Dokument nr. 15:6 (2006-2007). - Stortinget

dok15-6-07.qxd 14.11.07 09:27 Side 1Dokument nr. 15:6 (2006-2007)Dokument nr. 15:6(2006–2007)Spørsmål til skriftlig besvarelse med svarSpørsmål nr. 900 - 106916. april - 21. mai 2007Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar241 491Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2007www.stortinget.no

Dokument nr. 15:6(2006-2007)Spørsmål til skriftlig besvarelse med svarSpørsmål nr. 900 - 106916. april - 21. mai 2007

InnholdSpørsmål900. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr.religionsfrihet og Baha'ienes situasjon i Iran, besvart avutenriksministeren............................................................................... 11901. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. T-forbindelsen iRogaland, besvart av samferdselsministeren ...................................... 11902. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. oppfølging avtrygdemisbruk, besvart av justisministeren......................................... 12903. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. trygdesvindel,besvart av justisministeren.................................................................. 14904. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. politiattest forpersoner som yter helse- eller sosialtjenester til barn ellerutviklingshemmede, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren.. 15905. Fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim, vedr. tvangsmulkt somfølge av brudd på forurensningsloven, besvart avmiljøvernministeren ............................................................................ 16906. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. rehabiliteringog tilbud til pasientene, besvart av helse- og omsorgsministeren....... 16907. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. bestandsmålene forbjørn, besvart av miljøvernministeren ................................................ 17908. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. "Aksjon formiljøtilpassa kraftlinje i Setesdal" - kraftlinje frå Skåreheia iBirkenes kommune til Holen i Bykle kommune., besvart av olje- ogenergiministeren.................................................................................. 18909. Fra stortingsrepresentant Hanne Dyveke Søttar, vedr. sikkerhet vedTrondheim fengsel, besvart av justisministeren.................................. 19910. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. privat og kommunalstøyskjerming langs europa- og riksveier, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 20911. Fra stortingsrepresentant Afshan Rafiq, vedr. trygg hverdag forminoritetskvinner som offentlig står frem om ytringsfrihet, besvart avarbeids- og inkluderingsministeren..................................................... 21912. Fra stortingsrepresentant Afshan Rafiq, vedr. trygg hverdag forminoritetskvinner som offentlig står frem om ytringsfrihet, besvart avjustisministeren ................................................................................... 21913. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr.skolehelsetjenesten i de videregående skolene, besvart av helse- ogomsorgsministeren .............................................................................. 22914. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. miljøvennligforbrukeratferd, besvart av miljøvernministeren ................................ 24915. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. nedleggelse avtrafikkstasjonene på Rjukan i Tinn kommune og Dalen i Tokkekommune, besvart av samferdselsministeren ..................................... 24Side

Side916. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. systemfeilene somer avdekket knyttet til Statens vegvesens arbeidsrutiner, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 25917. Fra stortingsrepresentant Trond Helleland, vedr. tunnelskandalen iVestfold, besvart av samferdselsministeren ........................................ 26918. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr. detsunkne fartøyet "Bourbon Dolphin", besvart av justisministeren....... 27919. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr.flexifuelbiler, besvart av finansministeren.......................................... 28920. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr.bompengeinnkreving på E18 gjennom Vestfold, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 29921. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. bo- ogomsorgstiltak for mindreårige utsatt for menneskehandel, besvart avbarne- og likestillingsministeren......................................................... 29922. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Statenshavarikommisjon for transport, besvart av samferdselsministeren..... 30923. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. videreutdanningfor sykepleiere som håndterer nyfødte barn, besvart avkunnskapsministeren........................................................................... 31924. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. merverdiavgiftpå mat, besvart av finansministeren.................................................... 32925. Fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, vedr.saksbehandlingstiden i UDI, besvart av arbeids- oginkluderingsministeren........................................................................ 33926. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr.totalforsvarskonseptet, besvart av forsvarsministeren ........................ 34927. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. for høyberegnet skatt på grunnfondsbevis, besvart av finansministeren........ 35928. Fra stortingsrepresentant Leif Helge Kongshaug, vedr.beregningsmodell for bøndenes inntektsutvikling for 2007, besvartav landbruks- og matministeren.......................................................... 36929. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. Polar Zoosdispensasjon til å opprette snøskuterløype til svenskegrensen, besvartav miljøvernministeren ....................................................................... 38930. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. en person sompleier sin kreftsyke kone, besvart av arbeids- oginkluderingsministeren........................................................................ 38931. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Bybanen i Bergen,besvart av samferdselsministeren ....................................................... 39932. Fra stortingsrepresentant Ingebrigt S. Sørfonn, vedr. 40-årsmarkeringfor norsk personell som var i Sinai i 1967, besvart avforsvarsministeren............................................................................... 40933. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. gassrør til Grenland,besvart av olje- og energiministeren ................................................... 41934. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. eiendomsskatt pålandbrukseiendommer, besvart av landbruks- og matministeren........ 42935. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. vedlikeholdsetterslep påkommunale bygg, besvart av kommunal- og regionalministeren....... 42936. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. oppbygging av endatabase for støysaker, besvart av miljøvernministeren ..................... 44

Side937. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr.trygdeavgifter og pensjonister, besvart av finansministeren............... 45938. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. særfradragfor alder og uførhet, besvart av finansministeren ............................... 46939. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. timetallet igrunnskolen, besvart av kunnskapsministeren.................................... 47940. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. telemedisin,besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................. 47941. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. de etiske forholdenei kommunene, besvart av kommunal- og regionalministeren............. 49942. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Regjeringensklimapolitikk, besvart av miljøvernministeren ................................... 50943. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. tilbudet til pasienterunderlagt Helse Sunnmøre, besvart av helse- og omsorgsministeren. 50944. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. gebyrøkning påfiskebåter mellom 15 og 20 meter, besvart av nærings- oghandelsministeren ............................................................................... 51945. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. psjonen på NH90helikoptre til redningstjenesten, besvart av justisministeren .............. 52946. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Halsnøytunnelen,besvart av samferdselsministeren ....................................................... 52947. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr.muskelsykdommen Pompes, besvart av helse- og omsorgsministeren 53948. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. byggemetodene fortunneler, besvart av samferdselsministeren......................................... 54949. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. videreutdanninginnenfor nyfødtmedisin for sykepleiere, besvart av helse- ogomsorgsministeren .............................................................................. 55950. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr. deregionale barnevernsmyndighetenes forpliktelser til å gi faglig ogøkonomisk støtte for barn som Bufetat har fraskrevet seg, besvart avbarne- og likestillingsministeren......................................................... 56951. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. statlig eierskap,besvart av nærings- og handelsministeren .......................................... 57952. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. mangelfulloppfølging fra trygdekontoret av en kreftsyk Madla-gutt, besvart avarbeids- og inkluderingsministeren..................................................... 58953. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. bompenger,besvart av samferdselsministeren ....................................................... 59954. Fra stortingsrepresentant Inge Lønning, vedr. omsorg ved livets slutt,besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................. 60955. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. lav skatt ift. vekst,besvart av finansministeren................................................................. 61956. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. skipskontrollgebyr,besvart av nærings- og handelsministeren .......................................... 63957. Fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim, vedr. arkeologiskeutgravninger, besvart av miljøvernministeren..................................... 63958. Fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim, vedr. kraftutbygging iKilandsfossene, besvart av olje- og energiministeren......................... 64959. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. riksvei 9 gjennomSetesdalskommunene, besvart av samferdselsministeren................... 65

Side960. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. frihetskampen iVest-Sahara, besvart av utenriksministeren ........................................ 66961. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. utdannelse foruføretrygdede, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ........... 67962. Fra stortingsrepresentant Jan Sahl, vedr. situasjonen for fødende iNorge, besvart av helse- og omsorgsministeren ................................. 68963. Fra stortingsrepresentant Lodve Solholm, vedr. hvalspekk, besvart avfiskeri- og kystministeren ................................................................... 69964. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. manglendenettkapasitet for småkraftprosjekter, besvart av olje- ogenergiministeren.................................................................................. 70965. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Hydro Polymers,besvart av nærings- og handelsministeren .......................................... 71966. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. stenging avVallaviktunnelen på rv7/rv13 i Hardanger, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 72967. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. privaterehabiliteringsplasser, besvart av helse- og omsorgsministeren ......... 73968. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. uteaktiviteten tilpolitiet i Grenland, besvart av justisministeren................................... 74969. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. fugl i fangenskap,besvart av miljøvernministeren........................................................... 75970. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. omsorg for for tidligfødte og syke barn, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren.... 78971. Fra stortingsrepresentant May Hansen, vedr. fritt behandlingstilbudfor pasienter med spiseforstyrrelser, besvart av helse- ogomsorgsministeren .............................................................................. 79972. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr.fosterhjemstiltak, besvart av barne- og likestillingsministeren........... 80973. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr.utenlandsk bearbeiding av kjøtt, besvart av landbruks- ogmatministeren...................................................................................... 81974. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr.Mattilsynet, besvart av landbruks- og matministeren ......................... 82975. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. Statensnaturoppsyn (SNO), besvart av miljøvernministeren ......................... 83976. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. teknologi for"toveiskommunikasjon" mellom forbruker og kraftleverandør,besvart av olje- og energiministeren ................................................... 84977. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. aluminiumsbehandling forbekjempelse av gyrodactylus salaris i Steinkjervassdraget og iVefsna, besvart av miljøvernministeren.............................................. 84978. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. fergeforbindelsenAndøy-Senja, besvart av samferdselsministeren ................................ 85979. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. ubåtvraket U-864,besvart av fiskeri- og kystministeren .................................................. 86980. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr.klimakuttkostnader, besvart av finansministeren................................ 86981. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. høy skatt påaksjer, besvart av finansministeren ..................................................... 88

Side982. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. sponsormidler tilforskere, besvart av finansministeren ................................................. 89983. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. strømbesparelserved "standbystrøm", besvart av miljøvernministeren ......................... 89984. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. eskortering avinnsatte med lenker til tannlege, lege etc, besvart av justisministeren 90985. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. brannsikkerheten iSkarvbergtunnelen i Porsanger, besvart av samferdselsministeren .... 91986. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. kostnadsutviklingen istore veiprosjekter, besvart av samferdselsministeren........................ 92987. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. kvinner medmindreårige barn - og opphold i Norge, besvart av arbeids- oginkluderingsministeren........................................................................ 93988. Fra stortingsrepresentant Per Sandberg, vedr. containerterminalen forjernbane på Ganddal, besvart av samferdselsministeren .................... 94989. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. gjeldsofre, besvart avfinansministeren.................................................................................. 95990. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. pasienttransport,besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................. 96991. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr.arbeidstidsbestemmelsene på sykehusene, besvart av helse- ogomsorgsministeren .............................................................................. 97992. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. selvangivelsen på e-post, besvart av finansministeren........................................................ 98993. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. en ung kvinnes kampfor å få PEG-knapp, besvart av helse- og omsorgsministeren ............ 99994. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. riksvei 32 overSiljan, besvart av samferdselsministeren ............................................ 100995. Fra stortingsrepresentant Trond Helleland, vedr. personvernet,besvart av fornyings- og administrasjonsministeren........................... 101996. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. sikkerhetsnivået iveitunnelene, besvart av samferdselsministeren ................................. 102997. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. nasjonalisering avoljeindustrien i Venezuela, besvart av utenriksministeren.................. 103998. Fra stortingsrepresentant Erna Solberg, vedr. omsorgssektoren,besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................. 104999. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. istandsetting av Røroskirke, besvart av kultur- og kirkeministeren ....................................... 1051000. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. Løkken verk, besvartav miljøvernministeren ....................................................................... 1061001. Fra stortingsrepresentant Inger S. Enger, vedr. villreinfangsten,besvart av miljøvernministeren........................................................... 1071002. Fra stortingsrepresentant Morten Høglund, vedr. Southern AfricanDevelopment Community, besvart av utviklingsministeren............... 1081003. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr.samfunnsøkonomiske tap ved skatteøkninger, besvart avfinansministeren.................................................................................. 1091004. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. effektiveskattesatser (kjøpsmarginalskatt), besvart av finansministeren .......... 1101005. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. takseringen avTINE, besvart av landbruks- og matministeren .................................. 112

Side1006. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr.forskningsordningen til fiskeri- og havbruksnæringen, besvart avfiskeri- og kystministeren ................................................................... 1131007. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. voldtattesrettssikkerhet, besvart av justisministeren .......................................... 1141008. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. innføring avnaturgassavgift, besvart av finansministeren ...................................... 1151009. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. krigsforbryteresom oppholder seg i Norge, besvart av justisministeren..................... 1151010. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. utbygging avvindkraftanlegg, besvart av olje- og energiministeren........................ 1161011. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. utbyggingen av nyE16 fra Bjørum til Avtjerna, besvart av samferdselsministeren ......... 1171012. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. New-korridorprosjektet,besvart av utenriksministeren............................................ 1181013. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. behandlingstidfor rettssystemet ved voldssaker, besvart av justisministeren............. 1191014. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. nytt dobbeltsporpå Nord-Jæren, besvart av samferdselsministeren.............................. 1201015. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. foreldres samværmed sine barn på sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren .. 1211016. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. soning ved fengsel påFauske, besvart av justisministeren..................................................... 1211017. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. paraden underSkeive Dager, besvart av justisministeren .......................................... 1221018. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. midlertidig skilt/kjennemerke på bil/kjøretøy, besvart av samferdselsministeren......... 1231019. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. endringer avstedsnavn, besvart av kultur- og kirkeministeren................................ 1241020. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. påbygningsår vedBleiker videregående, besvart av kunnskapsministeren ..................... 1241021. Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr.arbeidsmarkedstiltak for flyktninger, besvart av arbeids- oginkluderingsministeren........................................................................ 1251022. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. Bygdøybad, besvart av fornyings- og administrasjonsministeren................... 1261023. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. Statensinnkrevingssentral, besvart av finansministeren ................................. 1271024. Fra stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen, vedr. evalueringen avDoman-metoden, besvart av helse- og omsorgsministeren ................ 1281025. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. politihunderute av aktiv tjeneste, besvart av justisministeren ................................ 1291026. Fra stortingsrepresentant Jan Sahl, vedr. strekningen Finneidfjord -Åsen, besvart av samferdselsministeren ............................................. 1291027. Fra stortingsrepresentant Knut Arild Hareide, vedr.overnattingstilbud til foreldre med syke barn innlagt på sykehus,besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................. 1301028. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. lagringsforholdeneved Naturhistorisk museum i Oslo, besvart av kunnskapsministeren. 131

Side1029. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr.konsesjonsavgift for lokalradioer, besvart av kultur- ogkirkeministeren ................................................................................... 1321030. Fra stortingsrepresentant Karin Yrvin, vedr. målsetting avmiljøindikatorer, besvart av miljøvernministeren............................... 1331031. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. riksvei 3, besvartav samferdselsministeren .................................................................... 1341032. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. manglendereguleringsplaner for Hardangerbroen, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 1351033. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. Venezuelas`energisektor, besvart av finansministeren ........................................... 1351034. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. regnskapsplikt forenkeltmannsforetak, besvart av finansministeren ............................... 1371035. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. kollektiv transport til/ fra Fornebu, besvart av samferdselsministeren................................. 1371036. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. politiberedskapen iNord-Troms og Kirkenes, besvart av justisministeren........................ 1381037. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø, vedr. stoppestedeneSvingen og Guttersrud på Kongsvingerbanen, besvart avsamferdselsministeren......................................................................... 1401038. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. Sellafield, besvart avmiljøvernministeren ............................................................................ 1411039. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. Lofotkatedralen,besvart av miljøvernministeren........................................................... 1421040. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. godsterminalen iNybyen i Drammen, besvart av samferdselsministeren...................... 1421041. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr.psykiatri, besvart av helse- og omsorgsministeren ............................. 1431042. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr.fosterdiagnostikk, besvart av helse- og omsorgsministeren................ 1441043. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. skatteloven § 9-3,besvart av finansministeren................................................................. 1451044. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. økonomisk bistadved sykdom under studiene, besvart av arbeids- oginkluderingsministeren........................................................................ 1461045. Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. NorFraKalksbygging av en fabrikk i Verdal, besvart av miljøvernministeren ........ 1471046. Fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim, vedr. kostnadene vedelektrifisering av eksisterende offshoreinstallasjoner, besvart av oljeogenergiministeren............................................................................. 1481047. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. elektrifisering avsokkelen, besvart av miljøvernministeren........................................... 1481048. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. utbedring avskadene i Bømlafjordtunnelen, besvart av samferdselsministeren ..... 1491049. Fra stortingsrepresentant Ingebrigt S. Sørfonn, vedr.brannvarslingsanlegg i fjøs, besvart av landbruks- og matministeren 1501050. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. baneløsning tilFornebu, besvart av samferdselsministeren ........................................ 1501051. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. etterslep påvedlikehold av bruer, besvart av samferdselsministeren..................... 151

Side1052. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr.fordelsbeskatning og arbeidsgiveravgift på gratis sykler for IKEAansatte,besvart av finansministeren ................................................... 1521053. Fra stortingsrepresentant Dag Ole Teigen, vedr. helse- ogomsorgstilbudet for personer med psykiske vansker og lidelser,besvart av helse- og omsorgsministeren ............................................. 1521054. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Bømlafjordtunnelen,besvart av samferdselsministeren ....................................................... 1541055. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. skoleeierskap,besvart av kunnskapsministeren ......................................................... 1551056. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. Statenslandbruksforvaltning, besvart av landbruks- og matministeren.......... 1561057. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr.benkeforslag ved valg på innskytervalgmøte i sparebankenesforstanderskap, besvart av finansministeren ....................................... 1561058. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. kommunalsaksbehandling i plan- og byggesaker, besvart av kommunal- ogregionalministeren............................................................................... 1571059. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. grensa på kor mangekilo fisk turistar kan ta ut av landet, besvart av fiskeri- ogkystministeren ..................................................................................... 1581060. Fra stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, vedr. arbeidsrettarehabilitering, besvart av helse- og omsorgsministeren...................... 1591061. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr.industrikraftregime, besvart av olje- og energiministeren .................. 1601062. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. rimeligeklimatiltak, besvart av miljøvernministeren ....................................... 1611063. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. utflagging av denverdensledende tidevannsteknologien til Hammerfest Strøm AS,besvart av olje- og energiministeren ................................................... 1611064. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. data fra landetsbomstasjoner, besvart av finansministeren ......................................... 1631065. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. et enklereskattesystem, besvart av finansministeren .......................................... 1641066. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø, vedr. selskapet Get påRomerike, besvart av kultur- og kirkeministeren................................ 1651067. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. Norges brannskolei Tjeldsund, besvart av fiskeri- og kystministeren .............................. 1661068. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr.spilleavhengighet, besvart av justisministeren.................................... 1681069. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. betalingssnittet forny E18 gjennom Bærum, besvart av samferdselsministeren .............. 169

Dokument nr. 15:6(2006-2007)Spørsmål til skriftlig besvarelse med svarSPØRSMÅL NR. 900Innlevert 16. april 2007 av stortingsrepresentant Peter Skovholt GitmarkBesvart 23. april 2007 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Prestestyret i Iran gjør religionsfrihet særs vanskelig.Situasjonen for Baha'iene, landets største religiøseminoritet, blir også stadig verre.Vil utenriksministeren ta opp spørsmål om religionsfrihetog Baha'ienes situasjon spesielt når Iransutenriksminister gjester Norge i mai?»Svar:Brudd på grunnleggende menneskerettigheter iIran gir grunn til uro og følges nøye fra Regjeringensside. Jeg deler din bekymring om begrensningene påtrosfriheten i Iran, hvor bare fire religioner er tillatt -islam, jødedom, kristendom og zoroastrisme.Regjeringen tar opp våre bekymringer i menneskerettighetsspørsmålenei hvert eneste møte som erpå politisk nivå med iranske beslutningstakere. Se iden sammenheng bl.a. mitt svar på skriftlige spørsmålnr. 148 (2006-2007), nr. 1029 (2005-2006), samtinterpellasjonsdebattene 2. juni 2006 og 8. februar2006 om Iran og menneskerettighetssituasjonen.Spesielt urovekkende er henrettelser av mindreårige,de stadig vanskeligere vilkår for menneskerettighetsforsvarereog de mange begrensninger påytringsfriheten. Alt dette er spørsmål som vil stå sentralti samtalene med den iranske utenriksministerennår han kommer til Norge i mai i år.Vi samarbeider også nært med EU og andre landi FN i vår tilnærming til menneskerettighetssituasjoneni Iran. Jeg kan forsikre deg om at Regjeringen vilfortsette sitt brede engasjement og praksis på detteområdet. Vi har for øvrig også et godt samarbeid omdisse spørsmålene med Baha'i-samfunnet i Norge.SPØRSMÅL NR. 901Innlevert 17. april 2007 av stortingsrepresentant Bente ThorsenBesvart 24. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«T-forbindelsen ble vedtatt på Stortinget i 2001,og skulle etter planen påbegynnes i 2008 og ferdigstillesi 2010/2011. Siden har det dukket opp flerekrav om nye utredninger av tunnelene, kryssløsningpå Fosen, finansiering, kvalitetssikring og dokumentasjon.Nå ber Vegdirektoratet om ny kontroll av tunnelerog inntektsgrunnlag, noe som kan utsette oppstartenigjen.Vil statsråden sørge for at T-forbindelsen ikkeforsinkes og fordyres pga. dette?»

12 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007BEGRUNNELSE:Det er slett ikke første gang samferdselsministerenfår spørsmål om byggestart for T-forbindelsen.Dette er et veldig viktig prosjekt for Haugalandetsom vil avlaste det sterkt trafikkerte veinettet og kortened kjørelengden fra Haugesund og Karmøy tilSør-rogaland ganske formidabelt.Gang på gang har prosjektet blitt utsatt av ulikegrunner. Denne gang begrunnes utsettelsen med et ½år pga. ytterliggere kvalitetssikring av tunneler.Fremskrittspartiet er også opptatt av og ser viktighetenav å kvalitetssikre tunnelene grundig. Spesielt etteruhellene i tunnelene på Østlandet.Fremskrittspartiet er også opptatt av at finansieringeni prosjektet er forsvarlig. Men det finnes grenserfor hvor mange ganger en kan gjennomføre trafikktellingerfor å dokumentere inntektene i prosjektet.Hvis prosjektet igjen blir utsatt så vil det innebæreytterliggere kostnadsøkning, og trafikken på eksisterendeveinett vil øke ytterligere med den aktivitetensom det er i næringslivet. Det må også nevnes at byggetidentidligere er redusert med et ½ år for å ta inntidligere forsinkelser.Svar:Ved behandlingen av St.prp. nr. 72 (1999-2000)ble det gitt tillatelse til oppstart av forhåndsinnkrevingav bompenger på Boknafjordsambandet for å finansiereutbygging av rv 47 (T-forbindelsen). Det blelagt til grunn at departementet skulle komme tilbaketil Stortinget med forslag til anleggsstart og oppdatertekostnadsoverslag, trafikkprognoser, økonomiskstatus og opplegg for bompengefinansiering av prosjektetnår dette forelå.På grunn av omfattende omregulering i 2004 og2005 ble det en vesentlig økning av prosjektkostnaden.Ny finansieringsplan måtte utarbeides, og denneble vedtatt lokalt i juni 2006. Det har videre vært nødvendigå utarbeide nye trafikkprognoser for prosjektetsom også omfatter gjensidig påvirkning av prosjektenei den foreslåtte Haugalandspakken, jf.St.prp. nr. 57 (2006-2007).Vegdirektoratet vil i løpet av kort tid sluttføre sinbehandling av det grunnlagsmateriale som skal underleggesekstern kvalitetssikring (KS2). Det leggesi denne gjennomgangen spesielt vekt på kontroll avalt grunnlagsmateriale knyttet til bygging av den undersjøisketunnelen under Karmsundet slik at detsamsvarer med de geologiske undersøkelser og vurderingersom er gjort. Gjennomgangen gjøres i henholdtil de skjerpede rutiner etaten har innført for å sikreat geologiske hensyn og utfordringer avdekkes ogivaretas på en god måte. Den kontroll som nå gjøresav Vegdirektoratet, vil gi ekstra sikkerhet for at etatenskostnadsoverslag er basert på de retningslinjersom gjelder for gjennomføring av denne type anlegg.Utarbeidelse av konkurransegrunnlag for de ulike anbudeneog andre forberedelser til byggestart går paralleltmed den gjennomgangen Vegdirektoratet harforetatt av de ovennevnte forholdene.Vegdirektoratet tar sikte på å sende alt materialetil Samferdselsdepartementet i månedsskiftet april/mai, slik at prosessen med KS2 kan startes opp.Grunnlag for ny stortingsproposisjon er under arbeid.I forhold til planlagt framdrift med framlegg forStortinget høsten 2007, anleggsstart i 2008 og byggetidpå om lag 3,5 år er det ingen forhold i forbindelsemed forberedelsene til ekstern kvalitetssikring (KS2)som skulle tilsi forsinkelser av T-forbindelsen.Det vises også til mitt svar på spørsmål nr. 896.SPØRSMÅL NR. 902Innlevert 17. april 2007 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 25. april 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Vil statsråden sikre at det foregår et tettere ogmer effektivt formalisert arbeid mellom NAV, politietog skatteetaten for å straffe trygde- og skattejuks,samt sørge for økte ressurser til politiet for å muliggjøreetterforskning av denne type grovt misbruk avfellesskapets midler?»BEGRUNNELSE:Både NAV og skatteetaten har de siste årenebrukt mye tid og ressurser på å avdekke henholdsvisskattesvik og trygdejuks. Avsløringene av omfattendeskattesvik i for eksempel taxi-næringen og nåigjen enorme summer i trygdejuks er mildt sagt betenkelig.I svarbrev til undertegnede (spørsmål nr.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 13564, datert 7. februar 2007) uttaler statsråden på enuforpliktende måte at departementet kan legge til rettefor at departementet nå følger opp rapporten "Kriminalitetenssamfunnsmessige kostnader", og varsleringen økt ressursmessig innsats på denne type saker.Ved siden av å øke politiets mulighet til å etterforskedenne type saker i form av økte ressurser, bør statsrådengi Stortinget en tilbakemelding på hvor langt arbeideter kommet i forhold til å sikre at et tettere ogmer effektivt samarbeid mellom NAV, politiet ogskatteetaten formaliseres. Overfor Stortinget harstatsråden tidligere uttalt at "Riksadvokaten opplyserat det vil bli nærmere vurdert om man skal formalisereet tettere samarbeid med NAV", noe som må sieså være ganske så passivt.Svar:Arbeidet med å styrke politiets etterforskningskapasitetnår det gjelder økonomisk kriminalitet, herundertrygdebedragerier, pågår kontinuerlig. Et viktigtiltak i denne sammenheng er de tverrfaglige økoteamsom er etablert i alle politidistrikter fra 2005.I januar i år ble det på forespørsel fra Politidirektoratetrapportert fra politidistriktene at det tilsammen var 199 fulle stillinger tilknyttet økoteamene.Tallet inkluderer påtalejurister og politirevisorer.I tillegg etterforskes en rekke økonomisaker veddriftsenhetene i politiet, jf. mitt svar på skriftligspørsmål nr. 476 fra representanten Odd Einar Dørum.Likeledes ble det grundig redegjort for samarbeidetmellom NAV, politiet og skatteetaten i mittsvar av 12. februar d.å. til Stortinget i anledning etskriftlig spørsmål fra representanten Dahl (spørsmålnr. 564).Jeg finner grunn til å nevne at Regjeringen alleredegjennom tilleggsproposisjonen i 2005 (St.prp. nr.1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)) styrket bevilgningen tilØkokrim med 6,2 mill. kr, som tilsvarer 11 årsverk.Denne ressurstilførselen har gått til å styrke enhetenfor finansiell etterretning og til å opprette et eget etterforskningsteam,heleri- og hvitvaskingsteamet.Dette, sammen med utviklingen av nye avansertesystemer i Økokrim for behandling av meldinger ommistenkelige transaksjoner og annen etterretningsinformasjon,er tiltak som bidrar til å styrke mulighetenfor å avdekke hvitvasking og den underliggende kriminalitet,som blant annet trygdebedragerier.Antall anmeldelser av trygdebedragerier er nestentredoblet de siste fem årene. 1 690 personer bleanmeldt for å ha svindlet trygdeordninger i NAV i2006. Dette er 449 flere enn i 2005. Det ble svindletfor 188 mill. kr, 45 mill. kr mer enn i 2005. Dagpengerog stønad til enslige forsørgere er de ordningeneder antall anmeldelser øker mest.Politidirektoratet understreker at den registrerteøkningen i antall anmeldelser har sammenheng medNAVs økede innsats for å avdekke og forebyggetrygdemisbruk. Økningen i antall anmeldelser innebæreretter Politidirektoratets oppfatning en kapasitetsmessigutfordring for både NAV og politiet.NAV har etablert en trygdemisbruksseksjon sentraltog seks regionale trygdemisbruksteam. Disseenhetene har som hovedoppgave å utrede saker hvordet er mistanke om organisert eller systematisk trygdemisbruk.For å styrke samarbeidet med trygdeetaten harflere politidistrikter etablert et godt samarbeid medde regionale trygdemisbruksteamene. Samarbeidethar ført til gjensidig kompetanseheving i begge etater,og domfellelse i flere store trygdebedragerisaker.Så langt er det avviklet samarbeidsmøter i 10 politidistrikter.I tillegg er en hospitantordning iverksatt, og enmedarbeider fra NAV hospiterer ved Oslo politidistrikt.Ordningen bidrar til at kunnskap og kompetansevidereformidles mellom etatene.På sentralt hold har Politidirektoratet og NAViverksatt tiltak for å videreutvikle og styrke samarbeidetmellom etatene. Her kan nevnes faste årligesamarbeidsmøter mellom politidirektøren og trygdedirektøren.Riksadvokaten inviteres også til å deltapå disse møtene. Gjennom et nært samarbeid vil manrette fokus på utarbeidelse av rutiner som sikrer engod samhandling.Politidirektoratet, i samarbeid med Riksadvokatenog Økokrim, vil i inneværende år gjennomføre 4regionale samlinger for økoteamene. Samhandlingog erfaringsoverføring fra de ulike kontrolletater vilvære et hovedtema på disse samlingene.Jeg føler meg trygg på at de ovennevnte løpendeprosesser på tvers av etatsgrensene vil bidra til å sikregod samhandling og effektivt samarbeid. I likhet medrepresentanten er jeg opptatt av at vi i bekjempelsenav økonomisk kriminalitet får mest mulig effekt ut avde til enhver tid tilgjengelige ressurser, i et nært samarbeidmellom de ulike relevante myndigheter.Justisdepartementet følger utviklingen med hensyntil de lokale økoteamene gjennom styringsdialogenmed Politidirektoratet og gjennom Embetsmannsutvalgetmot økonomisk kriminalitet. Politidirektoratethar i oppgave å legge til rette for økoteamenei politidistriktene for å sikre stabile og kompetentefagmiljøer. Det er politidistriktene som etterforskerlangt de fleste sakene som omhandlerøkonomisk kriminalitet. Jeg legger vekt på at innsatsenmot økonomisk kriminalitet prioriteres, ikkeminst for å hindre misbruk av fellesskapets midler.

14 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 903Innlevert 17. april 2007 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 25. april 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Avdekkingen av det som kan være den mestomfattende trygdesvindelsaken i Norge reiser mangespørsmål. Omfanget av den påståtte svindel er treganger NOKAS-ranet som er den største ranssaken iNorgeshistorien. Trygdesvindel er et alvorlig angreppå velferdssystemet, og allmennpreventive hensyntilsier at politiet på eget initiativ bør gå inn i denne sakenuavhengig av anmeldelse fra NAV.Hva vil justisministeren gjøre for å sikre at slik etterforskningikke hemmes av ressursmessige årsaker?»Svar:Arbeidet med å styrke politiets etterforskningskapasitetnår det gjelder økonomisk kriminalitet, herundertrygdebedragerier, pågår kontinuerlig. Et viktigtiltak i denne sammenheng er de tverrfaglige økoteamsom er etablert i alle politidistrikter fra 2005.I januar i år ble det på forespørsel fra Politidirektoratetrapportert fra politidistriktene at det tilsammen var 199 fulle stillinger tilknyttet økoteamene.Tallet inkluderer påtalejurister og politirevisorer. Itillegg etterforskes en rekke økonomisaker ved driftsenhetenei politiet, jf. mitt svar på skriftlig spørsmålnr. 476 fra representanten Odd Einar Dørum. Likeledesble det grundig redegjort for samarbeidet mellomNAV, politiet og skatteetaten i mitt svar av 12. februard.å. til Stortinget i anledning et skriftlig spørsmål frarepresentanten Dahl (spørsmål nr. 564).Jeg finner grunn til å nevne at Regjeringen alleredegjennom tilleggsproposisjonen i 2005 (St.prp. nr.1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)) styrket bevilgningen tilØkokrim med 6,2 mill. kr, som tilsvarer 11 årsverk.Denne ressurstilførselen har gått til å styrke enhetenfor finansiell etterretning og til å opprette et eget etterforskningsteam,heleri- og hvitvaskingsteamet.Dette, sammen med utviklingen av nye avansertesystemer i Økokrim for behandling av meldinger ommistenkelige transaksjoner og annen etterretningsinformasjon,er tiltak som bidrar til å styrke mulighetenfor å avdekke hvitvasking og den underliggende kriminalitet,som blant annet trygdebedragerier.Antall anmeldelser av trygdebedragerier er nestentredoblet de siste fem årene. 1 690 personer bleanmeldt for å ha svindlet trygdeordninger i NAV i2006. Dette er 449 flere enn i 2005. Det ble svindletfor 188 mill. kr, 45 mill. kr mer enn i 2005. Dagpengerog stønad til enslige forsørgere er de ordningeneder antall anmeldelser øker mest.Politidirektoratet understreker at den registrerteøkningen i antall anmeldelser har sammenheng medNAVs økede innsats for å avdekke og forebyggetrygdemisbruk. Økningen i antall anmeldelser innebæreretter Politidirektoratets oppfatning en kapasitetsmessigutfordring for både NAV og politiet.NAV har etablert en trygdemisbruksseksjon sentraltog seks regionale trygdemisbruksteam. Disseenhetene har som hovedoppgave å utrede saker hvordet er mistanke om organisert eller systematisk trygdemisbruk.For å styrke samarbeidet med trygdeetaten har flerepolitidistrikter etablert et godt samarbeid med de regionaletrygdemisbruksteamene. Samarbeidet har førttil gjensidig kompetanseheving i begge etater, og domfellelsei flere store trygdebedragerisaker. Så langt erdet avviklet samarbeidsmøter i 10 politidistrikter.I tillegg er en hospitantordning iverksatt, og enmedarbeider fra NAV hospiterer ved Oslo politidistrikt.Ordningen bidrar til at kunnskap og kompetansevidereformidles mellom etatene.På sentralt hold har Politidirektoratet og NAViverksatt tiltak for å videreutvikle og styrke samarbeidetmellom etatene. Her kan nevnes faste årlige samarbeidsmøtermellom politidirektøren og trygdedirektøren.Riksadvokaten inviteres også til å delta på disse møtene.Gjennom et nært samarbeid vil man rette fokus på utarbeidelseav rutiner som sikrer en god samhandling.Politidirektoratet, i samarbeid med Riksadvokatenog Økokrim, vil i inneværende år gjennomføre 4regionale samlinger for økoteamene. Samhandlingog erfaringsoverføring fra de ulike kontrolletater vilvære et hovedtema på disse samlingene.Jeg føler meg trygg på at de ovennevnte løpendeprosesser på tvers av etatsgrensene vil bidra til å sikregod samhandling og effektivt samarbeid. I likhet medrepresentanten er jeg opptatt av at vi i bekjempelsenav økonomisk kriminalitet får mest mulig effekt ut avde til enhver tid tilgjengelige ressurser, i et nært samarbeidmellom de ulike relevante myndigheter.Justisdepartementet følger utviklingen med hensyntil de lokale økoteamene gjennom styringsdialogenmed Politidirektoratet og gjennom Embetsmannsutvalgetmot økonomisk kriminalitet. Politidirektoratethar i oppgave å legge til rette for økoteamenei politidistriktene for å sikre stabile og kompetentefagmiljøer. Det er politidistriktene som etterforskerlangt de fleste sakene som omhandlerøkonomisk kriminalitet. Jeg legger vekt på at innsatsenmot økonomisk kriminalitet prioriteres, ikkeminst for å hindre misbruk av fellesskapets midler.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 15SPØRSMÅL NR. 904Innlevert 17. april 2007 av stortingsrepresentant Karin AndersenBesvart 24. april 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Lovendringer vedtatt i Innst. O. nr. 16 (20062007) hjemler krav om politiattest for personer somyter helse- eller sosialtjenester til barn eller utviklingshemmede.ASVL, som gir varig tilrettelagt arbeidtil yrkeshemmede, påpeker i brev av 16. april tilJustisdepartementet behov for å kunne stille krav ompolitiattest for egen virksomhet.Vil endringen i Innst. O. nr. 16 dekke behovetASVL påpeker og i tilfelle ikke, vil Regjeringen tainitiativ til at nødvendig lovhjemmel blir fremmet?»BEGRUNNELSE:I brevet fra ASVL til Justisdepartementet, medkopi til AID og NAV, begrunnes behovet med at deter registrert overgrep av seksuell karakter i slike bedrifter.Over 30 % av de ansatte er psykisk utviklingshemmet,og en annen stor gruppe ansatte erpersoner med psykiske diagnoser av ulike art. Mangeav de ansatte i disse bedriftene er derfor sårbare ogutsatte, og det er vanskelig å se at det skulle væremindre behov for å ha krav på politiattest for personellmed samme type ansvar i forhold til den enkeltepå arbeidsplassene, enn det har for tjenester de sammepersonene har krav på ellers.Svar:Lovendringene i helsepersonelloven og sosialtjenestelovenvedrørende krav om politiattest, jf.Ot.prp. nr. (2005-2006) og Innst. O nr. 16 (2006-2007), innebærer at personell som skal yte helsetjenestereller sosialtjenester til barn eller personer medutviklingshemning, skal fremlegge politiattest. Lovendringenetrådte i kraft 1. april 2007. Formålet medlovendringene er å forebygge seksuelle overgrep motbarn og utviklingshemmede. Med barn menes barnog unge under 18 år.Kravet om politiattest innen helsetjenesten gjelderhelsepersonell. Persongruppen helsepersonell ernærmere definert i helsepersonelloven § 3 og omfatter:– personell med autorisasjon etter helsepersonelloven§ 48 eller lisens etter § 49,– personell i helsetjenesten eller i apotek som utførerhelsehjelp, og– personell og studenter som i forbindelse med helsefagligopplæring utfører helsehjelp.Det følger av helsepersonelloven § 5 at helsepersonellkan overlate oppgaver til annet personell hvisdet er forsvarlig ut fra oppgavens art, personelletskvalifikasjoner og den oppfølging som gis. Dersomhelsepersonell overlater til medhjelper å yte tjenestertil barn eller personer med utviklingshemning, sominnebærer at medhjelperen vil kunne komme i en situasjonmed barn eller utviklingshemmede der enseksualforbrytelse kan finne sted, gjelder kravet ompolitiattest også for medhjelperen. Med helsehjelpmenes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk,behandlende, helsebevarende, eller rehabiliterendeeffekt og som utføres av helsepersonell.Kravet om politiattest innen sosialtjenesten omfatterpersoner som ansettes i en stilling som innebærertjenesteyting som nevnt i sosialtjenesteloven § 4-2 til barn eller personer med utviklingshemning.Varig tilrettelagt arbeid er et statlig arbeidsmarkedstiltaksom reguleres av forskrift om arbeidsmarkedstiltak.Slik virksomhet er i seg selv ikke en helsetjenestei medhold av helselovgivningen eller ensosialtjeneste i henhold til sosialtjenesteloven. Jeghar fått opplyst fra Helse- og omsorgsdepartementetat bestemmelsene om politiattest i helsepersonellovenog sosialtjenesteloven som ble vedtatt i Lagtinget13. desember 2006 og trådte i kraft 1. april i år, ikkevil dekke det forholdet som ASVL påpeker i sitt brevtil Justisdepartementet.Utviklingshemmede personer deltar på ulike arbeidsmarkedstiltak,men VTA-tiltaket skiller seg ut.Det foreligger per i dag ingen konkrete planer om åendre regelverket slik at det gis anledning til å krevepolitiattest for tiltaksarrangører, men vi vil i tidenfremover vurdere om det skal stilles krav om politiattesti VTA.

16 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 905Innlevert 17. april 2007 av stortingsrepresentant Gunnar KvassheimBesvart 24. april 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Hva er bakgrunnen for at tvangsmulkt som følgeav brudd på forurensningsloven tilfaller staten ogikke forurensningsmyndighet i de tilfeller hvor det erkommune eller fylkesmann?»BEGRUNNELSE:I mange tilfeller er det kommunene eller fylkesmannensom er forurensningsmyndighet og som avdekkerbrudd på forurensningsloven. Allikevel tilfalleren ev. tvangsmulkt som følge av lovbruddet tilstaten. Å forfølge brudd på forurensningsloven erressurskrevende. Dersom det ikke stimuleres til å forfølgelovbrudd, kan en risikere at disse ikke forfølges.Lokale myndigheter er til stede i lokalmiljøet ogkan i større grad enn sentrale myndigheter ha mulighettil å fange opp og forfølge brudd på forurensningsloven.Det er også det lokale miljøet som er skadelidendeetter brudd på forurensningsloven.Svar:Tvangsmulkt er ikke ment å skulle dekke forurensningsmyndigheteneskostnader forbundet medfastsettelse og inndrivelse av mulkten og tilfaller statenuavhengig av hvem som er forurensningsmyndighet.Formålet med tvangsmulkt er å unngå at et ulovligforhold oppstår eller rette opp et ulovlig forholdfor å unngå behovet for strafferettslig forfølgelse.Mulkten har virket etter sin hensikt dersom den ansvarligeinnretter seg slik at han ikke må betale den.For å oppnå ønsket effekt settes tvangsmulkten normalthøyt, og overstiger derfor også forurensningsmyndighetenesutgifter knyttet til inndrivelsen avmulkten. Dette i motsetning til gebyrer knyttet til tilsynmed overholdelsen av regelverk og utslippstillatelser,som ilegges for å dekke forurensningsmyndighetenesfaktiske kostnader. Forurensningsforskriftenhar egne bestemmelser om innkreving av gebyr i forbindelsemed forurensningsmyndighetenes arbeidmed tillatelser og kontroll etter forurensningsloven.Disse bestemmelsene ble endret i 2006, bl.a. for å gifylkesmannen anledning til å kreve gebyr på lik linjemed Statens forurensningstilsyn.SPØRSMÅL NR. 906Innlevert 17. april 2007 av stortingsrepresentant Olemic ThommessenBesvart 26. april 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Er statsråden bekymret over situasjonen, og hvavil statsråden gjøre for å ivareta tilbudet til pasientene,så vel i et kortsiktig som et mer langsiktig perspektiv?»BEGRUNNELSE:Etter at det statlige innkjøpet av plasser på de privaterehabiliteringssentrene i Oppland og Hedmarkble klart for kort tid siden, er det nå et faktum at mangeav disse institusjonene må gå til omfattende oppsigelser.Verst ute er antagelig Skogli helse og rehabiliteringssentersom nå reduserer med 27 årsverk.Dette er personale med betydelig kompetanse påsine felt. Manglende tilsvarende jobber i regionen vilantagelig føre til at mange flytter, hvilket betyr en varigsvekkelse av det tilbudet disse institusjonene representerer.Nedbemanningen vil altså føre til en varigsvekkelse av tilbudet til pasientene, en uholdbarsituasjon når vi ser at behovet er økende og samtligeinstitusjoner melder om ventelister.Svar:Rehabilitering og opptrening innenfor helsetjenestenskjer som kjent både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.I spesialisthelsetjenesten gis det

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 17rehabiliteringstilbud i sykehus, både i avdelinger forfysikalsk medisin og rehabilitering og i andre avdelinger.Videre gis det rehabiliteringstilbud i poliklinikkerog ved rehabiliteringsteam. Lærings- og mestringssentreneyter verdifulle tilbud i rehabiliteringssammenheng.Viktige tilbud gis også i private opptrenings-og rehabiliteringsinstitusjoner. Det er behovfor mange forskjellige tilbud. Derfor er både tilbudi sykehus og tilbud i private opptrenings- ogrehabiliteringsinstitusjoner viktig for at regionen skalha et godt og helhetlig tilbud.Ved overføring av bestilleransvar og finansieringsansvartil de regionale helseforetakene har deregionale helseforetakene mulighet for å se hele rehabiliteringsområdetsamlet, slik at alle pasientgrupperblir tatt hensyn til, og slik at pasientene kan oppleveen helhetlig behandlingskjede.Helse Øst RHF har i tillegg til overførte midler tildette området også lagt inn noen midler fra egen ramme.Helse Øst RHF har i 2007 inngått avtale med enrekke institusjoner. Antall plasser som Helse ØstRHF har inngått avtale om har økt med 21 plasser iforhold til 2006. I tillegg kommer dagplasser. I 2007har Helse Øst RHF inngått avtale med Godthaab Rehabiliteringssenterog Sjømennenes Helseheims Rehabiliteringssenteri Bærum. Disse to institusjoneneoppnådde ikke avtale i 2006. Dette innebærer en økningav plasser i Akershus og en reduksjon i Hedmarkog Oppland i forhold til 2006.Institusjonene tilbyr tjenester innen ulike fagområder.Noen institusjoner har dagtilbud, andre leggeropp til stor grad av gruppetilbud. I avtaleprosessenhar Helse Øst RHF i tillegg til pris, lagt vekt på kvalitetog faglig innhold. Med de midler som er bevilgettil dette formålet, inkludert de midler som de regionalehelseforetakene har lagt inn fra egen ramme, harøkningen vært på vel 14 pst. fra 2005 til 2007.Tilbudet i de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoneneforutsettes tilpasset den enkeltesbehov. Dette kan innebære at noen pasienter får kortereopphold enn det som var vanlig tidligere, andrefår kanskje lengre opphold. Oppholdenes lengde vilkunne påvirke behovet for antall plasser. Det er ikkebare antall plasser som er viktig når rehabiliteringstilbudetskal utvikles, men innholdet i tjenesten, attjenesten er del av en helhet, og at det er samarbeidmellom ulike aktører.For 2007 er det også bevilget 604 mill. kr til helse-og rehabiliteringstjenester til sykmeldte. En vesentligdel av disse midlene er overført til de regionalehelseforetakene som skal bruke pengene til tiltakfor å få sykmeldte raskere tilbake til arbeid.Samlet sett vil tilbudene i sykehusene, avtalenemed de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene,der kvalitet og faglig innhold er vektlagt, ogbevilgningen for å få sykmeldte raskere tilbake til arbeidinnebære et styrket tilbud til pasientene.For å styrke rehabiliteringsfeltet ytterligere og sikreat vi bruker ressursene på en god måte, vil Regjeringenlegge fram en strategi for rehabilitering. Gjennomdenne strategien vil det bli satt et tydelig fokuspå rehabilitering og de mange utfordringer en ståroverfor.SPØRSMÅL NR. 907Innlevert 17. april 2007 av stortingsrepresentant Robert ErikssonBesvart 24. april 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Gjennom DNA-analyser som ble samlet inn ifjor sommer, er det påvist minimum 32 bjørner iNord-Trøndelag. Av disse er 17 påvist i Lierne kommune.Tallene bekreftes av viltseksjonen ved Direktoratetfor naturforvaltning i Trondheim. På bakgrunnav disse opplysningen har flere stortingsrepresentanterfra regjeringspartiene, tatt til orde for at bestandsmålenemå vurderes på nytt, jf. Trønder-Avisaden 11.04. då.Vil statsråden vurdere bestandsmålene for bjørnpå nytt, og vil det bli åpnet for mer fleksible jaktmetoder?»BEGRUNNELSE:Ifølge tall fra Direktoratet for naturforvaltning(DN), var det i fjor registrert 71 bjørner her i landet.Av disse er 32 påvist i Nord-Trøndelag, hvorav 17 erpåvist i Lierne kommune. Tallene ble lagt fram på enpressekonferanse denne måned, hvor det bekreftes atbjørnebestanden åpenbart har økt her i landet de sisteårene.

18 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Tall for i fjor fra Nord-Trøndelag viser at 10 pstav dyrene det ble gitt fellingstillatelse på, ble tatt ut.Dette gjør naturlig nok situasjonen for utmarksnæringensvært uholdbar. For at man skal kunne ta ut skadedyrenepå en raskere og mer effektiv måte vil detvære av stor betydning at det åpnes for mer fleksiblejaktmetoder.På bakgrunn av tallene fra DN har flere politikerefra regjeringspartiene uttalt seg i media. Det vises iden forbindelse til Trønder-Avisa av den 11. april.då., hvor SVs parlamentariske leder, Inge Ryan, uttaler:" - tallene gir grunnlag for å vurdere bestandsmålenepå nytt."Torny Pedersen (AP) uttaler følgende i sammeavis:"- Vi får en opphoping av rovdyr på enkelte steder,som med bjørn i Nord-Trøndelag og jerv i Nordland.I den vanskeligste perioden må man kunne taut noen dyr selv om man nasjonalt ikke har nåddbestandsmålene. "Ola Borten Moe uttaler følgende i samme avis:"Tallene er dramatisk, og at man må skyte mangeflere unge hanner." Borten Moe viser videre til målom 15 ynglinger av bjørn årlig, og at det i dag er mellomtre og seks ynglinger i året. For å oppnå målet måman dermed ha mellom 200 og 300 individer, ifølgeBorten Moes regnestykke.Svar:Stortinget har fastsatt nasjonale bestandsmål forbjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn. Målene er fastsattsom antall årlige ynglinger for de fire store rovdyrene,samt som antall hekkende par for kongeørn.Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er 15 årligeynglinger. Dette ligger fast.DNA-analyser av bjørneekskrementer er bare énmåte å overvåke bjørnebestanden på. Parallelt foregårdet registreringer og kvalitetssikring av alle meldingerom binne med unger. Det er dette som dannergrunnlaget for de registrerte ynglingene. Jeg vil presisereat det fortsatt er antall ynglinger som avgjørom bestandsmålet er nådd eller ikke. Fortsatt liggervi under bestandsmålet for bjørn på landsbasis.Direktoratet for naturforvaltning har myndighettil å åpne for lisensfelling av bjørn, selv om bestandsmåletfor den enkelte region ikke er nådd. Det ble ifjor høst åpnet for lisensfelling i region 6 (Midt-Norge)og region 8 (Troms og Finnmark). Resultatene fraovervåkingen ved hjelp av DNA-analyser vil blantannet ligge til grunn for vurderinger omkring eventuelllisensfelling av bjørn kommende høst. Lisensfelling,som gjennomføres av ordinære jegere, skal værehovedvirkemiddelet for uttak av bjørn framover.Jeg har i tillegg styrket Statens naturoppsyn(SNO) med 2 millioner kroner for blant annet å kunneøke bistanden til lokale fellingslag ved skadefellingstillatelseri beitesesongen.SPØRSMÅL NR. 908Innlevert 17. april 2007 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf RopstadBesvart 24. april 2007 av olje- og energiminister Odd Roger EnoksenSpørsmål:«OED har til behandling ei klagesak knytt tilbygging av ny 420 kV kraftlinje frå Skåreheia i Birkeneskommune til Holen i Bykle kommune. Eg erkjend med at Statnett har hatt linjeutbygginga ute påanbod før det er gitt konsesjon på prosjektet. Detteopplyser m.a. Setesdølen 13.04.07. Den lokale "Aksjonfor miljøtilpassa kraftlinje i Setesdal" hevder ògat det byggast vegar og er starta hogging av tømmer.Kva meiner statsråden om Statnett sitt arbeid?»GRUNNGJEVING:Stortinget har i St.meld. nr. 21 (2004-2005) lagtsterke miljøføringar på Setesdal Vesthei/Ryfylkeheienefor å ivareta villreinens leveområdar. Heiområdaer beite- og kalvingsplass for villreinen. Stammenhar gått kraftig tilbake dei seinare åra hovudsakelegpå grunn av kraft- og vegutbygging. Ei kraftlinje meddei dimensjonane Statnett har planer om, vil kunnebli ein endå større barriere for villreinen og også skadeanna vilt.Det er med andre ord eit svært sårbart områdeStatnett tenker å bygge kraftlinja på. Derfor er detviktig at handsaminga av saka blir gjort på ein godmåte.Fylkestinget har gått mot at konsesjon blir gitt forføring av kraftlinja. Dei råda Regjeringa til å velje andrealternativ. Men Statnett har så langt av økonomis-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 19ke grunner ikkje gått med på å legge kabelen i jord,eller i isterande tunnel.I eit så stort prosjekt som det er snakk om her,med så store investeringar, vil det etter forholda vereein liten kostnad å legge kabelen under jorda.Eit slikt vedtak må nemleg ikkje bare legge økonomiskeomsyn til grunn. Statsråden må sjå til eiskikkeleg behandling, som sikrar at miljøomsyna blirivaretatt.Svar:Utbygging av kabelforbindelsen mellom Norgeog Nederland nødvendiggjør nettforsterkninger.Statnett og NVE har vurdert Skåreheia - Holen somdet samfunnsøkonomisk mest lønnsomme av flere alternativerfor forsterkninger i det innenlandske nettet.Jeg opptatt av å gjennomføre en forsvarlig oggrundig saksbehandling i en så konfliktfylt klagesak.I hele 2006 ble det foretatt omfattende høringer, innstillingerfra NVE ble innhentet, i tillegg til at det bleavholdt møter og befaringer. Klagesaken er undersluttbehandling i departementet uten at jeg nå kan sinår en endelig avgjørelse kan foreligge.Statnett har opplyst at det i samarbeid med aktuellegrunneiere er planlagt og stukket landbruksvegersom også midlertidig kan benyttes som anleggsvegerved eventuell senere bygging av den omsøkte kraftledningen.Statnett hevder at alle veganleggene ergodkjent av lokale myndigheter i henhold til gjeldenderegler for landbruksveger og i samsvar med planogbygningsloven.Når det gjelder hogst av tømmer har Statnett opplystat en del grunneiere i Froland og Åmli kommunerhadde planlagt ordinær hogst og uttak av tømmernær opp til den planlagte ledningstraseen. Statnetthar inngått avtale om rotkjøp og utvidet tømmerhogst.Og det er etter avtale med enkelte grunneiereforetatt hogst og rydding i skog som må være fjernetdersom det omsøkt anlegget skal realiseres. Statnetthar påpekt at all aktivitet i forbindelse med hogst,rydding og vegbygging utføres i nært samarbeid medberørte grunneiere.Statnett har begynt arbeidet med anskaffelser avmateriell, og forbereder en intensjonsavtale for enmulig byggestart. Statnett har opplyst at materiellbestillingenkan kanselleres, eventuelt brukes andre stederdersom det ikke gis konsesjon. Avtale med entreprenørvil ifølge Statnett eventuelt først bli inngåttnår konsesjonssaken er avgjort.Jeg mener det er viktig at Statnett planleggerfremdriften for tiltak som er helt avgjørende for forsyningssikkerheten.Hvilke konkrete forberedelsersom skal gjøres, er noe foretaket selv må vurdere foregen regning og risiko. Jeg forutsetter at tiltakenebygger på avtale med berørte grunneiere, og er godkjentav lokale myndigheter.SPØRSMÅL NR. 909Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Hanne Dyveke SøttarBesvart 25. april 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«I 2000 ble det planlagt ny forsterket mur og nyttsentralbygg med bedre besøksfasiliteter ved Trondheimfengsel. Sentralen ble ikke bygget, men den nyemuren sto ferdig i 2001. Resultatet er et sentralbyggsom ikke oppfyller kravene verken når det gjeldersikkerhet eller anbefalingene i straffegjennomføringslovennår det gjelder barns besøk i fengsel.Fengselet har fått pålegg om å utbedre eller bygge nysentral av Arbeidstilsynet, senest i fjor.Når kan man forvente at prosjektet blir gjenopptattog sikker sentral står ferdig?»Svar:Ringmuren i Trondheim fengsel var i svært dårligforfatning, og en ny mur med sluse ble satt opp i2001. I tilknytning til dette arbeidet ble det også vurdertå bygge om sentralvakten ved fengselet, mendette arbeidet ble ikke prioritert den gangen. Arbeidstilsynethar gitt flere pålegg vedrørende arbeidsforholdenei sentralvakten. Disse påleggene er i ferdmed å bli utbedret slik at arbeidssituasjonen for deansatte i sentralvakten blir forbedret. Når disse påleggeneer utbedret, vil sentralvakten være arbeidsmiljømessigog sikkerhetsmessig forsvarlig.Besøksavdelingen i Trondheim fengsel har tilsvarendeforhold med flere små besøksrom som imange andre fengsler. Avdelingen er pusset opp ogdet er kjøpt inn leker for å legge forholdene bedre tilrette for besøk av barn.En ny vaktsentral og bedre besøksforhold vedfengselet vurderes i tilknytning til den ordinære budsjettprosessen,men det foreligger ingen planer i dagom å bygge ny sentralvakt eller besøksavdeling vedTrondheim fengsel.

20 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 910Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Tord LienBesvart 25. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Vil statsråden vurdere statlige tilskuddsordningereller å gå inn på forskutteringsavtaler for detkommunale støyarbeidet generelt og privat- og kommunalstøyskjerming langs europa- og riksveier spesielt?»BEGRUNNELSE:Langs riks- og fylkesveiene er det ifølge Statensvegvesen 400 km med støyskjermer. Langs kommunaleveier er det under 100 km støyskjermer.Noen få kommuner (blant andre Oslo, Kristiansandog Sandnes) har tilskuddsordninger for privatoppsatte støyskjermer. De tidligere fylkesvegkontorenehadde slike ordninger med graderte tilskudd tilegenoppsatte støyskjermer langs riksveier.I Sør-Trøndelag er støy et stort problem for beboernelangs den sterkt trafikkerte E39. Enkelte kommuner,bl.a. Orkdal har forsøkt å få til en avtale medStatens vegvesen hvor kommunen forskutterer skjermingpå strekninger som kommunen selv betraktersom særs støyutsatt. Statens vegvesen har ikke villetgå inn for en slik forskutteringsavtale.Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjort enundersøkelse for Nordisk Ministerråd om kommunenesmuligheter og innsats for å bekjempe vegtrafikkstøy.Det tegnes et pessimistisk bilde, blant annetmangler statlige tilskuddsordninger til kommunaleaktiviteter rettet mot støy.Et av vilkårene TØI peker på for å styrke kommunenesarbeid med vegtrafikksstøy er at det må finnesstatlige tilskuddsordninger for det kommunalestøyarbeidet.Svar:For støyskjerming av eksisterende riksveger ogkommunale veger er det forskrift til forurensningslovenom begrensning av forurensning som kommer tilanvendelse. En eventuell revisjon av dette regelverketvil bli vurdert i den kommende stortingsmeldingenom Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.Ansvaret for finansiering av tiltakene liggerhos vegeier, dvs. henholdsvis kommunene, fylkeskommuneneog staten. Tiltak i henhold til eksisterendegrenseverdi er gjennomført på 2 600 boliger langsriksveg. Nye boliger langs riksveg som kommer overgrenseverdien, for eksempel pga. trafikkvekst, fårgjennomført tiltak.For støynivåer under grenseverdien i forurensningsforskriftenhadde Statens vegvesen tidligere lokaleordninger der det ble gitt et økonomisk tilskuddtil private boligeiere som ønsket å gjennomføre støytiltakpå egen bolig. I de fleste distrikter er ordningenavviklet i forbindelse med innføring av forskrift ombegrensning av forurensning. Ordningen er ressurskrevende,og kan oppleves som urettferdig i og medat den avhenger av at beboerne selv bidrar økonomisk.Det er derfor ikke planer om å gjeninnføre tilskuddsordningen.En eventuell forskuttering av støytiltak avgjøresav Statens vegvesen innenfor gitte fullmakter, etter atsaken er forelagt fylkeskommunen. For øvrig riksvegnetthar fylkeskommunen avgjørende innflytelsepå prioriteringene. Tilbakebetalingstidspunktet vilvære avhengig av når tiltaket ellers ville blitt prioritert.Ved uenighet skal saken legges fram for Samferdselsdepartementet.I tillegg til å gjennomføre tiltak i og ved boliger,arbeider Statens vegvesen for å finne effektive tiltaksom kan redusere støyen ved kilden. Etaten driver utviklingog utprøving av støysvake vegdekker, og utredermuligheten til å klassifisere bildekk etter støynivå.Dette kommer også kommunene til gode. Videresamarbeider Statens vegvesen med kommuneneom kartlegging av støysituasjonen langs vegnettet.Data om både kommunale og statlige veger skal samlesi en nasjonal vegdatabank.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 21SPØRSMÅL NR. 911Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Afshan RafiqBesvart 26. april 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i gangfor å beskytte og gi minoritetskvinner som offentligstår frem og kjemper for sin ytringsfrihet og grunnleggendemenneskerettigheter, en trygg hverdag?»BEGRUNNELSE:For å sikre ytringsfriheten i det norske samfunnetmå ethvert enkeltindivid i samfunnet ha rett til å ytreseg og si sin mening i offentligheten uten frykt for åbli straffet for det i form av vold, voldtekt eller trusler.I mange tilfeller har det vist seg at minoritetskvinneri denne sammenheng er en meget sårbargruppe. De tvinges ofte til taushet av sine egne, menogså fordi det norske samfunnet i dag ikke er i standtil å gi dem den beskyttelsen de har behov for. Kampenmot urettferdighet og undertrykking krever ikkebare en innsats fra minoritetskvinnene, men fra heledet norske samfunnet.Svar:Innledningsvis vil jeg vise til svar fra justisministerenpå det samme spørsmålet. Politiet har ansvar forå beskytte alle som utsettes for vold, overgrep ellertrusler.I Soria Moria-erklæringen står det at Regjeringenvil arbeide for et tolerant, flerkulturelt samfunn, ogmot rasisme. Alle skal ha de samme rettigheter, plikterog muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn,kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsdyktighet.I et slikt perspektiv vil jeg presisere betydningenav Regjeringens arbeid med inkludering ogintegrering av innvandrerbefolkningen. Det er viktigå ta vare på den enkeltes grunnleggende rettigheter,inkludert retten til å være annerledes enn flertallet, ogtil fritt å velge levemåte. Men dette skal ikke gå påbekostning av respekt for norsk lov og grunnleggendemenneskerettigheter, inkludert retten til fritt å ytresine meninger.Et inkluderende samfunn forutsetter likestillingmellom kjønnene. Regjeringen vil motarbeide diskriminering,fordommer og rasisme for å gi alle det bestegrunnlaget for å delta i samfunnet. Samtidig skal vitydelig formidle at det forutsettes at alle innbyggerneplikter å delta aktivt og å slutte opp om lover og samfunnetsdemokratiske grunnverdier.Undertrykkelse og overgrep kan ikke forsvares ireligionens, kulturens eller tradisjonens navn. Detkan ikke aksepteres at kvinner og barn skades, undertrykkes,diskrimineres eller får begrensede mulighetertil å gjøre egne valg. Lovgivningen i Norge er entydignår det gjelder den enkeltes rett til å gi uttrykkfor sine meninger og til trygt å kunne ferdes ute.Unge minoritetskvinner som er aktører i den offentligedebatten, representerer på mange måter detvi ønsker å oppnå med integrerings- og inkluderingspolitikken;aktiv deltagelse og meningsutveksling idet offentlige rom. Det er gjennom å skape arenaerfor meningsutveksling og gjennom toleranse og respektfor andres meninger vi kan skape et samfunnder det er plass for alle. Det er derfor det er så viktigat alle i samfunnet støtter opp under og forsvarer andresrett til å ha tro eller synspunkter som vi er uenigei.SPØRSMÅL NR. 912Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Afshan RafiqBesvart 25. april 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i gangfor å beskytte og gi minoritetskvinner som offentligstår frem og kjemper for sin ytringsfrihet og grunnleggendemenneskerettigheter, en trygg hverdag?»BEGRUNNELSE:For å sikre ytringsfriheten i det norske samfunnetmå ethvert enkeltindivid i samfunnet ha rett til å ytreseg og si sin mening i offentligheten uten frykt for åbli straffet for det i form av vold, voldtekt eller trus-

22 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007ler. I mange tilfeller har det vist seg at minoritetskvinneri denne sammenheng er en meget sårbargruppe. De tvinges ofte til taushet av sine egne, menogså fordi det norske samfunnet i dag ikke er i standtil å gi dem den beskyttelsen de har behov for. Kampenmot urettferdighet og undertrykking krever ikkebare en innsats fra minoritetskvinnene, men fra heledet norske samfunnet.Svar:Jeg viser til svar fra Arbeids- og inkluderingsdepartementetpå samme spørsmål (spørsmål nr. 911).Jeg vil innledningsvis understreke at det som KadraYusuf har blitt utsatt for er helt uakseptabelt. Det erviktig at det får konsekvenser for de som står bakugjerningen.Politiet har ansvar for å beskytte alle som utsettesfor vold, overgrep eller trusler. Politiloven § 2, nr. 1fastslår at politiet skal beskytte person, eiendom ogfellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholdeden offentlige orden og sikkerhet, og entenalene eller sammen med andre myndigheter verne omalt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet.Dette arbeidet er høyt prioritert av politiet. Alle harlik rett til beskyttelse, uavhengig av kjønn, etnisitet,seksuell legning m.m. Med dette som bakgrunn vilpolitiet gjennom sitt daglige operative virke søke åbeskytte også de minoritetskvinner som står fram offentligog kjemper for sin ytringsfrihet og grunnleggendemenneskerettigheter.Når politiet mottar en voldsanmeldelse, vil degjennom etterforskning forsøke å avdekke de faktiskeforhold. Politiet skal også utarbeide en trusselvurderingi de sakene dette er relevant, slik at offeretssikkerhet kan ivaretas gjennom adekvate tiltak. Politietdisponerer i dag flere virkemidler for å beskyttepersoner som utsettes for vold og trusler. Voldsalarmer,sperret adresse, besøksforbud og i særlige tilfellerrett til å benytte fiktive personopplysninger, erblant disse. Videre har politiet opprettet en ordningmed egne familievoldskoordinatorer i hvert av landets27 politidistrikt. Koordinatoren sørger for at offeretog de pårørende møtes med forståelse og innsiktfra politiet, og er forutsatt å ha oppdatert kunnskapom de virkemidler politiet har til rådighet for å beskyttevolds- og trusselutsatte.Regjeringen har besluttet at innsatsen for å bekjempehatkriminalitet skal prioriteres. Vold som retterseg mot personer med utgangspunkt i hvem de ereller hvordan de ser ut, rammer ikke bare det enkelteoffer, men skaper redsel og utrygghet i større grupper.Justisdepartementet arbeider med å bedre registreringenav denne volden, samt bidra til at politietmøter de utsatte med nødvendig forståelse og innsikt.Det er viktig i et forebyggende perspektiv at politietkan oppklare og iretteføre saker hvor vold harvært et element. Dette vil kunne virke avskrekkende,slik at potensielle voldsutøvere i større grad avstår fraslike ugjerninger.SPØRSMÅL NR. 913Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf RopstadBesvart 24. april 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«I Aust-Agder har elever i videregående skolegjennomsnittlig 63 sekunder pr. uke til helsesøster.Lignende eksempler på skremmende tall finner en iandre fylker. Statsråden har tidligere uttalt sin støttetil skolehelsetjenesten, noe som gleder meg. Men detmå et sterkere press til for at skolehelsetjenesten skalkunne bli det lavterskeltilbudet det er ment å være.Vil statsråden vurdere å foreslå at ansvaret forskolehelsetjenesten i de videregående skolene flyttestil fylkeskommunene/de nye regionene?»BEGRUNNELSE:Det kommersielle presset rettet mot ungdom erøkende. Det gjelder mote, slanking eller jaget etterdet perfekte som blir fremmet i media. Samtidig servi at ungdom ønsker samtalepartnere utenfor sitt nettverksom ikke er psykologer. KrF tror skolehelsetjenestenbør være denne samtalepartneren, og ønsker athver elev skal få mer tid til å kunne benytte seg av tilbudet.Antallet behandlet i ungdomspsykiatrien er økende.I fjor økte ventelistene fra 87 til 88 dager. På trossav opptrappingsplanen i psykiatrien. Det er positivtat vi oppdager lidelsene og at ungdom blir behandlet.Men det er på tide at vi setter et mye større fokus påforebygging. I dag er ikke skolehelsetjenesten detlavterskeltilbudet det bør være. Det skal ikke væreslik at en må avtale time 14 dager frem i tid for å fåen samtale med helsesøster. Målet må være at det all-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 23tid er mulighet for samtale med helsesøster. Da slippervi at det blir en høy terskel for å oppsøke tjenesten.For å få til en satsing kan man alltids bevilge merpenger til kommunene og håpe at det gir resultater.Jeg tror imidlertid det trengs en mer målrettet satsingenn som så. I dag er det kommunene som har ansvaretfor skolehelsetjenesten i de videregående skolene.Og kvaliteten blir derfor varierende med store geografiskeforskjeller. Jeg oppfatter at tjenesten i dagfaller mellom to stoler, og at ingen tar tilstrekkeligansvar.Jeg tror det er viktig å bygge opp et godt fagligmiljø på regionalt nivå. Samtidig må det bevilges etbetydelig større beløp til denne satsingen. Ved å gifylkeskommunen/de nye regionene ansvaret for skolehelsetjenesteni de videregående skolene kan manskape et bedre fagmiljø og legge til rette for et bedretilbud.Svar:Skolehelsetjenesten er en del av kommunensoppgaver etter lov av 19. november 1982 om helsetjenesteri kommunene og i forskrift av 3. april 2003om kommunens helsefremmende og forebyggendearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og eret tilbud til barn og unge 0-20 år og til gravide omsvangerskapskontroll ved helsestasjonen.Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fremmepsykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessigeforhold og forebygge sykdommer og skader.Tilbudet til barn og ungdom omfatter helseundersøkelser,vaksinering, rådgivning, veiledning, opplysningsvirksomhetog forebyggende psykososialt arbeid.Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har særligoppmerksomhet rettet mot barn og ungdom medspesielle behov og sårbare og utsatte grupper. Sentraletemaer i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhetener blant annet barseltid, amming,kosthold, tannhelse, bevegelsesutvikling, språkutvikling,fysisk aktivitet, tobakks- og rusforebygging,ulykkesforebygging, smittevern, seksualitet og prevensjon.Det er kommunens ansvar å organisere helsestasjonsvirksomhetog helsetjeneste i skoler. Helsestasjonfor ungdom kan ses som en utvidet del av skolehelsetjenesten,og gir tilbud til elevene ofte etter skoletid.Ca. 350 helsestasjoner har slike ungdomstilbudsom i stor grad når ut til elever fra videregående skoler.Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er foreslåttstyrket som ledd i Opptrappingsplanen for psykiskhelse 1999-2008. Det er et mål i opptrappingsplanenat denne tjenesten skal øke med 800 årsverk i planperioden.Ved utgangen av 2005 var økningen på 449årsverk. Erfaring viser at foreldre, barn og ungdomhar stor tiltro til helsestasjons- og skolehelsetjenesten,og slutter tilnærmet 100 prosent opp om denne.Tilbudet er universelt og når ut til barn og ungdom ialle befolkningsgrupper uavhengig av sosial situasjon.Tjenesten er derfor et viktig verktøy for sosialutjevning, og kan bidra til å forebygge sosial ulikheti helse. Tjenestens største utfordring er av kapasitetsogkompetansemessig karakter, som for eksempel åmøte nye og større behov for forebyggende psykososialtarbeid og helsespørsmål knyttet til familier medinnvandringsbakgrunn.Regjeringen har derfor tatt til orde for i stortingsmeldingnr 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevnesosiale helseforskjeller å videreutvikle og styrkeskolehelsetjenesten. Det er også behov for tetteresamarbeid med andre kommunale tjenester, med fylkeskommunaletjenester og spesialisthelsetjenesten.Målet er en tjeneste som fanger opp barn og ungemed problemer så tidlig som mulig, og gir dem dettilbudet de trenger ved å henvise videre. I den kommunalevirksomheten har skolehelsetjenesten fulgtbarna fra førskolealder på helsestasjon og har et helhetligoverblikk over utfordringer som kan oppstå ogkan møtes med ulike tiltak i samarbeid med andre aktører.Derfor anser jeg det som en fordel at skolehelsetjenestenfortsatt er en kommunal tjeneste som ikkesplittes opp på ulike forvaltningsnivåer.

24 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 914Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Tord LienBesvart 25. april 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Med et økende fokus på miljøproblematikken erdet stadig flere forbrukere som selv ønsker å gjøre tiltak,blant annet for å redusere utslipp. Mange dieselbileierehar for eksempel mulighet til å installere etpartikkelfilter, og dermed redusere egne utslipp betraktelig.Problemet er at en slik investering kostermye penger, og det vil hindre mange i å gjennomføreslike tiltak.Hva vil miljøvernministeren gjøre for å legge tilrette for miljøvennlig forbrukeratferd?»BEGRUNNELSE:I Dagbladet 17. april kan man over flere sider leseat folk "krever fordeler for å velge miljøvennlig".Svært mange er interessert i og villige til å redusereegne utslipp, men når dette innebærer en høy kostnad,medfører dette at mange avstår fra, eller rett ogslett ikke har råd til, å ta investeringen. Et godt eksempeler partikkelfilter i dieselbiler, som med monteringog mva. kan komme til å ligge på en pris oppmot 8-10 000 kr. Ved for eksempel en merverdiavgiftsreduksjonpå miljøinvesteringer av denne typen,vil man legge til rette for at den enkelte kan ta miljøansvar.Svar:Regjeringen legger vekt på å få økt bruk av biodrivstoffog å motivere til valg av lavutslippsbiler.Regjeringen har blant annet satt i gang et større arbeidmed å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennligretning. Som et første skritt på veien er det vedtattenkelte endringer i budsjettet for 2007 på dette området.CO 2-utslipp teller nå direkte med i grunnlaget forengangsavgiften, og det er gitt fritak for CO 2-avgiftog enkelte andre særavgifter for forskjellige typer biodrivstoff.Regjeringen er klar over at lokale utslipp til luft(partikler, NO Xosv.) er høyere for dieselbiler enn forbensinbiler. Vi varslet derfor i statsbudsjettet for2007 at det vil bli foreslått miljødifferensiering avårsavgiften fra 2008, der blant annet NO X- og partikkelutslippinngår i grunnlaget.Jeg viser også til den kommende stortingsmeldingenom Regjeringens miljøvernpolitikk og riketsmiljøtilstand, som vil bli lagt frem for Stortinget dennevåren.SPØRSMÅL NR. 915Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Øyvind HallerakerBesvart 25. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Statens vegvesen er i ferd med å nedlegge trafikkstasjonenepå Rjukan i Tinn kommune og Daleni Tokke kommune. Begge nedleggelsene er underligesett i forhold til statsrådens tidligere signaler omstruktur og Soria Moria-erklæringen med hensyn tileffektivitet og tilgjengelighet av offentlige tjenester.Avstandene i Telemark er store.Er det nye tilbudet et tilbud som statsråden kanvære bekjent av som god Senterparti/rød-grønn politikk?»BEGRUNNELSE:Ordførerne i Tinn, Vinje og Tokke, alle for øvrigerød-grønne, skrev brev til Samferdselsdepartementetog Vegdirektoratet den 16. oktober i fjor.Det er tverrpolitisk enighet i alle tre kommunerom viktigheten av å opprettholde trafikkstasjonenepå grunn av de store avstandene.For eksempel er det mellom Rjukan og Notodden150 kilometers reise tur/retur. En hel arbeidsdag vilfort gå med for å få utført helt ordinære offentlige tjenester.En sannsynlig konsekvens av nedleggelse av trafikkstasjonenpå Rjukan vil også være at kjøreskolenblir nedlagt og at elevene i fremtiden må reise til Notoddenfor å ta kjøretimer, hvilket mht. reiseavstandvil gjøre det enda mer byrdefullt og ikke minst kostbartå ta førerkort fremover.Umiddelbart sparer staten inntekter på Vegdirektoratetsbudsjett, men forannevnte nedleggelser vilklart medføre store transportkostnader og kostnader

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 25knyttet til arbeidsfravær veltes over på det enkelte individog den enkelte bedrift.I sitt brev til Vegdirektoratet av 21. november2006 hvor statsråden stanset prosessen i påvente aven helhetlig plan, understreket statsråden at det varviktig at disse tjenestene var tilgjengelige for brukerne.Svar:Trafikkstasjonen på Rjukan har i dag kontrollhallmed begrenset tilbud enkelte dager og førerprøverKlasse B. Dalen har ikke en trafikkstasjon, men er etoppmøtested for praktiske førerprøver Klasse B. Tjenestetilbudethar ikke vært endret siden jeg vedtok åfryse videre omstilling og effektivisering høsten2005, slik denne var vedtatt under den regjering representantensparti deltok i.Statens vegvesen har oversendt forslag til helhetligplan for tjenestetilbudet ved trafikkstasjonene tildepartementet. Jeg kan opplyse at Vegvesenet herforeslår å endre tilbudet i Vest-Telemark til et kundesenter.Vegvesenet foreslår videre at lokaliseringenav et slikt senter skal avgjøres i samråd med Vest-Telemarktinget.Den helhetlige planen er nå til vurdering i departementet.Statens vegvesen vil ikke gjøre endringer itjenestetilbudet før jeg har tatt stilling til denne.SPØRSMÅL NR. 916Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Øyvind HallerakerBesvart 25. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Har statsråden forsikret seg om at vegdirektørenhar tatt tak i systemfeilene som er avdekket knyttet tilStatens vegvesens arbeidsrutiner?»BEGRUNNELSE:Statens vegvesen konstaterer i en fersk rapport atdet ikke er avdekket problemer med andre tunneler iNorge enn de på E18 i Vestfold. Dette refererer segantakelig til ferdige tunneler, for det er åpenbart ikkebare på E18 i Vestfold det er gjort mangelfulle forundersøkelser.Før påske omtalte Aftenposten, henholdsvis17. og 18. dennes og 23. mars, anklager motStatens vegvesen, om dårlige forundersøkelser i forbindelsemed Frodeåstunnelen i Tønsberg og raset iRavneheitunnelen Farsund.Svar:Den eksterne undersøkelsesgruppen etter raset iHanekleivtunnelen har omtalt de forhold som tas oppi spørsmålet.Når det gjelder de geologiske forundersøkelsenesom var grunnlag for gjennomføringen av Hanekleivtunnelen,sier undersøkelsesgruppen følgende:"De utførte geologiske forundersøkelsene er vurdertå være tilfredsstillende, og raset kan derfor ikkesettes i sammenheng med mangelfulle forundersøkelser."Nivået på de geologiske forundersøkelser somkreves i forbindelse med planlegging og bygging avvegtunneler i Norge, er styrt gjennom retningslinjerutarbeidet av Statens vegvesen. Disse er basert på erfaringerom hva som er nødvendig nivå på de geologiskeforundersøkelsene for å kunne prosjektere oggjennomføre det planlagte tunnelprosjektet på enkontrollert måte. Systemfeil knyttet til geologiskeforundersøkelser vil sjelden kunne forklare ras i enpermanent sikret tunnel slik bygging og sikring avtunneler blir utført i Norge.Dette har også undersøkelsesgruppen etter raset iHanekleivtunnelen vært inne på, og sier følgende:"Den norske metoden for å bestemme sikring itunneler kalles ofte "design as you go", eller "aktivdesign". Dette innebærer at man vurderer konkret etterhver salve hva som skal gjøres av sikring. Prinsipielthar entreprenøren ansvaret for den umiddelbaresikringen for å ivareta sikkerheten i anleggsfasen (arbeidssikring),mens byggherren har ansvaret for å bestemmesikring med tanke på den permanente brukenav anlegget (permanent sikring). I praksis blir sikringenbestemt som et samarbeid mellom byggherre ogentreprenør, og ofte blir arbeidssikringen gjort slik atdet ikke er nødvendig med noe supplement som permanentsikring.Denne metoden krever at byggherren til enhvertid under drivingen har tilgjengelig personell medgod bergteknisk/ingeniørgeologisk kompetanse. Dis-

26 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007se må være til stede etter sprengning/utlasting slik atman får registrert de geologiske forholdene før fjelloverflatendekkes av sprøytebetong.Det er et problem at det i de senere år er blitt merog mer vanlig å legge sprøytebetong ganske raskt etterat utlasting er foretatt, ofte etter en noe overflatiskrensk. Hvis dette skjer før geologen/kontrolløren harregistrert/kartlagt, blir det umulig eller vesentlig vanskeligereå få til en god kartlegging. Dette vil vi karakteriseresom et bransjeproblem."Vegdirektøren har satt fokus på dette ved å nedsetteen arbeidsgruppe med representanter fra bransjen,representert ved Rådgivende ingeniørers forening(RIF), Maskinentreprenørenes forening (MEF),Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) ogStatens vegvesen. Dette er nettopp gjort for å se påaktuelle forbedringstiltak knyttet til planlegging,bygging og drift og vedlikehold av vegtunneler, slikat mulige systemfeil i prosessene skal unngås. Arbeidsgruppenskal rapportere sine anbefalinger innen31. mai 2007.I tillegg har Vegdirektoratet satt ned en intern revisjonsgruppefor å gå gjennom saken.Ut fra dette føler jeg meg trygg på at Vegdirektørenhar tatt tak i disse forholdene, og at Statens vegvesenev. vil gjøre korrigeringer i sine rutiner hvisdette viser seg å være nødvendig, etter at arbeidsgruppenog internrevisjonsgruppen har gitt sine anbefalinger.SPØRSMÅL NR. 917Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Trond HellelandBesvart 24. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I forbindelse med tunnelskandalen i Vestfold viljeg spørre statsråden om hva foreløpige anslag for utbedringskostnadeneer og om Regjeringen vil sørgefor at dette ikke går utover andre vedtatte prosjekt?»Svar:De samlede kostnadene ved å utbedre tunnelenepå E18 i nordre Vestfold er ikke klare. Kostnadeneknyttet til det arbeidet som er utført av Mesta og Veidekkei Hanekleivtunnelen har en foreløpig pris påom lag 30 mill. kroner. Entreprisen på de sikringsarbeidersom skal utføres av Veidekke i nordgående løpav Hanekleiv- og Løkentunnelen er på 64 millionerkroner. Resten av sikringsjobben, i Hanekleiv- ogLøkentunnelenes sørgående løp samt begge løp på defem andre tunnelene på strekningen, er nå ute på anbud,med frist for tilbud 27. april 2007. Før tilbudenepå disse siste arbeidene er mottatt, er det vanskelig åanslå de totale utbedringskostnadene nøyaktig.Finansieringen av disse arbeidene vil Regjeringenkomme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett somlegges fram i mai.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 27SPØRSMÅL NR. 918Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær GrimstadBesvart 3. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Det norske bergingsfartøyet "Olympic Hercules"ville slepe "Bourbon Dolphin" til grunnare vatn,men vart nekta dette. Dei låg fleire dagar "stand by"ved havaristen.Kva vil Regjeringa gjere for å hindre at ein kjemi ein liknande situasjon seinare, der skip vert nekta åløyse ein vanskeleg situasjon, og vil Regjeringa bidratil å få heva det sunkne fartøyet "Bourbon Dolphin",slik at økonomien ikkje hindrar dette?»GRUNNGJEVING:Det har vore mange spekulasjonar om kva somgikk galt då skipet "Bourbon Dolphin", utanfor Shetland,tippa rundt og åtte av eit mannskap på 15 omkom.Det er difor positivt at Regjeringa vil sette nedein uavhengig granskingskommisjon, for å forsøke åfinne årsaka til at skipet kantra.Det norske bergingsfartøyet "Olympic Hercules"måtte sleppe kjettingen på "Bourbon Dolphin" daskipet begynte å synke og forsvann på 1 100 metersdjup utanfor Shetlandsøyane. Skipperen på "OlympicHercules" ville slepe "Bourbon Dolphin" til grunnarevatn, men var nekta dette, har reiar Stig Remøy iOlympic Shipping uttalt til NRK. Olympic Shippinglåg "stand by" ved havaristen i fleire dagar. Slepetskulle starte søndag ettermiddag, men det nederlandskebergingsselskapet Smit ønskte å bytte både slepebåtog mannskap før slepet starta. Det norske bergingsfartøyetkunne altså ha slept det kantra fartøyetforsiktig inn til grunnare farvatn for å forsøke å ta utdei fem sakna som kan vere om bord. Korleis ein kanhindre at slike situasjonar skjer i framtida er viktig åfå fram, og om det internasjonale samarbeidet er godtnok.Forliset er tragisk, det er viktig for dei som harmista sine kjære å ha ei grav og gå til, og finne ut avårsaka til forliset. Ekspertar meiner det er fullt muligå heve det sunkne fartøyet frå 1 100 meter djup, menat det vil koste betydelege summar, eg håper at Regjeringavil bidra til at skipet vert heva, slik at ikkjeøkonomien hindrar dette.Svar:Spørsmålet vert overført frå nærings- og handelsministeren.Torsdag 12. april 2007 forliste ankerhandteringsfartøyet"Bourbon Dolphin" om lag 75 nautiske milvest for Shetland. Fartøyet kantra medan det var i einankerhandteringssituasjon ved oljeriggen TransoceanRather.Ein særskilt undersøkingskommisjon som skalgranske forliset av "Bourbon Dolphin" blei oppnemndi statsråd 27. april 2007. Kommisjonen harhøg kompetanse og er breitt samanset, slik at alle siderved denne tragiske ulykka blir vurderte.Undersøkingskommisjonen er i mandatet sitt bedenom å gjere dei undersøkingar han finn nødvendigfor å kartlegge årsaksfaktorar og forløpet til ulykka.Kommisjonen skal greie ut forhold som er viktige forå førebygge at ei slik ulykke kan skje i framtida.Kommisjonen skal òg gi ei vurdering av forsøket påbergingsoperasjon der skipet sokk.Regjeringa forstår dei som av omsyn til dei saknaog deira familiar ønskjer heving av skipet. Samtidigber vi om forståing for at dette reiser spørsmål om risiko,tekniske spørsmål og ansvar, som dei råka partaneeventuelt må vurdere.

