Ventelister-og-ventetid-hva-venter-pasientene-pa-og-hvordan-er-forholdet-mellom-ventelister-og-aktivitet-i-sht-IS-2244

Våre analyser har også betydelige metodiske utfordringer – både når det gjelder aktivitetsdata ogventelistedata. I denne perioden har det vært endringer i rapporteringsformatet til Norsk pasientregistersom har medført en økning i polikliniske konsultasjoner og ventelistetallene i perioden 2008-2011. Ianalysene som er utført her har vi ikke kunnet ta høyde for alle registreringsendringene ettersom vi haranalysert data på helseforetaksnivå og for tertial. De ulike helseforetakene innførte nyttrapporteringsformat på ulike tidspunkt og utslagene var ulike. I den perioden som her analyseres, har detogså vært store organisatoriske endringer som har medført betydelige endringer i pasienttallet for noenhelseforetak. Det er også metodiske begrensninger i forskjeller mellom helseforetak i hvordan ventetidregistreres og rapporteres. Vi kan ikke utelukke at disse begrensningene medfører muligheter for atsammenhengene i analysene tildekkes eller svekkes. Det er imidlertid utført visse metodiske grep, som åekskludere de største svingningene fra analysene og vi har kontrollert at en eksklusjon av årene medstørst endringer ikke endrer resultatene slik at det endrer våre konklusjoner.Internasjonale analyser ((Siciliani m fl 2013) påpeker at ventetid til utredning og behandling ihelsetjenesten tenderer til å være størst problem i land som har en kombinasjon av skattebasertfinansiering, hvor tjenesten er gratis eller kostnaden for pasienten liten, og hvor kapasiteten er begrenset.I mange land har man likevel klart å få ned ventetiden de siste tiårene. Ventetid til behandling ispesialisthelsetjenesten er imidlertid fortsatt et viktig helsepolitisk tema i mange land og i Norge.Tiltak for å redusere ventetid – internasjonal litteraturFlere publikasjoner de siste årene har prøvd å oppsummere erfaringer og dokumentasjon om hva somvirker for å få ned ventetidene. En OECD-rapport publisert i 2013 (Siciliani et al 2013) har studertlitteraturen og tiltak som har betydning for ventetider i helsetjenesten i en rekke OECD-land. Norgeinngikk i analysene og bidrar til noen av konklusjonene. Vi kan generelt klassifisere virkemidler ellerstrategier for reduksjon av ventetid til å være etterspørselsbaserte, tilbudsbaserte strategier eller«globale» strategier (f eks ventetidsgarantier). Hovedkonklusjonene fra OECD-rapporten var følgende:– Å øke ressursene alene synes ikke å være et tilstrekkelig virkemiddel for å få ned ventetiden, selvom det ofte vil ha en kortsiktig effekt.– En økning i produktiviteten er heller ikke en garanti for redusert ventetid.– Aktivitetsbasert finansiering, gjerne kombinert med å gi pasienten valgmuligheter synes imidlertidå kunne gi kortere ventetid, men kan være svært kostnadskrevende.– I tillegg har en introduksjon av virkemidler som påvirker flyten av pasienter inn i systemet enpåvirkning.– Kjøp av privat helseforsikring som virkemiddel for å avlaste det offentlige og dermed få nedventetidene får ikke støtte i litteraturen.– Innføring av prioriteringsvirkemidler som den norske «rett til helsehjelp-vurderingen» kombinertmed en ventetidsgaranti trekkes fram som lovende, men fortsatt utfordring å ha gode verktøy forå sikre lik vurdering av like behov.– Target and terror- sterke krav til måloppnåelse og detaljert styring med klare konsekvenser hvismålene ikke oppnås er effektivt, men vanskelig å bruke over lang tidForholdet mellom ventetid, ventelister og sykehusenes aktivitet 65