Magasinet - Moelven

E T REPORTASJEBLAD FRA M OELVEN3/2006MagasinetLimer tre side 26Kommentarer • Produkter • Reportasjer • Portrettet • TrenderMoelven-nyheter • Marked • Prosjekter • Personale

LederMoelvenMagasinet nr. 3/2006RedaksjonEn varm augustkveld i høst skjeddedet som vi frykter aller mest.Det oppsto en alvorlig brann på et avvåre sagbruk –Moelven Telemarksbruket AS.Direktør Svein Olav Munthe har tattkvelden og er akkurat ferdig i dusjenda beskjeden fra en forbipasserendevenn kommer: «Det ryker alvorlig frasagbruket ditt». Det farer nok mangetanker igjennom hodet på en sagbruksdirektøri en slik situasjon.– Hva har skjedd? Er det alvorlig? Ermenneskeliv gått tapt? Er saga totalskadd?Blir det lang produksjonsstans?Ja, brannen var alvorlig. Brannen bleslukket, men ikke tidsnok til å unngå attømmerinntaket ble totalskadet.Heldigvis ble det ingen personskader.Årsaken til brannen var trolig varmeutviklingi en av rullene under ettransportbånd.Tankene er mange og sikkert forvirrendefor den som har ansvaret når detskjer. For Munthe er tap av menneskelivdet som fryktes aller mest.Midt oppe i denne forferdelige, iskaldefrykten, føler han også ansvaret forkundene. – Klarer vi å holde det vi harlovet markedet?KommunikasjonsrådgiverTOM ERIK HOLMLUNDNår ulykker rammer...Hadde dette vært for noen år tilbakei et helt ordinært sagbruk, hadde hanhatt større grunn til å frykte forkundene.Moelven har etter innspill fra forsikringsselskapetZürich laget en såkaltkontinuitetsplan som blant annet skalsikre at Moelven leverer som avtalt,uten unødig opphold, dersom en lengrestans i produksjonen oppstår.Det ble straks ordnet med alternativproduksjon hos sagbrukets søsterbedrifterinnenfor Moelvenkonsernet.Kundene ble orientert og ekstraordinæremarkedstiltak ble iverksatt.Etter det vi kjenner til merket ikkekundene stort etter brannen på MoelvenTelemarksbruket som forårsaket totalstansover en lengre periode.Ledelse og medarbeidere i Moelvenfortjener stor honnør for hvordan detaklet ettervirkningene av brannen.Når ulykker skjer, viser denne episodenhvor viktig det er at ledelsen har tenkti forkant og satt tankene ned på papiret.At det forligger en plan for hva manskal gjøre hvis en ulykke plutseligrammer, er helt avgjørende for å begrenseskadene kundene og Moelvenville kunne få i en slik situasjon.tom-erik.holmlund@moelven.comAnsvarlig redaktør:Tom Erik Holmlund,Moelven Industrier ASATlf.: +47 91 66 86 68E-mail: tom-erik.holmlund@moelven.comJournalister:Bjørn KvaalBosse AnderssonRedaksjonelle medarbeidere:Gønner Jevne UlvenBirgitta KihlmanTorgeir Berg (prosjektleder)Egil BjerkeGjesteskribenter:Aasmund BunkholtTone Haugen-FlermoeUtgiver/MålgrupperUtgiver:Moelven Industrier ASAOpplag: 6000 norske og 4500 svenskeRedaksjonen avsluttet: 4.12.2006.Målgrupper:Kunder, forbrukere, leverandører,fagmiljøer, eiere, ansatte.Grafisk produksjonLayout:idé trykk asE-mail: finn@idetrykk.noGrafisk produksjon og Trykk:ide trykk as, HamarOversetting:Lillehammer Oversetting ASForside: Bildet viser påføring av lim påtrelameller hos Moelven Limtre ASFoto: Morten BrakestadMoelven Magasinet er trykket på Galleri ArtGloss som er et helt klorfritt papir.Galleri Art Gloss er også et aldringsbestandigpapir i henhold til ISO 9706.2 Moelven Magasinet 3/2006

Brannen ved Moelven Telemarksbruket AS 18. august i år startet i tømmerinntaket bak direktør Svein Olav Munthe (til venstre) og risiko- ogforsikringsansvarlig Erik Weisser-Svendsen i Moelven Industrier. (Alle foto: Bjørn Kvaal)rbeidsdagen er slutt. Ute er det en 17:53: Det frivillige brannvesenet isommervarm fredagskveld i Bø i Bø kommer med sin brannbil, samtidig erTelemark. Moelven Telemarksbruketsdirektør Svein Olav Munthe kan veg.tankbil fra Gvarv sju kilometer unna påhøre glade barnehyl fra naboen, badeanleggetBø Sommarland. Klokken har passert17.40 denne augustkvelden. Munthe badet, samtidig kommer en venn innom.17:55: Svein Olav Munthe er ferdig pågår i dusjen for å vaske av seg støvet fra Han har nettopp kjørt forbi MoelvenMoelven Telemarksbruket.Telemarksbruket. «Det ryker», sier han.På sagbruket sju kilometer unna er På Munthes mobiltelefon ligger beskjedenbare en medarbeider igjen. Gudmund om brannen. Han kaster seg i bilen. ÅtteVestgarden skal vaske maskiner som skal brannfolk er i gang med slokkingen.AV BJØRN KVAALha overhaling dagen etter. Sommerkveldener stille. Alt virker normalt, også 18:50: Brannen er slukket.ved tømmerinntaket.Tømmerinntaket er totalskadd.17:45: Vestgarden retter opp ryggen og ser 19:30: Munthe undersøker om det kanseg rundt. Da ser han røyken fra maskinene skaffes mobile barkeanlegg eller kjøreved tømmerinntaket. Det