28 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 919Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Peter Skovholt GitmarkBesvart 27. april 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«I Stortingets muntlige spørretime den 18. aprilsvarer finansministeren på spørsmål fra undertegnedeat flexifuelbiler har blitt billigere, som følge avRegjeringens omlegging av engangsavgiften. Saabsflexifuelmodeller stod i 2006 for godt over halvpartenav salget av slike biler i Norge. Samtlige av deresmodeller har blitt vesentlig dyrere. Fords og Volvosmodeller har blitt marginalt billigere.Hvordan kan da finansministeren påstå at flexifuelbileri Norge har blitt billigere?»BEGRUNNELSE:Bilmerke Modell Karosseri Slagvolum(ccm)Avgiftsendringer fra 1. januar 2007 for bioetanolbilerEffekt(Kw)Egenvekt(kg)CO 2-utslipp(g/km)Avg.endr.(kroner)Ford Focus 1.8 Trend Flexifuel Combi-coupé 1 798 92 1 180 169 -10 557Ford Focus 1.8 Ghia Flexifuel Combi-coupé 1 798 92 1 180 169 -10 557Ford Focus 1.8 Trend Flexifuel Stasjonsvogn 1 798 92 1 180 169 -10 557Ford Focus 1.8 Ghia Flexifuel Stasjonsvogn 1 798 92 1 180 169 -10 557Ford C-Max 1,8 Flexifuel GenX Flerbruksbil 1 998 92 1 416 172 -22 080SAAB 9-5 2,0t BioPower Linear Sedan 1 985 110 1 495 214 34 395SAAB 9-5 2,0t BioPower Vector Sedan 1 985 110 1 495 214 34 395SAAB 9-5 2,0t BioPower Aut. L Sedan 1 985 110 1 530 244 76 624SAAB 9-5 2,0t BioPower Aut. V Sedan 1 985 110 1 530 244 76 624SAAB 9-5 2,3t BioPower Linear Sedan 2 290 136 1 495 214 21 568SAAB 9-5 2,3t BioPower Vector Sedan 2 290 136 1 495 212 18 755SAAB 9-5 2,3t BioPower Aut. L Sedan 2 290 136 1 530 238 55 356SAAB 9-5 2,3t BioPower Aut. V Sedan 2 290 136 1 530 238 55 356SAAB 9-5 2,0t BioPower SportC Stasjonsvogn 1 985 110 1 545 218 40 055SAAB 9-5 2,0t BioPower Aut. S Stasjonsvogn 1 985 110 1 580 251 86 506SAAB 9-5 2,3t Bio Power Sport Stasjonsvogn 2 290 136 1 545 217 25 822SAAB 9-5 2,3t Bio Power Aut S Stasjonsvogn 2 290 136 1 580 246 66 645Volvo C30 1,8 Flexifuel Combi-coupé 1 798 92 1 252 174 -7 833Volvo S40 1,8 Flexifuel Sedan 1 798 92 1 280 177 -6 317Volvo V50 1,8 Flexifuel Stasjonsvogn 1 798 92 1 299 177 -6 402Svar:Med virkning fra 1. januar 2007 ble bilavgiftenelagt om i mer miljøvennlig retning. CO 2-utslipp erstattetslagvolum som én av tre komponenter i beregningsgrunnlagetfor engangsavgiften. CO 2-komponentener progressiv, slik at biler med relativt laveCO 2-utslipp får lavere avgift, mens biler med høyeutslipp får høyere avgift. I Stortingets muntlige spørretimeden 18. april hevdet stortingsrepresentant Gitmarkat omleggingen av engangsavgiften har gjort at"Flexifuelbiler er blitt dyrere, ikke billigere". StortingsrepresentantGitmark gir med dette inntrykk avat flexifuelbiler generelt har fått økt engangsavgiftsom følge av avgiftsomleggingen. Jeg svarte at detteer feil og at jeg ville oversende tallene. Disse fremgårav tabellen som jeg tidligere har oversendt Stortinget,og som er gjengitt i representantens spørsmål.For flexifuelbiler innebærer omleggingen av engangsavgiftenat enkelte bilmodeller blir ilagt økt engangsavgift,mens andre får redusert avgift. Det ermed andre ord ikke slik at flexifuelbiler generelt harfått økt engangsavgift etter omleggingen. Hvordanden enkelte flexifuelmodell kommer ut av omleggingen,vil bl.a. avhenge av CO 2-utslippet fra den enkeltemodell. Det er i dag tre bilmerker som selger dennebiltypen. To av disse ble billigere ved nyttår, mens en

30 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007er helt utenkelig at hver kommune skal kunne gi ettilpasset tilbud til alle de barn og unge som har megetulike behov for tiltak i regi av barnevernet. Bestemmelsersom begrenser den lokale handlefrihet til åfinne egnet tilbud på tvers av kommunegrensene gjørdet meget vanskelig å prioritere oppgavene i kommunen.Hvis kommunen pålegges å selv etablere egnettilbud for å få refusjon, er det stor sannsynlighet forat dette vil koste mer enn å benytte etablerte tiltak.Det er også et urimelig krav å pålegge hver kommuneå sikre faglig høy kvalitet og spisskompetanse når visom her snakker om grupper med helt spesielle utfordringer.Vi finner det høyst betenkelig at staten (BU-Fetat) nekter refusjon til kommuner og heller påleggerdem å etablere egne tiltak for så å gi refusjon utenå se på de faglige og økonomiske konsekvenser. Altdette fordi man tolker rundskrivet fra departementetpå en slik begrensende måte.Svar:Representanten har ikke opplyst hvilken kommunedette dreier seg om. Dermed har jeg ikke hatt mulighettil å undersøke saken. Svaret er derfor utformethelt generelt.Kommuner som etablerer bo- og omsorgstiltakfor bl.a. barn utsatt for menneskehandel, vil få dekketsine utgifter til tiltak gjennom ordningen med statsrefusjonfor kommunenes utgifter til barnevernstiltak.Kommunene har i 2007 i slike saker en egenandel på12 630 kr pr. måned pr. barn. Det vil kunne oppstå situasjonerhvor en kommune ikke selv har egnede tiltakfor en enslig mindreårig som oppholder seg ikommunen (for eksempel i et asylmottak). Det kanda være hensiktsmessig å plassere den enslige mindreårigei et egnet kommunalt tiltak i en annen kommunehvis statlige barnevernsmyndigheter ikke kantilby egnet tilbud. Det er i slike saker fullt mulig åsøke om statsrefusjon. Det vil for øvrig være denkommunen som bærer utgiftene i forbindelse medbarneverntiltaket som vil få refundert sine utgifter.Kommuner som tar hånd om barn hvor det ermistanke om menneskehandel, kan også få dekketsine utgifter gjennom særskilt tilskudd til kommunene(som bl.a. skal gå til å dekke økte administrativeutgifter i forbindelse med slike saker). Ordningen ernærmere beskrevet i rundskriv fra Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet/IMDi 02/07.SPØRSMÅL NR. 922Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 25. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Statens havarikommisjon for transport vil fra 1.juli 2008 ha ansvar for å undersøke ulykker og hendelserinnen alle transportsektorer, og har pr. i dagansvar også for vegtransport. Vedrørende ulykkerforeligger det egne forskrifter om undersøkelser ogom varsling, mens det for hendelser ikke synes åvære klargjørende retningslinjer.Vil statsråden sørge for at retningslinjene formelding av hendelser til Havarikommisjonen klargjøresfor å sikre at Havarikommisjonens kompetansebrukes ved alvorlige hendelser?»BEGRUNNELSE:Etter raset i Hanekleivtunnelen ble det av Samferdselsdepartementetoppnevnt egen granskingskommisjon.Den stående Havarikommisjon for transport harifølge sitt mandat at den skal "undersøke ulykker oghendelser innenfor bl.a. vegsektoren". Det heter videreat "formålet med SHTs undersøkelser er å utredeforhold som antas å ha betydning for forebyggelse avtransportulykker".Det foreligger detaljert forskrifter om offentligeundersøkelser og om varsling av trafikkulykker.Hovedfokus i forskriftene er knyttet til "alvorlig trafikkulykke"definert som " ulykke i forbindelse medvegtrafikk som medfører at noen blir drept eller hardtskadet." Det åpnes likevel for rapporteringsplikt ved"alvorlig trafikkuhell" definert som "uhell i forbindelsemed vegtrafikk der det har vært fare for alvorligtrafikkulykke eller er gjort betydelig skade på materiell,eiendom eller miljø."Innenfor gjeldende forskrift mener jeg det ergrunnlag for at Statens havarikommisjon for transporthadde foretatt undersøkelser av denne hendelsen.Det synes likevel å være et klart behov for å klargjøreat gjeldende forskrifter også gjelder undersøkelserved større hendelser (uten personskade) somhavarikommisjonen bør undersøke fordi klarleggingav hendelse og årsaksfaktorer kan bidra til å forbedretrafikksikkerheten.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 31Jeg håper derfor statsråden vil treffe nødvendigetiltak som gjør at forskrifter knyttet til Havarikommisjonensvirksomhet gjør det klart at viktige hendelserskal rapporteres til SHT og undersøkes av SHT.Svar:Ut fra spørsmålet som er stilt, og særlig det somframkommer i begrunnelsen for dette, er det nødvendigå si litt om bakgrunnen for og innholdet i det lovogforskriftsverk som regulerer Statens havarikommisjonfor transport (SHT) sitt arbeid innenfor vegsektoren.Da mandatet for den tidligere Havarikommisjonenfor sivil luftfart og jernbane ble utvidet til å omfattevegsektoren, ble det forutsatt at kommisjonensarbeid innenfor vegsektoren skulle omfatte undersøkelserav visse kategorier ulykker der kjøretøy på eneller annen måte var involvert. Denne forutsetningener da også kommet til uttrykk i det lov- og forskriftsverksom regulerer SHTs arbeid.SHTs arbeid med ulykker innenfor vegsektorener hjemlet i vegtrafikkloven kapittel VII. Selve lovteksteninneholder kun overordnede bestemmelser,og hjemler utfyllende bestemmelser i forskrift, jf.forskrift 30. juni 2005 nr. 793 om offentlige undersøkelserog om varsling av trafikkulykker mv.De sentrale varslingsbestemmelsene framgår avforskriften § 4 første ledd, bokstav a) til c). Politiet ogStatens vegvesen skal straks varsle SHT om alvorligetrafikkulykker som enten har funnet sted i en tunnel,involverer buss eller kjøretøy med totalvekt over 7,5tonn, eller involverer kjøretøy som transporterer farliggods. Alvorlig trafikkulykke er definert som"ulykke i forbindelse med vegtrafikk som medførerat noen blir drept eller hardt skadd".Det skal i tillegg varsles om visse andre alvorligetrafikkulykker og/eller alvorlige trafikkuhell somomfattes av nærmere spesifiserte kriterier fastsatt avSHT og hvor kommisjonen skriftlig har bedt omvarsling, og alvorlige trafikkulykker og/eller alvorligetrafikkuhell som politiet og vegvesenet etter ensamlet vurdering mener SHT kan ha interesse av åundersøke. Alvorlig trafikkuhell er definert som"uhell i forbindelse med vegtrafikk der det har værtfare for alvorlig trafikkulykke eller er gjort betydeligskade på materiell, eiendom eller miljø."På grunn av det høye antallet ulykker innen vegsektorensett i forhold til luftfarts- og jernbanesektoren,er "terskelen" for å varsle SHT satt relativt høyt,slik at varslingsplikten i utgangspunktet omfatter demest alvorlige ulykkene. Kommisjonen avgjør selvhvilke av de innvarslede ulykkene det skal gjennomføresundersøkelser av, samt hvilke omfang disse undersøkelseneskal ha.Ut fra det som er sagt over, er ikke raset i Hanekleivtunnelenet forhold som er omfattet av de varslingsreglenesom oppstilles i gjeldende forskrift, ogdermed heller ikke et forhold SHT skal foreta undersøkelserav.Jeg har forståelse for at det nå stilles spørsmålved om ikke hendelser av den art som inntraff i Hanekleivtunnelenburde være varslingspliktige overforSHT. Hvorvidt det er hensiktsmessig å utvide varslingspliktenoverfor SHT til også å omfatte ulike typerhendelser knyttet til tunneler og/eller andre hendelsermed infrastruktur, uavhengig av om slike involvererkjøretøy, er et komplekst spørsmål. Hensynettil tilgjengelige ressurser hos SHT er her ett avmange forhold som må tas i betraktning. Før jeg tarstilling til om gjeldende varslingsregler bør endres pådette punktet, ønsker jeg derfor å få utredet dette nærmere.SPØRSMÅL NR. 923Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Anders AnundsenBesvart 25. april 2007 av kunnskapsminister Øystein DjupedalSpørsmål:«Hvorfor mener statsråden at det ikke er nødvendigå prioritere videreutdanning for sykepleiere somhåndterer våre nyfødte barn?»BEGRUNNELSE:Sykepleiere som jobber med de aller minste barnafår ikke lenger økonomisk støtte til å videreutdanneseg. Det er et stort behov for fortsatt å øke kompetansentil sykepleiere som arbeider med nyfødte.Frem til nå har sykepleiere som videreutdanner seginnenfor spedbarnpleie fått tildelt støtte til utdanningen.Fra høsten er det slutt.Det er liten tvil om at den kompenasen en sykepleierhar, er avgjørende for å handle riktig og hurtigi situasjoner som kan være akutte og uforutsette. Ved

32 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007å ikke fortsatt legge til rette for videreutdanninginnen nyfødtsykepleie, risikerer vi at kompetansenblir sterkt svekket over tid og det kan igjen medførefare for småbarnas liv og helse.Det er for spørreren uforståelig at denne utdanningennå står i fare fordi det blir hevdet at kostnadeneer for store. Det er bekymringsverdig at denne utdanningenikke står på lista over de fagfeltene innenforvidereutdanning i sykepleie som skal finansieresav Kunnskapsdepartementet fra høsten av. Søknadentil nyfødtsykepleie er nå svært svak og det hevdes atdet er en sammenheng mellom søkningen og denegenandelen som må betales av helseforetakene dersomKunnskapsdepartementet ikke stiller midler tilrådighet.Svar:1-årig videreutdanning i nyfødtsykepleie ble førstegang tilbudt ved Lovisenberg diakonale høyskolei 2005 finansiert med midler fra Sosial- og helsedirektoratet.Etter det jeg har fått opplyst ble nytt kull i2006 organisert som ordinær oppdragsundervisningmed betaling fra helseforetakene. Interessen fra helseforetakeneer imidlertid så lav at det er fare for attilbudet ikke kommer i gang høsten 2007.Nyfødtsykepleie er et spesialisert utdanningstilbud,også sammenlignet med videreutdanning i barnesykepleiesom sammen med bl.a. anestesi, intensiv-og operasjonssykepleie ble lagt inn i rammene tiluniversiteter og høyskoler fra 1. januar 2007.Etter min vurdering må spesialiseringsgraden tilet studietilbud telle ved vurdering av om tilbudet børfinansieres av den ordinær rammen til en høyere utdanningsinstitusjon.Slik videreutdanningen i nyfødtmedisinnå er finansiert, er helseforetakene sikretgod innflytelse over opptak til og innhold i utdanningen.Jo mer spesialisert en utdanning er, jo mindreoptimalt er det med ordinær finansiering over høyskolenesbudsjett.En kan videre stille spørsmål ved i hvilken graddet foreligger et permanent og stort behov for dettetilbudet så lenge helseforetakene ikke lenger vil dekkealle utgiftene.Kunnskapsdepartementet vil i dialog med Helseogomsorgsdepartementet vurdere det varige behovfor videreutdanning i nyfødtsykepleie, herunder omdet er ønskelig at utdanningen etableres permanent idet ordinære høyskolesystemet.SPØRSMÅL NR. 924Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 30. april 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Ifølge Bergens Tidende 18. april 2007 er denideelle stiftelsen Domkirkehjemmet i Bergen blitt pålagtå betale 750 000 kr i merverdiavgifter (mva.) formatservering til de eldre. Ifølge økonomilederen vedstiftelsen vil mva.-plikt kanskje medføre at kafétilbudetmå legges ned. Dersom mva.-plikt blir stadfestetfor denne stiftelsen og for andre liknende tilbud, vildette trolig redusere tilbudet til de eldre, noe som kanvære svært negativ for mange.Vil statsråden ta initiativ og sørge for at ideellestiftelser og eldresentre blir fritatt for mva. på mat?»BEGRUNNELSE:Eldresentre og andre tilsvarende tilbud er formange viktig både i forhold til å treffe andre og for åopprettholde et allsidig og sunt kosthold. Dersom tilbudsom pr. i dag er fritatt for mva. blir pålagt å betalemva. kan dette medføre at mange mister dette tilbudet.En slik utvikling vil åpenbart være uheldig bådefor den enkelte og for samfunnet. Derfor er det viktigat finansministeren snarest tar initiativ og sørger foren "romsligere" fortolkning av disse reglene ellereventuelt sørger for en regelendring slik at disse tilbudenekan fortsette uten mva.-plikt.Svar:Jeg kjenner ikke selv til denne saken, og mitt svarer basert på innspill jeg har fått fra Hordaland fylkesskattekontor.Etter det jeg har fått opplyst er Domkirkehjemmetet sykehjem organisert som en stiftelse ogfullfinansiert av Bergen kommune. Virksomhetenhar eget kjøkken og leverer mat til kommunale ogprivate sykehjem som en del av eldreomsorgen i Bergenkommune. Det leveres også mat til egen kafeteriafor pensjonister og eldre i bydelen.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 33Fylkesskattekontoret har ikke truffet vedtak ometterberegning i denne saken. Det framstår derfor noeuklart om de beløp det refereres til kun gjelder kafédrifteneller om også den øvrige matserveringen erinkludert.Servering av mat er i utgangspunktet en merverdiavgiftspliktigtjeneste. Det er imidlertid unntak fraavgiftsplikten når serveringen inngår som et naturligledd i en unntatt tjeneste, for eksempel servering avmat til eldre i helseinstitusjoner. Også ombringing avmat til hjemmeværende eldre og sosialklienter vilkunne være omfattet av unntaket. Forutsetningen erat tjenesten inngår som ledd i et tjenestetilbud somskal dekke spesielle omsorgsbehov.Avgiftsunntaket gjelder kun tjenester som ytesfra omsorgsgiveren til den som er berettiget til densosiale tjenesten. Underleverandørers levering av varerog tjenester til den som yter omsorgstjenesten eretter gjeldende regelverk ikke omfattet av unntaket.Dette gjelder både når det er kommunen selv somyter den sosiale tjenesten og når en privat virksomhetutfører en slik tjeneste på vegne av kommunen. Domkirkehjemmetsleveranse av mat til sykehjemmeneble på en forespørsel til fylkesskattekontoret i 2002ansett for å være en slik underleverandørtjeneste.Først i 2006 mottok fylkesskattekontoret melding omregistrering for denne virksomheten.Når det gjelder Domkirkehjemmets egen kafeteria,ga fylkesskattekontoret som svar på samme forespørselen redegjørelse for regelverket på området.På vanlig måte er det de næringsdrivende selv sommå vurdere sin virksomhet opp mot regelverket.Kafe-/kafeteriaservering er i utgangspunktet avgiftspliktigomsetning. Et eldresenter som utelukkendeselger mat til eldre som pga. alder eller uførhet erspesielt berettiget til kjøp, og der virksomheten ersubsidiert og ikke har næringsformål, kan likevel selgemat og drikke avgiftsfritt.Dersom matserveringen på kafeen til Domkirkehjemmetoppfyller disse betingelser, legger jeg tilgrunn at de skal være fritatt for merverdiavgift påmat. Den konkrete avklaringen må gjøres av fylkesskattekontoret.SPØRSMÅL NR. 925Innlevert 18. april 2007 av stortingsrepresentant Per-Willy AmundsenBesvart 26. april 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«De som søker om familieinnvandring til Norge,må nå vente 8 måneder på avgjørelse fra UDI, entensaken er enkel eller vanskelig.Hva vil statsråden gjøre for å få ned saksbehandlingstidenslik at folk raskt kan få avklart om de fårinnvilget familieinnvandring til Norge eller ikke, oghva vil statsråden gjøre inntil en eventuell ny utlendingslovkan bli iverksatt for å begrense de familieinnvandringenesom erfaringsmessig medfører størstproblemer for det norske samfunnet?»BEGRUNNELSE:I Aftenposten 17. april kommer det frem at arbeids-og inkluderingsministeren har bedt UDI om ånedprioritere behandlingen av familieinnvandringssøknader,og prioritere arbeidsinnvandringssakeristeden.Vi vet at Regjeringen samtidig gang på gang harvalgt å utsette en ny utlendingslov som kunne ha begrensetde mest uheldige familieinnvandringene, dvs.tvangsekteskap. Isteden velger nå altså Regjeringen åinstruere UDI om å bremse familieinnvandring gjennomå trenere saksbehandlingen for alle som søker.Dette rammer dem med svært enkle søknader likehardt som dem med vanskelige saker, og undergravertilliten til Norge og norsk utlendingsforvaltning. MedFremskrittspartiets familieinnvandringspolitikk haddeselvsagt langt flere fått avslag, men det er uansettingen grunn til at man skal måtte vente 8 måneder påå få en avgjørelse.Kommunal- og forvaltningskomiteen har fåttSt.prp. nr. 56 (2006-2007) til behandling, og der berstatsråden om mer ressurser til UDI for å få bygd nedrestansene.Samtidig kan det umulig være ressursene det stårpå, når for eksempel papirer som sendes mellom UDIog utenriksstasjonene visstnok sendes per post, noesom naturligvis er både kostbart og tidkrevende. Når vivet at de gruppene som tradisjonelt har misbrukt familieinnvandringsordningenkommer fra et begrenset antallland i Afrika og Vest-Asia, burde det være en smalsak å innføre differensierte behandlingsprosedyrer.

34 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Svar:Kommisjonen som gransket UDI våren 2006 reistekritikk mot kvaliteten på saksbehandlingen i UDI,og foreslo en rekke tiltak for å sikre en kvalitativ forsvarligsaksbehandling, jf. NOU 2006:14. UDI harfulgt opp anbefalingene. Dette har bidratt til at det idag brukes mer ressurser per sak enn tidligere. Videreer det kommet inn flere oppholdssaker enn forutsatti 2006 og hittil i 2007, noe som har ført til at antallubehandlede oppholdssaker har økt. Dette harigjen ført til vesentlig lenger saksbehandlingstid forde fleste sakstyper og dårligere service overfor brukerne.Forventet saksbehandlingstid for familieinnvandringssakerer, slik representanten Amundsen nevner,i dag 8 måneder. Siden alle saker er forskjellige,vil imidlertid mange saker ta kortere tid, mens man inoen saker må forvente lengre saksbehandlingstid.Det må eksempelvis regnes med lengre saksbehandlingstidi saker der det er mangelfulle opplysninger isøknaden, behov for dokumentverifikasjon, DNAanalyseeller andre undersøkelser.Det store antallet ubehandlede saker skaper storeøkonomiske og praktiske problemer for UDI, samtidigsom den lange saksbehandlingstiden opplevessom en stor belastning for søkerne. Regjeringen harderfor fremmet et forslag om økt bevilgning til UDIsdrift innværende år, jf. St.prp. nr. 56 (2006-2007) Tilleggsbevilgningtil utlendingsforvaltningen - øktsaksbehandlingskapasitet, nedbygging av restanserog sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket.Hvis Stortinget slutter seg til Regjeringens forslagom tilleggsbevilgning til UDI, vil det gjøre direktorateti stand til å behandle flere oppholdssaker, noe sompå sikt vil redusere saksbehandlingstiden.Slik det framgår av St.prp. nr. 56, er det nå viktigat det settes inn konkrete tiltak for å redusere antallubehandlede saker og redusere saksbehandlingstiden.Dette må gjøres ved å øke saksbehandlingskapasiteten,samtidig som effektiviseringstiltak iverksettes.UDI har igangsatt en rekke tiltak som på sikt vilgi effektiviseringsgevinst. Regjeringen vil i tilleggsette i gang en bred gjennomgang av saksflyten på utlendingsfeltet.Hensikten med en slik gjennomganger å analysere og avdekke mulige områder for mer effektivoppgaveløsning, produktivitetsgevinster ogbedre brukerservice, samtidig med en tilfredsstillendekvalitet.Jeg er ikke sikker på hva representanten Anundsenmener med "de familieinnvandringene som erfaringsmessigmedfører størst problemer for det norskesamfunnet". Fra Regjeringens side er det prioritert åforhindre ekteskap som ikke bygger på begge partersfrie vilje og proformaekteskap.Regjeringen arbeider med ulike tiltak mottvangsekteskap, både legale og ikke-rettslige. Somoppfølging av handlingsplanen mot tvangsekteskapfra 1998 er det gjennomført rundt 70 tiltak. Regjeringentar i tillegg sikte på å legge fram en ny handlingsplanmot tvangsekteskap i løpet av 2007. Det er ogsåforetatt endringer i utlendingsloven, blant annet enadgang til å nekte oppholdstillatelse dersom det ersannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenesvilje.Regjeringen har også intensivert arbeidet motproformaekteskap, og har i instruks til UDI gitt retningslinjerfor vurderingen i forhold til når det kananses å foreligge et proformaekteskap som ikke skaldanne grunnlag for opphold i Norge. De foreløpigetilbakemeldingene fra UDI viser at det i etterkant avinstruksen har vært en økning i antallet avslag begrunneti at ekteskapet anses som proforma.SPØRSMÅL NR. 926Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 30. april 2007 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«I Norge er totalforsvarskonseptet er brukt begrep.I det ligger det at både den sivile og den militæredelen av samfunnet skal bistå hverandre ved behovog slik sikre samfunnets interesser. For å skape forståelsefor dette finnes et totalforsvarskurs i regi avforsvars- og justissektoren.Er justisministeren enig i at det er viktig at dagenstotalforsvarskurs opprettholdes, slik at manopprettholder og forsterker dagens forståelse av totalforsvarskonseptetog hva som ligger i begrepet?»BEGRUNNELSE:Da Stortinget behandlet den såkalte "Sårbarhetsmeldingen"tidlig i forrige stortingsperiode, var et avtemaene bruken av begrepet totalforsvar. Denne mel-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 35dingen ble behandlet av et utvalg av representanterfra forsvarskomiteen og justiskomiteen. Begrunnelsenfor dette var bl.a. at begge disse departementenevar sterkt berørt og har et særlig ansvar for totalforsvaret.For å vise til hva dette betyr og formidle informasjonom begrepet tilbys det hver høst et kurs på 6uker hvor det tas inn personer fra Forsvaret og det sivilesamfunn, inklusive stortingsrepresentanter. Jeggår ut fra at det skyldes at det er viktig å nå også densistnevnte målgruppen, da denne sitter sentralt i forholdtil utvikling av den styrende politikken. De somhar deltatt på slike kurs, tilkjennegir at det gir vesentliginnsyn og forståelse for det norske totalforsvarskonseptet.Det hevdes også at dette kurset er noe heltannet enn det korte kurset som tilbys i januar og somhar et helt annet innhold. Av hensyn til å ivareta ulikesamfunnsområder og behov håper og tror jeg at justisministerenstøtter opp om å opprettholde dagenstotalforsvarskurs.Svar:Justisministeren har overført saken til meg, sidenspørsmålet gjelder Totalforsvarskurset ved Forsvaretshøgskole.Stortinget har, som kjent, sluttet seg til en utvidelseog modernisering av totalforsvarskonseptet, jf.Innst. S. nr. 234 (2003-2004) til St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden2005-2008 og Innst. S. nr. 49 (2004-2005) tilSt.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet ogsivilt-militært samarbeid.Det moderne totalforsvarskonseptet omfattergjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret ogdet sivile samfunn i hele krisespekteret fra fred viasikkerhetspolitisk krise til krig. Da totalforsvarskonseptetble utviklet i tiden etter den annen verdenskrig,omfattet konseptet primært sivil støtte til Forsvaret ikrise og krig. Forsvaret har alltid bidratt med støtte tildet sivile samfunn, men dette vektlegges nå sterkeresom en integrert del av totalforsvarskonseptet. Det ernytt at konseptet gjelder for hele krisespekteret frafred via sikkerhetspolitisk krise til krig, og ikke barefor krisesituasjoner hvor det foreligger grunnlag forbruk av beredskapslovgivningen.Forsvarets høgskole, som i dag er en del av Forsvaretsskolesenter, ble i sin tid etablert i lys av totalforsvarskonseptet.Høgskolen, som baserer seg på ensammensetning av kursdeltakere med ca. halvpartenhver av militære og sivile, bygger fortsatt en vesentligdel av sitt undervisningsopplegg på totalforsvarskonseptetsgrunn.Totalforsvarskurset er blitt arrangert av Forsvaretshøgskole i en årrekke som en sentral del av høgskolenskurstilbud. Forsvarets høgskole må likevel,som andre utdanningsinstitusjoner, hele tiden videreutviklesitt undervisningstilbud, både når det gjelderform og innhold. Når det gjelder Totalforsvarskurset,foreligger det ingen planer om å foreta endringer, slikat for eksempel stortingsrepresentanter vil ha vanskermed å melde seg på. Tvert om er jeg kjent med at Forsvaretshøgskole legger vekt på å få med stortingsrepresentantersom deltakere på disse kursene.For øvrig merker jeg meg med tilfredshet at representanten,gjennom sin begrunnelse for spørsmålet,gjengir positive tilbakemeldinger fra tidligerekursdeltakere på Totalforsvarskurset. Dette samsvarerogså med mitt inntrykk.SPØRSMÅL NR. 927Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 27. april 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Ifølge Aftenposten 19. april har alle som eiergrunnfondsbevis i sparebanker, fått beregnet for høyskatt av skattemyndighetene. Skattemyndighetenehevder de ikke har tid til å rette opp feilen. Det villederfor være rimelig å utsette selvangivelsesfristen fordem dette gjelder, og dermed også gi skattemyndighetenemulighet til å sende ut riktig utfylte skjemaer.Hvilke tiltak vil finansministeren nå iverksettefor å motvirke at berørte skattytere betaler mer i skatten de skal?»BEGRUNNELSE:Skattereformen med utbytteskatt førte til et merkomplisert system å forholde seg til for skattyter. Reformengjorde det ikke minst vanskeligere for skattytereå etterkontrollere opplysningene ligningsmyndighetenelegger til grunn for skjermingsfradraget.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 37viser til, nettopp er en opprydding. Det er en oppryddingsom burde vært gjort for lenge siden, ut fra deten ser av faglige vurderinger knyttet til realrentasinnvirkning på raske endringer, en teknisk beregning,i forhold til inntektsutviklinga i landbruket. Ved ålegge inn en gjennomsnittsberegning, som budsjettnemndanå har gjort, mener fagfolkene i nemnda aten vil få en mer ryddig inngang i forhold til å glatteut svingninger, som er svært store fra år til år. Det eren tilnærmingsmåte som er lik det som blir gjort pårelativt mange andre sektorer i samfunnet."Dette er i og for seg greit, men denne omleggingenfører til at man i 2006 fikk et antatt dårligerejordbruksoppgjør, altså den forrige regjerings sisteoppgjør, mens man i 2007 ser ut til å få et bedre oppgjør,altså den sittende regjerings oppgjør. Skal detvære noen mulighet til å sammenlikne inntektsutviklingenfor disse årene, må beregningene gjøres ut frasamme modell. Jeg ber om at dette blir gjort og at resultateneav disse beregningene offentliggjøres.Svar:Budsjettnemnda for jordbruket har som oppdragå avgi omforent teknisk grunnlagsmateriale til bruk ijordbruksforhandlingene. Nemnda har en uavhengigleder, er representert fra Statistisk sentralbyrå og forøvrig fra avtalepartene og andre relevante institusjoner.Bl.a. avgis Totalkalkylen for jordbruket (jf.nemndas Utredning nr. 1), som også i år er avgitt i tovarianter; Registrert regnskap og Normalisert regnskap.Normalisert regnskap legges til grunn i jordbruksforhandlingenefor å vurdere inntektsutviklingeni jordbruket, og benyttes til å beregne utviklingeni produksjon og produktivitet.Siden jordbrukssektoren består av selvstendignæringsdrivende, må det velges en del beregningsmåterfor å komme fram til resultatmålene nemndaavgir. Inntektene i jordbruket kan også variere myemellom år. Til bruk i jordbruksforhandlingene, bl.a.til bedømming av den underliggende inntektsutviklingeni næringen, er det formålstjenlig at det er jevnetut for tilfeldig variasjon i inntekter mellom enkeltår,bl.a. avlinger, men også en del andre forhold.Dette er nemndas oppgave. Normalisert regnskap beregneshvert år for de siste 14 år. Bl.a. derfor vil normalisertregnskap hvert år ha nye tall for de siste 14år. Tallseriene endres bakover i tid.Nemnda gjennomgår årlig alle poster i kalkylenog forbedrer beregningsopplegg og tallserier, også iregistrert regnskap (som normaliserte regnskap byggerpå), bl.a. når nytt oppdatert datagrunnlag gjør detnødvendig for å ajourholde sammenlignbare tidsserier.Dette gjør nemnda jevnlig, f.eks. med grunnlag iStatistisk sentralbyrås landbruksundersøkelser. Endringeri beregningene omtales årlig både i nemndasutredninger og i proposisjonene om jordbruksoppgjøret.Det heter i proposisjonene; "Revisjon av dataserierog beregningsprinsipper gjør at både beregnetinntektsnivå og inntektsutvikling kan variere mellomberegningsår. Totalkalkylen har ikke samme presisjonsnivåsom lønnsstatistikk og inntektsutviklingenbør vurderes over noe tid". De siste årene har detf.eks. vært gjort større omlegginger av hele kapitalberegningenog kostnadsføringen av jordbruketskostnader ved leasing av maskiner.I årets materiale har Budsjettnemnda for jordbruketgjort endringer bl.a. i tallseriene for realrentekostnadeni normalisert regnskap, i energikostnader, kapitalslit,vedlikehold og arbeidsinntekter ved investeringer.I tillegg var fjorårets materiale fra BFJ for2006 et budsjett, som alltid vil bli endret på de flesteposter til regnskapsserien.I år tok LMDs representanter i nemnda, på ordinærmåte, opp spørsmålet om å vurdere endring i beregningenav realrentekostnaden, pga. den store årligevariasjonen i konsumprisveksten. Nemnda samletseg om en endring, beskrevet slik i utredningen; "Inormaliserte regnskaper er fra i år prisstigningsgevinsten(effekt av finansiering) på lånt kapital glattetover 3 år ved å beregne gjennomsnittet av det enkelteog de to foregående års prisvekst". I Utredning nr. 1vises beregningen av realrentekostnaden i kap. 1.6.Resultatet for registrert regnskap er vist i tabell 1.9,og for normalisert regnskap i tabell 1.10. Disse totallseriene gjengis her.Resultat etter registrert regnskap. Mill kroner.1 ) I normalisert beregning er konsumprisveksten glattet over 3 år, før beregning av realrente.2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007Vederlag til arbeid og kapital 11 107 11 156 11 021 10 844 9 802 9 551 10 230- Realrente på lånt kapital 973 1 381 747 934 541 451 1 501Vederlag til arbeid og egenkapital 10 134 9 775 10 274 9 910 9 261 9 099 8 729Resultat etter normalisert regnskap 1)Vederlag til arbeid og kapital 11 295 11 528 11 281 10 905 10 035 9 798 10 330- Realrente på lånt kapital 1) 1 030 1 049 802 649 572 734 1 166Vederlag til arbeid og egenkapital 10 265 10 479 10 479 10 257 9 463 9 064 9 165

38 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Et års tallserier er m.a.o. ikke sammenlignbaremed fjorårets materiale, og nemnda beskriver i kapittel4 i utredningen utslagene for de to siste årene i forholdtil fjorårets utredning på alle poster. Jeg konstatererat Budsjettnemnda for jordbruket, som er etbredt sammensatt organ, samlet står bak de endringersom er foretatt og klargjør, som vist foran, konsekvenseneav endringene som er gjort.Nemnda avgir én omforent innstilling, med bakgrunni den rolle og det ansvar den har. Jeg ser ikkenoe grunnlag for å be nemnda om isolerte beregningerav hvordan normalisert regnskap alternativt haddesett ut, dersom en samlet nemnd hadde avgitt etannet materiale enn det de har. Som det går fram avtabellen over, vil beregningsopplegget fra i år bidratil mindre variasjon mellom enkeltår i normalisertregnskap, og legge bedre til rette for bruken av materialeti forhandlingene. Det vil bli lagt til grunn i devurderingene som avtalepartene gjør for inntekts- ogkostnadsutvikling inn i 2008.Jeg mener det er riktig å forholde seg til det omforentegrunnlaget fra Budsjettnemnda for jordbruket,slik det har vært tradisjon for i jordbruksforhandlingene.BFJs utredning nr. 1 er tilgjengelig på: http://www.nilf.no/PolitikkOkonomi/Bm/2007/Utredning2007-1.pdfSPØRSMÅL NR. 929Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Øyvind KorsbergBesvart 26. april 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Ifølge Troms Folkeblad 14. april så får ikke PolarZoo dispensasjon til å opprette snøskuterløype tilsvenskegrensen. Årsaken til dette er at det i dag ikkeer hjemler i lovverket til å gi tillatelse eller dispensasjontil omsøkte formål. For Polar Zoo vil en slik løypesom er av næringsmessig karakter bety mye forbedriften og være et godt tilbud for motorisert friluftsliv.Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket,slik at snøskuterløyper av næringsmessig karakterkan få dispensasjon/tillatelse?»Svar:Som kjent arbeider Direktoratet for naturforvaltningmed en revisjon av motorferdselregelverket, ogetter planen skal et forslag med eventuelle endringeri eksisterende lov/forskrift på høring i løpet av våren.Direktoratet vil, når høringen er avsluttet, sammenfattehøringsuttalelsene og skal komme med en tilrådingtil departementet høsten 2007. Når høringen ergjennomført og direktoratets endelige tilråding foreligger,vil departementet ta stilling til eventuelle endringeri motorferdselregelverket.Jeg finner det ikke hensiktsmessig å forskuttereresultatet av direktoratets arbeid slik representantenlegger opp til i sitt spørsmål.SPØRSMÅL NR. 930Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Kenneth SvendsenBesvart 24. april 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«I et oppslag i NRK Kveldsnytt den 18. aprilkommer det frem at en person fra Molde som pleiersin døende kreftsyke kone jevnlig må sykemeldes forå kunne gjøre dette.Vil statsråden ta initiativ til å legge om regelverketslik at en automatisk skal kunne være hjemme ogpleie pårørende i slike situasjoner, uten å måtte gå tillege jevnlig og få sykemelding?»BEGRUNNELSE:I et oppslag i NRK Kveldsnytt den 18. april kommerdet frem at en langtransportsjåfør frå Molde måsykemelde seg for å kunne være hjemme og passe sin

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 39døende kone. Det sier seg selv at en person ikke kanvære borte 5 -6 dager i uken når den nærmeste er iferd med å gå bort. Når en i tillegg har barn som trengerettersyn og trøst, må en finne praktiske løsningersom gjør at en på en verdig måte kan pleie sine nærmeste.Jeg ser det derfor som nødvendig å få på plass etregelverk som fanger opp slike situasjoner.Svar:Alvorlig sykdom hos nære pårørende familiemedlemmerrammer hardt. Når en ektefelle blir syk,kan det bli vanskelig eller umulig for den andre ektefellenå ivareta jobb og ivareta omsorgen for eventuellebarn. Folketrygden gir rett til pleiepenger i enslik omsorgssituasjonen. Det kan tilstås pleiepenger iopptil 20 dager til den som i hjemmet pleier en nærpårørende i livets sluttfase. Pleiepenger beregnessom sykepenger. Omsorgspersonen har rett til permisjonfra sitt vanlige arbeid i samme periode.Det er imidlertid på det rene at stønadsperiodenkan være for kort i forhold til den sykes behov foromsorg og den andre ektefellens ønske om å kunnevære sammen med og hjelpe den syke. I en slik situasjonkan også den pårørende selv bli sykmeldt, utenat dette nødvendigvis er en omgåelse av reglene. Formange vil likevel sykmelding føles unaturlig fordihovedårsaken til fraværet ligger i andres sykdom.Det er grunn til å nevne at kommunen også har et ansvarfor å tilby tjenester i denne typen situasjoner.Omsorgslønn er hjemlet i sosialtjenesteloven og forvaltesav kommunene. Omsorgslønn kan tilstås personersom har et særlig tyngende omsorgsarbeid, ogkommunen vil da vurdere behovet for omsorgslønn iforhold til andre aktuelle hjelpetiltak. Det er opp tilkommunen å fastslå størrelsen på omsorgslønnen.Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppesom skal vurdere strategier og tiltak for å kunnekombinere yrkesdeltaking med omsorg for pleie- ogomsorgstrengende nære pårørende. Arbeidsgruppenser på behovet for endringer i arbeidsmiljøloven i forholdtil muligheten til permisjon fra sitt vanlige arbeid.Videre vurderes behovet for økonomisk kompensasjoni omsorgsperioden, herunder behovet forbedre rettigheter når en ektefelle blir alvorlig syk. Arbeidsgruppenskal legge frem sin rapport innen 1. julii år.Jeg vil i lys av arbeidsgruppens vurderinger ogforslag komme tilbake til Stortinget med en vurderingav saksområdet.SPØRSMÅL NR. 931Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 25. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Gjennom media er jeg kjent med statsrådensbrev til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommuneom at Bergen kommune skal bygge Bybanenferdig og at fylkeskommunen skal ha ansvar for driften.Partene oppfordres av statsråden til å finne ensmidig overgangsordning. Jeg viser til Riksrevisjonensrapport om effektivitet i offentlige tiltak til kollektivtiltak- Oslopakke 2, der det er gitt klar kritikkogså til Samferdselsdepartementet.Hvordan vil statsråden holde Stortinget orientertom oppfølging av bygging og driftsoppstart av Bybaneni Bergen?»BEGRUNNELSE:Bybane-prosjektet inngår som et av to hovedprosjekti Bergensprogrammet (St.prp. nr. 75 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 94 (2005-2006)).Det er viktig å minne om at Bergen kommunesom er uten erfaring fra bygging og drift av skinnegåendekollektivtrafikk fikk byggherreansvar/driftsansvarda Bergensprogrammet ble vedtatt av Stortinget.Det er avslutningen av forvaltningsforsøket i Hordaland,der ansvar for kollektivtrafikken føres tilbaketil Hordaland Fylkeskommune fra Bergen kommune,som nå skaper utfordringer.Det er også grunn til å minne om at en viktig delav Bybaneprosjektet, etablering av et matebuss-system,ikke var ferdig utredet da Stortinget fattet sittvedtak om Bergensprogrammet.Endelig er det grunn til å minne om Riksrevisjonensrapport om forvaltningsrevisjon av Oslopakke2, Dokument nr. 3:8 (2005-2006), som særlig tok forseg effektivitet i offentlige tiltak til kollektivtrafikk.De to fylkene som omfattes av Oslopakkene, fikk betydeligkritikk av Riksrevisjonen, gjentatt av Stortin-

40 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007gets kontroll- og konstitusjonskomité for at arbeidetvar preget av motstridende interesser og mangel påforpliktende samarbeid.Også Samferdselsdepartementet fikk kritikk."Det er i undersøkelsen stilt spørsmål om departementeti dette tilfellet har ivaretatt sitt ansvar for å sikreat planleggingen av større prosjekter som helt ellerdelvis er finansiert ved statlige midler, holder entilfredsstillende kvalitet."Slik situasjonen i forhold til Bybaneprosjektet iBergensprogrammet nå fremstår, er det fare for at detsamme kan skje som Riksrevisjonen og Stortingettidligere sterkt har kritisert i forbindelse med kollektivtiltaki Oslopakke 2.Det er derfor viktig at Samferdselsdepartementetgriper sterkere inn i styringen av Bybaneprosjektet iBergen. Det synes etter mitt syn nødvendig med enfullstendig reorganisering av prosjektet, som samtidiggir mulighet for at Jernbaneverket kan bli en aktivpart i prosjektet. En slik deltakelse vil på en god måtekunne følge opp målsettingene i Nasjonal transportplanom modale løsninger. Et fellesprosjekt basert påbuss og bane i Bergensområdet vil kunne gi et mer effektivttransportsystem og en mer miljøvennlig bytransport.På denne bakgrunn oppfordrer jeg statsråden omå gi Stortinget en grundig tilbakemelding om fremdriftenav Bybaneprosjektet i Bergensprogrammet.Svar:I St.prp. nr. 75 (2004-2005) Om revidert bompengeordningfor Bergensprogrammet er det lagt tilgrunn at det er Bergen kommune som er byggherrefor Bybanen, og Stortinget har lagt dette til grunn forsitt vedtak om tilslutning til Bergensprogrammet.Et godt samarbeid mellom Bergen kommune ogHordaland fylkeskommune er en viktig forutsetningfor et godt fungerende transporttilbud til kollektivreisendei Bergen og omegn. Jeg har derfor oppfordretpartene til å finne en smidig overgangsordning nårdet gjelder driftsansvaret for Bybanen. Fylkeskommunenhar i brev av 9. mars 2007 til Bergen kommunegitt uttrykk for at fylkeskommunen er klar overBergens særlige utfordringer, og ser det som ønskeligmed et organisert samarbeid med Bergen kommuneom prioriteringer og tiltak i Bergen. Jeg har bedt parteneom å bli jevnlig informert om samarbeidet, ogvil derfor følge denne saken nøye i tiden framover.Stortinget vil selvsagt også holdes orientert om saken.I første omgang er det naturlig å gi en nærmereorientering i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjonfor 2008.SPØRSMÅL NR. 932Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Ingebrigt S. SørfonnBesvart 27. april 2007 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-ErichsenSpørsmål:«I år er det 40 år sidan den såkalla seksdagarskrigeni Midtausten. Ein norsk sanitetstropp, i FN-teneste,var like innpå krigshandlingane den gongen.Vil statsråden syta for at det i år vert ei markeringfor desse nordmennene som var ute i fredsteneste, ogsom fekk dramatiske krigshandlingar like inn på livet?»GRUNNGJEVING:I 1967 var m.a. ein norsk sanitetstropp ute i FNtenestei Midtausten. Under den såkalla seksdagarskrigenkom desse unge nordmennene like innpå deisvært dramatiske krigshendingane.Dette sette sterke spor i unge sinn. No er dei flestesom opplevde dette pensjonistar, men enno leverhendingane klårt i minnet. Ei markering av at det nohar gått 40 år sidan dette hende vil vera ein god ogrettmessig honnør til desse veteranane. Ei slik markeringmå helst vera kombinert med ei reise til stadender dette hende. Dette vil også vera med på å understrekaNoreg si rolle som fredsnasjon.Svar:Etter krav frå den dåverande egyptiske presidentNasser, vedtok generalsekretær U Thant den 18. mai1967 at FNs fredsstyrkar i Sinai skulle trekkjast ut.Uttrekkinga var i full gang, men ikkje fullført då Israelgjekk til åtak på nabolanda den 5. juni 1967. Delarav FN-styrken i Sinai, mellom dei også norsk per-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 41sonell, blei ståande i operasjonsområdet medankamphandlingane gjekk føre seg.Lagnaden til dei norska soldatane er kjend, oghendinga kunne sikkert vera både sterk og traumatiskfor dei det gjaldt. Tilhøvet føyer seg såleis inn blantmange andre opplevingar som norske troppar har hatti internasjonal teneste, både tidlegare og seinare.Kvart år heidrast veteranar frå ulik internasjonalteneste. I år markerast Tysklands-brigadanes 60-årsjubileum, og neste år er det United Nations InterimForce in Lebanon (UNIFIL) som får sin hyllest. Detteer store tilstellingar. Verken Forsvarsstaben eller FNveterananesLandsforbund har difor planar om å stelletil ei spesiell 40-årsmarkering for norsk personellsom var i Sinai i 1967.SPØRSMÅL NR. 933Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Kåre FostervoldBesvart 26. april 2007 av olje- og energiminister Odd Roger EnoksenSpørsmål:«Olje- og energiministeren har i sitt svarbrev tilundertegnede, datert 19. januar 2007 og 7. februar2007, svart at Grenlands befolkning kan vente seg enrask behandling, og snarlig svar på statens engasjementi et gassrør til Grenland.Siden det nå har gått et kvart år siden undertegnedemottok det første svaret om en rask behandling, ogjeg fortsatt venter på et svar, så lurer jeg på når statsrådenskal avgi et forpliktende svar på det statlige engasjementeti et gassrør til Grenland?»Svar:Signeringen av avtaler i slutten av januar om forpliktelserav eierskap og bruk dannet et godt grunnlagfor å videreføre prosjektet om transportsystem fornaturgass fra Kårstø til Østlandet, Sverige og Danmark.De kommersielle aktørene ga en viljeserklæringpå bruk av om lag halvparten av kapasiteten itransportsystemet i 10 år og 70 pst. av eierskapet. Viderevil selskapene finansiere prosjektutvikling fremtil investeringsbeslutning i 2009 som vil kunne gioppstart i 2012.Som det kommer fram av departementets pressemelding25/04/07 (vedlagt) har Gassco siden opplystat ytterligere selskaper ønsker å investere i rørledningeni tillegg til å kjøpe transportkapasitet. Den kommersielleinteressen for rørledningen er nå stor nok tilå dekke 100 pst. av eierskapet.Departementet har hatt løpende oppfølging avprosjektet, og har også vært i dialog med de to berørteselskapene i Grenland om etableringen av et separasjonsanleggfor uttak av etan. Departementet har anmodetGassco om å bistå selskapene med etableringenav et slikt anlegg.Jeg ser derfor ikke behov for ytterligere tiltak framyndighetenes side vedrørende realiseringen avgassrøret nå. Olje- og energidepartementet vil imidlertidfølge utviklingen i prosjektet nøye.Vedlegg til svar:Pressemelding 25. april nr. 58/07: "Mot 100 %kommersiell interesse for finansiering av Skanled".Se lenke:http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2007/Mot-100--kommersiellinteresse-for-finan.html?id=464113

42 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 934Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Kåre FostervoldBesvart 27. april 2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«I Nationen 19. april 2007, så er landbruks- ogmatministeren referert fra Stortingets spørretime derstatsråden skal ha sagt "I spørsmålet om eiendomsskattenkom landbruket slik ut at man tar hensyn tilsæregenhetene".Betyr det at bøndene er kompensert for muligeutgifter i forbindelse med innføring av ny eiendomsskattpå landbrukseiendommer, eller vil en innføringav eiendomsskatt på den type eiendom føre til en forverringav driftsresultatet for den enkelte bonde?»Svar:Fra og med skatteåret 2007 er virkeområdet foreiendomsskatt til kommunene utvidet. Det er samtidiginnført et obligatorisk skattefritak for eiendomsom blir drevet som jordbruk eller skogbruk.Innledningsvis vil jeg understreke at det er frivilligom kommunen velger å skrive ut eiendomsskatt,og det er frivillig om kommunen velger å skrive ut eiendomsskatti et større område enn tidligere. Kommunenkan velge å skrive ut eiendomsskatt i bymessigestrøk eller på verk og bruk, eller på begge dissekategoriene. Dette tilsvarer de mulighetene som eksistertemed det gamle regelverket. Kommunen kanmed de nye reglene også velge å skrive ut eiendomsskatti hele kommunen. Dette vil gi et utvidet skattegrunnlagog redusere problemer med å definere hvilkeområder som er helt eller delvis utbygd på byvis.Fritak for eiendom drevet som jordbruk ellerskogbruk var tidligere frivillig. Det vil si at kommunenetidligere kunne velge om de skulle frita slik eiendom.Nå har denne regjeringen gjort fritaket obligatorisk,og det medfører at eiendomsskatt på driftsdelenpå landbrukseiendommer faller bort.Den delen av landbrukseiendommene som ikkeer direkte knyttet til jordbruks- og skogbruksdrift, vilbli beskattet dersom kommunen skriver ut eiendomsskatti det området der eiendommen ligger. Dersomdette er et område der det ikke tidligere var eiendomsskatt,vil endringen isolert sett bidra til å økeskatten for det aktuelle landbruksforetaket. Endringenvil ikke påvirke driftsresultatet, men vil isolertsett bidra til å redusere den disponible inntekten etterskatt. Samtidig vil jeg peke på at Regjeringen hargjennomført andre tiltak som innebærer redusertskatt i landbruket, herunder en betydelig utvidelse avordningen med jordbruksfradrag.Sitatet som er gjengitt i spørsmålet er knyttet tilhvordan en skal fastsette eiendomsskattetaksten forden delen av landbrukseiendom som ikke er direkteknyttet til driften. Som det framgår av Ot.prp. nr 77(2005-2006) må en ved fastsettelse av taksten ta hensyntil de restriksjonene som gjelder ved omsetningav landbrukseiendom, herunder delingsforbud ogkonsesjonsplikt. Dette skal innebære en reduserttakst sammenliknet med en omsetningsverdi der enikke tar slike hensyn.SPØRSMÅL NR. 935Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Ib ThomsenBesvart 27. april 2007 av kommunal- og regionalminister Åslaug HagaSpørsmål:«Vedlikeholdssituasjonen i kommunal sektor erikke tilfredsstillende. Det foreligger et betydelig vedlikeholdsettersleppå kommunale bygg og annen infrastruktur.I tillegg er nivået på det årlige vedlikeholdetfor lavt. Det bør utarbeides veiledende normer,som staten og kommunene i fellesskap kan ståbak, og som kan bidra til at kommunal sektor kanstarte innhentingen av det store etterslepet.Hva vil statsråden gjøre for å heve nivået på vedlikeholdi kommunal sektor?»BEGRUNNELSE:Det bør være en felles forståelse mellom statenog kommunalsektoren at nivået på det løpende vedlikeholdter for lavt. Eiendomsforvaltningsutvalget ansloat størrelsen på det årlige løpende vedlikeholdetburde være i størrelsesorden 900 til 1 500 mill. kr

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 43høyere enn i dag. Det lave nivået på det løpende vedlikeholdethar over tid ført til et akkumulert vedlikeholdsetterslep.Utvalget anslo videre et samlet etterslepi minimum 40 mrd. kr. Det bør være en sentralmålsetting at dagens vedlikeholdsetterslep fjernes,samtidig som man unngår at nytt etterslep oppstår.Nasjonaløkonomisk vil det være gunstig å særliglegge vedlikehold av bygninger og anlegg til periodermed svakere konjunkturutvikling. Dette er på den annenside erfaringsmessig perioder der kommunenesskatteinntekter svikter, og der mange kommuner vilha behov for å stramme inn på utgiftene. Det betyr atkommunene i gode tider bør stimuleres til å leggeopp midler som kan utløses til vedlikehold i periodermed større ledighet innenfor bygg- og anleggsvirksomheten.Dette er også en grunn til at man bør tenkeseg en gradvis opptrapping av vedlikeholdsinnsatsenfram til 2009, et år hvor den økonomiske veksten iNorge i utgangspunktet anslås til å ligge under trendveksten.Svar:Det er en felles forståelse mellom staten og kommunesektorenat nivået på det løpende kommunalevedlikeholdet er for lavt. For lavt nivå på det årligevedlikeholdet fører til et dårligere tilbud til brukerneenn det som hadde vært tilfellet med forsvarlig nivåpå vedlikeholdet. Videre innebærer det at kommuneneutsetter utgifter som vil påløpe. En undersøkelsesom er gjort av Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer(FOBE) på vegne av departementet i fjor,viser at for lavt nivå på det årlige vedlikeholdet medførerhøyere utgifter over tid enn det som hadde værtnødvendig med normalt vedlikehold. For lavt vedlikeholdmedfører derfor både et dårligere tilbud tilbrukerne og høyere utgifter for kommunene.Vedlikehold er en del av kommunesektorensoppgaver på linje med andre løpende oppgaver. Satsingpå ordinært vedlikehold prioriteres sannsynligvislavere enn mer kortsiktige og mer synlige tiltak ide kommunale budsjettene. I tillegg har det vært litefokus på vedlikehold både på lokalt og sentralt plan.Det at en mangler systemer for planmessig vedlikeholdog ikke har nøkkeltall, fører til at kunnskapenom eiendomsforvaltningen blant ansatte og folkevalgtei kommunene er for lav. Dette fører igjen til atressursene ikke blir prioritert optimalt eller utnytteteffektivt nok.Etterslepet har blant annet oppstått på grunn avden svake økonomiske stillingen til kommunesektorende siste årene. Dette har Regjeringen gjort noemed. Kommunesektoren har fra 2005 til 2007 hatt enreell inntektsvekst på 12,9 mrd. kr. I forhold til forutsetningenei RNB 2006 fikk kommunesektoren fordelenav en merskattevekst i 2006 på om lag 6 mrd.kr. En sterk finansiell stilling er utgangspunktet for åøke nivået på vedlikeholdet. I tillegg har Regjeringenøkt investeringsrammen for opprusting av skolebyggmed 2 mrd. kr i 2007. Ordningen innebærer at statendekker renteutgifter for investeringer i skolebygginnenfor lånerammen.Mange kommuner har prioritert å vedlikeholdesine bygninger, mens andre kommuner har akkumulertet vedlikeholdsetterslep. Det er store variasjoneri landet. Jeg tror at kommunene selv er de som er besti stand til å prioritere vedlikehold opp mot andre tjenester.Derfor er det viktig å øke det finansielle og lokaldemokratiskehandlingsrommet for kommunene.I tillegg kan staten bidra med å utvikle og tilretteleggefor tilfredsstillende systemer som kan bidra til øktfokus på eiendomsforvaltning i kommunesektoren.Dette handler i første rekke om å bedre informasjonsgrunnlagetog formidle prinsipper for god eiendomsforvaltning,slik at beslutningstakere i kommunesektorenblir bedre i stand til å prioritere og utnytte ressurseneriktigere. I første rekke kan det gjøres gjennomden informasjonen som innhentes og publiseresgjennom KOSTRA. Departementet har satt ned enarbeidsgruppe, hvor kommunesektoren er sterkt representert,som blant annet skal komme med forslagtil bedre informasjon og nøkkeltall om eiendomsforvaltning.Det tas sikte på å innføre dette fra 2008.Eiendomsforvaltningsutvalget fremmet blant annetforslag om tiltak til styrket kurstilbud og etterutdanning.Regjeringen støtter dette økonomisk og Statensbygningstekniske etat gjennomfører nå en satsingpå kompetanseoppbygging for bedre eiendomsforvaltningi kommunene gjennom Kompetanse forBedre Eiendomsforvaltning (KoBE). Satsingen harto primære målgrupper med noe ulike behov, beslutningstakereog eiendomsforvaltere. Arbeidet tuftespå kommunenes behov. Det skal gjennomføres ved åstøtte opp under eksisterende fagmiljøer. Økt samhandlingmellom aktører som kan bidra til optimaliseringav kommunal eiendomsforvaltning står sentralt.Erfaring fra oppstartsåret av KoBE var at prosjekteti seg selv medvirker til bedre samhandling ogbedre resultat av tiltak fra de tradisjonelle aktøreneinnen området.Bedre informasjon og gode nøkkeltall for eiendomsforvaltningpå kommunenivå vil sammen meden styrket finansiell situasjon bidra til en bedre eiendomsforvaltningi kommunene.

44 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 936Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Vera LysklættBesvart 27. april 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Vil statsråden vurdere oppbygging av en databasefor støysaker, for å ta vare på de gode eksempleneog der kommunene kan søke i fylkesmennenes saker?»BEGRUNNELSE:Fylkesmennene er klageinstans for kommunalevedtak innen støy. En del av sakene de får til behandlinger kompliserte og prinsipielle, og gjerne medsterke interesser involvert. Utfallene av sakene kanvære noe tilfeldig, blant annet avhengig av den sterktvarierende kompetansen i den lokale forvaltningen.Følgene for støyrammede kan bli alvorlige. For kommunalesaksbehandlere ville det være nyttig å ha tilgangtil støysaker som grunnlag for å behandle tilsvarendesaker i egen kommune.Det finnes ikke noe arkiv eller oversikt (overgode eksempler) som kan brukes av kommunene.Fylkesmennene har på sitt såkalte FM-nett en erfaringsbasehvor de kan legge ut eksempler på saker oghvordan de løses. Det er imidlertid varierende gradav utlegging, og ikke alle saker som blir lagt ut. Ifølgeet søk på støy ble ingen saker funnet. Erfaringsbasener dessuten ikke tilgjengelig for andre.Fylkesmennene sier at de får svært mange henvendelserpå støy. De fleste renner ut i sanden ellerblir henvist videre til kommunen. Noen får de tilbakeigjen, ofte gang på gang. Saker som behandles i kommunenehører de ikke videre om. De forsvinner ellerklagerne gir opp. Noen få går til formell behandlingog finner sin løsning. Enda færre blir påklaget og gårtil fylkesmannen for behandling.Spørsmålet om et åpent presedensarkiv har kommetopp hos fylkesmennene tidligere, og de mener atideen er god og at det kunne være nyttig for kommunene.En slik database der kommunene kan søke i fylkesmennenessaker, bør ligge på et sentralt sted, foreksempel på SFTs støysider.Svar:Støy er et miljøproblem som rammer mangemennesker i Norge i dag og jeg er svært opptatt av atvi skal redusere støyproblemene. Som varslet i SoriaMoria-erklæringen vil Regjeringen legge fram enegen handlingsplan mot støy. Handlingsplanen fokusererpå de viktigste støykildene, nemlig veitrafikk,fly, jernbane, industri og annen næring og vil gi etgodt grunnlag for et bredt og målrettet arbeid på støyområde.På støyområdet har kommunene en sentral rolleog forvalter regelverk innen flere departementers ansvarsområde.Dette gjelder blant annet byggregelverketi plan- og bygningsloven og kommunehelsetjenestelovenmed tilhørende forskrift om miljørettethelsevern.Innen Miljøverndepartementets ansvarsområdeer kommunen som planmyndighet svært viktig.Kommunen er her ansvarlig for at det tas hensyn tilstøy i alle arealplaner. Dette gjelder planer for ny bebyggelse,nye veger, nye industriområder osv. Fordenne typen saker gjelder Miljøverndepartementetsretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging(T 1442). Slike støysaker kan være kompliserte,og Statens forurensningstilsyn har derfor utarbeideten omfattende veileder til støyretningslinjen forkommunene. Dette gir kommunene et godt verktøy ibehandlingen av støysaker. Statens forurensningstilsynhar ansvaret for å vurdere behovet for oppfølgingenav denne veilederen, og vil også vurdere nærmereom kommunene har behov for ytterligere saksbehandlingsverktøyi slike saker.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 45SPØRSMÅL NR. 937Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Christian Tybring-GjeddeBesvart 27. april 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Pensjonister kan i tillegg til pensjonen de mottar,tjene 2 G i løpet av et år. Av den ekstra inntektenbetales 7,8 pst. trygdeavgift, mens pensjonen for øvriger gjenstand for 3 pst. trygdeavgift. Når en pensjonistblir syk, får pensjonisten imidlertid ikke utbetaltsykepenger til erstatning for sin arbeidsinntekt!Kan finansministeren redegjøre for hvorfor regleneer utformet slik, og vil finansministeren endrereglene på dette området, slik at pensjonister entenfår sykepenger, eller kun betaler 3 pst. trygdeavgiftpå ekstra arbeidsinntekt?»BEGRUNNELSE:Det ønskes også opplyst årlig provenyvirkningav eventuelle endringer i regelverket.Svar:I starten var folketrygden tenkt finansiert gjennomtrygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften. Det erderfor en historisk, og fortsatt en formell, koblingmellom trygdeavgiften og folketrygden. Dette forklarertil dels at pensjonsinntekter, som ikke er pensjonsgivende,har en lav trygdeavgiftssats, mens yrkesinntekter(lønns- og næringsinntekter) har høyeresatser. Folketrygdens utgifter er imidlertid i dag langthøyere enn inntektene fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften,og folketrygden finansieres i sin helhetover statsbudsjettet. Sammenhengen mellom størrelsenpå trygdeavgiften og de rettighetene ulike inntektergir, er videre svak. Dette taler for å se trygdeavgiftensom en del av det generelle skattesystemet. Lavtrygdeavgift på pensjonsinntekter er én av flere skattefordelerfor slike inntekter.Etter folketrygdloven § 19-1 er formålet med alderspensjonå sikre inntekt til personer som har fylt67 år. Alderspensjonister kan fortsette i arbeid etter atde har tatt ut alderspensjon. For en pensjonist som erfylt 67 år, men ikke 70 år, vil alderspensjonen bare bliredusert dersom arbeidsinntekten overstiger 2 G, jf.folketrygdloven § 19-4 annet ledd jf. § 19-6. Hvis arbeidsinntektenoverstiger 2 G, vil alderspensjonen bliredusert med 40 pst. av inntekten over 2 G. Har pensjonistenfylt 70 år, påvirkes ikke pensjonen av eventuellarbeidsinntekt. Etter folketrygdloven § 3-5 tredjeledd opptjenes pensjonspoeng også for de åreneman fyller 67, 68 og 69 år. Selv om rettigheter somopptjenes etter fylte 66 år ikke regnes med før vedkommendefyller 70 år, jf. folketrygdloven § 19-6første ledd, bør det betales trygdeavgift for rettighetenesom opptjenes i denne perioden.Etter folketrygdloven § 8-1 skal sykepenger gikompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for medlemmersom er arbeidsuføre på grunn av sykdom ellerskade. Til personer som mottar hel alderspensjon,ytes det ikke sykepenger. En person som mottar gradertalderspensjon, kan få sykepenger i inntil 90 dagerbasert på den arbeidsinntekt vedkommende har,jf. folketrygdloven § 8-51. For eldre arbeidstakeresom har rett til alderspensjon, kan alderspensjonenses på som den primære trygdeytelsen. Blir manlangvarig syk, skal man over på hel alderspensjon,ikke fortsatte sykepenger eller eventuelle andre stønader.Skattereglene for pensjonister er for tiden undervurdering i departementet. I St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden,heter det: "Regjeringen tar sikte på å kommetilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av ihvilken grad omleggingen av pensjonssystemet kreverendringer i skattereglene, og særlig av skattebegrensningsregelen,særfradraget for alder og uførhetog minstefradraget. I denne vurderingen vil det leggesvekt på at skattereglene skal støtte opp under hovedmålenemed pensjonsreformen, og på fordelingshensyn."Provenytapet av å innføre lav trygdeavgift på 3pst. for alle inntekter for alle personer over 67 år, erblitt beregnet til knapt 180 mill. kr påløpt og om lag140 mill. kr bokført for 2007.Provenytapet er beregnet med Statistisk sentralbyråsskattemodell, LOTTE. Datagrunnlaget i LOT-TE bygger på Inntekts- og formuesundersøkelsen for2004 (IF-2004), som gir informasjon om sammensetningenav inntekt og formue for et utvalg skattytere i2004. Datagrunnlaget er framskrevet til 2007. Beregningenekan være usikre bl.a. fordi IF-2004 ikke omfatteralle skattyterne, og fordi datamaterialet er sjablonmessigframskrevet. Det er ikke tatt hensyn tiltilpasninger som følge av omleggingene, herunderendringer i arbeidstilbudet.

46 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 938Innlevert 19. april 2007 av stortingsrepresentant Christian Tybring-GjeddeBesvart 27. april 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Hva er begrunnelsen for at særfradrag for alderog uførhet deles mellom gifte og samboende pensjonister?»BEGRUNNELSE:Særfradraget for alder og uførhet er på 18 368 krpr. år. Dette er hjemlet i skatteloven § 6-81 (1) bokstava, og fradragseffekten med 28 pst. utgjør 5 143kr. Det er ingen stordriftsfordeler ved å bo sammennår man er avhengig av forskjellige medisiner. Regleneer også slik at en uføretrygdet mister sitt særfradragnår ektefellen/samboeren blir pensjonist, selvom behovet for medisiner overhodet ikke blir mindre.Det ønskes videre opplyst den årlige provenyvirkningenav å gi alle pensjonister fullt særfradragfor alder og uførhet, samt opplyst hvor mange personerdette gjelder.Svar:Særfradraget for alder og uførhet er i 2007 19 368(ikke 18 368) kr, og skattefordelen av dette er 5 423kr. Sammen med skattebegrensningsregelen og lavtrygdeavgiftssats på pensjonsinntekt, bidrar særfradragettil at pensjonsinntekter skattlegges langt lempeligereenn lønnsinntekt. Denne forskjellen i beskatninger større i Norge enn i for eksempel Sverige ogDanmark.Etter dagens regler har ektepar, meldepliktigesamboere og registrerte partnere ett særfradrag for alderpå deling dersom begge mottar alderspensjon.Ektepar/samboerpar som består av én alderspensjonistog én uførepensjonist, mottar i prinsippet også ettsærfradrag på deling, men særfradraget gis i sin helhettil den av partene som er alderspensjonist. Derforkan det se ut som om den uføretrygdede mister særfradragetnår ektefellen/samboeren blir pensjonist,men disse parene får samlet sett det samme som andrepensjonistpar.Det er visse stordriftsfordeler knyttet til å væregift eller samboer. Enslige må dekke alle utgifter alene,selv om mange utgifter ikke nødvendigvis erhalvparten så store for enslige, slik som utgifter tilbolig, strøm og telefon. At mange pensjonister harstore utgifter til medisiner, endrer ikke på dette. Utgiftertil medisiner dekkes for øvrig delvis over ulikevelferdsordninger, slik som blåreseptordningen ogordningen med bidrag for medisiner skrevet ut påhvit resept, hjemlet i folketrygdloven § 5-22. Egenandelerfor medisiner på blå resept omfattes dessutenav egenandelstak I. Minstepensjonister er videre fritattfor å betale egenandeler under blåreseptordningen.Personer med usedvanlig store kostnader i forbindelsemed sykdom eller svakhet kan også krevesærfradrag etter skatteloven § 6-83.Skattereglene for pensjonister er for øvrig undervurdering i departementet. I St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden,heter det: "Regjeringen tar sikte på å kommetilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av ihvilken grad omleggingen av pensjonssystemet kreverendringer i skattereglene, og særlig av skattebegrensningsregelen,særfradraget for alder og uførhetog minstefradraget. I denne vurderingen vil det leggesvekt på at skattereglene skal støtte opp under hovedmålenemed pensjonsreformen, og på fordelingshensyn."Når det gjelder hvor mange som vil berøres av eneventuell dobling av særfradraget for gifte og samboendepensjonister, har vi kun tall for hvor mange giftepersoner dette gjelder. Om lag 223 000 gifte personervil få lavere skatt med en slik endring, sammenliknetmed skattereglene for 2007. Pensjonister som skattleggesetter skattebegrensningsregelen, vil ikke fåglede av endringen.Provenytapet av endringen kan på svært usikkertgrunnlag anslås til om lag 500 mill. kr for 2007. I provenyanslageter andelen meldepliktige samboereblant pensjonister anslått skjønnsmessig. Det har videreikke vært mulig å ta hensyn til at mange pensjonisterkun har særfradrag for alder og uførhet deler avåret. Enkelte kan også ha pensjonsgivende inntektslik at pensjonsutbetalingene og dermed særfradragetavkortes.Provenyvirkningen er anslått på bakgrunn av beregningerutført med Statistisk sentralbyrås skattemodell,LOTTE. Datagrunnlaget i LOTTE bygger påInntekts- og formuesundersøkelsen for 2004 (IF-2004), som gir informasjon om sammensetningen avinntekt og formue for et utvalg skattytere i 2004. Datagrunnlageter framskrevet til 2008. Beregningenekan være usikre bl.a. fordi IF-2004 ikke omfatter alleskattyterne, og fordi datamaterialet er sjablonmessigframskrevet.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 47SPØRSMÅL NR. 939Innlevert 20. april 2007 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 30. april 2007 av kunnskapsminister Øystein DjupedalSpørsmål:«I St.meld. nr. 16 foreslår statsråd Djupedal å utvidetimetallet fra 21 til 28 uketimer i grunnskolensom et sentralt virkemiddel for sosial utjevning. Høyreforeslo en ekstra uketime i matematikk i sitt alternativestatsbudsjett for 2007. Dette ble nedstemt avregjeringspartiene.Hvorfor ville ikke statsråden støtte dette forslagetnår han nå ser økt timetall som et helt sentralt virkemiddelfor sosial utjevning?»BEGRUNNELSE:Regjeringen Bondevik II utvidet timetallet med12 timer i forrige regjeringsperiode, og de skapte ogprioriterte Kunnskapsløftet som er en historisk satsingpå lærernes kompetanse. Det fulgte ressursermed og ord ble omsatt til handling.Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt omtalte forrigeregjerings kraftige økte satsing på skole som "spareskolen"på Arbeiderpartiets landsmøte torsdag 19.april. Faktum er at det var en historisk satsing på kvalitetog kunnskap i skolen. I lys av dette og St.meld.nr. 16 sin klare understrekning av hvor viktig økt timetaller, må statsråden kunne forklare hvorfor manikke ønsket å prioritere dette i fjor høst. Nå ses detplutselig på som et sentralt virkemiddel i forhold tilen av skolens sentrale utfordringer. Statsråden kan daikke ha blitt oppmerksom på timetallets betydning såbrått at han ikke forsto viktigheten da Høyre foreslodet i fjorårets budsjett.Svar:Regjeringen planlegger en utvidelse av skoledagenpå barnetrinnet opp mot et gjennomsnitt på 28uketimer. Dette er nødvendig for å styrke de grunnleggendeferdighetene og gi rom for tidlig støtte tilalle elever. Dette vil også være et betydelig bidrag tilå utjevne sosiale forskjeller. Timetallsutvidelsen mågjennomføres gradvis og vurderes i de årlige budsjettprosessene.Matematikk er et sentralt fag for styrking av degrunnleggende ferdighetene, og vil derfor bli omfattetav en utvidelse. Jeg er likevel opptatt av å se en utvidelseav dette faget i sammenheng med andre sentralefag, for eksempel norsk med vekt på lesing. Degrunnleggende ferdighetene inngår i alle læreplanenefor fag i Kunnskapsløftet. Denne sammenhengen erviktig for å bidra til mer og bedre læring for alle eleverog dermed virke sosialt utjevnende.På bakgrunn av dette kan jeg forsikre om at matematikkog grunnleggende regneferdigheter vil bliomfattet av den kommende timetallsutvidelsen.SPØRSMÅL NR. 940Innlevert 20. april 2007 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 27. april 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«I en interpellasjonsdebatt om telemedisin førpåske viste jeg til et forskningsprosjekt mellom Sonjatunog UNN som står i fare pga. manglende finansieringfordi takstsystemet ikke er tilpasset en situasjonder pasienten ikke fysisk befinner seg i sammerom som legen. SHdir har uttalt at studien er interessantbåde med hensyn til faglighet, pasienttilfredshet,samhandling og kostnadseffektivitet.Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at detteforskningsprosjektet kan gjennomføres som planlagt?»BEGRUNNELSE:UNN ønsker å starte opp en studie sammen medSonjatun (distriktsmedisinsk senter) hvor en vil se påom desentralisering av ortopediske konsultasjonerved hjelp av telemedisinske løsninger gir et likeverdigeller bedre helsetilbud til pasienter i fire kommuneri Nord-Troms. En ønsker å studere den fagligekvaliteten på pasienttilbudet, pasienttilfredshet ogkostnadseffektivitet ved de to ulike behandlingsmetodene.Konsultasjonen vil foregå ved at spesialisten erpå UNN og kommuniserer med pasienten via teleme-

48 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007disinsk løsning (skjerm og kamera), røntgenbildersees på og vurderes av spesialisten. På Sonjatun erdet kun én eller to sykepleiere, primært ikke annen lege.De foretar regipsing/skifte på sår eller tilpasserortoser hvis det er nødvendig, spesialist kontrollerervisuelt og ved konferering med pasient. Spesialistenved UNN har det faglige ansvaret.Det er aktuelt å inkludere 200-250 pasienter vedSonjatun årlig. Studien er frivillig for pasienten. Registreringav pasient og epikrise utføres ved UNN.UNN opplyser at slik systemet er i dag, kan enkun bruke telemedisinsk takst O01b. En har ikke anledningtil å kreve egenandel av pasient, ei heller tilleggstakster.UNN ber om at det gis tillatelse for brukav tilleggstakstene B30a gipsing, B30b skifte av gipseller B30h for ikke å tape inntekter ved en slik desentralløsning. Slik regelverket er i dag er det kun ørenese-hals og hudfaget som har egne takster innen telemedisin.Sosial - og helsedirektoratet opplyser at de ikkehar frie tilskuddmidler til en slik studie, men uttalerat selve studien er interessant både med hensyn tilfaglighet, pasienttilfredshet, samhandling og kostnadseffektivitet.Svar:Jeg vil først og fremst formidle at jeg synes dentelemedisinske studien mellom UniversitetssykehusetNord-Norge og Sonjatun er interessant. Jeg registrererat den gjeldende finansieringsordning for polikliniskundersøkelse/behandling oppfattes å forhindreoppstarten av studien.Telemedisin kan defineres som undersøkelse,overvåkning, behandling og administrasjon av pasienterog opplæring av pasienter og personale via systemersom gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjonuavhengig av hvor pasienten ellerrelevant informasjon er geografisk plassert.Telemedisin fordrer at det eksisterer et lokalt alternativtil sykehuset hvor pasienten kan undersøkeseller behandles. Dette kan f.eks. være hos fastlegeneller et distriktsmedisinsk senter (DMS), slik tilfelleter med Sonjatun. Andre løsninger er også mulige.Dersom pasienten hadde blitt undersøkt/behandletved sykehuset, ville dette med dagens regelverk"utløst" en særskilt takstfinansiering. I tillegg villedet også kunne avkreves egenandel fra pasienten.Eventuelle reisekostnader måtte dekkes av det regionalehelseforetaket. Ved at pasienten behandles påsykehus er det altså en inntektsside i form av taksterog egenandel, men også en kostnadsside i form avreisekostnader.Dersom pasienten mottar undersøkelse/behandlingutenfor sykehuset, kombinert med anvendelsenav en telemedisinsk løsning, er inntekts- og kostnadsbildetannerledes enn ved den ordinære sykehusbehandlingen.Hovedreglen i gjeldende takstregelverk,som forholder seg til Stortingets vedtak gjennomBudsjett-innst. S. nr. 11 (2006-2007), er tuftet på atbehandlingen skal skje på sykehus. Det eksisterer enkelteunntak fra denne hovedreglen, men disse kommerikke til anvendelse i denne aktuelle saken. Sonjatunvil ikke ha mulighet til å kreve takster og egenandelersom ellers ville bli krevd på sykehus, menUNN kan kreve takst for sin del av prosedyren. Tilsammen vil imidlertid inntekten bli lavere enn dersomhele behandlingen ble utført på sykehus.Telemedisin innebærer kortere reiseavstander.Fra 2004 ble finansieringsansvaret for syketransportoverført fra folketrygden til de regionale helseforetakene.Samlet finansieringsansvar for både behandlingog syketransport oppmuntrer til desentralisertetjenestetilbud, herunder bruk av telemedisinske løsninger.Økt bruk av telemedisin innebærer redusertekostnader for det regionale helseforetaket. Jeg vil anbefaleat dette tas med i den videre vurderingen av finansieringenav telemedisinske løsninger.Systemet med aktivitetsbasert finansiering gjennomgåsnå med sikte på å bedre utgiftskontrollen,unngå uheldige vridninger og sikre bedre pasientforløpbåde internt i spesialisthelsetjenesten og mellomprimær- og spesialisthelsetjenesten. Jeg vil orientereStortinget om denne gjennomgangen i forbindelsemed St.prp. nr. 1 (2007-2008).

