Overenskomst - El og it forbundet

OverenskomstmellomLO Stat / EL & IT ForbundetogSpekter / Umoe IKT AS01.04.2008 - 31.03.2010

PROTOKOLL FRA DE INNLEDENDE FORHANDLINGENE OMOVERENSKOMSTREVISJON 2008År 2008, den 7. og 8. april, ble det holdt forhandlinger mellomArbeidsgiverforeningen Spekter ogLandsorganisasjonen i Norge (LO), representert ved LO Stat.vedrørende revisjon av overenskomstene i Spekter-områdene.Tilstede i ett eller begge møtene:Forhandlingene ble ført i henhold til hovedavtalens § 7 annet ledd.IINNDELING I OVERENSKOMSTOMRÅDERPartene er enige om at virksomhetene inndeles i 10 overenskomstområder.Overenskomstområdene og fordelingen av virksomheter i overenskomstområdene fremgårav vedlegg til protokollen.IIGENERELT LØNNSTILLEGGDet gis et generelt tillegg på kr. 3.900,- pr. år.Det gis ytterligere et tillegg på kr. 5.850,- pr år til arbeidstakere (unntatt lærlinger og ungearbeidstakere) med en årslønn som er lavere enn kr 301.320,-.Ved beregning av årslønn legges følgende lønnsdefinisjon til grunn: for fast lønte arbeidstakere:o avtalt fast lønnfor timelønte arbeidstakere:o timelønn inklusive kompetanse-, kvalifikasjons- og personlige tilleggfor begge grupper:o uregelmessige trekkpliktige godtgjørelser/tillegg (variable tillegg somskifttillegg/turnustillegg mv)o faste tilleggTilleggene er bruttotillegg og gis med virkning fra 1. april 2008. Deltidsansatte gisforholdsmessig tillegg.Partene skal i de videre forhandlingene bygge tilleggene inn i sine lønnssystemer og selvgjøre de nødvendige omregninger dersom lønnssystemene bygger på andre målstørrelserenn årslønn.

IIIGJENNOMFØRING AV DE LOKALE FORHANDLINGENE1. GENERELTUnder forutsetning av at forbund/forening tilsluttet LO Stat tilfredsstiller vilkårene ihovedavtalens § 5, vil det kunne føres forhandlinger om opprettelse/revisjon avoverenskomstens del B.For forhandlingene i helseforetakene vises til ”Avtale om forhandlingssystem ioverenskomstområde helseforetak”, datert 6. desember 2007.2. DE LOKALE LØNNSFORHANDLINGENELokale forhandlinger skal føres på grunnlag av det inntektspolitiske grunnlag forforhandlingene. Dessuten skal følgende kriterier legges til grunn: Virksomhetens økonomi. Produktivitet. Fremtidsutsikter. Konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpassing.Partene er enige om at kriteriene er viktige føringer, og at de lokale partene aktivt skal brukedem som grunnlag for den lokale lønnsdannelsen.I helseforetakene vurderes behovet for kriterier senere i forhandlingene.Partene skal ha tilgang til relevant informasjon/lønnsdata som understøtter forhandlingerbasert på de avtalte kriteriene, herunder lønnsdata fordelt på kjønn.Partene er videre enige om at partene i den enkelte virksomhet skal legge vekt pålavlønn/likestilling/likelønn og hensynet til langtidsutdannede i den virksomhetsviselønnsfastsettelsen.Bedriften skal i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene også foreta en lønnsvurderingav arbeidstakere som er fraværende på grunn av foreldrepermisjon.De sentrale parter konstaterer at spørsmål knyttet til tjenestepensjon kan bliforhandlingstema i B-dels- forhandlingene.Dersom de lokale parter ikke blir enige i disse spørsmålene, vil dette bli behandlet i fase 3forhandlingene i henhold til Spekters forhandlingsmodell.3. ANDRE FORHOLDEn del av Spekters medlemsvirksomheter har offentlig tjenestepensjonsordning medtilknyttet AFP- ordning. Partene legger til grunn at de endringer som eventuelt blir gjort idisse ordningene, vil få virkning for de virksomhetene som når endringen vedtas, har slikordning.

4 FORHANDLINGER OM OVERENSKOMSTENS DEL B4.1 LærlingelønnFølgende bestemmelser skal være sikret i overenskomstene:Hovedmodellen for lærlingelønn tar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole ogderetter 2 års læretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av50 % opplæringstid og 50 % verdiskapingstid. Det antas at verdiskapingsdelen er lavest ibegynnelsen av læretiden og høyere mot slutten. Lønnen for verdiskapingen blir derfor åfastsette på en prosentvis skala over 2 år innenfor rammen av 50 % av nyutdannetfagarbeiders lønn i virksomheten.Normalskalaen er:1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. halvårskole 30 40 50 80 %Innenfor denne rammen kan det i den enkelte virksomhet avtales en annen skala.Ved annen fordeling enn 50/50 mellom opplærings- og verdiskapingstid i.h.t. godkjentefagplaner, fastsettes satsene ut fra den aktuelle fordeling.Ansatte som ønsker å avlegge fagprøve i henhold til lov om grunnskolen og denvidaregåande opplæringa § 3-5 (tidligere lov om fagopplæring § 20) i samsvar medvirksomhetens behov, får rettigheter i h.h.t. hovedavtalen § 44.For å sikre tilgang på lærlinger i virksomhetene anbefales det at de lokale parter drøftertiltak som støtte til læremateriell, til oppholdsutgifter og til reise- og flytteutgifter.Ved overtidsarbeid skal lærlingene minst lønnes som øvrige ufaglærte i bedriften.For lærlinger som ikke består ordinær fagprøve, kan ny fagprøve avlegges etter lov omgrunnskolen og den vidaregående opplæringa § 3-4. Partene anmoder bedriftene om åinngå slik frivillig avtale mellom lærebedrift og lærling om forlenget læretid slik at ny prøvekan avlegges.4.2 ArbeidsvilkårFølgende skal legges til grunn som minstestandard som skal gjelde i overenskomstene:Når en som er ansatt og har tiltrådt stilling i virksomheten er borte fra arbeidet med rett tilsykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter bestemmelsene i folketrygdloven,skal vedkommende være sikret en godtgjørelse tilsvarende full lønn i sin heltids- ellerdeltidsstilling, uten hensyn til bestemmelsene om inntektsbegrensning (G-begrensningen).Dette gjelder også ved fravær med rett til sykepenger i forbindelse med kronisk sykt ellerfunksjonshemmet barn.Merknad: Denne bestemmelsen innebærer ikke endring av praksis når det gjelderopptjening av feriepenger under fravær som nevnt. Den innebærer heller ikkeendring av praksis eller avtaler vedrørende opptjening av ansiennitet eller rettigheterunder fraværet.Når den ansatte i forbindelse med fødsel og adopsjon har forlenget permisjon og redusertytelse i h.h.t. folketrygdloven, reduseres godtgjørelsen tilsvarende.Arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens§ 12-3 nr (1) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med lønn. Permisjonen avvikles normalt i løpetav de to første ukene etter hjemkomst.

Arbeidstaker som arbeider hel dag og som tar fri i henhold til arbeidsmiljølovens§ 12-8 (amming) skal i barnets første leveår være sikret tjenestefri med lønn i inntil2 timer pr. dag.Arbeidstaker med mer enn 6 måneders sammenhengende tjeneste i virksomheten, skal væresikret lønn under repetisjonsøvelse. Når repetisjonsøvelsen varer mer enn en uke (7 dager),skal det gjøres fradrag i den sivile lønn for lønn og annen godtgjørelse fra det offentlige.Arbeidstaker skal være sikret medlemskap i en kollektiv gruppelivsforsikring.Praktisering av velferdspermisjoner fastsettes i den enkelte virksomhet.4.3 Prøvetid og oppsigelseDet kan ved ansettelsen avtales en prøvetid på 6 måneder. I prøvetiden gjelder normalt 1måneds gjensidig oppsigelsestid.For fast ansatte arbeidstakere skal den gjensidige oppsigelsesfristen være normalt minst 3måneder.De lokale parter skal innarbeide bestemmelser om oppsigelsestid i overenskomstens del Beller i særavtale.5. FORHOLDET TIL ANDRE OVERENSKOMSTERDe lokale parter kan i del B av overenskomsten gjøre tariffavtaler fra andre sektorergjeldende for spesielle grupper av arbeidstakere i henhold til hovedavtalen § 4. I så fallgjelder ikke de bestemmelser som de sentrale parter avtaler for arbeidstakere i Spekterområdetfor vedkommende gruppe arbeidstakere. Dette innebærer imidlertid ikke athovedavtalen for vedkommende tariffavtale gjøres gjeldende.6. FRISTER FOR DE VIDERE FORHANDLINGERBistand skal varsles så tidlig som mulig, og siste frist for å be om bistand i de lokaleforhandlingene er:Torsdag 24. april kl. 1600Frist for de lokale forhandlingene settes til:Onsdag 30. april kl. 1600Ovenstående frister gjelder ikke for Den Norske Opera og orkestre i overenskomstområde 1.Fristene gjelder for øvrige virksomheter i området. Dette innebærer at avsluttende sentraleforhandlinger kan føres separat for disse virksomhetene og for Den Norske Opera ogorkestre i område 1.Før Den Norske Opera og orkestrene fører B-dels forhandlinger med MFO, skal LO Stat ogSpekter diskutere hvordan partene skal forholde seg til rapporten fra det partssammensattearbeidet i overenskomstområde 1 og lønnskravene som følger av den.Avtalte frister gjelder heller ikke i overenskomstområde 4 og 10. Der fristene ovenfor ikkegjelder, fastsettes frister på et senere tidspunkt.

7. OVERENSKOMSTENS OMFANGPartene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det sammegjelder partene der det forhandles om revisjon av overenskomster som er etablert i medholdav unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10).Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å værearbeidsgiveres representant i forhandlinger.IV BESTEMMELSER SOM SKAL GJELDE FOR ALLE OVERENSKOMSTER(UAVHENGIG AV INNHOLDET I VIRKSOMHETENES B-DELER)1. AVTALEFESTET PENSJON (AFP)a) Bestemmelser gjeldende til 31. desember 2009Arbeidstakere som har fylt 62 år kan gå av med avtalefestet pensjon. For AFP i Spekterområdetgjelder følgende:1.1. Ytelser og vilkårYtelser og øvrige pensjonsvilkår skal være i overensstemmelse med «lov om statstilskott tilordninger for avtalefestet pensjon» av 23. desember 1988, med tilhørende forskrifter, menslik at retten til AFP gjelder fra fylte 62 år.I tillegg til pensjon beregnet etter folketrygdlovens regler utbetales et AFP-tillegg påkr 1 700,- pr. måned.Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, er det anledning til gradvisnedtrapping av arbeidsinnsatsen. Avtale om opprettholdelse av stillingen skal inngås skriftlig.AFP-ytelsen til arbeidstakere som pensjoneres etter 1. oktober 1997, skal ikke overstige 70% av tidligere inntekt på årsbasis. Tidligere inntekt beregnes etter § 3 i ”Forskrifter omvilkår for å yte statstilskott for avtalefestet pensjon” av 30. desember 1988 med senereendringer.1.2. AFP-ordningen i Spekter områdetPartene i Spekter-området har etablert en egen AFP-ordning.Ordningen skal ha et styre som består av 4 representanter for Spekter, 2 representanter forLO Stat, 1 representant for YS-Spekter og 1 representant for SAN. Styrets leder oppnevnesav Spekter.For ordningen gjelder vedtekter fastsatt på grunnlag av prinsippene ovenfor i avsnitt 1.1.Styret kan ved behov endre vedtektene innenfor rammen av disse prinsippene.Virksomhetene skal være tilsluttet denne ordningen med mindre de er eller blir tilsluttet enannen ordning, som på ethvert tidspunkt i AFP-perioden gir tilsvarende eller bedre vilkår.Tilslutning til AFP-ordningen i Spekter-området medfører i seg selv ingen endringer ieventuelle lokale bestemmelser om særaldersgrense.