brenner. Det ubarket tømmer inn i anlegget. Beggeverste som kan skje et sagbruk har skjedd. deler frarådes.Vestgarden varsler brannvesenet.18 Moelven Magasinet 3/2006• Eid av Moelven Industrier ASA (51%) og20:50: To og to ansatte ved Moelven mandag til onsdag etter brannen og cirkaAT Skog BA (49%).Telemarksbruket går brannvakt og driver 65 prosent kapasitet fram til 1. november• Rustet opp for 48 millioner kroner ietterslokking til søndag kveld.kommer i tillegg.2004, med blant annet ny saglinje, flisbinger,veger og målestasjon.Flytting av produksjon fra MoelvenLørdag 10:30: Det gamle saganlegget på Telemarksbruket: Sagbrukene Moelven • Tar i mot 75 000 kubikkmeter furu, somMoelven Telemarksbruket er solgt til Dalaträ AB i Dalarna og Moelven Våler AS er en økning på 30 000 fra 2004.Russland, men står fortsatt i utkanten av i Hedmark leverer 200 kubikkmeter materialerhver og Moelven Soknabruket AS • Furubruk som produserer skurlast til• 27 årsverksagbruket. Om to dager starter demontering.Moelven-selskapet UJ Trading AB, hundre kubikkmeter til Moelvenpanel og listverk, råstoff til møbel- ogsom har stått for salget av anlegget, kontaktes.De får russerne til å starte demon-rundt ti lastebillass.Telemarksbrukets kunder. Dette tilsvarer trevare, K-virke for impregnering,emballasjeråstoff og lignende. Ingenvidereforedling.tering i anleggets bakerste del, altså motsattende av tømmerinntaket. Samtidig fårMoelven der Moelven Langmoen AS er• Sju prosent av produksjonen går tilTelemarksbruket låne tømmerinntaket istørste kunde, 10 prosent til eksport ogdet gamle anlegget. Klargjøring av inntaketstarter.83 prosent til andre kunder i Norge.Mandag: Teknisk sjef Jan Arne Holter iMoelven Timber og den svenske maskinleverandørenog underleverandørerkommer til Moelven Telemarksbruket forå vurdere skadene og behovet for nyttutstyr.Tømmerlaster leies inn. Den skal kjøreskapene ville være med å ta risiko. Det viltømmer ned til gamle saglinja for barkingsi forsikre Moelvens produksjonsbedrifterog deretter barket tømmer tilbake til denmot brann og andre alvorlige ulykker.uskadede delen av MoelvenTelemarksbruket.De ansatte førstDisse brannforebyggende tiltakene bidroTirsdag: Nytt produksjonsutstyr bestilles.til å halvere forsikringskostnadene, fraMarkedskoordinator Bjørn Kristiansen i27 millioner kroner til cirka 13,5 millionerMoelven Timber og styreleder Johan I 2001–2003 brukte Moelven 60 millioner kroner.Padel kommer til Moelven Telemarksbruket.De bistår i utforming av brev til oppdager flammer og gnister i rørgater. etter innspill fra blant annet forsikrings-kroner på sprinkelanlegg og utstyr som Moelven laget også en kontinuitetsplan,kundene.Dette var nødvendig for at forsikringsselselskapetZürich.Moelven Telemarksbrukets søstersagbrukkontaktes. Hvem kan overta bestillingenetil det brannskadde sagbruket?Onsdag: Brev til de 15 største kundenesendes ut. Her informeres det om brannenog at Moelven Telemarksbruket skal gjøredet de kan for at eventuelle forsinkelser ileveringene blir minst mulig.Brevet følges senere opp med telefonkontaktmed kundene.Midlertidig løsning for barking er klar– Brannen har gjort oss endaog saglinja starter opp.mer nøye med renhold ogfjerning av flis og barkBrannårsak: Trolig varmeutvikling i en avfra steder de ikke skal være,rullene under et transportbånd.sier direktør Svein Olav MuntheTotalskadd: Operatørhytte, hovedkablingeninn til Moelven Telemarksbruket, en(til høyre) til risiko- og forsikrings-i Moelven Telemarksbruket ASrotreduserer og tre transportbånd foransvarlig Erik Weisser-Svendsen.bark.Kostnad: Rundt fire-fem millioner kroneri tekniske ødeleggelser. Full driftsstansMoelven Magasinet 3/200619AV BOSSE ANDERSSON22 Moelven Magasinet 3/2006– Innen tre år tror jeg at det bare vil og derfor ønsker å selge. På små steder,være igjen fem prosent med små privateidebedrifter innen bygghandel. Alle de lokale, godt etablerte forhandlerne seghvor det er langt til varehusene, klarer deandre inngår i medlemskjedekonstellasjonereller er heleide av sterke industrisel-best.leverandører til byggmarkedet fått vanskelighetermed å skaffe nok av enkelte trevareri år. Denne situasjonen kan komme sjef i Moelven Wood.I dag bygger man opp et fundament innenskaper,sier Yngve Gustafsson, markeds-Ikke alle kan overlevetil å vare i 2007 og kanskje helt inn i 2008. I Norge, Danmark og Finland har for bygghandelen som kan håndtere rundtI den svenske bygghandelen er det denne omstruktureringsprosessen i 30 millioner svensker. Ikke alle kan overlevei en slik overetableringsfase, så på sikt,store omveltninger i gang. For ikke lenge hovedsak allerede skjedd, mens utviklingeni Sverige av