Dokument nr. 15:6 (2008-2009). - Stortinget

Dokument nr. 15:6(2008–2009)Spørsmål til skriftlig besvarelse med svarSpørsmål nr. 950 - 111925. mars - 4. mai 2009

Dokument nr. 15:6(2008–2009)Spørsmål til skriftlig besvarelse med svarSpørsmål nr. 950 - 111925. mars – 4. mai 2009

InnholdSpørsmål950. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr.rekrutteringsproblemer til yrket togleder, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 13951. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. Genasmulige fremtidige drift ved gjennomføringen av DNA-reformen,besvart av nærings- og handelsministeren .......................................... 14952. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr.Krisepakken, besvart av finansministeren .......................................... 15953. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund,vedr. nedprioriteringenen av psykiatri, besvart av helse- ogomsorgsministeren .............................................................................. 15954. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. ulv,besvart av miljø- og utviklingsministeren........................................... 17955. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. rentefall,besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren..................... 18956. Fra stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug, vedr.feriestengte lensmannskontor, besvart av justisministeren ................. 19957. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. bevilgninger tilSkien og Notodden Lufthavner, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 21958. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. jordvarme,besvart av olje- og energiministeren ................................................... 22959. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. grøntsertifikatmarked, besvart av olje- og energiministeren....................... 22960. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr.Statens pensjonsfond - utland (Oljefondet) sine investeringer isubprimelån, besvart av finansministeren........................................... 23961. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr.Statens pensjonsfond - utland (Oljefondet), besvart avfinansministeren.................................................................................. 24962. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. CO 2-utslippfra alle store prosjekter innenfor vei, jernbane, sjøtransportog lufttransport, besvart av samferdselsministeren............................. 24963. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. DNA-reformen,besvart av justisministeren.................................................................. 25964. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. jernbaneforbindelsemellom Øst-Finnmark og Nord-Finland, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 27965. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. overgrep motden redaksjonelle frihet, besvart av kultur- og kirkeministeren.......... 28966. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. energieffektivbelysning, besvart av olje- og energiministeren.................................. 29Side

Side967. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. industrikraft,besvart av nærings- og handelsministeren .......................................... 30968. Fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim, vedr.naturressursskatt og konsesjonsavgift, besvart av olje- ogenergiministeren.................................................................................. 31969. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr.helserisikoen knyttet til den elektromagnetiske strålingen frabasestasjoner for Statens nødnett, besvart av helse- ogomsorgsministeren .............................................................................. 31970. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr.mangelfull/feil informasjon i forhold til valg av fag, besvartav kunnskapsministeren ...................................................................... 33971. Fra stortingsrepresentant Trond Helleland, vedr. SUA(Servicesenter for utenlandske arbeidstagere), besvart avarbeids- og inkluderingsministeren..................................................... 34972. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. FeFoer forvaltningsorganet til allmennheten i Finnmark, besvart avfornyings- og administrasjonsministeren............................................ 35973. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, vedr. HjartdalRøde Kors, besvart av finansministeren ............................................. 37974. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. tilgjengeliggjøringav materiale på nett fra Nasjonalbibliotekets samlinger, besvart avkultur- og kirkeministeren................................................................... 38975. Fra stortingsrepresentant Per Sandberg, vedr. EU-bilister ogbompenger, besvart av samferdselsministeren.................................... 39976. Fra stortingsrepresentant Per Sandberg, vedr. norsketransportører og konkurranse fra utlandet, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 39977. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. Elkem Salten,besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ................................... 40978. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. innkrevingen averstatningskrav som berører Nav, besvart av arbeids- oginkluderingsministeren........................................................................ 42979. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. omorganisering iFollo politidistrikt, besvart av justisministeren................................... 43980. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. fergefylketNordland, besvart av samferdselsministeren ...................................... 44981. Fra stortingsrepresentant Eirin Faldet, vedr. hestenæringen,besvart av landbruks- og matministeren ............................................. 45982. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr.selvangivelsesrot, besvart av finansministeren ................................... 46983. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. behovet forvaretektsplasser i Midtre Hålogaland Politidistrikt, besvart avjustisministeren ................................................................................... 47984. Fra stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, vedr. sperretadresse, besvart av justisministeren .................................................... 47985. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. trygd,besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ................................... 48986. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. vilkår for samfiskeog for strukturering i sjarkflåten, besvart av fiskeri- ogkystministeren ..................................................................................... 49

Side1007. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr.støtteordningen "Ymse publikasjoner", besvart av kultur- ogkirkeministeren ................................................................................... 761008. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. ME-pasienter,besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................. 761009. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. gangbroerpå de nye terminalene ved Stavanger Lufthavn Sola, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 781010. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. planleggingav ny E18 i Vestkorridoren, besvart av samferdselsministeren .......... 791011. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. Olavsvern,besvart av forsvarsministeren ............................................................. 801012. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. bilskiltproduksjonved Tromsprodukt, besvart av samferdselsministeren........................ 811013. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. årsavgiftssats forkjøretøyet, besvart av finansministeren .............................................. 811014. Fra stortingsrepresentant Inge Lønning, vedr. illegal omsetning avSubutex, besvart av helse- og omsorgsministeren .............................. 821015. Fra stortingsrepresentant Inge Lønning, vedr.finansieringsordning for utprøvende behandling, besvart avhelse- og omsorgsministeren............................................................... 831016. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. utestedetWrightegaarden i Langesund, besvart av helse- ogomsorgsministeren .............................................................................. 841017. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Deninternasjonale organisasjonen ICAO - flysikkerhet, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 851018. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. forskrift for merkingav luftfartshindere, besvart av samferdselsministeren ........................ 861019. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. åpenhet rundteierskapet bak obligasjonslån, besvart av finansministeren ............... 951020. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. granskingav de økonomiske betingelsene i transaksjonene, habilitetsspørsmålog gjennomgå saken i forhold til prinsipper for selskapsstyring,besvart av nærings- og handelsministeren .......................................... 961021. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. besvart avjustisministeren ................................................................................... 971022. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. nordområdestrategien,besvart av forsknings- og høyereutdanningsministeren .......................................................................... 971023. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. merverdiavgift pågullbarrer, besvart av finansministeren............................................... 991024. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. etterforskning avplutselig uventede dødsfall, besvart av helse- ogomsorgsministeren .............................................................................. 991025. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. CO 2-rensing påSnøhvit, besvart av miljø- og utviklingsministeren ............................ 1001026. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. "Asbjørnsklimavettregler", besvart av miljø- og utviklingsministeren............... 1011027. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. tilbud om lav renteogså til borettslag, besvart av finansministeren .................................. 102

Side1072. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. fyllingsgraden ivannmagasinene, besvart av olje- og energiministeren ...................... 1441073. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. helsesjekk av døtresom vilkår for opphold i Norge, besvart av arbeids- oginkluderingsministeren........................................................................ 1451074. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. næringsbygg,besvart av finansministeren................................................................. 1461075. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. produktavgiften påvann med fruktsmak, besvart av finansministeren.............................. 1481076. Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. reindriftsforvaltningensområdestyrer, besvart av landbruks- ogmatministeren...................................................................................... 1481077. Fra stortingsrepresentant Torstein Rudihagen, vedr. krav tildokumentasjon for registrering av lastebiler kjøpt i USA, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 1491078. Fra stortingsrepresentant Georg Indrevik, vedr. fastlandssambandmellom Bergen og Fjell kommune på Sotra, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 1501079. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. Avgiftsfritakved oppbygging av "skadet" motorvogn, besvart avfinansministeren.................................................................................. 1511080. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. forbud motålefiske, besvart av fiskeri- og kystministeren.................................... 1521081. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Transportører avlevende dyr (hester), besvart av samferdselsministeren ..................... 1521082. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. innkortingav tilleggspensjon, besvart av fornyings- ogadministrasjonsministeren................................................................... 1541083. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. avgift på FABenergi ved Norcem Brevik, besvart av finansministeren .................... 1561084. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. totalforbudet motvannscooter, besvart av justisministeren............................................. 1561085. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. den økonomiskerådgivningstjenesten i kommunene, besvart av arbeids- oginkluderingsministeren........................................................................ 1571086. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. friksjonsmåling pårullebaner på norske flyplasser, besvart av samferdselsministeren .... 1581087. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. anleggsbidragtilknytning til strømnettet, besvart av olje- og energiministeren ........ 1601088. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. veiledning ogbistand ved gjeldsproblemer, besvart av arbeids- oginkluderingsministeren........................................................................ 1611089. Fra stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, vedr. Stamsundfiskerihavn, besvart av fiskeri- og kystministeren .............................. 1621090. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. industriarbeidsplasser,besvart av nærings- og handelsministeren .......................................... 1631091. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. parkeringskort,besvart av samferdselsministeren ....................................................... 1641092. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. Romerikepolitikammers saksbehandlingsrutiner, besvart av justisministeren ... 165

Side1093. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr.sukkertaren langs kysten, besvart av miljø- og utviklingsministeren . 1661094. Fra stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen, vedr. fødselstilbudet"Storken" i Helse Bergen, besvart av helse- og omsorgsministeren... 1671095. Fra stortingsrepresentant Jan Fredrik Vogt, vedr. egenbeskyttelseav norske skip, besvart av forsvarsministeren .................................... 1681096. Fra stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen, vedr.borgerkrigen på Sri Lanka, besvart av utenriksministeren ................. 1681097. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. oversikt over alleveiprosjekter omtalt i forslag til NTP 2010-2019, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 1701098. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. bompenger ogkonkurransevridningen, besvart av samferdselsministeren ................ 1701099. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. sitteplass påskolebussen, besvart av samferdselsministeren .................................. 1711100. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. bruktimport avkjøretøy, besvart av finansministeren.................................................. 1731101. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. uttaks-mva., besvart avfinansministeren.................................................................................. 1741102. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. mennesker somutsettes for nettsjikane, besvart av justisministeren............................ 1761103. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. HPV-vaksinen, besvartav helse- og omsorgsministeren.......................................................... 1771104. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. stiftelsen Amathea,besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................. 1791105. Fra stortingsrepresentant Morten Høglund, vedr. ahmadiyyamuslimer,besvart av utenriksministeren............................................. 1801106. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. uttransporterteasylsøkere med endelig avslag, besvart av justisministeren ............... 1811107. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. støyrapporten forde aktuelle basene for den nye flytypen JSF, besvart av forsvarsministeren............................................................................................1821108. Fra stortingsrepresentant Morten Høglund, vedr. sykdommer iutviklingsland - svineinfluensa, besvart av miljø- ogutviklingsministeren............................................................................ 1831109. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. diskriminerendeholdninger i helsetjenesten, besvart av helse- ogomsorgsministeren .............................................................................. 1841110. Fra stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide, vedr.bevilget penger til etter- og videreutdanning for lærere iRudolf Steinerhøyskolen, besvart av forsknings- og høyereutdanningsministeren .......................................................................... 1851111. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. økeaksjeandelen i oljefondet fra 40 % til 60 %, besvart avfinansministeren.................................................................................. 1861112. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. sak 12 til generalforsamlingi StatoilHydro, besvart av olje- og energiministeren ........ 1871113. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Statkraft somaktør i distribusjon av strøm, besvart av nærings- oghandelsministeren ............................................................................... 188

Side

Dokument nr. 15:6(2008-2009)Spørsmål til skriftlig besvarelse med svarSPØRSMÅL NR. 950Innlevert 25. mars 2009 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 1. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Norsk toglederforening peker på at rekrutteringsproblemertil yrket kan føre til togkaos i sommer.Vil statsråden iverksette noen tiltak for å forhindreat de reisende rammes som følge av bemanningssituasjonen?»BEGRUNNELSE:Nylig kunne vi lese at Norsk toglederforeningfrykter togkaos i sommermånedene på grunn av mangelpå togledere. De som arbeider i dag skal jobbe understort press, og de opplever stor usikkerhet om nårde kan ta ut ferie. Norsk toglederforening peker på atdet er problemer knyttet til rekruttering av nye toglederesom er grunnen til at man opplever et sterkt arbeidspress.Det skal ha vært gjennomført møter mellomledelsen i Jernbaneverket og de tillitsvalgte utenat det førte frem til noen løsning.Svar:Det er riktig som representanten Tenden påpekerat Jernbaneverket per i dag ikke har nådd ønsket bemanningav togledere på trafikkstyringssentralen iOslo. Dette skyldes dels at avgangen over tid har værtnoe større enn forventet og dels at noen av dem somble tatt inn til opplæring høsten 2008 av ulike grunnerikke har fullført utdanningen. Per i dag går det sekstoglederaspiranter på opplæring. Disse vil være klaretil å tjenestegjøre som togledere til sommeren, når ferieavviklingenstarter.Jeg er dessuten informert om at Jernbaneverketogså vurderer særskilte tiltak, som for eksempel omdisponeringav personell i kortere perioder. Jeg vet atJernbaneverket har en pågående dialog med personaletog personalets representanter om hvordan situasjonenkan løses på en tilfredsstillende måte for kundene.Jeg vil følge dette arbeidet nøye. Det er viktigat togene går som planlagt i tiden fremover.

14 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 951Innlevert 25. mars 2009 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 2. april 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Hva vil statsråden konkret gjøre for at det privateanalyseinstituttet Genas kompetanse blir brukt, utoverå benytte instituttet som en ren skrytereferanse ien kampanjefilm mens justisministeren samtidig underminererGenas mulige fremtidige drift ved gjennomføringenav DNA-reformen?»BEGRUNNELSE:Regjeringen har satt seg som mål at minst 40 %av nye entreprenører skal være kvinner. Det er et ambisiøst,men viktig mål. En forutsetning for at dettemålet skal nåes er imidlertid at den ene hånden vethva den andre gjør. Forskningsrådet, InnovasjonNorge og Siva har i samarbeid utarbeidet en film,"Kvinner som får det til" som ledd i oppfølgingen avRegjeringens handlingsplan "Handlingsplan for meirentrepenørskap blant kvinner". I denne filmen brukesblant annet Ragne Farmen fra GENA, et privat analyseinstituttmed sete i Stavanger som et forbilde.Dette fremstår som noe av et paradoks all den tid detsamme analyseinstituttet gjennom flere år har blittmotarbeidet av justisdepartementet og krefter vedRettsmedisinsk institutt i forhold til å utføre DNAanalysefor å gjennomføre den såkalte DNA-reformen.Gjentatte ganger har Regjeringen og stortingsflertalletavvist å ta i bruk den kompetansen som nåaltså næringsministeren flotter seg med og som gjørat fullføringen av DNA-reformen først kan ventes påskje i 2015. Gena har livets rett og har kompetansesom Regjeringen som man i det minste i en overgangsfaseburde se seg tjent med å nytte for å få nedanalysetiden av DNA.Svar:Gena er en av 16 bedrifter som presenteres i filmene”Kvinner som får det til!”. Filmene ble utarbeideti regi av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådetsom et ledd i oppfølgingen av Handlingsplanfor meir entreprenørskap blant kvinner. Det er også idenne handlingsplanen hvor regjeringen har nedsattmålet om at 40 pst. av nye entreprenører skal værekvinner innen 2013.Filmprosjektet er et ledd i oppfølgingen av handlingsplanenog arbeidet med å synliggjøre kvinneligerollemodeller. De kvinnelige entreprenørene sompresenteres i filmene kommer fra hele landet, fra ulikebransjer, men har alle fått støtte av det offentligevirkemiddelapparatet ved etablering og/eller drift.Gena og Ragne Kristin Farmen ble invitert til ådelta i filmprosjektet fordi hun representerer en rollemodellfor andre kvinnelige gründere. I likhet med deøvrige deltakerne ble Gena invitert til å fortelle omvirksomheten og i tillegg redegjøre for utfordringerog hindre. I filmen kommer det klart fram at bedriftensmarkedsmuligheter begrenses av at de ikke hartilgang til å analysere DNA-spor i straffesaker. Det ermed andre ord ikke gjort forsøk på å fortie at den sittenderegjering støtter den gjeldende ordningen. I filmeneer det heller ikke gjort forsøk på å ta æren forsuksessen til de kvinnelige entreprenørene som presenteres.Filmene er utformet med tanke på å presentererollemodeller og vise mangfoldet blant kvinneligegründere.Regjeringen og Stortingsflertallet har tidligereavvist forslaget om å privatisere analyseringen avDNA-spor i straffesaker. Begrunnelsen for dette er atbehandlingen og analysen angår rettssikkerhetsmessigehensyn i vid forstand – det er snakk om håndteringav bevismateriale. Regjeringen og et flertall påStortinget mener at analysene skal utføres i offentligregi og uavhengig av forretningsinteresser. Dette vilsikre opprettholdelse og utvikling av nødvendig nasjonalfagkompetanse, og det er denne løsningen somer valgt i våre naboland. For 2009 er det også i trådmed Stortingets ønsker også bevilget midler til forberedelseav et nytt analyseinstitutt ved Universitetet iTromsø, jf. Innst. O. nr. 23 (2007-2008). Instituttetvil være supplement til den analysekapasiteten somtilbys av Rettsmedisinsk institutt, jf. St.prp. nr.1(2008- 2009).

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 15SPØRSMÅL NR. 952Innlevert 26. mars 2009 av stortingsrepresentant Anders AnundsenBesvart 3. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Var Regjeringens forslag til krisepakke ment åunnta alle selskaper som ikke på forhånd var prekvalifisertav den enkelte kommune fra muligheten til åkonkurrere om oppdrag som følge av krisepakke?»BEGRUNNELSE:Den såkalte krisepakka gav kommunesektoren etløft med sikte på å gjennomføre større vedlikehold ogenkelte former for utbyggingstiltak. Målet var naturligvisat en skal bidra til å opprettholde arbeidsplasseri en sektor som ellers ville blitt rammet enda sterkere.Mange kommuner har inngått avtaler med enkelteaktører om utbedring og akutt vedlikehold i kommunen.De firmaene som får disse oppdragene er prekvalifisert.Utgangspunktet er at en på denne måtenraskt kan gi oppdrag uten forutgående anbud mv.Nå opplever mange i bygge- og anleggsbransjenat de stenges ute fra å delta i konkurransen om oppdragfor kommunene fordi de ikke er prekvalifisert avkommunene.Spørreren stiller seg undrende til om det var Regjeringenshensikt med krisepakka at bare de selskapersom på forhånd har avtale med den enkelte kommuneskal kunne ta del i konkurransen om oppdragsom følge av krisepakken.Svar:I St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet2009 med tiltak for arbeid foreslo Regjeringenbl.a. en engangsbevilgning på 4 mrd. kroner tilet øremerket tilskudd til kommunesektoren til vedlikehold,rehabilitering og oppgradering av kommunalinfrastruktur. Formålet med tilskuddet er å stimuleresysselsettingen innen bygg- og anleggssektoren,samtidig som vedlikeholdsetterslepet i kommunesektorenreduseres. Tilskuddet gis til alle kommuner ogfylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling,og det er ikke lagt noen føringer på tildelingenav oppdrag. Tilskuddet fordeles med 3 200 mill. kronerpå kommunene og 800 mill. kroner på fylkeskommunenemed et likt beløp per innbygger. Forslagetble vedtatt av Stortinget 13. februar i år.Den økonomiske virksomheten i kommuneforvaltningenstyres i hovedsak gjennom de inntektsrammenesom Stortinget fastsetter. Kommunene ogfylkeskommunene har selv ansvaret for å tilpasse utgiftenetil inntektene innenfor de lover og regler somgjelder for de ulike kommunale ansvarsområdene ogfor den kommunale økonomiforvaltningen. Detteinnebærer bl.a. at kommunene og fylkeskommuneneinnenfor fastsatte økonomiske rammer skal gi et bestmulig tjenestetilbud til sine innbyggere, bruke midlenepå en effektiv måte og ha god kontroll med utgiftene.Med hensyn til det midlertidige vedlikeholdstilskuddetinnebærer dette at den enkelte kommune ogfylkeskommune selv er ansvarlig for å anvende midlenepå en effektiv måte innenfor gjeldende lover ogregler, herunder lov og forskrift om offentlige anskaffelser.SPØRSMÅL NR. 953Innlevert 26. mars 2009 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie DuesundBesvart 3. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Er helse-og omsorgsministeren fortrolig medden nedprioriteringen av psykiatri som er foretatt iturnustjenesten for leger i Sørlandet sykehus HF, oghvilke føringer vil han eventuelt kunne gi for å kunnevidereføre prioriteringen av psykiatri i turnustjenesteninnenfor gjeldende styringsmodell for helseforetakene?»

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 17neste i psykiatrisk avdeling i Arendal. Turnuslegenevil bli gitt muligheten til å velge om de vil avvikle tjenesteinnenfor psykisk helse, men kun innenfor dengitte rammen for avvikling av turnustjeneste ved sykehuseti Arendal, dvs. at 2 turnusleger alltid skal avvikle4 måneder turnustjeneste innenfor klinikk forpsykisk helse.Beslutningen er oversendt Fylkesmannen. Vurderingfra Fylkesmannen foreligger ikke på nåværendetidspunkt.På bakgrunn av de opplysninger som er fremkommet,fremstår det for meg som om SSHF haropptrådt i henhold til bestemmelsene i regelverket forturnustjenesten. Det vil heller ikke være riktig avmeg å gripe inn i det selvstendige ansvar som helseforetakenehar innenfor de rammebetingelsene somer gitt.Samtidig vil jeg fremheve at spørsmålet om psykiatrisom en obligatorisk del av turnus-tjenesten påsykehus er av stor betydning. Basert på anbefalingerfra Helsedirektoratet har Helse- og omsorgsdepartementetiverksatt utprøving av en ny modell som innebærer6 måneder medisin, 3 måneder psykiatri og 3måneder av et annet fag. Modellen med 4 + 4 + 4 månederkan skape store logistikkutfordringer for sykehusene.Derfor er modellen med 6 + 3 + 3 valgt. UniversitetssykehusetNord-Norge organiserer et pilotprosjektmed utprøving av denne modellen. Prosjektetstartet opp i august 2008 og skal gå over to år. Tilsammen skal ca 32 turnusleger delta. Prosjektet harblant annet som mål å svare på om tredelt sykehusturnusmed psykiatri kan være med på å styrke legersevne og kompetanse til å møte og hjelpe menneskermed psykiske lidelser.Videre har jeg i oppdragsdokumentet for henholdsvis2008 og 2009 bedt RHFene i sin fordelingav legestillinger (spesialiststillinger, utdanningsstillingerog stillinger til RHFets disposisjon) særskiltvurdere situasjonen psykiatri/rus som er fagfelt i oppbyggingsfase.I oppdragsdokumentet for 2009 er RH-Fene bedt om å rapportere på antall etablerte praksisplasserfor elever, lærlinger og studenter i grunnutdanningog turnuskandidater i turnustjeneste, herundergjennomført tjeneste i psykisk helsevern.SPØRSMÅL NR. 954Innlevert 26. mars 2009 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 3. april 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Mens myndighetene uttrykker bekymring overantagelser om at en forsvunnen ulv kan ha blitt tatt avdage, har de intet fokus på at den forvaltning som desamme myndighetspersoner utøver ikke følger verkenintensjonene eller målsetningene med rovviltforliket.Dette skaper avstand. Lokalbefolkningen mistenkeliggjøres,men forvaltningen slipper kritisk evaluering.Ser statsråden betenkeligheter ved mistenkeliggjøringenog må rovviltpolitikk innebære distanseringfra den lokale og berørte befolkning?»Svar:Innledningsvis vil jeg vise til rapporten fremlagtfra det skandinaviske ulveprosjektet i 2008, som viserat om lag halvparten av dødeligheten hos skandinaviskulv skyldes ulovlig jakt. Dette er godt dokumentertedata hvor strenge kriterier er lagt til grunn,og noe jeg tar svært alvorlig. Den ulovlige jakten eren trussel mot den skandinaviske ulvestammen, ogden minsker samtidig forvaltningens handlingsromtil å kunne ta ut ulv som gjør stor skade på bufe ogtamrein.Jeg er opptatt av at gjennomføring av rovviltpolitikkenikke skal medføre redusert livskvalitet for befolkningeni områder med rovviltbestander, men jegser ingen motsetning i at man samtidig har fokus påbekjempelse av ulovlig jakt på ulv og annen alvorligmiljøkriminalitet. Dette handler ikke om å mistenkeliggjørehele lokalbefolkningen i ulveområder, mensnarere om å stoppe ulovligheter som utføres av etmindretall personer uten respekt for norsk lovgivninghva angår vern av truete arter.Jeg vil også minne om at ulv er rødlistet som kritisktruet i våre områder. I tillegg til at ulv i utgangspunkteter fredet i henhold til norsk lov har vi ogsåklare internasjonale forpliktelser når det gjelder vernav arten, blant annet gjennom Bern-konvensjonen.Jeg mener alle, inkludert lokalbefolkningen i områdermed ulv, er tjent med bekjempelse av ulovlig jakt.Større stabilitet i etablerte ulverevir innenfor forvaltningsområdetfor ulv vil gi økt forutsigbarhet og

18 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009blant annet øke handlingsrommet for å kunne ta utulv som gjør stor skade på bufe og tamrein.Avslutningsvis vil jeg vise til at Miljøverndepartementetnå har fått oversendt klagene på Direktoratetfor naturforvaltning sitt vedtak om ikke å felle ulvenei Osdalen. Inntil klagebehandlingen er sluttførti departementet, vil det ikke være riktig av meg åkommentere denne saken nærmere.SPØRSMÅL NR. 955Innlevert 26. mars 2009 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 2. april 2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora AaslandSpørsmål:«Rentene faller kraftig i Norge og Norges Banksenker stadig sin framtidige rentebane. Til glede formange, men også til bekymring for noen og deriblantforskningen. Avkastningen på forskningsfondet er enhelt sentral finansieringskilde for norsk forskningsinnsats.Regjeringen dekker også internasjonale forpliktelsersom kontingenten til EUs rammeprogrammerav denne avkastningen.Rentefallet skal ikke påvirke finansieringen iinneværende år, men hva er konsekvensen for åreneframover?»BEGRUNNELSE:Oppbyggingen av Forskningsfondet har det værttverrpolitisk enighet om. Det skulle bli en kilde tilstabil og langsiktig finansiering av forskning. Meningen har vel sett for seg at rentene skulle kunne falleslik de har gjort siden i fjor høst. I statsbudsjettet skriverRegjeringen at "kapitalen i fondet er plassert somkontolån til staten. Hver enkelt kapitalavsetning gisen fast rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjonermed 10 års bindingstid". Denne var 4,75%, men har siden falt kraftig.Avkastningen på fondet skal stilles til rådighetfor forskningen året etter. Rentefallet skulle derforikke påvirke årets forskningsfinansiering, men utfordringenkommer brått foran høstens budsjetter. Detteer spørsmål som det er viktig å ha sterkt fokus på medså kraftige endrede rammebetingelser som en nå opplever.Regjeringens nye fond for regional forskning harskapt forventninger ute i distriktene. Det ble antydeten avkastning på 285 mill kr i 2009 som skulle bli tilgjengeligfor regional forskning i 2010. Rentefalletsår betydelig usikkerhet om hva dette beløpet nå blir.Svar:Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet1. juli 1999 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.Det første innskuddet var på 3 mrd. kroner.Fondskapitalen er plassert i Norges bank som et såkaltkontolån til staten med en rente tilsvarende rentenpå langsiktige statsobligasjoner, med 10 års bindingstid.Renten for hvert enkelt innskudd fastsettes av Finansdepartementetfor 10 år av gangen. Tabellen underviser de ulike innskuddenes størrelse, rente og avkastning.I alt er det blitt gjort 14 innskudd i fondetog pr. 1. januar 2009 er kapitalen i fondet 72 mrd.kroner.Tidspunkt for innskuddKapitalinnskuddi mrd. kronerRente (pst.)Avkastningi mill. kroner01.07.1999 ......................................................................... 3 5,75 172,501.07.2000 ......................................................................... 1 6,20 6201.01.2001 ......................................................................... 3,5 6,00 21001.07.2001 ......................................................................... 2,5 6,50 162,501.01.2002 ......................................................................... 3 6,20 18601.07.2002 ......................................................................... 14 6,50 91001.01.2003 ......................................................................... 3 5,81 174,301.07.2003 ......................................................................... 1,8 4,55 81,9

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 1901.07.2004 ......................................................................... 1 4,59 45,901.01.2005 ......................................................................... 3,2 4,03 12901.01.2006 ......................................................................... 14 3,71 519,401.01.2007 ......................................................................... 10 4,31 43101.01.2008 ......................................................................... 6 4,73 283,801.01.2009 ......................................................................... 6 3,65 21972 mrd. kroner 3,6 mrd. kroner1. juli 2009 vil det første innskuddet få fastsatt nyrente. I 1999 fikk dette innskuddet en rente på 5,75pst, mens innskuddet som ble plassert januar 2009fikk en rente på 3,65 pst. Renten for hvert enkelt innskuddvil først endres når disse etter hvert også harstått i 10 år.På nåværende tidspunkt antar man at innskuddetsom får ny rente 1. juli 2009 vil få en lavere rente enn5,75 pst. Regjeringen har foreløpig ikke konkludertmed hensyn til hvordan dette skal håndteres i budsjettsammenheng.Regjeringen vil komme tilbake tildette i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.De regionale forskningsfondene har en fondskapitalpå 6 mrd. kroner og er plassert på samme måtesom kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping.Med en rente på 3,65 pst. de neste 10 årene vil avkastningenvære 219 millioner kroner pr. år. Avkastningenvil bli noe mindre i 2010 grunnet Norgesbanks system for renteberegninger. De regionaleforskningsfondene ble først rentebærende fra 12. januar2009, noe som vil gi 11 færre rentedager enn ide kommende årene.SPØRSMÅL NR. 956Innlevert 26. mars 2009 av stortingsrepresentant Leif Helge KongshaugBesvart 1. april 2009 av fungerende justisminister Trond GiskeSpørsmål:«Flere avisoppslag i Møre og Romsdal fylke omtalerat politiet ikke har ressurser til å rykke ut vedtrafikkulykker med personskade og promillekjøring.En kjenner også til at deler av Sunnmøre med et innbyggertallpå 80 000, er til tider kun betjent av en poilitpatrulje.I tillegg skal lensmannskontor vurderessommerstengt.Hva vil justisministeren gjøre med den uholdbarebemanningssituasjonen og vil justisministeren sørgefor at de varslede feriestengte lensmannskontor blirholdt åpne?»BEGRUNNELSE:Politiet i Romsdal har varslet feriestengning avlensmannskontorene i fire kommuner til sommeren.Det er ikke bemanning nok til å opprettholde enforsvarlig tjeneste ved Molde politistasjon og vedlensmannskontorene i Fræna og Sund. Sund lensmannskontordekker tre øykommuner ytterst påromsdalskysten, Aukra, Midsund og Sandøy, med tilsammen 6.500 innbyggere. Fræna kommune har9.300 innbyggere. Man vurderer også å holde lensmannskontorenepå Averøy, Eide og Gjemnes stengti sommer.I tillegg har man en situasjon hvor lensmannskontoreti mange kommuner på Nordmøre ligger antil å forsvinne. Dette gjelder også for store kommunermed innbyggertall opp til ti tusen innbyggere. Begrunnelsener for trange økonomiske rammer. Tilstedeværelseav politi og nærhet til lensmannskontoreter viktig for å opprettholde innbyggernes tillit til politiet.I Møre og Romsdal foreligger det rapporter frapolitiet om at de ikke har hatt ressurser til å rykke utpå enkelte tips om promillekjøring, og henvendelserom slagsmål og trafikkulykker med personskade.Dette er uholdbart. Mindre synlig politi fører tilmindre sikkerhet for innbyggerne. Det kan også føretil mindre respekt for loven, og kan i verste fall føretil lovløse tilstander.

20 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Svar:Politidirektoratet er departementets utøvende organfor etatsledelse, ressursfordeling, organiseringog resultatoppfølging innenfor politiets virksomhet.Spørsmålet har vært forelagt Politidirektoratet somgir følgende svar:”Det medfører ikke riktighet at politidistriktetikke rykker ut til trafikkulykker med personskade. Politimestereni Nordmøre og Romsdal bekrefter at vedpromillekjøring som har ført til personskader, vil detalltid bli foretatt politiutrykning.Nordmøre og Romsdal politidistriktet vil i nærtsamarbeid med kommunene, se på alle deler av politidistriktetsvirksomhet herunder også struktur og beredskap.Politidistriktets tjenestesteder (politistasjoner oglensmannskontor) er delt inn i 4 geografisk driftsenheter.En av disse driftsenhetene, driftsenhet Romsdal,har besluttet å stenge 2 av driftsenhetens lensmannskontoreri en periode i forbindelse med sommerferieavviklingen.Dette er en beslutning som er tatt i samråd med berørtelensmenn med begrunnelse i at denne beslutningentotalt sett vil gi større positive effekter for publikumenn negative.De 2 lensmannskontorene er hhv Fræna lensmannskontorog Sund lensmannskontor.– Fræna lensmannskontor dekker Fræna kommune,nabokommune til Molde kommune. Avstandenfra kommunesenteret Elnesvågen (hvor lensmannskontoretligger) til Molde er ca 25 km.– Sund lensmannskontor dekker øykommuneneMidsund og Sandøy samt Aukra kommune somer delt med en fastlandsdel (grensende til hhvMolde og Fræna) og en del på øya Aukra. Det erkun øydelen av Aukra kommune som til daglighar åpent lensmannskontor, de andre kommunenehar tilbud gjennom kommunalt servicekontorhvor politiet er til stede 1 gang annenhver uke ellerved behov.Det har siden slutten av 1990-tallet vært etablertvaktsamarbeid mellom Molde politistasjon, Sundlensmannskontor og Fræna lensmannskontor. Vaktsamarbeidetivaretar vakt, beredskap og etterforskningutover ordinær kontortid. Tjenesten har sitt utgangspunktut fra Molde politistasjon og alle tjenestemennved de 3 tjenestestedene inngår i dettesamarbeidet.Stenging av de 2 nevnte lensmannskontorer vil etterpolitimesterens oppfatning ikke gi noe dårligerepolititilbud til de berørte kommuner.Ressurser som i en normalsituasjon brukes til åholde flere tjenestesteder åpne, vil ved å stenge underferieavviklingsperioden, brukes til å opprettholde tilstedeværelsenav synlig politi og gi bedre vakt- og beredskapsordninger.”Politidirektoratet har ansvar for å fordele bevilgningenetil politi- og lensmannsetaten. Politidistriktenefår en rammebevilgning, som skal dekke alle utgifter(lønn, drift, investeringer med mer). Det er detenkelte politidistrikt som bestemmer hvordan bevilgningeneskal fordeles for å oppnå en best mulig polititjenestei hele distriktet.Denne regjeringen har økt politiets budsjett med2,3 milliarder kr i perioden 2006-2009.Bare i 2009 er bevilgningene økt med over 1 milliardkr. Dersom kompensasjon for lønns- og prisstigningtrekkes fra, er styrkingen på ca 460 mill. kr iinneværende år.Ved fordelingen av bevilgningen for i år har detvært en hovedmålsetting å opprettholde driftsnivået ipolitidistriktene på samme nivå som i 2008. Politidistrikteneer styrket med kompensasjon for pris- oglønnsvekst og for volumendringer knyttet til blant annetutlendingsforvaltningen, avvikling av medhjelperordningen,nye stillinger, fornærmedes rettigheterog seniorpolitiske tiltak. I tillegg vil distriktene kunnebenytte frigjorte midler ved at DNA-analyser nåfinansieres sentralt.Når det gjelder politiets bemanningssituasjon, viserjeg til Politidirektoratets utredningen ”Politietmot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet”.Med budsjettforslaget for 2009 følges anbefalingenei rapporten ift å øke opptaket til PHS til 552studenter. Med de 460 nye sivile stillingene som bleopprettet gjennom tiltakspakken i januar, har vi alleredekommet halvveis til å oppfylle bemanningsutvalgetsmål for politiet om 1.000 nye sivile årsverk.Nordmøre og Romsdal politidistrikt fikk tildelt 6 avdisse stillingene.Jeg har tillit til at Politidirektoratet og politimestereni Nordmøre og Romsdal prioriterer og fordelerressursene med sikte på en best mulig polititjeneste ihele politidistriktet.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 21SPØRSMÅL NR. 957Innlevert 27. mars 2009 av stortingsrepresentant Svein FlåttenBesvart 1. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I St.meld.nr.16 (2008-2009) foreslås bevilget12 mill. kroner til Skien og Notodden Lufthavner i2010. Det presiseres at midlene vil bli bevilget ettersøknad og til formål som er i samsvar med reglene iEØS-avtalen.Har statsråden gjort noen vurderinger av om slikstøtte er i samsvar med EØS-regelverket om statstøtte,og har statsråden til hensikt å notifisere denne bevilgningen?»BEGRUNNELSE:Det er lite kommersiell trafikk på Notodden Lufthavni dag, mens trafikken fra Skien Lufthavn ogsærlig rutene på Bergen og Stavanger drives i konkurransemed tilsvarende ruter mellom SandefjordLufthavn og disse byene. Statlige tilskudd til SkienLufthavn vil derfor bidra til skjev konkurranse mellomlufthavnene og dette er grunnen til at NHO Luftfarthar klaget Skien Lufthavn inn for ESA for ulovligmottak av statstøtte.Det understrekes at Sandefjord Lufthavn i motsetningtil Skien og Notodden lufthavner heller ikkeblir gitt støtte til flygeinformasjonstjenester (AFIS).Bare denne utgjør årlig omlag 4,5 mill. kroner fra statentil hver av de ikke statlige lufthavnene utenomRygge og Sandefjord. Støtten til flysikringstjenesteble eksempelvis tatt bort 01.01.01. for SandefjordLufthavn, samtidig som Sandefjord Lufthavn ble fristiltfra statlig prisregulering av lufthavnavgiftene.Med gjeninnføring av prisregulering for lufthavnerutenom Avinor slik det også tas sikte på i St.meld.nr.16 (2008-2009), vil rammebetingelsene bli ytterligereforrykket i negativ retning samtidig med ny statligstøtte til konkurrerende lufthavner.Svar:Utgangspunktet for formuleringene i St.meld. nr.16 (2008-2009) er den praksisen EU-kommisjonen lagrunnlag for gjennom den sentrale avgjørelsen fra1999 om Manchester lufthavn. Her heter det at ”byggingog utvidelse av lufthavninfrastruktur som finansieresav det offentlige utgjør et generelt finanspolitisktiltak [”a general measure of economical politics”]som ikke kan kontrolleres av Kommisjonen under[EF-]traktatens regler om statsstøtte, i den gradde har til formål å ivareta planleggingsoppgaver ellerå gjennomføre nasjonal transportpolitikk.”Denne enkeltsaken bygger igjen på formuleringeri EU-kommisjonens eldre retningslinjer for statsstøttefra 1994. De nye statsstøtteretningslinjene forluftfartssektoren fra 2005 gjør det klart at de eldreretningslinjene fremdeles står ved lag.Samtidig er det på det rene at det må trekkes engrense mot tiltak som ikke er transportpolitiske investeringerav den arten det vises til i Manchester-saken.Dette er trolig noe av årsaken til at retningslinjenefra 2005 legger opp til at rettmessigheten av dennetypen tiltak må vurderes av EFTAs overvåkingsorgani hvert enkelt tilfelle, etter notifikasjon.Behovet for en konkret vurdering av hvert enkelttilfelle er også årsaken til at departementet legger opptil at de aktuelle lufthavnene må søke om dekning avslike kostnader. På grunnlag av søknadene vil departementetta stilling til i hvilken grad de tiltakene detsøkes om må antas å være i tråd med EØS-avtalensregler om offentlig støtte.

22 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 958Innlevert 27. mars 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 16. april 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Enova gir i dag støtte til bygging av jordvarme.Dette er i en del tilfeller gode energiprosjekter, somgir valuta for pengene. Det har også gitt resultater iform av flere jordvarmeanlegg.Hvilken oversikt finnes over slike anlegg finnes,og hvordan er ansvarsforholdet dersom ett/flere jordvarmeanleggblir ødelagt i forbindelse med tunnelarbeideller lignende?»BEGRUNNELSE:I de siste årene har det blitt en større utbygging avjordvarmeanlegg for private boliger og næringsbyggflere steder i Norge. Boredyp på ca. 150 - 200 meterer ikke uvanlig.Ansvarsforhold og kartlegging av anlegg er derimotuavklart. Problemstillinger kan oppstå, spesielt iforhold til tunnelprosjekter.Et eksempel er tunnelløsningen mellom Sluppenog Byåsen i Trondheim, som vil gå under et stort boligområde.For å unngå en skade på slike jordvarmeanleggog deretter påfølgende skadeserstatningssaker, er detderfor viktig at det er en oversikt hvor disse jordvarmeanleggenebefinner seg.Svar:Jeg ser på utbyggingen av jordvarme som en viktigdel i arbeidet med å øke bruken av vannbåren varmebasert på miljøvennlige energiressurser. Gjennomstøtteordninger bidrar regjeringen til å fremmemarkedsutviklingen for slike oppvarmingsløsninger.Olje- og energidepartementet fastsatte 19. november1996 forskrift om oppgaveplikt ved brønnboringog grunnvannsundersøkelser. Det følger av forskriftenat den som utfører eller iverksetter boring,herunder alle typer energiboring, plikter å gi meldingtil Norges geologiske undersøkelse (NGU).På NGUs hjemmesider, www.ngu.no, ligger dennasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA. Databaseninneholder informasjon om alle brønnboringersom er meldt NGU i henhold til forskriften, herunderenergibrønner. NGU har nylig evaluert rapporteringsordningen,og nærmere informasjon om dettefinnes på NGUs hjemmesider.Ansvarsforhold og eventuelle skader på jordvarmeanlegg,for eksempel i forbindelse med tunnelarbeideller lignende, er en sak mellom partene som iutgangspunktet reguleres av alminnelige erstatningsrettsligeregler.SPØRSMÅL NR. 959Innlevert 27. mars 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 16. april 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«I dagens DN lover Senterpartiets leder at det vilkomme på plass et grønt sertifikatmarked før valgettil høsten.Medfører det riktighet?»Svar:Forståelsen med Sverige om utvikling av et fellesmarked for elsertifikater, som ble lagt frem 27. juni2008 gjelder fortsatt. Ambisjonen er å ha på plass desentrale prinsippene for hvordan markedet skal utformes,og andre relevante spørsmål, innen 1. oktober2009.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 23SPØRSMÅL NR. 960Innlevert 27. mars 2009 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 3. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Ifølge Dagens Næringsliv 21. mars tok Statenspensjonsfond - utland (Oljefondet) opp lån på 50mrd. kroner for å investere i subprimelån og andrepapirer som senere ble til usikre og høyrisiko verdipapirer.Hva er årsaken til at Statens pensjonsfond - utlandtar opp kreditt på denne måten, og mener finansministerendette er en fornuftig praksis?»Svar:Siktemålet med Norges Banks ulike strategier foravvik fra referanseporteføljen er å oppnå en høyestmulig avkastning på plasseringene målt i utenlandskvaluta innenfor de plasseringsrammer som følger avforskriften og retningslinjer gitt i medhold av denne.Når det gjelder resultatene for 2008 har NorgesBank i årsrapporten om Statens pensjonsfond i 2008redegjort nærmere for de viktigste bidragene til resultatenei den aktive forvaltningen i 2008. Denne bidragsanalysener også gjengitt i St.meld. nr. 20(2008-2009) som ble lagt fram fredag 3. april 2009.Resultatene i renteforvaltningen bidro mest til desvake resultatene i aktiv forvaltning, og om lag 40pst. av mindreavkastningen i renteforvaltningen i2008 kan ifølge Norges Bank forklares av posisjoneri markedet for amerikanske pantesikrede obligasjoner.Norges Bank skriver blant annet:”Finanskrisen startet med fall i prisene på verdipapirersom var utstedt med sikkerhet i amerikanske boliglånmed lav kredittverdighet. Renteforvaltningenvar i liten grad eksponert mot disse verdipapirene. Vihadde imidlertid en betydelig eksponering i markedetfor pantesikrede obligasjoner med høyere kredittkvalitet.Boligprisene i USA falt kraftig, og mislighold avlån tilbok gjennom 2008. Markedet for pantesikredeobligasjoner har derfor sett store fall i de underliggendeverdiene. Investeringene i dette markedssegmentetbidro negativt i andre halvår 2007 og med om lag 40prosent av renteforvaltningens negative resultat i2008.”Banken skriver (på side 38 og 39 i årsrapporten)at de siden 2002 har benyttet eksterne forvaltere til åinvestere i amerikanske penteobligasjoner. Fra 2002til 2007 økte antallet mandater som forvaltet panteobligasjonerkraftig og banken brukte ved utgangen av2007 11 eksterne forvaltere med til sammen 23 mandater.Mandatene med amerikanske panteobligasjonerhadde noen viktige fellestrekk. Blant annet haddeflertallet av mandatene belånt porteføljen, slik at totaleksponering mot panteobligasjoner var langt høyereenn allokert kapital. Norges Bank opplyser at belåningav posisjoner ved bruk av derivater og gjenkjøpsavtalerhar vært vanlig praksis i denne typemandater.Norges Bank opplyser videre at de i løpet av2008 har foretatt en betydelig restrukturering av detteforvaltningssegmentet. Av de opprinnelig 23 mandatenevar kun syv aktive ved årsskiftet. Belåning avporteføljen er avviklet i disse mandatene. Mangel pålikviditet i markedet har samtidig begrenset mulighetentil å redusere eksponeringen mot panteobligasjonene.Fondet er derfor fortsatt utsatt for svingninger imarkedet for amerikanske panteobligasjoner selv omdisse posisjonene ikke lenger er belånt slik som tidligere.Som omtalt i St.meld. nr. 20 (2008-2009) har departementeten tid arbeidet med å gjennomgå de retningslinjenesom gis til Norges Bank for forvaltningav fondet med sikte på å videreutvikle det. I Stortingsmeldingenstår det blant annet:”Som en del av gjennomgangen av regelverket forStatens pensjonsfond – Utland vil det også bli stiltstrengere krav til Norges Banks aktive forvaltning.Det er særlig aktuelt å fastsette supplerende grenserfor risikotaking i den aktive forvaltningen utover dagensgrense for forventet relativ volatilitet. Dette kaninnebære strengere krav til risikospredning for de aktiveposisjonene, og at det etableres risikorammer forflere hovedkategorier av risiki. Departementet vilogså vurdere om det bør fastsettes for implisitt opplåning(”leverage”) og short-posisjoner. Det kan ogsåvære aktuelt å vurdere rammen for forventet relativvolatilitet og eventuell fordeling av denne i lys av bankensframtidige strategier for den aktive forvaltningen.”Samtidig som departementet vurderer nye kravsom sikter mot å begrense risikoen i den aktive forvaltningeni form av supplerende mål for risiko, måregelverket for den aktive forvaltningen nødvendigvisvære rammepreget, slik at ansvaret til bankensstyrende organer ikke i praksis flyttes til departementet.Norges Bank er tildelt et forvaltningsoppdragmed en viss grad av frihet i gjennomføringen, og deter verken hensiktsmessig eller ønskelig at denne typenvirksomhet detaljreguleres og løpende styres fradepartementet.Departementet arbeider med en ny forskrift forforvaltningen av fondet med sikte på at den kan tre ikraft fra 1. januar 2010. Det vises for øvrig til at det iSt.meld. nr. 20 (2008-2009) er varslet at departemen-

24 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009tet vil komme tilbake til Stortinget våren 2010 med etbredt beslutningsgrunnlag og en vurdering av hvorvidteller i hvilket omfang aktiv forvaltning i statenspensjonsfond – Utland skal videreføres. Eventuelleytterligere endringer i retningslinjene som følge avdenne gjennomgangen vil bli fastsatt etter at Stortingethar behandlet saken.SPØRSMÅL NR. 961Innlevert 27. mars 2009 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 3. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Viser til finansministerens svar på spørsmål nr.917, der finansministeren svarer på siden av spørsmålet,og jeg ber derfor om en ny redegjørelse. Finansministerenuttalte følgende i TV2 Tabloid onsdag11. mars: "Vi har en passiv forvaltning på 98,5pst." Videre hevder finansministeren at bare 1,5 pst.av Statens pensjonsfond - utland (Oljefondet) forvaltesaktivt.Medfører dette utsagnet riktighet, og hvordan erda så store tap som 70 mrd kroner mulig som resultatav aktiv forvaltning?»BEGRUNNELSE:1,5 pst. av Statens pensjonsfond - utland sin markedsverdived årsskiftet utgjør 30 mrd. kroner, mensaktiv forvaltning har tapt 70 mrd. kroner. Finansministerensuttalelse tyder på at man på aktiv forvaltninghar tapt mer enn man har forvaltet. Det ønskesbesvart hvorledes dette kan henge sammen, eller omfinansministeren har uttalt seg uten tilstrekkeligkompetanse.Svar:Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr 917 og henvisningenetil omtalen av relativ volatilitet i flere dokumentertil Stortinget.Rammen for avvik mellom faktisk portefølje ogden referanseporteføljen Finansdepartementet harvalgt for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utlander uttrykt som en ramme for forventet relativ volatilitet.Det er i noen sammenhenger nødvendig åforenkle framstillingen av kompliserte emner for åformidle et hovedbudskap. Hovedbudskapet i dennesammenhengen er at innslaget av aktiv forvaltning iforvaltningen av fondet er begrenset, slik at resultateneover tid i hovedsak vil følge utviklingen i den referanseporteføljenFinansdepartementet har fastsatt.Som det framgår av St.meld. nr. 20 (2008-2009), harvariasjonene i avkastningen av referanseporteføljenforklart mer enn 99 pst. av variasjonene i avkastningenav fondet sett over perioden 1998-2008.SPØRSMÅL NR. 962Innlevert 27. mars 2009 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 1. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I regjeringens forslag til ny NTP 2010-2019 erbåde samfunnsøkonomisk nytte og endring i CO 2-utslippfra alle store prosjekter innenfor vei, jernbane,sjøtransport og lufttransport oppgitt. Energiforbruker også en viktig faktor ved beregning av samfunnsøkonomisknytte og påvirker både gjennom direkteog indirekte energiforbruk også utslipp av CO 2.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 25Er direkte og indirekte energibruk og samlet effektfor CO 2utslipp ved store prosjekter i planen beregnetog kan resultat av slike beregninger fremlegges?»BEGRUNNELSE:Ca 70 % av energibruken til jernbanen er indirekte.Et slikt forhold er avgjørende viktig for beregningav både samlet utslipp av CO 2fra jernbanetransportog for beregning av samfunnsøkonomisk nytte. Jegviser til at Norge er med i et europeisk kraftnett slikat det heller ikke uten videre kan forutsettes at elektriskkraft brukt direkte og indirekte til de ulike transportformeri Norge utelukkende kommer fra "rene"norske vannkraftverk.Et fullstendig energiregnskap ved transportplanleggingbør omfatte 9 ulike forhold; framdrift, byggingav infrastruktur, vedlikehold av infrastruktur,drift av infrastruktur, fjerning av infrastruktur,produksjon av drivstoff, produksjon av transportmidler,vedlikehold av transportmidler og skroting avtransportmidler. Det virker som om SD i NTP ogogså Jernbaneverket/NSB for jernbanens vedkommendebare tar hensyn til pkt1. I andre land gjøres detlangt mer omfattende beregninger av direkte og indirekteenergiforbruk og tilhørende beregninger avCO 2utslipp blir da også langt riktigere.Det virker som om slike problemstillinger ikkebelyses verken i NTP 2010-2019 eller i Regjeringensarbeid med energi og klima. Jeg håper statsråden kanbelyse Regjeringens holdning til dette viktige områdenærmere og går ut fra at manglende vektleggingav indirekte energiforbruk ikke er begrunnet med ønskeom å fremstille enkelte transportformer som langtmer "miljø- og utslippsvennlige" enn de faktisk er.Svar:Energibruk inngår i beregninger av prosjektersnytte, gjennom energikostnader i anleggsfasen. Forprosjekter som antas å påvirke transportomfang og/eller transportmiddelfordeling beregnes kostnaderved endringer i energibruk og klimagassutslipp fratrafikken. Mer indirekte energibruk beregnes ikke.Som en del av oppfølgingen av Klimaforliket harVegdirektoratet, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet,satt i gang et arbeid for å utvikle et bedre metodeverktøyfor å beregne de samlede effektene påklimagassutslipp som kan forventes ved etableringav ny infrastruktur og vedlikehold av eksisterende infrastruktur.Beregningsmodellene skal inkluderebåde utslipp fra vegbygging, vedlikehold og drift avvegene. Tilsvarende verktøy skal utvikles for jernbane-og luftfartssektoren, og for transportsektorenesamlet.SPØRSMÅL NR. 963Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 2. april 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre atgjennomføringen av DNA-reformen ikke må utståmed store forsinkelser, og vil det åpnes for å nytteGena for å bidra til den forutsatte gjennomføring?»BEGRUNNELSE:Undertegnede har blitt gjort kjent med at gjennomføringenav den såkalte "DNA-reformen" kanfryktes å bli utsatt og først ventes å bli komplett i2015, et stykke unna statsrådens festtaler i ulike mediaog fra Stortingets talerstol. Satsråden avvist å nyttedet private analyseinstituttet GENA som et virkemiddeltil å avvikle køene ved Rettsmedisinsk institutt,sikre raskere DNA-analyse og bedre rettssikkerhet.Det fremstår som noe av et paradoks all den tiddet samme instituttet brukes som skryteeksempel franæringsministerens side i forhold til viktigheten av åsatse på kvinnelige entreprenører. Gena ledes omkjent av en kvinne, Ragne Farmen, som i flere år harblitt motarbeidet av statsråden og stortingsflertallet. Iforhold til den nærmere gjennomføringen av DNAreformenhar undertegnede også blitt gjort kjent medat RMI ikke besvarer over 90 % av rettsmedisinskkommisjonsanførsler til rapporter som ligger tilgrunn for saker som ligger til behandling i rettsapparatet,samt at RMIS svært sene levering av rapportertil sakkyndige nærmest umuliggjør at disse kan gjøreen skikkelig jobb i forbindelse med rettssaker. Un-

26 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009dertegnede har videre blitt gjort kjent med at RMIsnaturlig nok omfangsrike rapporter har blitt overlevertdisse kun timer før rettssaker tar til. I den graddette oppfattes som betryggende sett ut fra et rettssikkerhetsperspektivtillater undertegnede å sette spørsmålstegnved. Undertegnede er også gjort kjent medat DNA-analyser ved voldtektssaker innebærer 80 %negative treff grunnet at RMI i motsetning til i Sverigeog England ikke tar i bruk tilgjengelig teknologiog metoder som f.eks. Gena gjør. Bakgrunnen fordette fremstår som uklar. Avslutningsvis ønsker undertegnedeen klargjøring av hvordan Regjeringenser for seg at man i større grad kan bruke sivileåstedsgranskere for å sikre fremdriften av DNA-reformen.Behovet for "second opinion" ved analyse avDNA har blitt verbalt uttrykt av et samlet Storting.Regjeringens behandling av private analyseinstituttgrunnet ideologiske prinsipper virker imidlertid tilskade for at gjennomføringen av DNA-reformen kanskje på den måten som statsråden til nå har presentertsom en av sine få løsninger på den politikrisen somfortsatt er et faktum.Svar:Jeg har innhentet uttalelse fra Politidirektoratet,som opplyser at DNA reformen gjennomføres i henholdtil de planer og målsettinger som var lagt tilgrunn for reformen. Det er ikke grunnlag for å så tvilom gjennomføringen av DNA-reformen. Endringenei lovgivningen har nå fungert i et halvt år. Antall sakertil Rettsmedisinsk institutt (RMI) er fordoblet,noe som innebærer en økning av både spor og prøverfra mistenkte/siktede. Det er også registrert en betydeligøkning av treff i DNA-registeret, spor mot sporog spor mot person. Om lag halvparten av alle sporsom legges inn i sporregisteret treffer med profiler fradomfelte/siktede.Erfaringer fra andre sammenlignbare land viserat det vil ta noe tid før man har full effekt av registreneetter at lovendringene trer i kraft. Regjeringen harsatset betydelig på denne reformen og vil følge denopp i årene som kommer. Politidirektoratet vil på sinside legge til rette for økt bruk av DNA i etterforskningog vil følge opp slik at det ikke oppstår restanseri forhold til registrering av de personer som fyllervilkårene. Direktoratet vil også følge opp opplæringbåde i politidistriktene og ved Politihøgskolen. Fortløpendeerfaring med bruk av DNA og økt kompetansei politiet vil bidra til høy kvalitet og antas å gi fleresaker der DNA kan brukes som bevis. I sum vil dettesikre en effektiv utnytting av DNA som metode.Bruk av DNA forventes å gi ytterligere effekt fradet tidspunkt Norge når en operativ fase innenforPrümsamarbeidet.Kapasiteten på RMI og ved DNA-registeret vedKripos er også styrket, slik at de er i stand til å håndtereet økt saksvolum. Det gjennomføres også ytterligeretiltak for å heve kvaliteten knyttet til oppdragsanmodningfra politi og påtalemyndighet, økt automatiseringsamt å fullføre akkrediteringsarbeidet vedRMI. Til tross for fordobling av saksvolumet medDNA i hverdagskriminalitet og den ekstra arbeidsbelastningsom en omstilling nødvendigvis medfører, ersvartiden den samme ved RMI.Jeg har helt fra starten av DNA-reformen understreketviktigheten av at alle ledd i kjeden fungerer.Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppemellom RMI og Den rettsmedisinske kommisjon(DRK) for å bedre samhandlingsrutinene. I følgeRMI blir alle bemerkninger nå besvart i henhold tildet man er blitt enig om i departementets arbeidsgruppe.Det er min oppfatning at RMI og DRK er i enkonstruktiv dialog, og at begge parter er opptatt av åfå til en best mulig samhandling. Det bør også nevnesat kommisjonen ikke har merknader til langt de flestegenetikksaker som sendes inn til kontroll, og at detfaktisk er det området med lavest andel bemerkningersammenliknet med de andre områdene. Det eruheldig at det ikke er gitt tilleggsrapport i alle sakerder det er bedt om det, men betydningen av dette måikke overdrives. Alt materiale er tilgjengelig for forsvarerengjennom innsyn i saksdokumentene. Forsvareren,og retten, kan selvsagt be om at det innhentesnye uttalelser dersom de mener det er nødvendig.Det er under alle omstendigheter domstolen som haransvaret for sakens fulle opplysning og som avsierdom.Jeg er opptatt av at den ordningen Norge har etablertved Den rettsmedisinske kommisjon skal fungeresom forutsatt. Tilliten til den kontrollen som kommisjonenutøver er trolig en av grunnene til at en heri landet har vært forskånet fra utstrakt bruk av privatesakkyndige og "battle of experts".Jeg vil ikke gå inn i en debatt om navngitte privatelaboratorier. Offentlig bruk av private laboratorierforutsetter som kjent anbudsutlysning i tråd med detstatlige regelverk for anskaffelser. Det vises til at Regjeringenog et flertall av Stortinget er av den oppfatningat rettssikkerhet og kvalitet best sikres ved atden type analyser vi her snakker om, utføres i offentligregi og uavhengig av forretningsinteresser. Regjeringenhar også i tråd med Stortingets ønske bevilgetmidler til forberedelse av et nytt offentlig analyseinstituttved Universitetet i Tromsø, jf. Innst.O. nr. 23(2007-2008).Når det gjelder omtalen av laboratorieteknologiog analysemetode vil jeg bemerke at dette er et områdei rask forandring. I strafferettspleien er vi avhengigav å benytte godt etablerte og utprøvde metodersom det er tilrettelagt for i hele kjeden, fra spor sikrestil DNA-analysen er avsluttet. Vi må forutsette og hatillit til at RMI holder seg faglig oppdatert og velger

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 27analysemetoder relevant for formålet og i tråd medinternasjonale retningslinjer.Avslutningsvis vil jeg nevne at bruk av sivileåstedsgranskere er omtalt i Politidirektoratets bemanningsrapport”Politiet mot 2020”. Jeg har forhørtmeg med Politidirektoratet som har opplyst at det vilikke bli arbeidet videre med dette spørsmålet nå, ogman vil først vinne erfaringer fra hvordan DNA-reformenfungerer totalt sett før dette eventuelt vurderes.SPØRSMÅL NR. 964Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant Vera LysklættBesvart 15. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I Øst-Finnmark er det et sterkt ønske om å kunneøke samhandelen med Finland via en jernbaneforbindelsemellom Nord-Finland og Øst-Finnmark.Dette var også noe den finske ministeren for utenrikshandel,Paavo Väyrynen, fremmet et forslag om underet møte i Kirkenes våren 2008 hvor også vår utenriksministerdeltok. Det står ingenting konkret omdette i dokumentet "Nye byggesteiner i nord".Er statsråden villig til å utrede en slik jernbaneforbindelsemellom Øst-Finnmark og Nord-Finland?»BEGRUNNELSE:I regjeringas nordområdestrategi "Nye byggesteineri nord" står det bl.a.:"Regjeringen vil etablere en transportinfrastrukturmellom Norge og nabolandene som binder Barentsregionenbedre sammen. Bedre forutsetninger for østvestgåendetransportstrømmer vil bidra til å bedresamhandel og samarbeid med våre naboland"og videre:"For å styrke forbindelsen mellom Russland ogområder lenger vest og sør i Nord-Norge er det viktigmed utbedring av riksvegnettet i Finnmark og Troms,både i retning Russland og Finland."Det står m.a.o. ikke noe konkret om en eventuellframtidig jernbaneforbindelse mellom Øst-Finnmarkog Nord-Finland. Med en jernbaneforbindelse til Barentshavetville finsk industri blitt en viktig bidragsytertil havneutvikling og nye arbeidsplasser i regionen.Når finske myndigheter står med åpne armer ogønsker et felles jernbaneprosjekt bør norske myndighetervurdere dette forslaget seriøst.Svar:Regjeringen har i St.meld. nr. 16 (2008-2009)Nasjonal transportplan 2010-2019 gjort rede for oppfølgingenav nordområdestrategien for transportsektoren.Som det framgår av meldingen, mener regjeringenat det i forlengelsen av fremlegget av Nasjonaltransportplan 2010-2019 er behov for en særskiltgjennomgang av transportinfrastrukturen i nordområdene.En slik studie skal omfatte alle transportformerog ha et tidsperspektiv utover 2020. Det er blantannet behov for en bedre koordinering av framtidigeplaner for større infrastrukturinvesteringer i nordområdene,inkludert våre naboland, og en samlet vurderingav ulike lokale initiativ til transportløsningersammenholdt med trafikkgrunnlaget.Det foreligger flere forslag til jernbaneløsningeri nordområdene. Blant annet har Storfjord kommuneplaner om å kartlegge mulighetene for en forlengelseav jernbanen frå Kolari i Finland til Skibotn i Troms.Dette er også et prosjekt den finske ministeren forutenrikshandel har trukket fram som interessant. Jegmener derfor det er hensiktsmessig å vurdere jernbaneløsningeri nord i en større utredning av utviklingenav transportsystemet i nordområdene. En slik utredningvil være en viktig del av underlaget for nesteNasjonal transportplan.

28 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 965Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant Ulf Erik KnudsenBesvart 16. april 2009 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Hvordan vil statsråden sikre at Kulturrådet ikkebegår flere overgrep mot den redaksjonelle frihet?»BEGRUNNELSE:Norsk Kulturråd har nylig fratatt den kristne avisenNorge IDAG pressestøtten fordi de mener at denikke holder høy nok journalistisk standard.En slik holdning til det redaksjonelle innhold i enavis er nærmest skandaløst, og kan nesten karakteriseressom et statlig maktovergrep mot pressefrihet ogpressemarked.Når Kulturrådet gjør slike vurderinger bør kulturministerenforeta en vurdering av om avisen bør fåbeholde de 400.000 kronene de nå mister.Mange vil mener at dette er bare nok et grep forå forsterke den systematiske avkristningen som denneregjering driver med i dette landet. Norge IDAGskriver om religiøse spørsmål på en slik måte at detikke er egnet å støte noen. Det virker som om kulturrådeter blitt en form for smakspoliti. Det bør finnesobjektive kriterier som ikke sier noe om det redaksjonelleinnholdets kvalitet. Man må heller legge tilgrunn utgivelsesfrekvens, sidetall og lignende.Norsk Presseforbunds generalsekretær Per EdgarKokkvold har advart mot den beslutning som Kulturrådeti dag fattet. Han sa at man skal være ytterst varsommed å kneble det man ikke liker. Det er helt itråd med Fremskrittspartiets syn.Svar:Tilskuddsordningen "Støtte til uke- og månedsaviser"som er en ordning under Norsk kulturfond, måikke blandes sammen med den ordinære pressestøttensom har slike objektive tildelingskriterier somstortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen etterlyser.Avisen Norge IDAG har søkt Norsk kulturråd om2 mill. kroner i støtte for 2009 fra tilskuddsordningen"Støtte til uke- og månedsaviser".Kulturrådets vedtak som ble fattet i møte 26.mars 2009, lyder:"Avslag med henvisning til § 3a) i retningslinjene.I tråd med retningslinjenes § 4 tildeles kr. 1 012 000 istøtte for 2009, og det gis tilsagn om kr. 341 000 i støttefor 2010, med forbehold om Stortingets budsjettvedtak."Når en publikasjon som har vært tilskuddsmottakerfår avslag på en søknad, faller den ut av ordningengjennom en gradvis nedtrapping av støtten. Detteer tilfelle med Norge IDAG, men avisen står fritt til åsøke på nytt for 2010.Norge IDAG konkurrer med andre uke- og månedsaviserom knappe midler. Tildelingskriteriene ernedfelt i egne retningslinjer hvor § 3a) lyder:"En samlet kvalitetsvurdering er grunnlaget forbevilgning og fordeling av tilskudd. Dette innebæreren bred faglig vurdering av avisens redaksjonelle virksomhetog prioriterte stoffområder samt dens betydningfor og fremme av offentlig debatt. [...]"Dette tildelingskriteriet er basert på et fagligskjønn. Skjønnsutøvelsen er med hensikt lagt tilNorsk kulturråd. Departementet kan ikke instruereKulturrådet om individuelle tildelinger fra Norskkulturfond.Rådets selvstendige rolle i slike saker er ytterligereregulert ved forskrift 20. november 1987 nr. 924hvor det bestemmes at det ikke er adgang til å klagetil departementet over Kulturrådets faglige skjønn.Det kan kun klages over feil i saksbehandlingen ellerrettsanvendelsen.Armlengdes avstand-prinsippet i saker hvor detskal utøves et kunstnerisk eller faglig skjønn er godtbegrunnet og vil ikke bli endret.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 29SPØRSMÅL NR. 966Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 16. april 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Belysning står for en femdel av verdens stasjonæreenergiforbruk. For en tid tilbake gikk det internasjonaleenergibyrået IEA ut og advarte mot økningeni lysforbruk. Ved en fornuftig innfasing av moderneteknologi, kan energi-forbruket forbli uendretfram mot 2030, selv om etterspørselen etter lys viløke med 80 prosent i den samme perioden. LED teknologienanses av mange som fremtidens lysteknologi.Hvilket arbeid gjør ENOVA, Statsbygg og Veiveseneti forhold til innfasing av mer energieffektivbelysning?»Svar:Under følger en oversikt over hvilket arbeid somgjøres for å fase inn mer effektiv belysning, med spesiellvekt på veibelysning og belysning i bygg. I tileggviser jeg til brev av 26.5. 2008 der belysning omtalessom en del av svaret på Representantforslag8:84 (2007-2008).Energieffektiv belysning inngår i Enovas arbeidsområde.Det omfatter veiledning om energieffektivbelysning, seminarer og konferanser med berørtebransjer, og utarbeidelse av veiledere med belysningsom tema. I tillegg gjennomføres det nasjonalekampanjer om lys og det gis rådgivning gjennomEnovas Svartjeneste. Et stort antall offentlige ogprivate aktører er i dialog med Enova, og antallethenvendelser som gjelder LED-lys er sterkt økende.Enovas program for bolig, bygg og anlegg omfatterogså energieffektiv belysning. Det er gitt støtte tiltiltak i alt 12.000 bygningsobjekter innenfor detteprogrammet og samlet dokumentert resultat for områdetutgjør ca 2,5 TWh/år. Enova har også gitt støttetil en rekke energieffektiviseringsprosjekter i Statsbygg.Innenfor veibelysning har Enova også utarbeideten særskilt veileder for effektiv veibelysning, ogde gir tilskudd til vei og tunnelbelysningsprosjekter.Til nå har de dekket om lag 10 prosent av all veibelysningi Norge. Erfaring viser at det er normalt meden reduksjon i energibruken på om lag 50 prosent idisse prosjektene.Spørsmålet om bruk av energieffektiv belysningi Statsbygg er forelagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet(FAD). FAD opplyser at som utgangspunktbenyttes glødelamper i begrenset grad iStatsbygg. De opplyser at det er regelverk som setterde ytre rammene for hvilke belysningsanlegg Statsbyggkan velge mellom i et prosjekt. Det vises blantannet til Arbeidsmiljøloven og Plan- og bygningsloven.Det tas videre hensyn til at energieffektivitet, levetid,vedlikehold, kostnader og miljø på kort og langsikt.Spørsmålet om veibelysning er forelagt Samferdselsdepartementet(SD). SD opplyser at det årligeenergiforbruket til vegbelysning på riksvegnettet erom lag 250 GWh. I 2008 utformet Statens vegvesennye krav til vegbelysning, som blant annet innebærerredusert belysningsnivå i tidsrom med lite trafikk.Statens vegvesen deltar i et FoU-prosjekt der målet erå utvikle et instrument for automatisk tilpasning avriktig belysningsnivå på vegen i forhold til de rådendevær-, føre-, vei- og trafikkforholdene. Det antas atstrømforbruket over året kan reduseres med 40 prosentmed automatisk behovstilpasning av belysningsnivå.I følge SD vil LED trolig bli tatt i bruk som lyskildetil tunnelbelysning om noen år, og det vil etterhvert kunne gi betydelige energigevinster. LED kanegne seg godt til tunnelbelysning fordi LED ikke girredusert lysutbytte ved lave temperaturer slik som foreksempel lysrør. LED har dessuten lang levetid. Statensvegvesen vil sette i gang nye prøveprosjektermed LED i tunneler.

30 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 967Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 3. april 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Ved årsskiftet 2008-2009 signaliserte regjeringeni brev til Norsk Industri at de la arbeidet med industrikraftregimetdødt. Under statsministerens besøki Sauda forrige uke ble det likevel lagt frem seks"industrikraft"-tiltak. I debatt på Dagsnytt18 25. mars2009, gav statssekretær Slåke inntrykk av at tiltakenevar rett rundt hjørnet.Hvilke av statsministerens momenter var genuintnye i forhold til Åslaug Hagas tiltaksliste, innebærerde noen endringer i Hjemfallsregimet, og når fårStortinget de til behandling?»BEGRUNNELSE:Regjeringen har en rekke ganger lovet industrienet industrikraftregime. I det forventer industrien noemer enn muligheten til å inngå markedsbaserte kraftavtaler- en mulighet som de har den dag i dag. Regjeringenbruker nå den franske modellen som referanse.En slik modell innebærer at et innkjøpskonsortiumforhåndsbetaler for kraft - som om de investereri ny produksjon, og får kjøpe kraft til "selvkost". Enav EUs årsaker for å godta en slik "markedstilpassing"er argumentet om forsyningssikkerhet, fordiman antar at kapitaloverføringen fra konsortiet tilkraftselskapet over tid brukes til å bygge ut ny kraft.Det er derfor av interesse at regjeringen fremleggeren sak for Stortinget, slik at man får klarhet i om regjeringenlegger opp til at en industrikraftløsning basertpå fransk modell vil medføre nye kraftutbygginger,eller om man forventer at Statkraft kun skal selgekraft fra eksisterende portefølje. Ved sistnevnte tilnærmingkan systemet bli langt mindre robust i forholdtil innsigelser fra EU.Svar:Regjeringen er svært opptatt av vilkårene til kraftintensivindustri. Kraftintensiv industri er en viktigdel av vår samlede konkurranseutsatte industri. Vihar arbeidet med ulike tiltak og rammevilkår på kraftområdetsom har stor betydning for denne industrien.I St.prp. nr. 1 (2008-2009) la regjeringen fram tiltakfor kraftintensiv industri. Her ble det slått fast at fundamenteti regjeringens tiltak overfor denne industrienpå kraftområdet er en god kraftbalanse, mulighetertil å inngå langsiktige, kommersielle kontrakterog de gode vilkår industrien har ved nettleie, ved fritakfor eller reduksjon av el-avgift og gjennom støtteordningerhos Enova. Det ble videre slått fast at regjeringenstiller seg positiv til at industrien oppretteret innkjøpskonsortium for kraftintensiv industri. Regjeringenvil aktivt tilrettelegge for konsortiet ved atdet kan gis tilskudd til de kraftintensive bedriftenesom deltar. Regjeringen arbeider nå med nærmerekriterier for hvilke bedrifter som skal kunne væremed i ordningen.Konsolideringsmodellen for offentlig eierskap tilvannkraftressursene åpner for at private aktører kaninneha inntil 1/3 av eierskapet i offentlige kraftselskaper.I tillegg har regjeringen lovfestet adgangen tilomgjøring av konsesjonsvilkårene om tidsbegrensningog hjemfall dersom vannfall og kraftverk medhjemfallsvilkår overdras fra privat aktør til offentligeier. Omgjøringsadgangen medfører at industrienseierskap til slike vannfall og kraftverk kan videreføressom deleierskap på inntil 1/3 etter industrikonsesjonsloven.Regjeringen har lagt fram et høringsnotatsom åpner for at vannkraftproduksjon kan leies ut forperioder på inntil 15 år. Regjeringen tar sikte på åfremme et forslag om en utleieordning i nærmesteframtid.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 31SPØRSMÅL NR. 968Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant Gunnar KvassheimBesvart 16. april 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Hvordan stiller statsråden seg til en ordningmed naturressursskatt og konsesjonsavgift for kommunerhvor det er vindkraftutbygging?»BEGRUNNELSE:Vind er en energiressurs med økende verdi, oglokalsamfunn som bidrar med sine fornybare ressurserønsker å få en rettmessig andel av verdiskapningensom kompensasjon for naturinngrepene. Dette eretablerte prinsipper for vertskommuner for vannkraft.Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommunerhar utformet forslag til naturressursskattog konsesjonsavgift som ivaretar prosjektenes lønnsomhet.Svar:Energiloven har i dag ingen hjemmel til å påleggevindkraftutbyggere å betale kompensasjon til vertskommunen.Kommunale inntekter fra vindkraftutbyggingskjer i medhold av alminnelig skattelovgivning– inntektsskatt og eiendomsskatt – og til grunneierei medhold av oreigningslova ved skjønn ellergjennom privatrettslige ordninger. I kommuner somhar eiendomsskatt, vil vindkraftverk være skattepliktigei henhold til anleggenes verdi. Mange vindkraftutbyggereinngår i stedet, eller i tillegg, frivillige avtalerom kompensasjon eller annen godtgjørelse tilkommuner. I tillegg kommer indirekte økonomiskevirkninger gjennom arbeidsplasser og økt etterspørselav tjenester lokalt/regionalt.Naturressursskatt, grunnrenteskatt, konsesjonsavgifterog konsesjonskraft i vannkraftssektoren utgjørtil sammen et særbeskatningssystem for en næringmed grunnrente. På grunn av ulik grad av bedriftsøkonomisklønnsomhet kan ikke vindkraftnæringenumiddelbart sammenliknes med vannkraftnæringen.Jeg har imidlertid notert meg LNVKs forslagom naturressursskatt og konsesjonsavgift til vindkraftkommuner.SPØRSMÅL NR. 969Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant Peter Skovholt GitmarkBesvart 3. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Det er både i Oslo og Bærum en del uro i forbindelsemed de planlagte plasseringer av basestasjonerfor Statens nødnett. Uroen er knyttet til den muligehelserisikoen knyttet til den elektromagnetiske strålingenfra disse basestasjonene.Vil statsråden påse at DNK og utbyggerne tar tilbørlighensyn til den utrygghet mange føler ved åinnføre et "føre-var"-prinsipp når det gjelder plasseringenav basestasjonene, slik at de ikke blir plassertved barnehager, skoler og i boligområder?»BEGRUNNELSE:Statens nødnett er basert på det digitale radiosystemetTETRA (TErrestrial Trunked Radio). I motsetningtil dagens vanlige mobiltelefonisystemer, sombruker bærefrekvenser 900 eller 1800 MHz (GSM)og 2100 MHz (UMTS), opererer TETRA på 400MHz, dvs. 400 millioner svingninger per sekund.TETRA sender via sine antenner (basestasjoner)ut pulserte signaler 17,6 ganger per sekund, som erklassifisert som ekstremt lavfrekvent elektromagnetiskpulsering. Denne lave frekvensen er en av grunnenetil den helt spesielle helseuroen TETRA skaper,da viktige hjernefrekvenser ligger i dette området ogkan tenkes å bli forstyrret, med søvnproblemer og andrehelseplager som resultat. Den alvorligste fryktener at vedvarende bestråling fra TETRA forårsakerondartet hjernesvulst. TETRA omtales av enkeltesom verstingen av de elektromagnetiske strålingene.Så vidt meg bekjent, er det ikke foretatt forskning påTETRA utover et forskningsprosjekt som ble igangsattpå det medisinske fakultetet ved Imperial Colle-

32 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009ge i London i 2003. Prosjektet ser på brukereksponeringenog skal gå over mange år.Et spesielt forhold, som er særlig relevant i kritikkenmot TETRA, er at systemet går på full effekt 24timer i døgnet, selv om det ikke er noen samtaler.Vanlige basestasjoner som for eksempel GSM - mobiltelefonivarierer i styrke avhengig av hvor mangebrukere som er på samtidig.Mange vil se systemets nytte for brannvesen, helsevesenog politiet, men hva med helserisikoen?Mange undersøkelser konkluderer med mulig helserisikoknyttet til vanlig mobiltelefoni, noe som igjenhar bidratt til at britiske myndigheter har igangsatt etmedisinsk forskningsprosjekt som tar sikte på læremer om strålingsfaren fra TETRA, som vi vet lite om.Det vil, etter min oppfatning, være i alles interesseat det etableres et "føre var"-prinsipp når det gjelderbåde fastsettelse av grenseverdier og plasseringerav basestasjoner, slik at ikke-brukere av systemetikke utsettes for unødig strålingseksponering. Dettegjelder mennesker som ikke gis muligheter til å verneeller beskytte seg mot strålingen. En bolig er tross altet sted hvor de fleste oppholder seg størstedelen avdøgnet. Tilsvarende for skoler og barnehager. Det syneså være enighet om at barn og unger er mer utsattfor helserisiko enn eldre.Svar:Hensikten med å bygge ut et radionett for nødetatene,er å kunne tilby folk effektiv hjelp fra brann,helsetjeneste og politi hvis det oppstår en brann,ulykke eller annen nødssituasjon. Da må det stå antenneri nærheten av der folk bor og oppholder seg forå kunne gi sikker radiodekning. Utbyggingen av nødnettetskjer innenfor retningslinjer som Statens strålevernog Post- og teletilsynet har etablert. Mastenemå plasseres slik at de gir best mulig dekning, mensamtidig skal det tas hensyn til føre var prinsippet ogkravet om lavest mulig eksponering.I henhold til strålevernforskriften skal anbefalingenefra den internasjonale strålevernkommisjonenfor ikke-ioniserende stråling (ICNIRP (InternationalCommission on Non-Ionizing Radiation Protection)følges. Forskriften krever videre at all eksponeringskal holdes så lavt som praktisk mulig, altså et ”førevar”-prinsipp. Statens strålevern anbefaler også en”føre var”-tenkning, men setter ikke nye grenseverdier.Det innebærer at selv om nivåene allerede er lave,bør man redusere dem ytterligere, dersom det kangjøres ved enkle tiltak.Helsefare knyttet til elektromagnetiske felt er etområde som også følges nøye av WHO. Det har værtforsket på biologiske effekter av eksponering forelektromagnetiske felt i mange tiår. Det foreligger etstort forskningsmateriale, og en gjennomgang av allforskning på dette området danner grunnlag for degrenseverdiene ICNIRP anbefalte i 1999. ICNIRPgjennomgår regelmessig ny forskning for eventuelt åvurdere revisjon av sine anbefalinger. I samarbeidmed regjeringer og forskningsinstitutter verden overhar det blitt satset mer enn 250 mill. dollar i forskningpå mulige skadevirkninger av elektromagnetiske feltde siste 10 årene, uten at det har vært mulig å påvisehelsefare knyttet til basestasjoner eller trådløse nett.Ifølge Statens strålevern er de nordiske strålevernsmyndighetenesfelles vurdering at det ikke finnesvitenskapelig belegg for at mobil telekommunikasjonforårsaker skadelige helseeffekter, verken frabasestasjoner for mobiltelefoni, TETRA eller andretrådløse installasjoner. Post- og teletilsynet harsammen med Strålevernet utført en del målinger vedbasestasjoner for TETRA. Nivåene er langt under, ogoveralt lavere enn en tusendedel av grenseverdien.For myndighetene er det viktig å forholde seg tilgodt dokumenterte forskningsresultater. Enkelteforskningsresultater fra 1970-årene viste at radiofrekventefelt med en moduleringsfrekvens på 16 Hz påvirketutstrømning av kalsium i hjerneceller og derforkunne påvirke hjernefunksjonen. Dette har flere forskningsgruppersenere forsøkt å gjenta, uten å finnenoen slik effekt.TETRA benytter som vist til i spørsmålet, en laverefrekvens enn det vanlige mobilnettet, nemlig400 MHz. Basestasjonene sender også signaler heledøgnet. Basestasjonene sender imidlertid ikke ut signalermed pulsfrekvens 17.6 Hz. Det er telefonenesom benytter denne frekvensen, ikke basestasjonene.Problemstillingen er derfor ikke relevant for basestasjonene.Antennene befinner seg høyt oppe i master, vanligvisover 30 meter, slik at ingen kommer inn i feltetrett foran en antenne. Feltet rett under antennen vilvære lavt, både fordi man uansett befinner seg merenn 30 meter fra antennen og fordi antennene ikkesender noe nedover. Nødnettets antenner utplasseresaltså slik at eksponering av befolkningen skjer trygtinnenfor anbefalte verdier. For å unngå å uroe folk,anbefales det at man søker å unngå å plassere antennenepå skoler og barnehager, når det er praktisk mulig.For øvrig er det vedtatt å nedsette en ekspertgruppesom blant annet skal se på forvaltningspraksis iforbindelse med høyfrekvente felt fra ulike kildersom trådløse nettverk og ulike andre basestasjoner.Denne gruppen vil gi en faglig risikovurdering somvil danne grunnlag for hvordan dette feltet skal forvaltesbest mulig. Dette innebærer at ekspertgruppenogså vil forholde seg til ”føre var”- problemstillingen,og komme med anbefalinger om hvordan detteskal forvaltes av Strålevernet.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 33SPØRSMÅL NR. 970Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant Jon Jæger GåsvatnBesvart 3. april 2009 av kunnskapsminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«Har departementet endret holdning når det gjelderelever som har blitt rammet av mangelfull/feil informasjoni forhold til valg av fag, skole og fagkombinasjoner,og hvordan vil departementet sikre atelever som valgte musikk, dans, drama eller idrett i2006 og som tar ett år med realfag fortsatt kan konkurrerei primær-kvoten når de søker om studieplass,slik de ble forespeilet når de startet sin videregåendeutdanning?»BEGRUNNELSE:Undertegnede tok i spørretimen den 11.mars dåopp problematikken med elever som ikke fikk avgangsvitnemålfordi de hadde foretatt valg av firefagkombinasjoner for snart tre år siden. Statsrådenvar da imøtekommende og sa blant annet:"Vi skal ikkje la desse elevane i stikka. Dersomskulen eller utdanningsmyndigheitene har gjort feil,må vi sjølve ta ansvar for feila og ikkje la elevane sitjeigjen med problema. ... No må vi gå igjennom kvareinskilde sak, ... Det vil vi gjere raskt..."I Vårt land 30.mars kan vi lese om "Elever somrammes av regeltabbe".Bakgrunnen for oppslaget er at regelendringensom kom i forbindelse med innføringen av kunnskapsløfteti 2007, har ført til at flere elever som begyntepå skolen i 2006 ikke lenger kan konkurrere iprimær-kvoten når de søker om studieplass, slik deble forespeilet ved skolestart.Elever som valgte musikk, dans, drama elleridrett ble forespeilet at de kunne ta ett ekstra år medrealfag og fortsatt konkurrerer i primær-kvoten. Regelendringenesom departementet innførte i 2007 harendret disse forutsetningene, slik at disse elevene nåmå konkurrere i ordinærkvoten. De må konkurreremed elever som har brukt flere år på å forbedre sinesnittkarakterer, noe som for flere studier fører tillangt høyere inntakskrav.Norge har som hovedregel et prinsipp om at loverog regler ikke skal gis tilbakevirkende kraft. I dettetilfellet ser det ut som dette prinsippet er skjøvet tilside.Statssekretæren legger seg på en helt annen linjeenn det statsråden gjorde i Stortinget 11.mars. Hunuttaler at elevene ideelt sett burde fått vite om endringenei 2006 i stedet for 2007, men fremholder at departementetikke har gjort noen feil og at departementetikke tar selvkritikk. Resultatet er at eleveneblir stående igjen med problemene. De opplever atmange utdanningsveier og muligheter nå blir stengtfor dem, på grunn av dårlig informasjon og endringerav regelverket ett og et halvt år etter at elevene haddebestemt seg for fag og skole.Svar:Representanten Gåsvatn tok i spørretimen 11.mars opp spørsmål knyttet til at en del av elevene idet første kullet som fullfører videregående opplæringi Kunnskapsløftet ikke har fått korrekte råd omkrav til fagsammensetning for å få vitnemål våren2009. Til dette sa jeg at vi må gå gjennom hver enkeltav disse sakene og ikke la elevene i stikken. Dette harresultert i at disse elevene har søkt Utdanningsdirektoratetom dispensasjon fra reglene for utskriving avvitnemål. Utdanningsdirektoratet har innvilget dispensasjoni de sakene som ble omtalt i spørretimen11. mars i år. Dette gjelder for elleve elever fra Telemark,ti elever fra Sogn og Fjordane og tre elever fraRogaland. Direktoratet har i sine vedtak lagt vekt påat de videregående skolene i mange år under reform94 hadde tilgang til en elektronisk kontrollmotor forvitnemål, men at en slik kontrollmotor for vitnemål iKunnskapsløftet ikke forelå før i januar 2009.At noen elever i det første kullet av Kunnskapsløftetikke har blitt informert om de nye reglene knyttettil førstegangsvitnemål og om de fastsatte bestemmelsenefor opptak til høyere utdanning i en kvote forsøkere med førstegangsvitnemål er en helt annen problemstillingenn den Gåsvatn tok opp i spørretimen11. mars i år. Disse reglene berører ikke vilkårene forå få et gyldig vitnemål for generell studiekompetanse,men det at elever som gjennomfører videregåendeopplæring innenfor det normale tidsforbruket på treår vil få et førstegangsvitnemål som gir grunnlag forå konkurrere om opptak til høyere utdanning i enegen opptakskvote. Reglene er begrunnet i at det erønskelig å motivere flere til å gjennomføre videregåendeopplæring på ordinær tid. Reglene om kvote forsøkere med førstegangsvitnemål ble fastsatt i januar2007 etter at et utkast til ny forskrift om opptak tilhøyere utdanning var på bred høring høsten 2006. Ihøringssaken ble det orientert nøye om hensiktenmed endringene i kvotebestemmelsene som innebærerat den tidligere primærvitnemålskvoten ble erstattetav en kvote for førstegangsvitnemål og om detaljeneknyttet til forslaget.De nye reglene om førstegangsvitnemål og omkvoten for førstegangsvitnemål kan for noen eleverpåvirke valget av programfag i Vg2 og Vg3. De fore-

34 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009løpige fagvalgene foretar elevene i februar mens degår på Vg1, og de endelige fagvalgene skjer rett etterskolestart på Vg2. Fra sentrale myndigheter er detved flere anledninger før elevene i det første kullet iKunnskapsløftete startet på Vg2 høsten 2007 gitt informasjontil alle de videregående skolene om de nyereglene. Jeg vil også vise til at i henhold til endring iforskrift til opplæringsloven som ble fastsatt i august2007 har eleven mulighet til å få utstedt førstegangsvitnemåldersom eleven har foretatt omvalg av Vg 1eller Vg 2. I tillegg åpner det nye regelverket også forutvidet adgang til å forbedre karakterer i løpet av detordinære treårige opplæringsløpet, en endring somgjør det mulig for elevene ytterligere å styrke sittkonkurransegrunnlag for opptak til høyere utdanning.I ettertid ser jeg at informasjonen om de nye bestemmelseneknyttet til kvote for førstegangsvitnemålkunne vært gitt enda tidligere enn den ble gjort,men jeg understreker at skolene fikk informasjon slikat alle elevene på det første kullet i Kunnskapsløftetskulle kunne bli informert før de endelige fagvalgenefor Vg2 og Vg3 skulle tas.Det er ikke aktuelt å gjøre om på reglene for førstegangsvitnemålog de fastsatte bestemmelsene for åbli vurdert i denne kvoten ved opptak til høyere utdanningfor elevene fra det første kullet i Kunnskapsløftet.En slik endring vil ikke la seg gjøre uten at desom avslutter sin ordinære videregående opplæring iKunnskapsløftet våren 2009 ville fått et urimeligkonkurransefortrinn i forhold til dem som avsluttervideregående opplæring i henholdsvis 2008 og i 2010eller seinere.Imidlertid viser jeg til at forskrift til opplæringslovenåpner for dispensasjon, blant annet fra regleneom førstegangsvitnemål, i det enkelte tilfelle og etteren konkret vurdering. Utdanningsdirektoratet kan gidispensasjon dersom det foreligger særlige grunner.Departementet er klageinstans.SPØRSMÅL NR. 971Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant Trond HellelandBesvart 16. april 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«På SUA's hjemmeside opplyses det at søknaderskal behandles innen fem arbeidsdager. En kvinne iDrammen skal starte en bedrift hvor det er investertover 4 millioner kroner, og som er avhengig av faglærtarbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Etterlitt tid hvor hun avklarer at alle papirer er korrekt utfylt,får hun plutselig beskjed om at behandlingstidener 4 måneder. Lokaler er leid, og oppstart er 30. april.Hva vil statsråden foreta seg for å overholde lovnadenom fem dagers behandlingstid?»BEGRUNNELSE:SUA (Servicesenter for utenlandske arbeidstagere)oppgir på sin hjemmeside:"Hvis søknaden er korrekt utfylt og all dokumentasjoner vedlagt, vil søknaden bli behandlet innen femarbeidsdager. Skal du registreres i folkeregisteret tardet noe lengre tid."Søknad ble levert, gjennomgått og betalt påSUA's kontor 27. februar. Etter 6 dager mottas etstandardbrev fra UDI som sier:"Kan dessverre ikke behandle innen 5 dager. Detteda direktoratet trenger noe mer tid på å vurdere søknad.Søkeren eller arbeidsgiver vil bli kontaktet dersomdet er behov for ytterligere informasjon eller dokumentasjonfor å avgjøre søknaden."19. mars sendes purring til Arbeidsgiverservicemed spørsmål om dokumentasjon mangler. Svar frarådgiver Håvard Sæthre mottas 20. mars der hanssvar er i tråd med svarbrev av 4. mars, og at det kanskjekan mangle dokumenter. Dette betyr at etter 21dager har saken ennå ikke hatt en gjennomgang.Etter mange telefonsamtaler med sentralbord ogforværelse gis beskjed om at det må sendes brev tilArbeidsgiverservice om hvorfor det haster. dette dokumenteresgrundig, og sendes 23. mars. Negativtsvar mottas omgående, med informasjon om at behandlingstidennå er ca. 4 måneder.Bedriftsetablereren kontakter Arbeidsgiverservicesom svarer at det mangler noe dokumentasjon.Søkeren ber om tilbakemelding på hva som er manglerved søknaden, og får tilbakemelding om at detikke er sikkert at søknaden har mangler, men at UDItrenger noe mer tid på å vurdere søknaden. Søkereneller arbeidsgiveren vil bli kontaktet dersom det er

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 35behov for ytterligere informasjon eller dokumentasjonfor å avgjøre saken.På forespørsel til Arbeidsgiverservice, kommeroverraskelsen, nå må søkeren regne med en saksbehandlingstidpå 4 måneder. Dette kommer som etsjokk på søkeren som skal åpne sin bedrift 30. april.Lokaler er leid, investeringer for 4 millioner er gjort,men uten den utenlandske arbeidskraften er det ingenmulighet for å starte opp bedriften.På UDI's sider om hvordan nettsidene til UDIskal framstå står det:"Nettsidene skal inneholde oppdatert, korrekt oghelhetlig informasjon."Jeg regner med at dette også gjelder for SUA'snettside. Derfor fremstår det svært lite brukerorientertnår spillereglene endrer seg dramatisk i løpet avsøknadsprosessen. Det opplyses også på nettsidene atantall saker til behandling har gått ned med 22 % siden2008, dette skulle vel tilsi at man klarte å overholdefristene man selv oppgir på sine nettsider.Svar:Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere(SUA) er et tjenestetilbud hvor hensikten er å få utenlandskarbeidskraft raskt i arbeid. Det er politiet sommottar søknader om arbeidstillatelser og behandlerdem i første instans. Utlendingsdirektoratet (UDI)har en rådgivende funksjon på senteret, mens selvesaksbehandlingen foregår i UDIs lokaler sentralt,dersom politiet ikke kan avgjøre sakene.SUA oppgir at dersom søknaden er korrekt utfylt,og all dokumentasjon er vedlagt, er målet at sakenskal bli behandlet innen fem arbeidsdager. Statistikkfra SUA viser at ca 80 prosent av søknadene om arbeidstillatelsersom er levert på SUA er ferdigbehandletinnen 8 dager. Kravet som stilles i UDIs tildelingsbrever at UDI skal behandle arbeidssakerfortløpende. Saker som er fullstendig opplyst og somkan innvilges er prioritert. Saker hvor det mangleropplysninger eller vilkårene for tillatelse ikke er tilstede tar lenger tid å behandle.UDI vil vurdere de opplysninger som gis påwww.sua.no basert på telefonhenvendelser på arbeidsgiverservicetelefoneni UDI. Det bør framgå atmålet om behandling innen 5 dager bare gjelder forde søknadene som er korrekt utfylt, har alle vedleggog oppfyller vilkårene for tillatelse i utlendingslovenog forskriften. Hjemmesidene til SUA viser også tilat det finnes nærmere informasjon hos UDI, men dettekan gjøres mer synlig slik at søkere og arbeidsgiverelettere ser dette. I den saken stortingsrepresentantTrond Helleland omtaler, er det i standardbrevsom ble sendt arbeidsgiveren vist til Utlendingsdirektoratetsnettsider for saksbehandlingstid, jfwww.udi.no.Søknadene fra SUA som ikke behandles rasktblir behandlet på lignende måte som søknader søktvia andre politidistrikt enn Oslo, eller via utenriksstasjoner.Gjennomsnittlig saksbehandling på disse søknadeneer i dag ca 4 mnd når det er søkt via politiet.UDI har kontinuerlig oppmerksomhet på raskt åhåndtere saker som ligger an til innvilgelse, og prioritererdisse foran saker som mangler dokumentasjoneller ligger an til avslag. I denne saken har jeg fåttopplyst at det er informert om at søknaden ikke kunneinnvilges raskt og at saksbehandlingstiden av dengrunn er lenger. Selv om en innlevert søknad er fullstendig,kan UDI ha behov for tid til å vurdere omkravene til arbeidstillatelse som faglært/spesialist eroppfylt. Vilkårene for en slik tillatelse er opplistet påUDIs hjemmesider under overskriften ”Faglært/spesialist”.SPØRSMÅL NR. 972Innlevert 30. mars 2009 av stortingsrepresentant Jan-Henrik FredriksenBesvart 17. april 2009 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande RøysSpørsmål:«FeFo er forvaltningsorganet til allmennheten iFinnmark. Av fylkets totalareal på 46.000km 2 . FeFoforvalter 96 % av dette. På FeFos eiendom har NVEidentifisert ca 70 % av Norges utbyggbare vindressurserpå land. FeFo har dannet et nytt selskap medformål om å bygge ut vindkraft. Det nye selskapetskal gis enerett til å inngå avtaler med FeFo. Avtalenom enerett oppfattes som konkurransebegrensende.Mener statsråden at dette bryter med EØS avtalensetableringsregler og konkurranselovgivning?»