) Bestemmelser gjeldende fra 1. januar 2010Arbeidstakere som har fylt 62 år kan gå av med avtalefestet pensjon. For AFP i Spekterområdetgjelder de vilkår som fremgår av Riksmeklingsmannens forslag i sak 001/08 bilag 2og 3. Dette innebærer en felles og lik AFP-ordning for virksomheter i privat sektor.Virksomhetene skal være tilsluttet denne ordningen med mindre de er eller blir tilsluttet enannen ordning som gir tilsvarende eller bedre vilkår.2. AVTALEFESTET FERIEPartene har forskuttert den femte ferieuken, jfr. ferieloven § 15, slik at ferie etter ferielovenog avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager. Av dette utgjør den avtalefestedeferien 5 virkedager.Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jfr. ferieloven§ 5 nr. 1 og 2.Arbeidstaker kan kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jfr. ferieloven § 5 nr. 4. Delesden avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager somvedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.Dersom myndighetene beslutter å innføre den femte ferieuken i ferieloven, skal denavtalefestede ferien reduseres tilsvarende.Feriepenger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf.ferielovens § 10 nr. 2 og 3.Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenesforutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med detillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferientidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinderfor dette.Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening avferiepenger.Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan allearbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengigav opptjeningen av feriepenger.Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jfr.ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Dette innebærer at enferiedag etter ferieloven gis sammen med den avtalefestede ferien, slik at restferie etterferieloven, jfr. § 7 nr. 2, og avtalefestet ferie utgjør 2 perioder på 6 virkedager hver.Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravettil produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med KristiHimmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.

Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføreshelt eller delvis til neste ferieår.For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter fullgjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.3. FJERNARBEIDPartene konstaterer at arbeidet i mange virksomheter organiseres på annen måte enntidligere. Teknologien gjør det i større grad mulig å arbeide på geografisk avstand fra detfaste arbeidsstedet.Fjernarbeid skal være frivillig og avtales skriftlig. Partene forutsetter at forsikringsordningerrundt fjernarbeid avklares.Bestemmelsen i annet ledd gjelder ikke for kunstnerisk personale i NRK og NTO.4. INNLEIE AV ARBEIDSTAKERE OG UTSETTING AV ARBEID M.M.Partene er enige om at det er viktig å arbeide for et seriøst og velfungerende arbeidsliv, ogat innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønnsogarbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene etinternasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedetmedfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk oginternasjonalt regelverk.Merknad: Med ”sosial dumping” er det i denne sammenheng ikke tenkt påarbeidsforhold hvor lønns- og arbeidsvilkår er regulert gjennom norske tariffavtaler.4.1 Innleie av arbeidstakereSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold tilgjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behovdrøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.4.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifterOrganisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedrifteneimellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser ogpermitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- ogarbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeideinnen overenskomstens virkeområde.4.3 Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer) gjelderarbeidsmiljøloven § 14-12. Ved innleie etter § 14-12 (2) skal bedriften på anmodning fra detillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hosbemanningsvirksomheten (vikarbyrået) når innleide arbeidstakere skal arbeide innenoverenskomstens virkeområde.

4.4 Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordningerSå tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting avarbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med hararbeidsavtale med sine ansatte i henhold til forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg avunderleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overforsine ansatte.Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som ergjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innenoverenskomstens virkeområde.Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til åutarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.4.5 Personvern og taushetspliktDet er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om ådokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov,eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I sliketilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt.Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingentaushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.4.6 Bo- og oppholdsforhold for arbeidstakere ansatt hos underleverandører somutfører oppdrag i NorgeBedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillitsvalgte om hvordan det ertilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid ibedriften har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som normalt brukes påoppdragsstedet.4.7 Bruk av vikarerVikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemtarbeid eller tidsrom.4.8 Andre forholdI bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det idenne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i hovedavtalens kap. V,hovedavtalens § 36 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.5. FAGOPPLÆRING OG ETTER- OG VIDEREUTDANNINGKompetanseoverføringFor å sikre virksomhetens generelle kompetanse, er det viktig å stimulere til utveksling ogoverføring av kompetanse mellom ansatte.

Fag – og yrkesopplæringFag – og yrkesopplæringen er et viktig satsingsområde for myndighetene og partene iarbeidslivet. For å stimulere dette arbeidet er partene enige om en videreføring av satsingenfra forrige overenskomstperiode med forankring i det etablerte partssammensatte utvalget iSpekter – området, Samarbeid, integrering og kompetanse, (jfr protokoll frahovedavtaleforhandlingene i desember 2007). Satsingen vil da blant annet rette seg motvidereføring av informasjonsarbeidet om lærlingordningen overfor virksomheteneå arbeide for oppdatering av fag – og yrkesopplæringen slik at den er mest mulig isamsvar med virksomhetenes behov, blant annet ved at de aktuelle offentlige fagligerådene bidrar til at tilbudet innenfor fag – og yrkesopplæringen gjenspeiler endringeri arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.vå arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 iopplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden.Etter – og videreutdanningSom angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning harfor den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder bådeallmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning ogomskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- ogvidereutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov.Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig atarbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaperog styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring avsine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parterser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetensfremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.Partene er derfor enige om at det gjennom det ovenfor nevnte partssammensatte utvalget iSpekter – området, Samarbeid, integrering og kompetanse, tas initiativ til presentasjon ogdokumentasjon av gode eksempler på hensiktsmessige framgangsmåter for å tydeliggjørekompetansebehov ut fra fremtidige behov og endringer i virksomheten. Dette grunnlaget vilformidles til virksomhetene og de lokale parter gjennom felles konferanser oginformasjonsopplegg.RealkompetanseDen enkelte arbeidstaker har rett til å få sin realkompetanse vurdert og verdsatt inn motvideregående opplæring i følge opplæringsloven. Kartlegging av kompetansebehov, ref.hovedavtalens § 44, bør ses i sammenheng med behovene framover. Partene ser at det i endel situasjoner kan være hensiktsmessig for arbeidstakere å få dokumentert sinrealkompetanse. Virksomhetene bør derfor i samarbeid med de tillitsvalgte vurdere hvordanslik dokumentasjon best kan skje i de gitte situasjoner.6. LIKESTILLING, MANGFOLD OG LIVSFASEBEHOVPartene er enige om at det er viktig at virksomhetene arbeider med å tilrettelegge forlikestilling, mangfold, integrering og livsfasebehov. I denne sammenheng kan det blantannet være aktuelt med aktiviteter innenfor følgende områder:

Det partssammensatte utvalget for Samarbeid, integrering og kompetanse harutviklet et veiledningshefte vedrørende en del aktuelle tiltak for å stimulereintegrering og mangfold i virksomhetene. Partene er enige om at detteveiledningsheftet med praktiske virksomhetseksempler bør brukes i virksomhetenefor å diskutere hva som kan gjøres for å styrke mulighetene for arbeidstakere medetnisk minoritetsbakgrunn.Spekter har kartlagt hvilke tiltak virksomheter i Spekterområdet har iverksatt innenforlivsfase – og seniorpolitikk. Partene er enige om at det med bakgrunn i blant annetdette materialet og i regi av det partssammensatte utvalget for Samarbeid,integrering og kompetanse skal utarbeides en eksempelsamling til bruk ivirksomhetene.I de innledende sentrale forhandlingene i 2006 ble det avtalt et særskiltpartssammensatt utvalg for likestillingsspørsmål. Partene er enige om at utvalgetsoppgaver overføres det partssammensatte utvalget for samarbeid, integrering ogkompetanse som ble nedsatt ved hovedavtalerevisjonen 2007.7. OU-ORDNINGEN I SPEKTERSats pr. år for arbeidstakere som arbeider 30 timer eller mer økes fra kr 378,- til kr 402,-med virkning fra 01.07.2008.Avtalene endres redaksjonelt slik at NAVO endres til Spekter, YS-NAVO endres til YS-Spekterog Sammenslutningen av Akademikerorganisasjoner i NAVO endres til SAN. § 8 i avtaleneendres til: Denne avtalen har samme varighet og oppsigelsestid som overenskomsten.8. GJENNOMFØRING AV FORHANDLINGSRESULTATETAvtalte tillegg gis ikke til arbeidstakere som er fratrådt før overenskomstens vedtakelse, medmindre fratredelsen skyldes pensjonering. Det foretas ikke omregning og etterbetaling avovertidstillegg, skifttillegg m.v. for arbeid utført før vedtakelsen.9. REGULERINGSBESTEMMELSE FOR ANNET AVTALEÅRFør utløpet av første avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Spekter og LO Stat omeventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Forhandlingene skal føres på grunnlag avkriteriene i pkt III 2, og den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet ogutsiktene for 2. avtaleår.Forhandlingene føres på grunnlag av reglene i hovedavtalen § 7.Hvis de sentrale avtaleparter ikke blir enige ved forhandlingene, kan LO Stat innen 14 dageretter at forhandlingene er avsluttet si opp overenskomstene med 14 dagers varsel.LO Stats vedtaksføre organer og styret i Spekter skal ha fullmakt til å godkjenne etforhandlingsresultat eller et meglingsforslag.10. OVERENSKOMSTENES IKRAFTTREDEN OG VARIGHETOverenskomstene gjelder fra 1. april 2008 til og med 31. mars 2010, og videre for 1 – ett –år av gangen dersom ikke en av hovedorganisasjonene sier dem opp med 3 – tre –måneders varsel. Gyldig oppsigelse må omfatte samtlige overenskomster ioverenskomstområdet.

I de tilfeller hvor det gjennomføres forhandlinger om revisjon av overenskomster som eretablert i medhold av hovedavtalens § 4 annet eller tredje ledd, kan det også forhandles omoverenskomstens ikrafttreden og varighet. De sentrale parter vil på grunnlag av resultatet avdisse forhandlingene fastsette ikrafttreden og varighet i de avsluttende forhandlingene.Arbeidsgiverforeningen SpekterLO StatAnne-Kari BrattenTone SønsterudTil protokollen:II forbindelse med forhandlingene om overenskomstens del B skal de lokale parter vurderebehov for å inngå avtale om unntak fra streik i samsvar med Hovedavtalens § 10. Desentrale parter forutsetter at dette for fremtiden skjer i samsvar med Hovedavtalensbestemmelser.IIHovedorganisasjonene skal umiddelbart etter at megling er igangsatt drøfte aktuellespørsmål i tilknytning til eventuell konflikt.IIIForhandlingene i overenskomstområde 4 Lovisenberg gjennomføres etter at forhandlingene ioverenskomstområde 10 Helseforetak er avsluttet. De forbund som etter Hovedavtalens § 5har rett til å forhandle om opprettelse av ny overenskomst, gjennomfører en fellesforhandlingsrunde vedrørende sosiale bestemmelser med Spekter. De av disse forbundenesom har sentral forbundsvis avtaledel i overenskomstområde 10 Helseforetak regulerertilsvarende forhold i en sentral protokoll med Spekter. Virkningstidspunkt for forhandlingeneer 1. mai 2008.Protokolltilførsler fra Spekter:IVedrørende kriterier for de videre forhandlinger:Forhandlinger om lønnsutvikling i helseforetakene må ta utgangspunkt i helseforetakenesøkonomi. Spekter konstaterer at det ikke har vært mulig å oppnå enighet om atforhandlingene skal føres på grunnlag av helseforetakenes økonomiske situasjon og vedtattebudsjettforutsetninger.IISpekter tar til etterretning at Bussbransjeavtalen mellom Nettbusskonsernet og forbundene(8. februar 2007 med justeringer av 2. april 2008) gjelder for en del arbeidstakere iNettbusskonsernet. Partene har drøftet denne avtalens forhold til overenskomstsystemet iSpekter. Enighet er ikke oppnådd.Spekter har varslet LO Stat om at dette spørsmålet vil bli tatt opp igjen under fase 3-forhandlingene.