historiske grunner har tatt når den kraftige høykonjunkturensiden fantes det bare noen få kjeder ogmange små byggforhandlere, og det meste lengre tid. Nå blir det satt opp nye byggvarehusi rasende fart på store og mellom-år, vil mansenker farten om noengikk sin vante gang. Men bare på seks årer mye snudd på hodet. Tidligere var 85 store steder i Sverige. Kjempene kjøperprosent av Sveriges byggforhandlere selvstendigeog eid av lokale leverandører. eierne snart skal pen-opp lokale byggforhandlere, hvorI dag er rundt 85 prosent av byggforhandlernetilknyttet kjeder eller eiet av indusjonerestriselskap.Byggkonjunkturen er svært sterk i allede nordiske landene og i deler av Sentral-Europa, og det er et rush hos byggforhandlerne.I Sverige er behovet for nyeboliger større enn det som faktisk bygges,og tre- og byggindustrien kan regne med ensterk etterspørsel i flere år fremover.Moelven Magasinet 3/200623AV BOSSE ANDERSSON46 Moelven Magasinet 3/2006un-Britt Mårtensson brenner forsamarbeid innenfor boligbyggebransjen,for en konsekventkvalitetstenking innenfor boligbygging, ogfor mer og vakrere tre både utenpå oginni husene.Det er to ting som stopper en sværtrask vekst av tre i dag: De som skal tegneog bygge kan ikke nok om tre, og man måfå et kostnadsbilde som kan konkurrere pålik linje med andre materialer, mener hun.– Vet du hvilket hus som er Sverigesstørste trehus, spør Gun-Britt Mårtenssonpå velklingende skånsk i et intervju medMoelvenMagasinet, og svarer selv:– Jo, det er Stockholms slott. Hele konstruksjonener av tre.Gun-Britt Mårtensson har det kongeligeslottet nesten som nabo i dag, men hennesliv begynte desto lengre unna, og er enillustrasjon på en demokratisk utvikling i etvelferdssamfunn. Hun er født i Ystad, lengstsyd i Sverige, faren var møbelsnekker, morenvar husmor. Barndomsmiljøet er steinbyenMöllevången midt i 40-tallets Malmö, ensterkt segregert by både da og nå, fattig,– Fortsatt får jeg en god følelse når jeg Blandaren: Man dør ikke av dårlig arkitektur,man løses sakte opp, det er som åtenker på da min far kom hjem og sa at«nå skal vi flytte inn i en kjøpeleilighet». bade i salpetersyre. Jeg jobber intensivtHan var så stolt. Det var liksom tegnet på for at vi virkelig skal stå for god arkitekturat man var et ordentlig menneske, som og god kvalitet. Det er spesielt viktig forhadde spart opp litt penger og kunne flytte de som ikke har så mye penger til overs atinn i en HSB-leilighet. Og slik ønsker jeg de har pene miljøer så de kan utvikle segat HSB skal bli oppfattet, sier Gun-Britt som mennesker.Mårtensson.Siden da har hun bodd i alle boligtyper, Føler det med en gangogså villa. Nå bor hun i HSB-land på Innenfor en boligkjempe som HSB, tenkerReimersholme, en øy med eksklusiv beliggenhetmidt i Stockholm, og med fem husenes og leilighetenes utseende ogman jo hele tiden på fremtidens bygg,svært aktive HSB-foreninger. Gun-Britt funksjoner samt materialvalg.Mårtenssons kjøkken er et originalt– Når du kommer inn i en leilighet såborettslagskjøkken fra 40-tallet.kjenner du det i magen med en gang: Hervil jeg bo, eller å nei, her vil jeg ikke bo.Det minste kontoretDet handler om slike ting som hvordanI passe bussavstand fra hjemmet finner du lyset skinner inn, er det fine vinduer somHSBs riksforbund på Kungsholmen. I det filtrerer lyset, er rommene lett tilgjengelige,og ikke minst, er det pene lister?aller minste kontoret ved heisene nederst ikorridoren og med spiserommet rett utenfor,sitter formannen Mårtensson. For en Med god arkitektur mener jeg alt sammenMen det holder ikke å bare se overflaten.moderne sjef er det selvfølgelig bra å være – huset, materialvalget, hva man gjør mednær den uformelle praten over en kaffekoppeller i lunsjen, men alt fra starten har umålbare verdier, det som du kjenner ide stadig viktigere overflatene, og boligenshun tydelig markert sitt syn på sin rolle, magen når du ser den.og riksforbundets rolle i den store HSBfamilien:Den omvendte pyramidens rolle. omsorg for detaljer, den gamle håndverks-Nå for tiden er det sjelden tid til en slik– Vi holder til lengst nede på pyramiden tradisjonen, der de som jobbet inne iog medlemmene og foreningene er høyst leilighetene var stolte av å overlevere etoppe – det er de som er viktigst. Hvis man kvalitetsarbeid, og der den som flyttet inn,begynner å tro at det er her i huset det kjente at her er det noen som har vist demviktige skjer, mister man det som er selve omtanke. Løsningen nå er å utvikle modulbyggingen,mener Gun-Britt Mårtensson.poenget med borettslaget, at det er medlemmenesom eier borettslaget og tar varepå det.Modulbygg kan bli et løftI løpet av de siste årene har HSB arbeidetmye med sin historie, snakket med modulbygg, og det kan bli et kvalitetsløft.