36 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009BEGRUNNELSE:Jeg vil med dette be statsråden om å vurdereFinnmarkseiendommens (FeFo) utnyttelse av sin dominerendemarkedsposisjon ved at FeFo tildeler eksklusivetableringsrett til selskap hvor FeFo selv ermedeier.FeFo er forvaltningsorganet til allmennhetens eiendompå ca 46.000km 2 i Finnmark. Arealet befinnerseg i alle 19 kommunene i fylket. På FeFos eiendomhar NVE identifisert omkring 70 % av Norges utnyttbarevindressurser på land. Med denne bakgrunn måFeFo sees på som en offentlig virksomhet med en dominerendemarkedsposisjon.At det dannes et nytt selskap i Finnmark med formålom å bygge vindkraft, kan være gledelig og brada det meste av Norges utbyggbare vindressurser finnespå land i fylket. Samtidig vet alle at infrastrukturog næringsstruktur er svak i disse områdene. Realiseringav vindkraftutbygging er krevende. Derfor er detviktig at rammevilkårene er slik at selskaper med nokkompetanse og kapital gis adgang og mulighet til åinvestere og etablere seg.Det nye selskapet skal, i følge sin egen pressemelding.gis enerett til å inngå avtaler med FeFo forvindkraftlokaliteter i Finnmark.Avtalen om enerett vil selvfølgelig oppfattes somkonkurransebegrensende av alle andre aktører. Detteer meget betenkelig og derfor ber jeg Statsråden omå vurdere forholdet mot konkurranselovgivningen ogEØS-avtalens etableringsregler.En annen side av denne sak er at både Finnmarkseiendommenog forvaltningsorganet (FeFo)harimplisitt i sine statutter og formålsparagrafer at samiskkultur og samisk næringsliv (Reindriftsnæringen)skal ivaretas før annen etablering av næringer iFinnmark. Man kan derfor undre seg over om FeFoer det rette organ til å fordele en eksklusiv rett til etnytt selskap som FeFo er en stor medeier i, og somigjen gis enerett til å inngå avtaler med FeFo.Svar:Finnmarkseiendommen (FeFo) skal etter det somer opplyst, danne et nytt foretak sammen med kraftselskapenei Finnmark og Nord-Troms kraftlag. Detnye foretaket skal gis eksklusiv rett til å utnytte Finnmarkseiendommenstilgjengelige fallrettigheter ogvindkraftlokaliteter.Finnmarkseiendommen er et selvstendig rettssubjekt,etablert ved egen lov med særskilt formål.Dette gjør den til en unik konstruksjon, og Finnmarkseiendommensrettslige status må vurderes konkreti forhold til ulike relevante lovverk.En foreløpig vurdering tilsier at Finnmarkseiendommeni slike saker som referert i spørsmålet, er åanse som foretak i konkurranselovens forstand. Finnmarkseiendommener i så tilfelle underlagt konkurranselovensog EØS-avtalens kontroll med foretakssammenslutningerog forbudene mot hhv. konkurransebegrensendesamarbeid og misbruk av dominerendestilling.Hvorvidt etableringen av det nye foretaket og tildelingav eksklusive rettigheter omfattes av noen avdisse bestemmelsene, vil avhenge av en konkret analyseav økonomiske og rettslige forhold. En analyseav hva som er det eller de relevante geografiske ogproduktmessige markeder, er sentralt i denne sammenhengen.Jeg vil understreke at det er Konkurransetilsynetsom fatter vedtak i første instans i saker etterkonkurranseloven og, innenfor rammen av EØSkonkurranseloven,etter EØS-avtalen artikkel 53 og54 (som tilsvarer konkurranseloven §§ 10 og 11).Konkurransetilsynet kan ikke instrueres om avgjørelseri enkeltsaker.Departementet er klageinstans for tilsynets vedtakom inngrep mot foretakssammenslutninger. Departementeter også klageinstans for tilsynets vedtakom pålegg om opphør av adferd i strid med konkurranseloven§ 10 og 11 og EØS-avtalen artikkel 53 og54, såfremt tilsynet ikke har fattet vedtak om ileggelseav overtredelsesgebyr for forholdet. Jeg kan derforikke gi noen vurdering av de nærmere avgrensningerdet vil være aktuelt å foreta om det skulle oppstå enkonkret sak i forbindelse med det nye foretaket.Når det gjelder forholdet til EØS-avtalens reglerom etableringsrett, er det Nærings- og handelsdepartementet(NHD)som er nærmest til å vurdere dette.NHD har opplyst at det ikke foreligger tilstrekkeliginformasjon til å vurdere denne konkrete saken. Genereltkan det sies at EØS-avtalens etableringsreglerikke er til hinder for å gi et selskap enerett til å etablereseg i et marked, dersom dette er begrunnet ut fratvingende allmenne hensyn og eneretten er proporsjonal,det vil si egnet og nødvendig for å fremmedette hensynet.For øvrig ser jeg at saken også kan reise spørsmåli forhold til regelverket for offentlige anskaffelser,dersom Finnmarkseiendommen må anses å være enoppdragsgiver i henhold til regelverket om offentligeanskaffelser. Jeg forutsetter at Finnmarkseiendommengjør de vurderinger som er nødvendige for å avklareeventuelle spørsmål knyttet til dette regelverket.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 37SPØRSMÅL NR. 973Innlevert 31. mars 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn Røe IsaksenBesvart 16. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Vil statsråden sørge for at frivillige lag og organisasjonerslipper denne momsbelastningen i fremtiden?»BEGRUNNELSE:Hjartdal Røde Kors i Telemark er et av mangefrivillige lag som rammes av dagens momsreglement,et reglement Frivillighet Norge mener utgjøren "skatt på frivillighet". Reglene påfører for eksempelHjartdal Røde Kors ekstra utgifter ved kjøp avsnøscootere.Svar:Først vil jeg understreke betydningen av å ha etmerverdiavgiftssystem som er bredt anlagt med færrestmulige fritaksordninger. Merverdiavgiften er engenerell forbruksavgift som i utgangspunktet leggespå alle varer og tjenester som omsettes i Norge. Deter derfor en direkte konsekvens av systemet at detskal betales merverdiavgift også når en frivillig organisasjonfor eksempel går til innkjøp av nye snøscootereeller redningsutstyr, og slik har det vært fra merverdiavgiftenble innført i 1970. Merverdiavgiften eren av de viktigste finansieringskildene for staten vedat den innbringer over 200 mrd. kroner årlig. Dettetilsvarer nesten det som staten får i samlede direkteskatter (skatt på alminnelig inntekt, toppskatt, trygdeavgiftog formuesskatt), og utgjør nesten tre gangerså mye som statens samlede rammetilskudd tilkommuner og fylkeskommuner.Inntektene fra merverdiavgiften brukes til å finansieremange velferdsformål på statsbudsjettets utgiftsside,som for eksempel direkte tilskudd til frivilligarbeid. Statens bidrag gjennomføres ved tilskuddtil ulike formål, kjøp av tjenester, gjennom tilskuddfra tippemidler og gjennom lotteritillatelser. I tilleggbevilges det årlig i underkant av 200 mill. kroner tilfrivillig sektor som refusjon av merverdiavgiftskostnadersom sektoren har hatt ved kjøp av en rekke tjenester.Staten påvirker og fastlegger også i stor gradrammebetingelsene for frivillighetens inntektsskapendearbeid. Mange organisasjonskategorier sparermye på at det offentlige bidrar med infrastruktur, rimeligelokaler, idrettsanlegg, transport, utlån av utstyrmv. Det er vanskelig å beregne verdien av slikenaturalytelser, men merverdiavgift som en viktig inntektskildefor staten gjør slike bidrag mulige.Som det er referert til i spørsmålet fra representantTorbjørn Røe Isaksen, har Frivillighet Norge betegnetmerverdiavgiften som en skatt på frivilligheten.Jeg legger til grunn til at det da siktes til at storedeler av frivillig sektor blir belastet med merverdiavgiftpå innkjøp, mens merverdiavgiftspliktige næringsdrivendehar fradragsrett. En slik sammenlikninger etter min mening ikke treffende. Grunnen tildette er at denne sammenlikningen ser bort fra et vesentligpoeng, nemlig det at næringslivet fungerersom skatteoppkrever på vegne av staten. Fradragsrettenhenger nøye sammen med næringslivets plikt til åoppkreve merverdiavgift på alt hva de tar seg betaltfor av avgiftspliktige varer og tjenester. Når en kioskkan trekke fra all inngående avgift har dette direktesammenheng med at kiosken også må beregne utgåendeavgift på alt som omsettes av kioskvarer. Denneplikten har til sammenlikning ikke den unntatte delenav frivillig sektor.Når det gjelder spørsmålet om merverdiavgiftsbelastningenfor frivillig sektor, er dette, som representantener kjent med, et tema som Regjeringen eropptatt av. I 2009-budsjettet varslet Regjeringen enopptrapping av støtten til frivillig sektor med oppmot 1 mrd. kroner over noen år. Det ble videre signalisertat som ledd i opptrappingen av støtten til frivilligsektor i de enkelte statsbudsjettene, vil Regjeringenogså ta stilling til hvordan støtten skal fordelesmellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet, jf.omtalen i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgiftsogtollvedtak.Regjeringen arbeider således med å vurdere ulikehandlingsalternativer i tråd med Soria Moria-erklæringensom best kan ivareta de økonomiske vilkårenefor frivillig sektor.

38 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 974Innlevert 31. mars 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei GrandeBesvart 16. april 2009 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Vil statsråden vurdere andre modeller for tilgjengeliggjøringav materiale på nett fra Nasjonalbiblioteketssamlinger, som på en bedre måte ivaretarallmenn tilgjengelighet enn hva som tidligere er opplyst?»BEGRUNNELSE:Undertegnede viser til pressemelding på Kulturogkirkedepartementets nettsider datert 17. mars d.å.vedr. tilgjengeliggjøring av materiale på nett fra Nasjonalbiblioteketssamlinger.Iflg. pressemeldingen vil materialet tilgjengeliggjørespå Nasjonalbibliotekets nettsider slik at detkan leses på skjerm, men er ikke tilrettelagt for nedlastingeller utskrift. Materialet vil være direkte søkbartvia søkemotorer, men kun tilgjengelig for internettbrukeremed norske IP-adresser.Etter undertegnedes mening er ett av hovedpoengenemed å digitalisere verkene i Nasjonalbiblioteketssamlinger at verkene blir mest mulig tilgjengeligfor flest mulig – ikke at det legges en rekke begrensningerpå dem.For eksempel er det poeng å legge til rette for atmaterialet kan leses både på en pc uten nettilgang ellerpå annen leseplattform, eller at interesserte medutenlandske IP-adresser kan lese materialet, noe modellenskissert i pressemeldingen ikke legger opp til.Svar:Nasjonalbiblioteket digitaliserer systematiskhele sin samling for bevaring. Digitalisering av samlingeneog tilgjengeliggjøring av dette materialet måfølge åndsverklovens bestemmelser. Gjennom NB-Digital legges alle bøker som er falt i det fri løpendeut i fulltekst. For øyeblikket kan i underkant av 3000bøker leses på skjermen via Internett. Det arbeides nåmed å etablere løsninger for at brukeren skal kunnelaste ned pdf-filer av slike verk. Pdf-filene vil genereresnår brukeren ber om det, og de skal kunne lastesned direkte til egen maskin og vil være egnet for utskrift.Tilgangen til dette materialet er ikke begrensettil norske IP-adresser.Opphavsmann har etter åndsverkloven enerett tilå fremstille eksemplar av verket og spre det for allmennheteni 70 år etter utløpet av hans dødsår. Detvil si at all bruk av slikt vernet materiale må klareresmed opphavsmann og betales vederlag for. Det er ønskeligå gjøre flest mulig av de bøkene Nasjonalbiblioteketdigitaliserer, som ikke har falt i det fri, tilgjengeligei fulltekst. Med bakgrunn i Nasjonalbiblioteketspilotprosjekt ”Nordområdene”, satte Kultur- ogkirkedepartementet ned en arbeidsgruppe som harsom mandat å vurdere kriterier for kompensasjon forbruk av vernet digitalt materiale ved Nasjonalbiblioteketpå nettet. Prosjektet har fått navnet Bokhylla.no.Med grunnlag i anbefalingene fra arbeidsgruppen,er forhandlinger om tilgjengeliggjøring av vernetmateriale nå i gang mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket.De verkene som forhandlingene omfatter,vil kunne leses på skjerm via Internett, men ikkelastes ned og skrives ut. Dette er en forutsetning frarettighetshavernes side. Vederlaget som fremforhandlesvil kun omfatte verk som ikke har falt i detfri.I prosjektet Bokhylla.no ønsker man å digitalisereog gjøre tilgjengelig bøker utgitt i Norge i 1790-årene, 1890-årene og 1990-årene. Tilgangen vil væregratis for brukerne. Deler av materialet fra 1890-åreneog mer eller mindre alt materiale fra 1990-årene eropphavsrettslig beskyttet. Prosjektet omfatter altsåbåde bøker som har falt i det fri og bøker som er vernetav opphavsrett og vil således bli tilgjengelig i forskjelliggrad. Verk som har falt i det fri vil være egnetfor nedlasting og utskrift og ikke begrenset til norskeIP-adresser, mens vernet materiale kun vil være lesbartpå skjerm via Internett og knyttet til norske IPadresser.Til sammen opptil 50.000 verk vil bli tilgjengeligei NBDigital dersom forhandlingene mellomKopinor og Nasjonalbiblioteket, som nå er igang, fører frem. Hovedformålet med dette prosjekteter å gjøre litteratur og annet rettighetsbelagt materialetilgjengelig og gi allmennheten innblikk i ogkunnskap om mangfoldet i den norske kulturarven.Prosjektet er ment å vare fra 2009 til 2011 og vil evalueres.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 39SPØRSMÅL NR. 975Innlevert 31. mars 2009 av stortingsrepresentant Per SandbergBesvart 16. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«EU-registrerte biler kan fra 1. mai 2009 fritttransportere varer i Norge, og fra 1. januar 2010 vildette også gjelde biler registrert i Bulgaria og Romania.Norske bomstasjoner er bygd for bombrikke, ogsiden europeiske land hemmeligholder bilistenesnavn og adresse ser mange eiere av ikke-nordiske bileringen grunn til å betale bompenger i Norge.Mener statsråden at det er rettferdig at norske ognordiske transportører må betale bompenger, mensikke-nordiske konkurrenter slipper?»BEGRUNNELSE:Mange europeiske land har et annet syn på personvernenn Norge, ikke minst når det gjelder sensitiveopplysninger om enkeltpersoners inntekt og formue.Et annet utslag av dette er at myndighetene i europeiskeland som Polen, Tyskland, Sveits og Litauenikke uten videre utleverer navn og adresse knyttettil bilskilter. Dette innebærer at eiere av ikke-nordiskebiler i praksis kan kjøre gratis igjennom norskebompengestasjoner, og at bomselskapene i fjor sattigjen med krav på 20 millioner kroner i ubetalte bompengerfra utenlandske bilister. Bare Fjellinjen i Oslohadde behov for å sende krav til 70.000 utenlandskebilister. Totalt skylder utlendingene over 60 millionerkroner, og dette er det norske bilister som må betale.For norsk transportnæring er dette dramatisk, sidenSenterpartiet, Arbeiderpartiet og SosialistiskVenstreparti har gitt utenlandske transportører enenorm konkurransefordel.Svar:Ved bompengeprosjekter er utgangspunktet atalle som passerer bompengestasjoner, skal betale.Statens vegvesen har inngått en rammeavtalemed selskapet EPC som bompengeselskapene kanknytte seg på om innkreving av passeringsavgifter ogtilleggsavgifter av utenlandske trafikanter. Det ermulig å kreve inn bompengeavgifter og tilleggsavgifterfra de fleste europeiske land. I enkelte land erimidlertid kostnaden ved å få opplyst kjøretøyets eierså høy at innkreving ikke er lønnsomt. I enkelte lander det ikke inngått avtale om å få oppgitt kjøretøyetseier, slik at innkreving av bompengeavgifter og tilleggsavgifterikke er mulig. Det er under arbeid å fåtil en samordning av kravene fra de ulike bompengeselskapenesside. Dette vil medføre at dersom enutenlandsk trafikant passerer flere ulike bompengeprosjekterinnenfor en begrenset tidsperiode, så vilhan/hun motta en samlet faktura for alle passeringsavgiftenesamt eventuelle tilleggsavgifter. På dennemåten vil utgifter til innkreving av passeringsavgifterog tilleggsavgifter reduseres.Det er ikke rettferdig at noen trafikanter må betaleved passering av bompengestasjoner mens andreikke betaler. Når det gjelder utenlandske trafikanterprøver Statens vegvesen hele tiden å finne fram tilden løsningen som er mest hensiktsmessig, økonomisklønnsom og som gir nevnte trafikanter et insentivtil å betale. I løpet av våren 2009 vil det for eksempelbli lansert en såkalt turistløsning, der utenlandsketrafikanter kan registrere seg på Statens vegvesensnettsider for betaling av bompengeavgift.SPØRSMÅL NR. 976Innlevert 31. mars 2009 av stortingsrepresentant Per SandbergBesvart 21. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Særnorske skatter, avgifter og reguleringer gjørat norske transportører har en stor konkurranseulempeoverfor utenlandske konkurrenter. Bransjen slitergrunnet finanskrisen og situasjonen kan bli svært dramatisknår kabotasjereglene for EU-registrerte bilerfra Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Polenog Ungarn oppheves fra 1. mai 2009.Innser statsråden at det er et akutt behov for å bedrebransjens konkurransevilkår, og kjenner statsrådentil EU-land som tar forbehold eller treffer mottiltak?»

40 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009BEGRUNNELSE:Harmoniseringen av EU-reglene på transportområdethar ikke kommet like langt som på andre områder,og Norge har helt andre reguleringer knyttet tilskatter, avgifter, vekter og dimensjoner enn andre europeiskeland. Et godt eksempel på dette er dieselprisene,der prisene nå varierer fra 5,50 kr per liter i Polentil 8,60 kroner per liter i Norge. Norsk transportnæringer i direkte konkurranse med transportbedrifteri andre europeiske land, men så lenge norske bedrifterhar dårligere konkurransevilkår enn sine konkurrenterer de dømt til å bli utkonkurrert. Jeg harallerede tatt opp spørsmålet knyttet til at EU-bilisterslipper bompenger i Norge i skriftlig spørsmål Dokument15:975 (2008-2009), men dette er dessverrebare ett av mange eksempler på hvordan norske myndigheterubevisst motarbeider norsk transportnæring.For norsk transportnæring er dessverre like konkurransevilkårmilevis fra dagens harde virkelighet.Svar:I spørsmålet vises det til at særnorske skatter, avgifterog reguleringer gjør at norske transportører haren stor konkurranseulempe overfor utenlandske konkurrenter.Det er i NTP 2010-2019 kapittel 7.4.2 gitt enoversikt over viktige økonomiske rammebetingelserfor transportsektorene i Norge. Rammebetingelseneomfatter bl.a. skatter, avgifter og reguleringer. Disseskal ivareta flere hensyn som å bidra til like konkurransevilkåri transportsektoren, betaling for miljøkostnader,finansiering av infrastruktur mv. Rammevilkårenefor transportsektoren påvirker transportkostnadene.Dette har betydning både for transportsektorensog norsk næringslivs konkurranseevne.Der det ikke er eksplisitt forskjellsbehandling mellomnorske og utenlandske transportører, vil beggegrupper stå overfor samme rammebetingelser når deutfører sin transportvirksomhet. Når det gjelder foreksempel drivstoffavgifter må både norske og utenlandsketransportører forholde seg til avgiftssystemeti det landet de opererer i.I spørsmålets begrunnelse nevnes det at Norgehar helt andre reguleringer knyttet til vekter og dimensjonerenn andre europeiske land. Til dette vil jegkort bemerke at Norge i utgangspunktet følger harmonisertefelleseuropeiske regler for vekter og dimensjonerfor kjøretøy. I tillegg har vi fått nasjonaletilpasninger når det gjelder lengde på lastebiler og semitrailerefor å ta hensyn til norske forhold. Vi harogså en begrenset prøveordning med modulvogntogsom vi skal se på om kan bidra til færre vogntog påvegene og dermed blant annet reduserte transportkostnaderfor bransjen.Jeg vil videre presisere at kabotasjeregelen i segselv gir en begrenset mulighet for deltakelse i den internetransporten i det enkelte EØS-land for transportørerfra andre EØS-stater. For at kabotasjetransporteneskal være lovlige må de være midlertidige, tilfeldigeog de må utføres innenfor en svært begrensettidsperiode.Fra og med 1. mai 2009 vil adgangen til å drivekabotasje utvides til også å gjelde transportører fraEstland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Polenog Ungarn på lik linje med de øvrige EØS-landene.Romania og Bulgaria som først ble medlemmer avEU i 2007, vil kunne gis adgang til å drive kabotasjetidligst fra 1. januar 2010. Dette kabotasjeforbudetkan imidlertid forlenges i ytterligere to år frem til2012.Jeg er ikke kjent med at noen andre EØS-statervurderer ”mottiltak” mot utvidelsen av kabotasjemarkedetfra 1. mai 2009. Slike ”mottiltak” vil værei strid med EF-regelverket og kan bli gjenstand fortraktatbruddsprosedyre fra Kommisjonens side.Jeg vil selvfølgelig følge utviklingen i transportsektoren,herunder virkningen av at adgangen til ådrive kabotasje utvides til å gjelde flere land.SPØRSMÅL NR. 977Innlevert 31. mars 2009 av stortingsrepresentant Kenneth SvendsenBesvart 15. april 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Elkem Salten har med bakgrunn i finanskrisenmåtte gå til permitteringer av 75 personer. Med bakgrunni regjeringens tiltakspakke ønsket bedriften åsatse på kompetanseheving. De har utarbeidet et programmed en kostnadsramme på i overkant av 3 mill.kr, og søkte om støtte på ca. 2,3 mill. kroner. De fikktilsagn om en bevilgning på 800.000 kr. NAV lokaltoppfordret bedriften til å anke, men de har nå fått avslag.Dette fører til at programmet blir skrinlagt.Vil Statsråden ta initiativ til å se på saken?»

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 41BEGRUNNELSE:Totalt er 75 personer nå permittert ved ElkemSalten. Dette har skjedd i to omganger. Første puljeble permittert i desember, og andre pulje ble permitterti februar. Bakgrunnen for permitteringene er denvanskelige situasjonen på verdensmarkedet etter atfinanskrisen ble et faktum. Regjeringen la 26. januarfrem en tiltakspakke som blant annet innholdt midlertil kompetanseheving til slike bedrifter. Elkem Saltensøkte NAV om å få tilgang til disse midlene gjennomet program for kompetanseheving. Kostnadene vedgjennomføring av denne kompetansehevingen blesatt til i overkant av 3 mill. kroner. De søkte om støttepå 2,3 mill. kroner, men fikk kun et tilsagn om ca.800.000 kroner. Etter samtaler med NAV lokalt, somvar positive til søknaden, ble de oppfordret til å ankesaken. Dessverre opprettholdt ankeinstansen tilsagnetpå 800.000 kroner. Dette har ført til at de permitterteforsatt blir permittert, og programmet for kompetansehevinger lagt til side.Det er selvfølgelig stor skuffelse både fra de ansatte,de permitterte og ledelsen ved bedriften for detteavslaget.Denne type bedrift, som er en hjørnesteinsbedrifti Sørfold kommune, rammes kraftig av svingningenei verdensøkonomien. Det er derfor viktig at de tiltaksom Regjeringen og Stortinget har satt i verk for ådempe disse virkningene når de som rammes. Det serikke ut som dette er tilfelle her.Svar:Tiltakspakken som regjeringen la fram 26. januari år, inneholder bl.a. 6 000 nye plasser innenfor arbeidsmarkedstiltakene,i tillegg til de 68 000 plassenesom ble bevilget i statsbudsjettet for 2009. I proposisjonenfor tiltakspakken står det i forbindelse medøkningen i nivået på arbeidsmarkedstiltakene, at økningeni hovedsak skal benyttes til opplæringstiltak(herunder arbeidsmarkedsopplæring, AMO), arbeidspraksis,lønnstilskudd og oppfølgings- og avklaringstiltak.Videre står det at det også legges opptil økt bruk av bedriftsintern opplæring (BIO). BIOskal innrettes mot virksomheter som har omstillingsproblemerav midlertidig karakter.Reglene for tilskudd til bedriftsintern opplæringble tilrettelagt etter gjeldende opplæringsregelverkunder EØS-avtalen. Dette gjelder forutsetninger for åfå tilskudd, maksimale tilskuddssatser og hva somkan gå inn i beregningsgrunnlaget for fastsetting avtilskudd.Støttesatsen for tilskudd varierer etter størrelsenpå bedriften som innvilges tilskudd. Den varierermed om opplæringen er generell eller bedriftsspesifikkog med om bedriften ligger innenfor det distriktspolitiskevirkeområdet. For bedriftsspesifikkopplæring kan det ytes inntil 25 pst. tilskudd til storebedrifter, fra og med 250 ansatte, og inntil 35 pst. tilskuddtil små og mellomstore bedrifter, inntil 250 ansatte.For generell opplæring kan det ytes inntil 50pst. tilskudd til store bedrifter og inntil 70 pst. tilskuddtil små og mellomstore bedrifter. Tilskuddssatsenkan økes med inntil 5 pst. innenfor det distriktspolitiskevirkeområdet.Tilskuddet til opplæringen beregnes ut fra denaktuelle prosentandelen av beregningsgrunnlaget,som består av faktiske utgifter til gjennomføring avopplæringen pluss utgifter til lønn til deltakerne påopplæringen. Størrelsen på lønnsutgiftene kan maksimaltsettes lik beregningsgrunnlaget for opplæringskostnadene.Støttesatsene i dagens BIO-regelverker dermed utformet i samsvar med EU/EØS-regleneom statsstøtte og i overensstemmelse med EUsgruppeunntak for støtte til opplæring.Elkem Salten er definert som en stor bedrift.Opplæringen er vurdert som generell. Bedriften liggeri et distriktspolitisk virkeområde. Dette gir enmaksimal støttesats på 55 pst., som er den støttesatsensom Arbeids- og velferdsetaten har lagt til grunnved beregning av tilskudd.Under henvisning til BIO-forskriftens krav ominsentiveffekt og betingelse om at opplæringen skalkomme i tillegg til bedriftens ordinære opplæring,trakk NAV Nordland ut driftskostnader til noen mindredeler av opplæringsprogrammet. Dette ga et beregningsgrunnlagfor opplæringskostnadene på 825000 kr. Beregningsgrunnlaget for lønnskostnadenekunne da settes til maksimalt det samme beløpet, slikat samlet beregningsgrunnlag for tilskudd ble kr. 1650 000. Med utgangspunkt i 55 pst. støttesats gaNAV Nordland et tilsagn til bedriften på kr. 900 000.Jeg vil understreke at jeg har stor forståelse for atsituasjonen er krevende for de ansatte i Elkem Saltenog andre bedrifter som rammes av finanskrisen, ogjeg håper det er mulig å finne fram til tilfredsstillendeløsninger gjennom eksisterende tiltak og ordninger.Jeg vurderer også løpende omfanget av og innretningenpå de ulike arbeidsmarkedstiltakene og behovetfor justeringer i regelverket i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

42 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 978Innlevert 31. mars 2009 av stortingsrepresentant Ivar KristiansenBesvart 15. april 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Statens Innkrevingssentral (SI) har over år bygdopp topp kompetanse for å løse innkrevingsoppgaver.Nå legges det opp til at Nav, på siden av sin kjernevirksomhet,skal overta innkrevingen av erstatningskravsom berører Nav. Dette ansees som litehensiktsmessig og fordyrende all den tid SI effektivtog kostnadsbesparende er i stand til å løse denne tjenesten.Vil statsråden snarest sørge for at Nav kan fritasfor denne oppgaven slik at Nav fullt og helt kan konsentrereseg om å løse sine krevende kjerneoppgaver?»BEGRUNNELSE:I en periode hvor Nav synes å ha mer enn nokmed å takle sine primære oppgaver, skal institusjonenoverta rundt 10000 innkrevingssaker som i dagog tidligere har vært håndtert ytterst profesjonelt avSI. SI har siden tidlig på 1990-tallet tatt seg av innkrevingsforretningerrundt ledighetstrygd og attføringssaker.Institusjonen har så langt krevd inn rundt750 mill. kr. fra slike forretninger, som Nav nå tarmål av seg til å innkreve på permanent basis. En slikoppgave og ansvarsovertakelse vil kreve betydeligeinvesteringer innen teknologi og utstyr forøvrig,samtidig som dette vil kreve økte personellmessigeressurser. Når ansvarsoverdragelsen fra SI til Nav syneså ha politisk forståelse og støtte i departementet,ber jeg også statsråden om å klargjøre hva som er begrunnelseni dag for at Nav nå skal overta oppgavenog samtidig synliggjøre overfor Stortinget hva som ergevinsten.Svar:Fra og med 1. april 2008 overtok NAV Kontrollog innkreving ved Arbeids- og velferdsetatens innkrevningssentralinnkrevningsansvaret for krav omtilbakebetaling av bl.a. feilutbetalte dagpenger og attføringsstønaderfra Statens innkrevningssentral (SI).Overføringen gjaldt nye krav. Innkrevningsansvaretfor eldre krav er etter dette suksessivt blitt overført ogvil bli avsluttet medio mai 2009.Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral eren videreføring av tidligere Trygdeetatens innkrevningssentral(TI). TI hadde ansvaret for innkrevingav underholdsbidrag og feilutbetalte trygdeytelser påvegne av trygdeetaten. Arbeids- og velferdsetatensinnkrevingssentral er en spesialisert enhet innen Arbeids-og velferdsetaten. Enheten har lang erfaringog har bygd opp en bred og solid kompetanse på innkrevingav både bidrag og feilutbetalte trygdeytelser.I forbindelse med etableringen av Arbeids- ogvelferdsetaten var det fra Regjeringens side en klarforutsetning at innkreving av feilutbetalte ytelserskulle samles i en enhet underlagt den nye etaten, jf.Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- ogvelferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven).Tidligere hadde feilutbetalte ytelser etterarbeidsmarkedsloven og etter folketrygdloven kapitler4 og 11, på avtalerettslig grunnlag, blitt innkrevdav SI. I Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) åpnet Regjeringenfor at SI fortsatt skulle kunne foreta innkrevingav disse ytelsene på vegne av Arbeids- og velferdsetaten.Det ble lovteknisk lagt til rette for at enoverføring av oppgavene kunne bli foretatt når ressurshensynog andre praktiske spørsmål var ivaretatt.Arbeids- og sosialkomiteen hadde ingen merknadertil Regjeringens forslag, jf. Innst. O. nr. 55 (2005-2006), og Stortinget vedtok senere de nødvendigeovergangsbestemmelser.I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble Stortinget informertom at innkreving av feilutbetalte dagpenger ogattføringsstønader ville bli overført fra SI til Arbeidsogvelferdsetatens innkrevingssentral.Ved overføringen av ansvaret for innkreving avfeilutbetalte dagpenger og attføringsstønader har brukereav Arbeids- og velferdsetaten nå kun én innkrevingsinstanså forholde seg til. Det samme gjelder ansatteved NAV-kontorene og de andre enhetene i forvaltningen.Det vil også være mulig å realisere økonomiskeog administrative samordningsgevinsterved å samle innkrevingsoppgavene i Arbeids- og velferdsetatensinnkrevingssentral. Både i volum ogkompleksitet er de oppgaver som Arbeids- og velferdsetatensinnkrevingssentral har hatt i flere år,langt større enn de oppgavene som de nå har overtattfra SI.Jeg har tillit til at Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral,med sin langvarige erfaring fra området,besitter den nødvendige kompetanse til å løsesine utvidede oppgaver på en god måte.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 43SPØRSMÅL NR. 979Innlevert 31. mars 2009 av stortingsrepresentant Odd Einar DørumBesvart 6. april 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Vil Stortinget få saken om omorganisering iFollo politidistrikt til behandling?»BEGRUNNELSE:I forbindelse med prosjektet Follo - fremtidenspoliti, ble det foreslått en omfattende reorganiseringi politidistrikt med drastisk reduksjon av lensmannskontorer.Forslaget ble diskutert mye lokalt og statsrådenvalgte å nullstille prosessen for å få alle synspunkterfram. Det er fortsatt mye uro lokalt og omorganiseringeni Follo antas å bli svært omfattende.Svar:Innledningsvis vil jeg vise til at det var en samletjustiskomité, jf. Innst. S. nr. 145 (2005-2006) Politietsrolle og oppgaver, som åpnet for at det skullegjennomføres en prøveordning i forhold til en vissoppmykning av rammene for å organisere polititjenestenlokalt, blant annet for å sikre rekruttering avpolitiutdannet personell og bedre tjenestetilbud.På denne bakgrunn ble Politidirektoratet i brevden 4. januar 2007, bedt om å iverksette prøveordningeri to politidistrikt for å få prøvd ut grensereguleringer,offentlige servicekontorer og et forpliktendesamarbeid i kommunene (politiråd). Etter en prosessmellom Politidirektoratet og Justisdepartementet bleHordaland og Follo politidistrikter valgt som prøvedistrikter.Hordaland politidistrikt implementerte sin prøveordninghøsten 2008. Ordningen i Hordaland bestårblant annet av en betydelig reduksjon av antall driftsenheter,kombinert med utprøving av politiets deltakelsei offentlige servicekontorer på utvalgte stederog en etablering av politiråd i de fleste kommuner.Reguleringer av politidistriktenes inndeling ilensmanns-, politistasjons- og namsfogddistrikterskal, jf. politiloven § 16 fastsettes av Kongen. Prøveordningeni Hordaland ble besluttet ved kongelig resolusjonav 29. august 2008.Prosessen i Follo politidistrikt har vært noe meromfattende og tatt mer tid. Dette skyldes i hovedsakat forslaget, som en samlet styringsgruppe med politimesterensom leder, står bak, er noe mer radikalt isin utforming i forhold til dagens organisering, ennfor Hordaland sitt vedkommende. Ordførere og kommunepolitikereklaget midtveis i prosessen på manglendekommunal involvering. Prosessen ble reorganisertog det ble lagt særlig vekt på ytterligere kommunalinvolvering.Politidirektoratet har oversendt forslaget fra Follouendret til videre behandling i Justisdepartementet.I et evalueringsmøte mellom justisministeren ogordførerne i Follo den 30. januar 2009, ble den sistedelen av prosessen betegnet som meget god, selv omikke alle kommunestyrene var enig i forslaget fra politimesteren.Fra ordførerne ble det gitt utrykk forforståelse for behovet for et mer effektivt politi. Defremholdt også at prosessen hadde vært særdeles lærerik.De to prøveprosjektene i Hordaland og Follo politidistriktervil representere to forskjellige organisasjonsstruktureri distrikter med forskjellig geografiog utfordringer. Begge prøveordningene skal evalueresog jeg tror det er viktig å se disse to prøveordningenesamlet, da dette vil gi et godt grunnlag for fremtidigorganisasjonsutvikling i politi- og lensmannsetaten.Uenighetsnivået i prosessen for disse to sakenehar vært forskjellig. Derfor ser jeg grunn til at sakenom prøveordning i Follo politidistrikt kan diskuteresogså i Stortinget. Regjeringen vil komme tilbake medytterligere omtale og forlag i St.prp. nr 1 for (2009-2010) slik at Stortinget vil kunne få kunne få gi sineinnspill.

44 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 980Innlevert 31. mars 2009 av stortingsrepresentant Ivar KristiansenBesvart 16. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Over år har det i fergefylket Nordland oppståttsituasjoner i turistsesongen som har bidratt til negativoppmerksomhet med tidvis lange fergekøer, høyepriser og mangelfull informasjon. I år ser vi at detover noen strekninger i bl.a. Vestfjordbassenget opereresmed enorme prisøkninger, som kan skape ytterligereproblemer i reiselivsnæringen.Hva vil statsråden foreta seg for å hindre et "nyttfergekaos" hvor bl.a. ekstreme prisøkninger unngås,slik at reiselivsnæringen kan tilrettelegge for en positivturisthåndtering?»BEGRUNNELSE:Det er liten tvil om at situasjoner rundt fergekaos,køer, kanselleringer, informasjonsmangel og høyepriser har bidratt til at Nordland har en mer negativutvikling innen reiselivsnæringen enn "landsgjennomsnitt."Mange peker på at manglende tilretteleggingav fergeavviklingen i sommersesongen har bidratti negativ retning. Besøkstallene for Nordland illustrererklart at fylket ikke har fått tatt del i den generelleveksten i antall turistbesøk. Nordland haddeeksempelvis i perioden 2003-08 en besøksvekst på 1%, hvor landsgjennomsnittet var pluss 9 %. Av utenlandstrafikkhadde Nordland en nedgang i samme periodenpå 36000 besøkende, eller på 4,6 %. Norgehadde i samme tidsperiode en besøksvekst på 5,4 %noe som tilsvarer en økning på 477000 personer.(Når det gjelder Nordlands utvikling av utenlandsbesøk,er fylkets utvikling i tidsperioden ca. 313 % dårligereenn landsgjennomsnitt).For årets sommersesong lanseres det med betydeligeprisøkninger. Eksempelvis ser vi på fergesambandetSkutvik - Svolvær at en turistbuss får en prisøkningpå overfarten på hele 47,8 % i forhold til forigeår. En motorsykkelist får en prisøkning på hele273 % og en bobil på ca. 40 %. I en tid med finanskrisekan en slå fast at de refererte prisøkninger neppekan sies å fremstå som noe trekkplaster for økt turisttrafikktil Nordland.Svar:Jeg er klar over at Nordland hatt store utfordringermed sommeravviklingen for noen av sine ferjesambandde forutgående år. Utfordringene knytterseg i stor grad til betydelige sesongvariasjoner i trafikkgrunnlaget.Ferjesambandene i Vestfjorden avvikleropp mot 75 % av årets totale trafikk i løpet avsommermånedene. Dette betyr at det generelle rutetilbudeti stor grad må balanseres mellom høyt trafikkgrunnlagom sommeren og et betydelig laveregrunnlag resten av året.Tiltak som er iverksatt inneværende år for å minimerekødannelse ved Vestfjord-sambandene, knytterseg derfor i stor grad til forsøk på å flytte trafikkenfra tidspunkt på døgnet med stort press og kødannelserog over til tidspunkt med ledig kapasitet. For eksempelvurderes å redusere gebyr på forhåndsbestillingav plass på ferjedekket ved de avgangene pådøgnet som har god kapasitet. Dette for å ta unna noeav trafikken ved de mest populære avgangene i sommermånedene.Problemene knyttet til manglende informasjonbunner i stor grad i de utfordringene en har stått overformed å fastsette en endelig ferjedisponeringsplan. Sambandenesom krysser Vestfjorden er i en særstilling ettersomde krever fartøy som er klassifisert for et merværutsatt farvann enn de fleste av landets øvrige ferjesamband.Staten har hatt utfordringer i forhold til mangelpå materiell som kan betjene disse sambandene.Problemene en opplevde sommeren 2008 knyttettil mangel på informasjon til trafikantene, har ført tilat Statens vegvesen løpende har hatt dialog med ferjeselskapeneom mulige tiltak for forbedring. Ferjeselskapetsom i dag drifter sambandene over Vestfjorden,har med bakgrunn i dette tatt initiativ overforStatens vegvesen om en plan for å sikre tilstrekkeliginformasjon til trafikantene i 2009.Riksvegferjesambandene i Nordland følger riksregulativetfor ferjedrift. Det vil si at disse sambandeneikke har hatt mer prisøkning enn riksvegferjesambandeneellers i landet. Generell takstøkning i henhold tilferjetakstregulativet er 4,4 prosent fra 1.1.2009.I henhold til St.prp. nr.1 (2008-2009) er ferjesambandetSvolvær-Skrova-Skutvik fra 1.1.2009 etfylkesvegsamband. Staten har likevel påtatt seg detøkonomiske ansvaret for materiell og kaier, herunderkostnadene ved innsetting av ekstra ferje sommerstid.I sommersesongen drives sambandet kommersielt,og det er her lagt opp til fri takstfastsettelse. Dettegjelder dog kun for strekningen Svolvær-Skutvik ogikke for strekningen Svolvær-Skrova. Takstene ersatt ut fra beregnet nødvendig inntektsgrunnlag for åkunne drifte sambandet uten underskudd.Jeg legger til grunn at de tiltak som nå iverksettesvil bedre situasjonen for ferjetrafikantene i Nordland,og gi reiselivsnæringen grunnlag for å tilretteleggefor en positiv turisthåndtering.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 45SPØRSMÅL NR. 981Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Eirin FaldetBesvart 15. april 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder BrekkSpørsmål:«Er det fritt fram for alle å starte opp med personbefordringi hestenæringen, og hva vil statsråden gjørefor å få etablert en ordning for godkjenning og driftav hestesentra; fungerer mattilsynets kontroll godtnok?»BEGRUNNELSE:Det har i den senere tid blitt stor interesse for hestenæringen.Enkelte ønsker å etablere hestesentermed mulighet for å kjøre turister på kanefart og lignende.Jeg er kjent med at enkelte har brukt mye pengerpå å ta kurs i opplæring av sikkerhet og kjøring somkusk. Det stilles i dag ingen krav til registrering avhester som benyttes i kjøring med passasjerer. Det erheller ingen regler for godkjenning av hesteanleggmed antall under 10 hester.Jeg er kjent med at enkelte som driver hestenæringikke har noen form for dokumentasjon. Dette børstatsråden se nærmere på for at passasjerer/turisterskal føle trygghet for at det er ordnede forhold oggodkjente kusker når de blir transportert.Statsråden bør bidra til at det blir ryddet opp i næringenog at det blir et tydelig skille mellom næringog hobby.Svar:Personbefordring med hestPersonbefordring med hest er ikke underlagtkonsesjon eller andre former for begrensninger. Forå heve kompetansen og forebygge ulykker blant tilbydereav personbefordring med hest, foretar NorskHestesenter sertifisering av kusker på grunnlag avkurser som avsluttes med prøver. Selv om det ikke ernoe krav i regelverk om sertifisering, er det sterkt anbefalt.Om lag 100 kusker har til nå latt seg sertifisere.Dyrevelferd/dyrehelseForskrift om velferd for hest gjelder for alt holdav hest. Enhver som vil holde flere enn ti hester skalpå forhånd gi Mattilsynet melding om dette. Etableringav hestesenter (også med færre enn ti hester),omsetning av flere enn seks hester pr år, drift av treningsstalleller hestepensjonat, krever tillatelse fraMattilsynet. De fleste som driver kommersielt holdog bruk av hest vil fanges opp av disse grensene. Definisjonenav hestesentre spesifiserer ikke den konkreteaktiviteten personbefordring med hest.Forskriften krever at hesteholder skal ha nødvendigkunnskap om hest. Vedkommende har også ansvarfor at personell som håndterer og steller hestene,har den nødvendige kompetanse til å gjøre dette på engod måte.I forbindelse med innføringen av forskrift omvelferd for hest ble det i flere regioner i Mattilsynetgjennomført prosjekter med kartlegging av hesteholdetog opplæring av tilsynspersonell.Hobby/næringGrensen mellom næring og hobby i virksomhetermed hest har vi over tid gått opp sammen med Finansdepartementet.I sammenheng med drift av hestesentreog/eller virksomheter som driver kjøringmed hest, er mitt inntrykk at grensen mellom næringog hobby vil være enkel å trekke opp.Dagens regelverk gir, etter min vurdering, et rimeliggrunnlag for å legge til rette for forsvarlige aktivitetermed hest. Jeg har ingen konkrete planer omregelverksendringer. Så langt jeg er kjent med foregårMattilsynets håndtering av disse sakene, både nårdet gjelder godkjenning/-registrering og kontroll, påen tilfredsstillende måte og i henhold til regelverket.

46 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 982Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 16. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Det fremgår av Aftenposten 1. april (og Aftenpostensøkonomiredaksjon har bekreftet at dettedessverre ikke er en aprilspøk) at mange skatteyterefår selvangivelse for næringsdrivende i posten. Følgeligblir utarbeidelsen av selvangivelsen mer tidkrevende.Hva vil finansministeren gjøre for å hindre at disseskatteyterne ikke får unødig ekstraarbeid medselvangivelsen?»BEGRUNNELSE:Fra i år skulle det bli enklere å levere selvangivelsengjennom stilltiende aksept. Man skulle altså slippeå foreta seg noe overfor skattemyndighetene omman var enig i skattemyndighetenes oppsett.Dette har dessverre ikke blitt en realitet for allede som har hatt små inntekter fra hobbyvirksomhet,eller hatt litt inntekt på si. Disse har nå mottatt selvangivelsefor næringsdrivende. Heldigvis er dennefra i år delvis utfylt, slik at skatteyter ikke må fylleden ut fra bunnen, slik man har måttet tidligere.Forandringen av status på selvangivelsen skyldesen endring av praksis som følge av systemene Skatteetatenbenytter seg av.Et notat ble lagt ut på skatteetatens hjemmeside igår kveld (31. mars 2009) der endringen i praksisfremgår. Skatteeteten skriver: "Det gjelder først ogfremst for deltakere i ANS/KS og personer som harfått innberettet inntekt på lønns- og trekkoppgavekode401 – utbetaling til næringsdrivende. Disse har fåttselvangivelse for næringsdrivende. Det er ikke muligå få endret selvangivelsestype etter at du har fått selvangivelsen."Men skatteyter har altså ikke fått informasjon omendringen av praksis i forkant, og har dermed vært avskåretfra muligheten til å be om vanlig selvangivelse.Når skattemyndighetene gjør feil, bør skattemyndighetenerydde opp, slik at feilen ikke går utoverskatteyterne. Det ønskes besvart hva finansministerenvil foreta seg for å rydde opp i denne saken, slikat skatteytere ikke får merarbeid. Det ønskes også besvarthvor mange skatteytere dette gjelder.Svar:Mange arbeidsgivere og oppdragsgivere har innberettetinntekt på lønns- og trekkopppgavekode 401– utbetalinger mv. til næringsdrivende. Selv om disseer innberettet som næringsinntekt, har skattetaten, påvisse vilkår, tidligere ført disse som næringsinntektpå selvangivelsen for lønnstakere. Disse skattyternehar dermed fått selvangivelse for lønnstakere, selvom det er innberettet næringsinntekt på dem. Dettehar i hovedsak dreid seg om mindre beløp, for eksempelroyaltyinntekt av bokutgivelse o.a.I 2008 innførte skatteetaten forhåndsutfylt selvangivelsefor næringsdrivende.Inneværende år valgte derfor skatteetaten å gjørenoen endringer i hvilke skattytere som skal få hvilkentype selvangivelse. Hovedårsaken til endringen var atdet nå lages forhåndsutfylt selvangivelse for alleskattytere bosatt i Norge, og at man ville fjerne en delunntak fra hovedregelen om hvem som får selvangivelsefor lønnstakere.Resultatet av å fjerne dette unntaket ble som kjentat mange skattytere med lønn som hovedinntekt, anslagsvisca 20 000, mottok selvangivelse for næringsdrivende.Flere av disse opplevde dette som negativtfordi de ikke kan benytte seg av leveringsfritak ogikke får skatteoppgjøret før til høsten. Selvangivelsenfor næringsdrivende inneholder heller ikke foreløpigskatteberegning, og det må leveres næringsoppgaveog evt. skjema for beregning av personinntekt.Skatteetaten har beklaget at de undervurdertehvor mange som ble omfattet av endringen og at etatenikke informerte godt nok om dette på forhånd.Skatteetaten har nå gjort endringer, slik at de allerfleste av disse skattyterne vil kunne få skatteoppgjøri juni. Dette gjelder skattytere som har fått innberettetsmå beløp som næringsinntekt, og av den grunn fikkselvangivelse for næringsdrivende. Det er i denneforbindelse viktig å være oppmerksom på at hellerikke alle lønnstakere får skattoppgjør i juni. Hvert årer det mellom ti og tjue prosent som først får oppgjøreti oktober. Dette skyldes bl.a. nye opplysninger ogutvidede kontroller.De som har fått selvangivelse for næringsdrivendepå grunn av små næringsinntekter, må levere denneselvangivelsen og kan ikke benytte seg av leveringsfritak,selv om alle opplysningene stemmer. Dehar fremdeles 31. mai som innleveringsfrist ved leveringpå nett, og 30. april for levering på papir. Leveringuten endring kan gjøres meget enkelt.Selve selvangivelsen er lik den som for lønnstakere.I næringsskjemaet som følger med, er beløpet ikode 401 i lønns- og trekkoppgaven forhåndsutfyltfra Skatteetaten. Der står det også i hvilken post beløpetskal føres i næringsoppgaven. De som levererpå nett blir veiledet til riktig skjema.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 47Skattedirektoratet har forsikret meg om at de vilta med seg årets erfaringer når etaten ser på neste årsløsning. Skatteetaten har bl.a. foreslått å gjøre unntakfra plikten til å levere næringsoppgave for skattyteremed næringsinntekter på under kr 50 000. Finansdepartementethar gitt sin tilslutning til dette forslaget.Jeg er også kjent med at skatteetaten vurderer en generellordning fra 2010 som innebærer at næringsdrivendeflest kan få tidligere skatteoppgjør.SPØRSMÅL NR. 983Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 6. april 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Behovet for varetektsplasser i Midtre HålogalandPolitidistrikt er stort fordi lange avstander tilnærmeste fengsel legger beslag på knappe mannskapertil transport, og erfaringstall viser at reiseutgiftergir betydelige innhugg i driftsbudsjettet i politidistriktet.Justisministeren har vist forståelse for problemetog kommet med positive signaler om å finne enløsning, der bl.a. et nedlagt forsvarsanlegg Nes Fort iLødingen er aktuelt.Hva er status for etablering av varetektsfengsel iMidtre Hålogaland politidistrikt?»Svar:Vi er i ferd med å nå målet i Soria Moria-erklæringenom å avvikle soningskøen og bedre innholdeti soningen, blant annet som følge av etablering av398 nye fengselsplasser og at prøveordningen forstraffegjennomføring med elektronisk kontroll eriverksatt. Selv om vi snart har nok fengselsplasser pået samlet nivå, kan det bli aktuelt å etablere nye plasseri fremtiden ut fra særskilte behov og av strukturmessigeårsaker. Jeg har bedt om at det blir vurdert åetablere fengselsplasser i Midtre Hålogaland politidistriktpå bakgrunn av det behovet politiet har forvaretektsplasser. Departementet er i dialog med Politidirektoratetom det konkrete plassbehovet i distriktet.Jeg vil komme tilbake til saken på egnet måte.SPØRSMÅL NR. 984Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Inga Marte ThorkildsenBesvart 6. april 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Vil statsråden vurdere å foreta endringer i regelverketslik at vedtak om sperret adresse kan gjelde forflere år av gangen, og at personer og familier som leverpå sperret adresse kan få større innflytelse overhvor lenge denne beskyttelsen skal vare?»BEGRUNNELSE:Jeg er kjent med at det arbeides i Justisdepartementetmed å overføre beslutningsmyndigheten isøknader om sperret adresse fra Sentralkontoret forfolkeregistrering til politiet. Det er Sentralkontoretfor folkeregistrering som foretar vurdering av trusselbildeog avslår eller innvilger søknader om sperretadresse. Ved ny søknad må det vedlegges en oppdaterttrusselvurdering. Mange personer er utsatt for såalvorlige trusler at de lever på sperret adresse, såkaltkode 6. Adressesperringen varer i ett år om gangen.Om søkeren vil opprettholde adressesperringen, mådet søkes på ny for hvert år. Jeg har fått flere henvendelserfra kvinner som opplever det som en stor be-

48 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009lastning å måtte søke om og dokumentere dette hvertår. Særlig peker de på belastningen med dokumentasjon.I rapporten ”Å leve på sperret adresse” utarbeidetpå oppdrag av Justisdepartementet av SolgunnEidheim, forsker ved Politihøyskolen, understrekesdette av de 15 kvinnene som er intervjuet:”At kvinnene må søke om å opprettholde vedtakethvert år ble nevnt av de aller fleste som en stressfaktor.Informanter med barn var spesielt frempå i intervjuenefor å beskrive ungenes uro for å bli funnet.Dette gjaldt spesielt større barn og tenåringer medmange års erfaring med en voldelig far. Ett år omgangen er for kort tid, mener kvinnene. I løpet av detførste året får de knapt greid å etablere seg på en forsvarligmåte uten å røpe hvem de er. De som har hattadressesperring i lengre tid forteller at det tok lang tidfør de kunne oppleve adressesperringen som betryggende.Mange har dessuten problemer med å huskeselve vedtaksdatoen. At kvinnene ikke kan huske enenkelt dato, forklarer de med at de allerede har formye å huske på for å opprettholde adressesperringen”.Svar:Omfanget av trusler mot aktører i rettssystemetog personer som blir utsatt for vold i nære relasjonerhar økt de senere år. Denne utviklingen har medførtbehov for iverksettelse av tiltak som gir bedre mulighetfor både å straffeforfølge gjerningsmennene ogbeskytte vitner. Adressesperre i folkeregisteret er ettav flere slike beskyttelsestiltak.Som representanten Thorkildsen helt riktig påpekeri begrunnelsen for spørsmålet, er det i dag registerfører/Sentralkontoretfor folkeregistrering som besluttersøknader om adressesperre. Videre kan enadressesperring etter gjeldende regler ikke fastsettesfor mer enn ett år av gangen. Etter min oppfatning erbegge disse forholdene uheldige.Jeg har derfor igangsatt et arbeid for å endre gjeldenderegler slik at beslutningsmyndigheten overførestil politiet og varigheten av adressesperre utvidestil tre år.En overføring av beslutningsmyndigheten vil bidratil at politiet blir den trusselutsattes kontaktpunktfor informasjon/rådgivning og individuelt tilpassedesikkerhetstiltak. Likeså vil politiet i samråd med dentrusselutsatte på en bedre måte kunne vurdere hvilkekombinasjoner av sikkerhetstiltak som er best egnetfor å ivareta den trusselutsattes sikkerhetsbehov oglivssituasjon. Utvidelsen av varigheten fra ett til tre årvil, slik jeg ser det, kunne skape større forutsigbarhetfor den trusselutsatte og bidra til å minske noe av denutrygghet som helt åpenbart følger av å skulle befinneseg i en så vidt vanskelig situasjon.Avslutningsvis vil jeg imidlertid legge til at vårtarbeid med beskyttelse av trusselutsatte fremover, istørre grad skal bygges rundt tiltak som tar sikte på åbegrense voldsutøverens, ikke den trusselutsattes,bevegelsesfrihet. Typiske eksempler på dette er besøks/kontaktforbudog etter hvert innføring av enordning med bruk av elektronisk kontroll av voldsutøveren.Det er et paradoks at det er den truede sommå bære byrden, ”hjelpes” på flukt eller i ytterstekonsekvens måtte gi opp hele sin tilværelse og måttestarte på nytt.For å komme videre i denne retning vil det imidlertidvære nødvendig å diskutere hvordan de kryssendeinteressene mellom overgrepsofrenes rett tilfrihet og sikkerhet mot vold og overgrep, og overgriperensrett til personlig frihet til livsutfoldelse, skalhåndteres. Dette er en debatt jeg blant annet vil løftefrem på det europeiske justisministermøte som finnersted i Tromsø i juni 2009.SPØRSMÅL NR. 985Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten HjemdalBesvart 15. april 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Vi har fått informasjon om en person som hargjeld til det offentlige i form av ubetalt skatt og ubetaltbarnebidrag. Han er trygdet, men blir trukket tilnedbetaling av gammel gjeld i så stor grad at han mågå til sosialen hver måned for å få hjelp til livsopphold.Vi tror det er flere som er i samme situasjon.Er det muligheter for avtaler mellom NAV ogden enkelte kommune i tilfeller hvor det er åpenbartat forholdet som fører til behov for sosialhjelp ikkeendres fra måned til måned?»BEGRUNNELSE:Vi har fått informasjon fra en lege som har legetilsynfor lavterskeltilbudet for de narkomane som enkommunal oppgave ved siden av sin praksis. Han har

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 49en pasient som er blitt rusfri og forsøker å etablere etnormalt liv.På grunn av et tidligere broket liv har vedkommendestor gjeld til det offentlige i form av ubetaltskatt (skjønnslignet på grunn av manglende selvangivelse)og ubetalt barnebidrag. Han er nå trygdet, menblir trukket til nedbetaling av gammel gjeld i så storgrad at han må gå til sosialen hver måned for å fåhjelp til livsopphold.Situasjonen er med andre ord at staten gir, tar tilbake,og gir igjen for at vedkommende skal ha noe åleve av. Dette er uheldig for den det gjelder og skaperunødig offentlig byråkrati. Vedkommende føler detsom en stor belastning å måtte gå på sosialen når hanhar en trygd som det var mulig å leve av, og dette forholdetføles så belastende at det truer hans rehabilitering.KrF krever at statsråden ser på dette, og nøye vurdererom det er mulig å få til et samarbeid mellomNAV og kommunene som gjør at han og andre i hanssituasjon sitter igjen med en trygd det går an å leve avuten å måtte gå til sosialen hver måned.Svar:Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skalsikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold,og er en skjønnsmessig ytelse. Sosialtjenesten harbåde rett og plikt til å utøve skjønn når det vurderesom det skal ytes stønad, og ved utmålingen av stønaden.Stønaden skal utmåles på grunnlag av en konkretvurdering av den enkeltes faktiske behov. Stønadsbehovetvil være bestemt av søkers utgifter sett isammenheng med vedkommendes inntekter.Loven gir ingen veiledning om det konkrete stønadsnivåeteller hvor lang tid framover det kan fattesvedtak om stønad for. Dette vil det være opp til kommunenå vurdere i det enkelte tilfellet. I tilfeller dersosialtjenesten i kommunen eller NAV-kontoret kanlegge til grunn at søker sine inntekter og utgifter vilforbli uendret over en lengre tid, og det er klart at søkervil ha behov for supplerende stønad for å sikre etnødvendig livsopphold, kan kommunen fatte vedtakom at søker skal få utbetalt stønad for en lengre periode.Søker vil da unngå å måtte søke om sosialhjelphver måned.SPØRSMÅL NR. 986Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 15. april 2009 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Fiskeryrket for folk som jobber alene på småfartøy er blant de mest ulykkesutsatte i arbeidslivet.BT har avdekket at seks fiskere er omkommet i 2009,men at regjeringen hverken vil legge til rette for mersamfiske eller noen form for strukturering under 11meter. Sjøfartsdirektoratet har påvist mange avvikunder kontroll av fiskefartøy.Hva er bakgrunnen for at Regjeringen avviserbåde bedre vilkår for samfiske og for strukturering isjarkflåten, og hva vil Regjeringen gjøre for å bedresikkerheten?»BEGRUNNELSE:Det vises til artikler i Bergens Tidende 29. marsog 31. mars. I den første artikkelen fremgår det atulykkesstatistikken for sjarkfiske er dramatisk, og artikkelenbeskriver en åpenbart risikabel arbeidssituasjonunder sjarkfiske i åpent farvann. Bedre tilretteleggingfor samfiske eller strukturering for små fartøyblir utpekt som et åpenbart tiltak for å bedre sikkerheteni sjarkfisket.Videre er det mange som mener at litt større fartøymed grunnlag for to personer ombord er et merfremtidsrettet og lønnsomt fiskeri langs kysten.I artikkel 31. mars fremgår det imidlertid i kommentarerfra Statssekretær Vidar Ulriksen at Regjeringenavviser å legge bedre til rette for samfiske ogat Regjeringen ikke ønsker noen form for struktureringunder 11 meter.Det vises til spørsmål nr 347, datert 06. mars2007 og spørsmål 842 datert 25. mars 2008 fra undertegnedeom samme eller relaterte problemstillinger.Svar:Det er Regjeringens mål å ha en spredt og variertkystflåte og i denne forbindelse er det viktig å ivaretadriftsgrunnlaget til den mengde med sjarker som utgjørden minste delen av kystflåten.De tildelte kvotene skal danne grunnlaget fordriften av det fartøyet kvoten er tildelt. Erfaringer fraden tidligere driftsordningen viste derimot at denførst og fremst ble nyttet til å utvide driftsgrunnlagetfor et fartøy gjennom kvoteleie. Ordningen ble derfor

50 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009i praksis den mest rendyrkede formen for omsetteligekvoter i Norge, og således ansett for å være i stridmed Regjeringens politikk. Et samlet strukturutvalgforeslo å avvikle driftsordningen i NOU 2006:16Strukturvirkemidler i fiskeflåten.Vi har etter dette vurdert andre løsninger for ensamfiskeordning, og i den forbindelse innhentet uttalelserfra Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag.Et foreslått krav for en samfiskeordning var at fartøyeierpå fartøy som utveksler kvoten, må delta i fisketav kvoten på det mottakende fartøy. Samtidig måttedet ubenyttede fartøyet være utrustet og egnet til ådrive den type fiske som samfisket dekket. Forslagetvar nettopp ment for å unngå en slik situasjon med direktekvoteutleie. Dette ville imidlertid gitt en rekkeutfordringer uten noen klar gevinst.Med en slik samfiskeordning ville det blitt nødvendigmed kontroll både av at den andre fartøyeierener med i fisket, og at det ubenyttede fartøy er utrustetog egnet til å drive fiske. Jeg mener det er dårligressursbruk at et ubenyttet fartøy skal vedlikeholdes,utrustes, være forsikret og eventuelt gjennomgåsikkerhetsmessige kontroller. En slik samfiskeordningville ikke gitt noen reell effektivitetsgevinst.Representanten Hansen spør videre hva Regjeringenvil gjøre for å bedre sikkerheten. Jeg er enig iat sikkerheten for fiskere øker når det er flere ombord på fartøyene, og understreker derfor at dette erfullt mulig med dagens regelverk. Det er intet til hinderfor at to fartøyeiere samarbeider om å fiske kvotenpå det ene fartøyet, for så å benytte det andre fartøyettil å fiske opp det andre fartøyets tilhørendekvote. En samfiskeordning i seg selv vil ikke gi noenytterligere sikkerhetsgevinst.Vi arbeider for øvrig nå med et forskriftsforslagsom skal innebære at oppfyllelse av Sjøfartsdirektoratetskrav til fiskefartøy skal gjøres til et vilkår fortildeling av ervervstillatelse og registrering av et fartøyi registeret over fiskefartøy (merkeregisteret). Enslik sammenkobling vil kunne være et visst bidrag tilå fjerne fartøy som kan utgjøre en fare, redusere risikoenog bedre sikkerheten for den enkelte fisker.Hovedansvaret for oppfølgingen av sikkerhetenpå sjøen ligger likevel hos den enkelte skipper og fisker.De må på eget grunnlag vurdere risikoen knyttettil sin aktivitet, drive innenfor forsvarlige rammer ogpåse at fartøyene de benytter er egnet og utrustet til ådrive forsvarlig.SPØRSMÅL NR. 987Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Bjørg TørresdalBesvart 15. april 2009 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit KleppaSpørsmål:«Hvordan vil statsråden sikre at leietakere medlang botid skal være i stand til å kunne beholde sinehjem når såkalt gjengs leie eller markedsleie innføresved at Husleiereguleringsloven avvikles fra og med01. januar 2010?»BEGRUNNELSE:Husleiereguleringsloven bortfaller fra og med januar2010. Etablerte leieforhold vil fra da av væreunderlagt husleieloven, også det som angår husleieregulering.Det betyr at husleien kan reguleres opp tilmarkedspris, noe som kan bety en betydelig husleieøkning.Leietakere som ikke har tilstrekkelig innsiktog støtte, kan inngå leieavtaler som det kan være vanskeligå reversere. Enkelte kan komme i en situasjonder de blir nødt til å flytte fra sitt hjem etter lang botid.Svar:Den 1. januar 2010 vil prisreguleringen etter husleiereguleringslovenkapittel II bortfalle. Fremtidigeendringer i husleien må deretter skje i samsvar medhusleielovens prisvernbestemmelser. Forutsatt at utleierenfør 1. juli 2009 har varslet leieren om at leienskal oppreguleres til gjengs leie, kan utleieren kreveslik oppregulering med virkning fra 1. januar 2010.Jeg er klar over at en del leiere ikke vil ha råd tilå betale gjengs leie. Etter min vurdering er det særliguheldig om eldre, eller eventuelt andre personer medlang botid i disse boligene, må flytte på grunn avbortfallet av reguleringen. Jeg kan derfor forsikre omat jeg er opptatt av denne saken. Jeg vurderer derfortiltak som kan hjelpe personer med svak økonomi tilå bli boende i boligen sin også etter at husleiereguleringslovenavvikles 1. januar 2010.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 51SPØRSMÅL NR. 988Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Svein FlåttenBesvart 20. april 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«I voldssaker i Vestfold i den senere tid, oppleveren at politiets oppklaring og etterforskning hindres avat vitner eller fornærmede i utgangspunktet er reddefor represalier, og at de også opplever trusler om represalieri etterkant av hendelsen for å hindre oppklaring.Vil justisministeren foreta seg noe, slik at bådeuttalte og ikke uttalte trusler som har til hensikt å hindreetterforskning vil få økte strafferammer?»BEGRUNNELSE:Stadig flere mennesker opplever utrygghet i sinelokalsamfunn på grunn av stadige tilfelle av vold,blind vold etc. Opplevelsen av utrygghet bunnerutvilsomt i at politiet ikke evner å overbevise publikumom at slike saker prioriteres, oppklares og straffesi tilstrekkelig grad til å virke avskrekkende. Konsekvensenav menneskers økte utrygghet er at livsutfoldelsenreduseres. Spørsmålet om en riktig utnyttelseav politiressursene og av om straffene er tilstrekkeligtil avskrekking er påtrengende. Folksutrygghet knyttet til innbrudd, vold og blind vold, etterhvert endog i sine egne hjem, bør være retningsgivendefor hvordan slik kriminalitetsbekjempelseinnrettes og prioriteres.Svar:Vold eller trusler om å utøve vold eller represaliermot aktører i straffesaker er et alvorlig problem. Vikan ikke akseptere at aktører i straffesaker utsettesfor trusler og represalier, eller at rettssamfunnetsevne til å avdekke og bekjempe alvorlig kriminalitetsvekkes fordi vitner ikke tør stå frem med det de vet.Et grunnleggende trekk ved vårt strafferettssystem erat lovbrytere skal stilles til ansvar overfor samfunnet.Hvis vitner ikke tør å forklare seg, får vi den megetuheldige situasjon at jo mer ondsinnet og hensynsløsen forbryter er, desto vanskeligere blir det å få hamdømt.Som ledd i arbeidet med å beskytte aktørene istraffesaker mot trusler og represalier, ble det ved lov28. juni 2000 nr. 73 vedtatt en rekke endringer i bådestraffeloven og straffeprosessloven. I straffeprosesslovenble det blant annet vedtatt bestemmelser somgir adgang til anonym vitneførsel, mens det i straffelovenblant annet ble gitt en ny bestemmelse som setterstraff for motarbeiding av rettsvesenet (straffeloven1902 § 132 a).Bestemmelsen retter seg mot den som ved vold,trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overforen aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmesteopptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren tilå foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller entjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivilsak. Straffebudet setter også straff for den som gjengjelderen handling, et arbeid eller en tjeneste somaktøren har utført i forbindelse med en straffesak elleren sivil sak. Den aktuelle bestemmelsen innrømmeren relativt stor personkrets vern, jf. annet ledd.Straffeloven 1902 § 132 a er videreført i straffeloven2005 §§ 157 og 158, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) side 212-213. Strafferammene er justert noeopp for ordinær overtredelse (fra 5 år til 6 år fengsel)som følge av at 5 år ikke videreføres som øvre strafferammei den nye straffeloven, jf. Ot.prp. nr. 8(2007-2008) side 23-25. For grove overtredelser erden øvre strafferammen fortsatt 10 år.I forslaget til ny § 132 a i straffeloven 1902 blespørsmålet om strafferamme særskilt vurdert, jf.Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) punkt 7.4. Departementetgikk her inn for relativt strenge strafferammer for å”markere at samfunnet ser meget alvorlig på de overtredelserdet her er tale om” (punkt 7.4.3). Videre bledet uttalt at det er viktig at den øvre strafferammen erhøy for å gjøre det mulig å bruke blant annet ekstraordinæreetterforskningsmetoder for de mest alvorligeovertredelsene.De fastsatte (og videreførte) strafferammene girsom sagt adgang til å idømme streng straff for voldeller represalier mot vitner eller andre aktører i rettsvesenet.Disse strafferammene mener departementeter tilstrekkelig vide til å idømme riktig straff, og atdet således på det nåværende tidspunkt ikke er nødvendigå heve den øvre strafferammen ytterligere.Jeg vil imidlertid i denne forbindelse nevne at det vedmotarbeiding av rettsvesenet ofte vil være snakk omovertredelse av flere straffebud, hvilket ved en samletpådømmelse (konkurrens) gir adgang til å idømmeen samlet straff som er strengere enn hva som følgerav de enkelte bestemmelsene, jf. straffeloven1902 § 62 og straffeloven 2005 § 79.

52 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 989Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Peter Skovholt GitmarkBesvart 16. april 2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Til sommeren arrangeres Landsskytterstevnetpå Evje. HV har innkalt 400 av sine mannskaper tilinnsats den uken stevnet varer, noe det er lang tradisjonfor å gjøre. HVs bevilgninger har reelt sunketmed 130 millioner kroner, HV07 er nedlagt og HVhar svært små ressurser til trening.Ser statsråden at det er prinsipielt betenkelig åinnkalle militære mannskaper til et sivilt idrettsarrangementog at det går på bekostning av andre viktigerebehov for HV, som å øke forsvarsevnen?»Svar:HV har, siden det ble opprettet, hatt et nært samarbeidmed de frivillige skytterorganisasjonene, ogdette samarbeidet er i dag nedfelt i en egen avtale omstøtte til de årlige landsskytterstevner. La meg videreunderstreke at også heimevernsloven åpner for atHV-personell kan tjenestegjøre under ”arrangementersom tjener HVs eller Forsvarets interesser”. SlikInnst. O. nr. 18 (1994-1995) presiserer, skal det føresen restriktiv praksis for å definere hvilke arrangementersom HV kan støtte. HVs assistanse under deårlige landsskytterstevner er et hensiktsmessig tiltakbåde for å styrke Forsvarets folkelige forankring oglegitimitet, samtidig som samarbeidet med frivilligeskytterorganisasjoner fremmes. Landskytterstevneneer en god arena for å profilere Forsvarets virksomheti rekrutterings- og opplysningsøyemed.Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er å videreutvikleet forsvar som er i stand til å møte utfordringenei raskt skiftende omgivelser og verne omNorges sikkerhet, interesser og verdier. Regjeringenssentrale siktemål i forbindelse med langtidsplanenhar vært å legge grunnlaget for bærekraft i forsvarssektoren,ved å videreføre og videreutvikle det somer oppnådd gjennom moderniseringen siden 2001.HVs operative evne blir videreutviklet, og vil haet landsdekkende nærvær på 45 000 soldater. Detteinnebærer at kvalitetsreformen videreføres, med særligvekt på evnen til rask reaksjon med godt trente ogutrustede styrker. Den omorganisering av HVs distriktsstruktursom representanten viser til i sitt spørsmål,må ses i lys av dette. Det ligger en helhetlig vurderingav geografiske, operative og økonomiske hensyntil grunn for at HV 07 og HV 08 innordnes i ettheimevernsdistrikt. Omorganiseringen er nødvendigblant annet for å finansiere videreføring av en operativstruktur i HV med høy kvalitet, både i forhold tilutrustning og treningsnivå.Selv om trenings- og øvingsnivået er noe reduserti 2009, skal dette trappes opp utover i inneværendelangtidsperiode. I 2009 prioriterer Forsvaretøvingsaktiviteten til HVs innsatsstyrke. Dette for åsikre at den oppbygging av innsatsstyrken som harforegått i inneværende periode blir videreført i trådmed kvalitetsreformen. Både antall personell somøves i innsatsstyrken, og antall øvingsdøgn for disse,vil i 2009 bli det høyeste siden styrken ble etablert.Deler av denne styrken vil nå full operativ kapasitetmot slutten av 2009. For å bevare og videreutviklekompetansen hos befal og spesialister vil HV i 2009prioritere å gjennomføre betydelig kurs- og kompetansevirksomhetfor anslagsvis 13 000 personell.HVs støtte til Landskytterstevnet har lang tradisjon,og er også et hensiktsmessig bidrag innenforrammene av det moderne innsatsforsvaret. Det erderfor både i Forsvarets og HVs interesse at denneordningen videreføres.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 53SPØRSMÅL NR. 990Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Solveig HorneBesvart 15. april 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Kan statsråden bekrefte at forsøksordningenmed elektronisk kontroll forsatt skal gjelde de sammegeografiske områdene?»BEGRUNNELSE:Ved behandlingen av Innst.O. nr. 82 (2006-2007)ble det vedtatt forsøksordning med elektronisk kontroll.Forsøksordningen omfatter et geografisk områdepå seks fylker og KRUS skal evaluere prosjektetunderveis i prøveperioden.Svar:Justisdepartementet etablerte 1. september 2008en forsøksordning med elektronisk kontroll som enny straffegjennomføringsform utenfor fengsel. Forsøksordningenhar en varighet på to år, og er iverksatti følgende seks fylker: Vestfold, Oslo, Hedmark, Rogaland,Sogn og Fjordane og Troms.Det er foreløpig ikke fremmet forslag fra Justisdepartementetom utvidelse av forsøksordningen til ågjelde andre geografiske områder enn dem som alleredeer omfattet.SPØRSMÅL NR. 991Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei GrandeBesvart 21. april 2009 av barne- og likestillingsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Hva vil statsråden gjøre for at enslige mindreårigeasylsøkere lettere skal få fosterhjemsplassering?»BEGRUNNELSE:Det finnes over 1200 enslige mindreårige asylsøkeresom trenger fosterhjem, men et uklart regelverkog dårlig samordning mellom fosterhjemstjenesten,Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), ogde statlige mottakene, gjør at prosessen for å bli fosterhjemer tungvint og lang. En familie jeg kjennertil, ønsker å bli fosterhjem for en enslig mindreårigasylsøker. Familien har blitt møtt med svært uklaresignaler fra fosterhjemstjenesten i kommunen, og dehar fått klart svar på om de kunne bli fosterhjem foren enslig mindreårig asylsøker eller om de måtte stilleseg til rådighet for "vanlige" fosterbarn også.Enslige mindreårige asylsøkere er en av de mestesårbare gruppene vi har i samfunnet, og selv om statsrådenhar forsikret oss om at de fleste har enerom oghar det bra på institusjoner, vil mange barn få det bedrehos en familie som virkelig ønsker å bidra for å gidisse barna en god start i det norske samfunnet.Svar:Spørsmålet relaterer seg til en begrunnelse om atdet er et uklart regelverk og dårlig samordning mellomfosterhjemtjenesten, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet(IMDi) og de statlige mottakene.Regelverket er imidlertid klart.Det er i henhold til § 2 i Forskrift om fosterhjemstatlig regionalt barnvernmyndighet som har ansvaretfor rekruttering og formidling av fosterhjem. Statligregional barnvernmyndighet har videre ansvaret forat fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generellveiledning. I Regningslinjer for fosterhjem av 15.Juli 2004 til lov om barnverntjenester av 17. Juni1992 nr. 100 punkt 3.2, heter det videre at statlig regionalbarnvernmyndighet skal bistå den kommunalebarnverntjeneste med hensyn til plassering, oppfølgingog avslutning av fosterhjem. Hver region har ansvaretfor å rekruttere slik at det til enhver tid finneset tilstrekkelig antall forskjellige typer fosterhjeminnenfor egen region. Regionene skal videre sørgefor at disse fosterhjemmene ved behov formidles tilbarneverntjenesten.I punkt 3.3 Barnverntjenesten i kommunen, er detbeskrevet kommunens ansvar. Dette ansvaret innebærervalg og godkjenning av fosterhjem for det enkeltebarn, oppfølging av fosterhjemmet og kontroll

54 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, inngåelseog årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen ogoppnevning av tilsynsfører.Ved valg av fosterforeldre, stilles det generelleog konkrete krav, jfr. punkt 5 i retningslinjene. Statligregionalt barnevern skal påse at personer som rekrutteresoppfyller de generelle kravene. Kraveneinnebærer at fosterforeldrene må ha en særlig evne,tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem.Videre heter det at de må ha en stabil livssituasjon,alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. Detstilles også krav om at fosterforeldrene har økonomi,bolig og et sosialt nettverk som gir barnet best muliglivsutfoldelse. Fosterforeldrene må ha god vandel ogmå kunne legge frem tilfredsstillende politiattest.Ved valg av fosterforeldre til det enkelte barn erdet i retningslinjenes punkt 6 presisert at det skal leggesavgjørende vekt på hensynet til barnets beste.Barnverntjenesten skal foreta en individuell vurderingav om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetningerfor å ivareta det enkelte barns egenart ogbehov. I henhold til punkt 7 i retningslinjene, Godkjenningav fosterhjem, er hovedregelen at plasseringi fosterhjem ikke skal foretas før fosterhjemmet ergodkjent.Det er barnverntjenesten i fosterhjemskommunensom har ansvaret for å godkjenne. Før godkjenningmå vilkårene i fosterhjemsforskriften § 5 tredjeog fjerde ledd være oppfylt. Det innebærer at fosterforeldrenebåde må oppfylle de generelle krav og atfosterhjemmet er funnet å være til det aktuelle barnsbeste.Det er i prinsippet ikke vanskeligere å bli fosterforeldrefor enslige mindreårige enn for andre barn.Det er imidlertid en forutsetning at kommunen der dekommende fosterforeldre bor, har sagt ja til å bosetteenslige mindreårige. Hvis ikke, kan kommunen si neipå dette grunnlaget.Det fremgår av begrunnelsen for spørsmålet atrepresentanten Skei Grande har bekjente som haropplevd uklare signaler fra fosterhjemstjenesten i sinkommune. Hun skriver imidlertid at de har fått klartsvar på om de kunne bli fosterhjem for en enslig mindreårigeller om de måtte stille seg til rådighet for”vanlige” fosterbarn også. Jeg forstår setningen slikat det er utelatt en ”ikke”, dvs. at de ikke har fått klartsvar på dette. Som beskrevet over, skal det foretas togodkjenninger, en generell og en spesielt for det enkeltebarn. Det er derfor en lite aktuell problemstillingom de ”må stille seg til rådighet for ”vanlige”fosterbarn også”. Kommende fosterforeldre kan selvavgjøre om de ønsker å ta imot det enkelte barn ellerikke.Når det gjelder representant Skei Grandes sisteavsnitt i begrunnelsen for spørsmålet, er det ved bosettingav enslige mindreårige opp til den enkeltekommune å vurdere hvilket tilbud den enkelte ensligemindreårige skal få ved bosetting. Dette planleggesi nært samarbeid med omsorgssentre for ensligemindreårige asylsøkere og i utlendingsforvaltningensmottak for enslige mindreårige asylsøkere.Kommunen kan også rekruttere fosterforeldre aveget initiativ, og få de godkjent i henhold til regelverketbeskrevet over. Det er ønskelig å tilstrebe at deyngste enslige mindreårige plasseres i fosterhjemsom er rekruttert innen familie eller nettverk hvis dettefinnes. For noen av de eldre barna kan det være etbedre tilbud å bo i bofellesskap med andre fra sammeland med hjelp og tilsyn fra kommunen.Representant Skei Grande påpeker også i førsteavsnitt i begrunnelsen, at det er dårlig samordningmellom fosterhjemstjenesten, Integrerings- og mangfoldsdirektoratetog de statlige mottakene. Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet og Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet har løpende samarbeid om utviklingav rutiner. Departementet vil be Barne,- ungdoms-og familiedirektoratet om at regelverket forplassering i fosterhjem blir tydeliggjort i arbeidetmed å bosette enslige mindreårige.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 55SPØRSMÅL NR. 992Innlevert 1. april 2009 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 17. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«For næringsdrivende som betaler forskuddsskattenfor sent forfaller skatten for hele året til betaling.Dette følger av Skattebetalingslovens bestemmelserom forskuddsskatt, § 10-20 fjerde ledd.Kan finansministeren redegjøre for hvorfor bestemmelsener så streng, og mener finansministerenat regelen fortsatt burde være slik?»BEGRUNNELSE:Skattebetalingslovens § 10-20 fjerde ledd lyder:"Blir en termin ikke betalt ved forfall, forfaller samtidigde etterfølgende terminer til betaling." Dette girdramatiske konsekvenser for en næringsdrivendesom betaler for sent. Skatteyteren kan bli påført enurimelig stor innbetaling som i mange tilfeller kanmedføre konkurs.Skattemyndighetene innkrever altså skatt for ethelt år uten at inntekten engang er opptjent. At strengeskattebetalingsregler driver firmaer til konkurs erspesielt uheldig i dagens situasjon, med tiltagende arbeidsledighetog resesjon.Skattebetalingsloven ble sist revidert i 2005. Dengang var det kun en teknisk revisjon med den hensiktå samle alle bestemmelser om skattebetaling i én lov.Det er på høy tid at innholdet i reglene i Skattebetalingslovengjennomgås, med et fokus på misforholdeti skattemyndighetenes makt i forhold til skatteyter,med den hensikt å luke ut urimelige regler.Svar:Forskuddsskatt skal betales av upersonlige skattytere,dvs. selskaper og innretninger som er selvstendigeskattesubjekter, samt av personlige skattyterefor inntekt og formue som det ikke foretas forskuddstrekki.For upersonlige skattytere forfaller skatten ordinærttil betaling i to like store terminer i året etter inntektsåret,mens for personlige skattytere forfaller forskuddsskattenordinært i fire like store terminer i løpetav inntektsåret. For upersonlige skattytere vil altsåforfallstiden for forskuddsskatten alltid være etterat inntekten er opptjent.Begrunnelsen for regelen om framskyndet forfallav etterfølgende terminer av forskuddsskatt, er at detgir mulighet for å sikre resterende terminer av forskuddskatten,særlig ved utleggspant dersom en terminmisligholdes. Dette er en hensiktsmessig ordning,fordi det er økt sannsynlighet for at en eller flereav de etterfølgende terminene misligholdes når entermin først er misligholdt. En unngår i tilfelle å måtteavholde egen utleggsforretning for den eller de etterfølgendeterminer som misligholdes.Skatteoppkrever skal ved mislighold av en terminnormalt være tilbakeholden med innfordringsskrittfor de etterfølgende terminer utover å sikre kravetved utleggspant. Unntak fra dette er bare aktuelthvor det foreligger klare holdepunkter for at også deetterfølgende terminer vil bli misligholdt.Dersom skattyter betaler den misligholdte termin,vil skatteoppkrever normalt utsette videre innfordringav de etterfølgende terminer til ordinært forfall,selv om de formelt også er forfalt til betaling.Det er også utarbeidet særskilte rutiner for å unngå atdet skjer automatisk motregning i eventuell til godeskattved skatteavregningen. Motregning kan likevelforetas, men da etter en konkret vurdering av misligholdssituasjonen.Skattyteren vil altså kunne få tilbakebetalteventuell til gode- skatt for tidligere år selvom forskuddsskatten formelt er forfalt til betaling.Ordningen er videre slik at det ikke påløper forsinkelsesrenterfør ordinær forfallstid for de terminer somhar forfalt etter reglene om framskyndet forfall, jf.skattebetalingsloven § 11-1 tredje ledd. I slike tilfellerhar det derfor normalt ikke særlig praktisk betydningfor skattyter at de etterfølgende terminene avforskuddsskatt formelt har forfalt til betaling.Ordningen gir indirekte et sterkt insitament tilskattyterne til å overholde sine betalingsforpliktelserpå forskuddsstadiet. Erfaringsmessig er det langtvanskeligere og betydelig mer ressurskrevende fordet offentlige å kreve inn skattekrav jo lengre tid somgått siden inntekten ble opptjent.Skattyter som ser at den utskrevne forskuddsskattstår i misforhold til aktuell inntekt, har oppfordringtil å søke om nedsettelse eller bortfall av utskrivningen.Gjennom dette kan det dermed unngås at det eren urealistisk høy forskuddsskatt som misligholdesog derfor leder til de nevnte innfordringstiltak. Gitt atforskuddsutskrivningen er realistisk, er det ikke urimeligå ha et effektivt betalingspress som forhindrermislighold.

56 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 993Innlevert 2. april 2009 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 15. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I Norge må alle biler med jevne mellomromigjennom en EU-kontroll som gjennomføres hosNAF eller godkjent verksted. EU-land har tilsvarendestandardisert periodisk kjøretøykontroll, og skjemaenesom benyttes er identiske over hele Europa.Hvorfor er forskriften utformet slik at norske bilisterikke kan bruke godkjente kontrollorgan for periodiskkontroll av kjøretøy i andre europeiske landsom Spania og Finland?»Svar:Ordningen med periodisk kontroll av kjøretøy ernærmere regulert i forskrift 8. august 2002 nr. 875om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy,som implementerer direktiv 96/96/EF i norsk rett.Det følger av forskriften at norskregistrerte kjøretøysom hovedregel skal kontrolleres av kontrollorgangodkjent av Statens vegvesen. Det er imidlertid iforskriftens § 4 åpnet for å få godkjent periodisk kjøretøykontrollav norskregistrert kjøretøy foretatt i enannen EØS-stat, herunder også kontroller fra Spaniaog Finland. Det kan fremmes søknad om dette i detenkelte tilfellet. Vilkåret er at det foreligger en særliggrunn for at kontrollen er blitt gjennomført i en annenEØS-stat, og kontrollresultatet og hvem kontrollen ergjennomført av må kunne dokumenteres tilfredsstillende.Det er flere grunner til at periodiske kontroller avnorskregistrerte kjøretøy gjennomført i en annenEØS-stat bare unntaksvis godkjennes. Direktiv 96/96/EF oppstiller bare minimumskrav til kontrollinnholdog kontrollens omfang. De periodiske kjøretøykontrollenekan derfor variere i omfang og innholdfra land til land utover det som er angitt i direktivet.Det er ikke nødvendigvis slik at kontroller gjennomførti en annen EØS-stat er likeverdig med en periodiskkontroll gjennomført i Norge etter de norske bestemmelseneom kontrollinnhold/-omfang.Det fins per i dag ingen samlet oversikt over godkjentekontrollorgan i EØS-området. Det er hellerikke utviklet en felles it-standard for behandling avkontrollsedler, noe som innebærer at kontrollsedlerfra andre EØS-land må behandles manuelt. Dette tilforskjell fra ordningen i Norge, der kontrollorganenemå levere kontrollresultatene i fastsatt dataformatslik at vegvesenets godkjenning av gjennomførtekontroller kan gjøres mest mulig effektivt.Jeg får opplyst av Vegdirektoratet at norsk praksismed hensyn til godkjenning av periodisk kontrollav norskregistrerte kjøretøy foretatt i et annet EØSlander i tråd med hvordan dette praktiseres i EU, dade enkelte land så langt ikke har ønsket en gjensidiganerkjennelse på dette området.Jeg viser også til at de norske bestemmelsenefullt ut anerkjenner periodisk kjøretøykontroll avkjøretøy registrert i en annen EØS-stat, når kontrollener gjennomført av et kontrollorgan som er godkjenti disse statene. Dette legges til grunn ved bruktimportav kjøretøy til Norge.SPØRSMÅL NR. 994Innlevert 2. april 2009 av stortingsrepresentant Åge StarheimBesvart 16. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Stortinget har tidlegare vedteke ei verneplan forå bevare ein del av vegnettet for framtida. No er vegenmellom Hardbakke og Krakhella foreslått verna.Dette er einaste vegen mellom fastlandet og kommunesenteret.Verninga vil medføre at vegen ikkje kanrustast opp til fullverdig standard og bruk for næringslivetog folk i Solund kommune.Meinar ikkje statsråden at staten burde kompensereresultatet av verninga av denne vegen med byggingav ein parallell ny funksjonell veg mellomHardbakke og Krakhella?»