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 49SPØRSMÅL NR. 941Innlevert 20. april 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 30. april 2007 av kommunal- og regionalminister Åslaug HagaSpørsmål:«Torsdag 15. mars ble det offentliggjort en rapportfra et tverrdepartementalt utvalg med tittelen"Regelverk for kommunesektoren i et etisk perspektiv".Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan reduserefaren for rolleblanding i kommunal sektor, særligpå områder hvor kommunale virksomheter konkurrerermed private virksomheter.Hva er Regjeringens vurdering av de anbefalingersom blir gitt, hvordan vil rapporten bli fulgt opp,og når vil Stortinget få konkrete lovendringer til behandling?»BEGRUNNELSE:Rapporten kommer som et resultat av en arbeidsgruppemed byråkrater fra flere departementer samtrepresentanter fra KS og et bredere Forum for etikksom ble nedsatt i 2006. Rapporten gir en gjennomgangav juridiske forhold knyttet til forvaltning, ulikeselskapsformer og habilitetsregler i kommunene,samt problemstillinger rundt kryssubsidiering.Rapporten peker på en rekke tiltak som kaniverksettes for å skape ryddigere forhold mellomkommunal virksomhet og privat virksomhet. Tiltakforeslås på områder som egenkontroll i kommunene,habilitet og valgbarhet, godtgjørelse, åpenhet oggjennomsiktlighet og konkurranse.Mange bedrifter oppfatter konkurranseflaten motkommunale bedrifter som problematisk som følge avrolleblanding og mangel på gjennomsiktlighet. Det erproblemer med manglende tillit til de prosesser kommuneneiverksetter f.eks. i forbindelse med anbudhvor private bedrifter skal konkurrere med kommunalebedrifter. Dette er særlig aktuelt på avfallsområdetog det har vært en rekke oppslag i media om dette,blant annet i Dagens Næringsliv høsten 2006.Svar:Jeg nedsatte i august 2006 en arbeidsgruppe medrepresentanter fra Kommunal- og regionaldepartementet,Justisdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementetsamt KS, for å kartlegge statligregelverk som har betydning for etiske forhold ikommunene. Jeg er godt fornøyd med det arbeidetsom er gjort av arbeidsgruppen.Gjennom hensiktsmessig regelverk kan statenlegge til rette for etisk forsvarlig praksis i kommunalvirksomhet. Det er et ansvar for regjering og stortingå påse at regelverket inneholder nødvendige og hensiktsmessigereguleringer i forhold til forvaltningsetiskedimensjoner. Et hensiktsmessig regelverk kanbidra til at enkeltpersoner og organisasjoner letterefinner fram til hvor de etiske grensene går i visse situasjoner.Regler som sikrer kontroll, revisjon, åpenhetog rolleklarhet kan bidra til å øke oppdagelsesrisikoenved misligheter. Det er imidlertid viktig å understrekeat nasjonalt regelverk aldri i seg selv kan bliet tilstrekkelig virkemiddel i forhold til etisk atferd.De mest sentrale aktørene i arbeidet mot misligheterog uetiske forhold i kommunene er kommunene selv.Jeg er derfor glad for at KS har gjort etikk til et avsine hovedsatsingsområder og jobber målrettet ogbredt med tiltak som kan bidra til å høyne den etiskebevisstheten og standarden i kommunesektoren.Jeg har ikke tatt endelig stilling til hvilke av anbefalingenefra arbeidsgruppen jeg vil følge opp,men alle forslagene er relevante og interessante. Departementetarbeider med å vurdere arbeidsgruppensanbefalinger nærmere, og jeg tar sikte på å sende utet høringsnotat til høsten. Foreløpig tar jeg sikte på aten eventuell proposisjon kan sendes til Stortinget førvåren 2008.Når det gjelder regelverket omkring konkurransemellom kommunene og private aktører, redegjordearbeidsgruppen for dette i et eget kapittel om konkurranseregelverket,regelverket om offentlig støtte,selvkost og habilitet ved offentlige anskaffelser. Jegmerker meg at arbeidsgruppen mener at dagens regelverki stor utstrekning er tilfredsstillende.Dersom det offentlige driver både skjermet ogkonkurranseutsatt virksomhet, er det en risiko for atden konkurranseutsatte virksomheten får økonomiskefordeler fra den skjermede virksomheten. Slikkryssubsidiering er i utgangspunktet forbudt etterEØS-avtalens regler offentlig støtte. Det offentligemå treffe egnede tiltak for å hindre at kryssubsidieringi strid med EØS-avtalen forekommer. Jeg harfått opplyst at Fornyings- og administrasjonsdepartementetjobber med å ferdigstille en ny veileder for regelverketom offentlig støtte. Denne veilederen vil haet eget kapittel om kryssubsidiering. Veilederen vilkort beskrive problemet med kryssubsidiering ogskissere tiltak for å hindre kryssubsidiering. Veilederenskal være ferdig august/september 2007.

50 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 942Innlevert 20. april 2007 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 30. april 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«I statsministerens tale til Arbeiderpartiets landsmøtekunngjorde han viktige punkter i sin klimapolitikk.I talen og i møte med pressen etterpå, understreketstatsministeren viktigheten av å se på globale tiltak."Å tallfeste hvor stor andel av CO 2-kuttene sommå gjøres i Norge, gir ingen mening" uttalte han, ifølgeNettavisen.Kan statsråden bekrefte at dette blir Regjeringensoffisielle politikk, og ikke bare et soloutspill fra statsministeren?»BEGRUNNELSE:"Det er mye viktigere å redusere utslippene i verdenenn å påføre oss smerte. Vi må sette inn tiltakeneder de har størst virkning. Hvis man stiller krav om atdet meste skal tas hjemme, er det ikke mulig å nå måletom karbonnøytralitet", sa statsminister Jens Stoltenbergtil Aftenposten 20. april 2007.Svar:Løsningen på klimaproblemet ligger i internasjonaltsamarbeid. Regjeringen vil at Norge skal ta sindel av ansvaret for å få til globale reduksjoner i utslippav klimagasser.Regjeringen vedtok i fjor et mål om at klimaendringenemå begrenses slik at den globale temperaturøkningenholdes under 2 °C. Dette er en konkretiseringav klimakonvensjonens langsiktige mål.Regjeringens klimamål for 2020 innebærer enforpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagassertilsvarende 30 pst. av Norges utslipp. Måletvil bli nærmere presentert i den kommende stortingsmeldingenom Regjeringens klimapolitikk som leggesfrem før sommeren.SPØRSMÅL NR. 943Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Harald T. NesvikBesvart 27. april 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«I Sunnmørsposten 10. april 2007 kunne vi leseom en 49 år gammel mann fra Haddal som lider avMS. Etter halvannet års venting hadde han endeligfått tilbud om plass ved MS-senteret i Hakadal, menfikk deretter beskjed om at Helse Sunnmøre haddesatt en stopper for dette på bakgrunn av økonomiskehensyn.Synes statsråden det er riktig at en slik saksbehandlingfinner sted, og hva vil statsråden gjøre for åsikre at også pasienter som er underlagt Helse Sunnmøreskal få det samme tilbudet som pasienter fra andreregioner?»BEGRUNNELSE:Undertegnede er av den oppfatning at pasienterskal behandles på en verdig og lik måte uavhengighvilken helseregion de måtte tilhøre. Det er derformed stor skuffelse man kan fastslå at det motsatte ertilfellet i dagens Helse-Norge.Dette handler om et spesialtilrettet rehabiliteringstilbudfor pasienter som har MS. Det er derforsterkt beklagelig at mannen fra Haddal og et tjuetallsandre pasienter underlagt Helse Sunnmøre, har fåttbeskjed om at de ikke kan få opphold ved MS-sentereti Hakadal på grunn av helseregionens dårlige økonomi.Svar:De regionale helseforetakene har ansvar for åsørge for at den enkelte får nødvendig helsetjenestetilbudinnenfor spesialisthelsetjenesten, også når deter behov for et spesialisert rehabiliteringstilbud. Detregionale helseforetaket må ta stilling til hvilket tilbudsom skal gis den enkelte pasient, herunder om

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 51det finnes relevant tilbud i regionen, eller om det ernødvendig å kjøpe tilbud fra annen region.Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentetfor 2007 til de regionale helseforetakenepresisert at kapasiteten skal styrkes når det gjelderplasser i sykehus og andre institusjoner som yter tjenesterinnen spesialisert rehabilitering, og at de regionalehelseforetakene skal følge opp egen plan forhabilitering og rehabilitering.Departementet er kjent med at Helse Sunnmørehar et godt tilbud for MS-pasienter ved NevrohjemmetRehabiliteringssenter i Ålesund. Ved dette senteretfår MS-pasienter et relevant og forsvarlig tilbud.Eventuelle søknader om opphold ved for eksempelMS-senteret i Hakadal må vurderes av helseforetaketi det enkelte tilfellet.Når Helse Sunnmøre har bygget opp et godt tilbudtil MS-pasienter, er det viktig at tilbudet blir benyttet,slik at kompetansen opprettholdes og utvikles.Departementet er ikke kjent med hvilke vurderingersom er gjort i det tilfellet som det er vist til ispørsmålet. Etter det jeg er gjort kjent med, har ikkeHelse Sunnmøre gjort saksbehandlingsfeil eller bruttnoe regelverk i denne saken. Jeg forutsetter at HelseMidt-Norge sørger for at MS-pasienter får nødvendigehelsetjenester innenfor spesialisthelsetjenesten.SPØRSMÅL NR. 944Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Øyvind KorsbergBesvart 30. april 2007 av nærings- og handelsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Regjeringen har gitt fiskebåter mellom 15 og 20meter en gebyrøkning på hele 243 pst. fra i fjor til iår. Mye kan tyde på at fiskebåteierne ikke har blitt informertom gebyrøkningen og at fiskernes organisasjonikke har blitt kontaktet om denne dramatiske gebyrøkningen.En slik gebyrøkning vil ramme fiskebåteiernehardt økonomisk.Hva vil statsråden gjøre for å reversere denne megetkraftige og urimelige gebyrøkningen?»Svar:Spørsmålet ble overført fra fiskeri- og kystministeren.I St.meld. nr. 31 (2003-2004) (Skipsfartsmeldingen)ble det orientert om en gjennomgang av gebyrenefor skip i NIS og NOR med sikte på bedre kostnadsorientering.I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for budsjetterminen2005 ble det beskrevet en ny ordningmed et generelt gebyr som er uavhengig av om tilsynetblir utført av direktoratet selv eller om dette blirgjort av klasseselskap med delegert myndighet. I tilleggkommer et tilsynsgebyr, som gjelder skip hvorkontrollarbeidet ikke er delegert til andre og som skalgi en rimelig dekning av direktoratets utgifter til dettearbeidet. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varsles den konkreteomleggingen.Sjøfartsdirektoratet har fra 1. januar 2007 gjennomførten slik omlegging av gebyrsystemet. Omleggingengir totalt sett ingen økning av gebyrinntekten,men en omfordeling mellom grupper.Formålet med omleggingen er at gebyrene skalavspeile bedre hva ulike grupper av skip pådrar av arbeidog utgifter for direktoratet. De tidligere gruppeneav skip er slått sammen i større grupper, og de minsteskipene i de nye gruppene får da økte gebyr. Disseskipene hadde tidligere meget lave gebyrer, og en storprosentvis økning gir fortsatt relativt lave beløp.Eksempelvis var årsgebyret i 2006 3 790 kr for etuklassifisert fiske- og fangsfartøy over 15 meter ogunder 50 BT, med fartsområde bankfiske eller mindrefart. I 2007 er årsgebyret for dette fartøyet 13 000kr. Skip mellom 100 BT og 500 BT betaler i 200726 000 kr, mens fiskefartøy i denne gruppen tidligerebetalte mellom 19 795 kr og 35 771 kr, avhengig avstørrelse og fartsområde.Forslaget til en omlegging av årsgebyret blesendt på høring i 2006 med sikte på innføring fra 1.januar 2007. Departementet ser det uheldige i at NorgesFiskarlag ikke var blant høringsinstansene i førstehøringsrunde. Da dette ble oppdaget, ble høringsbrevetoversendt med en frist på seks uker til å uttaleseg. Nærings- og handelsdepartementet mottok ikkesubstansielle innvendinger. Sjøfartsdirektoratet hargitt utsatt betalingsfrist til 3. mai 2007 for årsgebyretfor 2007.Arbeidet mot en kostnadsorientering av gebyrenevil fortsette. Sjøfartsdirektoratet vil etter hvert foreslåeventuelle endringer av tilsynsgebyret for de ulikegrupper av skip slik at disse bedre avspeiler direktoratetsutgifter.

52 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 945Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 27. april 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Tidligere i år sendte Justisdepartementet ut enpressemelding om at opsjonen på NH90 helikoptre tilredningstjenesten ikke lenger skulle opprettholdes ogat helikoptrene skulle kjøpes inn gjennom bruk avvanlig anbud. Det ville i så fall være i tråd med innspillfra Helikopterfaglig Forum, og stortingsflertalletsoppfordring til dette da det ble nedsatt.Kan statsråden nå bekrefte at det ikke lenger foreliggeren opsjon på 10 NH90 helikopter til redningstjenestenslik pressemeldingen bekreftet?»BEGRUNNELSE:Grunnen til denne forespørselen er at det er fremkommetpåstander om at Justisdepartementet uttalteat opsjonen ikke ble forlenget mens man faktisk hargjort det motsatte. I så fall har man ført Stortinget ogalle andre bak lyset, noe som er svært alvorlig og etbrudd på den ryddighet man bør kunne forvente fra etdepartement og en ansvarlig statsråd. Jeg ser derforfrem til å få bekreftet at så ikke er tilfellet.Svar:Justisdepartementet opplyste gjennom pressemeldingnr. 9 den 1. februar 2007 at Regjeringen haddebesluttet å avstå fra å benytte Forsvarets opsjon påkjøp av NH90 som fremtidens redningshelikopter, ogisteden iverksette en ny anskaffelsesprosess gjennomen åpen anbudsrunde. Justisdepartementet forberedernå anskaffelsen i tråd med dette. Det foreligger derforikke lenger en opsjon på 10 NH90 helikoptre til redningstjenesten.SPØRSMÅL NR. 946Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 27. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Gjennom media fremkommer det opplysningerom at ny tunnel på Halsnøy i Hordaland bygges ettergamle metoder som gir fare for takras. Byggemetodenskal være i strid med nye regler om sikring undertunnelbygging i en ny håndbok som angivelig komlike før jul, men like etter at kontrakten om byggingav Halsnøytunnelen ble undertegnet.Hvordan vil statsråden sikre at Halsnøytunnelenog andre tunnelprosjekt under bygging bygges medde sikringstiltak som kan gi best mulig sikkerhet fortrafikantene?»BEGRUNNELSE:Halsnøytunnelen bygges angivelig i strid medStatens vegvesens eget regelverk. Risikoen ved valgtbyggemetode i Halsnøytunnelen er angivelig underbyggetav rapport fra et konsulentselskap. Entreprenørenskal ha varslet om problemstillingen mer ennen måned før raset i Hanekleivtunnelen.Jeg forstår at endret byggemetode i dette konkreteprosjektet vil medføre en relativ begrenset kostnadsøkningpå et prosjekt som er godkjent med en rammepå 343 mill. kr. Dette kan likevel ikke på noen måtevære avgjørende for om anbefalte og nødvendige tiltakog anbefalte nye tiltak for å gi bedre rassikring inorske veitunneler under bygging blir tatt hensyn til.Mitt spørsmål tar utgangspunkt i et konkret tunnelprosjekti Hordaland, men det er også andre veitunnelerunder bygging andre steder i landet. Jeg gårut fra at statsråden for lengst har forsikret seg om atdet for pågående veitunnelprosjekter legges inn deekstra sikringstiltak som er nødvendig for å gi nyeveitunneler best mulig sikkerhet mot ras.Jeg har forståelse for at ulike pågående veitunnelprosjekterkan være kommet ulike langt i byggeprosessen.Likevel er det av hensyn til trafikantenes sikkerhetavgjørende nødvendig at en gjennomgang avalle pågående veitunnelprosjekt blir gjort for å sikrebest mulig sikring mot ras, også om det eventueltmedfører ekstra kostnader og forsinkelser.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 53Svar:Den konstruksjonsløsningen for vann- og frostsikringshvelvi Halsnøytunnelen som inngår i kontraktenmed entreprenøren, er basert på de kravene somble gitt i retningslinjer fra 1995. Dette var gjeldendekrav da Halsnøytunnelen ble prosjektert og det er envelprøvd løsning. I retningslinjene fra 2006 er detimidlertid beskrevet en ny og enda bedre løsning. Sidenarbeidet ennå ikke er utført, har regionvegsjefenbestemt at konstruksjonen skal endres i samsvar medde nye kravene fra 2006. Det er allerede gitt beskjedtil entreprenøren om endringen.Se for øvrig også mitt svar på spørsmål nr. 948fra representanten Tenden.SPØRSMÅL NR. 947Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Kenneth SvendsenBesvart 27. april 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Kun én person i Norge lider av muskelsykdommenPompes sykdom. Behandlingen for sykdommenskal nylig være godkjent av norske myndigheter. Personendet gjelder får behandling ved et sykehus i sittsykehusområde, men Helse Nord RHF nekter å betalefor behandlingen som er svært kostbar. Våre opplysningergår ut på at det koster ca. 4 mill. kr pr. år.RHF-en har et sørge for-ansvar og pasienten har enubetinget rett til behandling.Vil statsråden sørge for at det behandlende sykehusfår betaling for sine tjenester?»BEGRUNNELSE:Alle norske borgere har rett til behandling når deer syke. RHF-ene har sørge for-ansvaret og kan ikkenekte å gi godkjent behandling når behovet er til stede.I dette tilfellet er det Helgelandssykehuset sombehandler pasienten og som må ha rett til å få dekketsine utgifter. Etter de opplysninger vi har mottatt erdet vanlig at denne sykdommen behandles ved størresykehus. Det finnes, etter det vi har fått opplyst, 7personer i hele Norden med denne lidelsen. Vi finnerdet underlig at Helse-Nord RHF kan nekte Helgelandssykehusetdekning av utgiftene til å behandledenne pasienten som ellers må reise langt/for å kunnefå nødvendig behandling.Svar:Helse- og omsorgsdepartementet har vært i kontaktmed pasientens regionale helseforetak som opplyserat pasienten er under behandling med legemiddeletMyozyme ved sitt lokale sykehus. Så langt i2007 er det utlevert Myozyme fra sykehusapotekmed en samlet utsalgspris på til sammen 963 000 kr.Legemiddelet fikk markedsføringstillatelse i Norge iseptember 2006 for langsiktig enzymerstatningsterapi(ERT) hos pasienter med en bekreftet diagnose påPompes sykdom. Dette er en sjelden genetisk sykdomsom fører til mangel på et enzym som bryter nedglukogen. Dette fører til at glukogen hopes opp i ulikedeler av kroppen, noe som etter hvert fører til atorganer slutter å fungere. Legemiddelutgiftene perpasient per år avhenger av pasientens kroppsvekt.Myozyme gis som infusjonsbehandling på sykehusog kan gi farlige allergiske reaksjoner. Kliniske erfaringerer foreløpig begrensete (inntil 20 måneder),men erfaringer så langt tyder på at behandlingen girlengre overlevelse sammenlignet med ubehandletepasienter.Nye legemidler er viktig for forbedringer i helsetjenesten.Disse er ofte dyrere enn de etablerte legemidlene,og i mange tilfeller et supplement til eksisterendebehandling. Kostnadene vil dermed øke totaltsett. I et prioriteringsperspektiv er det viktig at detgjøres en helhetlig vurdering av effekter og kostnaderinnenfor de ressursrammer Stortinget har stilt til rådighetfor de regionale helseforetakene. Helse- ogomsorgsdepartementet arbeider med å lage klarereretningslinjer for innføring av nye behandlingsmetoderog legemidler på sykehusene for å sikre et mestmulig likeverdig tilbud på tvers av helseregioner. Jegvil her vise til omtalen i Nasjonal helseplan (2007-2010).Den stadig økende etterspørselen etter helsetjenesterog muligheten til å kunne diagnostisere tidligereog dermed behandle flere på en bedre og merskånsom måte, gir oss også noen utfordringer. Detblir stadig viktigere å prioritere riktig og legge organisatorisktil rette for at faglige og økonomiske ressurserkan unyttes på best mulig måte. Denne regje-

54 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007ringen har derfor nylig opprettet et nytt Nasjonalt rådfor kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Dette fordivi trenger et felles kunnskaps- og verdigrunnlagfor prioriteringsarbeidet.Pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten finansieresbåde gjennom et basistilskudd og aktivitetsbasertetilskudd. Det er ikke lagt opp til at finansieringengjennom de aktivitetsbaserte tilskuddenedekker hele kostnaden ved undersøkelse eller behandling.Derimot skal de aktivitetsbaserte tilskuddenesammen med basisbevilgningen legge grunnlagfor gjennomføring av kravet til aktivitet. Prioriteringenesom gjøres med hensyn til hvilke pasienter somskal tilbys behandling, skal være uavhengige av deaktivitetsbaserte tilskuddene. Det arbeides kontinuerligmed å videreutvikle finansieringssystemet, slikat det er mest mulig tilpasset den medisinsk-teknologiskeutviklingen. Det er et sentralt poeng at midleneutbetales til de regionale helseforetakene og ikke detenkelte sykehus. Ved at både basistilskuddet og deaktivitetsbaserte tilskuddene utbetales til de regionalehelseforetakene, kan disse korrigere for utslagknyttet til enkeltsykehus og pasientgrupper.Jeg vil også vise til endringen i finansieringsoppleggetfor 2006, hvor både denne og også den forrigeregjeringen foreslo å redusere stykkprisandelen fra60 til 40 pst. og øke basisandelen tilsvarende. I dennesammenheng er det et poeng at mindre stykkprisandelog større basisandel isolert sett vil gjøre at sykehusenesøkonomi blir mindre avhengige av de aktivitetsavhengigeordningene. Det er viktig å minne omat ISF-systemet har sine begrensninger. Finansieringsordningenmå understøtte de politiske målenesom er satt for helsetjenesten. Det er sykdommenesalvorlighetsgrad og hva som kan oppnås gjennom behandlingsom må være styrende for helsetjenestenstilbud.SPØRSMÅL NR. 948Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 27. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Ifølge Dagbladet den 23. april 2007 bygges detfortsatt tunneler etter gammel metode. Det vil si atbyggemetodene er i strid med nye regler i en ny håndboksom kom like før jul.Er dette tilfellet, og i så fall, hva vil statsrådengjøre for å forhindre at slikt skjer?»BEGRUNNELSE:Raset i Hanekleivtunnelen, de stadige tilbakemeldingeneom at det står dårlig til med norske tunneler,og henvendelser til meg om at Vegvesenet fortsettersom før, er årsaken til at jeg den 7. mars 2007stilte et spørsmål i spørretimen om hvilke grep statsrådentar i forhold til den pågående bygging av tunneler.Statsråden svarte: "Eg har tillit til at dei prosessanesom skjer rundt bygging av tunnelar er tilfredsstillandeut frå sikkerheitsomsyn. Ikkje minst etter raseti Hanekleiva og hendingane der må eg understrekeat det har vore framført i fleire rundar frå Statensvegvesen at dette skal tilleggjast vekt. Det er ingengrunn til å tru at så ikkje vert gjort."Det er urovekkende og kritikkverdig dersom deter riktig det som står i media, at statsråden fortsattikke har tatt grep og sørget for å endre rutiner i detunnelene som er under bygging.Svar:Den konstruksjonsløsningen for vann- og frostsikringshvelvi Halsnøytunnelen som inngår i kontraktenmed entreprenøren, er basert på de kravene somble gitt i retningslinjer fra 1995. Dette var gjeldendekrav da Halsnøytunnelen ble prosjektert, og det er envelprøvd løsning. I retningslinjene fra 2006 er detimidlertid beskrevet en ny og enda bedre løsning. Sidenarbeidet ennå ikke er utført, har regionvegsjefenbestemt at konstruksjonen skal endres i samsvar medde nye kravene fra 2006. Det er allerede gitt beskjedtil entreprenøren om endringen.Se for øvrig også mitt svar på spørsmål nr. 946fra representanten Sortevik.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 55SPØRSMÅL NR. 949Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Sonja Irene SjøliBesvart 2. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Hva vil statsråden gjøre for å sikre at tilbudetom videreutdanning innenfor nyfødtmedisin for sykepleierevidereføres?»BEGRUNNELSE:I Innst. S. nr. 300 (2000-2001) om akuttmedisinskberedskap uttalte Stortinget at tilbudet innenfornyfødtmedisin måtte styrkes, og regjeringen ble bedtom å legge frem forslag til konkrete tiltak. Stortingetsluttet seg til Samarbeidsregjeringens forslag om åbevilge midler til et tilbud om videreutdanning forsykepleiere som arbeidet i nyfødt- og intensivavdelinger.Evalueringen viste at tilbudet førte til bedrerekruttering av kvalifisert personell og større stabilitetblant personalet ved avdelingene. Tilbudet ble videreførti 2005/2006 som et pilotprosjekt ved Lovisenbergdiakonale høgskole. Det fremgår av Aftenposten18. april 2007 at tilbudet ikke er videreført for2007.Det er avgjørende å videreføre tiltak som sikrer etgodt tilbud innenfor nyfødtmedisinen. Den medisinsk-teknologiskeutviklingen fører til at stadig flereog yngre premature barn kan reddes, og det er avgjørendeat disse barna får en best mulig oppfølging. Behandlingener både medisinsk og etisk krevende, ogvidereutdanningstilbudet til sykepleiere er derforviktig i denne sammenheng.Svar:Som representanten viser til, har den medisinskeog teknologiske utviklingen bidratt til at grensene forhvilke sykdommer og tilstander det er mulig å behandle,stadig utvides. Helsetjenesten har i dag muligheterfor å redde stadig flere og stadig yngre fortidlig fødte barn. Dette krever at helsepersonell somarbeider innenfor fagfeltet, har nødvendig kompetansei nyfødtmedisin og i medisinsk etikk.I akuttmeldingen (St.meld. nr. 43 (1999-2000)som ble lagt fram for Stortinget i 2000, ble det vist tilat det var behov for å styrke helsepersonellets kompetansei nyfødtmedisin. Som representanten visertil, ba Stortinget i forbindelse med behandlingen avmeldingen om at regjeringen måtte legge frem konkreteforslag for å styrke fagfeltet. Det ble derfor fra2001 igangsatt et kompetansehevingsprogram for sykepleieresom arbeidet med for tidlig fødte barn. I2005 ledet dette arbeidet til etableringen av en ettårigvidereutdanning i nyfødtsykepleie. Utdanningenstartet opp studieåret 2005/2006 som et ettårig pilotprosjektved Lovisenberg diakonale høgskole. Prosjektetble fullfinansiert med midler fra Sosial- oghelsedirektoratet. Lovisenberg diakonale høgskolehar i etterkant av pilotprosjektet videreført tilbudetom videreutdanning i nyfødtsykepleie organisert somoppdragsfinansiert utdanning.Høgskolene kan organisere videreutdanningenesom ordinære rammefinansierte utdanninger ellersom oppdragsfinansierte utdanninger. Videreutdanningeri anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- ogkreftsykepleie er fra 2007 organisert som ordinærerammefinansierte utdanninger. Det ble overført 65mill. kr fra de regionale helseforetakenes budsjettertil høgskolene til finansiering av utdanningene. Detteer videreutdanninger som representerer et permanentbehov og hvor opptaksrammene har vært relativt stabile.Oppdragsfinansierte utdanninger innebærer atarbeidsgiver, i denne sammenheng helseforetakene,finansierer utdanningene. Dette gir helseforetakeneinnflytelse på opptakskravene, opptaksrammen ogdet faglige innholdet, slik at videreutdanningene istørst mulig grad tilpasses behovene i tjenestene.Helse- og omsorgsdepartementet vurderer i samarbeidmed Kunnskapsdepartementet hvilke videreutdanningersom bør endres fra oppdragsfinansierte utdanningertil ordinære rammefinansierte utdanninger.Helsetjeneste er kunnskapsvirksomhet, og helsepersonelletskompetanse er en sentral forutsetningfor å kunne ivareta kravene til forsvarlighet og kvalitet.Jeg har i oppdragsdokumentet til de regionalehelseforetakene understreket deres ansvar for å planleggeog å sørge for videreutdanning av helsepersonelletfor å møte nåværende og fremtidige behov. Jegforutsetter at dette ivaretas, og at de regionale helseforetakenesørger for videreutdanning av helsepersonelletinnenfor de fagfeltene det er behov for i helseregionen,også innen nyfødtmedisin.Avslutningsvis vises til at også representant AndersAnundsen har stilt tilsvarende spørsmål tilskriftlig besvarelse til kunnskapsminister ØysteinDjupedal (spørsmål nr. 923, datert 18. april 2007).Jeg henviser også til kunnskapsministerens besvarelse.

56 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 950Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær GrimstadBesvart 2. mai 2007 av barne- og likestillingsminister Karita BekkemellemSpørsmål:«De regionale barnevernsmyndighetene skal biståbarnevernstjenesten i kommunene med plasseringav barn utenfor hjemmet, bistå kommunene med rekrutteringog formidling av fosterhjem og har ansvaretfor at fosterhjemmene får opplæring og veiledning.Hvilke forpliktelser har de regionale barnevernsmyndighetenenår det gjelder å gi faglig og økonomiskstøtte for barn som Bufetat har fraskrevet segansvaret for og overlatt til en enkeltkommune å sørgefor omsorgstilbud til?»BEGRUNNELSE:For å illustre problemstillingen vil jeg kommemed et eksempel fra Møre og Romsdal. Fylkesnemndavedtok i 2002 å plassere to barn i fosterhjem. Fosterhjemmetvalgte å si opp avtalen. Det samme skjeddemed fosterhjem nummer 2, men der opprettholdtde avtalen for det ene barnet. Bufetat region Vestgreide ikke å finne nytt fosterhjem for det andre barnet,og samtidig ble de frarådet av en fagperson åflytte barnet i nytt fosterhjem. Det andre barnet bleplassert i institusjon i Molde, men Bufetat sa at deikke hadde egnet tilbud til barnet, og at det ikke kunnevære i institusjonen i Molde over lang tid.Bufetat skrev så til Gjemnes kommune at de ikkehar egnet tilbud til barnet, og at egnet bolig i hjemkommunenkunne være aktuelt. Kommunen konstaterteat Bufetat ikke kunne gi et omsorgstilbud til barnet,og de har fått beskjed om at kommunen selv målage en omsorgsløsning for barnet. Kommunen harikke erfaring med å bygge opp et eget institusjonstilbudfor ett enkelt barn, men går løs på oppgaven medstor entusiasme. De har ikke opplevd å få mye støttefra det statlige barnevernet i denne fasen.Kommunen sliter med å få service og veiledningfra Bufetat, for å få godkjent denne ene kommunaleinstitusjonsplassen etter Lov om barneverntjenesten§ 5-8. Bufetat sier de skal godkjenne institusjonen,og at de derfor ikke kan gi råd om hvordan de skal fåden godkjent. Spørsmålet en da stiller seg er hvordankommunen skal få til en best mulig omsorgsløsningfor barnet og hvem som har ansvar for å bidra til dette.I dette tilfellet har Bufetat sagt at de ikke kanskaffe et omsorgstilbud til et barn som fylkesnemndahar vedtatt at det offentlige skal ta over omsorgsovertakelsefor. I tillegg til kompetansemessige utfordringer,er det også økonomiske utfordringer ved å overlatedette til kommunen. Vanlig praksis er at kommunenhar en egenandel på 25 000 kr i måneden for barnsom er plassert i institusjon. I Gjemnes kommune erikke boligen godkjent som barnevernsinstitusjon,men de har hele tiden jobbet med å få tilbudet så godtat den kan bli godkjent. Fokuset har hele tiden værtpå barnets behov. Kommunen opprettet et døgntilbudi en bolig hvor barnet bor med 4,5 stilling. Det erbudsjettert med 2,7 mill. kr i år til dette ene barnet,men det ser ikke ut til å være tilstrekkelig. Det arbeidesmed å få botilbudet godkjent som barnevernsinstitusjon.Det forventes at kommunen får dekket disseekstra utgiftene de har med både å opprette og drifteet godt omsorgstilbud for barnet.Svar:I representantens brev beskrives problemstillingenenærmere ved et eksempel fra Møre og Romsdal.Den konkrete saken omhandler spørsmål om godkjenningav en kommunal barnevernsinstitusjon. Sakenligger til behandling i Barne-, ungdoms- og familieetaten,og jeg vil derfor ikke nå gå nærmere inn iden konkrete saken, men på generelt grunnlag beskrivereglene for godkjenning av barnevernsinstitusjoner.Saken omhandler også spørsmål om tiltak ogøkonomisk ansvar for funksjonshemmede barn, ogogså dette vil jeg gi en generell beskrivelse av.Etter barnevernloven § 5-1 har statlig regionalbarnevernsmyndighet ansvaret for etablering og driftav institusjoner som hører under barnevernloven.Dette innebærer at regional myndighet har ansvaretfor at det nødvendige institusjonstilbudet finnes i regionen.Dette ansvaret kan ivaretas ved at regionenselv etablerer og driver institusjoner eller ved at detinngås avtaler om bruk av private og/eller kommunaleinstitusjoner eller ved kjøp av enkeltplasser i slikeinstitusjoner. Forutsetningen for at private og kommunaleinstitusjoner kan benyttes er at disse er godkjentav statlig regional myndighet, jf. barnevernloven§ 5-8. Også andre aktuelle tiltak for barn og ungdomsom reguleres av andre lover, for eksempelinnenfor psykiatrien og etter lov om sosiale tjenester,kan tas i betraktning.For at en privat eller kommunal institusjon skalkunne godkjennes etter barnevernloven, må den drivesi samsvar med denne loven og de forskrifter somgjelder for den, og ellers drives på en forsvarlig måte.Barne- og likestillingsdepartementet har gitt forskriftom godkjenning av private og kommunale institusjoner,og har også gitt forskrift om krav til kvalitet i

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 57barnevernsinstitusjoner. Det følger av sistnevnte forskriftat det stilles krav bl.a. til at institusjonen skal haen definert målgruppe og en formulert målsetting forsin faglige virksomhet, visse materielle krav og kravtil bemanning og de ansattes kompetanse.Den som søker om godkjenning av en barnevernsinstitusjonvil være part i godkjenningssaken ogha de partsrettigheter som følger av forvaltningsloven.Det følger videre av forvaltningsloven § 11 atforvaltningsorganene innenfor sitt saksområde har enalminnelig veiledningsplikt. Denne veiledningenomfatter gjeldende lover og forskrifter og vanligpraksis på saksområdet, samt regler for saksbehandlingen.Det vil alltid være en skjønnsmessig vurderinghvor langt veiledningen skal gå, men når densom gir veiledning senere skal treffe vedtak i sammesak, kan også hensyn til habilitet sette grenser forhvor meget veiledning som bør gis. Statlig regionalbarnevernsmyndighets vedtak i godkjenningssakenkan påklages til statlig sentral myndighet.Statlig regional barnevernsmyndighet skal ogsågi kommunen råd og veiledning om hvilke muligheterog alternativer som finnes innefor tiltaksapparatet.Plasseringsalternativene for barn som skal plasseresutenfor hjemmet med hjemmel i barnevernlovener ikke begrenset til tiltak som er regulert i barnevernloven.Både når barn plasseres utenfor hjemmetsom ledd i hjelpetiltak, jf. § 4-4 femte ledd, når barnetplasseres utenfor hjemmet etter vedtak om omsorgsovertakelse,jf. § 4-12, og når barnet plasseres pågrunn av alvorlige atferdsvansker, jf. §§ 4-24 og 4-26, kan barnet også plasseres i tiltak som er regulert iandre lover. Når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse,kan barnet bare plasseres i institusjonsom er regulert i andre lover dersom dette er nødvendigfordi barnet er funksjonshemmet, jf. § 4-14 bokstavc som angir opplærings- eller behandlingsinstitusjonsom plasseringssted i disse tilfellene.Bakgrunnen for at barn som faller inn under barnevernlovenkan plasseres i tiltak som er regulert underandre lover, er at barnet kan ha behov som ikkekan eller skal ivaretas i en barnevernsinstitusjon. Etterbarnevernloven § 4-14 c skal derfor funksjonshemmedebarn plasseres i opplærings- eller behandlingsinstitusjonnår dette er nødvendig på grunn avfunksjonshemningen. Når det foretas slike plasseringer,reguleres ikke institusjonsoppholdet av barnevernloven,men av den loven tiltaket er hjemlet i, foreksempel lov om sosiale tjenester eller kommunehelsetjenesteloven.Dette gjelder også finansieringen avoppholdet. Statlige barnevernsmyndigheter har såledesikke ansvar for å dekke utgifter til opphold i sliketiltak.SPØRSMÅL NR. 951Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 3. mai 2007 av nærings- og handelsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Norsk Hydro vurderer salg av Polymer-divisjonen.De ansatte ønsker børsnotering. Næringsministerenuttaler til Dagens Næringsliv 23. april at han vilbli overrasket dersom selskapet blir solgt til en utenlandskkjøper, og at Regjeringen har en dialog medHydro om gode industrielle løsninger. Tilsvarende erdet en debatt om fremtiden for Opplysningen 1881.Vil næringsministeren engasjere seg i salgsprosessenegjennom eierskapet, eller er dette saker sommå avgjøres av styrene på forretningsmessig grunnlag?»BEGRUNNELSE:Stortinget behandlet 17. april St.meld. nr. 13(2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. I meldingenslo Regjeringen fast at den skal forholde segtil de spilleregler som gjelder gjennom aksjeloven,Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelsesamt OECDs retningslinjer for statlig eierskap.Samtidig har regjeringspartiene i en rekke medieutspillskapt forventninger til at staten vil gripe innpå politisk grunnlag i omstillinger i de statseide bedriftene.Likebehandling av aksjonærer tilsier at styret målegge forretningsmessige, og ikke politiske, hensyntil grunn for strategiske beslutninger.Svar:I St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktigeierskap gir Regjeringen uttrykk for at statenbør ha klare målsettinger med sitt eierskap i selskap

58 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007med statlige eierandeler. Både for Telenor og forNorsk Hydro ASA er målsettingen med det statligeeierskapet blant annet å sikre industriell kompetanse,videreforedling, arbeidsplasser og hovedkontorfunksjoneri Norge. Dette har Stortinget gitt sin tilslutningtil.Når det gjelder Opplysningen 1881 og Hydro Polymershar jeg ikke lagt skjul på hva jeg mener er ønskederesultater av de prosesser som henholdsvis Telenorog Norsk Hydro arbeider med. Regjeringen eropptatt av at virksomhetene fortsatt drives og utviklesfra Norge. Disse synspunkter er formidlet til selskapene.Det arbeides med en løsning for Opplysningen1881 som i vesentlig grad er i tråd med disse synspunktene.Det er foreløpig ikke kjent hva Norsk Hydrovedtar med hensyn til Polymers. Beslutningenehører i begge tilfeller under styrenes ansvarsområde.Regjeringen vil derfor måtte respektere den beslutningenstyrene til slutt fatter.SPØRSMÅL NR. 952Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas KjosBesvart 3. mai 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«I Aftenbladet den 20. april kunne man lese omen 19 år gammel Madla-gutt som har kreft. Guttenhar, ifølge avisen, fått mangelfull oppfølging fratrygdekontoret. Han har ikke fått refundert utgifter tilmedisiner, fysioterapi eller nødvendig kosttilskudd.Han sier til avisen at han er blitt meget dårlig behandletav Hundvåg og Storhaug trygdekontor. På sosialkontoretble han ledd av. Foreldrene har hjulpet hammed 200 000 kr.Mener statsråden at NAV skal være et servicekontor,og at mannen har fått den oppfølging han harkrav på?»BEGRUNNELSE:Det er forferdelig å lese at et så ungt menneskemå slite med livstruende sykdom. Man skulle forventeat alt ble gjort både fra samfunnets og hans nærmestesside for å hjelpe ham. Guttens foreldre ser uttil å ha tatt hele byrden, og han er heldig som har foreldresom er i stand til å hjelpe ham med store pengebeløp.Ikke mange ville hatt denne muligheten. Påden måten har han fått hjelp til å kjøpe livsnødvendigemedisiner, kosttilskudd og fysioterapitjenester.Det ser ut til at Madla-gutten er på bedringens vei pågrunn av den hjelpen han har fått. Trygdekontoret ogsosialkontoret har vært mer til belastning enn tilhjelp, ifølge Aftenbladet. Selv om den medisinen haner blitt avhengig av ikke fås på blå resept, finnes detandre refusjonsordninger som kunne dekke hans utgiftertil medisiner. Også fysioterapi kan gis refusjongjennom trygdeverket. Med en så alvorlig lidelsesom denne unge mannen har burde han ha rett til refusjonav utgifter til de legemidler, helsetjenester o.l.som han har behov for og som også hans lege harforeskrevet.Guttens lege uttaler følgende: "Det burde ikkevære pasientens ansvar å lete i paragrafene etter hvahan har krav på." Dette må være en oppgave for trygdekontoret.Madla-gutten har fått store problemermed tennene pga. de sterke medisinene han tar. Hanhar store utgifter til tannlege. Heller ikke til dette harhan fått hjelp fra NAV. Det er en tragedie hvis detskal være avhengig av den nære families økonomiskesituasjon og muligheter til å hjelpe hvorvidt en somblir rammet av alvorlig sykdom skal ha mulighetentil å overleve i Norge. Guttens foreldre bør få sinepenger refundert fra trygdeverket snarest mulig.Svar:Du spør om Arbeids- og velferdsforvaltningenskal være et servicekontor. Ett av hovedmålene medNAV-reformen er å etablere en forvaltning som erenklere for brukeren og bedre tilpasset brukernes behov,og jeg vil understreke at arbeids- og velferdsforvaltningenskal sette brukernes behov i sentrum. Detdreier seg både om mellommenneskelig kontakt, service,informasjon, tilgjengelighet, kompetanse og etgodt tilpasset tjenestetilbud.Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger isin oppfølging av arbeids- og velferdsetaten vekt påat god kvalitet skal prege møtet med etatens brukere.Arbeids- og velferdsetaten skal fortsette å prioriterearbeidet med å gi god og individuelt tilpasset veiledning,tilpasse tjenestene til brukernes behov og åheve kvaliteten på tjenestene som tilbys brukerne.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 59Videre stilles det krav om at brukerne skal sikres korrektevedtak til rett tid.Generelt gjelder det at en bruker har krav på å fådekket sine utgifter i henhold til gjeldende regelverk.Arbeids- og velferdsforvaltningen er tjenesteleverandørog veileder overfor brukerne, men har også rollensom myndighetsutøver og portvakt til ulike rettighetsordninger.Hvorvidt en bruker har fått den oppfølgingvedkommende mener å ha krav på, må derforsammenholdes med de lover forvaltningen er bundetav. Vedrørende spørsmålet om mannen har fått denoppfølging han har krav på, har Arbeids- og velferdsdirektoratetopplyst at etaten i denne saken mener åha gitt den oppfølging som kan gjøres innenfor rammenav gjeldende regelverk.Alle brukerne skal imidlertid bli møtt av etatenmed respekt og kunnskap, og jeg synes det er beklageligat noen har en opplevelse av å ikke bli behandletpå en god måte.SPØRSMÅL NR. 953Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Peter Skovholt GitmarkBesvart 30. april 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Bomringen rundt Kristiansand har i dag en maksimalårspris på 1 500 kr. Denne er planlagt økt tilhele 7 200 kr. I Oslo er maksimal pris pr. år 4 100 kr.Beløpet i Kristiansand blir av en slik størrelse fordibilistene må betale hele 85 pst. av prosjektet og nedbetalingstidener satt til 15 år for i underkant av 3mrd. kr.Vil statsråden lytte til alle de sørlendinger sommener 7 200 kr årlig er usosialt og dypt urimelig, ellervil statsråden blokkere muligheten for lengre innkrevingstid?»Svar:Jeg vil først vise til at alle bompengeprosjektersom legges frem for Stortinget, skal basere seg på lokaleinitiativ og lokalpolitiske vedtak. Dette er etprinsipp vi har hatt i lang tid i Norge når det gjelderbompengeprosjekter, og jeg har ikke planer om å endrepå dette prinsippet.Jeg er kjent med at det i Kristiansand nå arbeidesmed en utvidelse av dagens innkrevingsordning.Bompengesøknaden for ny samferdselspakke forKristiansand har vært på høring i kommunene i regionen.Alle kommuner har uttalt seg positivt til søknadenog i tråd med innstilling til samarbeidsorganetfor areal- og transportforvaltningsforsøket i Kristiansandsregionen.Vanlig saksgang for bompengeprosjekter er atbompengesøknaden, etter at det er fattet forpliktendevedtak i kommunene og fylkeskommunen, blir oversendttil Vegdirektoratet. Det vil så bli foretatt en eksternkvalitetssikring (KS2) i tråd med vanlig prosedyrefor statlige investeringsprosjekter over 500 mill.kr. Saken vil så bli oversendt til Samferdselsdepartementet.Saken som det vises til i spørsmålet, har ennåikke kommet på mitt bord. Etter det jeg kjenner til erstatus i saken at formannskapet i Kristiansand 19.april 2007 vedtok å utsette sin behandling av saken til23. mai. Saken vil etter dette bli behandlet i Kristiansandbystyre og Vest-Agder fylkeskommune. Jegmener det ikke vil være riktig av meg nå å gå inn i saken,som man lokalt ennå ikke har ferdigbehandlet.Etter at saken er ferdigbehandlet lokalt og kommettil Samferdselsdepartementet, vil jeg gå nøyegjennom saken, og alle sider av den vil bli vurdert,bl.a. i forhold til retningslinjer for bompengefinansiering.Saken vil så kunne fremmes for Stortinget.

60 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 954Innlevert 23. april 2007 av stortingsrepresentant Inge LønningBesvart 2. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Hva kan statsråden gjøre for å legge til rette forat pasienter kan få god lindrende behandling i egethjem, dersom de ønsker det?»BEGRUNNELSE:Det er viktig at mennesker får anledning til å avsluttelivet på en verdig måte. Fysiske, psykiske og eksistensiellebehov må ivaretas. Mennesker som ønskerå tilbringe livets siste fase i eget hjem, bør få anledningtil dette, og må sikres god lindrende behandling.Det er bred politisk enighet om å styrke tilbudetom omsorg ved livets slutt. Samarbeidsregjeringenetablerte en tilskuddsordning for etablering av tilbudom lindrende behandling utenfor sykehus. Høyre hari sitt alternative budsjett foreslått å styrke denne bevilgningen.Til tross for en satsing på dette områdetviser enkeltsaker at pasienter ikke får det tilbudet deønsker og har behov for i livets siste fase. Det er derfornødvendig å vurdere hvordan tilbudet kan forbedres.I denne sammenheng kan det være hensiktsmessigå vurdere hvordan det kan etableres samarbeidmellom sykehus og kommunehelsetjenesten,blant annet om ambulerende palliative team.Svar:Regjeringen har de siste årene utviklet tiltak for åstyrke kompetansen og kapasiteten innenfor lindrendebehandling og omsorg ved livets slutt utenfor sykehus.Tilskuddsordningen for etablering av tilbudom lindrende behandling har ført til styrket tjenestetilbudog hevet kvalitet på dette området. Som en følgeav ordningen er det i alt bygget opp 169 sengeplasseri sykehjemmene, gjennomført en rekke kompetansehevendetiltak i pleie- og omsorgstjenesten ikommunene og gitt tilskudd til Hospice-plasser. Videreer det bygget opp flere regionale kompetansesentrai regi av helseforetakene. Disse sentralene skalivareta spesialisthelsetjenestens veilednings- og samhandlingsansvaroverfor kommunene. I tillegg er detetablert palliative team ved alle helseforetak.Jeg er imidlertid kjent med at den utadrettedevirksomheten ved de palliative teamene har variertnoe i de ulike helseregionene. Videre er det en storutfordring å sikre kompetansen i de kommunale tjenestenenår det gjelder lindrende behandling og omsorgved livet slutt. Regjeringen tar disse utfordringenepå største alvor og har videreutviklet tilskuddsordningenfor etablering av tilbud til lindrende behandling.Regjeringen vil gjennom tilskuddsmidlene for2007 prioritere prosjekter som sikrer god faglig utvikling,kompetanseheving og som har nasjonaloverføringsverdi. Regjeringen har etablert en tilskuddsordningsom forutsetter at minst 50 pst. av tilskuddeneskal gå til kompetansehevende tiltak, og aten dokumentert andel skal være samarbeidsprosjektmed undervisningssykehjemmene. Slik vil vi sikre atpasienter som ønsker det skal få god lindrende behandlingi og utenfor eget hjem.Sosial - og helsedirektoratet har som tilskuddsforvaltergjennomgått alle innkomne søknader vedrørende"Lindrende behandling og omsorg ved livetsslutt". Per 24. april 2007 har direktoratet mottatt 70søknader. Av søknadene fremkommer det at flerekommuner søker om midler til samarbeid mellom sykehusog kommunehelsetjenesten. Vi vil gjennomdisse tiltakene styrke samhandling og kompetanseoverføringmellom de regionale palliative teamene ogde kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 61SPØRSMÅL NR. 955Innlevert 24. april 2007 av stortingsrepresentant Svein FlåttenBesvart 2. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«En internasjonal skattestudie utført av KPMGog omtalt i Dagens Næringsliv 20. april 2007 viser atlavere selskapsskatter påvirker veksten i økonomienpositivt. Undersøkelsen viser at gjennomsnittsskattennå er sterkt synkende i mange land.Deler departementet de faglige vurderingene irapporten om sammenhengene mellom skattenivå ogveksten i økonomien, og deler departementet vurderingenav at selskapsskatten i mange land nå er lavereenn i Norge?»Svar:De formelle selskapsskattesatsene i EU- ogOECD-landene har sunket gjennom 1990- og 2000-tallet. Da Norge innførte 28 pst. selskapsskatt i 1992,var dette en lav sats sammenlignet med gjennomsnittetav EU- og OECD-land. Denne satsen på 28 pst. erikke lenger spesielt lav, og Norge ligger nå omtrentpå OECD-gjennomsnittet, jf. figur 1.Figur 1: Formelle bedriftsskattesatser for OECD-land 2006. ProsentFormelle skattesatser er én av mange indikatorerpå skattenivået i et land. Formelle skattesatser harsærlig betydning for hvor multinasjonale selskaperønsker å plassere overskudd, for eksempel gjennominternprising, plassering av gjeld mv. Når det gjelderhvor selskapene ønsker å foreta realinvesteringer, erden effektive beskatningen av større betydning.Måling av effektive skatterater er komplisert ogtar hensyn til skattegrunnlagene. Det finnes derforikke så mange slike undersøkelser som også omfatterNorge, og slike beregninger er ikke foretatt i forbindelsemed KPMGs "Corporate Tax Survey". Figur 2viser resultatene av en slik undersøkelse publisert avOECD, utført av Institute for Fiscal Studies (IFS) for2005. Denne studien viser at Norge ligger forholdsvislavt, både når det gjelder gjennomsnittlige ogmarginale effektive skatterater. Dette er en indikasjonpå at reduserte skattesatser i OECD-landene er

62 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007supplert av grunnlagsutvidelser, slik at den effektivereduksjonen i bedriftsbeskatningen ikke er så storsom den formelle reduksjonen i skattesatsene isolertsett skulle tilsi.Figur 2: Gjennomsnittlige og marginale effektive bedriftsskatterater i enkelte OECD-land. Prosent. 2005Som KPMG helt riktig påpeker, er det mange andrefaktorer i tillegg til skatt som har stor betydningfor hvor bedrifter ønsker å investere. Land med relativthøyt bedriftsskattenivå som Japan, USA, Tysklandog Frankrike er alle land som likevel er attraktivefor plassering av næringsvirksomhet. Det er derforavgjørende at det legges godt til rette for næringsvirksomhet,også på andre områder enn skatt. For åoppnå det må de generelle rammebetingelsene vurderessamlet, slik at en kan ha et fornuftig effektivt skattenivå,at Norge ikke blir et skatteparadis for plasseringav overskudd, og at andre faktorer som tilgangpå kvalifisert arbeidskraft, infrastruktur, kvalitet påoffentlige institusjoner, stabilitet og forutsigbarhetmv. er godt ivaretatt.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 63SPØRSMÅL NR. 956Innlevert 24. april 2007 av stortingsrepresentant Ivar KristiansenBesvart 3. mai 2007 av nærings- og handelsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«For 2007 ble det vedtatt å endre gebyrreglenefor Skipskontrollen. Dette har medført at bl.a. fiskeflåtenhar fått en økning i gebyret fra Skipskontrollen.Særlig fartøy i gruppen fra 15 meter og opp til100 bruttotonn. Det finns eksempler på gebyrøkningpå opp til 275 pst.Var det fra Regjeringens side tilsiktet at noenskulle bli rammet av en slik brutal gebyrøkning, oghvis ikke, vil statsråden revurdere saken slik at fiskefartøyerog små passasjerbåter kan få et "levelige"gebyrkrav fra Skipskontrollen?»Svar:Spørsmålet ble overført fra finansministeren.I St.meld. nr. 31 (2003-2004) (Skipsfartsmeldingen)ble det orientert om en gjennomgang av gebyrenefor skip i NIS og NOR med sikte på bedre kostnadsorientering.I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for budsjetterminen2005 ble det beskrevet en ny ordningmed et generelt gebyr som er uavhengig av om tilsynetblir utført av direktoratet selv eller om dette blirgjort av klasseselskap med delegert myndighet. I tilleggkommer et tilsynsgebyr, som gjelder skip hvorkontrollarbeidet ikke er delegert til andre og som skalgi en rimelig dekning av direktoratets utgifter til dettearbeidet. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varsles den konkreteomleggingen.Sjøfartsdirektoratet har fra 1. januar 2007 gjennomførten slik omlegging av gebyrsystemet. Omleggingengir totalt sett ingen økning av gebyrinntekten,men en omfordeling mellom grupper.Formålet med omleggingen er at gebyrene skalavspeile bedre hva ulike grupper av skip pådrar av arbeidog utgifter for direktoratet. De tidligere gruppeneav skip er slått sammen i større grupper, og deminste skipene i de nye gruppene får da økte gebyr.Disse skipene hadde tidligere meget lave gebyrer, ogen stor prosentvis økning gir fortsatt relativt lave beløp.Eksempelvis var årsgebyret i 2006 kroner 3 790for et uklassifisert fiske- og fangsfartøy over 15 meterog under 50 BT, med fartsområde bankfiske ellermindre fart. I 2007 er årsgebyret for dette fartøyet13 000 kr. Passasjerskip fra 10 til 15 meter betalte i2006 9 011 kr. I 2007 er årsgebyret for denne gruppen17 940 kr.Forslaget til en omlegging av årsgebyret blesendt på høring i 2006 med sikte på innføring fra 1.januar 2007. Nærings- og handelsdepartementet mottokikke substansielle innvendinger. Sjøfartsdirektoratethar gitt utsatt betalingsfrist til 3. mai 2007 forårsgebyret for 2007.Arbeidet mot en kostnadsorientering av gebyrenevil fortsette. Sjøfartsdirektoratet vil etter hvert foreslåeventuelle endringer av tilsynsgebyret for de ulikegrupper av skip slik at disse bedre avspeiler direktoratetsutgifter.SPØRSMÅL NR. 957Innlevert 24. april 2007 av stortingsrepresentant Gunnar KvassheimBesvart 4. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Vil statsråden foreta en gjennomgang av forskriftenetil kulturminneloven, slik at det kan åpnesfor at både offentlige og private aktører kan foreta arkeologiskeutgravninger, på bakgrunn av en sertifiseringsordningbygd på krav til kompetanse?»BEGRUNNELSE:I dag er det kun de offentlige (landsdelsmuseene)og halvoffentlige (NIKU) organer som har lov til åutføre arkeologiske utgravninger i henhold til "Forskrifterom faglig ansvarsforhold mv etter kulturminneloven".Dette medfører at private, faglig kompetente,arkeologiske aktører hindres i å utføre arkeologiskeutgravninger og dermed ta oppdrag.En annen side ved saken er at tiltakshaver sommå få utført en arkeologisk undersøkelse(prøvestikkog/eller utgravninger) erfarer at det kan bli lang ventetidpå å få utført arbeidet, samt at arkeologiske undersøkelserkan bli svært kostbare.

64 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Svar:Spørsmålet gjelder forskriften til kulturminnelovenog om det i denne vil bli åpnet for at både offentligeog private aktører kan foreta arkeologiske utgravninger.Jeg viser til at den faglige og geografiske ansvarsfordelingeni forskriften til kulturminnelovenbygger på langvarig praksis på området. Den fungerergodt i forhold til oppgavefordelingen i kulturminneforvaltningenog sikrer en høy kvalitet på det vitenskapeligearbeidet. Forskriften åpner allerede idag for å tildele oppgaver på tvers av den faglige oggeografiske ansvarsfordelingen som følger av forskriften.Dette legger på en hensiktsmessig måte tilrette for en rasjonell utnyttelse av den samlede kapasitetenpå området.Jeg finner derfor ikke grunn til å ta initiativ til åforeta endringer i ansvarsforskriften når det gjelderadgangen til å foreta arkeologiske utgravninger.SPØRSMÅL NR. 958Innlevert 24. april 2007 av stortingsrepresentant Gunnar KvassheimBesvart 2. mai 2007 av olje- og energiminister Odd Roger EnoksenSpørsmål:«Arendals Fossekompani har søkt om konsesjonfor utbygging av Kilandsfossene i Nidelva i Aust-Agder. Bondevik II-regjeringen avslo det omstridteutbyggingsprosjektet, som nå er til ankebehandling.Når vil Regjeringen ta stilling til søknaden omkraftutbygging i Kilandsfossene?»BEGRUNNELSE:Kilandsfossene er en samling av større og mindrefosser og stryk på en strekning mellom Flatenfoss ogBøylefoss i Nidelva, 25 km nord for Arendal. Eneventuell utbygging vil tilsvare ca. tre prosent avkraftpotensialet i Arendalsvassdraget. Denne elvestrekningenviser et landskap det er få igjen av, bådei regionen og landet ellers. Her er større og mindrefosser, kraftige stryk med store bølger, mindre strykog strømmer og bakevjer. Dette landskapet er blitt tilved at elva har funnet veg mellom større og mindreøyer og holmer, knauser og svaberg. Her finnes Nidelvaslik den var før kraftutbyggingen begynte i forrigeårhundre.De foreliggende utbyggingsplaner vil etter mangesmening sterkt redusere verdien av disse naturperlene,som er verdifulle utgangspunkt for friluftsliv ogreiselivsvirksomhet i regionen i dag.Svar:Ved Olje- og energidepartementets vedtak av 30.september 2003 ble søknaden om konsesjon for utbyggingav Kilandsfoss kraftverk avslått. ArendalsFossekompani ASA har påklaget departementetsvedtak til Kongen i statsråd.Klagesaken har vært på høring, og er nå til sluttbehandlingi departementet. Som ledd i klagebehandlingenskal jeg i nærmeste fremtid ha møter med deberørte kommuner og Den Norske Turistforening.Etter at disse møtene er holdt, tar departementet siktepå å legge fram en tilråding slik at det kan fattes vedtaki klagesaken.Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå nærmereinn på saken på det nåværende tidspunkt.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 65SPØRSMÅL NR. 959Innlevert 24. april 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn AndersenBesvart 3. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Setesdalskommunene på Agder har lenge kjempetfor en helt nødvendig opprustning av riksvei 9gjennom dalføret. Riksvei 9 har en hel rekke parsellersom er både rasfarlige og av særdeles dårlig veistandard.Behovet for en oppgradering er derfor stort.Riksvei 9 ble i 2003 oppgradert til stamvei, noe sommedførte et betydelig økt finansieringsbehov i forholdtil den opprinnelige Setesdalspakka fra 2002.Vil Regjeringen straks sørge for ekstrabevilgninger,slik at nødvendig oppgradering av riksvei 9 kangjennomføres raskest mulig?»BEGRUNNELSE:Det er viktig å merke seg i denne sammenheng atriksvei 9 i Setesdal ble oppgradert til stamvei i statsbudsjettetfor 2003. Dette medførte betydelig øktekostnader for utbyggingen av denne veien i forholdtil den opprinnelige Setesdalspakka som ble vedtatt iStortinget i 2002. Det bør derfor være opplagt at oppklassifiseringenav riksvei 9 til stamvei må oppfølgesmed økte bevilgninger fra statens side. Opprinneligvar det i 2002 snakk om 226 mill. kr for utbedring avriksvei 9 i Setesdal. I 2003 ble imidlertid anslagetøket til 420 mill. kr. Og i forslaget fra Statens vegvesentil det langsiktige programmet for region sør, datertseptember 2006, er de anslåtte kostnadene ytterligereoppjustert til hele 664 mill. kr for Setesdalspakka.Det må da være innlysendes at det blir helturealistisk med en bompengeandel på 68,5 pst. slikdet opprinnelig var før riksvei 9 fikk stamveistatus i2003. Statens andel er opprinnelig satt til kun 16 pst.av totalinvesteringene. Nå er det også slik at bompengeinntektenehittil har vært mindre enn antatt i Setesdal.Det er derfor nå meget viktig at statens finansieringsandeløkes i forhold til den vedtatte Setesdalspakka.Dette, som nevnt, fordi utbyggingen avriksvei 9 nå er blitt vesentlig mye dyrere enn anslageti 2002. Det er dessuten verd å merke seg at nå snakkesdet om rundt 800 mill. kr for å utbedre riksvei 9 iSetesdal til stamveistandard, blant annet på grunn avsterk prisstigning i anleggssektoren.Utbedringene av riksvei 9 haster og staten bør bidramed en større andel enn det som opprinelig varforutsatt i Setesdalpakka. Det må understrekes at detteer en viktig veisak både for både Vest-Agder ogAust-Agder med over 250 000 innbyggere tilsammen. På samme tid er riksvei 9 en meget viktigferdselsåre mellom Sørlandet og Vestlandet og enviktig distriktspolitisk sak som Regjeringen bør prioriteremeget høyt i samferdselssammenheng.Svar:Utbyggingen av riksvei 9 i Setesdal skjer med basisi føringene i Setesdalspakka (St.prp. nr. 50 (2001-2002)). Utbyggingen finansieres i kombinasjon avstatlige midler, bompenger og lokale tilskudd. Endringi kravene til standard, høyere kostnader og laverebompengeinntekter gjør at det ikke har vært muligå holde utbyggingstakten slik det er forutsatt i proposisjonen.Det er så langt fullført fire delparseller ogdet pågår nå utbedring på strekningen Ose Nord-Tveit i Bygland.Jeg er kjent med at det pga. den svake økonomieni bompengeselskapet, er gjennomført en takstøkningpå 20 pst. Det er ikke lokal tilslutning til å reviderebompengeopplegget for å øke inntektene ytterligere.Staten har til nå oppfylt sine plikter i henhold til proposisjonen.Jeg vil vise til omtalen i St.prp. nr. 1(2006-2007) side 69 der det kommer fram at takstøkningpå 20 pst. ikke er tilstrekkelig til å få gjennomførtSetesdalspakka som opprinnelig forutsatt. Samferdselsdepartementetvil komme tilbake til det viderearbeidet med pakken.

66 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 960Innlevert 24. april 2007 av stortingsrepresentant Trine Skei GrandeBesvart 2. mai 2007 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Hva gjør Regjeringen for å støtte den ikke-voldeligefrihetskampen i Vest-Sahara generelt, og merkonkret, hva kan den gjøre for å reagere mot Marokkosurimelige straffer og overgrep mot de som deltari den ikke-voldelige frihetskampen - og for å bidra tilat FN-styrken MINURSOs mandat også omfatterovervåkning av brudd på menneskerettighetene?»BEGRUNNELSE:Marokko viser ikke vilje til å imøtekomme FNskrav og de inngåtte avtalene om selvbestemmelse forVest-Sahara. Fundamentale rettigheter for de somkjemper for løsrivelse blir ikke respektert. Det kommerstadig meldinger om marokkanske myndighetersom gjennomfører tilfeldige arrestasjoner og alvorligeovergrep mot sivilbefolkningen, senest 17. april2007 da den saharawiske ungdommen El Ouali Amidaneble dømt til 5 års fengsel for å ha deltatt i en fredeligdemonstrasjon i oktober i fjor. En saharawi somskulle delta ved rettsmøtet, ble stoppet av politiet ogtorturert. Med en slik linje bidrar Marokko til å svekkeden ikke-voldelige frihetskampen i Vest-Saharaog berede grunnen for de som ønsker en voldelig løsrivelsefra Marokko.Svar:Regjeringen deler representantens bekymring forsituasjonen i Vest-Sahara. Det er viktig at det kommerpositiv bevegelse i denne fastlåste konflikten.Fra norsk side gir vi vår sterke tilslutning til FNsarbeid for å finne frem til en varig og rettferdig politiskløsning som er akseptabel for partene. Slik vi serdet, må denne løsningen ivareta den saharawiske befolkningensrett til selvbestemmelse, i tråd med folkerettenog FNs vedtak. I sin resolusjon denne uken(30. april i år) oppfordrer FNs sikkerhetsråd Marokkoog Polisario til å gå inn i direkte forhandlingeruten forhåndsbetingelser. Resolusjonen anmoderFNs medlemsland om å støtte opp om dette.Fra norsk side vil vi nå sondere overfor FN og andreberørte aktører hvordan Norge best kan bidra viderei denne prosessen. Regjeringen følger menneskerettighetssituasjoneni det annekterte områdetnøye. Vi har ved en rekke anledninger gitt uttrykk forvår bekymring overfor Marokko og vi har også tattopp enkeltsaker. Dette vil vi fortsette med. Vi gjørdet klart at alle former for overgrep i det annekterteVest-Sahara må stanses og menneskerettighetene mårespekteres.Vi vil også arbeide aktivt for at parlamentarikere,journalister, menneskerettighetsaktivister og andreinternasjonale observatører kan få bevege seg fritt idette området.Etter Regjeringens syn gjør de stadige menneskerettighetsbruddenedet viktig at mandatet til FNs observatørkorpsMINURSO utvides til også å omfatteovervåkning av menneskerettighetene. Mandatet tilMINURSO fastsettes av FNs sikkerhetsråd.I påvente av en løsning som gjør det mulig forflyktningene å vende hjem, er det av stor betydningat FN og det internasjonale giversamfunn fortsatt harden nødvendige oppmerksomhet på den humanitæresituasjonen i flyktningleirene i Algerie. Norge støtterdette humanitære arbeidet gjennom bidrag til FN ogfrivillige organisasjoner.Tidligere i år besøkte en norsk delegasjon flyktningleirenei Algerie. Det planlegges nå et besøk inni det annekterte Vest-Sahara sammen med representanterfor andre nordiske land. Målet her er å bidra tiløkt internasjonal oppmerksomhet om den alvorligehumanitære og menneskerettslige situasjonen for densaharawiske befolkning og behovet for å finne ensnarlig politisk løsning på denne konflikten.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 67SPØRSMÅL NR. 961Innlevert 25. april 2007 av stortingsrepresentant Kenneth SvendsenBesvart 2. mai 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«En uføretrygdet kvinne i Nord-Norge må reiselangt fra hjemmet for å kunne gjennomføre kurs somledd i en utdannelse, 6 ganger i året. I 14 dager måhun, hver gang, bo borte fra hjemmet. Hun får dekket157 kr pr. døgn. Dette gjør det for kostbart å gjennomføreutdannelsen. Alle politikere er enige om atdet er et mål å få flere uføretrygdede rehabilitert til etyrkesaktivt liv.Hva mener statsråden kan gjøres for å legge forholdenebedre til rette for at denne kvinnen gjennomførersin utdannelse og blir yrkesaktiv?»BEGRUNNELSE:Antallet uføretrygdede har vært i sterk økning desiste årene. I Stortinget er alle enige om at det er etmål å få til ordninger som gjør at flere av dem som alleredeer uføretrygdede, tidsbegrenset eller permanent,kan komme tilbake i arbeid. Det er også viktigå sette inn tiltak under rehabiliteringsperioden slik atøkningen av uføretrygdede kan avta og at flere slipperå gå over på uføreytelser. Utdanning, som er tilpassetden uføres situasjon, er en effektiv vei til et yrkesaktivtliv. Det er derfor svært uheldig hvis denkvinnen som her omtales, og selvfølgelig alle andre isamme situasjon, må avbryte sin utdannelse før hunhar gjennomført løpet på grunn av de høye kostnadeneved å måtte bo borte fra hjemmet i perioder, ellerikke starter på opplæringstiltak fordi det medførerstore utgifter som ikke kan dekkes inn av en uføreytelse.Svar:Ytelser under yrkesrettet attføring gis i forbindelsemed tiltak som er nødvendig og hensiktsmessig forat medlemmet skal kunne få eller beholde høvelig arbeid.Personer som gjennomfører godkjente attføringstiltak,kan i tillegg til livsoppholdsytelsen få attføringsstønadtil hel eller delvis dekning av utgiftervedkommende har i forbindelse med gjennomføringenav attføringstiltaket. De fleste av attføringsstønadenegis etter faste satser. Innføringen av slike fastestønadssatser ble gjort for å forenkle saksbehandlingen,samtidig som det var et ønske om å få en bedreressursoppnåelse.Personer som må bo borte fra hjemmet undergjennomføringen av attføringstiltaket, kan få en særskiltstønad til dekning av ekstrautgifter til bolig. Stønadtil boutgifter gis med et standardbeløp uten behovsprøving.Standardbeløpet fastsettes i årlige budsjettvedtak,og er per i dag 3 300 kr pr. måned. Boutgifterved midlertidig opphold for å delta på kortvarigesamlinger, avlegge eksamen/opptaksprøve mv.dekkes ved at dette standardbeløpet divideres med 21døgn pr. måned og deretter multipliseres med det antalletdøgn det midlertidige oppholdet varer. For tidenutgjør dette 157 kr pr. dag. Dersom det er behovfor overnatting i mer enn 14 kalenderdager per måned,gis stønad til boutgifter med full månedssats.Regjeringen la i høst lagt fram en stortingsmeldingom arbeid, velferd og inkludering.Stortingsmeldingen gir en bred gjennomgang avmål, strategier og virkemidler for å støtte opp underarbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å fåflere i arbeid, enklere og bedre tilpasset service tilbrukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning. Måleter et mer inkluderende arbeidsliv med plass til ulikemennesker, og med en forventning om at alle skalkunne arbeide og delta etter evne. Departementetjobber nå med å følge opp forslagene i stortingsmeldingen.

68 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 962Innlevert 25. april 2007 av stortingsrepresentant Jan SahlBesvart 2. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Sykehusene på Helgeland og i Narvik stengerfødeavdelingene i sommer. En opptelling viser at 70kvinner og deres familier blir rammet ved at den lokalefødestuen blir stengt. De fødende kjenner segutrygge, og ektefelle/samboer blir avskåret fra å væretil stede ved fødselen. Det argumenteres med dårligøkonomi, men Lofoten sykehus holder åpent fordidet kun er 50 000 kr å spare på å stenge på grunn avøkte reisekostnader.Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonenfor de fødende i Nordland i sommer?»BEGRUNNELSE:Det er tverrpolitisk enighet om at vi må få oppfødselstallet i Norge. Da må vi også legge til rette slikat fødende kvinner og deres familier opplever at vimener det vi sier. Vår og sommer er høysesong forfødsler, og da virker det noe underlig at vi prioriterervekk de fødende av tvilsomme økonomiske grunner.Det er store avstander i Nordland, og stenging av denlokale fødestuen fører ofte til at den fødende kvinnenmå reise til nærmeste fødetilbud langt tidligere ennnødvendig og gjerne oppholde seg i nærområdet forå vente på fødsel. Ektefelle/samboer må ta seg av familienog mister kanskje den store opplevelsen det erå få være til stede. Dersom kvinnen velger å ventehjemme kan det bli snakk om lang transport i sykebilpå dårlige veier, eller helikopter om det har stor hast.Dette koster også penger, slik Lofoten sykehus harberegnet. Jeg ber derfor ministeren vurdere situasjonenfor de fødende i Nordland i sommer, og finne bedreløsninger enn de som nå foreligger.Svar:Jeg er opptatt av å få på plass et helhetlig og godtsvangerskaps-, føde- og barseltilbud, og jeg har satt igang et arbeid for å få en plan for dette. Det er viktigå ha en god helhet i dette tilbudet som er så viktig formor, barn, og for hele familien i denne sårbare periodeni livet. Jeg forstår at disse vedtakene skaper uro,og har derfor vært opptatt av at tiltak skal være forsvarlige,og at det må være god informasjon både itjenesten og til dem som skal føde. Helse Nord RHFinformerer meg om at de har pålagt de aktuelle helseforetakeneå bedre informasjonen ved omstillingsprosesser.Slik informasjon er ivaretatt. Jeg registrererimidlertid, og som representanten viser til i sittspørsmål, at sommerstengningen har vakt betydeliglokal debatt.De regionale helseforetakene har ansvar for tjenestetilbudettil sine innbyggere, noe som i dette tilfelletinnebærer at de fødende sikres forsvarlige alternativetilbud. Sommerstengningen må derfor sikre defødende et forsvarlig tilbud som også gir dem trygghetmed hensyn til hva som skal skje når fødselenstarter. Det medfører at det må stilles krav til at godinformasjon kommer fram til dem som er berørt avomstillingen. Selvsagt er de fødende selv aller viktigst,men også lokalpolitikere og de kommunale tjenestenemå informeres og involveres tidlig. Mitt budskaper formidlet til Helse Nord.Som kjent behandlet Stortinget 23. april 2007innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen om endringeri statsbudsjettet for 2007 under Helse- og omsorgsdepartementet,blant annet om styrking av deregionale helseforetakenes økonomi (Innst. S. nr. 167(2006-2007), jf. St.prp. nr. 44 (2006-2007)). I Stortingetredegjorde jeg blant annet for den krevendeøkonomiske situasjonen i Helse Nord.For å gi de regionale helseforetakene noe bedretid til å gjennomføre nødvendig effektivisering avdriften og for å sikre pasientbehandlingen, bevilgetStortinget 800 mill. kr, hvorav 225 mill. kr til HelseNord RHF. Som en konsekvens av den svært vanskeligeøkonomiske situasjonen i Helse Nord RHF, hardenne regionen fått en vesentlig høyere del av bevilgningenenn hva som ville vært tilfellet om de ordinærefordelingsnøklene hadde blitt benyttet. Selv medtilleggsbevilgningen står helseregionen fortsatt overforbetydelige utfordringer og, som jeg redegjordefor i Stortinget 23. april, må vi være forberedt på atdet gjennomføres omstillingstiltak for at Stortingetsresultatkrav skal nås.Jeg har tillit til at ledelsen og styret i Helse NordRHF på en fornuftig og klok måte innretter sin virksomhetslik at de ressursene som er stilt til disposisjonbrukes på en best mulig måte. Jeg understrekerat det samlede fødetilbudet skal være faglig forsvarligog ha nødvendig kvalitet og trygghet.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 69SPØRSMÅL NR. 963Innlevert 25. april 2007 av stortingsrepresentant Lodve SolholmBesvart 2. mai 2007 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Økomisk tilskot frå Fiskeri- og kystdepartementettil fjerning av kvalspekklager kan øydelegge vidareutvikling av marknaden for kvalspekk, og det kani praksis vere diskriminerande pristilskot til einskildekjøparar av kvalkjøtt på førstehand.Korleis vil statsråden syte for at tilskotet ikkje førertil øydeleggjande konkurransevridande konsekvensarfor kvalnæringa?»GRUNNGJEVING:Under tingingane om minsteprisar for kvalkjøtskal den dominerande kjøparen av kvalkjøtt på førstehandha formidla at dei ikkje ville kjøpe kjøt i årom ikkje økonomiske ressursar vart stilt til disposisjonfor fjerning av kvalspekklager. Norges Råfisklagog Fiskeri- og kystdepartementet vart derettersamde om eit spleislag for å løyve ein million kronertil dette føremålet. Etter denne avgjerda vart minsteprisanefor kvalkjøtt fastsette.Det er uklårt korleis tilskotet skal brukast. Dersomtilskotet er avgrensa til reelle, framtidige kostnadermed destruksjon av spekket, kan dei negative,konkurransevridande konsekvensane avgrensast.Dersom tilskotet derimot fører til at særs billig ellerendog gratis kvalsspekk kjem på marknaden, vilmarknaden vert oversvømt, noko som vil føre til særsnegative konsekvensar for vidare utvikling av einmarginal marknad.I fall tilskotet også skal dekkje allereie påløptekostnader, kan tilskotet i praksis vere konkurransevridandesubsidiering av einskilde aktørar. Det vilkunne vere eit selektivt pristilskot i og med at einskildeaktørar då vil kunne kjøpe kvalkjøtt til ein i praksislågare pris enn andre kjøparar. Einskilde kjøparar vilogså kunne selge kvalkjøtt vidare for ein lågare prisenn konkurrentane. Tilskotet frå departementet ogNorges Råfiskelag vil då utgjere skilnaden.Ein konsekvens kan vere at andre kjøparar tekimot mindre kjøt enn det som ville vore tilfellet underellers like rammevilkår. Det vil kunne føre til mindrekonkurranse i dei vidare marknadsledda, og vil såleisogså kunne ramme forbrukarane. Dermed kan det totalevolum omsatt kjøt faktisk verte mindre med dettetilskotet.Ein lyt gjere merksam på at spekket var innkjøptfriviljug til låg pris med tanke på vidaresal til god forteneste.Det er tillatt å spekulere, men då må ein ogsåta risikoen. Kvalnæringa fortjener merksemd frå styresmaktenefor å betre marknaden for og verdiskapingaav kvalprodukt. Samstundes må tiltak frå styremaktenefremme ei sunn utvikling og skape stabile,forutsigbare rammevilkår, og ikkje vere konkurransevridandeog destruktive slik omtalte tilskot kan vere.Svar:Det har i fleire år vist seg vanskeleg å komme igang med eksport av kvalspekk, eller bruk av kvaloljesom helsetilskot eller i medisinsk samanheng. Detvert primært arbeidd for å få til eksport av spekk tilJapan, men dette er eit langsiktig arbeid. Det har fleiregonger, og seinast i 2002 under den førre regjeringa,vore gitt tilskot til destruksjon av spekk som harlege på lager i lang tid. Siste gong vart det gitt 4 mill.kr til destruksjon av omkring 900 tonn spekk frå åra1996-2001. Satsen pr. kg spekk var 6 kr.Etter innspel frå kjøparane representerte ved Fiskeri-og Havbruksnæringens Landsforening (FHL)og Norges Råfisklag, har Fiskeri- og kystdepartementeti år sett av 500 000 kr for å fjerne lagra avkvalspekk frå dei siste års kvalfangst. FHL meiner atdet dreiar seg om ca. 300 tonn spekk, og det er moglegfor alle godkjende førstehandkjøparar å søkjeom tilskot. Støtta frå Fiskeri- og kystdepartementetvil utgjere om lag 1,66 kr pr. kg spekk ut frå FHL sikvantumsvurdering. Utbetalingane skal basere seg pådokumenterte utgifter knytt til gjennomføringa av detopplegget som Norges Råfisklag utformar og Fiskeri-og kystdepartementet godkjenner. Kjøparane måved ei slik ordning rekne med å dekkje deira del avkostnadane med å få tømt lagra.Det var i år viktig å få til ei løysning som næringaville gå med på. I og med at alle godkjende kjøpararpå lik linje kan søkje om tilskot og må rekne medsjølve å medverke til å få tømt lagra, kan eg ikkje sjåat dette tilskotet får øydeleggjande konkurransevridandekonsekvensar for næringa.