– Vi kommer til å bygge veldig mye imedlemmene, løftet fram de grunnleggendeverdiene og forankret dem.annet enn tidligere. Slipp inn en god arki-Dagens modulbygging er noe helttekt som kan se på hvordan modulene serLivsviktig med god arkitektur ut innvendig, slipp inn dyktige fagfolk som– Er man en føderativ organisasjon så må forteller hvordan listene skal sitte og somman vite hvilken identitet man har. Siden ser at vinduene har det de skal ha. Man1923 har vi bygget 480.000 leiligheter med har jo en fantastisk mulighet til å lagegod kvalitet på absolutt det meste. Man er ulike fasader! Nå må modulbyggerne viseveldig stolt over at slikt faktisk fungerer i at det som blir laget også ser fint ut og athverdagen, at man alt i 1923 sa at det viskal bygge skal ha god kvalitet og godtrangbodd og med utedo i bakgården. Siden arkitektur – det skal kunne stå i 100 år oghar hun skaffet seg karriere på rekordfart: folk skal være stolte over å bo der. Fakta/Gun-Britt MårtenssonCand. fil. snakker flytende engelsk, tysk og – Jeg tror at svært mye av mitt politiskefransk, har 26 år som engasjert kommunalrådlangt unna det skånske – i jämtlandske bodde i Möllevången. Det er grunnen til atengasjement ble vekket av at jeg faktiskÖstersund, og deretter snart ti år i forbundsformannsjobbeni HSB, en av de så viktig. Vi som vokste opp i Möllevångenjeg synes at arkitektur, vakre hus og tre erbeste jobbene for en lidenskapelig boligkooperatør.HSB er for eldre generasjoner sterk arkitektur som betydde noe og vivar lutfattige, men vi hadde en identitet, ensvensker synonymt med gode leiligheter. trodde aldri at vi skulle bli noe annet ennDa Gun-Britt Mårtensson var 17 år mennesker som betyr noe. Vi følte ossflyttet familien inn i sin første moderne ikke spesielt merket av at vi var fattige.leilighet.Et av mine favorittsitater har jeg hentet fraMoelven Magasinet 3/200647InnholdDrammen sentrum får et nyttkvartal med leiligheter lagetav moduler i tre. Boflatentilsvarer nesten to tredjedelsfotballbane.AV BJØRN KVAALitty skal bygges 200 meter fra jernbanestasjoneni Drammen ogZ Drammenselva. Fordi elva kan gåover sine bredder, blir det bilgarasjer forleilighetskjøperne i første etasje i stedetfor under bakkenivå. Førsteetasjen skalogså romme butikker.Omgitt av vegerZitty er et helt kvartal, omgitt av veger påalle fire sider. Fem blokker med like mangeetasjer skal knyttes sammen. MoelvenByggModul AS skal lage modulene.Modulene til hver enkelt blokk skalleveres Drammen fortløpende. Slik kanmontørene gjøre hver enkel blokk ferdig,før neste forsending kommer.Salgssjef Gunnar Erik Skjæret hosMoelven ByggModul er stolt over at de vantprosjektet og samtidig spent på gjennomføringen.– Bygård blir omgitt av veger påalle kanter. En fordel med moduler er atvegene blir stengt kun i kortere perioder,sier Skjæret.Fraktes om nattenProsjektavdelingen hos MoelvenByggModul har ansvar for transport plussheising og montering på byggeplassen.De 159 modulene skal transporteres fraMoelv til Drammen nattestid mellom midnattog seks om morgenen. Hver lastebiltar én modul. På grunn av bredden påmodulene er det ikke lov med henger,med unntak av 16 mindre moduler somfraktes på åtte lastebiler med henger.Målt i antall leiligheter er Zitty det størsteenkeltprosjekt til Moelven ByggModulinnenfor leilighetssegmentet. Kontraktenfor Moelven er i overkant av 50 millionerkroner. Til sammenligning har selskapetbudsjettert med salg av leilighetsmodulerfor 160 millioner kroner i 2007.– Dette skal vi klareEn av de tre produksjonslinjene hosMoelven ByggModul blir øremerket Zittyi tre måneder høsten 2007.Moelven ByggModul foreslo for Peabs arkitektat balkongene, taket over balkongeneog svalganger i Zitty kunne byggesi tre i stedet for betong.Ideen ble godt mottatt og betyren levering fra Moelven MassivTrepå over 3,5 millioner kroner.(Ill.: Young Fehn AS)– Tre moduler per dag får vi til, så lengedet settes på nok folk. Vi har tatt utfordringerfør, sier Jan Ødegården, Per ArneGranberg og Jan Dårstad i produksjonshallentil Moelven ByggModul på Moelv.Dette er Zitty• For første gang vil MoelvenByggModul bygge et helt sentrumskvartalmed moduler.• 159 moduler gir til sammen75 leiligheter.• Hver leilighet består av to eller tremoduler.• Produksjonen av modulene skjer iløpet av cirka 50 arbeidsdager på énav produksjonslinjene hos MoelvenByggModul, det vil si tre modulerper dag. Da er også alt fast inventarsom kjøkken, garderobe, baderomsinnredningog sanitærutstyr installerti tillegg til flislagte bad ogparkett. Leilighetene er også ferdigmalt utvendig og innvendig.