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 57GRUNNGJEVING:Regjeringa har tidlegare innført prinsippet omøkonomisk kompensasjon i samband med verning.Ref. verninga av Trillemarka og andre forslåtte vernevedtak.Då vil det vere naturleg, og sjølvsagt at det ogsåvert gjeve økonomisk kompensasjon i samband medverninga av vegen mellom Hardbakke og Krakhella iform av statleg finansiering av bygging av ny veg pådenne vegstrekninga.Svar:Rv 606 Krakhella – Hardbakke inngår i Nasjonalverneplan for vegar, bruer og vegrelaterte kulturminneog er difor foreslått freda. I forslaget til forvaltningsplanensom er utarbeidd for vegen er det tekeomsyn til at vegen framleis kan utviklast. Eg har lagttil grunn eit skilje mellom vegar som ikkje har alternativevegtraséar gjennom lokalsamfunn og dei somhar slike. Det betyr for rv 606 Krakhella – Hardbakkesin del at vernet ikkje skal gå utover omsynet til lokalutvikling. Av tiltaka som er foreslått er mellom annaei innkorting av den freda strekninga, ny trase påstrekninga Pollen – Hardbakke, tunnel mellom NordreSula og Nessa, at eksisterande tunnel kan strossasog etablering av nye møteplassar. Det er i forslaget tilforvaltningsplanen lagt vekt på at ei utvikling av vegenskal vere i tråd med formålet for vernet. Verneter ikkje til hinder for å byggja ein ny veg i området.Utover dette er det ikkje lagt opp til at det skalkompenserast økonomisk for vern av dei ulike vegstrekningane.Per dags dato ligg det ikkje føre planarverken for utbetring eller for bygging av ny veg pådenne strekninga. Dersom det kjem behov for ny veg,vil ein etter forvaltningsreformen frå fylkeskommunalthald måtte prioritere midlar til denne strekningapå lik linje med andre strekningar.SPØRSMÅL NR. 995Innlevert 2. april 2009 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 16. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Hvilke tiltak er planlagt for å utbedre jernbanestrekningenSkøyen-Lysaker for å øke punktlighetenog redusere sårbarheten i togtrafikken, og hvordanvurderer statsråden kapasiteten og standarden pådenne strekningen?»BEGRUNNELSE:Det gjennomføres i øyeblikket store investeringerog arbeid på Lysaker stasjon, et arbeid som skalstå ferdig i 2009. Det jobbes også med nytt dobbeltspormellom Sandvika og Lysaker, som skal stå ferdigi 2011. Flere har påpekt at det er et betydelig misforholdmellom standarden og kapasiteten på det nyeanlegget, og det som er tilfelle på de siste kilometerneinn mot Oslo på strekningen Skøyen-Lysaker. Det erblitt vist til at dette misforholdet kan føre til at nyttenav det nye anlegget blir redusert, og at dette kan gå utover punktligheten og øke sårbarheten ved jernbaneni Oslo-området.Svar:Regjeringen har satset og vil fortsatt satse tungtpå å utbedre jernbanetilbudet i og rundt Oslo. ISt.meld. nr. 16 (2008-2009)Nasjonal transportplan2010-2019, jf. pkt. 10.4.4.2 er det gitt en nærmere redegjørelseom behovet for jernbaneinvesteringer,herunder Oslo-prosjektet. Som det framgår har jernbanenetteti Oslo-området både kapasitetsproblemerog ikke minst problemer med standarden i forhold tilden omfattende togtrafikken som avvikles i dette området.På grunn av store driftsproblemer ikke minst iOslo-tunnelen, har regjeringen iverksatt omfattendefornyingsarbeider og i løpet av 2008 og 2009 er detbevilget om lag 300 mill. kr til dette prosjektet. Videreer det i NTP 2010-2019 lagt opp til at det i planperioden2010-2013 gjennomføres ytterligere fornyingstiltakfor totalt 2 mrd. kr. Dette innebærer atstrekningen Lysaker-Oslo S-Etterstad vil bli totaltfornyet med en fullgod standard. I tillegg er det i NTP2010-2019 under drift og vedlikehold satt av om lag1 mrd. kr til fornyelsesvedlikehold av de tilstøtendeinnerstrekningene mellom Asker (det gamle dobbeltsporet)-Ski-Lillestrøm.Jernbaneverket vurderer nå hvordan kapasitetenpå dobbeltsporstrekningen Lysaker-Oslo S kan økes.Foreløpige analyser tyder på at kapasiteten kan økes

58 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009med ca. 20 pst. ved byggingen av nye vendespor iVestkorridoren. I tillegg ser Jernbaneverket også påmulighetene for å endre signalplasseringer, overkjøringsmuligheterog sportiltak på Skøyen stasjon forytterligere å forbedre kapasiteten. Når alle disse tiltakeneer gjennomført, mener Jernbaneverket at bådekapasiteten og standarden på strekningen mellomLysaker og Oslo S også vil sikre et velfungerendejernbanetilbud.SPØRSMÅL NR. 996Innlevert 2. april 2009 av stortingsrepresentant Øyvind VaksdalBesvart 20. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Vil helse- og omsorgsministeren ta initiativ tilen gjennomgang av "Forskrift om krav til akuttmedisinsketjenester utenfor sykehus" sammen med veimyndigheteneskrav til godkjenning av ambulansekjøretøyer,slik at det fortsatt kan være mulig for frivilligeorganisasjoner og andre til å foreta enkleretransportoppdrag av liggende pasienter?»BEGRUNNELSE:Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenesterutenfor sykehus stiller i § 17 "Bemanning og helsefagligkompetanse" krav om kvalifisert og kompetentpersonell på ambulansene. Kravene til kompetanse ergitt en overgangsordning som om går ut 1. april 2010.Parallelt med dette finnes det nå også krav tilhvordan et ambulansekjøretøy skal være utstyrt oguniformert. Etter 1. oktober 2006 er det ikke lengermulig å registrere en bil som skal ta en båre som noeannet enn en ambulanse. Dette medfører igjen at destrenge krav til kvalifisert personell inntrer.I store deler av landet har man i dag kunnet brukefrivillige organisasjoner som Røde Kors og andre tilå supplere den akuttmedisinske ambulansetjenestentil enklere transportoppdrag for liggende pasienter.Dette er noe man i mindre kommuner og i grisgrendtestrøk er helt avhengige av. Den akuttmedisinske ambulansetjenestenhar mange steder ikke kapasitet til åutføre mange slike oppdrag. Disse har ofte heller ikkekapasitet til å være tilstede ved idrettsarrangementero.l.Det kan se ut som om forskriften om krav til ambulansepersonellfår en noe utilsiktet virkning nården ses i sammenheng med veimyndighetenes kravtil kjøretøy, og at dette fordrer en ny gjennomgang ellerklargjøring.Svar:Frivillige organisasjoners engasjement utgjør etviktig bidrag i styrking av helseberedskapen som sanitetsvakter,førstehjelpere og med beredskapsbilernår de ordinære tjenestene ikke strekker til.Ambulansetjenesten har utviklet seg til å bli enfaglig profesjonell tjeneste. Det utvikles stadig nyttmedisinske utstyr og behandlingsmetoder som kreverutdanning, jevnlig trening og oppfølging. Forskriftom krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehusstiller krav til minimumskompetanse for personellsom bemanner ambulanser. Disse kravene står fastog gjelder uavhengig av om tjenestene ytes i regi avdet offentlige eller frivillige. Det innebærer at når frivilligeorganisasjoner ved anbudsutlysning inngårkontrakt med de regionale helseforetakene/helseforetakeneom drift av ambulansetjeneste så skal dettegjøres som fullverdig ambulansetjeneste i tråd medhelsemyndighetenes krav. Det er viktig at både publikumog samarbeidende etater (brann og politi) kanvære trygge på at en uniformert ambulanse er bemannetmed ambulansepersonell som minimum har denmedisinske-, rednings- og kjøretekniske kompetansesom regelverket krever.Det er imidlertid viktig for både helsetjenesten ogsamfunnet generelt at det legges til rette for at frivilligeorganisasjoner fortsatt kan bidra som et viktigsupplement for helsetjenesten og redningstjenesten.Ordningen med helseberedskapsbiler vil kunne spilleen viktig rolle i denne sammenheng som avlastningfor transport av pasienter som ikke har behov for medisinskovervåking.Arbeidet med å få på plass en ordning med helsetransportbilerhar dessverre trukket ut i tid. Godkjenningav kjøretøy som skal transportere liggende pasienterer hjemlet i Kjøretøyforskriften. Samferdselsmyndighetenesarbeid med å tilpasse kjøretøyfor-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 59skriften til godkjenning av kjøretøy som skal transportereliggende pasienter er stoppet som følge avEU-direktiv 2007/46/EF. Dette direktivet trer i kraft29. april 2009. Norge har per i dag, i tillegg til de kravenesom blir stilt i EU, blant annet også krav til innfestingav båre og sikring av pasient. Samferdselsdepartementetvil be om tilpassingstekst til EØS-avtalenfor å kunne beholde dette kravet.Hvilken forskriftsteknisk løsning Vegdirektoratetvelger, vil avhenge av hvorvidt vi får gjennomslagfor en tilpassingstekst til direktivet på dette området.Vegdirektoratet vil i dialog med Helsedirektoratetvurdere ulike muligheter for forskriftsfesting av kravtil ambulanser og helsetransport.Helse- og samferdselsmyndighetene vil samarbeideslik at en ordning med helsetransportbiler kankomme på plass så snart som mulig.Det har vært og er fokus på dette spørsmålet. Mittdepartement følger fremdriften i arbeidet.SPØRSMÅL NR. 997Innlevert 2. april 2009 av stortingsrepresentant Kenneth SvendsenBesvart 15. april 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Statens innkrevingssentral (SI) innkrever straffekravpå vegne av staten, noe de også har gjort forNAV. Jeg er kjent med at NAV har tatt initiativ til atkravene overføres fra SI til NAV, slik at NAV selvskal stå for innkrevingen. NAV har i dag store problemermed å gjennomføre sine kjerneoppgaverovenfor brukerne. Det er derfor underlig at denneinnkrevingen overføres fra det fagmiljøet staten selvhar opprettet.Vil statsråden ta initiativ til at SI fortsatt står forinnkrevingen av straffekrav for NAV?»BEGRUNNELSE:NAV har, og har hatt store problemer i forbindelsemed omorganiseringen. En omorganisering som erkommet omtrent halvveis. Problemene rammer bådeansatte og brukere. Det er derfor viktig at NAV i enslik situasjon satser på sine kjerneområder, slik atbrukerne får et best mulig tilbud.SI og NAV har etter anmodning fra NAV inngåtten samarbeidsavtale av 26. november 2008 om overføringav krav fra SI til NAV. SI har etter dette overførttil NAV ca. 10.000 krav om tilbakebetaling avarbeidsledighetstrygd og attføring.I januar 2009 har NAV tatt en beslutning om atdet skal skje en konvertering av erstatningskravenetil NAV. Med erstatningskrav menes krav der domstolenehar avsagt dom på erstatning til Staten vedNAV.SI ble opprettet i 1990 nettopp for å innkrevestraffekrav. SI har opparbeidet seg betydelig kompetansepå dette området og må sies å være statens ekspertpå dette området. SI har elektroniske instrumenterog innehar den nødvendige faglige kompetansetil å løse disse oppgavene for NAV på en effektivmåte, og slik at rettssikkerheten til skyldnerenikke svekkes.Sett i lys av at NAV selv har store problemer medreformen, og at staten selv har opprettet en institusjonsom skal være statens eksperter på området innkreving,finner jeg det svært underlig at innkrevingenoverføres tilbake til NAV.Etter mitt syn vil en overføring av innkrevingenfra NAV til SI raskt frigjøre ressurser i NAV, ressursersom NAV med fordel kan brukes til å styrke sinkjerneaktivitet.I tillegg vil en med den kompetanse SI inneharstyrke rettssikkerheten til skyldneren på en bedre måte.Svar:Fra og med 1. april 2008 overtok NAV Kontrollog innkreving ved Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentralinnkrevingsansvaret for krav om tilbakebetalingav bl.a. feilutbetalte dagpenger og attføringsstønaderfra Statens Innkrevingssentral (SI).Overføringen gjaldt nye krav. Innkrevingsansvaretfor eldre krav og saker med løpende innkreving på desamme stønadsområdene ble overført 8. desember2008.Straffesakene som nå overføres fra SI til Arbeidsogvelferdsetatens innkrevingssentral, er feilutbetalingssaker(tilbakekrevingssaker) vedrørende dagpengerog attføringspenger hvor erstatningsbeløpeter fastsatt ved dom. Totalt er dette ca 900 saker. Ved

60 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009overføring av disse sakene er ansvaret for alle innkrevingssakerav feilutbetalt ytelse fra tidligere Aetat,overført fra SI til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral.Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral eren videreføring av tidligere Trygdeetatens innkrevningssentral(TI). TI hadde ansvaret for innkrevingav underholdsbidrag og feilutbetalte trygdeytelser påvegne av trygdeetaten. Arbeids- og velferdsetatensinnkrevingssentral er en spesialisert enhet innen Arbeids-og velferdsetaten. Enheten har lang erfaringog har bygd opp en bred og solid kompetanse på innkrevingav både bidrag og feilutbetalte trygdeytelser.Både i volum og kompleksitet er de oppgaver somArbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral harhatt i flere år, langt større enn de oppgavene som denå har overtatt fra SI.I forbindelse med etableringen av Arbeids- ogvelferdsetaten var det fra Regjeringens side en klarforutsetning at innkreving av feilutbetalte ytelserskulle samles i en enhet underlagt den nye etaten, jf.Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- ogvelferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven).Tidligere hadde feilutbetalte ytelser etterarbeidsmarkedsloven og etter folketrygdloven kapitler4 og 11, på avtalerettslig grunnlag, blitt innkrevdav SI. I Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) åpnet Regjeringenfor at SI fortsatt skulle kunne foreta innkrevingav disse ytelsene på vegne av Arbeids- og velferdsetaten.Det ble lovteknisk lagt til rette for at enoverføring av oppgavene kunne bli foretatt når ressurshensynog andre praktiske spørsmål var ivaretatt.Arbeids- og sosialkomiteen hadde ingen merknadertil Regjeringens forslag, jf. Innst. O. nr. 55 (2005-2006), og Stortinget vedtok senere de nødvendigeovergangsbestemmelser.I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble Stortinget informertom at innkreving av feilutbetalte dagpenger ogattføringsstønader ville bli overført fra SI til Arbeidsogvelferdsetatens innkrevingssentral.Ved overføringen av ansvaret for innkreving avfeilutbetalte dagpenger og attføringsstønader har brukereav Arbeids- og velferdsetaten nå kun én innkrevingsinstanså forholde seg til. Det samme gjelder ansatteved NAV-kontorene og de andre enhetene i forvaltningen.Det vil også være mulig å realisere økonomiskeog administrative samordningsgevinsterved å samle innkrevingsoppgavene i Arbeids- og velferdsetatensinnkrevingssentral.Jeg har tillit til at Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral,med sin langvarige erfaring fra området,besitter den nødvendige kompetanse til å løsesine utvidede oppgaver på en god måte.SPØRSMÅL NR. 998Innlevert 2. april 2009 av stortingsrepresentant Øyvind VaksdalBesvart 17. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Hva vil finansministeren gjøre for å rydde opp iog fjerne unødvendige skjema og ikke gjennomførbarekrav fra SSB som skaper problemer for mangenorske bedrifter?»BEGRUNNELSE:Skjemaveldet i Norge er et stort problem formange norske bedrifter. Massevis av tid og store ressurserbrukes hver eneste dag på utfylling av bådenødvendige og noen åpenbart unødvendige skjema.Statistisk Sentralbyrå (SSB) håndhever regelverketom rapportering meget strengt og viser ofte ingen viljetil fleksibilitet og fornuft.Et av de siste eksempler jeg har blitt gjort oppmerksompå er krav overfor drosjesentraler. En drosjesentrali Haugesund har til punkt å prikke fulgt oppalle kravene fra SSB med opplysninger om egendrift. Det viser seg imidlertid at SSB også stiller kravtil sentralen om rapportering fra virksomheten til deløyvehavere som er tilsluttet sentralen. Disse er selvstendigeenheter med egne regnskap og egne rapporteringersom ikke har noe med sentralens virksomhetå gjøre. Likevel stilles det krav til sentralen om rapporteringog SSB viser ingen imøtekommenhet ellerfleksibilitet ved henvendelser om forholdene.Manglende innrapportering blir besvart medmulkt, og sentralen har måttet stipulere rapporter forå tilfredsstille SSBs umulige og stivbente krav. Det erfra sentralens side gjort tydelig oppmerksom på atrapportene ikke er riktige, da dette ikke er mulig, menkun laget for å tilfredsstille SSBs krav.Dette er et av mange eksempler på et skjemavel-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 61de som er ute av kontroll og rapporteringskrav som erumulige å gjennomføre.Dette skaper i dag store problemer for mange bedrifterbåde ressursmessig og på annen måte.Eksempelet jeg her har vist til oppfordrer også direktetil rapportering som er feilaktig, da det ikke ermulig å følge rapporteringskravene, og alternativet ermulkt. Dette medfører igjen at SSB med viten og viljelager og offentliggjør feilaktige statistikker.Svar:Tidlig på 2000-tallet ble det etterlyst bedre drosjestatistikkbåde av offentlige myndigheter, bransjeorganisasjonerog næringen selv. For å få etablert etdatafangstopplegg med lavest mulig oppgavebyrde,besluttet SSB å hente ut noen hovedvariable fra drosjesentralenesfagsystemer. Sentralene rapportererdata kvartalsvis samlet for alle drosjeeiere som er tilknyttetden aktuelle sentralen (3. parts datainnhenting).Statistikkloven åpner for slik datainnsamling.Dette er stadfestet i brev fra Lovavdelingen i Justisdepartementet,datert 13. februar 2004. Gjennom Altinnmottar nå SSB hvert kvartal uttrekk fra fagsystemenefra om lag 120 drosjesentraler. Datakvalitetener god og dekningen i ferd med å bli komplett, somfølge av at fagsystemleverandører og drosjesentraleneover tid har gjort noen tilpasninger i sine uttakssystemer.Statistikken vil bli publisert for første gangvåren 2009, med kvartalstall tilbake til 1. kvartal2007. Vedtak om opplysningsplikt som gjelder foralle drosjesentralene, er fattet i samsvar med denmyndighet og kompetanse som SSB er gitt gjennomstatistikkloven.Når det gjelder den konkrete saken omtalt i spørsmålethar det i lengre tid vært både skriftlig og muntligkontakt mellom SSB og den aktuelle drosjesentralen.Etter henvendelser fra sentralen har SSB ved flereanledninger vurdert om det foreligger kvalifisertegrunner til å ta sentralen ut av utvalget som utgjørgrunnlaget for statistikken. Slike grunner anses ikkeå foreligge. Drosjesentralen er også blitt gjort oppmerksompå muligheten til å anke vedtaket om opplysingsplikttil overordnet forvaltningsorgan. Det kanogså nevnes at SSB i 2008 etter en konkret vurderingettergav tvangsmulkten som ble ilagt sentralen formanglende innrapportering til drosjestatistikken.Statistisk sentralbyrå arbeider for å holde oppgavebyrdenfor næringslivet på et så lavt nivå som mulig,og for å skjerme små bedrifter. Hovedelementer istrategien overfor oppgavegivere er:– gjenbruk av administrative data,– gjenbruk av egne data som er samlet inn for andrestatistikkformål,– uttrekk fra bedriftenes egne fagsystemer,– innsamling av data fra tredjepart,– forenkling av skjema og skjemautfylling.SPØRSMÅL NR. 999Innlevert 2. april 2009 av stortingsrepresentant Øyvind HallerakerBesvart 16. april 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Mange lensmannskontor opplever i disse dagerat de mister en viktig publikumsfunksjon, nemlig atpassutstedelse sentraliseres til en større driftsenhet, iforbindelse med innføringen av biometriske pass.Hvilke politiske retningslinjer har Regjeringenlagt for innføring og installering av de nye passkioskene,og er disse i tråd med Regjeringens uttalte målom å styrke nærpolitiet?»BEGRUNNELSE:I en såkalt faglig anbefaling fra PDMT blir detvisstnok krevet at det utplasseres to-2 kiosker ved delensmannskontor som får slike utplassert. Begrunnelsener at en maskin kan gå i stykker! Konsekvensenblir at selv relativt store lensmannskontor med over1500 passutstedelser i året står uten mulighet til å tilbydenne publikumstjenesten. Det ser ut til at manblindt velger en sjablong-modell uten hensyn til spesielledemografiske eller yrkesmessige forhold ogbefolkningssammensetning. Heller ikke om det finnesasylmottak i kommunen, ser ut til å spille noenrolle. Dette medfører jo en stor ulempe for publikum,herunder økte kostnader. Det er vanskelig å se at detteer forenlig med uttalt politikk om å styrke distrikta,all den tid dette oppfattes å være et tiltak som svekkertjenestetilbudet ved lensmannskontorene. Mangeoppfatter tvert imot dette som en bevisst nedbyggingav lensmannskontorene.

62 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Svar:Norge har som følge av Schengen-samarbeidetforpliktet seg til å lagre biometrisk informasjon i passog reisedokumenter. Ved endring i passloven i 2005ble det gitt særskilt hjemmel for elektronisk lagringav biometri i form av ansiktsfoto i passet. Stortingethar i disse dager til behandling en lovproposisjonsom vil gi hjemmel til lagring av fingeravtrykk i pass.Utstyret som skal benyttes til innhenting av biometriskedata kalles biometrikiosker. En slik biometrikioskkoster ca. 130.000 kr. Politiets data og materielltjenestehar beregnet at en biometrikiosk vil kunnehåndtere rundt 7000 søknader pr. år.Mange passøkersteder utsteder i dag et lavt volumpass, til tross for kort avstand til nærmeste søkersted.Ut fra dette synes det økonomisk ikke hensiktsmessigå opprettholde samtlige av dagens passøkerstederved innføringen av nytt biometrifangstutstyr.Det er imidlertid klart at geografiske forhold er av betydningi vurderingen av hvilke søkersteder som skalopprettholdes. Det skal ved tilretteleggingen leggesstor vekt på publikumsservice og brukervennlige løsninger.Politidirektoratet har, basert på innhentede opplysningerfra alle politidistriktene, foretatt en kartleggingav behovet for biometrikiosker i de ulike politidistriktene.I vurderingen er det blant annet sett hentil hvor mange søkersteder det enkelte politidistrikthar pr. i dag, samt antall søknader i distriktet totalt ogfordelt på de enkelte søkerstedene. Det er lagt vekt påhvilke søkersteder som bør opprettholdes i fremtidenunder hensyntagen til antall søknader pr. søkerstedog publikumsservice, og det er lagt til grunn at enkeltesøkersteder med et lavt antall søknader må opprettholdesfordi reiseavstanden til publikum ellers villeblitt svært lang.Ut fra dette er det totalt blitt bestilt 358 ordinærekiosker og tre mobile løsninger. Mange har grunnetmange utstedelser fått tildelt flere kiosker pr. søkersted.På steder hvor det normalt bare ville være behovfor en biometrikiosk, vil det også i noen tilfeller plasseresto kiosker for å unngå situasjoner hvor et passkontorikke kan utstede pass som følge av at en biometrikiosker i ustand.Fordelingen lokalt baseres på de ovennevnteprinsipper, men det er politimesteren i det enkelte politidistriktsom ut fra en helhetsvurdering bestemmerhvor biometrikioskene skal plasseres.Det er imidlertid en forutsetning fra min side atdersom den pågående utplasseringen av biometrikioskeneikke imøtekommer publikums behov, vil fordelingenmåtte kunne tas opp for eventuelle justeringer.Avslutningsvis presiseres at gyldighetstiden påpassene til personer over 16 år, er ti år.SPØRSMÅL NR. 1000Innlevert 2. april 2009 av stortingsrepresentant Øyvind HallerakerBesvart 27. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«En rekke vegstrekninger er i NTP 2010-2019omtalt med teksten: "I tillegg er det aktuelt å prioriterestatlige midler til følgende større prosjekter:" Ogunder mange av punktene tillegges teksten "Prioriteringener betinget av at det blir tilslutning til et oppleggfor delvis bompengefinansiering." Andre strekningerer vagt omtalt hva finansiering angår.Hvor mye beregnes prosjektene i listen under åkoste, og hvor stor andel av disse beløpene vil Regjeringenbevilge i perioden 2009-2013 og 2013-2019?»BEGRUNNELSE:rv2 Slomarka- NybakkEl8 Langangen-DørdalEl8 Tvedestrand-ArendalEl8 VaroddbruaE3 9/rv9/rv45 6 Gartnerløkka-HannevikdalenE39 Ålgård-SandvedE3 9 Smiene-Harestadrv23 Dagslett-Linnes-LierE3 9 RogfastE3 9 Nyborg-KlauvanesetE3 9 Vikanes-Romarheim brurv555 SotrasambandetE3 9 Leirvika-RenndalenE3 9 Staurset-VinjeøraEl6 Fønhus-Øye116 Bjørum-SkaretEl6 Fagernes-Øye

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 63El6 Løno-VossE134 Tunneler, Haukelifjell og Røldalrv4 Gran-JarenOslopakke 3E6 Kolomoen-LillehammerE6 SoknedalenE6 Sluppen-Stavnerv3 Løten-GrundsetE6 Kvithammar-ÅsenE6 Selli-Asp-SemE6 Mosjøen-OsenE6 Mo-BolnaE6 Sørelva-BorkamoE6 Sommerseth-UlvsvågElO Tjeldsund bru-GullesfjordbotnE69 Ny skarvbergtunnelSvar:Vedlagt følger en oversikt over samtlige riksvegprosjektersom er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009). Av oversikten framgår kostnadsoverslag ogde investeringsbeløp (statlige midler og annen finansiering)som ligger til grunn for prioriteringene iSt.meld. nr. 16 (2008-2009).For mange av prosjektene mangler det planavklaring.Det må derfor forventes endringer både i kostnadsoverslagog finansieringsplan etter hvert somprosjektene blir nærmere detaljert. I tillegg kommereventuelle kostnadsendringer for allerede igangsatte/vedtatte prosjekter.Behov for endringer vil bli vurdert både i forbindelsemed Statens vegvesens arbeid med handlingsprogrammetfor perioden 2010-2019, i forbindelsemed framlegging av bompengesaker og i forbindelsemed de årlige budsjetter. De foreslåtte prosjektene isiste seksårsperiode vil danne grunnlag for prioriteringav planleggingsinnsatsen fram mot neste revisjonav Nasjonal transportplan (Nasjonal transportplan2014-2023).Som det går fram av både St.meld. nr. 16 (2008-2009) og St.meld. nr. 17 (2008-2009) Om Oslopakke3 trinn 2, er det lagt til grunn at prosjektprioriteringeneinnenfor Oslopakke 3 skal foretas med utgangspunkti porteføljestyring. Samferdselsdepartementetvil derfor understreke at Regjeringen ikke har tatt endeligstilling til de prioriteringene som er skissert forsiste seksårsperiode.

64 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Vedlegg til svar:Riksvegprosjekter som er prioritert i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Mill. 2009-krProsjekter Fylke PostKostnadsoverslag/restbehovpr 01.01.2010 Statlige midlerstatligemidlerAnnenfinansieringannenfinans sum 2010-2013 2014-2019 2010-2019 2010-20191. Oslo - Svinesund/KornsjøE 6 Riksgrensen/Svinesund - OsloE6 Svingenskogen – Åsgård Østfold 30 120 70 190 120 120 70E6 Vinterbru – Assurtjern Akershus 30 150 150 150 1502. Oslo - Ørje/MagnorE 18 Riksgrensen/Ørje – OsloE18 Krosby - Knapstad, inkl refusjon Østfold 30 700 700 700 700E18 Melleby – Momarken Østfold 30 730 100 830 730 730 100E18 Knapstad – Retvedt Østfold 30 780 780 300 480 780E18 Sydhavna Oslo 30 90 280 370 90 90 280Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta medtilkytning (rv 20 ) og rv 35 Jessheim -HokksundRv 2 Kongsvinger – Slomarka Hedmark 30 680 1 020 1 700 300 380 680 1 020Rv 2 Slomarka – Nybakk Hedmark/Akershus 30 1 440 2 160 3 600 1 440 1 440 2 160Rv 35 Jevnaker – Olimb Oppland 30 120 390 510 60 60 120 3903. Oslo - Grenland - Kristiansand - StavangerE 18/E39 Oslo - Kristiansand - Stavanger medtilknytning (rv 23)E18 Frydenhaug – Eik Buskerud 30 100 100 100 100E18 Kopstad - Gulli, inkl refusjon Vestfold 30 100 100 100 100E18 Langåker – Bommestad Vestfold 30 150 150 150E18 Gulli - Langåker/Bommestad - Sky – Vestfold 30 1 890 3 650 5 540 650 1 240 1 890 3 650LangangenE18 Langangen - Dørdal (start) Telemark 30 1 300 1 700 3 000 400 400 500E18 Tvedestrand - Arendal (start) Aust-Agder 30 1 200 1 800 3 000 300 300 300E18 Ny Varoddbru Vest-Agder 30 390 390 390 390Oslopakke 3 (E18 Bærum) Akershus 30 680 2 920 3 600 680 680 2 920

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 65Prosjekter Fylke PostKostnadsoverslag/restbehovpr 01.01.2010 Statlige midlerNy bussterminal Oslo Oslo/Akershus 30 200 200E39 Vigeland – Osestad Vest-Agder 30 370 370 370 370E39 Stangeland - Sandved, inkl refusjon Rogaland 30 200 60 260 200 200 60E39 Tjensvollkrysset Rogaland 30 50 50 50 50E39 Eiganestunnelen Rogaland 30 800 800 1 600 200 600 800 800E39 Gartnerløkka - Hannevikdalen Vest-Agder 30 920 1 940 2 860 920 920 1 940E39 Ålgård – Sandved Rogaland 30 600 800 1 400 600 600 800E39 Smiene – Harestad Rogaland 30 160 230 390 160 160 230Rv 23 Dagslett - Linnes - Lier Buskerud 30 1 000 2 500 3 500 1 000 1 000 2 500E18 Bjørvikaprosjektet Oslo 35 110 1 000 1 110 110 110 1 000statligemidlerAnnenfinansieringannenfinans sum 2010-2013 2014-2019 2010-2019 2010-20194. Stavanger - Bergen - Ålesund - TrondheimE 39 Stavanger - Bergen - ÅlesundE39 Jektevik – Sandvikvåg Hordaland 30 30 40 70 30 30 40E39 Nyborgkrysset, inkl refusjon Hordaland 30 30 70 100 30 30 70E39 Vågsbotn – Hylkje Hordaland 30 180 180 180 180E39 Torvund – Teigen Sogn og Fjordane 30 340 340 340 340E39 Kvivsvegen, ekskl refusjon Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal30 1 010 1 010 1 010 1 010E39 Svegatjørn – Rådal Hordaland 30 1 640 2 160 3 800 550 1 090 1 640 2 160E39 Lavik ferjekai Sogn og Fjordane 30 110 110 110 110E39 Vadheim - Sande – Førde Sogn og Fjordane 30 300 200 500E39 Førde - Skei – Hornindal Sogn og Fjordane 30 150 1 350 1 500E39 Rogfast (start) Rogaland 30 500 5 500 6 000 300 300 2 900E39 Nyborg - Klauvaneset med mer Hordaland 30 300 900 1 200 300 300 900E39 Vikanes - Romarheim bru Hordaland 30 700 700 700 700Rv 60 Kjøs bru – Grodås Sogn og Fjordane 30 150 150 150 150Rv 555 Sotrasambandet Hordaland 30 400 2 600 3 000 400 400 2 600E39 Hjartåberga Møre og Romsdal 31 450 450 450 450E39 Loteberget Sogn og Fjordane 31 100 100 100 100

66 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Prosjekter Fylke PostE 39 Ålesund – TrondheimE39 Knutset – Høgset Møre og Romsdal 30 100 100 100E39 Renndalen - Staurset, inkl refusjon Møre og Romsdal/Sør-TrøndelagKostnadsoverslag/restbehovpr 01.01.2010 Statlige midler30 220 220 220 220E39 Høgkjølen – Harangen Sør-Trøndelag 30 360 360 100 260 360E39 Betna - Kletteva - Hestneset Møre og Romsdal 30 400 400 400 400E39 Leirvika – Renndalen Møre og Romsdal 30 100 100 100 100E39 Staurset – Vinjeøra Sør-Trøndelag 30 100 100 100 100Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend og rv 13Jøsendal – VossRv 9 Tveit – Langeid Aust-Agder 30 90 30 120 90 90 30Rv 13/7 Hardangerbrua Hordaland 30 220 1 400 1 620 220 220 1 400Rv 13 Øvre Granvin - Voss grense/Mønshaug - Hordaland 30/31 390 260 650 210 180 390 260Palmafoss, inkl rassikring (Skjervet)Rv 13 Bugjelet – Brimnes Hordaland 31 70 70 70 70Rv 13 Øvre Vassenden Hordaland 31 150 150 150 150Rv 13 Deildo Hordaland 31 220 220 220 220statligemidlerAnnenfinansieringannenfinans sum 2010-2013 2014-2019 2010-2019 2010-20195. Oslo - Bergen/Haugesund med arm via Sogntil FlorøE134 Drammen - Haugesund med tilknytning(rv 36)E134 Haugalandspakka Rogaland/Hordaland 30 200 350 550 80 120 200 350E134 Damåsen - Saggrenda (Kongsberg) Buskerud 30 560 840 1 400 110 450 560 840E134 Gvammen – Århus Telemark 30 1 100 1 100 400 700 1 100E134 Stordalstunnelen Hordaland 30 100 150 250 100 100 150E134 over Haukelifjell og forbi Røldal (start) Hordaland 30 800 2 200 3 000 500 500 1 300Rv 7/rv 52 Hønefoss - Gol - BorlaugRv 7 Ramsrud - Kjeldsbergsvingene Buskerud 30 350 350 350 350Rv 7 Sokna – Ørgenvika Buskerud 30 700 700 1 400 100 600 700 700E16 Sandvika - Bergen m/tilknytning (rv 5)

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 67Prosjekter Fylke PostKostnadsoverslag/restbehovpr 01.01.2010 Statlige midlerE16 Wøyen – Bjørum Akershus 30 70 70 70 70E16 Seltun - Stuvane – Håbakken Sogn og Fjordane 30 140 140 140 140E16 Omlegging forbi Voss Hordaland 30 100 380 480 100 100 380E16 Sandvika – Wøyen Akershus 30 400 1 000 1 400 100 300 400 1 000E16 Bjørum – Skaret Akershus/Buskerud 30 650 850 1 500 650 650 850E16 Fagernes – Øye Oppland 30 600 600E16 Løno – Voss Hordaland 30 320 320 320 320Rv 5 Loftesnesbrua Sogn og Fjordane 30 100 100 100 100E16 Fønhus - Bagn - Bjørgo, inkl rassikring (Bergsund)Oppland 30/31 500 300 800 300 200 500 300Rv 5 langs Kjøsnesfjorden (Hammarsgrovi - Sogn og Fjordane 31 20 20 20 20Stølsneset)E16 Kvamskleiva Oppland 31 270 270 270 270E16 Øye – Borlaug Oppland/Sogn og Fjordane36 1 680 1 680 620 1 060 1 6806. Oslo - Trondheim med armer tilKristiansund, Ålesund og MåløyE 6 Oslo - Trondheim med tilknytninger(rv 150 og rv 4)E6 Hovinmoen - Dal/Skaberud - Kolomoen Akershus/Hedmark 30 170 170 170 170E6 Dal - Minnesund – Skaberud Akershus/Hedmark 30 2 050 3 500 5 550 800 1 250 2 050 3 500E6 Øyer – Tretten Oppland 30 340 380 720 340 340 380E6 Ringebu – Otta Oppland 30 1 450 2 550 4 000 500 950 1 450 2 550E6 Nordre avlastningsveg, inkl refusjon Sør-Trøndelag 30 355 40 395 145 210 355 40E6 Nidelv bru, inkl refusjon Sør-Trøndelag 30 35 35 35 35E6 Nidelv bru – Grilstad Sør-Trøndelag 30 590 1 830 2 420 530 60 590 1 830E6 Alnabruterminalen Oslo 30 60 170 230 60 60 170E6 Oppdal sentrum Sør-Trøndelag 30 170 170 170 170E6 Vindalsliene - Korporals bru Sør-Trøndelag 30 370 370 70 300 370E6 Kolomoen - Lillehammer (start) Hedmark/Oppland 30 1 400 2 600 4 000 430 430 1 000E6 Soknedalen - videre utbygging Sør-Trøndelag 30 400 400 400 400statligemidlerAnnenfinansieringannenfinans sum 2010-2013 2014-2019 2010-2019 2010-2019

68 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Prosjekter Fylke PostE6 Jaktøya – Tonstad Sør-Trøndelag 30 1 500 1 500 1 500E6 Sluppen – Stavne Sør-Trøndelag 30 300 700 1 000 300 300 700Rv 150 Ulvensplitten – Sinsen Oslo 30 700 1 700 2 400 600 100 700 1 700Rv 4 Lygna sør Oppland 30 30 40 70 30 30 40Rv 4 Gran – Jaren Oppland 30 400 500 900 400 400 500Oslopakke 3 (Rv 4 Fossumdiagonalen) Oslo 30 630 1 670 2 300 630 630 1 670Rv 3 Kolomoen – UlsbergRv 3 Søndre Bjorå bru – Atna Hedmark 30 20 20 20 20Rv 3 Åsta bru med tilstøtende veg Hedmark 30 200 200 200 200Rv 3 Nordstumoen - Atnosen - Nesteby Hedmark 30 300 300 300 300Rv 3 Løten – Grundset Hedmark 30 200 1 700 1 900 200 200 1 700Rv 3 Korsan – Gullikstad Sør-Trøndelag 30 100 100 100 100Rv 15 Otta – MåløyRv 15 Strynefjellstunnelane, inkl rassikring Sogn og Fjordane 30/31 450 450 370 80 450(Grasdalen)Rv 15 Knutstugugrove Oppland 31 50 50 50 50E 136 Dombås – ÅlesundE136 Tresfjordbrua Møre og Romsdal 30 290 290 580 290 290 290E136 Flatmark - Monge - Marstein Møre og Romsdal 30 430 430 430 430E136 Breivika – Lerstad Møre og Romsdal 30 170 930 1 100 170 170 930E136 Måndalstunnelen – Våge Møre og Romsdal 31 160 160 320 160 160 160E136 Dølsteinfonna Møre og Romsdal 31 100 100 100 100Rv 70 Oppdal – KristiansundRv 70 Brunneset - Øygarden Møre og Romsdal 30 35 190 225 35 35 190Rv 70 Freifjordtunnelen, inkl refusjon Møre og Romsdal 30 195 195 195 195Rv 70 Oppdølstranda Møre og Romsdal 31 600 600 400 200 6007. Trondheim - Bodø med armer til til SverigeE 6 Trondheim - Fauske med tilknytninger(E14, E12 og rv 80)Kostnadsoverslag/restbehovpr 01.01.2010 Statlige midlerE6 Vist - Jevika – Selli Nord-Trøndelag 30 60 60 60 60statligemidlerAnnenfinansieringannenfinans sum 2010-2013 2014-2019 2010-2019 2010-2019

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 69Prosjekter Fylke PostKostnadsoverslag/restbehovpr 01.01.2010 Statlige midlerE6 Værnes – Kvithamar Nord-Trøndelag 30 170 500 670 90 80 170 500E6 Harran - Nes bru Nord-Trøndelag 30 140 140 140 140E6 Majavatn Nordland 30 55 55 55 55E6 Brenna - Brattås – Lien Nordland 30 700 700 350 350 700E6 Kvithamar – Åsen Nord-Trøndelag 30 500 500E6 Selli - Asp – Sem Nord-Trøndelag 30 200 200 200 200E6 Mosjøen - Osen (start) Nordland 30 700 700 500 500E6 Mo - Bolna (start) Nordland 30 800 800 500 500E6 Sørelva – Borkamo Nordland 30 350 350 350 350Rv 80 Røvika - Strømsnes Nordland 30 275 30 305 275 275 30Rv 80 Vegpakke Salten 2, inkl rassikring Nordland 30/31 450 1 550 2 000 210 240 450 1 550(Hopshamran)E6 Langnesberga Nord-Trøndelag 31 100 100 100 1008. Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes medarmer til Lofoten og grensene mot Sverige,Finland og RusslandE 6 Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger(E8 og E10)E6 Kråkmofjellet Nordland 30 200 200 60 140 200E6 Sommerseth – Ulvsvåg Nordland 30 700 700 700 700E8 Sørbotn – Laukslett Troms 30 400 400 800 200 200 400 400E10 Tjeldsund bru - Gullesfjordbotn (start) Nordland 30 700 700 200 200E6 Narvik sentrum Nordland 30 450 450 450E6 Bru over Rombaken, inkl rassikring (Leirvika) Nordland 30/31 720 1 480 2 200 200 520 720 1 480E10 i Vest-Lofoten Nordland 31 350 150 500E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger(E8, E69, E105, rv 92 og rv 93)E6 Sørkjosfjellet Troms 30 500 500 100 400 500E6 Nordkjosbotn – Hatteng Troms 30 530 530 530 530E6 Tana bru Finnmark 30 290 290 290 290statligemidlerAnnenfinansieringannenfinans sum 2010-2013 2014-2019 2010-2019 2010-2019

70 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Prosjekter Fylke PostKostnadsoverslag/restbehovpr 01.01.2010 Statlige midlerE8 Riksgrensen – Skibotn Troms 30 280 280 180 100 280E105 Storskog – Hesseng Finnmark 30 270 270 200 70 270Rv 94 Skaidi – Hammerfest Finnmark 30 430 430 430 430E6 Indre Nordnes – Skardalen Troms 31 570 570 570 570E6 Vassbergan Troms 31 200 200 200 200E69 Skarvbergtunnelen Finnmark 31 270 270 270 270E6 vest for Alta Finnmark 37 1 040 160 1 200 650 390 1 040 160statligemidlerAnnenfinansieringannenfinans sum 2010-2013 2014-2019 2010-2019 2010-2019

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 71SPØRSMÅL NR. 1001Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant André N. SkjelstadBesvart 20. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Hvordan skal en etablering av distriktsmedisinskesentre, DMS i Fosen, Steinkjer og Stjørdal fungerei forhold til lokalsykehusene, og til St. Olav Hospitali Trondheim, og vil dette kunne medføre ensvekkelse av tilbudet ved lokalsykehusene i Nord-Trøndelag?»BEGRUNNELSE:Det planlegges DMSer i Steinkjer og på Fosen ogi tillegg er det allerede etablert et slikt i Stjørdal. I tilleggtil i Nord-Trøndelag, så planlegges det nye distriktsmedisinskesentre flere steder i landet.Svar:Det er positivt at representanten Skjelstad stillerspørsmål knyttet til helheten i helsetjenestene. Enviktig begrunnelse for samhandlingsreformen er at vitrenger en helhetlig tilnærming til tjenestene for å sikreat vi framover etablerer et tilbud som er innrettetpå det framtidige sykdomsbildet i befolkningen. Vistår foran en dobling av antall eldre over 67 år, og enstor økning av mennesker med kroniske sykdommer.Dagens samlede helsetjeneste er ikke godt tilpassetdisse utfordringene.I dette perspektivet er jeg trygg på at de distriktsmedisinskesentrene er et viktig og nødvendig supplementtil sykehusene. Den satsingen man har gjorti Midt-Norge på å etablere distriktsmedisinske sentreer til etterfølgelse for resten av landet. Sentrene tilbyrmange ulike tjenester i skjæringsflaten mellom spesialist-og primærhelsetjeneste. Den type observasjons-og etterbehandlingsenheter som er etablertbl.a. ved Fosen DMS, gjør at pasientene slipper å reisetil Trondheim for nødvendig behandling av enkleretilstander. De indremedisinske problemstillingenei pasientbehandlingen drøftes ved jevnlig kontaktmellom DMS og St Olavs Hospital. Evalueringen avtilbudet viser at hele 75 pst. av pasientene som blelagt inn til observasjon ved Fosen DMS kunne følgesopp lokalt, og slapp videresending til sykehus. De pasientenesom blir behandlet ved sykehus, får etterbehandlingpå sentret, med godt resultat. Det er vist atbehandling, pleie og omsorg på dette nivået for mangeer bedre enn å bli lagt inn på sykehus.Helse Midt-Norge framholder at utgangspunktetfor utbyggingen av sentrene har vært å øke kvalitetenpå helsetjenestene for store pasientgrupper. De framholderat sykehusstrukturen slik den er nå ikke vilkunne møte den demografiske utfordringen med flereog mer pleietrengende eldre og pasienter med langvarigkronisk sykdom. Videre viser Helse Midt-Norgetil at de distriktsmedisinske sentrene er planlagt inært samarbeid med sykehusene, og at de også er viktigefor at sykehusene kan konsentrere innsatsen ommer spesialisert helsehjelp.Sett i forhold til at kapasiteten ved de indremedisinskeavdelingene ved sykehusene er under konstantog økende press, er etablering av denne type sentre etnødvendig tillegg til, og ikke en svekkelse av sykehusene.For å møte behovet i tråd med den framtidigebefolkningsutviklingen, vil vi derfor ha behov for dedistriktsmedisinske sentrene – i tillegg til sykehusene.SPØRSMÅL NR. 1002Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Odd Einar DørumBesvart 23. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Hva slags system er det i dag for lagring og returneringav originaldokumenter for de som lever påkode 6 (strengt fortrolig adresse)?»BEGRUNNELSE:Undertegnede har blitt kontaktet av en som harlevd med hemmelig adresse i folkeregisteret i flere årog som nå ønsker å se alle dokumentene knyttet til

72 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009hennes sak. Verken politiet eller folkeregisteret kanimidlertid finne saken hennes og det tyder på at dokumentenehennes har blitt slettet. Personen selv haraldri blitt kontaktet for å høre om hun vil ha dokumentenetilbake.Svar:Saker om adresser sperret som strengt fortroligbehandles i henhold til folkeregisterforskriften § 9-5av Skattedirektoratet. Jeg har fått opplyst at dokumenterknyttet til slike saker blir arkivert elektroniskpå saksnummer i Skattedirektoratets dokumentsenter.Innkomne papirdokumenter blir destruert (krysskuttet)i makuleringsmaskin, dersom det ikke ersærskilt angitt at dokumentene ønskes i retur. I postjournalener alle opplysninger om saken samt alle dokumenterunntatt offentlighet. For å få tilgang til sakenmå man ha en særskilt tilgangskode. Det er kunet fåtall personer ved dokumentsenteret og i Skattedirektoratetsrettsavdeling som har denne tilgangskoden.Begjæring utenfra om innsyn for rette vedkommendebehandles på vanlig måte i henhold til forvaltningslovensregler om partsinnsyn, jf forvaltningsloven§§ 18-21. Det følger av beskyttelsesinstruksen §7 at andre enn partene kun har tilgang til slike dokumenterdersom det foreligger et tjenstlig behov.Systemet er altså at folkeregisterets originaldokumenteri slike spesielle saker ikke arkiveres uten atdet ved sakens start er fremmet konkret ønske om returtil den berørte. Begrunnelsen for makulering er åunngå omstendelige, papirbaserte arkiveringsrutinerfor å sperre mot ureglementert tilgang til opplysningene.Elektronisk lagrede opplysninger kan det somkjent lages automatiske sperrer for, samt registrering(sporing) av dem som faktisk kikker på opplysningene.Men opplysningene fra dokumentene blir lagretelektronisk, og vil dermed være tilgjengelige i utskriftpå anmodning fra rette vedkommende. Det måbero på en konkret feil dersom slik utskrift ikke harvært tilgjengelig i dette enkelttilfelle. Slik konkretfeil bør i tilfelle tas opp med Skattedirektoratet.SPØRSMÅL NR. 1003Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Jørund RytmanBesvart 15. april 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Hvilke av de 25 konkrete anbefalingene tolkeutredningen2008 (en utredning som Regjeringen selvhar bestilt), kommer statsråden til å følge opp?»BEGRUNNELSE:Arbeids - og inkluderingsdepartementet ga 5. oktober2007 Arbeids - og velferdsdirektoratet i oppdragå sette i gang et utredningsarbeid på tolkeområdet.Mandatet var, innen utgangen av mai 2008, å levereen rapport der det gis en samlet og fremtidsrettetoversikt over området tolking og kommunikasjonstjenestermed forslag til en helhetlig plan for videreutviklingav tjenestetilbudet. Resultatet er den mestomfattende gjennomgang av tolkeområdet siden tolketjenestenble etablert. Med smått og stort leggerTolkeutredningen 2008 frem 25 forslag til endringer- i brukerens rettigheter, i tolketilbudet, i organiseringenav tolketjenesten, i tjenestens rammevilkår og iandre forhold. Tolkingens ytterste hensikt er å sikreretten til kommunikasjon og retten til menings - ogytringsfrihet - de mest grunnleggende forutsetningerfor menneskelig frihet. Artikkel 19 i menneskerettighetene.De 25 anbefalingene er alle brukerorganisasjonerog fagmiljøene enige i at må gjennomføres.Det må videre påpekes at for mange så er tolkehjelpen nødvendighet for å få utdanne seg og kommei arbeid.Nå i 2009 er det mange tusen som daglig ikke fårtolk, selv om de har krav om dette etter LOV OMFOLKETRYGD som gir rett til tolkehjelp. Retten erforankret i Kapittel 10. Ytelser under medisinsk rehabilitering.Retten til tolkehjelp for hørselshemmedeomtales i § 10-7 f og retten til tolke - og ledsagerhjelpfor døvblinde i § 10-7 g.Svar:Regjeringen har fokus på å finne løsninger somsikrer en god tolketjeneste for hørselshemmede. Pådenne bakgrunn ble det blant annet bestilt en egentolkeutredning fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i2007.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 73Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nåtolkeutredningen fra 2008 til behandling, og arbeiderprosessrettet i forhold til de konkrete anbefalingene.Utredningen legger forøvrig et framtidsperspektiv på10-15 år til grunn, og ansvaret for oppfølgingen erdelt mellom departement og direktorat. Det vil si aten del av forslagene må vurderes fulgt opp av Arbeids-og velferdsdirektoratet, som har ansvaret forselve utformingen og gjennomføringen av tolketjenesten.Flere av anbefalingene medfører økonomiskekonsekvenser, og må derfor drøftes i budsjettsammenhengi Regjeringen. Jeg kan derfor ikke gå nærmereinn på hvilke konkrete forslag som vil følgesopp nå.Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids-og velferdsdirektoratet har en nær dialog omutviklingen på tolkeområdet. Det ble blant annet avholdtet møte om tolkeutredningen høsten 2008, ogdepartementet vil om ikke lenge ta initiativ til et nyttmøte for å diskutere status og videre oppfølging. Politiskledelse i departementet har også hatt to møtermed brukerorganisasjonene, YS og Tolkeforbundetom tolkesituasjonen i 2009, henholdsvis 10. februarog 23. februar 2009.SPØRSMÅL NR. 1004Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 17. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I Elverum har det lenge vært stor debatt og politiskstrid om lokalisering av framtidig rutebilstasjon.Kommunestyret har gjort et vedtak som åpenbartmislikes av fylkesrådene i Hedmark. Disse hevdernå at Samferdselsdepartementets interesse for åbidra til togavganger hver time mellom Hamar og Elverumvil bli svekket grunnet den lokale beslutning.Har departementet gitt noen slike signaler?»BEGRUNNELSE:Bedre kollektivforbindelse mellom Elverum ogHamar er viktig. En bedre allianse og bedre kommunikasjonmellom disse to byene, kan gi større slagkrafttil å utvikle vekststrategier og verdiskaping forHedmark. Det må imidlertid respekteres at de lokalepolitiske beslutningsorganer kjenner de lokale forholdenebest. Det avgjørende for samferdselsdepartementetsinteresse må jo være hvilken trafikk og nytteet tilbud har, ikke hvilke lokaliseringsløsninger somvelges lokalt.Svar:Samferdselsdepartementet har mottatt flere møteforespørslerfra leder for Hedmark fylkesråd somblant annet har ønsket å orientere om forhold rundtøkt togtilbud mellom Hamar og Elverum. Siden jeger sterk tilhenger av at beslutninger er godt lokalt forankret,ble derfor fylkesrådslederen invitert til etmøte i departementet.Representanter fra Hedmark fylkesråd orienterteSamferdselsdepartementet om aktuelle jernbanesakeri Hedmark fylke på møte 29. januar i år, blant annetom lokaliseringsdebatten ift. fremtidig knutepunkt.For å kunne ta stilling til forslaget om økt togtrafikkmellom Hamar og Elverum, ba Samferdselsdepartementeti møtet om å få tilsendt nærmere informasjonom blant annet trafikkstrømmer og potensialetfor økt trafikk på tog. Samferdselsdepartementethar ikke mottatt slikt materiale fra fylkeskommunen,og har av den grunn ikke behandlet saken. Departementetopplever derfor ikke å ha gitt særskilte signaler.

74 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1005Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Bent HøieBesvart 21. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Styret i Avinor har vedtatt og ikke bygge gangbroeri en ny andre etasje på de nye terminalene forinnenriks- og utenrikstrafikk på Stavanger LufthavnSola. Igjen ser vi at et statlig selskap overser kravetom universell utforming i samferdselssektoren.Hva vil statsråden gjøre?»BEGRUNNELSE:Avinor skylder på økonomien når de nå går videremed planer om å bygge ut nye terminaler på StavangerLufthavn Sola, uten å ta hensyn til kravet omuniversell utforming. Stortinget har vedtatt en ny lovmot diskriminering som har klare føringer for universellutforming og kravet er skjerpet inn ved flere anledningerovenfor statlige virksomheter. I de sisteårene har vi hatt eksempler både i forhold til ny Askerstasjon og kjøp av nye flytog der statlig virksomhetfår tilgivelse for og ikke ta hensyn til krav om universellutforming og lover bot og bedring. Nå står viigjen i en situasjon der et statlig eid selskap kan lavære å ta hensyn til dette kravet, og dermed igjen visefor alle og enhver at dette kravet ikke er så viktig. Devil gjøre arbeidet med å få også privat sektor til å tahensyn til loven enda vanskeligere.Svar:Jeg vil vise til at Regjeringen er opptatt av at alleskal ha lik rett til deltakelse i samfunnet, og Regjeringenhar i denne sammenheng blant annet innført enny lov om forbud mot diskriminering på grunn avnedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).Loven inneholder en egen bestemmelseom universell utforming som skal sikre en likeveldigtilgjengelighet, slik at flest mulig kan benyttehovedløsningen. Loven er generell og gjelder ogsåfor lufthavnene.Noen passasjerer med redusert funksjonsevne vilha behov for ulike former for assistanse. Innen luftfartengir EØS-regelverk lufthavnene ansvaret for å giassistanse til disse passasjerene. Ifølge dette regelverketskal standarden på assistenttjenestene fastsettes iforhandlinger mellom driverne og brukerne av lufthavnene.Etter min mening er ikke dette tilfredsstillende.For å sikre at passasjerer som trenger assistanse,skal få en god og verdig behandling ved alle norskelufthavner har jeg fastsatt en nasjonal minstestandard,som stiller detaljerte og omfattende krav til hvilketjenester denne passasjergruppen har krav på.De fleste lufthavnene i Norge er små og har baretilbud om terminalløsning uten gangbru. Bare de allerstørste lufthavnene i Avinor – herunder Stavangerlufthavn, Sola – har hatt trafikkgrunnlag for å kunneforsvare investeringer i gangbruer. De siste årene harflyselskapene, særlig lavkostselskapene, i større gradbegynt å etterspørre terminalløsninger uten gangbruogså på de største lufthavnene. Bakgrunnen for detteer ønsket om å snu flyene raskere og på denne måtenspare kostnader. Selskapenes drift må selvfølgeligtilpasses gjeldende regelverk.Slik jeg oppfatter det, var den opprinnelige bakgrunnenfor at de nye terminalene på Sola ble planlagtuten gangbruer i første byggetrinn, ønsket om åimøtekomme etterspørselen fra flyselskapene etterslike terminalløsninger. Avinor har i ettertid vurdertå forsere byggingen av gangbruer på de nye terminalenefor å sikre maksimal tilgjengelighet, spesielt forrullestolbrukere, men kommet til at den økonomiskesituasjonen i selskapet ikke tillater en slik investeringnå. Avinor har imidlertid opplyst om at når selskapetfår vite at det er rullestolbrukere blant passasjerenepå et fly, gis dette flyet prioritet til parkering ved bru.Avinor erkjenner ellers at flere av de organisasjonenesom representerer de funksjons- og bevegelseshemmede,burde vært involvert i prosessen rundt byggingenav de nye terminalene på Sola på et tidligere tidspunkt.Som jeg har påpekt tidligere overfor Stortinget,vil myndighetene se til at Avinor og de andre lufthavneiernei Norge følger opp bestemmelsene i diskriminerings-og tilgjengelighetsloven, og likeens forsikreseg om at lufthavnene oppfyller kravene i minstestandardenfor assistenttjenester til flypassasjerer medredusert funksjonsevne. Som forvalter av det statligeeierskapet til Avinor er spørsmålet om rettighetene tilpersoner med redusert mobilitet også noe jeg følgeropp i den løpende eierdialogen med selskapet. Detteer ikke til hinder for at Avinor og de andre lufthavneiernebåde har rett og plikt til å sette seg inn i gjeldendelover og forskrifter og vurdere konsekvensene avdisse for sin virksomhet.Avinor er klaget inn for likestillings- og diskrimineringsombudetfor brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloveni forbindelse med de nye terminalenepå Sola. Jeg vil også foreta en gjennomgang avhvorvidt utbygging uten gangbruer er i tråd med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven.Uavhengig av dette ser jeg at det har kommetfram gode argumenter for å forsere utbyggingen av

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 75gangbruer på de nye terminalene på Sola. Avinor erimidlertid i en situasjon med investerings- og finansieringsutfordringer.Disse utfordringene har blittforsterket av effektene på trafikken og inntektene iAvinor av den internasjonale finanskrisen. Denne utviklingengjør det nødvendig å foreta en grundiggjennomgang av rammevilkårene for Avinor. Detteer noe jeg vil komme tilbake til i eiermeldingen omAvinor som jeg tar sikte på å legge fram for Stortingetsenere i vår.Jeg er ellers fornøyd med at Avinor i dagens situasjongir prioritet til parkering ved bru for fly medrullestolbrukere om bord. Jeg vil også peke på at deter viktig at organisasjonene som representerer personermed redusert mobilitet, blir trukket inn i planprosessenepå et tidlig tidspunkt, slik at de løsningenesom velges i størst mulig grad kan ivareta behovenetil flest mulig av de reisende. Jeg er derfor tilfredsmed at Avinor vil legge vekt på en god involvering avalle brukergrupper i sine utbyggingsprosjekter. Jeg erogså fornøyd med at Avinor er i gang med en egen utredningom hva diskriminerings- og tilgjengelighetslovenhar å si for selskapet.SPØRSMÅL NR. 1006Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Bent HøieBesvart 21. april 2009 av barne- og likestillingsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Hvilke omfang har skoler meldt i fra til Nav iforbindelse med at barn i skolepliktig alder ikke møteri skolen, eller forsvinner uten grunn fra skolen underveisi skolegangen?»BEGRUNNELSE:I Ot. prp. nr. 106 (2004-2005) fremmet BondevikII Regjeringen forslag til endringer i loven om barnetrygdslik at skoler ble pliktige til å melde fra hvisbarn uteble fra undervisningen over lengre tid. I rapporten"De glemte barna" fra Human Rights Service(HRS) vises det til store sprik i tallene mellom folkeregisteretog elever i grunnskolen. Spørsmålet er daom skolenes plikt til å melde fra til Nav er fulgt oppog i hvilke omfang dette skjer.Svar:Som representanten Høie viser til, ble det vedårsskiftet 2006/2007 etter forslag i Ot.prp. nr. 13(2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 106 (2004-2005) innførtplikt for skoler til å gi rutinemessige meldinger tilNAV når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold.Meldeplikten følger av folketrygdloven§ 21-4. Det er skoleeier som har det overordnedeansvar for at meldeplikten overholdes. Departementetuttaler i forarbeidene at det er opp til skoleetatenog skolene i den enkelte kommune å komme fram tilhvordan meldeplikten best kan ivaretas. Departementetforutsetter imidlertid at det rutinemessig ogfortløpende meldes fra til NAV når elever har fraværsom kan skyldes utenlandsopphold. Arbeids- og velferdsdirektoratetsendte i februar 2007 brev til alleskoleeiere om meldeplikten. Når NAV mottar meldingfra skolen, blir det foretatt en vurdering av omretten til barnetrygd og eventuelle andre trygdeytelserer i behold.Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser atNAV i 2008 mottok 74 meldinger fra skoler/kommuner.På grunnlag av disse meldingene ble det fattetvedtak om stans av barnetrygd i ti saker som omfattertil sammen 21 barn. Når barnetrygden i mange tilfellerikke blir stanset, skyldes det at retten til barnetrygder i behold, for eksempel fordi barnet oppholderseg i Norge eller har et utenlandsopphold somikke fører til at barnetrygden faller bort, eksempelvisutenlandsopphold som skal vare mindre enn seks måneder.Det gjøres oppmerksom på at tallene ovenforer basert på manuell statistikkføring.

76 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1007Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær GrimstadBesvart 16. april 2009 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Vil statsråden ta initiativ til å utrede hvordan entilskuddsordning for holdnings- og meningsbærendepublikasjoner kan organiseres, med retningslinjersom sikrer at objektive kriterier legges til grunn forfordeling av økonomisk støtte?»BEGRUNNELSE:Støtteordningen "Ymse publikasjoner" som tidligereble behandlet som egen post på statsbudsjettet,er nå overført til Norsk Kulturråd. Norsk kulturrådopererer på mandat gitt av Storting og Regjering, oghar i forvaltningen av sine støtteordninger blant annetsom formål å vurdere bevilgninger ut fra en samletkvalitetsvurdering. Kulturrådet utøver et kulturpolitiskskjønn i tråd med mandatet, noe som sikrer enarmlengdes avstand til Storting og Regjering.I spørsmål som angår pressestøtte, støtte til publikasjoner,er det grunn til å se nærmere på hvorvidt enkan etablere ordninger som sikrer at tildelinger gjørespå basis av objektive kriterier.Det er tidligere fremmet forslag i Stortinget om atfordeling av støtten innenfor kap. 335 post 76 "Ymsepublikasjoner" skal fordeles på basis av objektive kriterier,jf. Budsjett-innst.S. nr. 2 (2006-2007). Viderehar det tidligere blitt lagt fram forslag til ulike modellermed objektive kriterier for beregning av støtten tilpublikasjonene dette angår, men ingen av modellenehar fått flertall. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) skriver departementetat det er lite heldig at tilskuddene tildelesav sentrale politiske myndigheter, og KrF støtter dette.Det er bred politisk enighet om at et hovedmål formediepolitikken er å sikre medienes uavhengighet iredaksjonelle spørsmål både fra myndigheter, eiereog andre.Erfaringer fra støtteordningen "periodiske publikasjoner",viser at det er behov for en vurdering avhvordan denne type tilskuddsordninger kan organiseresslik at objektive kriterier legges til grunn, ogsåslik at en ivaretar holdnings- og meningsbærende publikasjoner.Svar:Som representanten Grimstad er kjent med er dettidligere blitt lagt fram forslag til ulike modeller medobjektive kriterier for tildeling av støtten til disse publikasjonene,men som representanten påpeker haringen av de tidligere forslagene fått flertall.Fordi Kultur- og kirkedepartementet anså detsom lite heldig at disse tilskuddene ble fordelt av sentralepolitiske myndigheter, ble forvaltningen av tilskuddsordningenflyttet til Norsk kulturråd. Kulturrådettildeler støtten på ”armlengdes avstand” fra depolitiske myndigheter.Kulturrådet har utformet retningslinjer for ordningensom inneholder både objektive og skjønnmessigekriterier, se vedlegg. Retningslinjene trådte ikraft kun for kort tid siden, og må få mulighet til åvirke en stund før de evalueres.Det er ikke aktuelt på nåværende tidspunkt å utredetilskuddsordningen på nytt.SPØRSMÅL NR. 1008Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Laila DåvøyBesvart 17. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Mange svært syke ME pasienter, i sykehjem ellerhjemme, er totalt avhengige av kommunal pleieogomsorgstjeneste. Flere har vært sengeliggende iårevis. Den siste uken har jeg fått henvendelser om 5ME-pasienter, som er totalt avhengige av personellsom har liten eller ingen kompetanse om deres sykdom.Pasienter og pårørende sier de ikke blir trodd påbehov om forsiktighet i pleie, ro i rommet, lite lysmm, og at medbestemmelse ikke ivaretas.Hva kan statsråden gjøre for å sikre disse en verdigomsorg og medbestemmelse?»

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 77BEGRUNNELSE:Det er meget alvorlig at disse pasientene ikke fården behandling og pleie de individuelt har behov for.Mange uttrykker fortvilelse, la meg ta noen eksempler:Jeg blir straffet hvis jeg klager på noe, de spørog spør om og om igjen og jeg har ikke krefter til åsvare, de ser på meg som vanskelig, det er vondt medkalt vann i sonden, de tar varmt/lunkent vann fraspringen i sonden og det blir stående i sprøyten opptilet døgn før jeg får det (bakterievekst blitt påvist avpårørende), de tar livet av meg, hvis jeg blir sint serde på meg som en fiende, det er blitt en krig om rettigheter,å kritisere medfører straffereaksjoner, jegføler det som overgrep, de vil legge meg inn fordiforeldrene mine søker om hjelp i hjemmet, de smellermed dørene, de snakker for høyt, de tenner lyset påfullt, de herjer med meg, dette er mishandling, jegblir tatt for å være negativ, arbeidsmiljøloven stårsterkere enn pasientrettighetsloven.Disse henvendelsene dreier seg om 5 pasienterfra forskjellige kommuner, i alderen 18-50 år, de flesteunge. Flere bor på sykehjem, også de unge. En pasientsom klaget skulle "tvangsflyttes" fra sykehjemmet.Det endte opp med at hjemmesykepleien harovertatt ansvaret. 15 nye pleiere uten opplæring, erfaringog kompetanse på ME deler på oppgaven. Hunmå selv instruere alle, i en situasjon der hun selv ertotalt utmattet. Dette makter hun ikke.ME spesialister kan bekrefte at dette er sværtsyke pasienter, og at de ikke får den behandling detrenger.Etter min mening må noe gjøre umiddelbart, dissepasientene lider hver eneste dag, både av sykdommenog av mangel på kompetanse, respekt og verdighet.Jeg mener flere tiltak bør iverksettes:Nettverksgruppen som er opprettet bør kunne taimot henvendelser fra pårørende og ansatte, og gikunnskap til personalet at det dreier seg om en alvorligsykdom, som krever forståelse, innsikt, omsorg,verdighet og medbestemmelse. Ambulante team børkunne rekvireres til kommuner som har ansvar forME-pasienter, for å gi råd og veiledning og opplæring.Det bør sendes rundskriv el.l. til alle kommunerom ME, der det fremkommer fra høyeste helsemyndighetat dette er en sykdom som må tas på alvor, ogsom kan slå forskjellig ut hos den enkelte - det er ikkeen psykisk lidelse eller en tilstand pasienten ønsker åvære i.Disse pasientenes grunnleggende rettigheter blirikke ivaretatt i dagens helsevesen. Selv om noen tiltaker satt i verk fra HOD, er det mye som mangler.Disse syke enkeltmenneskene kan ikke vente lengerpå en verdig og god omsorg. Dette haster.Svar:Det er viktig at behandlings- og omsorgstilbudettil ME-pasienter tilrettelegges på en god måte både iprimærhelsetjenestene og i spesialisthelsetjenesten.Pasienter med ME er en svært mangfoldig gruppe, ogdet er store forskjeller i funksjonsnivå. Derfor er detet stort behov for individuelle løsninger og tilpasninger,og en god samhandling mellom de ulike tjenestenivåene.Mennesker med ME-diagnosen er ogsåeksempel på en pasientgruppe som trenger tett oppfølgingfra både spesialisthelsetjenesten og den kommunalepleie- og omsorgstjenesten, og som derfor vildra nytte av en mer sømløs samhandling i helsesystemetvårt.Jeg viser til Helsedirektoratets rundskriv IS/1 -09 Nasjonale mål og prioriteringer for 2009, hvorME er særskilt omtalt. Rundskrivet er utarbeidet isamarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet oger sendt til samtlige av landets kommuner.I rundskrivet vises det til at Helsedirektoratet haropprettet et Nasjonalt kompetansenettverk, som harsom oppgave å følge internasjonal fagutvikling, veiledningog undervisning av helsepersonell både i spesialist-og primærhelsetjenesten. Kompetansenettverketskal også gi informasjon til pasienter ogpårørende. Det er videre også utarbeidet en informasjonsstrategimed nyhetsbrev, publisering på nett ogforedrag. Helsedirektoratet har på opprag fra Helseogomsorgsdepartementet gitt tilskuddmidler til tiltakpå regionalt og kommunalt nivå, med vekt på informasjonog fagutvikling. Prosjekter rettet mot barn ogunge, samt de aller sykeste skal her prioriteres.

78 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1009Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn HøybråtenBesvart 21. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Hvordan vil statsråden sikre at det bygges gangbroerpå de nye terminalene ved Stavanger LufthavnSola, og vil hun sørge for at Avinor følger diskriminerings-og tilgjengelighetsloven på en fullgod måtei denne saken?»BEGRUNNELSE:Ifølge Stavanger Aftenblad 4. april har styret iAvinor, på styremøtet 3. april, skrinlagt planene omå bygge nye gangbroer i innenriksterminalen og toekstra terminaler i utenriksterminalen. Styret i Avinorhar imidlertid bedt om å få en utredning av dennye loven om tilgjengelighet og universell utforming.Nybygget vil stå ferdig uten gangbroer før jul i år,dersom statsråden ikke griper inn.På spørsmål fra undertegnede datert 27. januar2009, opplyste Statsråden i sitt svar, datert 06. februar2009, at hun har bedt Avinor se hva som er muligå gjøre for å bedre situasjonen ved Stavanger Lufthavn,Sola. Statsråden avventet en tilbakemelding fraAvinor. Videre opplyste Statsråden at hun som forvalterav det statlige eierskapet til Avinor ville følgeopp spørsmålet om rettighetene til forflytningshemmedei eierdialogen med selskapet. Nå ber imidlertidstyret i Avinor om en utredning av konsekvensene avdiskriminerings- og tilgjengelighetsloven, hva angårforholdene på Sola.Det er derfor grunn til å spørre om hvorvidt statsrådenhar tatt denne saken opp i eierdialogen med selskapet,og om innholdet i den varslede tilbakemeldingenfra Avinor. Videre forventer jeg at Statsrådenfølger opp denne saken på en fullgod måte slik at forholdeneved Stavanger Lufthavn Sola blir fullt ut universeltutformet i tråd med den nye tilgjengelighetsloven.Svar:Jeg vil vise til at Regjeringen er opptatt av at alleskal ha lik rett til deltakelse i samfunnet, og Regjeringenhar i denne sammenheng blant annet innført enny lov om forbud mot diskriminering på grunn avnedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).Loven inneholder en egen bestemmelseom universell utforming som skal sikre en likeverdigtilgjengelighet, slik at flest mulig kan benyttehovedløsningen. Loven er generell og gjelderogså for lufthavnene.Noen passasjerer med redusert funksjonsevne vilha behov for ulike former for assistanse. Innen luftfartengir EØS-regelverk lufthavnene ansvaret for ågi assistanse til disse passasjerene. Ifølge dette regelverketskal standarden på assistenttjenestene fastsettesi forhandlinger mellom driverne og brukerne avlufthavnene. Etter min mening er ikke dette tilfredsstillende.For å sikre at passasjerer som trenger assistanse,skal få en god og verdig behandling ved allenorske lufthavner har jeg fastsatt en nasjonal minstestandard,som stiller detaljerte og omfattende kravtil hvilke tjenester denne passasjergruppen har kravpå.De fleste lufthavnene i Norge er små og har baretilbud om terminalløsning uten gangbru. Bare de allerstørste lufthavnene i Avinor – herunder Stavangerlufthavn, Sola – har hatt trafikkgrunnlag for å kunneforsvare investeringer i gangbruer. De siste årene harflyselskapene, særlig lavkostselskapene, i større gradbegynt å etterspørre terminalløsninger uten gangbruogså på de største lufthavnene. Bakgrunnen for detteer ønsket om å snu flyene raskere og på denne måtenspare kostnader. Selskapenes drift må selvsagt tilpassesgjeldende regelverk.Slik jeg oppfatter det, var den opprinnelige bakgrunnenfor at de nye terminalene på Sola ble planlagtuten gangbruer i første byggetrinn, ønsket om åimøtekomme etterspørselen fra flyselskapene etterslike terminalløsninger. Avinor har i ettertid vurdertå forsere byggingen av gangbruer på de nye terminalenefor å sikre maksimal tilgjengelighet, spesielt forrullestolbrukere, men kommet til at den økonomiskesituasjonen i selskapet ikke tillater en slik investeringnå. Avinor har imidlertid opplyst om at når selskapetfår vite at det er rullestolbrukere blant passasjerenepå et fly, gis dette flyet prioritet til parkering ved bru.Avinor erkjenner ellers at flere av de organisasjonenesom representerer de funksjons- og bevegelseshemmede,burde vært involvert i prosessen rundt byggingenav de nye terminalene på Sola på et tidligere tidspunkt.Som jeg har påpekt tidligere overfor Stortinget,vil myndighetene se til at Avinor og de andre lufthavneiernei Norge følger opp bestemmelsene i diskriminerings-og tilgjengelighetsloven, og likeens forsikreseg om at lufthavnene oppfyller kravene i minstestandardenfor assistenttjenester til flypassasjerer medredusert funksjonsevne. Som forvalter av det statligeeierskapet til Avinor er spørsmålet om rettighetene tilpersoner med redusert mobilitet også noe jeg følgeropp i den løpende eierdialogen med selskapet. Dette

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 79er ikke til hinder for at Avinor og de andre lufthavneiernebåde har rett og plikt til å sette seg inn i gjeldendelover og forskrifter og vurdere konsekvensene avdisse for sin virksomhet.Avinor er klaget inn for likestillings- og diskrimineringsombudetfor brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloveni samband med de nye terminalenepå Sola. Jeg vil også foreta en gjennomgang avhvorvidt utbygging uten gangbroer er i tråd med diskriminerings-og tilgjengelighetsloven.Uavhengig av dette ser jeg at det har kommetfram gode argumenter for å forsere utbyggingen avgangbruer på de nye terminalene på Sola. Avinor erimidlertid i en situasjon med investerings- og finansieringsutfordringer.Disse utfordringene har blittforsterket av effektene på trafikken og inntektene iAvinor av den internasjonale finanskrisen. Denne utviklingengjør det nødvendig å foreta en grundiggjennomgang av rammevilkårene for Avinor. Detteer noe jeg vil komme tilbake til i eiermeldingen omAvinor som jeg tar sikte på å legge fram for Stortingetsenere i vår.Jeg er ellers fornøyd med at Avinor i dagens situasjongir prioritet til parkering ved bru for fly medrullestolbrukere om bord. Jeg vil også peke på at deter viktig at organisasjonene som representerer personermed redusert mobilitet, blir trukket inn i planprosessenepå et tidlig tidspunkt, slik at de løsningenesom velges i størst mulig grad kan ivareta behovenetil flest mulig av de reisende. Jeg er derfor tilfredsmed at Avinor vil legge vekt på en god involvering avalle brukergrupper i sine utbyggingsprosjekter. Jeg erogså fornøyd med at Avinor er i gang med en egen utredningom hva diskriminerings- og tilgjengelighetslovenhar å si for selskapet.SPØRSMÅL NR. 1010Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 22. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I St. melding. nr 17 (2008-2009), står det at StatensVegvesen jobber med planlegging av ny E18 iVestkorridoren, og at man der ser på løsninger medbegrenset omfang av tunneler. Dette har ført til storbekymring med hensyn til støy og forurensning blantbeboere nær nåværende E18.Forstår statsråden denne bekymringen, og vil hunlytte til lokale løsninger?»BEGRUNNELSE:I forbindelse med arbeidet med Oslopakke 3, lalokale myndigheter stor vekt på at det blant annet påE18 i Vestkorridoren skulle bygges miljøtunneler.Dette for å spare nærmiljøet for støy og lokal forurensning.Skuffelsen er derfor veldig stor over at detnå ser ut til at Statens Vegvesen ikke ser ut til å ha lyttettil befolkningen i området når det gjelder ønskeom miljøtunneler. EUs direktiv om tunneler i byområderer vel kjent. Tunneler i byområder bør ikkevære lengre enn ca.4 km. Lokalbefolkningen i berørteområder har i flere år jobbet frem gode, kreativeløsninger. Nå er imidlertid bekymringen stor for at deikke vil bli lyttet til og tatt på alvor.Svar:Som grunnlag for videre planlegging av utbyggingav E18 korridoren i Asker, Bærum og Oslo gjennomførerStatens vegvesen en ny analyse av transportsystemeti Vestkorridoren. Bakgrunnen for denneanalysen er blant annet en faglig vurdering om atsamlet lengde av tunneler i korridoren bør reduseres,og at EUs direktiv om minimum sikkerhet på TERNvegnettet,som er implementert i norsk rett, stillerstrenge krav knyttet til blant annet rømningsveier ogsikkerhet generelt.For å møte økende transportetterspørsel og ivaretamiljøhensyn må transportsystemet i Vestkorridorenutvikles innenfor en helhetlig strategi for reduserttrafikkvekst og vesentlig økt kollektivandel. I analysenlegges det derfor stor vekt på at bussene sikresframkommelighet uavhengig av køer for biltrafikken.Jeg forstår beboernes bekymring for støy og forurensinglangs dagens E18. For løsninger med lengredagstrekninger for E18 er det derfor særlig viktig å

80 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009vurdere nødvendige miljøtiltak for å oppfylle miljømålenefor prosjektet.Systemanalysen skal gi grunnlag for videre planleggingetter plan- og bygningsloven. Arbeidet medsystemanalysen skjer i dialog med kommunene ogfylkeskommunen. Det er opprettet et politikerforumog en administrativ samarbeidsgruppe for kontaktmed lokale myndigheter.SPØRSMÅL NR. 1011Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Øyvind KorsbergBesvart 17. april 2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Regjeringen har lagt ned Olavsvern, men skalfortsatt eie og drifte anlegget. Som en konsekvens avnedleggelsen har både Sjøheimevernet og Heimevernetblitt kastet ut fra Olavsvern, og må leie seg lokalerhos sivile med høye kostnader.Siden forsvaret fremdeles skal eie og drive Olavsvern,hvorfor kan ikke Sjøheimevernet og Heimevernetha tilhold på Olavsvern?»Svar:Jeg viser til brev fra Stortingets president av 6.april 2009 med spørsmål fra stortingsrepresentantØyvind Korsberg om Heimevernet kan ha tilhold påOlavsvern.Den nye langtidsplanen for Forsvaret som Stortingethar vedtatt, jf. Innst. S. nr. 318 (2007-2008) tilSt.prp. nr. 48 (2007-2008), innebærer en betydeligsatsing i nord for alle forsvarsgrener. For å få på plassen slik satsing har det vært nødvendig å videreføretiltak som sikrer en mest mulig rasjonell drift av Forsvaret,slik at midler kan frigjøres til annen prioritertvirksomhet. Stortinget besluttet som en del av dette,bl.a. at Olavsvern base skal legges ned.Utrangeringen av Olavsvern base, i tråd med detvedtak Stortinget fattet 19. juni 2008, gjennomføresså raskt som praktisk mulig og Olavsvern overførestil Forsvarsbygg (Skifte Eiendom) for avhending.Forsvarsbygg opplyser at Skifte Eiendom overtokmye bygningsmasse ved Olavsvern primo mars.Tømming av ytterligere bygningsmasse vil i hovedsakskje før sommeren, mens flytting av IKT forventeså ta mye av det gjenstående året.Forsvarsbygg vil drifte Olavsvern frem til avhending,men på grunn av avhendingen er det verken ønskeligeller hensiktsmessig at Heimevernet har tilholdpå Olavsvern. Sjøheimevernet videreføres påTrondenes i Troms fylke.Avhendingen av Olavsvern vil bli gjennomført isamsvar med instruks om avhending av statlig eiendomm.v., og hensynet til lokale myndigheter vil bliivaretatt på best mulig måte. Forsvarsdepartementetanser det positivt dersom Olavsvern kan benyttes tilannen verdiskapende aktivitet som kan styrke den videreutviklingen i nord. Forsvarsbygg har lang erfaringi å håndtere denne type saker og vil gjennomføreavhendingsprosessen i nært samarbeid med Tromsøkommune.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 81SPØRSMÅL NR. 1012Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Øyvind KorsbergBesvart 21. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«KOFA mener at Vegvesenet har brutt reglenefor offentlige anskaffelser. Som en konsekvens avdette har Tromsprodukt mistet bilskiltproduksjonensom er et svært viktig tilbud til yrkeshemmede ogfunksjonshemmede ved bedriften.Hva vil statsråden gjøre for å få bilskiltproduksjontilbake til Tromsprodukt?»Svar:Jeg har primært ønsket at denne typen kontraktikke skulle bli tildelt ved bruk av anbud, men reglenefor offentlige anskaffelser stiller krav til at det mågjennomføres konkurranse, jf. også mitt brev av 21.oktober 2008 med svar på spørsmål 83 fra representantenFaldet.Produksjon av kjennemerker til kjøretøy har fremtil nå i stor grad sysselsatt sosialt vanskeligstilte mennesker.Det har vært viktig for Samferdselsdepartementetå utnytte de muligheter som finnes slik at detteogså skal være tilfelle fremover. Det ble derfor stilten rekke krav i den kontrakten Vegdirektoratet skulleinngå for å opprettholde en sosial profil på produksjonen.Jeg vil likevel fremheve at det i denne sakenikke var mulig å ivareta alle hensyn fullt ut innenforde rettslige rammene på dette området.KOFA har 23. mars 2009 behandlet to saker omden konkurransen som Vegdirektoratet har gjennomførtom produksjon av kjennemerker. I den ene saken(2008/187)ble det konkludert med at regelverket ikkevar brutt. I sak 2008/181 ble det konkludert med atdet var misforhold mellom avkryssing i kunngjøringenom at kontrakten var reservert for funksjonshemmede,og at det i konkurransegrunnlaget fremkom atogså andre grupper yrkeshemmede kunne benyttes.Dette innebar etter KOFAs mening et vesentlig avviksom innebar brudd på kravet til forutberegnlighet ogkonkurranse. KOFA mente derfor at konkurransensom Vegdirektoratet har gjennomført skulle vært avlyst.Vegdirektoratet opplyser at de vil ta lærdom avavgjørelsen fra KOFA. De er likevel uansett bundetav den kontrakten som er inngått.KOFAs merknader er som det fremgår, knyttet tilat kravene til en sosial profil ikke er tydelig nok reflekterti kunngjøringen. KOFA har ikke synspunkterpå de krav som er stilt i konkurransegrunnlaget. Jegkan derfor ikke se at den feilen som Vegdirektoratethar gjort har vært av betydning for at Tromsproduktmistet kjennemerkeproduksjonen.Jeg vil likevel peke på at vi vil ta med oss erfaringerfra kontraktsperioden, blant annet av hvordan densosiale profilen blir opprettholdt, i vurderingen avhvilke krav som vil bli stilt i en senere konkurranse.SPØRSMÅL NR. 1013Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Jørund RytmanBesvart 17. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«I følge dagens Aftenposten (fredag 3. april),side 10, så kommer det frem at bileier må selv regneut hvilke årsavgiftssats for kjøretøyet man må betale,samt selv sørge for å få innbetalt denne hvis man ikkehar fått tilsendt regning fra Toll - og avgiftsdirektoratetinnen forfall. Hvis man ikke gjør denne jobbenselv så vil man få purregebyr på 250 kroner.Ser statsråden betenkeligheter med dette, og vilstatsråden gjøre noe med dette, f.eks. redusere purregebyretog gjøre det mulig å få tilsendt e-faktura?»Svar:Årsavgiften skrives ut for alle kjøretøy som er registrerti Statens vegvesens motorvognregister per 1.januar i avgiftsåret. Avgiftsplikten gjelder for kalenderåret,1. januar til 31. desember. Frist for betalingav årsavgiften er 20. mars. Avgiften skal betales selvom innbetalingskort ikke mottas i posten. Ved forsinketbetaling påløper det tilleggsavgift med 250 kroner.Dette innebærer at årsavgiftspliktige som ikkehar mottatt faktura før forfall selv må fylle ut en giro

82 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009for betaling av årsavgiften for å unngå tilleggsavgift.Betalingsinformasjon er tilgjengelig på www.toll.no.Selv om dette er hovedregelen er det langvarig praksisfor at toll- og avgiftsetaten ikke ilegger tilleggsavgifthvis det avdekkes feil eller mangler i forbindelsemed utsendelsen av krav. Påstand fra kjøretøyeierom at avgiftskrav ikke er mottatt, når kravet er sendtvedkommende på den adressen som er registrert iFolkeregisteret, eller (for firma) foretaksregisteret, erderimot normalt ikke tilstrekkelig til å unngå ileggelseav tilleggsavgift. Slike påstander kan normalt verkenbekreftes eller avkreftes. Den alminnelige kunnskapenblant bileiere om avgiftsordningen og om tidenfor forventet betalingsblankett i postkassen er forøvrig så utbredt at de som ikke mottar slik forventetblankett, normalt har oppfordring til å spørre tolletatenom hvorfor.Årsavgiften består av en betydelig mengde kravsom det hver for seg vil være kostnadskrevende åinnkreve. Tilleggsavgiften er for denne kravtypen etpraktisk og effektivt virkemiddel for å sikre rettidigbetaling. Sammenlignet med de kostnader som kanpåløpe gjennom forsinkelsesrenter og løpende utenrettsligegebyrer ved for sen betaling av andre krav,er størrelsen på tilleggsavgiften ikke urimelig høy.Jeg ser derfor ingen grunn til å redusere størrelsen påtilleggsavgiften.Jeg vil ellers opplyse at det er mulig å få tilsendtkrav på årsavgiften direkte til bileierens nettbank.Alle som betaler årsavgiften i nettbank, får tilbud omå få neste års avgiftskrav på e-faktura. Det er ogsåmulig å bruke avtalegiro for å betale årsavgiften. Avtaleom dette inngås med banken. Avtaler om e-fakturaog avtalegiro som er inngått etter 30. januar i avgiftsåret,vil først gjelde for året etter. Mer informasjonom e-faktura og avtalegiro er tilgjengelig påwww.toll.no.SPØRSMÅL NR. 1014Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Inge LønningBesvart 20. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å begrenseillegal omsetning av Subutex blant pasientersom er i LAR?»BEGRUNNELSE:I politiets narkotikastatistikk for 2007, fremgårdet at det er økende beslag av buprenorfin. Politiet iBergen opplyste til nettavisen 07. februar 2007 at detomsettes mye Subutex i byen, og at dette bidrar til rekrutteringav nye brukere. Det blir i samme artikkeluttalt fra Bergensklinikkens side at det er ønskelig åtilby LAR-brukerne et annet medikament som ermindre attraktivt på det illegale markedet. Rusavhengigesinteresseorganisasjon har imidlertid meldt bekymringfor at det alternative medikamentet, Subuxone,har flere bivirkninger.Det er viktig at det treffes tiltak som forhindrer atmedikamenter fra LAR omsettes illegalt, og dermedbidrar til å rekruttere flere rusavhengige. Samtidigmå det sikres at det gjøres individuelle vurderingerav hensiktsmessig medikamentbruk for pasientene.Svar:Da LAR ble etablert som et landsomfattende behandlingstilbudfor opiatavhengige i 1998, ble detgjennom rundskriv samtidig satt kriterier for inntak iordningen. I tillegg var man allerede den gang opptattav at forskrivning av LAR-medisiner og utleveringav disse skulle foretas på en forsvarlig måte. Fra 1998og frem til i dag har om lag 7000 personer vært inkluderti LAR. Noen har avsluttet programmet, noen erblitt skrevet ut for så å bli re-inntatt og noen har gåttover til medikamentfri behandling, slik at om lag5000 personer i dag er i aktiv behandling i LAR. Medså vidt mange opiatavhengige inkludert i en behandlingsformsom inkluderer daglig inntak av vanedannendemedisiner, stiller dette store krav til kontroll ogoppfølging.Det er avgjørende å begrense illegal omsetningog bruk av Subutex. Som det pekes på i spørsmålet,reiser dette flere problemstillinger. Både Metadon ogSubutex er legemidler som er svært vanedannende ogsom kan medføre fare for overdoser ved feil bruk. Itillegg er det attraktive og lett omsettelige medikamenterpå det illegale markedet. Dette tilsier en

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 83streng forskrivingspraksis og utleveringskontroll. Påden andre siden er det nødvendige medikamentersom må inntas daglig av pasienter i LAR.Subutex er antatt det mest attraktive medikamentetpå det illegale markedet på grunn av dets virkningog inntaksmåte. Det er derfor søkt etter alternativebuprenorfin-legemidler. I spørsmålet vises det til situasjoneni Bergen hvor Stiftelsen Bergens-klinikkenetilbyr buprenorfin som førstevalg i substitusjonsbehandling,og da i form av kombinasjonspreparatmed nalokson, dvs. Suboxone, med mindre det erspesifikke grunner for annet. Jeg er informert av HelseVest RHF om at hensikten med å tilby Suboxoneframfor Subutex er å hindre injisering og salg av buprenorfin.Helse Vest RHF har videre orientert om aktuelletiltak for å redusere tilgang og salg av buprenorfin.Dette kan være ”ta-hjem doser” som kun inneholderSuboxone, siden dette er det sikreste legemiddelethva gjelder misbruk og lekkasje, og at det ikke gis anledningtil ”ta-hjem doser” for mer enn en uke. Innvendingenemot disse tiltakene er at de er uttrykk formistillit til og begrenser pasientenes frihet. Det utslagsgivendefor type ”ta-hjem”-ordning bør værepasientenes rusmestring og ikke type legemiddel. Jeger enig i at det må gjøres individuelle vurderinger idet enkelte tilfellet.Folkehelseinstituttet har vist at majoriteten avmetadonrelaterte overdosedødsfall gjelder personersom bruker metadon illegalt. At disse legemidlenespres illegalt, tar vi på alvor, og mange pasienter iLAR får innskjerpet henteordninger for medikamentene.Senter for rus- og avhengighetsforskning arbeidernå med et prosjekt blant LAR-pasienter for å finneut mer om illegal distribusjon av LAR-legemidler.Mye av det som selges av Subutex i Norge, kommerinn i landet ved at personer reiser utenlands ogtar med seg medisiner for inntil en måneds forbruktilbake. Dette er lov i henhold til Schengen-reglementet,og virksomheten er organisert. Praksisen erselvsagt ikke ønskelig eller i tråd med retningslinjenefor LAR.Ved tidligere anledninger har denne trafikkengått til Danmark. Dette har vi imidlertid klart å begrenseog forhåpentligvis stanset gjennom et godtsamarbeid med danske myndigheter, siden danske legerikke har anledning til å forskrive slike medikamenteruten oppfølging. I den senere tid er det opplystat Belgia er blitt et nytt reisemål for slik handel.Vi har derfor allerede vært i kontakt med våre stedligerepresentanter i Brussel for å undersøke hvordanvi skal følge opp dette overfor belgiske myndigheter.Jeg kan avslutningsvis orientere om at en ny forskriftom LAR innen kort tid vil bli sendt på høringsammen med nasjonale faglige retningslinjer. Forskriftenog de nye retningslinjene for LAR vil blantannet omhandle utlevering og kontroll av de legemidlersom benyttes i LAR.SPØRSMÅL NR. 1015Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Inge LønningBesvart 20. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Hvordan vurderer statsråden forslaget om enegen finansieringsordning for utprøvende behandling,og hvilke andre tiltak iverksettes for å sikre raskereinnføring av nye behandlingsformer i den norskehelsetjenesten?»BEGRUNNELSE:Det finnes flere eksempler på at nye behandlingsformerblir innført senere i Norge enn i andre land.Dette gjelder eksempelvis kreftbehandling. Detteskyldes blant annet at det tar lang tid før en ny behandlingsformfår en DRG-kode som sikrer foretakeneinntekter til å dekke hele kostnadene ved behandlingen.Det er nødvendig å sikre fortgang i arbeidetmed å oppdatere DRG-kodene i forhold til nye behandlingsformer.Helseforetakene har det helhetlige ansvaret for åprioritere de ressursene som er stilt til disposisjon. Påbakgrunn av de prioriteringsutfordringene helsetjenestenstår overfor, kan det være vanskelig å finnerom for å prioritere utprøvende behandling. Ulikeprioriteringsmessige vurderinger i helseforetakenefører også til geografiske forskjeller i behandlingstilbudettil pasientene.I Nou 1997:18 Prioriteringer, på ny foreslo utvalgeten særskilt finansieringsordning for utprøvendebehandling. Dette vil kunne bidra til å sikre raskereinnføring av nye behandlingsformer for norske pasi-

84 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009enter, og et mer likeverdig behandlingstilbud i helelandet.Svar:Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder pengertil helsetjenester. Dette er et godt utgangspunktfor å kunne tilby norske pasienter den behandlingende etter medisinsk faglig vurderinger har størst nytteav.Selv om vi ligger i verdenstoppen både når detgjelder tilbudet av helsetjenester og bruk av pengertil helsetjenester, er det muligheter for forbedringerpå mange områder. Det er for eksempel viktig å hagode systemer for håndtering og introdusering av nyog kostbar behandling.Da NOU 1997:18 ble avgitt, hadde fylkeskommuneneansvar for sykehusene. Etter den tid er detsom kjent valgt en styringsmodell hvor de regionalehelseforetakene har et helhetlig ansvar for å tilby befolkningennødvendig spesialisthelsetjeneste innfortilgjengelige budsjettrammer vedtatt av Stortinget.Det er utfordringer knyttet til prioriteringsmessigevurderinger i de regionale helseforetakene når det foreksempel gjelder å ta i bruk ny og kostnadskrevendebehandling. Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringi helsetjenesten har derfor bl.a. fått i oppdrag å vurderespørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidleri sykehus som vil legge til rette foren mer helhetlig tilnærming i helseregionene.Jeg mener at løsningen ikke ligger i å etablere eteget nasjonalt styrings- og finansieringssystem forutprøvende behandling. Det vil være krevende å definerenår en behandling skal inkluderes i en særskiltfinansieringsordning, men også når den samme behandlingenskal ut av ordningen og håndteres innenforde ordinære prioriterings- og finansieringssystemene.Som hovedregel finansieres utprøvende behandlinggjennom midler avsatt til forskning. Det kanogså i dag være vanskelig å definere når en behandlinggår over fra å være utprøvende til å bli etablertbehandling som omfattes av ISF-ordningen. Helsedirektoratetfikk i mai 2008 i oppdrag å komme medforslag til et slikt system for innføring av nye og kostnadskrevendemetoder i helsetjenesten. Inkludert idette arbeidet vil være et forslag til hvordan det skalsikres at ny og kostbar behandling som tas i bruk påsykehusene raskt fanges opp i den aktivitetsbasertefinansieringen. Frist for arbeidet er satt til mai 2009.Faglige retningslinjer er viktig for å sikre mestmulig lik prioritering nasjonalt, også når det gjelder åta i bruk nye behandlingsmetoder. Innen kreftområdeter det etablert nasjonale handlingsprogrammerfor de enkelte kreftformer som skal gi anbefalingerfor hele behandlingsforløpet, fra diagnostisering, behandlingtil og med rehabilitering. Disse handlingsprogrammeneoppdateres kontinuerlig for å sikre atnye behandlingsmetoder blir vurdert i forhold til etablertbehandling. Dette skal sikre at det offentlige tilbudettil kreftbehandling er mest mulig likeverdig nasjonaltog sikre en mest mulig koordinert innføringav nye behandlingsmetoder.SPØRSMÅL NR. 1016Innlevert 3. april 2009 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 20. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Fylkesmannen i Telemark har i dag vedtatt ålegge kraftige begrensninger på antall konserter vedutestedet Wrightegaarden i Langesund. Begrunnelsener klager på støy. Turisme er et satsningsområdefor Norge, og Wrightegaarden er viden kjent for sinefantastiske konsertarrangementer. De nye begrensningenevil svekke bredden i tilbudet, samtidig somdet vil slå beina under turismen i kommunen.Vil statsråden omgjøre vedtaket fra fylkesmanneni Telemark?»Svar:Utekonserter i sommerhalvåret har vist seg åvære et verdifullt tilskudd til kulturlivet i stadig flerekommuner, til glede for mange, men også til betydeligsjenanse for naboer til arrangementene, pga. sværthøye lydnivåer. Negative helsevirkninger av støy eren stressfaktor som kan påvirke atferd, trivsel, kommunikasjon,hvile og søvn. I tillegg til en psykisk belastningantyder senere tids forskning også en sammenhengmellom støy og andre typer sykdommersom økt risiko for hjerte-karsykdom. Risikoen for negativehelseeffekter øker ved gjentatte høye støyni-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 85våer over lengre tid. Dette øker stressnivået og reduserermuligheten for tilstrekkelig med hvile, søvn ogrekreasjon.Bamble kommune har med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven,forskrift om miljørettet helsevern§ 6, gitt bestemmelser om konsertstøy, med spesielldispensasjon i 10 år for Wrightegaarden til inntil:– 12 konserter med maks lydnivå tilsvarendeLekv= 75 dBA ”F”– 12 konserter med maks lydnivå tilsvarendeLekv= 70 dBA ”F”– 11 konserter med maks lydnivå tilsvarendeLekv= 65 dBA ”F”I tillegg til de 35 konsertene er det gitt dispensasjonfor ubegrenset antall konserter/ arrangementersom har lavere støynivå enn Lekv 60 dBA ”F”.Dette vedtaket ble påklaget. Kommunen opprettholdti hovedsak sitt opprinnelige vedtak, og sakenble oversendt til fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannenhar ikke sluttbehandlet hele klagen, men harvarslet Wrightegaarden om hovedkonklusjonen, slikat disse kan ta hensyn til dette i planleggingen avårets konsertsesong.Konklusjonen er at for konsertsesongen i 2009tillates Wrightegaarden å arrangere inntil 20 konserterutendørs i Wrightehaven sommeren 2009. Konsertenefordeler seg slik på lydnivå i forhold til demest berørte naboer, målt utenfor fasaden:– 10 konserter inntil 75 dBA gjennomsnitt.– 6 konserter inntil 70 dBA gjennomsnitt.– 4 konserter inntil 65 dBA gjennomsnitt.Hele vedtaket, som også omhandler en rekke andreforhold, vil etter planen foreligge i begynnelsenav mai. Dispensasjon som ble gitt til Wrightegaardenav Bamble kommune var meget sjenerøs sett fra arrangørensside. Helsedirektoratet kjenner ikke til -verken i Norge eller i Vest Europa - byer som har gitttilsvarende tillatelser.Konsertstøy har generelt blitt gjenstand for ulikhåndtering av lokale myndigheter og har i enkeltekommuner skapt motsetninger. På bakgrunn av dettevil Helsedirektoratet med det første kontakte representanterfor konsertarrangører og lokale og regionalehelsemyndigheter med sikte på å komme fram tilfelles retningslinjer som arrangørene kan forholdeseg til, og som kommuner og fylkesmenn kan leggetil grunn for sin vurdering, både av nye og etablertearrangementer. Disse vil bli basert på nasjonale oginternasjonale erfaringer, som kan bidra til mer enhetligog forutsigbar håndheving fra myndighetenesside og redusere konflikter og støyproblemer for omgivelsene.På bakgrunn av den gjennomgangen som Helsedirektoratetskal gjøre om konsertstøy generelt, ogsom også ville kunne ha konsekvenser for vurderingenav Wrightegaarden, ser jeg det ikke som naturligå gå nærmere inn i denne konkrete saken.SPØRSMÅL NR. 1017Innlevert 6. april 2009 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 22. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Den internasjonale organisasjonen ICAO, lagerstandard og anbefalte retningslinjer for flysikkerhet/flysikringstjeneste, som bl.a. omfatter friksjonsmålingervedr. rullebaner på flyplass. Dette gjelder bådevedlikehold og operative aspekter. Norge er tilknyttetorganisasjonen og forpliktet til å følge anbefalt praksis.Unntak kan gjøres for system eller praksis somansees bedre enn ICAO.Er det Avinor som forvalter denne sikkerhetsordningen,og er norske unntak begrunnet og også godkjentav nasjonal tilsynsmyndighet?»BEGRUNNELSE:ICAO er en organisasjon tilknyttet FN-systemet.Virksomheten beskrives slik:"The responsibility of the International Civil AviationOrganization, or ICAO, the specialized agencyof the United Nations whose mandate is to ensure thesafe, efficient and orderly evolution of internationalcivil aviation."Svar:International Civil Aviation Organisation(ICAO) har fastsatt såkalte standarder og anbefalingerfor sivil luftfart i til sammen 18 annexer til Chi-