OVERENSKOMSTMellomLO-Stat/EL & IT ForbundetogSpekter/Umoe IKT ASGjeldende for perioden 1.4.2008 – 31.3.2010

INNHOLDSOVERSIKT(del II – overenskomst)§ 1 Virkeområde§ 2 Arbeidstidsbestemmelser2.1 Arbeidstid2.2 Turnus og skiftarbeid2.3 Fleksibel arbeidstid2.4 Hjemmevakt/beredskap2.5 Arbeidstid på tjenestereiserinnenlands (reiser på fritid)2.6 Arbeid utenfor eget arbeidsstedsom medfører overnatting§ 3 Overtid§ 4 Generelle lønnsbestemmelser4.1 Lønnssystem4.2 Årlige lønnsreguleringer4.2 B Lærlingelønn4.2 C Fagprøve4.3 Lønnsansiennitet§ 5 Utbetaling av lønn§ 6 Godtgjøring for arbeid utenomtidsrommet kl. 07.00 – 17.00, jf §2.1 turnus- og skift-arbeid jf. §2.2,samt arbeid på lørdag og søndag.§ 7 Oppsigelsesfrister§ 8 Tjenestereiser§ 9 Direkte av/på-mønstring§ 10 Lønn under sykdom10 A Sykdom under ferieavvikling§ 11 Lønn under fødsels- ogadopsjonspermisjoner m.v.§ 12 Lønn under barn og barnepasserssykdom§ 13 Lønn under militærtjeneste§ 14 Korte velferdspermisjoner§ 15 Kompetanseutvikling§ 16 Likestilling§ 17 Ansiennitetsberegning§ 18 Pensjons- og forsikringsordninger§ 19 Arbeidstøy og verneutstyr§ 20 Beregningsgrunnlag for feriepenger– arbeidstaker over 60 årVedlegg 1: Lønnstabell medstillingsstruktur for Umoe IKT ASVedlegg 2: Individuelle oppsigelsesfristerVedlegg 3: Feilretting utenom ordinærarbeidstidVedlegg 4: Offshoreavtale

Del 1:HOVEDAVTALEHovedavtalen mellom SPEKTER og LO-Stat.Del II:OVERENSKOMST§ 1 VIRKEOMRÅDEOverenskomsten gjelder for hel- og deltidsansatte i Umoe IKT AS.I de stillingsgrupper EL & IT Forbundet har medlemmer, kan det ikke tilsettespersonale på andre betingelser enn det avtalen foreskriver, dersom ikkepartene er enige om det.Overenskomsten omfatter ikke Bedriftens øverste ledelse.Overenskomstens bestemmelser om arbeidstid og lønn omfatter ikkearbeidstakere som har individuelle bonus - og provisjonsavtaler og som selvstyrer sin arbeidstid.Partene er enige om at vedlegg til denne overenskomst er en del avoverenskomsten og kan bare endres ved revisjon av overenskomsten.§ 2 ARBEIDSTIDSBESTEMMELSER§ 2.1 ARBEIDSTIDDen ordinære ukentlige arbeidstid skal i gjennomsnitt på årsbasis utgjøre 37,5timer eksklusive spisepause.Den ordinære arbeidstid skal i den utstrekning det er mulig legges i tidsrommetkl. 0700 - 1700 de fem første virkedager i uken.Før det eventuelt gjennomføres planlagt arbeid utenom tidsrommet kl. 0700 -1700 skal dette avtales med de tillitsvalgte på Bedriften.1. og 17. mai, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2.påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag ernormalt fridager.I den utstrekning tjenestlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få fri frakl.1300 følgende dager: Onsdag før skjærtorsdag, samt pinse jul- ognyttårsaften. I tillegg gis det fri i romjulen og 2 ekstra fridager.Ordningen innebærer at åpningstiden ivaretas, dvs. nødvendig bemanning måkunne pålegges å være tilstede i romjulen for å ivareta nødvendig service utenat dette fører til ytterligere kompensasjon. Ansatte som må arbeide i romjulengis anledning til å avvikle dagene i inneværende år , eller påfølgende år - dafortrinnsvis i påskeuken. De to fridagene avvikles etter avtale med nærmesteleder.§ 2.2 TURNUS OG SKIFTARBEIDFør det eventuelt gjennomføres turnus og skiftarbeid skal det forhandles om dette medde tillitsvalgte på Bedriften. Grunnlaget for valg av arbeidstidsordning skal redegjøres fori protokollen fra forhandlingene. Den praktiske gjennomføringen avarbeidstidsordningene, med utarbeiding og drøfting av arbeidsplan som viser denansattes arbeids- og fritid, jf. aml § § 10-3 og 10-8, inngår i disse forhandlingene.

For turnus/skiftarbeid skal den ordinære arbeidstid eksklusive spisepause vedskift i gjennomsnitt ikke overstige:1. 36 1/2 timer pr. uke:2. Vanlig 2-skiftarbeid som hverken går lørdag aften eller i helligdagsdøgnet.3. 35 1/2 timer pr. uke:a. Arbeid som drives hovedsakelig om natten.b. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeidc. 2-skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid som «regelmessig» drives på sønogeller helligdager.d. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst tredje sønog/ellerbevegelig helligdag.3. 33,6 timer pr. uke:a. Helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid.§ 2.3 FLEKSIBEL ARBEIDSTIDDen enkelte ansatte har rett til fleksibel arbeidstid dersom forholdene ligger tilrette for det. Jf aml § 10.2 3.- ledd.§ 2.4 HJEMMEVAKT/BEREDSKAPBehovet for hjemmevaktsordninger skal på forhånd drøftes med tillitsvalgte iUmoe IKT AS. Før det eventuelt etableres hjemmevakts-/beredskapsordningerskal det forhandles om dette med de tillitsvalgte. Den praktiskegjennomføringen av hjemmevakts-/beredskapsordningen inngår i disseforhandlingene. Det vises til vedlegg 3 feilretting utenfor ordinær arbeidstid.§ 2.5 ARBEIDSTID PÅ TJENESTEREISER INNENLANDS (REISER PÅ FRITID)For arbeidstid på tjenestereiser innenlands gjelder følgende:1. a. Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.b. Reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes lik ¼ tid.2. a. Reisetid inntil 7 timer på frilørdager og søndager regnes lik ½ tid.Reisetid utover 7 timer regnes lik ¼ tid.b. Reisetid på helge-/høgtidsdager samt etter kl. 1300 onsdag førskjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften regnes lik ½ tid.c. Arbeidstaker som pålegges reiser på dager som nevnt under1b og 2 aog b, gis fri et tilsvarende antall timer (regnet ut etter ovenfor nevnteregler) en annen virkedag dersom arbeidstakeren ønsker det ogtjenesten tillater det. Dersom slik fritid ikke kan gis, utbetalesovertidsgodtgjørelse for den beregnede reisetidd. Søndagstillegg (jf. overenskomsten § 6) utbetales ikke for dager somnevnt under a og b.3. Reisetid mellom kl. 2200-0600 blir ikke regnet som arbeidstid nårarbeidstakeren har rett til nattillegg eller bruker soveplass.

4. Arbeidet tid utover ordinær arbeidstid regnes som overtid. Dette gjelderogså nødvendig for- og etterarbeid som må tas under reisefraværet ogsom har tilknytning til reiseoppdraget5. Reisetid er den tid som medgår på reisen mellom arbeidssted/bosted ogforretningssted, inkludert nødvendig ventetid underveis. Dersom reisenomfatter flere forretningssteder, regnes tid for reiser mellomforretningsstedene som reisetid. Tid som tilbringes på hotell o.l. regnesikke som reisetid.6. Pålagt tjenestekjøring med bil på reiser (herunder til/fra kurs, seminar)regnes som arbeidstid. Overtidsgodtgjøring i forbindelse medtjenestekjøring godtgjøres med timelønn tillagt 50%, også på reiser pålørdag og søndag.Bestemmelsen gjelder overtidsberettigede.§ 2.6 ARBEID UTENFOR EGET ARBEIDSSTED SOM MEDFØRER OVERNATTINGFor arbeidsreiser utenfor eget arbeidssted som medfører overnatting gjelder følgende:1. Før det eventuelt gjennomføres arbeidsreiser utenfor eget arbeidssted sommedfører overnatting skal partene på Bedriften skal som hovedregel, gjennomføreforhandlinger, med sikte på å avklare varighet, reisemåte, arbeidstid, innkvartering,samt avtale gratis hjemreiser, eventuelle midlertidige lønnstillegg og andrearbeidsforhold som vil gjelde for den enkelte.2. I de tilfeller Bedriften skaffer bolig/innkvartering skal det være enkeltrom dersomikke noe annet avtales, og forøvrig det som er vanlig standard på stedet.3. Ved arbeidsreiser som betinger flere overnattinger skal den enkelte varsles omarbeidsreisen og de vilkår som gjelder (resultatet av forhandlingene etter punkt 1)så tidlig som mulig før arbeidsreisen starter.§ 3 OVERTID1. Pålagt arbeid utover daglig/ukentlig arbeidstid i fulltidsstilling godtgjøres medovertidsbetaling.2. Timelønn ved beregning av overtid for den enkelte finnes ved å dividerevedkommendes årslønn med 1850.3. For pålagt overtidsarbeid gis timelønn tillagt følgende tillegg: De fem første virkedager i uken betales 50 % tillegg for pålagt overtidsarbeidetter endt ordinær arbeidstid og fram til kl. 2000. Deretter 100% tillegg fram tilkl. 0600.For arbeid på frilørdager og turnusfridager betales 100% tillegg.For arbeid etter endt ordinær arbeidstid på lørdager og dager før helligdager,offentlige høytidsdager og på søn- og helligdager betales 100% tillegg.For arbeid på søn-, hellig- og høytidsdager og etter kl. 1300 onsdag førskjærtorsdag, samt pinse-, jul- og nyttårsaften betales 100 % tillegg.Etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan pålagt opparbeidd overtidavspaseres time for time. Arbeidstakeren har i slike tilfelle rett til å få utbetaltdifferansen mellom ordinær lønn og overtidsgodtgjøring (overtidstillegget).