• Produksjonen av modulene starter1. oktober 2007. Leilighetsbyggetskal være ferdig overlevert senest1. juli 2008.• Les mer på www.zitty.noKvartal av tremoduler i DrammenDette er prisenLeilighetene i Zitty inkluderer garasje iførsteetasje. Alle leiligheter har minst åttekvadratmeter balkong eller terrasse.Antall, størrelse og pris for leilighetene:• Åtte ettroms á 33 kvadratmeter.Pris: Fra 999.000 norske kroner.• 25 toroms á 51 kvadratmeter.Pris: Fra 1,35 million norske kroner.• 33 treroms á 65 kvadratmeter.Pris: Fra 1,7 million norske kroner.• Ni fireroms á 76 kvadratmeter.Pris: Fra 2,25 millioner norske kroner.Salgssjef Gunnar Erik Skjæret hosMoelven ByggModul (til venstre) skalsammen med blant annet Jan Ødegården(fra venstre, Jan Dårstad og Per ArneGranberg bygge leilighetsmoduler påcirka 4000 kvadratmeter eller to tredjedelsfotballbane i Drammen.(Alle foto: Bjørn Kvaal)Rita Jane Gulliksen forlater toetasjersenebolig med dobbeltgarasjetil fordel for treromsleilighet på 65 kvadratmeter.57-åringen gleder seg.Gulliksen stilte seg i kø utenfor Peabssalgskontor klokken tre om natten før salgetav Zitty-leilighetene skulle starte. Davar hun nummer to i køen.Frykter ikke gjeld– Det gjorde ikke noe da jeg hørte at hanforan meg hadde sett seg ut en annen leilighetenn min, ler hun.I overkant av 1,9 millioner kroner måhun gi for leiligheten i nest øverste etasje.Prisen inkluderer garasje. Huset i Åssidentre kilometer vest for Drammen sentrumReportasjeRita vil ha enklere livhåper hun å få i overkant av to millionerkroner for.– Skulle boligprisene falle mye, så viljeg kanskje få litt gjeld på min eldre dager.Men akkurat det bekymrer ikke mye, forså stor gjeld kan det i så fall ikke bli, sierGulliksen, som er kundeansvarlig i renholdsselskapetElite servicepartner.Gulliksen føler seg i god form, selv ombeina er litt slitne. Stort hus, stor hage ogkraftig snøfall sist vinter ga tanken om noeenklere og mer praktisk næring.Snille naboer– Som enslig er det mye å holde i orden.Selv om snille naboer hjalp meg med snømåking,er det godt å være selvhjulpen.I den nye leiligheten blir alt på én flate,og det blir ikke lenger utmarsj fra stua tilkjøkkenet for å hente seg en kaffekoppslik det er i dag, smiler hun.6Drammen sentrum får et nytt kvartalmed leiligheter laget av moduler i tre.Boflaten tilsvarer nesten to tredjedelsfotballbane.6 Moelven Magasinet 3/2006ReportasjeBrannmenn og sagbruk rykket innFørst ble brannvesenet varslet,da deler av MoelvenTelemarksbruket AS sto ibrann en fredagskveld iaugust. Deretter rykket søstersagbruki Norge og Sverigeinn for at kundene ikke skullebli skadelidende.AMoelven har skjerpet sittbrannforebyggende arbeid.Det kuttet kostnadene tilforsikring med nesten14 millioner kroner.Dette er MoelvenTelemarksbruketSparte 14 millioner kronerI hele Norden og i store deler av Europa er det høy aktivitetinnenfor byggebransjen. Samtidig pågår det en rask omstruktureringav byggvarehandelen i Sverige. Nye kjeder, eid avinternasjonale byggkjemper, etablerer seg raskt og det er hardkonkurranse om kundene og leverandørene. Små leverandørerutkonkurreres mens de store, som Moelven Wood, er i stadigvekst – i takt med de store kjedene.en sterkt økende etterspørselen påmange markeder samtidig er enD uvant situasjon for trevareindustrien.Moelven Wood har akkurat som andreMoelven Wood AB vokseri takt med bygghandelskjedeneHun er nærmest født under farens høvelbenkog vokste opp i klassisk svensk arbeiderklassemiljø.Etter en lang reise som politiker har hunfra 1997 vært formann i HSB, Sveriges størstekooperative boligbyggelag.18 22 46MarkedØnsker mer, bedreog vakrere tre i våre husGPortrettetAlder: 59, «en herlig alder!»Yrke: Forbundsformann i HSB,Hyresgästernas Sparkasse- ochByggnadsförening, et svensk kooperativtboligbyggelag med 535.000medlemmer og 3850 borettslag.Familie: Mannen Arne, to voksnebarn, ett barnebarn.Intresser: Jobben, byggerilitteratur,barnebarnet.Kommentarer2 Leder4 Konsernsjefens kommentarReportasjer5 Ekte seterost fra modulmeieri6 Kvartal av tremoduler i Drammen7 Rita vil ha enklere liv8 Ti leiligheter på tretti minutter9 Valgte moduler på dårlig grunn10 Moelven-bark berger snø14 Modullageret er bunnskrapt16 Slik lages en modul18 Brannmenn og sagbruk rykket inn19 Sparte 14 millioner kroner44 SaboTrender12 Kundene er i endring – men likerfortsatt treMarked22 Moelven Wood AB vokser38 Arkitekter nøkkelen til fremgangTEMA26 Limer tre29 Treenighet30 Ny Mjøsbru = 550 tømmerbiler31 Limtre Moelv-Stockholm31 10.000 hule stolper32 En «flis» å regne med32 – En suksess33 Krummet limtre i hundre årProsjekt34 Danskdesignet rekkehus fra mørkeSmåland41 En svart borg med fleksible veggerPortrettet46 Gun-Britt Mårtensson lederSveriges største boligbyggelagMoelven Magasinet 3/20063