86 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009cago-konvensjonen. Medlemslandene er folkerettsligforpliktet til å følge standardene (krav), og oppfordresogså sterkt til å følge anbefalingene. Forpliktelseninnebærer at medlemslandene skal notifisereICAO om eventuelle standarder som ikke er gjennomførti nasjonal rett. Det foreligger ingen slik forpliktelsehva angår anbefalingene. Norsk praksis hari alle år vært å følge alle standarder og de aller flesteav anbefalingene ICAO fastsetter. Norge har avvikfra standarder bare i helt få tilfeller. Ett eksempel pånorsk avvik er at vi i Norge har gul i stedet for hvitmerking på rullebaner. Begrunnelsen for dette er atrullebaner i Norge ofte er dekket av snø om vinteren,og at gul farge dermed er bedre synlig. Det er Luftfartstilsynetsom notifiserer norske avvik fra standardertil ICAO i henhold til kravet i Chicagokonvensjonen.Annexene omhandler standarder og anbefalingerom for eksempel sertifisering av personell i luftfarten,meteorologi, kart, flyoperasjoner, registrering avluftfartøy, luftdyktighet, flysikringstjenester, søk- ogredning, undersøkelser av ulykker og hendelser, flyplasser,miljø, security og frakt av farlig gods. Luftfartstilsynetfastsetter forskrifter som gjennomførerstandarder og anbefalinger i norsk rett, og fører tilsynmed at Avinor og andre aktører i luftfarten overholderbestemmelsene.Standarder og anbefalinger vedrørende friksjonsmålinger,som representanten Sortevik konkret visertil, er gitt i annex 14 om Aerodromes (flyplasser). Detnorske regelverket for flyplasser er basert på dissestandardene og anbefalingene og gitt i forskrift av 27.april 2004 om plasstjeneste (BSL E 4-2). Forskriftener fastsatt av Luftfartstilsynet og setter blant annetkrav til måling og rapportering av friksjonsnivå. Jegviser til at det i tillegg til forskriftsbestemmelseneogså er gitt føringer fra Luftfartstilsynet om at rapporteringav friksjon skal gjennomføres av høyt kvalifisertog trenet personell. Luftfartstilsynet har anledningtil å stille strengere krav til minimumsfriksjonfor enkelte flyplasser dersom dette anses nødvendigut fra lokale forhold.SPØRSMÅL NR. 1018Innlevert 6. april 2009 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 17. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Jeg viser til svar på skriftlig spm. 644 2008-2009 fra Per Sandberg. Arbeidet med ny forskrift formerking av luftfartshindere har vært varslet lenge.Alt i 2005 varslet daværende luftfartsdirektør at forskriftBSL E 2-2 ville bli endret. Arbeidet pågår fortsatt.Med moderne teknologi trenger man kun å opplyseluftfartshindre som ledninger, tårn og master nårdet er lufttrafikk på kollisjonskurs med hinderet.Hva er mål for ferdigstilling av ny forskrift og vilbruk av teknologi som omtalt bli vurdert?»Svar:Luftfartstilsynet har som kjent fått delegert forskriftskompetansepå dette området. Utkast til ny forskriftom merking av luftfartshinder ble sendt på høringav Luftfartstilsynet 26. mars 2009. Høringsfristener satt til 1. juli 2009. Jeg har lagt ved en kopi avhøringsbrevet og utkastet til ny forskrift.Luftfartstilsynet har i utkast til ny forskrift foreslåttskjerpede krav for merking av luftkabler. Luftkablerskal merkes med hinderlys og farger på endemasteneav kabelspennet, eller med hinderlys ogmarkører direkte på spennet.Kabelspenn over 1500 m skal merkes med hinderlysog lydvarsling. I tillegg skal det merkes medminst tre lysmarkører hvorav den ene skal festes påkabelspennets laveste punkt. Når det gjelder kabelspennmellom 500 og 1500 meter foreslår Luftfartstilsynetat disse i utgangspunktet skal merkesmed hinderlys og farger på endemastene av kabelspennet,alternativt hinderlys og markører direktepå spennet. Dersom spennet utgjør en særlig risikofor luftfartsuhell, kan Luftfartstilsynet kreve at spennetmerkes som for kabelspenn over 1500 meter.For merkepliktige enkeltobjekter som for eksempelbygninger, ballonger, master, vindmøller m.v.foreslår Luftfartstilsynet i hovedsak en videreføringav merkemetodene i dagens forskrift.Luftfartstilsynet har opplyst at planlagt ikrafttredelsefor den nye forskriften er 1. januar 2010.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 87Vedlegg til svar:Vedlegg 1.Høring-Forskrift om merking av luftfartshinderLuftfartstilsynet har nå ute på høring utkast tilforskrift om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2).Høringsbrev med forskriftsutkast finnes på vårehjemmesider: www.luftfartstils net.noEventuelle merknader må være Luftfartstilsynet ihende innen 1. juli 2009Det anmodes om at eventuelle høringsinnspillmerkes med saksnr 200604875.Eventuelle spørsmål kan rettes til Sverre VebjørnKjerpeseth, e-post syk@caa.no eller per telefon98261881.Vedlegg 2.Utkast til forskrift om merking av luftfartshinderFastsatt av Luftfartstilsynet ……2009 med hjemmeli lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart §§ 7-22 og15-4, jf delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr.1273.§ 1 FormålFormålet med forskriften er å redusere faren forluftfartsulykker gjennom merking av luftfartshinder.§ 2 VirkeområdeForskriften gjelder for merking av luftfartshinder.Et luftfartshinder skal ikke merkes etter forskriftensbestemmelser, dersom luftfartshinderet skalmerkes i henhold til godkjenningsvilkårene for enflyplass eller plan over luftfartshinder i medhold avluftfartsloven § 7-12. Forskriften har for øvrig sammevirkeområde som luftfartsloven § 1-1 og § 1-2.§ 3 Luftfartshinder(1) Luftfartshinder er enhver konstruksjon ellergjenstand, midlertidig eller permanent, med en høydepå 60 m eller mer over bakken eller vannet. Et luftfartshinderkan blant annet være bygninger, vindkraftverk,tårn, skorstein, luftkabel, mast, antenne,bru o.l. og tilhørende skråstag, barduner og forankringsanordningerm.m.(2) Luftfartstilsynet kan vedta at enkelte konstruksjonereller gjenstander skal anses som luftfartshinderselv om de er lavere enn 60 m, dersom dissevurderes å utgjøre en særlig risiko for luftfartsuhell.(3) Luftfartstilsynet kan etter en konkret vurderingvedta at enkelte konstruksjoner eller gjenstanderikke skal anses som luftfartshinder selv om de har enhøyde på 60 m eller høyere, dersom eier av hinderetgodtgjør at faren for luftfartsuhell er ubetydelig.§ 4 Generelle krav til merking(1) Eier av luftfartshinder skal merke alle luftfartshindrei samsvar med forskriftens bestemmelsermed mindre Luftfartstilsynet fastsetter noe annet, jfr.tredje ledd annet punktum.(2) Med mindre Luftfartstilsynet fastsetter noeannet, er krav om merking av luftfartshinder unntattfor a) konstruksjoner som er dekket av eller skjultbak andre permanente konstruksjoner eller terreng,b) konstruksjoner i by eller tettbebyggelse hvor detikke kan råde tvil om at konstruksjonen ikke utgjøren fare for luftfarten, c) luftkabler hvor mindre enn100 m av kabelspennet har slik høyde at det skal betraktessom et hinder i henhold til § 3.(3) Luftfartshinder skal merkes med farger, markørereller lys, eventuelt kombinert med lyd, eller annenmerking godkjent av Luftfartstilsynet. Dersomluftfartshinderet utgjør en særlig risiko for luftfartsuhell,kan Luftfartstilsynet kreve annen merking enndet som fremgår av forskriften.§ 5 Merking av kabler mv.(1) Luftkabler skal merkes med hinderlys og fargerpå endemastene av kabelspennet, eller med hinderlysog markører direkte på spennet. Markøreneskal plasseres i henhold til § 10.(2) Kabelspenn mellom 500 m og 1500 m skalmerkes i henhold til første ledd. Dersom spennet utgjøren særlig risiko for luftfartsuhell, kan Luftfartstilsynetkreve at spennet i stedet merkes etter tredjeledd.(3) Kabelspenn over 1500 m skal merkes medhinderlys og lydvarsling. I tillegg skal det merkesmed minst tre lysmarkører hvorav den ene skal festespå kabelspennets laveste punkt.(4) Kombinerte lys-og lydvarslingsanlegg skalikke utløse varsling når luftfartøy er mer enn 500 fotover topp av høyeste endemast.(5) Hvis høydeforskjellen mellom lysene på endemasteneer mer enn 100 m, skal også terrenget ellerkabelen nedenfor den høyeste masten merkes medhinderlys eller lysmarkør. Merkenivåer etter § 12regnes da fra laveste nivå på terrenget eller vannetunder spennet.(6) Hinderlys som varsler kabelspenn etter førsteog annet ledd skal ha rødt blinkende mellomintensitetslys.Hinderlys som varsler kabelspenn etter tredjeledd skal ha hvitt blinkende mellomintensitetslys.§ 6 Merking av bygninger mv.(1) Bygninger skal merkes med hinderlys.(2) Vindturbiner skal merkes med hinderlys. Rotorbladeneskal være hvite eller ha annen farge somgjør dem godt synlige. Merkenivåer etter § 12 regnesfra bakken og til rotorens aksling tillagt rotorbladets

88 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009lengde. Dersom flere vindturbiner er samlet i envindpark, kan Luftfartstilsynet godkjenne at det ertilstrekkelig å merke de vindturbinene som utgjørvindparkens ytterpunkter, såfremt hensynet til flysikkerhetenivaretas. Merking med lys-og lydvarslingsanleggkan benyttes som alternativ merking.(3) Tårn, skorsteiner, master, antenner o.l. skalmerkes med hinderlys. Dersom konstruksjonen utgjøren særlig fare for luftfarten, skal i tillegg hele ellerden øverste delen merkes med farger.(4) Bruer skal merkes med hinderlys. Brutårnskal merkes som angitt i tredje ledd. Brubanen skalmerkes dersom den er mer enn 60 m over vannet ogikke har tilstrekkelig veibelysning. Stag og kablerskal merkes som angitt i § 8.§ 7 Merking av forankrede ballonger(1) I dagslys, mellom soloppgang og solnedgang,skal forankringskabelen til forankret ballong væremerket med vimpler for hver 45 m, regnet fra ballongensunderkant. Vimplene skal være minst 3 m langeog utformet i oransjefarget fluoriserende stoff somgjør dem lett synlige. Hvis høyden over bakken ellervannet er mer enn 100 m, skal den ha en roterendetopplanterne som viser hvitt lys med en lysstyrke påminst 20.000 cd.(2) I mørke, mellom solnedgang og soloppgang,skal forankret ballong være utstyrt med lanterner. Påforankringskabelen skal det for hver 45 m, regnet fraballongens underkant, være montert grupper av lanternersom viser ett hvitt og ett rødt lys. Avstandenmellom det hvite og det røde lyset i lanternegruppenskal være 3 m, med det hvite lyset øverst. Samtligelanterner skal ha lys med lysstyrke på minst 5 cd, ogskal så vidt mulig være synlig i alle retninger.§ 8 Merking av festeanordninger mv.(1) Stag, kabler og lignende festeanordninger forluftfartshinder skal merkes med lavintensitets hinderlysdersom de har en horisontal utstrekning på merenn 90 m fra hinderet.(2) Hinderlysene skal plasseres på de ytre stag/kabler, og eventuelt på de mellomliggende, slik at detikke er mer enn 90 m mellom lysene horisontalt og 75m vertikalt.§ 9 Fargemerking(1) Fargemerking skal være rød og hvit eller gul.Fargemerking kan utføres med plastfolie, plater ellerannet hensiktsmessig materiale. Merkingen skal sålangt som mulig være reflekterende eller fluoriserende.Rødfargen skal være i samsvar med RAL 3000.Gulfargen skal være i samsvar med RAL 1016.(2) Hinder med hovedsakelig ubrutt overflatesom er minst 4,5 m horisontalt, skal merkes i sjakkrutemønster.Rutene skal være rektangulære med siderpå minimum 1,5 m og maksimum 3 m. Ved brukav rød og hvit farge skal hjørnene være røde. Vedbruk av gul farge skal hjørnene og annen hver rutevære gul.(3) Hinder med hovedsakelig ubrutt overflatesom er mindre enn 4, 5 m horisontalt, skal merkesmed horisontale bånd. Med bånd merkes også alleobjekter med gjennombrutt overflate. Ved bruk avrød og hvit farge skal øverste bånd være rødt. Vedbruk av gul farge skal øverste og annet hvert båndvære gult. Båndene skal plasseres tvers på hinderetshøydeakse, oga) der hinderets utstrekning er inntil 30 m, skal båndetsstørste bredde være 2 m,b) der hinderets utstrekning er fra 30 til og med 40m, skal båndets største bredde være 3 m,c) der hinderets utstrekning er over 40 til og med 50m, skal båndets største bredde være 4 m,d) der hinderets utstrekning er over 50 til og med 60m, skal båndets største bredde være 5 m,e) der hinderets utstrekning er over 60 til 200 meter,skal båndets største bredde være 6 meter,f) der hinderets utstrekning er over 200 meter, skalbåndets største bredde være 10 meter.(4) Fagverkkonstruksjoner behøver kun å ha fargefeltpå rammebenene dersom det anvendes fluoriserendemerking. Ved annen merking skal også diagonalstagenemerkes.§ 10 Markører(1) Markører på luftspenn kan fordeles på flerefaser, men slik at maksimumsavstanden i kabelretningenmellom markørene ikke overstiger 90 m.(2) Markører skal ha farge i samsvar med § 9 førsteledd.(3) Lysmarkører jfr. § 5 tredje ledd skal i tilleggtil farge som nevnt i § 9 første ledd, ha fast rødt markeringslysmed lysstyrke på minst 32 cd. Markeringslysetog markørens overflateareal skal sikre godsynlighet.(4) Andre markører som på annen måte sikrergod synlighet, kan benyttes som alternativ.(5) Med god synlighet jf. tredje og fjerde ledd,menes at markørene skal være synlige i dagslys påminst 1500 meters avstand.§ 11 Generelle krav til hinderlys(1) Hinderlys skal a) være lavintensitets-, mellomintensitets-ellerhøyintensitetstype, b) være tenthele døgnet eller tennes automatisk når et luftfartøykommer nærmere enn 30 sekunder fra hinderet, c)plasseres på toppen av hinderet slik at lyset viser hinderetshøyeste punkt med mindre annet fremgår avdenne bestemmelse.(2) Er hinderets høyeste punkt en antenne eller

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 89tilsvarende tynn konstruksjon med en egenhøydesom ikke overstiger 10 m, skal ikke antennen medregnesi beregningen av hinderets høyeste punkt.(3) Er hinderet a) en bygning, skal hinderlys plasserespå bygningens høyeste kanter for å markere utstrekningenav bygningen, b) en skorstein som kanmedføre korrosjon eller belegg på armaturglassene,kan hinderlysene plasseres inntil 3 m under toppen,c) en mast til en luftkabel, kan hinderlysene plasseresinntil 10 m under toppunkt eller på egen mast ved sidenav, ikke lengre enn 50 m fra masten, d) en vindturbin,skal hinderlys plasseres på toppen av maskinhusetog for øvrig i samsvar med § 12.(4) Flammetårn, gassavbrenningstårn o.l. kanmerkes ved at toppen belyses med lyskastere somkonvergerer sine lysstråler på toppen av tårnet nårflammen eller pilotflammen er slukket.(5) Hinderlys på tårn, skorstein eller lignendemassive konstruksjoner skal på hvert nivå, jf. § 12, haminst det antall lysenheter som er angitt nedenfor,likt fordelt rundt hinderet på en slik måte at de tilsammen er synlig rundt horisonten.a) 1 lysenhet når denne er plassert på toppen av hinderet.b) 2 lysenheter når hinderets diameter, største dimensjon,er mindre enn 2 m.c) 3 lysenheter når hinderets diameter, største dimensjon,er mellom 2 og 6 m.d) 4 lysenheter når hinderets diameter, største dimensjon,er mellom 6 og 30 m.e) 6 lysenheter når hinderets diameter, største dimensjon,er mellom 30 og 60 m.f) 8 lysenheter når hinderets diameter, største dimensjon,er større enn 60 m.(6) Er lysenhetene som nevnt i femte ledd festetut fra hinderet, kan Luftfartstilsynet godkjenne færrelysenheter enn det som er angitt.§ 12 Merkenivå for hinderlys(1) Hinder med høyde inntil 100 m merkes påtoppen med lavintensitetslys. Dersom hinderet ervindturbin, mast for luftkabel eller på annen måte utgjørsærlig fare for luftfarten, merkes hinderet medmellomintensitetslys.(2) Hinder med høyde mellom 100 og 150 mmerkes med mellomintensitetslys på toppen og lavintensitetslyspå et mellomliggende nivå slik at avstandenmellom mellomintensitetslyset og lavintensitetslysetikke overstiger 75 m.(3) Hinder med høyde over 150 m merkes medhøyintensitetslys på toppen og lavintensitetslys påmellomliggende nivåer slik at avstanden mellom lyseneikke overstiger 75 m.§ 13 Lavintensitets hinderlys(1) Lavintensitets hinderlys skal gi fast rødt lys.Lysstyrken skal være slik at lyset er tydelig synligmot eventuell bakgrunnsbelysning, og lysstyrkenskal ikke være mindre enn 32 cd rødt lys. Filter sombrukes for å gi rødt lys skal være gjennomfarget.(2) Lavintensitets hinderlys skal være rundtstrålende,og skal ha høyest intensitet horisontalt med envertikal strålebredde på minst 10º over horisontalplanet.Lysenheter som er plassert i henhold til § 11 sjetteledd behøver ikke avgi lys mot hinderet.§ 14 Mellomintensitets hinderlys(1) Mellomintensitets hinderlys skal gi blinkendehvitt eller rødt lys med blinkfrekvens mellom 20 og60 pr. minutt.(2) Hvitt mellomintensitetslys skal ha en effektivlysintensitet i dagslys på 20 000 cd +/25 % og i mørkepå 2000 cd +/-25 %.(3) Rødt mellomintensitetslys skal ha en effektivlysintensitet på 2000 cd +/-25 %.(4) Mellomintensitets hinderlys skal være rundtstrålende,eller det skal være så mange lysenheter atde til sammen er synlige rundt horisonten, jf. § 11femte og sjette ledd. Lysene skal ha høyest intensitethorisontalt og en vertikal strålebredde på 4.5º, henholdsvis3º over horisontalplanet og 1,5º under horisontalplanet.(5) Er det mer enn ett blinkende hinderlys på hinderet,skal de blinke samtidig. Dette gjelder ikkemaster for luftkabler.§ 15 Høyintensitets hinderlys(1) Høyintensitets hinderlys skal gi blinkendehvitt lys med blinkfrekvens mellom 40 og 60 pr. minutt.Blinkenes effektive lysintensitet skal ikke væremindre enn 100 000 cd hvitt lys.(2) Høyintensitets hinderlys skal være rundtstrålende,eller det skal være så mange lysenheter at de tilsammen er synlige rundt horisonten, jf. § 11 femte ogsjette ledd. Lysene skal ha høyest intensitet horisontaltog skal ha en vertikal strålebredde på inntil 7º.Ved elevasjon på minus 10º under horisontalplanetskal lyset maksimalt avgi 3% av full lysstyrke.(3) Høyintensitetslys skal om nødvendig kunnedempes i forhold til bakgrunnsbelysningen som følger:a) ved bakgrunnsbelysning på mindre enn 50 cd/m2 skal effektiv intensitet være 2000 cd b) ved bakgrunnsbelysningfra 50 til 500 cd/m2 skal effektiv intensitetvære 20.000 cd c) ved bakgrunnsbelysningover 500 cd/m2 skal effektiv intensitet være 100.000cd.(4) Er det er mer enn ett blinkende hinderlys påhinderet, skal de blinke samtidig. Dette gjelder ikkemaster for luftkabler.

90 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009§ 16 Lydvarsling(1) Lydvarsling skal gi luftfartøy melding overluftfartens mobile sambandstjeneste når luftfartøyeter nærmere enn 20 sekunder fra luftfartshinderet. Radiosenderenskal tilfredsstille kravene i forskrift 3.desember 2002 nr. 1342 om flynavigasjonstjenesten(BSL G 6-1).(2) Radiosenderen skal kunne sende på alle frekvensermellom 117.975 og 137 MHz samtidig.(3) Meldingen skal kun sendes på frekvenserfastsatt av Luftfartstilsynet.(4) Meldingen skal innledes med en varseltoneetterfulgt av en beskrivelse av luftfartshinderet. Forkabelspenn benyttes utrykket ”Powerline”. For vindturbinerbenyttes uttrykket ”Windturbine” dersomdisse er merket med lydvarsling jfr. § 6 annet ledd.(5) Meldingen skal bestå av sekvens som nevnt ifjerde eller femte ledd gjentatt minst 6 ganger med 3sekunders mellomrom.(6) Lydvarslingen skal avbrytes når luftfartøyetmanøvrerer bort fra luftfartshinderet.(7) Varslingssignalet skal normalt ikke høres utover 5 kilometer horisontalt og 6000 fot vertikalt fraluftfartshinderet.§ 17 Kontroll og vedlikehold av merking(1) All merking av luftfartshinder skal vedlikeholdesslik at merkingen til enhver tid tilfredsstillersin hensikt og bestemmelsene i forskriften. For vedlikeholdav hinderlys, se også § 18.(2) Eier av luftfartshinder skal ha et skriftlig kontrollsystem.Kontrollsystemet skal inneholde kontrollrutiner,vedlikeholdsplaner og dokumentasjon avsystemet. Dokumentasjonen skal på forespørsel foreleggesLuftfartstilsynet.§ 18 Særlige krav til kontroll og vedlikehold avhinderlys(1) Dersom feil på hinderlys ikke kan rettes innen24 timer, skal melding sendes lufttrafikktjenesteenhetenpå nærmeste flyplass eller Kunngjøringstjenestenfor luftfarten i følgende tilfellera) feil med hinderlys på toppen skal alltid meldes,b) feil med hinderlys rundt toppen skal meldes dersomhalvparten eller flere av lysene ikke virker,c) feil med hinderlys på underliggende nivå skalmeldes der mer enn halvparten av lysene ikke virker.(2) Ny melding skal sendes når feilen er utbedret.(3) Hinderlys skal kontrolleres som ledd i kontrollsystemetjf. § 17 annet ledd. Kontroll av hinderlysskal utføres på en av følgende måter a) med systemfor automatisk overvåkning b) lysenheter med touavhengige lyskilder med automatisk veksling kontrolleresminst hver 14 dag c) daglig kontroll.§ 19 OvergangsbestemmelseEier av eksisterende luftfartshinder som alleredeer merket, skal besørge merking i samsvar med forskrifteninnen 5 år fra ikrafttredelse. Forskriftens øvrigekrav gjelder fra ikrafttredelsen.§ 20 Ikrafttredelse(1) Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.(2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. desember2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder(BSL E 2-2).Vedlegg 3.Høring av utkast til ny forskrift om merking avluftfartshinderFrist for høringsinnspill er 1. juli 2009.1.1 BakgrunnSamferdselsdepartementet har en visjon om åbringe antallet ulykker innen samferdselssektorenned mot null. Departementets nullvisjon har værtkommunisert i media og anses kjent. Nullvisjonenkan i praksis være vanskelig å oppnå, men det er etmål som alle som er opptatt av sikkerhet må strekkeseg etter.Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynetmed norsk luftfart, og skal være en aktiv pådriver foren sikker og samfunnstjenlig luftfart i tråd med overordnedemålsetninger for regjeringens samferdselspolitikk.Innen luftfarten har man de siste 30 år beklageligvishatt en rekke luftfartsulykker som skyldes kollisjonmellom luftfartøy og ulike konstruksjoner overbakkenivå. Innen sivil luftfart er det i perioden fra1979 frem til nå registrert 16 ulykker, hvorav 12ulykker har krevd ett eller flere menneskeliv. Tilsammen har 29 mennesker mistet livet i sivile luftfartsulykkeri denne perioden. Videre kommer et antallulykker i Forsvaret, med tap av menneskeliv ogmateriell. I tillegg antas det å være en del mørketall.Enten fordi hendelsen ikke har blitt rapportert, ellerfordi pilotene ikke har vært oppmerksom på nestenulykkene.Gjeldende forskrift 3. desember 2002 nr 1384 ommerking av luftfartshinder (BSL E 2-2) har resultert ien bedre merking av luftfartshinder. Til tross for dette,finnes det fortsatt likevel en rekke merkepliktigehinder som ikke er merket tilfredsstillende. Luftfartstilsynetønsker å skjerpe kravene til merking av luftfartshinder,og i utkast til ny forskrift skjerpes merkekravenefor om mulig å redusere antallet nestenulykkerog ulykker knyttet til kollisjon mellom luftfartøyog luftfartshinder.Etter at gjeldende forskrift trådte i kraft i 2003,har det vært en positiv utvikling av kombinerte lys-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 91og lydvarslingsanlegg. Den tekniske utviklingen pådette området var ikke kommet så langt da gjeldendeforskrift ble utarbeidet. Luftfartstilsynet vurderer slikeanlegg som et viktig bidrag i arbeidet med å sikreen tilfredsstillende varsling til pilot av luftfartøy ogdermed også bidra i arbeidet med å oppnå Samferdselsdepartementetsnullvisjon. Kombinerte lys-oglydvarslingsanlegg er imidlertid relativt kostbare, ogdet er derfor behov for å avveie samfunnets kostnadermed å benytte denne merkemåten opp mot den sikkerhetsmessigegevinsten.På bakgrunn av ovennevnte foreslår Luftfartstilsynetat alle merkepliktige luftspenn over 1500 meterskal merkes med lys-og lydvarsling. Øvrige merkepliktigeluftspenn foreslås i all hovedsak merket meden kombinasjon av lysmerking og annen visuell merking.For merkepliktige enkeltobjekter eks. bygninger,ballonger, master, vindmøller m.v. legges det genereltopp til en videreføring av merkemetodene i dagensforskrift.Videre foreslås virkeområdet presisert i forholdtil gjeldende forskrift. I tillegg foreslås en del regeltekniskeendringer og justeringer for å gjøre forskriftenmer brukervennlig i forhold til nåværende forskrift.Sistnevnte er også hovedårsaken til at Luftfartstilsynetvelger å lage utkast til ny forskrift om merkingav luftfartshinder, fremfor å utarbeide en endringsforskrift.1.2 Presisering av forskriftens virkeområdeVirkeområdet til gjeldende forskrift 3. desember2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E2-2) er uklart. Opprinnelig var meningen at den ikkeskulle omfatte de områder som kommer inn undermerkekravene i aktuelle forskrifter om utforming avflyplass jfr. forskrift 6. juli 2006 nr. 968 om utformingav store flyplasser (BSL E 3-2) og forskrift 3.desember 2002 nr. 1382 om utforming av små flyplasser(BSL E 3-3). Tanken bak dette var at de flysikkerhetsmessigebehov relatert til flyplassen varstørst, og at kravene i utformingsforskriftene derforville være de strengeste. Det har imidlertid vist seg atreferansen til luftfartslovens § 7-12 blir uklar fordidet bare er fastsatt plan over høydebegrensninger etc.(restriksjonsplan) etter § 7-12 for et fåtall flyplasser.Dessuten har det vist seg at konstruksjoner somskulle vært merket i henhold til BSL E 2-2, ikke kommerinn under kravene om merking i utformingsforskriftene.Dette har sammenheng med at høydekravenefor merking etter utformingsforskriftene relatertestil høyden på start-og landingsområdet (rullebanen),mens høydekravet i BSL E 2-2 relateres til konstruksjonenshøyde over terrenget. Dersom så terrengetrundt flyplassen er lavere enn rullebanen, forekommerfor eksempel at en 70 m høy konstruksjon barerager 40 m over rullebanen og dermed ikke trenger åmerkes etter utformingsforskriftene eller etter gjeldendeBSL E 2-2 så lenge virkeområdet er slik det eri dag.Luftfartstilsynet foreslår derfor at virkeområdettil BSL E 2-2 endres slik at den gjelder over alt, dvs.i utgangspunktet også innenfor flyplassområdet.Innenfor disse områdene skal luftfartshinder merkesetter denne forskriften med mindre hinderet skal merkesi henhold til godkjenningsvilkårene for flyplassen.1.3 Merking av luftkablerGjeldende forskrift stiller ingen krav om at luftkablerskal være synlige i mørke. Dette er megetuheldig da luftkablene ikke kan observeres av pilotersom har et legitimt behov for å fly lavt også i mørkeeller ved dårlig sikt.På bakgrunn av ovennevnte foreslås det en merkingav luftkabler som skal være godt synlig også imørke og ved dårlige værforhold. Det legges opp tilbruk av lys som den primære varslingskilden underslike forhold. Det vil gi meget god varsling. I førsterekke gjelder dette varsling til piloter på rednings-ogambulansehelikopter, som må fly også i mørke ogofte under vanskelige værforhold. Piloter på rednings-ogluftambulansehelikopter benytter om nattenofte nattbriller som forsterker lyset (Night VisionGoggles, NVG). Bruk av blinkende hinderlys vil gipiloter som benytter NVG varsel om luftkabler pålang avstand. Hinderlys på endemastene vurderessom enkle å vedlikeholde når de er montert. For å lettemontering og vedlikehold foreslås det at hinderlyskan monteres inntil 10 meter under toppen av masten,eller på separat mast inntil 50 meter fra endemasten.Luftkabler under 500 meter skal merkes med hinderlyspå endemastene. I tillegg skal endemastenemerkes med farge, alternativt kan spennet merkesmed markører.Luftkabler over 1500 meter skal som nevnt ovenformerkes med hinderlys på endemastene. I tilleggskal det være lydvarsling, eventuelt kombinerte lysoglydvarslingsanlegg.Luftkabler mellom 500 og 1500 meter skal i utgangspunktetmerkes som luftkabler under 500 meter.Det kan imidlertid tenkes tilfeller der luftfartshinderetutgjør en særlig risiko for luftfartsuhell. Da kanLuftfartstilsynet kreve merking som for luftkablerover 1500 meter.2. Foreliggende forslag2.1. GenereltUtkast til ny forskrift om merking av luftfartshindreer utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i Luftfartstilsynetog vil erstatte gjeldende forskrift 3. desember2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder

92 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009(BSL E 2-2)Planlagt ikrafttredelse for den nye forskriften er1. januar 2010.2.2 Merknader til de enkelte bestemmelserMerknadene nedenfor knytter seg i all hovedsaktil bestemmelser som innebærer endringer i forholdtil gjeldende forskrift.Til § 1 Formål Formålet med forskriften er å reduserefaren for luftfartsuhell gjennom merking avluftfartshinder.Bestemmelsen er omformulert, men formålet eruendret i forhold til gjeldende forskrift.Til § 2 Virkeområde Virkeområdet er presisert dagjeldende bestemmelse ikke er tilfredsstillende. Forskriftenhar samme virkeområde som luftfartsloven,med mindre luftfartshinderet skal merkes i henholdtil godkjenningsvilkårene for en flyplass eller etterplan over luftfartshinder i medhold av luftfartsloven§ 7-12. Se for øvrig under pkt. 1.1.Til § 3 Luftfartshinder Definisjonen av luftfartshinderer materielt uendret. Det samme gjelder Luftfartstilsynetsmulighet for å unnta og inkludere konstruksjonereller gjenstander høyere eller lavere enn60 m fra å bli definert som luftfartshinder.Til § 4 Generelt Hovedregelen om merking fremgårav første ledd. Annet ledd er uendret og unntarvisse luftfartshindre fra merking. Det presiseres itredje ledd at Luftfartstilsynet kan kreve annen merkingenn det som fremgår av forskriften dersom luftfartshinderetutgjør en særlig risiko for luftfartsuhell.Til § 5 Merking av kabler mv. Eksisterende merkingmed markører på luftspenn vil fortsatt være enalternativ merkemetode, til tross for at denne merkemetodenhar begrenset effekt i dagslys og ingen effekti mørke. Kravene til markørenes synlighet erimidlertid skjerpet. Markørene skal til enhver tidvære synlig på minst 1500 meters avstand jfr. forskriftsutkastets§ 10 femte ledd.Det største framskrittet i forslaget til ny forskrifter kravet om lyssetting av endemastene på luftspenn.På enkelte spenn skal det også være lyssetting påselve spennet.Merking med hinderlys i tillegg til markører ellerfargemerking vurderes å gi en langt bedre varsling avluftspenn for fører av luftfartøy som har en legitimrett til, og behov for, å fly lavt i mørke og under vanskeligeværforhold. Behovet for å gi fører av luftfartøypå redningsoppdrag og luftambulanseflyging etbedre varsel om luftfartshinder har veid tungt i arbeidetmed å utforme den nye forskriften. Merking ihenhold til den foreslåtte forskrift vil også legge forholdenebedre til rette for Forsvarets luftoperativevirksomhet, hvor lavtflyging i mørke er en del av treningsprogrammetfor Forsvarets skvadroner.I første ledd foreslås det i høringsutkastet at luftkablerskal merkes med lysmerking og visuell merking(farger på endemast eller markører på spennet).I annet ledd presiseres det at luftkabler mellom500 og 1500 meter skal merkes i henhold til førsteledd. Dersom spennet utgjør en særlig risiko for luftfartsuhellkan Luftfartstilsynet kreve merking somnevnt i tredje ledd, jfr. straks nedenfor. Det tenkes herbl.a. på spenn som ligger i nærheten av en flyplass,sjøflyplass eller helikopterplass, men også spenn somligger i nærheten av severdigheter som erfaringsmessigtiltrekker seg lufttrafikk kan tenkes omfattet avdenne bestemmelsen. I tillegg kan det være aktuelt åkreve slik merking for spenn som er plassert i områderhvor det er naturlig for luftfartøy å fly, og dermedgenererer økt lufttrafikk.Tredje ledd fastslår at spenn over 1500 meter skalmerkes med lys og lydvarsling. I tillegg skal slikespenn merkes med tre lysmarkører på selve spennet.Dette for å angi spennets lengderetning i de tilfellerder merking av mastene ikke er synlige grunnet bl.a.avstanden, terrenget eller værforholdene.Fjerde ledd fastslår at lys-og lydvarslingsanleggikke skal utløse varsling når luftfartøy er høyere enn500 fot over topp av høyeste endemast. Dette fordi atslike anlegg ikke skal varsle luftfartøy som ikke harbehov for å bli varslet om spennet.Femte ledd fastslår at dersom det er stor høydeforskjellmellom endemastene (mer enn 100 meter)skal enten terrenget eller kabelen nedenfor mastenmerkes hinderlys eller lysmarkør. Dette gjelder uavhengigav spennets lengde. Når høydeforskjellenmellom endemastene er så stor, kan ofte ett eller beggehinderlys på endemastene ikke observeres. Dettekan skyldes terrenget rundt spennet eller ved dårligeværforhold.Hinderlys skal etter sjette ledd ha ulik farge avhengigav hvorvidt hinderet merkes med eller utenlysog lydvarsling.Spenn som ikke merkes med lys-og lydvarslingssystemskal ha røde hinderlys. Rødt hinderlys vil pådagtid, og særlig i skarpt lys, gi begrenset informasjontil førerne av luftfartøy, men den visuelle merkingenskal i dagslys gi tilfredsstillende kompensasjonfor dette. Luftfartstilsynet har også lagt vekt påat det generelt er lettere å navigere i dagslys og såledeskunne holde seg klar av luftfartshinder. Valg avrødt hinderlys på slike luftfartshinder er også for åunngå en omfattende lysforurensning som utstraktbruk av hvitt hinderlys vil medføre.Spenn som merkes med kombinerte lys-og lydvarslingsanleggskal ha hvite hinderlys. Dette er luftfartshindersom ansees så farlige for luftfarten at demå gi et kraftig lysvarsel også om dagen og kravetom visuell merking (farge eller markør) er i tilleggunnlatt for slike hindre. Da denne type varsling primærtikke har kontinuerlig tente lys, foruten når vars-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 93lingsanlegget blir aktivisert av luftfartøy i nærheten,vil bruk av slike anlegg ikke skape lysforurensningunntatt de sekundene de aktiveres. Når slike anleggblir aktivert fordi luftfartøy er innenfor varslingssonenvil piloten med hvitt blinkende lys bli varslet omhinderet, samtidig som han kan forvente lydvarslingdersom han fortsetter kursen mot luftfartshinderet.Begrepene ”luftkabler” og ”kabelspenn” benyttesfremfor ”luftledninger” og ”ledningsspenn” sombenyttes i gjeldende forskrift. Dette for å presisere atbestemmelsen gjelder for kabler av alle typer, herunderogså kabler for bl.a. gondolbaner og løpestrenger.Til § 6 Merking av bygninger mv. Teksten oghenvisningene er tilpasset den nye paragrafinndelingen,men det materielle innholdet er uendret medunntak for vindturbiner. Det viktige er at all lysmerkingskal skje på rotorhus og mast, og at rotorbladenesfarge skal gjøre dem lett synlige. I tillegg åpnesdet for at vindturbiner samlet i en vindpark kun merkesi vindparkens ytterpunkter, såfremt hensynet tilflysikkerheten ivaretas. Dette er for å redusere kostnadenedet vil medføre å merke samtlige vindturbineri vindparken. Det åpnes også for muligheten til åmerke slike med lys-og lydvarslingsanlegg dersomdet er ønskelig.Til § 7 Merking av forankrede ballonger Merkingav forankrede ballonger er i all hovedsak uendret iforhold til dagens bestemmelse. Kravet til lysstyrkeer justert opp fra 10.000 cd til 20.000 cd for å samsvaremed ICAO’s krav til hinderlys.Til § 8 Merking av festeanordninger mv. Det materielleinnholdet er uendret med et unntak. Markørerkan ikke lenger benyttes som alternativ merkingsmåtei stedet for hinderlys på festeanordninger. Det erkun hinderlys som nå kan benyttes som merkemetode.Til § 9 Fargemerking Det materielle innholdet ertilnærmet uendret, men tillatte farger til bruk ved varselmerkingener entydig definert. Oransje og hvit utgårsom mulig fargemerking. Disse fargene er nå erstattetmed ”ambulansegul” (fargekode nr. 1016 iRAL-systemet).Til § 10 Markører Første ledd angir hvor langt detskal være mellom markørene på en luftkabel. Kravettil avstanden mellom markørene er uendret i forholdtil dagens forskrift og markørene kan fremdeles fordelespå flere faser.Annet ledd stiller krav til hvilken farge markøreneskal ha, mens tredje ledd beskriver krav til lysmarkører.Av femte ledd fremgår det at markørene skalvære synlige i dagslys på minst 1500 meters avstandog fjerde ledd åpner for at alternative markørtyperkan benyttes så fremt disse tilfredsstiller kravet tilsynlighet i femte ledd. Bakgrunnen for kravet til ”godsynlighet” er at merking med markører har hatt begrenseteffekt i dagslys og ingen effekt i mørke. Nårmarkørene over tid i tillegg har vært utsatt for værmessigslitasje og vedlikehold av markørene i varierendegrad har vært gjennomført, er det behov for åpresisere kravet til synlighet.Til § 11 Generelle krav til hinderlys Bestemmelsener i all hovedsak uendret i forhold til dagens forskrift.Det er imidlertid innført en ny gruppe hinderlysbetegnet mellomintensitetslys. Bestemmelsen beskriverhvordan merking med hinderlys skal gjennomføres,herunder hvor på hinderet hinderlyset skalplasseres.Til § 12 Merkenivå for hinderlys Bestemmelsener i all hovedsak uendret, men bruken av mellomintensitetslyser innarbeidet i bestemmelsen.Til §§ 13 -15 de ulike typene hinderlys Forskriftsutkastet§§ 13-15 skisserer hvilke krav somstilles til hhv. lavintensitets-, mellomintensitetsoghøyintensitetslys. Disse kravene er identiske med dekrav som stille til hinderlys i ICAO’s Annex 14 Vol.I, tabell 6-8.Til § 16 Lydvarsling Bestemmelsen er ny i forholdtil gjeldende forskrift.Som følge av kravet om lydvarsling er det nødvendigå stille krav til selve lydvarslet og måten dettesendes på. Det antas at fører av luftfartøy som flyrmot et hinder merket med lys-og lydvarsling vil manøvrerebort fra hinderet etter at lysene tennes. Dersompiloten av ulike årsaker ikke blir oppmerksompå hinderlysene vil lydvarsling aktiveres.Bestemmelsen skal sikre at fører av luftfartøysom på grunn av sin manøvrering aktiverer lydvarsling,får melding i god tid før en farefull situasjonoppstår. Varselet skal angi hindertype og gjentas flereganger.Til § 17 Kontroll og vedlikehold av merking Bestemmelsener likelydene med gjeldende bestemmelseom kontroll og vedlikehold av merking.Til § 18 Særlige krav til kontroll og vedlikeholdav hinderlys Det materielle innholdet er beholdt i ennoe omskrevet versjon.Til § 19 Overgangsbestemmelse Eiere av eksisterendeluftfartshinder som allerede er merket skal besørgemerking i henhold til ny forskrift innen 5 år.Merkepliktige luftfartshinder som ikke er merket påikrafttredelsestidspunktet skal merkes i samsvar medny forskrift. Det samme gjelder nye merkepliktigeluftfartshinder.Forskriftens øvrige bestemmelser, herunder kravtil kontroll og vedlikehold av merking gjelder fra ogmed ikrafttredelsestidspunktet.Til § 20 Ikrafttredelse Foreslått ikrafttredelse ersatt til 1. januar 2010.

94 Dokument nr. 15:6 – 2008-20093. Administrative og økonomiske konsekvenserKonsekvenser av presisering av forskriftens virkeområdeDen foreslåtte endringen av virkeområdetfor forskriften vil primært rydde opp i uklarheter, ogfår små økonomiske konsekvenser for de eiere avkonstruksjoner som eventuelt blir berørt. I praksishar høye konstruksjoner i flyplassnære områder blittmerket i henhold til gjeldende forskrift om merkingav luftfartshinder.Luftfartstilsynet er ikke kjent med konkrete tilfellerder manglende forskriftshjemmel har hindretmerking. Dette skyldes sannsynligvis at det har værtåpenbart at 60 m høye konstruksjoner nær en flyplassmå merkes, og at de fleste ble merket før gjeldendeforskrift trådte i kraft. Dersom dette legges til grunnvil en justering av forskriftens virkeområde i realitetenikke medføre noen økonomiske konsekvenser.Merking av kabelspenn Forskriftsutkastet leggeropp til en bedre merking av merkepliktige kabelspenn.Bakgrunnen for behovet for en bedre merkinger omtalt ovenfor i punkt 1.1.I Nasjonalt Register over luftfartshinder (NRL),en kartdatabase som administreres av Statens kartverk,er det innrapportert ca 73 600 kabelspenn. Dissehar blitt innrapportert til Statens kartverk i henholdtil forskrift 14. april 2003 nr. 514 om rapportering ogregistrering av luftfartshinder (BSL E 2-1).I tillegg ligger det i databasen ca 300 merkepliktigebroer, ca 370 taubaner og løpestrenger og ca 10650 punkthinder (mast, tårn, bygning og lignende).Av de ca 73 600 kabelspennene som er registrerti henhold til BSL E 2-1, er det kun ca 2400 kabelspennsom er merkepliktige iht. gjeldende BSL E2-2. Det innebærer at hovedtyngden av kabelspennfortsatt vil stå umerket. Spenn som ikke er merkepliktigeer kabelspenn som har så lav høyde over bakkensamtlengde på spennet, at de ikke er merkepliktigei henhold til forskriften § 3 første ledd jfr. § 4 annetledd bokstav c.Kostnader for merking av merkepliktige kabelspennopp til 1500 meters lengdeForskriftsutkastets krav til merking av kabelspennvil medføre økte investeringskostnader fornetteierne. For spenn som allerede er merket medmarkører og/eller fargemerking på endemastene, vilinvesteringskostnadene per kabelspenn ligge i størrelsesordenomkring 20 000 kroner. Dette er fordeltmed ca 10 000 kroner for to stk lamper og øvrig materiellfor montering og ca 10 000 kroner i monteringskostnader.Kostnadene for montering vil imidlertidkunne variere avhengig av hvem som står formonteringen.Det antas at ca 2235 kabelspenn må tilleggsmerkesmed lys. Kostnadene for dette anslås å være i underkantav 45 millioner kroner (2235 x 20.000 kr.).Investeringskostnadene kan fordeles over 5 år tilsvarendelengden på overgangsperioden. Kostnadene vilbli fordelt, i ulik grad, på et meget stort antall eiere.Merkostnadene for å lysmerke merkepliktige spennantas å være akseptable og overkommelige for netteierneveid opp mot den flysikkerhetsmessige gevinstende skjerpede merkekrav forventes å gi.Kostnadene for vedlikehold av foreslått tilleggsmerkingantas ikke å utgjøre vesentlige merkostnaderut over de kostnader som dagens forskriftskrav tilvedlikehold medfører.Kostnader for merking av kabelspenn som skalmerkes med lys-og lydvarsling Av ca 2400 merkepliktigespenn er det omkring 90 spenn som er over1500 meter, og som derfor er merkepliktige iht. forskriftsutkastets§ 5 tredje ledd, det vil si med lys-oglydvarsling. Kostnadene per spenn kan i disse tilfellenekun grovt anslås. Dels fordi det kan være flereaktører som kan levere slike anlegg, men også fordislike anlegg kan etablere en varslingssone som sikrermerking av flere kabelspenn samtidig. I tillegg til de90 spenn som nevnt ovenfor vil et antall spenn medlengde mellom 500 og 1500 meter bli merkepliktigejfr. forskriftsutkastets § 5 annet ledd annet punktum.Nøkternt anslått kan det være tale om ca 60 – 90 kabelspenn.Antallet kan på nåværende tidspunkt ikkefastslås eksakt, fordi hvorvidt et kabelspenn skalmerkes etter standard merking opp til 1500 meter, elleretter den strengere merkingen med lys-og lydvarsling,vil være gjenstand for en konkret vurdering avspennet og hvorvidt dette antas å utgjøre en særlig risikofor luftfartsuhell.Det antas at anslagsvis 165 kabelspenn vil blimerkepliktige med lys-og lydvarsling, jf. § 5 tredjeledd og annet ledd annet punktum. Kostnadsberegningener foretatt på bakgrunn av dette tallet. Detteselv om enkelte kabelspenn er merket per i dag. Investeringskostnadeneer i disse tilfellene allerede påløpt.Kostnadene ved merking med lys-og lydvarslingsanleggantas å ligge i gjennomsnittlig størrelsesordenpå kr. 2 millioner per spenn. I tillegg kommereventuell kostnad knyttet til grunnervervelse.Kostnaden for merking ca 165 kabelspenn vilderfor ligge på omkring 330 millioner kroner, dvs. engjennomsnittlig årlig investeringskostnad på ca 67millioner. Også disse investeringskostnadene kanfordeles over flere år, og kostnadene vil bli fordelt påde netteiere som har denne type kabelspenn.Årlige vedlikeholdskostnadene per kabelspenn ergjennomsnittlig stipulert til 120 000 kroner. Det giren samlet årlig vedlikeholdskostnad på i underkantav 20 millioner kroner.Kostnadene som en strengere merking av luftfartshindervil påføre netteierne, og indirekte samfunnetsom helhet, må vurderes opp mot den økte flysikkerhetenforslaget forventes å gi. Varig uførhet el-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 95ler tap av menneskeliv i en ulykke som følge av manglendevarslingstiltak, kan ikke kostnadsberegnes.En eventuell luftfartsulykke knyttet til kabelspenn vilogså medføre avbrudd i kraftforsyningen med tapteinntekter som resultat. I tillegg vil det påløpe kostnadertil reparasjoner.Utkast til forskrift er utformet slik at man skalkunne merke og vedlikeholde merkingen av kabelspennuten nødvendigvis å måtte kople ut strømmenpå angjeldende spenn. Dette vil også medføre enreduksjon av inntektstap.De økonomiske konsekvensene forslaget til forskriftvil medføre kan umiddelbart virke store. De villikevel kun utgjøre en meget liten del av det bruttobeløpetdet omsettes kraft for i Norge per år. Den flysikkerhetsmessigegevinst skjerpede krav til merkingantas å gi må veie tyngre enn de økonomiske konsekvensene.Dersom en luftfartsulykke mot formodningskulle inntre er de økonomiske konsekvenseneav dette svært vanskelig å tallfeste.Det antas at Luftfartstilsynet vil ha behov for tilføringav ytterligere ressurser, anslagsvis minst ettårsverk med tilhørende driftsmidler. Per i dag harikke Luftfartstilsynet hatt ressurser til å føre tilsynmed at merking har vært gjennomført i henhold tilgjeldende forskrift.4. Behov for overgangsreglerSom beskrevet ovenfor under kommentarene til §19 vil eiere av eksisterende luftfartshinder som alleredeer merket på ikrafttredelsestidspunktet få en fristpå 5 år til å besørge merking i henhold til ny forskrift.Overgangsordningen gjelder ikke merkepliktige luftfartshindersom på ikrafttredelsestidspunktet ikke ermerket. Overgangsordningen gjelder heller ikke merkepliktigeluftfartshinder som oppføres etter ikrafttredelsestidspunktet.For forskriftens øvrige bestemmelser er det ikkegitt noen overgangsregler.5. HøringsfristVi ber om at eventuelle kommentarer til forskriftsutkastsendes til Luftfartstilsynet innen 1. juli2009.Det anmodes om at eventuelle høringsinnspillmerkes med saksnr. 200604875.SPØRSMÅL NR. 1019Innlevert 6. april 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 21. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Finanskrisen aktualiserer spørsmålet om åpenhetrundt eierskapet bak obligasjonslån. I dag har verkenutsteder eller allmennheten rett til innsyn. Dettekan være et problem for selskapet, for aksjonærer, forenkelte obligasjonseiere og øvrige interessenter.Makt overføres fra egenkapital til gjeld i selskapersom har finansielle utfordringer. Innvendingen motåpenhet har vært at det kan skremme bort obligasjonsinvestorer.Hva er Regjeringens vurdering av spørsmålet ogvil det bli lagt til rette for økt åpenhet?»Svar:En obligasjon er et gjeldsinstrument som påleggerutstederen (låntaker) å tilbakebetale lånebeløpetpluss renter til investor (långiver) over en spesifisertperiode. Alle norske allmennaksjer og ihendehaverobligasjonerskal innføres i et verdipapirregister, jf.verdipapirregisterloven § 2-1. VPS ASA er i dag deneneste institusjonen i Norge med konsesjon til å driveet slikt rettighetsregister. I registeret registreres hvemsom er utsteder av instrumentet og hvem som er eierav instrumentet. Når det gjelder obligasjoner, er ogsåandre opplysninger som obligasjonslånets løpetid,rentevilkår, og eventuelle andre opplysninger, registrert.Tillitsvalgte, ansatte og revisorer i et verdipapirregisterer i henhold til i verdipapirregisterloven underlagttaushetsplikt om det de gjennom sitt arbeidfår vite om noens forretningsmessige eller personligeforhold. Hvem som eier et registrert instrument (aksjeeller obligasjon) omfattes av dette, og informasjonom eierskap skal dermed i utgangspunktet ikkeutleveres.Verdipapirregisterloven § 8-2 gir enkelte unntakfra taushetsplikten. Blant annet har kontohaver rett tilå få alle opplysninger som er registrert på kontoen.Utsteder av instrumentet eller allmennheten, er ikke

96 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009gitt rett til i innsyn i registrerte opplysninger. Aksjeeierboken,som føres av selskapet, er imidlertid tilgjengeligfor enhver, se aksjeloven § 4-6 og allmennaksjeloven§ 4-5.Begrunnelsen for en taushetsplikt om eierforholdi obligasjoner ble i lovforarbeidene til verdipapirregisterslovenbegrunnet med at utvidet innsynsrettikke i tilstrekkelig grad var utredet, og videre at ennorsk regel om innsynsrett i eierforhold vil kunnevirke negativt for det norske obligasjonsmarkedetskonkurranseevne ved at investorer vil søke til utenlandskemarkeder der innsyn i eierforhold ikke er aktuelt.Jeg er enig med representant Hansen i at finanskrisenhar aktualisert spørsmålet om utvidet innsynsretti eierforhold i obligasjoner. Utstedere somikke greier å innfri sin gjeld vil ha behov for dialogog forhandlinger med långiverne for å komme fremtil fornuftige betalingsordninger. Riktignok vil dettebehovet i stor utstrekning tilfredsstilles gjennom tillitsmannsordningensom dekker omkring 95 % avnorske obligasjonslån. Det er utsteder som upeker entillitsmann og bærer kostnadene for ordningen i lånetsløpetid. Tillitsmannen skal sørge for at utstedersforpliktelse i lånets løpetid blir oppfylt i henhold tilden inngåtte lånekontrakten. Ordningen fungerer slikat tillitsmannen, som kjenner identiteten til både utstederog investorene, vil kunne forhandle om obligasjonsavtalenmed utsteder på vegne av investorene.Slike forhandlinger med en sentral tillitsmann, vil istørre grad enn bilaterale forhandlinger sikre likebehandlingav det samlede kreditorfellesskapet.Utvidet innsynsrett kan tenkes utformet for allmennheteneller kun for utsteder av obligasjonen. Jeger kjent med at det har vært reist spørsmål om innsynsrettfor utsteder kan etableres ved avtale medobligasjonseierne gjennom for eksempel vilkår i tegningsdokumentene.Jeg er imidlertid av den oppfatningat en generell adgang til innsynsrett eventueltbør gjennomføres etter en grundig vurdering der desamlede virkningene for det norske obligasjonsmarkedetvil være av særlig betydning. Jeg viser her til aten lovbestemt innsynsrett i eierforhold til obligasjonerble vurdert under arbeidet med ny verdipapirregisterlovav 2002, men at lovgiver den gang kom tilat det ikke var grunnlag for en slik utvidet innsynsrett.Jeg vil likevel vurdere å iverksette en ny gjennomgangfor å utrede dette spørsmålet nærmere.SPØRSMÅL NR. 1020Innlevert 6. april 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 20. april 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Skattebetalerne har tapt 3,5 mrd på regjeringensinvestering i Aker Holding. Tapet øker i kjølvannetav en serie transaksjoner mellom Aker og Aker Solutions2. april 2009, som mange mener innebærer enbetydelig netto overføring av verdier fra Aker Solutionstil Aker. Avtalene er inngått mellom nærtståendeparter.Vil Regjeringen iverksette en grundig uavhengiggransking av de økonomiske betingelsene i transaksjonene,habilitetsspørsmål og gjennomgå saken iforhold til prinsipper for selskapsstyring?»Svar:Aker Holding AS har siden staten kjøpte seg innhatt et verdifall, noe som også er den generelle utviklingenpå Oslo Børs. Staten er en langsiktig investorog har så langt ikke realisert noe tap på engasjementeti selskapet.I gjennomgangen av de omstridte transaksjonene,har Nærings- og handelsdepartementet engasjertekstern finansiell og juridisk kompetanse.Den finansielle rådgiveren, Pareto Securities AS,er gitt i oppdrag å gjøre finansielle vurderinger, blantannet av de økonomiske betingelsene i transaksjonene.De juridiske rådgiverne, Advokatfirmaet SelmerDA og Simonsen Advokatfirma DA, er bedt om åvurdere alle relevante juridiske forhold. Begge selskapenehar overfor Nærings- og handelsdepartementetbekreftet at deres vurderinger vil omfatte habilitetsspørsmålog prinsipper for selskapsstyring.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 97SPØRSMÅL NR. 1021Innlevert 6. april 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 15. april 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Kriminalitet begått av psykisk syke som er forsyke for fengsel og for frisk for psykiatrien, er en storutfordring for politi, ofre og publikum. Nå i 2009 fallerdisse personene fortsatt mellom alle stoler. Detlovforslaget justisministeren for tre år siden varsletmot slutten av 2006 kom aldri. Nå er høringen påMælandutvalget avsluttet, og politiet har lenge etterlysttiltak overfor psykisk syke lovbrytere.Når kan Stortinget forvente å få seg forelagt lovforslagslik at samfunnet kan få på plass en tilpassetreaksjon?»BEGRUNNELSE:Dagsavisen 15.juni 2006:"Storberget varsler nå en ny lov for å unngå at psykisksyke lovbrytere blir en kasteball mellom systemenefordi de er for syke til å komme i fengsel, og forfriske til å tvangsinnlegges. - Disse skal få en reaksjon,og et lovforslag om dette vil komme før jul, saStorberget under gårsdagens pressekonferanse."Justisministerens varslede lovforslag ble ikkefremlagt i 2006. Derimot ble Mælandutvalget nedsatt.Utvalget leverte sin rapport 30. april 2008, menderetter gikk det nye åtte måneder før saken ble sendtpå høring med frist 1. april 2009. I mellomtiden hardet kommet stadig flere rapporter fra politiet som pr.i dag mangler det verktøyet de trenger for å kunne reagereog få psykisk syke kriminelle ut av kriminalitet.Dette er viktig både av hensyn til ofrene og denpsykisk syke kriminelle selv.Svar:De gjeldende reglene om strafferettslig utilregnelighetog strafferettslige særreaksjoner trådte i kraft1. januar 2002 og har således virket i over 7 år. I trådmed forutsetningen ved vedtakelsen har det nå værtgjennomført en etterkontroll av dette regelverket.Justisdepartementet oppnevnte 18. mai 2006 enutredningsgruppe under ledelse av psykiater ØysteinMæland til å foreta den varslede etterkontrollen. Utvalgetavleverte sin utredning 30. april 2008. Utredningentil det såkalte ”Mælandutvalget” ble sendt påhøring 15. desember i fjor.Høringsfristen gikk ut 1. april. Vi har fått inn engod del høringsuttalelser og det kommer fortsatt innnoen. Men etter hvert vil jeg ta saken til behandlingmed sikte på å komme tilbake til Stortinget med minvurdering og eventuelle forslag på bakgrunn av utvalgetsforslag og høringsinstansenes innspill. Det erforeløpig for tidlig for meg å anslå noen tidsmessigramme for denne behandlingen og når et eventueltlovforslag kan bli lagt frem for Stortinget.SPØRSMÅL NR. 1022Innlevert 6. april 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 16. april 2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora AaslandSpørsmål:«Regjeringen har nylig presentert Nye byggesteineri nord, og holder fast ved kunnskap som navet inordområdestrategien. Samtidig er det skapt storeforventninger til hvordan kunnskaps- og forskningsmiljøeri nord konkret kan bidra til kompetansehevingog innovasjon i næringslivet for å skape lønnsommearbeidsplasser.Har Regjeringen noen strategi for hvordan mankan involvere samtlige høgskoler og universitetetmer aktivt, og for å sette særlig de minste bedriftenei stand til å skaffe seg nødvendig påfyll av kompetanse?»Svar:Det er riktig at Nye byggesteiner i nord slår fastat kunnskap er én av de ”viktigste byggesteinene forbærekraftig samfunns- og næringsutvikling” (s. 31).

98 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009For å få til kompetanseheving også for de minste bedriftene,er det regjeringens syn at vi må bygge ut oghegne om hele ”næringskjeden” i nord på kompetansefeltet:Vi må stimulere til samarbeid, arbeidsdeling ogkonsentrasjon mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonenei nordområdene, slik at de kan bidra tilen langsiktig og bærekraftig utvikling i nordområdene– og især til økt kunnskapsbasert verdiskaping ogstyrket konkurranseevne der nordområdene har naturgittefortrinn. For at de regionale kunnskapsmiljøeneskal kunne fylle sine roller i forhold til utdanningog være gode samarbeidspartnere for næringslivet,må de være på høyede med forskningsfronten på sinefagområder. Dette krever at regionale forskningsmiljøersamarbeider godt med forskningsmiljøer nasjonaltog internasjonalt.Videre må vi sørge for at nordnorske bedrifter harmulighet til å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.Kunnskapsmiljøene i nord er sårbare: Det er stort frafallfra videregående opplæring i Nord-Norge, og deter gjennomgående lav søkning til flere av høgskolenei landsdelen. Det er derfor viktig med stimuleringstiltakfor fagmiljøene, slik at de kan rekruttere og holdepå både gode fagfolk og studenter. Et eksempel på etslikt stimuleringstiltak er styrking av rekrutteringentil nordområderelevant forskning gjennom egne øremerkedestillinger. Avkastningen fra ordningen medregionale forskningsfond skal fra 2010 fordeles tilgrupper av fylker. Regjeringen satser på nordområdene.Om lag fem prosent av samlet avkastning settesav til de tre nordligste fylkene, i tillegg til de midlenesom fordeles etter faste kriterier.Det er også et stort uutnyttet potensial i å styrkesamspillet mellom høyere utdanning, forskning ognæringsliv, som igjen er avgjørende for norske bedrifterskonkurranseevne og for etableringen av enkunnskapsbasert økonomi. Ett eksempel på fellesstrategisk satsing for å styrke kunnskapsrettet infrastrukturover fylkesgrensene er ”Forskningsløft inord”, som Regjeringen har initiert. Målet er å styrkeog videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norgegjennom langsiktig forskning i et nært samarbeidmellom forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjonerog næringslivet innenfor reiseliv og arktisk teknologi.Herunder legges det vekt på at forskning skal dannegrunnlag for innovasjon, næringsutvikling og verdiskaping.Et annet eksempel på en strategisk satsinger Energi-Campus Nord, der høgskolene i Finnmarkog Narvik, universitetene i Stavanger, Trondheim ogTromsø og sammen tilbyr høyere utdanning i energirelatertefag i Hammerfest, for å utnytte nærheten tilSnøhvitanlegget og annen relevant industri og infrastrukturi Finnmark. Et tredje eksempel er et masterprogrami arktisk entreprenørskap som Universiteteti Tromsø gir i samarbeid med Göteborgs universitetog Chalmers tekniska högskola. Regjeringen har viderestyrket bevilgningene til marin bioprospekteringog bioteknologi. Gjennom dette ønsker regjeringen åfremme utvikling av næringsvirksomhet på grunnlagav marine ressurser. Regjeringen tar sikte på å leggefrem en nasjonal strategi for marin bioprospekteringhøsten 2009.Kort oppsummert har Regjeringen en tredelt strategifor å nå målet om kompetanseheving, som ogsåomfatter de små bedriftene i nord:– for det første å styrke og videreutvikle den kunnskapsmessigeinfrastrukturen i nordområdene, danærværet av nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktigekunnskapsinstitusjoner i nord erhelt sentralt for å skape varige ringvirkninger forbosetting og næringsutvikling i landsdelen– for det andre å fremme nettverksdannelser og arbeidsdelingmellom de høyere utdanningsinstitusjonenei nord, da samarbeid om kunnskapsoppbyggingetter regjeringens syn også vil bidra til åfremme næringsutvikling– for det tredje å styrke samarbeidet mellom næringsliv,høyere utdanning og forskning.La meg til sist minne om at ”Nye byggesteiner inord” er en langsiktig strategi for de neste 10–15 årene,slik at det er den samlede innsatsen både fra denneog fra kommende regjeringer som til syvende ogsist vil avgjøre hvorvidt vi vil lykkes fullt ut.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 99SPØRSMÅL NR. 1023Innlevert 6. april 2009 av stortingsrepresentant Jørund RytmanBesvart 17. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Hva er begrunnelsen for at det er merverdiavgiftpå gullbarrer?»BEGRUNNELSE:Finanskrisen har ført til en tidobling i salg til privatpersoneri Norge. Flere og flere privatpersonerflytter pengene sine til edle metaller for å sikre segmot det fallende aksjemarkedet og svingende valutaer.I dag er gullbarrer mva.-belagte, og nordmennsom ønsker å sikre pengene sine i gull er dermed nødttil å kjøpe gullmynter som er fritatt for mva. Det å investerei gullbarrer medfører i dag en unødvendigkostnad som gjør at nordmenn ikke kan investere ogspare i de mer praktiske og håndterlige gullbarrene.Svar:Det skal som utgangspunkt beregnes merverdiavgiftved all omsetning av varer og tjenester, med mindredet foreligger et særskilt unntak i loven. Ettermerverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 er omsetningav frimerker, sedler og mynter som samlerobjektunntatt fra avgiftsplikt. Det er imidlertid i dagikke noe unntak for omsetning av gull i form av barrereller plater. Omsetning av denne typen gull er dermedavgiftspliktig.Et unntak for omsetning av gullbarrer vil medføreat den næringsdrivende ikke kan trekke i fra inngåendemerverdiavgift på anskaffelser til bruk virksomheten.Dersom den næringsdrivende også har avgiftspliktigvirksomhet, vil den næringsdrivende dermedmåtte forholde seg til å drive virksomhet både innenforog utenfor avgiftsområdet (delt virksomhet). Dersomden næringsdrivende har omsetning til andrenæringsdrivende med fradragsrett, vil et unntak ogsåkunne gi kumulative effekter.I Sverige og Danmark er det innført mva-unntakfor omsetning av investeringsgull. Det er også andresærordninger i merverdiavgiftsregelverket for slikomsetning. Dette regelverket, som er i henhold tilEUs merverdiavgiftsdirektiv, er begrunnet med at dettidligere var svært forskjellige avgiftsregler for gull ide enkelte medlemsstatene. Dette førte til konkurransevridningerog omgåelse av reglene. Regelverketinnen EU på dette området er imidlertid omfattendeog avgiftsteknisk komplisert.På bakgrunn av innspill til departementet har jegbedt Skattedirektoratet vurdere å endre dagens regelverk.Som nevnt har imidlertid saken sider som er avgiftstekniskkompliserte.SPØRSMÅL NR. 1024Innlevert 6. april 2009 av stortingsrepresentant Laila DåvøyBesvart 20. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) skal i sittoppdragsbrev få ansvar for det videre arbeidet meddødsstedsprosjektet.Hvorfor legges ansvaret for dette prosjektet tilFHI og ikke til rettsmedisinsk institutt ved universiteteti Oslo?»BEGRUNNELSE:Plutselig uventede dødsfall skal rapporteres tilpolitiet, med påfølgende rettslig undersøkelse. Rettsmedisinskinstitutt bistår som sakkyndige i etterforskningen.Slik må det være i alle tilfeller, også når detrammer små barn. Det må avklares om det er etstraffbart forhold, blant annet gjennom umiddelbareundersøkelser på stedet.Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslohar opparbeidet stor kompetanse og kunnskap på åbistå som sakkyndig i etterforskning av plutseliguventede dødsfall. Miljøet er en spydspiss internasjonaltmed sin forskning og medisinske kunnskap nårdet gjelder barn.

100 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Svar:Det er besluttet at tilbudet om dødsstedsundersøkelsei alle tilfeller der barn mellom null og tre år dørplutselig og uventet skal være en oppgave underlagtspesialisthelsetjenesten. Det vises til St.prp. nr. 1(2008–2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009).I langt de fleste av tilfellene av plutselig uventetbarnedød vil det ikke foreligge noen mistanke omstraffbart forhold. Politiet eller påtalemyndighetenvil således ikke ha rettslig grunnlag i straffeprosesslovenfor undersøkelse av dødsstedet. Ansvaret fortilbudet om dødsstedsundersøkelse er på denne bakgrunnlagt til Helse- og omsorgsdepartementet.Jeg finner det mest naturlig at oppgaven med ågjennomføre tilbudet om dødssteds-undersøkelselegges til en institusjon som er underlagt Helse- ogomsorgsdepartementets instruksjonsmyndighet. Jegvil presisere at dette gjelder i tilfeller der det ikkeforeligger mistanke om straffbare forhold eller andreomstendigheter tilsier at politietterforskning iverksettes.Formålet med en dødsstedsundersøkelse vil liggei grenselandet mellom medisin og rettsmedisin. Detvises til at formålet med undersøkelsen er å bidra tilå fastsette dødsårsak, samtidig som at alle funn somkan bidra til å fastsette dødsårsak, skal meldes til politiet.Etter en fornyet vurdering av spørsmålet hardepartementet kommet til at Nasjonalt folkehelseinstituttbør få oppgaven med å gjennomføre ordningenmed døds-stedsundersøkelser, i samarbeid med HelseSør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF, i stedetfor Helsedirektoratet, som uttalt i St.prp. nr 1 (2008–2009). Folkehelseinstituttet er en nasjonal kompetanseinstitusjonfor myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat,påtalemyndighet, politikere, media og publikum.Sentrale overordende mål er helseovervåkning,forskning og forebygging. I dette øyemed har Folkehelseinstituttetblant annet ansvar for seks sentralehelseregistre, herunder dødsårsaksregisteret.Rettsmedisinsk institutt (RMI) på sin side er endel av Det medisinske fakultet ved Universitet, ogligger under Kunnskapsdepartementet. RMI utfører idag oppdrag både for politi og rettsvesenet, for universiteteneog for helsevesenet.Det at ansvaret for tilbudet om dødsstedsundersøkelsenelegges til Folkehelseinstituttet innebærerikke at kompetanse fra rettsmedisinsk institutt ikkekan benyttes.Når det gjelder undersøkelser for fastsetting avdødsårsak der barn dør plutselig og uventet, vil rettsmedisinskinstitutt fortsatt delta ved at det avdødebarnet gjennomgår en rettsmedisinsk obduksjon.(Det gjøres rettslig likundersøkelse/obduksjon i alletilfeller av plutselig uventet spedbarnsdød). For detandre kan den medisiner som har obdusert barnet påoppdrag fra helsetjenesten delta i teamet som skal undersøkedødsstedet.SPØRSMÅL NR. 1025Innlevert 8. april 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 24. april 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Ifølge VG og Dagens Næringsliv 03. april 2009pålegger Statsråden at StatoilHydro utreder mulighetenfor CO 2-rensing på Snøhvit. Dette skjer samtidigsom Stortinget behandler sak om å bygge et test-senterfor CO 2-rensing på Mongstad, noe som er en klarindikasjon på at regjeringen selv anser CO 2-renseteknologisom umoden og i sterkt behov for offentligFoU-støtte.Legger statsråden opp til å kreve at det bli fullskalaCO 2-rensing på Melkøya før Mongstad, og vilRegjeringen i så fall revurdere sitt avslag til Sargas?»BEGRUNNELSE:Mens Statsrådens utspill fremstår som offensivt,så er det åpenbart langt mellom retorikk og reelleprosjekter. Hammerfest Energi og Sargas har tidligeresøkt om å få bygge gasskraftverk med CO 2-rensingpå Melkøya, men fikk avslag på søknaden i juni2007. Dersom regjeringen mente alvor med CO 2-rensingpå Melkøya, så burde dette prosjektet fått en merpositiv behandling.Det vises også til følgende prosjekter, hvor politiskeløfter er blitt til lite annet enn tomme ord:

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 101– Fullskala rensing på Kårstø er utsatt fra 2009 tiltidligst 2012.– CO 2-verdikjeden på Tjeldbergodden er skrinlagt,et prosjekt daværende olje- og energiministerOdd Roger Enoksen sa han var sikker på ville blirealisert.– Rør for CO 2-transport fra Grenland til Kårstø erskrinlagt.– Ingen avklaring på rammebetingelser rundt CO 2for ytterligere gasskraftverk. Det har skapt usikkertfor Fræna (Industrikraft Møre), Tjeldbergodden,Risavika (Lyse Energi), Grenland etc.– Regjeringens to mobile gasskraftverk i Midt-Norge har ikke CO 2-rensing.– Regjeringens to gasskraftverk i Tyskland harikke rensing.Svar:Det følger av utslippstillatelsen ved HammerfestLNG at det skal legges til rette for CO 2-håndtering.Derfor ber vi StatoilHydro om en utredning av muligheterfor CO 2-håndtering ved Hammerfest LNG.En slik utredning innebærer ikke at det er tatt stillingtil fullskala rensing på et senere tidspunkt.Utredningen vil være en mulighetsstudie somskal omfatte fangst, transport og lagring. Den skalferdigstilles innen utløpet av 2010, og skal ikke forsinkeeller svekke kvaliteten på det arbeidet som gjøresfor å robustgjøre anlegget.Kampen mot klimaendringer er bakgrunnen forregjeringens satsing på fangst og lagring av CO 2.Norge har et stort medansvar for å få på plass teknologisom kan bidra til å redusere klimagassutslipp ogsamtidig sikre tilgang på energi. Derfor er det viktigat mulighetene for CO 2-håndtering også blir utredetpå Snøhvit.SPØRSMÅL NR. 1026Innlevert 8. april 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 21. april 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Regjeringens klimakampanje "Klimaløftet"gjennomfører nå en påskekampanje om "Asbjørnsklimavettregler". Klimavettregel nr 2 er "Legg ikkeut på flytur uten klimakvote". I Sunnmørsposten18.08.07 uttalte statsminister Stoltenberg at han ogregjeringen ikke kjøper klimakvoter på innenlandsflyreiser, fordi det er CO 2-avgift på flydrivstoff.Betyr det at Asbjørns klimavettregler kun skalgjelde utenfor landets grenser, eller er kampanjenment å gjelde alle unntatt regjeringen?»BEGRUNNELSE:Utdrag fra Sunnsmørsposten 18.08.07:"I løpet av gårsdagens valgkampframstøt i Møreog Romsdal og Sogn og Fjordane forårsaket statsministerJens Stoltenberg like store CO 2-utslipp som ennormal familie gjør i løpet av en måned.""– Jeg flyr helikopter fordi det er en god og effektivmåte å komme seg raskt rundt på. Regjeringen kjøperklimakvoter for alle utenlandsflyginger. For alleinnenlandsflyginger betaler vi CO 2-avgift.""Kommunikasjonsdirektør Trude Måseide vedStatsministerens kontor (SMK) bekrefter at Stoltenbergikke kjøper klimakvoter når han reiser med privathelikopter i Norge, enten reisen skjer i egenskap avstatsminister eller partileder.– Han betaler CO 2-avgift, slik alle andre gjør, fordiCO 2-avgiften er lagt på drivstoffet, sier Måseide."Svar:Regjeringen ønsker å oppmuntre til sletting avklimakvoter som kompensasjon for utslipp som detikke er mulig å unngå eller redusere på annen måte.Hver klimakvote som slettes innebærer en utslippsreduksjonpå ett tonn CO 2-ekvivalenter. Fra atmosfærensperspektiv vil det således være positivt om detslettes klimakvoter uavhengig av om slettingen erforanlediget av bilkjøring eller flyreiser.Det er riktig at det betales CO 2-avgift for utslippknyttet til innenriks luftfart. Dette er også én av årsakenetil at det ikke slettes kvoter for å kompensere forstatsansattes innenriks flyreiser. Men vel så viktig erat innenriks flyreiser i perioden 2008-2012 er en delav det samlede utslippstaket under Kyotoprotokollen.Utslippene fra internasjonal luftfart er derimot

102 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009ikke omfattet av utslippsforpliktelsen under Kyotoprotokollen.Med mindre det slettes kvoter som kompensasjonfor flyreiser utenriks vil slike reiser innebæreen netto global utslippsøkning. Ved å kjøpekvoter for bilkjøring eller innenriks luftfart bidrarman til en netto utslippsreduksjon. Ved å kjøpe kvoterfor utenriks luftfart unngår man en netto utslippsøkning.SPØRSMÅL NR. 1027Innlevert 15. april 2009 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 23. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Fra bankhold opplyses det at regjeringens innretningav bankpakkene er årsaken til at huseiere somhar valgt borettslag som sin boligform hos mangebanker nå må betale høyere rente på boliglån enn privatpersonersom er selveiere. Dette til tross for at boliglångjennom borettslag er bedre sikret for långiverenn individuelt boliglån.Hva vil finansministeren gjøre for å sikre at Regjeringensulike tiltak for å sikre kapitaltilførsel tilboligmarkedet og til lav rente også blir et tilbud somomfatter borettslag?»Svar:Krisen i finansmarkedene internasjonalt er enviktig årsak til at mange banker har strammet til sinkredittpraksis. For å bedre bankenes likviditet og mulighetenefor finansiering, etablerte myndighetene ioktober 2008 en bytteordning med en samlet rammepå 350 milliarder kroner. Denne bytteordningen(bankpakke 1) gir bankene mulighet til å bytte obligasjonermed fortrinnsrett (OMF) mot statspapirerfor en avtalt periode for at de skal bedre sin likviditetog mulighet for finansiering.Myndighetene har løpende justert vilkårene i bytteordningen,slik at flest mulig banker skal kunnedelta. Det er i tråd med signalene i Finanskomiteensinnstilling og behandlingen i Stortinget. Blant annethar staten utvidet ordningen til at også OMF i næringslånog kommunelån kan godtas, i tillegg til lånsikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig ellerborettslagsandel. Også bankeide kredittforetakkan delta i ordningen.De fleste banker har mulighet til å overdra fordringerpå husholdninger med pant i bolig og næringseiendommed pant i annen fast eiendom til heleideeller deleide kredittforetak, dvs. også fordringerfra borettslag. Kredittforetaket kan igjen utstede obligasjonermed fortrinnsrett i disse låneporteføljene.Kredittforetaket finansierer kjøpet av de nevnte fordringeneved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett.Innenfor regelverket er det kredittforetakene selvsom bestemmer porteføljesammensetningen.Det har vært jevnlige auksjoner i bytteordningenfra og med 24. november 2008. Det har blitt tildeltstatspapirer til bankene for omtrent 100 mrd. kronerper 20. april 2009. Løpetiden for avtaler som inngåsi 2009 er satt til inntil 5 år. I tillegg har Norges Bankgjennomført en rekke likviditetsfremmende tiltak,blant annet lengre løpetid på F-lån til bankene og utvidetlåneadgang.Bytteordningen synes sammen med tilbud av langeF-lån og lavere rente å ha bedret bankenes finansieringssituasjon.Risikopåslagene i pengemarkedenehar kommet klart ned siden nivåene i høst, og aktiviteteni pengemarkedet har kommet i gang igjen.Dette er til fordel for både alle norske banker, storesom små, og for alle norske bankkunder.Hensikten med bytteordningen er å sørge for atbankenes finansieringskostnader generelt kommerned på et normalt nivå. Det er på ingen måte gitt at enreduksjon i bankenes finansieringskostnader medføreren reduksjon i utlånsrenten bare til den kundegruppensom har bidratt til at bankene har kunnetvære med i bytteordningen. Som sagt synes det somom likviditetstiltakene som ble satt i verk høsten2008 har fungert godt, og at dette har kommet allebanker og lånekunder til gode. Det er vanskelig å anslåi hvilken grad bytteordningen har ført til lavere utlånsrenter,og hvordan fordelen er fordelt på lån tilhusholdninger og foretak. Dette avhenger av markedssituasjonenog konkurransesituasjonen i kredittmarkedet,og av bankenes egne vurderinger.Jeg vil videre vise til at Norges Bank siden oktober2008 har redusert styringsrenten med 3,75 prosentpoeng,til 2 prosent. Dette bidrar vesentlig til ålette situasjonen for norske husholdninger og bedriftermed lån. Norges Bank har videre varslet at rentenkan bli satt videre ned utover i 2009.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 103Hvilken rente bankene setter på lån til borettslag,er det opp til bankene å avgjøre ut fra alminneligekredittvurderingsprinsipper. Regjeringen har truffetflere tiltak for å styrke bankenes mulighet til utlånsom skal kunne komme alle lånekunder til gode. Dethar fra starten av vært åpent for at lån sikret ved panti atkomstdokument til bolig eller borettslagsandelkan inngå som sikkerheter i en obligasjon med fortrinnsrettsom benyttes i bytteordningen. Og som omtaltovenfor er det også, ved en endring som vi foretoki november 2007, åpnet for at lån sikret ved panti annen fast eiendom (eiendomshypoteklån) kan inngåsom sikkerheter i ordningen. Verken regelverketfor obligasjoner med fortrinnsrett i finansieringsvirksomhetsloven,som setter rammer for hvilke typerpantesikrede lån som kan inngå som sikkerheter iobligasjoner med fortrinnrett (OMF), eller bytteordningensom myndighetene etablerte i oktober 2008hindrer bankene i å overdra fordringer fra borettslagtil kredittforetak, som igjen utsteder OMF. Like fordringerer underlagt like regler, og likebehandles ibytteordningen. Innenfor regelverket er det bankeneselv som bestemmer porteføljesammensetningen.SPØRSMÅL NR. 1028Innlevert 15. april 2009 av stortingsrepresentant André N. SkjelstadBesvart 27. april 2009 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«I den senere tid har Statens kartverk forandret enrekke stedsnavn. Mange føler at de mister sin identitetnår stedsnavn forandres. Et eksempel på dette erelven Forra i Stjørdal kommune, som nå har fått navnetFora.Er statsråden enig i at endring av stedsnavn i stridmed lokale meninger, er uheldig i forhold til identitetentil innbyggerne i området?»BEGRUNNELSE:Mange gårdsnavn og stedsnavn er blitt forandretde siste 10 år, ofte i strid med lokale meninger.Svar:Skrivemåten av stedsnavn reguleres av lov 18.mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Loven ble endret ettervedtak i Stortinget 10. juni 2005. Formålet medstedsnavnloven er blant annet å ta vare på stedsnavnsom kulturminner, og å gi dem en praktisk og anvendeligskriftform. Lovens § 4 angir utgangspunktet forfastsettelsen av skrivemåten av stedsnavn:"Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skaldet ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takastutgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåtenskal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp fornorsk og samisk."Ifølge § 8 kan eier eller fester fastsette navn påeget bruk, med følgende begrensning:"Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn somspråkleg og geografisk fell saman med nedervde stadnamn,eller med andre stadnamn som etter reglane idenne lova eller i andre lover og forskrifter skal brukastav det offentlege, skal fastsetjast etter reglane i §§4 til 6."I realiteten omfattes de fleste gårdsnavn i Norgeav dette unntaket, hvilket medfører at skrivemåten etterdagens regelverk skal fastsettes med utgangspunkti "nedervd lokal uttale" - og samsvare med norskerettskrivningsprinsipper.Stortinget har behandlet et representantforslagvedrørende endring av bruksnavn uten grunneierssamtykke, dokument nr. 8:58 (2007-2008). Forslagetvar blant annet begrunnet med at utøvelsen av § 8 istedsnavnloven har gitt flere uheldige utslag derslektsnavn og gårdsnavn har blitt atskilt, eller atgårdsnavn har blitt endret slik at det ikke lenger skaperden identitetsfølelsen navnet tradisjonelt har hatt.I en enstemmig innstilling fra familie- og kulturkomiteen,Innst. S. nr. 124 (2008-2009), som ble behandleti Stortinget 13. januar i år, står følgende:"Komiteen mener derfor at det bør utredes å endreloven slik at kravet om at navnene skal følge gjeldenderettskrivingsprinsipper ikke skal gjelde selvegårds-/bruksnavnet, og at kravet om ensartet skrivemåtei ulike funksjoner oppheves. Komiteen mener atgrunneieres synspunkt i saken bør tillegges særskiltvekt.Komiteen mener dette vil balansere kulturminnevernetog grunneiernes interesser på en bedre måteenn praktiseringen av dagens lovverk.

104 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Komiteen anser det som nødvendig med endring isammensetningen av klagenemnd for stedsnavnesakerfor å sikre større legitimitet ved behandlingen av klagesaker.Komiteen ber departementet komme tilbake såsnart som praktisk mulig med en lovendring som sikrerbredere sammensetning av nemnda, hvor det tashensyn til lekmannsrepresentasjon og tilstrekkeliguavhengighet fra vedtaksorganet."Ettersom sammensetningen av klagenemnda erfastsatt gjennom forskrift vil det ikke bli behov fornoen lovendring på dette punktet. Kultur- og kirkedepartementethar i stedet utarbeidet et utkast til endringi forskriften som søker å ivareta komiteensmerknader. Endringsforslaget er sendt på bred høringmed høringsfrist 1. juli. Departementet arbeider paralleltmed å utrede og endre loven slik at kravet omat navnene skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipperikke skal gjelde selve gårds-/bruksnavnet, og atkravet om ensartet skrivemåte i ulike funksjoner oppheves.SPØRSMÅL NR. 1029Innlevert 15. april 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 22. april 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«I en energidebatt på Stortinget 24. mars 2009 uttalteen talsmann for de rødgrønne partiene at "Jeg vilpåstå at stortingsbehandlingen av rikets miljøtilstandikke akkurat bringer landet framover. Jeg tror atframtiden vil vise at meldinger som f.eks. den om riketsmiljøtilstand har utspilt sin rolle, og at rapporteringenbør skje på en annen og mer tilgjenglig måte."Innebærer dette et signal om at Regjeringen nå vilskrinlegge tradisjonen med en stortingsmelding omRikets Miljøtilstand, og hva vil i så fall komme i stedet?»Svar:En samlet oversikt over regjeringens miljøpolitikkog rikets miljøtilstand har i flere år vært lagt frami form av en egen stortingsmelding med ca. to årsmellomrom, vanligvis i vårsesjonen. Forrige meldingav denne type ble lagt fram våren 2007. Intensjonenmed meldingen har vært å gjennomgå virkemiddelbrukeni miljøpolitikken og vurdere endringer i lys avoppnådde resultater, observert miljøtilstand og aktuellemiljø-utfordringer. Meldingen har dannet grunnlagfor viktige miljøpolitiske debatter i Stortinget.Det er fortsatt viktig at Stortinget får anledning tilå drøfte regjeringens miljøpolitikk samlet, i tillegg tilde drøftelsene som skjer i tilknytning til Stortingetsbudsjett-behandling. Av flere grunner har vi imidlertidvalgt en noe annen løsning i år.Denne regjeringen har ført, og fører en svært aktivmiljøpolitikk. Vi har i løpet av de siste årene lagtfram en rekke meldinger og proposisjoner med politikksom nå er i ferd med å gjennomføres, for eksempelmiljøgiftmeldingen, ny plan- og bygningslov, naturmangfoldloven,utvidet skogvern osv.. Den videreoppfølgingen av disse sakene mener jeg i første rekkeer et ressursspørsmål, som best hører hjemme i budsjett-proposisjonene.Selv om stortingsmeldingen om regjeringensmiljøpolitikk hittil har kommet om lag annet hvert år,er det ingen automatikk i en slik frekvens. Regjeringenmå til enhver tid vurdere hensiktsmessigheten avå legge fram en stortingsmelding. Jeg har også registrertat Energi- og miljøkomiteen ved behandlingenav forrige stortingsmelding om regjeringens miljøpolitikkba regjeringen vurdere om denne meldingen isin nåværende form fungerer hensiktsmessig.Blant annet på denne bakgrunn vil jeg senere ivår presentere en klimapolitisk redegjørelse for Stortinget.Her vil jeg legge fram regjeringens klimapolitikkog samtidig gi en oversikt over hvor vi står i depågående klimaforhandlingene. Jeg vil også omtalearbeidet med forberedelsene til den viktige klimakonferanseni København i desember. I denne redegjørelsenvil jeg også gi en status for oppfølgingen avklimaforliket, slik opposisjonspartiene som deltar iforliket har bedt om.Jeg vil imidlertid ikke avskrive muligheten for åpresentere en stortingsmelding om regjeringens miljøpolitikksenere.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 105SPØRSMÅL NR. 1030Innlevert 16. april 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn HøybråtenBesvart 24. april 2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Hva er bakgrunnen for at det foreslås en fullstendigomlegging av feltprestkorpset til en religionsnøytralavdeling, vil Statsråden gå videre medforslaget og hvordan vil det i så fall bli behandlet?»BEGRUNNELSE:I følge NRK foreslås det i en utredning fra Forsvaretat feltprestkorpset skal omorganiseres til en religionsnøytralavdeling, at kristne ritualer skal fjernesog at det skal ansettes personell med ulik religiøs oglivssynsmessig bakgrunn i den nye avdelingen. Detteer også fremstilt slik at kirke og forsvar skal skillelag. Mange vil være enig i at soldater med en annenbakgrunn enn den kristne, må få ivaretatt sine åndeligebehov av trosfeller. Det er likevel grunn til å spørreom en mer fundamental omlegging av feltpresttjenestener nødvendig for å ivareta disse behov. Hertilkommer at Stortinget i sin behandling av forholdetmellom stat og kirke ikke har gått inn for et skille,men en grunnlovsforankret folkekirke og en verdiparagrafi Grunnloven for staten knyttet til vår kristneog humanistiske arv.Svar:Forslaget som representanten Høybråten viser tiler en intern utredning foretatt av Feltprostens teologiskefagråd. Feltprosten tok selv initiativet til dettearbeidet etter at de vernepliktiges egen tillitsmannsorganisasjonpå sitt landsmøte vedtok at de ville arbeidefor et religionsnøytralt forsvar der alle, uavhengigav livssyn, får tilgang til religiøs veiledning.Fagrådets utredning skisserer ulike modeller formulige endringer av dagens ordning på lengre sikt.For øvrig tar utredningen til orde for at feltprestkorpsetvidereføres som Forsvarets primære ressursorganisasjonbåde når det gjelder religionsutøvelse, religiøstilretteleggelse og etikkopplæring. Det at feltprestkorpsetbidrar i den offentlige debatten menerjeg er naturlig, gitt deres sentrale rolle når det gjelderreligionsutøvelse i Forsvaret. Jeg kan imidlertid forsikrerepresentanten Høybråten om at regjeringenikke har lagt opp til å foreslå endringer med henblikkpå en omlegging av dagens ordning med feltprestkorps.Debatten om retten til fri religionsutøvelse og detå tilrettelegge for alle trossamfunn i Forsvaret er viktig.I St.prp. nr. 48 (2007-2008) forutsettes det at forsvarssektoreni større grad skal legge til rette for etniskmangfold både blant vernepliktige i førstegangstjenesteog øvrige ansatte. Det er viktig at alle somtjenestegjør i Forsvaret har en mulighet til å benytteseg av sin religionsfrihet, særlig siden vernepliktengjelder uansett trosretning.La meg videre understreke at Forsvarets virksomheter forankret i de verdier og den kultur og historiesom det norske samfunnet bygger på, jf. Innst.S. nr. 287 (2007–2008) til St.meld. nr. 17 (2007-2008). Det er som kjent sterke bånd mellom kirke ogstat i Norge. Det er også bred politisk enighet om atvi skal videreføre vesentlige elementer i statskirkeordningen.Feltprestkorpsets tilknytning til Den norskekirke må forstås på denne bakgrunn. Det er derforikke aktuelt å skille feltprestkorpset fra tilknytningentil statskirkeordningen.

106 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1031Innlevert 16. april 2009 av stortingsrepresentant Odd Einar DørumBesvart 27. april 2009 av kunnskapsminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«Vil statsråden komme til Stortinget med en egensak om de foreslåtte forskriftsendringene til opplæringslovenog privatskoleloven knyttet til vurderingav skolelever?»BEGRUNNELSE:Undertegnede viser til høringsbrev fra Utdanningsdirektoratetdatert 19. desember 2008, vedrørendeendring i forskrift til opplæringsloven kapittel3 og 4, og endring i forskrift til privatskoleloven kapittel3 og 4. Endringene knytter seg til vurdering avskoleelever, og høringsfristen var satt til 19. mars d.å.Undertegnede er positiv til alle tiltak som kan bedrevurderingen av skoleelever, men har merket segde sterke reaksjonene fra flere hold knyttet til de foreslåtteendringene. Særlig gjelder dette frykten for atendringen vil føre til en ytterligere byråkratisering avarbeidsdagen for lærerne, og en manglende balanseift. rettigheter og plikter i forholdet mellom elever oglærere.Undertegnede er svært opptatt av at ønsket ombedre vurderinger og en mindre byråkratisk skolehverdagmå balanseres på en tilfredsstillende måte,og mener - på bakgrunn av debatten som har verserti media - at Stortinget må få anledning til å behandlede foreslåtte forskriftsendringene, for på denne måtenå sikre en slik balanse.Svar:I Soria Moria-erklæringen blir det vist til at eleveneskal ha gode, relevante og individuelt tilpassedetilbakemeldinger. Regjeringen har tatt initiativ tilforskning og dokumentasjon om grunnopplæringenog har på dette grunnlaget pekt ut et sett hovedutfordringerpå vurderingsfeltet. Stortinget hadde ikkemerknader til disse hovedutfordringene da St.meld.nr. 16 … og ingen sto igjen (2006-2007), ble drøftet.Prosjektet ”Bedre vurderingspraksis” er en samlet tiltakspakkefor å bedre elevvurderingen, og en gjennomgangav regelverket er del av dette prosjektet.Hensikten med endringene i forskriftene er å sikreelevene gode og relevante tilbakemeldinger for åfremme læring.Også i St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen (2007-2008), blir betre vurderingspraksis løftet fram somsatsningsområde. Vurdering skal være en integrertdel av læringsprosessen til eleven og Kunnskapsdepartementeter gjennom prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”i gang med å styrke vurderingspraksisenog vurderingskompetansen i opplæringen.Elevvurdering er ett av fem prioriterte områderinnenfor etterutdanningstilbudet. Det er i 2009 satt av170 mill. kroner til etterutdanning for lærere. Det er i2009 òg satt av 72 mill. kroner til etterutdanning foraktører i fag- og yrkesopplæringen. Målsettingen ermer kunnskap om vurdering som fremmer læring.Endringene i forskriften til opplæringsloven ogprivatskoleloven kapittel 3 og 4 har vært på høring.Utdanningsdirektoratet har fått inn 165 høringsuttalelser,og de fleste er positive til endringene. Ved vurderingav disse høringsuttalelsene vil kritiske og relevanteinnvendinger bli nøye vurdert. Departementetavgjør hvilke endringer som skal gjøres i forskriftenebl.a. med utgangspunkt i de mål og utfordringersom er skissert i de tidligere nevnte stortingsmeldinger.Det er departementet som i opplæringsloven ogprivatskoleloven er tillagt myndighet til faste forskrifter.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 107SPØRSMÅL NR. 1032Innlevert 16. april 2009 av stortingsrepresentant Vera LysklættBesvart 28. april 2009 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Vil statsråden ta et initiativ overfor Lotteritilsynetom å be de utforme et regelverk som gjør det muligfor arrangørene av "den røde steinen" i Hammerfestå fortsette tradisjonen med å vedde på når steinengår gjennom isen?»BEGRUNNELSE:Lotteritilsynet har bestemt at man i Hammerfestikke lenger skal få lov til å arrangere "den røde steinen".I Hammerfest har det blitt en tradisjon å vedde pånår «den røde steinen» går gjennom isen. Nå sier Lotteritilsynetstopp for den veldedige tradisjonen. Tilsynetbegrunner avslaget med at denne typen lotterier ukjent.Det er den frivillige organisasjonen Round Tablei Hammerfest som arrangerer lotteriet, og deler avinntektene går til et veldedig formål.Den rødmalte steinen er på mellom ett og to tonnog ligger på isen på Storvannet i Hammerfest. Inntektenefra veddemålet om når steinen går gjennom isen,skulle i år gå til barneavdelingen ved Hammerfest sykehus.Lotteritilsynet prøvde i 2008 å stanse andeløpene,men her grep statsråden inn og fikk på plass et regelverksom arrangørene nå må forholde seg til.I stedet for å forby den "røde steinen", burde Lotteritilsynetlage et regelverk som passer til dette, ogsom stenger for den utviklingen en ikke ønsker.Svar:Lotteritilsynet stanset 23. mars 2009 lotteriet”den røde steinen” i Hammerfest. Lotteriet går ut påå tippe når en rødmalt stein går gjennom isen i Storvanneti Hammerfest. Arrangøren sendt 27. mars2009 inn klage over Lotteritilsynets vedtak. Lotteritilsynetsendte klagen videre til klageorganet Lotterinemndaved brev 31. mars 2009.Det er to grunner til at Lotteritilsynet har stansetlotteriet ”Den røde steinen”. For det første mener tilsynetlotteriet avvikles på en måte som bryter medLotteritilsynets tolkning av forskriftene til lotteriloven.For det andre skal inntekten av årets lotteri gå tilfødeavdelingen ved Hammerfest sykehus. Lotterilovenforutsetter at lotterier som hovedregel ikke kanavholdes til inntekt for offentlig drevet virksomhet, jfloven §§ 5 og 6.Klagen på Lotteritilsynets vedtak ligger nå til behandlingi Lotterinemnda. Etter lotteriloven §§ 4 og4a kan departementet ikke instruere Lotteritilsyneteller Lotterinemnda i enkeltsaker. Når Lotterinemndasavgjørelse i denne saken foreligger vil jeg vurdereom det er behov for nærmere dialog med Lotteritilsynetom utformingen og praktiseringen av detteregelverket.SPØRSMÅL NR. 1033Innlevert 17. april 2009 av stortingsrepresentant Gunnar KvassheimBesvart 24. april 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Det finnes ferske eksempler på at utbyggerevarsles om at det kan ta to år før en søknad om konsesjonfor småkraftutbygging kommer opp til behandlingi NVE. I tillegg kan selve behandlingen taflere år.Hvordan harmonerer dette med Regjeringens løfterom raskere behandling av konsesjonssøknader forslike prosjekter?»BEGRUNNELSE:Dalane energi IKS har sendt utkast til konsesjonssøknadfor Sagåna kraftverk i Lund kommunetil NVE. Av et brev fra selskapet til Olje- og energidepartementet,går det fram at selskapet har fått tilbakemeldingfra NVE om at det vil ta to år før søknadenvil komme opp til behandling. I tillegg kommer tidentil selve behandlingen. Dette står i sterk kontrast tilRegjeringens løfte om å bidra til raskere behandlingav fornybare energiprosjekter.