4. Når en ansatt blir pålagt overtidsarbeid av mer enn to timers varighet etter at denalminnelige arbeidstid er avviklet, skal arbeidstaker først gis en pause på minst enhalv time. Pausen godtgjøres som overtidsarbeid (50 %).I de tilfeller bedriften ikke sørger for gratis middag eller annen forpleining, betalesinntil kr 110,- i matpenger etter regning.5. Dersom pålagt overtidsarbeid ikke utføres i tilslutning til ordinær arbeidstid, betalesovertid for 2 timer selv om arbeidet varer kortere tid. Dette omfatter de som ikkekommer inn under Avtale om godtgjøring for feilretting i Umoe IKT AS/rammeavtale om hjemmevakt i Umoe IKT AS.Overtidsgodtgjøring gis ikke til arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller somhar en særlig uavhengig stilling, jf. aml. § 10-12.Oversikter i henhold til aml § 10-7 skal være tilgjengelig for de tillitsvalgte.Ved pålagt overtid som innebærer at den arbeidsfrie perioden i henhold til aml. § 10-8går inn i neste ordinære arbeidsperiode, skal arbeidstaker ha rett på fri tilsvarendekravene i arbeidsmiljøloven. Hviletiden medfører ikke trekk i lønn. Dersom arbeidstakerblir pålagt å påbegynne arbeidet før utløpet av hviletiden, gis arbeidstaker 50% overtidfor de timene som gjenstår av hviletiden.§ 4 GENERELLE LØNNSBESTEMMELSER§ 4.1 LØNNSSYSTEMLønns- og stillingsstrukturen består av 10 lønnsgrupper med ulike stillingstitlerplassert inn under lønnsgruppene. Noen stillingstitler er gjennomgående i flerelønnsgrupper. Stillingsstrukturen angir i tillegg hvilken stillingstittel oglønnsgruppe som benyttes på de ulike nivåene i organisasjonen.Laveste og høyeste lønn i en lønnsgruppe representerer grensene forlønnsutviklingen til de stillingene som er plassert i gruppen, dog slik at den øvregrense er veiledende.Ved tilsetting fastsetter bedriften lønn, stillingstittel samt plasserer arbeidstakeri riktig lønnsgruppe. Videre konverterer bedriften stillingstittel og plassererarbeidstakere inn i riktig lønnsgruppe ved overtagelse av virksomhet.Endring av Lønns- og stillingsstruktur.Arbeidsgiver kan etter drøftinger med de tillitsvalgte innføre nye stillingstitler ogplassere disse i høvelig lønnsgruppe. Ubenyttede stillingstitler kan fjernes. Detillitsvalgte på bedriften skal skriftlig informeres om slik endring.Endring av den individuelle lønnsgruppeplasseringenFor ansatte i l.gr 1–6 skjer endringer av lønnsgruppeplassering etter avtalemellom partene i bedriften. For ansatte i l.gr. 7-10 skjer dette etter avtalemellom partene i bedriften eller etter avtale mellom bedriften og den enkelteansatte.§ 4.2 ÅRLIGE LØNNSREGULERINGERDet forhandles om nedre og øvre grense for lønnsgruppene.Forhandlinger om lønnstillegg gjennomføres èn gang hvert år i henhold tilforhandlingsordningen som avtales mellom Spekter og LO-Stat.

På grunnlag av ovennevnte forhandlinger gjennomføres lønnsforhandlingermellom Umoe IKT AS og EL & IT Forbundet.Lønnsgruppe 1-6Det forhandles om lønnstabeller for stillinger i lønnsgruppe 1-6. I tilleggforhandles det på individnivå om individuelle tillegg utfra avtalte rammer ogkriterier.Forskjellige bonus og- provisjonsordninger kan avtales.I ekstraordinære tilfeller f.eks. ved meransvar kan leder gi midlertidige ellerfaste lønnstillegg. Fagorganisasjonen skal være orientert.Lønnsgruppe 7-10Individuelle tillegg gis administrativt utfra avtalte rammer og kriterier.I lønnsgruppe 7-10 gjennomføres det lønnssamtaler med hver enkelt èn gangårlig.Ved individuell lønnsvurdering skal objektive og målbare kriterier benyttes :1. Kompetanse- utdanning- kurs og erfaring- autorisasjoner2. Ansvar- utvidet ansvars-og oppgaveområder- mer komplekse oppgaver3. Faglig dyktighet- kvalitet (måles i henhold til kjente krav)- spiss og breddekompetanseHvis den enkelte ansatte mener urimeligheter er til stede som gir grunnlag foromvurdering av hans/hennes lønn, kan tillitsvalgte på han/hennes vegne ta oppsaken etter at han/hun selv har søkt løst sin sak ved direkte henvendelse til sinnærmeste overordnede.Partene er enige om at dokumentert utvidet kompetanse, som er av interessefor bedriften, jf. H-avtalen § 44, kan gi grunnlag for ny individuelllønnsvurdering av vedkommende ansatte. Slik lønnsvurdering i perioden skalnormalt skje mellom partene på bedriften pr. 01.10. for ansatte i l.gr. 1 - 6. Foransatte i l.gr. 7 - 10 skjer slik individuell lønnsvurdering i lønnssamtalen medden enkelte.§ 4.2 B LÆRLINGELØNNPartene er enige om å samarbeide for at målene i Reform `94 skal nås. Detteinnebærer blant annet et økt antall lærlinger i virksomhetene. Hovedmodellentar utgangspunkt i 2 års videregående opplæring i skole og deretter 2 årslæretid i virksomhet. Læretiden i virksomheten skal som hovedregel bestå av 50% opplæringstid og 50 % verdiskapningstid. Det antas at verdiskapningsdelener lavest i begynnelsen av læretiden og høyere mot slutten. Lønnen blir derfor åfastsette på en prosentvis skala over 2 år.

Avlønning av lærlinger:HovedmodellPerioden deles inn i 4 halvår. 1. halvår tilsvarer lønnen 30% av avtalt beregningsgrunnlag. 2. halvår tilsvarer lønnen 40% av avtalt beregningsgrunnlag. 3. halvår tilsvarer lønnen 50% av avtalt beregningsgrunnlag. 4. halvår tilsvarer lønnen 80% av avtalt beregningsgrunnlag.Avvik fra hovedmodell - Elektriker og telekommunikasjonsmontør.Perioden deles inn i 2 år på skole og 2 1/2- år i bedrift. 1 1/2-år tilsvarer lønnen 30% av avtalt beregningsgrunnlag. 2 1/2-år tilsvarer lønnen 40% av avtalt beregningsgrunnlag. 3 1/2-år tilsvarer lønnen 45% av avtalt beregningsgrunnlag. 4 1/2-år tilsvarer lønnen 55% av avtalt beregningsgrunnlag. 5 1/2-år tilsvarer lønnen 80% av avtalt beregningsgrunnlag.Avvik fra hovedmodell - Serviceelektroniker.Perioden deles inn i 3 år på skole og 1 1/2-år i bedrift. 1 1/2-år tilsvarer lønnen 45% av avtalt beregningsgrunnlag. 2 1/2-år tilsvarer lønnen 55% av avtalt beregningsgrunnlag. 3 1/2-år tilsvarer lønnen 80% av avtalt beregningsgrunnlag.Avvik fra hovedmodell - Fagutdannede som har gått på lærekontrakt og harfagbrev avlagt etter 3 år i skole.For 4 1/2-års fag: 1 1/2-år tilsvarer lønnen 60% av avtalt beregningsgrunnlag. 2 1/2-år tilsvarer lønnen 75% av avtalt beregningsgrunnlag. 3 1/2-år tilsvarer lønnen 80% av avtalt beregningsgrunnlag.For 4 års fag: 1 1/2-år tilsvarer lønnen 75% av avtalt beregningsgrunnlag. 2 1/2-år tilsvarer lønnen 80% av avtalt beregningsgrunnlag.§ 4.2 C FAGPRØVEFagprøve skal avlegges i løpet av de siste fire måneder av læretiden ogbegynne så tidlig at prøven i alminnelighet må kunne beregnes avsluttet senesten måned etter læretidens utløp. Hvis det medgår over en måned, harlærlingen, såfremt han består prøven, og forsinkelsen ikke skyldes lærlingen,krav på å få etterbetalt differansen mellom lærlingelønn og fagarbeiders lønnfor tiden utover en måned.§ 4.3 LØNNSANSIENNITETVed ansettelse i Umoe IKT AS godskrives som lønnsansiennitet all tidligere relevantpraksis. Kompetanse som er tilegnet i annet yrke skal også telle med i ansienniteten,dersom denne kompetansen er relevant for stillingen.Ved ansettelse godskrives lønnsansiennitet fra militærtjeneste, UN tjeneste,sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste. Videre kan ved ansettelse godskrives omsorgsarbeidi hjemmet med inntil 2 års ansiennitet.Permisjon for å utføre offentlige verv og tillitsvalgtpermisjoner avbryter ikkelønnsansienniteten. Det samme gjelder ved permisjon med hel eller delvis lønn.

§ 4.4 LØNNSDEFINISJONERMånedslønn er årslønn dividert med 12.Timelønn for arbeidstakere som lønnes pr. time beregnes ut fra årslønnen ogarbeidstiden for tilsvarende heltidsstilling.(Timelønnssatsen for dagarbeidstid er årslønn dividert på 1950).Timelønn ved beregning av overtidsgodtgjøring årslønn dividert med 1850, jf. §3, nr. 2.Med lønn i forhold til §§ 10, 11, 12, 13 annet avsnitt og § 14 menes fast lønn,samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan og forøvrig i henhold tilFolketrygdlovens bestemmelser om fastsetting av inntektsgrunnlaget, jf.Folketrygdloven.§ 5 UTBETALING AV LØNNLønnsavregning skjer den 15. i måneden. Lønnen skal være disponibel på den enkeltesbankkonto til fastsatt dag i hver måned. Hvis denne dag faller på en lørdag, søn-, ellerhøytidsdag, skal lønnen være disponibel den foregående hverdag.§ 6 GODTGJØRING FOR ARBEID UTENOM TIDSROMMET KL 0700 –1700 JF. § 2.1, TURNUS- OG SKIFTARBEID JF. § 2.2, SAMT FORARBEID PÅ LØRDAG OG SØNDAG.1. For ordinært arbeid som utføres i tidsrommet kl. 0600 og kl. 0700 og mellom kl.1700 til kl. 2000 på dagene mandag til og med fredag utbetales et tillegg på kr.33,60 pr. arbeidet time med mindre partene på bedriften blir enige om noe annet.2. For ordinært arbeid i tidsrommet mellom kl. 2000 og kl. 0600 utbetales et tilleggpr. arbeidet time som tilsvarer 45 % av timelønnen.3. For pålagt arbeid i tidsrommet lørdag fra kl. 0000 til søndag kl. 2400 utbetales ettillegg på kr. 33,60- pr. arbeidet time.4. Arbeid på helge- og høgtidsdager:Arbeid på 1. og 17 mai, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften,1. Og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1 og 2. pinsedag og 1. og 2.juledag, samt fra kl. 1300 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul ognyttårsaften godtgjøres med ordinær timelønn tillagt 100 %.5. Turnusfridager på helge- eller høgtidsdagDersom turnusfridag legges på en helge- eller høgtidsdag som ikke er søndag, skaldette kompenseres med at arbeidstakeren får ekstra fri et dagsverk av normalarbeidstids lengde. Dagsverket regnes med i turnus. Kan slik fritid ikke gis,utbetales overtidsgodtgjørelse tilsvarende arbeidstiden på en normal arbeidsdag.For fridag som delvis faller på helge- eller høgtidsdager, ytes ingen kompensasjon.§ 7 OPPSIGELSESFRISTEREtter endt prøvetid er den gjensidige normale oppsigelsesfrist i Umoe IKT AS tre - 3 -måneder. Oppsigelsesfristen løper fra og med første dag i måneden etter at skriftligoppsigelse er mottatt.Det vises forøvrig til Arbeidsmiljøloven § 15.§ 8 TJENESTEREISERUtgifter til hotell dekkes når overnatting er nødvendig. Hotellutgiftene dekkesetter regning innenfor de rammer som bedriftens hotellavtaler gir.