Konsernsjefens kommentarBioenergi – vedfyring og hva ellers?Hans Rindal, konsernsjef i MoelvenIndustrier ASA.INorden er det bruk av bioenergi i alleland, mest i Finland og Sverige, noe iNorge og Danmark, og minst påIsland. Ser vi bruken i forhold til ressurstilgangen,er bruken desidert minst iNorge.I Moelven har vi et 20-talls produksjonsanleggsom i sum produserer i nærhetenav 600 GWh varme til bruk i egenproduksjon, alt sammen basert på biobrensel,også fra egen produksjon. Dennetypen produksjon har vi hatt i mange10-år. I det senere har vi lagt vekt på ågjøre energisentralene våre mer effektive.Det samme gjelder vår egen bruk avenergi. Dette gjør vi fordi det oftere ogoftere finnes en eller flere naboer som ervillige til å betale så mye for overskuddsvarmen,at det lønner seg.Halvparten av Moelvens energisentralerligger i Sverige, i et land der bruken avbioenergi er kommet vesentlig lengre enni Norge. En norsk statsminister som haddesatt som mål å gjøre Norge uavhengigeav olje i løpet av noen få 10-år, ville ikkebli sett på som tilregnelig. Det er enstund siden en høyst tilregnelig svenskstatsminister hadde dette som en målsettingfor sitt land og det skjedde på ettidspunkt da arbeidet med å øke brukenav bioenergi alt hadde pågått i lang tid.Bruken av skogsressurser utgjør enmye større del av den svenske, nasjonaleidentiteten enn for den norske. Årsakener åpenbar – ressursgrunnlaget er etannet, med mye skog, litt vannkraft ogingen olje. Siden vi i Moelven for en stordel driver med trebasert virksomhet, ervi lokalisert i den delen av Norge somhar samme ressursgrunnlag som Sverige.Vi har med andre ord grunnlaget for ådrive det like langt som svenskene pådette området. En premiss er imidlertidhelt forskjellig – i Sverige er vi en del av«majoriteten», mens vi i Norge er en«minoritet».I Moelven har vi lang tradisjon for åbruke de mulighetene som til enhver tidbyr seg. Det er vi også i ferd med å gjørepå bioenergi-området. Myndigheteneutvikler ingen bransjer – det gjør kunderog leverandører i fellesskap, og over tid.Skal noen gjøre det innen bioenergi, mådet langsiktige rammebetingelser på plasssom gjør at det er risikomessig forsvarligå fatte beslutninger om å bygge anleggsom skal være lønnsomme i 20–30 år.Dette er en utfordring i et samfunn somstyres av personer som har «ansettelseskontrakt»for 4 og 4 år av gangen.Er en ikke sterk nok alene, må enfinne noen å samarbeide med. Vi har funnetet energiselskap og en skogeierforening,og de har funnet oss. Vi er enigeom at vi skal drive et bioenergianlegg iBrumunddal i fellesskap. Det er ogsåenighet om å bygge ut anlegget, uten atdet endelige vedtaket er fattet. Som i såmange andre tilfeller, har vi fått et tilsagnom investeringstilskudd fra myndighetene.Samtidig følger vi nøye med på omde samme myndigheter skal innføre enavgift på utslipp av NOX fra anlegg overen viss størrelse. Utkastene som foreløpigligger på bordet, kan raskt innkasserestore deler av det investeringstilskuddetsom ble gitt i første omgang.Det er overveiende sannsynlig at vibygger ut anlegget i Brumunddal, og detvil i så fall bli et ganske stort anlegg inorsk målestokk. Hvordan utbyggingenblir og hva som skjer etterpå, avhenger istor grad av rammebetingelsene. Vi vet atdet er mye tilgjengelig råstoff, både i skogenog i industrien. Vi vet også at mangemindre oljebaserte anlegg vil bli behandletpå samme måte som vedovnen vi harhjemme og ikke får noen NOX avgift.Så går vi ut fra at myndighetenes «høyreog venstre hånd» fremdeles er koblet til«hjernen», slik at rammebetingelsene blirslik at prosjektene ikke bare planlegges,men også gjennomføres, slik at de harlivets rett.I Moelven bruker vi de mulighetenesom allerede er der, og vi har både evneog vilje til å øke omfanget. Vi venter ispenning og gleder oss til å «fyre medved», også i stor målestokk.Ha en fortsatt god dag!Med vennlig hilsenHans Rindal4 Moelven Magasinet 3/2006