70 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 964Innlevert 25. april 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn AndersenBesvart 2. mai 2007 av olje- og energiminister Odd Roger EnoksenSpørsmål:«For stadig flere småkraftprosjekter er manglendenettkapasitet blitt en stor utfordring. Det er pr. idag uklare retningslinjer for hvordan ansvaret for finansieringan ny nettkapasitet skal fordeles mellomnettselskapene og småkraftutbyggerne. Fra småkraftaktøreneantydes et kraftpotensial fra 10-15 TWh foruregulert vannkraft. Men mye småskala vannkraftutbyggingkan nå bli stoppet pga. manglende nettkapasitetflere steder i landet.Hvordan mener statsråden nettutfordringene kanløses slik at mer småkraft kan utbygges?»BEGRUNNELSE:Interessen for småskala vannkraftutbygging ersterkt økende for tiden. Hos NVE ligger det nå rundt300 søknader til behandling. Dette store antallet søknadersynliggjør klart det betydelige potensialet somvi har for økt utbygging av uregulert vannkraft i Norge.Vannkraft er miljøvennlig kraftproduksjon somikke bidrar til utslipp av klimagasser.Fra bransjehold er det antydet at det er mulig åbygge ut mellom 10-15 TWh uregulert vannkraft.NVE har på sin side beregnet et potensial på rundt 25TWh innenfor kategorien mikro-, mini-, og småkraft,dvs. vannkraftutbygginger på inntil maksimalt 10MW installert kapasitet.Det betydelige kraftpotensial som småskalavannkraftproduksjon representerer, er så stort at landetsmyndigheter bør bli langt mer interessert i å fårealisert mest mulig småskala vannkraftutbygging.Vi står per i dag overfor en meget anstrengt kraftsituasjoni Norge i de nærmeste årene og vi trenger nykraftproduksjon raskets mulig. Gjennom å tilretteleggefor en raskest mulig realisering av de mange planlagtesmåskala vannkraftprosjektene i Norge vil mankunne øke den norske vannkraftproduksjonen medrundt 10 pst. innen forholdsvis få år.Samtidig er det svært viktig å merke seg at småskalavannkraftkraftutbygging basert på lokalt eierskapstyrker lokalsamfunnet og bidrar til viktig verdiskapingog arbeidsplasser i Distrikts-Norge.I dag møter imidlertid småkraftutbyggerne mangeutfordringer både i forhold til kompliserte offentligelover og regelverk, et omfattende byråkrati ogtreg saksbehandling. Det er følgelig en viktig målsettingå forenkle prosessen fra idé til ferdigstillelse avet småskala vannkraftverk i Norge. Men i denne sammenhengenanser allikevel småkraftbransjen i dag utfordringenei forbindelse med manglende nettkapasitetsom det kanskje aller største problemet bransjennå er stilt overfor. Et hovedproblem for utbyggerne erat flere lokale nettselskaper krever et ikke ubetydeligmedfinansieringsansvar fra småkraftutbyggerne. Imange tilfeller kan dette beløpe seg til flere titallsmillioner kroner, noe som skaper for store økonomiskeutgifter for utbyggerne. Nettselskapene på sin sidehar et overordnet ansvar for å investere i nytt og bedrenett, men er forsiktig med nye investeringer fordidette øker utgiftene deres. Og selv om netteier ifølgeenergiloven ikke kan nekte kraftprodusenter adgangtil nettet så forutsetter denne plikten at det er ledig kapasiteti det eksisterende nettet. Men mange steder erdessverre nettet nærmest sprengt i dag. Og det finnesheller ingen klargjørendes kjøreregler for ansvarsfordelingennår det gjelder finansiering av utbygging avbedre nettkapasitet.Fra enkelte hold har det vært antydet en finansieringsløsningsom går ut på en kostnadsfordeling derstaten, nettselskapene og utbygger dekker en tredjedelav kostnadene hver i forbindles med behovet forstyrking av nettet i tilknytning til småskala vannkraftproduksjon.Det har fra bransjehold lenge værtetterlyst klarere retningslinjer fra myndighetenes sidepå dette området. En tydeliggjøring av ansvarsforholdenevedrørendes nettutbyggingen i Norge er viktigfor å få igangsatt en raskere utbygging av et bedre ogmer robust strømnett i Norge. Et bedre strømnett erviktig for å styrke leveringssikkerheten og samtidiggjøre det mulig å styrke kraftbalansen ved at ny produksjonskapasitetkan innfases. Det er av disse grunnerviktig at Regjeringen raskt tar et initiativ i dennesak for å løse denne vanskelige floken for bådenetteierne og småkraftnæringen.Svar:Økt utbygging av fornybar energi er en målsetingfor Regjeringen. Samtidig er det et mål at overføringsnettetutvikles og utbygges på en samfunnsmessigrasjonell måte.Nettselskapene skal tilby adgang til nettet tilikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår.Små kraftprodusenter har rett til tilknytning til nettet.Nettselskapet skal innen rimelig tid gjøre greie forvilkår for tilknytningen. Hva som må regnes som rimeligtid avhenger av omfanget av det som må utredes.Tariffene skal utformes slik at de gir nettbrukernesignaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet.Ny produksjon bør lokaliseres der det er ledig kapa-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 71sitet i nettet eller i områder hvor det å bygge ny kapasiteter rimeligst. Selv om lokalisering av ny kraftproduksjoni stor grad ofte blir påvirket av en rekke andreforhold, er slike lokaliseringssignaler viktige.Nettselskapene kan kreve anleggsbidrag for ådekke kostnader ved nye nettilknytninger eller vedforsterkning av nettet til eksisterende kunder. Hensiktenmed anleggsbidrag er at den som tilknytter segnettet, skal få et prissignal om hva tilknytningen koster.Alle kostnader som kan tilskrives enkeltbrukereeller en avgrenset gruppe brukere av nettet, bør betalesdirekte av disse.Det må skilles mellom nødvendige nye investeringerfor selve tilknytningen, og behov for forsterkningav eksisterende nett ved tilknytning av småkraftverk. Over tid skal brukerne av nettet dekkekostnadene til drift og utbygging. Etablering av nettilknytningerog forsterkning av nettet er ofte kostbart.Spørsmålet om hvordan kostnadene skal fordelesblir dermed sentralt. Økte kostnader som ikke betalesav den som utløser kostnaden, vil nettselskapenemåtte dekke gjennom en økning i tariffen for forbrukskundene.NVE har ansvar for å se investeringer i et samfunnsøkonomiskperspektiv i konsesjonsbehandlingen.Det har i de siste årene vært en betydelig økningi konsesjonssøknader om å bygge små vannkraftverk.Behandling av konsesjonssøknader er en prioritertoppgave for NVE. Olje- og energidepartementet vil inærmeste fremtid ha ferdig retningslinjer for utarbeidelseav regionale planer for små vannkraftverk. Retningslinjenevil slå fast at i områder hvor NVE erkjent med at det foreligger flere konkrete planer omsmå kraftverk, bør det legges til rette for en mest muligsamordnet behandling. Dette vil kunne innebæreat prosjekter legges på vent inntil man kan få gjennomførten samlet høring for de prosjektene someventuelt kan komme i konflikt med hverandre ellermedføre uheldige sumvirkninger. Også av hensyn tilnettet kan det være fornuftig med en slik samlet høring.Det er viktig at de lokale nettselskapene avklarerkapasitetsforholdene oppover i nettet før nye tilknytningergjøres, for å forhindre at det gjennomføres investeringeri ny produksjon som man fysisk ikke fårut av området.For å bidra til å sikre en samfunnsmessig rasjonellutvikling av det samlede energisystemet, administrererNVE en ordning med koordinerte kraftsystemutredninger.Utredningsarbeidet skal bidra til ensamfunnsøkonomisk riktig utbygging av regional- ogsentralnettet hensyntatt aktuelle energibærere for stasjonærenergibruk. NVE vil bl.a. bruke disse kraftsystemutredningenetil å kartlegge hvor tilknytningav småkraft bør prioriteres.Jeg vil også vise til det arbeidet Regjeringen nåhar satt i gang med evaluering av energiloven. Vilkårfor ny kraftproduksjon er et av temaene som skal utredes.En sentral del av utredningen av dette temaetvil være å drøfte forholdet mellom investeringer i nykraftproduksjon og nett. Det skal blant annet foretasen overordnet vurdering av hvordan plan- og konsesjonssystemetfor produksjon og nett, og overordnedepolitiske prosesser, føringer og mål, bidrar til samfunnsmessigrasjonelle investeringer i ny produksjon.Nettselskapenes ansvar, plikter og vilkår ovenforkraftprodusenter skal drøftes i utredningen. Detteer et arbeid jeg vil følge svært nøye.SPØRSMÅL NR. 965Innlevert 25. april 2007 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 3. mai 2007 av nærings- og handelsminister Dag Terje AndersenSpørsmål:«Næringsministeren uttaler til SIVAVIS i aprilutgaveni år at gjennom statlig eierskap vil han sikreråderetten over våre felles ressurser, og sikre nasjonalforankring av viktige selskaper.Anser statsråden at Hydro Polymers Rafnes er etav de viktige selskapene som fortsatt bør forankresnasjonalt?»Svar:I St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktigeierskap gir Regjeringen uttrykk for at statenbør ha klare målsettinger med sitt eierskap i selskapmed statlige eierandeler. For Norsk Hydro ASA ermålsettingen med det statlige eierskapet blant annet åsikre industriell kompetanse, videreforedling, arbeidsplasser,og hovedkontorfunksjoner i Norge.Dette har Stortinget gitt sin tilslutning til.

72 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Regjeringen er opptatt av at virksomheten somdrives av Hydro Polymers, forblir i Norge. Innenforvidereforedling av gass er Polymers en av de viktigstebedriftene i Norge. Regjeringen har både gjennomå gi midler til forskningsprogrammet Gassmaksog gjennom støtte til gassrørledning til Grenland ønsketå styrke grunnlaget for videreforedling av gassråstoffi Norge. Den industrielle oppbyggingen måimidlertid skje gjennom privat entreprenørskap ogvilje til å investere.Jeg er kjent med at Norsk Hydro over lengre tidhar forsøkt å finne nye eiere til virksomheten og at enbørsnotering av selskapet er ett av to alternativer.Gjennom et spredt eierskap kan selskapet opprettholdesin forankring i Norge. Jeg har formidlet Regjeringenssynspunkter til selskapet. Det er ikke kjent hvilkenløsning Norsk Hydro kommer til å falle ned på,og beslutningen hører under styrets ansvarsområde.Regjeringen vil derfor måtte respektere den beslutningenstyret til slutt fatter i saken.SPØRSMÅL NR. 966Innlevert 25. april 2007 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 4. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I svar på spørsmål nr. 609 opplyser statsråden atved stenging av Vallaviktunnelen på riksvei 7/riksvei13 i Hardanger vil omkjøring via riksvei 572 over Ulvikfjelletog langs Hardangerfjorden fra Ulvik tilBruravik bli benyttet i stedet for ekstra ferje mellomKvanndal og Brimnes. Riksvei 472 er smal og delerav strekningen er svært rasutsatt vinterstid.Hvordan er valgt omkjøringsløsning godkjentmed alle berørte instanser, og hvilke sikringstiltakblir iverksatt for å trygge liv og helse for trafikanterog fastboende ved denne omkjøringsløsningen?»BEGRUNNELSE:Stenging av Vallaviktunnelen skyldes byggingav Hardangerbroen med påkobling av bro direkte tilselve tunnelen, jf. St.prp. nr. 2 (2005-2006) og Innst.S. nr. 93 (2005-2006).Det fremkommer ikke av St.prp. nr. 2 (2005-2006) at Vallaviktunnelen må stenges i flere månederog at omkjøringsvei må etableres. For alle de partersom blir direkte berørt av en slik langvarig omkjøringsrute,er det selvsagt viktig at alle forhold vurderesnøye for å god sikkerhet for alle trafikanter og forfastboende i området som får stor trafikkøkning bl.a.av store kjøretøy og vogntog. Den valgte omkjøringsveiengår over Ulvikfjellet der det er stor høydeforskjellog langs Hardangerfjorden mellom Ulvik ogBruravik, en strekning som er meget rasutsatt, ifølgeStatens vegvesen sine egne vurderinger. Omkjøringmed ekstraferje mellom Kvanndal og Brimnes fremstårsom betydelig mer trafikksikker for alle berørteparter, mer miljøvennlig og tids/kostnadsbesparendefor gjennomgangstrafikken. Jeg går likevel ut fra atkostnadene knyttet til valgt omkjøringsløsning ikkehar vært utslagsgivende og at forhold knyttet til sikkerhetfor alle berørte er grundig vurdert.Jeg viser til statsrådens svar på spørsmål nr. 894(2006-2007) der det bl.a. heter:"Statens vegvesen får frå tid til anna opplysningarom uheldige vegforhold. Dette er viktig og nyttigfor å få tatt hand om forholda før dei får utvikla seg,både på vegar i dagen og i tunnelar. Dersom representantener kjend med slike opplysningar vil eg oppmodetil at Statens vegvesen vert kontakta snarastråd, slik at dei kan få vurdert forholda nærare."Jeg går ut fra at innspill og varsler fra henholdsvisfylkesmannen, instanser som representerer skolebarnsom ferdes langs riksvei 572 og organisasjonersom representerer trafikantgrupper som skal brukeriksvei 572 som omkjøringsvei for riksvei 7/riksvei13, er registrert og nøye vurdert.Som følge av bl.a. hendelsen i Hanekleivtunnelenog andre tunnelhendelser er det for tiden med godgrunn stort fokus på Statens vegvesens vurdering avrisiko og risikoreduserende tiltak for brukerne avnorske veier. Også i denne sammenheng er det derfornaturlig å etterlyse de vurderinger som er gjort og detiltak som blir igangsatt for å trygge trafikanter ogfastboende i forbindelse med omkjøring på riksvei572 i Hordaland grunnet bygging av Hardangerbroenog tilhørende stenging av Vallaviktunnelen.Svar:Løsningen med omkjøring via riksvei 572 overUlvikfjellet er valgt etter at forslaget har vært drøftet

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 73med kommunene Ullensvang, Eidfjord, Ulvik ogGranvin. Videre har løsningen vært presentert i etåpent folkemøte 26. mars 2007. Statens vegvesenmener at denne løsningen er den beste for trafikantene.Det legges opp til at omkjøringen skal skje i periodenmedio oktober til medio desember. Erfaringsmessiger det små problemer med snøras/rasfare idenne perioden. Dersom det likevel skulle oppstå slikeproblemer, vil det være mulig å sette inn ekstraferje.Det er lagt opp til en ordning hvor entreprenørenplanlegger å la buss med skoleelever kjøre gjennomVallaviktunnelen om morgenen. Ordningen har værtdrøftet i møte med ordfører, skolemyndigheter ogforeldregruppen for elever i Ullensvang bosatt påDjønno som er innforstått med at transporten tilbakeom ettermiddagen går over Ulvikfjellet.Statens vegvesen arbeider med en opprustningsplanfor riksvei 572. Opprustningen vil ha verdi ogsåpå lengre sikt. Turistbusser vil kunne benytte vegen iframtiden, og skogbruket i området vil få bedre vilkårfor tømmertransporten. Videre vil vegen være en alternativrute til Ulvik som kan nyttes dersom Vallaviktunnelenskulle bli stengt ved vedlikehold eller avandre årsaker.SPØRSMÅL NR. 967Innlevert 25. april 2007 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 9. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Flere private og veletablerte rehabiliteringsinstitusjonersom Ringen og Grande i Hedmark må reduseresitt inntak av pasienter grunnet lavere etterspørselfra Helse Øst og myndigheten.Mener statsråden at den nedbygging av privaterehabiliteringsplasser som nå finner sted er i tråd medpasientenes behov og behovet for rehabiliteringstilbud,og at det er en riktig tilpasning av den totale ressursbrukeni Helse-Norge?»BEGRUNNELSE:Norsk Pasientforbunds statistikk viser at antallrehabiliteringsplasser har gått ned med 16 pst. sisteåret. Ved Ringen Rehabiliteringssenter og Grande iRingsaker vil kun henholdsvis 74 og 80 pst. av kapasitetenutnyttes. Dette er store private institusjonersom over mange år har bygget opp en kapasitet i trådmed etterspørselen fra helsevesenet. De endringenedisse institusjonene nå opplever er dramatiske. Demå si opp kvalifiserte medarbeidere og utbyggingsplanerog investeringer legges på is. Resultatet vil bliøkte køer av pasienter som ikke får tilbud, lengre liggetidved sykehusene og kommuner som mottar pasientersom de ikke har kapasitet eller kompetanse til ågi et tilfredsstillende tilbud. Hovedtillitsvalgt vedRingen Rehabiliteringssenter brukte et så sterkt uttrykksom "Galskap satt i system" da hun omtalte dekuttene som hennes arbeidsplass ble utsatt for.Statsråden har forsøkt å legge skylden på anbudssystemetfor dette, mens det synes som om det ermangel på ressurser som er hovedårsaken. Ved Ringenfår jeg opplyst at den modellen statsråden og Regjeringenhar valgt er like ressurskrevende som anbud.Statsråden sa til NRK den 10. februar 2007 at allesom trenger rehabilitering, skal få det. Samtidig harÅslaug Haga sagt til NRK den 16. mars 2007 at hunvil opprette nye omsorgstilbud til disse pasienteneved å forsterke sykehjemmene i kommunene.Dersom det er en bevisst omdirigering av ressurserfra private institusjoner og over til en satsing påsykehjem i kommunene eller andre omsorgsinstitusjoneri det offentlige som er den bakenforliggendestrategi, bør dette kommuniseres klart slik at privateinstitusjoner skjønner hva som skjer og kan forberedeseg.Svar:Rehabilitering er et bredt og omfattende felt. Rehabiliteringog opptrening innenfor helsetjenestenskjer både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.I spesialisthelsetjenesten gis det rehabiliteringstilbudi sykehus, både i avdelinger for fysikalsk medisin ogrehabilitering og i andre avdelinger. Det gis rehabiliteringstilbudi poliklinikker og ved rehabiliteringsteam,og lærings- og mestringssentrene yter verdifulletilbud i rehabiliteringssammenheng. Viktige tilbudgis også i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.Det er behov for mange forskjellige til-

74 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007bud. Derfor er både tilbud i sykehus og tilbud i privateopptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner viktigfor at regionen skal ha et godt og helhetlig tilbud.Ved overføring av bestilleransvar og finansieringsansvartil de regionale helseforetakene har deregionale helseforetakene mulighet for å se hele rehabiliteringsområdetsamlet, slik at alle pasientgrupperblir tatt hensyn til, og slik at pasientene kan oppleveen helhetlig behandlingskjede. Da de regionale helseforetakenefikk ansvar for å finansiere og kjøpe tjenesterfra private opptreningsinstitusjoner fra 1. januar2006, ble folketrygdmidler som tidligere ble benyttettil tjenester ved private opptreningsinstitusjoner,overført. Disse midlene er ikke redusert. HelseØst RHF har i tillegg til overførte midler til dette områdetogså lagt inn noe midler fra egen ramme.I 2007 har Helse Øst RHF inngått avtale med enrekke institusjoner. I avtaleprosessen har Helse ØstRHF i tillegg til pris, lagt vekt på kvalitet og fagliginnhold. Antall plasser som Helse Øst RHF har inngåttavtale om har økt med 21 plasser i forhold til2006. I tillegg kommer dagplasser. I 2007 har HelseØst RHF inngått avtale med Godthaab Rehabiliteringssenterog Sjømennenes Helseheims Rehabiliteringssenteri Bærum. Disse to institusjonene oppnåddeikke avtale i 2006. Dette innebærer en økning avplasser i Akershus og en reduksjon i Hedmark ogOppland i forhold til 2006.Med de midler som er bevilget til dette formålet,inkludert de midler som de regionale helseforetakenehar lagt inn fra egen ramme, har økningen vært på vel14 pst. fra 2005 til 2007.Tilbudet i de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoneneforutsettes tilpasset den enkeltesbehov. Dette kan innebære at noen pasienter får kortereopphold enn det som var vanlig tidligere, og andrefår kanskje lengre opphold. Oppholdenes lengdevil kunne påvirke behovet for antall plasser. Det erikke bare antall plasser som er viktig når rehabiliteringstilbudetskal utvikles, men innholdet i tjenesten,at tjenesten er del av en helhet, og at det er samarbeidmellom ulike aktører.For 2007 er det også bevilget 604 mill. kroner tilhelse- og rehabiliteringstjenester til sykmeldte. Envesentlig del av disse midlene er overført til de regionalehelseforetakene som skal bruke pengene til tiltakfor å få sykmeldte raskere tilbake til arbeid, herunderrehabilitering.Samlet sett vil tilbudene i sykehusene, avtalenemed private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner,der kvalitet og faglig innhold er vektlagt ogbevilgningen for å få sykmeldte raskere tilbake til arbeid,innebære et styrket tilbud til pasientene.SPØRSMÅL NR. 968Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant Kåre FostervoldBesvart 3. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«På bakgrunn av den siste tids hendelser, SSBsstatistikk og de signalene som kommer fra innbyggernei Grenland, så kan det være grunn til å understrekeat man har de samme utfordringene som detlangt større byer sliter med.Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Telemarkpolitikammer kan klare å få fylle ubesatte stillinger,og hva vil statsråden gjøre for å styrke uteaktivitetentil politiet i Grenland?»BEGRUNNELSE:Ifølge nylig fremlagte tall fra SSB angåendevoldstilfeller i norske byer, fremgår det at man i Telemarkhar relativt mange byer med større sannsynlighetfor å bli utsatt for vold enn landet for øvrig. Istatistikken viser det seg blant annet at blant de 50byene med høyest risiko for å bli utsatt for vold, er 10pst. av disse lokalisert i Telemark.Dette underbygges av levekårsundersøkelser, derdet har kommet frem at ungdom i Skien i større gradfrykter å bli utsatt for vold enn det ungdom i for eksempelOslo gjør.Kommunene tar problemene på alvor, og styrkerarbeidet med oppsøkende virksomhet for å forebyggeblant annet uønsket gjengaktivitet.Allikevel er det klart for de fleste at fraværet avpatruljerende/oppsøkende politi i visse miljøer ellersteder, skaper ytterligere utfordringer for samfunnene.Telemark politikammer har 10-15 ubesatte stil-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 75linger, noe som delvis kompenseres med bruk av ekstravakterog overtid.Grenland sett under ett har en befolkning på over100 000 innbyggere, og sliter med en del av de sammeproblemene som andre storbyer gjør. Det kan derforvære nødvendig med et økt fokus på en uheldigutvikling som regionen ser ut til å være inne i.Svar:Telemark politidistrikt rapporterer om en generellpositiv utvikling for registrert kriminalitet de sisteårene. Beregninger for anmeldte lovbrudd pr.1 000 innbyggere viser imidlertid at Telemark politidistriktligger høyt på statistikken, og tallene for 2006viser at det kun er Oslo og Vestfold som har flere registrertestraffesaker pr. 1 000 innbygger.Politidistriktet tar denne utfordringen svært alvorlig.For å redusere kriminaliteten har distriktet fokuspå det forebyggende arbeidet, herunder reduksjonav volds- og vinningskriminalitet og antall førstegangskriminelle.Innsats mot barn og unge stårsentralt, og politiet har over tid sammen med kommunenrettet innsats mot utsatt ungdom. Samarbeidetskal videreutvikles, og politiet har tatt initiativ overforkommunene for å etablere formalisert samarbeidmellom kommunale myndigheter og politiet (politiråd).Politibudsjettet fordeles etter en ressursfordelingsmodellsom benytter en rekke kriterier for å fåen mest mulig riktig fordeling av budsjettet mellompolitidistriktene. Ressursfordelingsmodellen justeresog oppdateres jevnlig.Det er den lokale politimester som har ansvaretfor ressursfordeling og tjenesteordninger i politidistriktetog som vurderer om ressursene skal benyttestil stillinger eller settes inn på andre viktige områderfor å sikre hele politidistriktet en god polititjeneste.Politimesteren i Telemark opplyser at distriktet arbeidermålrettet med rekruttering til ledige stillinger,og har pr. dags dato lyst ledig 14 stillinger.SPØRSMÅL NR. 969Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant Per Roar BredvoldBesvart 4. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Undertegnede har i et tidligere spørsmål 14. desember2006 til statsråden, belyst situasjonen rundthubroen som for tiden befinner seg et sted i Østfold.I snart ett år har denne fuglen nå levd med en dødsdomover seg etter at Direktoratet for naturforvaltningavslo søknaden om å få beholde fuglen i fangenskap.Saken ble anket til Miljøverndepartementet,men man avventer fortsatt svar, til tross for at dette ermange måneder siden.Hvor står saken i dag?»Svar:Jeg viser også til mitt svar av 21. desember 2006på spørsmål nr. 362 fra samme representant. Detframgår der at Direktoratet for naturforvaltning haravslått en søknad om tillatelse til å få beholde en hubroi fangenskap, og at direktoratets vedtak er påklagettil Miljøverndepartementet.Klagen har vært til forberedende behandling i direktoratetog er deretter blitt oversendt departementetfor avgjørelse. Departementet mottok klagesaken 16.januar 2007.Klagen er avgjort ved departementets brev av 2.mai 2007. Miljøverndepartementet stadfester Direktoratetfor naturforvaltnings avslag, jf. vedlagte kopi.Vedlegg til svar:Brev fra Miljøverndepartementet til Jan Ingar Båtvik,Høgskolen i Østfold.Avgjørelse av klage på avslag om å få beholde enhubroMiljøverndepartementet viser til Deres brev somble innregistrert i Direktoratet for naturforvaltningden 11. desember 2006, og som gjelder klage på avslagom å få beholde en levende hubro i fangenskap.Saken er behandlet etter lov om viltet av 29. mai1981 nr. 38 § 3.Miljøverndepartementet stadfester Direktoratetfor naturforvaltnings avslag på søknad om å få beholdeen hubro i fangenskap, noe som innebærer at hubroenavlives dersom den ikke kan overlates tilsvensk myndighet eller organisasjon for avl i Sverigefor å styrke hubrobestanden der. Klagen blir dermedikke tatt til følge. Departementet ønsker at det fortsatt

76 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007føres en streng praksis når det gjelder å ta inn og holdei fangenskap ville individer av haukefugler, falkefuglerog ugler.SaksgangVed vedtak av 14. november 2006 avslo Direktoratetfor naturforvaltning søknad om å få beholde enhubro i fangenskap med sikte på framvisning i dyreparkenAmadeus-parken. Direktoratets vedtak blepåklaget av Jan Ingar Båtvik (heretter kalt klager) ibrev som ble innregistrert i Direktoratet for naturforvaltningden 11. desember 2006. Direktoratet harvurdert klagen og oversendt den til Miljøverndepartementettil behandling ved brev datert 12. desember2006. Direktoratet opprettholder sitt vedtak av 14.november 2006. Kopi av dette brevet er blitt sendtklager. Klager har kommentert brevet i brev oversendtpr. e-post 29. januar 2007 til Miljøverndepartementet.Klagers anførslerKlager mener at et vedtak som innebærer at hubroenavlives, ikke er velbegrunnet. I brev innregistrerti Direktoratet for naturforvaltning den 11. desember2006 er klagen i hovedsak begrunnet med følgendefire anførsler:1) Klager kommenterer direktoratets oppfatningom at den aktuelle hubroen tilhører en gruppe fuglersom ikke egner seg for hold i fangenskap. Klager pekerpå at fuglen er en ugle og mener det er galt å sammenlikneen nattaktiv ugle med for eksempel endagaktiv jaktfalk. Han mener at en nattaktiv uglesvært godt kan holdes i fangenskap om den blir gittavstand til publikum, tumleplass, mattilgang og anledningtil å gjemme seg bort. Som fagmann på fuglmener klager at alle disse forutsetningene er godt ivaretatti Amadeus-parken. Klager peker videre på atdet aktuelle individet er en ungfugl med lite erfaringfra livet i det fri, og at dette derfor er et gunstig individå ha i bur.2) Klager kommenterer direktoratets utsagn omat fuglen er varig skadd og ikke flygedyktig. Hubroener i klagers varetekt etter at den ble behandlet for enskade i den ene vingen. Klager opplyser at fuglen foralltid vil tape de ytterste håndsvingefjærene. Ifølgeklager fører dette til at fuglen er noe ustabil i fluktenda den ene vingen forblir noe kortere enn den andre.Klager mener individet for øvrig er godt flygedyktig,men ikke godt nok til at fuglen bør slippes ut i det friigjen. Klager opplyser at fuglens sår er helet og at fuglenviser alle tegn på å trives. Klager mener derforat det kan se ut som om individets behov og "øvrigeegenart" er godt ivaretatt i dette tilfellet.3) Klager kommenterer direktoratets opplysningerom at skadde, ville individer av vilt som ikke kanhelbredes for deretter å bli sluppet ut i det fri, som hovedregelikke vil bli satt i fangenskap, men avlivet avveterinær av humanitære grunner. Klager mener avlivingav humanitære grunner passer dårlig i dette tilfellet.Det vises til at fuglen ikke lenger er skadd ogat dyret er i god form. Det er også klagers oppfatningat dyret ikke lider der det nå i noen måneder har værtgodt ivaretatt.4) Klager viser til at hubro er klassifisert somsterkt truet (EN) på den nye norske rødlista og at artenstår på Bern-konvensjonens liste nr. 1. Det opplysesvidere at det fra Sverige har vært vist interesse forfuglen.Direktoratets merknaderI brev datert 12. desember 2006 har Direktoratetfor naturforvaltning bl.a. disse merknadene:Til 1), 2) og 3): Direktoratet begrunnet sitt avslagmed at det er et generelt forbud mot å holde vilt i fangenskap,jf. viltloven § 3. Jamfør også Ot.prp. nr 54(1992-93) der det framgår at: "Når vilt holdes fangetkan dette stride mot de verdier både dyrevernlovenog viltloven bygger på. Vilt vil pr. definisjon ha sittnaturlige tilhold i vill tilstand og lett kunne lide i fangenskap".Kortvarig ivaretakelse av sjukt eller skaddvilt for å helbrede viltet og deretter slippe det fri, fallerutenfor bestemmelsen. Direktoratet har lagt avgjørendevekt på sitt prinsipielle syn om at rovfuglerer en gruppe fugler som ikke egner seg for hold i fangenskap.Dette gjelder primært det å ta inn ville individerav rovfuglarter for å holde dem i dyreparker forframvisning i underholdningsøyemed, jf. Ot.prp. nr.54 (1992-93) kap. 7 pkt. 7.1 og 7.2.Direktoratet opplyser at både haukefugler, falkefuglerog ugler inngår i det som direktoratet forstårmed begrepet "rovfugl".Direktoratets oppfatning er at ville individer avrovfugler ikke skal holdes i fangenskap, fordi detteikke er forenlig med en respekt for slike individersegenart, instinkter og naturlige behov. Direktoratetfinner det på denne bakgrunn vanskelig å gå inn påindividuelle vurderinger i hver enkelt sak med hensyntil alder, skade og bevegelighet. Direktoratet menerdette uvilkårlig vil føre til at det ikke kan opprettholdesen prinsipiell holdning til hold av ville rovfugleri fangenskap. Direktoratet ønsker ikke en situasjonder ville, skadde rovfugler skal kunne settes ifangenskap dersom skaden er av en slik art at individetikke lenger kan klare seg i det fri.Direktoratet legger til grunn at fuglens opprinneligeskade har ført til en varig skade som hemmer fugleni dens flukt på en slik måte at fuglen mest sannsynligikke vil klare å skaffe seg føde i det fri, og derforvil komme til å lide en langsom død.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 77Til 4): Selv om hubro er klassifisert som sterkttruet på den nye rødlista, mener direktoratet at det iNorge ikke er behov for noen individer av hubro iavlssammenheng for eventuelt å styrke den ville bestanden.Direktoratet ser heller ikke behov for å ta innville individer til dyreparker for avl.Direktoratet mener imidlertid at den aktuelle hubroenkan overlates til svensk myndighet eller organisasjon,som kan bruke individet til avl i Sverige forå styrke hubrobestanden der. Dersom så ikke kanskje, skal hubroen avlives.Klagers kommentarer til direktoratets merknaderI brev oversendt pr. e-post 29. januar 2007 har klagerkommentert direktoratets merknader:Til 1), 2) og 3): Klager presiserer at hubroen ergodt flygedyktig, men ganske sikkert vil få nedsattejegeregenskaper. Klager mener at vurderingen da mågå på å samle opplysninger om dette eksemplaret forå se om det kan la seg gjøre med et liv i fangenskapsom fuglen kan trives med.Klager mener direktoratet i brevet ikke viser at enforstår hvor store ulikheter det er innenfor den gruppenfugler som direktoratet kaller rovfugl. Han presisererat ugler er ganske enkle å ha i fangenskap tilforskjell fra hauker, ørner og falker. Klager presiserervidere at denne hubroen er en ungfugl, som er enkelå forme mentalt til et liv som vil gi det nest beste alternativetnår full frihet er utelukket. Klager menerdet er lagt godt til rette for fuglen i Amadeus-parken,der det primært er ønske om å vise fuglen fram forpublikum.Til 4): Klager presiserer at Artsdatabanken iNorsk Rødliste 2006 har konkludert med at hubro haren liten populasjon som er i reduksjon. Klager menerderfor at den norske bestanden kunne ha nytt godt avet tilskudd fra en eventuell produksjon i fangenskap.Departementets merknaderViltloven § 3, fjerde punktum lyder: "Ingen skalholde vilt i fangenskap med mindre annet følger avlov eller vedtak med hjemmel i lov." Kortvarig ivaretakelseav sjukt eller skadd vilt faller utenfor bestemmelsen.I Ot.prp. nr. 54 (1992-93) er det presisert atdet er kun kortvarig ivaretakelse som kan skje uhjemlet,og at enhver ivaretakelse av noen varighet kreversærskilt grunnlag.For å holde vilt i fangenskap kreves altså særskilthjemmel. Nærmere regler for gjennomføring av detteprinsippet er for viltloven gitt i medhold av § 26 nr.8. Etter § 26 nr. 8 kan Direktoratet for naturforvaltninggi nærmere regler om bl.a. å holde vilt i fangenskap.Direktoratet har fastsatt forskrift 15. februar1999 nr. 357 om hold av vilt i fangenskap, oppdrettav vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettetutsatt vilt. Forskriftens § 2-2 presiserer at det ikke ertillatt å fange inn levende vilt uten samtykke fra Direktoratetfor naturforvaltning. Forskriften presiserervidere at kortvarig ivaretakelse av sjukt eller skaddvilt for rehabilitering likevel er tillatt, dersom viltetkan tilbakeføres til sitt naturlige miljø og ivaretakelsenskjer i samråd med veterinær. I retningslinjene tilforskriften presiseres at med begrepet "kortvarig"menes at dyret/individet gis nødvendig akutt behandlingfor påfølgende tilbakeføring til naturen. Forskriftenomfatter ikke hold av vilt i fangenskap nårformålet er særlige vitenskapelige, opplærings- ellerundervisningsformål samt dyreparkanlegg, jf. § 1-2.Innfanging og hold for slikt formål reguleres av forskrift14. mars 2003 nr. 349. Denne forskriften gjelderder vilt fanges/samles inn for "forskning, undervisning,informasjon, oppdrett eller andre særligeformål", jf. § 2.Innfanging for hold reguleres nærmere i forskriftenkapittel 2. Det følger av § 11 bokstav a at Direktoratetfor naturforvaltning etter søknad kan gi tillatelsetil innfanging av vilt for overføring i live til godkjentdyrepark. Bestemmelsen er ikke direkte anvendeligher, siden den gjelder tillatelse til innfangingfor overføring til godkjent dyrepark og ikke tillatelsetil slik overføring der innfanging har funnet sted forannet formål.Det foreligger dermed, etter departementets syn,ingen direkte hjemmel for å gi tillatelse til hold av hubroeni fangenskap med sikte på framvisning i Amadeus-parken.Departementet finner ikke grunn til åvurdere nærmere om enkelte av bestemmelsene i forskriftenav 2003 eventuelt kan anvendes analogisk,da departementet er av det syn at det uansett ikke børgis tillatelse til hold av hubroen i fangenskap somnevnt.Direktoratets praksis er at skadde, ville individerav vilt som ikke kan leges eller helbredes for deretterå bli sluppet ut i det fri, som hovedregel ikke blir satti fangenskap, men blir avlivet av veterinær ut fra humanitæregrunner.Direktoratets praksis er videre å ikke gi tillatelsetil hold av ville rovfugler, inkludert ugler, i fangenskap.Dette gjelder spesielt det å ta inn ville individerav rovfuglarter for å holde dem i dyreparker for framvisningi underholdningsøyemed.Departementet mener det fortsatt bør føres enstreng praksis når det gjelder å ta inn og holde villeindivider av haukefugler, falkefugler og ugler i fangenskap.Blant annet dyrevelferdsmessige hensyn talerfor en streng praksis. I denne saken er formåletmed søknaden om å få beholde en hubro i fangenskap,primært å vise fram fuglen for publikum i dyreparkenAmadeus-parken. En streng praksis taler motå gi tillatelse til å beholde hubroen for dette formålet.

78 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Departementet mener derfor at en i dette tilfellet børfølge den etablerte praksisen som går ut på å avliveskadde, ville individer av vilt som ikke kan helbredes,slik at de kan slippes ut i det fri igjen.Departementet legger til grunn Artsdatabankensvurdering når det gjelder bestandssituasjonen for hubroi Norge, jf. Norsk Rødliste 2006. For tiden finnesdet i Norge ikke noe godkjent program for avl av hubromed sikte på utsetting i naturen. Det er derforuaktuelt å beholde hubroen i fangenskap for å driveavl med sikte på utsetting i naturen i Norge. Departementetregistrerer at situasjonen er noe annerledes iSverige når det gjelder avl av hubro for utsetting i naturen.Departementet kan derfor slutte seg til direktoratetsavgjørelse, jf. direktoratets brev av 12. desember2006, om at hubroen kan overlates til svenskmyndighet eller organisasjon dersom individet er avinteresse for avl i Sverige for å styrke hubrobestandender.KonklusjonMiljøverndepartementet stadfester Direktoratetfor naturforvaltnings avslag av 14. november 2006på søknad om å få beholde en hubro i fangenskap, jf.lov om viltet av 29. mai 1981 nr. 38 § 3, med de endringersom ble gjort i direktoratets brev av 12. desember2006.Klagen blir dermed ikke tatt til følge.Med hilsenKjersti Gram Andersen (e.f.)avdelingsdirektørOve BakkenrådgiverKopi:Direktoratet for naturforvaltningSPØRSMÅL NR. 970Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant Sonja Irene SjøliBesvart 9. mai 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Det vises til Innst. S. nr. 127 (2005-2006) omendringer i regelverket for pleiepenger for å sikre likerettigheter for begge foreldre ved omsorg for for tidligfødte og syke barn. Stortinget ba Regjeringen snarestmelde tilbake til Stortinget vedrørende de nevnteproblemstillinger. Nå har det gått ett år, og Stortingethar fremdeles ikke fått noen sak. Situasjonen for foreldresom har barn ved prematuravdelingene er uendret.Når har statsråden tenkt å endre regelverket og sikrebegge foreldrene like rettigheter?»BEGRUNNELSE:Det er en stor belastning for en familie å få et fortidlig født og sykt barn som trenger ekstra behandlingog oppfølging, ofte over lang tid. Det er svært viktigat foreldrene får mulighet til å være sammen, støttehverandre og dele ansvaret og omsorgen i en periodemed store belastninger, usikkerhet og utrygghet rundtbarnets situasjon. Det vises til brev fra statsråden 22.februar og 24. mars 2006, hvor statsråden sier at Regjeringenville be Rikstrygdeverket om å gå igjennomretningslinjene i samarbeid med fagmiljøene forå se om det er behov for å foreta endringer. I tilleggville Regjeringen vurdere behovet for en lovendringmed hensyn til vilkårene for sykehusinnleggelse.Stortinget ba regjeringen snarets mulig å melde tilbaketil Stortinget vedrørende overnevnte problemstillinger.Nå er det gått et år og Stortinget har ikke fåttseg forelagt noen sak. Situasjonen for familiene somhar barn som er innlagt, er uendret. Fedrene har fremdelesstore problemer med å få anledning til å være tilstede med mor og barn på dagtid når legevisitten gårog all viktig informasjon vedrørende barnet blir gitt.Noen fedre får sykmelding på feil grunnlag, eller pga.mors psykiske tilstand. Andre igjen velger å ta ferie.Dette er en uholdbar situasjon, og det var også derforsaken ble tatt opp i Stortinget i mars 2007.Svar:I Innst. S. nr. 127 (2005-2006) understreket komiteenat det ved vurderingen av om vilkårene i folketrygdloven§ 9-11 er oppfylt, skal foretas en individuellvurdering basert på medisinsk skjønn. Jeg viseri den sammenheng til mine svarbrev av 22. februarog 24. mars 2006. Videre uttalte komiteen at det alleredeframgår klart at ytelsen kan gis til begge forel-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 79dre etter § 9-11. Jeg mener derfor at det ikke er behovfor endringer i regelverket.Som jeg redegjorde for i mitt brev av 24. mars2006, lar det seg vanskelig gjøre å unngå lovbestemmelsersom ikke baserer seg på medisinsk skjønn. Utfordringenblir derfor først og fremst å sikre en størstmulig grad av likebehandling gjennom utformingenav retningslinjene for praktisering av regelverket.Komiteen viste i innstillingen til at jeg i ovennevntebrev av 24. mars 2006 opplyste om at jeg villebe daværende Rikstrygdeverket om å gå gjennom retningslinjenei samarbeid med aktuelle fagmiljøer. Ibrev av 3. april 2006 ba departementet daværendeRikstrygdeverket om blant annet å vurdere behovetfor endrede retningslinjer, ev. andre tiltak som kan sikreen mer ensartet praktisering, i samråd med aktuellefagmiljøer.Jeg har fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirektoratetat gjennomgangen med aktuelle fagmiljøerennå ikke er foretatt, slik som forutsatt i departementetsbrev av 3. april 2006.. Det finner jeg svært lite tilfredsstillende,noe som også er meddelt direktoratet.Departementet har derfor bedt direktoratet om en redegjørelseinnen 15. juni 2007 for hvilke tiltak ogprosesser som er iverksatt som oppfølging av brevet,status mht. fremdrift, samt hvilke (eventuelt foreløpige)konklusjoner som er trukket. I forbindelse medstatsbudsjettet for 2008 vil jeg gi Stortinget en orienteringom status basert på direktoratets tilbakemeldinger.I brev av 24. mars 2006 viste jeg for øvrig til atjeg ville vurdere lovendring hva gjelder vilkåret ominnleggelse i helseinstitusjon for å få pleiepenger etterfolketrygdloven § 9-10, selv om dette ikke var tattopp i det aktuelle Dokument 8-forslaget. I Ot.prp. nr.44 (2006-2007) har jeg nå foreslått at innleggelseikke lenger skal være et vilkår for å få pleiepenger etterdenne bestemmelsen, slik at også poliklinisk behandlingi sykehus skal kunne utløse slik rett.Som jeg også ga uttrykk for ved stortingsbehandlingenav innstillingen, synes det ikke å være noen reellpolitisk uenighet i denne saken. Alle parter er opptattav at rettighetene til foreldre med for tidlig fødteog syke barn skal ivaretas.SPØRSMÅL NR. 971Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant May HansenBesvart 4. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Det har igjen vært mye fokus på pasienter medspiseforstyrrelser og mangelen på behandlingstilbud.Denne pasientgruppen har ikke fritt sykehusvalg. Ullevålsom har vært og er kompetansesenter for HelseØst, har ikke kapasitet til å behandle de som ønskerbehandling der. Helse Øst har gått inn på en avtalemed Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad men nekterallikevel pasienter behandling der.Hva vil statsråden gjøre for å bedre behandlingenog gi denne pasientgruppen sin rett til fritt behandlingstilbud?»BEGRUNNELSE:Det har over flere år vært fokus på mangelen påbehandlingstilbud til denne pasientgruppen. Det erfor mange ikke god behandling å bli lagt inn på enpsykiatrisk avdeling med mange andre pasientgruppermed ulike diagnoser. Dette er ofte svingdørspasientersom bruker mange år på å bli friske. Denne pasientgruppentrenger ulike behandlingstilbud på liklinje med andre pasientgrupper. Capio Anoreksi Senterkan vise til gode resultater, og denne type behandlingsendte vi pasienter til i Sverige bare for noen fåår siden. Denne pasientgruppen har ikke fritt sykehusvalg.Svar:Pasienter med spiseforstyrrelser har de sammerettigheter etter pasientrettighetsloven som andre pasienter,også retten til fritt valg av sykehus. Rett tilvalg av sykehus reguleres av pasientrettighetsloven §2-4. Retten gjelder i forhold til sykehus, dvs. behandlingsstedermed sykehusgodkjenning, og distriktspsykiatriskesentre. For private sykehus er det videreet vilkår at sykehuset har avtale med et regionalt helseforetaksom gir pasienten en slik valgrett, dvs. enavtale om fritt sykehusvalg.Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad har tidligerevært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementetmed forespørsel om deltakelse i fritt sykehusvalg.Departementet har i den anledning gitt Capio Ano-

80 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007reksi Senter informasjon om at det kreves godkjenningsom sykehus og avtale om fritt sykehusvalg medet regionalt helseforetak for at pasienten skal kunnevelge seg dit. Capio Anoreksi Senter så seg på dettidspunkt ikke interessert i å søke sin virksomhetgodkjent som sykehus. Capio Anoreksi Senter er dermedikke en slik helseinstitusjon som gir pasienterrett til fritt sykehusvalg etter loven.Det er opp til de regionale helseforetakene om deønsker å organisere tjenester til pasienter med spiseforstyrrelserved egne helseforetak/behandlingsinstitusjonereller kjøpe tjenester hos private. Helse ØstRHF har en rammeavtale for kjøp av enkelttjenestermed Capio Anoreksi Senter. Avtalen gjør det muligfor helseforetakene å benytte Capio Anoreksi Senterved behov. Slike avtaler gir ikke pasientene rett til åvelge seg dit som en del av det frie sykehusvalget, jf.det som er sagt ovenfor om fritt sykehusvalg.Helse Øst opplyser at de har prioritert oppbyggingav det offentlige tilbudet til personer med spiseforstyrrelser,ved å ansvarliggjøre det enkelte helseforetakfor etablering av egne behandlingstilbud.Blant annet har Helse Øst etablert et regionalt behandlingstilbudi nye lokaler på Ullevål universitetssykehusHF. Dette tas i bruk i 2007 og gir økt kapasitetog bedre mulighet til differensiering av tilbudet.Det er i denne sammenheng foretatt investeringer istørrelsesorden 25 mill. kr. I 2007 er det også lagt innen driftsmessig økning på 15 mill. kr til dette tilbudet.Helse Øst RHF opplyser videre at rammeavtalenfor kjøp av enkelttjenester ved Capio Anoreksi Senterbenyttes i den grad man mangler egen kapasitet,eller det foreligger andre særlige grunner for behandlingder.En kartlegging som Sosial- og helsedirektoratethar gjennomført i landets helseregioner, viser at deter generell kompetanse på spiseforstyrrelser ved poliklinikkerfor både voksne og for barn og ungdom,men at det mangler spisskompetanse på området. Etnasjonalt nettverk med representanter fra helseregionenebidrar til kompetanseoppbygning.I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det lagt til grunn atalle regionale helseforetak skal bygge opp kliniskespesialenheter som kan tilby de alvorligst syke behandling.Disse er etablert eller er under etablering,slik at hver helseregion vil ha et egnet tilbud til de allersykeste.Stortinget vedtok som kjent i fjor vår endringer ilov om psykisk helsevern, blant annet om bruk avtvang i behandlingen av alvorlige spiseforstyrrelser.Lovendringen trådte i kraft 1. januar d.å. Komiteensflertall (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre) bad om at det utarbeides faglige retningslinjerfor behandlingen. Sosial- og helsedirektoratetarbeider nå med å revidere gjeldende retningslinjerpå området.SPØRSMÅL NR. 972Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant Olemic ThommessenBesvart 7. mai 2007 av barne- og likestillingsminister Karita BekkemellemSpørsmål:«Kan statsråden gi en begrunnelse for hvorfor kapasitetennår det gjelder plassering i private fosterhjemstiltakikke er utnyttet, og samtidig forsikreStortinget om at det er en reell likebehandling mellomoffentlige og private aktører på dette området?»BEGRUNNELSE:Det har i lengre tid vist seg å være et stort ogøkende behov for fosterfamilier/familiehjem til barnsom i kortere eller lengre perioder trenger annet bosted.Det er en klar dreining bort fra institusjonsplasseringog over til fosterhjemsbaserte tiltak.Statsråden varslet senest i pressemelding datert19. mars dette året om at 120 barn til enhver tid ståruten fosterhjemstilbud. Umiddelbart etter publiseringav denne pressemelding kunne Organisasjonenfor Private Barneverntiltak varsle om at det var innrapportert50 ledige plasser i private tiltak.I Høyre har vi mottatt tilbakemeldinger om at deter gitt klare instrukser ut til kommunene og til de regionaleenhetene, fra sentralt hold i det statlige barnevernet,om at private aktører ikke skal brukes. Begrunnelsenfor dette uteblir.Under høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitéden 13. februar i år uttaler statsråden atfor henne er det knekkende likegyldig om tiltak er ioffentlig eller privat regi så lenge barna får hjelp nårde skal ha hjelp.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 81Når det er 120 barn som ikke får et tilbud til trossfor at det er ledig kapasitet i private regi, stiller vi ossundrende til om det er full likebehandling mellom offentligeog private aktører hva angår plassering i fosterhjemstiltak.Det forventes at statsråden gir en begrunnelse forhvorfor vi har en slik situasjon, og hva hun vil gjørefor å sikre at all ledig kapasitet blir utnyttet til detbeste for barna.Svar:Fosterhjem er det mest brukte plasseringsalternativetnår barnevernstjenesten overtar omsorgen for etbarn. Følgelig er rekruttering av gode fosterforeldreog utvikling av fosterhjemsarbeidet en prioritert oppgavefor Regjeringen. Jeg er glad for det engasjementetfor fosterhjemsarbeidet som også stortingsrepresentantThommessen gir uttrykk for i brevet.Alle fosterhjem er private hjem som tar imot barntil oppfostring på grunnlag av barnevernstjenestensbeslutning om hjelpetiltak eller omsorgsovertakelse.Det finnes tre kategorier. Det er kommunale fosterhjem,statlige fosterhjem og fosterhjem drevet av privateaktører. Alle fosterhjemmene har det offentligeansvaret for.Det er riktig at Regjeringen ønsker en dreiningbort fra bruk av institusjonsplasseringer og over tilfosterhjemsplasseringer og hjemmebaserte tiltak. Forde fleste barn og unge er dette bedre alternativer.Samtidig ønsker vi en gradvis dreining bort fra plasseringi dyre fosterhjem drevet av kommersielle aktørerog mer bruk av offentlige fosterhjem og fosterhjemdrevet av ideelle organisasjoner.Både fordi vi ønsker en dreining bort fra institusjonsplasseringerog fordi vi ønsker å satse på fosterhjemdrevet av det offentlige, har det vært satset ekstrapå å rekruttere fosterhjem de siste par årene. Resultateter en ønsket økning i antall plasseringer i fosterhjem,samtidig som denne økningen ikke har førttil flere plasseringer i fosterhjem drevet av privatekommersielle aktører.Så kan det selvfølgelig oppstå akutte situasjonerder det viktigste er å finne tiltak raskt. I disse tilfellenevil det være slik at fosterhjem drevet av kommersielleprivate organisasjoner også blir brukt.Det er videre riktig at det pr. 31. januar 2007 var120 barn og unge som ventet på fosterhjem. Jeg harlyst til å kommentere dette tallet. Det vil alltid væreslik at noen venter på plassering. Fosterhjemstjenestenenedlegger mye tid og ressurser i å finne godefosterhjem tilpasset det enkelte barns behov. Mangeav disse barna og ungdommene har opplevd vanskeligbrudd, og å bruke god tid på å finne en god plasseringer viktig. Det er uheldig om disse barna igjenskal oppleve brudd eller flyttinger fordi en ikke bruktegod nok tid til å finne en god match. Ikke bare skalfosterforeldrene være bra for barnet, men fosterforeldreneselv må også ønske dette barnet. Mange fosterforeldrehar preferanser i forhold hva slags barn devil ta til seg. I denne sammenheng blir ofte ungdommereller barn med nedsatt funksjonsevne skadelidende.Alle de som har behov for det, får tilbud fra detoffentlige også i tiden mens de venter på plassering.Jeg har også lyst til å nevne at andelen som ventermer enn seks uker etter vedtak om plassering, som erlovens krav, har gått dramatisk ned siste året. Per 31.januar 2007 var det ca 15 barn som hadde ventet merenn seks uker på plassering.Jeg er imponert over det arbeidet fosterhjemstjenestenegjør rundt om i landet og vil fortsette å jobbefor å utvikle denne tjenesten.SPØRSMÅL NR. 973Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland AsmyhrBesvart 4. mai 2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Regjeringen har skapt usikkerhet rundt regelverketom utenlandsk bearbeiding av kjøtt. Regjeringenhar tidligere gitt bedriftene som benytter seg avutenlandsk bearbeiding, en utvidet tillatelse frem til1. juli 2007.Kan statsråden nå redegjøre for hva som vil skjeetter 1. juli 2007?»Svar:Jeg ser det som viktig at forvaltningen av importordningenefor landbruksvarer skjer på en måte somskaper nødvendig forutsigbarhet for bedriftene. Departementetgav på denne bakgrunn 3. mai 2007 Statenslandbruksforvaltning instruks om at for søknaderom utenlands bearbeiding skal fristen for gjeninnførselav ferdigvaren settes til 31. desember 2007.

82 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007For øvrig tar Regjeringen sikte på å fastsette nyttregelverk for utenlands bearbeiding i nær framtid. Idette regelverket vil det på vanlig måte bli tatt innovergangsbestemmelser som vil ivareta bedriftenesbehov for tilpasninger til nytt regelverk.SPØRSMÅL NR. 974Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland AsmyhrBesvart 7. mai 2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Ønsker statsråden at vi skal ha et mattilsyn sompraktiserer sitt ansvar for dyrevern ved å bryte seginn hos folk, avlive dyr uten å varsle eier og senerepynte på egne regelbrudd ved å manipulere inspeksjonsrapporten?»BEGRUNNELSE:I november 2006 brøt representanter for Mattilsynetsammen med en dyrevernnemnd seg inn i etprivat hjem, tok ut en gammel hund og avlivet denuten å kontakte eier. Innbruddet var begrunnet i enbekymringsmelding til politiet om en gammel og slitenhund. Eier var bortreist i tre dager. Hundepass varavtalt morgen og kveld. Avliving av hunden ble rentdyreplageri. Den ble stresset opp, fraktet rundt, fikkspasmer og skjelvinger over hele kroppen. Hundenble avlivet en fredag før arbeidstidsslutt. Dette var etbrutalt overgrep både mot dyret og dyrets eier. Detvar et stort oppbud av biler og mennesker. Da eierenkom tilbake, fikk hun sjokk.I inspeksjonsrapporten ble opplysninger manipulert.Opplysninger gitt i etterkant ble brukt i forkant.Opplysninger som ikke passet, ble utelatt. Hundenble erklært døende, mens obduksjonsrapporten senereviste noe annet. Mattilsynet og dyrevernnemndaforsvarte sin fremferd ved å rette trusler mot dyreeier.Forvaltningsloven ble satt til side. Representanteneutviste ikke god folkeskikk. Totalt sett en helt uakseptabelog rettsstridig opptreden. Klage ble avvistpå grunn av ressursmangel.Svar:Nei, jeg ønsker ikke et slikt mattilsyn, og et sliktmattilsyn har vi heller ikke.I angjeldende sak har to inspektører fra Mattilsynet- Distriktskontoret for Asker og Bærum (DK AB)og et medlem av Dyrevernnemnda for Oslo, Asker ogBærum (DVN OAB) på bakgrunn av en bekymringsmelding,med politiets assistanse, tatt seg inn i et privathjem. Her ble det funnet en hund (senere opplysttil å være 16 år) som ut fra en klinisk vurdering var ien slik tilstand at avliving ble foretatt av dyrevelferdsgrunner.Både Mattilsynet og dyrevernnemndene har rettog plikt til å foreta inspeksjoner også i private hjem,hvor det er skjellig grunn til å mistenke at dyr lider. Ide tilfeller hvor dyreeier ikke er til stede, skal det søkeshjelp hos politiet for å skaffe seg adgang, slik detble gjort i dette tilfellet.At dyreeier ikke ble kontaktet, er beklagelig. Detteer også overfor dyreeier beklaget fra Mattilsynetsside. En slik kontakt ville imidlertid ikke ha hatt noeninnvirkning på utfallet av den aktuelle saken. Avlivingav hunden ble gjort av hensyn til dyret, en fagligvurdering som dyreeier ikke kan motsette seg.Jeg ønsker at Mattilsynet og dyrevernnemndeneskal være årvåkne over for bekymringsmeldinger omat dyr lider eller er utsatt for fare for lidelse. Jeg ønskerat tilsynsmyndigheten i slike situasjoner skal reagereså raskt som overhodet mulig. Det er langt åforetrekke at det blir foretatt en slik inspeksjon formye enn at slike meldinger ikke følges opp.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 83SPØRSMÅL NR. 975Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 7. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Kritikken mot miljøforvaltningen har vært sterkfra lokalt hold i det siste. Det synes som om SNO snarerehar en strategi på å utkonkurrere lokale kompetansemiljøerenn å spille på lag med de lokale. Forbjørnejakt har SNO nå gått til anskaffelse av to valperfor å trene dem opp til jakthunder. Dette skjer til trossfor at det er lokale jegere som har ferdig opptrente ogsertifiserte hunder.SNOs strategi vekker harme og skyver lokale ressurspersonerfra seg, er dette en strategi statsrådenmener er fornuftig?»BEGRUNNELSE:Det har vært mange oppslag i det siste som viserat tilliten til det sentrale miljøbyråkratiet er tynnslittute i de lokalmiljøene som blir sterkt påvirket. Detteer sterkt å beklage. I Nationen 14. april under overskriften"Blir jakthund på statens regning", opplysesdet at Statens naturoppsyn (SNO) har "kjøpt to hunderav typen østsibirsk laika [...] Samtidig ansettes treekstra statlige rovviltjegere". Dette må være en heltmeningsløs strategi, men kommer som et resultat avat statsråden har bevilget 2 mill. kr ekstra i år til innsatsmot skadegjørende rovvilt.Miljøforvaltningen sliter sterkt nok med forvaltningenav de store rovdyrene pga. stor usikkerhet ogtil dels feilinformasjon om bestandsstørrelse, manglendeåpenhet og lytting til lokale observasjoner ogen generell mangel på evne til å opprette troverdighetlokalt, og bør benytte enhver anledning til å stimulerelokale krefter. Av flere jegere og betrodde enkeltaktørermed ansvar på dette området, bl.a. fellingsstyretfor rovvilt i Hamar-regionen, får jeg opplyst at risikoenved å satse på opplæring av en valp er stor. Ingenvet hvordan en valp, selv med god avstamming, vilutvikle seg i forhold til møte med bjørn.Det er etablert et utdanningstilbud for dette avHedmark JFF som igjen samarbeidet med SvenskeJFF. Når erfaringen derfra viser at 9 av 10 hunder fallerut, så sier det noe om hvor harde kravene er. Destoviktigere er det å spille på de lokale entusiaster ogden kompetanse de representerer. Der finner mangodt skolerte jegere som besitter hunder som har bevistkvaliteter for et skarpt møte med bjørn. I løpet avde siste 10 år har kun ca. 15 ekvipasjer tilfredsstiltalle krav.Miljømyndighetene går her glipp av en stor mulighettil å skape allianser og tillit mot sentrale miljøerlokalt. Det er uforståelig at man velger en strategimed sentralt ansatte jegere og egenopplæring av hundernår man har store ressurser å trekke veksler på fraet frivillig og sterkt engasjert miljø man kan stimulere.Miljøvernministeren må på banen i disse sakenefor å vise SNO hvordan de oppnår best utnyttelse avsine ressurser. Bruk lokale krefter, konfliktene mådempes, ikke forsterkes ved å overse lokal kompetansepå disse områdene.Svar:Beskatningen av rovvilt skal i utgangspunktetskje gjennom lisensfelling der alminnelige jegereslipper til. Dette skal være hovedvirkemiddelet foruttak av bjørn framover. Samtidig er det behov former effektivt uttak av rovvilt som gjør stor akutt skadepå bufe eller tamrein. God lokal organisering ogsolid kunnskap om jaktform og andre særskilte aspekterved jakt på rovvilt er en forutsetning for å oppnåresultater ved fellingsforsøk. Denne kompetansenbør bygges opp hos lokale fellingslag.Rovviltnemndene er i vår tildelt midler som kanstilles til rådighet for gjennomføring av et mer systematiskopplæringstilbud, med bistand fra SNO, for åøke kompetansen hos lokale fellingsledere.I tillegg har jeg styrket Statens naturoppsyn(SNO) for blant annet å kunne øke bistanden til lokalefellingslag i beitesesongen. For å bedre kapasiteten,særlig i forbindelse med situasjoner knyttet tilbjørn, er SNO styrket med 2 mill. kr. Dette vil giSNO mulighet til å knytte til seg flere hundeekvipasjersom kan benyttes ved bistand til lokale fellingslag.Dette er iverksatt på bakgrunn av lokale ønskerom økt bistand fra SNO i konkrete skadefellingssituasjoner,og SNO bidrar med sin kompetanse kun nårdet er et ønske om dette lokalt. Denne bistanden vilogså være et viktig bidrag til kompetanseoverføringmellom SNOs personell og lokale fellingslag.

84 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 976Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant Tord LienBesvart 4. mai 2007 av olje- og energiminister Odd Roger EnoksenSpørsmål:«Periodevise strømkriser og et tiltagende fokuspå eget energiforbruk gjør at stadig flere forbrukereønsker å følge med på eget strømforbruk for å justeredette etter behov og pris. Teknologi for slik "toveiskommunikasjon"mellom forbruker og kraftleverandører tilgjengelig. Temaet har vært behandlet påStortinget tidligere.Hva er Regjeringens holdning til å innføre et sliktsystem, og kan Stortinget forvente å få fremlagt ensak om dette?»BEGRUNNELSE:Toveiskommunikasjon legger til rette for øktfleksibilitet i forbruket, slik at effekttoppene bedrekan reduseres. Kunden har mulighet til å følge medpå prisvariasjonene på nettleie og strøm, og kan selvpåvirke strømregningen ved å flytte forbruket sitt tiltider på dagen det er lavere pris, og ved å velge andreenergibærere når prisen er høy. I tillegg kan det stimuleretil større regulering av energiintensive elementersom varmekabler, panelovner etc. - når manser at bruken av disse tydelig er dyrere i enkelte tidsrom.Flere land er allerede i gang med installering avautomatiske systemer for strømavlesning. I noenland, som Italia, tvang behovet seg frem pga.strømstjeling, mens andre innfører dette av hensyn tilforbrukerne. Sverige er eksempel på det siste, og herjobbes det nå for at alle skal få en slik installasjon.Også i noen områder i Norge er det innført prøveordningermed automatisk måleravlesning, og disse serut til å ha fungert tilfredsstillende.Svar:Jeg er positiv til å ta i bruk ny teknologi i kraftmarkedet,og flere selskaper investerer nå i ny teknologi.Innføring av automatisk måleravlesning ellersåkalt toveiskommunikasjon (TVK) blir derfor troligmer aktuelt framover. Avhengig av hvilken teknologisom velges, kan fordeler oppnås gjennom blant annetbevisstgjøring av strømkundenes elforbruk via bedreog korrekt informasjon om løpende forbruk og priser,avlasting av effektbalansen ved "flytting" av forbruktil andre tidspunkt, forenkling for strømkundene ognettselskapene ved avregning, nettselskapenes laststyringog mindre behov for utbygging.Det har skjedd mye både med hensyn til teknologiutviklingog pris de siste årene. Enhetskostnadenehar gått ned og de teknologiske løsningene som finnesi markedet er mer stabile. Dagens systemer åpnerfor flere funksjoner. Det pågår også viktig arbeid iandre land. Olje- og energidepartementet har i tildelingsbrevfor NVE i 2007 bedt om en oppdatering avgrunnlaget for deres nyttekostnadsvurderinger. Arbeidetskal være ferdig 1. juni 2007. Jeg vil derfor gågjennom problemstillingen og vurdere hvorvidt spesielletiltak fra myndighetenes side kan være hensiktsmessigfor å ta i bruk ny teknologi i større utstrekning.Det er i dag krav om timesmåler for alleforbrukere med et årlig forbruk større enn 100 000kWh. Ved vurdering av ytterligere tiltak, er det viktigå se kostnader og nytte i sammenheng. Det er spesieltvurderingen av nytten for forbrukerne som det harknyttet mest usikkerhet til.Jeg vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 tilhøsten.SPØRSMÅL NR. 977Innlevert 26. april 2007 av stortingsrepresentant Tord LienBesvart 8. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Regjeringen har tidligere lagt opp til at aluminiumsbehandlingfor bekjempelse av Gyrodactylus salarisskal kunne fullføres i Steinkjervassdraget og påbegynnesi Vefsna i 2007.Vil sluttføring av behandlingen av Steinkjervassdragetog oppstart av behandlingen i Vefsna kunneskje inneværende år innen de eksisterende budsjettrammer?»BEGRUNNELSE:Miljøverndepartementet har ved gjentatte anledningerlovet å sørge for å gjennomføre en fullstendigbehandling av Steinkjervassdraget først i løpet av

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 852006, senere at det skulle være fullført innen utgangenav 2007. Samtidig har statsråden, blant annet i enpressemelding den 6. oktober 2006 gitt uttrykk for atkjemisk behandling av Vefsna skal kunne starte i2007. Det er bevilget 31,5 mill. kr til gyrobekjempelsei 2007, fullskala alu-behandling av Vefsna alenekoster 35 mill. kr, ifølge Miljøverndepartementets uttalelse.Allikevel uttalte statsråden i svarbrev til energi-og miljøkomiteen i forbindelse med behandlingenav budsjettet for 2007 uttalt at både fullføring av behandlingenav Steinkjervassdraget og påbegynnelseav kjemisk behandling av Vefsna kan finne sted i2007. Lokale krefter både i Nord-Trøndelag og påHelgeland er nå bekymret for at disse løftene ikke vilbli holdt.Svar:Jeg har i tidligere svar til Stortinget sagt at åretsbevilgning til bekjempelse av Gyrodactylus salarisvil være tilstrekkelig til å avslutte behandlingen iSteinkjer og starte kjemisk behandling i Vefsn. Imidlertidhar jeg understreket at gjennomføring av tiltakmå tilpasses de meget vanskelige forholdene og statustil enhver tid.Etter at Stortinget vedtok budsjettet for inneværendeår har det vist seg at det vil være nødvendig ågjennomføre to fulle behandlingsrunder i Steinkjer.Jeg er svært opptatt av dette spørsmålet og arbeidermed saken med sikte på å gjennomføre en behandlingi Steinkjervassdraget og sette i gang kjemiskbehandling i Vefsn-regionen innenfor rammenav årets bevilgning.SPØRSMÅL NR. 978Innlevert 27. april 2007 av stortingsrepresentant Ivar KristiansenBesvart 4. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Vil statsråden iverksette tiltak som kan sikre turistforbindelsesprosjektetAndøy-Senja over Andfjorden(fergeforbindelsen Andøy-Senja), slik at videredrift kan sikres?»BEGRUNNELSE:I arbeidet med å etablere en nasjonal turistveg påAndøy og på Senja, er fergeforbindelsen over Andfjordenhelt avgjørende. I dag drives forbindelsen avet privat fergeselskap i sommerhalvåret. Det er kjentat dette fergesambandet har slitt med økonomiskeproblemer hvert år siden forbindelsen kom i gang for11 år siden. Årlig er det blitt iverksatt "nødløsninger"i form av spleiselag mellom flere parter, for å bergedriften. Dette har naturlig nok ikke bidratt til å skapeden nødvendige tillit i turistmarkedet, og naturlig nokmedført tapt trafikk. En mer robust økonomisk modellvil kunne skape langsiktighet og bidra til økt trafikk,større besøkstall og dermed bedre økonomi fordette prosjektet.Svar:Det er dialog med Troms og Nordland fylkeskommunermed sikte på å sikre driften av sambandetmellom Andøya og Senja sommersesongen 2007.Spørsmålet om statlig økonomisk medvirkning tildriften av sambandet i 2007 er en del av denne dialogen.Vegdirektoratet vil gjennomføre en utredning avbehovet for en mer langsiktig offentlig medfinansieringav Senjafergene. Denne utredningen vil i tilleggtil Andfjordforbindelsen også omfatte forbindelsenSkrolsvik-Harstad. Den tredje av forbindelsenesom utgjør Senjafergene, forbindelsen Brensholmen-Botnhamn, har riksvegstatus. Det er for tidlig nå åkunne si noe om hvordan Samferdselsdepartementetev. skal kunne bidra til å sikre forutsigbare ordningerfor driften av Senjafergene i de kommende år. Dettevil først kunne la seg gjøre etter at den nevnte utredningenforeligger. Utredningen er planlagt ferdigkommende høst.

86 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 979Innlevert 27. april 2007 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 7. mai 2007 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Ser fiskeriministeren ingen betenkeligheter medat Kystverket leder det nye utredningsarbeidet i forbindelsemed en eventuell heving av det tyske ubåtvraketU-864?»BEGRUNNELSE:Under høring i transport- og kommunikasjonskomiteenden 16. april kom det klart frem fra Kystverketsside at heving av ubåtvraket er en svært dårligløsning. Det var tydelig at Kystverket hadde bestemtseg, og etaten virket svært lite interessert i andre innspillog løsninger. De sa rett ut at i ettertid hadde detdukket opp flere kreative innspill. Dette var en uttalelsesom flere tilstedeværende på høringen reagertesvært negativt på. Det er lite tillitvekkende at denneetaten skal foreta den nye utredningen så lite lydhøresom vi oppfattet de i komiteen. Når Kystverket alleredehar gått så høyt på banen i dette spørsmålet omat de ønsker tildekking, er det fare for at det har gåttprestisje i saken. En uavhengig instans bør helt klartha fått dette oppdraget for å få troverdighet og ro idenne viktige saken.Svar:Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets fagetatinnen akutt forurensning. Det er derfor naturligat Kystverket skal lede det videre arbeidet med å utredehevingsalternativet bedre.Kystverket har gjort et grundig arbeid somgrunnlag for sin første anbefaling, basert på de faktaog den kunnskap som forelå da rapporten ble skrevet.Kystverket har samarbeidet med en rekke fagmiljøeri vurderingen av tiltak for å hindre forurensning avdet marine miljø fra vraket av U-864. I denne prosessenhar Kystverket bl.a. invitert flere aktører på bergingsmarkedettil å vurdere mulige hevingsalternativer,men det var kun ett bergingsselskap som valgteå delta med en mulighetsstudie i 2006.I etterkant og i forbindelse med høringene i Stortingethar det kommet fram nye forslag til hvordan enheving kan foretas, og påstander om at dette kan gjøresmed en lavere risiko. Vi ønsker derfor å gi disseaktørenes forslag den samme grundige vurderingsom forslaget som ble levert i 2006 har vært underlagt.I denne saken må vi være trygge på at vi ikkeiverksetter tiltak som forverrer forurensningen. Enheving er forbundet med operasjonell risiko og kanmedføre stor miljøskade dersom den mislykkes. Dethar derfor vært lagt stor vekt på risikoanalyser i dennesaken. Kystverket ga en anbefaling basert på uavhengigefaginstansers innspill. Det ble lagt vekt på åvurdere miljørisikoen både under gjennomføringenav tiltak og på lang sikt etter at tiltak er gjennomført.Når nye forslag til metoder for heving nå skal utredesnærmere, vil hensynet til miljørisiko fortsattvære avgjørende for endelig valg av tiltak. Kystverketvil fortsatt benytte uavhengig ekspertise på risikovurderinger- slik det har vært gjort hittil i arbeidetmed U-864. Jeg mener at Kystverket har høy fagligkompetanse og integritet og har derfor ikke betenkelighetermed at Kystverket fortsetter å lede utredningsarbeidet.SPØRSMÅL NR. 980Innlevert 27. april 2007 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 8. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Statsminister Jens Stoltenberg har nylig lansertambisiøse planer for klimakutt i årene fremover.Hensikten er visstnok også å gjøre Norge til et foregangslandi klimapolitikken. Dersom mange andreland vedtar og gjennomfører like strenge tiltak somNorge, vil etterspørselen etter olje og gass bli redusertog prisen falle.Kan finansministeren gi noen anslag på hvordanNorges olje- og gassinntekter kan bli påvirket dersomRegjeringens ambisjoner og prosentkutt blir gjortgjeldende på verdensbasis?»

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 87BEGRUNNELSE:Ifølge statsministeren er planen å øke Kyoto-forpliktelsenetil 10 pst. kutt innen 2012, deretter kutte30 pst. i perioden 2012-2020 og så gjøre Norge såkaltkarbonnøytralt innen 2050. Dersom mange nok landfølger dette eksemplet, vil etterspørselen etter olje oggass trolig bli sterkt redusert på verdensbasis, noesom igjen vil påvirke prissettingen av olje og gass.Prisen på olje- og gass vil være avgjørende for hvormye penger som kan overføres til Statens pensjonsfond- Utland i årene fremover. På bakgrunn av detteer det viktig å få vurdert hvor mye disse tiltakene kanpåvirke norske olje- og gassinntekter i årene fremover.Svar:Klimaendringene er en av de største miljøutfordringeneverdenssamfunnet står overfor. Klimaproblemeter globalt, og løsningen ligger i internasjonaltsamarbeid. Fra Norges side vil mye settes inn på å fåi stand en ny ambisiøs internasjonal avtale om reduksjoneri klimagassutslipp. Et viktig siktemål med deambisiøse målene om utslippskutt som statsministerenhar lansert, er nettopp å vise vilje til å ta ansvarog til å være et foregangsland i klimapolitikken.En ambisiøs internasjonal klimapolitikk vil reduserefaren for alvorlige skadevirkninger som følge avbl.a. havnivåstigning, forskyvning av temperatursonerog økt innslag av ekstreme værforhold. Samtidigvil norsk økonomi også påvirkes gjennom det ansvarfor utslippsreduksjoner Norge påtar seg og gjennomendringer i verdien av norsk eksport og import. Kostnadeneved å overholde en internasjonal utslippsforpliktelsevil dels komme i form av tiltaks- og omstillingskostnaderi Norge og dels i form av finansiellekostnader ved kjøp av utslippskvoter i utlandet.Det knytter seg betydelig usikkerhet til utformingenav en internasjonal klimaavtale og til virkningenepå petroleumsprisene og verdien av Norges energieksport.Internasjonale tiltak mot klimagassutslipp,f.eks. gjennom økte avgifter eller bindende utslippskvoter,vil kunne påvirke det globale forbruket avfossile brensler. Lavere etterspørsel og økt skattekilei konsumentlandene vil isolert sett kunne redusereprodusentlandenes inntekter fra olje- og gassutvinning.Utviklingen i oljeprisen avhenger imidlertidogså av OPEC-landenes reaksjon på en slik endring imarkedsforholdene. Dersom OPEC-landene reduserertilbudet av olje, vil utslaget i produsentprisenedempes.Dersom tiltakene mot klimaendringer utformeskostnadseffektivt globalt, med bortfall av kullsubsidierog innføring av kvotesystem eller karbongraderteavgifter, vil veksten i verdens totale energietterspørseldempes. En kostnadseffektiv internasjonalavtale vil bidra til teknologiutvikling, og de fornybareenergikildene vil styrke sin konkurranseposisjoni forhold til fossile energibærere. Samtidig vil gass,og i noe mindre grad olje, kunne få en styrket konkurranseposisjoni forhold til kull som gir større CO 2-utslipppr. energienhet. Kostnadene for Norge kan blibetydelig større dersom det iverksettes en mindre effektivklimaavtale, med mindre sterke tiltak overforkull enn overfor olje og gass. Norge har dermed enstor egeninteresse av at klimaavtaler utformes kostnadseffektivtog ikke diskriminerer bruken av råoljeog naturgass. Samtidig vil verdien av norsk vannkraftøke dersom all bruk av fossile brensler til elektrisitetsproduksjonavgiftsbelegges eller reguleres på annenmåte.Norge skal bidra til utvikling av teknologi forfangst og lagring av CO 2. Dersom kostnadene ved åta i bruk slik teknologi blir lave nok, kan den gi et betydeligbidrag til å redusere utslippene av CO 2utentilsvarende nedgang i etterspørselen etter fossileenergibærere. Dette bidrar til å understreke at virkningenpå energiprisene av en ambisiøs internasjonalklimaavtale er svært usikker.Samlet sett er det grunn til å regne med at en ambisiøsinternasjonal klimapolitikk vil føre til at tilbyderneav fossile brensler vil stå overfor lavere etterspørselog produsentpriser enn uten en slik avtale,mens prisene til konsument vil kunne øke. Størrelsenpå utslagene er imidlertid meget usikker. En ren økonomiskvurdering for Norge må også vektlegge atPensjonsfondets investeringer i verdens produksjonsapparatvil kunne forringes dersom verdenssamfunnetikke lykkes med å hindre større klimaforstyrrelser,jf. omtale i St.meld. nr. 24 (2006-2007) Omforvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006.

88 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 981Innlevert 27. april 2007 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 9. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«De som satt med aksjer over årsskiftet 2005/2006 og som 1. januar 2006 hadde negativ risk, fikkikke regulere risk for ikke mottatt utbytte som følgeav at skattereformen ble innført. Dette har ført til høyreell beskatning på avkastningen. I noen tilfeller over300 pst. skatt!Er dette en tilsiktet effekt ved innføring av skattereformen,eller synes finansministeren det bør væreen grense for hvor høy skatt man skal betale for å bidratil den såkalte "felleskassen"?»BEGRUNNELSE:Spørsmålet kan konkretiseres med følgende eksempel:Person A kjøpte 1 000 Aker ASA aksjer 21. desember2005. Disse kjøpte A "over disk" i banken for190 kr. Kjøpesum inkl. kurtasje: 190.250 kr.18. januar 2006 solgte A disse aksjene med fortjenestefor 193 kr Salgssum fratrukket kurtasje:192.750 kr.Imidlertid viste skjema RF1088 en negativ riskpå 25,02 pr. Aker-aksje. Negativ risk skal trekkes fraanskaffelsesverdien slik at skattbart overskudd blirstørre.Regnestykket blir som følger:Gevinst for handelen fratrukket kurtasje: 2.500,00Tillegg for Negativ risk 25.020,00Skattbart beløp 27.520,00Vedkommendes skatt blir (27.520 x 28%) 7.705,60Prosent beskatning (7.705,6 X 100) /2.500 = 308,22%Svar:Fra og med inntektsåret 2006 ble skjermingsmetodenfor aksjonærer innført for beskatning av aksjeinntektersom tilfaller personlige aksjonærer. Skjermingsmetodenavløste RISK- og godtgjørelsesmetoden.RISK-metoden innebar at selskapene årlig beregnetendring i skattlagt kapital i selskapet. Hovedelementeneved beregningen av endring i skattlagt kapitalvar selskapets skattepliktige inntekt, fratrukketavsatt utbytte og utlignet skatt på selskapets inntekt.Dette ble fordelt på antall aksjer i selskapet for åkomme fram til årets RISK-beløp. Reguleringen avaksjenes inngangsverdi skjedde med virkning fra 1.januar i selskapets ligningsår. Dette innebar at RISKbeløpetble tilordnet de som eide aksjene 1. januaråret etter inntektsåret.Siden RISK-beløpet ble tilordnet den som eideaksjene 1. januar året etter inntektsåret, kunne detvære én person som mottok utbyttet, mens en annenfikk nedregulert RISK-beløpet som følge av utbyttet.En aksjonær kunne for eksempel realisere aksjen tidligi året før utdeling av ordinært utbytte. Ordinært utbytteutbetalt i salgsåret ville være avsatt i regnskapetåret før, og ville derfor være tatt hensyn til i RISKbeløpetsom ble tilordnet 1. januar i salgsåret. Selgerville således få fradrag for utbyttet i sin inngangsverdi(og dermed høyere skattepliktig gevinst), mens utbyttetville tilfalle kjøperen. Kjøperen på sin side villemotta utbyttet uten at dette ville påvirke dennesinngangsverdi på aksjen.Denne forskyvningen mellom aksjonærer blefanget opp av særskilte regler i skatteloven § 10-32fjerde og femte ledd. Etter disse reglene skulle aksjensinngangsverdi reduseres med utbytte som ikkevar kommet til fradrag på aksjonærens hånd (fjerdeledd), når aksjen ble realisert. Tilsvarende skulle utbyttesom var utdelt til en annen aksjonær, men somvar kommet til fradrag gjennom RISK-reguleringenpå skattyters hånd, legges til inngangsverdien når aksjenble realisert (femte ledd).I forbindelse med innføringen av skjermingsmetodenfor aksjonærer ble det gitt overgangsregler forfastsetting av aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag.Overgangsreglene innebærer at det skal tashensyn til RISK-reguleringer i aksjonærens eiertidved fastsettingen av aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag.Reglene i skatteloven § 10-32 fjerdeog femte ledd ble opphevet i forbindelse med innføringenav skjermingsmetoden (fra og med inntektsåret2006).Overgangsreglene sammenholdt med opphevelsenav skatteloven § 10-32 fjerde og femte ledd, innebærerat de forskyvningene mellom aksjonærene somer beskrevet ovenfor, ikke justeres når aksjene realiseresetter 1. januar 2006. Dette kan få uheldige konsekvenserfor enkelte aksjonærer, mens det vil værefordelaktig for andre aksjonærer.De effektene som er beskrevet i spørsmålet fra representantenHagesæter, skyldes overgangen fraRISK-metoden til skjermingsmetoden for aksjonærer.Ved overgangen fra én beskatningsmodell til enannen, vil det alltid foreligge en fare for enkelte uheldigeutslag i en overgangsperiode. Hvorvidt det i ettertidbør eller kan foretas endringer for å korrigere

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 89for slike utslag, vil bero på en helhetsvurdering. Finansdepartementetvil gjøre en slik helhetsvurdering.Ved denne vurderingen må det blant annet foretas enavveining av om gevinsten ved å innføre en overgangsregelstår i forhold til de ligningsmessige ogøvrige ressurser en slik overgangsbestemmelse vilkreve.SPØRSMÅL NR. 982Innlevert 27. april 2007 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 8. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«I sin tale til SVs landsmøte 2007 harselertestatsråden med forskere som er kritisk til FNs klimapanel,og avviste deres arbeid med begrunnelsen atde fikk støtte fra ExxonMobil (eller andre selskapsom SV ikke hadde fått kjennskap til ennå). Statsministerenbrukte tilsvarende retorikk i debatt på Tabloid24. april 2007.Vil akademia og forskningsinstitusjoner få klareretningslinjer å forholde seg til i lys av at Regjeringensmedlemmer avfeier forskningsarbeid støttet avExxonMobil som lite troverdig?»Svar:Det er svært viktig med kritisk forskning. At detstilles kritiske spørsmål ved etablerte sannheter, driverforskning framover og gir ny innsikt. Også forskningsom finansieres av bedrifter med økonomiskinteresse av en bestemt konklusjon, skal vurderes seriøst.Jeg tillater meg likevel å vurdere slik forskningmed et ekstra kritisk blikk.Bak Klimapanelets rapporter ligger det solid vitenskapeligarbeid og grundige prosesser. Paneletdriver ikke forskning selv, men går systematisk gjennomforeliggende forskning om klimaendringer.Klimapanelets Fjerde hovedrapport presenterer ennøye balansert syntese av eksisterende kunnskap påklimaområdet. De grundige og brede prosessene somligger til grunn for FNs Klimapanels arbeid, gjør atRegjeringen fester stor lit til klimapanelets rapporter.SPØRSMÅL NR. 983Innlevert 27. april 2007 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 8. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Miljøverndepartementet har sponset foredragsturneen"Himmel og hav". I foredraget presenterestilhørerne for en del forbrukerrelaterte tall og "fakta",blant annet om nytten av å spare strøm. Blant annetkan Oslos innbyggere spare strøm til hele Askerkommune ved å skru av alle standby-brytere.Er disse beregningene i tråd med beregninger fraEnova og lignende statlige organ, og har Miljøverndepartementetbidratt med å utarbeide tall for presentasjonen?»BEGRUNNELSE:Eksemplet i presentasjonen sier blant annet athvis alle i Oslo skrur sine elektriske apparatene heltav, vil man spare nok strøm til å dekke strømforbruketi Asker kommune. Det sies ikke noe om hvilketall man legger til grunn for strømforbruket i Asker,ei heller hvor mye man regner med å spare ved å skruelektriske apparater helt av.Litt rask hoderegning skulle indikere at apparateri standby-modus står for 9 pst. av samlet forbruk ihusholdningene, gitt at Oslo er ca. 11 ganger størreenn Asker.