108 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Svar:Styrking og effektivisering av NVEs konsesjonsbehandlinggjennom flere år har ført til at behandlingstidenper sak er redusert. I løpet av 2009 vilNVEs konsesjonsbehandlingskapasitet være dobletsammenliknet med 2005. I 2004 ble 25 konsesjonssakerom små vannkraftverk avgjort. De tre siste årenehar over dobbelt så mange tilsvarende saker blitt avgjortårlig. Med den kapasitetsstyrkingen som ergjennomført, er dette forventet å øke ytterligere. Jegvil imidlertid nevne at det naturlig nok må ta noe tidfra saksbehandlingskapasiteten styrkes, til det gir fulleffekt med hensyn til antall ferdigbehandlede saker.I de siste årene har det vært en kraftig vekst i antallmeldinger og konsesjonssøknader til NVE, bådefor kraftledninger, vindkraft- og vannkraftprosjekter.På tross av at NVEs saksbehandlingskapasitet er økter det derfor fortsatt et stort etterslep. Det kreves ogsåtid og ressurser for å gjennomføre forsvarlige, helhetligevurderinger og en behandling som inkludererkonsekvensutredninger, høringer, folkemøter, befaringeretc. innenfor lovfastsatte krav. Vi må være sikrepå at beslutningene som treffes står seg for ettertiden.Svært stor pågang av konsesjonssøknader økerogså behovet for å se sakene i sammenheng og vurderesumvirkninger. Derfor har det de siste årene blittgjort tiltak for å styrke beslutningsgrunnlaget forkonsesjonsbehandlingen, herunder fastsettelse av retningslinjerfor vindkraft og små vannkraftverk og regionviskoordinering av konsesjonsbehandlingen.Regionvis koordinering kan føre til at rekkefølgenfor behandlingen av enkelte saker forskyves, for å sikreat både ressursutnyttelse og virkninger av flereprosjekter i samme området kan vurderes i sammenheng.Jeg finner det ikke riktig å uttale meg om forventetsaksbehandlingstid for enkeltsaken Sagåna kraftverk.Det er fastsatt kriterier for prioritering av konsesjonssakersom NVE benytter, og det er mange faktorersom kan påvirke etatens prioritering og tidsbruk.SPØRSMÅL NR. 1034Innlevert 17. april 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 24. april 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Regjeringen har lansert klimakurset "Klimaklok"for lærere. Kursholderne sier i en pressemelding02. april at de skal hjelpe med å rydde opp i fakta.Klimavitenskapen er kompleks, med mange ulike hypoteserom konsekvensene ved økt menneskeskaptCO 2-innhold i atmosfæren. Tilsvarende er det mangemeninger om tiltak for utslippskutt og tilpasningsstrategi.Har Regjeringen vært involvert i innholdet avkampanjen, og vil Regjeringen vurdere å opprette etbredt klimaråd, som reflekterer bredden i den vitenskapligedebatten?»BEGRUNNELSE:Regjeringen lanserte klimakurset "Klimaklok"for lærere i ungdomsskoler og videregående skoler,som hadde første foredrag 16. april.Kurset er utarbeidet på oppdrag for Klimaløftet,og i samarbeid med Naturfagsenteret og Bjerknessenteretfor klimaforskning ved Universitetet i Bergen.Kursholdere er Siri Kalvig og polarhistorikerTobias Thorleifssson.Disse aktørene har i mediedebatten markert segsom svært offensive i sin støtte til FN klimapanelshypoteser, og tilsvarende svært kritiske/avvisende tilforskere og forskningsmiljøene som vektlegger andreårsaksforklaringer eller omfanget av konsekvenseneved økt CO 2-innhold i atmosfæren.En pågående vitenskaplig debatt er i seg selv ikkeensbetydende med at man politisk skal vente medføre var tiltak. Derimot så er det i undervisningssammenhengviktig å stimulere både lærere og elever tilå gjøre selvstendige vurderinger og resonnementer,basert på fakta og analysemetodikk. Dersom "Klimaklok"reflekterer innholdet i foredragsserien"Himmel og hav", så vil opplegget ikke inkludere demange nyanser og uenigheter som tross alt eksistereri den vitenskaplige debatten.Et undervisningsopplegg om klimavitenskapenburde vært utarbeidet av et bredt "tverrfaglig" klimaråd,hvor et bredt knippe fagfolk med ulik vitenskapligog forskningsrettet bakgrunn står bak. Da kanman sikre ved at man både presenterer objektive fakta,som nær sagt alle vitenskapspersoner står bak, ogsamtidig få en rimelig objektiv fremstilling av de ue-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 109nigheter som fortsatt eksisterer innen vitenskapen. Etslikt råd kan også bidra til å få en ryddigere debatt,ved at ulike aktører samles ansikt til ansikt.Svar:Klimakurset ”Klimaklok” er et kurstilbud til lærerei ungdomsskoler og videregående skoler som ønskerå styrke sin kunnskap om klimaproblematikk.Det er regjeringens klimakampanje Klimaløftet somhar tatt initiativ til kurstilbudet, og kursholdere er SiriKalvig og Tobias Thorleifsson.Kurset har en tverrfaglig tilnærming med naturvitenskapelige-og samfunnsfaglige perspektiver ogløsninger på klimautfordringen. Kursets innhold ertilpasset kompetansemålene for temaene natur ogmiljø i læreplanen. Det gir også lærerne oversikt overpedagogiske verktøy som de kan ta i bruk i ulike delerav undervisningen. Kildekritikk er et av temaenesom tas opp.Kurset skal gi lærerne kunnskap om klima og klimaendringerog motivere dem til å sette klima pådagsorden i undervisningen. Innholdet i kurset har ensolid faglig forankring gjennom samarbeid og kvalitetssikringfra Bjerknessenteret for klimaforskning iBergen og Naturfagsenteret.Det er bredt politisk flertall i Stortinget for regjeringensklimapolitikk, vedtatt gjennom klimaforliket17.01.2008. Enigheten bygger blant annet på det vitenskapeligegrunnlaget i FNs klimapanels mangerapporter. Det er derfor ikke behov for å opprette eteget klimaråd, slik representanten Solvik-Olsen spørom.SPØRSMÅL NR. 1035Innlevert 17. april 2009 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 27. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«En telling av et halvt års ferjedrift på Vestlandeter gjennomført, og viser at sjansen for at ferjene erinnstil er størst i helgene når trafikken er størst. Særligfredag og søndag synes å være sterkt utsatt for ferjestopp.Standard for ferjedrift blir angivelig økt i nyNTP 2010-2019, men dette er i hovedsak basert påÅDT, som er gjennomsnittstall, og som ikke avspeilerhelgetrafikk.Hvordan vil staten på en bedre måte, også etterRegionsreformen evt. blir innført fra 2010, sikre bedrestandard og færre innstilte ferjer?»Svar:Innstilte ferjeavganger betyr at antall gjenståendekjøretøy på ferjekaiene øker, og reisetid for trafikkanteneøker. Selv om ferjedriftsstandarden er basertpå gjennomsnittstall for ÅDT, tas det hensyn til trafikkmønstre(døgnvariasjons-, ukevariasjons- og årsvariasjonkurver)ved rutefastsettingen med frekvensog åpningstid i de enkelte samband. I tillegg foretasom mulig omdisponering av ferjeflåten ved innstillinger.Innstilte ferjeavganger vil også i framtidenmåtte påregnes, og dette vil gi en økt gjensitting påferjekaiene spesielt i ferjesamband med høytrafikkeller i spesielt lange samband. Likevel vil en økningav prosentmålet av trafikanter som skal få plass påplanlagt avgang, redusere gjensittingen og bedre ferjetilbudet.Samferdselsdepartementet legger derfor opp til atbåde frekvens og åpningstid kan økes for de flestesamband i planperioden. Det er foreslått et mål om atminst 98 pst. av trafikantene skal få plass på planlagtavgang. I dag er dette kravet 97 pst., bortsett fra forriksveg over 1500 PBE per døgn der kravet tilsvarer98 pst. Ventetiden til neste avgang er uforholdsmessiglang i lavfrekvente samband, og derfor vil størresikkerhet for å komme med ønsket avgang gi stor gevinstfor trafikantene.Det vises til at de foreslåtte langsiktige standardmåleneer beskrevet i St.meld. nr. 16 (2008-2009)Nasjonal transportplan 2010-2019 i tabell 6.8, mensnoen utvalgte forbedringer i ferjetilbudet som følgeav ny NTP-standard i servicenivå og frekvens er visti tabell 6.9.Den viktigste endringen på riksvegsambandeneblir flere turer per døgn og utvidede åpningstider pålavtrafikkerte samband. Samferdselsdepartementetforeslår at samband på riksvegnettet med over 2500personbilenheter per døgn får 38 avganger per døgn,mens samband med mindre trafikk får 36 avganger.Det er planen at alle ferjesamband som ennå ikkeer lyst ut på anbud, vil bli lyst ut i løpet av 2009 medkontraktsperioder fra og med 2012. Gjennom kon-

110 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009kurranseutsettingen vil det komme inn flere nye ferjeri ferjedriften og gjennomsnittsalderen på ferjeparkenvil reduseres. Gjennom dette vil materiellstandardenøke og det vil sikre bedre standard og færreinnstilte ferjeavganger.Forvaltningsreformen innebærer at staten vil haansvar for 17 av dagens 95 riksvegferjesamband. 78ferjesamband vil etter NTP-forslaget overføres tilfylkeskommunene. Fylkeskommunene får såledesøkt frihet til å prioritere ferjetilbudet i disse sambandenefra og med 2010 med de økonomiske midlersom fylkeskommunene har til disposisjon. Den økonomiskerammen som er omtalt i Stortingsmeldingnr. 16 (2008 – 2009) til kjøp av ferjetjenester, antasimidlertid å gi rom til å finansiere innfasing av denforeslåtte standarden – både på riksvegnettet og detnye fylkesvegnettet i takt med nye utlysinger av anbud.Dette vil kunne gi økt ferjetilbud, noe som ogsåreduserer gjenstående kjøretøy på ferjekaiene - bådepå riksvegnettet og det nye fylkesvegnettet.SPØRSMÅL NR. 1036Innlevert 17. april 2009 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 27. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Ser statsråden disse problemene, og vil statsrådenta initiativ til og sørge for at trafikkorridoren/tunnelpå strekningen Heltne/Volda og Furene/Voldaprioriteres opp og kommer på plass senest i forbindelsemed første rullering av NTP, og at dette skjerfør statusen på RV 61 endres til E-39; dette også forå hindre at situasjonen gjennom Volda sentrum ikkeblir totalt uholdbare og ender med det totale trafikkaoset?»BEGRUNNELSE:I Nasjonal Transportplan 2010 - 2016 står det atetter at Kvivsvegen har åpnet, så skal E-39 flyttes tildagens riksveg 651 på nordsiden av Austefjorden iVolda kommune. Dette vil medføre en kraftig økningi trafikken gjennom Volda sentrum, dersom det ikkeetableres en alternativ rute utenom, som går utenomVolda sentrum (alternativ trase Heltne/Volda - Furene/Volda).I Statens Vegvesen sin ruteviseplan for stamvegnettet,så skriver Statens Vegvesen at vegen igjennomVolda sentrum er for dårlig til å ta imot den øktetrafikkveksten som vil komme. Etter at Kvivsvegener gjort bompengefri forventes det at trafikken vil økeytterligere med en ÅDT på ca. 2000 biler. Noe somøkes ytterligere hvis trafikkveksten fremskrives i trådmed den historiske trafikkveksten. Dette vil medføreen kraftig forverring av trafikksituasjonen gjennomVolda sentrum som kan ende i det totale trafikkaos.Svar:Det er riktig at åpningen av Kvivsvegen vil føretil økt trafikk gjennom Volda. Statens vegvesen harberegnet at årsdøgntrafikken gjennom Volda kan økemed opp mot 1500 kjøretøy. Dette vil selvsagt væreen utfordring for Volda.Ny tunnel forbi Volda er ikke omtalt i St.meld.nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019. Det er derfor ikke lagt opp til at det bevilgesstatlige midler til dette prosjektet i 10-årsperioden.Det pågår nå en dialog mellom Statens vegvesenog Volda kommune for å vurdere muligheten forbompengefinansiering av tunnel forbi Volda. Dersomdet lokalt er et ønske om en slik løsning, vil Statensvegvesen starte opp en kommunedelplanprosessi år med sikte på å få godkjent kommunedelplanen iløpet av 2010. Med et slikt opplegg kan det ligge tilrette for å starte byggingen av Voldatunnelen i etterkantav at prosjektene Kvivsvegen og Hjartåberga eråpnet i 2012 og 2013.Opplegget forutsetter lokal tilslutning og godkjenningav Stortinget.I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan2006-2015 er det forutsatt at Kvivsvegen byggesut som en del av E39. Dette er gjentatt i St.meld. nr.16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019.Det er derfor ikke grunnlag for å klassifisere Kvivsvegensom fylkesveg i en periode fram til riksvegengjennom Volda er lagt om.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 111SPØRSMÅL NR. 1037Innlevert 17. april 2009 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 24. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Er Regjeringen fortsatt av den oppfatning at detteer et eksempel til etterfølgelse, og vil statsråden tanoen initiativ overfor kommunen for å bidra til at detteflotte tilbudet kan videreføres, og vil statsrådeneventuelt vurdere om det bør etableres ordninger somogså gjør at denne typen tilbud finansieres på linjemed andre pleie tilbud?»BEGRUNNELSE:I Telemarksavisa den 03. august 2007, uttalte daværendeKommunalminister Åslaug Haga fra Senterpartiet,at hun var imponert over hvordan Nome kommunehar løst problematikken rundt sykehjemsplasserved å lage et alderspensjonat på Bjervatun. Statsrådenuttalte blant annet at dette er "- Et eksempel tiletterfølgelse" og at "Nå ønsker hun å få i gang sammepraksis i flere kommuner i landet." Det store spørsmåletundertegnede nå stiller seg er om dette bare varet valgkamputspill. Så vidt jeg har registrert så langt,er det ikke kommet nye initiativ for å etablere flerelignende type tilbud fra hverken daværende eller nåværendekommunalminister. Og i Nome kommunehar flertallet i kommunestyret, som er styrt av Senterpartiet,nå gått inn for å nedlegge det tilbudet som forbare 2 år siden var et eksempel til etterfølgelse for andre.Undertegnede har både vært og møtt beboernesom sier at de ikke kunne tenkt seg å bo noe annetsted og at de som bor der er som en familie. Jeg deltokogså på et folkemøte hvor over 100 menneskerdeltok og viste et svært engasjement for å beholdedette kjempetilbudet.Svar:Pleie- og omsorgstilbudet i kommunene er i hovedsakfinansiert gjennom skatt, brukerbetaling ogstatlige overføringer gjennom det kommunale inntektssystemet.Det er opp til kommunene hvordanden organiserer tjenestetilbudet sitt ut fra lokale forholdog behov. Dette gjelder enten tjenestetilbudetgis i sykehjem, omsorgsbolig, alderspensjonat ellereget hjem. Vårt bidrag til å sikre pleie- og omsorgstilbudeti kommunene har vært å styrke kommuneøkonomien,slik at det blant annet har vært mulig å finansieremer enn 10.000 nye årsverk og starte utbyggingenav 12.000 nye heldøgns omsorgsplasser i sykehjemog omsorgsboliger innen 2015. Om kort tidvil jeg også legge fram en egen stortingsmelding omsamhandlingsreformen som vil innebære en styrkingav kommunenes helse- og omsorgstilbud, og bidra tilspredning av gode eksempler og utvikling av nye arbeids-og organisasjonsformer som kan løse de utfordringenevi står overfor på hele dette området.SPØRSMÅL NR. 1038Innlevert 17. april 2009 av stortingsrepresentant Øyvind KorsbergBesvart 29. april 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Det vises til svar på skriftlig spørsmål nr. 873(2008-2009).Kan statsråden informere om hvor mye usolgtgass SDØE i dag disponerer, og hvor det ikke ertransportkapasitet tilgjengelig, og kan statsråden gien oversikt over de prosjekter hvor statsråden forventerat SDØE vil få tilgang til ny gass de neste 10 årene,og som ikke vil kunne transporteres på eksisterendeinfrastruktur for naturgass?»Svar:Statens/SDØEs gass avsettes av StatoilHydrosammen med StatoilHydros egen gass i henhold tilavsetningsinstruksen hvor formålet er å sikre maksimalverdiskaping for den samlede gassen og en rettmessigfordeling. På vegne av staten overvåker Petoroat avsetningsinstruksen følges. Ifølge Petoro erden samlede gassporteføljen under kontinuerlig utviklingog det foretas løpende vurderinger av hvordangassen best kan avsettes i og transporteres til

112 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009markedet. Dette inkluderer også vurderinger i forholdtil utviklingen i både eksisterende og nye felt.Den generelle økonomiske nedgangen påvirker ogsådisse vurderingene. Spørsmål som gjelder til enhvertid usolgt gass og hvordan denne best kan selges ogtransporteres til markedet er av kommersiell art ogberører vesentlige konkurransemessige forhold mellomaktørene i markedet.SPØRSMÅL NR. 1039Innlevert 20. april 2009 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 28. april 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Ved omorganiseringen av den sivile rettspleienvar det et sentralt poeng at denne virksomheten ogsåi fortsettelsen skulle ha en tydelig sivil profil. Flere åretter at reformen trådte i kraft, opplever publikumfortsatt at sakene behandles på politiets brevark.Hvilke initiativ har statsråden tatt for å sikre ensivil profil på behandlingen av saker innen sivil rettspleie,og når kan man forvente at man får en praksissom er i tråd med Stortingets forutsetninger da reformenble vedtatt?»BEGRUNNELSE:Ved overføringen av administrasjonen av statligenamsfogddistrikter og kommunale forliksråd til Politidirektoratet,var det en klar forutsetning å bevaredet sivile preget på denne virksomheten. Undertegnedetok i spørretimen 1.februar 2006 opp det faktum atkorrespondansen i sivile saker skjedde på brevpapirmed politilogo og at dette ikke kunne være i samsvarmed Stortingets forutsetninger for reformen av densivile rettspleien. Statsråden lovet den gang å undersøkeen gang til hva slags ansikt man har utad mot offentligheten,og sa seg enig i at bl.a. preget på brevarkvar veldig viktig.I en henvendelse fra lensmannen i Vega nylig,fremgår det overraskende nok, at behandlingen av sivilesaker, eksemplifisert ved en gjeldsordningssak,fortsatt skjer ved bruk av brevpapir med politilogo.Dette er egnet til å gi sakene et politimessig preg detikke er grunnlag for og som er uønsket.Svar:Fra 1. januar 2006 ble den sivile rettspleien pågrunnplanet i sin helhet og forliksrådssekretariateneoverført til politiet. ”Politimodellen” ble valgt somorganisatorisk modell ut fra behovet for en enhetligog konsekvent organisering innenfor et fast og entydigapparat med et samlet overordnet ansvar.Dagens grafiske profil med felles politilogo forpoliti- og lensmannsetaten tilkjennegir en enhetligorganisasjon som er enkelt tilgjengelig for publikumfordi alle oppgavene er samlet under samme funksjon.Lensmann, namsfogd og politistasjonssjef medsivile rettspleiegjøremål har funksjon som sekretariatfor forliksrådene. Forliksrådet har imidlertid egenlogo for å understreke og synliggjøre forliksrådetsuavhengighet.Gjeldsordningssaker og saker under tvangsfullbyrdelseslovener gjennom loven lagt til blant annetlensmannen som også er politimyndighet. Lensmannenhar et stort mangfold av oppgaver. Hensynet tiltilgjengelighet for publikum kan tale mot at lensmannenfremstår på flere ulike måter avhengig av sakstype.Imidlertid er jeg, som det også tidligere er gitt uttrykkfor, opptatt av at det sivile preget på disse sakeneikke forringes.Politidirektoratet har i tiden som er gått etter atreformen først ble igangsatt i 2006, kunnet gjøre segerfaring med reformen og hvordan dette er blitt tatt imot av publikum. Politidirektoratet skal utarbeide nygrafisk profil for politi- og lensmannsetaten inneværendeår, og det er mest hensiktsmessig at profilen forde sivile rettspleieoppgavene behandles sammenmed profilarbeidet for øvrig. Justisdepartementet vilfølge opp arbeidet i styringsdialogen med Politidirektoratet.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 113SPØRSMÅL NR. 1040Innlevert 20. april 2009 av stortingsrepresentant Akhtar ChaudhryBesvart 28. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Brudd på kjøreledninger i Oslo-tunnlen har førttil full togstans i Oslo-området. Dette rammer 50 000passasjerer på en dramatisk måte. Dette er fullstendiguholdbart. Jernbaneverket er tilført betydelig økteressurser de siste årene. Det er behov for å etterlysehvordan Jernbaneverket anvender økte ressurser for åforebygge stans i togtrafikken, og hva som gjøres forå få togene til å gå i rute.Hva gjør samferdselsministeren for å rydde opp idisse uholdbare problemene?»BEGRUNNELSE:Jernbaneinfrastrukturen er gammel og nedslitt.Men etter flere års gedigen opptrapping, ikke minst avøkte ressurser til å vedlikeholde og fornye Oslo-tunnelenog jernbanen i Oslo-området, har passasjereneall grunn til å forvente bedre resultater. Folk vil ta toget.Svært mange mennesker er avhengig av et godttogtilbud for å komme til og fra jobb og andre gjøremål.Jernbanen er framtidas klimavennlige transportløsning.Derfor er det svært uheldig om folk mister tillitentil toget. Og derfor haster det med å rydde opp iproblemene med drift og vedlikehold og innstilte tog.Det bør være mulig å forebygge at kjøreledninger fallerned, slik vi nylig opplevde i Lier-tunnelen og somnatt til mandag skjedde i Oslo-tunnelen.Svar:Togstansen på Oslo S mandag 20. april haddesammenheng med at et tog ved et uhell ble dirigertinn på et område på Oslo S som var avstengt for trafikkpå grunn av anleggsarbeider. Dette førte til kortslutningeri strømanlegget slik det oppstod brann somførte til at flere kjøreledninger falt ned. Skadene visteseg å være nokså omfattende og en rekke komponentermåtte byttes ut. Det tok derfor flere timer å få ordenpå dette før stasjonen igjen kunne åpnes for fulltrafikk kl. 1200.Etter det jeg har fått opplyst, hadde hendelsenikke noe sammenheng med anleggets tekniske standard.Jernbaneverket foretar nå en grundig gjennomgangav hendelsesforløpet for å finne årsakene til atdette kunne skje. Det er selvsagt sterkt beklagelig atslike hendelser inntreffer - spesielt når den skjer påOslo S og store deler av togtrafikken stopper oppmidt i den største rushtrafikken. Det er derfor viktigat Jernbaneverket finner ut av hva som var årsaken tilhendelsen for å unngå lignende situasjoner senere.Det er riktig at denne regjeringen har satset ogfortsatt vil satse tungt på å utbedre jernbanetilbudet iog rundt Oslo. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonaltransportplan 2010-2019 er det gitt en nærmereredegjørelse om behovet for jernbaneinvesteringer,herunder Oslo-prosjektet. Som det framgår her, harjernbanenettet i Oslo-området både kapasitetsproblemer,og ikke minst problemer med standarden ogdriftsstabiliteten i forhold til den omfattende togtrafikkensom avvikles i dette området.På grunn av store driftsproblemer, ikke minst iOslo-tunnelen, iverksatte regjeringen omfattende fornyelsesarbeider.For 2008 og 2009 er det samlet bevilget320 mill. kr til det såkalte Oslo-prosjektet som jegtok initiativet til å få etablert. Tiltakene som består avutskifting av sporvekslere, pukkballast, skinner, sviller,kontaktledning, kabelanlegg m.m. er i stor gradgjennomført i selve Oslo-tunnelen. Dette har resulterti en bedre driftssikkerhet i selve tunnelen. Det gjenstårfortsatt mye fornyelsesarbeider som må gjennomførespå strekningen Lysaker - Oslo- Etterstad.I tillegg til en bevilgning på 220 mill. kr i 2009 erdet i NTP 2010-2019 lagt opp til at det i planperioden2010-2013 gjennomføres ytterligere fornyelsestiltakfor totalt 2 mrd. kr på denne strekningen. Dette innebærerat strekningen vil bli totalt fornyet til en fullgodstandard. I tillegg er det i NTP 2010-2019 underdrift og vedlikehold lagt opp til at det skal brukes omlag 1 mrd. kr til fornyelsesvedlikehold av de tilstøtendeinnerstrekningene mellom Asker-Ski–Lillestrøm.I gjennomføringen av Oslo-prosjektet har bådeNSB og Flytoget vært direkte involvert i prosjektetfor å sikre en best mulig koordinering mellom togtrafikkenog at det samtidig pågår arbeider langs linjen.Det har dessuten vært nær kontakt mellom prosjektetog Samferdselsdepartementet gjennom bl.a. rapporteringsmøter.Samferdselsdepartementets erfaring erat samarbeidet i Oslo-prosjektet mellom Jernbaneverketog berørte togoperatører fungerer godt. Detforeligger heller ikke noe grunnlag for å hevde atJernbaneverket ikke utnytter tilgjengelige ressursertil dette prosjektet på en god og effektiv måte.Som nevnt, var dette en meget uheldig hendelse,men den kan etter min mening ikke brukes som et argumenti den politiske debatten om organisering og konkurranse-utsetting av Jernbaneverket slik jeg oppleverat opposisjonspartiene nå gjør. Det viktige er å sikre ettilfredsstillende bevilgningsnivå og sørge for effektivog målrettet bruk av midlene. Spørsmålet om organiseringav Jernbaneverkets tjenester er en avsporing.

114 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1041Innlevert 20. april 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 28. april 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Salg av selskaper mellom Aker ASA og AkerSolutions AS har skapt frustrasjon i regjeringen grunnetmistanke om feil i prosess og prising. Saken reiserspørsmål knyttet til aksjonæravtalen i Aker Holdingog regjeringens oppfølging før inngåelse av kjøpsavtale2. april 2009. Konflikten er likevel begrenset tilen strid mellom aksjeeiere.Kan Regjeringen bekrefte at situasjonen ikke vilfå konsekvenser for dialogen med og rammebetingelsenefor Aker-systemet, selskapets ansatte og de næringerdisse er involvert i?»Svar:Aker er underlagt de samme rammebetingelsersom andre selskaper, i de næringer de er aktive. Diskusjonenerundt de aktuelle transaksjonene mellomAker ASA og Aker Solutions AS vedrører ikke disserammebetingelsene. Alle selskaper, uavhengig av omstaten er inne på eiersiden eller ikke, vil kunne hakontakt med politiske myndigheter og statlige sektororganerom relevante nærings- og sektorpolitiskespørsmål. Vi kan derfor bekrefte at spørsmålet omhåndteringen av de aktuelle transaksjonene mellomAker ASA og Aker Solutions ikke vil få konsekvenserfor den alminnelige dialogen med og rammebetingelsenefor Aker-systemet, selskapets ansatte ogde næringer disse er involvert i.SPØRSMÅL NR. 1042Innlevert 21. april 2009 av stortingsrepresentant Harald T. NesvikBesvart 28. april 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Undertegnede viser til Sunnmørsposten 18.april, der det kommer frem at Røde Kors må betale40.000 kr i moms til staten på et kjøretøy de har fåtttilbudt i gave fra en privatperson. Dette er en utgiftsom medfører at Røde Kors må takke nei til gaven.Mener finansministeren dette er en riktig praksisav regelverket, og vil hun eventuelt bidra til en endringsom sørger for at Røde Kors, og andre organisasjonersom yter en svært viktig innsats for samfunnet,blir fritatt denne avgiften?»BEGRUNNELSE:Undertegnede viser til Sunnmørsposten 18. april,der det kommer frem at Røde Kors må betale 40.000kr i moms til staten på et kjøretøy de har fått tilbudt igave fra en privatperson. Dette er en utgift som medførerat Røde Kors må takke nei til gaven.Det er, etter undertegnedes oppfatning, urimeligog ufornuftig at frivillige organisasjoner, som yter ensvært viktig innsats for samfunnet, blir pålagt å betaleen slik avgift til staten. Frivilligheten burde, slik jegser det, premieres for sin innsats, og ikke straffes, slikdessverre dagens system fører til.Det bes derfor om finansministerens redegjørelseknyttet til den omtalte saken spesielt, og problemstillingengenerelt.Svar:Representanten Nesvik ber om min redegjørelsefor saken som omtales i artikkelen i Sunnmørsposten18. april og for problemstillingen generelt. Det sisteantar jeg angår spørsmålet om jeg vil bidra til at frivilligeorganisasjoner skal slippe merverdiavgiftskostnadenknyttet til innkjøp av utstyr de bruker i sinfrivillige virksomhet.Jeg er enig med representanten Nesvik i at frivilligeorganisasjoner yter en svært viktig innsats i samfunnet.Det synet uttrykte jeg også i mitt svar til representanteneSyversen, Eriksen, Sørfonn og Tørresdali anledning forslaget de la fram om skattekutt forfrivillig sektor (dokument nr. 8:32 (2008-2009)).Som det framgår av artikkelen i Sunnmørspostenhar Volda Røde Kors vært i kontakt med meg, og jeg

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 115sendte derfor et brev til organisasjonen 12. mars2009. Som det også framgår av artikkelen viste jeg ibrevet blant annet til at merverdiavgiftsinntektene eren av de viktigste finansieringskildene til velferdsstaten,og at inntektene fra merverdiavgiften gir statenanledning til å støtte mange gode formål.Nettopp fordi merverdiavgiften er en av de viktigstefinansieringskildene for staten – den innbringerover 200 mrd. kroner årlig – uttalte jeg videre at jegmener det er viktig å ha et merverdiavgiftssystemsom er bredt anlagt med færrest mulig fritaksordninger.Inntektene fra merverdiavgiften brukes til å finansieremange velferdsformål på statsbudsjettets utgiftsside,som for eksempel direkte tilskudd til frivilligarbeid. Statens bidrag gjennomføres ved tilskuddtil ulike formål, kjøp av tjenester, gjennom tilskuddfra tippemidler og lotteritillatelser. I tillegg bevilgesdet årlig i underkant av 200 mill. kroner til denne sektorensom refusjon av merverdiavgiftskostnader somsektoren har hatt ved kjøp av en rekke tjenester.For ordens skyld presiserer jeg at Røde Kors i detkonkrete tilfellet som omtales i Sunnmørsposten ikkemå betale merverdiavgift på selve gaven. Det er innkjøpetav kjøretøyet det må betales merverdiavgiftfor. Det gjelder uavhengig av om det er gavegiver ellerRøde Kors selv som står for innkjøpet, noe somhar sammenheng med at merverdiavgiften er en generellforbruksavgift som legges på alle varer og defleste tjenester som omsettes i Norge. Det er derforriktig at det skal betales merverdiavgift ved kjøp avfor eksempel redningsutstyr i Norge, og slik har detvært fra merverdiavgiften ble innført i Norge fra1970.Når det gjelder merverdiavgift og frivillige organisasjonergenerelt, er Regjeringen svært opptatt av åsikre denne sektoren gode rammevilkår. Som ledd iarbeidet med en ny og helhetlig frivillighetspolitikkhar Regjeringen derfor gjennomført flere tiltak sominnebærer milliardsatsing på frivilligheten. Blant annetfår frivillige organisasjoner i løpet av årene 2008og 2009 tilført 1 mrd. kroner mer fra Norsk Tippingsspillemidler som kompensasjon for tapte inntekterfra spilleautomater. Videre kan lag og foreninger fåmidler gjennom "grasrotordningen" som etableres fra1. mars 2009. Dette er eksempler på at Regjeringengjennom målrettede tiltak gjennomfører sin varsledefrivillighetspolitikk og står ved sine løfter.Regjeringen varslet dessuten i 2009-budsjettet atden ønsker å trappe opp støtten til frivilligheten medopp mot 1 mrd. kroner over noen år. I forbindelsemed opptrappingen av støtten til frivillig sektor i deenkelte statsbudsjettene vil Regjeringen også ta stillingtil hvordan støtten skal fordeles mellom ulikevirkemidler innenfor statsbudsjettet, jf. omtalen iSt.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.Den varslede opptrappingen av støtten viser atRegjeringen satser på frivilligheten og følger opp SoriaMoria-erklæringen på dette punktet.Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til dennesaken i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.SPØRSMÅL NR. 1043Innlevert 21. april 2009 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas KjosBesvart 5. mai 2009 av barne- og likestillingsminister Anniken HuitfeldtSpørsmål:«Er statsråden enig i at utformingen av nye flyplassermå være i tråd med prinsippet om universellutforming, og hva vil i tilfelle statsråden gjøre for atfremtidig flyplassbygging i Norge etterlever kravettil universell utforming?»BEGRUNNELSE:I MS-bladet nr 2 - 2009 som utgis av MS-forbundet,tar sentralstyremedlem i MS-forbundet og nestlederfor brukerutvalget for nye Sola flyplass, SiriKatrine Malde, opp tilgjengeligheten for funksjonshemmedepå flyplassen. Før jul kom det frem at Avinorikke ville bygge gangbroer fra den nye terminalenog ut til flyene grunnet dårlig økonomi. Presse,sentrale politikere og brukerorganisasjoner engasjerteseg sterkt i saken, og øvet et press på Avinor for åfå bygget gangbroer til flyene. Gangbroer gjør detmulig for funksjonshemmede å ta seg inn i flyeneuten først å gå ned på bakken for deretter å gå oppigjen og inn i flyene. Saken er viktig for funksjonshemmedeog kronisk syke, fordi flybroer er den enesteløsningen som gir mulighet for ombordstigninguten hjelpemidler. Dette er også i tråd med prinsippetom universell utforming. Sett i lys av at Avinor planleggerutvidelse av lufthavnene på Gardermoen,Flesland, Værnes og Tromsø i årene som kommer, erdet viktig at intensjonene om universell utformingfølges opp slik at tilgjengeligheten for funksjonshemmedeblir ivaretatt.

116 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Svar:Det er viktig at alle har lik rett og mulighet fordeltakelse i samfunnet og at personer med nedsattfunksjonsevne ikke blir diskriminert på grunn avmanglende tilgjengelighet. Regjeringen arbeider forå sikre dette på alle samfunnsområder.Regjeringen har innført en ny lov om forbud motdiskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.Loven har en egen bestemmelse om universell utformingsom skal sikre personer med nedsatt funksjonsevnelikeverdig tilgang til virksomheter som er rettetmot allmennheten. Loven har et bredt nedslagsfelt,og gjelder også for lufthavnene.Det har vært mye oppmerksomhet rundt de nyeterminalene på Stavanger Lufthavn Sola. Samferdselsministerenhar tidligere svart på spørsmål fraStortinget om gangbroer på disse terminalene. Dennesaken behandles nå av Likestillings- og diskrimineringsombudetsom håndhever diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.Ombudet skal vurdere om detforeligger diskriminering. Jeg kan ikke kommenterekonkrete saker som behandles av Ombudet.Jeg er helt enig i at nye flyplasser skal utformes itråd med prinsippene om universell utforming. Regjeringenhar høy oppmerksomhet på dette området,og Kommunal- og regionaldepartementet forberederflere forskrifter som skal sikre universell utformingav nye og eksisterende bygninger og anlegg. Detkommer blant annet ny teknisk forskrift til plan ogbygningsloven som vil skjerpe kravene til universellutforming for nye bygg. Disse forskriftene vil ogsågjelde lufthavner.Spørsmålet fra stortingsrepresentant Kari KjønaasKjos tar utgangspunkt i gangbroer fra terminal tilfly. Det er viktig at gangbroer brukes i så stor utstrekningsom mulig på lufthavner der gangbroer er aktuelle.Jeg har dialog med samferdselsministeren omsaker som angår tilgjengelighet, og vil følge oppspørsmålet om universell utforming ved lufthavnutvidelser.SPØRSMÅL NR. 1044Innlevert 21. april 2009 av stortingsrepresentant Harald T. NesvikBesvart 30. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Undertegnede viser til opplysninger fremkommeti Dagbladet 17. april. Det kan se ut som det ikkeeksisterer noen adekvat statistikk for hvor mange ferdigbehandledepasienter som til en hver tid befinnerseg i norske sykehus. En slik rapportering, er slik undertegnedeser det, et nødvendig styringsverktøy i utformingenav helsevesenet.Vil statsråden umiddelbart sende et rundskriv tilde regionale helseforetakene med retningslinjer forrapportering av ferdigbehandlede pasienter?»BEGRUNNELSE:Undertegnede viser til opplysninger fremkommeti Dagbladet 17. april. Det kan se ut som det ikkeeksisterer noen adekvat statistikk for hvor mange ferdigbehandledepasienter som til en hver tid befinnerseg i norske sykehus. En slik rapportering, er slik undertegnedeser det, et nødvendig styringsverktøy i utformingenav helsevesenet.Undertegnede ber om statsrådens redegjørelsefor hvordan dagens system knyttet til rapportering avferdigbehandlede pasienter fungerer, samt hvorvidtstatsråden nå vil ta et initiativ ovenfor de regionalehelseforetakene med den hensikt å sørge for at detsnarlig innføres et system som sørger for en adekvatog god rapportering på dette området.Svar:Antall utskrivningsklare pasienter er en indikatorpå samhandlingen mellom spesialist-helsetjenestenog kommunene. Målsetningen er at så få pasientersom mulig skal oppholde seg på sykehus etter at de ervurdert som utskrivningsklare. I rapporteringen tilNorsk pasientregister (NPR) er det lagt til rette for athelseforetakene skal rapportere på utskrivningsklarepasienter. Det er utfordringer mht datakvalitet ogkompletthet knyttet til disse dataene.I forbindelse med arbeidet med samhandlingsreformener det gjort analyser av omfanget av utskrivningsklarepasienter som rapporteres til NPR. Analyseneindikerer at om lag 150 000 liggedøgn på sykehusskyldes ferdigbehandlete pasienter. Dette er itråd med andre undersøkelser.Departementet vil vurdere på hvilken måte datakvalitetenpå rapporeringen av utskriv-ningsklarepasienter kan bedres.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 117SPØRSMÅL NR. 1045Innlevert 21. april 2009 av stortingsrepresentant Bjørg TørresdalBesvart 28. april 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«For en tid tilbake ble rapporten "I god tro" skrevetav advokat Thom Arne Hellerslia lagt frem. Hellersliapåpeker at det av UDI/UNE gjøres lite for åfinne ut hvilket kristent samfunn en asylsøker somsøker beskyttelse for forfølgelse pga. religiøs tilhørighettilhører, og i hvilken grad nettopp dette trossamfunnetblir akseptert i hjemlandet.Vil statsråden sette i gang et arbeid for å økekompetansen i UDI/UNE, og landinfo når det gjeldersituasjonen til konvertitter og trosforfulgte i land somIran?»BEGRUNNELSE:Iranere i Norge kan fortelle om fengsling, trakasseringog tortur for kristne konvertitter i sitt hjemland.Likevel får iranske konvertitter avslag på sineasylsøknader i Norge. For å vurdere beskyttelsesbehovettil en som sier han har konvertert er det viktigå verifisere at konverteringen er reell. Det finnesimidlertid ingen rutine i UDI/UNE på at trosmiljøenesom vedkommende tilhører, blir kontaktet som etledd i denne verifiseringen.KrF mener at ledere og medlemmer i trosmiljøetbør spørres som et ledd i verifiseringen av en søkers tro.KrF mener det er bekymringsfullt at personersom oppgir at de i sitt hjemland blir forfulgt på grunnav sin tilhørighet til en bestemt religion, generelt harhatt vanskeligere for å få opphold i Norge enn for eksempelpolitisk forfulgte.Advokat Hellerslia hevder i sin rapport at norskpraksis her er klart i strid med religionsfriheten.KrF er bekymret for at Regjeringen ikke tar dettealvorlig. Hellerslia påpeker også at graden av tilknytningtil en religion ikke trenger å være spesielt sterkfor at det trengs beskyttelse, fordi det avgjørende erhvordan forfølgeren vurderer religionen. Det kanvære et sterkt nok grunnlag for å bli forfulgt at manfaktisk har konvertert, uavhengig av hvor sterk ogdyp tilknytningen til den nye troen er, om man går ikirken eller moskeen e.l.Rapporten påpeker også at søkernes rettssikkerheter svak når de aller fleste ankesakene blir behandletskriftlig og ikke i nemndmøte med personligfremmøte. KrF deler dette synet.UNE har i et avslag skrevet:"I følge utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon... kan iranske konvertitter opptre diskré,og lar troen være et privat forhold der reiligøspraksis skjer innenfor menighetens rammer, leve utenå få problemer med myndighetene. Problemer medmyndighetene oppstår ved aktiv misjonerende virksomhetovenfor muslimer, og det er derfor først ogfremst personer blant lederskapet i de evangeliserendekirkene som kommer i myndighetens søkelys.Nemnda legger til grunn at det ikke er slik at ensom konverterer til kristendommen, av den grunn blirutsatt for forfølgelse i Iran. De som har vært spesieltutsatt, har i utgangspunktet vært konvertitter som harlatt seg ordinere til prester og bedrevet aktiv utadrettetvirksomhet med sikte på å omvende muslimer.På denne bakgrunn legger nemnda til grunn atkonvertitter ikke på generelt grunnlag risikerer forfølgelsei Iran."KrF mener at dette viser at UNE legger til grunn attro skal holdes privat. Dette strider mot religionsfrihetensom klart beskytter individets rett til å ytre seg omsin tro, både i private og offentlige sammenhenger.Svar:Jeg vil innledningsvis understreke at Norge girasyl til personer som blir forfulgt på grunn av sin tro.Norge er bundet av Flyktningkonvensjonen, og detfølger av denne at forfølgelse på grunnlag av religiondanner grunnlag for flyktningstatus. Norge gir asyl tildem som fyller vilkårene i konvensjonen, herunderogså til konvertitter.Dette innebærer imidlertid ikke at alle som sier atde vil bli utsatt for slik forfølgelse, eller at alle somtilhører en gitt trosretning i et land, kvalifiserer forasyl. Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndaforetar en bevisvurdering basert på fremlagte bevisog egne undersøkelser av relevante fakta, og vurdererhvorvidt den enkelte asylsøker har behov for beskyttelse.Det vurderes konkret og individuelt om eventuellekrenkelser av religionsfriheten eller andre menneskerettskrenkelser,innebærer at utlendingen vil bliutsatt for forfølgelse, og dermed ha rett til internasjonalbeskyttelse.Utlendingsmyndighetens enhet for landinformasjon(Landinfo) innhenter relevant informasjon omlandene Norge mottar asylsøkere fra. Landinfo basererseg på en rekke uavhengige kilder. I tillegg til detteforetar utlendingsmyndighetene egne reiser. Pådenne bakgrunn har utlendingsmyndighetene megetgod kunnskap om forholdene i de enkelte land.Jeg har tillit til at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndaforetar sine vurderinger på bakgrunnav korrekt faktum og tilstrekkelig landinformasjon,som sikrer at personer som søker om asyl iNorge får den beskyttelsen de har krav på i henholdtil våre folkerettslige forpliktelser.

118 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1046Innlevert 21. april 2009 av stortingsrepresentant Laila DåvøyBesvart 30. april 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Nok en gang får jeg innspill om at Blåbærlia iBergen skal nedlegges uten at alternative tilbud eropprettet. 16 behandlingsplasser forsvinner, heravskal 8 bli utredningsplasser. Det er økonomien somsies å være årsaken til avviklingen av plasser for ungdommermed schizofreni. Statsråden har sagt at detikke skal bygges ned plasser før alternative plasser erkommet.Hvilke konkrete plasser er kommet som erstatningfor de 18 behandlingsplassene, og hvor?»BEGRUNNELSE:Blåbærlia er i en situasjon der prosessen rundtevt. avvikling/reduksjon har vært svært dårlig håndtert.Dette er kjent gjennom media og fra rapport fraarbeidstilsynet. I de siste månedene er det gjennomførtreduksjon/stopp i inntak. Fagmiljøet er i oppløsning.Pasienter med behov for spesialistbehandlingsom Blåbærlia gir, må vente, enten i andre avdelingereller hjemme. Det sies at det ikke er bygget opp et tilsvarendeeller bedre tilbud til erstatning for de 16 behandlingsplassene.Statsråden uttalte 30. mars i Stortinget,at han enda en gang ville gå inn i den aktuellesaken om Blåbærlia i Bergen. Statsråden sa seg enigi at det ikke skal bygges ned plasser før det finnes alternativeplasser.Svar:Jeg har på bakgrunn av dette spørsmålet bedtHelse Vest RHF om å redegjøre for status for Blåbærlia.Jeg sitere følgende fra svaret derfra:"Status i dagSom skissert tidlegare har tilbodet til denne målgruppai Helse Bergen HF i stor utstrekning vore knytttil behandlingstilbod i sjukehus. I Helse Bergen HF erdet ønskjeleg å styrke tilbodet til denne gruppa bådepå DPS nivå og sjukehusnivå:– Vi vil utnytte den samla kapasitet på ei anna måte,til beste for dei unge som vert råka av ei slikalvorleg sjukdom.– Vi ønskjer og å utvikle eit meir differensiert tilbodsom i større grad er tilpassa målgruppa sintrong for tenester.– Det er lagt opp til ei spesialisering på sjukehusnivåog ei styrking av tilbod på DPS - nivå gjennomauka bruk av poliklinikk/ambulante tiltak og familiebehandling.I vårt arbeid med å styrke tilbodet til unge menneskermed schizofreni har vi og etablert ei faggruppemed representantar frå fagmiljø både internt i HelseBergen HF, frå Helse Stavanger HF og frå Sørlandetsykehus HF som skal komme med framlegg til korleistilbodet ytterlegare skal utviklast.Slik vi ser det er endringa i behandlingstilbodet itråd med faglege retningsliner både nasjonalt og internasjonalt.Styret i Helse Bergen HF handsama i sak 56/08korleis tilbodet til unge mennesker med schizofreniskulle utformast i tida frametter. Styret fatta følgjandevedtak:Vedtak1. Styret i Helse Bergen HF tek framlegg til omstruktureringtil etterretning.2. Styret for Helse Bergen HF, føreset at tilbodet tildenne gruppa vert gitt prioritet i 2009 budsjettet,og ber om tilbakemeldingar om korleis bebuaranefrå Blåbærlia blei ivaretatt.3. Styret for Helse Bergen HF, føreset at tilhøva forpasientar og tilsette vert ivaretekne slik lov og regelverktilseier.I etterkant av styrevedtaket har Helsetilsynet iHordaland blitt kontakta av deler av fagmiljø med påstandom at omstruktureringa ikkje er fagleg forsvarleg.Helsetilsynet har på den bakgrunn oppretta tilsynssakknytt til Blåbærlia. Realiseringa av styrevedtakethar vore utsett i påvente av Helsetilsynet iHordaland sin vurdering av det faglege tilbodet.Fylkeslegen har gjennomført tilsynssak knytt tilBlåbærlia, og dei omstruktureringar som skal realiserast.Fylkeslegen konkluderer med at omstruktureringaer fagleg forsvarleg, jfr. vedlagde skriv.Styret i Helse Bergen HF har vore opptekne av atpasientane ved B1 skal sikrast. Det er utarbeid behandlingsplanar for alle pasientane som sikrar at allevil bli ivaretekne på ei fagleg forsvarleg måte, det vereseg i ei behandlingsplass i Blåbærlia, i den nye dobbeltdiagnoseposten i Psykiatrisk klinikk eller til tilbod ibufellesskap i kommunen. Dei tilsette ved B1 vert ogivareteke slik lov og regel verk tilseier."Helse Vest RHF og Helse Bergen opplyser videreat de omstruktureringer som nå er vedtatt i Helse BergenHF ikke først og fremst er knyttet opp mot økonomiskevurderinger, men at det er den faglige innretningenpå behandlingstilbudet som endres, og atman ved denne modellen vil utvikle et differensierttilbud til en prioritert pasientgruppe og slik sikrebåde pasienter og pårørende et bedre livsgrunnlag.På bakgrunn av redegjørelsen fra Helse VestRHF og konklusjonen fra Helsetilsynet i Hordaland,har jeg har tillit til at omstruktureringen i Helse VestRHF fra institusjonsbasert langtidsbehandling til utadrettede,moderne behandlingsformer innebærer engod bruk av ressursene til beste for unge menneskermed psykiske lidelser.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 119SPØRSMÅL NR. 1047Innlevert 21. april 2009 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 28. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Ser statsråden utfordringene knyttet Oslopakke3 når det gjelder finansiering av viktige kollektivprosjekter,og prosjekter for økt fremkommelighet påvegene i Akershus, og vil Regjeringen bidra til at prosjektenefullføres etter den lokalt ønskede tidsplanen?»BEGRUNNELSE:I Oslopakke 3 ligger det inne nødvendige samferdselsprosjekteri Oslo og Akershus. Jeg viser tilplanene om baneforlengelse til Ahus, der det er gjennomførtforprosjekt, oppgradering av Kolsåsbanenog planene om en ny bane til Fornebu. Dette er prosjektersom kjennetegnes av høye investeringer ogsom er krevende å finansiere lokalt. I tillegg er det utfordringertil fremkommelighet på rv 22 og rv 120 påRomerike og miljøtunnell i Vestregionen bare for ånevne noe. Bompengeinnkrevingen har økt, og foreløpigser ikke innbyggerne i Akershus noen synligeresultater av det. Mye av innkrevingen går, etter detsom blir opplyst, til budsjettsprekker bl.a. Ulven -Sinsen i Oslo. Akershus preges også av at det er vanskeligå reise kollektivt på tvers i fylket. Derfor ersatsing på kollektivtrafikk svært viktig.Svar:Det er etablert en styringsmodell for Oslopakke 3som legger til rette for å gjennomføre de høyest prioriterteprosjektene i regionen uavhengig av om prosjekteneer del av statlig eller kommunal/fylkeskommunalinfrastruktur. Ved hjelp av porteføljestyringvil gjennomføringstempo og prioritering av prosjektervurderes i forhold til formålet med Oslopakke 3,tilgjengelige økonomiske rammer, oppdaterte kostnaderog risikovurderinger knyttet til gjennomføringav prosjektene.I St.meld. nr. 17 (2008-2009) Om Oslopakke 3trinn 2 redegjøres nærmere for Regjeringens forslagtil styringsmodell for oppfølging av Oslopakke 3.Statens bidrag til finansiering av viktige kollektivprosjekterog prosjekter for økt framkommelighetpå det framtidige fylkesvegnettet i Akershus vil bliavklart i kommuneøkonomiproposisjonen som leggesfram senere i vår.SPØRSMÅL NR. 1048Innlevert 22. april 2009 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 29. april 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Norsk Designråd (NDR) arbeider med designoppgaverav middels til høyere kompleksitet for designerneog næringslivet. Historisk sett tilfaller derestiltak i hovedsak Osloregionen. Innovasjon Norgehar i dag ansvar for designprogrammet i resten avNorge, med designprogram av lav til middels kompleksitet.I mars gikk 10 nasjonale designpriser til designerefra Bergensregionen.Vil Regjeringen vurdere å bygge opp regionalemiljøer, for eksempel ved å gi Design Region Bergendirekte statlig støtte?»BEGRUNNELSE:Norsk Designråd (NDR) arbeider med designoppgaverav middels til høyere kompleksitet av strategiskinteresse for designerne og næringslivet. Historisksett tilfaller deres kompetansehevende tiltak iall hovedsak Osloregionen. 98 av omkring 100 designseminarog program i regi av NDR har i løpet avde siste 9 årene vært avholdt i Oslo. Ett ble avholdt iÅlesund og ett i Bergen.En regional satsing på lokale tiltak som DesignRegion Bergen (DRB) kan være en avgjørende suksessfaktor.Dette blir ikke en konkurranse med NorskDesignråd eller Innovasjon Norge. DRB er en viktig

120 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009supplerende og avgjørende faktor for å få i gang regionaleprosesser mot aktuelle målgrupper. Bergen haren struktur av interesseorganisasjoner og DRB har enevne til igangsetting av strategisk designarbeid medhøy kompleksitet lokalt, da de sitter tett på næringsliveti denne regionen det gjelder, med korte kommunikasjonslinjer til beslutningstagere.– Har over 320 designmedlemmer fra bergensregionen.– Har tett samarbeid med næringsråd, interesseorganisasjonerinnen de næringene denne regionener stor på (marin, maritim, olje og gass, ny energi),FoU miljø og det politiske liv.– Effektivt kan drive målrettet langsiktig kompetansehevingog en direktesammenkobling av lokaltnæringsliv og designbransjen, for på den måtenstyrke næringsutviklingen lokalt.Svar:Regjeringen ser det som en viktig oppgave å leggetil rette for et innovativt og konkurransedyktig næringsliv.Gjennom strategisk bruk av design oppnårnorske bedrifter og foretak økt lønnsomhet og øktkonkurransekraft. Derfor satser regjeringen på designsom innovasjonsdriver for norsk næringsliv.Regjeringens kanaler for iverksettelse av designpolitikkener Norsk Designråd (ND) og InnovasjonNorge (IN). NDs formål er å fremme bruk av god designfor å oppnå større konkurranseevne og lønnsomheti norsk industri og næringsliv – nasjonalt og internasjonalt.En av de fremste oppgavene er i den forbindelseå gi designfaglig bistand til bedrifter i helelandet. I prosjekter med høy kompleksitet gir designpolitikkenet tilbud gjennom ND alene. I prosjekterav lav og middels kompleksitet gis et tilbud basert pået samarbeid mellom ND og INs regionkontorer.Nettverksamarbeidet mellom ND og IN skal sikre atdesignfaglig bistand er tilgjengelig for bedrifter overhele landet.Regjeringen har valgt å styrke designsatsingenytterligere, med et program for designdrevet innovasjon(DIP). Det satses på et nasjonalt program, derND forvalter programmidlene og arbeider for økt designsatsingi alle landets regioner.I tillegg til nasjonale programmer og nettverksom Designbasen, og en ivaretakelse av regionaleforhold gjennom et samarbeid mellom ND og INs regionkontorer,er det gjort klart både i NDs mandat ogi styringsdialogen med NHD at ND virker nasjonaltog dekker alle landets regioner.Regjeringen er tilfreds med implementering avden nasjonale designpolitikken, også i de ulike regionene.ND var blant annet initiativtager til landetsførste designdatabase, som er tilgjengelig for designmiljøer,designere og bedrifter i hele landet. Samarbeidetmed IN har dessuten resultert i en rekke regionalefagdager og verksteder på designfeltet, blant anneti Bergen. ND har også støttet en rekke designmiljøerfra hele landet, og var blant de første til å støttemøbeldesignmiljøet fra Bergen som i dag er kjent undernavnet Norway Says. Også for studentene vedKunsthøgskolen i Bergen har ND i en årrekke vært enfast støttespiller, også økonomisk. Til sist kan nevnesNDs mangeårige arbeid med Merket for god design,som i alle år har hatt søkere fra hele landet, og i århadde søkerrekord. Arbeidet med Merket for god designgir stor mediedekning, i hovedsak lokalt. ND harsendt nyhetsstoff til 800 redaksjoner over hele landetog fått om lag 250 oppslag, vesentlig fra lokalpresseog fagpresse.I sum bidrar de nasjonale og regionale kanalenefor utøvelse av designpolitikken til at bedrifter i helelandet finner riktig designkompetanse til sine prosjekter,og gjør designere og designmiljøer mer synlige.Regjeringen mener derfor at designpolitikkenivaretar alle regionene slik den nå er innrettet, og vilikke foreslå at enkeltsatsinger øremerkes enkeltregioner.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 121SPØRSMÅL NR. 1049Innlevert 22. april 2009 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 28. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Et av de viktigste målene med Nasjonale Transportplanerer å få på plass gode nasjonale veier. Deter overtydelig dokumentert at det nasjonale veinettettrenger modernisering og preges av et stort vedlikeholdsetterslep.Det foreligger nasjonal forskrift omanlegg av offentlig veg (vegnormal) og standard fordrift og vedlikehold av vei.Kan statsråden legge frem oversikt som viser andelstamvei og andel riksvei som har godkjent typestd.og drift/vedlikeholdsstd. ved start 2010 ogslutt 2019 i forslag til ny NTP?»BEGRUNNELSE:Jeg ber om at dette blir gjort slik:Spesifikasjon for hhv typestandard og drift/vedlikeholdsstandardfor dagens stamveinett og dagensriksveinett; fordelt på korridorer og fylker. Jeg berom at dette gjøres uavhengig av planlagt overføringav øvrige riksveier til fylkene. I den forbindelse visestil planforslagets side 69, der det omtales av basisbevilgningtil fylkene for planlagt overførte riksveiervil være 5.126 mill.kr. årlig til dekning av investering,drift og vedlikehold.Jeg legger til grunn at SD som overordnet fagpolitiskmyndighet har en målsetning om fullgod standardpå dagens stam- og riksveinett ved utløpet avplanperiodens siste år 2019, uavhengig av hvem somhar forvaltningsansvar for dagens nasjonalveinett.Jeg går derfor ut fra at SD derved også kan fremvisehvilken endring som vil skje, basert på forslag tilny NTP gjennom planperioden: altså spesifisert oversiktover andel fullgod standard i hhv 2010 og i 2019.Svar:Det foreligger ikke en eksplisitt oversikt overhvor stor andel av stamveger og øvrige riksveger somhar godkjent vegnormalstandard.Statens vegvesen legger i sitt konkrete drifts- ogvedlikeholdsarbeid på riksvegnettet til grunn håndbok111 ”Standard for drift og vedlikehold”. Bevilgningenetil drift og vedlikehold har over en lengre periodedessverre ikke gjort det mulig å følge dennestandarden fullt ut. Drifts- og vedlikeholdsoppgaversom ivaretar trafikksikkerheten har imidlertid hatthøyest prioritet. For denne type drifts- og vedlikeholdsoppgaverer det lagt som føring at standardenskal følges fullt ut.Beregninger av nivået på vedlikeholdsetterslepetpå riks- og fylkesvegnettet er heftet med en betydeligusikkerhet. Samferdselsdepartementet har derfor någitt Vegdirektoratet i oppdrag å forbedre metodikkenfor beregning av vedlikeholdsetterslepet på riks- ogfylkesvegnettet. Det er en forutsetning for prosjektetat resultatene kan inngå i arbeidet med neste Nasjonaltransportplan.SPØRSMÅL NR. 1050Innlevert 22. april 2009 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær GrimstadBesvart 28. april 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Kan statsråden garantere at det fortsatt vil bliopprettholdt en struktur med to postterminaler i Møreog Romsdal?»BEGRUNNELSE:Mange frykter nå at postterminalene i Ålesundog/eller Molde vil bli lagt ned som følge av en eventuellstrukturomlegging. Dette vil gå ut over servicenivåtil sluttbruker, og det lokale og regionale næringslivetkan bli særlig hardt rammet. Mange er ogsåbekymret for sine arbeidsplasser. Jeg ber om at statsrådenfjerner den usikkerheten som nå er skapt rundtdenne saken, slik at befolkning, næringsliv og ansattekan føle seg trygge på fortsatt drift ved postterminalenei Ålesund og Molde.

122 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Svar:Regjeringen er opptatt av å ha et godt posttilbud.Likeverdige posttjenester er viktig for å sikre bosettingog gode vilkår for næringslivet i hele landet.Jeg er klar over at Postens vurdering av terminalstruktureneskaper usikkerhet i nærmiljøet og blantde ansatte. Posten opplyser at dette er et prosjekt somnå kun er på analysestadiet. Ingen beslutning er fattet,og skal ikke tas før det er gjort nøye vurderinger avden totale strukturen og behovene i Postens nett.Det er bl.a. de dramatiske fallene i brev- og reklamevolumenesom følge av lavere aktivitet i norskøkonomi, og at flere velger elektroniske alternativertil brevpost, som er bakgrunnen for at Posten nå vurdererterminalstrukturen.Vurdering av postterminalstrukturen i Norge eret delprosjekt i omstillings- og effektiviseringsprogrammetSpinnaker, som skal bedre lønnsomheten iPosten-konsernet.Arbeidstakerorganisasjonen Postkom deltar i styringsgruppenfor prosjektet og i de fire regionalegruppene som er etablert i regionene Nord, Midt, Sørog Øst/Oslo og Akershus. Forholdet til de ansatte iPosten tas derfor med i vurderingen av ev. nedleggelserav terminaler.Dagens terminalstruktur ble besluttet i 2003, inklusiveplaner om ny Østlandsterminal som vil ståferdig i 2010. I denne beslutningen ble det forutsatt atytterligere rasjonalisering i strukturen måtte vurderesi forbindelse med ferdigstillingen av den nye Østlandsterminalen.Terminalene som inngår i vurderingenenå er Drammen, Hamar, Kristiansand, Sarpsborg,Ålesund og Molde, samt at det gjøres en analyseav sorteringsstruktur og distribusjon av uadressertreklame.Analysen som nå gjøres vil gi svar på muligekonsekvenser ved en ev. nedlegging av enkelte av deovernevnte terminaler, inkl. de i Ålesund og Molde.Her vil selvsagt forhold til sluttbrukerne og konsekvenserfor det lokale og regionale næringslivet iMøre og Romsdal vurderes.SPØRSMÅL NR. 1051Innlevert 22. april 2009 av stortingsrepresentant Per-Kristian FossBesvart 4. mai 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Medfører oppslaget i Finansavisen riktighet oghar det vært diskusjoner, og/eller en prosess som lignerden som er beskrevet i Finansavisen og har det pånoe tidspunkt vært diskusjoner eller prosesser i Regjeringensom ville endt med skattefritak for deler avRøkkes selskaper eller eierstrukturer?»BEGRUNNELSE:Jeg ønsker å stille disse spørsmålene til Statsministerenpå bakgrunn av dagens (22. april 2009) oppslagi Finansavisen.Her beskrives en prosess hvor Regjeringen skulleendre loven for å gi Kjell Inge Røkke mulighet for åopprette en skattefri stiftelse.Svar:Da saken gjelder skatteforhold, er den overlattmeg til besvarelse.Våren 2008 ble myndighetene kontaktet i anledningRøkke-familiens daværende plan om å oppretteen stiftelse. Den første kontakten var med Statsministerenskontor, som på grunn av skatteforholdene iplanen henviste videre til Finansdepartementet somansvarlig departement.Finansdepartementet hadde etter dette et møte påembetsnivå med rådgivere for Røkke-familien. I dettemøtet orienterte rådgiverne om planen om å oppretteen stiftelse, og skriftlig materiale om denne planenble framlagt. Det ble videre reist spørsmål om deskattemessige konsekvensene av å gjennomføre planen.De skattemessige spørsmålene gjaldt mulig utbyttebeskatningved overføring av eiendeler (aksjer)fra Røkke-eid selskap til stiftelsen og forholdet tilformuesskatt etter opprettelsen av stiftelsen.Ideelle stiftelser er normalt skattefrie for bådeformue, f. eks. aksjer og bankinnskudd, og for formuesavkastning,f. eks. utbytte og renter. Videre er privatgaveoverføring fra stifter til stiftelsen normaltskattefri for begge parter. Dette gjelder i utgangspunktetogså om gaven består i at stifteren lar sitt aksjeselskapoverføre en stor aksjepost fra selskapet tilstiftelsen. Men i særlige tilfeller kan det da bli spørs-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 123mål om stifteren skal utbyttebeskattes for uttaket avden selskapseide aksjeposten. Usikkerhet om dettekan skape økt behov for forhåndsavklaring av skattekonsekvenseneved en planlagt overføring.En større overføring fra stifterens eget aksjeselskapvil redusere dette selskapets verdi tilsvarende,og dermed også normalt den skattepliktige formuefor stifteren av å eie dette selskapet. Usikkerhet omformuesskattevirkningene for stifteren kan likevelinntre dersom han eller selskapet hans på forskjelligvis sikres uvanlige posisjoner eller rettigheter knyttettil overføringen. Dels kan dette skyldes spesielle vedtektsreguleringeri stiftelsen om styreforhold og forvaltningender av de mottatte aksjer, dels kan detskyldes stemmerettsregulering og aksjonæravtalem.v. mellom stiftelsen og stifternes selskap om rettighetsforholdi det underliggende industriselskapet.Også slike reguleringer kan øke behovet for forhåndsavklaringav skattekonsekvenser.De konkrete spørsmål i saken som ble reist omskattemessige konsekvenser av den planlagte overføringen,gjaldt forhåndsavklaring på flere av de områdersom er skissert ovenfor.Det ble fra departementets side påpekt at spørsmålenegjaldt skattemessige konsekvenser av en konkretplanlagt og meget omfattende disposisjon, og atdepartementet ikke var rette instans til å avklare dissekonsekvenser. Skattytere kan anmode om bindendeforhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet for å få avklartde skattemessige konsekvensene av konkretplanlagte disposisjoner. Røkke-familiens rådgivereble derfor henvist til å anmode Skattedirektoratet omen slik bindende forhåndsuttalelse for å oppnå denønskede avklaring. I tilknytning til møtet i departementethadde rådgiverne enkelte telefoniske kontakterher om deres arbeid med en slik anmodning til direktoratet.Departementets veiledning til rådgivernehadde en nøytral, prosessorientert karakter, og det blepresisert at direktoratet i henhold til praksis ville behandleanmodningen på selvstendig faglig grunnlag.Finansdepartementet har utover dette ikke hattkontakt med Røkke-familien eller deres rådgivereom denne saken. Skattedirektoratet har imidlertidorientert departementet om sin behandling av saken,og departementet har orientert Statsministerens kontor.Under kontaktene her med Røkke-familiens rådgiverevar spørsmål om lovendring ikke framme, ogdepartementet har ikke på noe tidspunkt vurdert ellerarbeidet med skattelovforslag knyttet til denne saken.Jeg tilføyer at det ikke er uvanlig at departementetsembetsverk har orienterende møter om enkeltestørre transaksjonsplaner med usikre skattekonsekvenseri næringslivet, med sikte på dialog for å finneen egnet prosess til mulig avklaring av usikkerheten.Denne samarbeidstradisjon i departementet går langttilbake.SPØRSMÅL NR. 1052Innlevert 22. april 2009 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas KjosBesvart 4. mai 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Er statsråden komfortabel med at behandlingsplassertil rusavhengige legges ned samtidig med atkompetanse forsvinner, så lenge det står tusenvis avrusavhengige og venter på behandling?»BEGRUNNELSE:I Romerikes Blad den 22. april 2009 leser jeg atFrelsesarmeen må stenge "Håpets Dør" i Fetsund,som har 30 behandlingsplasser for rusmisbrukere.Grunnen til nedleggelsen av institusjonen er at detapte anbudskonkurransen om salg av plasser til HelseSør-Øst. Det paradoksale er at behandlingsplassermå legges ned når tusenvis av rusavhengige står åventer på behandlingsplass. "Håpets Dør" i Fetsundkan vise til gode resultater gjennom mange år, ikkeminst fordi de har ansatte som har jobbet med rusavhengigei både 10 og 20 år. "Håpets Dør" er en del avdet mangfoldet som er nødvendig i en effektiv og godrusbehandling. At Frelsesarmeen i tillegg må si opp30 ansatte i en liten bedrift i disse tider er selvfølgeligsterkt beklagelig og uheldig.Svar:Som representanten Kjos er også jeg opptatt av atrusmiddelavhengige skal få et best mulig tilbud oguten å måtte vente unødig lenge på behandling.De regionale helseforetakene har ansvaret for åsørge for spesialisthelsetjenester til innbyggerne i sinregion.

124 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Det vil derfor være opp til de regionale helseforetakeneå vurdere hvilken kapasitet som er nødvendigfor å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.Det følger av lov om spesialisthelsetjenesterat disse tjenestene skal tilfredsstille krav omforsvarlighet. Disse kravene gjelder også innen tverrfagligspesialisert behandling for rusmiddelavhengige.Videre er det de regionale helseforetakene somvurderer hvorvidt tjenestene skal gis gjennom egnetjenesteytere, eller om tjenestene skal kjøpes fra privateaktører.Gjennom kjøpsavtaler ytes om lag 2/3 av den totaledøgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert behandlingfor rusmiddelavhengige av private aktører.For helseregion Sør-Øst sin del utgjør denne andelenogså om lag 2/3.Jeg er orientert fra Helse Sør-Øst RHF om at denylig avsluttet en anskaffelsesprosess innen tverrfagligspesialisert behandling for rusmiddelavhengige.Jeg er videre orientert om at denne prosessen er gjennomførtetter Forskrift om offentlige anskaffelser –del I, alminnelige bestemmelser. En slik prosess stillerikke krav til forutgående kunngjøring, men HelseSør-Øst RHF valgte å opplyse om anskaffelsen påhelseregionens hjemmeside. I tillegg sonderte helseregionenmarkedet, særlig på bakgrunn av erfaringenefra anskaffelsesprosessen som ble gjennomført i2008 på rusfeltet. Helseregionen tok deretter kontaktmed relevante private tilbydere som samtidig ogsåvar ideelle organisasjoner.Jeg er videre kjent med at Frelsesarmeens sin institusjon”Håpets Dør” deltok i denne konkurransen,men at de ikke fikk tilbud om avtale. Anskaffelsesprosessenhadde en økonomisk ramme på 60 mill.kroner. Det var 14 private tilbydere som kvalifiserteseg. Disse tilbyderne tilbød avtaler for om lag 95mill. kroner eller 35 mill. kroner mer enn Helse Sør-Øst RHF hadde satt som ramme for anskaffelsen. Detvar derfor ikke mulig å inngå avtaler med alle somvar kvalifisert.Ventetidstallene fra Norsk Pasientregister (NPR)sin årsrapport 2008 viste at gjennomsnittlig ventetidpå tverrfaglig spesialisert behandling, hele landet settunder ett, ved utganget av året var på 73 dager. Dettevar 3 dager lenger enn ved utgangen av 2007. Forhelseregion Sør-Øst var tilsvarende ventetider vedutgangen av 2008 på 65 dager. Dette var 9 dager lengerenn ved utgangen av 2007. Samtidig viste NPRrapportenat 23 % av pasientene innen tverrfagligspesialisert behandling ikke fikk startet sin behandlinginnen den fastsatte fristen. Dette er jeg ikke tilfredsmed.Jeg har derfor iverksatt flere tiltak for å styrke kapasitetog kvalitet innen tverrfaglig spesialisert behandlingav rusmiddelavhengige. Helse Sør-ØstRHF har fått nærmere 70 mill. kroner som sin andelav årets bevilgning i opptrappingsplanen på rusfeltettil å styrke kapasiteten og kvaliteten innen tverrfagligspesialisert behandling. Disse midlene kommer i tilleggtil de 60 mill. som var rammen for ovennevnteanskaffelse. Videre inkluderer årets bevilgninger tilde regionale helseforetakene en generell aktivitetsvekstpå 1,5 %. Dette kommer også tverrfaglig spesialisertbehandling til gode.Helse Sør-Øst RHF har dessuten fått 50 mill. kronersom en del av Regjeringens tiltakspakke til etableringav en egen ”Rus-akutt” i Oslo. Jeg vil ogsånevne at jeg har gitt Stiftelsen Kirkens Bymisjon iOslo 60 mill. kroner over to år for å iverksette tiltakoverfor de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengigei Oslo. Dette tiltaket vil bli gjennomført i nært samarbeidmed Oslo kommune, Helse Sør-Øst RHF ogOslo Politi.Gjennom oppdragsdokumentet til de regionalehelseforetakene for 2009 har jeg stilt krav om at ventetidenetil tverrfaglig spesialisert behandling ogfristbrudd skal reduseres. Jeg vil derfor følge nøyemed på utviklingen i ventetider og fristbrudd innentverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 125SPØRSMÅL NR. 1053Innlevert 22. april 2009 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 5. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I programmet TV2 hjelper deg om at så mangesom 10 000 campingbiler kan være ulovlig fordi totalvektenpå grunn av utstyr osv. overstiger maksgrensenpå 3500 kg. Representanten for statens vegvesenuttaler i programmet at man vil vurdere regelverketpå nytt.Er dette gjort, og vil statsråden nå endre regelverketslik at bobil-turistene igjen kan kjøre lovlig?»BEGRUNNELSE:Etter at TV2 hjelper deg for kort tid siden tok oppproblematikken rundt vektgrensen på bobiler, hvorde aller fleste bobilene er godkjent for en vekt på3500 kg. så har undertegnede fått flere henvendelserfra bobil eiere som nå opplever at campingdrømmener i ferd med å bli et mareritt fordi man ikke lengerhar mulighet til å bruke bobilen slik det var tenkt, fordibobilen på grunn av for høy vekt er ulovlig å bruke.I tillegg til at Statens vegvesen slår hardt ned på forhøy vekt, har også flere tatt kontakt, og uttrykt storfrustrasjon på hvordan man opplever møtet med vegvesenetnår man blir stoppet for kontrollveiing, ogdet viser seg at det er en for høy egenvekt på bobilen.Selv ved overskridelser som er helt ned i under 20 kgså har man opplevd at kontrolløren har oppført segsvært ufint. Noen sier også at man har opplevd atvektene på forskjellige stasjonene viser forskjelligvekt på forskjellige kontrollpunkter, noe som også ersvært uheldig og bidrar til å svekke tilliten hvis dettestemmer. Det er også kommet frem at mange av bobilenei følge produsenten tilfredsstiller kravene for åøke totalvekten, men på tross av dette har vegvesenetvalgt og ikke godkjenne disse.Svar:Etter det jeg får opplyst av Vegdirektoratet er detikke uvanlig at produsenter av campingbiler får EFtypegodkjentto eller flere ulike versjoner av sammekjøretøy med forskjellig totalvekt (for eksempel versjonA med totalvekt 4000 kg som er det maksimalefor kjøretøytypen og versjon B med redusert totalvekt3500 kg). Versjonene er tekniske sett identiske,men tildeles forskjellig versjonsbetegnelse for å kunneskille dem fra hverandre i typegodkjenningen.En kjøper vil kunne bestille den versjonen/totalvektenfor kjøretøyet vedkommende ønsker. Det vil inoen tilfeller kunne være ønskelig å få en lav totalvektfor å oppnå for eksempel førerkort- og bruksrettigheter,lavere kjøretøy- og bomavgifter, andre kravtil periodisk kjøretøykontroll, hastighetsgrenser, kravtil fartsskriver med mer. I andre tilfeller kan det væreønskelig for kjøperen å benytte største totalvekt for åutnytte bilens lastekapasitet.Ved godkjenning og registrering av kjøretøyene iNorge forholder Statens vegvesen seg til EF-typegodkjenningentil det aktuelle kjøretøyet (type/variant/versjon).Kjøretøyet godkjennes med den totalvektensom er oppgitt i typegodkjenningen for denrespektive versjon. Konsekvensene av økning av totalvekti etterkant av godkjenning og registrering avcampingbiler er i følge Vegdirektoratet, vanskelig åha oversikt over. Kjøretøy med høyere totalvekt enndet kjøretøyet er registrert for kan være trafikkfarlig.Ved utekontroll av kjøretøy registrert for maksimalt3500 kg, er praksis i dag at det i utgangspunktetikke reageres på mindre overlast, eventuelt at sjåførenblir bedt om å laste ned til maksimal tillatt vekt.Unntak gjelder selvsagt dersom overlasten anses åvære en fare for trafikksikkerheten eller egnet til åskade kjøretøyets konstruksjon. Hvis overlasten ervesentlig, vil forholdet også bli anmeldt. For kjøretøymed maksimal totalvekt over 3500 kg kan bileier bliilagt et overlastgebyr.En økning av totalvekten utover 3500 kg utløserkrav om utvidet førerkort og en del av campingbileiernevil ikke kunne kjøre slike biler uten at de utvidersine førerrettigheter.Samferdselsdepartementet har tidligere bedtVegdirektoratet vurdere regelverket for fastsettelseav totalvekt for ulike kjøretøygrupper på genereltgrunnlag. Ved innføringen av direktiv 2007/46/EFvil det innen EU/EØS-området bli etablert et harmonisertregelverk for typegodkjenning av tunge kjøretøy.Direktoratet foreslår å avvente erfaringen meddette regelverket i forhold til om det vil bli tillatt atprodusenter av tunge kjøretøy får EF-typegodkjenttekniske sett identiske kjøretøy med forskjellig totalvekt,slik som for campingbiler. Norsk regelverk ogpraksis vil bli vurdert i lys av dette.Det er viktig at vegvesenets kontrollører opptrerpå en god måte overfor publikum. Som bidrag til å sikredette får kontrollørene opplæring i bl.a. hvordankontrollsituasjonen skal håndteres. Gjennom Kjøretøy-og kontrollstudiet ved Universitetet i Agder vilalle Statens vegvesens utekontrollører etter hvert hagjennomgått dette studiet som er et viktig tiltak for åsikre god og ensartet kvalitet på kontrollene i regi avStatens vegvesen.

126 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Jeg vil be Statens vegvesen om å sikre en ryddigog ensartet praksis i spørsmålet om fastsettelse av totalvekt.Jeg vil også be Vegdirektoratet om raskestmulig å vurdere endringer i regelverket i tråd med detsom gjelder i EU/EØS-området.SPØRSMÅL NR. 1054Innlevert 22. april 2009 av stortingsrepresentant Ivar KristiansenBesvart 27. april 2009 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Fiskeri- og kystministeren har lagt "Fiskefusktelefonen"midlertidig til Fiskeridirektoratet i Bergen,i påvente av å få en egnet ordning permanent påplass. Noen hevder at en lokalisering av en slik "telefon"i et direktorat er uheldig. Nå har fiskerikommunenBø meldt sin interesse for å få lagt tipstelefonentil den FG-Godkjente Vakttelefonen som ligger i Bø.Vil statsråden nå ta initiativ til å få lagt tipstelefonentil Bø, noe som både vil tilføre kommunen sårttiltrengte arbeidsplasser og styrke ordningen?»Svar:Etableringen av tipstelefonen for fiskerinæringenved Fiskeridirektoratet i Bergen er en permanent lokalisering.Tipstelefonen er en integrert del av densamlede ressurskontrollen, og sorterer naturlig innunder Fiskeridirektoratets sentrale kjerneoppgaver.Videre kan det nevnes at tipstelefonen også vil bli endel av det døgnbemannede senter for overvåkning avfiskeriaktivitet (Fisheries Monitoring Center) som erunder etablering i direktoratet. Tipsene som kommerinn gjennom telefonen er en del av et større bilde, ogdet er derfor viktig at informasjonen blir håndtert påen sikker og trygg måte i den analysen direktoratetforetar av risikoobjekter. For å få en optimal utnyttelseav den kompetanse og erfaring som direktoratetbesitter, så anser jeg det som mest hensiktsmessig attipstelefonen både organisatorisk og fysisk er lokaliserttil Fiskeridirektoratet i Bergen. Dette er også enkostnadseffektiv løsning.SPØRSMÅL NR. 1055Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Gunvald LudvigsenBesvart 4. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Kva vil statsråden gjere for at den planlagdeframdrifta av utbetringsarbeidet på Sandane lufthamnvert oppretthalden?»GRUNNGJEVING:Styresmaktene har sett tryggingskrav til flyplassanei Noreg. Det vert no arbeidd fleire stadar medplanar om utvidingar av rullebanar mv. for å tilfredsstilledesse krava. Dette gjeld mellom anna Sandanelufthamn i Gloppen kommune, Nordfjord. Det erkome signal om at utbygginga vil bli utsett og i verstefall lagt på is.Svar:Regjeringa er oppteken av å ha eit godt og tenelegflytilbod i heile landet. Dette er ein viktig del avsatsinga frå Regjeringa på å ta heile landet i bruk, ogsikre vekst og utvikling i lokalsamfunn i heile landet.Samfunnsoppdraget til Avinor er å drive eitlandsomfattande nett av lufthamner og ei samla flysikringsteneste.Avinor skal sjølv i størst mogleg gradfinansiere verksemda gjennom eigne inntekter og internsamfinansiering.Avinor står overfor store investeringar dei nesteåra, og har utfordringar med å finansiere alle investeringane.Utfordringane har vorte skjerpa ved at både

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 127passasjertalet og inntektene har falle den siste tidasom følgje av den internasjonale finanskrisa. Dettefallet i passasjertalet gjev utfordringar, både for flyselskapaog Avinor.Avinor vart omgjort til eit statsaksjeselskap i2003, og er såleis ansvarleg for sine eigne investeringar.Selskapet står no overfor krevjande avvegingarmellom å gjere investeringar i prosjekt som sikrarden økonomiske bereevna til selskapet på lang sikt,og prosjekt som er naudsynte for at selskapet skalkunne vareta samfunnsoppdraget på kort sikt. Formeg er det viktig å understreke at tiltak som rettar segmot tryggleiken til dei reisande må prioriterast.Avinor har vedteke å utsetje investeringar itryggleiksområde og lysanlegg på fleire lufthamner,mellom anna Sandane lufthamn, Anda. Dette er investeringarsom er naudsynte for å oppfylle krava iføresegna om utforming av store flyplassar. Ei utsetjingav investeringane kan føre til at Luftfartstilsynetstiller krav om kompenserande tiltak, noko somkan medverke til å redusere transportstandarden pådesse lufthamnene.Eg har bede Luftfartstilsynet om å kome med eivurdering av saka. Eg viser til Soria Moria-erklæringasom slår fast at flyplasstrukturen skal oppretthaldast,og at Avinor må rette seg etter tydelige føringarfrå eigar.Eg har tidlegare varsla ei stortingsmelding omverksemda i Avinor no i vår. Som følgje av utviklingaden siste tida er det naudsynt for meg å gå grundiggjennom rammevilkåra for Avinor, og vurdere desseopp mot dei oppgåvene selskapet er sett til å løyse.Dette arbeidet er eg i full gang med. Resultata av dessevurderingane vil eg kome attende til i stortingsmeldinga.SPØRSMÅL NR. 1056Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Laila DåvøyBesvart 4. mai 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Jeg viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmålnr. 1008 om ME, datert 17.4.2009. Jeg viste hertil helt dagsaktuelle situasjoner og hendelser som allekan dokumenteres. Disse pasientene (og mange flere),opplever krenkelser hver eneste dag. Statsrådensvarer med å henvise til igangsatte tiltak som vi allekjenner til, men som ikke hjelper dem i den situasjonende befinner seg.Når statsråden nå vet dette, hvorfor kan han ikkeiverksette andre tiltak, slik jeg skisserte i mitt forrigespørsmål?»BEGRUNNELSE:I sitt forrige svar viser statsråden til Helsedirektoratetsrundskriv IS/1-09, som om det der fremkommeret særskilt krav om prioritering av ME-syke.Dette rundskrivet er på 53 sider, og nederst på side 22står der knapt 10 linjer om ME, så og si identisk meddet statsråden skriver i sitt svar til meg. Det omfatterhovedsakelig 3 tiltak. Det ene er kompetansenettverketfor CFS/ME, som skal gi informasjon til pasienterog pårørende, og som bla skal gi veiledning og undervisningav helsepersonell. Det andre er informasjonstiltaksom nyhetsbrev mm. Det tredje er midler tilprosjekter. Alt dette er gode tiltak. Problemet er atdisse ikke hjelper de pasientene som i dag ikke fården behandling og pleie de har behov for, og somikke blir trodd på å ha en alvorlig sykdom. Kompetansenettverketer ikke tilgjengelig for direkte hjelpfor pasienter og pårørende, slik jeg har forstått. Dessutener det ikke mulig å komme i kontakt, idet nettverketikke lar seg spore, verken på helsedirektoratetseller departementets internettsider, eller på annenmåte. Svært syke pasienter finnes over hele landet,det vil derfor ta tid å få gjennomført nødvendig opplæringav personell i kommunene.De nettbaserte nyhetsbrevene er et positivt tiltak,men er selvsagt ikke tilgjengelig for svært syke pasientersom verken tåler lys eller lyd. I hvilken gradpersonell i kommunehelsetjenesten kjenner til disse,vet jeg heller ikke. Jeg har til dags dato ikke truffetnoen som kjenner til disse. Når det gjelder prosjektmidlersom Helsedirektoratet fordeler, vil det ta langtid før evt. resultater fra enkeltprosjekter kan implementeresoveralt. Jeg mener det må være mulig å intensivereinnsatsen overfor de sykeste ME-pasientene,slik jeg antydet i mitt forrige spørsmål. Følgendebør kunne gjøres/vurderes: Å gjøre kompetansenettverkettigjengelig for direkte henvendelser/dialog,å pålegge helseforetakene gjennom ambulant

128 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009team eller på annen måte å dra til de sykeste pasienteneog gi nødvendig hjelp og veiledning. Et egetrundskriv om ME bør sendes alle kommuner for å påpekenødvendigheten av at de sykeste pasientene fåren tilpasset og verdig omsorg, og evet andre tiltak.Vi snakker her om svært syke pasienter som påegenhånd ikke kan ta vare på seg selv. I mange tilfellerer det nærmeste pårørende som må pleie pasientenog ha ansvar hele døgnet, noen med ulike hjelpetiltakfra sin kommune, andre får lite eller ingen hjelp. Familieneer slitne og har enorme belastninger, ikkeminst fordi de ikke får adekvat hjelp. Dersom det ersykehjemmet som svikter pga av mangel på kompetanse,er også dette en enorm belastning for pasientog pårørende. Det burde ikke være slik at man måsette i gang klagesaker, evt. gå til rettssak, slik vi serat noen gjør, for å få ivaretatt grunnleggende pasientrettigheter.Dessuten er det mange familier som harmer enn nok med å få hverdagen til å gå rundt, de harverken kapasitet til å klage eller oppsøke offentligekontorer for å få hjelp. Et annet forhold knyttet tilME-diagnosen, er at det er en stor faglig uenighet idet medisinske miljø i Norge, både knyttet til diagnoseog behandling. Også i kompetansenettverket somer opprettet, finner man denne spenningen mellomulike miljø. Jeg antar at statsråden er kjent med dette.Det er derfor slik jeg ser det, desto viktigere at manfra sentralt politisk miljø, gir uttrykk for at pasientersom er svært syke må bli trodd, at de har rett på nødvendighelsehjelp, at medbestemmelse skal ivaretas,alt dette uavhengig av om de lærde strides.Svar:Tilbudet til pasienter som er rammet at CFS/MEhar vært og er et prioritert området for Regjeringen.Vi har i løpet av de tre siste årene bevilget til sammen15 mill. kroner til fagutvikling og informasjonsarbeidrettet mot helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten,pasienter og pårørende. Dette kommer i tilleggtil arbeidet som skjer i regi av de regionale helseforetakene/helseforetakene.Det har i denne perioden vært en styrking av helse-,pleie- og omsorgstilbudet til pasienter som errammet av CFS/ME. Likevel vet vi at tilbudet ikke ergodt nok overalt. Dette medfører en fortvilt situasjonfor pasientene og deres pårørende.Alle pasienter har krav på utredning, behandlingog oppfølging preget av respekt, uavhengig av helsetjenestensforståelse av deres sykdom. Kunnskap omat CFS/ME er en alvorlig kronisk lidelse er viktig forat pasienter skal få den behandling og den pleien dehar behov for. Det er ikke diagnosen, men den enkeltepasients behov for bistand og omsorg som avgjørhvilke helsetjenester som skal ytes. Det er kommunenesom har ansvar for å dekke de behov pasienten harfor bistand og omsorg utenfor sykehus. Kommunenemå tilby utrednings-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester,hjemmebasert eller i institusjon, som ivaretarpasientenes individuelle behov. Tilbudet bør utformesi tverrfaglige, individuelle planprosesser og rettesinn mot tilleggssymptomer, allmenntilstand, forebyggekomplikasjoner og ivareta skole- og yrkesmessigrehabilitering samt pårørendes behov for avlastning.Spesialisthelsetjenestens har en veiledningspliktoverfor kommunehelsetjenesten.Jeg anser det ikke som hensiktsmessig å utformeet eget rundskriv til kommunene om nødvendighetenav at pasienter som er rammet av CFS/ME får en tilpassetog verdig omsorg. Alle som har behov for dethar rett på og skal motta god bistand og omsorg.Det tar tid å bygge opp gode tjenester, og det tartid før tilgjengelig kunnskap og informasjon har nåddalle helsearbeider som møter pasienter med CFS/ME.Kompetanseoppbygging og kompetansespredning ersentrale elementer i bestrebelsen etter å gi disse pasienteneet best mulig behandlings- og omsorgstilbud,tilpasset den enkeltes behov og funksjonsnivå. Deiverksatte fagutviklingsprosjektene og informasjonstiltakeneer riktige og viktige nettopp fordi de økerkunnskapen om sykdommen og hvordan den bør møtestil det beste for pasientene. Jeg har blitt informertom at nyhetsbrev er sendt ut bredt til blant annet allelandets kommuner, og at fagutviklingsprosjektene eri ferd med å gi resultater. De første rapporteringenefra fagutviklingsprosjektene vil bli presentert og diskutertunder kompetansenettverkets møte i mai.Nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME ledessom kjent av Helsedirektoratet. Det arrangerer halvårligemøter i et samlet nettverk og jevnlige møtermed brukerforeningene. Nettverket har hele tidenvært tilgjengelig for direkte henvendelser, slik stortingsrepresentantLaila Dåvøy foreslår det skal være.Helsedirektoratet mottar en rekke henvendelser bådefra helsepersonell, pasienter og pårørende. Dissehåndteres gjennom direkte svar og gjennom samarbeidi nettverket. Det er laget en egen temaside omCFS/ME på direktoratets hjemmeside http://www.helsedirektoratet.no/sykehus/cfs-me/.For å utvikle gode helsetjenestetilbud er det viktigå høste erfaringer med gode organisasjonsmodeller,også for denne pasientgruppen. Ambulant teamer en modell som benyttes til ulike pasientgrupper ogformål. Høsten 2008 opprettet Oslo UniversitetssykehusHF, Ullevål et ambulant team og en poliklinikkfor å sikre at også de sykeste av pasientene med CFS/ME får hjelp til diagnostisering, behandling og oppfølgingselv om de ikke makter å komme til sykehuseller poliklinikk. Helsedirektoratet har opplyst at Ullevålvil presentere sine erfaringer så langt på møtet ikompetansenettverket i mai. Dette vil kunne gi en avklaringpå om erfaringene er av en slik art at de vilkunne fungere som modell også for andre helsefore-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 129tak. Miljøet på Ullevål er også gitt i oppdrag å skissereet faglig opplegg for tilbudet som Helse Sør-ØstRHF skal utforme på inntil ti sengeplasser for de allersykeste pasientene. Skissen skal ifølge RHF’et ferdigstillesi løpet av våren.Jeg har i oppdragsdokumentet til de regionalehelseforetakene bedt dem sørge for et adekvat tilbudtil pasienter som er rammet av CFS/ME. Man må sefor seg lokal variasjon i et slikt tilbud, men en ambulantløsning har vist seg som god tenkning for en rekkepasientgrupper, spesielt dem med langvarige ogkroniske plager.SPØRSMÅL NR. 1057Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei GrandeBesvart 30. april 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Miljøvernministeren har tatt initiativ ovenfornæringslivet i Groruddalen til en oppryddingsaksjon.Vil statsråden også ta initiativ til en tilsvarenderyddeaksjon ovenfor de statlige virksomhetene i Groruddalen?»BEGRUNNELSE:Det er positivt at Miljøvernministeren har tatt initiativtil en opprydning i Groruddalen. Flere harimidlertid pekt på at mye av det som oppleves om roti området, i stor grad er forårsaket av statlige virksomheterslik som NSB og Jernbaneverket.Svar:Ja!SPØRSMÅL NR. 1058Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant André N. SkjelstadBesvart 30. april 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder BrekkSpørsmål:«I Bondebladet den 23.april 2009 hevdes det atmelk er den produksjonen der flest slutter.Er statsråden enig i at situasjonen innenfor melkeproduksjoneni norsk landbruk er bekymringsfull?»BEGRUNNELSE:Økonomien i melkeproduksjonen er for dårlig ogBondeladet, 23.april 09, hevder at situasjonen det sisteåret ikke er blitt bedre. Melk er den produksjonender flest bønder slutter. Det blir i artikkelen pekt på atden generelle lønnsomheten er for dårlig.Svar:De ferske tallene i Resultatkontrollen fra Budsjettnemndafor jordbruket viser at antall jordbruksbedriftermed melkeku har gått ned fra 22 659 i 1999til 12 539 i 2008. Dette tilsvarer en gjennomsnittligårlig nedgang på 6,4 %. I dette tallet telles imidlertidsamdrifter som én jordbruksbedrift. De 2 066 samdriftenesom var registrert i 2008 består av 5 087 enkeltbruk.Mange av brukene som er ”borte” har derfori realiteten gått inn i samdrifter.I perioden 1999 til 2008 har årlig nedgang i antalljordbruksbedrifter som driver med vinterfõra sauervært 4,1 %, for purker 8,5 % og for verpehøner 8,4 %.Tallene viser at det også er andre sektorer enn melke-