Ingegerd Sundeberg, Robert Åkermo og Karl-Olof Sundeberg i det lille mobile gårdsmeieriet.Familien Sundebergs meieri består av tosammensatte modulbygninger på totalt 55 kvm.Ekte seterost fra modulmeieri året rundtI århundrer har man i løpet avde korte sommermånedene påseteren Östvallen i Härjedalenlaget ekte seterost. Da kueneble hentet ned fra fjellbeitet omhøsten lå ostene lagret forvinteren i en dyp jordkjeller.Nå har familien Sundeberg i Hedeåpnet et lite gårdsmeieri for helårsproduksjon– i modulbygningerfra Moelven ByggModul i Torsby.Men ostene skal fortsatt lagresi jordkjelleren for å tilegne segden riktige smaken.AV BOSSE ANDERSSONPå familiens gård står det nye ferdiginnrededelille meieriet ved siden avet fjøs og åker.– Vi har gledet oss til å starte med nye,rene og flotte lokaler. Det er en spesiellfølelse, sier Karl-Olof Sundeberg somarbeider sammen med sin kone Ingegerd imeieriet. Tre av de fire barna bor fortsatthjemme.I fjor vinter ble meieriet prosjektert og imars ble de to modulene levert til gården iHede på lastebil med tilhenger og kran.Da var det bare å koble opp modulene tilvann, avløp og strøm -- alt lå klart.– De kom med modulene om morgenenog alt var på plass innen klokken 12 – detvar som å få en julegave. Moelven er sværtdyktige og profesjonelle. Fra den førstekontakten har de vært imøtekomne ogbidratt med masse positive innspill, fortellerrådgiver Robert Åkermo, som har hjulpetfamilien Sundeberg med planleggingenog gjennomføringen av meieriet.– Det gikk som smurt, forteller Karl-Olof Sundeberg, som sier det var problemfrittå flytte modulene.Midtsommerhelgen gikk familiens20 kuer, tradisjonen tro, de tolv kilometernepå en gammel sti opp til seteren påSonfjellet, og samme helg kunne arbeideti meieriet begynne.I Sverige har man i flere år satset på desmå gårdsmeieriene. Med investeringsstøttefra EU, staten og fylket – og iSundebergs tilfelle, også fra Milko – harflere småskala-næringsmiddelprodusenterkunnet starte opp. Hensikten er å få disseproduktene ut på markedet.Robert Åkermo arbeider hosEldrimner, som er et nasjonalt ressurssenterfor småskalamatprodukter.Han driver selv et gårdsmeieri med produksjonav ost fra melk av sauer, geiter ogkuer. Til å begynne med skal Sundebergleie modulene av Eldrimner i to år.– I løpet av denne tiden skal vi lagegode produkter og finne nye kunder.Vi ønsker å lage flere ostesorter og kanskjetettemelk, men også sylte og røktkjøtt, sier Karl-Olof Sundeberg.Totalkostnaden for gårdsmeieriet ble påcirka en million kroner. Sundeberg villegjerne hatt ytterligere to moduler for å hamer lagerplass og få til en butikk,men får klare seg med det han har foren stund.Med unntak av sommerens setermelkhar kumelken tidligere blitt levert tilMilko. Nå tar Sundeberg hånd om allmelken i sitt eget meieri og det gir en betydeligbedre literpris å produsere ost avmelken.– Når vi nå kan selge produktene heleåret, vil vi gjerne at folk skal vite at dennehistorisk verdifulle seteren holdes åpenthele sommeren og at tradisjonene blirgodt ivaretatt. Neste år er det 100 år sidenvår slekt tok over på Östvallen, sier Karl-Olof Sundeberg.Moelven Magasinet 3/20065

Moelven ByggModul foreslo for Peabs arkitektat balkongene, taket over balkongeneog svalganger i Zitty kunne byggesi tre i stedet for betong.Ideen ble godt mottatt og betyren levering fra Moelven MassivTrepå over 3,5 millioner kroner.(Ill.: Young Fehn AS)Kvartal av tremodulerDrammen sentrum får et nyttkvartal med leiligheter lagetav moduler i tre. Boflatentilsvarer nesten to tredjedelsfotballbane.AV BJØRN KVAALZitty skal bygges 200 meter fra jernbanestasjoneni Drammen ogDrammenselva. Fordi elva kan gåover sine bredder, blir det bilgarasjer forleilighetskjøperne i første etasje i stedetfor under bakkenivå. Førsteetasjen skalogså romme butikker.Omgitt av vegerZitty er et helt kvartal, omgitt av veger påalle fire sider. Fem blokker med like mangeetasjer skal knyttes sammen. MoelvenByggModul AS skal lage modulene.Modulene til hver enkelt blokk skalleveres Drammen fortløpende. Slik kanmontørene gjøre hver enkel blokk ferdig,før neste forsending kommer.Salgssjef Gunnar Erik Skjæret hosMoelven ByggModul er stolt over at de vantprosjektet og samtidig spent på gjennomføringen.– Bygård blir omgitt av veger påalle kanter. En fordel med moduler er atvegene blir stengt kun i kortere perioder,sier Skjæret.Fraktes om nattenProsjektavdelingen hos MoelvenByggModul har ansvar for transport plussheising og montering på byggeplassen.De 159 modulene skal transporteres fraMoelv til Drammen nattestid mellom midnattog seks om morgenen. Hver lastebiltar én modul. På grunn av bredden påmodulene er det ikke lov med henger,med unntak av 16 mindre moduler somfraktes på åtte lastebiler med henger.Målt i antall leiligheter er Zitty det størsteenkeltprosjekt til Moelven ByggModulinnenfor leilighetssegmentet. Kontraktenfor Moelven er i overkant av 50 millionerkroner. Til sammenligning har selskapetbudsjettert med salg av leilighetsmodulerfor 160 millioner kroner i 2007.– Dette skal vi klareEn av de tre produksjonslinjene hosMoelven ByggModul blir øremerket Zittyi tre måneder høsten 2007.