På reiser i bedriftens tjeneste får ansatte dekket utgifter til overnatting etterregning. Ved privat innkvartering e.l. som det ikke fremlegges regning for,betales godtgjøring for overnatting etter satsen som til enhver tid gjelder forulegitimert nattillegg i Statens reiseregulativ for Norge.For øvrig dekkes utgifter til reise, diett og andre utlegg ved tjenestereiser i henhold tilsatsene og legitimasjonskrav som til enhver tid gjelder i Statens reiseregulativ, jf.Skattedirektoratets takseringsregler.§ 9 DIREKTE PÅ-/AVMØNSTRINGArbeidsgiver kan etter drøftinger med tillitsvalgte gjennomføre direkte på-/avmønstring.§ 10 LØNN UNDER SYKDOMArbeidstaker med minst 2 ukers tjeneste gis rett til full lønn - uavhengig avfolke-trygdens inntektsbegrensinger - under sykdom i inntil 1 år (inklusivearbeids-giverperioden).Retten til lønn under sykdom opphører ved utløpet av eventuell oppsigelsesfrist.I den lønn som arbeidstaker får utbetalt, skal det gjøres fradrag for eventuellesamtidige offentlige pensjons- og trygdeytelser. Dersom slike pensjons- ellertrygdeytelser blir innvilget for et tidsrom tilbake, og lønn under sykdom elleryrkesskade allerede er utbetalt, kan arbeidsgiveren for dette tidsrom kreveoverført til seg en så stor del av pensjons- eller trygdeytelsene som trengs tildekning av lønn som er utbetalt under sykefravær.§ 10 A SYKDOM UNDER FERIEAVVIKLINGTapte feriedager på grunn av sykdom etter at ferien er påbegynt, kan tas igjensenere i ferieåret, dersom sykdommen varer minst 3 virkedager og den kandokumenteres ved legeattest.§ 11 LØNN UNDER FØDSELS- OG ADOPSJONSPERMISJONER M.V.Svangerskaps-/fødselspermisjonSvangerskapspermisjon gis med full lønn - uavhengig av folketrygdens inntektsbegrensinger- i inntil 44 uker. Alternativt er det anledning til å gi 80% lønn i 52uker. Permisjonen regnes fra det tidspunkt kvinnen slutter i arbeidet og senest3 uker før fødselen. Dersom hun helt eller delvis unnlater å benytte rett tilpermisjon i de tre ukene før fødselen, forkortes perioden med lønn tilsvarende.Retten til permisjon i 44/54 uker er betinget av at faren tar 6 ukerfødselspermisjon (fedrekvote) i løpet av permisjonstiden. Dersom faren helteller delvis unnlater å benytte fedrekvoten, forkortes perioden med lønntilsvarende. Nærmere regler er tatt inn i folketrygdloven.Vilkåret for permisjon med lønn er at moren har vært i arbeid minst seks av desiste 10 måneder forut for fødselen. For at faren skal ha rett til fødselspenger -må både han og moren fylle vilkårene om arbeid i minst 6 måneder førfødselen. Øvrige vilkår for at faren og moren skal få permisjon med lønn følgerav folketrygdloven.Ved fødselspermisjon/fedrekvote har far rett til full lønn, uavhengig avfolketrygdens inntektsbegrensninger, men for øvrig i henhold tilfolketrygdlovens bestemmelser.Det er spesielle regler i folketrygdloven ved flerbarnsfødsler, dersom moren eller barneter innlagt i helseinstitusjon og hvor den som mottar fødselspenger blir arbeidsufør p.g.asykdom.

AdopsjonspermisjonVed adopsjon av barn under 15 år har adoptivforeldre som har vært i arbeid 6av de siste 10 siste måneder forut for adopsjonen, rett til permisjon med fulllønn - uavhengig av folketrygdlovens inntektsbegrensninger - tilsammen i inntil39 uker. Alternativt er det anledning til å gi 80% lønn i 49 uker.Hver av foreldrene må benytte minst 4 uker av permisjonstiden. Dersom en avadoptivforeldrene helt eller delvis unnlater å benytte denne delen, forkortespermisjonen tilsvarende, jf. Folketrygdloven.Felles for svangerskaps-/fødsels- og adopsjonspermisjonDen som har hatt fødsels- eller adopsjonspermisjon får ikke rett til fravær medlønn ved ny fødsels- eller adopsjonspermisjon før vedkommende har vært iaktiv tjeneste igjen i minst 1 måned.TidskontoArbeidstaker som har rett til permisjon med lønn ved nedkomst/adopsjon, kankreve forlenget uttak av permisjon med lønn i kombinasjon med delvisgjenopptakelse av arbeidet etter reglene i folketrygdloven (tidskonto).Slik permisjon må skje innenfor en tidsramme på tre år, jf. Aml 12-6.Omsorgspermisjon ved nedkomstI forbindelse med farens rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel, jfr.arbeidsmiljølovens, har han rett til full lønn under permisjonen dersom hanovertar omsorgen for andre mindreårige barn i hjemmet eller tar hånd ommoren og barnet etter fødselen.Permisjonen avvikles normalt i løpet av de første 2 ukene etter hjemkomst frasykehus.AmmingKvinner som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett tiltjenestefri med lønn inntil 2 timer pr dag.En arbeidstaker som arbeider mellom 66.6% og 100% tjeneste og som ammersitt barn, har rett til tjenestefri med lønn inntil 1 time pr dag.§ 12 LØNN UNDER BARNS OG BARNEPASSERS SYKDOMArbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, gis rett til tjenestefri medlønn - uavhengig av folketrygdens inntektsbegrensninger - i samsvar medbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven for nødvendig tilsyn medbarnet når barnet er sykt eller den som har daglig tilsyn med barnet er sykt.§ 13 LØNN UNDER MILITÆRTJENESTEArbeidstaker med minst seks - 6 - måneders forutgående sammenhengendetjeneste i bedriften utbetales 1/3 lønn under førstegangs avtjening avmilitærtjenesten, i sivilforsvaret, pliktig polititjeneste og sivil tjenesteplikt.Arbeidstaker med minst seks - 6 - måneders forutgående sammenhengendetjeneste i bedriften utbetales full lønn under repetisjonsøvelse.Når tjenesten varer mer enn en uke (7 dager), gjøres det fradrag i den sivilelønn for tjenestetillegg også for forsørgertillegg, botillegg m.v. Lønn fraforsvaret går til fradrag i den sivile lønn fra første dags tjeneste. Er lønn fraForsvaret høyere enn den sivile lønn, faller den sivile lønn bort.

§ 14 KORTE VELFERDSPERMISJONERNår viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilståsvelferdspermisjoner med lønn i inntil 2 uker eller inntil 4 uker med halv lønninnen kalenderåret.§ 15 KOMPETANSEUTVIKLINGUmoe IKT AS skal legge vekt på målrettet utvikling av ansattes kompetansesom et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av bedriftens konkurranseevne,kundeorientering og medarbeiderutvikling. Dette gjelder planlagt opplæringgjennom arbeidssituasjoner, kurs og videreutdanning.Umoe IKT AS skal utarbeide kompetansemål og gjennomføre regelmessigkartlegging av ansattes kompetanse og kompetansebehov i forhold til målene.Dette danner grunnlaget for målrettede utviklingstiltak.Lederne i Umoe IKT AS skal stimulere og veilede sine ansatte til å tavidereutvikling, samtidig som den ansatte har ansvar for egen videreutvikling.Leder og ansatte gjennomfører årlige utviklingssamtaler for å diskutere denansattes egenutvikling og framtidige utviklingsmuligheter. Leder utarbeiderindividuelle utviklingsplaner på grunnlag av disse samtalene.Kostnadene til kompetanseutvikling i samsvar med bedriftens behov erbedriftens ansvar. Bedriften kan dekke kostnader til frivillige opplæringstiltaksom er godkjent av bedriften.Bedriftens kompetansemål og planer for utviklingstiltak vil bli behandlet i samarbeidmellom partene på Bedriften, jfr. Hovedavtalen § 44.Dersom tjenesten tillater det kan det også gis permisjon for utdanning ved eksterneopplæringsinstitusjoner. Permisjon kan være uten lønn eller med hel eller delvis lønn.§ 16 LIKESTILLINGUmoe IKT AS skal arbeide for å oppnå en jevn fordeling mellom kvinner ogmenn i alle yrkesgrupper og at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal favoriserekjønn. Lønnspolitikken i Umoe IKT AS inneholder kjønnsnøytrale kriterier forlønnsfastsettelse og skal praktiseres likestillings- fremende.Lederne i de ulike enhetene i Umoe IKT AS har ansvaret for å ivaretalikestillingsarbeidet. Ved tildeling av kompetansegivende tiltak, målikestillingshensyn vurderes.Bedriften har ansvar for å sette konkrete likestillingsmål og kartlegge status iforhold til disse og gjennomføre tiltak for å nå målene og evaluere resultatet.§ 17 ANSIENNITETSBEREGNINGVed driftsinnskrenkninger som begrunnes i virksomhetens eller eierens forhold,legges sammenhengende ansettelsestid i Umoe IKT (bestemmelsen dekkerogså forløpere til Umoe IKT) til grunn ved fastsettelse av ansiennitet.§ 18 PENSJONS- OG FORSIKRINGSORDNINGERPensjons- og forsikringsordninger er i henhold til bedriftens bestemmelser.Endringer i den nye kollektive innskuddsbaserte pensjonsordningen etter at dener etablert 01.06.08, kan kun skje etter avtale mellom partene.

§ 19 ARBEIDSTØY OG VERNEUTSTYRArbeidstøy og verneutstyr er i henhold til bedriftens bestemmelser.§ 20 BEREGNINGSGRUNNLAG FOR FERIEPENGER - ARBEIDSTAKEROVER 60 ÅRFeriepenger ytes også for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6ganger grunnbeløpet i folketrygden, jfr. Ferieloven § 10 nr. 3 og nr. 6.Vedlegg til overenskomst:Vedlegg 1: Lønnstabell med stillingsstruktur for Umoe IKTVedlegg 2: Individuelle oppsigelsesfristerVedlegg 3: Feilretting utenom ordinær arbeidstidVedlegg 4: Offshoreavtale

Vedlegg 1Månedsbasert avlønningStillingsstruktur med lønnstabellL.gr. Stillingstittel Lønnsspenn1 AssistentSpesialarbeider187.000 – 199.500 – 212.000(automatisk opprykk etter 4 og 8 år) Øvre grense: 277.0002 Produksjonskoordinator 222.000 – 227.000 – 232.000(automatisk opprykk etter 4 og 8 år) Øvre grense: 297.0003 FagarbeiderTekniker237.000 – 242.000 – 247.000(automatisk opprykk etter 4 og 8 år) Øvre grense: 322.0004 Konsulent/sekretærDatakonstruktør237.000 – 242.000 – 247.000(automatisk opprykk etter 4 og 8 år) Øvre grense: 332.000LandmålerPåviserKundekonsulent5 KonsulentLønnsspenn: 237.000 – 352.000RessursstyrerIngeniørSekretærPlanleggerBrukerstøtteGIS-operatør6 KonsulentLønnsspenn: 247.000 – 382.000IngeniørProsjektleder7 InstallatørLønnsspenn: 262.000 – 397.000Rådgiver/konsulentDriftssjef/AvdelingssjefServicesentersjefØkonomisjefGruppelederTeknisk sjef/rådgiverProsjektlederIngeniørProduksjonsleder8 ControllerLønnsspenn: 282.000 – 437.000Rådgiver/konsulentKey accountProsjektlederProduktsjefIngeniørInstallatørAvdelingslederProduktutviklerSystemutviklerAccount ManagerØkonomisjefGruppeleder9 ControllerLønnsspenn: 312.000 – 512.000Rådgiver/konsulentProsjektlederLogistikksjefMarkedssjefInstallatørProduktsjef10 Ingen stillinger Lønnsspenn: 362.000 – 562.000

Vedlegg 2Individuelle oppsigelsesfristerArbeidstakere ansatt i Televerket før 01.11.1994 som overføres fra Telenor AS til BravidaNorge AS Divisjon IKT og direkte videre til Umoe IKT AS beholder oppsigelsesfrister ihenhold til Tjenestemannsloven som individuell rettighet.