130 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009produksjonen som har hatt en betydelig reduksjon iantall driftsenheter. Antall jordbruksbedrifter medslaktekylling har derimot økt med 1,4 %.Årsakene til nedgangen i antall jordbruksbedrifterer sammensatte, og for melk spiller etablering avsamdrifter en sentral rolle. Jeg ser på etableringen avsamdrifter som et positivt bidrag til utviklingen imelkesektoren.Jeg ser imidlertid klart at norsk jordbruk også harutfordringer, først og fremst når det gjelder økonomiog sosiale vilkår. Denne regjeringen har bedret inntektsmulighetenefor bøndene og lagt til rette for bedrevelferdsordninger.Senest i jordbruksoppgjøret i fjor ble det viderelagt til rette for leie av kvote og for nyetablering imelkesektoren. Gjennom dette har vi økt fleksibiliteteni kvoteordningen, styrket enkeltbrukene og økt likebehandlingenmellom de ulike former for landbruksforetakpå dette området.Det er store behov for investeringer i norsk jordbruk,og ikke minst gjelder det innenfor melkesektoren.Jeg opplever samtidig at det er betydelig investeringslystog -evne når jeg reiser rundt i landet. Deter viktig at det gjennom landbrukspolitikken leggestil rette for at næringsutøverne kan møte utfordringenemed framtidstro. Her er støtte til investeringergjennom BU-ordningene et viktig virkemiddel.Jeg vil, blant annet gjennom de kommende jordbruksforhandlingene,arbeide for videre forbedringeri de økonomiske og velferdsmessige rammevilkårenei jordbruket og slik at vi kan sikre en positiv utviklingogså i melkesektoren.SPØRSMÅL NR. 1059Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant André N. SkjelstadBesvart 7. mai 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Vil statsråden gi økonomisk kompensasjon tilVerdal kommune i forbindelse med flytting av moloenpå Ørin?»BEGRUNNELSE:Verdal kommune fikk regulert et område på 580dekar på industriområdet Ørin til næringsformål.Dette skjedde som en kompensasjon fra Staten pågrunn av utvidet ansvar i forsvarssammenheng. Somen ytre grense for et fremtidig næringsområde ble detså satt opp en molo.Etter hvert som industriområdet på Ørin skulleutvides, kom det i konflikt med miljøverninteressene.Etter press fra daværende miljøvernminister SiriBjerke, ble det inngått et kompromiss mellom Verdalkommune og miljøverninteressene. Dette redusertedet planlagte næringsområdet fra 580 til 250 dekar. Isin tur førte dette til at moloen måtte flyttes. Det fikken total pris på 6 millioner kroner.Svar:Det vises til brev fra Stortingsrepresentant AndréN. Skjelstad til Stortingets president av 23. april 2009.I brevet stilles det spørsmål om miljø- og utviklingsministerenvil gi økonomisk kompensasjon tilVerdal kommune i forbindelse med flytting av moloenpå Ørin.Miljøverndepartementet kjenner til at Verdalkommune vedtok reguleringsplan for Ørin industriområde16. februar 2004. Planen innebar at næringsområdetble mindre enn opprinnelig, og at moloen iutløpet av Verdalselva ble trukket sørover. Fylkesmannenpåla kommunen en skrittvis utbygging avområdet under høringen av planen, men fremmetikke innsigelse.Miljøverndepartementet ble senere bedt om åinnkalle planen fra WWF-Norge, som mente planenikke kunne forsvares ut fra miljøfaglige synspunkter.Departementet vedtok at det ikke var grunnlag for åinnkalle planen, og viste til fylkesmannens vurderingeri saken.Miljøverndepartementet viser til at planen eregengodkjent av kommunen. Departementet har ikkeet direkte ansvar for kostnader knyttet til gjennomføringav kommunale reguleringsplaner, heller ikke derstatlige interesser har påvirket utformingen av planen.Det er likevel vurdert om det kan gis økonomiskkompensasjon fra Miljøverndepartementet som følgeav at moloen i sin tid ble flyttet på Ørin. Det er dessverreikke funnet midler som kan avsettes som kompensasjonfor flytting av moloen.Jeg kan ellers opplyse at Miljøverndepartementethar gitt støtte til andre tiltak i dette området. Det erbevilget 0,5 mill kr til bl.a. parkeringsplass og fugletårnpå Ørin som en del av regjeringens tiltakspakke.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 131SPØRSMÅL NR. 1060Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Jon Jæger GåsvatnBesvart 30. april 2009 av kunnskapsminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«Viser til mitt skriftlige spørsmål nr. 970, samtstatsrådens svar datert 3.april d.å.Ser ikke statsråden at det er en vesentlig forskjelli forhold til de elever som har gått på skoler som tilbyrprogramfag i musikk, dans og drama, elleridrettsfag og som ikke har tilbud i de høyere undervisningsnivåsom kreves for å få full studiekompetanseog de elever som går på andre videregåendeskoler hvor det er mulig å korrigere sine valg når regelverketendres midt i skoleløpet?»BEGRUNNELSE:Mitt spørsmål handler om elever ved skoler somhar en musikk/dans/drama profil og ikke allmennevideregående skoler. Dette er elever som ved opptakvar innstilt på å bruke 4 år på videregående (3år vs +1 år privatist). De ble ved opptak forespeilet at degjennom et slikt løp skulle konkurrere i primærkvoteved opptak til høyere utdanning. Når så regelverketble endret i 2007 hevder statsråden at elevene skulleha justert sine fagvalg. Den virkelighet statsråden beskriveromfatter ikke disse elevene. Skolen de gårved har ikke tilbud om høyere undervisningsnivå i realfag,som kreves for å få full studiekompetanse.Lundehaugen skole, som i dette tilfellet var omtalt,kan ikke tilby undervisning i disse fag. Når eleven iVg2 velger, er dette innenfor musikk, dans eller drama- og bare det.Følger en statsrådens resonnement er det valgetde da stilles overfor, å skifte videregående skole ogtrolig ta 1. klasse på nytt. Statsrådens svar er korrektfor elever som studerer ved skoler som allerede tilbyrfull studiekompetanse, men hva med elever på skolersom ikke gjør det, slik som MDD skoler og skolersom tilbyr idrettsfag.Disse elvene har forholdt seg til den informasjonende fikk ved opptak, noen har eksplisitt fått forsikringerfra skolen om at de gjennom et 3+1 løp, villekonkurrere i primærkvoten. Når så regelverket endresunderveis i skoleløpet, har de ingen mulighet tilå justere de valg de har tatt. Svaret fra statsråden eretter undertegnedes oppfatning ikke dekkende fordisse elevene. De vil nå måtte bruke skoleåret 2009/2010 på å skaffe seg full studiekompetanse, og vil pågrunn av regelendringene etter det undertegnede erfarer,stille med et "handikapp" på omkring 10 poeng.Statsrådens svar til undertegnede i Stortinget 11.mars då om at elever ikke skulle sitte igjen med problemenehvis skolen eller utdanningsmyndighetenehar gjort feil blir i så tilfelle kun en tom frase.Svar:Representanten Gåsvatn spør om jeg ikke ser atdet er forskjell for elever som går på ulike videregåendeskoler når det gjelder mulighetene til å ta de fagsom kreves for å få full studiekompetanse.Det er riktig at ikke alle videregående skoler hardet samme tilbudet verken når det gjelder antall utdanningsprogrameller hvilke programfag elevenekan velge mellom. Dette betyr at rundt om i landetfinnes det forholdsvis mange elever som ikke fåroppfylt alle sine fagvalg på den skolen de naturligsogner til. Disse elevene må enten velge blant de tilbuddenne skolen har, eller flytte til en annen skole.Opplæringsloven gir ingen elever rett til å få allesine fagønsker oppfylt ved en bestemt videregåendeskole. Som kjent er ungdommenes rett til videregåendeopplæring knyttet til at de ved oppstart av sin videregåendeopplæring har rett til å komme inn på ettav tre alternative utdanningsprogram på vg1, og deretterrett til to års videregående opplæring innenfordette utdanningsprogrammet. Det er fylkeskommunenesom skal oppfylle denne retten, og det er fylkeskommuneneselv som bestemmer hvilke tilbud somskal gis ved den enkelte skole. Fylkeskommunenekan også oppfylle en ungdom sin rett ved å kjøpeplass hos andre skoleeiere.Alle som består videregående opplæring på et avde tre studieforberedende utdanningsprogrammenefår generell studiekompetanse. Utdanningsprogramfor musikk, dans og drama og utdanningsprogram foridrettsfag er begge studieforberedende utdanningsprogram,dvs. at de som fullfører og består denneopplæringen vil få generell studiekompetanse somfastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning,med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler(UH-loven).Til de aller fleste høyere studier er opptakskravetgenerell studiekompetanse. Det er ikke grunnlag forå si at generell studiekompetanse er en form for ufullstendigstudiekompetanse. Til enkelte studier er detimidlertid i tillegg fastsatt spesielle opptakskrav oftesti form av krav om bestemte programfag (tidligerestudieretningsfag) fra videregående opplæring. Tilfor eksempel medisinstudiet består det spesielle opptakskravetav programfag innen realfag. De som ønskerå oppnå både generell studiekompetanse og spesiellstudiekompetanse til et bestemt studium i løpet

132 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009av sin ordinære 3-årige videregående opplæring måvelge studiespesialiserende utdanningsprogram oginnenfor dette ta de programfag som er nødvendigefor å få den spesielle studiekompetansen.Hvert år er det flere av dem som fullfører 3-årigevideregående opplæring med oppnådd generell studiekompetansesom deretter velger å ta tilleggsfagfor å skaffe seg opptaksgrunnlag til et bestemt studium.Siden det verken er knyttet noen rett til å få sliktilleggskompetanse når en allerede har bruk opp sinrett på tre år, eller at noen har krav på å få fagene tilspesiell studiekompetanse på en bestemt skole, mådisse personene forsøke å skaffe seg denne utvidedekompetansen ved skoler som er villig til å tilby slikopplæring.Som jeg skrev i mitt svar til representanten Gåsvatn03.04.2009 er grunnlaget for å få utstedt førstegangsvitnemålat en fullfører sin videregående opplæringpå de normale tre år. Jeg beskrev også i svaretbakgrunnen for innføringen av førstegangsvitnemålog prosessen rundt innføringen. Jeg vil igjen si at denstatlige informasjonen i 2007 til utdanningssektorenom innføringen av førstegangsvitnemål og kvote forsøkere med førstegangsvitnemål fra og med 2009,var slik at alle som ønsket det kunne tatt nødvendigeskritt til å få justert sine fagvalg. I denne sammenhengnevner jeg også at de som eventuelt gjør omvalgav utdanningsprogram vil kunne få førstegangsvitnemålselv om omvalget fører til forlenget opplæringstidut over tre år med videregående opplæring.Det er ikke slik som representanten Gåsvatn antyderat de nye reglene om beregning av tilleggspoengved opptak til høyere utdanning vil være til ulempefor en bestemt søkergruppe. De endrede regleneom beregning av tilleggspoeng gjelder for alle søkeretil høyere utdanning fra og med høsten 2009 helt uavhengigav når vedkommende har opparbeidet seg studiekompetanse.Det er på nåværende tidspunkt hellerikke mulig å si noe om poenggrensene ved årets opptaktil høyere utdanning. Det vil vi først vite etter atopptaket er gjennomført.SPØRSMÅL NR. 1061Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 4. mai 2009 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Staten, v/Fiskeri og Kystdepartementet, harreist sak mot Oster Pukk og Sand AS om et krav på1,9 mill. kr. Det refererer seg til utbedring av den offentligefarleden gjennom Tjuvasundet i Lindås kommune.Oster Pukk og Sand AS har ca. 60 tilsette oggenererer årleg ca. kr. 1,5 mill. berre i seglingsavgiftertil det offentlege. Staten sitt søksmål kan i verstefall setje bedrifta si framtid i fare.Meiner statsråden at dette er god næringspolitikkeller vil Statsråden ta initiativ til å finne ei minnelegløysing i denne saka?»GRUNNGJEVING:Oster Pukk og Sand AS er ei viktig eksportbedrifti denne næringsfattige regionen med ca. 60 tilsette.Dei årlege seglingsavgiftene bedrifta i ei årrekkje hargenerert, og framleis genererer til det offentlige, erca. kr. 1.5 mill. kr. Når det offentlege tar inn millionbeløpkvart år på skip som hentar last frå bedrifta burdedet også vere rimeleg at det offentlege betaler sindel av nødvendige kostnader for å halde denne skipstrafikkeni gang. Underteikna håper derfor at Statsrådentar eit initiativ for å finne ei snarleg løysing i dennesaka slik at ikkje bedrifta si framtid blir sett i fare.Svar:Oster Pukk og Sand AS blei etablert på 1980-taleti Eikesund i Lindås kommune. Bedrifta har ei verksemdkor dei produserer stein og pukk, og selskapethar hatt ei aukande utskiping av desse produkta fråanlegget med større fartøy. Dette resulterte i behovfor utdjuping av farleia i området.Fiskeri- og kystdepartementet sin underliggjandeetat Kystverket inngjekk difor ein avtale med OsterPukk og Sand AS om finansiering av utdjuping og tilleggsmerkingav farleia i Tjuvansundet 15. mars2004. Avtalen regulerer at Oster Pukk og Sand ASskal betale 75 % og Kystverket skal betale 25 %. Egvil peike på at det berre er Oster Pukk og Sand AS siverksemd som medførte behov for utdjuping av farleia.Kystverket har overhalde sin del av avtalen. Kravethadde forfall 23. september 2004, utan at OsterPukk og Sand AS har betalt sin del av kostnadene.Det har vore ei rekkje møte mellom Oster Pukkog Sand AS og Kystverket. Partane har ikkje lukkasti å kome til ei løysing. Slik saka nå står er det nødvendigmed ei handsaming i rettsapparatet.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 133SPØRSMÅL NR. 1062Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Ola T. LånkeBesvart 30. april 2009 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Tamiler fra Vanni-regionen må regne med å blisendt til flyktningleire i Vavuniya-regionen lengersør om de kommer seg ut av krigssonen. Mange avdem vil foretrekke å slippe og reise ut av sin region.Det kan derfor være grunn til å vurdere mulighetenefor å etablere flyktningleire inne i Vanni for de somoverlever sluttfasen av krigen.Hva er utenriksministerens syn på dette, og vilNorge ta opp forslag om å etablere et slikt tilbud ogsåi Vanni-området?»BEGRUNNELSE:Det er mange ulemper med å flytte folk til leirlangt fra deres hjemsted. Både symbolsk og trivselsmessigvil etablering av leire i trygge deler av Vanniregionenvære attraktivt for tamiler derfra, som kommerlevende ut av krigssonen. Det vil da også værekort avstand til deres tidligere hjem og det kan bli lettereå forberede tilbakeflytting dit når det ikke lengerer behov for å oppholde seg i de leire som tilbyskrigsflyktningene.Svar:Jeg viser til tidligere spørsmål og svar i forbindelsemed den humanitære katastrofen som nå utspillerseg nord på Sri Lanka, senest Miljø-og utviklingsministerenssvar i Stortingets spørretime 29. april.Norge har et sterkt engasjement i den nåværendesituasjonen, som OCHAs leder John Holmes beskrevsom to parallelle humanitære kriser den 28. april. Situasjonener som kjent kritisk for de titusener sivilesom er igjen i den såkalte ”no fire zone” i områdetkontrollert av LTTE. Vi står også overfor en krise nårdet gjelder de omlag 200 000 internt fordrevne somhar kommet uti regjeringskontrollert område, og hvorflere forventes å komme ut. Mottaksapparatet er ikkei stand til å ta dem imot på tilfredsstillende vis, og dehumanitære aktørene står overfor store utfordringerogså her.Norge arbeider aktivt i forhold til begge disse humanitærekrisene. Vi har lenge arbeidet for at de interntfordrevne - både de som er inne i ”no fire zone”og de som kommer over i regjeringskontrollert område,skal få den behandling de har krav på. Vi har tatttil orde for at internt fordrevne raskest mulig skal fåflytte tilbake sin sine hjemområder. Vi innser at detkan være praktiske hindringer for å få til dett umiddelbart– bl.a. er det behov for å rydde flere landområderfor landminer og ueksploderte bomber og granaterfor å muliggjøre retur. Allikevel ser vi behovetfor en høy profil når det gjelder imøtekommelsen avde internt fordrevnes behov og rettigheter – inkludertreturspørsmålet og retten til fri bevegelse. Norge harogså tatt til orde for at man i større grad bør søke åetablere flyktningleire nærmere sivilbefolkningensbosteder i Vanni og således unngå den store konsentrasjonenav internt fordrevne i Vavuniya-området.Hovedsaklig kan jeg peke på fire hoveduttrykkfor Norges engasjement i den nåværende humanitæresituasjonen:For det første støtter vi opp om de humanitære organisasjoneneog aktørene som søker å bistå sivilbefolkningenog de internt fordrevne som er rammet avkonflikten. Vi arbeider aktivt for å bidra til at hjelpeorganisasjonenefår adekvat tilgang til den nødlidendebefolkningen i en ekstremt vanskelig situasjon.Vi samarbeider tett med FN og ulike norske oglokale frivillige organisasjoner for å sikre at humanitærbistand når frem til dem som er rammet av dennekonflikten. Vi arbeider også, direkte og i samarbeidmed andre givere, overfor srilankiske myndigheterfor å sikre at FN og frivillige organisasjoner får bestmulige arbeidsvilkår, inkl. adekvat tilgang til interntfordrevne som kommer ut av konfliktområdet.For det andre har Norge bidratt til økt internasjonaltengasjement i forhold til den humanitære situasjoneni Sri Lanka. Norge har blant annet arbeidet forat FN skulle få en viktigere rolle. De siste ukene harflere høystående FN-tjenestemenn besøkt landet, inkludertgeneralsekretærens stabssjef Vijay Nambiar,og OCHAs leder John Holmes. FN spiller nå denmest sentrale rollen i bestrebelsene på å få sivilbefolkningenut av det området LTTE fremdeles kontrollerer,samt å få tilgang til alle deler av regjeringensmottaksapparat. Norge har oppfordret partenetil å akseptere et bredere FN-engasjement.USA har nå også en langt sterkere pådriverrolleenn tidligere, og Norge kan i denne sammenheng bidramed informasjon og ideer, ikke minst på grunn avvår mangeårige kontakt med LTTE. I skrivendestund besøker også Storbritannias utenriksministerDavid Miliband og Frankrikes utenriksminister BernardKouchner Sri Lanka. Norge har også i dennesammenheng bidratt.For det tredje tar vi opp sentrale, humanitærespørsmål direkte i vår kontakt med partene. Dennekontakten setter oss i stand til å øve press direkte påpartene – noe som er viktig nå. Vi understreker over-

134 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009for partene deres humanitære forpliktelser, og opprettholderløpende kontakt. Vi oppfordrer stadigLTTE til å gi sivilbefolkningen den bevegelsesfrihetde har krav på, inkludert muligheten til å reise ut avkrigssonen. Likeledes oppfordrer vi myndighetene tilå opprettholde sine menneske- og humanitærrettsligeforpliktelser overfor de som kommer ut, og å gi romfor en adekvat internasjonal rolle i mottak og registreringav internt fordrevne. Videre oppfordrer vibegge parter til humanitær våpenhvile slik at sivilekan komme seg ut av krigssonen og nødhjelp inn.For det fjerde har Norge i kraft av sin særlige rollei konflikten vært engasjert i en rekke ulike sammenhengerfor å få en slutt på krigshandlingene, ogvi gjentar stadig at vi er villige til å bidra til en prosessfor en varig politisk løsning på konflikten, slikdette bl.a. er reflektert i offentlige uttalelser fra regjeringensside og i felleskap med ”co chairs” og de nordiskeutenriksministere. En varig løsning for de interntfordrevne som nå i stor grad befinner seg iVavuniya, har også sammenheng med behovet for enpolitisk løsning på konflikten.SPØRSMÅL NR. 1063Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Dagrun EriksenBesvart 30. april 2009 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Tamiler som lykkes i å komme seg i live ut avkrigssonen nord i Vanni-regionen blir i stor gradsendt til flyktningleire i Vavuniya-regionen, Der erskoler tatt i bruk som flyktningleire. Mange barn somskulle fått sin skolegang der i dag er henvist til skolersom ligger så langt unna at de i praksis mister sittskoletilbud.Har utenriksministeren opplysninger om omfangetav dette problemet og hva vil Norge gjøre for å sikreat tamilske barn i praksis ikke mister sin tilgangtil utdanning?»BEGRUNNELSE:Bruk av skoler som flyktningleire i Sri Lanka,skaper nå problemer for barn som har rett til skolegang.Ikke minst for unge tamiler er utdanning megetviktig. Økende drop out kan skape nye problemer forde barn det gjelder og dessuten skape ny bitterhet ogfølelse av urettferdig behandling. Det er derfor viktigat skoletilbudet opprettholdes i de tamilske områdenepå Sri Lanka.Svar:Jeg viser til tidligere spørsmål og svar i forbindelsemed den humanitære katastrofen som nå utspillerseg nord på Sri Lanka, senest Miljø-og utviklingsministerenssvar i Stortingets spørretime 29. april.Norge har et sterkt engasjement i den nåværendesituasjonen, som OCHAs leder John Holmes beskrevsom to parallelle humanitære kriser den 28. april. Situasjonener som kjent kritisk for de titusener sivilesom er igjen i den såkalte ”no fire zone” i områdetkontrollert av LTTE. Vi står også overfor en krise nårdet gjelder de opp mot 200 000 internt fordrevne somhar kommet uti regjeringskontrollert område, og hvorflere forventes å komme ut. Mottaksapparatet er ikkei stand til å ta dem imot på tilfredsstillende vis, og dehumanitære aktørene står overfor store utfordringerogså her.Norge arbeider aktivt i forhold til begge disse humanitærekrisene. Vi har lenge arbeidet for at de interntfordrevne - både de som er inne i ”no fire zone”og de som kommer over i regjeringskontrollert område- skal få den behandling de har krav på. Vi har tattaktivt til orde for at internt fordrevne raskest muligskal få flytte tilbake sin sine hjemområder. Vi innserat det kan være praktiske hindringer for å få til detteumiddelbart – bl.a. er det behov for å rydde flerelandområder for landminer og ueksploderte bomberog granater for å muliggjøre retur. Allikevel ser vi behovetfor en høy profil når det gjelder imøtekommelsenav de internt fordrevnes behov og rettigheter – inkludertreturspørsmålet og retten til fri bevegelse.Når det gjelder tamilske barns tilgang til utdanning,er det helt klart en utfordring å imøtekommedette i en tid der en stor andel av den tamilske sivilbefolkningener internt fordrevet, og situasjonen erpreget av den humanitære krisen som utspiller seg.Det å legge til rette for adekvat utdanning har i høygrad sammenheng med å få på plass en humanitær responssom står i forhold til de utfordringene vi nå serpå bakken. Raskest mulig retur av internt fordrevnevil også bidra til å normalisere situasjonen og forenkletilretteleggingen av utdanning for tamilske barn.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 135Norsk humanitær bistand til den nødlidende sivilbefolkningenomfatter også tiltak direkte rettet motbarn. Blant annet er det flere lærere og førskolelærereblant de internt fordrevne, og også disse kan bidra.Det er samtidig viktig at den opprinnelige befolkningeni områdene leirene ligger kan komme tilbake i ennormaltilværelse så raskt som mulig – og at skolegangentil barna ikke blir unødvendig skadelidende.Så langt er 65 mil. kr. blitt avsatt, og det foregår nå enfordeling til FN-organisasjonene, Røde Kors og frivilligeorganisasjoner. For øvrig vil jeg vise mer generelttil vårt humanitære engasjement på Sri Lanka.Hovedsaklig kan jeg peke på fire hoveduttrykkfor Norges engasjement i den nåværende humanitæresituasjonen:For det første støtter vi opp om de humanitære organisasjoneneog aktørene som søker å bistå sivilbefolkningenog de internt fordrevne som er rammet avkonflikten. Vi arbeider for å bidra til at hjelpeorganisasjonenefår adekvat tilgang til den nødlidende befolkningeni en ekstremt vanskelig situasjon.Vi samarbeider tett med FN og ulike norske oglokale frivillige organisasjoner for å sikre at humanitærbistand når frem til dem som er rammet av dennekonflikten. Vi arbeider også, direkte og i samarbeidmed andre givere, overfor srilankiske myndigheterfor å sikre at FN og frivillige organisasjoner får bestmulige arbeidsvilkår, inkl. adekvat tilgang til interntfordrevne som kommer ut av konfliktområdet.For det andre har Norge bidratt til økt internasjonaltengasjement i forhold til den humanitære situasjoneni Sri Lanka. Norge har blant annet arbeidet forat FN skulle få en viktigere rolle. De siste ukene harflere høystående FN-tjenestemenn besøkt landet, inkludertgeneralsekretærens stabssjef Vijay Nambiar,og OCHAs leder John Holmes. FN spiller nå denmest sentrale rollen i bestrebelsene på å få sivilbefolkningenut av det området LTTE fremdeles kontrollerer,samt å få tilgang til alle deler av regjeringensmottaksapparat. Norge har oppfordret partenetil å akseptere et bredere FN-engasjement.USA har nå også en langt sterkere pådriverrolleenn tidligere, og Norge kan i denne sammenheng bidramed informasjon og ideer, ikke minst på grunn avvår mangeårige kontakt med LTTE. I skrivendestund besøker også Storbritannias utenriksministerDavid Miliband og Frankrikes utenriksminister BernardKouchner Sri Lanka. Norge har også i dennesammenheng bidratt.For det tredje tar vi opp sentrale, humanitærespørsmål direkte i vår kontakt med partene. Dennekontakten setter oss i stand til å øve press direkte påpartene – noe som er viktig nå. Vi understreker overforpartene deres humanitære forpliktelser, og opprettholderløpende kontakt. Vi oppfordrer stadigLTTE til å gi sivilbefolkningen den bevegelsesfrihetde har krav på, inkludert muligheten til å reise ut avkrigssonen. Likeledes oppfordrer vi myndighetene tilå opprettholde sine menneske- og humanitærrettsligeforpliktelser overfor de som kommer ut, og å gi romfor en adekvat internasjonal rolle i mottak og registreringav internt fordrevne. Videre oppfordrer vibegge parter til humanitær våpenhvile slik at sivilekan komme seg ut av krigssonen og nødhjelp inn.For det fjerde har Norge i kraft av sin særlige rollei konflikten vært engasjert i en rekke ulike sammenhengerfor å få en slutt på krigshandlingene, ogvi gjentar stadig at vi er villige til å bidra til en prosessfor en varig politisk løsning på konflikten, slikdette bl.a. er reflektert i offentlige uttalelser fra regjeringensside og i felleskap med ”co chairs” og de nordiskeutenriksministere. En varig løsning for de interntfordrevne som nå i stor grad befinner seg iVavuniya, har også sammenheng med behovet for enpolitisk løsning på konflikten.SPØRSMÅL NR. 1064Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn HøybråtenBesvart 4. mai 2009 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Både Sri Lankas regjeringshær og Tamil-Tigrene(LTTE) har spesielt siden januar tatt lite hensyn tilsivilbefolkningens sikkerhet i sin krigføring. OrganisasjonenHuman Rights Watch har foreslått at FNsSikkerhetsråd skal etablere en kommisjon for å vurdereanklager om krigsforbrytelser som er framsattmot både regjeringshæren og LTTE-geriljaen.Er utenriksministeren enig i behovet for en granskningi FNs eller annen relevant regi og vil Norge i såfall ta dette opp internasjonalt og arbeide for et sliktforslag?»

136 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009BEGRUNNELSE:Kampene i Vanni-regionen har foregått på et områdehvor store tamilske flyktningegrupper er samlet.Det er framkommet beskyldninger om at LTTE brukersivilbefolkningen som skjold og hindrer de sivilei å flykte ut av kampsonen, samtidig som de utplasserersine militære styrker tett på de siviles oppholdssteder.Sri Lankas militære styrker er beskyldt for åikke skåne sivile mål i sin krigføring, slik at artilleriog andre våpen er brukt mot tett befolkede områderog sykehus, i strid med folkeretten.Svar:Jeg viser til tidligere spørsmål og svar i forbindelsemed den humanitære katastrofen som nå utspillerseg nord på Sri Lanka, senest Miljø- og utviklingsministerenssvar i Stortingets spørretime 29. april.Det pågår nå harde kamper i det nordøstlige SriLanka, hvor Tamiltigrene (LTTE) stadig holder etlite landområde. Tapstallene er høye, og FN anslår atsiden 20. januar er over 6500 sivile drept og 11 000skadet. Rundt 50 000 sivile oppholder seg i områdetTamiltigrene stadig kontrollerer.Den internasjonale humanitærrett stiller ufravikeligekrav om beskyttelse av sivilbefolkningen ivæpnet konflikt, uavhengig av årsakene til konflikten.Ikke minst viktig i denne sammenheng er kraveneom å skille mellom militære og sivile mål, om spesiellaktsomhet i tett befolkede strøk, og om avståelsefra angrep der sivile skader eller tap er uforholdsmessigei forhold til den direkte og konkrete militære fordel.Det er grunn til å tro at disse kravene er blitt krenketi krigen i Sri Lanka.FNs høykommissær for menneskerettigheter,Navi Pillay, uttalte for noen uker siden at både regjeringenog LTTE kan ha krenket humanitærretten. Regjeringenhar gjentatte ganger skutt inn i sin egendefinerte”no fire zone”, hvor de sivile oppholder segmed minimal beskyttelse. Hun viste også til rapporterom at LTTE har hindret sivilbefolkningen å flykte utav kampsonen, og har utplassert sine militære styrkertett på de siviles oppholdssteder.Enhver stat er forpliktet til å sette i verk straffeforfølgningav eventuelle brudd på humanitærrettenbegått av egne styrker. En internasjonal rettslig granskingav individer for brudd på humanitærretten utensærskilt mandat fra FNs sikkerhetsråd, krever imidlertidenten at vedkommende stat selv har forpliktetseg til en slik ordning, eller aksepterer dette i det konkretetilfellet. Lite tyder på at Sri Lanka vil åpne fornoen slik granskning. Sri Lanka er heller ikke part tilstatuttene om den internasjonale straffedomstol(ICC). LTTE er for sin del en ikke-statlig aktør ogikke part til Geneve-konvensjonene.Det er norsk syn at mistanker om brudd på folkerettenmå etterforskes og at de som bryter humanitærrettenmå stilles til ansvar. Enhver stat er forpliktet etterfolkeretten til nasjonalt å straffeforfølge eventuellebrudd på humanitærretten begått av egne styrker. Viforventer at Sri Lanka er seg dette ansvaret bevisst, ogat grunngitte mistanker blir fulgt opp. Tidligere erfaringergir likevel ikke grunn til stor optimisme.FNs Sikkerhetsråd har det overordnede ansvaretfor internasjonal fred og sikkerhet. Det kan autoritativtvurdere om krigføring skjer i strid med reglene iFN-pakten og på grunnlag av ekstraordinære vedtaki henhold til FN-pakten kapittels VII beslutte tiltakmed bindende virkning, herunder også henvise en situasjontil ICC. Slike tiltak krever et flertall på minst9 av 15 medlemmer, og ingen utøvelse av vetorett frade fem faste medlemmene.Sikkerhetsrådet har en rekke ganger ansett at systematiske,grove og utbredte brudd på internasjonalhumanitærrett kan anses som en trussel mot den internasjonalefred og sikkerhet. Situasjonen er imidlertidden at vetomaktene Kina og Russland har værtskeptiske til i det hele tatt å ta konflikten i Sri Lankaopp på Sikkerhetsrådets agenda. Kina har vært klarpå at landet ikke anser at konflikten i Sri Lanka ernoen trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, ogdermed ikke utløser vilkårene for iverksettelse av tiltakunder paktens kapittel VII.Regjeringen mener derfor at det nå er viktig atNorge og det internasjonale samfunnet gjør sitt ytterstefor å få avsluttet kamphandlingene så raskt sommulig, for å unngå ytterligere drepte og skadde. Norgeer i øyeblikket den eneste staten som har en kanalmed direkte kontakt med LTTE, gjennom vårt mangeårigearbeid med å tilrettelegge fredsprosessen i SriLanka. Vi benytter denne kontakten til å gi klare budskaptil både regjering og LTTE om at humanitærrettenmå respekteres. Flere ganger har vi også gitt uttrykkfor dette gjennom uttalelser sammen med deandre Co-chairs landene USA, Japan og EU, de nordiskeland, og på egenhånd. Regjeringen har ogsåfordømt krigen og de lidelser denne påfører sivile.I den nåværende humanitære situasjonen er Norgeengasjert på fire fronter:For det første støtter vi opp om de humanitære organisasjoneneog aktørene som søker å bistå sivilbefolkningenog de internt fordrevne som er rammet avkonflikten. Vi arbeider aktivt for å bidra til at hjelpeorganisasjonenefår adekvat tilgang til den nødlidendebefolkningen i en ekstremt vanskelig situasjon.Vi samarbeider tett med FN og ulike norske oglokale frivillige organisasjoner for å sikre at humanitærbistand når frem til dem som er rammet av dennekonflikten. Vi arbeider også, direkte og i samarbeidmed andre givere, overfor srilankiske myndigheterfor å sikre at FN og frivillige organisasjoner får bestmulige arbeidsvilkår, inkl. adekvat tilgang til interntfordrevne som kommer ut av konfliktområdet.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 137For det andre har Norge bidratt til økt internasjonaltengasjement i forhold til den humanitære situasjoneni Sri Lanka. Norge har blant annet arbeidet forat FN skulle få en viktigere rolle. De siste ukene harflere høystående FN-tjenestemenn besøkt landet, inkludertgeneralsekretærens stabssjef Vijay Nambiar,og OCHAs leder John Holmes. FN spiller nå denmest sentrale rollen i bestrebelsene på å få sivilbefolkningenut av det området LTTE fremdeles kontrollerer,samt å få tilgang til alle deler av regjeringensmottaksapparat.USA har nå også en langt sterkere pådriverrolleenn tidligere, og Norge kan i denne sammenheng bidramed informasjon og ideer, ikke minst på grunn avvår mangeårige kontakt med LTTE. I skrivendestund besøker også Storbritannias utenriksministerDavid Miliband og Frankrikes utenriksminister BernardKouchner Sri Lanka. Norge har også i dennesammenheng bidratt.For det tredje tar vi opp sentrale, humanitærespørsmål direkte i vår kontakt med partene. Dennekontakten setter oss i stand til å øve press direkte påpartene – noe som er viktig nå. Vi understreker overforpartene deres humanitære forpliktelser, og opprettholderløpende kontakt. Vi oppfordrer stadigLTTE til å gi sivilbefolkningen den bevegelsesfrihetde har krav på, inkludert muligheten til å reise ut avkrigssonen. Likeledes oppfordrer vi myndighetene tilå overholde sine menneske- og humanitærrettsligeforpliktelser overfor de som kommer ut, og å gi romfor en adekvat internasjonal rolle i mottak og registreringav internt fordrevne. Videre oppfordrer vibegge parter til humanitær våpenhvile slik at sivilekan komme seg ut av krigssonen og nødhjelp inn.For det fjerde har Norge i kraft av sin særlige rollei konflikten vært engasjert i en rekke ulike sammenhengerfor å få en slutt på krigshandlingene, ogvi gjentar stadig at vi er villige til å bidra til en prosessfor en varig politisk løsning på konflikten, slikdette bl.a. er reflektert i offentlige uttalelser fra regjeringensside og i felleskap med ”co chairs” og de nordiskeutenriksministere. En varig løsning for de interntfordrevne som nå i stor grad befinner seg iVavuniya, har også sammenheng med behovet for enpolitisk løsning på konflikten.I tillegg vil Norge, her som i andre beslektedekonflikter, ta vedvarende til orde for at de som mistenkesfor brudd på folkeretten bringes til rettslig ansvar.SPØRSMÅL NR. 1065Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Jan SahlBesvart 30. april 2009 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Tamiler som nå flykter ut av krigssonen er reddefor å bli langtidsinternert i lukkede leire, og ønsker istedet å vende tilbake til sine gamle hjem eller bo hosfamilie eller slektninger.Vil utenriksministeren - bilateralt eller via internasjonaleorganer - be Sri Lankas Regjering sørge forat flyktningleirene i praksis fungerer som et tilbud forde som trenger det, ikke som tvungen internering?»BEGRUNNELSE:Tamilske flyktninger som de siste dagene i økendeomfang har kommet seg ut av krigssonen nord påSri Lanka, sendes i stort omfang til lukkede leire iVavuniya-regionen litt lenger sør. Der interneres deoftest i lukkede flyktningleire hvor de tilbys mat ogtak over hodet, men ellers ikke får frihet til å ta del inormalt arbeid og kontakt med slekt og familie.Svar:Jeg viser til tidligere spørsmål og svar i forbindelsemed den humanitære katastrofen som nå utspillerseg nord på Sri Lanka, senest Miljø-og utviklingsministerenssvar i Stortingets spørretime 29. april.Norge har et sterkt engasjement i den nåværendesituasjonen, som OCHAs leder John Holmes beskrevsom to parallelle humanitære kriser den 28. April. Situasjonener som kjent kritisk for de titusener sivilesom er igjen i den såkalte ”no fire zone” i områdetkontrollert av LTTE. Vi står også overfor en krise nårdet gjelder de omlag 200 000 internt fordrevne somhar kommet uti regjeringskontrollert område, og hvorflere forventes å komme ut. Mottaksapparatet er ikkei stand til å ta dem imot på tilfredsstillende vis, og dehumanitære aktørene står overfor store utfordringerogså her.Norge arbeider aktivt i forhold til begge disse hu-

138 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009manitære krisene. Vi har lenge arbeidet for at de interntfordrevne - både de som er inne i ”no fire zone”og de som kommer over i regjeringskontrollert område- skal få den behandling de har krav på. Vi har tatttil orde for at internt fordrevne raskest mulig skal fåflytte tilbake sin sine hjemområder. Vi innser at detkan være praktiske hindringer for å få til dett umiddelbart– bl.a. er det behov for å rydde flere landområderfor å muliggjøre retur. Allikevel ser vi behovetfor en høy profil når det gjelder imøtekommelsen avde internt fordrevnes behov og rettigheter – inkludertreturspørsmålet og retten til fri bevegelse. Norge harogså tatt til orde for at man i større grad bør søke åetablere flyktningleire nærmere sivilbefolkningensbosteder i Vanni og således unngå den store konsentrasjonenav internt fordrevne i Vavuniya-området.Hovedsaklig kan jeg peke på fire hoveduttrykkfor Norges engasjement i den nåværende humanitæresituasjonen:For det første støtter vi opp om de humanitære organisasjoneneog aktørene som søker å bistå sivilbefolkningenog de internt fordrevne som er rammet avkonflikten. Vi arbeider for å bidra til at hjelpeorganisasjonenefår adekvat tilgang til den nødlidende befolkningeni en ekstremt vanskelig situasjon.Vi samarbeider tett med FN og ulike norske oglokale frivillige organisasjoner for å sikre at humanitærbistand når frem til dem som er rammet av dennekonflikten. Vi arbeider også, direkte og i samarbeidmed andre givere, overfor srilankiske myndigheterfor å sikre at FN og frivillige organisasjoner får bestmulige arbeidsvilkår, inkl. adekvat tilgang til interntfordrevne som kommer ut av konfliktområdet.For det andre har Norge bidratt til økt internasjonaltengasjement i forhold til den humanitære situasjoneni Sri Lanka. Norge har blant annet arbeidet forat FN skulle få en viktigere rolle. De siste ukene harflere høystående FN-tjenestemenn besøkt landet, inkludertgeneralsekretærens stabssjef Vijay Nambiar,og OCHAs leder John Holmes. FN spiller nå denmest sentrale rollen i bestrebelsene på å få sivilbefolkningenut av det området LTTE fremdeles kontrollerer,samt å få tilgang til alle deler av regjeringensmottaksapparat. Norge har oppfordret partenetil å akseptere et bredere FN-engasjement.USA har nå også en langt sterkere pådriverrolleenn tidligere, og Norge kan i denne sammenheng bidramed informasjon og ideer, ikke minst på grunn avvår mangeårige kontakt med LTTE. I skrivendestund besøker også Storbritannias utenriksministerDavid Miliband og Frankrikes utenriksminister BernardKouchner Sri Lanka. Norge har også i dennesammenheng bidratt.For det tredje tar vi opp sentrale, humanitærespørsmål direkte i vår kontakt med partene. Dennekontakten setter oss i stand til å øve press direkte påpartene – noe som er viktig nå. Vi understreker overforpartene deres humanitære forpliktelser, og opprettholderløpende kontakt. Vi oppfordrer stadigLTTE til å gi sivilbefolkningen den bevegelsesfrihetde har krav på, inkludert muligheten til å reise ut avkrigssonen. Likeledes oppfordrer vi myndighetene tilå opprettholde sine menneske- og humanitærrettsligeforpliktelser overfor de som kommer ut, og å gi romfor en adekvat internasjonal rolle i mottak og registreringav internt fordrevne. Videre oppfordrer vibegge parter til humanitær våpenhvile slik at sivilekan komme seg ut av krigssonen og nødhjelp inn.For det fjerde har Norge i kraft av sin særlige rollei konflikten vært engasjert i en rekke ulike sammenhengerfor å få en slutt på krigshandlingene, ogvi gjentar stadig at vi er villige til å bidra til en prosessfor en varig politisk løsning på konflikten, slikdette bl.a. er reflektert i offentlige uttalelser fra regjeringensside og i felleskap med ”co chairs” og de nordiskeutenriksministere. En varig løsning for de interntfordrevne som nå i stor grad befinner seg iVavuniya, har også sammenheng med behovet for enpolitisk løsning på konflikten.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 139SPØRSMÅL NR. 1066Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Hans Olav SyversenBesvart 30. april 2009 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Den humanitære situasjonen for mange tamilerpå Sri Lanka er prekær. Lidelsene som sivilbefolkningennå utsettes for, også de som er i regjeringskontrollerteleire, sprenger de fleste grenser.På hvilken måte kan Den norske regjering bidratil at den humanitære situasjonen bedres, og at sivilbefolkningenssikkerhet og grunnleggende behov blirivaretatt under FN eller internasjonale organisasjonerstilstedeværelse?»Svar:Jeg viser til tidligere spørsmål og svar i forbindelsemed den humanitære katastrofen som nå utspillerseg nord på Sri Lanka, senest Miljø-og utviklingsministerenssvar i Stortingets spørretime 29. april.Norge har et sterkt engasjement i den nåværendesituasjonen, som OCHAs leder John Holmes beskrevsom to parallelle humanitære kriser den 28. April. Situasjonener som kjent kritisk for de titusener sivilesom er igjen i den såkalte ”no fire zone” i områdetkontrollert av LTTE. Vi står også overfor en krise nårdet gjelder de omlag 200 000 internt fordrevne somhar kommet uti regjeringskontrollert område, og hvorflere forventes å komme ut. Mottaksapparatet er ikkei stand til å ta dem imot på tilfredsstillende vis, og dehumanitære aktørene står overfor store utfordringerogså her.Norge arbeider aktivt i forhold til begge disse humanitærekrisene. Vi har lenge arbeidet for at de interntfordrevne - både de som er inne i ”no fire zone”og de som kommer over i regjeringskontrollert område- skal få den behandling de har krav på.Hovedsaklig kan jeg peke på fire hoveduttrykkfor Norges engasjement i den nåværende humanitæresituasjonen:For det første støtter vi opp om de humanitære organisasjoneneog aktørene som søker å bistå sivilbefolkningenog de internt fordrevne som er rammet avkonflikten. Vi arbeider for å bidra til at hjelpeorganisasjonenefår adekvat tilgang til den nødlidende befolkningeni en ekstremt vanskelig situasjon.Vi samarbeider tett med FN og ulike norske oglokale frivillige organisasjoner for å sikre at humanitærbistand når frem til dem som er rammet av dennekonflikten. Vi arbeider også, direkte og i samarbeidmed andre givere, overfor srilankiske myndigheterfor å sikre at FN og frivillige organisasjoner får bestmulige arbeidsvilkår, inkl. adekvat tilgang til interntfordrevne som kommer ut av konfliktområdet.For det andre har Norge bidratt til økt internasjonaltengasjement i forhold til den humanitære situasjoneni Sri Lanka. Norge har blant annet arbeidet forat FN skulle få en viktigere rolle. De siste ukene harflere høystående FN-tjenestemenn besøkt landet, inkludertgeneralsekretærens stabssjef Vijay Nambiar,og OCHAs leder John Holmes. FN spiller nå denmest sentrale rollen i bestrebelsene på å få sivilbefolkningenut av det området LTTE fremdeles kontrollerer,samt å få tilgang til alle deler av regjeringensmottaksapparat. Norge har oppfordret partenetil å akseptere et bredere FN-engasjement.USA har nå også en langt sterkere pådriverrolleenn tidligere, og Norge kan i denne sammenheng bidramed informasjon og ideer, ikke minst på grunn avvår mangeårige kontakt med LTTE. I skrivendestund besøker også Storbritannias utenriksministerDavid Miliband og Frankrikes utenriksminister BernardKouchner Sri Lanka. Norge har også i dennesammenheng bidratt.For det tredje tar vi opp sentrale, humanitærespørsmål direkte i vår kontakt med partene. Dennekontakten setter oss i stand til å øve press direkte påpartene – noe som er viktig nå. Vi understreker overforpartene deres humanitære forpliktelser, og opprettholderløpende kontakt. Vi oppfordrer stadigLTTE til å gi sivilbefolkningen den bevegelsesfrihetde har krav på, inkludert muligheten til å reise ut avkrigssonen. Likeledes oppfordrer vi myndighetene tilå opprettholde sine menneske- og humanitærrettsligeforpliktelser overfor de som kommer ut, og å gi romfor en adekvat internasjonal rolle i mottak og registreringav internt fordrevne. Videre oppfordrer vibegge parter til humanitær våpenhvile slik at sivilekan komme seg ut av krigssonen og nødhjelp inn.For det fjerde har Norge i kraft av sin særlige rollei konflikten vært engasjert i en rekke ulike sammenhengerfor å få en slutt på krigshandlingene, ogvi gjentar stadig at vi er villige til å bidra til en prosessfor en varig politisk løsning på konflikten, slikdette bl.a. er reflektert i offentlige uttalelser fra regjeringensside og i felleskap med ”co chairs” og de nordiskeutenriksministere.

140 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1067Innlevert 23. april 2009 av stortingsrepresentant Vera LysklættBesvart 4. mai 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«En seks år gammel gutt fra Vadsø fikk nyligikke behandling for en skade ved ortopedisk avdelingved Kirkenes sykehus pga at det ikke er ortopedivaktpå kveldstid og i helgene. Ulykken skjedde en torsdagformiddag. Da det var uvær og stengte flyplasseri Hammerfest og Tromsø, måtte pasienten fraktes tilBodø hvor han fikk behandling 12 timer etter at hanble skadet.Mener statsråden at befolkningen i Øst-Finnmarkhar et forsvarlig spesialihelsetjenestetilbud i dag i etfylke med så store avstander og med mye uvær i vinterhalvåret?»BEGRUNNELSE:Den 16.11.07 tok jeg skriftlig opp kutt i ortopediskdøgnberedskap ved Kirkenes sykehus med daværendehelse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Isvaret understreker Brustad at det skal være et velfungerendelokalsykehus i Kirkenes som skal bidratil at det opprettholdes og videreutvikles et godt ogforsvarlig spesialisthelsetjenestetilbud for befolkningeni Øst-Finnmark.Svar:Som daværende helse- og omsorgsminister SylviaBrustad kan jeg forsikre representanten om atopprettholdelse av bosettingen i Finnmark står sentralti regjeringens nordområdepolitikk, og her er tilgjengelighettil spesialisthelsetjenester av god kvalitetet viktig virkemiddel. Dette betyr at befolkningeni Øst-Finnmark fortsatt skal sikres et godt og forsvarligspesialisthelsetjenestetilbud.Helse Nord RHF har informert meg om følgende:Styret i Helse Nord RHF vedtok i 2004, på bakgrunnav rapporten ”Organisering av elektiv ortopedi i HelseNord” at de ortopediske fagressursene burde samlesved ett senter i hvert helseforetak, og at det var behovfor å etablere ett elektivt ortopedisk senter i regionen.Hensikten med en slik samling av ressursenevar å skape bedre fagmiljøer, bedre utdannelse av nyeortopeder, skape kontinuitet og gjøre tilbudet mindreavhengig av enkeltpersoner og vikarordnin-ger. Ipraksis har vedtaket medført at det finnes spesialisertortopedisk vakt ved ett sykehus i hvert helseforetak,samtidig som det drives ortopediske tjenester ved fleresykehus i hvert helseforetak. Den spesialisertebakvakten ved sykehuset i Kirkenes ble, som representantener kjent med, avviklet 1. oktober 2007. Kirkenessykehus har etter dette ikke hatt ortopediskspesialistberedskap tilgjengelig på ukedagene etterkl. 17.00 og i helgene. Pasienter med ortopediske lidelser/skadersom ikke kan vente, får sin behandlingved Helse Finnmark HF eller ved UNN HF.Helse Nord RHF har videre informert meg om atsykehuset i Kirkenes fra 15. januar 2009 har tilsatt tofaste ortopeder (en 100 % stilling og en 46 % stilling)og avviklet avtalen med vikarbyrået. Ifølge HelseNord arbeides det med å styrke ortopedien ytterligeremed 18 uker innleie (vikarer) per år. Styrkingen vilmedføre at sykehuset på ukedagene vil kunne ta i motortopediske ”øyeblikkelig hjelp”-pasienter fram tilkl. 21.00 på hverdager.Det er iverksatt systemer for overvåkning av forsvarlighetetter at avviklingen av spesialisert bakvaktble innført 1. oktober 2007. Foretaksledelsen og klinikksjefenhar hatt et spesielt fokus på ortopediberedskapenved Kirkenes sykehus. Det understrekes atdet ikke er avdekket noen faglig uforsvarlighet i endringen.Ingen saker er meldt til kvalitetsutvalget.Når det gjelder den aktuelle saken med 6-åringen,har Helse Nord RHF opplyst at meldingen fra AMK-Finnmark ble mottatt 19. mars 2009 kl 12.36. KlinikkKirkenes har ikke ortoped i vakt etter kl. 17.00, ogdet ble derfor planlagt alternativ innleggelse vedHammerfest sykehus i henhold til rutine. Ut fra pasientensalder vurderte Kirkenes sykehus at pasientenikke burde vente til neste dag eller ha unødig mellomlandingi Kirkenes. På grunn av værforholdenevar flyplassene i Hammerfest og Tromsø stengt.Vaktlege ved ortopedisk avdeling ved Hammerfestsykehus gjorde derfor avtale med Nordlandssykehuseti Bodø for innleggelse av pasienten. 3 timer etterat AMK-Finnmark mottok første melding om pasientenble han flyttet over i ambulansefly ved Vadsølufthavn og fløyet til Bodø for videre behandling.Antatt flytid fra Vadsø til Bodø er ca 85 minutter.Jeg er tilfreds med redegjørelsen fra Helse Nordi denne saken. Jeg kan imidlertid forsikre representantenom at jeg vil følge utviklingen av spesialisthelsetjenestetilbudeti nordområdet nøye.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 141SPØRSMÅL NR. 1068Innlevert 24. april 2009 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland AsmyhrBesvart 30. april 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder BrekkSpørsmål:«Importører av eplekonsentrat mener at forskriftFOR 2002.07-05 nr. 828 - om individuelle tollnedsettelserog fordeling av tollkvoter til konserveringsindustrien,virker unødvendig byråkratiserende og vanskeliggjørendefor industrien.Vil statsråden omarbeide forskriften slik at denblir mer i tråd med de behov som industrien har og bidratil en forenkling?»BEGRUNNELSE:1. Sesongens kvote blir fastsatt på bakgrunn avforrige årets forbruk. Dette gir en veldig konservativfordeling. Endringer i markedet fanges ikke opp føretter, dette er ikke holdbart. Bedrifter som satser offensivtlegger volumbudsjetter til grunn for sitt arbeidog investeringer fremover. Derfor blir man hindreti sin utvikling ved at fjorårets tildeling skal gjelde.Dette er hemmende.2. Dagens ordning er upraktisk og byråkratisk.Når norsk andel av eple er brukt, burde det vært en akonto ordning med avregning ved kvoteårets slutt. Idagens ordning må bedriftene forutsi eget forbruk ogmå forskuttere råvaretoll (ca. 300 %) ved økt produksjon.SLF mener vi skal forutsi produksjonen opp til12 måneder i forveien, mens de selv ligger 6 månederetter (1.10.-1.3.).3. Tildelingen blir ikke gjort i tide. Industrien kanikke sitte i 2 uker uten råvare for å vente på saksbehandlingstidi Statens Landbruksforvaltning. Detteskjer vanligvis 3 ganger pr. år. Ved kvoteårets start(1.10.), ved endelig fordeling (1.3.) og ved søknadom tilleggskvoter ved slutten av kvoteåret. Dette kangjelde så mye som 6 uker pr. år.Svar:Landbruks- og matdepartementets fastsatte 7.mai 2002 forskrift om individuelle tollnedsettelser ogtollkvoter til konservesindustrien (konservesforskriften).Forskriften har som formål å stimulere innenlandsproduksjon av råvarer til denne industrien.Innenfor denne målsettingen skal industrien samtidigsikres nødvendig supplement av importerte råvarertil lavest mulig tollbelastning.Blant råvarene som omfattes av forskriften, ereplekonsentrat som brukes bl.a. i produksjonen aveplejuice og eplenektar. Den norske produksjonen aveplekonsentrat er basert på epler som av kvalitetsmessigeeller andre årsaker ikke omsettes til konsum.Norsk produksjon av eplekonsentrat dekker bareen mindre del av behovet for eplekonsentrat. Konservesindustrienhar således en meget stor import aveplekonsentrat, i første rekke fra EU og Kina. Denneimporten reguleres av bestemmelsene i konservesforskriften.Forskriften er utformet slik at norsk eplekonsentratførst skal sikres avsetning. Den totale importkvotenfor eplesaftkonsentrat det enkelte år fastsettesderfor med utgangspunkt i foregående års forbruk,men med fratrekk for norsk produksjon inneværendeår.Kvoteåret for eplekonsentrat går fra 01.10 til30.09. Det foretas en a-konto fordeling av kvoter basertpå forbruksoppgaver fra industrien før kvoteåreter omme. A-konto kvotene er tilgjengelige fra 1. oktober.Endelig fordeling av kvoter skjer senest 1.mars på bakgrunn av endelig innrapportering forforegående kvoteår.Dersom konservesindustrien kan dokumenterebetydelig økning i forbruket av eplekonsentrat, kanStatens landbruksforvaltning (SLF) etter søknad økeden totale importkvoten. Etter forskriften er det ogsååpnet for at konservesbedrifter som har fått andel iden totale importkvoten, kan omfordele andelene segimellom. Slik omfordeling av kvoteandeler skjer ibetydelig grad. SLF har etablert systemer som giroversikt over de enkelte bedriftenes forbruk, noe somgjør det enklere å omfordele kvoteandeler mellombedriftene.SLF opplyser at dersom konservesbedrifter i kortereperiode ikke har tilgang til importkvote, kan detteskyldes at søknad om kvoteutvidelse med nødvendigkvoteutvidelse ikke er sendt i tide, eller at bedrifteneikke har undersøkt om andre aktører har ledigekvoteandeler. SLF understreker viktigheten av atkonservesindustrien selv følger opp frister for rapporteringm.v., slik at ikke kvotefordelingen blir forsinket.Etter min oppfatning er forskriften og forvaltningenav denne så vidt fleksibel at konservesbedrifterfår tilgang på importkvoter for eplekonsentrat med enrimelig arbeidsinnsats. Jeg ser det ikke som aktuelt ååpne for fri import av eplekonsentrat uten å ha sikkerhetfor avsetning av norsk produksjon.Jeg vil for øvrig nevne at departementet nå forberederen større gjennomgang av konservesforskriftender utgangspunktet er todelt: stimulans til økt norskråvareproduksjon og administrativ forenkling.

142 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1069Innlevert 24. april 2009 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland AsmyhrBesvart 5. mai 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Skipssikkerhetsloven som ble vedtatt i 2006 bidrotil en styrking av skipssikkerheten. Spørsmålet erimidlertid om frivillige som på idealistisk grunnlagopererer skip for f.eks. Redningsselskapets sjøredningskorps,Røde Kors og andre frivillige organisasjonerer omfattet av lovens bestemmelser. Disse kankomme i svært vanskelige juridiske ansvarsforholdhvis bl.a. ulykker inntreffer.Hvordan følger statsråden opp at de frivillige organisasjonenefølger loven og har opplæring om lovensbestemmelser?»BEGRUNNELSE:Loven skiller ikke mellom frivillige eller lønnedeog dette gir i realiteten de frivillige et urimelig stortansvar. De frivillige har heller ingen rettigheter etterreglene i arbeidsmiljøloven, ingen fagorganisasjon,rettshjelpsforsikring eller annet om tvist knyttet tilden operative virksomheten skulle oppstå. Det kanumulig ha vært intensjonen i lovforarbeidene at lovenikke skulle fange opp denne problemstillingen.Svar:Skipssikkerhetsloven er et rammeverk som på etoverordnet nivå oppstiller rettsregler til vern om liv,helse, miljø og materielle verdier. I Ot.prp. nr. 87(2005-2006) ga departementet sin tilslutning tilSkipssikkerhetslovutvalgets forslag om at lovensinnfallsport bør være bred og favne vidt. I proposisjonenspunkt 7.1.4 uttalte departementet at:"Selv om skipstyper, deres konstruksjon, formål,anvendelse og drift kan variere i betydelig utstrekning,vil de hensyn som bærer loven, nemlig hensyn tilliv, helse, miljø og materielle verdier, stå like sterktfor alle typer skip. De fleste av lovens bestemmelserer dessuten utformet så generelt at de bør kunne kommetil anvendelse for de aller fleste skip uten størrepraktiske problemer."I samme punkt i proposisjonen understrekes detogså at det ikke er et kriterium for at loven skal kommetil anvendelse at virksomheten er næringsvirksomhet.Dette innebærer at for eksempel statlige skipog skip som anvendes av frivillige organisasjoner,stiftelser m.v. som utgangspunkt omfattes av loven.Skip som benyttes i rene fritidsøyemed er derimotikke omfattet. Rettstilstanden på dette punktet er forøvrig ikke endret i forhold til hva den var under sjødyktighetslovenav 1903. Lovens § 2 tredje og fjerdeledd gir imidlertid adgang til i forskrifter i medholdav loven å unnta eller fravike loven for skip under 24meter. De fleste skip som de frivillige organisasjonerdriver er under denne størrelsen. Dette er en mekanismefor å tilpasse loven hvor det er vanskelig å gi lovenfull anvendelse. Mange forskrifter som er fastsatti medhold av loven gjelder enten ikke skip under 24meter, eller har gitt særlige tilpasninger.Skipssikkerhetsloven er en offentligrettslig reguleringsom kun regulerer én type ansvarsforhold,nemlig straffansvar, jf. lovens kapittel 10. Det kanogså ilegges overtredelsesgebyr etter lovens kapittel9 for mindre alvorlige overtredelser.Sivilrettslige ansvar knyttet til ulykker, for eksempeli forbindelse med sammenstøt mellom skip,reguleres derimot av sjøloven og for øvrig av alminneligerstatningsrettsrettslige regler. Gjelder det ansvarknyttet til forurensning, kommer forurensningslovensregler til anvendelse.Når det gjelder spørsmålet om hvordan jeg følgeropp at de frivillige organisasjonene følger loven oghar opplæring om lovens bestemmelser, vil jeg understrekeat skipssikkerhetsloven § 6 oppstiller enplikt for rederiet til å påse og sørge for at loven oppfylles,samt legge til rette for at skipsføreren og andresom har sitt arbeid om bord kan oppfylle sine plikteretter loven. Rederiet er således hovedpliktsubjekt etterloven, men også skipsføreren har visse ansvarsområder,bl.a. plikt til å sørge for at navigeringen avskipet skjer på en sikker måte, jf. § 19. For mannskapetsdel har disse bare plikter til å medvirke til at enkelteav lovens krav oppfylles, bl.a. sikker drift avskipet, jf. § 20. Sjøfartsdirektoratet på sin side førertilsyn med skip for å bringe på det rene om lovenskrav er oppfylt. Tilsynet omfatter alle skip som omfattesav skipssikkerhetsloven, med unntak av Forsvaretsskip. Rederiet må selv sørge for å gi besetningennødvendig opplæring om lovens bestemmelser,men Sjøfartsdirektoratet vil være behjelpelige med ågi veiledning og informasjon om loven.Jeg vil også understreke at skipssikkerhetslovenoppstiller et vern for den som har sitt arbeid om bordpå skip som omfattes av loven. I kapittel 4 om personligsikkerhet er det bl.a. bestemmelser om krav tilsikkerhetsinnretninger, verneutstyr, tilretteleggingav arbeidet, arbeids- og hviletid, bo- og fritidsmiljø,forpleining m.v. som har til formål å skape et godt arbeidsmiljøog fremme sikkerheten og helsen til denenkelte om bord. Også frivillige vil i utgangspunktet

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 143omfattes av begrepet «den som har sitt arbeid ombord» og dermed ha disse rettighetene. Så vil jeg ogsåminne om at Stortinget vedtok en ny § 72 i skipssikkerhetslovenden 19. desember 2008 nr. 123 (ikke ikraft), hvor det kan fremsettes klage til rederiet og tilsynsmyndighetenom vedkommendes rettigheter etterloven ikke er ivaretatt.Når det gjelder arbeidsmiljøloven er det riktig atden ikke får anvendelse for skip, noe derimot sjømannslovenfår.SPØRSMÅL NR. 1070Innlevert 24. april 2009 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 5. mai 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Det interkommunale selskapet Hias i Hedmarkhar sluppet ut flere hundre tonn kloakk i Mjøsa. Detteer svært alvorlig. Fokuset har vært sterkt på vannkvaliteti Mjøsa i mange år, og et kulturminne som Skibladnerkan risikere å måtte slutte å seile med passasjererfordi man ikke kan slippe ut kloakk tilsvarende3 hustander i året.Hva slags sanksjonsmuligheter har man overforet interkommunalt selskap som Hias, og er disse desamme som for enhver annen virksomhet?»BEGRUNNELSE:Det advares nå i media mot å drikke vann fra privateanlegg i fra Mjøsa. Vannet bør kokes. Dette er ensak som påvirker mange, som påvirker Norges størsteinnsjø sterkt og som viser hvor sårbar man eroverfor svikt i helt sentral infrastruktur i samfunnet.Slike situasjoner må unngås og saken er derfor av nasjonalinteresse.Svar:Utslippene av avløpsvann ved Hamar 22. aprilvar ikke tilsiktet og skyldtes brudd på en av hovedavløpsledningenetil Hias IKS. Fylkesmannen i Hedmarker forurensningsmyndighet på dette området,og har tett dialog med Hias IKS. Fylkesmannen harforeløpig ikke ansett det nødvendig å gi pålegg til bedriften,men ser svært alvorlig på hendelsen, og vilsørge for at det gjøres en gjennomgang av den beredskapsmessigesiden av driften for å forebygge lignendeuhell i fremtiden. Risikoanalyser og tiltak for å sikrehensiktsmessige reserveløsninger ved uhell vilvære sentralt i en slik gjennomgang.Sanksjonsmulighetene overfor interkommunaleavløpsanlegg er de samme som overfor andre virksomhetersom har utslippstillatelse etter forurensningsloven.Disse er tvangsmulkt og straff i form avbøter eller fengsel. Tvangsmulkt er en plikt til å betaleet pengebeløp ved overtredelse av loven eller plikterfastsatt med hjemmel i loven. Formålet er å gi denansvarlige for forurensningen et økonomisk insentivtil å etterleve fastsatte krav. Tvangsmulkten har virketetter sin hensikt dersom den ansvarlige innretterseg innen en frist slik at han ikke må betale. Forurensningsmyndighetenekan ikke selv idømme straffi form av bøter eller fengsel, men kan anmelde straffbareforhold til politiet.I et oppdrag om å foreslå endringer i forurensningslovenhar jeg bedt Statens forurensningstilsynom å vurdere om det kan være hensiktsmessig å innførenye, økonomiske sanksjonsmidler av typenovertredelsesgebyr eller lignende som kan brukes påirreversible brudd på lov eller forskrift, og som kanhåndheves av ansvarlig myndighet. Statens forurensningstilsynskal også vurdere hvilke brudd på loverog forskrifter det kan være aktuelt å bruke et sliktsanksjonsmiddel på. Forslaget skal sendes til departementeti løpet av 2009.

144 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1071Innlevert 24. april 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 5. mai 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Petoro forvalter betydelige verdier på vegne avstaten. Det har tidligere vært gjort bytter i eierandelerpå feltene, med formål å unngå at Petoro eller andresatt på ørsmå og uhensiktsmessige eierandeler. Denneprosessen pågikk i det minste under Bondevik IIregjeringen, med formål å få til mer effektiv drift avfelt og forvaltning av eierandeler.Hvilke endringer er gjort i Petoros portefølje desiste 3 årene, og mener statsråden at porteføljen somPetoro i dag bestyrer består av optimale eierandeler?»Svar:Det overordnede langsiktige målet for forvaltningenav SDØE-porteføljen, kombinert med skatte- ogavgiftssystemet, er å sikre staten en stor andel av verdiskapingenpå norsk sokkel. Gjennom SDØE kan entilpasse statens andel av petroleumsrenten til det enkeltefelt/utvinningstillatelse. Dette gjøres i forbindelsemed tildeling av utvinningstillatelser.Staten har de siste tre årene forbeholdt seg areal ide ordinære konsesjonsrundene og ved tildeling i forhåndsdefinerteområder. Etter tildeling i 20. konsesjonsrundebestår SDØE-porteføljen til sammen av128 utvinningstillatelser og 12 interessentskap forrørledninger og landanlegg.Denne porteføljen, som forvaltes av Petoro, harsiden nedsalget i 2001 til Statoil og 2002 til andre selskaperpå norsk sokkel, vært stabil i forhold til transaksjonermed kun mindre justeringer relatert til eierutjevningfor å bidra til forenklet samordning og forå sikre harmoniserte interesser.Markedet for kjøp/salg/bytte av andeler har i storgrad de siste årene vært preget av utvinningstillatelseri letefase der aktørene har redusert risiko ved å reduseresine andeler i enkelte tillatelser og øke sineandeler i andre tillatelser. For SDØE er porteføljen istor grad i tråd med intensjonen ved tildelingene ogrisikoreduserende tiltak vurderes således ikke å væreaktuelt for SDØE-andelene.Ved overdragelser av andeler mellom rettighetshaverepå sokkelen har staten forkjøpsrett til de aktuelleandelene. Forkjøpsretten innebærer at staten kantre inn i inngåtte overdragelsesavtaler inngått mellomaktørene på sokkelen på samme vilkår. Petoro gjør idenne forbindelse en forretningsmessig vurdering avalle overdragelser, der pris, porteføljesammensetningog Petoros prioriteringer innen porteføljen er viktigekriterier for anbefaling om utøvelse av forkjøpsrett.Forkjøpsretten er hittil ikke blitt utøvd.SDØE-porteføljen er en diversifisert porteføljemed andeler i de aller fleste områdene på norsk sokkel.Staten har en annen finansiell fleksibilitet enn oljeselskapenepå sokkelen og har heller ikke av dengrunn samme behov for kontinuerlig porteføljetilpasning.SPØRSMÅL NR. 1072Innlevert 24. april 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 4. mai 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«I forrige stortingsperiode var SP svært opptattav å sikre en minimum fyllingsgrad i vannmagasinene.For uke 12 var magasinfyllingen 6,4 % under normalti Norge, tilsvarende ca. 6 TWh. Energisektorenskaper likevel liten debatt, trolig på grunn av lavekraftpriser. Kraftkommentator Kjell Rønningsbakkanslår at strømprisen ville vært opp mot tre gangerhøyere uten finanskrisen.Er Statsråden komfortabel med fyllingsgraden ivannmagasinene?»Svar:Vannkraftprodusenter med magasinregulertekraftverk har mulighet til å regulere produksjonenved å lagre vann i magasiner over tid. Magasineneblir disponert av den enkelte produsent ut fra forventningerom markedsforhold og tilsig, innenfor de ram-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 145mer konsesjonene og lovverket setter. Fordi utviklingenfram i tid er ukjent, vil kraftprodusentene til enhvertid foreta slike disposisjoner under usikkerhet. Iforbindelse med evalueringen av energiloven gjennomførteSINTEF Energiforskning på vegne av Oljeogenergidepartementet en utredning om magasindisponeringenfør og etter energiloven. En av SINTEFshovedkonklusjoner er at det ikke er grunnlag for å siat dagens magasindisponering gir en for lav fyllingsgradsammenlignet med en samfunnsøkonomisk optimaltilpasning.Når det gjelder dagens situasjon var magasinfyllingeni Norge på 30,4 prosent ved utgangen av uke16, en bedring på 0,7 prosentpoeng fra uken før. Detteer 4 prosentpoeng under medianen for denne uken,men samtidig 13,1 prosentpoeng høyere enn den lavesteregistrerte fyllingsgraden for denne uken i perioden1990-2007.Magasindisponeringen er av stor betydning forevnen til å kunne håndtere en konkret tørrårssituasjon,og muligheten til å dekke forbruket fram til snøsmeltingen.I forbindelse med St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm ble detgjort en evaluering av hvordan magasinene haddeblitt disponert i tørråret 2002/2003. Konklusjonenefra disse vurderingene var at det ikke var grunnlag forå konkludere med noen alvorlig svikt i kraftmarkedeteller magasindisponeringen dette året.SPØRSMÅL NR. 1073Innlevert 24. april 2009 av stortingsrepresentant Bent HøieBesvart 6. mai 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Med hvilken hjemmel kan UNE stille helsesjekkav døtre som vilkår for opphold i Norge?»BEGRUNNELSE:UNE har ved flere andre anledninger uttalt atnemnda ikke styrer etter politiske signaler men ettervedtatte lover og regler. I Aftenposten 23. april fremkomdet at UNE har satt helsesjekk av en asylsøkersdatter som et vilkår for opphold på grunn av frykt forkjønnslemlestelse av datteren. UNE understreket iAftenposten at det ikke er lovhjemmel for å kreve«underlivssjekk». Nemnda mener imidlertid at helsepersonellmå kunne gjennomføre en sjekk «uten noeninngående kroppslig undersøkelse».Svar:I henhold til et nytt praksisnotat fra UNE av24.april 2009, har UNE truffet to avgjørelser hvorenslige mødre til jentebarn som står i fare for kjønnslemlestelse,har fått en begrenset tillatelse som ikkedanner grunnlag for bosettingstillatelse eller familieinnvandring.Videre er det satt som vilkår at det vedhver årlige fornyelse av mødrenes tillatelser, at barnaikke har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Dette gjelderfram til barna blir 18 år. Det understrekes i vedtakeneat det ikke stilles krav om noen gynekologiskundersøkelse foretatt av leger eller medisinsk dokumentasjon.Mødrenes tillatelser er i disse tilfellene gitt medhjemmel i utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften§ 21. Utlendingsloven § 8 annet leddfastsetter at det ”kan” gis oppholdstillatelse dersom”sterke menneskelige hensyn taler for det, eller nårutlendingen har særlig tilknytning til riket”. Forskriften§ 21 sjuende ledd fastsetter at en tillatelse kan gisuten mulighet for fornyelse og uten mulighet for familieinnvandringeller bosettingstillatelse, dersom”særlige grunner tilsier det”. Ut fra alminnelige forvaltningsrettsligvilkårslære har man i praksis i andresammenhenger ansett at det til en viss grad er adgangtil å innvilge tillatelser, herunder begrensede tillatelser,på nærmere bestemte vilkår ut fra et ”fra det mertil det mindre”-resonnement. Det legges til grunn atdet er et slikt resonnement nemnda har tatt utgangspunkti når man har foretatt følgende vurderinger somsiteres fra ett av vedtakene:Nemnda har spesielt vurdert de vanskelighetenesom er forbundet med å sette det nevnte vilkår forfornyelse av klagerens tillatelse. Det er ikke lovhjemmelfor å kreve underlivssjekk av datteren. Det kanimidlertid ikke sees noen grunn til at helsepersonellikke kan gjennomføre en sjekk etter anmodning fraklageren eller datteren selv når hun blir eldre. Det påpekesi denne sammenheng at det ikke kreves gynekologiskundersøkelse foretatt av leger. Om det aktuelleovergrepet har funnet sted eller ikke vil kunnekonstateres uten noen inngående kroppslig undersøkelseav datteren. Det vil være tilstrekkelig at helse-

146 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009søster eller annet helsepersonell bekrefter at overgrepetikke er utført, for eksempel etter å ha kun foretatten visuell undersøkelse eller gjennom samtaler medbarnet alene når barnets alder tilsier at dette er hensiktsmessig.Nemnda har også tatt i betraktning hvilket medvirkningsansvarnemnda pålegger datteren. Hennesmedvirkning vil kunne være avgjørende for at klagerenskal kunne sannsynliggjøre at datteren ikke erkjønnslemlestet. Imidlertid mener nemnda at dennebelastningen for datteren er langt mindre inngripendeenn det overgrepet nemnda ikke kan se bort i fra atdatteren kan bli utsatt for. Hvordan dette vil løses vilutlendingsmyndighetene måtte ta stilling til fra år tilår. Det som foreløpig er sikkert, er at det pr i dag ikkekan kreves at medisinsk dokumentasjon fremlegges.Nemnda viser imidlertid til at selv om slik dokumentasjonikke kan kreves fremlagt idet lovhjemmelmangler, vil slik dokumentasjon utvilsomt oppfyllekravet til sannsynliggjøring om at datteren ikke erblitt kjønnslemlestet.I tråd med de styringsforholdene som er fastsattav Stortinget i utlendingsloven, har jeg ikke anledningtil å ta stilling til de avgjørelser som treffes i enkeltsaker.Jeg vil derfor ikke uttale meg om de vurderingerUNE har foretatt i de enkeltsakene som det herer referert til. Jeg anser imidlertid at det er grunn fordepartementet til å vurdere dette nærmere, og vil herundervurdere behovet for eventuell regulering i lovog forskrift.SPØRSMÅL NR. 1074Innlevert 24. april 2009 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 6. mai 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«En utleier av et næringsbygg som er frivillig registrerti merverdiavgiftsregisteret, må etter dagensregler foreta en svært komplisert behandling avMVA på felleskostnader.Ønsker finansministeren å forenkle rutinene, forbedreregelverket og forenkle muligheten for kontroll?»BEGRUNNELSE:Dagens regler forutsetter at utleier må behandlefelleskostnadene på linje med husleievederlaget.Dette betyr - litt forenklet - at det skal beregnes MVApå felleskostnadene overfor MVA-pliktige leietakere,mens det ikke skal beregnes MVA overfor leietakeresom ikke er MVA-pliktige. Utleieren må videre,når han innberetter inngående MVA på sine innkjøpav de samme fellestjenestene, foreta en tilsvarendefordeling, fordi han bare har fradragsrett for felleskostnadersom knytter seg til de MVA-pliktige leietakerne.Mye tyder på at det er hensiktsmessig å bringedette skillet til opphør, og at gårdeier i stedet kan viderefakturerefelleskostnadene med MVA overforalle leietakerne, og at han kan føre all tilsvarende inngåendeMVA fullt ut til fradrag. Dette vil lede til storeadministrative besparelser uten noen provenymessigekonsekvenser for staten.Felleskostnadene til et næringsbygg utgjør gjerneet mangfold av tjenester, f.eks. snømåking, vaktmestertjenestero.a., som det også kan være svært vanskeligå tidfeste. Dette medfører bl.a. at risikoen for feilavgiftsrapportering blir stor, bl.a. fordi det underveisvil kunne skje (store) endringer av byggets fordelingsbrøk,samtidig som det er svært tidkrevende å etterkontrollereog avstemme avgiftsregnskapet.Ved å innføre en ensartet behandling av MVA påfelleskostnader unngår man således risikoen for uriktigbehandling av inngående avgift, samtidig som revisorskontroll og avstemningen av gårdseiers avgiftsregnskapvil falle lettere. Også det offentligeskontrollarbeid vil formentlig nyte godt av en slikendring. Forslaget vil også bringe regelverket i størreharmoni med avgiftssystemet ellers ved at momsbelastningenog ansvaret for korrekt fradragsføringkonsekvent "lempes" over på leietaker, som jo er denreelle forbruker av fellestjenesten.Svar:Jeg vil innledningsvis bemerke at utleie av fast eiendomsom utgangspunkt ikke er merverdiavgiftspliktig,jf. merverdiavgiftsloven § 5a først ledd. En utleierav fast eiendom, herunder utleier av et næringsbygg,skal derfor ikke beregne utgående avgift overfor sineleietakere. Men samtidig kan utleier heller ikke fradragsføreinngående avgift på sine anskaffelser til ut-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 147leievirksomheten. Slik avgift vil normalt veltes overpå leietaker(ne) ved å inkludere den i husleien.En avgiftspliktig virksomhet som derimot drivespå egen fast eiendom, vil kunne fradragsføre inngåendeavgift på anskaffelser til eiendommen, herunderinngående avgift på både oppførings-, vedlikeholdsogdriftsutgifter.Dette skillet mellom å drive avgiftspliktig virksomheti eide og leide lokaler innebærer en konkurransevridningi disfavør av avgiftspliktige virksomhetersom driver i leide lokaler. For å bøte på dette erdet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 28a åpnetfor frivillig registrering for utleiere av næringsbygg,jf. forskrift 6. juni 2001 nr. 573 om frivillig registreringav utleiere av bygg eller anlegg til bruk i virksomhetsom er registrert etter merverdiavgiftsloven(forskrift nr. 117). Hovedformålet med denne ordningener at avgiftspliktige leietakere skal få tilnærmetlik avgiftsbelastning som tilsvarende virksomhet iselveide lokaler.Den frivillige registreringsadgangen er imidlertidbegrenset til å gjelde bygg eller anlegg hvor leietakerenville hatt fradragsrett for inngående avgift dersomdenne hadde eid bygget eller anlegget. Registreringsordningenomfatter således ikke bygg eller anlegg(eller deler av slike) hvor den som til en hver tid erleietaker, ikke benytter det i sin avgiftspliktige virksomhet.Utleier kan imidlertid velge å registrere segfor bare noen av sine utleieforhold, selv om de øvrigevilkårene for slik registrering er oppfylt. Begge disseforholdene innebærer at det – som vist til i spørsmålet– vil finnes næringsbygg som bare delvis omfattes avden frivillige registreringsordningen. I slike tilfellervil utleieren drive såkalt delt eller blandet avgiftspliktigvirksomhet, og det er slik jeg forstår spørsmålet,denne situasjonen spørsmålet knytter seg til.Når det nærmere gjelder en frivillig registrert utleiersrett til å gjøre fradrag for inngående avgift, følgerdenne retten av de alminnelige reglene i merverdiavgiftslovenkapittel VI, jf. forskrift nr. 117 § 3.Fradragsføringen er ikke særlig annerledes enn for andrevirksomheter som driver delt/blandet virksomhet.For kostnader som (utelukkende) gjelder deler avbygget som ikke omfattes av den frivillige registreringen,vil det ikke foreligge noen fradragsrett forinngående avgift.Når det gjelder kostnader som (utelukkende)gjelder deler av bygget som omfattes av den frivilligeregistreringen, vil det derimot foreligge fullt fradragfor inngående avgift. Disse kostnadene vil utleiervelte over på leietaker gjennom husleien, og det skali slike tilfeller beregnes full merverdiavgift av leiebeløpet,og det er leietakeren som foretar fordelingen idisse tilfellene.For kostnader som relaterer seg til fellesarealersom ikke er utleid, men som benyttes av leietakerebåde innenfor og utenfor loven, slik som trapper, resepsjon,korridorer mv. vil det som nevnt i spørsmåletforeligge forholdsmessig fradragsrett for utleier.Det følger av merverdiavgiftslovens alminnelige reglerat utleieren i et slikt tilfelle, på samme måte somandre delte/blandede virksomheter, må fordele inngåendeavgift på slike felleskostnader.Fordeling av inngående avgift på felleskostnaderkan i noen tilfeller være vanskelige å gjennomføre ipraksis. Men jeg vil peke på at fordelingsreglene åpnerfor bruk av alternative måter å fordele på (etterareal, omsetning, osv.) og at selve fordelingen byggerpå bruk av et forsvarlig forretningsmessig skjønn.Som nevnt ovenfor vil denne problemstillingen gjeldetilsvarende for andre delte virksomheter. Man vilheller ikke nødvendigvis vil løse problemet ved å”lempe” fordelingsspørsmålet over på leietakerneved å innføre særskilte fradragsregler for utleier.Avslutningsvis vil jeg for øvrig peke på at man iSverige har en tilsvarende frivillig registreringsordningfor utleie av fast eiendom. Heller ikke her harman valgt den løsningen som blir skissert i spørsmålet,det vil si å gi utleieren fullt fradrag for inngåendeavgift på kostnader til fellesareal.Jeg takker imidlertid for innspillet til forenklingav regelverket som vil inngå i vår løpende vurderingav merverdiavgiftsregelverket.

148 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1075Innlevert 27. april 2009 av stortingsrepresentant Jan Tore SannerBesvart 6. mai 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Statsministeren har varslet en gjennomgang avproduktavgiften på bl.a. vann med fruktsmak. Jegmener at saft som er laget av frukt og bær må kommeinn under samme vurdering som disse produktene.Saft er helsemessig et bedre alternativ enn f.eks. brus.Selv om saft inneholder tilsatt sukker, inneholder detsamtidig bl.a. vitaminer og mineraler. Den kraftigeavgiftsøkningen rammer mange arbeidsplasser særligi distriktsnorge.Vil finansministeren følge opp Høyres forslag ogvurdere lettelser for saftprodusenter i RNB?»Svar:Særavgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter idag kun drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff.Det innebærer at brus, lettbrus, nektar, saft,melkeprodukter mv. kun avgiftslegges dersom drikkevareneer tilsatt sukker eller søtstoff. Drikkevarersom naturlig inneholder fruktsukker, for eksempelpresset fruktjuice eller saft av frukt og bær, avgiftsleggesikke. Melkeprodukter som kun er tilsatt enmindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker pr.liter) og varer i pulverform er fritatt fra avgiften.Dagens avgift er ikke gradert etter mengde sukkerinnhold.Det betyr at drikkevarer med lite tilsattsukker eller søtstoff ikke avgiftslegges lavere enndrikkevarer med mye tilsatt sukker eller søtstoff (dettemed unntak av mindre mengder sukker tilsatt imelkeprodukter som nevnt ovenfor).Avgiften er opprinnelig fiskalt begrunnet, men iutformingen av avgiften er det de senere årene ogsåsett hen til ernæringsmessige hensyn, jf. omtale iSt.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.Finanskomiteens flertall har bedt Regjeringenom å vurdere muligheter for en mer treffsikker utformingav avgiften på alkoholfrie drikkevarer i Revidertnasjonalbudsjett 2009, jf. Budsjett-innst.S. nr. 1(2008-2009). Jeg kan bekrefte at også saftproduktenevil inngå i de nødvendige vurderinger av avgiften.SPØRSMÅL NR. 1076Innlevert 27. april 2009 av stortingsrepresentant André N. SkjelstadBesvart 4. mai 2009 av landbruks- og matminister Lars Peder BrekkSpørsmål:«Er det statsrådens intensjon at reindriftsforvaltningensområdestyrer sin aktivitet, skal begrenses oghvordan forklarer han de begrensede budsjettrammersom er stilt til disposisjon for områdestyrenes møteog reiseaktivitet?»BEGRUNNELSE:Reindriftsforvaltningen i Alta har i henhold til derammer de har fått i årets statsbudsjett, utarbeidet etbudsjett for sin virksomhet for 2009. Her har de 6 ulikeregionale områdestyrene fått tildelt midler til ådekke møtegodtgjørelse og reiseutgifter for 6 ordinæremøter i områdestyrene.Områdestyrene får henvendelser fra reinbeitedistrikteneog berørte kommuner med ønsker om drøftingsmøterog befaringer for å finne løsninger på bestemtesaker. Likeledes blir de innkalt til fylkesmannsembetenefor samrådsmøter eller meklinger,hvor leder i områdestyret eller et annet medlem i hanssted må møte.Når slike aktiviteter skal gjennomføres må detforutsettes at medlemmene i områdestyrene har retttil dekning av reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste.Svar:Jeg viser til brev av 27.04.09 vedlagt spørsmål fraAndré N. Skjelstad om budsjettrammene soer stilt tildisposisjon for områdestyrenes møte- og reiseaktivitet.Områdestyrene som er opprettet i hvert av lan-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 149dets seks reinbeiteområder, har en svært viktig rolleå ivareta både som faglig rådgiver og som forvaltningsorgan.Nærmere bestemmelser for styrenes arbeidsordningog oppgaver er gitt i Landbruks- ogmatdepartementets instruks av 05.01.09. Mest sentraltstår oppgavene etter reindriftsloven i forhold tilden interne forvaltning i næringen, samt rollen somstatlig sektororgan i forhold til saker etter plan- ogbygningsloven. På denne bakgrunn er det påkrevet atstyrene har en bred og allsidig sammensetning medbåde reindriftsfaglig og samfunnsmessig innsikt ogerfaring.Områdestyrene skal selvsagt ha et økonomiskgrunnlag for å kunne ivareta disse oppgavene på entilfredsstillende måte, men det må naturlig nok hersom ellers gjøres vurderinger og prioriteringer av denaktiviteten det legges opp til. Budsjettet for styreneinngår i og fastsettes som en del av Reindriftsforvaltningensbudsjett. Områdestyrene må ut fra dettesammen med forvaltningen, planlegge sin virksomhetetter budsjettet som er stilt til disposisjon.Opplysninger som er innhentet fra Reindriftsforvaltningen,viser at samlet forbruk til områdestyrenesmøte- og reisevirksomhet var kr 672.000 i 2007 og784.000 i 2008. Fordelingen på de seks områdestyreneviser et noe ulikt forbruk, men gjennomgående erdette på nivå med eller klart under det som var budsjettertfor disse årene.For 2009 er budsjettet for områdestyrene samletpå 960.000 kr, dvs. betydelig mer enn forbruket de toforegående år. En del av økningen har sin årsak i atdet i inneværende år vil bli større aktivitet i områdestyrenepga. arbeidet med ny reindriftslov, bl.a. knyttettil områdestyrenes behandling av nye bruksregler.Ut fra det som det er redegjort for ovenfor, kanjeg ikke se at budsjettrammene for styrene er til hinderfor at de skal kunne ivareta sine oppgaver på enforsvarlig måte.For øvrig har Reindriftsforvaltningen fullt ut fåttdelegert myndighet til å tilstå godtgjøring til medlemmenei områdestyrene i tråd med de retningslinjerog satser som er fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.Jeg forutsetter her selvsagt at utbetalingav godtgjørelse, dekning av reiseutgifter ogtapt arbeidsfortjeneste skjer etter gjeldende regelverk.SPØRSMÅL NR. 1077Innlevert 27. april 2009 av stortingsrepresentant Torstein RudihagenBesvart 6. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Vil statsråden vurdere regelverket for krav tildokumentasjon for å få registrert her i landet, lastebilerkjøpt i USA?»BEGRUNNELSE:Jeg har fått henvendelse fra en entreprenør som ijuni 2008 kjøpte en lastebil modell Kenworth w900l1999 modell fra USA.Den ble klargjort for registrering juli 2008 og bleteknisk godkjent august 2008, men etter 2 mnd fikkeieren beskjed om at dokumentasjonen ellers ikke blegodkjent. Da svaret kom, forlangte Gjøvik trafikkstasjondokumentasjon fra fabrikk med testpapir signertchassisnummer.Her oppstår problemet fordi denne dokumentasjonenikke finnes fordi det i USA ikke testes enkeltbiler,men serier av motorer, bremser, styring, aksleretc. Eieren av bilen har vært i kontakt med amerikanskemyndigheter som har vært behjelpelige, men dethar ikke ført fram.Eieren skriver at kjøper han en europeisk bil, såblir han ikke bedt om å legge fram dokumentasjon frafabrikk med testpapir og chassisnummer. Etter mangesmening blir da dette en handelshindring.Eieren opplyser ellers at det i Europa ellers, godtarde en dokumentasjon utstedt i Frankrike, fraKenworth europ france. En slik dokumentasjon kaneieren få til en kostnad på 12 000 euro, men i en telefonsamtalemed veidirektoratet i november 2008, fåreieren opplyst at det ikke er sikkert at denne dokumentasjonenheller blir godkjent. Å bruke 12 000euro på en dokumentasjon som likevel ikke blir godkjent,vil eieren forståelig nok, ikke gjøre.På denne bakgrunnen spør eieren hvorfor det erså stor motstand i Statens Vegvesen med å godkjenneamerikanske lastebiler. Han mener at hvis de ikke vilgodkjenne dokumentasjonen, bør Statens Vegvesenpeke på eventuelle mangler ved bilen slik at det kanrettes opp av godkjente verksteder.Han spør også om Statens vegvesen kjenner amerikanskeregler i forhold til europeiske.

150 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Slik jeg får fremstilt saken, vitner dette om stivbeintbyråkratisk håndtering og jeg ber om å få envurdering av dette.Svar:De tekniske kravene som blir lagt til grunn avStatens vegvesen ved godkjenning av kjøretøy, fremgårav forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniskekrav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).Forskriften er hovedsakelig basertpå gjeldende harmoniserte europeiske krav for godkjenningav kjøretøy, dvs. EU-direktiver og forordningerog ECE-regulativer. Statens vegvesen tar ogsådel i det fortløpende arbeidet med utvikling og fornyelseav tekniske krav gjennom deltagelse i arbeidsgrupperi regi av EU og UNECE (”United NationsEconomic Commission for Europe”).Kjøretøyforskriften § 1-15 inneholder en generellunntaksregel fra kravene i kjøretøyforskriften forpersonbiler og varebiler. Unntaket innebærer at bilersom tilfredsstiller kravene for godkjenning i annetEØS-land (ikke-harmoniserte krav) eller USA, i hovedsakkan godkjennes i Norge uten å måtte dokumentereat kravene som følger av kjøretøyforskriftener oppfylt.Unntaksregelen ble opprettet i 2004 og gjaldtopprinnelig for alle grupper biler, også lastebiler. Regelenble, etter en alminnelig høring, begrenset fra 1.juni 2006 til kun å omfatte person- og varebiler. Bakgrunnenfor denne endringen er at det er til dels storeavvik mellom EU/ECE krav og USA-krav til tungekjøretøy, og hvor derfor hensynet til trafikksikkerhetmotiverer en slik begrensning.Jeg vil også orientere om at det 29. april i år trådteet nytt direktiv, 2007/46/EF for godkjenning av bilerog tilhengere til biler, i kraft i EØS-området. Direktivetlegger nye rammer for enkeltgodkjenning og typegodkjenning,og legger i stor grad opp til en totalharmoniseringav kravene på begge områder. I denneforbindelse pågår det, i regi av Europakommisjonen,en gjennomgang av kravene for enkeltgodkjenningav personbiler med henblikk på å utarbeide en listeover alternative krav som det enkelte land kan tillateved enkeltgodkjenning. I dette arbeidet blir det blantannet vurdert hvorvidt og i hvilken grad det skal tillatesUSA-krav. Det vurderes å foreta en tilsvarendegjennomgang av kravene til tunge kjøretøy. Statensvegvesen følger dette arbeidet og avventer resultatetfør det tas stilling til om alternative, ikke-europeiskekrav skal kunne benyttes for lastebiler, og i tilfelle påhvilke områder slike krav skal gjelde.Dersom det blir foretatt en gjennomgang også fortunge kjøretøy i regi av Kommisjonen, og som resultereri at det åpnes for alternative kjøretøytekniskekrav, vil disse bli lagt grunn for godkjenning i Norge.Dette vil i hovedsak gjelde konstruktive krav somvegvesenet ikke kan kontrollere i forbindelse medgodkjenning av kjøretøy, og som heller ikke uten viderekan tilpasses av godkjente verksteder. Dokumentasjonfor oppfyllelse av slike krav kan fremskaffesenten fra bilprodusenten eller uavhengig laboratorium/prøveinstans.SPØRSMÅL NR. 1078Innlevert 27. april 2009 av stortingsrepresentant Georg IndrevikBesvart 6. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Hvorfor mener statsråden at det først er behovfor et nytt fastlandssamband mellom Bergen og Fjellkommune på Sotra i siste del av planperioden for Nasjonaltransportplan 2010-2019, slik regjeringen giruttrykk for gjennom sitt forslag om å bevilge kr 400millioner på slutten av planperioden, under forutsetningav delvis bompengefinansiering?»BEGRUNNELSE:Med en befolkning på ca 30.000 innbyggere erSotrabrua i dag den eneste fastlandsforbindelsen forkommunene Sund, Fjell og Øygarden. Regionen somdekkes av disse 3 kommunene har og en høy nasjonalverdiskapning, gjennom videreforedling og eksportav fisk, gjennom ilandføring og eksport av olje oggass, gjennom et av verdens fremste miljøer innenforundervannsteknologi, og gjennom betjening av virksomhetenpå sokkelen.Beredskapsmessig er det og absolutt påkrevd aten kommer frem til en snarlig løsning for sambandet.De 3 kommunene har gjennom sitt eget selskap,Sotrasambandet, arbeidet i en årrekke for å tilkjennegiovenfor våre sentrale myndigheter behovet for et

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 151nytt samband, og investert nærmere 10 millioner idette arbeidet. Dette resulterte og i at dette sambandetble nevnt i den forrige nasjonale transportplanen.Sotrabrua, og delvis også andre veier på Sotra ogØygarden, ble i sin tid finansiert med bompenger. Etnytt samband bygget etter dagens krav med bl.a. egnekollektivfelt, vil være et så stort økonomisk løft at enfinansiering med bompenger i verste fall vil resulterei tap av arbeidsplasser og tilbakegang i distriktsutviklingen.Mer enn 50 % av innbyggerne i Fjell kommunesier nei til en slik finansiering.I ÅDT ble trafikkbelastningen over Sotrabrua i2008 målt til 12.644 kjøretøy til Sotra og 12.641 kjøretøyfra Sotra. Kapasiteten på dette sambandet er såledesmer enn sprengt. Kun en snarlig løsning hvorRegjeringen går sterkt inn i prosjektet, vil samfunnsøkonomiskgi den beste uttellingen.Svar:Det er utarbeidet konseptvalgutredning (KVU)for nytt Sotrasamband. Utredningen har vinteren2009 vært til ekstern kvalitetssikring (KS1). Detgjenstår noen vurderinger før endelig valg av konseptkan foretas. Når konsept er avklart kan kommunenefortsette behandlingen av kommunedelplaner for nyttSotrasamband. Deretter skal det utarbeides reguleringsplanerog gjennomføres ekstern kvalitetssikring(KS2) og prosjektering, samt utarbeides konkurransegrunnlagog foretas grunnerverv før anlegget kanstartes opp. Videre må det utarbeides et samlet finansieringsoppleggsom skal behandles lokalt og fremmesfor Stortinget.På bakgrunn av erfaringer med andre store ogkompliserte prosjekter vurderer Samferdselsdepartementetdet som mest sannsynlig med anleggsstart isiste seksårsperiode (2014-2019). Dersom det allikevelskulle foreligge avklaringer som gjør det muligmed anleggsstart tidligere, kan det være aktuelt åstarte utbyggingen med bompenger i første fireårsperiode(2010-2013). I forslaget til Nasjonal transportplaner det lagt til grunn at statens bidrag vil kommei siste seksårsperiode.SPØRSMÅL NR. 1079Innlevert 27. april 2009 av stortingsrepresentant Jan Tore SannerBesvart 5. mai 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«I forskrift om engangsavgift på motorvogn, paragraf6-2, gis det anledning til å søke om avgiftsfritakved oppbygging av "skadet" motorvogn. I toll ogavgiftsdirektoratets utfyllende kommentarer i punkt9.1 stilles det som krav at bilen må være "trafikkskadet".Dette er en innsnevring som utelukker biler somer brent opp. Dette innebærer at mange som kunne harett til fritak ikke har fått det. Jeg er kjent med at detfører til ulik praksis.Vil finansministeren sørge for at det er forskriftens§ 6.2 som legges til grunn?»Svar:Jeg har forelagt problemstillingen for Toll- ogavgiftsdirektoratet. I følge direktoratet er kravet i deutfyllende kommentarene om at kjøretøyet må væretrafikkskadet en etterlevning fra en tidligere forskriftsom inneholdt en slik begrensning. Denne begrensningengjelder ikke lenger, og kommentarene er derformisvisende. Direktoratet vil nå rette opp i dette.Etter det direktoratet erfarer, har imidlertid ogsåoppbrente biler i praksis vært omfattet av fritaksordningen.Direktoratet kan imidlertid ikke utelukke atdet kan ha forekommet ulik behandling ved de enkeltetollregionene.Jeg vil be direktoratet nå ta initiativ til at regelverketogså på dette området behandles likt i hele landet.