90 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Senior energirådgiver i Enova, Frode Olav Gjerstad,sier på Enovas websider (http://www.enova.no/?itemid=3954) at "Norges totale standby-forbruk estimerestil ca. 392 GWh". Dette tilsvarer i overkant 1pst. av strømforbruket i husholdningene. Avviket fratallene i "Himmel og hav" presentasjonen er dermedbetydelig.En slik type presentasjon som skal presenteresbredt for det norske folk, og som også indirekte er betaltav det norske folk, må være basert på faktaopplysninger.Svar:Regjeringen bidrar med midler til foredragsturneen"Himmel og Hav" for å øke bevisstheten omklimaproblemet blant folk. Det er viktig å skape bredpolitisk aksept for en ambisiøs klimapolitikk sominnebærer omstillinger i produksjon og forbruk.En av utfordringene i den offentlige klimadebattener å finne rom til lengre analyser og årsakssammenhengerom hva som egentlig skjer med jordensklima, hva som er fakta, hva som er usikkert og hvasom er rene spekulasjoner. Det er et stort behov forarenaer hvor det er tid til å gå i dybden på hva somegentlig skjer med jordens klima.Dette er en av de viktigste grunnene til at Miljøverndepartementetog Storm Weather Centre(Storm), i samarbeid med Meteorologisk institutt, arrangererforedragsturneen "Himmel og Hav". Det erStorm og Meteorologisk institutt som står ansvarligfor det faglige innholdet.SPØRSMÅL NR. 984Innlevert 27. april 2007 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 9. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Vil statsråden ta initiativ til å endre lovverketfor å sikre at kriminalomsorgen kan parkere der deønsker når de skal eskortere innsatte til tannlege, legeetc?»BEGRUNNELSE:Media har den senere tid vist eksempler på hvordanveitrafikkloven forbyr at kriminalomsorgen påsamme måte som politiet kan parkere der det er formålstjenlignår de f.eks. skal eskortere en innsatt tiltannlegen. Dette innebærer at innsatte blir utsatt foren form for gapestokk, at sikkerheten kan bli skadelidende,og det påfører også kriminalomsorgen unødvendigekostnader.Svar:Jeg går ut ifra at de medieoppslag representantenOktay Dahl refererer til knytter seg til fremstillingerfra Skien fengsel, og jeg har derfor bedt KSF om å takontakt med region Sør for å få en nærmere redegjørelse.KSF har opplyst at Skien fengsel ser det somproblematisk at de ikke har mulighet til å parkere tjenestebilenepå en hensiktsmessig måte i forbindelsemed fremstillinger. På denne bakgrunn har fengsletsendt en søknad om dispensasjon fra de ordinære parkeringsbestemmelsenetil Skien kommune. Jeg harfått opplyst at fengslet har fått avslag på søknaden omdispensasjon, men at kommunens vedtak er påklaget.Når det gjelder situasjonen ved Skien fengsel, harKSF opplyst at de avventer utfallet av klagesaksbehandlingen.Jeg har ikke mottatt andre signaler frakriminalomsorgen om at gjeldende parkeringsbestemmelseroppleves som et problem. Jeg vil likevelbe KSF om å undersøke hvorvidt dagens parkeringsbestemmelseroppleves som uhensiktsmessige forkriminalomsorgen generelt. Såfremt jeg får ytterligeresignaler om at gjeldende lovverk er et problem, viljeg ta et initiativ overfor samferdselsmyndighetenefor å få en vurdering av om det eksisterende lovverketivaretar kriminalomsorgens behov godt nok.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 91SPØRSMÅL NR. 985Innlevert 27. april 2007 av stortingsrepresentant Vera LysklættBesvart 9. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Brannsikkerheten i Skarvbergtunnelen i Porsangerkommune blir i nasjonal plan for oppgradering avtunneler betegnet som den verste i hele Nord-Norge.Dette går fram av ulike medieoppslag den siste tida.Ifølge planen vil ikke tunnelen bli oppgradert før iperioden 2012-2015. Brannsjefen i kommunen truernå med å stenge tunnelen om ikke noe gjøres.Hva vil statsråden gjøre for å trygge liv og helsefor de fastboende og for turistene som er nødt til å benyttedenne tunnelen for å komme seg til og fra Nordkapp?»BEGRUNNELSE:Den 2 980 meter lange Skarvbergtunnelen harstore mangler, og den tilfredsstiller ikke dagens kravtil brannsikkerhet. Den ligger på E69 som er deneneste veien til Honningsvåg og Nordkapp. Skjer detei ulykke i tunnelen, er brannmannskapene både iNordkapp og Porsanger en time unna ulykkesstedet.Tunnelen mangler havari- og snuplasser og brannventilasjon,og det vil ta svært lang tid før ekstra slukkevanner tilgjengelig. Dessuten er mulighetene forkommunikasjon mellom tunnelåpningene og redningsmannskapsom går inn i tunnelen ved en eventuellulykke ikke til stede ettersom det ikke er kommunikasjons-og kringkastingsanlegg i tunnelen.Årsdøgntrafikken i tunnelen er på nærmere 400 kjøretøyi dag, noe som tilsvarer 144 000 kjøretøy i året.Sommerdøgntrafikken er på 1 000-1 200 kjøretøy pr.døgn. Vel 200 000 personer besøker Nordkapp-platåetpr. år. Det er derfor svært urovekkende og ikke akseptabeltbåde av hensyn til de fastboende, men ogsåav hensyn til reiselivsnæringa at man skal være nødttil å vente i opptil 8 år før alle manglene er utbedret.Svar:Skarvbergtunnelen på E69 er 2 980 meter og blebygget ca. i 1970. Deler av tunnelen fikk noe opprustningpå slutten av 1990-tallet.Skarvbergtunnelen har ikke en tilfredsstillendeteknisk standard. Det gjelder tunnelprofil og høyde,vann- og frostsikring, samt dreneringsforhold. I NTP2006-2015, innenfor programmet for sikkerhetsmessigopprustning av tunneler, er tiltak i Skarvbergtunnelenforeslått i siste del av perioden (2010-2015).Statens vegvesen har gjort behovsvurderinger avtiltak i Skarvbergtunnelen, også sett i sammenhengmed tilstøtende rasområder på E69. Det ble konkludertmed at dagens tilstand på både tunnel og veg erav en slik karakter at det vil være mer riktig å byggeny tunnel framfor å utbedre eksisterende tunnel medrelativt kostbare tiltak. Trasé for ny tunnel vil i tillegglegges slik at tilstøtende rasområder elimineres.Jeg er orientert om at Porsanger kommune hartatt opp de branntekniske forhold i Skarvbergtunnelen.Det avholdes i disse dager (10. mai) møte mellombrannsjefen i Porsanger og Statens vegvesen, dertemaet er hvordan en kan få mer tilfredsstillendebranntekniske løsninger i tunnelen. De viktigste kravenefra Porsanger kommune er tilgang på slukkevann,snunisjer, samt mulighet for sterkere og styrtventilasjon.Vegdirektoratet har gått nøye gjennom disse kraveneog vurdert dem i forhold til Statens vegvesensretningslinjer og håndbøker. En viktig parameter iforhold til disse vurderingene er trafikkmengde. Trafikktellingerfra 2005 og 2006 viser at gjennomsnittligårsdøgntrafikk i Skarvbergtunnelen ligger på ca.300 kjøretøy (10-15 pst. tunge kjøretøy), med topp isommersesongen der ÅDT ligger på ca. 600-700 kjøretøy.I forhold til for eksempel kravet om ventilasjon,er det en betingelse at ÅDT skal være over1000.I tillegg til de konkrete innspillene fra brannsjefeni Porsanger kommune, arbeider Statens vegvesenmed nye risiko- og sårbarhetsanalyser for vegnettet iRegion Nord. For strekningen E69 vil de berørtekommuner (Porsanger og Nordkapp) involveres i arbeidet.Det har til nå ikke vært alvorlige ulykker ellerhendelser i tunnelen, og det eksisterer en beredskapsplansom kommunen har vært med på å utarbeide, ogsom bl.a. beskriver hva som skal gjøres hvis ulike typerhendelser oppstår. I tillegg blir det foretatt rutinemessigeinspeksjoner av tunnelen. Kostnader for nytunnel er grovt anslått til 200 mill. kr. Dette vil dermedvære en del av vurderingene i forbindelse medutarbeiding av kommende NTP 2010-2019.

92 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 986Innlevert 30. april 2007 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 8. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Statens vegvesen inngikk i 2005 avtale medPrognosesenteret for å få ekstern hjelp til å overvåkekostnadsutviklingen i store veiprosjekter. Dette erviktig for å sikre at den kostnadsrammen som liggertil grunn for vedtak om bompengefinansierte prosjekterog prioritering av enkeltprosjekter innenforvedtatt budsjettrammer faktisk overholdes.Kan statsråden opplyse hvordan Statens vegvesenfølger opp kostnadsutviklingen i store veiprosjektoverfor Samferdselsdepartementet, og hvordanSamferdselsdepartementet følger dette videre oppmed rapportering til Stortinget?»BEGRUNNELSE:Ifølge "Felles begrepsapparat for kvalitetssikringav kostnadsoverslag" utarbeidet av de firmaer som avFinansdepartementet er kvalifisert for å foreta eksternkvalitetssikring av store statlige prosjekter (altsåover 500 mill. kr), settes den såkalte "styringsrammen"for utførende etat en del under vedtatt kostnadsrammefor prosjektet.Jeg viser til svar på spørsmål nr. 635 (2006-2007)vedrørende kostnadssituasjonen for prosjekt E18Bjørvika der det heter:"Eventuelle kostnadsøkninger ut over kostnadsrammenforutsettes i sin helhet finansiert gjennomstatlige midler, eventuelt ved at utbyggingens omfangreduseres.Hvis prosjektet får en uforutsett kostnadsutvikling,vil dette bli lagt fram for Stortinget i forbindelsemed de årlige statsbudsjettene."Jeg legger til grunn at dette forholdet også blirvurdert i forbindelse med årlig revisjon av statsbudsjettene.I tillegg legger jeg til grunn at de innspill og synspunktsom kommer fra Prognosesenteret om bådeprisutvikling generelt og konkrete store prosjekterspesielt, blir grundig vurdert i Samferdselsdepartementet,også i sammenheng med nødvendig vidererapportering til Stortinget om kostnadsutviklingenfor vedtatte store veiprosjekter. Jeg viser i den forbindelsetil oppslag i Aftenposten 5.3.2007 om kostnadsutviklingfor Hardangerbroen der Prognosesenteretgir uttrykk for at med et moderat anslag for prisstigninginnenfor anleggsbransjen vil prisen for ferdigbyggetprosjekt bli nærmere 2,1 mrd. kr og dervedgodt over Stortingets vedtatte kostnadsramme på2,04 mrd. kr.Jeg legger også til grunn at kostnadsutvikling følgesfor alle store prosjekter uavhengig av andel bompengefinansieringog uavhengig av hvem som er tiltakshaver.Her viser jeg spesielt til Bergensprogrammet,jf. St.prp. nr. 75 (2004-2005) der Bybanen er etav to hovedprosjekter i programmet og Bergen kommuneer tiltakshaver. Jeg går ut fra at det i tilfeller derStatens vegvesen ikke selv er tiltakshaver, så etableresdet et ekstra styrings- og rapporteringsregime forå sikre god kostnadsstyring med rapportering også tilStortinget om nødvendig.Svar:Vegdirektoratet har ingen avtale med PrognosesenteretAS om overvåking av kostnadsutviklingen ivegprosjekter. Den avtalen som ble inngått i 2005,omfatter bestilling av oversikt over aktiviteten i dettotale norske og nordiske anleggsmarkedet. En slikoversikt gir mulighet for å gjøre analyser av virkningenei markedet ved å variere inngangsdata, eksempelvisprisendringer på de ulike innsatsfaktorene(maskiner, materialer, arbeidskraft), og/eller variereoppdragsmengden i størrelse og over tid. Utviklingav et system for å utføre slike analyser inngår også iavtalen med Prognosesenteret AS. Oppdraget vil gietaten økt generell kunnskap om markedet. I detteligger altså ingen overvåking eller prognostisering avkostnadsutviklingen for vegprosjekter i Statens vegvesen.For vegprosjekter med kostnadsoverslag over500 mill. kr kvalitetssikres overslagene av eksternefirmaer. Styringsramme og kostnadsramme fastsettesi et gitt tidsår. Forventet tillegg i kostnader knyttet tilusikkerhet i markedet skal være innkalkulert. Prognosefor prisutviklingen fremover i tid beregnes vedbruk av budsjettindekser fastsatt av Finansdepartementet.I ettertid, når den virkelige prisutviklingen erkjent, benyttes byggekostnadsindekser for veganleggfastsatt av Statistisk sentralbyrå.For det enkelte prosjekt skal det i gjennomføringsfasenutarbeides prognose for sluttkostnad hvermåned. I tillegg skal det gjennomføres en full gjennomgangav kostnadsoverslaget minimum to gangerpr. år. Til hjelp for å oppnå god kostnadsstyring benytterprosjektene elektronisk prosjektstyringsverktøy.To ganger i året rapporterer regionvegkontoreneom status for større prosjekter til Vegdirektoratet,med vekt på avvik i fremdrift og økonomi. Etter envurdering av tiltak for å redusere eventuelle avvik,rapporteres det videre til Samferdselsdepartementet.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 93I tillegg blir departementet orientert om eventuellekostnadsoverskridelser i etatsmøter med Vegdirektoratetsom holdes tre ganger i året.Stortinget blir orientert om kostnadsendringergjennom de årlige budsjettproposisjonene. Her omtalesalle prosjekter med kostnadsoverslag over 200mill. kr. For prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring,omtales kostnadsendringer dersom disseoverskrider kostnadsrammen. For øvrige prosjekteromtales endringer som overskrider usikkerhetsmarginenpå +/- 10 pst. i forhold til opprinnelig overslag.Ved behov blir Stortinget også orientert i forbindelsemed framlegging av samleproposisjoner.SPØRSMÅL NR. 987Innlevert 30. april 2007 av stortingsrepresentant Odd Einar DørumBesvart 10. mai 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Vil statsråden ta initiativ til endringer i dagensregelverk, slik at kvinner med mindreårige barn somer på flukt fra sitt hjemland, lettere vil få opphold iNorge?»BEGRUNNELSE:Venstres stortingsgruppe blir, i likhet med de andrepartiene, ofte kontaktet av enkeltpersoner somønsker opphold i Norge, men som har fått avslag.Flere av disse henvendelsene gjelder kvinner somflykter. Kvinner flykter blant annet av frykt forkjønnslemlestelse, tvangsekteskap, æresdrap ogovergrep i form av seksuell vold. Denne typen forfølgelsegår gjerne under betegnelsen kjønnsbasert forfølgelse.Kjønnsbasert forfølgelse er ikke et presistjuridisk begrep, men uttrykket har oppstått for å beskriveog beskytte mot forhold som spesielt rammerkvinner. Flyktningkonvensjonen omtaler ikke direkteforfølgelse av kvinner. Det er imidlertid vanlig åhevde at kvinner kan ses på som en "sosial gruppe",og mennesker som blir forfulgt for sin sosiale tilhørighethar ifølge flyktningkonvensjonen krav på beskyttelse.Det er imidlertid mye som tyder på at Norgepraktiserer regelverket strengt overfor kvinner påflukt.En av sakene vi har fått kjennskap til, gjelder enkvinne som flyktet fra Iran med to små barn. Kvinnenhar fått avslag på sin søknad om asyl. Utlendingsdirektoratethar uttalt at verken kvinnen eller barna henneser utsatt for noen trussel med hensyn til rase, religion,nasjonalitet, medlem av en sosial gruppe ellerpolitisk tilhørighet. Kvinnen selv uttaler at hun flyktetfra en voldelig mann som gjentatte ganger utsatte hennefor overgrep. Utlendingsdirektoratet viser til at enkvinne har rett til skilsmisse ved mishandling, mendette regelverket etterleves sjelden i Iran. Hvis hun returnerertil Iran, frykter hun å bli fratatt omsorgen forog samvær med sine barn. Det å flykte fra sin mann eri Iran ikke akseptabelt, og det er uvisst hvilke andrerepresalier hun vil bli utsatt for. Kvinner har blitt dømttil døden ved steining for utroskap i Iran.Kvinnen har til sammen bodd i Norge med barnai to og et halvt år. Hun faller således utenfor den midlertidigeforskriften som gir barn med lengre enn treårs botid i Norge midlertidig opphold. Hun opplyserat barna nå går på norsk skole og snakker bra norsk.Svar:Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar av 1. desember2006 på spørsmål nr. 247 fra representantenDørum. Som den gang vil jeg understreke at jeg, i likhetmed representanten Dørum, er svært opptatt av åsikre beskyttelse til både kvinner og menn som er utsattfor kjønnsbasert forfølgelse. Slik beskyttelse måselvsagt også omfatte de aktuelle personers barn.Som det også fremkom av mitt svar på spørsmålnr. 247, foreslo ikke utvalget som har utarbeidet forslagtil ny utlendingslov nye regler for når det skal gisasyl eller oppholdstillatelse til personer som risikererkjønnsbasert forfølgelse. Jeg deler utvalgets vurderingav at det er vanskelig å møte de konkrete problemstillingenepå feltet gjennom ytterligere lovgivning.For å styrke rettsposisjonen til personer utsattfor kjønnsbasert forfølgelse ønsker jeg imidlertid åutarbeide egne retningslinjer for dette. Dette er ogsåi tråd med anbefalinger både fra lovutvalget og UN-HCR. Formålet med retningslinjene vil i hovedsakvære å sikre stor bevissthet i forhold til at kjønn kanvære et relevant moment ved flyktningvurderingen.Arbeidet er igangsatt og planlegges ferdigstilt inneværendeår.

94 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Som også tidligere nevnt vil det i forbindelse medny lov fremgå uttrykkelig at tidligere ofre for menneskehandelsom risikerer forfølgelse ved retur, kanfylle vilkårene for asyl. Dette er for øvrig i samsvarmed de vurderinger som har vært foretatt i flere avgjørelseri praksis også under gjeldende lov. Departementetvurderer også et forslag fra Utlendingslovutvalgetom å presisere i loven at forfølgelse i flyktningkonvensjonensforstand kan ta form av handlingersom er motivert av kjønn. Etter planen skal forslagtil ny utlendingslov legges frem i juni i år.Jeg vil også minne om at dagens regelverk alleredeåpner for at personer som risikerer kjønnsbasertforfølgelse gis asyl, og dette er så langt jeg er kjentmed også blitt fulgt opp i praksis. Andre er, etter enkonkret vurdering, gitt oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunnereller på grunnlag av sterke menneskeligehensyn. Jeg kan opplyse at tall fra Utlendingsdirektoratetviser at hele 69 pst. av alle kvinner somfikk realitetsbehandlet sin asylsøknad i Norge i 2006,fikk oppholdstillatelse. Den høye prosentandelen antasblant annet å ha sammenheng med økt fokus påkjønnsbasert forfølgelse. I den grad disse personenehar kommet sammen med barn, vil tillatelse ogsåvære gitt til barna.Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at ingenasylsøkere som risikerer umenneskelig behandling ihjemlandet, vil bli returnert. Jeg har full tillit til utlendingsforvaltningenshåndtering av disse spørsmålene.SPØRSMÅL NR. 988Innlevert 30. april 2007 av stortingsrepresentant Per SandbergBesvart 8. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Kan statsråden redegjøre for hvilke driftsmessige,økonomiske eller kvalitetsmessige forhold medbetydning for kundene som ligger bak beslutningenom å la Jernbaneverket selv gå inn og operativt driveterminalen?»BEGRUNNELSE:I samband med at den nye containerterminalenfor jernbane på Ganddal utenfor Stavanger skal ståferdig i november, har Jernbaneverket utlyst en anbudsrundefor drift av denne. Hovedargumentet fordette har vært nøytralitetshensyn til tross for at CargoNetAS allerede i dag ser ut til å oppfattes somnøytral av kundene, samt betjener andre togselskaper.Jernbaneverket har nå valgt å trekke den igangsatteanbudsprosessen, men fremfor å gi f.eks. CargoNetAS (eller andre kommersielle aktører) ansvaret,har nå Jernbaneverket besluttet å selv gå inn somterminaldriver. Dette kan medføre:– Staten er tilbake som kommersiell aktør medkundekontakt innen jernbanevirksomhet.– Verdikjeden splittes opp med høyere transaksjonskostnaderog svekket konkurransekraft forjernbane som konsekvens.– Samfunnsnytten i investeringen svekkes.– Jernbaneverket har intet incitament til å kunne utføreterminaldrift mer effektivt en CargoNet AS(eller andre).I henhold til fagbevegelsens eget nettsted innebærerbeslutningen, som det heter "fullt gjennomslagfor Norsk Jernbaneforbund". Jeg har stor respekt forat lovverkets bestemmelser om ansattes informasjonsrettog deltakelse overholdes, men kan i dennesaken vanskelig finne saklige grunner for beslutningen- ut over et ønske om nettopp fullt gjennomslagfor forbundets ideologiske syn på konkurranse.Svar:Konkurransen om å drifte Ganddal godsterminaler i gang, og Jernbaneverket har mottatt søknader omå bli prekvalifisert for videre deltakelse i konkurransen.Jernbaneverket opplyste Samferdselsdepartementetfor kort tid tilbake om at det i arbeidet med ågjennomføre konkurransen var dukket opp problemstillingersom kunne tilsi at det var tilrådelig å stanseden igangsatte konkurransen. På initiativ fra Samferdselsdepartementetble det gjennomført et møtemed Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn. Møtetresulterte i at det ble brakt klarhet i de rettslige problemstillingerJernbaneverket hadde trukket framsom uklare.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 95Arbeidet med å gjennomføre konkurransen harpågått i over ett år. Det har ikke fremkommet opplysningersom tilsier endringer i de opprinnelige vurderingerav organisering av fremtidig drift av Ganddalgodsterminal. Derfor har departementet lagt til grunnat Jernbaneverket viderefører arbeidet konkurransenom å drifte Ganddal godsterminal.Jeg har for øvrig lagt vekt på å formidle til Jernbaneverketat det i sitt arbeid med konkurranseutsettingenskal ha god kontakt med Jernbaneforbundetom ivaretakelse av berørte arbeidstakeres interesserog legge vekt på hensynet til å avvikle konkurransepå like vilkår.SPØRSMÅL NR. 989Innlevert 30. april 2007 av stortingsrepresentant Jørund RytmanBesvart 9. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Hvilke tiltak jobber Regjeringen med for å hjelpegjeldsoffer, også når det gjelder skatte- og avgiftskrav,hva har Skattedirektoratets nedsatte arbeidsgruppekommet med av konklusjoner i sin rapport, oghvilke positive effekter er kommet ut av skoleringsarbeidetfor økonomiske rådgivere i kommunene?»BEGRUNNELSE:I Innst. O. nr. 12 (2006-2007) nevnes det i flertallsmerknadenat Regjeringen jobber med tiltak somtar sikte på å hjelpe "vanskeligstilte gjeldsoffer",også når det er skatte- og avgiftskrav som er hovedårsaktil problemene. Det vises også til at Skattedirektoratethar nedsatt en arbeidsgruppe som vil lageen rapport om hvordan man bedre kan imøtekommeskattytere som av ulike årsaker ikke er i stand til åivareta sine interesser.Det opplyses også at det etter initiativ fra Arbeids-og inkluderingsdepartementet i 2005 er satt igang et intensivert opplæringsprogram for de økonomiskerådgiverne i kommunene. Arbeidet vil vare ut2007, og målet er å styrke kompetansen innenforgjeldsrådgivning.Svar:Regjeringen arbeider for tiden med flere tiltak forå bedre situasjonen for private husholdninger somopplever gjeldsproblemer. Jeg kan blant annet nevneat Regjeringen for tiden vurderer– behovet for justeringer i gjeldsordningsloven– å opprette et "grønt nummer" for gjeldsrammede– om det bør opprettes et gjeldsregister i Norge– om det bør innføres frarådningsplikt ved kredittkjøp.Disse tiltakene er i hovedsak basert på Dokumentnr. 8:95 (2005-2006) om tiltak mot fattigdom oggjeldsproblemer.Når det gjelder gjeldsproblemer knyttet til skatteogavgiftskrav, har Skattedirektoratet som kjent nedsatten arbeidsgruppe som har utarbeidet en rapportom behovet for å bistå vanskeligstilte skattytere, dvs.skattytere som for et kortere eller lengre tidsrom erute av stand til å ivareta egne interesser, herunder ålevere selvangivelsen. Årsakene kan blant annet værepsykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfalli familien. Totalt sett er det en begrenset gruppeskattytere som kommer i en slik situasjon, men konsekvensenefor den enkelte kan være store.Arbeidsgruppen har i rapporten kommet med flereforslag til tiltak som kan iverksettes for å avhjelpesituasjonen for disse skattyterne. Blant annet foreslårarbeidsgruppen at– skatteetaten - for å komme i kontakt med denvanskeligstilte på et tidlig tidspunkt - inngår samarbeidsavtalermed andre instanser, som for eksempelNAV– det i skatteetaten opprettes egne enheter som skalbistå og behandle saker fra vanskeligstilte skattytere– det for å sikre samarbeidet mellom ligningskontoreneog skatteoppkreverkontorene gis klare retningslinjerfor hva slags opplysninger som kanutveksles mellom fastsettings- og innkrevingsmyndighetene– det blir enklere for vanskeligstilte skattytere å fåendret en uriktig skjønnsligning– det blir enklere for vanskeligstilte skattytere å fåettergitt gjeld og komme inn under en gjeldsordning– det fastsettes en egen sats for forsinkelsesrente

96 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007når det er manglende evne som er årsaken til atskattegjeld ikke betales.Vedrørende skoleringsarbeidet for økonomiskerådgivere i kommunene, opplyser Sosial- og helsedirektoratetat det er opprettet en sentral arbeidsgruppesom arbeider med opptrapping av økonomisk rådgivningi kommunene. Et team utgått fra denne arbeidsgruppenhar hittil gjennomført grunnkurs i økonomiskrådgivning og gjeldsrådgivning for alle landetskommuner, og en kursrekke med videregående kursblir etter planen avsluttet i september 2007. Oppfølgingskurser under planlegging.Etterfølgende evaluering viser at kursene har gittdeltagerne relevante kunnskaper om økonomisk rådgivningog gjeldsrådgivning, og deltagerne har opplystat de har fått stort utbytte av kursopplegget. Deter derfor grunn til å tro at prosjektet har medført øktkommunal rådgivningskompetanse i slike saker.Det er foreløpig ikke undersøkt hvilke positiveeffekter prosjektet har for brukerne av rådgivningstjenestene.På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratetgjennomfører imidlertid Statens institutt for forbruksforskningen undersøkelse i alle landets kommunerom omfanget og effekten av utenrettsligegjeldsordninger på sosialkontorene. Rapporten vil etterplanen foreligge senest oktober 2007.SPØRSMÅL NR. 990Innlevert 2. mai 2007 av stortingsrepresentant Sonja Irene SjøliBesvart 9. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Det vises til svar fra statsråden til undertegnede,datert 24. april, vedrørende pasienttransport. Det erviktig at de løsningene som velges, f.eks. Helseekspressen,er komfortable og akseptable for pasientene.Vil det bli foretatt en seleksjon av pasienter somkan benytte en slik transport, og er det sikret at pasientenesbehov for diskresjon, respekt og verdighetblir ivaretatt, hvem skal foreta utvelgelsen av pasientersom kan benytte en slik transport og hvilke transportløsningerer valgt for Folloregioen?»BEGRUNNELSE:Mange pasienter er i en svært sårbar situasjon, ogdet er viktig at det velges transportløsninger som sikrerat pasientenes behov for diskresjon, verdighet ogrespekt blir ivaretatt. I tillegg er det avgjørende athelsepersonellets taushetsplikt overfor den enkeltepasient blir ivaretatt slik at pasientene opplevertrygghet for at opplysninger om deres helsetilstandikke kommer uvedkommende for øre.Helseekspressen skal ha faste stoppesteder, ogdrosjer skal hente pasientene i hjemmet og kjøre tilstoppestedet for Helseekspressen. Dette kan føre tilen ekstrabelastning for pasientene, og det bør foretasen seleksjon av hvilke pasienter som skal benytte enslik transportmåte. Det er foreløpig stor utrygghetblant pasienter når det gjelder denne transportordningen,og det er viktig at pasienten får god informasjonom hvordan denne ordningen vil fungere. Det er viktigå få avklart hvem som skal bestemme transportmåte,er det pasientens fastlege, behandlende sykehuseller kjørekontoret, og i hvilken grad pasienteneselv kan være med å bestemme.Svar:Jeg har tatt kontakt med Helse Øst RHF i dennesaken, og de har redegjort for både tilbud og utfordringerknyttet til pasienttransport med helseekspressog tilbudet til pasienter i Follo-regionen.Tradisjonelt har pasienttransport, med enkelteunntak, blitt utført av drosjeselskaper. Antallet transporterer doblet på få år, noe som har skapt kapasitetsproblemerfor noen drosjesentraler i Akershus. IOslo er kapasiteten bedre, men også her er det få rullestolbiler.Yrkestransportloven tillegger fylkeskommuneneansvaret for å behovsprøve hvor mange drosjersom skal betjene de enkelte områdene. For å supplerefor manglende kapasitet i drosjenæringen harUllevål universitetssykehus og flere helseforetak påØstlandet valgt å sette inn spesialtilpassede busser(helseekspresser) samt dedikerte timesprisbiler i pasienttransporten.Helseekspressen er en trygg og forutsigbar pasienttransport.Helseekspressen har førsteklasses komfort,seter med gode reguleringsmuligheter og godplass. Om bord finnes handikaptoalett og heis for rul-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 97lestoler. Pasientene får tilbud om kaffe, te og dagsaviserom bord. Erfarent helsepersonell fra Ullevåluniversitetssykehus er med bussen og sørger for entrygg reise. Det er medisinsk utstyr i bussen og sjåførenhar erfaring fra pasienttransport. Helse Sør RHFhar benyttet helseekspresser i flere år. Erfaringenederfra viser at pasientene er godt fornøyde med detalternative transportmiddelet; helseforetakene haropplevd at pasienter ber om å få kjøre helseekspressi stedet for drosje, og noen av rutene er ofte fulle.Behandler rekvirerer pasienttransport, og kjørekontorettilpasser transport ut fra pasientens behov.Helseekspressene er delt i to, hvor bakre del av bussener for bårepasienter og pasienter med spesiellebehov. Her finnes enkle sitteplasser med gode tilpasningsmuligheterog egne plasser for ledsagere. Bårepasienterkan skjermes med forheng, og pasientenefår ekstra oppmerksomhet fra helsepersonellet.Helseekspress passer imidlertid ikke for alle pasienter.Behandler kan derfor også rekvirere "bil alene",til pasienter som trenger dette av medisinske årsaker.Helseforetakene har hatt denne ordningen sidenovertakelsen av pasienttransport i 2004, og ordningenfortsetter også etter innføringen av helseekspresser."Bil alene" er et tilbud til pasienter som avulike årsaker ikke kan eller bør reise sammen medandre. Dette kan gjelde dialysepasienter, pasientermed psykiske lidelser og lignende.I Follo-regionen har den lokale drosjesentralenhatt kapasitetsproblemer de siste tre årene. Lov omoffentlige anskaffelser åpnet for å inngå parallellerammeavtaler fra 1. januar i år, og Ullevål universitetssykehusvalgte å benytte seg av denne muligheten.I anbudet ble både pris, kvalitet og organisasjontatt hensyn til. Oslo Taxi kom med det mest fordelaktigetilbudet, og ble førstevalget i kommunene Ski,Oppegård og Enebakk. Ski-Follo Taxisentral sitt tilbud,som lå vesentlig høyere i pris, ble valgt som leverandørnummer 2. Kvalitetsmessig stilte leverandørenelikt. Oslo Taxi har utplassert biler i de tildelteområdene, men enkelte av sjåførene har dessverreikke hatt tilstrekkelig lokalkunnskap i oppstartsfasen.Dette har medført noe lengre ventetid på drosje. Jeger imidlertid forsikret om at man nå ser en markantbedring, og at man forventer at dette vil fortsette tilbeste for pasientene.Parallelle rammeavtaler i Follo-regionen har alleredegitt en positiv effekt. Etter at Oslo Taxi vant anbudenefor Ski, Oppegård og Enebakk, har den lokaledrosjesentralen fått vesentlig bedre kapasitet i de øvrigekommunene. På Nesodden var det for eksempelstore forsinkelser og dårlig kapasitet tidligere, men idag fungerer pasienttransportordningen vesentlig bedreenn før.For øvrig viser jeg til mitt tidligere svar på spørsmålnr. 898 av 24. april 2007.SPØRSMÅL NR. 991Innlevert 2. mai 2007 av stortingsrepresentant Sonja Irene SjøliBesvart 9. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«En fersk undersøkelses utført av YLF blant legerpå sykehusene er urovekkende, og viser at 40 pst.føler seg presset av arbeidsgiver til å jobbe utover avtalen.80 pst. av sykehusene bryter arbeidstidsbestemmelsene.Det går på pasientsikkerheten løs, ifølgeYLF.Hva vil statsråden gjøre for å sikre at arbeidstidsbestemmelseneoverholdes og pasientenes sikkerhetivaretas?»BEGRUNNELSE:I et oppslag i Aftenpostens nettutgave og papirutgave28. april 2007 kommer det fram at arbeidstidsbestemmelseneved norske sykehus brytes. Undersøkelsenfra 2005 og 2006 viser at legene føler seg pressetav arbeidsgiver til å jobbe for mye. Konsekvenseneer at legene ofte er på jobb mer enn 19 timer istrekk. De har hyppigere vakter enn de skal etter bestemmelsene,og mulighetene til å sove på en langvakt er minimale. Denne situasjonen går på helsa løsbåde for pasienter og leger. Det vises til en rekke internasjonaleundersøkelser som har vist at legeneskonsentrasjon og yteevne, samt sikkerhet for pasientene,reduseres etter lange arbeidsøkter.Det er uakseptabelt at norske sykehus har vaktordningersom kan sette pasientsikkerheten i fare.Det er et økende antall pasientskader, og det ernærliggende å tenke at dette kan ha sammenhengmed vaktordningene og store arbeidsbelastninger.Dette er et forhold som bør undersøkes.

98 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007I samme oppslag i Aftenposten sier fylkeslegen iOslo og Akershus at han er bekymret fordi det er sykehussom ikke følger regelverket, og viser til at deter et lederansvar å sørge for at det ryddes opp, og haringen planer om å foreta seg noe.Når sykehuslederne ikke tar ansvar, må tilsynsmyndigheteneog ansvarlig statsråd gripe inn, og sørgefor at pasientenes sikkerhet ivaretas og at legenesfølger arbeidstidbestemmelsene.Svar:Spørsmålet bygger på tilbakemelding fra tillitsvalgte.Som helseminister forutsetter jeg at lov og avtaleverkoverholdes. Det er uakseptabelt dersom dissebestemmelsene brytes.Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold tilspesialisthelsetjenesteloven, skal være forsvarlige.Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.Det gjelder uansett hvilken arbeidstidsavtale som erinngått.Fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistlovenkan, med enkelte unntak, inngå tariffavtalesom fraviker arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel.NAVO og Den norske lægeforening har inngått enslik avtale for leger i helseforetak, og dermed lagtrammer for vaktordningene i helseforetakene.De lokale partene - arbeidsgiver og tillitsvalgte -har ansvar for gjennomføringen av vaktordningene ifellesskap. De har også ansvar for å sikre at vaktordningeneer forsvarlige, både for ansatte og pasienter.Helse- og omsorgsdepartementet har tidligerepresisert at helsetjenestene skal ha en faglig og arbeidsmiljømessigforsvarlig drift. Dette ble tatt oppallerede i foretaksmøte i januar 2005. Jeg har i foretaksmøtenei februar i år (2007) også presisert dette.Av foretaksprotokollen fra februar 2007 framgårdet at Arbeidstilsynets "God vakt"-undersøkelse,hvor det er funnet avvik ved alle virksomhetene somer undersøkt, skal følges opp. Helse- og omsorgsdepartementethar tidligere understreket at alle tilsynskal følges opp av ledelsen i helseforetakene, og athelseforetakenes oppfølging av tilsynsrapporteneskal legges fram og behandles av styret for det aktuellehelseforetak og i det regionale helseforetaket.Jeg forutsetter at innholdet av disse protokolleneer videreformidlet til helseforetak og sykehus, og atprotokollen følges opp. Dette er i tillegg formidlet30. april 2007 i brev sendt de regionale helseforetakenefor å understreke at denne saken skal tas alvorlig.Jeg er også kjent med at som en del av lønnsoppgjøretfor legene i 2007, ble partene enige om i fellesskapå vurdere legenes arbeidstidsordninger. En viktigdel av dette arbeidet vil være å kartlegge situasjonen.Departementet vil også drøfte med legeforeningenderes syn på de uttalelser som er framkommet imedia.SPØRSMÅL NR. 992Innlevert 2. mai 2007 av stortingsrepresentant Jørund RytmanBesvart 9. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Hvorfor er det ikke mulig å få selvangivelsen påe-post, og hva vil finansministeren gjøre for at detskal bli mulig neste år?»BEGRUNNELSE:Politiet i Drammen har det siste året sett en eksplosjonsartetutvikling i antall svindelforsøk sombaserer seg på tyverier av personopplysninger, i hovedsakfra postkasser. Spesielt i vinter har det toppetseg med svindel med bank- og kredittkort. I disseselvangivelsestider har mange ikke fått selvangivelsenpå grunn av at denne er stjålet fra postkassen,eventuelt av utro tjenere i Posten.Hvis det hadde vært mulig å få tilsendt selvangivelsenpå e-post (der mottakeren selv har bedt omdette), og ikke pr. post, så ville dette vært unngått ogikke noe problem. Tid og penger hadde vært spart forpolitiet, bankvesenet, posten og ikke minst er det miljøvennligfordi man da ikke bruker papir. Og det viktigste:skattebetaleren ønsker å få det på e-post.Svar:Allerede i dag er både selvangivelsen og skatteoppgjøretelektronisk tilgjengelig via Altinn. Jeg harfått opplyst at Skattedirektoratet ser på mulighetenfor at skattyter skal kunne reservere seg mot å få til-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 99sendt selvangivelsen på papir, og i stedet få et varselom at selvangivelsen er tilgjengelig elektronisk.Før en slik løsning kan komme på plass, må skatteetatensikres tilgang til oppdatert e-postadresse forvarsling om selvangivelsen, og det må etableres enløsning hvor skattyter kan samtykke i at selvangivelsenkun distribueres elektronisk. Jeg kan opplyse aten arbeidsgruppe i Skattedirektoratet ser på innholdeti folkeregisteret, herunder om det skal registreres e-postadresse og mobiltelefonnummer for alle skattyteresom ønsker det. Etaten er også i ferd med å anskaffeet system som skal gjøre det enkelt å varsleskattyter elektronisk, i form av e-post eller SMS.Jeg er opptatt av at skattyterne tilbys brukertilpassedeog effektive løsninger for distribusjon avselvangivelser og skatteoppgjør. Samtidig er det viktigat hensynet til taushetsplikt og datasikkerhet ivaretas.En slik løsning vil derfor ikke kunne være påplass ved utsendelsen av selvangivelsen for inntektsåret2007.SPØRSMÅL NR. 993Innlevert 2. mai 2007 av stortingsrepresentant Vigdis GiltunBesvart 11. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Den siste tiden har vi kunnet lese i SA om enung kvinnes fortvilede kamp for å få satt inn en såkaltPEG-knapp for å kunne motta livsviktig næring. Hunhar ikke anoreksi, men blir kun tilbudt behandlingsom om hun hadde det.Vil statsråden sørge for at kvinnen snarest får denhjelpen hun må ha, og at hennes ønske og de fagligeanbefalingene fra fastlege og psykolog blir hensyntattog vektlagt ved en ny helhetlig vurdering ved sykehuset?»BEGRUNNELSE:Etter 8 år med faglig hjelp fra helsevesenet erkvinnen kanskje mer syk enn noen gang, og det somer forsøkt frem til i dag har ikke fungert tilfredsstillende.Psykologen er helt klar på at diagnosen ikke harnoe med anoreksi å gjøre. Den 20 år gamle kvinnenhar ikke et forvrengt bilde av seg selv, hun blomstrernår vekten øker, og hun ønsker selv å spise for å leggepå seg, men klarer det ikke da hun føler hun blirkvalt. Psykologen sier: "Pasienten har store problemermed å få i seg ernæringsrik mat som følge avspesifikk fobi (noe utredning gjenstår). "Han sierogså at man ikke har holdepunkter for hypotese omuhensiktsmessig psykososial utvikling som følge avPEG-innsettelse, snarere tvert om. Han sier også atpasienten får kvelningsfornemmelse ved en nesesonde,og han er helt klar på at hun ikke lider av anoreksi.Fastlegen mener at pasientens ønske om PEG-sondevil løse en del av problemene hun sliter med, og i allefall ivareta at hun får en tilfredsstillende ernæringssituasjon."Han har sendt 3 henvendelser til sykehuset,og mener at det ikke er noe annet realistisk alternativ.Sykehuset har foreløpig ikke imøtekommet anbefalingenefra psykologen og fastlegen og det sterkeønske pasienten selv har om å forsøke PEG-sonde.Det ble blant annet begrunnet med at PEG-sondekunne være risikofylt når pasientens allmenntilstander dårlig, men dette har senere blitt avkreftet. Hun harnå fått tilbud om for en 3 ukers utredning, med spisetreningpå RASP den 7. mai. Hvis hun fremdeles ikkeklarer å spise, vil det bli satt inn nesesonde, noe hunselv opplever som en trussel. Fortsatt får denne pasientenkun tilbud om en behandlingsform for anorektikere,noe hun prøvde for 8 år siden, men som ikkefungerte for henne. Jeg kjenner til at Helsetilsynetser på saken som en rettighetsklage, men saken erikke ferdigbehandlet. Denne saken kan ta tid hvisman skal vente på at alle byråkratiske avgjørelser blirfattet. Hva skjer med pasienten i mellomtiden? Detteer en akuttsak som ikke kan vente. I dag har den ungekvinnen en BMI på 12, og hun har ikke lenger kreftertil å gå fra senga og inn i stua. (hun krabber). Hun eieroverhodet ikke muskler i kroppen. Dette bør si noeom alvoret i saken. Hun er sterkt svekket, og må fåhjelp slik at hun får tilbake fysisk styrke og vekt førman kan forvente resultater av den psykologiske delenav behandlingen.Sykehuset har lov til å benytte sondemating somtvang ved livreddende behandling, men tvang måkun benyttes i de tilfeller hvor det ikke finnes annenutvei, og alt annet er forsøkt. Den 28. februar 2003møtte pasienten frivillig opp med sin far på sykehusetfor å få satt inn en PEG-knapp, men en annen lege avgjordeat det mot hennes vilje isteden ble satt inn ne-

100 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007sesonde. Hun ble så overført til lukket psykiatrisk avdelingi 3 dager. Jeg kan ikke se at sykehuset hargrunnlag for å benytte denne typen tvang med en pasientsom frivillig vil motta sondemating med PEG,og jeg ber om at hun ikke utsettes for mer tvang nårdet finnes en annen mulighet for å gi henne næringsom hun selv ønsker. Hun blir dårligere og dårligerefor hver dag som går, og familien frykter hva somkan skje hvis hun ikke snarest får den hjelpen huntrenger. Denne saken viser også at samhandlingenmellom primær- og spesialisthelsetjenestens forskjelligenivåer ikke har fungert til beste for pasienten.Jeg kjenner til at statsråden nylig har svart på etbrev fra familien, men svaret de mottok fra statsrådenga dessverre ingen forhåpninger, snarere mer frustrasjon.Jeg ber nå statsråden om å ta ansvar for at dennepasienten snarest får den hjelpen hun må ha, og athennes ønske og de faglige anbefalingene fra fastlegenog psykologen blir hensyntatt og vektlagt ved enny helhetlig vurdering ved sykehuset.Svar:Som helse- og omsorgsminister kan jeg ikke gripeinn i - eller ta stilling til de faglige vurderingersom et sykehus gjør i forbindelse med behandling avenkeltpasienter.Det er den aktuelle sykehusavdeling eller ansvarliglege ved sykehuset som må vurdere hvilket behandlingstilbudden enkelte pasient skal tilbys. Sykehusetvurderer også om ytterligere vurdering er nødvendigfør det tas stilling til behandlingstilbud.Dersom en pasient ikke er fornøyd med den behandlingen får ved et sykehus, har pasienten i henholdtil pasientrettighetsloven § 2-3 rett til fornyetvurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten,dersom slik vurdering ikke har vært gjort tidligere.Hvis anmodning om fornyet vurdering ikketas til følge, kan det klages til Helsetilsynet i fylket.Pasientens fastlege vil kunne henvise til fornyetvurdering, dersom det er aktuelt.Jeg er kjent med at familien har tatt kontakt medHelsetilsynet i fylket, og at saken er under behandling.SPØRSMÅL NR. 994Innlevert 3. mai 2007 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 10. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Vil statsråden styrke beredskapsplanleggingengjennom økt prioritet av omkjøringsveier for stamvegnetteti forbindelse med rulleringen av Nasjonaltransportplan?»BEGRUNNELSE:Stengningen av tunnelene på E18 i Vestfold harmedført at omkjøringsveiene har fått en trafikkbelastningsom går langt over det veiene er bygget for.Mange strekninger går gjennom bolig- og sentrumsområder,noe som medfører store belastninger på lokalmiljøetog økt risiko for innbyggerne og trafikantene.Et konkret eksempel er riksvei 32 som går overSiljan. De som kommer fra Oslo og skal til Grenlandeller øvre Telemark, kjører riksvei 32 om Siljan fordidet er raskest. Strekningen er kupert med mangeskarpe svinger, og er allerede svært ulykkesbelastet.Riksvei 32 går også gjennom Siljans største boligfelt.Mange skolebarn må krysse veien for å komme til ogfra skole, barnehage og idrettsanlegg. Her er det 40-sone og ett fotgjengerfelt. Radarkontroller har tatt bileropp til 86km/t her.Det foreligger kommunale vedtak for en omleggingav riksvei 32, men veien er ikke prioritert i forbindelsemed Nasjonal transportplan.Erfaringene vi kan trekke av dette er at det er behovfor bedre beredskapsplanlegging for omkjøringdersom deler av stamvegnettet blir stengt.Dedikerte omkjøringsveger bør derfor planleggesfor å kunne fungere uten at belastningen for lokalbefolkningenblir for stor. Dedikerte omkjøringsvegerbør ha god kvalitet, i størst mulig grad planleggesslik at den går utenom boligområder, skolevei ogliknende og bør være utstyrt med trafikksikkerhetstiltaksom lysregulerte fotgjengeroverganger.Svar:Stamvegene har en viktig betydning for næringslivog befolkning, både nasjonalt, regionalt og lokalt.Hendelser som medfører stengning av stamveger vil

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 101derfor kunne få store konsekvenser for lokalsamfunnenesom blir berørt og for samfunnet som helhet.Det er derfor viktig at det finnes alternative beredskapsvegeri tilfelle slike hendelser skjer.Det offentlige vegnettet er åpent for allmennsamferdsel og skal ha en standard som gjør dette mulig.Derfor finnes det som regel en akseptabel omkjøringsvegnår en stamveg må stenges. I noen tilfellervil omkjøring kunne skje via annen stamveg. Vegersom fungerer som beredskapsveger for stamveger erellers klassifisert som øvrige riksveger, fylkesvegereller kommunale veger. Dette er veger hvor fylkeskommunereller kommuner har avgjørende innflytelsepå prioriteringene eller selv beslutter tiltak og finansiering.Innenfor disse rammene har staten begrenset mulighettil å prioritere omkjøringsveger for stamvegnetteti forbindelse med rulleringen av Nasjonaltransportplan. Jeg legger imidlertid til grunn at lokalemyndigheter har det beste grunnlaget for å foreta deriktige prioriteringene på øvrig riksvegnett ut i fra debehovene som eksisterer lokalt, også når det gjelderbehovet for omkjøringsveger.I begrunnelsen til spørsmålet pekes det på de problemsom stengningen av tunnelene på E18 i Vestfoldhar medført i form av stor trafikkbelastning påblant annet rv 32. Jeg beklager de problem for trafikksikkerhetog lokalmiljø som stengningen av tunnelenepå E18 kan ha medført. Det viktige nå er imidlertidå se til at trafikken flyter så godt som mulig ogat problemene for sikkerhet og lokalmiljø langs omkjøringsvegeneminimeres så lenge tunnelene erstengt. Statens vegvesen tar sikte på å åpne to felt avnye E18 for trafikk 6. juli.Statens vegvesen har sammen med politiet og lokalemyndigheter sterk oppmerksomhet på omkjøringsvegeneetter stengingen av E18. Det er iverksatttiltak i form av informasjon om alternative kjøreruter,bedre skilting og oppmerking, fysiske utbedringer,nedsatt fartsgrense og økt overvåking fra politietsamt utvidet skoleskyss.Kostnadene for de tiltak som er gjort på riksvegenei tilknytning til stengingen av E18 vil bli dekket avstaten. Regjeringen vil komme tilbake til dette i revidertnasjonalbudsjett i mai.Til nå har trafikkavvikling på omkjøringsvegenegått uten store problemer. Trafikken er i hovedsakoverført til rv 313 (gamle E18). Ifølge Statens vegvesenog politiet har det ikke vært særlig stor trafikkøkninglangs rv 32 og rv 40 mellom Skien og Hof. Deter i dag ikke lagt opp til ytterligere tiltak langs dennestrekningen. Den totale trafikkmengden forventesimidlertid å øke mot sommeren, og Statens vegvesenvil følge situasjonen nøye.SPØRSMÅL NR. 995Innlevert 3. mai 2007 av stortingsrepresentant Trond HellelandBesvart 9. mai 2007 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande RøysSpørsmål:«I IKT-meldingen varslet Regjeringen at det skalforetaes en bred gjennomgang av personvernet ognedsettes en kommisjon. Det vil ventelig ta en del tidfør det brede spekteret av problemstillinger er behandletog kan fremsettes for Stortinget.Hvilke konkrete tiltak vil statsråden i mellomtideniverksette for at norske virksomheter som behandlersensitive personopplysninger, private så velsom offentlige, skal skjerpe sine rutiner for adgang tilregistre, logging av uthentet informasjon og sletting?»Svar:Som påpekt i spørsmålet vil det bli nedsatt enkommisjon som skal foreta en bred gjennomgang avpersonvernet i Norge. Arbeidet med å sette sammenkommisjonen er godt i gang, og det er Regjeringensintensjon at kommisjonen skal påbegynne sitt arbeidinnen få uker.Arbeidet for et godt personvern er ikke lagt påvent inntil kommisjonen er nedsatt eller mens den arbeider.Personopplysningsloven, som er den lovensom gir generelle bestemmelser om hvordan virksomheteri privat og offentlig sektor skal forholde segtil personopplysninger, håndheves av Datatilsynet.Datatilsynet har som sentrale oppgaver å kontrollereat lover og forskrifter som gjelder for behandling avpersonopplysninger blir fulgt og at feil rettes opp.Det er også tilsynets oppgave å identifisere og gi råd,i enkeltsaker og på generelt grunnlag, når det kanvære fare for innskrenkninger av personvernet.Datatilsynet er faglig fristilt fra departementet,

102 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007og jeg kan derfor ikke pålegge dem å utføre de oppgavenede er tillagt på en spesiell måte. Dette synesheller ikke å være ønskelig eller nødvendig. Det ermitt inntrykk at Datatilsynet ivaretar sine oppgaveretter loven på en god måte. Personvernrapporten2007 som ble lansert for en snau måned siden, gir etoverblikk over Datatilsynets arbeid det siste året.Denne kommer i tillegg til den årsrapporten somhvert år blir presentert for Stortinget i en egen stortingsmelding.I 2006 gjennomførte Datatilsynet 150 tilsyn medbehandling av personopplysninger innenfor forskjelligebransjer, innen så vel privat som offentlig sektor.Blant annet ble det gjennomført tilsyn med private ogoffentlige rusinstitusjoner, telemarkedsføringsforetakog private barnevernsinstitusjoner. Tema for tilsynenevar blant annet å kontrollere rutiner for behandlingav sensitive personopplysninger, herunderkontroll av at de blir slettet til rett tid, og at virksomheteneikke ulovlig bygger profiler over enkeltpersoner.Datatilsynet har som målsettning for 2007 ågjennomføre 130 tilsyn. Blant annet er det varslet ennærmere gjennomgang av bruk av fødselsnummer påInternett.I 2005 ble det i samarbeid mellom Datatilsynetog Fornyings- og administrasjonsdepartementetgjennomført en personvernundersøkelse som blantannet viste at norske virksomheter hadde dårligkunnskap om personopplysningsloven og de plikterog rettigheter som følger av den. Datatilsynets erfaringerfra tilsyn er også at en rekke virksomhetermangler dokumentasjon for at de oppfyller personopplysningslovenskrav til datasikkerhet og internkontroll.Blant annet på denne bakgrunn fikk Datatilsyneti 2006 en tilleggsbevilgning på 2 millioner, øremerkettil kommunikasjonsarbeid. Dette er videreførti budsjettet for 2007.Som følge av dette opprettet Datatilsynet et prosjektmed sikte på å bevisstgjøre, motivere og veiledevirksomheter i forhold til pliktene i personopplysningsloven.Det er utarbeidet nytt og omfattende veiledningsmaterialeknyttet til internkontroll, inkludertinformasjonssikkerhet. Materialet inneholder et motiverendetemahefte, en helhetlig veileder om internkontrollog spesialtilpasset materiale for virksomhetersom behandler personopplysninger. I tillegg er detutviklet et støtteverktøy som hjelper virksomhetermed å kontrollere sin etterlevelse opp mot regelverket.Materialet ble lansert 15. februar i år, og følges idisse tider opp med seminarer forskjellige steder ilandet. Alt materialet som er utviklet, kan lastes nedfra Datatilsynets hjemmeside på Internett.Nedsettelsen av en personvernkommisjon begrenserikke Datatilsynets arbeidsoppgaver ellerkompetanseområde, men er tenkt som et supplementtil det arbeidet Datatilsynet allerede utfører for å ivaretapersonvernet.SPØRSMÅL NR. 996Innlevert 3. mai 2007 av stortingsrepresentant Øyvind HallerakerBesvart 10. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Det har i den senere tid vært mye fokus på sikkerhetsnivåeti veitunnelene våre.Hvordan vil statsråden beskrive sikkerhetsstatus,herunder rutiner ved befordring av spesielt brennbartmateriale, og beredskap for de lengre jernbanetunnelene?»Svar:Når det gjelder rutiner for befordring av spesieltbrennbart materiale, er disse regulert i "Forskrift av1. desember 2006, nr. 1331 om transport av farliggods på veg og jernbane". I tillegg er det gitt ut enveiledning om transport av farlig gods, gjeldende fra1. januar 2007. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap som har utgitt og har ansvaretfor denne forskriften.Statens jernbanetilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhethar utarbeidet en egen veiledning forsaksbehandling ved brannsikring av jernbanetunneler.Denne beskriver lovgrunnlaget for saksbehandlingenved brannsikring av jernbanetunneler. Formåletmed veiledningen er å bidra til at alle instanser ogaktører etablerer felles forståelse for de juridiske ogsikkerhetsmessige forhold som skal legges til grunnved utbygging og oppgradering av jernbanetunneler.Videre skal den bidra til at aktuelle problemstillingerblir tatt opp og ivaretatt på hensiktsmessige tidspunkteri en utbyggingsprosess.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 103I Forskrift om krav til jernbanevirksomhet på detnasjonale jernbanenettet (Sikkerhetsforskriften) stillesdet krav til rullende jernbanemateriell som bl.a.går på brannsikkerhet og evakuering. Det er Statensjernbanetilsyn som har ansvaret for forskriften og førertilsyn med at den følges opp.I henhold til forskrift om brannforebyggende tiltakog tilsyn (utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap) er det satt generelle krav til eiere/brukereav brannobjekter som også omfatter jernbanevirksomhet.Her stilles det bl.a. krav om beredskapsplanerknyttet til hendelser i jernbanetunneler.Det skal dokumenteres at slike planer finnes, at det ergjennomført opplæring av personell og at det finnesrutiner for kontroll og vedlikehold av tekniske installasjoner.Det er Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap som har ansvaret for å påse at forskriftenblir fulgt opp.Det norske jernbanenettet har 53 tunneler som erlengre enn 1 000 meter, hvorav 3 tunneler er lengreenn 10 000 meter. Jernbaneverket har utarbeidet internerutiner som sikrer at gjeldende forskrifter ogeget teknisk regelverk blir fulgt opp. For å ivaretabrannsikkerheten for jernbanetunneler lengre enn 1000 meter, har Jernbaneverket gjennomført tiltaksom sikrer muligheten for selvevakuering, tiltak somreduserer konsekvensene av en togbrann i tunnel ogtiltak som gir muligheter for iverksetting av tiltak fraredningsmannskap. Eksempel på tiltak i denne sammenheng,er:– Utbygging av ledelys i de lengste tunnelene– Mobilt evakueringslys plassert i tog for øvrigetunneler– Brannbeskyttelse/fjerning av PE-skum– Montering av jordingsbrytere– Måling av vindstyrke og -retning med kommunikasjontil Internett og mobiltelefon.– Øvelser der togselskaper trener sammen medredningsetater– Gode kommunikasjonssystemer basert på GSM-R og nødnett.Det er det lokale brannvesen som er knyttet tilden enkelte tunnel, som har ansvaret for å kontrollereat slike tiltak er på plass og at de fungerer.Oppfølgingen av sikkerheten, herunder brannsikkerheteni de lengre tunnelene, blir spesielt ivaretattved at Jernbaneverket hvert 5. år gjennomfører fullinspeksjon av samtlige tunneler. I tillegg gjennomførerJernbaneverket hvert 2. år kontroller av spesielttunnelskjæringer og tunnelpåhugg for primært å ivaretasikkerheten mot ras.Jernbaneverket mener at sikkerhetsnivået i tunnelenepå det norske jernbanenettet er høyt, og jeghar heller ikke fått noen signaler som tyder på atbrannsikkerheten i de lengre tunnelene ikke er ivaretattpå en god nok måte.SPØRSMÅL NR. 997Innlevert 3. mai 2007 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 9. mai 2007 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Venezuela gjennomfører nå en nasjonaliseringav oljeindustrien. Statoil har investert over 6 mrd. kri landet, og er tvunget til forhandlinger med venezuelanskemyndigheter angående eierandelen på 15 pst.i Sincor-prosjektet som hører til Orinoco-feltene.Ifølge Venezuelas president er alternativet til forhandlingerekspropriasjon.Hva gjør den rød-grønne regjeringen for å sikre atkontrakter inngått av norske selskaper i utlandet respekteresav andre lands myndigheter?»BEGRUNNELSE:I begynnelsen av februar gav Venezuelas presidentChávez de utenlandske selskapene frist til 1. maimed å overføre kontrollen over de fire Orinoco-feltenetil myndighetene. Selskapene ble invitert til å haminoritetsandeler, men staten skulle eie minst 60 pst.De største utenlandske oljeselskapene i Venezuelahar gitt etter og gått med på å overføre kontrollenover oljefeltene til myndighetene. I tillegg til Statoilgjelder det britiske BP, amerikanske Exxon MobilCorp., Chevron Corp., og det franske Total SA. Detamerikanske selskapet ConocoPhillips har derimotkjempet imot. Venezuelanske myndigheter truer medå ekspropriere selskapets eiendommer hvis det ikkegår med på avtalen.Statoil har investert over én milliard dollar i Venezuela,og har en eierandel på 15 pst. i Sincor-prosjektetsom hører til Orinoco-feltene. Franske Total

104 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007eier 47 pst. og statsoljeselskapet Petróleos de Venezuela(PDVSA) 38 pst. av det samme prosjektet.Analytikere anslår at selskapet vil tape minst 1 mrd.kr på nasjonaliseringen.Statoil sier selv at de er i "god dialog" med myndighetene,men i realiteten har de ikke hatt noe annetvalg enn å forhandle. Enten går de med på hovedkravenetil myndighetene, eller så blir de kastet ut. Utfordringenfor Statoil er å forhandle seg fram til bestmulige vilkår under det nye regimet, der myndighetenei Venezuela kontrollerer minst 60 pst. av felteneog selskapene deler resten.Det er en rekke momenter som er sentrale i forhandlingenemed myndighetene. Blant annet ønskerselskapene en skikkelig økonomisk kompensasjonfor andelene de blir tvunget til å gi fra seg, og det blirogså forhandlet om hvor store deler de forskjelligeselskapene skal overføre.Svar:Som representanten påpeker, pågår det i Venezuelaen prosess for å etablere nasjonal kontroll overenergiressursene. Dette er tale om en overtakelse aven del av de utenlandske oljeselskapers eierandeler itungoljeindustrien i Orinoco-beltet.I henhold til et såkalt presidentdekret av 26. januari år skal Venezuelas statsoljeselskap PDVSA overtaminst 60 pst. av eierandelene i det som kalles defire strategiske sammenslutninger i dette beltet, hvorStatoil deltar med 15 pst. i selskapet Sincor. Det ermed andre ord ikke snakk om en nasjonalisering i tradisjonellforstand - men en overtakelse av aksjemajoriteteni vedkommende sammenslutninger av selskaper.Den 1. mai i år overtok PDVSA, i henhold til dentimeplan som landets president Chávez har fastsatt,det operasjonelle ansvar for de selskapene det dreierseg om. I tiden nå frem til 26. juni skal de utenlandskeselskapene forhandle med myndighetene i Venezuelaom konkrete detaljer og betingelser i forbindelsemed endringene i eierstruktur, som altså vil økePDVSAs andel på bekostning av de utenlandske selskapene.Dette omhandler spørsmål som kompensasjonfor de investeringer som er foretatt, om overført teknologiog om de utenlandske selskapers deltakelse ibeslutningsorganene i de nye selskapsstrukturer. Disseforhandlingene er fortsatt på et innledende stadium,og den enighet som man vil kunne oppnå pr. 26.juni vil så bli forelagt den venezuelanske nasjonalforsamling26. august for endelig godkjenning.Etter det vi kjenner til så er berørte oljeselskaper,amerikanske som europeiske, deltakere i forhandlingsprosessen.Norges ambassade i Caracas følgerdenne situasjonen nøye og holder nær og løpendekontakt med Statoil om utviklingen.Norge og Venezuela har både mellom myndigheterog på embetsnivå hatt jevnlige møter i flere århvor ulike sider ved petroleumsforvaltningen er diskutert.Landene har etablert en "Memorandum of Understanding"(MoU) som omhandler oljemarkedsspørsmålog industrisamarbeid. For å opprettholdedenne dialogen inviterte statsråd Enoksen i novemberi fjor sin kollega Ramirez til å besøke Oslo i løpetav 2007.Jeg vil understreke at Regjeringen legger storvekt på å ivareta norske selskapers interesser i deresinvesteringer utenlands, og vi forutsetter at venezuelansklov og internasjonale regler vil bli fulgt og respektert.SPØRSMÅL NR. 998Innlevert 3. mai 2007 av stortingsrepresentant Erna SolbergBesvart 11. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Hvilke holdepunkter har statsråden for å hevdeat mange ansatte i omsorgssektoren ble sagt opp underSamarbeidsregjeringen?»BEGRUNNELSE:I Aftenposten 3. mai hevder statsråden at kommuneøkonomienvar dårlig mens Dagfinn Høybråtenvar helse- og omsorgsminister, og at dette fikk somresultat at mange ble sagt opp i omsorgssektoren.Det fremgår av St.meld. nr. 25 (2005-2006)Mestring, muligheter og mening pkt. 5.3.1 at det varvekst i antall årsverk i pleie og omsorg i hele perioden2001-2005. Oversikten viser at det var en fallendeveksttakt fra Stoltenberg 1 regjeringens tid i 2000frem til 2003, da veksttakten økte betydelig på linjemed den demografiske utviklingen. Denne dokumentasjonengir imidlertid ikke grunnlag for å hevde atdet var en reduksjon i antall ansatte i omsorgssektorenunder Samarbeidsregjeringen, slik statsrådenhevder.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 105Det fremgår videre av St.prp. nr. 1 (2005-2006)for Arbeids- og sosialdepartementet at det i periodenfra 2. kvartal 2002 til 2. kvartal 2005 var en nedgangi det totale sykefraværet med 10 pst. Dette hadde positiveffekt på den reelle årsverksinnsatsen i pleie ogomsorg. I perioden 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006har imidlertid sykefraværet i pleie- og omsorgssektorenøkt med 6,6 pst.Svar:Det er en kjensgjerning at kommunesektoren harvært gjennom en periode med stram økonomi, og atRegjeringens styrking av kommuneøkonomien med12,9 mill. kroner fra 2005 til 2007 har vært kjærkommenfor kommunene.Jeg er klar over at bemanningssituasjonen varierermellom ulike kommuner. Ifølge Sosial- og helsedirektoratetsrapport "100 nøkkeltall for helse- og sosialsektoren",tabell 5.10a "Antall årsverk helse- ogsosialpersonell innen kommunalt ansvarsområde2002-2005" på side 60, er det en nedgang iKOSTRA-gruppe 15 (Oslo) fra 7 960 til 7 756 fra2003 til 2004. Tilsvarende tall for KOSTRA-gruppe16 er 519 til 511. Dette viser at det i en del kommunerer reell nedgang i ansatte.Statens helsetilsyn påpekte i 2005 at både omfangetog mangfoldet i behov var blitt større de siste årene,og at bemannings- og kompetansesituasjonen såut til å gjøre tjenestetilbudet sårbart. For en del avkommunene advarte Statens helsetilsyn om at vi påenkelte områder hadde en høy risiko for systemsvikt.Økningen i kommunesektorens frie inntekter har gittkommunene mulighet til å snu denne utviklingengjennom å styrke omsorgstjenestene og ta igjen etterslepeti behovet for årsverk som hadde bygd seg oppgjennom en årrekke.Som stortingsrepresentanten er kjent med, harRegjeringens mål om 10 000 nye årsverk og prioriteringav økte inntekter til kommunene ført til en rekordsatsingpå omsorgstjenesten i 2006. Tall fra SSBviser at det kom 3 900 nye årsverk i omsorgstjenestenfra 2005 til 2006, og at tilnærmet hele veksten er personellmed helse- og sosialutdanning. Dette er densterkeste veksten i omsorgstjenesten på 6 år.Regjeringen fører en politikk som bygger på fellesskapsløsninger.Vi prioriterer velferd framforskattelette slik at eldre og andre som trenger omsorg,skal ha trygghet for at den kommunale omsorgstjenestengir tilstrekkelig hjelp. Dette skal ikke avhengeav den enkeltes lommebok. Satsing på omsorgstjenestenviser at denne ambisjonen har bred støtte ikommunene.SPØRSMÅL NR. 999Innlevert 3. mai 2007 av stortingsrepresentant Børge BrendeBesvart 15. mai 2007 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Røros kirke er Norges femte største kirke og stoferdig i 1784. Ulike rapporter slår fast at en skikkeligistandsetting av Bergstadens Ziir koster 72 mill. kr.Røros kirke rangeres blant de 10 viktigste og mestverdifulle etter-reformatoriske kirkebygg i landet.Røros kommune har skrevet til statsråden og gjort detklart at de med sine 5 000 innbyggere ikke har noenmulighet til å dekke utgiftene.Blir Regjeringen med på en nasjonal dugnad forå redde Røros kirke, et spleiseslag mellom ulike departementer?»BEGRUNNELSE:I Nidaros bispedømme står Røros kirke i en særstillingog kan i flere sammenhenger kun sammenlignesmed Nidarosdomen. NIKU har foretatt en grundiggjennomgang av tilstanden og rapporten fra i fjorkonkluderer med at det er et betydelig og presserendebehov for restaurering, ikke minst på bærende konstruksjoner.Svar:Røros kirke er en av mange kulturhistorisk verdifullekirker som har et betydelig behov for restaureringog istandsetting. For ikke så lenge siden besvartejeg spørsmål nr. 827 fra st.repr. Brende om mulighetenefor et såkalt spleiselag for istandsetting av Vågankirke i Lofoten (Lofotkatedralen). Vågan kirke eren annen kulturhistorisk verdifull kirke med et betydeligistandsettingsbehov. I mitt skriftlige svar 30.mars 2007 pekte jeg på både generelle og spesielleforhold som har betydning for istandsetting av kirkebyggene.I mitt svar heter det bl.a.:

106 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007"Det økonomiske ansvaret for drift og vedlikeholdav kirkebyggene ligger til kommunene. Slik har detvært fra gammelt av, og kirkeloven fra 1996 videreførtetidligere bestemmelser om kommunenes ansvarpå området. Imidlertid er det konstatert at mange avlandets kirker er preget av mangelfullt vedlikehold oghar et betydelig istandsettingsbehov. Dette gjelderogså flere av de nær 1 000 kirkene som er fredet ellerregnet som så kulturhistorisk verdifulle at de av Riksantikvarener utpekt som verneverdige. Både Lofotkatedralenog Røros kirke er blant disse.Med bakgrunn i det ansvaret kommunene har forkirkebyggenes vedlikehold, mener jeg det viktigstegenerelle tiltaket på området er å styrke kommunenesøkonomiske evne til å ivareta sitt ansvar. Den betydeligestyrkingen av kommuneøkonomien i 2006 og2007 er et viktig bidrag til dette, noe bl.a. den nyligigangsatte restaureringen av Oslo domkirke er eksempelpå. Samtidig er det fra statens side iverksatt mermålrettede tiltak for bedre forvaltning og istandsettingav kirkene, hvorav rentekompensasjonsordningen foristandsetting av kirker er det viktigste. Ordningen bleetablert i 2005 og videreført i 2006 og 2007 med ensamlet investeringsramme på 1 mrd. kroner som statenkompenserer renteutgiftene for. De fredete og verneverdigekirkene har prioritet under ordningen (...)Som det framgår har rentekompensasjonsordningen,sammen med en generell bedret kommuneøkonomi,til nå vært det vesentligste statlige bidraget for enforsterket vedlikeholdsinnsats overfor de kulturhistoriskverdifulle kirkene."Jeg viser til dette svaret, som er relevant også iforhold til spørsmålet nå om Røros kirke. Røros haren særskilt status i kulturminnesammenheng, og Røroskirke er blant de mest verdifulle kulturhistoriskekirkene. Jeg understreker i denne sammenheng at deter primært Miljøverndepartementet ved Riksantikvarensom disponerer midler til restaurering av fredeteog verdifulle kulturminner.Rentekompensasjonsordningen representererimidlertid en betydelig forsterket statlig innsats overforde kulturhistorisk viktige kirkene. Husbanken,som administrerer rentekompensasjonsordningen,har opplyst at det ikke er fremmet søknad fra Røroskommune om tilskudd til istandsetting av Røros kirke.Dersom rentekompensasjonsordningen videreføresmed utvidet investeringsramme, er min anbefalingat det søkes rentekompensasjon for prosjekterfor istandsetting av Røros kirke. Røros kommune harfor øvrig nylig anmodet departementet om et møteom Røros kirke. Et slikt møte er berammet i nærframtid.SPØRSMÅL NR. 1000Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Børge BrendeBesvart 11. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Ordfører Ingrid Skarstein i Meldal slår i Adresseavisen26. april fast at staten løper fra miljøansvaretsitt på Løkken verk. Kommunen er urolig etter atdet i to perioder har vært store utslipp av tungmetallerfra de nedlagte gruvene og krever rensetiltak. Et akuttutslipp av kobber til en av landets viktigste og bestelakseelver kan få dramatiske konsekvenser.Vil miljøvernministeren ut fra et føre-var-prinsipppålegge SFT å se på saken på nytt, og be demkomme med pålegg om installasjon av renseanlegg?»BEGRUNNELSE:NIVA slår fast at bergveltene på Løkken Verk villigge som en kilde til forurensning i tusen år fremover:"De store mengdene avfall fra gruvedrifteninneholder tungmetaller som jern og kobber. Metallenefraktes med avrenningen fra veltene, og kan skapealvorlig forurensning dersom ikke vannet blirsamlet opp og renset. Ingen nedlagte gruver i Norgehar så stort potensial for å forurense som gruvene påLøkken verk", slår forsker Eigil Iversen ved NIVAfast. Lokale aktører har antydet at hadde det vært enannen eier enn staten ved Nærings- og handelsdepartementetav gruvene, er det vel mye som tyder på atdet for lenge siden har blitt krevd opprydding.Svar:Statens forurensningstilsyn (SFT) påla i november2005 Nærings- og handelsdepartementet å gjennomføreen konsekvensvurdering der alle forholdrundt forurensningssituasjonen, herunder avbøtendetiltak, i gruveområdet rundt Løkken Verk i Meldalkommene skulle belyses. Bakgrunnen for dette var atSFT så et potensial for økt avrenning til Orkla, og attidligere gjennomførte tiltak mot forurensning i gruveområdethar en begrensning i tid.Konsekvensvurderingen er nå ferdigstilt og ble

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 107sendt på bred høring blant berørte parter 13. mars i år.Frist for å avgi kommentarer til konsekvensvurderingener satt til 15. september.Etter samråd med Meldal kommune tar SFT siktepå å gjennomføre et åpent møte om saken. Det vil idenne sammenheng også foretas en befaring i gruveområdet.På bakgrunn av de vurderinger som fremkommeri konsekvensvurderingen og kommentarer til dennevil SFT vurdere eventuelle tiltak som bør iverksettesi tilknytning til gruveområdet på Løkken.SPØRSMÅL NR. 1001Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Inger S. EngerBesvart 11. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Norge skal presentere kandidater til UNESCOsverdensarvliste til sommeren. "Villreinfangst somverdensarv" er sterkt faglig anbefalt både nasjonaltog internasjonalt og tilfredsstiller UNESCOs krav.Initiativet til å få villreinfangsten og villreinen påverdensarvlista, vil representere noe nytt i UNESCOsammenheng.Lista er til nå prega av byer, katedralerog ulike bygninger.Hva vil statsråden bidra med for at "Villreinfangstsom verdensarv" blir UNESCO-nominert?»BEGRUNNELSE:Mennesket har i den desidert lengste delen av historiavært jegere, sankere og fangstfolk, likevel erdenne tematikken nærmest fraværende på nåværendeUNESCOs verdensarvliste. Her har Norge en unikmulighet til å bidra på en konstruktiv og god måte iarbeidet med å skape ei mer troverdig og balansertverdensarvliste.Historia viser at fangstanlegg for store pattedyrgenerelt er et globalt fenomen, mens jakt på villreiner et sirkumpolart fenomen med en utbredelse sørovertil Syd-Frankrike/Nord-Spania. De arkeologiskekildene viser at utnyttelsen av villreinen har stått ien særstilling. Dette både når det gjelder omfang ogtidsdybde. Utnyttelsen av villreinen som jaktbart vilthar ei 30 til 40 000 år lang historie. De fleste steder iverden er imidlertid nå enten villreinen og/eller sporaetter fangsten borte. De tre nasjonalparkene Dovrefjell,Sunndalsfjella, Rondane og Reinheimen representereri så måte et unikt kulturlandskap, hvor bådekulturminner knyttet til flere tusen års jakt- ogfangstutøvelse og en særegen villreinstamme fremdelesfinnes. Sammenlignet med andre steder har disseområdene både en større variasjon i typer og ensvært stor tetthet av fangstanlegg. I tillegg til å væreet betydningsfullt historisk vitnemål, er dette også etlevende kulturlandskap. Her drives hver høst fremdelesen aktiv jaktutøvelse.UNESCO mener miljø- og kulturvern best kansikres gjennom kunnskap. I dagens miljøvernarbeidmå det være sentralt å formidle menneskets avhengighetav naturen. Gjennom områdets store og verdifullenaturområder, ispedd mange, men forsiktigespor etter tidligere generasjoners ressursutnyttelse, erdisse tre nasjonalparkene svært godt egnet til dette.Alle de involverte kommunene i Oppland har storeverneområder innenfor sine grenser. Innbyggernei området er stolte av den naturen de er omgitt av ogden historien de føler seg som en del av. En UNES-CO-nominasjon vil bidra til å bevare denne stolthetenog derigjennom sikre det betydningsfulle vernet enøkt lokal aksept. Både fylkesmannen, fylkeskommunenog kommunene har gitt sin tilslutning til arbeidetmed å få etablert verdensarvområdet.Prosjektet har i sitt arbeid knyttet til seg en storfagekspertise, dette gjelder både på natur- og kultursiden.Det faglige grunnlagsarbeidet har høstet bådenasjonal og internasjonal anerkjennelse.Det er kjent at Riksantikvaren har innvendt at ennominasjon av villreinfangsten bør skje som et ledd iarbeidet med å få nominert tilsvarende fangstanleggfor andre typer pattedyr, primært i den 3. verden. Dettebør imidlertid ikke være til hinder for at villreinfangsteninnlemmes på Norges tentative liste nå.Tvert imot vil en slik innlemmelse være en forutsetningfor en eventuell framtidig serienominasjon.Norge er et av de land i verden med best kompetansepå arkeologiske levninger etter anlegg knyttet til jaktog fangst. Det vil derfor være store fordeler av å kunneutnytte den kompetanse prosjektet har knyttet tilseg/opparbeidet også i videreføringen av et slikt internasjonaltprosjekt.