Vedlegg 3FEILRETTING (OG PÅVISNING) UTENOM ORDINÆR ARBEIDSTID I UMOE IKT AS.1. Utrykning uten hjemmevakt1.1 GenereltUtrykning for feilretting utenom normal arbeidstid finner sted når arbeidstakeren blir utkalt isin fritid for å foreta feilretting. Ansatte kan i henhold til denne avtale ikke pålegges å væretil svars i sin fritid. Administrasjonen kan imidlertid pålegge arbeidstaker overtid i henhold tilbestemmelsene i Arbeidsmiljølovens§ 10-6.1.2 GodtgjøringHenvendelsen til ansatt kan resultere i:1.2.1 Bistand over telefonen - konsultasjonGodtgjøring:Overtid for medgått tid, minimum 1 time. Er det flere oppringninger i løpet av 1 time,utbetales bare ett honorar.1.2.2 Utbedring av feil via PC hjemmeGodtgjøring:Overtid for medgått tid, men minimum 1 time. For flere henvendelser innen samme timeutbetales bare ett honorar.1.2.3 Utrykning for å foreta feilrettingGodtgjøring :Overtid for medgått tid, minimum 2 timer. I tillegg utrykningshonorar kr. 870,48.Umoe IKT AS dekker nødvendige reiseutgifter ved utrykning.2. Hjemmevakt2.1 GenereltAnsatte i Umoe IKT AS som ihht. § 2.4 er omfattet av hjemmevakt er forpliktet til å væretilgjengelig for feilrettingsoppdrag utenom ordinær arbeidstid etter pålegg fraadministrasjonen. Den som har hjemmevakt må være tilgjengelig via vanlig telefon ellermobiltelefon og ved feil som krever aksjon utenom ordinær arbeidstid, utføre aktivt arbeid -enten via terminal (PC) hjemmefra, eller ved fysisk utrykning.Behov for hjelpemidler i hjemmevaktsperioden vil bli vurdert særskilt i det enkelte tilfelle.Nødvendige reiseutgifter vil bli dekket med mindre tjenestebil stilles til disposisjon.Det er forutsatt at de som pålegges hjemmevakttjeneste har fått opplæring som anseesnødvendig for drift og vedlikehold av utstyret som man gjennom avtalen påtar seg ansvarfor. Dette ansvaret er tillagt leder for den enkelte enhet.Hjemmevakten skal være tidsmessig avgrenset og til vanlig dekke et nærmere definertgeografisk område innen forretningsområdet. Den enkelte skal under hjemmevaktenoppholde seg innenfor dette området.

2.2 Hjemmevaktsordninger – GodtgjøringDet er enhetens leder som har ansvaret for å sette opp en rullerende plan overhjemmevaktene i samråd med tillitsvalgte. Planen skal være godkjent i god tid før den trer ikraft,jf. Aml § 10-3.2.2.1 Timevakt. Minimum 2 timer.2.2.2 Godtgjøring for hjemmevakt- Timevakt godtgjøres med kr. 35,15 pr. time.- I tidsrommet lørdag fra kl. 0000 til søndag kl. 2400 og på (hellig)/høgtidsdag entilleggsgodtgjøring på kr. 25,60 pr. time.Den enkelte kan avtale med leder at det i stedet for godtgjørelse etter førstestrekpunkt skal gis avspasering av vaktid i forhold 5:1.Hjemmevakt kan resultere i2.2.3 Utbedring av feil ved bruk av PC hjemmeGodtgjøring:Overtid for medgått tid, minimum 1 time. For flere henvendelser innensamme time, utbetales bare ett honorar.2.2.4 Utrykning for feilretting under hjemmevakt.Godtgjøring:Overtid for medgått tid, minimum 2 timer.I tillegg utrykningshonorar kr. 462,54.2.2.5 Sykdom2.2.6 Dersom vakten ikke kan gjennomføres/taes på grunn av sykdom, utbetalesgodtgjøring i henhold til oppsatt vaktplan.

Vedlegg 4OFFSHOREAVTALEOffshoreavtalen er basert på avtale mellom:Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO) og EL & IT Forbundet av 2006 – 2008Avtalen er under revisjon av avtalepartene TELFO og EL & IT forbundet og foreløpigeendringer er merket med rødt.InnholdsfortegnelsePkt.1.2 Definisjoner1.3 Stikkordregister2.0 Generelt3.0 Arbeidstid, fritid, overtid, etc.4.0 Reiser, ventetid, mønstring5.0 Ferie og feriepenger6.0 Kurs7.0 Uregelmessige arbeidsperioder8.0 Ulempetillegg9.0 Sikkerhetsbestemmelser10.0 Korte velferdspermisjoner11.0 Forsikringer12.0 Helsekontroll13.0 Lønn14.0 Diverse bestemmelser

1.2 Definisjoner1.2.1 OffshoreMed offshore menes innretninger som er plassert på olje/gassfelt i rom sjø.1.2.2 InnretningMed innretning forstås konstruksjon plassert ute i havet for leting etter ogdrift/produksjon av olje og gass.1.2.3 ArbeidsperiodeDet tidsrom (vanligvis 12 timer) som arbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiver iløpet av et døgn.1.2.4 OppholdsperiodeDet tidsrom arbeidstakeren oppholder seg i sammenheng på innretninger somfaller inn under forskriftens virkeområde.1.2.5 Friperiode1.2.6 SkiftFriperiode er tiden mellom oppholdsperiodene (iht. arbeidsplan).Med skift menes ordinær arbeidstid som iht. skiftplan er lagt til ulike tider idøgnet.1.2.7 ArbeidsplanMed arbeidsplan menes en plan som viser skift, oppholds- og friperiodene.1.2.8 RotasjonsplanSe arbeidsplan, jf. pkt. 1.2.7.1.2.9 TurnusplanMed turnus forstås plan som viser oppholds- og friperiode i to påfølgendeperioder, jf. pkt. 1.2.7.1.2.10 Hvileperiode1.2.11 ShutlingMed hvileperiode menes det tidsrom (vanligvis 12 timer) mellom toarbeidsperioder.Med shutling menes transport mellom fast og/eller flytende innretning samtflotell.

1.2.12 FlotellFlotell er en frittliggende innretning for overnatting, opphold/verkstedvirksomhet.Flotellet er tilknyttet hovedinnretningen med gangbro eller helikopterforbindelse.1.2.13 Installasjon1.2.14 Base1.2.15 Hot bedInstallasjonen iht. forskriftene endret til innretning, jf. pkt. 1.2.2.Avtalt frammøtested for transport med helikopter eller båt.Med ”hot bed” menes at to deler køye på skift jf. pkt. 4.7.4. Dette gjelder ogsåved bruk av ”vendbare senger”.StikkordregisterPkt.Ansvarsforhold 14.3Arbeid utover oppholdsperiode 3.5Arbeidsfri periode 3.6Arbeidsplan 3.7Arbeidstid 3.1Arbeidstøy 9.3Avbrudd av utreisetid 4.5Avspasering av opparbeidet fritid 3.9Bedriftsinterne tillegg 13.2.2Beregning av friperiode 3.8Beregning av offshorelønn 13.1Diett 4.8Fagarbeidertillegg 13.3Ferie og feriepenger 5.0Forlengelse av friperiode/ oppholdsperiode 4.4Forsikringer 11.0Forsinket skiftbytte/ventetid på land 4.2Helligdagsgodtgjøring 13.8Helsekontroll 12.0Hvilepauser 3.4Høyder – ved arbeid i høyder 9.2Innkvartering 14.1Kansellering av offshoreperioden 4.5Korte velferdspermisjoner 10.0Kurs 6.0

Pkt.Nattillegg 13.6Offshorelønn 13.2Oppholdsperiode 3.2Overnatting på annen boplattform 4.7Overtid 3.3Overtidsbetaling 13.5Pålagte kurs i arbeidsperioden 6.1Pålagte kurs i friperioden 6.2Redningsdrakt 9.3Reise 4.1Shutling 4.7Sikkerhetsmøter 9.1Sikkerhetsøvelser 9.1Skiftendring 4.6Skift/nattillegg 8.2Smusstillegg 8.1Tariffgebyr 14.5Tillitsvalgte 14.4Ukvalifisert hvile 8.3Uregelmessige arbeidsperioder 7.0Varighet 14.6Vektbegrensning – personlig utstyr 14.2Ventelønn 4.3Ventetid offshore – forsinket hjemreise 4.3Ventetid skiftstart 13.7Verneutstyr 9.3

Offshoreavtalen i tilknytning til oljevirksomhetenoffshore gjelder fra 1. mai 2008 til 30. april 2010KAP I2.0 GenereltHovedavtalen 2006 - 2008 mellom LO - NHO med tilleggsavtaler gjelder fordenne avtalen.Denne Offshoreavtalen er en del av Landsoverenskomsten for elektrofagene oggjelder for arbeid offshore, og omfatter installasjoner, montasje og vedlikeholdav elektriske anlegg med tilhørende automasjons- og instrumenteringsanlegg. Dearbeider som er nevnt kan også utføres separat.KAP II3.0 Arbeidstid, fritid, overtid, etc3.1 Arbeidstid3.1.1 Arbeidsordningen bygger på de til enhver tid gjeldende forskrifter for arbeidoffshore, jf. forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten -Rammeforskriften med underliggende forskrifter.3.1.2 Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 12 timer i døgnet. Den ukentligearbeidstid skal ikke overstige 33,6 timer i gjennomsnitt over et tidsrom på høyest12 måneder. For øvrig vises til Rammeforskriftens § 47.3.2 Oppholdsperiode3.2.1 Oppholdsperiodens lengde avtales mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte medunntak av arbeid utført under pkt. 7.1.3.2.2 Det skal tilstrebes at arbeidstaker ikke returnerer til land med en senere flightenn den vedkommende kom ut til feltet med.3.2.3 Oppholdsperioden skal normalt ikke overstige 14 døgn.3.2.4 Dersom spesielle forhold ikke tilsier at annet må avtales, skal rotasjonsordningenvære 14/21 og 14/28. Andre rotasjonsordninger medfører ikke noen ekstrakompensasjon utover det som fremgår av pkt. 3.9.3.3 OvertidDen samlede arbeidstiden, medregnet overtid, skal ikke overstige 16 timer idøgnet. Den samlede overtid offshore skal ikke overstige 200 timer ikalenderåret. For øvrig vises til Rammeforskriftens § 51 og AML § 10-6.3.4 HvilepauserHvilepauser skal være på minst en halv time dersom arbeidstiden er minst åttetimer i døgnet, og én time når arbeidstiden er 12 timer. Hvilepauser skal regnessom arbeidstid iht. Rammeforskriftens § 50. Vedrørende overtidsarbeid vises tilAML § 10-9 andre ledd.3.5 Arbeid utover oppholdsperiodeDersom uforutsette hendinger gjør at mannskapsbytte ikke kan gjennomføres tilavtalt tid, må arbeidstakerne være forberedt på å fortsette arbeidet, jf. pkt. 4.3.2og 4.3.3.

3.6 Arbeidsfri periodeArbeidstakere som deltar i petroleumsvirksomheten skal ha en sammenhengendearbeidsfri periode på minst åtte timer mellom to arbeidsperioder med adgang tilhvile. For øvrig vises til Rammeforskriftens § 53.3.7 Arbeidsplan3.7.1 Vedrørende arbeidsplan vises til Rammeforskr. § 48 og AML §10-3.3.7.2 Bedriftene plikter i samarbeid med de tillitsvalgte å utarbeide arbeidsplan førarbeidet iverksettes med unntak av bestemmelsene i pkt. 7.1.3.7.3 Arbeidsplanen skal blant annet inneholde følgende opplysninger som gjelder denenkelte arbeidstaker:– utreisetid– hjemreisetid– dag- eller nattarbeid og tidspunkt for dette– tidsrom for friperioder– ferieavvikling/ferieforbruk3.7.4 Endring av arbeidsplanEndring av arbeidsplan kan finne sted og ny arbeidsplan utarbeides i samarbeidmed de tillitsvalgte.3.7.5 Avvik fra oppsatt utreisetidI de tilfeller det blir avvik fra oppsatt utreisetid etter arbeidsplan, skal bedriftenbekrefte utreisetid senest 12 timer før avreise. Oppfyller bedriften ikke tidsfristenbetales etter pkt. 4.5.1.Avvik fra arbeidsplan etter ønske fra den enkelte arbeidstaker kan avtales.Melding leveres tillitsvalgt.3.7.6 Arbeidstaker skal når han/hun begynner i arbeid offshore gjøres kjent medarbeidsplan før utreise. For øvrig vises til Rammeforskriftens § 48 og AML § 10-3.3.8 Beregning av friperiode3.8.1 Hvor ferie er innkalkulert i arbeidsplan multipliseres hver arbeidet offshoredagmed en faktor på 1,75.3.8.2 Hvor ferie ikke er innkalkulert i arbeidsplan multipliseres hver arbeidetoffshoredag med en faktor på 1,54.3.8.3 Faktorene i 3.8.1 og 3.8.2 kan kun benyttes under forutsetning av at det erarbeidet 14 dager.3.8.4 Hvor det kun arbeides på ukedager mandag til fredag multipliseres hver arbeidetoffshore time (12 t pr døgn) med en faktor på 0,375. (12 x 0,375 = 4,5 timeravspasering pr dag).Ved en arbeidsperiode beregnet fra lørdag til førstkommende mandag avspaseres12 timer pr dag, eller en avtale om overtid inngås og avspasering bortfaller.Merknad "Arbeidsplan"Partene har forståelse for at det ved oppstart- og avslutningsfase av etanleggsoppdrag kan oppstå kontraktsmessige forhold hvor enkelte arbeidstakereikke vil få full første/siste oppholdsperiode. Denne fasen må være kortest mulig –og ikke lenger enn tre uker.Det presiseres at bedriften skal drøfte/informere om eventuelle endringer somher er nevnt med de tillitsvalgte, før endringen iverksettes.