152 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1080Innlevert 27. april 2009 av stortingsrepresentant Øyvind KorsbergBesvart 6. mai 2009 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Fiskeridirektøren vil ha et forbud mot ålefiskefra 1.1.2010, samtidig som EU forsetter sitt fiske. Detnorske ålefisket er på 2-300 tonn, noe som er en tiendepartav det EU-fiskerene lander årlig. Et eventueltnorsk forbud vil derfor ikke ha noen annen virkningat norske arbeidsplasser forsvinner.Vil statsråden sørge for at norske fiskere får sammerammevilkår for ålefiske som fisker i EU?»Svar:Bakgrunnen for spørsmålet er at Fiskeri- og kystdepartementetnylig har mottatt forslag fra Fiskeridirektoratetom forvaltningsplan for europeisk ål, somblant annet innebærer forbud mot fiske av ål fra 1. januar2010.Bestandssituasjonen for europeisk ål er alvorlig(ål står oppført på Artsdatabankens Norsk Rødlistefor 2006 innen høyeste kategori – kritisk truet), ogmot denne bakgrunn nedsatte Fiskeridirektoratet iapril 2008 en arbeidsgruppe for å skaffe et best muligkunnskapsgrunnlag for forvaltningen av ål, samt åbelyse mulige tiltak og reguleringer som bør iverksettesi Norge. Rapporten har vært gjennom en høringsprosess,og Fiskeridirektoratet har etter en omfattendevurdering funnet det tilrådelig å frede ålenfor en periode, i kombinasjon med en rekke andre tiltak.Fiskeri- og kystdepartementet mottok Fiskeridirektoratetsforslag den 14. april 2009, og saken er nåtil behandling i departementet. Jeg er videre kjentmed de argumenter som er fremført av næringen ogforskere med hensyn til valg av forvaltningsplan.EU har stilt krav til sine medlemsland om å presenterehver sin forvaltningsplan som tar høyde forden alvorlige bestandssituasjonen hos europeisk ål.Flere av landene har nå vedtatt, eller kommer troligtil å vedta, planer som innebærer forbud mot fortsattfiske. Det foreligger imidlertid, etter det departementetkjenner til, fremdeles ingen helhetlig og generellforvaltingsplan som skal regulere den enkelte fisker iEU. Således er det vanskelig å si hvilke rammevilkårfor ålefiske som vil gjelde for fiskere i EU.Fiskeri- og kystdepartementet har høye ambisjonerom en bærekraftig forvaltning av de viltlevendemarine ressursene, og det er viktig for meg å sørgefor at den endelige beslutningen om forvaltningsplanfor ål bygger på forvaltningsprinsippet i havressursloven,slik at artsmangfoldet bevares og næringenkan oppnå høyest mulig utbytte på lang sikt. Jeger videre opptatt av at Norge skal være en pådriveroverfor EU i disse spørsmålene. Hensynet til næringenpå kort sikt skal ivaretas så langt det lar seg gjøre,men dette betinger at vi finner det mulig innenfor bestandensnåværende biologiske rammer og utsikter tilgjenoppbygging.SPØRSMÅL NR. 1081Innlevert 27. april 2009 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 6. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Transportører av levende dyr (hester) møter storeproblemer når man skal transportere hester til diverseaktiviteter. Transportørene av levende dyr menerat transport av levende dyr er omfattet av unntaki kjøre og hviletidsbestemmelsen. SVV er til tider uenig.Dersom SVV sitt syn skal følges, vil dette innebærebrudd på dyrevernloven og dyras velferd opp imot kjøre og hviletidsbestemmelsene.Kan statsråden klargjøre hvilke lover og regelverktransportørene skal forholde seg til med ev. henvisning?»BEGRUNNELSE:Transport av levende dyr (hest) har lange tradisjoneri Norge. Dessverre opplever nå bransjen storeproblemer i forhold til hvordan man skal forholde segtil lovverket. Dette gjelder både i forhold til hvilket

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 153lovverk som er overordnet. Dette gjelder blant annetdyrevernsloven og kjøre og hviletidsforskriftene. Idet daglige opplever man til stadighet at tolkningener situasjonsbetinget i forhold til hvordan lovene ogregelverket forvaltes. Det er også fra Landbruksdepartementetuttalt at man forutsetter at avgrensingergjøres slik at transportsituasjonen for næringa ikkeblir unødig forvansket. Transportørene uttaler selv atdet må komme nye forskrifter for hestetransport, noesom også departementet støtter opp om i Ot.pr. nr. 15(2008-2009). Transportørene ønsker også at det i forbindelsemed utarbeidelsen av eventuelle nye forskrifterfor transport av levende dyr, (hest) så bør detnedsettes et utvalg hvor også bransjen gis anledningtil å delta med representasjon, for å sikre at både trafikksikkerhetenog dyrevelferden kan ivaretas på engod måte.Svar:Gjennom forskrift av 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre-og hviletid for vegtransport i EØS § 1 gjelder EUsitt regelverk om kjøre- og hviletid som norsk forskrift.De viktigste reglene om kjøre- og hviletiderfremgår av forordning (EF) nr. 561/2006.Kjøre- og hviletidsreglene får i utgangspunktetanvendelse på godstransport der kjøretøyets totalemasse, medregnet vekten av tilhenger eller semitrailer,overstiger 3,5 tonn. Fra dette utgangspunktet gjørforordningen en rekke unntak. I artikkel 3 foretar forordningenen avgrensning av dens anvendelsesområdeog slår fast at flere transporttyper faller helt utenforkjøre- og hviletidsregelverket. Artikkel 13 gir denenkelte EU/EØS-stat opsjon på å fastsette flere ulikenasjonale unntak gjeldende for sitt territorium.Det følger av artikkel 3, bokstav h) at godstransportav ”ikke-kommersiell art” er unntatt fra kjøreoghviletidsreglene så fremt kjøretøyets (eller kombinasjonenav kjøretøy og tilhenger) største tillattemasse ikke overstiger 7,5 tonn. Hestetransport avikke-kommersiell karakter gjennomført med kjøretøymed største tillatte masse under 7,5 tonn fallerdermed utenfor kjøre- og hviletidsreglene.Ovennevnte forskrift om kjøre- og hviletid § 2første ledd jf. forordning (EF) 561/2006 artikkel 13bokstav b)slår videre fast at landbruks- og oppdrettsforetak,med egne kjøretøy eller med kjøretøy innleiduten fører, innenfor en radius av inntil 100 km fra stedetder foretaket er hjemmehørende, unntas fra kjøreoghviletidsreglene når de utfører godstransport knyttettil foretakets næringsvirksomhet. Dette unntaketvil typisk kunne få anvendelse på en gårdbruker, ethestesenter eller liknende som med eget eller innleidkjøretøy selv forestår transport av virksomhetenshester.Hestetransport av ikke-kommersiell art og virksomhetersegentransport av hester er dermed i betydeliggrad unntatt fra kjøre- og hviletidsreglene.Transporter av kommersiell karakter, utført av innleideeksterne transportører er likevel omfattet av reglene.Dette må antas å ha sammenheng med at konkurransesituasjonenfor denne typen transport i EØSområdethar blitt ansett til å være av en slik karakterat kjøre- og hviletidsreglene bør gis anvendelse avhensyn til trafikksikkerheten, sjåførenes arbeidsvilkårog siktemålet om å skape mest mulig like konkurranseforhold.De hensyn som ligger til grunn for henholdsvisvegtrafikkregler, herunder kjøre- og hviletidsregleneog reglene om dyrevern, dyrevelferd og transport avlevende dyr kan etter omstendighetene være kryssende.Det foreligger likevel ikke en regelkollisjon irettslig forstand. Norsk lovgivning har en fragmentariskkarakter og dyrevern- lovgivningens krav om atlevende dyr skal transporteres til bestemmelsesstedet”snarest mulig” må derfor avstemmes mot annet relevantregelverk. Vegtrafikklovgivningens regler omfor eksempel kjørefart og kjøre- og hviletid kan følgeligikke fravikes for at dyretransporten skal kommefrem raskere. I denne forbindelse vises det likevel tilat kjøre- og hviletidsreglene bare gjelder for transportav levende dyr i begrenset grad.Gjeldende dyrevernlov inneholder ikke selv materiellekrav til transport av levende dyr, men overlaterreguleringen av dyretransport til forskrifter hjemleti loven. Kravet om at transporten skal gjennomføres”snarest mulig” er fastsatt i forskrift 2. april 2001nr. 384 om transport av levende dyr § 4 femte ledd.Denne forskriften § 23 gir nærmere regler om hvormange timer hester kan transporteres i ett strekk,hvor ofte de skal ha fôr og vann og hvor lenge de skalfå hvile. Disse reglene er i samsvar med forordning(EF) nr. 1/2005 om vern av dyr under transport og tilknyttedeaktiviteter. Forordningen er gjennomført inorsk rett.Gjennom ot.prp. nr. 15 (2008-2009) om lov omdyrevelferd har regjeringen foreslått å lovfeste noengenerelle og overordnete krav til transport av levendedyr. I proposisjonen presiserer imidlertid Landbruksogmatdepartementet at nærmere bestemmelser fortransport av levende dyr også i fremtiden i stor gradvil måtte forskriftsfestes. Ot.prp. nr. 15 har blitt behandletav Odelstinget som på dette punkt ikke hargjort endringer i regjeringens forslag. Saken avventerbehandling i Lagtinget. Mattilsynet utarbeider for tidenutkast til nye nasjonale forskrifter om transportav landdyr.Når det gjelder transportørers nærmere deltakelseog involvering i prosesser omkring utarbeidelse aveventuelle nye forskrifter om transport av levendedyr, henvises det til Landbruksdepartementet somrette instans. Jeg vil likevel påpeke at Samferdselsde-

154 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009partementet gjerne bidrar til å balansere de kryssendehensyn som kan gjøre seg gjeldende.For meg er det svært viktig at ulike typer transporterav levende dyr i størst mulig grad ivaretar hensynettil dyrevelferd. I den forbindelse viser jeg til atjeg vil henvende meg til EFTA sitt overvåkningsorgan,for å oppnå tilpasninger i det unntaket fra kjøreoghviltidsreglene som gjelder transport av levendedyr fra gård til slakteri. Denne problemstillingen harjeg tidligere i år også tatt opp med Europakommisjonen.Avslutningsvis vil jeg også nevne at Europakommisjonenhar opplyst til Samferdselsdepartementet atde jobber med en mulig revisjon av forordning (EF)nr. 1/2005, for å bedre tilpasse den forordning (EF)nr. 561/2008.SPØRSMÅL NR. 1082Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Olav Gunnar BalloBesvart 6. mai 2009 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande RøysSpørsmål:«En person med full uførepensjon vil etter en visstid kunne ha begrensede arbeidsinntekter uten at dettemedfører innkorting i pensjonen fra folketrygden.For noen kan dette medvirke til å holde kontakt medarbeidslivet, og i beste fall bidra til full rehabiliteringover lang sikt. Men en arbeidstaker som mottar tilleggspensjonfra Statens pensjonskasse får innkortingav sin tilleggspensjon krone for krone for eventuelleinntekter ved uførepensjon.Hvordan ser statsråden på denne forskjellsbehandlingen?»BEGRUNNELSE:Så vidt undertegnede har bragt i erfaring, skyldesforskjellsbehandlingen at mens folketrygdens pensjonvedtas av Stortinget, reguleres tilleggspensjoneni Statens pensjonskasse gjennom avtaler mellom partenei arbeidslivet. Dermed gjelder andre regler fordenne pensjonen, blant annet at tilleggspensjonenved uførepensjon innkortes krone for krone vedeventuell inntekt. Denne forskjellsbehandlingen betingetav ulike prinsipper for pensjonsrettigheter, kangi utilsiktede utslag med hensyn på å oppnå rehabiliteringtilbake til arbeidslivet for ulike grupper av uførepensjonister.Svar:Reglene rundt uførepensjon fra folketrygden er åfinne i lov om folketrygd, kapittel 12.I folketrygden finnes det to ytelser: Tidsbegrensetuførestønad og uførepensjon.Fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til enuføreytelse:– Hovedreglen er at man må ha vært medlem i folketrygdende siste tre årene fram til man ble ufør.– Man må være mellom 18 og 67 år.– Inntektsevnen må være nedsatt på grunn av langvarigsykdom, skade eller lyte.Det er også et krav at sykdommen, skaden ellerlytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.– Man må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinskbehandling og attføring for å bedre inntektsevnen.– Inntektsevnen må være nedsatt med minst 50prosent.Tidsbegrenset uførestønad kan gis for en periodefra ett til fire år, hvis man på søknadstidspunktet fyllervilkårene for en uføreytelse og framtidig inntektsevneer usikker.Det første året man mottar hel (100 prosent)uføreytelse, vil som hovedregel uføregraden bli reduserti takt med eventuell arbeidsinntekt (pensjonsgivendeinntekt). Når det har gått mer enn ett år sidenytelsen ble innvilget eller uføregraden forhøyet, kanman ha en arbeidsinntekt på inntil ett grunnbeløp(kalt friinntekt) før uføregraden blir redusert (ettgrunnbeløp - G - er pr 1.5.2008 kr 70 256).Dersom man har en restarbeidsevne og gradertuføreytelse, er det på forhånd fastsatt hvor stor framtidigarbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) mankan ha. Når det har gått mer enn ett år siden vedtaketom ytelse, kan man i tillegg til den arbeidsinntektensom alt er fastsatt, også i slike tilfelle ha en arbeidsinntektpå inntil ett grunnbeløp før uføregraden blirredusert. Uføreytelsen og pensjonsgivende inntektkan til sammen ikke overstige fastsatt inntektsnivå

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 155før uførhet. Denne inntektsgrensen blir oppjustert årligi tråd med G-reguleringen.Hovedregelen om ett års ventetid for rett til friinntektgjelder ikke for personer med politiske og andretillitsverv i frivillige organisasjoner eller medomsorgslønn fra kommunen.Statens Pensjonskasse (SPK) har kun en form foruføreytelse - vanlig uførepensjon. Denne kan værebåde tidsbegrenset og fast. Retten til ytelse følger avlov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse(pensjonsloven), § 27. Her heter det at et medlem kaninnvilges uførepensjon når vedkommende fratrer sinstilling på grunn av sykdom eller skade og derfor avpensjonskassens styre antas udyktig til å utføre sinetjenesteplikter. Det samme gjelder for et medlemsom fratrer sin stilling på grunn av alderssvekkelseetter fylte 64 år og som har hatt sammenhengende tjenestei minst 5 år umiddelbart før fratreden.Reglene for reduksjon av uførepensjon fra SPKved inntekt følger dels av pensjonslovens bestemmelserog dels av retningslinjer gitt av Styret i Pensjonskassenmed hjemmel i loven. Uførepensjonenfra Statens Pensjonskasse kan ikke reguleres gjennomavtaler mellom partene i arbeidslivet, pensjonslovengir ingen mulighet for slike løsninger.Ethvert tilsettingsforhold kan ha betydning foruførepensjonen. Hvilke regler som gjelder for inntekti tillegg til uførepensjon er avhengig av om man mottarhel eller delvis pensjon, og om inntekten er fast ellertilfeldig. Ved hel uførepensjon vil inntekt fra etordinært tilsettingsforhold føre til en korrigering avuføregraden og dermed også størrelsen på uførepensjonen.Dette gjelder uansett om arbeidsforholdet erav kortere eller lengre varighet, eller om inntekten erstor eller liten. Arbeidstakere med en restarbeidsevneog gradert uførepensjon kan være yrkesaktive. Yrkesaktivitetenmå i så fall ligge innenfor den opprinneligantatte restarbeidsevnen. I slike tilfeller er detnormalt uten betydning for uføregraden om inntektenøker som følge av for eksempel endring i stillingenslønnsnivå, eller overgang til ny delvis stilling medhøyere lønn.Dersom en uførepensjon skal reduseres for inntektgjøres dette på forskjellig måte, avhengig av omdet gjelder arbeid i stilling med medlemsrett i Pensjonskasseneller arbeid i privat virksomhet. Reduksjonenav uførepensjonen vil ikke være en krone forkrone reduksjon, men en endring av uføregraden.Dette medfører normalt at bruttopensjonen reduseresmed et beløp som er lavere enn inntekten.En uførepensjonist kan i enkelte tilfeller ha enviss arbeidsinntekt uten at pensjonen påvirkes. Slikfriinntekt er kun knyttet til tilfeldig arbeid, som ikkegir rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse ellerkommunale pensjonsordninger. Friinntekten kanogså komme fra tilfeldig arbeid i privat virksomhet.Friinntekten i Statens Pensjonskasse er begrensetoppad til et beløp som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp– G. Ved delvis uførepensjon med uføregradunder 50 prosent skal friinntektsgrensen graderes isamsvar med den uføregraden som til enhver tid gjelder.Denne inntekten kommer i tillegg til inntektenman har som følge av restarbeidsevnen. Dette innebærerat vedkommende får beholde noe av inntekten.En uførepensjonist har ikke rett til friinntekt dersom:– Det ytes rehabiliteringspenger eller attføringspengerfra folketrygden.– Man har kombinert uførepensjon og vartpengereller ventelønn.Ordningen med friinntekt i tillegg til hel eller delvisuførepensjon kan tidligst benyttes ett år etterstartdato eller endringsdato for uførepensjonen. Dennebegrensningen gjelder ikke for godtgjørelse forpolitiske verv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner.Friinntekt kan tjenes opp uavhengig av tidsrominnen samme år.Statens Pensjonskasse som tjenestepensjonsordningvil ikke ha samme grunnleggende sosialpolitiskekarakter som folketrygden. En tjenestepensjonkommer i tillegg til uførepensjon fra folketrygden, ogkan også utbetales selv om det ikke tilstås ytelse frafolketrygden. Dette medfører at regelverk på områdetinntekt og uførepensjon er motivert ut fra ulike hensyn.Den forskjellen i praksis som gjelder er ikke såstor at den vil være avgjørende i arbeidet med å bringeuførepensjonsmottakere tilbake til arbeidslivet.Tjenestepensjonsordningene må ha en viss mulighettil å fastsette bestemmelser for egen ordningvedrørende forholdet mellom uførepensjon, arbeidog inntekt. Slike regler vil bl.a. kunne ha betydningfor kostnadene ved pensjonsordningen.Ved gjennomgang av tjenestepensjonsordningenei forbindelse med pensjonsreformen vil det værenaturlig å se på muligheten for å kombinere uførepensjonog arbeidsinntekt. Det er viktig å sikre atpensjonsregelverket ikke lager unødvendige hindringerfor tilbakeføring av uføremottakere til arbeidslivet.

156 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1083Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Kåre FostervoldBesvart 4. mai 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Hvorfor har ikke Norcem Brevik mottatt en avklaringom avgiftsspørsmålet på FAB energikildende bruker, når redegjørelsen fra Toll- og avgiftsdirektoratettil Finansdepartementet ble varslet å være klari begynnelsen av året, og når konsekvensen av regjeringenssendrektighet i denne saken kan medføre atNorcem Brevik går over til å bruke en energikildesom er langt mer forurensende enn dagens energikilde?»BEGRUNNELSE:Til mitt spørsmål til statsråden datert 08.01.2009angående avgift på FAB energi ved Norcem Brevik,svarer statsråden at Finansdepartementet har bedtToll- og avgiftsdirektoratet om en grundig redegjørelsefor direktoratets beslutning om å avgiftsbeleggeNorcem Brevik for deres bruk av FAB energi.I svaret (av 19.01.2009) fremgår det at Toll- ogavgiftsdirektoratet er i ferd med å ferdigstille sin redegjørelsetil Finansdepartementet.Da Norcem Brevik har varslet at de må gå over tilkullfyring hvis avgiftsvedtaket blir opprettholdt, ogat de ennå ikke har fått noen avklaring fra statsråden,ønsker jeg å stille ovenfornevnte spørsmål.Svar:Det er riktig at Finansdepartementet har bedt omog mottatt en redegjørelse fra Toll- og avgiftsdirektoratetom den avgiftsrettslige stillingen til Norcemsforbrenningsanlegg i Brevik. Direktoratets brev erdatert 5. februar 2009. I den pågående behandlingenav saken vurderer Finansdepartementet i samråd medMiljøvernedepartementet de ulike forhold i saken,herunder selvsagt de miljømessige sider. Jeg har forståelsefor at bedriften ønsker en snarlig avklaring, ogdet er også min intensjon at saken skal få sin avslutninginnen kort tid.SPØRSMÅL NR. 1084Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Kåre FostervoldBesvart 4. mai 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Vil statsråden ta initiativ i saken slik at ingenbøtelegges eller trekkes inn for domstolen inntil totalforbudetmot vannscooter er avklart ihht. EØS-avtalen,og i hvilken grad er miljøargumentet for et totalforbudvurdert opp imot det at vannscootere somer CE-godkjent tilfredsstiller alle miljøkrav innenforEØS-området?»BEGRUNNELSE:Undertegnede har et spørsmål vedrørende forbudetmot bruk av vannscootere i småbåtloven § 40. Istraffesak for Aust-Agder tingsrett er det stilt spørsmålved om forbudet er forenelig med Norges forpliktelseretter EØS-avtalen. Kjernen er om et totalforbudmot bruk av lovlig importert CE godkjentvare er en handelsrestriksjon i EØS-avtalens forstand.Aust-Agder tingsrett har derfor forelagt spørsmålettil rådgivende uttalelse for EFTA-domstolen.EFTA-domstolen vil vurdere om forbudet mot brukav vannscootere er i overensstemmelse med EØS-avtalen,eller om det strider mot våre forpliktelser etterEØS-avtalen og må oppheves. Rettstilstanden er pånåværende tidspunkt derfor uavklart. Dette gjeldersærlig etter storkammeravgjørelsen i EF-domstolen isak C-110/05.Etter mitt syn innebærer avgjørelsen i den sakenat EF-domstolen klart konkluderer med at et tilsvarendeforbud som det norske, er en handelsrestriksjonetter artikkel 28 EFT, tilsvarende artikkel 11 EØS.Etter praksis fra Norges Høyesterett i Rat. 2004 s.904 er EF-domstolens avgjørelser en svært sentralrettskilde. Høyesterett har i Rat. 2006 s. 1473 uttalt atEF-domstolen har det siste ord, jf. EØS-avtalen artikkel6.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 157Vi er snart inne i sesongen for bruk av båter ogvannscootere. Dersom politiet og påtalemyndighetenfortsatt skal håndheve forbudet mot bruk av vannscootere,straffes det etter omstendighetene på grunnlagav et forbud som strider mot EØS-avtalen.Svar:Innledningsvis vil jeg bemerke at enkeltsaker påstraffesaksområdet hører under påtalemyndighetensom ledes av riksadvokaten. Påtalemyndigheten er idisse sakene ikke undergitt justisministerens instruksjonsmyndighet,og det rapporteres heller ikke hit ombehandlingen av enkeltsakene eller om de vurderingersom påtalemyndigheten legger til grunn for sineavgjørelser. Som justisminister vil jeg derfor verkenha formelt eller faktisk grunnlag for å gripe inn i enkeltsakereller påvirke deres behandling. Jeg vilimidlertid underrette riksadvokaten om problemstillingenved å sende en kopi til Riksadvokatembetet.Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad miljøargumentetfor et totalforbud er vurdert mot at CEgodkjentevannscootere tilfredsstiller miljøkravinnenfor EØS-området, er det miljø- og utviklingsministerensom er rette vedkommende for å svare pådette. Ved kontakt med hans departement, er jeg informertom at CE-godkjente vannscootere etter direktiv98/34/EF i første rekke innebærer at vannscooteresom er CE-godkjente tilfredsstiller tekniske kravtil samhandel mellom EØS-statene. Når det gjelderforbudet mot vannscootere i Norge er dette begrunneti en rekke miljøhensyn som CE-godkjenningen ikkeivaretar, herunder hensynet til å unngå støy, forurensningog for beskyttelse av dyre- og plantelivet. Dethar videre vært et siktemål å unngå andre negativekonsekvenser, eksempelvis ulykker, konflikter medbadende, båtliv og annen rekreasjon i sjø- og strandområder,jf. Ot.prp. nr. 38 (1998-1999) Om lov omendringer i lov om fritids- og småbåter (regler forbruk av vannscootere og liknende). For øvrig presiseresat det gis hjemmel i fritids- og småbåtloven forkommunene til å gi forskrifter om unntak fra det generelleforbudet mot bruk av vannscooter i fritids- ogsmåbåtloven § 40 tredje ledd.SPØRSMÅL NR. 1085Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Vera LysklættBesvart 7. mai 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«I dok. 8:95 (2005-2006) "Tiltak for å bekjempefattigdom og forebygge gjeldsproblemer" ba en enstemmigFamilie- og kulturkomité regjeringen om åfå kartlagt hvordan den økonomiske rådgivningstjenesteni kommunene fungerer, og kartlegge behov ogvirkninger av denne type rådgivning.Har statsråden kartlagt hvordan den økonomiskerådgivningstjenesten i kommunene fungerer?»BEGRUNNELSE:Forbrukerrådet har foretatt en kartlegging avgjeldsrådgivningen i kommuner og bydeler. Bare 12av 430 kommuner og 15 bydeler får "godkjent". Av100 oppnåelige poeng, får mange kommuner -5.Svar:Da økonomisk rådgivning hører under Arbeidsoginkluderingsdepartementets fagområde, har jegfått oversendt spørsmålet fra kommunal- og regionalministerentil besvarelse.På oppdrag fra tidligere Sosial- og helsedirektoratetgjennomførte Statens institutt for forbruksforskning(SIFO) i 2006 en landsdekkende kartleggingav økonomisk rådgivning i kommunene. Hovedfunnenekan oppsummeres slik:– Den økonomiske rådgivningstjenesten/gjeldsrådgivningener en nødvendig tjeneste. Selv i økonomiskeoppgangstider behandler kommunene enstor mengde saker hvor gjeld er et hovedtema.– Den store saksmengden nødvendiggjør både ressurser,god planlegging og kvalitetssikring av tjenesten.– Rådgivernes faglige bakgrunn virker god, og deninnholdsmessige utviklingen på utdanningssidenindikerer at kompetansen har økt betraktelig deseneste årene. Kompetanseressursene er imidlertidulikt fordelt. Det må fortsatt satses på kompe-

158 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009tanseheving og nettverk for å sikre at særlig dekontorene hvor bare en person har gjeldsrådgivningsom oppgave får den nødvendige fagligestøtten rundt seg.– Rådgiverne mener stort sett at deres arbeidsfelt erhøyt prioritert. Der hvor prioriteringen er lav erdet enkelte ting som tyder på at det kan foreliggeressursmangel i forhold til etterspørselen. Detkan være at organiseringen av tjenesten er uheldig.Dette er et felt der man bør se nærmere på –kanskje særlig på mellomstore kontorer hvor prioriteringenav tjenesten vurderes lavest.Funnene viser at den totale saksmengden for helelandet i 2006 var ca. 18 000 saker. I 15 000 av dissesakene kom en fram til en løsning og 62 pst. av disseigjen var kreditor trukket inn i løsningsprosessen.Den totale saksmengden i 2006 må altså betegnessom relativt stor. Til sammenlikning ble det behandletlangt færre gjeldssaker i 1991-1994, en periodeder mange fikk gjeldsproblemer.Den store saksmengden i 2006 illustrerer at det erbehov for økonomisk gjeldsrådgivning i et velferdssamfunn,også i perioder med økonomisk oppgangog lav arbeidsledighet. SIFOs gjennomgang viserogså at økonomisk rådgivning gjennom kommuneneer mer kjent og tilgjengelig nå enn tidligere. Videreviser undersøkelsen at 1/3 av sakene dreide seg ompersoner som vanligvis ikke oppsøker sosialtjenesten.Tilbudet om økonomisk rådgivning gjennom sosialkontorenenår altså ut til et bredere lag av befolkningen.I tillegg til undersøkelsen gjennomført av SIFO,har kommunene fra og med 2007 rapportert om økonomiskrådgivning i KOSTRA.Jeg mener det er viktig å sikre en god tjeneste påområdet økonomisk rådgivning. Siden 2004 har ennasjonal arbeidsgruppe, nå i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet,gradvis trappet opp arbeidet med ålegge til rette for utviklingen av økonomisk rådgivningi kommunene. Formålet er blant annet å sikrebest mulig kvalitet på den økonomiske rådgivningeni kommunene, samt å gi informasjon og øke bevissthetenomkring tjenesten. Arbeidet med å sikre kvalitetpå tjenesten er videreført i 2009.SPØRSMÅL NR. 1086Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 8. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 1017om friksjonsmåling på rullebaner på norske flyplasser.Dagens internasjonalt anbefalte praksis for friksjonsmålinger tildels basert på eldre og usikre metoder,der data innhentes av et bakkekjøretøy og formidlespr. radio eller datalink. Det finnes metoder ogutstyr som kan gi landende fly samtidsinformasjonom hvorvidt flyets oppbremsing faktisk er slik pilotenfår oppgitt.Vil statsråden sørge for at dette blir tatt i bruk vednorske flyplasser?»BEGRUNNELSE:I Norge er det varierende kyst- og vinterklima.De fleste norske flyplasser ligger slik til at de i vintersesongenutsettes for begge typer klima, med raskevariasjoner av nedbør, temperatur og vanninnhold isnø/på is på rullebaner. Dette gjør at faren for utforkjøringmed tap av menneskeliv og skader på kostbartmateriell er mer til stede i Norge enn i mange andreland.Dagens internasjonalt anbefalte praksis for friksjonsmålinger tildels basert på eldre og usikre metoder.Utstyr og metoder er i mindre grad tilpasset dagensflymateriell. Det finnes målemetoder for friksjonpå rullebanen som kan gi det landende flyetsanntidsinformasjon under landing. Det betyr informasjonsom oppgir om hvorvidt flyets oppbremsinger slik piloten har fått oppgitt, eller om det av sikkerhetsgrunnermå bremses mer samt om det av miljøhensynkan brukes mindre bremse - og motorkraftdersom banen har bedre friksjon enn oppgitt.På denne måten kan norsk praksis tilpasses bedretil norske klimatiske forhold.Det kan også påvirke internasjonale "best practice".Begge deler vil bedre flysikkerhet både i Norgeog internasjonalt.Jeg håper statsråden kan ta initiativ til et samar-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 159beid mellom norske myndigheter, flyselskaper, flyfabrikkanterog norsk kompetanse på området friksjonsmålingpå norske flyplasser.Jeg viser spesielt til at moderne norsk utstyr forfriksjonsmåling brukes innenfor vegsektoren i Norgeinnenfor funksjonskontrakter til måling av friksjonpå vinterveger. Dette understreker både at modernemåleutstyr foreligger, og behovet for å utvide brukenav slikt moderne utstyr til også å omfatte luftfartssektoreni Norge.Svar:Jeg vil vise til at det opp gjennom årene har værtprøvet ut flere forskjellige metoder for måling avfriksjon på rullebaner. Luftfartsmyndighetene har erfartat målte friksjonsdata kan være usikre og ser atfortsatt utvikling av tekniske løsninger er nødvendig.Det pågår flere prosesser internasjonalt vedrørendeendring av regelverket for friksjonsrelaterte forholdknyttet til flyoperasjoner innen luftfarten, både iregi av ICAO, av EASA (EUs byrå for flysikkerhet)og av FAA (USAs luftfartsmyndighet Federal AviationAdministration). Formålet med det internasjonalearbeidet på dette området er å komme frem til mersikre metoder for vurdering av friksjon. ICAO arbeiderfor tiden med et forslag til et system som leggeropp til vurdering av anslått friksjon i stedet for målingfordi det har vist seg vanskelig å oppgi tilstrekkelignøyaktige måltall for friksjon. I dette arbeidet erde store flyprodusentene og interesseorganisasjonerinvolvert. Luftfartstilsynet følger disse prosessenegjennom deltakelse i ulike fora internasjonalt. Luftfartstilsyneter også representert i arbeidsgrupper,både i ICAO og EASA, hvor det blant annet arbeidesmed å utvikle regler for friksjon. GASR (Group ofAerodrome Safety Regulators) har fått i oppdrag fraEASA å lage gjennomføringsregler for flyplasser, ogfriksjon er ett av mange temaer som dette regelverketvil omfatte. Luftfartstilsynet er tungt involvert i dettearbeidet.I påvente av det internasjonale regelverksarbeidet,har Luftfartstilsynet midlertidig innført en ordninghvor de målte friksjonstallene ikke rapporterestil flyene, men brukes som et hjelpemiddel for å anslåfriksjonen på rullebanen. Dette gjøres av høyt kvalifisertog trenet personell. Det som derimot rapporterestil flyene er vurderingen av antatt friksjonsnivå.Vurderingen er delt inn i følgende fem kategorier:”Good”, ”Medium/Good”, ”Medium”, ”Medium/Poor” og ”Poor”. I tillegg har Luftfartstilsynet anbefaltat pilotene rapporterer om hvorvidt oppgitt friksjonsamsvarer med deres erfaring av forholdene etterlanding. Hensikten med dette er å bidra til å byggeopp et erfaringsgrunnlag for anslått bremseeffekt.Luftfartstilsynet er kjent med at det finnes norskutvikletutstyr som kan gi landende fly samtidsinformasjon.Luftfartstilsynet har imidlertid opplyst atdette ennå ikke er sertifisert og godkjent for bruk ombord i luftfartøy. Det er produsentens ansvar å sørgefor slik sertifisering og godkjenning. Sertifisering oggodkjenning på dette området foretas imidlertid ikkeav Luftfartstilsynet, men av EASA. Jeg er ikke kjentmed hvorvidt den aktuelle produsenten har søktEASA om sertifisering og godkjenning av utstyret.Når det gjelder representanten Sorteviks anmodningom at det tas initiativ til samarbeid mellom norskemyndigheter, flyselskaper osv vil jeg vise til atLuftfartstilsynet har etablert et fast samarbeid mednorske flyplassoperatører og flyselskaper om friksjonsproblematikk.Luftfartstilsynet arrangerer i denforbindelse to faste årlige møter. Jeg vil også vise tilat både flyplassoperatørene og flyselskapene ga uttrykkfor tilfredshet med Luftfartstilsynets midlertidigeløsning under siste møte som fant sted 5. mai iår. Luftfartstilsynet har så langt ikke involvert fabrikanterav friksjonsmålingsutstyr på disse møtene.Fabrikantene er imidlertid i henhold til hva Luftfartstilsynethar opplyst involvert i det arbeidet som pågåri ICAO-regi.Det er riktig som representanten Sortevik viser tilat det benyttes moderne norsk utstyr for friksjonsmålingpå veier. Jeg vil imidlertid peke på at det er noeulikt behov for veier og rullebaner når det gjelderfriksjonsnivå og type rapportering. Det er likevel interessantå utveksle erfaringer med Statens Vegvesenpå dette området, og det har også vært kontakt mellomLuftfartstilsynet og Statens Vegvesen i den anledning.

160 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1087Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf RopstadBesvart 13. mai 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«På bakgrunn av en forskrift NVE har sendt rundttil nettselskapene, er disse tvunget til å endre sine rutinerbort fra differensiering over til et likt bunnfradragfor tilknytning til strømnettet. Eksempler viserat det kan se ut til at det særlig straffer nyetableringerog distriktene.Er dette en ønsket utvikling fra statsråden?»BEGRUNNELSE:Endringen vil gjelde hele landet, med regionaleforskjeller ut i fra de satsene nettselskapene setter. PåSørlandet er det Agder Energi Nett som har ansvaretfor strømnettet. AE Nett har i dag en praksis der selskapetdekker et såkalt bunnfradrag før det kreves anleggsbidragav kunden. Beløpet på dette bunnfradrageter 4 000 kroner for fritidsbolig og 20 000 kronerfor fast bolig, mens fradraget for næring har vært avhengigav størrelsen på næringsbygget. En presiseringfra Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) sier at bunnfradraget skal være likt, uansetttype eller størrelse for den nye tilknytningen. Endringeninnføres for å sikre likebehandling av alle kunder.Kostnaden blir nå plassert der den faktisk er,nemlig hos kunden som faktisk skal bruke anlegget.Men eksempler synliggjør nå at både eiere og politikereer fratatt styringen viktige prinsipielle forholdnår det gjelder nettilknytninger for nyanlegg.Pålegg fra NVE synes å kunne gi svært uheldige konsekvenserfor brukeren - både ordinære innbyggere,utbyggere av boligområder og næringsdrivende. Imange tilfeller betaler de tilnærmet hele kostnaden.Dette kan svekke boligbygging i distriktene og hindreviktige næringsetableringer.Eksempler Fædrelandsvennen referer fra AgderEnergi, viser at utbygginger som før hadde en tilkoblingsavgiftpå kr 0,- nå kan få millionkostnader.En utvidelse av et industriområde på Vegårsheikostet før kr 0,- og vil etter det nye systemet koste kr700 000. En utvidelse av industritomt i Tvedestrandhadde før en kostnad på kr 0,- og vil etter 1.juli kostekr. 600 000. Et nytt industriområde i Flekkefjord medseks tomter kostet kr 0,- og vil få en kostnad på kr.840 000 (140 000 kr per tomt).Svar:Et nettselskap har monopol på levering av elektriskstrøm til et område og selskapet er derfor underlagtøkonomisk regulering av NVE. Den økonomiskereguleringen er hjemlet i energiloven med tilhørendeforskrifter. NVE fastsetter årlig en individuell inntektsrammefor hvert enkelt nettselskap. Grunnlagetfor inntektsrammen er at inntektene over tid skal dekkekostnadene ved drift og avskrivning av nettet,samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitteffektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet.Kontrollforskriftens bestemmelser om beregningav anleggsbidrag ble sist endret den 1. januar 2002.NVE har ikke funnet det hensiktsmessig å påleggenettselskapene å innkreve anleggsbidrag. Forskrift av11. mars 1999 om økonomisk og teknisk rapportering,inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer(kontrollforskriften) § 17-5 sier at nettselskapene kanfastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadeneved nye nettkunder eller ved forsterkning avnettet til eksisterende kunder.De nettselskapene som ønsker det kan selv dekkeen andel av investeringene gjennom for eksempelbunnfradrag. Bruk av bunnfradrag må da fastsettesetter ikke-diskriminerende og objektive vilkår, jf.kontrollforskriften § 13-1. NVE kan ikke se at det eksistererrelevante nettforhold som gjør en differensieringav et eventuelt bunnfradrag mellom ulike kundegruppermulig etter dagens regelverk.I 2008 gjennomførte NVE tilsynsbesøk hos ulikenettselskaper. Målsettingen med tilsynsbesøkene varå følge opp nettselskapenes praksis ved beregning avanleggsbidrag. Det ble da avdekket eksempler pånettselskap som hadde differensiert bunnfradrag istrid med regelverket. Dette er trolig bakgrunnen forat enkelte nettselskap i etterkant har endret sin praksismed differensierte bunnfradrag ved beregning avanleggsbidrag.Det er opp til energiverkene å ta i bruk anleggsbidrag.Jeg mener slike direkte bidrag til å dekke nettkostnaderkan bidra til en fornuftig finansiering avnettet. Bunnfradraget og utformingen av det må oppfattessom en del av ordningen med anleggsbidrag,og jeg mener at det er den samlede effekten av anleggsbidragetsom er avgjørende. Jeg er imidlertidoppmerksom på at bruken av anleggsbidrag kan hauheldige virkninger og følger utviklingen nøye.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 161SPØRSMÅL NR. 1088Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Trine Skei GrandeBesvart 13. mai 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Jamfør gjeldsordningsloven § 1-5 har kommunenen generell plikt til veiledning og bistand. Etbredt flertall i familie- og kulturkomiteen ba i Dokumentnr. 8:95 (2005-0206), "Tiltak for å bekjempefattigdom og forebygge gjeldsproblemer" regjeringenom å utvide kommunenes generelle plikt til veiledningog bistand, og bidra til å gjøre ordningen bedrekjent.Hva har statsråden gjort for å utvide kommunensplikt til veiledning og bistand ved gjeldsproblemer,og for å gjøre ordningen bedre kjent?»BEGRUNNELSE:Forbrukerrådet har foretatt en kartlegging avgjeldsrådgivningen i kommuner og bydeler. Bare 12av 430 kommuner og 15 bydeler får "godkjent". Av100 oppnåelige poeng, får mange kommuner -5.Svar:Da økonomisk rådgivning hører under Arbeidsoginkluderingsdepartementets fagområde, har jegfått oversendt spørsmålet fra justisministeren til besvarelse.I henhold til sosialtjenesteloven § 4-1 har alle rettpå opplysning, råd og veiledning fra sosialtjenestensom kan løse eller forebygge sosiale problemer. Allekommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om rådog veiledning til personer med økonomiske problemer,uavhengig av om vedkommende har rett på økonomiskstønad. Denne plikten er ikke utvidet etterframleggelsen av Innst. S. nr. 120 (2006-2007), mensiden 2004 har en nasjonal arbeidsgruppe, nå i regi avArbeids- og velferdsdirektoratet, gradvis trappet opparbeidet med å legge til rette for utviklingen av økonomiskrådgivning i kommunene.Formålet med arbeidet er blant annet å sikre informasjonog bevissthet omkring økonomisk rådgivning.I tillegg skal arbeidet sikre best mulig kvalitetpå tjenesten ved å øke kompetansen i sosialtjenesten/arbeids- og velferdsforvaltningen og hos andre aktøreri kommunen.For å heve kompetansen er det blant annet utvikletet landsdekkende tredelt kompetanseløp for økonomiog gjeld rettet mot kommunene eller NAV-kontor.En egen foreleserpool med svært kompetentefagfolk er opprettet for å sikre jevnlig gjennomføringav grunnkurs, videregående kurs og oppfølgingskursfor økonomi- og gjeld i alle landets kommuner. Formåleter å heve det faglige nivået på fagområdet. Fylkesmannenhar fått en sentral rolle i kompetanseutviklingenom økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning.Det er utarbeidet landsdekkende veiledningsrutinerfor frivillig offentlig forvaltning av enkeltpersonersøkonomi, samt veileder om økonomi og gjeld.I tillegg er det etablert en nasjonal arbeidsgruppemed oppgave å følge med i samfunnsutviklingen ogstimulere (bl.a. gjennom statlig tilskudd)kommunerog NAV-kontor til innsats på området økonomi oggjeld. Det er blant annet gitt tilskudd til flere interkommunaleprosjekter i små kommuner med formålå heve kompetansen, samt skape oppmerksomhetomkring økonomi og gjeldsproblematikk.For å spre informasjon om tjenesten er det oppretteten egen nettside for økonomi- og gjeld med relevantelenker.Jeg mener det er viktig å sikre kvaliteten på tjenestenpå området økonomisk rådgivning, og arbeidetmed dette er videreført i 2009.

162 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1089Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Inga Marte ThorkildsenBesvart 6. mai 2009 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Stamsund fiskerihavn har fått midler av denneregjeringen, og utbyggingen skal starte i 2009.Vil det være mulig å gjøre dette prosjektet til noemer enn "bare" en havn, ved å tenke utsmykning, kulturminner,reiseliv og lokal kunst og kultur i prosessen?»BEGRUNNELSE:For bygg eksisterer en statlig forordning omkunstnerisk utmykning. Ved større vegutbyggingereller oppgradering av stamveger til turistveg, brukesdet i dag betydelige midler på estetiske/kunstnerisketiltak.Lokale initiativtakere i Lofoten, bl.a. kunstnerenScott Thoe, har tenkt seg følgende mulighet: Å integrereestetiske tiltak under den praktiske utbyggingenav Stamsund havn. Dette kan bidra til både å utviklelokalt næringsliv og fiskeværet. Et estetisk/kunstnerisk løft i havneområdet vil kunne gi en betydeligmerverdi av havneinvesteringen. For å forsterkeden kunstneriske profilen Stamsund og Lofotenallerede har, bør man bruke lokale kunstnere fra stedeteller fra Lofoten. Dette vil gi en vinn-vinn- effekt:Kystverket får mer igjen for sine midler ved å brukelokale kunstnere enn ved å engasjere noen nasjonaleaktører. De lokale kunstnerne får utfordrende oppdragsom kan gi kjærkomne inntekter i en hverdaghvor pengene ikke sitter altfor løst.Havna i Stamsund kan være et spennende sted åvise skulpturverk til flere kunstnere som jobber i Lofotenog samtidig oppmuntre til å ta i bruk havna slikat det skapes mer liv i ytre Stamsund. Stedet har skaffetseg en kulturell profil. Gamle kaier og bygningerhar stor kulturminneverdi. Med Hurtigruta kommerca 100.000 rundreisepassasjerer innom Stamsund,mens minst 80.000 er passasjerer til/fra Stamsund.De fleste ser altså bare et ytre skall av bygninger iytre Stamsund og lite av livet og hva stedet kan by på.Ved å utnytte lokale materialer og maskiner/utstyri en utbyggingsperiode hvor de er lett tilgjengelig,og hvor man kan tenke estetikk i den jobben manuansett skal gjøre, vil man kunne få til utsmykningensom en integrert del av prosjektet. Dette innebærer atman kan komme relativt rimelig ut av en kunstneriskutsmykning av havna, men samtidig gi utbygginga enekstra dimensjon til stedet og lokal næringsutvikling.Svar:Godkjente planer for utbygging av Stamsund fiskerihavnomfatter endret innsegling til fiskerihavna,utdyping, mindre utfylling av næringsarealer og tilretteleggingfor større fartøy enn dagens havn tillater.Kostnadsrammen for utbyggingen er satt til 156 millkroner. Frist for innlevering av anbud er 11. mai i år,og de endelige rammer for prosjektet vil bli fastsattetter at anbud er evaluert og kontraktsforhandlingergjennomført. Det er i arbeidet med overslaget ikketatt med kostnader relatert til kunstnerisk utsmykningi havna, da dette ikke er en del havneutbyggingen.Kaia som brukes av Hurtigruta og arealer for andrenæringer omfattes ikke av tiltaket.Statens utbygging av fiskerihavner er øremerkedemidler til fysiske tiltak for bedret sikkerhet, tilgjengelighetog fysiske miljøtiltak i fiskerihavner.Overskuddsmasser fra sprenging og mudring kan etteravtale med kommunen legges ut til nye landarealerfor fiskerirettet næring. Havnetiltak for andre formåler kommunalt ansvar. Tilrettelegging av arealerfor andre næringer er kommunalt og fylkeskommunaltansvar som kan støttes av staten over andre budsjetter.Vanlig praksis for bevilgninger over Fiskeriogkystdepartementets budsjett er at midlene går tiletablering av molo, utdyping og eventuell utfyllingog at kommunene tar ansvar for lokal næringsutviklingog øvrige havnetiltak, som for eksempel utsmykking.Kystverket har opplyst at de allerede har mottatthenvendelse fra lokale aktører i Stamsund hvor temaetutsmykking i forbindelse med utbyggingen er tattopp. Stamsund har en spesiell historie og stedet haralltid hatt et meget aktivt kulturliv innenfor de flestekunstformer.Forslaget som fremmes er interessant, men jegmå gjøre oppmerksom på at det i dag ikke bevilgesmidler til kunstnerisk utsmykking i sammenhengmed selve utbyggingen av Stamsund havn. Innenforordningen for statlig utsmykning av bygg og anlegger det imidlertid etablert en ordning som omhandlerkunstnerisk utsmykking av offentlige rom, KORO(Kunst i offentlige rom), en ordning som også omfatteroffentlige uterom. Vestvågøy kommune bør derforta kontakt med dette organet for å få hjelp til enmulig kunstnerisk utvikling av totalprosjektet Stamsundhavn.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 163SPØRSMÅL NR. 1090Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Bente ThorsenBesvart 8. mai 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Finanskrisen setter mange industriarbeidsplasseri fare, og myndighetene må sikre industrien bestmulig vilkår til å overleve situasjonen. HaugesundsAvis meldte 02.04.09 at statsråd Brustad kom til Karmøyog Haugesund den 15.04.09 for å møte de somrammes av finanskrisen. "Det er viktig å få innspill tildet videre arbeidet med å bekjempe virkningene avkrisen vi er inne i", opplyste Brustad videre. Besøketer nå utsatt.Når kommer Brustad, og hvilke løsninger pålangvarige arbeidsplasser har hun med til Haugalandet?»BEGRUNNELSE:Det er i en rekke spørsmål og interpellasjonerover flere år drøftet muligheten for et industrikraftregimei kraftforedlende industri. Den rød-grønne regjeringlovte at dette skulle være på plass ganske korttid etter valget i 2005, hvis de kom i regjering. En løsningpå saken har dratt ut, og regjeringen skrinla i realitetenprosessen i et brev til Norsk Industri i fjorhøst. I tillegg vil industribedrifter miste mulighetentil å eie egne kraftverk, som følge av den nye Hjemfallsloven.På den måten fjerner man koblingen mellomindustri og energi, som tidligere har vært sentralfor å utvikle kraftforedlende industri i Norge.Dette rammer flere lokalsamfunn som har hattkraftforedlende industri som sin bedrift med flest ansatte.Hydro Karmøy og prosjektet K6 er skrinlagt pgaat utbygging ikke er økonomisk forsvarlig ut fra samfunnsøkonomiskeforhold når dagens industrikraftregimeavsluttes.Næringslivet trenger stabile rammevilkår og forutsigbarheti forhold til eksisterende og fremtidigdrift. Ved å forlenge hjemfallsretten til 2065 så villebehovet for stabile rammevilkår med tanke på åiverksette planlagt utbygging av K6 på Hydro Karmøyvært imøtekommet.Det er derfor viktig at statsråden ikke bare kommerpå besøk til Haugalandet, men også kan gi klaremeldinger til hvilke løsninger statsråden har for åopprette og opprettholde arbeidsplasser både på Haugalandetog i resten av landet.Svar:Regjeringen er svært opptatt av vilkårene for denkonkurranseutsatte industrien. På Karmøy og Haugalandetfinner vi viktige konkurranseutsatte virksomheter.På grunn av finansuroen er vi inne i en utfordrendeperiode for mange virksomheter. Regjeringentar situasjonen på alvor, og vi er innstilt på å gjennomførede tiltak som er nødvendige. Vi vil gjøre detvi kan for å unngå at arbeidsledigheten biter seg fastpå et høyt nivå i Norge.Regjeringen har presentert tiltak i flere omganger.Vi har blant annet gitt betydelig økte lån og garantiertil norsk eksportnæring gjennom Eksportfinansog GIEK. I tillegg har vi økt rammene til InnovasjonNorge og Enova. Innovasjon Norges mulighetertil å gå inn i store bedrifter og store prosjekter erforbedret. De omfattende tiltakene regjeringen hargjennomført overfor finanssektoren, er svært viktigefor hele næringslivet.I en tid med store utfordringer og usikkerhet måvi også tenke langsiktig på tiltak som bidrar til nytenkingog omstilling. Vi har mange spennende muligheter,ikke minst i skjæringspunktet mellom industriog energi. I desember 2008 la regjeringen fram Innovasjonsmeldingen,«Et nyskapende og bærekraftigNorge».Kraftintensiv industri er en viktig del av vår samledekonkurranseutsatte industri. Vi finner viktigekraftintensive bedrifter på Sørvestlandet. I St.prp. nr.1 (2008-2009) la regjeringen fram tiltak for kraftintensivindustri. Her ble det slått fast at fundamentet i regjeringenstiltak overfor denne industrien på kraftområdeter en god kraftbalanse, muligheter til å inngålangsiktige, kommersielle kontrakter og de gode vilkårindustrien har ved nettleie, ved fritak for eller reduksjonav el-avgift og gjennom støtteordninger hosEnova. Det ble videre slått fast at regjeringen stillerseg positiv til at industrien oppretter et innkjøpskonsortiumfor kraftintensiv industri.Regjeringens hjemfallsløsning gir også industriellemuligheter. Konsolideringsmodellen for offentligeierskap til vannkraftressursene åpner for at privateaktører kan inneha inntil 1/3 av eierskapet i offentligekraftselskaper. I tillegg har regjeringen lovfestetadgangen til omgjøring av konsesjonsvilkårene omtidsbegrensning og hjemfall dersom vannfall ogkraftverk med hjemfallsvilkår overdras fra privat aktørtil offentlig eier. Omgjøringsadgangen medførerat industriens eierskap til slike vannfall og kraftverkkan videreføres som deleierskap på inntil 1/3 etter industrikonsesjonsloven.Lovfesting av en slik omgjøringsadgangvar et sterkt ønske fra industrien.Bortfall av et større antall arbeidsplasser ved en

164 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009virksomhet eller på et sted skaper særlige utfordringer.Nedstengningen av Søderberg-anlegget ved HydroKarmøy berører mange arbeidsplasser. Hydrosledelse har særlig vist til den vanskelige markedssituasjonensom bakgrunn for beslutningen. Jeg er gladfor at Hydro gjennomfører et eget omstillingsprosjektfor dem som blir berørt. Målet er å hjelpe flestmulig over i nytt arbeid i eller utenfor Hydro. Fra statensside har NAV iverksatt tiltak for å bistå overtalligei forbindelse med nedbemanningen ved HydroKarmøy. NAV har tett kontakt med Hydro. NAVMarked Nord-Rogaland kom tidlig inn i prosessenved Hydro Karmøy.Nærings- og handelsdepartementets landsdekkendebevilgninger til innovasjon og næringsutviklinggår i første rekke via Innovasjon Norge. InnovasjonNorge tilbyr tjenester innenfor blant annet finansiering,rådgivning og kompetanse. Disse tjenestenekan være aktuelle ved eventuelle nyskapings- og omstillingsprosjekterpå Karmøy. I 2008 ga InnovasjonNorge bidrag til prosjekter i Karmøy kommune blantannet i form av støtte til inkubatoretablering, utviklingstilskudd,fylkesvise BU-midler og støtte frabioenergiprogrammet. SIVA kan være en aktuell aktørved eventuell oppføring av industribygg og fysiskinfrastruktur. Tiltakspakkene som er lagt fram, innebærerat rammene til Innovasjon Norge for landsdekkendelån, garantier og tilskudd er vesentlig økt. Detteåpner for støtte til flere virksomheter og enkeltpersoner.Over Kommunal- og regionaldepartementetsbudsjett blir det bevilget midler til fylkeskommunentil regional utvikling. Fylkeskommunen forvalter dissemidlene på vegne av departementet. Regjeringenhar styrket den samlede kommuneøkonomien. Gjennomtiltakspakken som ble lagt fram i januar 2009,fikk fylkeskommunene ekstra midler. Rogaland fylkeskommuneog kommunene i fylket fikk gjennomtiltakspakken 536 mill. kroner ekstra.Regjeringen er også beredt til å vurdere ekstraordinærestatlige omstillingsmidler til lokalsamfunnsom blir særlig rammet av at bedrifter nedlegges ellermå trappe ned sin virksomhet vesentlig. Jeg vil samtidigpresisere at slik innsats må være gjenstand forsærlige og grundige vurderinger i hvert enkelt tilfelle.Jeg har hatt møter med representanter fra Karmøyog Rogaland om utfordringer og muligheter i regionen.Jeg har fått nyttige innspill. Det planlagte besøkettil Karmøy i april var jeg dessverre nødt til å utsette.Men jeg følger utviklingen i denne regionennøye og vil fortsatt holde nær kontakt og dialog medlokale bedrifter og myndigheter om utfordringene. Etnytt besøk til Karmøy er berammet til 24. juni i år.SPØRSMÅL NR. 1091Innlevert 28. april 2009 av stortingsrepresentant Bente ThorsenBesvart 8. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Parkeringstillatelse for bevegelseshemmede erknyttet opp mot fritak for betaling ved passering ibomstasjoner.Er det spesielle grunner for dette, eller ser samferdselsministerenmulighet for at fritak for betalingav bompenger og parkeringstillatelse ikke trenger åvære knyttet opp mot hverandre?»BEGRUNNELSE:Etter innføring av bomringer så har søknadsmengdenom parkeringstillatelse for bevegelseshemmedeøkt betraktelig. Kriteriene for å få innvilget såkalte"parkeringskort" blir håndhevet veldig restriktivt.Ved klagebehandling i kommunalt organ opplysersøkere at de er villige til å betale bompenger. Deter parkering nær døren i forbindelse med daglige gjøremålsom er vesentlig grunn for søknaden.Svar:For bevegelseshemmede med fritak for betaling ibomringer, er det stilt krav til at den enkelte må fremleggeparkeringstillatelse i henhold til forskrift omparkering for forflytningshemmede.Ulike fritak for betaling av bompenger medførerat andre trafikanter må betale mer, eller at innkrevingsperiodenblir noe lenger enn den ellers villevært. Jeg er kjent med at bompengeselskapene er fornøydemed at kommunene håndhever utstedelsen avparkeringstillatelse restriktivt, og en slik tillatelse harderfor blitt sett på som tilfredsstillende dokumenta-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 165sjon. Dette er også noe mange bevegelseshemmedeførere av kjøretøy innehar fra før og som tildeles etterframlegging av legeattest.Ulempen med en slik ordning er at kommunerkan håndheve utstedelsen med varierende skjønn, ogdermed kan enkelte trafikanter bli forskjellsbehandlet.Tatt i betraktning de kostnader en separat ordningmed egne kriterier/forskrifter, utstedelsesinstanser,fritaksbevis osv. ville medføre, synes likevel bruk avparkeringsforskriftene og parkeringstillatelsen åvære den ordningen som best treffer den tenkte målgruppenog skaper minst administrasjon for bompengeselskapene.SPØRSMÅL NR. 1092Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 7. mai 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Hvorledes vurderer statsråden det faktum at enklage på Romerike politikammers saksbehandlingsrutiner,grunnet rot ved politikammeret 1,5 år etterpåikke er behandlet, og personen det gjelder grunnetprosessen i mellomtiden har blitt sykemeldt?»BEGRUNNELSE:Stortingsrepresentanter og statsråder skal i utgangspunktetikke involvere seg i saksbehandling avenkeltsaker. Enkeltsaker hvor forvaltningens saksbehandlinghar virket til skade for enkeltpersoner, kanimidlertid være uttrykk for systemsvikt. Jeg viser idenne sammenheng til sak 2008/2710 hos SOM,"Klage på Romerike politidistrikts saksbehandlingom ileggelse av forenklet forelegg - saksbehandlingstidmv", samt at klage er sendt Oslo statsadvokatembete.Helt siden 16.oktober 2007 har personendet gjelder overfor politiet ønsket å trekke tilbake akseptav forelegg som ble godtatt under press. 1,5 åretterpå er personen sykemeldt grunnet sendrektigheti politiets saksbehandling, manglende rutiner for tilsvarog at kravet har blitt sendt til inkasso. Mannendet gjelder sitter fortsatt uten svar og avklaring.Svar:Spørsmålet er forelagt Riksadvokaten som hargitt følgende svar:”Riksadvokaten har innhentet dokumenter fra Romerikepolitidistrikt og Oslo statsadvokatembeter.Vedkommende saken gjelder, ble ilagt et forenkletforelegg av Utrykningspolitiet 9. oktober 2007.Han vedtok forelegget, men ved brev av 16. oktobers.å., trakk han sin vedtagelse tilbake. Brevet som erstilet til Utrykningspolitiet innkom ikke Romerike politidistriktfør 25. mars 2008. Romerike politidistriktinnhentet da uttalelse fra Utrykningspolitiet som redegjordefor sitt syn på klagen ved brev av 23. april2008. Påtaleansvarlig i politiet skrev deretter brev tilklageren 5. mai 2008 hvor det fremgikk at klagen ikkeble tatt til følge og at avgjørelsen kunne påklages tilstatsadvokaten.Det ble inngitt klage av 14. mai 2008. Denne klagenble ikke oversendt statsadvokaten før 18. desembers.å. I oversendelsen ble tidsbruken beklaget.Statsadvokaten fattet vedtak 20. januar 2009 hvorklagen ikke ble tatt til følge. I oversendelsespåtegningentil politiet ble det bedt om at klageren ble underrettet,men dette ble beklageligvis ikke utført. Det erfra Riksadvokatembetet nå tatt initiativ til at dette blirfulgt opp.Klageren har også brakt saken inn for Sivilombudsmannen.Den påtaleansvarlige i politiet har meddeltombudet at den lange saksbehandlingstiden fraklagen innkom, til den ble oversendt statsadvokatenskyldes ressurssituasjonen.Selv om klagen gjelder et saksforhold som ikke erundergitt spesiell prioritet, vil riksadvokaten likevelbemerke at saksbehandlingstiden ble for lang. Detfremgår av klagen at klageren opplevde prosessensom et mareritt og at han ved et annet yrke enn taxisjåførville vært sykemeldt på vei til uføretrygd.Av stortingsrepresentantens spørsmål fremgårimidlertid at klager på grunn av prosessen har blitt sykemeldt.Riksadvokaten har intet grunnlag for å vurdereom opplysningen er korrekt, men tillater seg å bemerkeat dette synes å være en noe uvanlig og upåregneligreaksjon som følge av tvist om et forenkletforelegg. I følge stortingsrepresentanten ble ”foreleggetgodtatt under press”. Det er intet i de innhentededokumenter som indikerer at klageren ikke ble korrektbehandlet og informert om de vanlige konsekvenserav å ikke vedta et forenklet forelegg.Saken er etter riksadvokatens syn et utslag av enkonkret, uheldig saksbehandling. Det kan ikke ses atsaken reiser prinsipielle spørsmål om saksbehandlingsrutinenei politiet. Saken vil for ordens skyld likevelbli oversendt Romerike politidistrikt for eventuelloppfølging.”

166 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Jeg kan ikke gå inn i konkrete saker. Etterforskningav straffesaker er påtalemyndighetens ansvar.Riksadvokaten har ansvaret for den overordnede fagligeledelse av straffesaksbehandlingen i politiet ogkan i denne egenskap bare instrueres av Kongen istatsråd. Jeg har imidlertid merket meg denne henvendelsenog kan forsikre at vi holder oss fortløpendeorientert om den generelle oppfølgingen av straffesaker.SPØRSMÅL NR. 1093Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten HjemdalBesvart 8. mai 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Hele 80 prosent av sukkertaren langs kysten avSkagerrak og 40 prosent langs kysten av Vestlandeter borte. Størst er tapet i indre deler av kysten. SFTog DN har i et nylig avsluttet prosjekt konkludertmed at det må innføres strengere krav til reduksjoneri utslippene av nitrogen og fosfor fra ulike kilder,både avløp, oppdrettsanlegg, landbruk og industri.De anbefaler også strengere tiltak for å hindre direkteavrenning fra land via elver og bekker til sjøen.Vil statsråden følge opp disse anbefalingene?»BEGRUNNELSE:Økende sjøtemperatur og for mye næringssalterog partikler er sannsynlige årsaker til at 80 prosent avsukkertaren langs kysten av Skagerrak, og 40 prosentlangs Vestlandet, har forsvunnet.Statens forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratetfor naturforvaltning (DN) står bak et omfattendeprosjekt for å finne årsakene til at sukkertaren dør.Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet(HI) har vært sentrale i arbeidet.Sluttrapporten fra prosjektet peker mot at menneskeskaptetilførsler av næringssalter og partikler erblant de viktigste årsakene til at sukkertareskogeneikke vokser opp igjen. Dette etter perioder med øktsjøtemperatur, på grunn av klimaendringer, som harført til at mye av sukkertaren har dødd.SFT og DN anbefaler strengere krav til reduksjoneri utslippene av nitrogen og fosfor fra ulike kilder,både avløp, oppdrettsanlegg, landbruk og industri.De anbefaler også strengere tiltak for å hindre direkteavrenning fra land via elver og bekker til sjøen.SFT og DN anbefaler også at det settes ned enfaggruppe med relevante myndigheter for å få en omforentforståelse av hvilke tiltak som er nødvendige.Faggruppen bør legge fram forslag til tiltakspakkerfor de utsatte områdene i løpet av 2009.Svar:Sluttrapporten fra sukkertareprosjektet som harvært ledet av Direktorat for naturforvaltning (DN) ogStatens forurensningstilsyn (SFT), er nå til vurderingi Miljøverndepartementet. Rapporten viser at høysjøtemperatur gjør at sukkertaren dør, mens en viktigårsak til at sukkertaren ikke kommer tilbake er menneskeskaptetilførsler av næringssalter og partikler.SFT har i tillegg oversendt Miljøverndepartementet(MD) et eget brev med anbefalinger for videre arbeid.Jeg tar signalene fra DN og SFT svært alvorligog departementet tar nå stilling til de konkrete anbefalingeneog hvordan disse skal følges opp videre.Som det fremgår av SFTs og DNs arbeid vil detvære behov for å gjennomføre tiltak i flere forskjelligesektorer for å redusere menneskeskapte tilførslerav næringssalter og partikler fra en rekke kilder somavløp, fiskeoppdrett, landbruk, industri m.v. Dettegjelder også områder der miljømyndighetene ikkehar myndighet. Det foreslås derfor at det nedsettes entverrsektoriell faggruppe bestående av relevantemyndigheter på direktoratsnivå som skal legge fremomforente og spesifiserte forslag til tiltak for reduksjoneri menneskeskapte partikkel- og næringssalttilførsleri områder med dårlig økologisk tilstand.Jeg tar sikte på å følge opp denne anbefalingen ogbe SFT etablere en faggruppe som kan avlegge rapporti løpet av året. Faggruppen vil rapportere til departementenepå en hensiktsmessig måte. Dette vilsikre at tiltakene sees i sammenheng med øvrige tiltaksom skal gjennomføres for å få god økologisk tilstandi vannforekomstene. Faggruppens arbeid vilvære et viktig steg i å få på plass ytterligere tiltak somkan redusere belastningene fra de menneskeskaptetilførsler av partikler og næringssalter på tvers avsektorene. Dette vil gi myndighetene et viktig grunnlagfor å gripe fatt i sukkertareproblematikken på engod og helhetlig måte.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 167SPØRSMÅL NR. 1094Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Gunvald LudvigsenBesvart 13. mai 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Er statsråden fornøyd med at Helse Bergen ikkefølger statsrådens pålegg om at fødetilbud ved "Storken"ikke skal legges ned, og hva vil statsråden gjørei sakens anledning?»BEGRUNNELSE:"Storken" er et velfungerende fødselstilbud i HelseBergen. Tilbudet om familierom etter fødselen eren viktig del av det helhetlige tilbudet ved Storken,og det å være på samme avdeling både under fødselenog i barseltiden er bra for mor og barn. Familierombrukt på rett måte er et tilbud som i utgangspunktetogså er kostnadsbesparende. Far og andre omsorgspersonerkan avlaste personalet på barselavdelingen,og slike familerom kan også være med å stimuleretil tidlig hjemreise for friske barselkvinner.Derfor burde dette tilbudet etter Venstres meningopprettholdes og ikke legges ned.Undertegnede stilte spørsmål til helse- og omsorgsministerBjarne Håkon Hanssen om ministerensvurdering av nedleggelse av deler av Storken i lys avsamhandlingsreformen og satsing på lavterskeltilbud.Statsråd Hanssen nevnte spesielt dette med familieromi sitt svar, og har som Venstre forstod, nå underrettetalle helseforetak om at alle strukturendringeri fødselsomsorgen må avvente til det er utarbeidethelhetlige regionale fødselsplaner. Til tross for dette,holder ledelsen ved KK fast på nedleggelse av familieromtilbudetved Storken, og Barselloftet. Dette eralvorlige strukturendringer - og det er i strid med ministerenspålegg, og ikke minst i strid med både forskningog sunn fornuft.Svar:Ifølge Helse Vest RHF er det fortsatt slik at friskegravide selekteres til å føde ved Storken. Endringeneved Storken gjelder barseltiden og muligheten for fartil å bo på sykehuset. Helse Vest RHF understreker atendringen i familieromtilbudet er av midlertidig karakter.Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehuser under ombygging. Planen er at fødeseksjoneni framtiden skal bestå av fire kombinerte føde/barselavdelinger hvor alle skal få tilbud om familierometter fødselen. I dag kan Kvinneklinikken kuntilby noen grupper barselkvinner familierom, entenved Storken eller på pasienthotellet. Det har aldrivært slik at alle fedre har fått tilbud om overnatting.Hovedfilosofien bak fornyelsen er bedre kvalitet iomsorg og behandling og færre helsepersonell å forholdeseg til for de fødende/barselkvinnene, og enmer familiebasert omsorg. Dette er i tråd med stortingsmeldingenEn gledelig begivenhet (St.meld.nr.12 (2008-2009)). Stortingsmeldingen er, som kjent,til behandling i Stortinget.Som ledd i planene for mer familiebasert omsorgved Kvinneklinikken har det lenge vært planlagt atbarselavdelingen på pasienthotellet legges ned. Manønsker at barselkvinnene skal slippe å flytte mellomavdelinger og skifte personale den tiden de er på sykehusetter fødselen, og slik at jordmoren som følgerdem opp etter fødselen i all hovedsak er den sammesom tok i mot barnet. Slik skapes, ifølge Helse VestRHF, mindre og mer oversiktlige forhold og bedrekontinuitet. Kvinneklinikken fikk for øvrig nylig fornyetgodkjenning som mor-barn-vennlig sykehus.Den signaliserer en klar forpliktelse for sykehuset tilå opprettholde faglig høy kvalitet gjennom å sikregode rutiner for kontinuerlig forbedringsarbeid.Et alternativ for familiene er prosjektet ”Jordmorhjem”, som også har mottatt støtte fra mitt departement.Dette tilbyr familier tidlig hjemreise med oppfølgingi hjemmet av jordmor. Nødvendige prøver avbarnet tas hjemme slik at familien ikke behøver å reisetil sykehuset for dette. Tilbudet er frivillig og tilbysde med normalt svangerskap og normal fødsel tiltermin som bor i rimelig reiseavstand til Kvinneklinikken.

168 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009SPØRSMÅL NR. 1095Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Jan Fredrik VogtBesvart 7. mai 2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Mener statsråden norske skips sikkerhet er tilstrekkligivaretatt, eller ser statsråden behov for øktegenbeskyttelse av skip?»BEGRUNNELSE:Den siste tiden har man sett en økt aktivitet av piratvirksomhet,spesielt i Adenbukten utenfor Somalia.Hittil har piratene nesten rutinemessig fått utbetaltmillionbeløp i løsepenger.Dette er en praksis det kan, og bør, stilles spørsmålved. Ett forhold er at dette åpenbart kan være terrorfinansiering.Et annet viktig moment er at når manstadig utbetaler løsepenger vil dette føre til at mansetter andres fremtidige sikkerhet i fare, fordi piraterser at piratvirksomhet er en farbar vei for å få penger.I tillegg finansierer løsepenger stadig bedre og meravansert utstyr for piratene og deres virksomhet. Detteblir som å gi etter for terror og terrorisme. Dettekan ikke fortsette.Det er prisverdig at Norge har sendt en fregatt tilAdenbukten. I den sammenheng er det viktig at maner forberedt på at dette kan bli et meget skarpt oppdrag,hvor liv kan gå tapt på begge sider. Det er likevelslik at havet er stort. Det viser seg at de styrkersom er til stede, dessverre ikke har klart å sette enstopper for piratvirksomheten.Svar:Regjeringen følger nøye den alvorlige utviklingenutenfor Somalias kyst, hvor piratvirksomhetenhar økt i omfang den siste tiden. Det pågår nå tre multinasjonalemaritime operasjoner i området, i tilleggtil en rekke nasjonale enkeltbidrag. Norge vil bidramed en fregatt i EUs operasjon Atalanta fra august.Når det gjelder egenbeskyttelse av skip, er imidlertiddette i utgangspunktet rederienes ansvar. Vi erkjent med at Norges Rederiforbund har anbefalt enrekke forebyggende tiltak overfor norske rederier forå begrense faren for kapring. I tillegg til de beredskapstiltakenesom iverksettes om bord på de enkeltefartøyer, blir norske skip anmodet om å følge spesifikkeseilingskorridorer gjennom Adenbukten, slik atde på best mulig måte kan beskyttes av internasjonalemarinefartøyer. Sivil skipstrafikk blir i tillegg oppfordrettil å holde tilstrekkelig avstand til Somaliasøstkyst, for å senke risikoen for å komme i kontaktmed pirater. Rederiforbundet har så langt frarådetvæpnet personell ombord på sivile fartøyer.Sikkerhetstiltak må alltid veies opp mot risikoenfor at voldsbruken eskaleres fra piratenes side. Sålangt har piratvirksomheten utenfor Somalia værtpreget av begrenset bruk av vold. I forhold til rederiersutbetaling av løsepenger, er regjeringen oppmerksompå at en slik praksis kan styrke piratenes kapasitet.Det er for øvrig ikke så langt påvist noen forbindelsemellom piratvirksomheten utenfor Somalia ogterrororganisasjoner. Disse problemstillingene evalueresfortløpende i forhold til situasjonen i farvanneneutenfor Somalia, og adresseres i ulike fora bådenasjonalt og i samarbeid med allierte, blant annet iNATO.SPØRSMÅL NR. 1096Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Anne Margrethe LarsenBesvart 13. mai 2009 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Har Norge og andre land en forpliktelse til å intervenerei borgerkrigen på Sri Lanka på et humanitærtgrunnlag, og i så fall hvordan avspeiles dette ipolitikken som regjeringen fører?»BEGRUNNELSE:I 2005 erklærte 190 stats- og regjeringssjefer fraUSA til Kina, og Russland til Norge at de skal handleaktivt og forebyggende når befolkningsgrupper truesav folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser motmenneskeheten eller etnisk renskning. De har ikke

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 169lenger lov til å vente til massakrene er en realitet.Heri ligger en forpliktelse til å intervenere på et humanitærtgrunnlag, og et ønske om å unngå flere tragiskefolkemord av typen som utspant seg i Rwandaog Sebrenica for omlag ti år siden.Svar:Representant en tar opp et viktig spørsmål omden tragiske situasjonen i Sri Lanka og det internasjonalesamfunns ansvar for å avhjelpe den prekærehumanitære situasjonen.Stortinget har nylig debattert temaet om ”ansvarfor å beskytte” generelt, og jeg viser i den forbindelsetil interpellasjonen fra representanten Vallersnes ogdebatten i Stortinget 5. februar i år.”Ansvar for å beskytte” er først og fremst statenesansvar for å sikre sine egne borgere.Det internasjonale samfunn har videre et ansvarfor å bistå stater til selv å oppfylle sitt ansvar.Kun i de tilfeller hvor staten ikke evner eller ønskerå utvise sitt ansvar for å beskytte, kan det internasjonalesamfunnet gripe inn.Det knyttes strenge krav til hvilke virkemidlersom kan tas i bruk. Fortrinnsvis skal diplomatiske,humanitære og øvrige fredelige midler benyttes.Først når mindre inngripende alternativer er utprøvd,kan verdenssamfunnet gripe inn ved bruk av makt.Maktbruk kan kun besluttes av FNs Sikkerhetsråd itråd med FN-paktens kapittel VII.Regjeringen deler representant Larsens dype bekymringfor den humanitære krisen nord på Sri Lanka.Sri Lankas hærs angrep på Tamiltigrene innenfordet siste landområdet kontrollert av Tigrene, har fåttkatastrofale følger for de omlag 50.000 sivile tamilene(FNs estimat) som sitter fast på 3-5 kvadratkilometerstrand. Disse menneskene blir daglig utsatt formilitære angrep med tungt artilleri, trass i myndighetenesløfte 27. april om å stanse bruk av slike våpenav hensyn til de sivile. Tamiltigrene fortsetter å forsvareområdet fra posisjoner blant de sivile, og det errapportert om at Tamiltigrene holder igjen sivile somønsker å reise ut av sonen. Menneskene i sonen står ifare for sult og sykdom fordi de mangler tilstrekkeligvann, mat og legehjelp. Over 6.500 sivile skal ha blittdrept og over 11.000 skadet, i følge FNs siste tall fornoen uker siden. Det meldes om et stort antall drepteog sårede etter intensiverte angrep på sonen i helgen.Situasjonen er også kritisk for de 194.000 somhar kommet til overfylte, lukkede flyktningleirer påmyndighetskontrollert område. Leirene mangler tilstrekkeligkapasitet til å dekke de humanitære behovene.I følge FN oppfyller ikke leirene internasjonalestandarder for bistand og beskyttelse.Det kan videre ikke utelukkes at rapporter omovergrep mot sivile og kadrer i det de kommer ut avkrigssonen og registreres av Sri Lankas hær medførerriktighet, siden prosessen foregår uten noen form forinnsyn.FNs høykommissær for menneskerettigheter,Navi Pillay, uttalte for noen uker siden at noen handlingerfra både regjeringen og LTTE kan utgjørebrudd på internasjonale menneskerettigheter og internasjonalhumanitærrett..Den internasjonale humanitærrett stiller ufravikeligekrav om beskyttelse av sivilbefolkningen ivæpnet konflikt, uavhengig av årsakene til konflikten.Ikke minst viktig i denne sammenheng er kraveneom å skille mellom militære og sivile mål, om spesiellaktsomhet i tett befolkede strøk, og om avståelsefra angrep der sivile skader eller tap er uforholdsmessigei forhold til den direkte og konkrete militære fordel.Det er grunn til å tro at disse kravene kan værekrenket i krigen i Sri Lanka.Norges oppmerksomhet er nå rettet mot de sivile.Norge har lenge brukt et bredt spekter av diplomatiskeog humanitære midler for å presse Sri Lankasmyndigheter og Tamiltigrene til å stanse overgrep.Den norske regjeringen er klar på at det er fullstendiguakseptabelt at tusenvis av sivile blir drept ellerskadet. Norge mener at dette kunne vært unngåttdersom myndighetene på Sri Lanka og Tamiltigrenehadde gått inn for en politisk avslutning på krigen forflere måneder siden.Vi forventer at FN skal få tilgang til krigssonenfor å vurdere den humanitære situasjonen, at hjelpeorganisasjonerskal få tilgang til alle som kommer utav krigssonen, både i leirer, mottak og registreringsprosesser,og at begrensninger på hjelpearbeid løftes.Norge mener at FNs Sikkerhetsråd har et ansvarfor å vurdere situasjonen. Det har til nå ikke vært nokstøtte blant medlemmene i Rådet til å få Sri Lankaopp på dagsorden.Norges engasjement går langs tre akser:For det første har Norge bidratt til økt engasjementfra FN, ICRC og sentrale land, som USA, EU,EU-land, og India. Norge bidrar med støtte, informasjonog ideer, ikke minst på grunn av vår mangeårigekontakt med Tamiltigrene. Norge har sammen medCo-chair land og FN arbeidet for å få myndigheteneog Tamiltigrene til å godta overgivelse til en tredjepart med internasjonale garantier, slik at kamphandlingenekan stanses uten flere tap, samt til å søke enlangsiktig politisk løsning på konflikten.Norges arbeid i Co-chairs gruppen (USA, EU, Japanog Norge) har bidratt til at FN i økende grad taren sentral rolle for å forsøke å trygge og bistå de sivile.FN-utsendinger har de siste månedene besøkt SriLanka fire ganger for å vurdere den humanitære situasjonenog drøfte en avslutning på krigføringen.Sammen med Co-chair gruppen fortsetter Norge åoppfordre FN til å stå på for at en humanitær misjonfår besøke selve krigssonen.

170 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Vi holder kontakt med medlemmer i FNs sikkerhetsråd,som USA, Frankrike og UK, som fortsetter åarbeide for økt oppmerksomhet der.For det andre bruker Norge vår direkte kontaktmed myndighetene og Tamiltigrene for å minne omderes forpliktelser i henhold til folkeretten. Norge erdet eneste landet som fremdeles har direkte kontaktmed Tamiltigrene.For det tredje støtter Norge hjelpeorganisasjonene– både økonomisk og i deres arbeid for å oppnåakseptable rammevilkår og tilgang til alle ofre.UD har bevilget omlag 60 millioner kroner til humanitæretiltak på Sri Lanka så langt i år. Midlene kanaliseresgjennom FN, Røde Kors, norske, internasjonaleog lokale hjelpeorganisasjoner. Vi vurdererbehov og innsatsmuligheter løpende.SPØRSMÅL NR. 1097Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 13. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Regjeringens forslag til ny NTP 2010-2019 omtaleren rekke veiprosjekter. Mange er omtalt medforbehold. Noen er det "aktuelt å prioritere" og noenprioriteres "betinget av tilslutning for et opplegg fordelvis bompengefinansiering".Kan statsråden legge frem oversikt over alle veiprosjekteromtalt i forslag til NTP 2010-2019 med deomtalte, ev. også andre, forbehold med investeringsbeløpog finansiering fordelt pr. transportkorridor/fylke og med angivelse av om dette er på riksvei skaltil fylkene?»Svar:I mitt svar på spørsmål nr. 1000 til skriftlig besvarelsefra representanten Trond Helleland, jf. mittbrev 27. april 2009, er det vedlagt en fullstendigoversikt over prosjekt som er prioritert startet opp i tiårsperioden.Oversikten er dekkende for det representantenSortevik også etterspør. Mitt brev 27. april2009 til Stortinget vedlegges til orientering.Vedlegg til svar:http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=43186SPØRSMÅL NR. 1098Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Jon Jæger GåsvatnBesvart 14. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksettefor å sikre at utenlandske transportører betaler bompengerpå norske bomstasjoner slik at konkurransevridningenopphører og bompengeprosjektene kanbli raskere nedbetalt?»BEGRUNNELSE:Statsråden er nok rimelig godt kjent med FrP sinmotstand mot bompenger og bomstasjoner, men nårflertallet har gått inn for denne formen for innkrevingav ekstra skatt, så er vi opptatt av at likhetsprinsippetskal gjelde.Undertegnede har mottatt informasjon om at deti tidsrommet 1. januar 2007 og frem til 1. august 2008ble foretatt 270 000 bompasseringer av utenlandsketransportører gjennom norske bomstasjoner uten atavgift ble betalt. Legger en til grunn en bompengeprispå kr 75,- så blir dette en mindreinntekt på ca. 20millioner kroner. Det at utenlandske transportører

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 171ikke betaler bompengeavgift, mens norske vareleverandørerbetaler, fører til en vesentlig konkurransevridningi forhold til transportkostnadene.De mindreinntektene bompengeselskapene fårsom følge av at utenlandske transportører sniker segunna bomavgiften, fører til at det tar lengre tid førbompengeprosjektene blir nedbetalt, og det er de lovlydigesom straffes. Siden 75 prosent av all landbaserttrafikk ut og inn av Norge går gjennom Østfold,representerer dette en vesentlig merutgift for Østfoldsbilister. I svar på spørsmål 975, då fra representantenPer Sandberg, trekker statsråden frem en turistløsninghvor utenlandske trafikanter kan registrereseg på Statens vegvesens hjemmesider. Det fremkommerikke av dette svaret om en slik løsning blirobligatorisk også for utenlandske transportører. Undertegnedeer kjent med at det har kommet innspillfra bransjen om at utenlandske transportører skal påleggeså bruke autopass-brikke og at det skal krevesdepositum ved passering inn i Norge. Så langt vet vilite om hvordan statsråden vil komme denne ukulturentil livs.Svar:I utgangspunktet skal alle som passerer bompengestasjonerbetale.Statens vegvesen har inngått en rammeavtalemed selskapet Europe Parking Collection (EPC) ominnkreving av passeringsavgifter og tilleggsavgifterav utenlandske trafikanter. Denne avtalen kan bompengeselskapeneknytte seg på.Det er mulig å kreve inn bompengeavgifter og tilleggsavgifterfra de fleste europeiske land. I enkelteland er imidlertid kostnaden ved å få opplyst kjøretøyetseier så høy at innkreving ikke er lønnsomt. Ienkelte land er det ikke inngått avtale om å få oppgittkjøretøyets eier slik at innkreving av bompengeavgifterog tilleggsavgifter ikke er mulig.Det er under arbeid å få til en samordning av kravenefra de ulike bompengeselskapenes side. Det vilmedføre at om en utenlandsk trafikant passerer i flereulike bompengeprosjekter innenfor en begrenset tidsperiode,så vil han/hun motta en faktura samlet påalle passeringsavgiftene og eventuelle tilleggsavgifter.På denne måten vil utgifter til innkreving av passeringsavgifterog tilleggsavgifter bli redusert.Når det gjelder utenlandske trafikanter streberStatens vegvesen hele tiden etter å finne den løsningensom er mest hensiktsmessig, økonomisk lønnsomog som gir nevnte trafikanter et insentiv til å betale.I løpet av våren 2009 vil det for eksempel blilansert en såkalt turistløsning, hvor utenlandske trafikanterkan registrere seg på Statens vegvesen sinenettsider for betaling av bompengeavgift.Jeg viser for øvrig til mitt svar av 15. april 2009på spørsmål nr. 975 fra stortingsrepresentant PerSandberg, jf vedlegg:http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=43130SPØRSMÅL NR. 1099Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Jon Jæger GåsvatnBesvart 6. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Når kan Stortinget forvente å få en avklaringmed forslag til tiltak for å sikre norske skoleeleversitteplass på skolebussen?»BEGRUNNELSE:Ved behandlingen av Dokument 8:28 (2007-2008) den 13.mars 2008, ble det fattet et anmodningsvedtakom at Regjeringen skulle vurdere mulighetenfor å innføre påbud om sitteplass for skolebarni skoleskyss med buss. Arbeidet skulle starte opp etterat rapporten "Sikkerhet knyttet til transport avskolebarn i buss" var lagt frem for departementet. Etterdet undertegnede erfarer, mottok Samferdselsdepartementetrapporten fra SINTEF i mai 2008.Siden Regjeringen Stoltenberg II overtok i 2005,har 140 skoler blitt lagt ned i Norge og enda flereelever er gjort avhengig av skoleskyss. Fra hele landetmeldes det om elever som må stå i overfylte skolebusser."Elevene uttrykker redsel fordi det ikke ernoe å holde seg i" (Nye Troms 13.januar). I Sarpsborghar bussen som brukes til å frakte elever fra Varteigkjørt av veien to ganger og FAU og ØstfoldTransportarbeiderforening vil ha fjernet ståplassenepå skolebussene (Sarpsborg Arbeiderblad 21.mars).På Sørlandet etterlyser foreldreutvalget i Vennesla et

172 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009ståplassforbud og de karakteriserer elevene som ståri bussen som "levende prosjektiler" (Fædrelandsvennen25.april).Vi står snart foran starten på et nytt skoleår. Fylkeskommunerskal innhente anbud på skoleskyss.Tar en utgangspunkt i hvilke fylkeskommuner somhar krav om sitteplass for skolebarn og sammenlignermed rammetilskuddet staten yter pr. innbygger, såkan det se ut som det er en viss sammenheng mellomhvilke fylker som ser seg økonomisk i stand til åhåndtere et slikt krav.Undertegnede har tidligere sagt at det er lite somtyder på vond vilje fra fylkespolitikere når det gjelderå prioritere sikkerheten for skolebarn, men det kanskorte på økonomien for å få det til. Dette var ogsåbakgrunnen for FrP sine representantforslag om atStaten må dekke merutgiftene til å sikre sitteplass tilalle skoleelever på skolebussen.At SINTEF rapporten konkluderer med at detkunne vært 1589 færre skader som betinger skolefraværhvis alle fikk sitteplass, burde ut fra vår vedtattenull-visjon, tilsi at tiltakene ble satt inn. At vi så langthar vært heldige og i stor grad unngått dødsfall og alvorligeskader burde tale for at vi nå kan være "førevar". Undertegnede håper vi ikke må vente til detskjer en alvorlig ulykke med mange involverte førdet blir tatt politisk affære. I en slik sak er det vel ingensom ønsker å komme i ettertid og si "hva var detvi sa"!Svar:Trafikksikkerhet knyttet til transport av skoleeleveri buss har flere ganger vært til behandling i Stortinget,og Regjeringen har bl.a. blitt anmodet om åvurdere om det er mulig å innføre påbud om sitteplassfor barn under skoleskyss i buss.SINTEF la fram rapporten «Sikkerhet knyttet tiltransport av skolebarn med buss» i slutten av mai2008. Rapporten viser at skoleelever i liten grad skadessom passasjerer i buss, og at skadene som oppstår,er lite alvorlige. SINTEF viser til at ut fra ulykkerregistrerte til politiet i perioden 2002–2006 kandet anslås at to barn i grunnskolealder har blitt alvorligskadet under transport med skolebuss i løpet avdenne perioden. Ulykkestallene viser at de alvorligeskadene for denne trafikantgruppen skjer i situasjonerder skoleelevene enten er på veg inn eller ut avbussen, eller dersom de går eller sykler til og fra skolen.Kartlegging av tilbudet til fylkeskommunene viserat flere av fylkeskommunene arbeider aktivt medtrafikksikkerhet og skoleskyss bl.a. ved å stille kravom sitteplass til skoleelevene, krav om maksimalalderog gjennomsnittsalder ved bussparken eller gjennomeget skyssreglement for sjåfører og elever.Som jeg har vist til i tidligere svar på tilsvarendespørsmål, senest 30. april i år, viser rapporten fraSINTEF at det er et omfattende og komplisert arbeidsom må foretas dersom det skal innføres særlige tiltakfor denne trafikantgruppen, både med hensyn tiløkonomi og praktiske og juridiske løsninger. Samferdselsdepartementeter for tiden i dialog med Kommunal-og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementetfor å få fram forslag til hensiktsmessigeløsninger. Jeg vil komme tilbake til Stortinget når deter tatt endelig stilling til om det skal innføres tiltakfor denne trafikantgruppen, utover de allmenne kravtil sikring som følger av nasjonalt regelverk.Jeg gjør samtidig oppmerksom på EU-direktiv,2007/46/EF. Direktivet har regler som avviker fravårt nasjonale krav om montering av bilbelte i bussklasse II. Jeg vurderer derfor behovet for å ta initiativoverfor Kommisjonen for å kunne beholde gjeldendenasjonalt regelverk om monteringsplikt i denne bussklassen.Jeg vil samtidig understreke at det er fylkeskommunenesom har hovedansvar for å oppfylle skoleelevenesrettigheter til et forsvarlig skysstilbud. Denenkelte fylkeskommune har stor frihet til å utformeskysstilbudet, og kan gjennom avtalar med transportøreropprette egne transporttilbud for skoleelever, ogstille særskilte krav til sikring, noe flere fylkeskommunerallerede gjør i dag.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 173SPØRSMÅL NR. 1100Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Ulf LeirsteinBesvart 8. mai 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Ved bruktimport av kjøretøy kan man velge enalternativ beregningsmetode for bruksfradrag i engangsavgiften.Denne beregningen er bindende, slikat om avgiften blir høyere med denne beregningsmetoden,kan man ikke velge vanlig beregning av engangsavgiftisteden.Synes ikke finansministeren importør burde kunnefå velge den laveste summen av de to beregningsmetodene,slik at ikke den som importerer en bil risikererå sitte med en uforutsett stor kostnad?»BEGRUNNELSE:Ved første gangs registrering av bruktimportertekjøretøy, skal det gis et fradrag i avgiften beregnet etterkjøretøyets alder. Fradragene er angitt prosentvisi en tabell bygget på gjennomsnittlig prisfall for kjøretøyi Norge. Fra 1. mai 2007 ble det innført en nyalternativ metode for beregning av bruksfradraget.Det ønskes også opplyst statistikk over hvormange tilfeller av alternativ beregning som førte tilhøyere avgift, samt maksverdi, minimumsverdi oggjennomsnittsverdi av avviket. Det samme ønskesfor beregninger som ga lavere avgift. Totalt antall slikeberegninger ønskes også opplyst.Svar:Ved førstegangsregistrering av motorvogner i detsentrale motorvognregisteret skal det betales engangsavgift.Bruktimporterte kjøretøy gis et prosentvistfradrag i avgiften basert på kjøretøyets alder.Fradragene skal avspeile det gjennomsnittlige verdifalletpå det norske bruktbilmarkedet. Den avgiftspliktigekan også be om en alternativ avgiftsberegning.Denne er basert på hvilket verdifall det enkeltekjøretøy har hatt på det norske bruktbilmarkedet.Systemet er gjennomført ved at bruksfradrag beregnespå ordinær måte i forbindelse med registrering.Når avgiften så er betalt, kan den avgiftspliktige beom alternativ fastsettelse. Avhengig av resultatet vildet i så fall skje et etteroppgjør hvor den avgiftspliktigefår tilbakebetalt, eller må etterbetale avgift. Dersomden avgiftpliktige ber om alternativ fastsettelseer valget bindende.Muligheten for å be om alternativ avgiftsberegningble innført 1. mai 2007. Bakgrunnen for endringenvar en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) fraESA, hvor det ble konkludert med at de norske bruksfradragenevar i strid EØS-avtalen. ESA hevdet atmåten avgiften ble fastsatt på, ikke var nøyaktig nok,og at metoden for avgiftsberegningen derfor måttelegges om.Systemet med prosentvise fradrag gjør det enkeltå fastslå hva avgiften blir. Dette er en fordel også forde avgiftspliktige, som raskt og uten bistand kan forutberegneavgiften. Da den alternative metoden bleinnført, ble det vist til at det tidligere systemet haddesåpass klare fordeler, ikke minst for de avgiftspliktige,at det burde videreføres i størst mulig grad.Dersom valget av alternativ metode ikke var bindende,ville det trolig medføre at svært mange villesøke for å finne det gunstigste alternativet. Det villeblitt svært krevende og omfattende for avgiftsmyndigheteneå beregne et så stort antall kjøretøy etterbegge metoder. Å fastsette bruksfradraget etter denalternative metoden krever nøyaktig informasjon omdet aktuelle kjøretøyet, herunder kjøretøyets verdi pådet norske bruktbilmarkedet. Denne beregningen kanikke sammenlignes med beregning etter hovedtabellensom utelukkende baseres på kjøretøyet alder.Verdivurderingen bygger på tilgjengelige oversikterover bl.a. bruktbilpriser og nybilpriser på detnorske markedet. Hvilke publikasjoner som benytteser publisert på tollvesenets internettsider. Prislisteneer også gjort tilgjengelig for publikum i samtlige ekspedisjonsenheterhos tollvesenet. Tilgjengelighetenfor privatpersoner ble forbedret ved utvikling av enweb-basert løsning pr 1. desember 2008, der priserkan bli oppgitt via internett/e-post.Toll- og avgiftsdirektoratet har gjennom tydeliginformasjon, kalkulator på nettet og veiledning av deavgiftspliktige m.m. forsøkt å legge forholdene tilrette slik at de avgiftpliktige selv skal kunne avgjørehvilken av to beregningsmåter som vil gi den lavesteavgiften. Siden avgiftsmyndighetene ikke har anledningtil å gi bindende forhåndsvedtak, kan imidlertidikke avgiftsmyndighetene forhåndsberegne avgiftenfor den avgiftpliktige. Dette gjelder for så vidt ogsåberegningen etter hovedmetoden, selv om problemstillingenher sjelden kommer på spissen siden metodener så enkel. Det er også en grense for hvor langtavgiftsmyndighetene kan veilede i et konkret tilfelleuten å bli ansvarlig for eventuell feilinformasjon.Som nevnt ovenfor er avgiftsberegningen etter denalternative metode ofte komplisert, og ikke mulig åavgjøre uten at alle forhold av betydning er kjent.