108 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Svar:UNESCO vedtok i 1992 en global strategi medformål å oppnå en mer geografisk og tematisk representativverdensarvliste. Et meget viktig redskap idette arbeidet er statspartenes tentative lister, som eren oversikt over objekter/områder innenfor landetsterritorium som anses å være av fremstående universellverdi og som man har til hensikt å nominere tilverdensarvlisten i løpet av de nærmeste år. Statsparteneoppfordres til å gjennomgå sine tentative listermed jevne mellomrom, og Norge har derfor tatt initiativtil å revidere dagens liste.Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltninger gitt dette i oppdrag av Miljøverndepartementet,og direktoratene leverte sin anbefaling i fjor høst.For så vidt gjelder temaet villreinfangst (Snøhetta-Rondane-Reinheimen) er direktoratenes vurdering atdet er behov for ytterligere utredninger før det kan gisen endelig tilrådning om dette bør føres opp på dententative listen. Ansvaret for utredningsarbeidet liggerhos Riksantikvaren og jeg ønsker derfor ikke åkommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.SPØRSMÅL NR. 1002Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Morten HøglundBesvart 10. mai 2007 av utviklingsminister Erik SolheimSpørsmål:«Southern African Development Community(SADC) mottar millioner i bistandskroner fra Norge.SADCs offisielle valgdelegasjon til Zimbabwe beskrevvalget i landet i 2005 som "fredelig, troverdigog godt planlagt". Internasjonale organisasjoner viserimidlertid til grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter.Hva vil statsråden gjøre for å hindre at norske bistandsmidlerer med på å legitimere diktatoren RobertMugabe i Zimbabwe?»BEGRUNNELSE:Zimbabwe er i ferd med å utvikle seg til et av deverste diktaturer i verden og er kommet i samme kategorisom Nord Korea, Iran og Saudi-Arabia. Samtidiger Sydlige Afrika ett av kjerneområdene formottak av norske bistandsmidler. Tall fra NORADviser at Norge i 2004 ga 6 250 000 kroner i uallokertstøtte til SADC, mens det for det påfølgende år blebevilget 2 174 000 kroner. En del av de norske bistandsmidlenegår direkte til SADC-Sekretariatet iGaborone, Botswana. SADC Election ObserversMission (SEOM) overvåket det 6. parlamentsvalget iZimbabwe fra 15. mars til 2. april 2005. Delegasjonenvar ledet av Sør-Afrikas energiminister PhumzileMlambo-Ngcuka. I den offisielle valgrapporten uttalerministeren følgende: "Congratulations to the peopleof Zimbabwe following the holding of a peaceful,credible, well managed and transparent elections.The people of Zimbabwe have expressed their will inan impressively instructive manner that will go along way in contributing to the consolidation of democracyand political stability not only in Zimbabwebut also in the region as a whole. It is SADC´s overallview that the elections were conducted in an open,transparent and professional manner". Ifølge AfrolNews 4. april 2005 var det bare et fåtall observatørersom fikk lov til å observere valget 31. mars. Disse vari delegasjoner fra land som ikke hadde kritisert valgenei 2000 og 2002. Medlemmene av de autorisertedelegasjonene kom i hovedsak fra Sør Afrikas regjeringspartiANC, fra Sør Afrika, fra African Union(AU) og fra SADC. Dianne Kohler-Barnard representerteSør Afrikas opposisjonsparti Democratic Alliance(DA) i SADC-delegasjonen til valget i 2005.Barnard trekte seg senere fra delegasjonen i protestmot dens anerkjennelse av valget og kom med følgendeuttalelse: "This sham of an election has beenone of the most cynical frauds perpetrated on the internationalcommunity in electoral history". Barnarder i så måte fullt på linje med organisasjoner somFreedomhouse og Amnesty International som visertil gjennomgripende valgfusk, korrupsjon, systematiskundertrykking av grunnleggende menneskerettighetersom tale- og forsamlingsfrihet, vilkårlige arrestasjoner,vold og tortur både i forkant av så velsom under de siste tre valgene i Zimbabwe. Det er besynderligat Norge diskrediterer sin egen innsats forfred, frihet og demokrati i regionen gjennom å støtteorganisasjoner som aktivt motarbeider disse grunnleggendeverdiene. Et grunnleggende spørsmål er om

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 109Norges bistand til SADC er forenlig med Soria Moria-erklæringenhvor Regjeringen uthever kampenfor demokrati og menneskerettigheter som en hovedoppgave.Svar:Jeg deler representanten Morten Høglunds bekymringfor situasjonen i Zimbabwe. Vold og overgrepmot sivile og ledere for den politiske opposisjonener helt uakseptabelt. Den økonomiske krisen somfølge av president Mugabes vanstyre fører til at storedeler av befolkningen rammes av arbeidsløshet, fattigdomog nød.Norge har som kjent sluttet seg til de målrettedestraffetiltakene mot lederne i regimet, og all bistandtil myndighetene er for lengst avsluttet. I nær sagt allemine møter med afrikanske ledere benytter jeg anledningentil å ta opp situasjonen i Zimbabwe, sist undermitt besøk til Sør-Afrika, Zambia og Tanzania rett etterpåske.Det er Regjeringens syn at en løsning må drivesfrem av de afrikanske land selv. Nabolandene ogSADC har derfor en nøkkelrolle i arbeidet med å skapeet nasjonalt grunnlag for en politisk løsning på kriseni Zimbabwe. Internasjonalt er det bred enighetom denne tilnærmingen. Jeg har gitt uttrykk for vårstøtte til SADCs meklingsforsøk.Jeg er i likhet med Høglund kritisk til hvordanvalgobservatørene fra SADC omtalte valget i Zimbabwei 2005. Fra norsk side har vi også etterlyst enmer kritisk holdning fra nabolandene og SADC tilovergrepene mot den politiske opposisjonen.Vi bør imidlertid se på hvordan SADC håndterersituasjonen i Zimbabwe i dag. Etter myndighetenesovergrep mot opposisjonen den siste tiden har flereledende politikere fra SADC-landene åpent uttryktsin misnøye med utviklingen i landet. Situasjonen iZimbabwe ble vurdert som så alvorlig at det ble innkalttil et eget toppmøte mellom SADCs statsledere iDar es Salaam den 28. mars. Selv om kommunikeetfra møtet ble holdt i en forsiktig diplomatisk tone, erdet ingen tvil om at det ble rettet klar kritikk mot Mugabeunder møtet. Toppmøtet konkluderte med å giSør-Afrikas President Thabo Mbeki mandat til å arbeidefor en politisk dialog mellom partene i Zimbabwe.Hovedmålet er å skape et grunnlag for valget i2008, som er akseptabelt for begge parter.Opposisjonen i Zimbabwe ser på resultatet avSADC-møtet i Dar es Salaam som et gjennombruddpå veien mot en løsning på den politiske krisen. ForNorge og andre vestlige land er det nå viktig å gimeklingsinitiativet til SADC og Mbeki handlingsromog tilby eventuell støtte til arbeidet. Det internasjonalepresset mot regimet må samtidig opprettholdes.Når det gjelder bistanden, kan det opplyses at densamlede norske støtten til regionalt samarbeid mellomSADC-land i det sørlige Afrika i 2006 var ca.200 mill. kr. Av dette gikk 1,7 mill. kr gjennomSADC-sekretariatet. Dette var støtte til tiltak for åstyrke menneskerettighetene, demokrati, godt styresettog fredsbygging.Det sørlige Afrika har vært den fredeligste ogmest stabile regionen i Afrika de senere årene. SADChar spilt en helt sentral rolle i forhold til demokratiseringenog stabiliseringen av regionen. SADC har idag en nøkkelrolle i forhold til å løse den uakseptablesituasjonen i Zimbabwe. Jeg deler representantenHøglunds syn på at SADCs valgdelegasjons vurderingav valget i 2005 - isolert sett - kan bli brukt til ålegitimere Mugabe. Dette er klart uheldig. I vurderingenav hvorvidt støtte skal ytes til SADC, må manimidlertid se helhetlig på den rolle SADC-landene ogorganisasjonen spiller i regionen generelt og i forholdtil den aktuelle politiske situasjonen i Zimbabwe. Utfra en slik vurdering er jeg overbevist om at fortsattstøtte til SADC er viktig både med tanke på å bevareden regionale stabiliteten og konkret i forhold til detsvært viktige arbeidet med å demokratisere Zimbabwe.SPØRSMÅL NR. 1003Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 11. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«NOU 1997:27 Nytte-kostnadsanalyser anslår atdet koster samfunnet 20 øre å skattefinansiere 1 krone.Er det gjort senere beregninger som tyder på atdette anslaget er feil, eller er finansministeren enig iat det også i dag oppstår et samfunnsøkonomisk tappå ca. 20 pst. ved skatteøkninger?»Svar:Skattefinansiering av offentlige tiltak innebærernormalt kostnader for samfunnet i form av at man i

110 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007stor grad er avhengig av vridende skatter. At en skatter vridende, innebærer at skatten utgjør en kile mellomprisen til tilbyder av en vare og tjeneste og denprisen den som etterspør står overfor på en slik måteat de økonomiske aktørene tilpasser seg på en annenmåte enn det som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt.Dette vil i så fall bety at skattefinansiering påmarginen innebærer et samfunnsøkonomisk effektivitetstap.For å få et nærmere anslag på marginalkostnadeneved skattefinansiering er man i prinsippet avhengigav empiriske arbeider i form av generelle likevektsmodellerfor norsk økonomi. I slike modellertas det utgangspunkt i den faktiske utformingen avdet norske skattesystemet. Dette gjør at marginalkostnadenved skattefinansiering normalt vil varieremellom ulike skatteformer.I NOU 1997:27 gjennomgås prinsippene for nytte-og kostnadsanalyse, og utredningen inneholder enanbefaling om at det brukes en skattekostnad på 20øre pr. krone for netto økt finansiering som følge avet offentlig tiltak. I denne utredningen er det gjengittflere empiriske arbeider, men som utvalget presiserer,varierer resultatene fra disse arbeidene betydelig,og det er til dels vanskelig å forklare hvorfor det oppstårforskjeller mellom de ulike undersøkelsene. Deter etter Finansdepartementet sitt skjønn ikke kommetnoen ny informasjon som tilsier særlige endringer idenne vurderingen.Det er viktig å være klar over at bruken av enskattekostnad på 20 øre pr. krone eksplisitt er knyttettil nytte-kostnadsanalyser av skattefinansierte prosjekter.Denne skattekostnaden må anses som etgrovt anslag på hvor mye det koster å kreve inn enekstra skattekrone fra vridende skatter generelt. Detteer en praktisk tilnærming for å sørge for at man i slikeanalyser grovt sett får tatt hensyn til at vridende skatterutgjør en vesentlig del av det offentliges samledeinntekter. Det er imidlertid ikke mulig ut fra dette åkonkludere med at alle skatteøkninger gir et samfunnsøkonomisktap på 20 øre pr. krone. For det førsteer det ikke slik at økte skatteinntekter fra ulike vridendeskatter har den samme skattekostnaden. Dettevil variere betydelig, avhengig av innretningen avden konkrete skatteendringen det er snakk om, oghvilken skatt som endres. For det andre er det hellerikke slik at alle skatteøkninger behøver å skje medvridende skatter, og at skatteøkninger derfor alltidhar en samfunnsøkonomisk kostnad. Det er mulig åøke skatter og avgifter uten at dette har et samfunnsøkonomiskeffektivitetstap. Dette gjelder for eksempelhvis man innfører nøytrale skatter, som for eksempelen nøytralt utformet grunnrenteskatt. Ved åinnføre effektivitetsfremmende skatter (f.eks. miljøavgifter),eller fjerne samfunnsøkonomisk uheldigeskatteordninger, kan man også oppnå en samfunnsøkonomiskgevinst samtidig som man øker skatte- ogavgiftsinntektene. Tilsvarende kan skattelettelser bidratil et samfunnsøkonomisk tap, for eksempel vedå vri sparing og investeringer bort fra det som er samfunnsøkonomiskmest lønnsomt.SPØRSMÅL NR. 1004Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 14. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Kan finansministeren opplyse hva som er deneffektive skattesatsen (kjøpsmarginalskatt) på tobakk,bensin, alkoholvarer, brus, matvarer, importertkjøtt inkludert tollsatser, biler og elektriske artikler,iberegnet og uten arbeidsgiveravgift, for skattytereunder toppskattegrensen, skattytere med toppskatttrinn 1 og toppskatt trinn 2?»BEGRUNNELSE:Effektive skattesatser beregnes ved å regne hvormye som går til staten i skatter og avgifter av én opptjentkrone som benyttes til å kjøpe ulike varer og tjenester.Ved eksempelvis kjøp av en flaske vin må enarbeidstaker betale skatt på lønn, merverdiavgift, alkoholavgiftog ev. miljøavgift på emballasje. Arbeidsgiveravgiftenvil også være relevant å trekkeinn.Svar:I spørsmålet bes det om marginale effektive skattesatserinkludert avgifter, dvs. hvor mye som betalessamlet i skatter og avgifter dersom den siste opptjentekronen benyttes til å kjøpe en bestemt vare eller

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 111tjeneste. Slike marginalbetraktninger er interessante inoen sammenhenger, bl.a. for å se på hvordan skatterog avgifter kan skape tilpasningsmotiver eller påvirkemotivene til å arbeide, ev. kjøpe en tjeneste framforå utføre den selv. Det gir imidlertid ikke noe bildepå skatte- og avgiftsbelastningen for den enkelte ellertotalt.Dersom en ønsker å se på skatte- og avgiftsbelastningenog hvordan den fordeler seg mellom ulikegrupper, må en for det første ta utgangspunkt i gjennomsnittsskattenpå arbeidsinntekten. I et progressivtinntektsskattesystem som vi har i Norge, vil gjennomsnittsskattenvære lavere enn marginalskatten.For det andre må en ta utgangspunkt i et representativtforbruksmønster for den aktuelle gruppen, og beregneen gjennomsnittlig avgiftsbelastning ut fra det.Effektiv merverdiavgiftssats for husholdningers konsumvil for eksempel være betydelig lavere enn 25pst., både fordi enkelte varer og tjenester har laveresats og er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. I tillegg erdet svært mye av konsumet som ikke er ilagt særavgifter,slik at en effektiv særavgiftssats basert på engjennomsnittsbetraktning av samlet konsum vil værebetydelig lavere enn særavgiften på enkeltvarer.Skatteteorien gir en metode for å beregne effektivemarginalskatter, også inkludert avgifter. Nedenforgjøres det kort rede for denne metoden. Deretter viseseksempler på beregninger for enkelte av varegruppenenevnt i spørsmålet. Metoden er basert på brutto arbeidskraftkostnader,og alle beregningene inkludererderfor arbeidsgiveravgift.Inntektsskatt på arbeidstakerens hånd og arbeidsgiveravgiftskaper en "kile" mellom det arbeidsgivermå betale for arbeidskraften, og det arbeidstakerensitter igjen med i lønn etter skatt. Arbeidskraftkostnadener brutto lønn pluss arbeidsgiveravgift. På densiste kronen arbeidstaker tjener, vil han eller hun påsin side sitte igjen med brutto lønn fratrukket marginalskatten.Den effektive marginalskattesatsen er differansenmellom bedriftens brutto arbeidskraftskostnadog arbeidstakerens nettolønn, regnet som andelav bedriftens brutto arbeidskraftskostnad.Med dagens satser er marginalskatten på arbeidstakerenshånd 47,8 pst. for lønn som ilegges toppskatti trinn 2 (trygdeavgift 7,8 pst. + skatt på alminneliginntekt 28 pst. + toppskatt 12 pst.). Dersomhøyeste sats for arbeidsgiveravgift (14,1 pst.) leggestil grunn, blir den høyeste effektive marginalskattesatsen54,3 pst. Den effektive marginalskattesatsen itrinn 1 i toppskatten er 51,6 pst., mens den er 43,7 pst.for lønn under toppskattegrensen (men over inntektsnivåethvor minstefradraget utnyttes fullt ut).Arbeidskraften skattlegges også indirekte gjennomvareskatter som særavgifter og merverdiavgift.Det er mulig å beregne teoretiske effektive marginalskattersom inkluderer avgifter på varer og tjenester.Det legges da til grunn at bedriften på marginen selgervaren/tjenesten for en pris som akkurat dekker desamlede kostnadene, inkludert arbeidsgiveravgift ogproduktavgifter. Den effektive marginalskatten gir idette tilfellet uttrykk for hvor mye som betales i samledeskatter og avgifter som andel av den marginalemarkedsprisen på varen, dersom den sist opptjentekronen benyttes til å kjøpe varen. For varer som ileggesmerverdiavgift med en fast prosentsats, kan dennemetoden benyttes direkte. Den effektive marginalskattenpå matvarer med en merverdiavgiftssats på14 pst., vil for eksempel være i overkant av 50 pst.dersom konsumenten ikke er i toppskatteposisjon,mens den vil være nærmere 58 pst. med trinn 1 i toppskattenog nærmere 60 pst. med trinn 2.Særavgifter beregnes imidlertid som regel ettermengde/innhold, for eksempel alkoholinnhold (alkoholavgifter).Avgift som andel av utsalgspris vil derforvariere med vareverdi. Eksempelvis utgjør særavgiftenen lavere andel av dyr enn av billig vin. Dettegjør det vanskelig å beregne effektive marginalskattersom inkluderer særavgifter. Departementet harimidlertid anslått særavgiftens andel av utsalgsprisenfor enkelte varegrupper, med utgangspunkt i gjennomsnittligepriser m.m.Med disse forutsetningene er det mulig å beregnesamlede marginale skatter og avgifter, inkl. særavgifter,som andel av markedspris for et utvalg av varegruppenesom nevnes i spørsmålet. Anslagene er presenterti tabellen nedenfor. Det gjøres oppmerksompå at anslagene er basert på strenge teoretiske forutsetninger.

112 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Tabell Effektive marginalskatter inkl. avgifter basert på skatte- og avgiftsregler for 2007VareAvgifterSamlede marginale skatter og avgifter som andel av marginalmarkedspris. ProsentIngent oppskatt Toppskatt trinn 1 Toppskatt trinn 2Generelt Mva 25 pst 55,0 61,3 63,4Mat Mva 14 pst 50,6 57,6 59,9BrennevinMva 25 pst90,0 91,4 91,85,74 kr/vol pst. og literSterkvinMva 25 pst78,9 81,9 82,93,74 kr/vol pst. og literSvakvinMva 25 pst79,3 82,2 83,23,74 kr/vol pst. og literØl(klasse d)Mva 25 pst74,4 78,0 79,216,76 kr/vol.pst. og literSigaretter Mva 25 pst 187 kr/100 stk 91,3 92,5 92,9Røyke-tobakk Mva 25 pst 187 kr/100 gr 95,2 95,8 96,1Bensin Mva 25 pst kr. 4,17 pr. liter 84,0 86,2 87,0Alkoholfrie drikkevarer Mva 14 pst kr. 1,64 pr. liter 62,9 68,1 69,8Kilde: Finansdepartementet.Beregningene i tabellen gjenspeiler at særavgiftenenormalt er begrunnet i mer enn fiskale hensyn.For de fleste varetypene i tabellen skal avgiften sikreat prisen også reflekterer de samfunnsøkonomiskekostnadene ved konsumet, f.eks. skal miljøavgifterprise miljøskadene ved den aktuelle aktivitet, mensalkohol- og tobakksavgiftene skal hensynta helseskadeligevirkninger. Det er derfor ikke overraskende atskatter og avgifter på marginen utgjør en svært storandel av markedsprisen på for eksempel alkohol- ogtobakksvarer.SPØRSMÅL NR. 1005Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 15. mai 2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Stortinget sluttet seg i 2005 til Regjeringens forslagom å taksere TINE for å få på plass et mer rettferdigsystem for fastsettelse av prisen på melk, ogdermed mer rettferdige vilkår for de uavhengige meieriaktørene.Regjeringen fulgte ikke opp vedtaket i2006. I budsjettet for 2007 skriver Regjeringen attaksering skal skje i 2007. Per mai 2007 er det likevelintet som tyder på at takseringen blir gjennomført iår.Har Regjeringen til hensikt å gjennomføre takseringen,og hva er eventuelt fremdriften i dette arbeidet?»Svar:Situasjonen i melkemarkedet har over en lengreperiode vært preget av uro. Jeg har imidlertid oppfattetat det den siste tiden har vært betydelig vilje til åfinne nye og omforente løsninger. På bakgrunn avdette, og for å bedre rammevilkårene for TINEs konkurrenter,har Regjeringen i dag besluttet å gjøre endringeri markedsordningen for melk.Endringene vil skje etter at ny forskrift har værtpå høring, og vil ha virkning fra 1. juli 2007. Endringeneinnebærer at uavhengige meieriselskaper, påområder der TINE BA er dominerende aktør, permanentfår reduserte avgifter eller høyere tilskuddinnenfor prisutjevningsordningen for melk. Dette vil

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 113gi en vesentlig forbedring av konkurransesituasjonenfor de uavhengige selskapene.Endringene legger videre opp til at kontrollenmed at TINE råvare selger melk til en og samme pris,til egen foredling og til andre aktører, vil bli videreført.Ut over dette tas det sikte på en betydelig forenklingav markedsordningen for melk, blant annetved at landbruksforvaltningens etterkontroll og etterregningmed utgangspunkt i ferdigvaremarkedet, bliravviklet. Dette vil gi en enklere hverdag både for næringslivog for forvaltningen.Som en del av denne løsningen skrinlegges arbeidetmed å gjøre en verdivurdering av TINE BA. EndringeneRegjeringen i dag har besluttet å foreta i markedsordningenfor melk gjør at det ikke lenger er behovfor en verdivurdering av TINE BA.Jeg vil legge til at departementene som har værtmed på arbeidet med verdivurdering av TINE BA,frem til nå har arbeidet med sikte på å få gjennomførten verdivurdering i løpet av 2007. Dette arbeidet ernå skrinlagt.Jeg viser for øvrig til pressemelding sendt ut avLandbruks- og matdepartementet i dag, 14. mai2007.SPØRSMÅL NR. 1006Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 15. mai 2007 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Forutsetningen for etableringen av Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond (FHF) var at næringenskulle bestemme bruken av avgiftsinntektenetil kommersiell forskning. Ved opprettelsen av NO-FIMA i 2005 var det ikke Stortingets intensjon atFHF-midler skulle gå til basisbevilgninger i NOFI-MA.Hva er årsaken til at Regjeringen, i strid medStortingets vedtak, kjører over fiskeri- og havbruksnæringenog tar midler fra næringens egen forskningsordning?»BEGRUNNELSE:Stortingets intensjoner ved opprettelsen av NO-FIMA var ikke at Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond(FHF) skulle finansiere basisbevilgningenetil NOFIMA.Tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen bekreftertil Intrafish 2. mai 2007 at næringen ikke skullemiste kontrollen med pengene som betales inn tilFHF. FHF finansieres av en avgift som betales av næringensom selv har full kontroll med bruken av midlene.Fiskeriminister Helga Pedersen uttalte ifølge Intrafish26. april at hun ønsker å skjære gjennom i debattenom finansiering av NOFIMA gjennom at NO-FIMA skal få en andel av de midler som i dag går tilFHF. Dette bryter klart med forutsetningene for etableringenav FHF-fondet og avgiften som kreves innfra næringen til dette fondet.Pedersens utspill fremstår også som underlig setti lys av brev fra Fiskeridepartementet til Fiskeri- oghavbruksnæringens forskningsfond av 22. februar2007 hvor det står følgende: "Departementet har ikkeintensjoner om å påvirke næringens FoU-behov ellerprioriteringer, men legger til grunn at myndigheteneog næringen har felles interesser i å utvikle sterkemarine kunnskapsmiljøer i Norge."Det er en rekke institutter i Norge som tar forskningsoppdragfra fiskeri- og havbruksnæringen. Deter grunn til å anta at disse instituttene vil komme dårligut når så mye midler tas ut fra FHF og inn til driftav NOFIMA. Prinsipielt er det betenkelig at departementetendrer forutsetningene for slike ordningersom FHF uten dialog med de som finansierer ordningen.Dette kan skade ordningen, og det kan ødeleggedet politiske grunnlaget for etableringen av NOFI-MA samt at konkurrerende institutter svekkes.Svar:Bakgrunnen for etableringen av NOFIMA er todelt.For det første er målet å etablere et internasjonaltkonkurransedyktig næringsrettet blå-grønt forskningsinstituttved å samle relevante blå-grønne forskningsmiljøerunder en organisasjon. For det andre ermålet ved etableringen av NOFIMA å bidra til et klarereskille mellom næringsrettet og forvaltningsrettetforskning, ved at næringsrettet marin forskning ognæringsrettet næringsmiddelforskning blir samlet iNOFIMA. Derved får instituttene i større grad rendyrketsine roller og målrettet innsatsen mot relevan-

114 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007te kundegrupper. For forvaltningsinstituttenes legitimitetsom leverandør av forvaltningskunnskap tilforvaltning, samfunn og forbruker er det særdelesviktig at de er uavhengig av bedriftene. Spesielt i forholdtil eksportmarkedene for sjømat er dette et viktigelement.Etableringen av NOFIMA er derfor en del av enstørre organisatorisk gjennomgang av den marineforskningsinfrastrukturen hvor en vesentlig del avnæringsrettet marin forskning vil skje i regi av NO-FIMA. Visjonen for NOFIMA er å øke konkurransekraftenfor fiskeri- og havbruksnæringen og denland- og havbaserte næringsmiddelindustrien gjennomforskning i verdensklasse. For å få til dette måforskningen ta utgangspunkt i strategiske brukerbehov,og ny kunnskap og nye løsninger leveres til industrienslik at de lett kan taes i bruk.Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond(FHF) er en viktig finansieringskilde for marin FoU,og ikke minst en viktig etterspørrer av næringsrettetmarin FoU. Det er derfor viktig både for FHF og NO-FIMA at det legges opp til et tett samarbeid mellomFHF og NOFIMA. Jeg mener derfor at det må leggestil rette for at FHF kan inngå langsiktige avtaler omfinansiering av brukerstyrt forskning med NOFIMA,på lik linje med den avtalen Fondet for forskningsavgiftpå landbruksprodukter i dag har med Matforsk.Den langsiktige kunnskapsutviklingen innenforinstituttsektoren vil være avhengig av gode brukerstyrteog -initierte programmer. En internasjonalkonkurransedyktig instituttsektor har vært - og vil ifremtiden i enda større grad være et vesentlig konkurransefortrinnfor de marine næringer. Departementethar ikke intensjoner om å påvirke næringens FoU behoveller prioriteringer, men legger til grunn at fondetogså i fremtiden skal være en viktig bidragsyter til åfremme brukerstyrt og næringsrettet marin forskning.Det understrekes på denne bakgrunn at FHFmidlerikke skal gå til basisbevilgning av NOFIMA,men at man i samråd med FHF vil legge til rette forat FHF-midler skal finansiere langsiktige, brukerstyrteforskningsprosjekter i regi av NOFIMA.SPØRSMÅL NR. 1007Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Hans Olav SyversenBesvart 11. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Riksadvokaten har uttrykt bekymring over at fåvoldtektsanmeldelser fører til fellende dom. En muligårsak til dette kan være mangelfull etterforskning,og behovet for forbedrede politirutiner i voldtektssakerer påpekt av flere. Til tross for løfter om endring,ble nylig en kvinne avvist da hun ville anmelde engjengvoldtekt i Drammen. Avvisningen skal bl.a. hablitt begrunnet med fare for at anmeldelse kunne utløsedrapstrusler.Hvordan vurderer statsråden hendelsen, og hvavil han gjøre for å sikre voldtattes rettssikkerhet?»Svar:Voldtekt hører til de mest krenkende og traumatiserendelovbrudd et menneske kan utsettes for, ogjeg har i gjentatte sammenhenger brukt begrepet"nestendrap" for å beskrive alvoret i denne forbrytelsen.Det er svært bekymringsfullt dersom voldtektsutsatteopplever møtet med politi og rettsvesen som etnytt overgrep. Enhver har krav på å bli møtt på en respektfullmåte. Det er en forutsetning for en rettsstatat borgerne har tillitt til myndighetenes vilje og evnetil å håndtere anmeldelser av kriminelle forhold effektivtog på en måte som ikke skader offeret ytterligere.Gir omstendighetene grunn til å frykte for at denfornærmede som følge av anmeldelsen risikerer å bliutsatt for fysiske eller psykiske krenkelser fra overgriper,er det politiets ansvar å sørge for nødvendigesikkerhetstiltak, det være seg besøksforbud, voldsalarmeller midlertidig plassering på et trygt sted.I løpet av de senere tiden har vi iverksatt en rekketiltak for å styrke politiets behandling av voldtektssaker.Dette gjelder både rutiner for etterforskning ogbevissikring i slike saker. Men også satsing på etterutdanningav tjenestemenn slik at disse tilegner segsærlig kompetanse og forståelse for hvordan manbest skal håndtere voldtektssaker og møtet med ofrefor vold og seksuelle overgrep. Gjennom å utvide antalletstudieplasser på Politihøgskolen vil vi også bidratil å øke det samlede antallet polititjenestemennfremover. I 2007 er opptaket økt til 432 plasser. Detteer det høyeste opptaket siden 1998. I tillegg har Re-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 115gjeringen fremmet forslag for Stortinget om å utvideadgangen til DNA-registrering av straffedømte.I samarbeid med riksadvokaten og politidirektørenvil jeg sørge for at de forslag som er fremmet avriksadvokatens utredningsgruppe, følges opp.Sammen skal vi sørge for at kvaliteten på etterforskningenog påtaleavgjørelsene i voldtektssaker blirbedre. Enkelte av de tiltak som er foreslått vil kunnegjennomføres umiddelbart, andre vil måtte sees isammenheng med voldtektsutvalgets utredning. Utvalgetskal etter planen legge frem sin utredning i oktober2007.Vi har også styrket rettshjelpstilbudet til ofre forvoldtekt. Det er innført en ordning med inntil 3 timersadvokatbistand før en anmeldelse av voldtekt er inngitt.I tillegg arbeider vi nå med flere tiltak for å styrkeinformasjonsrettighetene til den som er utsatt. Etableringav en ordning med en egen kontaktperson ipolitiet under etterforskningen er et eksempel på sliketiltak.SPØRSMÅL NR. 1008Innlevert 4. mai 2007 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 14. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Lyse Energi har varslet at Regjeringens innføringav naturgassavgift medfører at gassprosjekterlegges på is. Med tanke på Norges vanskelige kraftsituasjoner dette uheldig. Regjeringen lovet i SoriaMoria å gjennomgå systemet for CO 2-avgift for åhindre at gass til oppvarmingsformål utkonkurrerermer miljøvennlige alternativer.Når ble denne gjennomgangen foretatt, og hvilkendokumentasjon har Regjeringen på at Lyses satsingpå naturgass på Jæren har utkonkurrert mer miljøvennligealternativer?»Svar:Fra 1. juli 2007 innføres en CO 2-avgift på bruk avgass til oppvarming mv. Bruk av gass til oppvarmingvil dermed stå overfor riktig prising av CO 2-utslippene.Avgiften vil gjøre bruk av gass mindre lønnsomtenn bruk av alternative fornybare energikilder, somfor eksempel bioenergi, som ikke bidrar til nettoutslippav CO 2. CO 2-avgiften er dermed et generelt virkemiddelfor å forhindre at gass til oppvarmingsformålutkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer.Det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts-og tollvedtak, avsnitt 3.10 om CO 2-avgift påmineralske produkter.SPØRSMÅL NR. 1009Innlevert 7. mai 2007 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 10. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Vil den foreslåtte bestemmelsen om folkemord,forbrytelse mot menneskeheten, og krigsforbrytelserfå virkning for, eller føre til strafferettslig forfølgelseav slike handlinger som er begått av krigsforbryteresom allerede oppholder seg i Norge?»BEGRUNNELSE:Vi har de siste år sett at flere krigsforbrytere haroppholdt seg i, eller oppholder seg i Norge. I mangelpå en egen straffebestemmelse om folkemord og forbrytelsermot menneskeheten og krigsforbrytelserhar Norge fremstått som en fristad for krigsforbrytere.Undertegnede har registrert at Regjeringen har

116 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007sendt et forslag om en slik straffebestemmelse ut påhøring. Det er likevel noe uklarhet i forhold til hvilkefølger vedtakelsen av en slik straffebestemmelse vilha for krigsforbrytere som allerede oppholder seg iNorge.På denne bakgrunn ønskes det derfor svar påhvilken virkning denne bestemmelsen vil kunne få påde krigsforbrytere som allerede oppholder seg i Norge.Svar:Justisdepartementet sendte 3. april 2007 på høringforslag til nye straffebestemmelser om folkemord,forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.I høringsnotatet har departementet ikkeforeslått at de nye straffebestemmelsene skal gis tilbakevirkendekraft. Å gi nye straffebestemmelservirkning for handlinger som ble begått før ikrafttredelsenav bestemmelsene, er i utgangspunktet i stridmed Grunnloven § 97 som setter forbud mot tilbakevirkendelover.Straffeloven 1902 inneholder ikke forbrytelseskategorienefolkemord, forbrytelser mot menneskehetenog krigsforbrytelser. Personer som er mistenktfor slike forbrytelser og som befinner seg i Norge, måderfor også etter vedtakelsen av de nye bestemmelsenestrafforfølges for forbrytelser som er nevnt i straffeloven,for eksempel drap, legemskrenkelser, voldtekt,tvang eller liknende. Problemstillingen er særligaktuell for personer fra det tidligere Jugoslavia ellerRwanda som oppholder seg i Norge og som er mistenktfor å ha deltatt i folkemord eller krigsforbrytelseri hjemlandet. Det er opprettet en egen enhet vedKripos som etterforsker disse sakene, og senest denneuken ble det kjent at det er tatt ut siktelse mot ennorsk statsborger med bosnisk opprinnelse for forbrytelserbegått i Bosnia i 1992. Siktelsen gjeldergrov legemsbeskadigelse, frihetsberøvelse og voldtekt,og handlingene har en strafferamme på fengselinntil 21 år. Etter min mening er det derfor misvisendenår det gis uttrykk for at Norge fremstår som et fristedfor krigsforbrytere.For handlinger som er begått før ikrafttredelsenav de nye bestemmelsene, vil lovendringene likevelha den viktige konsekvens at straffansvaret for dissehandlingene ikke lenger vil foreldes. Etter gjeldenderett vil slike forbrytelser foreldes etter maksimalt 25år, jf. straffeloven 1902 § 67. I den alminnelige delenav den nye straffeloven, som ble vedtatt i 2005 ogsom etter forslaget i høringsnotatet skal settes i kraftsamtidig som de nye straffebestemmelsene om folkemordmv. settes i kraft for så vidt gjelder disse forbrytelsene,er det bestemt at folkemord, forbrytelsermot menneskeheten og krigsforbrytelser ikke skalforeldes, jf. straffeloven 2005 § 91. I Ot.prp. nr. 90(2003-2004) s. 478 er det uttalt at bestemmelsen ogsåskal gjelde for handlinger som er begått før den nyestraffeloven er trådt i kraft. Forutsetningen er athandlingene ikke allerede er foreldet, og at de villevært omfattet av de nye bestemmelsene om folkemord,forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelserdersom bestemmelsene hadde eksistert påhandlingstidspunktet. Er det for eksempel begått drapav sivile på 1990-tallet i forbindelse med en væpnetkonflikt, noe som vil omfattes av definisjonen avkrigsforbrytelser, vil forholdet ikke være foreldet nårde nye bestemmelsene trer i kraft. Straffansvaret fordisse handlingene vil dermed aldri foreldes. De kanimidlertid ikke pådømmes etter bestemmelsen omkrigsforbrytelser, men må fortsatt pådømmes etterden alminnelige drapsbestemmelsen.SPØRSMÅL NR. 1010Innlevert 7. mai 2007 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 14. mai 2007 av olje- og energiminister Odd Roger EnoksenSpørsmål:«Stortinget har over lang tid oppfordret til økt utbyggingav vindkraftanlegg. Mange vindkraftaktørerla sine prosjekter på is som følge av skuffelse overRegjeringens støttesystem for fornybar energi, mennoen prosjekter søker fortsatt om konsesjon. I mangetilfeller oppstår det lokale interessekonflikter, ogsøknadene som godkjennes, ankes av lokale grupperinger,deriblant på Austevoll.Hvor lang tid må man beregne for ankebehandlinggenerelt, og for Austevollprosjektene spesielt?»BEGRUNNELSE:Fremskrittspartiet mener det er viktig at lokaleinteresser blir hørt og ikke minst at lokaldemokratiskebeslutninger legges tungt til grunn når NVE behandlervindkraftsøknader. Fremskrittspartiet harogså flere ganger etterlyst en samlet plan for vind-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 117kraft, slik at utbyggere vet hvilke områder av landetsom man kan regne med å få minst konflikter lokaltog i byråkratiet ved eventuelle vindkraftprosjekt.Både for lokale interessenter og potensielle utbyggereer en uønsket situasjon at ankeprosesser drarunødvendig ut i tid, spesielt dersom det skyldes kapasitethos nasjonale myndigheter. Vindkraftdebattener til dels meget sterkt følelsesladd, og kan skape betydeligekonflikter. I tillegg har gjerne interessenterbundet opp penger i prosjektene, og hvor de økonomiskekonsekvensene av lang ankebehandling kanvære harde å bære.Svar:Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga14. februar 2007 konsesjon til bygging og drift avStatkraft Development AS' vindkraftanlegg Selbjørn,og Hybrid Technology AS' vindkraftanlegg Stolmen,Kvalvåg og Store Karlsøy. Vedtakene er påklaget tilOlje- og energidepartementet. I tråd med forvaltningslovensregler for klagebehandling, er sakenefortsatt under arbeid i NVE. Jeg vil presisere at mittsvar nedenfor er av generell karakter. Austevollprosjektenemå jeg komme tilbake til når klagesakeneblir oversendt departementet fra NVE.De siste årene har det vært en stor økning i konsesjonssøknaderom å bygge vindkraftanlegg. Defleste konsesjonene som NVE har gitt, har blitt påklagettil Olje- og energidepartementet. Departementetbehandler klagene basert på en bred faglig og politiskvurdering. Andre berørte departementer trekkes ogsåinn i behandlingen.Det er mange faktorer som påvirker tidsbrukenfor klagesaksbehandlingen, alt etter konfliktgrad ogkompleksitet i det enkelte prosjekt. Eksempelvis måbefaring som oftest gjennomføres, og det må tasstandpunkt til behovet for ytterligere utredninger oguttalelser av spørsmål som tas opp under klagebehandlingen.Jeg legger vekt på at saksbehandlingen i klagesakerskal ivareta hensynet til forsvarlige og helhetligevurderinger, og samtidig være effektiv. Det er derforikke mulig å si noe generelt om saksbehandlingstiden.SPØRSMÅL NR. 1011Innlevert 7. mai 2007 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 11. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Vil statsråden ivareta Bærum kommunes sterkeønsker om trasévalg i forbindelse med utbyggingenav ny E16 fra Bjørum til Avtjerna?»BEGRUNNELSE:Det reguleres nå for utbygging av E16 gjennomBærum og til Skaret i Hole. Dette er en strekning somhar lav veistandard i forhold til veiens funksjon. Deter sterkt behov for økt trafikksikkerhet, det er kødannelserog miljøproblemer. I dag er trafikken på E16ca. 10 000 kjøretøy i døgnet over Sollihøgda. Vekstenhar vært ca. 2 pst. årlig. Dette tilsier at det hastermed å komme i gang og ferdigstille veien.I forbindelse med trasévalg har det oppstått uenighetmellom Statens vegvesen og Bærum kommune.Bærum kommune ønsker en trasé som ivaretarlandskapsbildet, nærmiljøet, friluftskorridor, regionaltelgtrekk, beiteområde for hjort, kulturminner ogkulturmiljø.Statens vegvesen foreslår å velge en billig løsningsom ikke, ifølge administrasjonen og de folkevalgtei Bærum kommune, ivaretar sterkt nok nevnteforhold.Svar:Kommunedelplan for E16 Bjørum-Skaret er behandletav formannskapet i Bærum, som innstiller pået alternativ med ca. 2 km tunnel mellom Bjørum ogAvtjerna. Statens vegvesen har innsigelse til dette alternativetmed begrunnelse at dette alternativet er beregnetå koste 165 mill. kr mer enn de alternativerStatens vegvesen anbefaler. Alternativet Bærumkommune foretrekker, går under et område hvor det idag er svært lite bebyggelse, og miljøgevinstene forsvarer,etter Statens vegvesens mening, ikke en såstor kostnadsforskjell.Behandling av planen gjennomføres i henhold til§ 20-5 i plan- og bygningsloven, som blant annet omtalerprosess dersom det foreligger innsigelse. Vedinnsigelse er kommunestyrets vedtak ikke rettskraftigfør planen er behandlet av Miljøverndepartemen-

118 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007tet, som kan stadfeste kommunens vedtak, ta innsigelsentil følge eller gjøre endringer i planen.Før saken eventuelt oversendes til Miljøverndepartementet,vil det i tråd med vanlig praksis bli gjennomførtmekling i regi av fylkesmannen.Jeg vil ikke gripe inn i en lokal planprosess somennå ikke er avsluttet. Dersom man ikke finner framtil en løsning lokalt, vil Miljøverndepartementet isamråd med Samferdselsdepartementet ta beslutningpå et senere tidspunkt.SPØRSMÅL NR. 1012Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant Ivar KristiansenBesvart 16. mai 2007 av utenriksminister Jonas Gahr StøreSpørsmål:«Regjeringen har tidligere avvist å gi støtte tilNew-korridor prosjektet, som har sitt utgangspunkt iNarvik. Prosjektet er ansett for å være ett av de mestinteressante og seriøse også innenfor Regjeringensnordområdestrategi. Utenriksministeren har tidligeregitt åpning for at departementet vil vurdere søknadenom støtte til prøvedrift på nytt.Vil utenriksministeren nå ta initiativ, slik at detsnarlig kan bli iverksatt prøvedrift for å utvikle togforbindelsemellom Kina og USAs østkyst, med Narviksom knutepunkt?»Svar:Ideen om en øst-vest-korridor med Narvik somknutepunkt er interessant, både i et strategisk og etnæringspolitisk perspektiv, og som det går frem avRegjeringens nordområdestrategi, vil vi se på de mulighetersom finnes for at en slik internasjonal transportkorridorkan realiseres.Regjeringen har hatt til vurdering en konkret søknadom støtte til prøvetransport. Denne søknaden bleavvist.Årsaken til dette var at spørsmål knyttet til organiseringav prosjektet, kapitalressurser og konkreteavtaler med kunder og transporttilbydere ikke vargodt nok utredet. Etablering av denne type transportkorridorvil være et nybrottsarbeid - og forbundetmed risiko og behov for risikovillig kapital. Etter Regjeringenssyn er det viktig å være sikker på at grunnlagetfor en eventuell oppstart er så godt utredet sommulig, og at kommersielle aktører er villige til å satsepå et slikt prosjekt.På det nåværende tidspunkt foreligger det ingenny plan for prøvedrift i korridoren. Jeg vil derfor understrekeat det er en forutsetning for eventuell statligstøtte at også private aktører viser vilje og interessetil å gå inn i prosjektet med egne ressurser. Det er avgjørendeå klarlegge brukernes interesser. Når etkommersielt grunnlag eventuelt er på plass, vil vivurdere saken i lys av dette og ut fra vanlige vilkår.Samtidig er det klart at Regjeringen fortsatt er positivtil visjonen, ideen og initiativet til å etablere entransportkorridor over Narvik. Vi ønsker at alle muligheterundersøkes for at en slik øst-vest-korridorkan realiseres, basert på private næringsinteresser.Derfor er vi i dialog med aktuelle aktører - senest nåi denne måneden - for fortsatt å drøfte hvilke kommersiellemuligheter en slik korridor kan ha og hvordanprosjektet kunne realiseres.Utenriksdepartementet vil bidra til å avklare nærmererussiske myndigheters holdning. Henvendelsevil finne sted blant annet i forståelse med berørte aktørerog Narvik kommune og Nordland fylkeskommune.Russland er interessert i en øst-vest-korridor,men ser på ulike muligheter for russisk omlastingshavn.Det er avgjørende at etableringen av en transportkorridorover Narvik har aksept hos myndighetenei transittlandene og deres jernbaneverk, og at langsiktigeavtaler knyttet til bruk av infrastruktur i landenelangs korridoren kommer på plass.La meg avslutningsvis understreke at Regjeringensfortsatte interesse for og oppfølgning av Narvikkorridorenikke utelukker andre, tilsvarende samferdselsprosjekter.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 119SPØRSMÅL NR. 1013Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant Jan Arild EllingsenBesvart 11. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Undertegnede hadde i uke 16 møte med en ungjente på 18 år som hadde vært utsatt for en væpnet rander hun jobbet. Hun og moren ble ranet av fire ungdommeri alderen 17 til 19 år av utenlandsk opprinnelse.Ranet skjedde i februar i år, men har fortsattikke vært oppe til doms. Jenta bor slik til at hun står ifare for å møte gjerningsmennene daglig, noe hun slitermed. Siden gjerningsmennene var så unge, harStortinget satt tidsfrister.Hvor fort bør en slik sak for retten etter statsrådenssyn?»BEGRUNNELSE:Fire unge menn, visstnok av kurdisk opprinnelse,raner ei ung jente og hennes mor en dag i februar i år.Det ble benyttet håndvåpen. Jenta har uttalt at huntrodde hun skulle bli drept, og hun sliter med ettervirkningene.Hun føler også at saken ikke er gitt nødvendigtrykk fra politiets og påtalemyndighetens side,ikke minst pga. alvorligheten i selve saken. Gjerningsmennenegår fortsatt fritt omkring, selv omminst en av dem allerede er tiltalt og dømt for flerekriminelle forhold. Konsekvensene av dagens politikker at ofrene står lammet tilbake, mens de kriminellefortsatt får gå fritt omkring. Jeg imøteser derforstatsrådens svar på denne henvendelsen.Svar:Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg har stor forståelsefor at stortingsrepresentanten tar opp denneproblemstillingen etter sitt møte med den unge piken.Å bli utsatt for slik kriminalitet som stortingsrepresentantenbeskriver i sitt spørsmål, skaper utrygghetog påvirker livskvaliteten til den som rammes.Derfor slår vi fast i Soria Moria-erklæringen at en avRegjeringens høyt prioriterte oppgaver er å sørge fortrygghet i samfunnet gjennom kriminalitetsbekjempelsen.Dette mener jeg er et velferdsspørsmål og etstort offentlig ansvar, hvor vårt mål er å forebyggebedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabiliterebedre.I saken som stortingsrepresentanten beskriver, erikke bare offeret, men også de påståtte gjerningsmenneneunge. Jeg kan naturlig nok ikke kommentereden konkrete straffesaken som stortingsrepresentantenviser til, men generelt vil jeg bemerke at straffesakerhvor unge er involvert skal behandles raskt.Riktignok er heldigvis de fleste barn og unge lovlydige.Imidlertid viser en særskilt undersøkelse fra2001 at unge spesielt i alderen 16-21 utgjør en storandel av statistikken. Regjeringen prioriterer derforfortsatt innsatsen mot barne- og ungdomskriminaliteten,slik dette også fremkommer i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Jeg mener at barn og unge som begår kriminalitetskal møtes med rask og adekvat reaksjon, og detskal legges til rette for samordnet bruk av virkemidlerinnen strafferetten og samfunnet for øvrig.Stortingsrepresentanten tar i begrunnelsen for sittspørsmål opp utfordringen med at påstått kriminellekan gå fritt omkring inntil straffesaken mot dem eravgjort. Generelt vil bruk av fengsel før straffeskylder fastslått av en domstol være et alvorlig inngrepsom bare skal benyttes når det er nødvendig for effektivtå hindre kriminalitet. Påtalemyndigheten somansvarlig for etterforskningen må nøye vurdere omvaretekt er nødvendig før den fremsetter begjæringom fengsling for domstolen. Riksadvokaten har i etoppdatert rundskriv av 29. desember 2006 om varetektsfengslinglikevel understreket at varetekt måbrukes aktivt mot de mest iherdige tilbakefallsforbryterne.Samtidig vil jeg påpeke at det er grunn til å tro atfengselsstraff har særlig negative virkninger for barnog unge samtidig som den preventive virkningen avfengselsopphold for denne gruppen er liten. Lav alderer et ikke uvesentlig moment ved vurderingen avom bruk av varetekt vil være et "uforholdsmessiginngrep", som er lovens formulering. For personerunder 18 år er gjeldende regelverk slik at de ikke børpågripes, og da heller ikke fengsles, hvis det ikke ersærlig påkrevd, jf. straffeprosessloven § 174.Stortingsrepresentanten har opplyst at de påståttegjerningsmennene er i aldersgruppen 17 til 19 år, ogviser til at Stortinget har satt frister for unge gjerningsmenn.I saker med gjerningsmenn under 18 årfølger det direkte av straffeprosessloven § 249 atspørsmålet om tiltale skal avgjøres innen seks ukeretter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken.Fristen er ikke absolutt: Dersom hensynet til etterforskingeneller andre særlige grunner gjør det nødvendig,kan tiltalespørsmålet avgjøres senere, men, naturligvis,så snart som mulig. Det er ikke bare avgjørelsenav tiltalespørsmålet som skal skje raskt. Etterstraffeprosessloven § 275 skal hovedforhandlingen,om ikke særlige forhold er til hinder, være påbegyntinnen seks uker etter at saken kom inn til tingrettendersom den siktede var under 18 år da forbrytelsenble begått, eller er varetektsfengslet når saken beram-

120 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007mes. Tempo i alle trinn i straffesakskjeden er viktig islike saker. Generelt gjelder at hovedforhandling skalberammes så snart som mulig.I anledning stortingsrepresentantens spørsmålhar jeg vært i kontakt med riksadvokaten, som harkunnet gi en generell oppdatering for straffesaksbehandlingenav disse sakene som involverer unge hvorStortinget har satt frister. For 2006 var det gledelig åkunne konstatere at politiet klarte å oppnå en gjennomsnittligsaksbehandlingstid på 42 dager, dvs.nøyaktig seks uker, for oppklarte saker med gjerningspersonunder 18 år. Dette var en forbedringsammenliknet med tidligere år som hadde saksbehandlingstidi slike saker på 77 dager i 2004 og 52 dageri 2005. Innhentet statistikk viser ytterligere resultatforbedringi 1. kvartal 2007. I det fåtall saker medgjerningspersoner under 18 år som er så alvorlige attiltalespørsmålet må avgjøres av statsadvokaten, erdet satt en frist på 15 dager for statsadvokatens saksbehandlingstid.For 2006 har alle statsadvokatembetene,med ett unntak, rapportert at de har holdt fristen.Avslutningsvis vil jeg derfor bemerke at det syneslite tvilsomt at sakene mot unge lovovertrederebehandles raskere nå enn tidligere. Samtidig kan jegopplyse at Justisdepartementet nå arbeider med oppfølgingenav flere rapporter og offentlige utredningervedrørende kriminalitetsofrenes, pårørendes og vitnersstilling i straffesaker. De ulike forslagene og anbefalingenefra disse utvalgene og arbeidsgruppeneses i sammenheng for en helhetlig tilnærming for åstyrke ivaretakelsen av de som berøres av kriminalitet.SPØRSMÅL NR. 1014Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant Dagfinn HøybråtenBesvart 15. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Vil statsråden pålegge Jernbaneverket at det iplanlegging, prosjektering og gjennomføring av nyttdobbeltspor på Nord-Jæren skal tas høyde for at sporetogså kan nyttes av en mulig fremtidig bybane(kombibane)i regionen?»BEGRUNNELSE:Rogaland fylkeskommune skrev 8. februar 2007til Jernbaneverket og ba om en bekreftelse på at detekniske installasjonene som de nærmeste 2-3 årenevil bli etablert som en del av det nye dobbeltsporet påNord-Jæren, vil ha en kapasitet og utforming somgjør det mest mulig enkelt og kostnadsoptimalt å kopleseg opp mot mulig ny kombibaneinfrastruktur ogå utvide togdriften til også å omfatte kombibanedriftpå det nye dobbeltsporet. Dette fordi kombibane eren viktig transportmessig forutsetning for "Fylkesdelplanfor langsiktig byutvikling" fra 2000. Breveter ennå ikke besvart.Svar:Innledningsvis vil jeg påpeke at staten har ansvaretfor det nasjonale jernbanenettet, mens planlegging,utbygging og drift av lokale bybaner i utgangspunkteter et fylkeskommunalt ansvar.Dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger erunder utbygging. Sporet bygges etter Jernbaneverketstekniske bestemmelser. Sporet er prosjektert ogbygges ut slik at det ikke legger hindringer i veien foren framtidig kombibanedrift.Kombibaneprosjektet er fremdeles ikke ferdigplanlagt, og det er ikke tatt endelig stilling til hvilketsystem for kombibane som skal velges. Jernbaneverketlegger derfor til grunn at enkelte investeringer forendelig tilpasning av dobbeltsporet til kombibanedriftførst foretas når det endelige kombibanesystemeter klart. Dette gjelder særlig investeringer sompåvirker følgetiden, dvs. lengden på blokkstrekningene,og dermed endelig kapasitet på dobbeltsporet.Et annet eksempel er bygging av plattformer som måtilpasses kombibanevognene for å sikre universell tilgjengelighet.Jernbaneverket legger til grunn at finansieringav disse tiltakene inngår i den endelige finansieringenav kombibanen.Jernbaneverket har hatt og vil fortsatt ha en tettdialog med fylkeskommunen om utviklingen av etkombibanesystem på Nord-Jæren. Det vil bli tilstrebetat de nødvendige tiltakene på dobbeltsporet for åsikre en optimal utnyttelse av kombibanesystemetgjennomføres rettidig i forhold til driftsstart av kombibanen.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 121SPØRSMÅL NR. 1015Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant Sonja Irene SjøliBesvart 11. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Hva vil statsråden gjøre for å sikre at helseforetakeneivaretar foreldres rett til samvær med sine alvorligsyke barn som er under behandling ved barneavdelingenei helseinstitusjon på en verdig og forsvarligmåte?»BEGRUNNELSE:I henhold til pasientrettighetsloven § 6-2 har barnrett til samvær med minst en av sine foreldre ellerforesatte under hele oppholdet på helseinstitusjon.Det fremgår av Aftenposten 3. mai 2007 at mangenorske sykehus ikke har tilrettelagt for slikt samvær itilstrekkelig grad, slik at foreldre blant annet henvisestil overnatting utenfor sykehuset. Eksempelvis erforeldre til svært syke barn ved Rikshospitalet henvisttil å overnatte i brakker utenfor sykehuset. Detteinnebærer blant annet at foreldre ikke kan væresammen med barna om nettene. Både for barn og foreldrevil sykdom hos barnet innebære en krevende ogsårbar livssituasjon, og muligheten for samvær erderfor svært viktig.Svar:Først vil jeg understreke at barn har rett til samværmed minst en av sine foreldre eller foresatte underhele oppholdet på helseinstitusjon. Pasientrettighetsloven§ 6-2 og utfyllende regler om barns rettigheterunder opphold ved helseinstitusjoner gitt i egenforskrift, slår dette klart fast (jf. forskrift av 1. desember2000 nr. 1217 om barns opphold i helseinstitusjon).Som oftest vil det bare være aktuelt at én avforeldrene er til stede under oppholdet, men er det etønske fra foreldre eller fra barnet, bør begge gis anledningtil å være hos barnet. Ved alvorlig/livstruendesykdom skal begge foreldrene få være hos barnet.Ovennevnte forskrift sier også at en av foreldrene,dersom det av plasshensyn overhodet er mulig -skal få tilbud om overnatting i institusjonen, fortrinnsvisi rimelig nærhet av barnet. Ofte vil det væreaktuelt at foreldre og barn sover i samme rom. Dersomdet ikke er mulig å tilby overnatting i institusjonen,skal institusjonen dekke utgifter til hotell ellerpensjonat.Når det gjelder situasjonen ved Rikshospitalet, erden totale permanente overnattingskapasiteten blittfor lav i forhold til et stadig økende behov ved sykehuset.Dette har sin årsak i at Rikshospitalet behandlerstadig flere pasienter, samtidig som en i økendegrad ser at både mor og far er til stede under oppholdet.Det er derfor under planlegging et nytt overnattingsbyggi tilknytning til Barneklinikken, som vilromme 100 senger.Jeg er kjent med at Helse Sør og Rikshospitaletsom et midlertidig tiltak nå bygger om en fraflyttetbarnehage ved siden av sykehuset som vil være klar ibegynnelsen av juni i år - med 18 nye dobbeltrom forpårørende.SPØRSMÅL NR. 1016Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant Solveig HorneBesvart 10. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Det har pågått en debatt om hva slags straffedømtefanger som skal kunne sone i den nye enhetenpå Fauske i Nordland. Det har vært hevdet at det ikkeskal være personer der dømt for alvorlig kriminalitetsom drap, voldtekt og annen grov voldskriminalitet,samt grove narkotikasaker, selv om det kan være fangeri sluttfasen av soningen.Kan statsråden bekrefte at ingen dømte for sakerav typen nevnt ovenfor skal kunne sone på Fauske?»Svar:Jeg har registrert at det har pågått en debatt i lokalmiljøeti tilknytning til etableringen av 15 nyefengselsplasser med lavere sikkerhetsnivå i Fauske.Når det gjelder hvilke personer som skal kunne settes

122 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007inn i, eller overføres til denne enheten, finner jeggrunn til å presisere at de ordinære regler for innsettelsei og overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivåskal gjelde også i dette tilfellet. Straffegjennomføringslovenopererer kun med et skille ut fradomslengde. Dette innebærer at alle domsinnsatte,uavhengig av hvilken lovbruddskategori de tilhører, iutgangspunktet kan plasseres i fengsel med laveresikkerhetsnivå, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt.Det følger imidlertid av regelverket at innsettelsei eller overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivåikke skal finne sted dersom formålet med straffeneller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, ellerdet er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen.Det må i den forbindelse foretas enkonkret helhetsvurdering i forhold til den enkelteinnsatte. Faren for svikt skal vurderes særlig nøye iforbindelse med domfellelser for alvorlige straffbareforhold.Jeg kan på denne bakgrunn ikke bekrefte påstandenom at innsatte i de omtalte kategorier ikke skalkunne innsettes i den nye enheten på Fauske. Jeg vilimidlertid understreke at en innsettelse i eller overføringtil fengsel med lavere sikkerhetsnivå aldri skalskje på bekostning av sikkerheten.SPØRSMÅL NR. 1017Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant André Oktay DahlBesvart 11. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Vil statsråden ta initiativ til å klargjøre at paradenunder Skeive Dager er å regne som en politisk ytring,som fortrinnsvis skal beskyttes av politiet utenvederlag?»BEGRUNNELSE:NRK melder i dag at festivalen Skeive Dager iOslo må betale for at politiet skal sørge for sikkerhetenunder avviklingen av den årlige paraden. På trossav at denne paraden tilsynelatende bærer preg av underholdning,utgjør denne en politisk markering bådetil minne om tidligere tiders forkjempere for homofilesrettigheter og den kampen som dessverre for mangefortsatt utkjempes i dag. Undertegnede ser det sombetenkelig hvis Skeive dager skal måtte dekke politietsinnsats, mens for eksempel tilsvarende demonstrasjonstogfor andre grupper/minoriteters rettigheterikke belastes dem på tilsvarende måte. En slikpraksis vil etter undertegnedes oppfatning være åinnta en relativ holdning til ulike diskrimineringsgrunnlag.Undertegnede er også på generelt grunnlagbekymret hvis Oslo-politiets ressurssituasjon nå ogsåmedfører at man ikke har råd til å beskytte politiskeytringer i det offentlige rom.Svar:Jeg er i hovedsak enig i at mange av de aktivitetenesom skjer under Skeive Dager er viktige politiskemarkeringer, og tok i går opp saken med politidirektøren.På mitt initiativ er vedtaket om godtgjørelsetil politiet gjort om.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 123SPØRSMÅL NR. 1018Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant Bård HoksrudBesvart 15. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Ventetiden for visning av bil/kjøretøy på trafikkstasjonenehar ikke gått noe ned, men er nå heltoppe i 6 til 7 ukers ventetid.Hvilke forskrifter/lover må endres dersom manvelger å innføre en ordning med midlertidig skilt/kjennemerke, og hvilke økonomiske og administrativekonsekvenser vil en slik endring medføre?»BEGRUNNELSE:Over lang tid har vi sett at ventetiden for å få vist/godkjent bilen/kjøretøyet på trafikkstasjonen harvært lange og er nå helt opp i 6-7 uker. Senest i fjorstilte undertegnede spørsmål til statsråden om hvahun den gang ville gjøre for å redusere den uholdbaresituasjonen dette medførte for de som skulle kjøpe ellerselge bil/kjøretøy som måtte vises til trafikkstasjonen/biltilsynet.Den gangen lovet statsråden atman skulle ordne opp i saken, og Regjeringen visteogså til at den hadde bevilget noe penger for å sikreat ventetiden skulle reduseres. Dessverre har tiltakeneså langt ikke fungert tilfredsstillende og ventetidener fortsatt like lang. Jeg mener derfor det nå erhelt nødvendig å se på andre tiltak som kan redusereventetiden vesentlig. Jeg mener derfor at statsrådensnarest bør ta et initiativ til å innføre en ordning derhvor alle andre formaliteter er i orden, så kan mankunne få utstedt et midlertidig skilt som har gyldighetfrem til etter at bilen/kjøretøyet er vist på trafikkstasjonen/biltilsynet.Svar:Når det gjelder registrering av nye biler, skjer nåca. 85 pst. hos bilforhandlerne gjennom Autoreg-systemetog disse trenger ikke møte på trafikkstasjonene.Vegdirektoratet vurderer også muligheten for åutvide nasjonal typegodkjenningsordning til flerekjøretøykategorier. Dette vil innebære at flere kjøretøykan registreres av bilforhandler.En ordning med midlertidig registrering vil ikkevære et effektivt og formålstjenlig tiltak for å redusereventetidsproblematikken ved trafikkstasjonene.En slik ordning vil heller kunne medføre merarbeidfor trafikkstasjonene, og den vil innebære et behovfor ekstra økonomiske ressurser ved innføringen. Itillegg vil ordningen kunne få uheldige trafikksikkerhetsmessigekonsekvenser, og medføre komplikasjonerblant annet i forhold til avgiftsbetaling og førerkortregelverket.Kjøretøy som ikke er typegodkjent, samt spesialbygdekjøretøy, må fortsatt til godkjenning på en trafikkstasjon.Disse sakene er ofte sterkt knyttet oppmot avgiftssystemet.I tillegg må bruktimporterte kjøretøy inn til godkjenning.For typegodkjente kjøretøy importert fraEØS-området er det kun snakk om en identitetskontrollfør kjøretøyet kan legges inn i registeret. Detteblir gjort for å hindre at stjålne kjøretøy skal kunneregistreres i Norge. For andre kjøretøy er det for åkontrollere at de tilfredsstiller gjeldende krav til sikkerhetog miljø. Denne kontrollen er viktig for å unngåat Norge blir en "dumpeplass" for kjøretøy somikke tilfredsstiller gjeldende krav. Kontrollen er ogsåviktig for å kunne dokumentere nødvendige data forå fastsette riktig avgift.Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med å redusereventetidene på trafikkstasjonene, og problemenesynes å være størst i østlandsområdet. Vegdirektoratetfølger derfor opp disse regionene spesieltmed tanke på varige tiltak. I dagens arbeidsmarkedhar det vært vanskelig å rekruttere kvalifisert personelltil tekniske stillinger. Vegdirektoratet arbeiderogså med denne rekrutteringsproblematikken.Med henvisning til ovenstående kan jeg ikke tilråendringer i regelverket som foreslått, men Statensvegvesen iverksetter nødvendige tiltak for å oppnåakseptable ventetider.

124 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1019Innlevert 8. mai 2007 av stortingsrepresentant Olemic ThommessenBesvart 16. mai 2007 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Er statsråden enig i at man ved eventuelle endringerav stedsnavn bare kan gjøre dette gyldig dersomeieren gir sitt samtykke?»BEGRUNNELSE:Statens kartverk har satt i gang en prosess for åtvinge gjennom en del endringer av navn på eiendommeri Østre Toten kommune. Denne navneendringsprosessenhar vakt sterke reaksjoner blant deberørte grunneiere. Det reageres på at kartverket vilendre skrivemåten av navn som er dokumentert brukti offentlige dokumenter og kart i flere hundre år. Detteoppfattes som utidig innblanding i eiendomsrettenfra det offentliges side. For mange oppleves dettesom et angrep på en sterk identitetsfølelse basert påfamilienes tilknytning til gården gjennom mange generasjoner.Eksempler på dette er gårdsnavn/familienavnsom Hveem der gården plutselig skal heteKven, eller Hoel, der stavemåten kreves endret tilHol.Svar:Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.Skrivemåten av stedsnavn reguleres av lov 18.mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Loven ble endret ettervedtak i Stortinget 10. juni 2005. Formålet medstedsnavnloven er blant annet å ta vare på stedsnavnsom kulturminner, og å gi dem en praktisk og anvendeligskriftform. Lovens § 4 angir utgangspunktet forfastsettelsen av skrivemåten av stedsnavn:"Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skaldet ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takastutgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåtenskal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp fornorsk og samisk."Ifølge § 8 kan eier eller fester fastsette navn påeget bruk, med følgende begrensning:"Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn somspråkleg og geografisk fell saman med nedervde stadnamn,eller med andre stadnamn som etter reglane idenne lova eller i andre lover og forskrifter skal brukastav det offentlege, skal fastsetjast etter reglane i §§4 til 6."I realiteten omfattes de fleste gårdsnavn i Norgeav dette unntaket, og skrivemåten skal dermed fastsettesmed utgangspunkt i "nedervd lokal uttale" - ogsamsvare med norske rettskrivningsprinsipper.Hva gjelder de konkrete sakene som nevnes i begrunnelsenfor spørsmålet, må det poengteres at sakenei utgangspunktet er reist av Østre Toten kommune.Statens kartverk er vedtaksorgan i denne typensaker, og har derfor hatt sakene til behandling. Sakeneer påklaget og ligger nå til behandling hos Klagenemndafor stedsnavnsaker.SPØRSMÅL NR. 1020Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant Jan Tore SannerBesvart 16. mai 2007 av kunnskapsminister Øystein DjupedalSpørsmål:«Bleiker videregående skole i Akershus har gittelever med fagbrev tilbud om et påbygningsår for åkunne få studiekompetanse. Tilbudet er tidligere beskrevetsom en suksess. Ifølge Budstikka 8. mai leggestilbudet nå ned. Rektor mener Regjeringen leggerned et viktig tilbud for elever som velger yrkes fag,og at "bortfallet vil bety at mange drømmer ikke realiseres".Elever med både fagbrev og studiekompetansehar en unik kombinasjon.Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å sikre attilbudet får bestå?»Svar:Som kjent har personer som har fått fagbrev,brukt sin rett til videregående opplæring. Dette er en

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 125videreføring av Reform 94 og ikke et nytt prinsipp.Tilbud til elever med fagbrev om opplæring i de fagsom er nødvendig for å oppnå generell studiekompetanse(6 fag: norsk, engelsk, matematikk, naturfag,samfunnskunnskap og historie) er opp til den enkeltefylkeskommune å gi. Ved innføringen av Kunnskapsløftetgjorde regjeringen ingen endringer i mulighetenefor at de som har fagbrev skal kunne få nødvendigopplæring for å oppnå generell studiekompetanse.Den nåværende regjering har derimot lagt forholdenebedre til rette for søkere til høyere utdanningved at institusjoner kan ta opp søkere som ikke oppfyllerkravene til generell studiekompetanse til spesielttilrettelagt ingeniørutdanning. Det forutsettes atsøkerne har relevant fagbrev eller svennebrev.SPØRSMÅL NR. 1021Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant André N. SkjelstadBesvart 14. mai 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Vil statsråden vurdere mer fleksible ordningerfor yrkesrettede arbeidsmarkedstiltak for flyktninger?»BEGRUNNELSE:I Østlendingen 28. april kunne vi lese at sosialtjenesteni Tynset reagerte på at flyktninger i jobb nå måover på AMO-kurs i stedet for å fortsette i jobbenesine fordi NAV Hedmark stanset utbetalingen avlønnstilskudd. NAV Hedmark viste til at de ikke haddelov til å yte lønnstilskudd dersom arbeidsgiverikke kan garantere fast jobb. Etter Forskrift om arbeidsmarkedstiltakav 20. desember 2001 § 2-1 kantidsbegrenset lønnstilskudd gis på "ordinære lønnsogarbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold".Videre står det i § 2-5 at ordinært lønnstilskuddmaksimalt kan utgjøre 50 pst. av lønnen i inntil12 måneder.Eksemplet fra Tynset kan tyde på at disse regleneer for stivbente. Når vi vet hvor viktig erfaring er forå komme seg inn i jobbmarkedet, er det først ogfremst erfaring vi må sørge for at de som har vanskeligfor å komme inn på arbeidsmarkedet, får.Svar:Økt deltakelse i arbeidslivet blant flyktninger oginnvandrere er et sentralt mål i arbeidsmarkeds- ogintegreringspolitikken. Innvandrere er en utsatt gruppepå arbeidsmarkedet, og selv om ledigheten genereltnå er lav, er det fortsatt stor forskjell i ledighetsnivåmellom innvandrere og befolkningen for øvrig.Innvandrere skal prioriteres ved inntak til ordinærearbeidsmarkedstiltak. I 4. kvartal 2006 var omlag 36 pst. av alle ordinære tiltaksdeltakere innvandrere.Til sammenligning utgjorde innvandrerne påsamme tid om lag 22 pst. av alle de registrerte ledige.Arbeids- og velferdsetaten samarbeider aktivt medkommunene om planlegging og gjennomføring avintroduksjonsprogram, jf. Lov om introduksjonsordningog norskopplæring for nyankomne innvandrere.Innvandrerne utgjør også en betydelig andel av personersom inngår i den arbeidsrettede innsatsen motfattigdom, jf. Handlingsplan mot fattigdom 2007.Arbeids- og velferdsetaten har et bredt spekter avvirkemidler som skal bidra til å styrke den enkeltesmulighet for å komme i jobb. Til grunn for tildelingav arbeidsmarkedstiltak ligger en vurdering av arbeidssøkerensindividuelle forutsetninger og behovsett i sammenheng med situasjonen på arbeidsmarkedet.Det er Arbeids- og velferdsetaten på lokalt nivåsom har de beste forutsetninger for å utøve sliktskjønn. Målet er å få den enkelte over i arbeid og aktivitet.Blant virkemidlene som inngår i forskrift om arbeidsmarkedstiltaker arbeidspraksis (tilrettelagt arbeidstreningmed oppfølging), opplæring (med tankepå kvalifisering til ledige jobber) og lønnstilskuddsom skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettespå ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Det er i regelverketnedfelt særskilte betingelser knyttet til brukav lønnstilskudd, blant annet for å unngå at virksomheterurettmessig utnytter muligheten for å få subsidiertarbeidskraft. Samtidig er det rom for skjønnsutøvelseved praktisering av tiltaket.Nettopp for å sikre fleksibilitet i tiltaksbruken, erdet også lagt opp til at tiltaksdeltakere skal kunnegjennomføre spesielle kombinasjonsløp og såkaltkjeding av ulike tiltak. For en del innvandrergrupperhar det vist seg nyttig å kunne kombinere for eksempelnorskopplæring og arbeidspraksis. I St.meld. nr.

126 Dokument nr. 15:6 – 2006-20079 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering er detvarslet at det vil utarbeides egne tiltak som innebærerkjøp av avklarings- og oppfølgingstjenester. Tiltakeneskal tilbys en bredere brukergruppe enn de som idag har tilgang til slike tiltak. Stortingsmeldingenlegger sterke føringer i retning av økt fleksibilitet og"skreddersøm" ved utforming av tilbud overfor hverenkelt bruker i Arbeids- og velferdsetaten. Arbeidetmed oppfølging av stortingsmeldingen pågår nå forfullt i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.Dagens tiltakstilbud sammen med de tjenestersom nå planlegges, gir etter min mening et godt ogfleksibelt tilbud for både flyktninger og andre gruppersom har problemer med å komme i arbeid.Når det gjelder den konkrete saken fra Tynsetsom spørsmålet fra stortingsrepresentant Skjelstadtar utgangspunkt i, har jeg innhentet opplysninger fraArbeids- og velferdsdirektoratet. Opplysningene fraetaten kan tyde på at saken er noe unyansert framstilti Østlendingen 28. april. Tynset kommune har henvendtseg til lokal etat med forespørsel om bruk avlønnstilskudd overfor enkelte brukere koblet til konkretearbeidsgivere. Etaten har ikke fått tilbakemeldingom konkrete arbeidsgivere som har vært villigetil å ansette personene det vises til i oppslaget i Østlendingen.Arbeids- og velferdsdirektoratet kjennerikke til tilfeller i denne saken der bruk av lønnstilskudder avvist. I etterkant av Introduksjonsprogrammeter noen av deltakerne tatt inn på arbeidsmarkedskurs.Dette er gjort fordi det er viktig at denne gruppenfår et tilbud som gjør inngangen til arbeidsmarkedetlettere.En slik vurdering, hvilket tiltak som må ansesvelegnet for den enkelte, må foretas lokalt.Arbeids- og velferdsdirektoratet har forsikretmeg om at etaten ønsker å bidra konstruktivt for å finnegode løsninger for den enkelte bruker både i dennesaken og i eventuelle andre saker av tilsvarende karakter.SPØRSMÅL NR. 1022Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant Christian Tybring-GjeddeBesvart 16. mai 2007 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande RøysSpørsmål:«I forbindelse med statens prosjekt ved BygdøySjøbad har staten engasjert flere entreprenører tilblant annet bryggedrift på landsiden og drift av parkeringsplasser.Kan statsråden forsikre om at samtlige oppgaverstaten har iverksatt, eller planlegger å iverksette vedBygdøy Sjøbad, er blitt gjort i henhold til gjeldendenasjonale og eventuelt internasjonale anbudsreglement,og vil statsråden gi interessenter det nødvendigeinnsyn i hvordan anbudskonkurransen eventuelthar funnet sted?»Svar:Henvendelsen fra representanten Tybring-Gjeddegjelder Bygdøy Sjøbad, som er del av statens eiendom,Bygdø Kongsgård. Representanten rettet i 2006spørsmål til meg om samme sak, hvor jeg i svarbrevav 31. mars 2006 redegjorde nærmere for statens planerfor området.For å opprettholde antall båtplasser mellomBygdøy og Killingen er Kongelig Norsk Seilforeningpålagt å drive 100 båtplasser. Dette er del av en avtalehvor idrettsforeningen gis tillatelse til å bruke områdettil seilaktiviteter. Oppdraget gjelder ikke kjøp avvarer eller tjenester, og er derfor ikke underlagt anskaffelsesregelverket.Avtalen med det selskapet som har ansvar fordrift av alle parkeringsplasser på Bygdø Kongsgård,er nå utvidet til også å omfatte parkeringsplassene isteinbruddet ved Bygdøy Sjøbad. Denne kontraktsutvidelsenligger innenfor rammene av det som er tillatti så henseende. Når denne avtalen utløper, vil all parkeringpå eiendommen bli lagt ut på anbud.Når det gjelder andre arbeider ved Bygdøy Sjøbad,så er Statsbygg i kontraheringsfasen for utvelgelseav entreprenør med oppdrag om istandsettingav stranda, mudring og reetablering av muren iHalsviken, for å gjøre dette til et attraktivt område forallmennheten. Denne prosessen følger anbudsreglene.Det er gitt innsyn i anbudsprotokoll, med tilbydersnavn og tilbud. Selve tilbudene er unntatt frainnsyn i medhold av forskrift til offentlighetsloven.Dette for å sikre likebehandling av tilbyderne i en pågåendeprosess, og fordi innsyn vil kunne gi informasjonom bedriftshemmeligheter.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 127SPØRSMÅL NR. 1023Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant Morten Ørsal JohansenBesvart 23. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Statens innkrevingssentral blir både gjennommedia og fra politisk hold kritisert for måten de opptrerpå i sine innkrevingsoppdrag. Dette kom særliggodt fram i en kjennelse ved Oslo byfogdembete den22. april 2004.Vil statsråden være bekjent av å bruke en offentliginnkrever som opptrer slik det her blir beskrevet,og vil statsråden foreta seg noe for å endre denneholdningen hos Statens innkrevingssentral?»BEGRUNNELSE:Den 22. april 2004 ble det avsagt en kjennelse iOslo byfogdembete der Justis- og politidepartementetvar saksøker og Statens innkrevingssentral varprosessfullmektig for staten. I kjennelsen uttaler ByfogdLars Borg-Andersen blant annet følgende:"Når det gjelder realiteten i klage, vil retten førstbemerke at tonen i henvendelsene fra Statens innkrevingssentraler lagt på et arrogansenivå retten heldigvissjelden opplever, og som iallfall burde være forbeholdttilfeller hvor det er atskillig tryggere sakliggrunnlag for det. Man bør ikke tro at retten lar seg imponereav inkompetent skråsikkerhet. Det blir tvertimot uimotståelig fristende å påpeke at mens saksøkerensprosessfullmektig titulerer seg "juridisk rådgiver",og brevet av 12. februar undertegnet av"avd.dir. juridisk avdeling" og parafert av en "rådgiver",hvilket gir inntrykk av at de alle har en slags juridiskutdanning, er innholdet egnet til å skape tvil.Klagen synes nemlig bare å være basert på denoppfattning at norske lover skal overprøves av Statensinnkrevingssentral, og at de ikke gjelder - iallfallikke for Statens innkrevingssentral - dersom Innkrevingssentralenikke ser noen grunn til å følge dem.Men nærsagt enhver legmann er bedre opplyst."Dette er sterke ord, og når det kommer fra enkjennelse skrevet av en dommer, bør det tas på alvor.Statens innkrevingssentral er, i tillegg til å værestatens innkrever, et offentlig servicekontor og børderfor opptre slik det sømmer seg for slike.Dette eksemplet er ikke det eneste som viser atStatens innkrevingssentral opptrer på en måte somikke er forenlig med et offentlig kontor, men det eriallfall et godt eksempel. Problemet er at slike eksemplerikke bør forekomme.Svar:Spørsmålet ble overført fra justisministeren.Den siterte tre år gamle kjennelsen gjaldt ikke direkteet spørsmål om innkreving, men om adgangentil å benytte scannet signatur i stedet for egenhendigunderskrift ved begjæring om tvangsfullbyrdelse, jf.lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse ogmidlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 5-2første ledd tredje punktum. Lovens krav er at enskriftlig begjæring om tvangsfullbyrdelse skal væreundertegnet. Byfogden fastslo i kjennelsen at slikebegjæringer må underskrives egenhendig, og at begjæringerhvor det er brukt scannet signatur, må avvises.Saken vakte en viss oppsikt i 2004, mest pågrunn av ordbruken i den.Statens innkrevingssentral har tatt kritikken ogresultatet i kjennelsen til etterretning, og personaletder benytter nå egenhendig underskrift i slike tilfeller.Den uheldige type ordbruk som forekom i saken,er for lengst forlatt. Saken er således ikke representativfor dagens praksis ved innkrevingssentralen.I 2006 hadde Statens innkrevingssentral omtrent959 000 innkrevingssaker, og et personale på ca. 300ansatte. Med en så omfattende virksomhet er det viktigat saksbehandlerne følger faste og likeartede rutinerfor å sikre en effektiv, men samtidig hensynsfullinnkreving. Statens innkrevingssentral har derforover tid utarbeidet meget detaljerte, interne rutinerfor hvordan innkrevingsarbeidet skal foregå på en effektivog hensynsfull måte innenfor det gjeldende regelverk.Det arbeides kontinuerlig med disse rutinenefor å sikre at den enkelte skyldner til enhver tid blirbehandlet på en mest mulig korrekt måte når et kravskal inndrives. Omfattende bruk av standardskriv,der teksten er omhyggelig utformet for å unngå unødigereaksjoner, bidrar til dette.Vi kan i dag forvente en høy standard på både publikumsbehandlingog sakshåndtering ved Statensinnkrevingssentral.