Den enkelte arbeidstaker skal ha melding om slike endringer minst 24 timer førutreise til den aktuelle oppholdsperiode. Kopi av meldingen leveres samtidig tiltillitsvalgte. Overholder ikke bedriften disse forutsetninger og frister, hararbeidstakeren krav på lønn for full offshoreperiode iht. pkt. 4.5.2.3.9 Avspasering av opparbeidet fritidBedriften plikter i samarbeid med de tillitsvalgte å gjennomgå status foropparbeidet tid hver 4.–6. måned. For opparbeidet tid som partene er enige omat det ikke er hensiktsmessig å avspasere, betales 100 % overtid (jf. pkt. 13.5).Merknad til pkt.. 3.8 og 3.9Ved beregning av avspasering i forbindelse med rotasjoner som avviker frahovedmodellen i avtalens pkt. 3.2.4 anbefaler organisasjonene at ferie holdesutenfor beregningen.Beregning av avspasering etter oppholdsperioder på 14 dager foretas ihenhold til avtalens pkt. 3.8.1 eller 3.8.2.Ved oppholdsperioder av kortere varighet enn 14 dager beregnes avspaseringi henhold til avtalens pkt. 3.8.4 på en slik måte at arbeidede timer itidsrommet søndag kl. 24.00 til fredag kl. 24.00 multipliseres med 0,375.Timer i tidsrommet fredag kl. 24.00 til søndag kl. 24.00 multipliseres med 1.Ved avspasering anses en uke som en hel kalenderuke der lørdag og søndaginngår.For arbeidstakere som sporadisk reiser på offshoreoppdrag, for eksempel iforbindelse med enkeltstående serviceoppdrag innenfor ukens virkedager(mandag til fredag), regnes ikke lørdag og søndag som avspaseringsdager.Dersom opparbeidet avspasering skal gjøres opp med overtidstillegg ihenhold til pkt. 3.9 er en uke 33,6 timer. Ved beregning av enkeltdagerdivideres 33,6 på 5, slik at en dag er lik 6,72 timer.4.0 Reiser, ventetid, mønstring4.1 Reise4.1.1 Reise til/fra innretningen har den enkeltes hjemsted som utgangspunkt.4.1.2 Reisen skal legges opp slik at det blir minst mulig reise-/ventetid for den enkelteved hver oppholdsperiodes begynnelse og slutt. Reisen skal skje på en for beggeparter rimeligste/hensiktsmessige måte.4.1.3 Der det er hensiktsmessig å arrangere fellesreiser til/fra frammøtestedet,arrangeres dette av bedriften.4.1.4 For større og langvarige oppdrag skal reiseopplegg forelegges de tillitsvalgte foruttalelse før det iverksettes.4.1.5 I de tilfelle de ansatte ved utreise og innreise må overnatte på sted anvist avarbeidsgiver, skal denne påse at det gis mulighet for hvile på enkeltrom føravreise, dersom bedriften har muligheter til å rekvirere enkeltrom.4.1.6 Bedriften dekker reisekostnadene.4.1.7 Mønstringsstedet er på innretningen. Arbeidsstart er ordinær skifts starttidspunkt– og som forutsetter at reisen foretas etter en på forhånd fastsatt avreisetid(flightplan) fra avtalt frammøtested. Andre forhold jf. pkt. 4.2.4.1.8 Reise til og fra innretningen skal foregå på de 5 første ukedager (mandag til ogmed fredag) ved regulære reiser i henhold til arbeidsplan. Unntak ved arbeid iforbindelse med shutdown og andre ekstraordinære forhold.

4.2 Forsinket skiftbytte/ventetid på land (avtalt frammøtested)Når værforhold eller andre uforutsette ting forsinker skiftbytte, vil de som møterfram på avtalt frammøtested eller anvist ventested, opptjene fritid ogoffshorelønn iht. arbeidsplan pr døgn. Det samme gjelder ved utreise med båt.Ventetid utover arbeidsperiode (jf. pkt. 1.2.3) og inn i hvileperiode (jf. pkt.1.2.10) betales i henhold til pkt. 13.4 frem til avsluttet venting på heliport.Ved forsinkelser besørger bedriften kost og losji eller betaler etter pkt. 4.8.1.4.3 Ventetid offshore4.3.1 Ved ventetid (fritid) utover én time offshore ved skiftbytte, betales lønn for heletiden, dvs 24 timer pr døgn beregnet fra én time etter skiftbytte.Betaling for ventetiden beregnes således:4.3.2 Dersom skiftbytte (hjemreise) iht. arbeidsplan blir utsatt i kortere eller lengre tid,skal det arbeides – dersom dette er mulig iht. den arbeidsperiode som er fastsatt(definert) for anlegget. Denne arbeidstid betales med offshorelønn + 100 %overtidstillegg (jf. pkt. 13.5). Arbeid utover 12 timer og inn i hvileperiodenbetales med offshorelønn + 100 % i overtidstillegg, og hviletiden reduseres medtilsvarende antall timer. Hvileperioden(e) betales etter satsene i pkt. 13.4. Slikbetales arbeids-/hvileperioden fram til skiftbytte finner sted.4.3.3 Når det ikke er mulig å arbeide, betales det offshorelønn for arbeidsperioden(e)som er fastsatt (definert) for anlegget. Hvileperioden(e) betales etter satsene ipkt. 13.4. Slik betales arbeids-/hvileperioden fram til skiftbytte finner sted.4.3.4 Ventetid offshore i forbindelse med oppstart av skift (1. skift) vises til pkt. 13.7.4.4 Forlengelse av friperiode/oppholdsperiode4.4.1 Dersom utreisetidspunktet endres slik at friperioden forlenges, betales etter pkt.13.4 med 7,5 timer pr dag.4.4.2 Dersom utreisetidspunktet endres slik at oppholdsperioden forlenges nårarbeidsplanens sluttidspunkt opprettholdes, betales 100 % overtid når det ikke erhensiktsmessig å avspasere innen seks uker.4.4.3 Dersom oppholdsperioden forlenges utover det som er fastsatt i arbeidsplan,betales offshorelønn pluss 100 % overtid.4.5 Avbrudd av utreise og kansellering av offshoreperioden4.5.1 I de tilfelle arbeidstakeren blir hjemkalt ved kansellering/avbrudd etter frammøtepå base eller annet anvist ventested eller overnattingssted, er han sikret sammelønn som for bevegelige helligdager i 12 timer uansett reisen og ventetidenslengde. Vedrørende diett, jf. pkt. 4.8.1.4.5.2 I de tilfeller arbeidstakeren blir hjemkalt ved kansellering/avbrudd etterframmøte på innretningen er man sikret offshorelønn for hele perioden ifølgearbeidsplan.4.6 Skiftendring4.6.1 Dersom man etter avreise fra hjemsted – eller man i offshoreperioden endrerskift ifølge den på forhånd fastsatte arbeidsplan, kompenseres hver skiftendringmed 100 % overtidstillegg, jf. pkt. 13.5 for inntil to døgn.4.6.2 Dersom man på grunn av skiftendring og lovbestemt (8 timer) fritid mellomskiftene mister et skift eller deler av dette i perioden, får man betalt offshorelønnfor den tapte tiden.4.6.3 Dersom man ved skiftendring får et ekstra skift, godtgjøres dette med 100 %overtid, jf. pkt. 13.5.

4.7 Shutling – overnatting på annen boplattform4.7.1 For den tid som medgår til shutling mellom bo- og arbeidsplattformen utenfornormal arbeidstid (iht. arbeidsplan), betales kr 484,- som gjelder for tur/retur(beløpet kan ikke deles). Ventetid i forbindelse med shutling er inkludert ibeløpet.4.7.2 Uforutsette forhold i forbindelse med shutling som gjør at man ikke kommertilbake til boplattformen betales med kr 856,- pr overnatting. Ventetid på tildelingav lugar er inkludert. I slike tilfeller betales ikke shutling jf. pkt. 4.7.1 hvisshutling til arbeidsplattformen har funnet sted innenfor normal arbeidstid ifølgearbeidsplanen.4.7.3 Beløpene i 4.7.1, og 4.7.2 og 4.7.4 reguleres med samme prosentsats somfastlønnssatsen § 3 A i Landsoverenskomsten.4.7.4 Ved pålagt "hotbed" betales kompensasjon med min. kr 480,– pr døgn. Detforutsettes at det er innhentet nødvendig dispensasjon fra vedkommendemyndighet.4.8 Utgifter og diett i forbindelse med reise4.8.1 Satsene i Statens reiseregulativ gjøres gjeldende for kost- og losjiforhold ogreguleres i henhold til denne.For tiden gjelder følgende diettsatser pr døgn (f.o.m. 01.03.2005):0 - 8 timer kr 0,–8 -12 timer kr 250,-Over 12 timer kr 460,-Diett i forbindelse med overnatting kr 460,- pr døgn.I det tilfelle frokost er inkludert i romprisen reduseres døgndietten med kr 75,-.Rommet dekkes av bedriften.4.8.2 Diettgodtgjørelse ved utreise beregnes fra det tidspunkt reisen starter frahjemstedet fram til første måltid under forpleining på innretningen.4.8.3 Ved hjemreise beregnes diettgodtgjørelse fra avreise innretningen til hjemstedet.5.0 Ferie og feriepenger5.1Ferie gis i samsvar med ferielov og tariffavtale og i tilknytning til opparbeidedefriperioder iht. arbeidsplan. Feriepenger utbetales som hovedregel førstelønningsdag etter 1. mai. Dersom det avtales avvikling av ferien i tiden 1. januar– 1. mai, utbetales det feriepenger for det antall feriedager som er avtalt på sistelønningsdag før ferieavviklingen.For avtalefestet ferie, se bilag 11 B i Landsoverenskomsten for elektrofagene.Hvis ikke annet er avtalt lokalt, skal følgende gjelde:- Arbeidstakeren bør være fritatt for alt arbeid i de første 3 ukene av den førstefriperiode etter 1. juni hvert år og de 12 første dagene av den første friperiodeetter 30. september.Når arbeidstakerne tiltrer offshorearbeid etter at opparbeidet ferietid er avviklet,må bedriften i samarbeid med arbeidstakeren – eventuelt tillitsvalgte - ta hensyntil dette i forbindelse med den ansattes rotasjonsordning.