174 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009Statistikk:Nedenfor følger oversikt fra samtlige tollregionerover saker beregnet etter alternativ metode for bruksfradrageti perioden 1. mai 2007 til 30. april 2009.Tallene er innhentet fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Idenne perioden er det totalt blitt behandlet 2800 saker.Rapporten viser ikke avvik for de beregningersom har ført til høyere eller lavere avgift, maksverdieller minimumsverdi. Rapportene gir kun opplysningerom totalavviket; refusjoner og eventuelle innbetalinger.Tabell 1 gjelder kontantkunder og viser differansenmellom fastsettelse etter hovedtabell og alternativmetode:1. KontantkunderTollregion Antall Ord.fastsettelse (kr.) Alt. Beregning (kr.) Differanse (kr.)01-Tollregion Oslo og Akershus ............. 479 61 742 495 47 107 334 14 635 16102-Tollregion Øst-Norge ......................... 126 13 974 155 10 161 852 3 812 30306- Tollregion Sør-Norge ........................ 625 72 699 891 58 228 950 14 470 94108-Tollregion Vest-Norge ........................ 329 36 602 446 30 195 900 6 406 54609-Tollregion Midt-Norge ....................... 168 19 070 896 14 458 094 4 612 80211-Tollregion Nord-Norge ...................... 16 2 123 792 1 243 083 880 709Sum ......................................................... 1743 206 213 675 161 395 213 44 818 462Den alternative beregningen for kontantkundene utgjør i perioden en differanse på 44,8 millioner. I snittutgjør dette en refusjon på 25 700 kroner pr kjøretøy.Tabell 2 viser fastsettelser for kredittkundene:2. KredittkunderTollregion Antall Alt. beregning (kr.)01 - Tollregion Oslo og Akershus .......................................................... 163 19 092 48802 - Tollregion Øst-Norge ...................................................................... 100 11 379 08506 - Tollregion Sør-Norge ...................................................................... 374 48 382 57308 - Tollregion Vest-Norge ..................................................................... 287 32 004 68709 - Tollregion Midt-Norge .................................................................... 133 11 045 008Sum ........................................................................................................ 1057 121 903 841Toll- og avgiftsdirektoratet har ikke opplysningerom differansen for fastsettelser gjort for kredittkunder.Dette skyldes at kredittkundene ved første gangsregistrering kan velge å gå direkte på den alternativeberegningsmetoden.SPØRSMÅL NR. 1101Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Ulf LeirsteinBesvart 11. mai 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Når ansatte i en håndtverkerbedrift utfører arbeidpå egen eiendom skal det ifølge regelverket beregnesuttaks-mva. Det kreves et påslag på 75 pst. avlønnen.Kan finansministeren gjøre rede for uttaksreglene,hvilke skatter og avgifter som må svares, samtbakgrunnen for disse reglene, og kan finansministerenbegrunne hvorfor påslaget skal være akkurat 75pst.?»Svar:Utgangspunktet for uttaksbestemmelsene er atskatte- og avgiftspliktige bedrifter anskaffer drifts-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 175midler og innsatsfaktorer, produserer varer og tjenester,og omsetter sine produkter med fortjeneste. Deter fradragsrett etter nærmere bestemmelser for kostnadene,slik at bedriftenes skatte- og avgiftsplikt baserespå nettooverskuddet som inntektsskattegrunnlagog på merverdien som avgiftsgrunnlag. Vi ville fået stort hull dersom bedriftenes driftsmidler og produkterkunne tas ut skatte- og avgiftsfritt til privateformål for eieren eller noen som eieren vil tilgodese.Uttaksbestemmelsenes formål er å sørge for at slikeytelser leder til den samme netto skatte- og avgiftspliktfor bedriften som om mottakeren hadde kjøptytelsen av bedriften til markedspris. Da blir systemetskatte- og avgiftsmessig nøytralt, enten ytelsen omsettesmot fullt vederlag til mottakeren, eller tas utvederlagsfritt til mottakeren. Denne nøytraliteten erhelt nødvendig for å unngå omfattende tilpasninger,store provenytap og skjev fordeling.I samsvar med dette formålet er uttaksbestemmelseneutformet i henholdsvis skatteloven § 5-2 ogi merverdiavgiftsloven § 14. De er utformet noe forskjellig,ut fra inntektsskattens og merverdiavgiftensulike egenart. Men resultatet av disse bestemmelseneer i prinsippet at bedriftens skatte- og avgiftsgrunnlagøkes med markedsverdien av den ytelse som er tattut. Bedriftens tidligere fradrag for de konkrete kostnadenetil anskaffelse og produksjon av ytelsen beholdes,idet de økte skatte- og avgiftsgrunnlag gjennomuttaksregimene nøytraliserer fradragene. Manslipper dermed kompliserte bestemmelser for særskiltidentifisering og tilbakeføring av de fradragsførtekostnader (fradragsreversering) som gjelder uttatteytelser til privat bruk. De nærmere detaljer i uttaksregimenegår jeg ikke inn på.Uttaksbestemmelsene må avgrenses mot de tilfellerder ytelsen ikke kan sies å komme fra bedriftensom sådan. Dette er særlig aktuelt for private gjøremål,f. eks når en bedriftsinnehaver utøver fritidsarbeidtil fordel for seg og familien. Selv om et slikt privatfritidsarbeid ligger innenfor det yrkesområde somutøves i bedriften, tilhører arbeidet privatsfæren, ogskal derfor ikke bedømmes som noe uttak av ytelsefra bedriften. Innehaveren av en snekkerbedrift(snekkermesteren) kan altså snekre på sin private boligeiendom,slik som andre boligeiere (med mindrefagkunnskap) kan, uten at hans arbeidsinnsats i denforbindelse anses som uttak av tjenesteyting fra snekkerbedriften.Når det gjelder inntektsskatten kangrensetilfeller inntre hvis bedriftsinnehaveren i noestørre grad benytter bedriftens produksjonsutstyrsom hjelpemidler til det private arbeidet. Lån av enkeltverktøyfra bedriften er normalt ikke nok til åklassifisere det private arbeidet som uttak. Men detforeligger uttak dersom mer omfattende bedriftsutstyrog/eller -råvarer inngår i innehaverens privatevedlikeholdsarbeid mv., eller dersom ansatte i bedriftenbruker av sin arbeidstid til noen del av arbeidet. Islike uttakstilfeller kan heller ikke verdien av innehaverensegen arbeidsinnsats unntas fra uttaksberegningen.Denne avgrensningen mot rent private gjøremålgjelder tilsvarende når det ikke er eieren, men en ansatti bedriften som utfører arbeid til fordel for segselv. Også en ansatt snekker kan således snekre på sinegen privatbolig uten at dette anses som uttak fra arbeidsgiverensbedrift. Men snekkeren må da unngå åinvolvere arbeidsgiverens (snekkerbedriftens) produksjonsapparati større omfang i dette private arbeidet.Grensedragningen mellom uttak fra bedriften ogprivat arbeid utenom bedriften må bli konkret.Når uttak til fordel for en ansatt i bedriften foreligger,vil regimet for fordelsbeskatning av den ansattekunne tre i stedet for uttaksregimet for bedriftensinntektsskatt. Teoretisk kunne man her si at bedriftenegentlig skulle uttaksbeskattes som ellers, ogsom følge av det regne verdien av uttaket som fradragsberettigetlønnskostnad. Men disse to tenkteposter går opp i opp med hverandre, og da er det likegreit å se bort fra begge. Resultatet på inntektsskattesidenblir altså i dette tilfelle fordelsbeskatning avden ansatte, og beregning av arbeidsgiveravgift, menikke påplusning på bedriftens skattepliktige inntekt.Også om fordelsbeskatningen av den ansatte frafalleseller begrenses på grunn av særlige lempningsreglerpå området for naturalytelser, vil synspunktet lønnskostnadfor bedriften føre til at denne ikke skal uttaksbeskattesfor ytelsen til den ansatte.Dette er annerledes på merverdiavgiftssiden.Også uttak til fordel for ansatte skal avgiftsberegnes.Lønnskostnader vil verken prinsipielt eller praktiskredusere bedriftens merverdiavgiftsplikt, og fordelenfor den ansatte gir overhodet ikke grunnlag for slikavgiftsplikt hos denne. Derfor må uttaket være merverdiavgiftspliktigpå bedriftens hånd, også når enansatt er mottaker av den uttatte ytelse.Som nevnt skal ytelser som faller inn under uttaksbestemmelsene,verdsettes til markedsverdi. Detvil si markedsverdi inklusive merverdiavgift når inntektsskattegrunnlagetskal fastsettes, og markedsverdieksklusive merverdiavgift når avgiftsgrunnlagetskal fastsettes. I mange tilfeller er denne verdsettingenenkel på grunnlag av listepriser, veiledende prisermv. Det kan tas hensyn til rabatter som alminneligekunder i markedet oppnår, men ikke hensyn tilsærlige rabatter som skyldes nærhet til bedriften.I en del tilfeller er det vanskelig å finne konkretgrunnlag for verdsettingen, slik at det kan bli behovfor standardisering eller sjabloner for å forenkleverdsettingen. Det nevnte påslaget på 75 pst. på timelønnutgjør et ledd i en slik forenklet tilnærmingsmetode.Påslaget har vært brukt for uttaksmerverdiav-

176 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009gift på ett spesielt område (uttak av arbeider i egenregi for entreprenører som oppfører bygg og anleggfor salg og utleie) der det ikke finnes noe bedre konkretgrunnlag for verdsettingen i det aktuelle uttakstilfellet.Denne sjablonen er basert på at markedsverdienfor en del tjenester utført av ansatte består av deansattes lønn pluss en rekke kostnadspåslag (arbeidsgiveravgift,ferie- og sykepenger, transport, verktøy,forbruksmateriell, forsikring, kontoradministrasjonmv.) samt fortjenestepåslag for bedriften. Summenav slike påslag vil i praksis ofte være større enn 75pst. av det rene lønnsnivå for de utførende ansatte.Den nevnte sjablonen kan derfor anses som moderat.Treffsikre kan ikke slike sjabloner bli, uansett om delegges på et moderat eller på et høyere nivå. Kan detpåvises at sjablonen i et konkret tilfelle fører til enverdsetting over markedsverdi, skal verdsettingenselvsagt begrenses til denne markedsverdien.SPØRSMÅL NR. 1102Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 14. mai 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Hvilke muligheter finnes i dag for å hjelpe menneskersom utsettes for slik nettsjikane, hvilke initiativvil statsråden ta for å bistå disse og hvilke eventuellelovendringer og sanksjoner vurderes i dennesammenheng?»BEGRUNNELSE:Ny teknologi medfører muligheter, men også storeutfordringer. Problemer knyttet til mobbing og trakasseringav barn via f.eks. mobiltelefon og internetter i ferd med å bli erkjent. Utfordringene for voksneer imidlertid ikke mindre. Undertegnede har mottatthenvendelser fra mennesker som grunnet årelang trakasseringvia internett er helt psykisk knust. Nettstedethttp://nettsjikane.net/forum/ gir noen illustrerendeeksempler på dette. Politianmeldelse i slike sakermedfører nærmest automatisk henleggelse og trakasseringenbare fortsetter.Svar:Sjikane på internett eller ved bruk av mobiltelefonkan rammes av ulike bestemmelser i straffeloven1902. Den som krenker privatlivets fred ved offentligemeddelelser om personlige eller huslige forhold,rammes av straffeloven § 390. Krenkes privatlivetsfred ved skremmende eller plagsom opptreden ellerannen hensynsløs atferd, omfattes dette av straffeloven1902 § 390 a. Ved Hedmarken tingsretts dom 19.mars 2004 ble for eksempel en 18 år gammel jentedømt til å betale 4 500 kr i bot for å ha overtrådt straffeloven§ 390 a ved å ha fremsatt krenkende uttalelserom en jevnaldrende på et nettsted for ungdom.For øvrig kan sjikane på internett eller ved brukav mobiltelefon også rammes av straffelovens bestemmelserom ærekrenkelser, jf. §§ 246 og 247.Etter straffeloven 2005 vil sjikane på internett ellerved bruk av mobiltelefon rammes av § 185 om hatefulleytringer. Det samme gjelder forslag til § 266om hensynsløs atferd og § 267 om krenkelser av privatlivetsfred som er fremmet i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesielldel og tilpasning av annen lovgivning). Straffeloven2005 § 156 gir offentlige tjenestemenn, herunderansatte i kommunal sektor som for eksempellærere og ansatte i barnevernet, en særskilt beskyttelsemot forulemping gjennom sjikane på internett.I tillegg til straffelovens regler vil jeg vise til atlov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverkmv. (åndsverkloven) inneholder et straffesanksjonertforbud mot offentliggjøring av et bilde uten samtykkeav den avbildede, jf. § 45 c jf. § 54.Sjikane på internett kan etter omstendighetenerammes av bestemmelsene i personopplysningsloven.Dersom det er publisert personopplysninger,herunder bilder, som er uriktige eller mangelfulle,skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak rettedisse. Den det gjelder har også rett til å kreve at slikretting skjer, jf. personopplysningsloven § 27. Dessutenkan Datatilsynet gi pålegg om at lovstridig behandlingav personopplysninger skal opphøre, jf.personopplysningsloven § 46. Det kan for eksempelgå ut på at omtale på internett skal slettes. Datatilsynetkan også fastsette en tvangsmulkt dersom et påleggetter § 46 ikke etterkommes, jf. personopplysningsloven§ 47.I praksis er det likevel slik at ikke alle anmeldelserom sjikane på internett resulterer i en strafferetts-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 177lig reaksjon. En grunn er at slike saker ofte byr på storebevismessige utfordringer, bl.a. med identifiseringav IP-adresser. Jeg gjør likevel oppmerksom på at etvedtak av politiet om å henlegge en sak, kan påklagestil nærmeste overordnede påtalemyndighet, altså frapolitiet til statsadvokaten og fra statsadvokaten tilriksadvokaten, jf. straffeprosessloven § 59a.For å øke innsatsen mot nettrelaterte overgrepmot barn, opprettet Kripos i fjor en politistasjon påInternett, den såkalte ”Rød Knapp”-ordningen. Internettbrukerekan nå rapportere direkte til politiet iform av en lett identifiserbar knapp (”Rød knapp”)som er å finne på en rekke nettsider. ”Rød Knapp”sender direkte melding til politiet om seksuell utnyttingav barn, menneskehandel og rasistiske ytringerpå internett. Utviklingen av denne direkte tipslinjengjøres i samarbeid med nettstedene, og formålet er atden røde knappen blir synlig på mange nettstedersom mulig, ikke minst der barn ferdes på nettet. Kripossom har fått øremerkede midler til å trappe oppetterforskningen av nettrelaterte overgrep, har i daghar en desk som er operativ 24 timer i døgnet.Patruljering på nettet, informasjonsinnsamling,mottakelse av tips og behandling av dem er genereltressurskrevende for politiet. Ikke minst gjelder dettearbeidet med å identifisere ofre for overgrep. Utfordringenfor norsk politi når det gjelder Internett-relaterteovergrep ligger i det grenseoverskridende. Kriposarbeider med å styrke kapasiteten og intensiverearbeidet for å avdekke overgrep på nettet. I dennesammenheng videreutvikler Kripos enheten somhåndterer saker som går over flere distrikter, samt arbeideforebyggende på nettet, herunder såkalt ”politistasjonpå nett”.Den teknologiske utviklingen skaper stadig flerearenaer hvor mobbing og trakassering kan finne sted.Dette er noe jeg tar på alvor, og jeg er derfor opptattav å ha et regelverk som er oppdatert og som kan fangeopp og hindre slik uønsket atferd. I forbindelsemed den pågående etterkontrollen av personopplysningslovener derfor publisering av personopplysningerpå internett en problemstilling som vil bli tattopp.SPØRSMÅL NR. 1103Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Laila DåvøyBesvart 11. mai 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Til tross for faglig uenighet om HPV vaksinen,vil vaksinen bli innført for barn i alderen 11-13 år.Det er likevel enighet om mye man ikke vet, f. eks.hvor effektiv vaksinen er, hvor lenge virkningen varer,om hvilke langtids-virkninger som kan komme,om andre HPV-stammer kan "overta" etter vaksinener gitt, om den virkelig beskytter mot kreft, og omden er like effektiv i denne aldersgruppen som i 16-23 års gruppen.Hva vil statsråden gjøre for at den som skal vaksineresog foreldre kan foreta et informert valg?»BEGRUNNELSE:Fra helsesøstre mottar vi meldinger om at deresarbeidstid blant denne aldersgruppen ikke vil kunnestrekke til for å kunne gi en god nok informasjon.Dette er bekymringsfullt, ikke minst med tanke påbarns rettigheter til å bli hørt, og deres rett til i dettetilfelle delt samtykke. Dette er nedfelt i FNs barnekonvensjon.Det er ikke nok at foreldre informeres.Disse forhold kan jeg ikke se har vært belyst eller utredet.Det er derfor av avgjørende betydning at kvalitetenpå den informasjon som skal gis, og måten denskjer på er tilfredsstillende. Det må fremkomme at viutsetter barna for noe vi ikke helt kjenner alle konsekvenseneav. Jeg antar at helse- og omsorgsministerenhar merket seg uttalelsene fra Forskeren dr. DianeHarper, som utviklet HPV-vaksinen:"This vaccine should not be mandated for 11-year-old girls! At 11, these girls don't get cervical cancer!Giving it to 11-year-olds is a grat big publichealth experiment."Svar:Innledningsvis vil jeg fremheve at denne sakenhar hatt en grundig prosess. Folkehelseinstituttet begyntearbeidet med å vurdere vaksinen i 2006 ogavga sin anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementeti 2007. Departementet gjennomførte et åpenthøringsmøte i juni 2007. Saken har deretter vært be-

178 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009handlet over to åpne møter i Nasjonalt råd for kvalitetog prioritering i helsetjenesten.Selv om det er enkelte usikkerhetsmomenterknyttet til langtidsvirkninger, som det nevnes eksemplerpå i spørsmålet, foreligger det godt dokumentertkunnskap om vaksinen, som danner grunnlaget til atbl.a. EUs smittevernsenter (ECDC) samt nasjonaleog internasjonale relevante fagmiljøer og -myndigheterhar konkludert med at vaksinasjon mot HPV er eneffektiv forebyggingsstrategi mot livmorhalskreft.Det foreligger en rekke internasjonale vitenskapligeartikler som dokumenterer vaksinens effekt og kostnadseffektivitet.I effektstudiene har man undersøkteffekt mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft.Begrunnelsen for dette er at forstadier er en forutsetningfor utvikling til kreft. Videre har vaksinen sålangt vært gitt i mer enn 40 millioner doser, og det harvært samlet inn bivirkningsmeldinger fra mangeland, uten at det er funnet holdepunkter for livstruendeeller varige bivirkninger.Det er Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) somhar ansvaret for det faglige innholdet i barnevaksinasjonsprogrammet.Dette gjelder også nødvendig informasjontil helsepersonell, foreldre og barn vedinnføring av nye vaksiner.Landets helsesøstre har en nøkkelrolle når detgjelder å formidle slik informasjon. Legene som eransvarlige for vaksinasjonsvirksomheten lokalt, vilogså kunne få spørsmål som angår vaksinering. Detlokale helsepersonellet kan tilpasse informasjonen utfra hvem de henvender seg til i det enkelte tilfelle påen helt annen måte enn man kan gjennom generelleinformasjonsskriv og brosjyrer. De har også mulighettil å tilpasse informasjon i møte med enkeltpersonermed ulik utdannelsesbakgrunn, kulturell bakgrunnosv.Arbeidet med å ruste opp helsesøstre og legermed bred informasjon for å kunne møte foreldre ogbarn på en best mulig måte har derfor alltid vært enviktig strategi ved innføring av nye vaksiner i programmet.Dette er også helt sentralt ved innføringenav HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet.FHI har orientert meg om at de i den forbindelseblant annet har:– Sendt ut flere informasjonsbrev til ledende helsesøsterog kommunelege i alle kommuner om endringenei barnevaksinasjonsprogrammet.– Jevnlig oppdatert nyhetssidene på FHI’s hjemmesiderom innføringen av vaksinen. Disse nyhetenekan abonneres på av helsesøstrene.– Det er opprettet et eget menypunkt ”Innføring avHPV-vaksine” på FHI’s nettsider www.fhi.no/hpv-vaksine som henvender seg både til helsepersonellog publikum. Her finner man informasjonog dokumentasjon om HPV-vaksine.– Utført spørreundersøkelse blant helsesøstre/leger.Det ble i januar/februar 2009 gjennomført enspørreundersøkelse rettet mot helsepersonell somjobber med barnevaksinasjonsprogrammet. Hovedtemafor undersøkelsen var holdninger til ogbehov for informasjon om HPV, livmorhalskreftog HPV-vaksine. Resultatene fra undersøkelsendanner grunnlaget for utforming av informasjonsmaterielltil helsepersonell som arbeidermed barnevaksinasjonsprogrammet.– Avholdt møter med en gruppe av helsesøstre forinnspill/ønsker vedrørende FHI’s informasjonsstrategived innføringen av HPV-vaksine.– Forelesningsturné i alle fylker. Gjennom fylkesmannenhar landets fylker fått tilbud om forelesningerfor helsepersonell våren 2009. Forelesningenesom tilbys fra Folkehelseinstituttet, formidlerblant annet kunnskap om sammenhengenmellom HPV og livmorhalskreft og om HPVvaksine.Møtene er en anledning for helsepersonelltil å ta opp spørsmål omkring vaksinen, rådgivningentil foreldre og barn, den praktiskegjennomføringen av vaksinasjon og lignende.For Folkehelseinstituttet er dette en mulighet til åfange opp udekkede behov eller problemstillingerfør oppstart av vaksinasjon høsten 2009. Peri dag har det vært holdt forelesninger i 13 fylker.– Folkehelseinstituttet har også utarbeidet et faktaheftemed utdypende informasjon om HPV, livmorhalskreftog HPV-vaksine. Dette heftet erskrevet med tanke på helsepersonell, men kanogså deles ut til foreldre som har behov for merinformasjon. Heftet planlegges sendt ut til ledendehelsesøster og kommunelege uke 20 og blirogså tilgjengelig på FHI’s nettsider.– Telefonrådgivning for helsepersonell alle hverdagerkl. 13.00-14.30. Der kan helsepersonell fåsvar fra lege, farmasøyt eller helsesøster ved FHIpå aktuelle spørsmål.I tillegg henvender FHI seg direkte til jenter ogforeldre:– Folkehelseinstituttet planlegger å sende ut et brevi løpet av uke 21 til alle foreldre/foresatte medkort informasjon om HPV-vaksine og med henvisningtil hvor mer informasjon kan finnes.– Folkehelseinstituttet utarbeider en informasjonsbrosjyremed samtykkeskjema til jenter/foreldre.Brosjyren vil bli oversatt til ulike språk. Dennesendes ut på høring til en rekke instanser for mulighettil innspill, og endelig versjon foreliggerderfor ennå ikke. En foreløpig versjon legges påFolkehelseinstituttets nettsider med mulighet forpublikum til å gi tilbakemeldinger (questback).Trykt utgave vil foreligge etter at det er bestemt

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 179hvilken HPV-vaksine som skal brukes i vaksinasjonsprogrammet.Brosjyren distribueres til jenter/foreldrevia helsesøstrene lokalt. I brosjyrennevnes det spesifikt at jentene har rett til informasjon,og at det skal legges vekt på deres meninger.– Menypunktet ”Innføring av HPV-vaksine” påFHI’s nettsider: www.fhi.no/hpv-vaksine inneholderogså informasjon som foreldre og jentervil ha nytte av, blant annet ”spørsmål og svar omHPV-vaksine”, tilleggsdokumentasjon m.m.– FHI har opprettet en publikumstelefon for spørsmålom HPV-vaksine: 21 07 70 00 (hverdager 9-15).FHI har opprettet en e-postkasse for publikum:hpv-vaksine@fhi.no.I en brosjyre hvor man henvender seg til en heterogenmålgruppe, blir man nødvendigvis nødt til åforenkle et budskap. I utarbeidelsen av brosjyren harFHI derfor lagt vekt på at mange av de familiene manhenvender seg til, har ulik utdanningsbakgrunn, mangehar ikke norsk som førstespråk og at en del ikkehar tradisjon for å snakke med jentene sine om seksualliv.Utkastet til brosjyre som kommer på høring, tarogså hensyn til flere av usikkerhetsmomentene. Detlegges også vekt på at brosjyren skal være formulertpå en slik måte at både jentene og foreldrene skal forståinnholdet. I vaksinesammenheng er idealet i mangeland å legge opp til en nivådelt informasjon, slik atbåde de som ønsker kort og enkel informasjon og desom vil ha mer utdypende informasjon, skal få sinebehov dekket. FHI legger også opp til dette og utarbeiderderfor en brosjyre til foreldre og jenter somskal være klar og forståelig for de fleste, men somsamtidig henviser til hvor man kan finne utdypendeinformasjon.I tillegg til ovennevnte arbeid er Folkehelseinstituttetogså godt i gang med å planlegge et system forovervåking av vaksinens effekt. Dette arbeidet skalutføres i samarbeid med Kreftregisteret og referanselaboratorietfor HPV-virus ved Akershus universitetssykehus.Avslutningsvis vil jeg presisere at jeg selvsagt erenig i at HPV-vaksine ikke bør være "mandated",dvs. påbudt for 11-årige jenter. All vaksinasjon iNorge er frivillig og bør være det. Det er opp til foreldreneom de ønsker HPV-vaksine til sine døtre ellerikke, og i denne sammenheng er det viktig å gi foreldreneog barn et best mulig grunnlag for å kunne ta etvalg, jf. henvisningen til FNs barnekonvensjon. Selvom vaksinasjon er frivillig, har barn rett til å få denbeskyttelse vaksiner kan gi. I FNs barnekonvensjonartikkel 24 heter det også at barn har rett til å nytegodt av den høyest oppnåelige helsestandard, og atbarn ikke skal fratas sin rett til slike helsetjenester. Enav de viktigste grunnene til å tilby HPV-vaksinegjennom barnevaksinasjonsprogrammet er at alle dafår samme mulighet til å velge vaksine uavhengig avøkonomisk evne.SPØRSMÅL NR. 1104Innlevert 29. april 2009 av stortingsrepresentant Laila DåvøyBesvart 11. mai 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Stiftelsen Amathea driver veiledning til kvinnersom er uplanlagt gravide, og fikk i fjor redusert sittbudsjett med 2,5 mill. kroner. Nå stenger Amathea 5regionkontorer, som følge av dette. Dette er alvorlignår vi ser at det er økning i aborttallene de siste årene.Vil statsråden sikre at Amathea får nødvendigemidler i revidert nasjonalbudsjett for å unngå nedleggelseav 5 regionkontorer?»BEGRUNNELSE:Amathea er den eneste landsdekkende rådgivningstjenestenfor uplanlagte gravide. Det har værtstilt krav til Amathea om å effektivisere, og det erogså gjort. Det er uakseptabelt å effektivisere det viktigevalget som uplanlagte gravide trenger tid på å ta.Abortloven slår tydelig fast at vanskeligstilte gravideskal få tilbud om informasjon og veiledning om denhjelpen samfunnet kan stille opp med. Hver enkeltkvinne har krav på å få veiledning for selv å kunne tadet riktige valget. Her dekker Amathea viktige behov.Svar:Det er riktig at Stortinget i budsjettet for 2009 redusertebevilgningen til Stiftelsen Amathea med 2,5

180 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009mill. kroner sammenlignet med budsjettet for 2008.Det var behovet for å effektivisere driften som varbakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet ibudsjettforslaget for 2009 foreslo å redusere bevilgningen.En evaluering som ble gjennomført av SintefHelse i 2006, konkluderte med at driften av Amatheaer svært kostbar sett ut fra antall konsultasjoner ogtallet på kvinner i målgruppen som tilbudet faktisknår frem til. Jeg kommer derfor ikke til å foreslå ytterligerebevilgning til Amathea ved framlegging avrevidert nasjonalbudsjett for 2009.Amathea er fra og med budsjettåret 2009 bedt omå tilpasse driften til en ny økonomisk situasjon medredusert tilskudd fra staten. I denne sammenhengenhar departementet oppfordret Amathea til å vurderehvordan et landsdekkende rådgivningstilbud kanfortsette gjennom at stiftelsen satser på alternativeløsninger.Jeg kan samtidig informere om at Amathea i2008 fikk et ekstra tilskudd på 2,3 mill. kroner for åkompensere for bortfall av momskompensasjon ogfor ekstra utgifter knyttet til oppgradering av IKTsystemer.Det ble i tilsagnsbrevet understreket at dettevar et ekstraordinært tilskudd for budsjettåret2008.Det er riktig at abortloven gir kvinner som har behovfor det rett til informasjon og veiledning om denbistand som samfunnet kan tilby. Jeg vil samtidig understrekeat den ordinære helsetjenesten har ansvaretfor å ivareta denne oppgaven. Det gjelder både spesialisthelsetjenesten,fastlegen og tilbudet i regi av helsestasjons-og skolehelse-tjenesten. Samtidig utgjørAmathea et supplement til det offentlige tilbudet.Sintefs evaluering viser at stiftelsen gir et kvalitativtgodt tilbud om rådgivning til kvinner som vurdererabort.Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskapog abort 2004-2008 inneholder også en rekketiltak for å styrke informasjons- og veiledningstilbudettil kvinner som vurderer abort, for eksempelbrosjyrer med informasjon om abort og abortloven.Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en nyhandlingsplan for forebygging av uønsket svangerskapog abort. I denne sammenhengen vil det bli vurderthvordan arbeidet med informasjon og veiledningtil kvinner og par som vurderer abort, kan videreføresog styrkes. Direktoratet er også bedt om å vurderehvordan arbeidet til Stiftelsen Amathea kan supplereinformasjons- og veiledningsarbeidet i regi av denoffentlige helsetjenesten.SPØRSMÅL NR. 1105Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Morten HøglundBesvart 6. mai 2009 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Ifølge Asian Human Rights Commission blefire Ahmadiyyamuslimer i alderen 14-16 år fengsletunder blasfemiloven i Pakistan tidligere i år.Hva gjør utenriksministeren for å ta opp brudd påbarnekonvensjonen og forfølgelse av Ahmadiyyamed pakistanske myndigheter, og mener utenriksministerenat sluttdokumentet vedtatt på FNs Tilsynskonferansemot Rasisme vil bidra til en styrking avrettighetene til religiøse minoriteter i Pakistan?»BEGRUNNELSE:Asian Human Rights Commission (AHRC)meldte i januar i år at fem medlemmer av Ahmadiyyatilhørende Layyah distriktet i Pakistan ble anholdt,tiltalt og fengslet for brudd på landets blasfemilov.Det var ifølge menneskerettighetskommisjonen ingenbevis og heller ingen rettergang for de tiltalte,hvis fire var under 16 år. Ifølge AHRC satt ungdommenefengslet i lang tid uten å få lov til å kontakte familieog pårørende, noe som er et brudd på Barnekonvensjonensparagraf 37 som Pakistan ratifiserte12. desember 1990.Svar:Jeg deler representantens bekymring for de fireunge fengslede Ahmadiyya-muslimene. Saken erblitt viet oppmerksomhet av vår ambassade i Islamabad.Ambassaden har løpende kontakt med AhmadiyyaForeign Missions Office i Rawah som rapportererom at etterforskningen er blitt meget forsinket.Ambassaden har også mobilisert nettverket av religiøseledere for at de skal bidra til å utvirke en løsningi saken.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 181Saken vil også følges opp i direkte dialog medpakistanske myndigheter om menneskerettighetsspørsmål,blant annet under henvisning til de internasjonaleforpliktelser Pakistan har påtatt seg hva gjelderbarns rettigheter spesielt.Norge har gjennom flere år støttet menneskerettighetsorganisasjoneri Pakistan. Blant disse er bådeHuman Rights Commission Pakistan (HCRP),AGHS-legal Aid Cell (som ledes av Asma Jahangirsom også er uavhengig rapportør for FNs menneskerettighetskommisjon)og SPARC (som arbeider forbarns rettigheter og har bl.a. spesialkompetanse påbarn og ungdom i fengsel) som har engasjert seg i sakenmed pressedekning, direkte kontakt med pakistanskemyndigheter, samt meldt saken inn for FNshøykommissær for menneskerettigheter i Genève.Representanten spør videre om sluttdokumentetvedtatt på FNs tilsynskonferanse mot rasisme, vil bidratil en styrking av rettighetene til religiøse minoriteteri Pakistan:Sluttdokumentet fra FNs tilsynskonferanse er enpolitisk viljeserklæring i kampen mot rasisme. Pakistansluttet seg til konsensus om å vedta sluttdokumentetog har dermed politisk forpliktet seg til nasjonalgjennomføring.Selve sluttdokumentet fra Genève er et dokumentmot rasisme. Hvorvidt og på hvilken måte diskrimineringpå religiøst grunnlag og ærekrenkelser mot religionerfinner sted, var blant de vanskeligste spørsmåleneunder forhandlingene.Norge arbeidet aktivt mot at forbud mot blasfemiskulle inkluderes i teksten, da noe annet ville dreiefokus bort fra konferansens egentlige formål; kampenmot rasisme. Kun mennesker, og ikke religioner,har rettigheter etter menneskerettighetene. Pakistansom ledet forhandlingene på vegne av OIC, spilte enkonstruktiv rolle under forhandlingene. Pakistan varblant det klare flertall av FNs medlemsland som vedtoksluttdokumentet ved konsensus den 21. april i år.Diskriminering mot barn på en rekke grunnlag omtalesblant annet i artiklene 85, 86, 87, 89, 90 og 91 iteksten, men religion er ikke eksplisitt nevnt.Jeg kan tilføye at hovedreglene og de rettslig bindendeinstrumenter er FNs barnekonvensjon og FNskonvensjon om sivile og politiske rettigheter.SPØRSMÅL NR. 1106Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Odd Einar DørumBesvart 7. mai 2009 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Kan statsråden forklare hvorfor antall uttransporterteasylsøkere med endelig avslag var lavere i2008 enn i 2007, på tross av at antall asylsøkere i2008 var betydelig større enn i 2007?»BEGRUNNELSE:Ifølge tall fra Politiets Utlendingsenhet ble 437asylsøkere med endelig avslag uttransportert i fjor. I2007 var tallet 552. Antall asylvedtak økte kraftig i2008 sammenlignet med 2007, men færre personerfikk opphold i 2008 enn i 2007. I 2008 fattet UDIvedtak i 9 700 asylsaker. Det var 50 prosent flere enni 2007.Svar:Det er flere årsaker til at antallet uttransporteringervarierer fra år til år. Politidirektoratet opplyser atPU i 2008 uttransporterte totalt 2891 personer mot2628 personer i 2007. Dette innebærer en økning påom lag 10 prosent. Det var noen færre med endeligavslag på søknad om asyl som ble tvangsmessig uttransporterti 2008 enn i 2007, en differanse på ca.120 personer. Antall personer som reiste frivilligmed International Organization for Migration (IOM),økte med ca. 100 personer. I tillegg økte de tvangsmessigereturer etter Dublin 2-forordningen (retur tilførste søkerland) med 43 %, som tilsvarer ca. 250personer.Erfaringsmessig påklages ca. 93 prosent av Utlendingsdirektoratets(UDI) avslag på asylsøknadertil Utlendingsnemnda (UNE). UDI oppgir sin saksbehandlingstidi asylsaker til å være fra 48 timer til fleremåneder. UNE oppgir at de hadde en gjennomsnittligsaksbehandlingstid i klagesaker på 11 måneder i2008. Den store økningen i antall asylsøknader frahøsten 2007 vil dermed ikke avspeiles i stor grad medhensyn til antall uttransporteringer før i 2009.Gjennomføring av returer er spesielt utfordrendeopp imot enkelte land. Det kan være vanskelig ellerumulig å gjennomføre returer på grunn av krig og

182 Dokument nr. 15:6 – 2008-2009usikkerhet i hjemlandet. Returarbeidet vanskeliggjøresogså av at noen land krever frivillighet for å utstedereisedokumenter og akseptere retur av personer.Den store økningen i nye asylsøkere og personer medendelige avslag på asylsøknaden i 2008 besto i storgrad av søkere fra slike land.Samtidig som PU økte antallet uttransporteringermed ca. 10 prosent, økte antallet asylsøknader somble registrert i PU med 123 prosent, fra 6420 i 2007til 14302 i 2008. PU prioriterte registreringsarbeidethøyt i 2008.Avklaring av utlendingens identitet er sentral forå kunne uttransportere vedkommende til riktig landved et eventuelt avslag på opphold i Norge. Under 4% av de ankomne asylsøkerne ankom med pass i2008, dette er en nedgang fra 2007 da andel ankomnesøkere med pass utgjorde noe over 6 %. InformasjonenPU innhenter i forbindelse med registrering erofte viktig med hensyn til identitetsavklaring. Det erderfor svært viktig at registreringsarbeidet utføresslik at man sikrer mest mulig informasjon. Det tasfingeravtrykk og man gjør søk i AFIS/Eurodac-databasen,det stilles spørsmål om identitet i registreringsintervjuetog man tar språktest av en del av søkerne.Det foretas visitering av søkere og bagasje forå sikre identitetsdokumenter eller andre papirer ellerannet som kan indikerer opphavsland og identitet.Det informeres i tillegg om plikten til å ettersendealle typer papirer som kan avklare identitet og mankontakter andre land hvor personen har søkt om asylog ber om eventuell informasjon disse myndighetenekan inneha om søker.SPØRSMÅL NR. 1107Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Odd Einar DørumBesvart 7. mai 2009 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«Hvorfor er ikke støyrapporten for de aktuellebasene for den nye flytypen JSF blitt gjort kjent allerede,og når vil den bli offentliggjort?»BEGRUNNELSE:Det forventes et snarlig vedtak om valg av baserfor det norske forsvarets nye kampfly av den amerikansketypen JSF.Fra 2007 foreligger det en støyrapport for dagensto kampflybaser Bodø og Ørland. Det foreligger ogsåen støyrapport for de nye kampflyene fra produsentenLockheed Martin.Undertegnede er kjent med at SINTEF på oppdragfra Forsvarsbygg har utarbeidet en ny støyrapportfor de aktuelle basene Bodø og Ørland for dennye flytypen JSF.Svar:Som representanten Dørum nevner i sitt spørsmålble det i 2007 utarbeidet en støyrapport av SINTEFog Forsvarsbygg etter initiativ fra Generalinspektørenfor Luftforsvaret (GIL). Bakgrunnen var at GILønsket en utredning knyttet til estimert støynivå forde den gang tre aktuelle kampflykandidatene F-35,Eurofighter og JAS Gripen. Denne rapporten ble offentliggjorti desember 2007. Rapporten ga imidlertidingen sikre svar, blant annet fordi det ikke forelåstøymålinger for alle de aktuelle kampflykandidatene.Utredningen ble derfor basert på faglig skjønn ogbeste tilgjengelige støydata på det aktuelle tidspunktet.Som kjent besluttet regjeringen i november 2008,etter en omfattende evalueringsprosess, at F-35 JointStrike Fighter velges som Norges fremtidige kampfly.Det ble i denne prosessen gjennomført foreløpigeanalyser av støykonsekvensene basert på eksisterendekunnskap om de aktuelle basealternativene Bodø,Ørland og Evenes og tilgjengelige støydata relatert tilkandidatene. Hovedhensikten var å identifisere infrastrukturkonsekvenser,herunder kostnader, forbundetmed å etablere den fremtidige kampflykapasiteten iNorge. Det ble således ikke utarbeidet noen egenstøyrapport i denne sammenheng.Forsvarsdepartementet mottok ultimo januar2009 nye støydata knyttet til F-35. Disse rådataenestammer fra reelle støymålinger utført ved en kampflybasei USA, og vil nå bli analysert og bearbeidetslik at de kan anvendes for norske forhold. Det ersvært kompliserte og omfattende analyser og vurderingersom skal gjennomføres, og Forsvarsdepartementetvil i dette arbeidet støtte seg på den spisskompetansensom finnes hos SINTEF og Forsvarsbygg.Resultatet av denne analysen vil gjøre oss i stand til

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 183mer nøyaktig å spesifisere støybildet knyttet til fremtidigoperasjonsmønster for de nye kampflyene.Arbeidet med å klarlegge støykonsekvenseneinngår som et element i et grundig og helhetlig utredningsarbeidknyttet til lokalisering av de nye kampflyene.I dette utredningsarbeidet vil en lang rekkeaspekter vil bli vurdert, deriblant støy, treningsforhold,infrastrukturbehov, styrkeproduksjon, personellmessigeforhold samt logistikk og støttebehov.Resultatene fra dette utredningsarbeidet vil bli gjorttilgjengelig for allmennheten.Det tas sikte på å legge lokaliseringsspørsmåletknyttet til nye kampfly frem for Stortinget på egnetmåte, senest våren 2010.SPØRSMÅL NR. 1108Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Morten HøglundBesvart 7. mai 2009 av miljø- og utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Den siste tids utbrudd av svineinfluensa skal tassvært alvorlig og ikke undervurderes. Sykdommenhar potensielt store konsekvenser for økonomien,spesielt knyttet til handel og turisme.Er statsråden bekymret for at svineinfluensaenkan ta vekk fokuset fra bekjempelse av andre sykdommeri utviklingsland?»BEGRUNNELSE:Verdens Helseorganisasjon har i dag økt trusselnivåettil det nest høyeste før verden står overfor enpandemi. Nyhetsbyrået Reuters melder om at Mexicospresident har bedt befolkningen om å holde seghjemme i fem dager for en delvis "stenging" av økonomien.Flere internasjonale organisasjoner og helseinitiativeruttrykker samtidig bekymring for at svineinfluensaenkan ta fokuset vekk fra bekjempelse avandre sykdommer i u-land slik som tuberkulose ogmalaria.Svar:Jeg deler representanten Høglunds syn om at detpågående utbruddet av et nytt influensa A (H1N1) virus(også referert til som svineinfluensa) må tas alvorlig.Det ser imidlertid ut som om det foreløpig errelativt lav dødelighet knyttet til infeksjon med detnye influensaviruset. Det iverksettes ulike tiltak påinternasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå for å søke åbegrense eller forsinke spredning av viruset, for ommulig å hindre en verdensomspennende pandemi.Selv om utbruddet i Mexico i skrivende stund kansynes å få mindre utbredelse og mindre alvorligekonsekvenser enn først fryktet, er det generelt riktigat pandemier rammer fattige land hardest. Dette gjelderbåde med hensyn til sykdomsbyrde og i form avøkonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Erfaringerfra tidligere influensapandemier indikerer atmens viruset kan forårsake relativt mild sykdom irike land, vil sykdommen kunne være mer alvorlig ogforårsake flere dødsfall i fattige land.Norge har de senere årene styrket det langsiktigearbeidet med å bekjempe globale utfordringer sompandemier gjennom norsk støtte til Verdens helseorganisasjonsitt arbeid med pandemiberedskap, oggjennom støtte til ulike tiltak for å bekjempe fattigdomsrelatertesmittsomme sykdommer. Denne typelangsiktige tiltak finansieres gjennom årlige bevilgningerover statsbudsjettet, og kanaliseres i stor gradtil multilaterale organisasjoner og ulike globale initiativ.Vårt fokus på arbeidet med å bekjempe hiv, tuberkulose,malaria og andre sykdommer i utviklingslandvil vedvare, uavhengig av den type sykdomsutbruddvi har sett i Mexico.Generelt er det riktig å si at alvorlige pandemiervil forsterke den totale sykdomsbyrden i fattige landog dermed skape ekstra utfordringer med hensyn tilå bekjempe andre fattigdomsrelaterte sykdommer.Skal man unngå at det langsiktige arbeidet med sykdomsbekjempingsvekkes i slike situasjoner, vil detvære avgjørende at en lykkes å mobilisere tilstrekkelighumanitær bistand til og effektivt kunne møte deutfordringer som oppstår ved pandemiutbrudd.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 184SPØRSMÅL NR. 1109Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Harald T. NesvikBesvart 13. mai 2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Undertegnede viser til artikkel fra VG-nett 28.april, der pasientombudet mener en kvinne ble diskriminertsom følge av tidligere rusproblemer. Kvinnenfikk beskjed om å komme seg til legevakt på egenhånd, og ambulanse ble derfor ikke sendt. Kvinnenhadde hjerneblødning. Undertegnede mener det eruakseptabelt at pasienter blir avvist på grunn av diskriminerendeholdninger, dersom dette er tilfellet.Vil statsråden foreta en undersøkelse knyttet tildenne problematikken i den norske helsetjenesten?»BEGRUNNELSE:Undertegnede viser til artikkel fra VG-nett 28.april, der pasientombudet mener en kvinne ble diskriminertsom følge av tidligere rusproblemer. Kvinnenfikk beskjed om å komme seg til legevakt på egenhånd, og ambulanse ble derfor ikke sendt. Kvinnenhadde hjerneblødning. Undertegnede mener det eruakseptabelt at pasienter blir avvist på grunn av diskriminerendeholdninger, dersom dette er tilfellet.Undertegnede har dessverre mottatt en rekkemeldinger om at personer med en rushistorie, ellersom er i aktiv rus, blir møtt med diskriminerendeholdninger fra helsetjenesten. Dette er, slik jeg serdet, totalt uakseptabelt. Borgerne har rett på en likeverdigog god behandling fra helsevesenet, uavhengigom de er rusmisbrukere eller ikke.Det bes derfor om statsrådens vurdering av denneproblemstillingen, samt en redegjørelse for hva haneventuelt har tenkt å foreta seg.Svar:Innledningsvis vil jeg understreke at jeg deler representantenNesvik sitt ønske om at rusmiddelavhengigeskal behandles med respekt og likeverd i sittmøte med helsevesenet. Jeg er glad for at det er blittet betydelig økt fokus på rusmiddelavhengige og deressituasjon i den senere tiden. Representanten Nesviksitt spørsmål er i så måte et godt eksempel på dette.Det at rusmiddelavhengige ikke får de helsetjenesterde har rett til eller behov for fordi de har ellerhar hatt rusmiddelproblemer, er helt uakseptabelt.Diskriminering er uakseptabelt uansett om detteforegår i helsetjenesten, sosialtjenesten eller i samfunnetgenerelt. Alle som henvender seg til helsetjenestenskal bli tatt på alvor, og det skal gis likeverdigetjenester uavhengig av personlig status eller ytrekjennetegn som etnisitet, alder, nedsatt funksjonsevneeller rusmisbruk. Det er pasientens behov somskal være utslagsgivende for valg av tjenestetilbud.Helsepersonellets personlige antakelser eller holdningerskal selvsagt ikke påvirke valget av den behandlingsom ytes.Jeg er opptatt av at helsetjenesten tilbyr likeverdigehelsetjenester til befolkningen. De siste årenehar Norge fått et stadig sterkere lovvern mot diskriminering.Alle offentlige myndigheter er forpliktet tilå arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å hindrediskriminering og fremme likestilling. Selv om denlovmessige plikten i første rekke omfatter grunnlagenekjønn, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne,vil pålegget om likestilling og antidiskrimineringkomme alle til gode – som i dette tilfellet også rusmiddelavhengige.Lovforbud mot diskriminering og forskjellsbehandlinger viktig, men løser ikke alle problemer meddiskriminering og forskjellsbehandling. Det visteogså resultatene av kartleggingen av diskriminering istatlig sektor, som jeg tok initiativ til som arbeids- oginkluderingsminister høsten 2007. Denne rapporten,som omhandler diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn,synliggjør at dagens innsats motdiskriminering i statlig sektor fortsatt er fragmentert,lite systematisk og for lavt prioritert.Ansvaret for å bekjempe diskriminering og fremmelikestilling ligger først og fremst hos den enkeltevirksomhet. Både kommunene og helseforetakene erinformert om de forpliktelser de har i denne sammenhengen.Det må foreligge rutiner og strukturer somsikrer likebehandling, og som hindrer diskrimineringav enkeltpersoner og grupper som oppsøker helsetjenesteni kommunene eller i helseforetakene. Det erstore forskjeller i folks behov for tjenester, både i forholdtil helse, risikofaktorer og sykdom. Selv omprinsippene for behandling er like, vil kravene til tidog kommunikasjonsferdigheter avhenge av pasientenssykdomsforståelse, forventninger til og kunnskaperom helsetjenesten.Jeg kjenner ikke til at det foreligge en generelldiskriminering av rusmisbrukere i forhold til behandlingi helsevesenet. Men slik som artikkelen i VGnettbeskriver, er det ikke grunn til å betvile at det kanforekomme enkelttilfeller. Mitt inntrykk når jeg reiserrundt og besøker sykehus og helsetjenester for øvrig,er at det har blitt betydelig mer positive holdningertil rusmiddelavhengige som pasientgruppe de senereårene. Tidligere ble denne pasientgruppe oftemøtt med negative holdninger og fordømmelse. Det-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 185te ser ut til å ha endret seg betydelig. Dette kan i storgrad være knyttet til at de ansatte i helsetjenesten harfått mer kunnskap og innsikt om rusmiddelavhengigeog deres livssituasjon - at dette er risikopasienterbåde i forhold til akutte alvorlige forgiftninger medeventuell påfølgende abstinensproblematikk, skader,overgrep, medisinske sykdommer og psykososialekriser.På tross av at kunnskapene om og holdningene tilrusmiddelavhengige har endret seg, er det grunn til åanta at vi fortsatt ikke er kommet dit at denne pasientgruppenikke utsettes for diskriminerende holdningerog respektløshet i sitt møte med helsetjenestene. Deter derfor viktig at det blant helsepersonell fortsatt fokuserespå at det bak et rusmiddelproblem vil kunneskjule seg alvorlige tilstander som trenger akutthjelp.I tilsynsrapport 2/2006 har Statens helsetilsyn avdekketat AMK-sentralene ikke alltid håndterer nødmeldingeri tråd med nasjonale retningslinjer. Det bleimidlertid ikke avdekket at håndtering av henvendelserom bevisstløse pasienter var forskjellig avhengigav om det forelå mistanke om rusproblematikk.Som det fremgår av mitt svar på representantenNesvik sitt spørsmål, deler jeg målsetningen om atrusmiddelavhengige har krav på å bli behandlet medrespekt og likeverd i sitt møte med helsevesenet. Heldigvishar dette endret seg i en positiv retning de senereårene. Det er positiv fokus på denne pasientgruppeni kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten,og jeg har stor tro på at dette vil kommerusmiddelavhengige til gode.Ut fra det som er beskrevet ovenfor, er det minvurdering at det på det nåværende tidspunkt ikke ergrunnlag for å foreta en omfattende undersøkelse omdet aktuelle temaet. Jeg vil imidlertid følge nøye medpå utviklingen og vurdere om det vil være behov fordette på et senere tidspunkt.SPØRSMÅL NR. 1110Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen SøreideBesvart 7. mai 2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora AaslandSpørsmål:«Rudolf Steinerhøyskolen er den eneste av landetslærerutdanningsinstitusjoner som ikke har fåttmidler til å opprette studieplasser og studietilbud iforbindelse med at det er bevilget penger til etter- ogvidereutdanning for lærere. Den eneste tilbyderen avgrunnutdanning, mastergrad og etter- og videreutdanningi steinerpedagogikk, er dermed - som enestelærerutdanningsinstitusjon - utelatt fra satsing påkompetanseheving for lærere.Hva er begrunnelsen for det?»Svar:Jeg viser til spørsmål fra representanten Ine EriksenSøreide om begrunnelsen for at Rudolf Steinerhøyskolenikke har fått midler til å opprette studieplasserog studietilbud i forbindelse med at det er bevilgetpenger til etter- og videreutdanning for lærere.Jeg vil understreke at skoleeier har ansvaret forkompetanseutvikling for sine ansatte. Dette gjelderpå lik linje for offentlige og private skoler. Når statenønsker å bidra til kompetanseutvikling for lærere, erdet for å dekke særskilte nasjonale behov. Slike behovkan være begrunnet i regelendringer, som endringi kompetanseforskriften, eller for å styrke kompetanseni fag der det nasjonalt er svært lav grad avlærere med kompetanse.Regjeringen ser fortsatt behov for etter- og videreutdanningfor lærere etter at den fireårige strategienKompetanse for utvikling utløp i 2008. Det er bevilgetpenger til både etterutdanningstiltak og til oppstartav et varig system for videreutdanning.170 mill. kroner er avsatt til etterutdanning forlærere i leseopplæring, regneopplæring, rådgiving,elevvurdering og IKT-kompetanse i bruk av digitalelæremidler. Det er bevilget 72 mill. kroner til etterutdanningfor aktører i fag- og yrkesopplæringen. Privateog offentlige skoleeiere er likestilt for søknad tilsine lærere, og det er ikke lagt føringer for hvem somkan tilby slik etterutdanning. Rudolf Steinerhøyskolenkan på linje med andre høyskoler tilby etterutdanningeninnenfor de prioriterte områdene til de skoleeiernesom ønsker det.KS, arbeidstakerorganisasjonene og UHR presentertei samarbeid med nasjonale utdanningsmyndigheteri høst Kompetanse for kvalitet – strategi forvidereutdanning av lærere. Dette er planlagt som etvarig system for videreutdanning for lærere. Regjeringenvil bruke 117 mill. kroner på tiltaket i 2009 og

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 186øke dette beløpet når systemet er i full drift. Videreutdanningenpå inntil 60 studiepoeng er målrettet motfagområder og emner det på landsbasis særlig er behovfor å styrke. Private og offentlige skoleeiere er likestiltfor å søke på videreutdanningstilbudene.Prioriteringene i strategien er foretatt i samarbeidog forståelse med partene bak strategien. De har ikkevurdert at det nasjonalt er særskilte behov for videreutdanningi noen generelle pedagogiske emner, hellerikke steinerpedagogikk. Derfor har dette områdetikke blitt prioritert.Når det gjelder tilbud til UH-sektoren om å utviklestudietilbud og få studieplasser til tilbudet, hardette skjedd gjennom en søknadsprosess fra institusjonersom er med i Nasjonalt råd for lærerutdanningen(NRLU). Private og offentlige institusjoner somikke er med i NRLU, deltok ikke i prosessen. Dettegjelder også Rudolf Steinerhøyskolen.På bakgrunn av søknadene fra institusjonene, institusjonenesfaglige kompetanse og erfaringer på deenkelte fagområdene er det valgt ut noen institusjonerinnenfor hvert av fagene og emnene i strategien.Kvaliteten på tilbudene er spesielt vektlagt sammenmed en rimelig grad av regional fordeling av tilbudene.Flere av institusjonene nådde ikke opp med sinetilbud og er derfor ikke med i den statlige videreutdanningeni denne søknadsrunden. Rudolf Steinerhøyskolener altså ikke eneste institusjon som ikkehar tilbud.SPØRSMÅL NR. 1111Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 8. mai 2009 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Som kjent vedtok Stortinget i 2007, mot FrPsine stemmer, å øke aksjeandelen i oljefondet fra 40% til 60 %. Dette medførte at oljefondet økte aksjeandelentil 53 % før kursene stupte. Finansministerenhar flere ganger gitt uttrykk for at denne økningen avaksjer har gitt oljefondet mulighet til å kjøpe "billigeaksjer".Kan finansministeren opplyse hvilken tidsperiodeoljefondet har kjøpt "billige aksjer" etter denneendringen som man ikke ville kunne kjøpt aksjer dersomaksjeandelen hadde blitt holdt fast på 40 %?»BEGRUNNELSE:Ved å øke aksjeandelen til 60 % kunne oljefondetøke aksjeandelen til 53 % mens kursene var på historiskhøye nivåer både høsten 2007 og våren 2008.Dersom aksjeandelen hadde blitt holdt på 40 % villedet ikke vært mulig å kjøpe aksjer på topp og allepengene som oljefondet fikk tilført når kursene varhistorisk høye ville da blitt plassert i obligasjoner. Påbakgrunn av dette er det ønskelig å få en oversiktover når oljefondet har brukt tilførte midler til å kjøpeaksjer og hvilken tidsperiode oljefondet ville kjøptaksjer/obligasjoner dersom aksjeandelen hadde blittholdt på 40 %.Svar:Som ledd i innfasingen av høyere aksjeandel, harall ny tilførsel til fondet blitt investert i aksjemarkedenesiden sommeren 2007. Dette utgjør betydeligeinvesteringer i aksjer. Fra tredje kvartal 2007 fram tilutgangen av 2008 var samlet tilførsel rundt 537 milliarderkroner. Tabell 1 viser tilførselen gjennomdenne perioden kvartal for kvartal. Det fremgår av tabellenat aksjekjøpene var nokså jevnt fordelt overperioden, med unntak av en topp i 3. kvartal 2008.Kvartal 3. kv. 2007 4. kv. 2007 1. kv. 2008 2. kv. 2008 3. kv. 2008 4. kv. 2008Aksjekjøp ......................................... 76 77 88 91 128 77Tabell 1: Kjøp av aksjer i perioden 3. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008. Milliarder kroner.Ved utgangen av 2008 var aksjeandelen kommetopp i om lag 50 pst. Fortsatt investeres ny tilførsel iaksjer, med det mål å nå 60 pst. aksjeandel i år.Det var i fjor betydelige kursfall i de internasjonaleaksjemarkeder. Kursfallene var spesielt sterke ifjerde kvartal. Aksjekjøpene gjennom 2008 ble der-

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 187med gjort til fallende kurser. Dette førte blant annettil en sterk økning i fondets eierandeler i de selskapenefondet investerer i. 2008 var også et år med historiskgodt bytteforhold mellom olje og aksjer.Dersom en ikke hadde besluttet å øke aksjeandelenfra 40 til 60 pst. sommeren 2007 ville en mindredel av ny tilførsel blitt investert i aksjemarkedene.Det ville imidlertid fortsatt vært behov for å bruke enforholdsmessig stor andel (mer enn 40 pst.) av ny tilførseltil aksjeinvesteringer, siden aksjemarkedenehadde en mye svakere utvikling enn obligasjonsmarkedenei 2008. Det er imidlertid vanskelig å tallfestedette nøyaktig, ettersom en slik analyse bl.a. måtte hatatt hensyn til at kursendringer ville utløst rebalanseringeri porteføljen.Beslutningen om å øke aksjeandelen til 60 pst.ble tatt ut fra en samlet vurdering av langsiktig avkastningog risiko. For å redusere risikoen knyttet tilgjennomføringstidspunktet, er aksjeandelen trappetopp gradvis. Dette utelukker ikke at en annen opptrappingsplani ettertid kan fremstå som mer optimal.Det er imidlertid svært krevende å ”time” markedet,og dette er heller ikke et mål for en langsiktig investorsom Statens pensjonsfond – Utland.Basert på historiske erfaringer regner de flestemed at aksjekursene vil komme til å stige igjen. Påkortere sikt ligger det imidlertid an til at aksjekjøpenevil gjøres til reduserte kurser, hvilket i ettertid kankomme til å fremstå som god ”timing”.SPØRSMÅL NR. 1112Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Tord LienBesvart 13. mai 2009 av olje- og energiminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Den 19. mai er det innkalt til generalforsamlingi StatoilHydro.Hvordan vil Olje- og energidepartementet, someierdepartement for statens eierandel i StatoilHydro,stille seg til forslaget i dagsordens sak 12?»Svar:StatoilHydro ASA er som selskap underlagt allmennaksjeloven.Loven regulerer blant annet kompetansenmellom selskapets styrende organer og selskapetsaksjeeiere, og danner rammen for allment aksepterteeierstyringsprinsipper i Norge. Det følger avallmennaksjeloven at aksjeeierne utøver den øverstemyndighet i selskapet gjennom generalforsamlingen.Beslutningen om å gå inn i oljesand i Canada varen forretningsmessig beslutning fattet av selskapetsstyre som det ansvarlige organ for denne typen avgjørelser.Som stor eier er jeg svært opptatt av at ansvarsfordelingenmellom selskapets styrende organerog aksjeeierne respekteres og gjennomføres i praksis.Jeg vil derfor stemme mot forslaget i sak 12 på dagsordentil StatoilHydros generalforsamling.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 188SPØRSMÅL NR. 1113Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 11. mai 2009 av nærings- og handelsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Trondheim Energi, som er 100 prosent eid avStatkraft, er spydspissen i en landsomfattende strategiom kjøp av lokale strømnett. Statkraft har en strategiom å restrukturere distribusjonsnettet for strøm,og har blant annet fremmet tilbud om å kjøpe nettet iTydal for 16 millioner kroner.Hvilke signaler eller strategi har Regjeringen gitttil Statkraft i forhold til å være en aktør i distribusjonav strøm?»Svar:Da forvaltningen av det statlige eierskapet i Statkraftligger i Nærings- og handelsdepartementet, erdet enighet mellom olje- og energiministeren og megom at jeg besvarer spørsmålet.De strategiske rammene for Statkrafts virksomheter gitt i Eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13(2006-2007)) som ble behandlet av Stortinget våren2007. I Eierskapsmeldingen fremgår det at Statkraftsvirksomhet skal drives på kommersielt grunnlag ogat Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv produsentav kraft i Norge.Statkraft har i løpet av den siste tiårsperioden blitten betydelig eier i regionale kraftselskaper gjennomoppkjøp av eierandeler i disse selskapene. Dette erkommet som følge av at kommuner av ulike årsakertidligere har ønsket å selge sine eierandeler i disseselskapene. Statkrafts oppkjøp i disse selskapene harblitt støttet av et flertall i Stortinget og må sees påbakgrunn av ønsket om å opprettholde et sterkt norskoffentlig eierskap til norske vannkraftressurser.Jeg forventer at Statkraft som eier i regionale selskapbidrar til god forretningsmessig drift og effektivutnyttelse av vannkraftsressursene. Dette er i samsvarmed selskapets formål. Som eier vil jeg ogsåvære opptatt av hvordan Statkraft bidrar til å utviklede regionale selskapene, i samspill med regionale eiere.Regjeringen har ikke gjennom foretaksmøtet gittsignaler om hvordan Statkraft skal forholde seg ikonkrete forretningsmessige forhold, heller ikke nårdet gjelder de regionale selskapenes rolle i utviklingav nettvirksomheten.Når det gjelder den pågående diskusjonen knyttettil en sammenslåing av nettvirksomheten i Sør-Trøndelag,viser Statkraft til at en slik sammenslåing kanbidra til at felles erfaringer og beste praksis utnyttestil beste for eierne og de regionale kundene. Statkrafthar forsikret meg om at dette vil være selskapets utgangspunktfor en slik samordning. Statkrafts tilbudom å kjøpe nettet i Tydal må sees på denne bakgrunn.Når det gjelder konkrete forhandlinger mellomStatkraft og lokale kommuner om sammenslåing avnettvirksomhet og konkrete avtaler knyttet til dette,vil jeg vise til at dette er forretningsmessige spørsmålsom hører inn under styrene i selskapene sitt ansvar.Jeg registrerer at Statkraft i diskusjonen om en sammenslåingav nettvirksomheten i Sør-Trøndelag,gjennom Trondheim Energi, har fremmet et tilbudom at Trønder Energi etter fem år kan kjøpe utTrondheim Energis eierandel i et eventuelt sammenslåttselskap. Dette vil kunne representere en mulighetfor å sikre en regional forankring av nettvirksomheteni fylket.SPØRSMÅL NR. 1114Innlevert 30. april 2009 av stortingsrepresentant Vera LysklættBesvart 11. mai 2009 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Fiskeribladet Fiskaren, har fokusert på at det leveressvært dårlig snurrevadfisk i Finnmark. Det somskal bære vårtorskefisket oppe, kan overhodet ikkebrukes til filet fordi fisken verken blir bløgget ellersløyd straks den tas ombord i båten. Fiskekjøpere ogfiskere savner et kontrollverk på kaia med ansvar,ikke bare for ressurskontroll, men som også har ansvarfor kvaliteten på fisken.Hva vil fiskeriministeren gjøre med dette slik atall fisk som blir levert i Finnmark er av beste kvalitet?»

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 189Svar:Jeg ser det som viktig at all fisk som blir levert påkai både i Finmark og andre steder langs kysten er avgod kvalitet. Kvalitet var derfor et av de prioriterteområdene i regjeringens ferksfiskstrategi som blelagt frem i august 2007. I ferskfiskstrategien er detlagt vekt på tiltak som skal legge til rette for at all fiskved landing skal være av en slik kvalitet at det gir fiskekjøpermulighet til å velge den produksjons- og bearbeidingsmåtesom gir best verdiskaping.Myndighetene er ansvarlig for at produksjon ogomsetning skjer i samsvar med krav til mattrygghetog hygiene. Det er imidlertid den enkelte næringsutøver,fisker, produsent eller eksportør som har ansvarfor kvaliteten på råstoffet eller de bearbeidede produktene.Bestemmelser om kvalitet på fisk framgår avkvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer. Det er et entydigkrav i regelverket om at fisk skal blø ut, men deter opp til fiskefartøyet å velge hvilken metode og utstyren trenger for å oppnå dette. Næringsaktøreneskal selv sørge for å ha egnet utstyr og være rustet forde aktivitetene en driver med slik at en er i stand til åbehandle fisken på en tilfredsstillende måte som ogsåinnebærer at den skal tømmes for blod og være fagmessigsløyd. Kravene til bløgging og sløying måimidlertid også sees i sammenheng med fiskekvalitetsforskriftenkap. 5 hvor det stilles strengere krav tilråstoff til for eksempel fersk anvendelse enn til salting.Bløggekravet til fisk har ikke tidligere vært og erikke i dag et krav i EUs hygieneregelverk. Når EUsnye hygieneregelverk på næringsmiddelområdet innføresi Norge, vil bestemmelsen om bløgging bli videreførti (den reviderte) fiskekvalitetsforskriftensammen med en del andre kvalitetsbestemmelser,som sløying og råstoffkrav til ulike anvendelser.Mattilsynets fører tilsyn med at virksomheteneinnenfor alle bransjer etterlever det regelverk som tilenhver tid gjelder. Det meste av Mattilsynets tilsyn erbasert på inspeksjoner og revisjoner. Mattilsynetsrolle er på stikkprøvebasert basis å føre tilsyn medom regelverket er overholdt, og å reagere med aktuellepålegg hvis regelverket ikke er overholdt. Mattilsynetgjennomfører også nasjonale tilsynskampanjerhvor en over en periode gjennomfører et planlagt,systematisk tilsyn innen for et begrenset og nærmeredefinert område.Som et ledd i regjeringens ferskfiskstrategi harMattilsynet gjennom en nasjonal tilsynskampanjestyrket tilsynet med fiskeflåten. Fra 1. oktober 2008til 1. april 2009 har Mattilsynet hatt et intensivert tilsynmed fokus på råstoffkvalitet og hygienekrav,blant annet bløgge- og sløyekrav, både om bord i fartøyog på anlegg som tar i mot fisk. Avvik som bleavdekket under tilsynskampanjen blir fulgt opp påvanlig måte med opptrappende virkemidler av ansvarligdistriktskontor. I kampanjeperioden haddeMattilsynet også et samarbeid med Fiskeridirektoratetog Norges Råfisklag om blant annet å sende meldingtil Mattilsynet der de avdekket åpenbare kvalitets-og hygieneavvik på sine tilsyn av fartøy og mottaksanlegg.Resultatene, som vil bli presentert i en sluttrapportsom skal offentliggjøres 1. juni, vil gi oss svar påhvordan status i fiskeflåten er med hensyn på råstoffkvalitetog hygiene. Kampanjen vil også kunne avdekkeom det er regionale forskjeller samt om spesiellefartøygrupper skiller seg ut. På bakgrunn av dettevil Mattilsynet kunne rette innsatsen der behovet erstørst.Jeg finner det uakseptabelt at det leveres fisk somikke oppfyller fiskekvalitetsforskriftens krav. Etterkampanjeslutt vil det bli ført ordinært tilsyn på detteområdet og feil og mangler vil bli påtalt. Jeg er ogsåsvært opptatt av at de offentlige ressursene til tilsynog kontroll brukes på en mest mulig effektiv måte.Samarbeidet mellom Mattilsynet, Fiskeridirektoratetog Norges Råfisklag blir derfor videreført selv omkampanjen nå er sluttført.For Norge som stor eksportnasjon er god kvalitetpå produktene med på å sikre etterspørsel etter og adgangfor norsk sjømat til ulike markeder. Råstoffkravmedvirker til at en får best mulig verdiskapning ut avde viktige fiskeressursene. Jeg ser det derfor som viktigat vi også fremover beholder kvalitetskrav somgår ut over EØS-avtalen og at det føres ordinært tilsynmed kvalitetskravene slik at feil og mangler kanbli påtalt.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 190SPØRSMÅL NR. 1115Innlevert 4. mai 2009 av stortingsrepresentant Dagfinn HøybråtenBesvart 11. mai 2009 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Organisasjonsfriheten er i Hviterussland sværtbegrenset. Partiet Belarusian Christian Democracy(BCD) har nå på nytt forsøkt å registrere seg, men regimethar igjen nektet dette. Nederland har fulgt oppsaken gjennom blant annet å sende sin ambassadørfra Warszawa til Minsk.Vil utenriksministeren følge opp sin nederlandskekollega og ta opp med hviterussiske myndigheterregistreringen av partier generelt og BCD spesielt?»BEGRUNNELSE:Belarusian Christian Democracy (BCD) holdt28. februar i år på ny et landsmøte for og offisieltgrunnlegge partiet etter kravene som stilles til slik registreringi Hviterussland, men søknaden om registreringble igjen avslått. Nå har partiet fått beskjedom at avslaget har blitt suspendert, men man frykterat dette kun har blitt gjort i påvente av EUs EasternPartnership Summit i Praha 7.mai, og at beslutningenvil bli opprettholdt umiddelbart etter dette. Det nederlandskeparlamentet diskuterte situasjonen 2. aprilog utenriksministeren fikk i oppgave å følge opp situasjonenog rapportere tilbake til parlamentet.Svar:Menneskerettighetssituasjonen i Hviterusslander fremdeles kritikkverdig. Slik representanten Høybråtenpåpeker, gjelder dette blant annet den mangelfulleorganisasjonsfriheten.Også fra norsk side følger vi utviklingen i Hviterusslandnøye, og vi søker å bidra til det internasjonalesamfunns tiltak for å fremme demokratisering ogrespekt for menneskerettighetene. Med dette for øyestøtter Norge en rekke konkrete prosjekter, og vi bidrarogså på andre måter. I likhet med EU-landenefornyet Norge nylig et sett med reiserestriksjoneroverfor et antall sentrale hviterussiske tjenestemenn,men suspenderte samtidig de fleste av restriksjonenefor et nærmere angitt tidsrom. Suspensjonen er gjortfor å oppmuntre til ytterligere skritt i riktig retning fralandets myndigheter, etter at disse i fjor kom det internasjonalesamfunns krav i møte på enkelte viktigepunkter. Blant annet ble politiske fanger løslatt, ogman inviterte internasjonale observatører til parlamentsvalget.At restriksjonene i prinsippet opprettholdes, eruttrykk for at situasjonen i landet fremdeles vurderessom kritikkverdig. Dette er et budskap vi formidlerogså i vår dialog med hviterussiske myndigheter. Isamtaler med høytstående hviterussiske representanteri februar ga vi fra norsk side klart uttrykk for at envidere integrasjon av Hviterussland i europeisk samarbeidforutsetter at de lever opp til grunnleggendeverdier med hensyn til demokrati og menneskerettigheter.Vi ønsker hviterussiske myndigheters ønske omtettere samarbeid med resten av Europa velkommen,uten at vi vil gi etter når det gjelder kravet om demokratiseringog respekt for grunnleggende menneskerettigheter,herunder organisasjonsfrihet. Politiskepartiers adgang til å registrere seg er en viktig del avdette bildet. Dette vil vi fortsette å ta opp med hviterussiskemyndigheter. Det gjelder alle politiske partiersadgang til å registrere seg, også BelarussianChristian Democracy.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 191SPØRSMÅL NR. 1116Innlevert 4. mai 2009 av stortingsrepresentant André N. SkjelstadBesvart 13. mai 2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Vil statsråden sørge for flere økonomiske rådgivereved sosialkontorene/NAV slik at det er mulig åforebygge gjeldsproblemer for de som havner i økonomiskevanskeligheter?»BEGRUNNELSE:Et bredt flertall i familie- og kulturkomiteen ba idok. 8:95 (2005-2006) "Tiltak for å bekjempe fattigdomog forebygge gjeldsproblemer" om å utvidekommunenes generelle plikt til veiledning og bistand,og bidra til å gjøre ordningen bedre kjent.En rekke mennesker setter seg i gjeld fordi de harfor dårlig kunnskap om håndtering av egen økonomi.Det er derfor viktig at det er mulig å få økonomiskrådgivning før vanskelighetene blir uoverkommelige.Svar:I henhold til sosialtjenesteloven § 4-1 har alle rettpå opplysning, råd og veiledning fra sosialtjenestensom kan løse eller forebygge sosiale problemer. Allekommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om rådog veiledning til personer med økonomiske problemer.Kommunene står fritt til å bestemme hvordan devil organisere tjenesten, herunder avgjøre hvor mangeansatte som skal arbeide med slike problemstillinger.Jeg mener det er viktig å sikre en god tjeneste påområdet økonomisk rådgivning. Siden 2004 har ennasjonal arbeidsgruppe, nå i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet,gradvis trappet opp arbeidet med ålegge til rette for utviklingen av økonomisk rådgivningi kommunene. Et av formålene med arbeidet erå sikre best mulig kvalitet på den økonomiske rådgivningenved å øke kompetansen i sosialtjenesten/NAVog hos andre aktører i kommunen.For å heve kompetansen er det blant annet utvikletet landsdekkende tredelt kompetanseløp for økonomiog gjeld rettet mot kommunene eller NAV-kontor.En egen foreleserpool med svært kompetentefagfolk er opprettet for å sikre jevnlig gjennomføringav grunnkurs, videregående kurs og oppfølgingskursfor økonomi- og gjeld i alle landets kommuner. Formåleter å heve det faglige nivået på fagområdet. Fylkesmannenhar fått en sentral rolle i kompetanseutviklingenom økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning.Det er utarbeidet landsdekkende veiledningsrutinerfor frivillig offentlig forvaltning av enkeltpersonersøkonomi, samt veileder om økonomi og gjeld.I tillegg er det etablert en nasjonal arbeidsgruppemed oppgave å følge med i samfunnsutviklingen ogstimulere (bl.a. gjennom statlig tilskudd)kommunerog NAV-kontor til innsats på området økonomi oggjeld. Det er blant annet gitt tilskudd til flere interkommunaleprosjekter i små kommuner med formålå heve kompetansen, samt skape oppmerksomhetomkring økonomi og gjeldsproblematikk.Arbeidet med å sikre kvalitet på tjenesten er videreførti 2009.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 192SPØRSMÅL NR. 1117Innlevert 4. mai 2009 av stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen SøreideBesvart 11. mai 2009 av kunnskapsminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«I løpet av de to siste årene har Fylkesmannen iTroms gjennomført tilsyn med 20 kommuner i fylketfor å undersøke hvorvidt elevene får den spesialundervisningende har krav på. Det viste seg at 18 av de20 kommunene brøt opplæringslovens bestemmelserom spesialundervisning. Dette er et nasjonalt problem,og i følge Utdanningsdirektoratets tall bryter 9av 10 kommuner opplæringslovens bestemmelser omdette.Hva vil statsråden gjøre for å sikre at elevene fården spesialundervisningen de har krav på?»Svar:Det er svært viktig at elevenes rett til spesialundervisningivaretas. Kunnskapsdepartementet besluttetderfor at spesialundervisning skulle være tema fornasjonalt tilsyn i 2007 og 2008.Jeg vil understreke at resultatene fra de nasjonaletilsynene vedrørende spesialundervisning i kommunenepå ingen måte er tilfredsstillende. At elever somhar behov for det ikke får oppfylt grunnleggende rettigheteri lovverket, og at det mangler systemer forslik oppfølging ser jeg på som meget alvorlig.Det er kommunene som er ansvarlig for at bestemmelseneom spesialundervisning i opplæringslovenblir fulgt og at elevenes rettigheter blir ivaretatt.Staten (i praksis delegert til fylkesmennene) harimidlertid ansvar for å føre tilsyn med at loven blirfulgt opp. En sentral del i oppfølgingen av tilsynet erat avvik som er påvist gjennom tilsyn blir lukket.De utfordringene det pekes på i spørsmålet er endel av den generelle utfordringen knyttet til oppfølgingenav opplæringsloven ute i kommunesektorensom er avdekket gjennom de senere års nasjonale tilsynog av Riksrevisjonen. Det er bl.a. disse utfordringeneSt. meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolentar på alvor og foreslår tiltak i forhold til. Meldingenfikk bred oppslutning i Stortinget. Departementet ogUtdanningsdirektoratet er i gang med et omfattendearbeid for å sette tiltakene i verk.I denne sammenheng vil jeg særlig vise til styrkingenav tilsynet med sektoren og at det er en godbalanse mellom tilsyn og veiledning om regelverket.Gjennom de to siste årene er det allerede skjedd enressursopptrapping på tilsynssiden. Fra 2006 har tilsynetogså blitt drevet på en klart mer systematiskmåte en tidligere, noe som også har bidratt ytterligeretil å avdekke tilsynsbehovet. Utviklingen av tilsynetog tilsynsmetodikken vil fortsette samtidig som detsatses mer på systematisk og god veiledning om regelverket.Utdanningsdirektoratet er i denne sammenhenggitt en nøkkelrolle på nasjonalt nivå medstyringen og videreutviklingen av dette feltet.Kvalitetsmeldingen inneholder flere andre tiltaksom er relevante i denne forbindelse. Oppretting aven skolelederutdanning, der det blir stilt krav til innholdeti utdanningen ved bl.a. opplæring i lovverket,vil gjøre rektorer bedre i stand til å vurdere omfangetog behovet for spesialundervisning på den enkelteskole. Andre sentrale tiltak som jeg vil trekke framer utvikling av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet,herunder nye kartleggingsprøver og satsing påtidlig innsats innen lesing og regning både ved lovendringog statlig ressursoverføring. Både kartleggingsprøveneog satsingen på tidlig innsats er ment åvirke forebyggende, noe som jeg mener kan væremed på å redusere behovet for spesialundervisning pået senere tidspunkt, samtidig som kartleggingsprøveneogså vil kunne synliggjøre et behov for spesialundervisning.Jeg har dessuten gitt Utdanningsdirektoratet ioppdrag å revidere departementets veiledning om regelverketom spesialundervisning og sørge for at denblir gjort tilgjengelig på en god måte.Det er også nedsatt et utvalg som har som mandatå se på hva som kan gjøres for å få til bedre læring forbarn, unge og voksne med særskilte behov (Midtlyngutvalget).Utvalget skal gjøre en grundig vurderingav hvordan den ordinære opplæringen legger tilrette for læring og utvikling for den enkelte elev ogdet skal gå grundig inn på spesialundervisningensplass i norsk skole. I denne sammenheng vil også regelverketbli vurdert. Utvalget vil avgi sin innstillingtil sommeren.Jeg ser fram til å motta utredningen fra Midtlyngutvalgetog på bakgrunn av denne vurdere om det erbehov for ytterligere tiltak for å sikre at elevene fården spesialundervisningen de har krav på.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 193SPØRSMÅL NR. 1118Innlevert 4. mai 2009 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 12. mai 2009 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Har statsråden vurdert økt lokal medvirkning iforbindelse med at trær ryddes bort langs jernbanelinjer?»BEGRUNNELSE:Jernbaneverket rydder i disse dager bort en rekketrær som står langs linjen fra Oslo S til Etterstad.Trær er en viktig del av bymiljøet og bidrar til trivselog velvære, samtidig som de demper støy o.l. fra togdriften.Flere har reagert lokalt på at trærne ryddesbort i stedet for at de beskjæres for å forhindre konfliktmed jernbaneanlegget. Det har i den forbindelseblitt etterlyst økt lokal medvirkning i forbindelse medrydding av trær langs linjene.Svar:BakgrunnJernbaneverket foretar vegetasjonskontroll/-ryddinglangs jernbanelinjer i Norge for å legge til rettefor togframføring og for å sikre at togene kan fremførespå en sikker måte. Dette er en oppgave Jernbaneverketer pålagt, og som Jernbaneverket utfører medhjemmel i jernbaneloven § 10 annet ledd.På denne bakgrunn har Jernbaneverket igangsattet prosjekt for vegetasjonskontroll/-rydding langsjernbanelinjer i Norge. Målet med dette arbeidet er åunngå skader på spor og kontaktledningsanlegg. Dettesikrer at infrastrukturen har en god oppetid, noesom igjen er viktig for punktligheten. For framtidenskal det også etableres en periodisk og systematiskrydding basert på lokale forhold.Den konkrete saken i GamlebyenSamferdselsdepartementet ga i 2008 Jernbaneverketi oppdrag å foreta en forsert fornyelse av infrastruktureni Oslo, og Stortinget bevilget 100 mill. kri revidert nasjonalbudsjett til Osloprosjektet. Prosjektetble videreført med økte bevilgninger i 2009.Osloprosjektet har identifisert og foreslått til sammen38 tiltak som skal bedre driftsstabiliteten og oppetideni Oslotunnelen, på Oslo S og områdene rundt. Ettav tiltakene er vegetasjonskontroll/rydding på strekningenOslo S - Etterstad gjennom Gamle Oslo.Gjennom Gamle Oslo skaper vegetasjonen problemerved at løvfall om høsten legger seg på skinneneog gjør disse glatte. Løvet medfører at tog i perioderhar problemer med å komme seg opp fra Oslo Smot Hovedbanen, Gardermobanen og Gjøvikbanen.Glatte skinner gir en fare for at tog ikke klarer åbremse ned tilstrekkelig for å kunne stoppe vedstoppsignaler på strekningen. Vegetasjonen er såkraftig og høy at den også er en fare for kontaktledningsanlegget.Som et eksempel kan det nevnes at detden 5. juli 2008 var en hendelse der lynet slo ned i ettre som begynte å brenne. Treet falt over kontaktledningsanleggetog skinnegangen. Dette medførte sperringav spor og strømbrudd på strekningen samt storedeler av Oslo S. Det tok fem timer å rette feilen, ogdet ga store forsinkelser i togtrafikken i og ut fra OsloS. Slike feil er tidkrevende å rette og skaper ofte storeforsinkelser i togtrafikken.Noe av vegetasjonen hindrer også sikt til signalenefor togframføring.FremgangsmåteJeg har stor forståelse for at beboerne ønsker åbeholde trærne sine. De gir visuell skjerming og enfølelse av å være skjermet mot togtrafikken på denandre siden av gjerdet. Hensynet til en sikker ogpunktlig togtrafikk må veies opp mot støy og visuellskjerming.Jernbaneverket har lagt vekt på medvirkning frade lokale beboerne og eierne. Ved vurderingen avhvilke tiltak som må gjøres, har Jernbaneverket gjennomhele prosessen lagt stor vekt på at tiltakene skalvære så lite inngripende som mulig overfor de somberøres og naboer av jernbanen. Det har særlig værtlagt vekt på å gjennom dialog forsøke å oppnå en tilfredsstillendetilstand med beskjæring av trær, fremforfelling av trær.I tillegg til egne vurderinger har Jernbaneverketengasjert en ekstern fagkyndig for å gjøre en analyseav hvert enkelt tre med tanke på behov for beskjæringeller felling. Det har hele tiden fra Jernbaneverketsside blitt gitt uttrykk for at trær som må felles, vilkunne erstattes med alternativ vegetasjon/beplantningog forskjønning.StatusDet er totalt 46 eiere langs den aktuelle strekningenved Gamle Oslo, og alle har fått skriftlig henvendelsefra Jernbaneverket datert 24. november 2008. Itillegg er Oslo kommune orientert om saken. Jernbaneverkethar i utgangspunktet ønsket å inngå avtaler

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 194med den enkelte grunneier før trær felles eller beskjæres.Status nå er:– Forholdene hos to eiere er ikke vurdert, og Jernbaneverketanser ingen tiltak som nødvendige.– Forholdene hos de øvrige eierne er vurdert, ogfølgende gjelder:– hos 12 eiere har Jernbaneverket funnet at tiltakikke er nødvendige– det er inngått avtale med 14 eiere om fellingeller beskjæring– Jernbaneverket har kommet til enighet medytterligere 8 eiere, og avtale er under utarbeidelse.– det gjenstår 10 eiere det p.t. ikke er inngåttavtale med. Jernbaneverket har opplyst at detforventes en snarlig avtaleinngåelse med seksav disse. De fire siste har Jernbaneverket ikkekommet i forbindelse med.For de 10 gjenstående eierne som det til nå altsåikke er inngått avtale med, er det snakk om felling ogbeskjæring av totalt 16-18 trær. Trærne vokser inn ihøyspentanlegget. Dersom trærne blir stående, kandet få flere alvorlige konsekvenser:– Fare for høyspenning gjennom treet og ned i bakgårdensom kan medføre livsfare for de som oppholderseg der, jf. krav i forskrift for forsyningsanleggm/veiledning.– Kontaktledningsanlegget kan få kortslutning ogbrenne, jf. hendelsen i fjor sommer.– I verste fall kan trærne ved uvær falle over linjenog skape en ulykkessituasjon.– En mer dagligdags fare om høsten er løvfall somfår godstog til å spinne og medfører forsinkelser.Noe som også medfører "sår" på skinner som bidrartil mer støy. Løvfall på skinner medfører fareved nedbremsning av tog og fare for passering avstoppsignal.Etter hva jeg forstår, har Jernbaneverket hatt enåpen dialog med grunneierne i området. Jeg har, somtidligere nevnt, forståelse for at beboerne ønsker omå beholde vegetasjonen. Vi har lenge opplevd driftsforstyrrelser,med forsinkelser og innstillinger i Osloområdet.Rydding av vegetasjonen langs jernbanelinjeneer et viktig forebyggende vedlikeholdstiltak forå sikre stabilitet i togtrafikken. Dette må tas med ivurderingen.Jernbaneverket vil i tiden fremover etablere enperiodisk og systematisk rydding basert på lokaleforhold. Ut fra de opplysninger Jernbaneverket hargitt meg, har jeg tiltro til at Jernbaneverkets vurderingertotalt sett er rimelige og at etaten er opptatt av irimelig utstrekning å ta hensyn til lokale forhold. Jeglegger til grunn at Jernbaneverket baserer seg på dialogog medvirkning.SPØRSMÅL NR. 1119Innlevert 4. mai 2009 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten HjemdalBesvart 12. mai 2009 av kunnskapsminister Bård Vegar SolhjellSpørsmål:«I A-magasinet 17. april 2009 lovte kunnskapsministereniverksettelse av en rekke tiltak for å bedresituasjonen for alle de som sliter med lese- og skrivevanskeri Norge. Sitat: " Han lover bedre kartlegging,styrket lærerutdanning, bedre etter- og videreutdanningav lærere, mer informasjon om og flere ressursertil voksenopplæring, også i bedriftene".Når tenker ministeren å iverksette disse tiltakene?»BEGRUNNELSE:A-magasinet hadde 17. april en tankevekkendereportasje om dyslektikeres møte med det norskeskolesystemet. 775 000 voksne i Norge har lese- ogskrivevansker ifølge internasjonale undersøkelser.Rundt 300 000 av dem befinner seg på det aller lavesteav fem nivåer, og er i realiteten analfabeter.Loven gir alle, også voksne som ble hektet av ibarndommen, rett til grunnskole og videregåendeopplæring. Riksrevisjonen har tidligere påpekt at ethøyt antall kommuner ikke følger opp sine forpliktelseri forhold til mennesker med lese- og skrivevansker.Til A-magasinet 17. april i år uttalte førsteamanuensisEgil Gabrielsen ved lesesenteret på Universiteteti Stavanger at det i praksis er rent lotteri hvemsom får hjelp.I A-magasinet omtalte kunnskapsministeren dettesom en skjult skandale, et av våre mest alvorligesamfunnsproblemer.

Dokument nr. 15:6 – 2008-2009 195Svar:I brev datert 4. mai 2009 ønsker stortingsrepresentantLine Henriette Holten Hjemdal svar på spørsmålom iverksetting av tiltak overfor voksne som slitermed lese- og skrivevansker.I undersøkelser gjennomført i regi av OECD hardet kommet fram at mange voksne i Norge har ferdigheteri lesing, skriving og regning på et nivå somgjør det vanskelig å mestre de krav som stilles i dagensarbeids- og samfunnsliv. Den undersøkelsen detrefereres til i spørsmålet, Adult Literacy and LifeSkills Survey (ALL), ble gjennomført i seks land i2003. De dataene som kom fram, bekrefter resultatenei Second International Adult Literacy Survey (SI-ALS) fra 1998.Bl.a. på bakgrunn av resultatene fra SIALS-undersøkelsenble det satt i gang en rekke tiltak. Detviktigste, slik jeg ser det, er at voksne har fått lovfestetrett til både grunnskole og videregående opplæring.Gjennom denne opplæringen – og spesieltgrunnskoleopplæringen – får også voksne økt mulighetfor å utvikle sine lese- og skriveferdigheter.Antall deltakere i grunnskoleopplæring har imidlertidikke økt slik en forventet etter innføring av retten.Det har sannsynligvis mange årsaker. For mangevoksne er for eksempel anledningen til å kombinereopplæring med arbeid, støtte til livsopphold og arbeids-og livssituasjonen generelt, av betydning. Deter grunn til å anta at måten disse vilkårene er lagt tilrette på for den enkelte, sammen med situasjonen påarbeidsmarkedet, i stor grad påvirker motivasjonenfor å delta i opplæring. At det i de siste årene har værtenkelt å få arbeid kan ha medvirket til at mange voksneikke opplever akutt behov for mer opplæring. Jegvil følge utviklingen på arbeidsmarkedet nøye. Det erviktig at kommuner og fylkeskommuner i samarbeidmed arbeidsmarkedsmyndighetene følger opp medgode tilbud.Det er også kjent at ikke alle kommuner aktivt informererom retten, at mange voksne med mangelfullgrunnskoleopplæring har dårlige erfaringer med skolenog ikke er motiverte for skolebasert opplæring, atikke alle kommunene tilbyr målrettet undervisning igrunnleggende lesing og regning, og at voksne medsvake grunnleggende ferdigheter i liten grad kjennersine rettigheter til opplæring. I rapporten ”Grunnskoleopplæringfor voksne – Voksnes rett til grunnskoleog videregående opplæring”, Vox 2005 pekes detbl.a. på flere av disse forholdene.Det er viktig at det tilrettelegges tilbud som imøtekommervoksnes opplæringsbehov. Gjennom Programfor basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), somstartet i 2006, tildeles midler til virksomheter slik atde kan delfinansiere opplæring i kombinasjon medarbeid. Programmet er rettet mot virksomheter somhar ansatte med behov for opplæring i grunnleggendeferdigheter. Opplæringen tar utgangspunkt i deltakernesarbeid og behovet for og bruken av grunnleggendeferdigheter i den sammenheng. I 2006 ble detgitt tilskudd på 14, 5 mill. kroner til 65 bedrifter. Etterspørselenetter slike tilbud har økt sterkt, og søkertallenetil BKA er nå langt høyere enn antall deltakerei den kommunale voksenopplæringen. Budsjettettil BKA for inneværende år er på vel 38, 5 mill. kroner,dvs. nesten en tredobling på fire år.Vox har i samarbeid med Utdanningsdirektoratetutarbeidet kompetansemål for grunnleggende ferdighetermed utgangspunkt i målene i læreplanene forfag i Kunnskapsløftet. Disse kompetansemålene brukesnå i Program for basiskompetanse i arbeidslivet.Til kompetansemålene er det utviklet tester som kanmåle den voksnes ferdigheter og en veileder i hvordankompetansemålene kan brukes til å tilretteleggeopplæringstilbud for ulike målgrupper.Det er også utviklet etter- og videreutdanningstilbudfor lærere som skal undervise voksne i grunnleggendeferdigheter. Etterutdanningstilbudet for lærerehar fram til i år blitt gitt av Vox, mens kompetansegivendevidereutdanning på 30 studiepoeng vil bli tilbudtved Lesesenteret ved Universitetet i Stavangerog ved Høgskolen i Vestfold fra høsten 2009.Forslagene som ligger i St. meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren Rollen og utdanningen, og de midlenesom er bevilget til videreutdanning av lærere, vil bidratil bedre utdanning og økt kompetanse for lærere,også de som arbeider med voksne.Flere av tiltakene som er omtalt i A-magasinet17. april er allerede i verksatt. Jeg ser at vi fortsatthar en vei å gå for å imøtekomme behovet hos alle devoksne som i dag sliter med lese- og skrivevansker,men vi er godt i gang. Antall voksne som får opplæringi bl.a. lesing og skriving, øker og nye tiltak er underveis.I tillegg til de tiltakene som allerede er iverksatt,vil det i stortingsmeldingen om grunnlaget for kunnskapssamfunneti framtida, som legges fram i juni,komme forslag til tiltak som vil legge enda bedre tilrette for opplæring og kompetanseheving for barn,unge og voksne.