128 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1024Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant Gunvald LudvigsenBesvart 21. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Når venter statsråden at evalueringen av Doman-metodener avsluttet?»GRUNNGJEVING:I St.prp. nr. 1 (2006-2007) står det (side 102) m.a.følgjande: Barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet-RadiumhospitaletHF (BNS) har startet arbeidetmed å evaluere effekt av trening etter Doman-metoden.Det er inngått et samarbeid med helsemyndighetenei Danmark for å rekruttere flere familier til evalueringen.Helse- og omsorgskomiteen har òg merka seg atDoman-metoden skal evaluerast, jf. Budsjett-innst.S. nr. 11, side 31.Svar:I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) ble det uttaltfølgende:"Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet,Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkepartiog Senterpartiet, mener det er viktig at tilbudet tilfunksjonshemmede barn styrkes, og at det skjer en utviklingav tjenestetilbudet i samsvar med den kunnskapsom foreligger om funksjonshemmede barns muligheterfor læring og utvikling. Flertallet ber departementetsørge for at det gjennomføres en evaluering avde ulike metodene og programmene for å få en dokumentasjonav de resultater som blir oppnådd."I brev av 20. februar 2004 til Sosial- og helsedirektoratetble det vist til ovennevnte uttalelse, og Sosial-og helsedirektoratet ble bedt om å vurdere oppleggfor å dokumentere effekt av ulike tilbud og metoder,og gjennomføre en evaluering med sikte påslik dokumentasjon.Sosial- og helsedirektoratet ga oppdraget til Barnenevrologiskseksjon ved Rikshospitalet-RadiumhospitaletHF.Sosial- og helsedirektoratet har opplyst følgende:Prosjektet startet opp i 2005. Det ble lagt opp tilå følge alle nye barn/familier som startet opp med treningetter Doman-metoden og trening med veiledningfra Family Hope Center i 2005 og 2006 med enrekke undersøkelser (en prospektiv studie). Barnaskulle testes før oppstart av behandling og over enperiode på to år. For barna i denne studien er det etablerten kontrollgruppe.Få nye barn startet trening etter Doman-metodenog trening med veiledning fra Family Hope Center i2005, noe som ville føre til en studie over mange årfor å sikre mange nok deltakere. Det ble derfor gjortto vesentlige endringer i prosjektet:1. I tillegg til den prospektive studien er det ogsåigangsatt en retrospektiv studie.I den retrospektive studien rekrutteres barn/familier som har fulgt disse programmene tidligere,både de som har sluttet og de som fremdelestrener etter disse metodene. Barnas resultater vedutredning pr. i dag skal sammenholdes med kliniskeopplysninger om barnet før de fikk behandling/treningetter disse metodene.2. Det ble inngått et samarbeid med aktuelle miljøeri Danmark, som har resultert i en felles forskningsprotokoll,for å sikre et tilstrekkelig antallbarn i studien.Framdriftsplanen i prosjektet er nå slik at en i2006 og 2007 rekrutterer barn til studiene. I 2006 arbeideten med utarbeiding av undersøkelser og datainnsamling.I 2007 og 2008 planlegges testing og datainnsamling.I 2009-2010 planlegges datainnsamling og avsluttendeoppfølging, utskriving av resultater, ferdigstillingav analyser og publisering av resultater.Deltakelse i prosjektet er basert på frivillighet.De regionale helseforetakene bistår i rekruttering avbarn/familier. Prosjektet er helt avhengig av at foreldreer positive til å delta i prosjektet.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 129SPØRSMÅL NR. 1025Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant Morten Ørsal JohansenBesvart 21. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«I Midtre Hålogaland er alle politihundene nå uteav aktiv tjeneste. Dette skyldes at hundeførerne ogPM ikke har kommet til enighet om ny avtale. Konsekvensenav dette er at man står uten et av politietsbeste hjelpemidler, både til sporing, pågripelse ognarkotikabekjempelse. I de aller fleste øvrige politidistrikter slike avtaler nå på plass, men ikke i MidtreHålogaland.Hva vil statsråden bidra med for å få løst situasjonenselv om den er tillagt PMs ansvarsområde?»BEGRUNNELSE:Hundetjenesten i Midtre Hålogaland er kjent forgod kvalitet. Samtidig er det et uomtvistelig faktumat hunder er et uvurderlig bistandsverktøy for politieti operativ tjeneste. Således er det tragisk for alle berørteat situasjonen er slik den er for øyeblikket. Dersomman så ser dette i lys at avtaler er på plass de allerfleste steder i landet, bør dette også skje snarestmulig i Midtre Hålogaland. Kun slik vil PM vise sittledelsesansvar og sørge for en mer fullverdig polititjeneste.Jeg ber derfor statsråden følge denne sakenopp umiddelbart.Svar:Politidirektoratet har opplyst at Midtre Hålogalandpolitidistrikt siden 13. april 2007 ikke har hattnoen avtale med politidistriktets tre hundeførere. Deter tidligere under lokale forhandlinger oppnådd enigheti spørsmålet om lønnsmessig godtgjørelse. Detgjenstår avklaringer på to områder. Det opplysesimidlertid at dialogen og prosessen mellom politimesterog organisasjon/hundeførere pågår. Det har sålangt ikke dukket opp situasjoner med spesielt behovfor bruk av hunder.Jeg er selvsagt opptatt av at befolkningen i MidtreHålogaland skal ha tilgang til de samme nødvendigepolititjenester som resten av landet.Samtlige politidistrikter har nå lokal forhandlingsrett,jf. Hovedtariffavtalen i staten p. 2.3.2, herundernår det gjelder å avtale vilkårene for hundeførere.Det vil derfor ikke være riktig av meg å gi føringerpå dette området.SPØRSMÅL NR. 1026Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant Jan SahlBesvart 16. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Riksvei 808 Finneidfjord-Hemnesberget opprustesnå på strekningen Finneidfjord-Åsen. Stortingetsforutsetning i Budsjett-innst. S. 13 (2003-2004)var oppstart i 2005 med sikte på rasjonell framdriftog full ferdigstillelse. På grunn av pengemangel blirnå den sterkt trafikkbelastede strekningen fra Åsengjennom sentrum av Hemnesberget utsatt. Skolebarnog andre myke trafikanter har bare veibanen å bevegeseg i. Dette er uholdbart.Kan derfor samferdselsministeren finne midler tilfullføring av prosjektet?»Svar:I forslaget til Helgelandspakke som var til lokalbehandling i 2005, ble det foreslått utbygging av helestrekningen på rv 808 mellom Finneidfjord og Hemnesberget- med finansiering i kombinasjon av statligemidler og bompenger. Hemnes kommune ønsketimidlertid ikke bompengefinansiering av strekningen.Fylkeskommunen beklaget dette, men prioritertelikevel midler i handlingsprogrammet for perioden2006-2009 for å sikre de mest påkrevde utbedringenepå rv 808. Handlingsprogrammet ble fastsatt gjennombudsjettbehandlingen for 2006, og utbyggingen

130 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007ble da avgrenset til strekningen Finneidfjord - Lakshusnes-Åseni tråd med fylkeskommunens vedtak.Parsellen forventes ferdigstilt ved utgangen av året.Det pågår nå reguleringsplanlegging av strekningenÅsen-Hemnesberget, med forventet godkjenningrundt årsskiftet 2007/2008. Når planen er godkjentog kostnadene kjent, vil det være opp til fylkeskommunenå prioritere midler fra rammen til øvrige riksvegertil denne strekningen.SPØRSMÅL NR. 1027Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant Knut Arild HareideBesvart 21. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Foreldre med kritisk syke barn er i en vanskeligsituasjon, og det er viktig å legge til rette for at foreldrenekan bruke sine krefter til å støtte og ha omsorgfor barnet. Ifølge Aftenposten har Rikshospitalet enmidlertidig løsning med brakker på baksiden av sykehusetsom overnattingstilbud til foreldrene, utoverde 36 foreldrerommene inne på sykehuset.Når vil et permanent botilbud til foreldre medbarn på sykehus, som sikrer tilgjengelighet og kapasitet,være på plass?»BEGRUNNELSE:Ifølge pasientrettighetsloven har barn under 18 årrett til samvær med minst én av foreldrene eller andremed foreldreansvaret under opphold i sykehus ellerannen helseinstitusjon. Sykehuset plikter å legge tilrette for samværet, blant annet skal det legges til rettefor overnatting og å spise sammen med barnet.Svar:Barn under 18 år har etter Forskrift om barn påsykehus rett til minst en forelder eller pårørende tilstede.Alvorlig syke barn har rett til å ha begge pårørendehos seg.Tilbudet om overnatting skal, hvis det av plasshensyner mulig - skje i institusjonen, fortrinnsvis i rimelignærhet av barnet. Dersom det ikke er mulig åtilby overnatting i institusjonen, skal institusjonendekke utgifter til hotell eller pensjonat.Barns rett til samvær med minst en av sine foreldreer viktig. Dette vet jeg at Rikshospitalet er megetopptatt av. Situasjonen ved Rikshospitalet tilsier atden totale permanente overnattingskapasiteten erblitt for lav i forhold til et stadig økende behov vedsykehuset. Dette har sin årsak i at Rikshospitalet behandlerstadig flere pasienter, samtidig som en iøkende grad ser at både mor og far er til stede underoppholdet. Dette har ført til at Rikshospitalet i tilleggtil å bruke egne pårørenderom samt pasientrom, i enkeltetilfeller har måttet tilby foreldrene, og da fortrinnsvisén av dem - overnatting lenger unna sykehusetenn ønskelig, i midlertidige lokaler. Jeg er viderekjent med at standarden på disse midlertidige lokaleneer slik at foreldrene må dele bad og dusj medandre pårørende. Det er ikke ideelt, og jeg er kjentmed at Rikshospitalet har under planlegging et nyttovernattingsbygg i tilknytning til Barneklinikkensom vil romme 100 senger. Igangsetting av et sliktbygg må prioriteres av Helse Sør RHF i tråd med dethelhetlige ansvaret de er gitt, og innenfor vedtatterammer.Som et midlertidig tiltak er jeg kjent med at HelseSør og Rikshospitalet nå bygger om en fraflyttet barnehageved siden av sykehuset som vil være klar i begynnelsenav juni i år - med 18 nye dobbeltrom forpårørende.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 131SPØRSMÅL NR. 1028Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant Trine Skei GrandeBesvart 16. mai 2007 av kunnskapsminister Øystein DjupedalSpørsmål:«Hvilke konkrete tiltak vil statsråden treffe for åsikre tilfredsstillende lagringsforhold ved Naturhistoriskmuseum i Oslo, og innen hvilken tidshorisontkan man forvente at statsråden tar tak i dette presserendeproblemet?»BEGRUNNELSE:NRK Østlandssendingen melder 9. mai 2007 atlagringsforholdene ved Naturhistorisk museum iOslo er ytterligere forverret ved at museet har mistetlagringsplass og nå må flytte verdifulle gjenstanderut i konteinere. Dette er svært utilfredsstillende ut fraet faglig ståsted, all den tid dette vil være til stor skadefor gjenstandene som oppbevares på denne måten.Undertegnede har ved gjentatte anledninger tattopp de uakseptable lagringsforholdene ved Naturhistoriskmuseum i Oslo med statsråden, senest i skriftligspørsmål nr. 715, datert 3. april 2006, der jeg påpekerhvor viktig det er å bevare samlingen som beskrivessom en del av "nasjonens minne" og "uerstatteligog viktig for forskere fra hele verden". I sitt svarpå dette spørsmålet lovet statsråden å komme tilbakemed tiltak.I Aftenposten Aften 19. april 2006 siteres daværendestatssekretær Rosnes i Kunnskapsdepartementetpå at departementet "vil ha økt fokus på dettefremover". I artikkelen på NRKs nettsider 9. april2007 siteres nåværende statssekretær Maurseth på atdet er Universitetet i Oslo selv som må finne en løsningpå lagringsproblemet ved Naturhistorisk museum,og at man vil komme tilbake til dette i en stortingsmeldingsom legges frem våren 2008.Undertegnede merker seg diskrepansen i statssekretærenesuttalelser, og vil enda en gang understrekeat samlingen er av nasjonal og internasjonal betydning,og at lagringsbehovet er akutt.Undertegnede mener at det ikke er tid til å ventetil etter at stortingsmeldingen legges frem om ett år,og forventer at statsråden snarest mulig treffer tiltaksom sikrer tilfredsstillende lagringsforhold ved Naturhistoriskmuseum.Svar:Som Skei Grande selv refererer til i sin begrunnelse,er jeg og Regjeringen opptatt av å sikre museenesvirksomhet, blant annet sikring og bevaring avsamlingene. Vi vil legge fram en melding for Stortingetsom behandler hele dette feltet våren 2008.Midler til universitetsmuseene bevilges som rammetildelingertil universitetene. Universitetene fordelerog prioriterer selv midler til de ulike formål undersitt ansvarsområde, herunder universitetsmuseene.Det er derfor universitetet selv som er ansvarligfor at virksomheten er vel ivaretatt, og dette erbakgrunnen for statssekretær Maurseths uttalelse påNRKs nettsider. Departementet har i sitt tildelingsbrevfor 2007 understreket at institusjonene må sørgefor at samlingene blir tilfredsstillende sikret, oppbevartog digitalisert. Institusjonene har også redegjortfor status i dette arbeidet i forbindelse med rapport tildepartementet.Maurseths uttalelse står ikke i motsetning til tidligerestatssekretær Rosnes' kommentar om at departementetvil ha økt fokus på forholdene ved museeneframover. Den planlagte stortingsmeldingen er alleredenevnt, men som Skei Grande påpeker, er detteett år fram i tid. Vi har en betydelig utfordring når detgjelder å sikre magasinforholdene ved universitetene,herunder ved Naturhistorisk museum. Utover demidlene som universitetene har satt av til forvaltningenav museene, har Kunnskapsdepartementet i tilleggover en femårsperiode tildelt 83 mill. kr som harvært øremerket sikring og bevaring av samlingeneved universitetsmuseene. Universitetene rapportererat midlene brukes til akuttiltak knyttet til direkte konserveringog forebyggende konservering, utbedringav - og leie av mer egnede magasiner, samt sikringsarbeid.Bygningsmessige forhold er årsak til at magasinforholdeneved museene jevnt over blir vurdert somutilstrekkelige. Dette framgår også av Dokument nr.3:9 (2002-2003). Flere av bygningene er verneverdige,og dette begrenser muligheten til å gjennomførenødvendige ombygginger for å bedre bevaringsmiljøet.Både Riksrevisjonen og kontroll- og konstitusjonskomiteenhar merket seg dette. Også Universiteteti Oslo (UiO) har vært urolig for magasinsituasjonenved museene, og laget i 2004 en utredning omulike løsninger for tidsriktige magasiner for Naturhistoriskmuseum og Kulturhistorisk museum. Pågrunnlag av dette utarbeidet Statsbygg en utredningsom blant annet konkluderte med behov for nybyggpå Tøyen. Slike bygg ligger imidlertid fram i tid. Prosjekteneer så kostnadskrevende at de må kvalitetssikresi flere runder før de eventuelt kan foreleggesStortinget. Det er derfor nødvendig med midlertidigeløsninger.Når det gjelder den akutte situasjonen som er

132 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007oppstått ved Naturhistorisk museum i forbindelsemed oppsigelse av leieavtaler, har departementet hattkontakt med UiO om dette. Det dreier seg om fossiler,altså steinsamlinger og de tilhørende arkiver tildette materiale, som fram til nå har vært lagret i etmidlertidig magasin med et areal på om lag 40 m2.Materialet ble planlagt flyttet til et nytt felles magasinsammen med samlinger fra Kulturhistorisk museum.I februar/mars i år ble det klart at slik magasinforholdenevar, kunne ikke materiale fra Naturhistoriskmuseum lagres sammen med materiale fra Kulturhistoriskmuseum. Som en kriseløsning ble fossilsamlingenefra Naturhistorisk museums plassert midlertidigi containere på Tøyen. Museet arbeider for åfinne annen oppbevaring for materialet, men dettekan tidligst skje om et år. Departementet har forutsattat universitetet prioriterer dette arbeidet, og har tattopp dette med universitetet, senest ved etatsstyringsmøtet14. mai i år.SPØRSMÅL NR. 1029Innlevert 9. mai 2007 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær GrimstadBesvart 22. mai 2007 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Departementet har uttrykt ønske om å innførekonsesjonsavgift for lokalradioer. Lokalmediene ersentrale kulturbærere og bidrar til mangfold i den lokalesamfunnsdebatten. Det er derfor viktig å sikredem gode rammevilkår. Mens lokalradioene må forholdeseg til lokale markeder, kan de riksdekkendekanalene spille på det riksdekkende markedet. Dettegjør konkurransevilkårene ulike.Mener statsråden at en konsesjonsavgift for lokalradioervil hemme eller fremme mangfoldet i dennorske mediefloraen?»BEGRUNNELSE:Svært mange lokalradioer har lenge slitt medhøyere kostnader enn inntekter. For å unngå en svekkelseav innholdet i sendingene, er det viktig at detøkonomiske grunnlaget for driften ikke svekkes ytterligere.Det er viktig å legge til rette for lokal forankring,og ikke skape større konkurransevridningerpå de lokale markedene enn det som er tilfellet i dag.Svar:Kultur- og kirkedepartementet nedsatte i 2003 enarbeidsgruppe for å utrede og vurdere forslag til endringerpå lokalradioområdet. Ett av arbeidsgruppensforslag var at det bør innføres konsesjonsvederlag forstore kommersielle underholdningsbaserte radioersom disponerer egne frekvenser i de større byene.Som en oppfølging av arbeidsgruppens forslag sendtedepartementet i desember 2006 på høring et forslagom å innføre lovhjemmel for å kreve vederlag ved tildelingav konsesjon for lokal reklamefinansiertkringkasting.Jeg har etter en samlet vurdering kommet til atdet ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslaget.Ved vurderingen har jeg særlig lagt vekt på den økonomiskesituasjonen i lokalradiobransjen og utsiktenetil at en vederlagsordning neppe vil gi betydeligeinntekter. Selv om det antas at inntektene fra en vederlagsordningville få liten betydning for staten, erdet grunn til å tro at ordningen ville vært tyngende forde aktørene som ble pålagt å betale et slikt vederlag.Lokalradiobransjen har fortsatt en relativt svak økonomi.Det samlede underskuddet i 2005 var på rundt12 mill. kr. De kommersielle lokalradioene, som erdem det hadde vært aktuelt å pålegge konsesjonsvederlag,har som gruppe stort sett gått med underskuddi perioden 2000 til 2005. På bakgrunn av debegrensede økonomiske ressursene i bransjen er detdessuten en risiko for at en vederlagsordning villekunne svekke kvaliteten på innholdet i lokalradiotilbudet.Ytterligere et moment er at en vederlagsordningnødvendigvis også ville innebære noe økte administrativekostnader for det offentlige. Jeg viser forøvrig til St.meld. nr. 30 (2006-2007), Kringkasting ien digital fremtid.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 133SPØRSMÅL NR. 1030Innlevert 10. mai 2007 av stortingsrepresentant Karin YrvinBesvart 16. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Hvilke initiativ vil statsråden ta for å målsettemiljøindikatorer, og hvilken tidsfrist vil hun sette forat indikatorene er tatt i bruk i alle kommuner?»BEGRUNNELSE:De fleste norske kommuner mangler sin egenfaktaoversikt som raskt kan gi innbyggere og folkevalgteoversikt over vesentlige sider ved den lokalemiljøtilstanden. De nødvendige miljøindikatorene erallerede utviklet for Miljøverndepartementet, menikke målsatt, og de kan enkelt tilpasses også spredtbygdeområder.Svar:Norge har etablert et system for nasjonale resultatmålog tilhørende indikatorer (nøkkeltall). Disse ermålsatt, både med hensyn til hvilket mål som skal nåsog, i mange tilfeller, når de skal nås. Måloppnåelseblir vanligvis vurdert i forbindelse med stortingsmeldingenom Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand,der siste utgave ble godkjent i statsråd 4.mai 2007.Mange av disse indikatorene er egnet for kommunaltbruk, og miljøforvaltningen arbeider kontinuerligfor å legge til rette for dette. Det kommunaleselvstyret setter likevel grenser for i hvilken grad jegkan sette tidsfrister for at indikatorene er tatt i bruk ialle kommunene. Samtidig vil jeg si at kommuneneer positive til å utvikle miljørapportering gjennom indikatorerog at vi dermed oppnår mye gjennom desamarbeidsfora som eksisterer, ikke minst KOSTRAog nettstedet Miljøstatus i Norge.For miljøpolitikken, og ikke minst for klimapolitikken,er det av avgjørende betydning for lokalt engasjementog handling at de viktigste miljøindikatorenefinnes og gjøres godt kjent, ikke bare på nasjonaltnivå, men også på kommunenivå. Svært mangeav disse indikatorene, men ikke alle, foreligger påkommunalt nivå. En del av disse indikatorene er detnaturlig at kommunene selv innhenter data for ogpresenterer, spesielt oppgaver kommunene selv haransvaret for. Dette gjelder blant annet noe på luftforurensninger,vann- og avløpsrensing, til dels utslipptil vann og hav, innsamling og behandling av husholdningsavfall,herunder gjenvinning og innsatsknyttet til biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminnerog arealbruk. Vanligvis inngår disse i KOSTRA,(systemet for KOmmuneSTatRApportering).Det kommunale selvstyret gir kommunene selvansvaret for hvilke miljødata og miljøindikatorer desetter sammen og publiserer, ut over det som inngår iKOSTRA som stadig utvikles og forbedres. I tilleggsammenstiller eller beregner Statistisk sentralbyråviktige tall på kommunalt nivå. Dette gjelder for eksempelsentrale data for energiforbruk og utslipp avklimagasser.Gjennom lov om rett til miljøinformasjon harkommunene og andre offentlige organer plikt til å hakunnskap og oversiktsinformasjon om miljøet oggjøre den lett tilgjengelig for allmennheten.Endelig blir flere av databasene i miljøforvaltningentilrettelagt for kommunalt bruk. Spesielt vil jegnevne nettstedet miljøstatus.no (drevet av Statensforurensningstilsyn), som er lagt godt til rette for atfylker og kommuner selv kan opprette nettsider for ålegge ut og oppdatere miljødata for sitt eget område.Mange fylker har allerede gjort en god jobb her, ogkommunene er i ferd med å følge etter.I St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikkog rikets miljøtilstand konkretiseres enrekke forventninger til kommunenes miljøpolitikk.Som ledd i programmet Livskraftige kommuner harKS blant annet overtatt ansvaret for å drive og videreutviklekommunemalen i miljostatus.no. Det viltrolig rekruttere flere kommuner til å ta i bruk detteverktøyet. Gjennom Livskraftige kommuner vil detogså bli utviklet og tatt i bruk miljøindikatorer slik atkommunene kan sammenligne seg med seg selv ogandre kommuner over tid. Dette arbeidet vil bli sett isammenheng med videreutviklingen av KOSTRA.For de ti største byene er det i tillegg utviklet miljøindikatorersom i hovedsak dekker de nasjonale resultatmålene.Indikatorene oppdateres jevnlig, og deter et mål å utvide rapporteringen til å omfatte flerebyer.Endelig samarbeider staten med kommunene omå bedre faktagrunnlaget for geografisk informasjongjennom Norge digitalt, der mange kommuner ogfylkeskommuner, så vel som statlige og private virksomheter,deltar.

134 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1031Innlevert 10. mai 2007 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 16. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Riksvei 3 gjennom Østerdalen er en svært sentraltransportåre for mye av Midt-Norge og det indreØstland og ut til Europa. I økende grad velger lastebiltransportøreneå fortsette nedover rv 20 til Kongsvinger,for så å fortsette rv 2 over grensen til Sverigefor å fortsette mot Göteborg. Dette er en interessantrute, den avlaster flaskehalser i Oslo og den førertung trafikk bort fra E6 sør for Hamar.Ser samferdselsministeren dette som en interessantmulighet for å unngå press i Oslo?»BEGRUNNELSE:Riksvei 3 og rv 20 framstår i økende grad som enhelt sentral transportåre for viktige deler av norsk eksportindustri.Det har vært velkjent lenge at lastebiltransportforetrekker rv 3 framfor E6 fra Trøndelagpga. kortere strekning og mindre høydeforskjell. Detgir miljøgevinster. Regjeringen Bondevik II satte igang arbeid med et breddeutvidelsesprosjekt på rv 3som viste at man kunne oppnå god og tilfredsstillendestandard med en vesentlig høyere trafikksikkerhet,til en kostnad på nær 1/10-del av ny veg. Nær 95 pst.av rv 3 kan oppgraderes på denne måten.Rv20 framstår nå også som en sentral del av enalternativ rute der en unngår å måtte innom Oslo-områdetnår det gjelder eksportprodukter. Det bør væreav stor interesse for samferdselsministeren å undersøkehvilke samfunnsmessige gevinster det vil gi ålede store deler av eksportstrømmen utenfor Osloområdet.Transportnæringen har allerede skjønt dennegevinsten og trafikkøkningen merkes godt på vegene.Informasjon jeg har fått viser at gjennomsnittligantall lastebiler som passerer grensen til Sverigeved Eda har økt fra 170 i 1994 til 495 i 2006.Deler av rv 20 må også oppgraderes for å tåle detpresset vegen utsettes for i dag.Vegen må få standardheving om trafikkøkningenfortsetter som i dag. "Transportåren" rv 3/rv 20s rolleog den mulighet det gir til å avlaste pressområdetrundt Oslo har ikke fått mye oppmerksomhet sålangt. Samferdselsministeren bør foreta noen undersøkelserfor å avklare om det her ligger potensiellesamfunnsmessige gevinster som man fram til nå ikkehar hatt med i vurderingene. Det er en sterk økning avvolum over Göteborg havn, og dette vil komme til åøke behovet for å avlaste jernbanenettet og vegenegjennom Østfold.Svar:Riksvei 3 er en hovedåre for tungtrafikk mellomTrøndelag/Helgeland/Nordmøre og Oslo-området /Sør-Sverige. Den tunge langdistansetrafikken har øktde senere årene, og rv 3 har i kombinasjon med rv 20og rv 2 fått en økende betydning som tungtransportrute.Riksvei 3 og rv 20 er en viktig rute for tungtrafikken,men har liten betydning for å unngå press i Osloområdeti og med at hovedandelen av den samledegodstransporten fra de nevnte områdene har Oslosom destinasjon.I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan2006-2015 er det foreslått utført tiltak på rv 3.Omlegging av rv 3 sør for Ulsberg i Sør-Trøndelagble fullført i 2006. Det er også utført utbedringstiltakpå en 11 km lang strekning på rv 3 i Hedmark i 2006.Regjeringen kjenner betydningen rv 3 har forgodstransporten fra Midt-Norge til de sentrale delerav Østlandet og registrerer det økende kravet om utbedringerpå strekningen. Jeg vil i den anledning visetil at det i statsbudsjettet for 2007 står følgende om rv3:"Departementet viser til breddeutvidingsprosjektetsom er gjennomført i Hedmark på strekningenHovda bru-Fjell i Hedmark. Hedmark fylkeskommunehar ikke prioritert ytterligere tiltak på rv 3 i fylket iinneværende planperiode. Departementet vil vurderehvorvidt det likevel er rom for å gå videre med breddeutvidelse,i den grad det blir innsparinger på de prioritertestamvegstrekningene i fylket."Når det gjelder de mer langsiktige utfordringene,vil jeg komme tilbake til vurderinger av tiltak på såvel E6 som på rv 3 og rv 20 i forbindelse med stortingsmeldingenom Nasjonal transportplan 2010-2019. Det er en transportpolitisk målsetting for Regjeringenå vurdere sammenhengen mellom investeringerpå ulike riks- og europaveger i transportkorridorene.Prioriteringer på rv 3 (og rv 20) vil derfor blisett i sammenheng med prioriteringene på E6 mellomOslo og Trondheim. Regjeringen vil legge fram stortingsmeldingenom Nasjonal transportplan 2010-2019 i desember 2008.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 135SPØRSMÅL NR. 1032Innlevert 10. mai 2007 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 16. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Det ser ut til at Hardangerbroen med tilførselsveierfortsatt mangler endelig godkjent reguleringsplanbåde i Ullensvang og i Ulvik kommuner.Er dette i overensstemmelse med forutsetningerog vedtak i St.prp. nr. 2 (2005-2006), jf. Innst. S. nr.93 (2005-2006) og de regler/forskrifter som ellersgjelder om at det ved behandling av bompengesakeri Stortinget skal foreligge godkjente reguleringsplaner?»Svar:Som det framgår av St.prp. nr. 2 (2005-2006)forelå det godkjente reguleringsplaner da proposisjonenble lagt fram for Stortinget. For større vegprosjekterer det vanlig å foreta enkelte justeringer i reguleringsplaneneetter Stortingets behandling. Jeg viseri denne forbindelse til mitt svar på spørsmål nr.176 fra stortingsrepresentant Sortevik. Dette innebærerikke at prosjektene dermed må legges fram forStortinget på nytt.I Ulvik herad har Statens vegvesen foreslått noenjusteringer i reguleringsplanen for bl.a. å forbedregang- og sykkelvegens tilkobling til brua og fylkesvegen.Reguleringsendringene er godkjent.I Ullensvang herad har Statens vegvesen foreslåttå utvide midlertidig massedeponi for å unngå at massenedumpes/deponeres i sjøen slik det er gitt tillatelsetil. Videre har Vegvesenet foreslått noen endringeri gang- og sykkelvegen for å få en bedre terrengtilpasningog en enklere tilkobling til brua. Dette harogså sammenheng med løsningen for bomstasjonen.Forslaget til reguleringsendringer er utarbeidet i samarbeidmed kommunen. Dessuten har forslaget værtlagt fram for fylkesmannens miljøvernavdeling ogfylkeskommunens kulturavdeling. Dersom reguleringsendringeneikke godkjennes, vil prosjektet bligjennomført etter tidligere godkjente reguleringsplaner.SPØRSMÅL NR. 1033Innlevert 11. mai 2007 av stortingsrepresentant Gjermund HagesæterBesvart 23. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Venezuelas president Hugo Chávez har nyligsatt i gang en omfattende nasjonalisering innen energisektoren.Mange oljeselskap, blant annet Statoil,har tapt betydelige penger på dette. Om Statens pensjonsfond- Utland også har tapt penger på denne nasjonaliseringener ikke undertegnede kjent med. Uansetter det viktig å forhindre dette for fremtiden.Vil finansministeren sørge for at staten fremoverstyrer unna investeringer i sosialistiske regimer derman kan risikere nasjonalisering og konfiskering?»Svar:Finansdepartementet er ansvarlig for forvaltningenav Statens pensjonsfond. Norges Bank forvalterfondet etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet.Til nå har disse retningslinjene regulertbåde hvilke markeder og valutaer som inngår i fondetsreferanseportefølje og hvilke andre markeder ogvalutaer Norges Bank kan velge å investere kapitaleni, innenfor nærmere fastsatte grenser for avvik fra referanseporteføljen.Investeringer utenfor referanseporteføljen vilvære basert på Norges Banks avveining mellom forventetavkastning og risiko knyttet til den enkelte investering.Forskjeller mellom realisert avkastning avfaktisk portefølje og referanseporteføljen, vil væreutgangspunktet for departementets vurdering av NorgesBanks prestasjoner i forvaltningen.Verken aksjemarkedet i Venezuela eller obligasjonerutstedt i venezuelansk bolivar inngår i referanseporteføljenfor Statens pensjonsfond - Utland. Slikeinvesteringer har heller ikke inngått i universet avtillatte investeringer, mens mindre investeringer i

136 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007obligasjoner utstedt i andre godkjente valutaer harvært tillatt basert på krav til kredittkvalitet.I St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningenav Statens pensjonsfond i 2006 er ordningen med ågodkjenne markeder og valutaer drøftet. I meldingenskriver departementet at en utvidelse av listen overtillatte markeder og valutaer vil kunne utvide muligheteneNorges Bank har til å oppnå en meravkastningi forhold til fondets referanseportefølje. De erfaringeneNorges Bank får gjennom investeringer i fleremindre utviklede markeder vil dessuten kunne gi nyttigeinnspill til en senere vurdering av om referanseporteføljenbør utvides med nye markeder. Samtidigskriver departementet at en utvidelse av antall landbør kombineres med en klarere ansvarsdeling mellomNorges Bank og Finansdepartementet når detgjelder vurderinger av hvor fondet bør kunne investeres.Norges Bank har i brev til Finansdepartementetav 4. september 2006 anbefalt at Norges Bank selvfår ansvaret for å vurdere hvor fondets kapital skalkunne investeres. Tilrådningen bygger på at den økonomiskevurderingen av markeder og valutaer kandelegeres til den operative forvalteren, innenfor overordnedekrav til verdivurdering, avkastningsmålingog styring og kontroll av risiko i retningslinjene somfastsettes av departementet.Departementet har i vurderingen av dette spørsmåletlagt vekt på at en betydelig utvidelse av tillattemarkeder og valutaer, som en slik ordning legger tilrette for, reiser flere spørsmål:– Både tilsyn med finansiell virksomhet og lovgivningpå området vil kunne være svakere enn i utvikledemarkeder. Oppgjørs- og avregningssystemenei mange av landene vil kunne være av laverekvalitet, og både politisk og makroøkonomiskrisiko er av en annen karakter enn i utvikledemarkeder.– Måling av fondets avkastning forutsetter at verdipapirenei porteføljen kan prises. I nye markederkan prisingen ha betydelig lavere kvalitet enn i demarkedene fondet allerede er investert i. Fordi risikomålingeri prinsippet dreier seg om gjentattprising, vil en stå overfor tilsvarende utfordringerved måling og styring av markeds- og kredittrisiko.Det er på denne bakgrunn forutsatt at NorgesBank før investeringer i nye land har gjennomgått engrundig prosess, som i hvert enkelt tilfelle gir bankenoversikt over aktuelle problemstillinger knyttet tilverdivurdering, avkastningsmåling og styring ogkontroll av risiko. Det forutsettes videre at dette arbeidetinneholder en vurdering opp mot de overordnedekrav som følger av forskrift og utfyllende retningslinjer,og at disse vurderingene dokumenteres.Gitt at disse kravene er oppfylt, er det etter departementetsvurdering ikke behov for en detaljert reguleringav tillatte markeder fra departementets side ut frahensynet til å styre fondets samlede risiko. Jeg vil iden sammenheng også minne om at departementethar fastsatt en grense for samlede avvik fra referanseporteføljen.Etter dette legger departementet i St.meld. nr. 24opp til følgende prosess for vurdering av tillatte markederog valutaer i fondet:– Norges Bank får ansvaret for å vurdere nye markederfor aksjeinvesteringer og godkjente valutaerfor obligasjonsinvesteringer. Norges Bank viletter dette måtte dokumentere tilfredsstillende rutinerfor slike vurderinger.– Ordningen med at Etikkrådet vurderer investeringenei aksjer og selskapsobligasjoner videreføres.Investeringer i aksjer og selskapsobligasjonerer underlagt de etiske retningslinjene departementethar fastsatt, og Etikkrådet vil ha ansvaretfor å gi råd om uttrekk av selskaper i de nye markedene.– Videre legges det opp til å etablere en prosedyreder Finansdepartementet kan avskjære NorgesBank fra å investere i statsobligasjoner utstedt avbestemte land.Etter departementets syn vil dette både ivaretahensynet til å styre fondets samlede risiko og gi enklar ansvarsdeling mellom departementet og NorgesBank. Norges Bank vil vurdere de økonomiske sideneved investeringene, mens departementets liste etablereren prosess som sikrer utelukkelse av statsobligasjonerfra enkeltland dersom det er et bredt politiskønske om det. For å unngå at det skapes usikkerhetom formålet med investeringene i fondet, legges detvekt på at slike vedtak må reflektere bred politiskenighet i tråd med prinsippet om "overlappende konsensus"fra Graver-utvalget. Vedtak om å ikke investerei enkelte lands statsobligasjoner bør derfor i førsterekke gjelde land der det er vedtatt FN-sanksjoner,eller land som er omfattet av andre særlige internasjonaletiltak som Norge har sluttet opp om.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 137SPØRSMÅL NR. 1034Innlevert 11. mai 2007 av stortingsrepresentant Torbjørn HansenBesvart 23. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Kapital skriver i utgave nr. 8/2007 side 30 at detfor enkeltmannsforetak er full regnskapsplikt dersomeiendelenes samlede verdi overstiger 20 mill. kr ellerforetaket har mer enn 20 ansatte, men at ingen kontrollererat plikten overholdes. Det finnes enkeltmannsforetakmed opptil 465 ansatte. Mange bryter,ifølge Kapital, regnskapsplikten. Dermed øker risikofor økonomisk kriminalitet.Hva er Regjeringens vurdering av kontrollbehovet,og vil det bli iverksatt nye tiltak for å sikre atregnskapsplikten overholdes?»Svar:I tilfeller hvor regnskapsplikten ikke kun følgerav organisasjonsform, men også av terskelverdiersom nevnt i regnskapsloven § 1-2, kan ikke Regnskapsregisteretidentifisere de regnskapspliktige alenepå grunnlag av opplysninger i enhets- eller foretaksregisteret.I disse tilfellene vil regnskapspliktenbero på informasjon som Brønnøysundregistreneikke selv besitter. Relevant informasjon kan hentesfra skattemyndighetene og arbeidstakerregisteret. AtRegnskapsregisteret får tilgang til slik informasjon,vil derfor kunne bidra til at regnskapsloven håndhevesmer effektivt.Regnskapsloven § 9-3 gir departementet adgangtil å bestemme i forskrift at andre forvaltningsorganerskal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som eregnet til å fastslå regnskapsplikt i slike tilfeller, blantannet regnskapsplikt for enkeltpersonforetak. Bestemmelsenble tatt inn ved en lovendring i 2005.I brev 15. desember 2006 til Finansdepartementetforeslo Brønnøysundregistrene forskriftsbestemmelserom forvaltningsorganers opplysningsplikt tilRegnskapsregisteret. Forslaget omfattet ikke indreselskaper, og departementet ba derfor Brønnøysundregistrenei brev 27. februar 2007 om å utformeet revidert utkast til forskrift i samarbeid med Skattedirektoratet.Finansdepartementet legger opp til åsende på høring utkast til forskrift som nevnt så snartdette er mottatt fra Brønnøysundregistrene.Med tilgang til relevant informasjon fra skattemyndigheteneog arbeidstakerregisteret (NAV), antarFinansdepartementet at Regnskapsregisteret vilkunne håndheve innsendingsplikten med forsinkelsesgebyrogså overfor regnskapspliktige enkeltpersonforetakog andre foretak der regnskapsplikten avgjøresut fra terskelverdier for antall ansatte, verdienav foretakets eiendeler og årlig salgsinntekt. På tilsvarendemåte vil Regnskapsregisteret kunne identifisereindre selskaper med opplysninger fra skattemyndigheteneog kunne håndheve innsendingspliktenfor disse selskapene.SPØRSMÅL NR. 1035Innlevert 11. mai 2007 av stortingsrepresentant Jan Tore SannerBesvart 23. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Staten presset opp utnyttelsesgraden med boligerog arbeidsplasser på Fornebu i Bærum og satteklare krav til kollektiv transport. Vedtaket i Akershusfylkesting, hvor både automatbane og en gradvis utbyggingav en alternativ løsning ble avvist, innebærerat statens forutsetninger blir brutt. I Budstikka 11.mai sier statsråden at hun ikke vil overprøve vedtaket.Mener statsråden at fylkestingets vedtak er i trådmed de forutsetninger staten har satt til kollektivtransport, og hva vil hun gjøre for å få en rask løsning?»Svar:Fylkestinget i Akershus vedtok i møte 10. mai2007 at Fornebubanen skal etableres som bybane, ogat denne forutsettes koblet sammen med Oslos sporveisnett.Inntil bybanen er på plass, ønsker fylkestingeten midlertidig miljøvennlig bussløsning inn og ut

138 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007av Fornebuområdet, med mating til Lysaker og direkteekspressbusser til Oslo. Vedtaket er i tråd medfaglige anbefalinger om kollektivbetjening av Fornebu.Jeg har hele tiden vært klar på at det er et lokaltansvar å finne fram til løsninger for kollektivbetjeningav Fornebu. Jeg vurderer imidlertid vedtaket iAkershus å være i tråd med statens forutsetninger.Staten har lagt vekt på høy utnyttelse av arealetpå Fornebu. Hovedargumentet har vært samordnetareal- og transportplanlegging, bærekraftig utviklingog miljøforhold, jf. Rikspolitiske retningslinjer forsamordnet areal- og transportplanlegging som forelåi 1993. Daværende plan- og samordningsministerBendik Rugaas påpekte blant annet i brev av 4. mars1997 til ordføreren i Bærum at det må fastsettes rekkefølgebestemmelserslik at "bybane eller lignendekollektivløsning" blir etablert. Fylkestinget forutsetteri sitt vedtak at rekkefølgebestemmelsene blir vurdertpå nytt.I konsekvensutredning av Banebetjening til Fornebui 2000, med tilleggsutredning i april 2001, erbuss og automatbane utredet som fullverdige alternativ.Daværende samferdselsminister Terje Moe Gustavsenviste i brev av 30. august 2001 til Oslo, Akershusog Bærum, til det lokale ansvaret for utbyggingog drift av supplerende kollektivsystem for Fornebuog påpekte at det bør "sikres en kollektivtrasé mellomFornebu og Lysaker med videreføring mot Skøyensom muliggjør etablering av en framtidig bybane".Videre sa Moe Gustavsen at "inntil et framtidig banebasertkollektivsystem er satt i drift må transportentil/fra Fornebu baseres på buss". Videre ble det påpektat "Lysaker stasjon må planlegges og bygges utfra en helhetlig løsning mht. kollektivbetjening Fornebu[...] [...] og med gode overgangsmuligheter fortrafikantene".Det er avgjørende for meg at Fornebu får en kollektivbetjeningsom gir høy kollektivandel og somhar god nok kapasitet til å håndtere en full utbyggingav Fornebu. I rapporten "Kollektivbetjening Fornebu,alternativer til automatbane" som er utarbeidet avAsplan Viak i januar 2007 på oppdrag fra Akershusfylkeskommune, er både lokale og regionale bybaneogbussløsninger vurdert opp mot det tidligere vedtatteautomatbanealternativet. Denne rapporten, samttidligere utredninger, viser at løsninger der kollektivbetjeningav Fornebu integreres direkte med dagenskollektivsystem i Osloregionen, kommer klart best uti forhold til vesentlige faktorer som samfunnsøkonomi,trafikantnytte og muligheter for å oppnå en høykollektivandel. Dette skyldes i stor grad at de regionaleløsningene gir et bedre tilbud til trafikantene iform av færre omstigninger og kortere reisetid "dørtil dør", enn lokale løsninger - som forutsetter en høyandel omstigninger mot tog på Lysaker.Når det gjelder å få til en rask løsning, har jegmerket meg at både Akershus fylkeskommune ogOslo kommune har tatt positive initiativ til samarbeidom videre håndtering av "Bane til Fornebu". Jeg stillermeg positiv til et slikt samarbeid, og har tidligeresignalisert til partene at staten ved Statens vegvesengjerne stiller opp med kompetanse i et slikt samarbeid.I og med at kollektivbetjening av Fornebu er etlokalt ansvar, forutsetter jeg imidlertid at Akershusfylkeskommune og Oslo kommune blir enige om enhensiktsmessig prosess for å sikre at den vedtatte kollektivløsningengjennomføres. I tillegg forutsetterjeg at relevante og berørte parter involveres i arbeidet.SPØRSMÅL NR. 1036Innlevert 11. mai 2007 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 29. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Nye arbeidstidsbestemmelser fører nå til atdøgnberedskapen i politiet svekkes. Dette skaperutrygghet og oppleves som et alvorlig tilbakeskrittfra befolkningens side. Henvendelser fra Nord-Troms og Kirkenes vitner om at målene med Politireformenom et mer synlig og tilstedeværende politiikke blir oppfylt.Mener justisministeren politiberedskapen i f.eks.Nord-Troms og Kirkenes utvikler seg i forsvarlig retning,og vil statsråden foreta seg noe for å motvirkede negative effektene av nye arbeidstidsbestemmelser?»BEGRUNNELSE:Nye arbeidstidsbestemmelser og innføring avordning med reservetjeneste har nylig medført at politiberedskapeni Kirkenes-samfunnet er blitt vesentligredusert i og med at politistasjonen ikke lenger vilha politifolk fysisk til stede døgnet rundt. Dette skjer

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 139samtidig som Regjeringen har utpekt nordområdenesom "sitt strategiske interesseområde" og samtidigsom det er bred nasjonal enighet om at kontaktenmed Russland bør styrkes. Det er vanskelig å forståhvordan redusert politiberedskap i Kirkenes kanvære i samsvar med dette.Utvikling mht. politiberedskap og utrykningstidfor politiet synes å gå i gal retning. Ulike steder i landetslås det nå alarm fordi nye arbeidstidsordningermedfører dårligere bemanning, hjemmevakter ogdermed lengre utrykningstid. Dette er situasjonenogså på Skjervøy i Nord-Troms der befolkningenopplever at de får et mindre tilstedeværende politi oget dårligere tjenestetilbud enn før. Det settes ogsåspørsmålstegn ved etablering av vaktsamarbeid i stadigstørre regioner og hvilke konsekvenser dette vilha for beredskap og sikkerhet i distriktene.Svar:Regjeringen har foreslått å styrke politiet med 77mill. kr i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Dettekommer i tillegg til de styrkinger Regjeringen alleredehar gjort i forbindelse med 2006- og 2007-budsjettet,i motsetning til forrige regjering som foreslo åkutte budsjettet på politiets område i 2006. For å sikreen langsiktig satsing på politiet, er studentopptaket i2007 økt til hele 432 studenter.Politidirektoratet opplyser at bakgrunnen for denye bestemmelsene er de endringer som skjedde i arbeidsmiljøloven17. juni 2005. Endringene har igjensin bakgrunn i implementering av det såkalte arbeidsdirektivetfra EU. Den nye loven setter klare rammerfor hvor mye ansatte kan arbeide innenfor en 24 timersperiode. Loven oppstiller også et annet vern omde arbeidsfrie periodene enn tidligere, blant annetskal den enkelte arbeidstaker være sikret en arbeidsfriperiode på minst 11 timer i hver 24 timers periode.Politidirektoratet og de ansattes organisasjonerhar innenfor den adgang loven gir, fremforhandlet arbeidstidsbestemmelsersom gir unntak fra lovens hovedregler.Første trinn i oppfølgingen av loven bleforhandlet fram i arbeidstidsbestemmelser (ATB) i2005 med midlertidige unntaksbestemmelser. Unntaksbestemmelseneer nå forhandlet på nytt og harfått en utvidelse hva gjelder unntak fra loven og skalgjelde fra 1. juni 2007 og til og med 31. desember2007 og videre for ett år om gangen, om ikke en avpartene sier den opp med minst 3 måneders varsel.Unntaksbestemmelser har vært avgjørende for politietsmuligheter til å kunne utføre både nødvendig beredskapstjenesteog påkrevd operativ tjeneste i politidistriktene.Blant annet er det avtalt at reservetjeneste(beredskapsvakt) kan utføres i den arbeidsfrieperioden. Videre er det avtalt at den enkelte arbeidstakerunder spesielle omstendigheter kan ha korterearbeidsfrie perioder enn lovens hovedregel.Slik Politidirektoratet ser det, er de nye bestemmelseneet bedre grunnlag for utførelsen av polititjenestenenn om lovens hovedregel skulle vært lagt tilgrunn.De nye arbeidstidsbestemmelsene trer i kraft 1.juni 2007, og det er derfor på det nåværende tidspunktikke mulig å ha en fullstendig oversikt overbudsjettmessige (økonomi og personell) konsekvensersom endringen i arbeidsmiljøloven i 2005 vil føretil. Politidirektoratet opplyser at endringene vil innebæreutfordringer særlig for distrikter med store avstanderog små tjenesteenheter. Spesielt vil kravet tilhvileperioder medføre behov for utvidet vaktsamarbeidfordi det er nødvendig med økt antall tjenestemennfor å fylle en tjenesteliste.Bestemmelsene vil være noe av vurderingsgrunnlageti det pågående arbeidet med å utrede behovetfor tilgang på personell i politi- og lensmannsetatenfrem til 2015. Som kjent er dette arbeidet enoppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr.42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver.Til det som tas opp i spørsmålet om Kirkenes ogNord-Troms bemerkes følgende:Politidirektoratet har opplyst at når det gjelderKirkenes politistasjon, har stasjonen nå innført nyetjenestelister. Ifølge politimesteren i Øst-Finnmarkpolitidistrikt gir disse større fleksibilitet, en bedre politibemanningsett fra innbyggernes side, og en tryggereordning for polititjenestemenn.Politidistriktet kan nå ha flere på jobb når det erfaringsmessiger størst behov for aktiv politidekning.Bemanningen kan lettere tilpasses for å sette inn målrettedetiltak mot for eksempel de mange tilfellene avvold i helgene. I rolige tider vil det bli bemannet medpolititjenestemenn som har hjemmevakt der det tidligerevar tjenestemenn som utførte aktiv tjeneste. Dennye turnusordningen ved Kirkenes politistasjon vilbli evaluert i løpet av 2007.I Nord-Troms arbeider politidistriktet for tidenmed omlegging av tjenestelistene. Blant annet vurderesdet om Lyngen lensmannskontor skal integreres ivaktsamarbeidet som i dag består av lensmannskontoreti Nordreisa og Kvænangen og nabodistriktetSkjervøy. Siktemålet er en best mulig politi- og publikumstjenesteinnenfor de rammevilkår som arbeidstidsbestemmelseneog de geografiske forholdenetilsier.

140 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1037Innlevert 11. mai 2007 av stortingsrepresentant Dagfinn SundsbøBesvart 23. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Guttersrud stoppested på Kongsvingerbanen blemidlertidig stengt i november 2006. Nytt krysningssporpå samme sted ble da tatt i bruk, og Jernbanetilsynetmente at det ikke var tilstrekkelig dokumentertat den valgte løsningen ivaretok sikkerheten godtnok. Guttersrud stoppested er nylig opprustet medbl.a. ny plattform.Kan statsråden bekrefte at Guttersrud stoppestedvil bli gjenåpnet for ordinær drift, og kan det angis ettidspunkt for når dette vil skje?»BEGRUNNELSE:Stoppestedene Svingen og Guttersrud på Kongsvingerbanenble midlertidig stengt i november 2006.Begrunnelsen var en sikkerhetsgjennomgang avtogstasjonene i landet og at bl.a. disse stoppestedeneikke holdt de sikkerhetsmessige mål som Jernbanetilsynetkrever.Undertegnede stilte 14. november 2006 spørsmåltil samferdselsministeren om departementet kunnemedvirke til at Jernbaneverket iverksatte oppgraderingav de aktuelle stoppestedene slik at de igjen kunneåpnes for persontrafikk. Det ble etter kort tidigangsatt utbedringer av plattformen på Svingen stasjon,og dette stoppestedet ble raskt tatt i bruk igjen.Guttersrud stoppested er fortsatt stengt. Det er desiste årene gjort store investeringer i stoppestedet,men utbyggingen av nytt krysningsspor i nærheten erutført slik at Jernbanetilsynet ikke ga anledning til videredrift. Jeg forstår at tilsynets krav først og fremstknytter seg til dokumentasjon av anlegg og rutiner.For brukerne av Guttersrud stoppested skaperstengingen av stasjonen forsinkelser og vanskelighetermed å komme seg til og fra arbeid og skole.Mange finner det nødvendig å bruke privatbil pået veisystem som fra før er overbelastet. Det er vanskeligå forstå at det etter et halvt år ikke har vært muligå få fram den nødvendige avklaring mellom Jernbaneverketog Jernbanetilsynet om hvilke tiltak sommå gjøres for å få gjenåpnet stasjonen.Svar:Siden Guttersrud holdeplass ble tatt ut av bruk,har Jernbaneverket vurdert ulike tiltak for å kunne fåtatt den i bruk igjen. For å løse situasjonen nedsatteJernbaneverket en arbeidsgruppe som fikk i oppdragå legge fram en omforent løsning sammen med Jernbanetilsynet.Jeg har fått opplyst at arbeidsgruppenhar lagt fram et forslag som må underlegges en risikoanalyse.Denne skal i første omgang drøftes på etmøte mellom Jernbaneverket og Jernbanetilsynetsom etter planen skal avholdes i løpet av uke 21. Gittat løsningen har akseptabel risiko, legger Jernbaneverketopp til å søke Jernbanetilsynet om tillatelse tilat den foreslåtte løsningen kan tas i bruk.Jeg har videre fått opplyst at Jernbaneverket regnermed at nødvendig dokumentasjon kan bli oversendtJernbanetilsynet etter sommerferien i år. Dersomsøknaden aksepteres av Jernbanetilsynet, regnerJernbaneverket med å kunne foreta nødvendige ombyggingeri løpet av høsten 2007. Jernbaneverket harlagt opp prosessen i samråd med Jernbanetilsynet.Ut fra de opplysninger jeg har fått om saken, forutsetterjeg at Guttersrud holdeplass vil bli tatt i brukså snart som mulig. Konkret tidspunkt for når dettekan skje, vil avhenge av resultatet fra risikoanalysensom nå skal gjennomføres og den videre godkjenningsprosessen.Hvis dette arbeidet forløper utenstørre problemer, bør holdeplassen kunne åpnes vedutgangen av 2007.I mellomtiden betjener NSB holdeplassen meddrosje ved 5 avganger hver dag. På forespørsel fraSamferdselsdepartementet har jeg fått bekreftet atNSB vil betjene holdeplassen med tog i henhold tiltrykte rutepublikasjoner så snart den er godkjent forbruk av Jernbanetilsynet.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 141SPØRSMÅL NR. 1038Innlevert 11. mai 2007 av stortingsrepresentant Børge BrendeBesvart 21. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Jeg viser til mitt spørsmål til statsministeren 26.februar i år hvor jeg sterkt ønsket at han personlig taren siste direkte kontakt med Blair for å få stoppetgjenåpningen av anlegget for brukt atombrensel iSellafield. Jeg fikk et svar, men fra miljøvernministeren,som kun i generelle ordelag omtalte hva norskemyndigheter har foretatt seg. Tidligere statsministerBondevik tok Sellafield-saken opp med Blair ved enrekke anledninger.Vil statsministeren nå ta saken opp med GordonBrown for å få fremført en siste appell om ikke å åpne?»BEGRUNNELSE:Britiske atommyndigheter gav i januar tillatelsetil at reprosesseringsanlegget for brukt atombrenselved Thorp i Sellafield kunne åpne igjen. Denne delenav Sellafield har vært stengt siden april 2005 da detble oppdaget en større lekkasje. Reprosessering avbrukt atombrensel ved Thorp fører til opphoping avstore mengder flytende høyradioaktivt avfall. Ifølgemiljømyndighetene utgjør dette et "meget stort forurensningspotensial,og større utslipp kan få alvorligekonsekvenser også for Norge". Jeg mener det er avavgjørende betydning at statsministeren, i likhet meddet Bondevik gjorde, engasjerer seg personlig i dennesaken. Ettersom Tony Blair ikke er kontaktet etterstatsministerens samtaler med ham i fjor, er det nåhelt avgjørende at statsministeren tar kontakt med sinnære allierte og påtroppende statsminister GordonBrown for å få stoppet gjenåpningen. Det er mye somtyder på at dette er det beste kortet Norge har på hånden,og jeg håper selvsagt å kunne få et svar på omdette nå vil bli gjort, fra statsministeren.Svar:Statsministeren har oversendt spørsmålet til meg forbesvarelse.Jeg vil derfor på nytt forsikre representantenBrende om at Regjeringen anser en snarlig, permanentnedleggelse av Thorp-anlegget som en viktigsak.Som tidligere nevnt, tok statsministeren opp sakenunder sine samtaler med statsminister Tony Blairsist høst. Saken er også tatt opp av utenriksministerenog meg selv ved flere anledninger. Senest i Dublin imars i år undertegnet jeg sammen med miljøvernministrenefra Irland, Island og Østerrike en felles erklæringmed en klar appell om ikke å gjenåpneThorp. At den norske regjeringen ikke ønsker gjenåpninger således svært godt kjent for britiske myndigheter.Selv om det i januar i år ble gitt formell tillatelsetil gjenåpning av Thorp, vil anlegget av tekniske årsakerantagelig ikke kunne settes i full drift før tidligsthøsten 2007. Dette gir oss fortsatt mulighet for åarbeide for å hindre gjenåpning. Hvis anlegget gjenåpnes,vil det fortsatt være en prioritert sak å få anleggetstengt så snart som mulig. Regjeringen vil derforfortsette presset overfor britiske myndigheter når detgjelder Thorp-anlegget.Konferansen i Sellafield 21.-22. mai som "Lofotenmot Sellafield", Bellona og British NuclearGroup arrangerer sammen, kommer derfor på et gunstigtidspunkt. Regjeringen støtter konferansen økonomisk,og både Miljøverndepartementet og Statensstrålevern vil fremlegge de norske synspunkter. Jeger derfor glad for at representanten Brende selv vildelta på konferansen sammen med andre fremtredenderepresentanter fra Stortinget. Dette vil tydelig visebredden i det norske engasjementet.Den videre oppfølging vil bli vurdert i lys av detsom framkommer på denne konferansen. Jeg vil ogsåfå anledning til å drøfte Thorp-saken grundig på detmøtet jeg skal ha 20. juni med Sellafield-anleggetseier NDA (Nuclear Decommissioning Authority).

142 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1039Innlevert 11. mai 2007 av stortingsrepresentant Børge BrendeBesvart 23. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Den utrolig viktige Lofotkatedralen er understerk forfall. Katedralen er et av de kraftigste symbolenepå norsk kystkultur, som departementet nå ogsåprioriterer å ta bedre vare på i sitt kulturminnearbeid.Katedralen som rommer 1 200 mennesker har dimensjonerutover det kommunen greier å vedlikeholde.Riksantikvaren har tidligere gitt ikke ubetydelige beløptil både Røros kirke og Stavanger domkirke.Vil statsråden ta ansvaret for at hun sammen medkirkeministeren i et spleiselag bidrar med de 6 mill.kr som trengs?»Svar:Jeg viser også til kultur- og kirkeministerens svarpå spørsmål nr. 827 fra samme representant, der hanunderstreker at det økonomiske ansvaret for drift ogvedlikehold av kirkebyggene ligger til kommunene.Regjeringen har styrket kommunesektorens frieinntekter med mellom 2,6 og 2,9 mrd. kr sammenliknetmed saldert statsbudsjett for 2007. Dette skal gikommunene større handlingsrom og gjøre det enklereå prioritere de sakene som er viktige lokalt.Videre har Regjeringen i revidert nasjonalbudsjettforeslått å etablere en ny tilskuddsordning, basertpå midler fra Opplysningsvesenets fond, for åstyrke arbeidet med å sette i stand kirkene som erbygd før 1650. Tilskuddet skal kunne dekke inntil 30pst. av hva det koster å sette dem i stand.I tillegg til dette foreslår Regjeringen også å økerammene for ordningen med rentekompensasjon forå sette i stand kirker som er bygd etter 1650, med 300mill. kr. Gjennom å utvide investeringsrammen kandet bli gitt rentekompensasjon til flere kirkebygg.Miljøverndepartementet har ikke egne midlerøremerket til kirker, med unntak av stavkirkene. Jegvil derfor anbefale Vågan kommune eventuelt å søkeom midler fra rentekompensasjonsordningen til å settei stand Lofotkatedralen.SPØRSMÅL NR. 1040Innlevert 14. mai 2007 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 23. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Kan samferdselsministeren love innbyggerne iDrammen at godsterminalen i Nybyen vil bli nedlagtnår godsterminalen på Alnabru har fått utvidet sin kapasitet,og hvordan kan man få tilgang til statistikkover hvor godset som blir oppbevart der kommer fraog skal til?»BEGRUNNELSE:Ved Nybyen godsterminal i Drammen opplevervi store overskridelser av grenseverdiene for svevestøvog store støyplager for beboerne i området.Godsterminalen ligger mitt i sentrum av Drammenog tungtransporten til og fra terminalen øker kraftig.Grunnen til den økte mengden gods på terminalen iNybyen kommer som en konsekvens av at kapasitetener sprengt på godsterminalen på Alnabru. Utbyggingav godsterminalen på Alnabru vil kunne gjøreterminalen i Drammen overflødig og ikke minst gjøreden totale godstrafikken på tog mer lønnsom. På komitéreisetil Buskerud med transport- og kommunikasjonskomiteenstilte jeg spørsmål om det fantes enstatistikk over hvor gods som ble oppbevart på Nybyenkom fra og skulle til. Det fikk jeg ikke svar på.Dette synes jeg bør være tilgjengelig informasjon.Svar:Jernbanens godsterminal i Drammen ligger i Nybyenog håndterer ca. 43 000 containere pr. år. Terminalenhar god reservekapasitet som vil gi muligheterfor vekst flere år fram i tid.Drammen kommune ønsker å flytte jernbaneterminalenfra Nybyen til Holmen av hensyn til byutvikling.Jeg har fått opplyst fra Jernbaneverket at

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 143Jernbaneverket i samarbeid med bl.a. Drammenkommune nylig har gjennomført en mulighetsstudiefor å avklare hvilke muligheter som foreligger når detgjelder å bygge en ny kombiterminal på Holmen.Dersom den interne behandlingen av mulighetsstudieni Jernbaneverket konkluderer med at det er interessantå gå videre med planlegging med sikte på åbygge ny godsterminal for jernbane i Drammen, måprosjektet i første omgang gjennomgå ekstern kvalitetssikring(KS1), da det er anslått at byggingen av nygodsterminal i Drammen er beregnet til å overskridekostnadsgrensen på 500 mill. kr. Prosjektet vil viderebli vurdert i sammenheng med arbeidet med Jernbaneverketssamlede godsstrategi som grunnlag for etatensprioriteringer i Nasjonal transportplan 2010-2019, jf. også mitt svar av 19. mars i år på skriftligspørsmål nr. 716 fra stortingsrepresentant Ulf ErikKnudsen.Når det gjelder spørsmålet om godsstatistikk, såhar det i mange år vært et generelt problem å få tak igode data. Dette skyldes i stor grad at godsstatistikkeneies av togselskapene som betrakter den som sinforretningshemmelighet. Ifølge Jernbaneverket, somhar oversikt over godsstrømmene på jernbanen, erimidlertid godset som sendes over Drammen i storgrad gods som har nedslagsfelt i regionen omkringDrammen, og som ikke uten videre kan overføres tilOslo når ny godsterminal står ferdig på Alnabru.Konsekvensen av en nedlegging av dagens godsterminali Nybyen, før det eventuell bygges en alternativgodsterminal i Drammensregionen, vil derfor troligbli økt belastning på vegnettet. Det er ikke en ønsketutvikling, først og fremst av økte køproblem- ogmiljøomsyn.SPØRSMÅL NR. 1041Innlevert 14. mai 2007 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær GrimstadBesvart 22. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Hva gjør statsråden for å sikre tilstrekkelig satsingpå psykiatri i tråd med føringene i opptrappingsplanfor psykisk helse?»BEGRUNNELSE:Flere plasser i landet er psykiatrisatsinga i fare.Mange helseforetak opplever en vanskelig økonomisksituasjon. Helse Sunnmøre sliter med å finneinnsparingstiltak for å komme i balanse. Administrerendedirektør i Helse Sunnmøre har uttalt til Sunnmørsposten9. mai 2007 at psykiatrien er ett av destore områdene styret vil ha utredet med tanke påmillionkutt.Svar:De regionale helseforetakene har i styringsoppleggetfor 2007 fått beskjed om å videreføre prioriteringenav psykisk helsevern og gjennomføre Opptrappingsplanenfor psykisk helse i tråd med statsbudsjettetfor 2007. Det ligger klare føringer gjennomoppdragsdokumentene for 2007 på at den prosentviseveksten innenfor psykisk helsevern og rusbehandlingskal være sterkere enn innen somatisksektor. De øremerkede tilskuddene innen psykiskhelsevern skal komme i tillegg til, og ikke istedenfor,de kostnader som finansieres gjennom basisbevilgningen.Departementet følger styringskravene til de regionalehelseforetakene opp gjennom de etablerte rapporteringsrutiner,det vil si tertialvise rapporteringerog årlig melding.Representanten Grimstad stiller spørsmål omgjennomføringen av satsningen på psykisk helse medutgangspunkt i et oppslag i Sunnmørsposten om blantannet behandlingstilbudet i Sande innenfor HelseSunnmøre. Helse Midt-Norge RHF opplyser at detenkelte helseforetak er pålagt å budsjettere med ensterkere vekst i psykisk helsevern og rus som er størreenn i somatisk sektor, og at Helse Sunnmøre harfulgt opp dette. Helse Midt-Norge RHF opplyser videreat det vurderes ulike tiltak innenfor helseforetaketvirksomheter, også den interne driften i psykiskhelsevern. Blant annet ble tilbudet i Sande vurdertflyttet til andre tjenestesteder i helseforetaket. Styreti Helse Sunnmøre har imidlertid konkludert med atdet ikke er riktig å gjøre denne omstillingen ved Sande,men at overforbruket skal hentes inn gjennom andreomstillingstiltak i helseforetaket.Jeg legger til grunn at Helse Midt-Norge følgeropp de helsepolitiske styringssignalene overfor sinehelseforetak og rapporterer på dette gjennom de etablerterapporteringsrutiner til departementet.

144 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1042Innlevert 14. mai 2007 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten HjemdalBesvart 21. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Fagfolk på St. Olavs Hospital og ved Haukelanduniversitetssykehus uttaler at halvparten av gravide iTrondheim får ultralyd før uke 18, og at ressurssterkekvinner lykkes i å få gjort fosterdiagnostikk i tolvteuke selv om de er under aldersgrensen på 38 år.Vil statsråden iverksette en kartlegging for å fåoversikt over hvor mange kvinner som oppsøker offentligeeller private klinikker for å få utført fosterdiagnostikk,og hvor mange som får slike undersøkelsersom nakkefoldundersøkelse og dobbelttest?»BEGRUNNELSE:Kristelig Folkeparti ønsker et samfunn som inkludereralle. Et mangfold tilfører oss som samfunnmye. Å få et barn med Downs syndrom vil by på utfordringer.Det ligger et stort ansvar i å legge samfunnettil rette for at foreldrene kan gi barna den omsorgende trenger, og samtidig ikke bli fullstendig utslitt.Det må legges til rette for støtteordninger og hjelpetiltakslik at alle kan bære frem barna sine.Svar:Regjeringen ønsker et mangfoldig samfunn oghar som overordnet mål at samfunnet tilretteleggesfor alle, også mennesker med funksjonshemminger.Tilrettelegging av gode og velfungerende støtteordningerer sentrale elementer for å oppnå dette.Fosterdiagnostikk, herunder ultralyd som fosterdiagnostikkog dobbeltest, kan bare utføres av virksomhetersom har godkjenning til å utføre den enkeltespesifikke metoden. Virksomheter som har godkjenningfor fosterdiagnostikk skal årlig sende rapporterom aktiviteten til Sosial- og helsedirektoratet.Rapporteringen skal blant annet opplyse om årsak tilat det ble utført fosterdiagnostikk, hvilke fosterdiagnostiskemetoder som er blitt benyttet, samt om avvikendefunn.Sosial- og helsedirektoratet har for året 2005mottatt rapporter fra alle syv virksomheter som dahadde godkjenning til å utføre slike undersøkelser.Rapporten omfatter ca. 3 300 kvinner. Det gjøresoppmerksom på at tallmateriale er beheftet med storusikkerhet blant annet på grunn av mangelfull rapporteringav ultralydundersøkelser. Materialet kanimidlertid brukes til å si noe om tendenser. Rapportener lagt ut på Sosial- og helsedirektoratets internettsider:http://www.shdir.no/Rapporteringen til direktoratet viser at ultralydvar den fosterdiagnostiske metoden som ble mestbrukt i 2005, mens fostervannsprøve var den nesthyppigste. Over 50 pst. av kvinnene ble undersøkt pågrunn av alder over 38 år. Undersøkelser gjort påbakgrunn av at foreldrene tidligere hadde fått barnmed kromosomfeil, alvorlige misdannelser eller lignendeutgjorde ca. 16 pst., mens funn ved ultralydundersøkelsegjort som ledd i den alminnelige svangerskapsomsorgenutgjorde 18 pst. Undersøkelser påbakgrunn av parets livssituasjon utgjorde ca. 5 pst.Av det totale antall undersøkelser rapportene omfatter,påvises sykdom, misdannelser eller lignendehos fosteret i ca. 7 pst. av undersøkelsene. Flest avvikfinner en der fosterdiagnostisk undersøkelse er gjennomførtpå bakgrunn av funn ved ultralyd i svangerskapet.De fleste rapporterte avvik omfatter urinveier,magetarmsystemet og skjelett, deretter følger kromosomfeil,hjertefeil og feil i sentralnervesystemet.Ultralydundersøkelser som gjøres i den alminneligesvangerskapsomsorgen anses ikke som fosterdiagnostikk.Det vises til bioteknologiloven § 4-1 annetledd. Ultralydundersøkelse på medisinsk indikasjonkan således foretas i den alminnelige svangerskapsomsorgeni hvilken som helst uke under svangerskapet.Vi har i dag ikke oversikt over hvor mange kvinnersom oppsøker offentlige eller private klinikkerfor å få utført ultralyd på medisinsk indikasjon før 18.svangerskapsuke, eller om det først og fremst er ressurssterkekvinner som får utført slik undersøkelse.Spørsmål om det bør utføres ultralyd avgjøres påbakgrunn av legens faglige og skjønnsmessige vurderinger.En kartlegging av omfanget av ultralyd påmedisinsk indikasjon i tolvte svangerskapsuke vilvære en meget omfattende prosess og forutsettergjennomgang av pasientjournalene til alle gravidekvinner, uten hensyn til at dette gjelder taushetsbelagteopplysninger. Etter min vurdering foreliggerdet i dag ikke gode nok grunner til å foreta en slikkartlegging.Jeg kan informere om at Kunnskapssenteret påoppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet arbeider medå utrede effekten av rutinemessig ultralyd i svangerskapsuke12, uke 17 til 19 og uke 32 til 34.Spørsmål knyttet til bruk av ultralyd som en delav svangerskapsomsorgen og fosterdiagnostikk vilkunne bli vurdert i forbindelse med den foreståendegjennomgangen av bioteknologiloven.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 145SPØRSMÅL NR. 1043Innlevert 14. mai 2007 av stortingsrepresentant Svein FlåttenBesvart 23. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Intensjonen med lovendringen i skatteloven § 9-3 var at salg av landbrukseiendom som ledd i generasjonsskifteskulle være skattefri. Generasjonsskifter isameier kunne gjøres skattefritt i 2005, mens detsamme skiftet blir skattepliktig i 2006 og beskattesmed 28 pst.Hva vil finansministeren gjøre for at intensjonenei lovendringen i skatteloven § 9-3 om skattefritakgjennomføres også ved slike eierformer?»BEGRUNNELSE:I 2005 kunne man gjennomføre et generasjonsskifteslik: Forutsatt at man tilfredsstilte kravene tileiertid, slektskap og salgssum så kunne andelshaverA kjøpe jord- og skogbrukseiendommen ut av etANS til 75 pst. av takst. Realisasjonen ble skattefri iANS-et. Redskap kunne kjøpes ut av ANS-et tiltakst. Gevinsten ble ikke skattefri og ble lignet ut pådeltakerne. Egenkapitalen i ANS-et etter disse realisasjoneneog fordeling av skattbart resultat kunne tasut skattefritt av deltakerne. Generasjonsskiftet er såledesgjennomført uten gevinstbeskatning av jord- ogskogbrukseiendommen. Ved oppløsning av ANS-et i2005 kan egenkapitalen tas uten ytterligere skatt.Ved oppløsning i 2006 eller senere kan overførtegenkapital fra 2005 også tas ut skattefritt.Ved det samme generasjonsskifte i 2006 gjort påsamme måte kan deltakerne ta ut følgende skattefritt:1. Skatt som refererer seg til skattepliktig fordeltgevinst fra ANS-et2. Andel av skattemessig egenkapital i ANS-et 1.januar 20063. Andel av egenkapitalen som dekkes av skjermingsfradraget.Alle øvrige uttak beskattes med uttaksskatt 28pst.De endrede skatteregler har dermed medført 28pst. beskatning på generasjonsskifte ved at dette skjergjennom ANS-et. Intensjonen med lovendringensom kom om skattefritt generasjonsskifte under vissevilkår blir derfor ikke oppfylt ved denne overdragelsesmåten.Svar:Realisasjon av landbrukseiendom kunne tidligereskje skattefritt etter 10 års eiertid. Fra og med 2005ble dette generelle gevinstskattefritaket endret slik atfritaket kun omfatter realisasjon innen familien tilmaksimalt tre fjerdedeler av antatt salgspris, jf. skatteloven§ 9-3 sjette ledd og Innst. O. nr. 10 (2004-2005). Som salg innen familien regnes (foruten salgtil ektefelle og dennes slektninger) salg til personinnenfor kretsen av mulig arveberettigede i henholdtil arveloven første del kapittel I, Arv på grunnlag avslektskap. Det kreves ikke at erververen er nærmestearving etter loven. Gevinstskattefritaket gjelder bareden faste landbrukseiendommen (jord, skog ogdriftsbygninger), ikke buskap og driftsløsøre. Våningshusfølger de alminnelige gevinstskattereglerfor boliger.I sameieforhold kompliseres skatteløsningene,fordi sameiedriften normalt leder til et ansvarlig selskaphvor andelseierne lignes etter særlige regler.Blant annet skilles det mellom overdragelse av selskapetseiendeler som sådanne, overdragelse av enkeltandeleri selskapet, og oppløsning av selskapet.Verken de gamle eller de nåværende gevinstskattereglerer godt tilpasset alle de overdragelsessituasjonersom kan oppstå i slike sameieforhold. Jeg har sommål å rydde opp i dette, og arbeidet for dette pågår idepartementet. Arbeidet er imidlertid lovteknisk ogpraktisk krevende.Noe er allerede gjort. Som ledd i budsjettet for2007 ble gevinstskattefritaket i skatteloven § 9-3 sjetteledd utvidet til også å omfatte realisasjon av landbrukseiendomeid i familiesameie, jf. Ot.prp. nr. 1(2006-2007) avsnitt 13. Overdragelse av landbrukseiendomfra sameiet til en av sameierne eller til slektningav sameierne, er dermed likestilt med eiendomsoverdragelsefra eneeier til ny eneeier når detgjelder gevinstskattefritaket for landbrukseiendom.Dette gjelder også i normaltilfellene der sameiet er etansvarlig selskap. Alle sameierne og den nye eneeierenmå være innenfor den nevnte familiekretsen avarveberettigede.I Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) side 126, ble det ogsålagt til grunn at gevinstskattefritaket i skatteloven §9-3 sjette ledd første punktum, kan anvendes vedoverdragelse av andeler i ansvarlig selskap som eierlandbrukseiendom. Dette standpunktet er rimelig,men avviker fra det som i enkelte sammenhenger ellerser lagt til grunn som gjeldende rett ved ligning avdeltakere i ansvarlig selskap. Jeg vil derfor vurderebehovet for en klargjøring av rettstilstanden ved slikeandelsoverdragelser innen en landbruksfamilie. Skattefritakved salg av andel i landbrukssameie vil nor-

146 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007malt ikke kunne gjelde hele andelsgevinsten, idet endel av den kan bli å relatere til andre aktiva enn denfaste landbrukseiendommen.Ved sameiets salg av eiendommen til en eneeier,vil sameiet (det ansvarlige selskapet) normalt blioppløst, enten samtidig eller på et senere tidspunkt.På grunn av særreglene om skattlegging ved oppløsningav ansvarlig selskap er det behov for nærmereregulering av også slike oppløsningstilfeller i landbruket.Målsettingen bør være at eiendomsgevinstsom isolert sett kvalifiserer til skattefritak etter desærlige landbruksreglene, holdes utenfor den oppløsningsbeskatningsom det ellers vil være grunnlag fori slike tilfeller. Også dette inngår i departementetsoppryddningsarbeid på området.Av arbeidsmessige grunner kan jeg ikke love atalle reguleringsbehov i de nevnte sameieforholdene ilandbruket kan bli løst i statsbudsjettet for 2008. Mendepartementet har som målsetting å få mest mulig avklarti Ot.prp. nr. 1 til høsten.SPØRSMÅL NR. 1044Innlevert 14. mai 2007 av stortingsrepresentant Robert ErikssonBesvart 22. mai 2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon HanssenSpørsmål:«Ifølge avisen Dagen av den 15. mars d.å. kunnevi lese om ei jente som ble syk i slutten av studietiden,men på tross av dette kjempet seg gjennom studiene.Da hun var ferdig utdannet, var hun for syk tilå arbeide og tok da kontakt med trygdekontoret. Ihenhold til dagens regelverk kunne hun ikke få økonomiskbistand fordi hun hadde fullført utdanning ogikke hatt jobb. Hadde hun imidlertid avbrutt utdanningpga. sykdommen kunne hun hatt rett til økonomiskbistand.Hva vil statsråden gjøre for å tette dette hullet idagens regelverk?»BEGRUNNELSE:Det vises til oppslag av den 15. mars d.å. i avisenDagen, hvor ei jente står frem og forteller om det hunopplevde som et mareritt. Det hele startet i 2006, tomåneder før hun skulle være ferdig med tre års studiumved Høgskolen i Bodø.Studenten uttaler til avisa Dagen at hun syntes detvar ille å gi opp så nært målet, på tross av daglige migreneanfall.Den iherdige stå-på-viljen og strevet gavhenne gode eksamensresultater. Dessverre var hunfor syk til å få arbeid etter endt utdanning.Da hun kontaktet trygdekontoret for å få hjelp,ble hun informert om at hun ikke hadde rett til noenøkonomisk bistand, ettersom hun hadde fullført utdanningenog ikke hadde hatt noen jobb. Men haddehun derimot avbrutt utdanningen, ville hun ha fått retttil økonomisk bistand. Dette opplevdes naturlig noksom svært urettferdig og uforståelig for den berørtejenta.Det er mye som tyder på at det her er et hull i regelverket,og at denne jenta har havnet mellom to stoler.Jenta har i dag fått medisinsk hjelp, noe som hargitt positive resultat. I dag har hun lite hodepine, meni stedet er hun plaget med mye svimmelhet, ørhet/ømhet i hodet.I dag har hun, heldigvis, fått en tilrettelagt jobb isamarbeid med NAV, men hun er fortsatt ute av standtil å jobbe fulltid.I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd oginkludering, pekes det på at det jobbes med å bedreordningene mellom utdanning og arbeid. Det eråpenbart et behov for at man også tar med seg denneproblematikken inn i det videre arbeid med å utformeregelverket, samt i arbeidet med å bedre ordningenemellom utdanning og arbeid, slik at man kan unngåflere slike tilfeller.Svar:Sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt pågrunn av arbeidsuførhet. Det er et grunnvilkår for retttil sykepenger at vedkommende har vært i arbeid iminst 4 uker umiddelbart før han/hun ble arbeidsufør.Formålet med rehabiliteringspenger er å gi ytelsetil livsopphold til personer som på grunn av sykdom,skade eller lyte ikke kan utføre arbeid. Ytelsen er enkorttidsytelse som gis i den perioden vedkommendeer under aktiv behandling med utsikt til bedring avarbeidsevnen. Rehabiliteringspenger kan gis entenetter at retten til sykepenger er oppbrukt, eller etter atman har vært minst 50 pst. arbeidsufør i sammen-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 147hengende 52 uker uten å ha hatt rett til sykepenger.Rehabiliteringspenger kan også gis til studenter under26 år som har vært sammenhengende arbeidsuføri minst 20 uker på grunn av en alvorlig sykdom.Departementet jobber nå med å følge opp forslagenei St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd oginkludering. Her er det blant annet foreslått å slåsammen rehabiliteringspenger, attføringspenger ogtidsbegrenset uførestønad. Dagens inngangskrav forde tre ytelsene vil bli gjennomgått i forbindelse medutformingen av inngangskravene til den nye ytelsen.SPØRSMÅL NR. 1045Innlevert 15. mai 2007 av stortingsrepresentant André N. SkjelstadBesvart 23. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«I Verdal har firmaet NorFraKalk under byggingen fabrikk som skal produsere brent kalk. Det er planerom tre ovner. Den ene ovnen som er under bygging,vil etter det en har kjennskap til, årlig slippe utomkring 240 tusen tonn CO 2.Anser miljøvernministeren dette for å være isamsvar med Regjeringens klimapolitikk?»BEGRUNNELSE:I Verdal i Nord-Trøndelag har firmaet NorFra-Kalk AS under bygging en fabrikk som skal produserebrentkalk.Fabrikken har søkt om, men har ennå ikke fått utslippstillatelse.Det pågår bygging av en kalkovn nå,men til sammen tre ovner er skissert for mulig framtidigutvidelse. Den ene ovnen som er under bygging,vil etter det en har kjennskap til, årlig slippe ut omkring240 tusen tonn CO 2.Brentkalken som produseres, inngår i en prosessder CO 2igjen tilføres produktet. Dette skjer imidlertidved at andre CO 2-utslipp, delvis i andre land. Fabrikkensutslipp i Verdal er derfor et netto utslipp.Ved full utbygging med tre ovner vil fabrikken iVerdal totalt kunne slippe ut 700-750 tusen tonn CO 2årlig. En forstår det som at bedriften foreløpig ikkehar noe krav om fjerning av denne CO 2og hellerikke, så vidt vites, har planer for hvordan dette utslippetkan fjernes eller reduseres.På denne bakgrunn etterspørres hvilke tiltak somkan tenkes i denne aktuelle konkrete saken om etableringav et nytt stort utslipp av klimagasser, i dettetilfelle i forbindelse med etablering av brentkalkfabrikkeni Verdal.I tillegg er det også store netto CO 2-utslipp påkalkfabrikken på Hylla i Inderøy.Svar:NorFraKalk er en kalksteinsbedrift som er omfattetav det norske klimakvotesystemet, og som følgeligmå svare klimakvoter for sine utslipp av CO 2.Kalkfabrikken på Hylla i Inderøy er også omfattet avdet samme kvotesystemet.Regjeringen arbeider nå med en odelstingsproposisjonom endring av klimakvoteloven for perioden2008-2012. Regjeringen sendte 15. mars 2007 ut ethøringsnotat med utkast til lov om endringer i klimakvoteloven.I notatet foreslår Regjeringen et systemfor klimagasskvoter som vil bidra til å få nedNorges utslipp av klimagasser og at vi overholderKyotoprotokollens forpliktelser. Gjennom tildelingenav kvoter forener systemet hensynet til miljø ogarbeidsplasser. Proposisjonen vil bli lagt frem forStortinget før sommeren.Bedriften har også søkt om utslippstillatelse forsine øvrige utslipp. Denne søknaden er fortsatt til behandlingi Statens forurensningstilsyn.

148 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1046Innlevert 15. mai 2007 av stortingsrepresentant Gunnar KvassheimBesvart 22. mai 2007 av olje- og energiminister Odd Roger EnoksenSpørsmål:«Det foreligger sterkt avvikende beregninger avkostnadene ved elektrifisering av eksisterende offshoreinstallasjoner.Vil statsråden på denne bakgrunn sørge for at detblir en ny gjennomgang av kostnadene ved dette viktigeNO X-reduserende klimatiltaket?»BEGRUNNELSE:Petroleumsaktiviteten står for om lag 25 pst. avNorges klimagassutslipp. En vesentlig del av utslippenestammer fra gassturbiner som produserer strømtil plattformene. Elektrifisering med strømforsyningfra land er pekt på av mange miljøorganisasjoner somet viktig tiltak for å redusere utslippene av klimagasserfra olje- og gassinstallasjonene på sokkelen. Oljedirektoratetog Norges vassdrags- og energidirektoratberegnet i 2002 kostnadene ved å gjennomføre elektrifiseringav sokkelen, og konkluderte den gang medat tiltaket er svært kostbart. Siden den gang har imidlertidmange av forutsetningene endret seg/ både medhensyn til råvarepriser og miljøavgifter. MiljøstiftelsenBellona har nylig revidert tallene fra Oljedirektoratetog kommet frem til at disse kostnadene har sunketmed opptil 70-80 pst.Svar:Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ogOljedirektoratet (OD) gjennomførte i 2002 et solidarbeid for å vurdere tiltakskostnadene for reduksjonav utslipp av CO 2ved å erstatte turbiner på innretningerpå sokkelen med elektrisk kraft fra land.Jeg er kjent med at Bellona nylig har utarbeideten rapport om tilsvarende problemstilling, basert pådet arbeidet NVE og OD gjorde i 2002. Bellona kommerfram til tiltakskostnad for sørlige del av Nordsjøenpå 206 kr pr. tonn redusert CO 2, mens NVE ogODs tilsvarende tall fra 2002 er 775 kr pr. tonn redusertCO 2.Det er lagt ulike forutsetninger til grunn i de torapportene, som har effekter på tiltakskostnadene.Eksempelvis synes studiene å ta utgangspunkt i uliktforventet brenngassforbruk, som gir forskjellig reduksjoni utslipp. I tillegg medfører ulike forutsetningerom brenngassforbruk en forskjell i inntekt vedsalg av gass fra feltene og sparte CO 2-kostnader, vedovergang til kraft fra land. Bellona synes i sin rapportå legge til grunn at kraften kommer fra gasskraftverkmed CO 2-rensing eller annen fornybar ren kraft fra2001.Etter OD/NVEs rapport er det innført avgift påNO X-utslipp på 15 kr pr. kilo, som Bellona i sin rapportforutsetter vil stige til 45 kr pr. kilo innen 2011.Økte kostnader ved utslipp av NO X, gir utslag på beregnettiltakskostnad.Jeg er også kjent med at OLF arbeider med enrapport om kraftforsyning fra land, som forventes åforeligge i nær fremtid.Jeg vil be OD og NVE foreta en gjennomgang avBellonas og OLFs rapporter. Basert på en totalvurderingvil jeg vurdere om det er grunnlag for en ny utredningav kraftforsyning fra land.SPØRSMÅL NR. 1047Innlevert 15. mai 2007 av stortingsrepresentant Børge BrendeBesvart 25. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«Det er skapt stor usikkerhet rundt mulighetenfor å kutte CO 2på sokkelen gjennom elektrifisering.Oljedirektoratets (OD) har gått imot og hevder tiltakskostnadener 981 kr pr. tonn CO 2. Bellona fremholderat prisen er veldig mye lavere og nærmere 200kr. Det er avgjørende å få klarhet i hva det koster åelektrifisere gjennom bygging av gasskraftverk medCO 2-rensing.Vil miljøvernministeren gå gjennom de ulike beregningeneog sørge for at ODs tall blir kritisk gjennomgåttav SFT med sikte på gjennomføring av elektrifisering?»

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 149BEGRUNNELSE:Bellona har laget en ny rapport som viser at elektrifiseringav sokkelen ved å erstatte dagens gasskraftverkmed ren, elektrisk kraft fra fastlandet erlangt billigere enn det OD hevder. Det er helt avgjørendeat Miljøverndepartementet nå sørger for enskikkelig gjennomgang av de reelle tiltakskostnadeneher i nært samarbeid med SFT. Det må ikke væreslik at ODs tall uten nærmere gjennomgang dannerbasis for Regjeringens klimamelding, i alle fall ikkenår spriket er så monumentalt som en her står overfor.Svar:Regjeringen er opptatt av å redusere de globaleutslippene av klimagasser. Vi legger opp til at utslippsreduksjonenevil oppnås gjennom en kombinasjonav nasjonale tiltak og bruk av Kyoto-mekanismene,der en betydelig del skjer gjennom nasjonaletiltak.Utslipp av klimagasser fra petroleumsvirksomhetpå sokkelen utgjør en betydelig andel av Norges samledeutslipp. Tiltak som kan redusere disse utslippeneer derfor interessante. Jeg er kjent med at olje- ogenergiministeren har bedt Oljedirektoratet (OD) ogNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) foretaen fornyet gjennomgang av kostnadene ved å forsynepetroleumsvirksomhet på sokkelen med kraft fraland, i lys av nye studier. Jeg vil sammen med oljeogenergiministeren sørge for at dette gjøres i et samarbeidmed SFT, og be SFT vurdere betydningen avdenne nye informasjonen for SFTs klimatiltaksanalyse.SPØRSMÅL NR. 1048Innlevert 15. mai 2007 av stortingsrepresentant Øyvind HallerakerBesvart 23. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Gjennom mediene er vi blitt gjort kjent med atdet er oppdaget mindre ras over himlingen i Bømlafjordtunnelen.Det varsles stengning av tunnelen i énmåned for å utbedre skadene. Dette vil få store konsekvenserfor næringslivet i regionen, og det vil gi etøkt press på ferjesambandet Buavåg-Langevåg.Vil samferdselsministeren vurdere om det er muligå foreta disse utbedringene på nattestid, slik at enkan nøye seg med nattestengning om enn i en litt lengreperiode og at Buavåg-Langevåg også får nattferje?»Svar:Tiltakene i Bømlafjordtunnelen vil bestå i fjerningav masser, nedtaking av hvelvkonstruksjon,rensk, bolting, betongsprøyting og gjenoppsetting avhvelvkonstruksjonen. Gjennomføring av arbeidetnattestid har vært vurdert, men arbeidsperioden blirda for kort til at arbeidene kan gjennomføres samtidigsom krav til sikker tunnel skal kunne ivaretas. Etslikt opplegg vil trolig også medføre usikkerhet knyttettil om tunnelen kan være åpen for trafikk i fastsatttidsrom på dagtid.Slik arbeidet nå er planlagt med stengt tunnel, erdet forutsatt at det vil kunne gjennomføres innenforen periode på én måned.For å sikre et tilfredsstillende ferjetilbud i anleggsperioden,er høyeste timetrafikk i tunnelen lagttil grunn ved utarbeidelse av tilbudet. I disse talleneer også trafikken fra/til Bømlo gjennom tunnelen inkludert.Timetrafikken mellom kl. 24.00 og kl. 06.00er lav både samlet sett og på "armene" til/fra Bømlo.For å vurdere gjennomgangstrafikken er det også settpå trafikken på de to ferjeforbindelsene E39 Halhjem-Sandvikvågog Arsvågen-Mortavika. Det blirsatt opp ferje mellom Skjersholmane og Valevåg. Iog med at stamvegen E39 har krav om nattåpent ferjesamband,vil dette ferjesambandet bli nattåpent.