6.0 Kurs6.1 Pålagte kurs i arbeidsperiodenFor pålagte kurs av bedriften i den ordinære arbeidsperiode gjelder følgende:6.1.1 Kurs som legges i arbeidstiden i offshoreperioden betales med offshorelønn.6.1.2 Unntatt er kurs holdt på land som er inntatt i arbeidsplan. Disse kurs betales medhelligdagsgodtgjøring for det antall timer kurset varer med minst 7 1/2 timer prdag.6.1.3 For pålagte kurs som legges i fritid ute på innretningen betales i henhold til pkt.13.4 pluss 100 % overtid.6.1.4 Kurs som legges på innretningen etter endt offshoreperiode, betales offshorelønnfor de timer kurset varer og tiden avspaseres. Den tid som ikke avspaseres,betales 100 % overtid (jf. pkt. 13.5).6.1.5 Bedriften og tillitsvalgte skal så tidlig som mulig utarbeide en plan for dennødvendige kursvirksomhet, og den innarbeides i arbeidsplanen.6.2 Pålagte kurs i friperiodenFor deltakelse i pålagte kurs som gjennomføres i friperioden, betales sombevegelige helligdager.Bedriften skal i den grad det er mulig ta hensyn til den enkelte arbeidstakersarbeidsplan og forhold for øvrig.Merknad:Kurs som gjennomføres i forkant av oppholdsperioden start i henhold tilarbeidsplan slik at den planlagte oppholdsperiode gjennomføres i sin helhet, seespå som kurs i friperioden og betales i henhold til Offshoreavtalens pkt. 6.2.7.0 Uregelmessige arbeidsperioder7.1 Ved arbeidsoppdrag der som er av kortere varighet enn 14 dager og når det ikkeer mulig å fastsette oppholdsperiodens lengde, betales kr 13,63 i tillegg til pkt.13.2 pr. time. Tillegget reguleres med samme prosentsats som fastlønn.De tillitsvalgte skal ha melding om hvem som arbeider på oppdrag og beregnetvarighet. Det avtales med de tillitsvalgte på den enkelte bedrift hvordan dettebest kan praktiseres.Det betales kun for den tid den enkelte arbeider på installasjonen.Merknad:Ved arbeid på slike oppdrag gjelder offshoreavtalens øvrige punkter bortsett frapkt. 3.7, 4.4 og 4.5.2.7.2 Ved oppdrag med varighet utover 14 dager (utover 1 oppholdsperiode) skal detsettes opp arbeidsplan iht. pkt. 3.7, og de øvrige punkter i denne offshoreavtalengjelder.7.3 For arbeidsoppdrag med ut- og innreise samme dag, betales minimum 7,5 timeroffshorelønn. For arbeidsoppdrag innenfor ukens virkedager betales minimum 15timer offshorelønn for til sammen ut- og innreisedag.

8.0 Ulempetillegg8.1 SmusstilleggSpesielle smussforhold som avviker fra det som er normalt, betales etter avtalepå stedet. Som eksempel på dette kan være:– sprøyting av sement på skott– innlasting av malmslig, reparasjoner etter brann o.l.I forbindelse med boring og produksjon kan det oppstå smussige forhold, medmudd og oljesøl. I slike tilfelle er partene enige om at det vurderes likeksemplene foran.8.2 Skift/nattilleggVed arbeid nattskift vises til pkt. 13.6.1.8.3 Ukvalifisert hvileViser til pkt. 4.7.2.9.0 Sikkerhetsbestemmelser9.1 Sikkerhetsmøter/sikkerhetsøvelserNår det gjelder bestemmelsen om sikkerhet og vernetjenester vises til AML ogRammeforskriften gjort gjeldende for virksomheten på norsk kontinentalsokkelf.o.m. 1. januar 2002.9.2 Ved arbeider i høyderFor arbeider i høyder og som er godkjent for utførelse fra båtsmannsstol, isikkerhetssele o.l. skal alltid to arbeide sammen.9.3 Arbeidstøy – verneutstyr og redningsdraktArbeidsgiveren skal holde nødvendig arbeidstøy og verneutstyr (jf. egneforskrifter). Arbeidstøy og verneutstyr som er bedriftens eiendom, skal være nytteller forsvarlig rengjort ved utlevering.Alt yttertøy skal under arbeid offshore være orangefarget og flammesikkert.Rettighetshaver eller bedriften holder arbeidstakeren med forskriftsmessigredningsdrakt under transport fra fremmøtested til innretning under opphold påinnretning og under transport fra innretning til helikopterbase.10.0 Korte velferdspermisjonerBetalte velferdspermisjoner (uten offshoretillegg) gis i følgende tilfelle:10.1 Ved dødsfall og begravelse – nærmeste familie. Med nærmeste familie menespersoner som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakerne så som ektefelle,samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre eller barnebarn.10.2 Akutt alvorlig sykdom i hjemmet.10.3 For ektefelle eller samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel ellerved innleggelse på sykehus.10.4 Ved konfirmasjon av egne eller samboers barn skal bedriften ha beskjed så tidligsom mulig.

10.5 Merknad I:Med samboer menes person som har hatt samme bopel som de ansatte i minst 2år og har vært registrert i Folkeregisteret på samme bopel som den ansatte isamme tidsrom.Merknad II:Partene på den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer hvordanordningen skal praktiseres.11.0 Forsikringer11.1 Arbeidstakeren skal gjennom forsikring tegnet av bedriften ulykkesforsikresbasert på en sum tilsvarende 20 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (20 G) veddød og minst 30 G ved 100 % invaliditet. For øvrig vises til Forskrift til lov ompetroleumsvirksomhet § 73 – Forsikring.Forsikringen gjelder for reise mellom bosted og offshoreanlegget t/r – og for denperiode vedkommende befinner seg om bord på innretningen.11.2 Hvis bedriften har tilsvarende forsikring for sine arbeidstakere fra tidligere, er denikke forpliktet til å tegne ytterligere tilleggsforsikring pga pkt. 11.1.12.0 Helsekontroll12.1 Helsekontroll utføres iht. forskrifter om helsekrav, jf. Forskrift om helsekrav forpersoner i petroleumsvirksomheten, gitt av Helsedirektoratet.12.2 Honorar for legeundersøkelse (helsekontroll) dekkes av arbeidsgiver.12.3 Bedriften dekker reisekostnader i forbindelse med anskaffelse og fornyelse avhelseerklæring. Reisemåte avtales med bedriften før legebesøket.13.0 Lønn13.1 Beregning av offshorelønnFastlønn + arbeidstidsforkortelse + sokkelkompensasjon(Arbeidstidsforkortelse og sokkelkompensasjon beregnes av fastlønn)Fastlønn = lønnssatsene i Landsoverenskomsten § 3 AArbeidstidsforkortelse = 11,61 %Sokkelkompensasjon = 47 %13.2 Offshorelønn fra 01.05.2006Fagarbeider kr 225,37Arbeidstaker uten fagbrev kr 191,14Lærling 8. halvår kr 140,31Lærling 9. halvår kr 204,0913.2.2 Bedriftsinterne tilleggDet kan avtales tillegg til offshoreavtalens pkt. 13.2 for følgende funksjoner:1. Beredskapsstillinger: Brannbrigade, røykdykker, livbåtfører, MOB-båtfører,helivakt, førstehjelpslag.2. Bas, midlertidig arbeidsleder/ driftsleder, leder for sikkerhet og kobling,feltingeniører, supervisor og general formann.13.3 Fagarbeidertillegg betales iht. Landsoverenskomsten § 3 C, dvs:

kr 5,- etter 2 år Etter bestått fagprøvekr 6,- etter 5 år Etter bestått fagprøvekr 7,- etter 8 år Etter bestått fagprøvekr 8,- etter 11 år Etter bestått fagprøve13.4 Ventetid – Landsoverenskomsten § 3 AFagarbeider kr 142,09Arbeidstaker uten fagbrev kr 120,51Lærling 8. halvår kr 88,46Lærling 9. halvår kr 128,6713.5 Overtidsbetaling fra 01.05.2006Fagarbeider kr 182,-Arbeidstaker uten fagbrev kr 163,74Når lærlinger arbeider overtid, benyttes lønn og overtidssatsene forhjelpearbeider, unntatt lærlinger i 9. halvår som skal ha lønn iht. § 3 A +arbeidstakere uten fagbrev overtidssats. Vedrørende TAF-lærlinger se LOK § 6pkt. 3.13.6 Nattillegg13.6.1 Arbeidstakere som blir satt til å arbeide nattskift betales et tillegg på kr. 24,17 pr.time.13.6.2 Tillegget reguleres med samme prosentsats som fastlønn.13.7 Ventetid skiftstartVentetid betales etter pkt. 13.4 fra ankomst på innretningen og frem til 2 timerfør skiftstart.13.8 Helligdagsgodtgjøring13.8.1 Helligdagsgodtgjøring betales for 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2.påskedag, 1. og 17. mai, Kr. himmelfartsdag, 2. pinsedag samt 1. og 2. juledagnår disse faller på en ukedag som er etter fast arbeidstidsordning i bedriftenellers ville vært vanlige virkedager.Helligdagsgodtgjøring skal betales for de timer vedkommende arbeider ifølge sinarbeidsplan.Dersom disse dager faller i avspaseringstiden (innarbeidet fritid), godtgjøresdisse med vanlig helligdagsgodtgjøring for inntil 7 1/2 time pr dag.13.8.2 For arbeid på 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2.påskedag, 1. og 17. mai, Kr. himmelfartsdag, pinseaften, 1. og 2. pinsedag,julaften, 1. og 2. juledag og nyttårsaften betales med offshorelønn + 100 % iovertidstillegg.Merknad:Når det blir arbeidet på utreise- eller hjemreisedag eller at utreise/hjemreisevarer utover 7,5 timer, betales 12 timer helligdagsgodtgjøring.

14.0 Diverse bestemmelser14.1 InnkvarteringDet er fri kost og losji på innretningene iht. innkvarteringsforhold godkjent avmyndighetene.Eventuelle dispensasjoner skal skaffes fram til det ordinære utvalg for tillitsvalgtepå forlangende.14.2 Vektberegning – personlig utstyrPlassforholdene om bord er av en slik karakter at de begrenser den enkeltesutstyr/bagasje. Begrensningen for personlig bagasje er den til enhver tidgjeldende regel.14.3 AnsvarsforholdArbeidet ledes og utføres iht. den lovgivning med tilhørende forskrifter somgjelder elektriske installasjoner for oljevirksomhet på norsk kontinentalsokkel.14.4 Tillitsvalgte14.4.1 Det er de tillitsvalgte iht. Hovedavtalen LO/NHO del A som kan inngå avtaler medbedriften.14.4.2 Når flere bedrifter inngår samarbeid om arbeid innenfor denne avtale, etableressamarbeid mellom de tillitsvalgte ved de samme bedrifter.14.4.3 Når det er nødvendig med fellesmøter mellom samarbeidende bedrifterstillitsvalgte, avholdes disse i arbeidstiden. Bedriftene dekker de nødvendigeutgifter til reise og diett for de berørte tillitsvalgte.14.4.4 Den enkelte bedrifts utvalg for tillitsvalgte etablerer kontaktpersoner påinnretningen. Det opprettholdes et samarbeid mellom disse, og det velges enfelles kontaktperson.Merknad:Eventuelle avtaler opprettes med tillitsvalgte iht. pkt. 14.4.1.Kontaktpersonene er en vesentlig del av utvalget for tillitsvalgte.Kontaktpersonene skal ha adgang til telefon/radio for å kunne ta kontakt meddet ordinære utvalg for tillitsvalgte, også på dagtid (kl 0800–1600).14.5 Tariffgebyr14.6 VarighetBeregnes av fastlønnssatsen i Landsoverenskomsten §§ 3 A og C.Denne avtale har samme varighet som fastsatt i overenskomsten og reguleresiht. denne.

Youngsgt. 11c0181 OsloTlf. 23 06 34 00Fax 23 06 34 01firmapost@elogit.nowww.elogit.noProduksjon: Aktuell 0508