150 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1049Innlevert 15. mai 2007 av stortingsrepresentant Ingebrigt S. SørfonnBesvart 22. mai 2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Står vedtaket om å innføra krav om brannvarslingsanleggi fjøs med meir enn 30 sau fast, eller kandet vera aktuelt å auka dette til 72 sau, som er tilskottsgrensai dag?»GRUNNGJEVING:I ein rapport frå Landbrukets Utredningskontordenne vinteren er det estimert at underskotet i dennorske marknaden av lammekjøt kan verta vel 3 700tonn i 2012, eller om lag 24 pst. av den estimerte totalmarknaden.Dette må dekkjast gjennom auka import.Samtidig som etterspørselen aukar i marknadenvel stadig fleire å avvikla sauehaldet. Det er òg rapportertat fleire har vald å tilpassa seg den nye grensafor krav til brannvarslingsanlegg ved å redusera antallsau. Lempelegare krav til storleiken på flokkenav småfe som er naudsynt for å måtta installerabrannvarslingsanlegg, kan stimulera fleire til å satsapå sauehald eller å auka sauetalet.Svar:Forskrift om velferd for småfe vart vedteken avLandbruks- og matdepartementet 18. februar 2005.Føresegna er mellom anna ei oppfølging av St.meld.nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Føresegnavart utarbeidd i nært samarbeid med næringaog næringa sine organisasjonar, og inneheld mellomanna krav om brannvarslingsanlegg i bygningar medmeir enn 30 vinterfôra dyr. Dette kravet skulle tre ikraft 1. januar 2007, men vart i desember 2006 utsetttil 1. september 2007 når det gjeld sau.Dette vedtaket ligg fast, og det er i dag ingen planarom å auke grensa på 30 vinterfôra dyr. Det er likevelviktig å vera merksam på at kravet om brannvarslingsanleggikkje gjeld der det er openbert uturvandemed slikt anlegg.Mattilsynet har utarbeidd ein vegleiar til føresegnader det vert gjort nærmare greie for krava tilbrannvarslingsanlegg i husdyrrom. Vegleiaren er åfinna på Mattilsynets heimeside www.mattilsynet.no.SPØRSMÅL NR. 1050Innlevert 15. mai 2007 av stortingsrepresentant Borghild TendenBesvart 23. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Hvilke grep vil samferdselsministeren ta for atFornebu skal få en baneløsning så fort som mulig?»BEGRUNNELSE:I forbindelse med at flertallet i Akershus fylkestingden 10. mai stemt imot å bygge ny automatbanetil Fornebu, er det klart at det miljøvennlige alternativetsom en Fornebubane representerer, ikke vinnerfrem. Bussløsningen som vil komme som erstatning,vil gi luftforurensning og økte utslipp av klimagasseri lang tid fremover. I tillegg vil det bli et kapasitetsproblempå en allerede overbelastet E18.Andre konsekvenser er at det nå vil bli full stoppi den videre utbyggingen på Fornebu. Det er regulertinn i rekkefølgebestemmelsene at man ikke får byggevidere før det kommer en baneløsning til Fornebu. Itillegg er utbyggingen på Lysaker stasjon som inkludereren Fornebubane kommet langt, det var argumentetfra statsråden da Venstre forsøkte å stanse oppfor å tilrettelegge bedre for funksjonshemmede. Lysakerstasjon bygges nå med tanke på en planlagt Fornebubane.Ideen om en separat trikk til Oslo vil undergravepassasjerveksten på dobbeltsporet, og væreet dårlig alternativ for befolkningen fra Asker og Bærumsom pendler til og fra Fornebu. Dette utgjør ca.40 pst.Svar:Jeg har i brev av 23. mai 2007 svart på spørsmålnr. 1035 fra stortingsrepresentant Jan Tore Sannerom samme sak. Dette brevet følger vedlagt, og gir

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 151fyldig svar også på spørsmålet fra stortingsrepresentantBorghild Tenden.Samferdselsdepartementet har i brev av 23. mai2007 til Akershus fylkeskommune bekreftet at statensbidrag på 600 mill. 2000-kr over Samferdselsdepartementetsbudsjett til prosjektet, fremdeles liggerfast.SPØRSMÅL NR. 1051Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 24. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I spørretimen 9. mai 2007 sa statsråden: "Ja, deter òg etterslep i milliardklassen på bruer." Det er dervedbekreftet at det i tillegg til 2 mrd. kr i etterslep påveitunneler også er et tilsvarende etterslep i milliardklassennår det gjelder vedlikehold av bruer.Kan statsråden gi en spesifisert oppstilling pr.fylke, og opplyse hvilken plan det er for å dekke innetterslepet på vedlikehold av bruer på riks- og fylkesveier?»BEGRUNNELSE:Veitunneler og bruer har det til felles at brukenmedfører en ekstra risiko for trafikanten i tillegg tilordinær veitrafikkrisiko. Det store vedlikeholdsetterslepetpå veinettet har lenge vært kjent; hele 45 mrd.kr totalt. Det har vært mindre kjent at veitunnelen alenehar et etterslep på 2 mrd. kr. Det er fortsatt vanskeligå få tak i det konkrete tallet for etterslep på vedlikeholdav bruer, fordelt på fylker og de konkrete bruenei hvert fylke. I henhold til statsrådens egen bekreftelsepå at det faktisk ER omfattende etterslepogså på vedlikehold av bruer, er det viktig å få en såvel samlet som spesifisert oversikt.Svar:Statens vegvesen har beregnet det totale vedlikeholdsetterslepetpå riksvegene pr. 1. januar 2007 tilom lag 14 mrd. kr. Dette er et etterslep som er opparbeidetgjennom mange år. Bruenes andel av dette erberegnet til om lag 2,3 mrd. kr. En tilsvarende beregningfor fylkesvegnettet utført av Statens vegvesenpr. 1. januar 2005 viser et vedlikeholdsetterslep påom lag 12 mrd. kr. Bruenes andel av dette er om lag0,9 mrd. kr.Regjeringen har økt innsatsen til riksvegvedlikeholdvesentlig i forhold til det nivået regjeringenBondevik II med støtte fra Fremskrittspartiet valgte åprioritere i forrige stortingsperiode, men et så stort etterslepmå nødvendigvis tas igjen over flere år. Detteer et spørsmål som vil bli grundig behandlet i Nasjonaltransportplan for perioden 2010-2019.Innenfor all drift og vedlikehold prioriterer Statensvegvesen de oppgavene som har direkte betydningfor trafikksikkerheten. Dette gjelder også forbruvedlikehold.Under følger en tabell som viser fylkesvis fordelingav det beregnede etterslepet av bruer på riks- ogfylkesveger. Tallene er i 1000 2006-kr.Bruer -riksveger1000 2006-krBruer - fylkesvegerØstfold ......................... 80193 10540Akershus...................... 103144 103482Oslo ............................. 127460 0Hedmark ...................... 96672 44773Oppland ....................... 71123 52618Buskerud...................... 136416 22424Vestfold........................ 96570 15558Telemark...................... 145624 37148Aust-Agder .................. 73033 27951Vest-Agder................... 67770 25560Rogaland...................... 219576 104109Hordaland .................... 259701 93412Sogn og Fjordane......... 91167 68197Møre og Romsdal ........ 110659 97360Sør-Trøndelag.............. 59795 58579Nord-Trøndelag ........... 109291 43253Nordland...................... 152335 62394Troms........................... 188636 28518Finnmark ..................... 80370 14551Sum.............................. 2269535 910427

152 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1052Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Peter Skovholt GitmarkBesvart 29. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Flere selskap ønsker å bidra til at miljøet skal fådet litt bedre. IKEA har besluttet å kjøpe sykler tilalle sine 2 420 ansatte. Ikke bare forventer selskapetat det vil medføre mindre bilkjøring, men det vil ogsåkunne gi en positiv effekt i forhold til de ansattes helse.Dessverre blir tiltaket hardt straffet av det offentlige.Ikke bare betaler IKEA mva., men også fordelsbeskatningog arbeidsgiveravgift.Mener statsråden at selskap som ønsker å bidra tilbedre miljø og helse skal straffes for det?»Svar:Et viktig prinsipp for utformingen av det norskeskatte- og avgiftssystemet er brede skattegrunnlag ogrelativt lave skattesatser. Dette begrenser de samfunnsøkonomiskekostnadene ved skattlegging.I utgangspunktet bør skattepliktig inntekt i personbeskatningengjenspeile faktiske økonomiske forhold.Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser,bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter tilerverv av inntekten kan trekkes fra. Skattegrunnlagsom gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, erdessuten viktig for at personer med lik inntekt skalbehandles skattemessig likt, og for at progressiviteteni skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingenav inntekt.Når ansatte vederlagsfritt mottar en sykkel fra arbeidsgiveren,er dette en ytelse som skyldes arbeidsforholdetog skal regnes som inntekt. Indirekte støttetil helse- og miljøtiltak gjennom skattefritak for dennetypen ytelser vil komplisere skattesystemet, medføreekstra utgifter til administrasjon og kan gi opphavtil skattemessige tilpasninger som også kan føretil dårligere fordelingsprofil i skattesystemet.Særordninger i skattesystemet belaster statsbudsjettetpå samme måte som økte offentlige utgifter,og må dekkes inn gjennom reduserte utgifter ellerøkte skatter på andre områder. Et eventuelt skattefritakfor kjøp av sykler til de ansatte kan samlet gi etbetydelig provenytap.Jeg er ikke enig i at det å betale skatt på inntekt (iform av naturalytelser) og mva. ved innkjøp er detsamme som å bli straffet, slik representanten Gitmarkuttrykker det. Inntektene fra skatt og mva. er avgjørendefor å sikre bevilgninger over statsbudsjettet tilvelferd og miljøtiltak, herunder støtte til flere sykkelstierog bedre kollektivtrafikk. Det er positivt at arbeidsgivervil kjøpe inn sykler til ansatte, men dettekan de gjøre uten at staten går inn med subsidier viaskatte- eller momssystemet.En målrettet politikk for bedre miljø og helse kaninnebære en kombinasjon av flere virkemidler. Miljøavgiftersom priser miljø- og helsekostnader på enriktig måte, samt tiltak over budsjettets utgiftsside, erviktige virkemidler. Subsidieordninger eller tilskuddpå utgiftssiden er også mer målrettet enn særordningeri skattesystemet. Dessuten blir de reelle kostnadeneav tiltaket mer synlige og kan holdes opp motandre gode formål, for eksempel i form av utgiftersom legger bedre til rette for bruk av sykkelen.SPØRSMÅL NR. 1053Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Dag Ole TeigenBesvart 24. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«I St.prp. nr. 1 (2006-2007) heter det at det "målegges til rette for at ansatte i kommunalt rusarbeidog psykisk helsearbeid utvikler felles forståelse ogkompetanse i arbeidet med mennesker som har psykiskelidelser og rusmiddelproblemer". Videre framgårdet at et statlig tiltak som vil bli prioritert i 2007,er etablering av et kompetansesenter for psykisk helsearbeidi kommunene.Hvordan er framdriften i dette arbeidet?»BEGRUNNELSE:Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse harkommunene fått betydelige bidrag for å styrke helse-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 153og omsorgstilbudet for personer med psykiske vanskerog lidelser.Siden opptrappingsplanens start er erfaringsgrunnlagetblitt stort. Stadig større arbeidsoppgaverer overført til det kommunale psykiske helsearbeidet.Det er blitt utviklet mange ulike måter å løse utfordringenepå, noe er dokumentert, men på langt nærbygd opp som anerkjent kompetanse på nasjonalplan.Etableringen av et kompetansesenter/nettverk forpsykisk helsearbeid ble omtalt i både i statsbudsjettenefor 2005, 2006 og 2007. Det er viktig å gjennomføreplanene om et nasjonalt kompetansesenter fordet psykiske helsearbeidet i kommunene, slik at enkan benytte utvekslede erfaringer til å dokumenterekunnskap som "virker".I tillegg til å bistå kommunene med informasjonsutvekslingog dokumentasjon bør et slikt senterogså på andre måter kunne bidra til å videreutviklefagfeltet i framtiden, gjennom blant annet å beskrivepraksis, utvikle brukermedvirkning på alle plan og ågjøre senteret tilgjengelig for ledere og fagpersoner idet kommunale tjenesteapparatet.Opptrappingsplanen for psykisk helse går ut i2008, og det er sentralt å ta vare på den kunnskapenkommunene har opparbeidet for å videreutvikle detpsykiske helsearbeidet i kommunene til pasientenesbeste. Jeg er kjent med at Høgskolen i Molde harkompetanse som kan brukes i etablering av et sliktsenter.Svar:Jeg støtter stortingsrepresentant Dag Ole Teigensvurdering av behovet for et nasjonalt kompetansesenterfor psykisk helsearbeid i kommunene. Fagfeltetpsykisk helsearbeid i kommunene har blitt tilførtbetydelige ressurser gjennom Opptrappingsplanenfor psykisk helse. I den siste delen av opptrappingsperiodenvektlegger Regjeringen arbeidet med å styrkeinnhold og kvalitet i tjenestene til mennesker medpsykiske problemer. Et nasjonalt kompetansesenterfor psykisk helsearbeid i kommunene vil være et viktigbidrag for å oppnå dette og sikre videre utviklingetter Opptrappingsplanen.Kommunalt psykisk helsearbeid er i dag lite beskrevetsom fagfelt og arbeidsfelt. Kunnskapsgrunnlagetfor psykisk helsearbeid i kommuner er primærtpraksis- og erfaringsbasert. Mange og til dels småkommuner innebærer at praktisk kunnskap og erfaringerforblir spredt. Psykisk helsearbeid i kommunerkan framstå som uklart i innhold, fragmentert og medfor liten faglig tyngde og autoritet, selv om sværtmange kommuner oppnår betydelige resultater og viserstor innsats. Mangelfull beskrivelse svekker statustil arbeidsfeltet til sammenlikning med arbeidinnen spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern.Jeg har forventninger om at et velfungerende psykiskhelsearbeid i kommunene vil gi innbyggerne tidligerehjelp for sine psykiske plager, og vil også kunneredusere ventetid og kødannelse til spesialisthelsetjenesten.Jeg er enig i representanten Dag Ole Teigens vurderingav at kommunene har et stort behov for kunnskapom hvilke tjenester og tiltak som virker slik atpersoner med psykiske lidelser mestrer hverdagen.Jeg forutsetter at det nasjonale senteret vektleggerdokumentasjon og kunnskapsoppsummering av psykiskhelsearbeid, formidling og på sikt forskning påområdet. Senteret skal tilknyttes høgskole-/universitets-eller annet forskningsmiljø. Kompetansesenteretskal samarbeide bredt med andre relevante kompetansemiljøer;primært med de regionale kompetansesentrenefor rusfeltet, fylkesmennene, høgskoleneog med relevante kompetansemiljøer for brukerkunnskap/brukerorganisasjoner.Det nasjonale senteretmå også ha dialog med de regionale kompetansesentrenefor barn og unges psykiske helse i forhold tilutvikling av psykisk helsearbeid for barn og unge ikommunene.I statsbudsjettet for 2003 ble det meldt at detskulle vurderes å opprette et nasjonalt kompetansesenterfor psykisk helsearbeid i kommunene. Sosialoghelsedirektoratets utredningsrapport om behovetfor kompetansesenter for psykisk helsearbeid gir nyttigunderlag for å fastsette oppgavene for et slikt senter.Etableringen av det nasjonale kompetansesenteretfor psykisk helsearbeid er meldt både i statsbudsjettetfor 2007 og i Nasjonal Helseplan (2007-2010).Det er beklagelig at arbeidet med å etablere sentereter forsinket, og jeg vil sørge for en raskere framdrift.I løpet av 2007 vil Sosial- og helsedirektoratetferdigstille forberedelsen av etableringen av det nasjonalekompetansesenteret. Siktemålet er å få kompetansesentereti drift fra januar 2008.

154 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1054Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Arne SortevikBesvart 23. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«Mellom 5 og 10 tonn med stein og masse harrast fra taket i Bømlafjordtunnelen. Den er en del avveiprosjektet Trekantsambandet, og med lengde på 7820 meter er den Europas lengste undersjøiske veitunnel.Åpningen skjedde 30. april 2001, og i juni2007 må altså tunnelen stenge for sikring og vedlikehold.Vil statsråden sørge for at både planlegging ogbygging av denne tunnelen blir gjennomgått, og sørgefor hurtigere inspeksjon av øvrige veitunneler påVestlandet som jo har hoveddelen av veitunnelene iNorge?»BEGRUNNELSE:Det er selvsagt bra med sikring og vedlikeholdmen det er langt fra tilfredsstillende at en såpass nyog stor tunnel faktisk må stenge ca. 6 år etter åpning.Regionveisjefen har tidligere uttalt at han "ikke troddeat tunneler i hans region måtte stenge pga. manglendesikkerhet". Nå skjer altså nettopp det, og dettil og med i en av de største og nyeste tunnelene.Det er derfor åpenbart nødvendig å gjennomgåplanlegging og bygging av Bømlafjordtunnelen. Deter derfor også åpenbart nødvendig å forsere og forsterkearbeidet med å foreta sikringsinspeksjoner avde øvrige veitunnelene på Vestlandet. Også veidirektørenhar tidligere gitt uttrykk for at han "tror veitunneleneer ok". Samtidig er det kommet frem at tiltross for forsikringer fra Vegdirektoratet om at fullinspeksjon er foretatt i alle veitunneler er dette langtfra tilfelle, og slett ikke når det gjelder veitunneler påVestlandet. Statens vegvesen og Vegdirektoratet vedvegdirektøren etterlater et inntrykk av at sikkerhet iveitunneler ikke helt blir tatt på alvor og et inntrykkav å være defensivt på etterskudd. Det er derfor nødvendigmed oppryddning på mange måter og på mangeområder når det gjelder inspeksjon av eksisterendeveitunneler, gjennomføring av nødvendig sikring,planlegging og bygging av veitunneler og prosedyrerfor inspeksjon og godkjenning.Svar:Under bygging av Bømlafjordtunnelen ble detsom grunnlag for den permanente sikringen foretattsystematisk kartlegging av de geologiske forhold.Alle resultatene fra kartleggingen, samt registreringsom viser utført sikring, er beskrevet i en rapport.Denne rapporten er benyttet som grunnlag forden gjennomgangen en nå har hatt av tunnelen. Rapportenpeker på et parti i tunnelen med spesielt dårligfjell. Det vesentlige av nedfallet har skjedd i tre soneri dette partiet. Sikringsarbeidet vil bestå i rensk, boltingog noe betongsprøyting.Registreringene i Bømlafjordtunnelen ble startetopp i 2006 som ordinær driftsinspeksjon. Av en totalgjennomgang av tunnelen gjenstår ca. 1 000 meterder det ikke er inspisert bak hvelv pga. manglende inspeksjonsluker.Slike luker vil bli satt inn. Inspeksjonvil bli foretatt etter hvert som lukene kommer påplass. Den geologiske rapporten viser ingen størresvakhetssoner bak denne strekningen av hvelvene.Det er derfor ikke grunn til å anta at det er nedfall avbetydning her.I Bømlafjordtunnelen har nedfallet lagt seg påunderliggende hvelvkonstruksjon, uten å komme nedi vegbanen.Region vest har med sine ca. 510 tunneler på riksogfylkesvegnettet om lag halvparten av alle landetsvegtunneler. Inspeksjon av disse tunnelene er ensvært omfattende oppgave. Godt over halvparten avtunnelene er inspisert i 2006 og hittil i 2007. Målsettingener å fullføre inspeksjonsarbeidet i resten avtunnelene i løpet av 2007. Med begrenset tilgang påpersonell med tilstrekkelige kvalifikasjoner er detikke realistisk å regne med en hurtigere gjennomføringav inspeksjonsarbeidet enn dette.Regjeringen tar sikkerheter i tunneler på størstealvor og har gjort flere grep etter hendelsen i Hanekleivtunnelen.Dette i motsetning til den forrige regjeringshandlingsmønster etter hendelsene i Oslofjordtunneleni 2003.Etter raset i Hanekleivtunnelen fikk Vegdirektoratetblant annet i oppdrag å inspisere alle tunnelenei landet. Dette er et omfattende arbeid som er godt igang. Det vil gi en god oversikt over tilstanden i tunneleneog vise eventuelle behov for utbedringer. Etterdette raset er ulike arbeidsgrupper i gang med å sepå forslag til eventuelle forbedringer knyttet til planlegging,bygging, drift og vedlikehold av vegtunneler.Gjeldende retningslinjer og praktiseringen av disseblir også gjennomgått. Inspeksjonene og oppfølgingav den eksterne undersøkelsesgruppen og arbeidsgruppenesforslag til forbedringspunkter vil bidratil at tilsvarende ras/nedfall som i Hanekleivtunnelenog Bømlafjordtunnelen kan unngås i framtiden.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 155SPØRSMÅL NR. 1055Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 23. mai 2007 av kunnskapsminister Øystein DjupedalSpørsmål:«Staten spiller en overordnet rolle innen skolepolitikken,men er helt avhengig av et aktivt skoleeierskapute i kommunene og fylkeskommunene for å nåmålene i skolepolitikken. Tiltak for å bevisstgjøre detlokale skoleeierskap har imidlertid ingen framtredenderolle i skoledebatten. Det er besynderlig, tatt i betraktningav at man er helt avhengig av lokal handlingog utførelse i skolepolitikken.Ser kunnskapsministeren behov for økt fokus pådet lokale skoleeierskap, og vil han ta initiativ for åstimulere det?»BEGRUNNELSE:Det er nå et anerkjent faktum at norsk skole harstore utfordringer i forhold til resultater, kvalitet ogsosial utjevning. Disse utfordringene er grundig dokumentertbåde i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kulturfor læring og i St.meld. nr. 16 (2006-2007) ...og ingensto igjen. Et mangfoldig offentlig eierskap tilskolen i Norge er viktig, men det er en måte å organisereskolen på som setter store krav til et bevisst ogaktivt lokalt eierskap.Lokale politikere har tradisjon for å diskutereskolestruktur og bevilgninger til skolen, men altforsjelden er denne debatten knyttet opp til resultater,krav og ønsket utvikling av kunnskap i skolen lokalt.To oppslag i henholdsvis Nationen 14. mai og VG15. mai setter dette i et perspektiv. Nationen skriverpå lederplass at "selv om staten bidro med 375 mill.kr til kompetanseutvikling for lærerne i forbindelsemed Kunnskapsløftet, viser rapportering fra 2006 atbare 130 mill. kr er brukt til dette formålet". Informasjonener en sjokkerende dokumentasjon på at departementeter på bakfot i forhold til å ha mobilisert detlokale skoleeierskap til den innsats som Kunnskapsløftetforutsetter.VG skriver 15. mai om lærerløse skoletimer ogavdekker tilstander i videregående skole som er heltuakseptable. At elever er uten lærer en gang iblant vilforekomme, men når det gjengis tall fra videregåendeskole i Hordaland der klasser i gjennomsnitt er lærerløsei 5 timer pr. 10 dager og man har maksimalutslaghelt oppe i 23 lærerløse timer i løpet av ti dager, såbør alarmklokkene ringe. Det er et skoleeieransvar åta tak i med henblikk på å sette krav til skoleledelseog avdekke årsaker til lærerløse timer.Dette dreier seg enkelt og greit om praktisk jobbingmed resultatene i skolen. Departementet bør,som overordnet organ, være godt kjent med situasjonenfør det ble avdekket i media, og bør også ha gåttut med klare signaler til skoleeier om at fokus på sentralesuksessfaktorer i skolen må styrkes.Svar:Den forpliktende nasjonale utdanningspolitikkenoverfor kommunesektoren er fastsatt i opplæringslovenmed tilhørende forskrifter, herunder nasjonaltfastsatte læreplaner. Dette nasjonale regelverket påleggerkommunesektoren en rekke plikter, men detåpner også opp for lokal handlefrihet i ulik sammenheng.Intensjonen med dette er at barn, unge og voksneskal sikres en god og grunnleggende likeverdiggrunnopplæring over hele landet som er tilpasset denenkeltes og samfunnets behov. Hvordan den enkelteskoleeier ivaretar sitt ansvar for å følge opp dette nasjonaleregelverket, blir derfor også helt fundamentaltdersom man skal kunne få til den kvalitet som ernødvendig i opplæringen.Både Riksrevisjonens rapport fra 2006 (Dokumentnr. 3:10) om situasjonen i grunnskolen (behandleti Stortinget på grunnlag av Innst. S. nr. 66,2006-2007) og det nasjonale tilsynet som fylkesmennenehar gjennomført i 2006, har avdekket at det ofteer mangelfull oppfølging av det nasjonale regelverketfra skoleeiernes side. Dette betyr at jeg fullt utstøtter betydningen av å styrke og bevisstgjøre skoleeierrollen.Det bør likevel ikke underslås at vi ogsåkan se en rekke eksempler på skoleeiere som er sværtbevisst sin rolle.Departementet er i gang med å vurdere bruken avde statlige virkemidlene overfor kommunesektoren idenne sammenheng, slik at effekten av tiltakene samletsett kan bli best mulig. Målsettingen med dette erå følge mer målrettet opp de skoleeierne som ikke itilstrekkelig grad ivaretar sitt ansvar og sin rolle. Iden forbindelse vil bl.a. også forholdet mellom tilsynspraksisog veiledningspraksis bli vurdert, noesom framgår av St. meld. nr. 16 (2006-2007).Til slutt vil jeg påpeke at når det i begrunnelsenfor spørsmålet blir vist til presseoppslag der det pekespå at statlige kompetanseutviklingsmidler i vesentliggrad ikke blir brukt i tråd med intensjonen, erdet ikke i overensstemmelse med den analysen somdepartementet har mottatt fra Fafo, på bakgrunn avaktivitetsrapporteringen for kommunesektoren for2006.

156 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1056Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Gunnar GundersenBesvart 22. mai 2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-JohansenSpørsmål:«Statens landbruksforvaltning har omgjort fylkeslandbruksstyreti Hedmark sitt vedtak om å gikonsesjon til et skog AS i Åsnes. Lokale vedtak overstyres.Ny eier på eiendommen i Åsnes har signalisertstor vilje til å satse på eiendommen, bosette seg der,men har oppgitt flere gode grunner til at aksjeselskapsformenpasser for ham.Er det noen hensikt med en omfattende lokal konsesjonsbehandlingnår loven praktiseres så strengt atStatens landbruksforvaltning uansett stopper alle lokaleinitiativ til noe nytt?»BEGRUNNELSE:Det er et stort behov for nytenking omkring eiendomsstrukturog driftsform i norsk skogbruk. Aktivitetenmå økes for å gi grunnlag for ny aktivitet og videreforedlingi store deler av landet. Skogbruk har iløpet av den perioden konsesjonsloven har vært gjeldende,endret seg fra å være en vanlig næring medansatte skogsarbeidere og mye manuelt arbeid til ennæring der entreprenører står for det meste av aktivitet.For eier av skogen er det ikke lenger å administrerearbeidsoppgaver på eiendommen som er viktigst,men det er å forvalte den kapital som skogen representerer.Det synes åpenbart at den ensidige vektleggingav regulering og styring av eiendomsmarkedet, svekkernettopp dette fokuset. Skog er en særdeles kapitaltungnæring, og for de delene av Distrikts-Norgeder skog er en vesentlig del av ressursgrunnlaget, erdet en betydelig del av kapitalgrunnlaget i lokalsamfunnetsom er bundet i skog.Aksjeselskapsformen kan derfor være en godt tilpasseteierskapsform for norsk skogbruk. Flere av demest veldrevne eiendommene i Norge er AS fra lengefør konsesjonsloven ble vedtatt i 1974. Generasjonsskifteer en betydelig utfordring for mange eiere idag, og en overføring til et AS vil kunne gjøre detteenklere, smidigere og med mindre skjevfordelingmellom søsken enn det tradisjonelle eierskapet medfører.Det synes derfor merkelig at Statens landbruksforvaltningi denne saken velger å overstyre de lokalebeslutningene. Det er jo ikke slik at dette er en beslutningsom er kommet fram etter en rask beslutningsprosesslokalt, den har snarere vokst seg fram gjennommange diskusjoner og lange overveiinger. Statenslandbruksforvaltning synes å tolke det at landbrukseiendommeri størst mulig grad skal eies av fysiskepersoner, som et forbud mot andre eierskapsformer.Dette bør landbruksministeren vurdere om eren framtidsrettet behandling av en interessant søknad.Svar:I den saken representanten Gundersen knyttersine spørsmål til, ble søknad om konsesjon opprinneligavslått av kommunen og påklaget til fylkeslandbruksstyretsom ga konsesjon. Statens landbruksforvaltningomgjorde 11. mai 2007 med hjemmel i forvaltningsloven§ 35 tredje ledd fylkeslandbruksstyretsavgjørelse.Omgjøringsvedtaket er påklaget til Landbruksogmatdepartementet. Jeg finner det ikke ønskelig,forut for klagebehandlingen, å kommentere de spørsmålsom er reist i sakens anledning.SPØRSMÅL NR. 1057Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Christian Tybring-GjeddeBesvart 29. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Retten til å stille benkeforslag ved valg på innskytervalgmøtei sparebankenes forstanderskap erikke uttrykkelig fastslått i lov- eller forskriftsform.Når også sparebankens egne vedtekter ikke sier noeom dette, kan det oppstå tvil om dette er tillatt. Det ertidligere gitt motstridende signaler med den følge atrettstilstanden oppfattes som uklar.Kan finansministeren klargjøre gjeldende regelverkpå feltet?»

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 157BEGRUNNELSE:Spørsmålet er forankret i de generelle demokratiskeprinsipper om å kunne fremme benkeforslag påinnskytervalgmøte i sparebanker når sparebankensvedtekter ikke sier noe om dette. Jeg presiserer atspørsmålet om benkeforslag gjelder valgmøte (ikkevalgdag). Tidligere har det vært en forutsetning atden enkelte kan fremme benkeforslag innenfor gitterammer og få votert over dette. Dette kan også bidratil å avklare uforutsette situasjoner som oppstår i møtet,eller i tiden rett forut for møtet.Innskytervalgmøtet i sparebanker er det enesteforum den enkelte innskyter kan møte bankens ledelseog styrende organer samlet. Vedr. lovendringensom trådte i kraft 1. januar 2006 vedrørende representasjoni forstanderskap, var det et ønske om å sikreinnskyterne mer innflytelse. Dette var også Sparebanknæringenssyn (Bø-utvalget).Kredittilsynet har i uttalelse av 4. april 2006 antattat det er tillatt å fremme benkeforslag ved innskytervalgpå valgmøte. Dette med bakgrunn i forskriften§ 2 nr. 7 (Denne har for øvrig samme ordlyd somi den gamle forskriften § 2 nr. 7).Det er imidlertid kommet andre signaler fra offisielthold som skaper betydelig uklarhet om disse forhold.Dersom det ikke er tillatt å fremme benkeforslagpå andre personer enn valgkomiteens innstilling vedvalg, blir selve valget en formalitet hvor innskyterkun har å gi sin tilslutning til valgkomiteens liste.Dette kan ikke sies å være i tråd med det demokratiskeprinsipp.Svar:Sparebankloven, eller forskrifter gitt med hjemmeli denne, har ingen eksplisitte bestemmelser ommuligheten for å stille benkeforslag ved valg på innskytervalgmøtei sparebankenes forstanderskap. Forskrift16. desember 2005 om innskyternes valg påvalgdager eller valgmøter til forstanderskapet § 2 annetledd, nr. 7 angir hvordan stemmeberettigede innskyterekan fremme forslag på kandidater. Dette mågjøres ved at forslag oversendes banken senest 4 ukerfør valget. Valgkomiteen skal deretter utarbeide envalgliste som inneholder innkomne forslag og valgkomiteensegne forslag, se forskriften § 3.Kredittilsynet har ved uttalelse 4. april 2006 antattat det er adgang til å fremme benkeforslag vedinnskytervalg på valgmøte. Kredittilsynet har, slikjeg forstår det, senere kommet til at det ikke er adgangtil å stemme over benkeforslag på valgmøte,men at et valg av innskyterrepresentant til forstanderskapetter et benkeforslag som det er stemt over, ikkenødvendigvis er ugyldig. Spørsmålet om gyldighetmå avgjøres etter en konkret vurdering iht. sparebankloven§ 8a siste ledd, jf. forskriften § 11.Finansdepartementet er enig i Kredittilsynetssistnevnte forståelse av regelverket, og legger tilgrunn at det som et utgangspunkt ikke er tillatt åfremme benkeforslag på valgmøte. Innskyternes mulighetertil å øve innflytelse på valg til forstanderskapeter ivaretatt ved retten til å sende inn forslag tiloppføring på valgkomiteens valgliste, og adgangentil å møte og avgi stemme på valgmøte. Valgkomiteensvalgliste skal etter departementets oppfatninginneholde alle innkomne forslag som er levert innenfristen.SPØRSMÅL NR. 1058Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Ib ThomsenBesvart 25. mai 2007 av kommunal- og regionalminister Åslaug HagaSpørsmål:«Hva vil statsråden gjøre for at innbyggere og utbyggerei Kommune-Norge slipper å vente urimeliglenge på kommunal saksbehandling i plan- og byggesaker?»BEGRUNNELSE:Byggesaker hoper seg opp og saksbehandlernerømmer til det private næringslivet. Kommunenedrukner i saker. Medarbeiderne har aldri jobbet såmye overtid sier teknisk sjef i Hol kommune til DagensNæringsliv. En stadig økende byggeaktivitet ogmangel på kvalifisert arbeidskraft skaper kø og kaosi Kommune-Norge. Byggesaker strømmer inn, samtidigsom ansatte sier opp fordi de lar seg friste avjobber i det private næringslivet. Mange kommunerer nedlesset i byggesaker og får mange sinte telefonerfra utbyggere. Den kraftige byggeaktiviteten og mangelpå kvalifisert arbeidskraft har skapt en slags krisestemningi kommunene. En fjerdedel av de ansattei plan- og bygningsetaten i kommunen har flyktet til

158 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007næringslivet det siste året. Bærum kommune melderom samme problemer som Hol. Staben i plan- ogbygningsetaten er halvert det siste året. Dagens Næringslivhar tatt en ringerunde blant sjefene i plan- ogbygningsetatene i Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen,Kragerø, Trysil og Hemsedal som bekreftersamme tendens. Byggesaker strømmer inn, samtidigsom de ansatte rømmer.Svar:I forbindelse med en revisjon av plan- og bygningsloveni 2003 ble det innført strenge frister fornår byggesaker skal være ferdigbehandlet. Detteskjedde både som et ledd i en langsiktig utvikling ogpå bakgrunn av initiativ fra Stortinget. Det var ogsåfra ulike deler av byggenæringen gitt uttrykk for behovfor forutsigbarhet og rask saksbehandling i byggesaker.Innføringen av tidsfristene har vist seg åvære vellykket, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstidi de fleste kommuner ligger i dag godt underfastsatte tidsfrister for søknader.Enkelte kommuner har i dag ualminnelig høybyggeaktivitet. Dette forholdet, sammen med at dagensopphetede arbeidsmarked dessverre har ført tilat kommunene mister mange av sine erfarne saksbehandleretil det private, skaper økte utfordringer i forholdtil blant annet den kommunale byggesaksbehandlingen.Kommunal- og regionaldepartementet arbeidermed å følge opp Bygningslovutvalgets innstilling(NOU 2005:12 - Mer effektiv bygningslovgivningII). I dette arbeidet vil det også bli sett nærmere påtidsfristene for saksbehandling etter plan- og bygningsloven(pbl.).Det er likevel viktig å være oppmerksom på at detikke bare er mangel på saksbehandlere som fører tillang saksbehandlingstid. Mange kommuner harmeldt tilbake at en viktig grunn til at saksbehandlingentar så lang tid, er at søknadsdokumentasjonen demottar ofte er mangelfull og inneholder feil. Dette førertil at kommunene må bruke mer tid pr. sak slik atsaksbehandlingstiden øker.I denne sammenheng er ByggSøk et svært viktighjelpemiddel for kommunene, og også innbyggerneog utbyggerne. ByggSøk startet opp i 2000, og harvært med på å forenkle saksbehandlingen. Økt brukav ByggSøk reduserer saksbehandlingstiden, og vil idet daglige arbeid kanskje være viktigere både forden enkelte og samfunnet enn innføring av ytterligeretidsfrister. En av utfordringene i tiden fremover vilderfor bli å øke bruken av ByggSøk.Sist, men ikke minst, vil jeg også nevne at Regjeringenhar styrket kommunenes økonomi i statsbudsjettetfor 2006 og 2007. Det er kommunene som bestemmerhvordan de vil bruke disse økte midlene.Det økonomiske løftet vil kunne bidra til å bedre forutsetningenefor en mer effektiv kommunal byggesaksbehandling.SPØRSMÅL NR. 1059Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Petter LøvikBesvart 25. mai 2007 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«På kort varsel vedtok Regjeringa i fjor å setje eigrense på kor mange kilo fisk turistar kan ta ut av landet.Grensa på 15 kg vekte sterke reaksjonar i reiselivsverksemdenelangs kysten og hos turistfiskarar.Oppslag i Dagens Næringsliv 16. mai viser til einkraftig nedgang i omsetninga for ei rekkje verksemdersidan grensa vart innført.Vil statsråden foreta ein konsekvensutgreiingbåde for det ordinære fiskeriet og for reiselivsnæringamed tanke på å auke eller fjerne grensa?»GRUNNGJEVING:Det er grunn til å slå hardt ned på dei turistfiskaranesom driv rovdrift og tar hundrevis av kilo fisk utav landet, men dei er i fåtal. Dei nye reglane med ei15 kg grense rammar også mange andre turistar. Fisketuristanelegg igjen svært mange kroner for kvarkilo fisk dei tar med.Vi er i gang med andre sesongen med desse reglane,og signala som kjem inn viser at dei nye grenseneser ut til å føre til nedgang i turismen. Det er dågrunn til å spørje om kva vi veit så langt om andrevirkningar. Har fleire blitt stoppa? Blir reglane handheva?Følger turistane regelverket? Kva positivemerknader har regelverket som kan forsvare dei negativevirkningane for reiselivet?Svar:Mitt utgangspunkt er at turistfiske må vere basertpå opplevingane som naturen og aktiviteten gir. Atdei bedriftene som har marknadsført seg med fokus

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 159på kvantum no merkar ein nedgang, er verken uventaeller urimeleg. Kvota for utførsle vart innført som eittiltak for å bremse turistfiske orientert mot kvantum.Fisketurisme er ein viktig del av reiselivet, ogskapar både sysselsetting og verdiar langs kysten.Det er likevel viktig at haustinga av fiskeressursaneskjer innanfor ansvarlege rammer. Vi må ta vårt ansvarfor forvaltinga av ressursane på alvor, og så lengevi ikkje har gode data, er det særskilt viktig at vier varsame med haustinga. Grensa på 15 kg er no etablert,og dette nivået må både gjestar og fisketurismebedrifteneinnrette seg etter. Omsynet til ei berekraftigforvalting av fiskeressursane gjer at strenge reguleringarav uttaket er heilt naudsynt.Det er satt i gang omfattande undersøkingar avfisketurismen sitt omfang og effektar, både med omsyntil ressurssituasjonen og verdiskapinga. Når resultataer klare, vil dei forhåpentlegvis gi oss eit godtgrunnlag for ei eventuell annleis regulering av turistfisket.I den samanhengen kan det òg vere aktuelt ågjennomføre ei brei utgreiing av korleis kvota harvirka.Dei tala vi har nytta, viser at utanlandske turistarsom fiskar i Noreg i gjennomsnitt tek med seg langtmindre enn 15 kg fisk heim. Eg vil samstundes understrekeat det utanom kvota kan bringast med eintroféfisk ut av landet, og dette er viktig for mange ivrigesportsfiskarar. Ein bør òg hugse på at 15 kg fiskefiletsvarar til om lag 50 kg rund fisk, og rekk til 60middagar for ein person. Til samanlikning åt kvarnordmann i snitt rundt 8,4 kg filet av marin fisk i2005. Tilsvarande kvantum i Tyskland, som er blantdei viktigaste marknadene for fisketurisme, er under7 kg.Eg vil like fullt lytte til dei standpunkt og bodskapsom næringa har, og vonar vi kan føre ein konstruktivdialog om korleis fisketurismen bør utvikleseg i åra framover.SPØRSMÅL NR. 1060Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Inga Marte ThorkildsenBesvart 31. mai 2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia BrustadSpørsmål:«Rehabilitering med arbeid som mål er i fleresammenhenger pekt på som et satsingsområde for åredusere sykefravær og uførepensjonering. De spesiellehelseinstitusjonene har over mange år gjort etviktig arbeid på feltet.Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for åsikre at ledig kapasitet tas i bruk i kvalitetsmessiggode institusjoner innen spesialisthelsetjenesten somgir tilbud om arbeidsrettet rehabilitering?»BEGRUNNELSE:Det er de siste årene blitt videreutviklet tjenestetilbudinnen spesialisthelsetjenesten med rehabiliteringmed arbeid som mål. I St.meld. nr. 9 om Arbeid,velferd og inkludering er det pekt på at de spesiellehelseinstitusjonene og en del andre rehabiliteringsinstitusjonerhar tilbud som bidrar til avklaring av denenkeltes bistandsbehov i forhold til arbeidsdeltakelse,mestring og arbeidsmotivering. Videre heter det imeldinga at det i mange tilfeller vil være behov fortverrfaglig og samtidig rehabilitering og attføring.Slik kompetanse finnes i dag bl.a. ved Hernes Instituttog Attføringssenteret i Rauland.Generelt har det vært vanskelig å forankre sliketiltak som både ivaretar medisinsk utredning, fysiskopptrening og arbeidsrettede tiltak. Årsaken til dettekan være at de befinner seg i skjæringspunktet mellombehandling og attføring, og at de dermed har faltmellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetatensansvarsområder.Alle institusjonene i det nasjonale fagnettverketinnen arbeidsrettet rehabilitering har pr. i dag ledigkapasitet.Flere har dessuten mulighet til å utvide sin kapasitet.Det er et viktig mål for Regjeringa å sikre kvalitativtgode rehabiliteringstilbud, ikke minst er detviktig at det også finnes tilbud til de store gruppenesykemeldte med muskel- og skjelettlidelser og letterepsykiske lidelser.Svar:Å bringe personer som mottar sykepenger raskeretilbake til arbeidslivet og dermed redusere sykefraværetog utstøting av arbeidslivet, er viktig. Derforforeslo Regjeringen å innføre en ordning for kjøp avhelse- og rehabiliteringstjenester. Det er, som kjent,bevilget 604 mill. kr til dette formålet i 2007.

160 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007Ved fordeling av midlene mellom de regionalehelseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten for2007 er det lagt vekt på behovet for å komme raskt igang med ordningen med helse- og rehabiliteringstjenesterfor sykmeldte. En relativt stor andel av midleneer derfor fordelt til de regionale helseforetakene,som allerede er i gang med behandling av sykmeldtei ordningen.Det er som kjent mange årsaker til sykmelding.Spesialisthelsetjenesten må derfor kunne tilby vurderingerog behandlinger innenfor hele sitt tjenestespekter.Det er innholdet i tjenesten og ikke eierskapettil tjenesten som skal være avgjørende for hvemsom skal produsere tjenesten. De regionale helseforetakenevil måtte vurdere hva som gir best effekt iforhold til ordningens formål for å sikre best muligmåloppnåelse. Det betyr at både offentlige og privateaktører er aktuelle som tjenesteprodusenter, og de regionalehelseforetakene skal vurdere hva som gir besteffekt med tanke på å få sykmeldte raskest mulig tilbakei arbeid. Jeg vil understreke at den kompetansensom de ulike institusjoner innenfor bl.a. arbeidsrettetrehabilitering har, utgjør en viktig kompetanse somogså Regjeringen ønsker å utnytte.Ved kjøp av plasser fra private aktører skal regelverketfor offentlige anskaffelser følges. De regionalehelseforetakene må ut fra behovene vurdere i hvilkengrad det er aktuelt å kjøpe tjenester fra private aktører,og i hvilken grad det er mest hensiktsmessig åutnytte ledig kapasitet eller styrke kapasitet i egne sykehus.De regionale helseforetakene overtok i 2006 helefinansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene,helsesportsentrene med mer. Det ble samtidig stiltkrav om at de skulle inngå avtaler med disse institusjonenesvarende til aktivitetsnivået i 2004, dvs. totalt1 020 mill. kr i 2006-priser. I 2005 mottok disseinstitusjonene 995,8 mill. kr som refusjon fra folketrygdenog basistilskudd via de regionale helseforetakene.Hensyn tatt til omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgifti 2007, skal de regionale helseforetakenedisponere 1 059 mill. kr til kjøp av opptrenings-/rehabiliteringsplasserfra private institusjoner.I tillegg har de regionale helseforetakene brukt ca. 30mill. kr av egen basisramme i 2006, og planlegger åbruke om lag 40 mill. kroner i 2007 til kjøp av plasserved private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner.Videre ble det i 2006 opprettet et eget tilskudd på 35mill. kr til utviklingen av tilbudet i opptreningsinstitusjoner,for eksempel arbeidsrettet rehabilitering.Denne bevilgningen er videreført i 2007 med ca. 38mill. kr. Samlet vil det bli brukt om lag 1 137 mill. krtil kjøp av plasser i private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner.Dette innebærer en økning på 14,2pst. fra 2005. Samtidig har rehabiliteringsopphold isykehus økt fra 83 765 opphold i 2005 til 93 428 oppholdi 2006, eller 11,5 pst. Dette kommer i tillegg tiløkte midler til kjøp av tjenester i private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner. Ressursinnsatsen er såledesøkt betydelig både i regi av helseforetakene oggjennom avtaler med de private institusjonene.Når det gjelder tjenester for å gi tilbud til menneskermed sammensatte problemer under ordningen"Raskere tilbake", rapporterer de regionale helseforetakeneat de vil samarbeide med private tilbydere,dvs. institusjoner som gir tilbud om arbeidsrettet rehabilitering.Sosial- og helsedirektoratet er tillagt ansvar fornasjonal koordinering av "Raskere tilbake"-prosjektetpå helsesiden. Direktoratet skal følge med på atordningen utvikler seg i tråd med formålet og meldefra om det er behov for supplerende eller korrigerendetiltak, enten av styringsmessig eller annen karakter.Det er viktig at det tilbudet som tilbys pasienteneer tilpasset behov og av god kvalitet. De regionalehelseforetak har ansvar for å vurdere dette. Jeg vilogså nevne at Regjeringen vil komme med en sak omrehabilitering til Stortinget i forbindelse med budsjettet.SPØRSMÅL NR. 1061Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 25. mai 2007 av olje- og energiminister Odd Roger EnoksenSpørsmål:«Til Nationen 12. april 2007 lovet statsråden at "Etforslag til nytt industrikraftregime vil komme i revidertnasjonalbudsjett". Jeg formoder at statsråden siktettil Revidert nasjonalbudsjett 2007. I dagens spørretimemente næringsminister Andersen at Regjeringenhadde innfridd i forhold til nevnt utsagn i Nationen.Mener statsråden selv at Regjeringen har levert etforslag til nytt industrikraftregime i revidert nasjonalbudsjett?»

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 161Svar:Regjeringen er meget opptatt av vilkårene for denkraftintensive industrien, og har gjort et omfattendearbeid for å analysere konkurransesituasjonen og avklarehandlingsrommet for tiltak som kan bedre denneindustriens konkurranseevne. EØS-avtalens statsstøttereglersetter svært strenge begrensninger for tiltak.I revidert nasjonalbudsjett omtales innspill Regjeringenhar fått fra industrien samt andre forslag vivil jobbe videre med å avklare mulighetene for. Vihar en dialog med ESA med sikte på å få avklart egnenorske ordninger.Samtidig arbeider vi aktivt med å søke å påvirkeEU når det gjelder eventuelle nye tiltak for kraftintensivindustri generelt i EU. Dette må forventes å væreet langsiktig arbeid, men Regjeringen anser det viktigå sørge for at eventuelle norske tiltak er godt samstemtmed utviklingen i EU.SPØRSMÅL NR. 1062Innlevert 16. mai 2007 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-OlsenBesvart 25. mai 2007 av miljøvernminister Helen BjørnøySpørsmål:«På nrk.no 10. mai 2007 sier statsminister JensStoltenberg at "allerede i dag er det mange tiltak somkan gjennomføres i Norge til lavere pris enn vi måbetale for kvoter", og at det vil være direkte dumt åikke gjennomføre disse tiltakene.Jeg antar at statsministerens utsagn kan dokumenteresog ber statsråden, på vegne av statsministeren,liste opp disse tiltakene konkret, samt redegjørefor hvor store utslippsreduksjoner det er snakk om ogkostnaden pr. tonn for hvert tiltak?»Svar:Regjeringen fører en ansvarlig og ambisiøsklimapolitikk. Dette innebærer at både tiltak i Norgeog i utlandet skal søkes utløst.Som en illustrasjon på mulig tiltak, vil jeg vise tilat etter høsten 2005 leverte Statens forurensningstilsynen tiltaksanalyse for reduksjon av klimagassutslippi Norge der kostnadseffektive tiltak identifiseres.Blant de tiltak som har lave eller negative kostnaderfrem mot 2010, kommer generelle energieffektiviseringstiltaki industri- og byggsektoren, konverteringfra olje til bioenergi i industri- og næringsbyggog fjernvarme i bolig, næring og industri. Tiltaksanalysenlister opp 57 tiltak frem mot 2010 og 54 tiltakfrem mot 2020 til en marginalkostnad under 200 krpr. tonn redusert CO 2. Jeg henviser for øvrig til denoffentlige tiltaksanalysen der disse tiltakene og kostnaderer nærmere beskrevet, samt den kommendestortingsmeldingen om Regjeringens klimapolitikk.SPØRSMÅL NR. 1063Innlevert 18. mai 2007 av stortingsrepresentant Vera LysklættBesvart 25. mai 2007 av olje- og energiminister Odd Roger EnoksenSpørsmål:«Det er svært mange viktige grunner til at det nåmå legges til rette slik at Hammerfest Strøm AS ikkeskal se seg nødt til å flagge ut den verdensledende tidevannsteknologiensom er utviklet i Kvalsundet iFinnmark til Storbritannia.Hvorfor engasjerer ikke Regjeringa seg i detteutrolig viktige prosjektet for Finnmark?»

162 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007BEGRUNNELSE:I Regjeringas nordområdestrategi som ble lagtfram i Tromsø den 1. desember 2006 står blant annet:"Å utnytte mulighetene i nordområdene er en avde viktigste satsingene for regjeringen i årene somkommer.Det er i nord at vi opplever den mest rivende utviklingeni våre nærområder.– Vi skal på en bærekraftig måte utnytte muligheteneknyttet til Barentshavet som en ny europeiskenergiprovins.– Vi skal handle i forhold til miljø og klima.– Vi skal utvikle levekår, livsmuligheter og livskvalitetfor alle som bor i nord […]Alt dette krever det beste av oss som fellesskap.[…] Men det handler også om en bred og langsiktigmobilisering av egne krefter og ressurser for utviklingav hele vår nordlige landsdel.Hovedformålet med regjeringens nordområdestrategier å få satsingen på alle de felter som berørerutviklingen i nord, til å trekke i samme retning. Vi harmobilisert hele regjeringsapparatet for å gi politikkenet tydeligere og mer sammenhengende nordområdefokus.Departementer og etater har fokusert på en videreutviklingog styrking av innsatsen på sine politikkområder."Dette er noe av det som står i dokumentet og somjeg støtter 100 pst. Jeg blir derfor svært opprørt overRegjeringas manglende initiativ i denne saken. Denangår etter min mening flere statsråders bord, ikkebare olje- og energiministeren.Derfor går denne henvendelsen til utenriksministeren,"nordområdeministeren", som var den sompresenterte Regjeringas nordområdestrategi i Tromsøi desember. Det er nå svært viktig at vi får konkreteprosjekter på banen i nordområdesatsinga, og detmå tenkes helhetlig!Miljøvennlig og fornybar energi (miljøvernministeren):Vi er alle enig om at klimaendringene måtas på alvor. Norge har ambisjon om å være verdensledendeinnen produksjon og utvikling av miljøvennligog fornybar energi. Produksjon av kraft fra tidevanneter den mest stabile kraftproduksjon vi kan hai et land som ser ut slik det faktisk gjør geografisk,med en uendelig lang kyst og med stabil flo og fjærehele døgnet og hele året.Energiproduksjon (olje- og energiministeren):Det må tilrettelegges for utvikling og produksjon avmer fornybar energi i Norge. Støtteordningene må blimye bedre enn det de er i dag, slik at vi unngår utflagging.Næringsliv og arbeidsplasser (næringsministeren):Vi bebor det fylket i landet som opplever denstørste fraflyttinga og hvor det er stor arbeidsledigheti mange kommuner. Finnmark trenger flere bein å ståpå og flere ulike typer arbeidsplasser. Fylket kan ikkei fortsettelsen også kun forbli en råvareleverandør.Det må sikres verdiskaping og ringvirkninger lokalt iforhold til olje- og energirelatert virksomhet. Vi gårglipp av utallige arbeidsplasser dersom tidevannsmøllenekommer i produksjon i Storbritannia ogikke her i landet.Kunnskap og forskning (kunnskapsministeren):Det er svært viktig at vi tar vare på og sikrer små forsknings-og teknologimiljøer i nord utviklingsmuligheter.Dette er det eneste av sitt slag i fylket. Vi oppfordrernå våre ungdommer til å ta en olje- og energirelatertutdanning slik at de skal kunne vende tilbaketil ulike typer arbeidsplasser i tida framover.Reindriftsnæringa (landbruksministeren): Produksjonav tidevannskraft er som skreddersydd forFinnmark. Vi har behov for anlegg som er minst muligarealkrevende og konfliktskapende av hensyn tilreindrifta. Vi kommer til å få et ytterligere press påarealene i framtida, derfor er det viktig at vi unngårinngrep i reinens beite- og kalvingsland på de områderder det virkelig er mulig. Reindrifta utgjør ensvært viktig bærebjelke i den samiske kulturen ogspråket. Derfor må dette prosjektet videreutvikles.Jeg vil oppfordre "nordområdeministeren" på detsterkeste til å engasjere seg i denne viktige saken forFinnmark, og det før det er for seint!Svar:Spørsmålet ble overført fra utenriksministeren.Det er viktig å utvikle ny miljøvennlig energiteknologi.Det er spennende muligheter innen havenergi,som tidevanns- og bølgekraft, og også offshorevind. Hammerfest Strøm har vist at det er mulig åprodusere tidevannskraft og levere kraften inn på detordinære strømnettet. Jeg vet at det har vært et krevendeprosjekt som ble langt dyrere enn opprinneliganslått. Men teknisk synes det å ha vært vellykket.Vi har i dag gode støtteordninger for utvikling avnye energiteknologier. Gjennom Norges forskningsrådgis det støtte til alt fra grunnleggende energiforskningtil utvikling og uttesting av nye prototyper.Forskningsrådets program for fremtidens reneenergisystem, Renergi, har et årlig budsjett på nesten150 mill. kr og støtter forskning og utvikling av uliketyper energiteknologier, inklusive nye fornybareenergikilder. I tillegg er det et godt samarbeid mellomForskningsrådet, Enova og Innovasjon Norgeknyttet til demonstrasjon av nye energiteknologier,gjennom en felles støtteordning for introduksjon avinnovative energiløsninger.Enova har også et eget støtteprogram, "Ny teknologi",til anvendelse av ny teknologi. I den nye støtteordningentil fornybar elektrisitet som skal etableresfra 2008, er det lagt opp til at umodne teknologieri tillegg til tilskuddet på 10 øre/KWh i 15 år, skalkunne få støtte gjennom "Ny teknologi".Olje- og energidepartementet er i ferd med å ut-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 163arbeide en helhetlig strategi for forskning og utviklingknyttet til energisektoren kalt Energi21. Formåleter å få til et mer samordnet og økt engasjementinnenfor sektoren når det gjelder forskning, utvikling,demonstrasjon og kommersialisering av ny teknologi.Strategien skal etableres gjennom et nærtsamarbeid mellom myndighetene, forskningsinstitusjonerog energinæringen, og skal foreligge innen utgangenav januar 2008.Hammerfest Strøm må nå sikre finansiering dersomprosjektet skal videreføres. Jeg håper at HammerfestStrøm med den erfaring og kompetanse dehar opparbeidet seg, benytter seg av de mulighetenesom er i Norge til å videreutvikle teknologien her ilandet. Regjeringens engasjement i dette og lignendeprosjekter er kanalisert gjennom støtteordninger somforvaltes av Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådetgjennom Renergi-programmet.SPØRSMÅL NR. 1064Innlevert 18. mai 2007 av stortingsrepresentant Jørund RytmanBesvart 29. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Vil statsråden tillate brudd på personvernet(bruke data fra landets bomstasjoner) for å kontrollerepersoner?»Svar:Jeg oppfatter spørsmålet slik at det gjelder skattekontroll,dvs. kontroll med at innholdet i selvangivelser,næringsoppgaver mv. er korrekt. Registrerte passeringerved en bompengestasjon kan gi indikasjonerom bruken av vedkommende kjøretøy, og derigjennomfor kontroll med skatterelevant bruk av kjøretøyet.Registreringene omfatter normalt bare kjøretøyet,ikke personene i kjøretøyet.Ligningsmyndighetenes adgang til en effektivkontroll har stor betydning for deres mulighet til ågjennomføre en riktig ligning og for bekjempelsen avskatteunndragelser. En viktig del av kontrollen erinnhenting av opplysninger fra tredjeparter, det vil siandre enn skattyter selv. Av forarbeidene til ligningslovenfremgår det at de opplysningene ligningsmyndighetenekan hente fra andre enn skattyter selv, skaltjene til kontroll av ligningen. Dette gir rammen forarten og omfanget av de opplysningene som kan kreves.De må ha betydning for kontrollen med at ligningener riktig. Personlige forhold av ikke-økonomiskkarakter vil det derfor ikke kunne kreves opplysningerom, med mindre de belyser (bidrar til å bekrefteeller avkrefte) påstander i selvangivelsen mv.Ligningsmyndighetene er dessuten underlagtstrenge regler om taushetsplikt. Ligningsloven giranvisning på en mer omfattende taushetsplikt enn detsom følger av for eksempel forvaltningsloven.Ved utformingen av bestemmelsene om innhentingav opplysninger om skattytere fra tredjeparter,må ligningsmyndighetenes behov for opplysningeneblant annet veies opp mot hensynet til skattyternespersonvern. I mange tilfeller må imidlertid hensynettil skattyters personvern vike for hensynet til mulighetenefor kontroll av ligningen. Særlig gjelder dettei forhold til næringsdrivende skattytere, hvor behovetfor opplysninger er størst og personvernet heller ikkekan tillegges like stor vekt som ellers. Opplysningerom et næringskjøretøys bomstasjonspasseringer støterfor øvrig i alminnelighet neppe an mot kjernen avpersonvernbegrepet.Ligningsmyndighetenes kontrollhjemler er vedtattav Stortinget under avveining av ligningsmyndighetenesbehov for slike hjemler opp mot skattyternespersonvern. Ligningsmyndighetene må forholdeseg til de kontrollreglene som er fastsatt av Stortinget.Gjennom personopplysningsloven § 6 har Stortingetogså bestemt at lovbestemt rett (etter for eksempelligningsloven) til innsyn i personopplysningerikke begrenses av personvernreglene i personopplysningsloven.Ligningsmyndighetenes adgang til å innhentekontrollopplysninger fra bompengeselskapene (somtredjepart) er regulert i ligningsloven kapittel 6. Ligningsloven§ 6-3 nr. 1 bestemmer at næringsdrivendeplikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysningerom ethvert økonomisk mellomværendemed navngitt næringsdrivende når det knytter seg tilbegge parters virksomhet.Bompengepasseringer for en skattyters kjøretøyvil være et mellomværende (kundeforhold) mellombompengeselskapet og skattyteren.Adgangen til å innhente kontrollopplysninger frabompengeselskapene etter ligningsloven § 6-3 er be-

164 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007grenset til kontroll av næringsdrivendes skatteforhold.Kravet om at ligningsmyndighetene må oppgiskattyterens navn, betyr videre at det ikke kan fremmesgenerelle forespørsler om å få opplyst og identifisertden registrerte biltrafikken i en gitt tidsperiode.Kravet om at det eventuelle mellomværende (kundeforholdet)må knytte seg til begges virksomhet, vilalltid være oppfylt for bompengeselskapets vedkommende.For den annen part, den næringsdrivendeskattyteren, vil dette kravet bare være oppfylt i denutstrekning kundeforholdet angår dennes næringsdrift.Dette må bedømmes konkret. Det sentrale kriteriumvil være om opplysninger fra bompengeselskapetom kjøretøyets bruksmønster kan belyse inntekts-eller utgiftsposter i den skattepliktige næringsdriften.Etter min mening er det derfor ikke naturlig åomtale ligningsmyndighetenes innhenting av slikeligningsopplysninger fra tredjeparter som brudd påpersonvernet. De bestemmelsene som gir anledningtil slik innhenting, er utformet og vedtatt under avveiningav ligningsmyndighetenes behov for å innhentekontrollopplysninger og skattyternes personvern.Ved kontroll av merverdiavgiftsoppgaver har avgiftsmyndigheteneen lignende adgang etter merverdiavgiftsloventil å innhente opplysninger om et næringskjøretøysbompengepasseringer. Heller ikkedette kan etter min mening sies å støte an mot personvernet.Jeg viser for øvrig til mine svar av 8. mars 2007på spørsmål nr. 666 fra stortingsrepresentant UlfLeirstein og spørsmål nr. 676 fra stortingsrepresentantBård Hoksrud.SPØRSMÅL NR. 1065Innlevert 18. mai 2007 av stortingsrepresentant Jørund RytmanBesvart 29. mai 2007 av finansminister Kristin HalvorsenSpørsmål:«Er ikke statsråden enig i at det er for mangesmutthull og fradragsordninger, og hva vil hun gjørefor å innføre et enklere skattesystem og bedre tiltroentil skatteetaten?»BEGRUNNELSE:Rapporter og undersøkelser viser blant annet atdet er liten tiltro til skatteetaten, at landets ligningskontorersliter med kompliserte skatteregler og tollernetar feil i ca. halvparten av særavgiftssakene.En rapport fra Riksrevisjonen viser klart at Tollogavgiftsetaten gjør feil i halvparten av sakene hvorde skal kreve inn særavgifter, for eksempel avgift påmotorvogner, sukker, diesel, elektrisk kraft og avgiftpå avfall.Totalt kreves det inn over 75 mrd. kr i særavgifterher i landet. Da burde det gjøres på riktig måte.For ligningen for 2004 kom det inn ca. 60 000klager fra skattytere. Cirka 42 000 klager førte tilendringer. Med andre ord lønner det seg å klage påligningen, og det er grunn til å tro at det er mangesom burde ha klaget på ligningen, men ikke gjør detfordi de ikke kan nok om det kompliserte skattesystemet.Det hadde vært fint om statsråden i sitt svar vilopplyse om hva statistikken for klager er for ligningen2005 og 2006, hvis disse foreligger.NRK foretok i 2005 en rundspørring blant 15 avlandets ligningskontorer.Samlet var det stilt 75 spørsmål av ulike typer, degikk på alt fra salg av pendlerbolig til klassefradragog fastrentespørsmål. Det overraskende var at hele37 pst. av svarene man fikk fra ligningskontorene varfeil, og 7 pst. svarte ikke på spørsmålene.En landsrepresentativ undersøkelse utført avSynovate MMI viser at bare 35 pst. av skattebetalernetror ligningskontoret vil oppdage og rette opp feil.Det er oppsiktsvekkende.Svar:Spørsmålet behandler smutthull og fradragsordningeri skattesystemet under ett, noe som kan lede tilen oppfatning om at det dreier seg om prinsipieltsamme type utfordringer. Det er feil.Smutthull oppstår gjerne som utilsiktede bivirkningerav regelverket, og illustrerer at det er sværtvanskelig å lage et perfekt skattesystem. Et enklereog mer rettferdig skattesystem i betydningen færrestmulig smutthull vil alltid være et mål.Fradragsordninger er derimot tilsiktede egenskaperved regelverket. Et enklere skattesystem i betyd-

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 165ningen færre fradragsordninger er derfor et politiskspørsmål, som vi blant annet må vurdere opp mot hvasom bidrar til å skape et mer rettferdig skattesystem.Spørsmålet så vel som begrunnelsen for spørsmålettar opp tiltroen til skatteetaten. Det er et megetviktig tema, det dreier seg om etatens legitimitet. Denrefererte rundspørringen med et noe negativt utfallutført av NRK i 2005, medførte blant annet ytterligeresatsing på kompetanseutvikling av etatens ansatte.Samtidig kan det påpekes at andre undersøkelser viseret mer positivt bilde: To brede undersøkelser utførtav MMI i 2004 og 2006 viste at to tredjedeler avlønnstakerne og pensjonistene har et godt inntrykk avskatteetaten. Som et ledd i den pågående reorganiseringenav skatteetaten, skal det etableres service- oginformasjonssenter i hver region, for å profesjonalisereetaten på dette området og styrke kontakten medskattyterne.Det vises i begrunnelsen til at ca. 42 000 klagerførte til endringer i likningen for inntektsåret 2004.Det riktige skal være at skatteetaten i likningen for2004 gjorde ca. 42 000 endringer etter klage (hovedsakeligtil gunst for skattyter) og ca. 86 500 endringeruten klage (både til gunst og ugunst for skattyter).Tallene for 2005 er hhv. ca. 46 000 og 93 000 (tall for2006 foreligger naturlig nok ennå ikke). Antalletendringer må ses i forhold til at antall behandledegrunnlagsdata disse årene var i overkant av 40 millioner,og antall skattytere ca. 4,2 millioner.Det påstås i begrunnelsen at en rapport fra Riksrevisjonenviser at toll- og avgiftsetaten gjør feil ihalvparten av sakene ved innkreving av særavgifter.Dette er en misforståelse. Saksforholdet er ifølge rapporten(og etatens egne undersøkelser) at etaten oppdagerfeil i nesten 50 pst. av de særavgiftspliktigesselvdeklarasjoner under fastsettingen av særavgifter.Som følge av Riksrevisjonens rapport vurderer etatenmulighetene for regelforenklinger, og det tilretteleggesfor bedre informasjon og veiledning på særavgiftsområdet.SPØRSMÅL NR. 1066Innlevert 18. mai 2007 av stortingsrepresentant Dagfinn SundsbøBesvart 31. mai 2007 av kultur- og kirkeminister Trond GiskeSpørsmål:«Etablerte leverandører av kabel-tv posisjonererseg nå for å sikre sine kundeporteføljer ved overgangenfra analogt til digitalt nett. På Romerike har detvakt sterke reaksjoner at selskapet Get informererkundene om at tv-signalene kuttes dersom de ikke investereri deres tilbud om oppgradering av nettet.Hva kan myndighetene gjøre for å sikre at innbyggerneblir bedre opplyst om de valgalternativersom faktisk finnes og for at de etablerte selskapene imarkedet ikke utnytter sin posisjon på en uønsketmåte?»BEGRUNNELSE:Konkurransen om å levere tv-signaler og bredbåndvia kabel er svært beskjeden. De fleste som ertilknyttet kabel-tv tror de må benytte seg av sin nåværendeleverandør for å komme inn i det nye digitalenettet. På Romerike reageres det sterkt på at selskapetGet oppleves som å true med svarte tv-skjermer dersomkundene ikke investerer i deres tilbud om oppgradertnett innen en gitt dato. Det faktiske forholdom at de til høsten også vil kunne velge trådantennesammen med dekoder, blir ikke kommunisert. "Viønsker ikke å reklamere for konkurrenter", sier selskapettil Romerike Blad.Post- og Teletilsynet bekrefter på forespørsel atde får en rekke henvendelser om aggressiv markedsføringfra Get og Canal Digital, som nærmest er enerådendepå markedet. Tilsynet sier de advarer folkmot å binde seg for lang tid til de selskapene som idag tilbyr digitale nettjenester, men at folk flest ikkeer kjent med alternative muligheter.Norges Velforbund mener det er behov for et klarerskille mellom aksessnettet, som eies av den enkeltebruker, og stamnettet som eies og etableres av leverandørsiden.De mener at kabelselskapene gjennomsine leveransetilbud låser for at andre tilbyderekan levere tjenester på kundens egne nett. Det er derforgrunn til å vurdere om kundene er godt nok beskytteti dagens regelverk.Jeg er klar over at mitt spørsmål dekker forholdsom ligger under arbeidsområdet til flere departement,men velger å rette det til kulturministeren somansvarlig for etableringen av det digitale bakkenettet.Svar:Overgangen til digitalt fjernsyn vil føre til at anslagsvis600 000 husholdninger må over på en digitalfjernsynsplattform. For at denne overgangen skalskje mest mulig friksjonsfritt, må publikum få best

166 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007mulig informasjon om hva som skal skje, og ikkeminst hvorfor dette skjer.Markedsaktørene selv har et hovedansvar for åinformere publikum. Ved tildelingen av konsesjon tilopprettelse av et digitalt bakkenett for fjernsyn bledet bl.a. lagt vekt på å stimulere til økt konkurransemellom distributørene av fjernsyn. Ved å legge tilrette for etablering av en ny aktør på dette markedethar Regjeringen bidratt til å etablere en ny og mer vitaldynamikk mellom de ulike aktørene som tilbyrfjernsyn til publikum. Jeg regner med hard konkurransemellom de ulike plattformene for distribusjonav digitale fjernsynssendinger ved etableringen avdet digitale bakkenettet. Det er derfor grunn til å antaat markedsaktørene selv vil bruke store ressurser påinformasjon om de forskjellige alternativene som finnes.Det er imidlertid også behov for å gi befolkningenobjektiv og nøytral informasjon om overgangentil digitalt fjernsyn. Dette er grunnen til at jeg harbedt Medietilsynet om å lede et informasjonsprosjektom dette. MT er i inneværende år tildelt 2,5 mill. krekstra til dette prosjektet. Formålet er å nå ut til flestmulig med plattformnøytral informasjon om teknologiskiftet.Prosjektet omfatter andre berørte myndighetsorganersom Post- og teletilsynet og Forbrukerrådet,i tillegg til TV2 og NRK. Informasjonsprosjektetvil blant annet innebære at det blir etablert en egennettside med informasjon om overgangen. Det vilogså bli utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre. Itillegg er jeg opptatt av at prosjektet etablerer samarbeidmed aktører på lokalt plan. Det er i tillegg stiltkrav om informasjonstiltak i NTVs konsesjon. NTVmå sammen med allmennkringkasterne sørge for informasjoni tilknytning til overgangen til digitale sendinger.Konsesjonen fastsetter mål for det samledeinformasjonsarbeidet, blant annet at alle i Norge skalkjenne til det kommende teknologiskiftet, at alle somtrenger digital-tv-mottaker skal vite hvor de får tak idem, og at forbrukerne har lett tilgang til utfyllendeinformasjon og personlig hjelp via telefon, Internettog i butikk. Det er stilt krav om at NTV skal oppretteen selvstendig informasjonsfunksjon som skal væreoperativ umiddelbart etter tildelingen av konsesjonen.I vedtak på generalforsamling i NRK 15. juni2006 ble det fastsatt konkrete vilkår for å tillate avviklingav NRKs analoge bakkesendinger for fjernsyn.Slik avvikling forutsetter samtykke fra Kulturogkirkedepartementet. Vedtaket fastsetter en nærmereprosedyre for avviklingen. Hovedprinsippet erat dersom det er grunn til å tro at informasjonsarbeidetikke er godt nok, kan jeg som NRKs generalforsamlingfryse hele prosessen med avvikling av NRKsanaloge sendinger. NRK må før avvikling i første regionfremlegge en rapport for departementet som dokumentererat alle de angitte forutsetningene er ivaretatt.I forutsetningene er det også oppstilt vilkår ominformasjon til seerne. Det fremgår av vedtaket atNRKs fjernsyns- og radiokanaler, herunder regionalekanaler, samt nrk.no skal være tatt i bruk for å realisereet mål om at alle berørte husstander skal hakjennskap til teknologiskiftet. Videre skal NRK ogsåsørge for at alle husstander får tilsendt informasjonom teknologiskiftet pr. post. All informasjon om teknologiskifteti NRKs regi må være plattform- og aktørnøytralt.Når det gjelder spørsmålet om de etablerte selskapenei markedet eventuelt utnytter sin posisjon påen uønsket måte, viser jeg til at slike spørsmål er omfattetav både generell og sektorspesifikk konkurranse-og markedsatferdsregulering.For øvrig vil jeg vise til at konsesjonen for opprettelseog drift av det digitale bakkenettet for fjernsynble tildelt av Kongen i statsråd, og at det var Samferdselsdepartementetsom var forberedende instans.SPØRSMÅL NR. 1067Innlevert 18. mai 2007 av stortingsrepresentant Elisabeth AspakerBesvart 30. mai 2007 av fiskeri- og kystminister Helga PedersenSpørsmål:«Norges Brannskole i Tjeldsund utviklet i 2006fagplaner for opplæring av personell til opprydding istrandsonen etter en oljekatastrofe. I februar i år gavFiskeri- og kystdepartementet skolen et tilskudd på 1mill. kr til kjøp av utstyr til bruk i opplæringen innenoljevernberedskap.Vil statsråden ta initiativ til at staten nå sikreropplæringstilbudet i årene fremover ved at staten forplikterseg og tilbyr slik opplæring for nøkkelpersonelli bl.a. Sivilforsvaret, og derigjennom bidrar aktivttil høynet beredskap langs kysten?»BEGRUNNELSE:Oljetankerne, særlig utenfor den nordnorske kysten,øker stadig i antall, og havariet ved Fedje ble nok

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 167en påminnelse om hvor viktig det er med høy beredskapog egnet utstyr for å minimere skadene i naturen.Norges Brannskole i Tjeldsund utviklet i 2006fagplaner for opplæring av personell til opprydding istrandsonen etter en oljekatastrofe. Et tilskudd fraFiskeri- og kystdepartementet i februar i år på 1 mill.kr til en startpakke med utstyr, har nå gjort det muligå komme i gang med den nye opplæringen av lagledereog skadestedsledere.Selv om ansvaret for Oljevernberedskapen er tredeltmellom staten, kommunene og industrien, mådet likevel være grunn til å forvente at staten tar etoverordnet ansvar på dette området.Utstyret Norges Brannskole har kunnet anskaffeer til liten nytte om ikke Brannskolen sikres midler tilselve kursdriften utover 2007, slik at denne opplæringenkan etableres som et permanent tilbud der bådekommunale mannskaper og Sivilforsvaret må væreviktige målgrupper.En forutsetning for at Norges Brannskole i Tjeldsundskal kunne rekruttere og beholde gode lærerkrefter,er at virksomheten er forutsigbar. UnderStortingets behandling av en interpellasjon om oljevernberedskapnylig la statsråden i sitt svar til interpellantenstor vekt på betydningen av å satse på forebyggendetiltak. I denne sammenheng må også opplæringstå sentralt. Det er derfor viktig å få avklarthvordan staten nå vil kunne forplikte seg også når detgjelder tilskudd til driften av kursene innenfor oljevernberedskap,slik at Brannskolen kan rekruttere ogbygge opp et kompetent korps av kursledere. Dette erviktig for kvaliteten på denne viktige opplæringen ogfor at Brannskolen kan få den nødvendige forutsigbarheti forhold til sin planlegging. Dagens situasjonder kursvirksomheten innen oljevern ikke vet om denhar driftsmidler fra ett år til et annet, er uholdbar tatti betraktning hvor avgjørende slik kunnskap og opplærtpersonell er for at oljevernberedskapen langskysten skal bli reell og mer enn fagre ord i stortingsdokumenter.Svar:Oljevernberedskap og sjøsikkerhet langs norskekystenbidrar til å tilrettelegge for en moderne, effektivog miljøvennlig sjøtransport.Fiskeri- og kystdepartementet arbeider etter toakser for å fremme en sikker og trygg sjøtransport.Den ene er arbeidet med forebyggende sjøsikkerhetsom har som formål å hindre at ulykker med påfølgendeakutt forurensning skjer. Den andre er å ha enberedskap for å forhindre eller begrense skade hvisulykken først er ute.Ansvaret for oljevernberedskapen er delt mellomstaten, kommunene og private aktører. Ansvarsdelingener basert på prinsippet om at den som har en virksomhetsom kan forårsake akutt forurensning, i utgangspunktetskal sørge for å ha en beredskap for åhåndtere hendelser knyttet til denne.Primæransvaret for beredskaps- og aksjonspliktmot akutt forurensning er altså pålagt virksomheten.Kommunene er forpliktet til å aksjonere mot akutteutslipp uansett forurensningens omfang dersom detteikke kan hindres av den ansvarlige selv. Brannmannskaphar en plikt til å yte bistand ved brann og ulykker.Brannmannskapets aksjonsplikt gjør at de oftedeltar ved kommunale aksjoner, og det er derfor viktigat de har god kompetanse om oljevernberedskap.Den statlige beredskapen trer inn ved hendelsersom har et omfang som den ansvarlige forurenserenikke selv er i stand til å håndtere. Kystverket er bådedelegert myndighet og ansvar for statens operativeberedskap og ansvaret for å koordinere statlig, kommunalog privat beredskap i et nasjonalt beredskapssystem.Strandaksjoner er krevende arbeidsoperasjonersom setter krav til profesjonalitet, riktig utstyr ogsamarbeid. En velfungerende, effektiv og sikkerstrandsaneringsaksjon forutsetter derfor at aktørenehar et godt kompetansegrunnlag.Dette var bakgrunnen for at Fiskeri- og kystdepartementettok initiativ til å etablere et samarbeidsprosjektmellom Kystverket, Norsk Oljevernforeningfor operatørselskap (NOFO) og Norges Brannskolefor å styrke den faglige kompetansen for aktører sombidrar i oljevernaksjoner. I 2006 ga departementet 1mill. kr i støtte til "Prosjekt opplæring oljevernberedskap",som resulterte i utarbeidelse av felles krav tilfagplaner for kurs innen strandsoneberedskap. Prosjektethar også sørget for at standardene blir benyttetunder kurs i virksomheter som gjennomfører opplæringav innsatspersonell.Jeg er glad for at Fiskeri- og kystdepartementetogså kunne gi 1 mill. kr i støtte til Norges Brannskolei 2007 til gjennomføring av kurs for opplæring i oljeverni strandsonen i henhold til fagplaner utarbeidet i"Prosjekt opplæring oljevernberedskap". Brannskolensikrer gjennomføring av kurs etter fastsatte kravog standarder til nytte for den samlede nasjonale oljevernberedskapen.Bevilgningen fra Fiskeri- og kystdepartementettil Norges Brannskole i 2007 ble gitt og var ment somen oppstartbevilgning til gjennomføring av kursinnen strandsoneberedskap. Norges Brannskole måderfor arbeide for å sikre videre dekning av driftsutgiftenei årene fremover gjennom de ordinære budsjettprosesserfor skolens virksomhet.

168 Dokument nr. 15:6 – 2006-2007SPØRSMÅL NR. 1068Innlevert 21. mai 2007 av stortingsrepresentant Dagfinn HøybråtenBesvart 29. mai 2007 av justisminister Knut StorbergetSpørsmål:«Ved avdeling 7 i Drammen kretsfengsel er 6 av17 innsatte spilleavhengige. Spilleavhengighet er troligen sterkt medvirkende årsak til vinningskriminalitet.Det er behov for å tilby spilleavhengige innsattehjelp.Vil statsråden iverksette forskningstiltak for åundersøke omfanget av spilleavhengige i norskefengsler, vil han inkludere spørsmål om spilleavhengigheti minikartleggingen som gjennomføres vedinnsettelse, og vil han styrke innholdet i kriminalomsorgenved å gi målrettede tilbud til spilleavhengige?»BEGRUNNELSE:Ved avdeling 7 i Drammen kretsfengsel har deinnsatte engasjert seg sterkt for å få et generelt forbudmot spilleautomater i Norge. Årsaken til dette engasjementeter at hele 6 av 17 innsatte på avdelingen erspilleavhengige. Denne avhengigheten er en vesentligårsak til at de begynte med vinningskriminalitet,til at de gjentok dette og til at de nå sitter i fengsel.Jeg besøkte fengselet i Drammen 16. mai og samtalteinngående med flere av de innsatte. Det varsterkt å høre dem fortelle at avhengigheten av spillopplevdes sterkere enn avhengigheten til narkotika.Det var også urovekkende å høre historiene om bruttefamiliebånd, ødelagte yrkeskarrierer og selvforraktsom følge av spilleavhengighet. Ofte var en spilleautomatpå den lokale butikken starten på en vanskeligtid som spilleavhengig.Etter det opplyste har kriminalomsorgen lite fokuspå å hjelpe innsatte som lider av spilleavhengighet.Ved minikartleggingen som gjennomføres av denenkelte ved innsettelse, stilles det ikke spørsmål omspilleavhengighet. Det gis ikke målrettede tilbud tilspilleavhengige i fengslene. De innsatte etterlyserdette og mener et slikt tilbud ikke minst er viktig forat de skal klare å leve et kriminalitetsfritt liv etterendt soning.De innsatte etterlyser også kunnskap hos myndigheteneom hvor mange innsatte som sliter medspilleavhengighet og om sammenhengen mellomdette og begått kriminalitet. Slik kunnskap vil væreviktig for myndighetenes beslutninger knyttet til utbredelseav spilleautomater.Svar:Jeg takker representanten for at han tar opp problemstillingen.Regjeringen er opptatt av å bedre oppfølgingstiltakenefor spilleavhengige generelt. Jeg viser her tilRegjeringens handlingsplan mot pengespillproblemerog de tiltak mot spilleavhengighet som alleredeer igangsatt.Spilleavhengighet er også et alvorlig helseproblem.Spilleavhengige har, som alle andre pasienter,rett til å bli vurdert for sitt behov for nødvendig helsehjelp.Dette omfatter også innsatte i fengsel. Det erHelse- og omsorgsdepartementet som er ansvarligfor helsetjenesten i fengslene.Kriminalomsorgen foretar i dag ingen spesiellkartlegging av de innsatte i forhold til spilleavhengighet.Kriminalomsorgen tilbyr alle innsatte etter individuellvurdering å delta i mestringsprogrammerunder soning. Her kan innsatte med spilleavhengighetdelta på lik linje med øvrige grupper.Jeg har på bakgrunn av representantens spørsmålbedt Kriminalomsorgens sentrale forvaltning om åvurdere å ta problemstillingen opp ved utarbeidelsenav en ny russtrategi i forhold til omfang, sammenhengmellom spilleavhengighet og kriminalitet oghva slags tiltak som er dokumentert effektive i forbindelsemed denne type problematikk.

Dokument nr. 15:6 – 2006-2007 169SPØRSMÅL NR. 1069Innlevert 21. mai 2007 av stortingsrepresentant Jan Tore SannerBesvart 29. mai 2007 av samferdselsminister Liv Signe NavarseteSpørsmål:«I et brev av 16. mai 2007 til Akershus fylke ogOslo skriver Samferdselsdepartementet: "Etableringenav betalingssnittet i Bærum må derfor ikke leggebindinger for vurderinger av E18-utbyggingen." Detteskaper usikkerhet. Det må ikke herske noen tvil omat dersom det etableres et nytt betalingssnitt i Bærum,så blir nye E18 realisert. Jeg vil be statsråden om åfjerne all tvil:Kan statsråden bekrefte at dersom det nye betalingssnittetetableres, så blir nye E18 realisert, ellerkan man risikere bom og ingen vei?»Svar:For å følge opp det lokale ønsket om å komme igang med bompengeinnkreving for Oslopakke 3 såtidlig som mulig, samtidig som at pakken blir gjenstandfor en grundig vurdering (KS1), er det somkjent lagt opp til å legge Oslopakke 3 fram for Stortingeti to trinn.Det legges opp til at Trinn 1 legges fram sent høsten2007. Formålet med framlegget, og Stortingetsbehandling, er å sikre at innkrevingen i Oslopakke 3kan komme i gang så tidlig som mulig i 2008, og atallerede igangsatte prosjekter blir sikret finansiering.Det legges videre opp til at Trinn 2 blir lagt frami sammenheng med Nasjonal transportplan 2010-2019 i desember 2008. Her vil den samlede utbyggingsplanenog helheten i Oslopakke 3 bli presentert,bl.a. på bakgrunn av arbeidet med den eksterne kvalitetssikringen(KS1) og prioriteringer som er gjort iforbindelse med Nasjonal transportplan. Det er viktigat omtalen i trinn 1 ikke binder opp handlingsrommetfram mot framlegget av trinn 2. Utbyggingen av E18utgjør en betydelig del av Oslopakke 3, og det er derforviktig at denne behandles i trinn 2-framlegget pålinje med alle de andre prosjektene. Jeg viser bl.a. tilat det i KS1-oppdraget til etatene spesielt er bedt omat det blir gjort en partiell analyse av E18 Vestkorridorenog konsekvensene for det tilstøtende vegnettet.Siden det ekstra betalingssnittet i Bærum er endel av innkrevingsordningen for Oslopakke 3, vil detvære naturlig at dette omtales i trinn 1-framlegget avpakken. Hvorvidt det skal legges opp til å starte oppinnkreving i det nye betalingssnittet allerede i trinn 1vil være opp til lokale myndigheter å bestemme, bl.a.basert på forutsetningen om at innholdet i pakka førstskal tas stilling til i trinn 2. Det må uansett foreliggelokalpolitiske vedtak om utformingen av betalingssnitteti Bærum, samt reguleringsplan for selve betalingssnittetfør etablering. I Samferdselsdepartementetsbrev til Oslo kommune og Akershus fylkeskommuneav 16. mai 2007 meddeles at staten ikke vilmotsette seg etablering av nytt betalingssnitt i Bærumsom et ledd i trinn 1 i Oslopakke 3 under forutsetningav at de ovennevnte vilkår er oppfylt. Alternativetvil være å avvente etablering av betalingssnitteti Bærum til framlegget av trinn 2 i forbindelsemed Nasjonal transportplan 2010-2019. Det er opp tillokale myndigheter å velge mellom alternativene.Jeg er selvsagt innforstått med at innkrevingen iet ekstra betalingssnitt i Bærum har koblinger til utbyggingenav E18 Vestkorridoren, og at denne utbyggingenhar vært av de avgjørende momentene forå oppnå lokal enighet om utformingen av Oslopakke3. Jeg kan likevel ikke løsrive vurderingen av dettestore utbyggingsprosjektet fra resten av pakken. Jegvil imidlertid påpeke at jeg er fullstendig klar over atOslopakke 3 ikke vil kunne realiseres uten at E18med tilstøtende vegnett er omfattet av pakken.