– Tre moduler per dag får vi til, så lengedet settes på nok folk. Vi har tatt utfordringerfør, sier Jan Ødegården, Per ArneGranberg og Jan Dårstad i produksjonshallentil Moelven ByggModul på Moelv.Dette er prisenLeilighetene i Zitty inkluderer garasje iførsteetasje. Alle leiligheter har minst åttekvadratmeter balkong eller terrasse.Antall, størrelse og pris for leilighetene:• Åtte ettroms á 33 kvadratmeter.Pris: Fra 999.000 norske kroner.• 25 toroms á 51 kvadratmeter.Pris: Fra 1,35 million norske kroner.• 33 treroms á 65 kvadratmeter.Pris: Fra 1,7 million norske kroner.• Ni fireroms á 76 kvadratmeter.Pris: Fra 2,25 millioner norske kroner.Salgssjef Gunnar Erik Skjæret hosMoelven ByggModul (til venstre) skalsammen med blant annet Jan Ødegården(fra venstre, Jan Dårstad og Per ArneGranberg bygge leilighetsmoduler påcirka 4000 kvadratmeter eller to tredjedelsfotballbane i Drammen.(Alle foto: Bjørn Kvaal)6 Moelven Magasinet 3/2006

Dette er Zitty• For første gang vil MoelvenByggModul bygge et helt sentrumskvartalmed moduler.• 159 moduler gir til sammen75 leiligheter.• Hver leilighet består av to eller tremoduler.• Produksjonen av modulene skjer iløpet av cirka 50 arbeidsdager på énav produksjonslinjene hos MoelvenByggModul, det vil si tre modulerper dag. Da er også alt fast inventarsom kjøkken, garderobe, baderomsinnredningog sanitærutstyr installerti tillegg til flislagte bad ogparkett. Leilighetene er også ferdigmalt utvendig og innvendig.• Produksjonen av modulene starter1. oktober 2007. Leilighetsbyggetskal være ferdig overlevert senest1. juli 2008.• Les mer på www.zitty.noRita Jane Gulliksen forlater toetasjersenebolig med dobbeltgarasjetil fordel for treromsleilighet på 65 kvadratmeter.57-åringen gleder seg.Gulliksen stilte seg i kø utenfor Peabssalgskontor klokken tre om natten før salgetav Zitty-leilighetene skulle starte. Davar hun nummer to i køen.Frykter ikke gjeld– Det gjorde ikke noe da jeg hørte at hanforan meg hadde sett seg ut en annen leilighetenn min, ler hun.I overkant av 1,9 millioner kroner måhun gi for leiligheten i nest øverste etasje.Prisen inkluderer garasje. Huset i Åssidentre kilometer vest for Drammen sentrumReportasjeRita vil ha enklere livhåper hun å få i overkant av to millionerkroner for.– Skulle boligprisene falle mye, så viljeg kanskje få litt gjeld på min eldre dager.Men akkurat det bekymrer ikke mye, forså stor gjeld kan det i så fall ikke bli, sierGulliksen, som er kundeansvarlig i renholdsselskapetElite servicepartner.Gulliksen føler seg i god form, selv ombeina er litt slitne. Stort hus, stor hage ogkraftig snøfall sist vinter ga tanken om noeenklere og mer praktisk næring.Snille naboer– Som enslig er det mye å holde i orden.Selv om snille naboer hjalp meg med snømåking,er det godt å være selvhjulpen.I den nye leiligheten blir alt på én flate,og det blir ikke lenger utmarsj fra stua tilkjøkkenet for å hente seg en kaffekoppslik det er i dag, smiler hun.i Drammen

ReportasjeGulliksen tenkte ikke på at det var etbygg bestående av moduler hun skal bo i,før vi nevnte det.– Moduler er bra, for da går kanskjeproduksjonen kjappere. Jeg er nemlig utålmodigetter å flytte inn. Men jeg har settet annet modulbygg her i Drammen derdet var 15 centimeter høydeforskjell pågangen og badet. Slik vil ikke jeg ha det.For én dag kan beina bli veldig dårlige, ogda vil jeg ikke slite med en slik kant, sierGulliksen, som har døtre på 36 og 23 år.– Jeg falt for illustrasjonstegningenav Zitty med den grønne lungeninne i gården.«Her skal vi ha grillfest», sa jeg tilde andre kø-ståerne om nattenda vi ventet på at salget avleilighetene skulle starte, sier RitaJane Gulliksen i Drammen.Ti leiligheter på tretti minutterSalget av leiligheten i Zittystartet 16. september i år.Da hadde de ivrigste kundenestått i kø utenfor salgskontoretsiden klokken treom natten.Selger Knut Solheim hos Peab solgte de tiførste Zitty-leiligheten på tretti minutter.– Kvadratmeterpris på 30.000 kronerer gunstig til å være Drammen,sier han.Første dag solgte Peab ti leiligheterpå tretti minutter.Her er andre viktige datoer:2006:• 13. oktober: 60 prosent (45 stykker) avleilighetene solgt, Moelven ByggModulinngår endelig kontrakt med leveringav modulene til Peab.• 13. desember: Peab starter graving ogfjerner den gamle bensinstasjonen påZitty-tomta.2007:• 5. februar: Grunnarbeid og fundamenteringstarter.• 2. juli: Bygging av førsteetasje ogtrappehus i betong begynner.• 1. oktober: Én av de tre produksjonslinjenehos Moelven ByggModul starterarbeidet med Zitty-modulene.• 1. november: Lastebilene til Totentransport starter transport av byggmodulersom skal bli blokk nummer én avfire i Zitty fra Moelv til Drammen.• 1. november: Moelven ByggModul startermontering av modulene på tomta.2008:• 1. juli: Zitty er ferdig levert.• 1. september: Første kunde flytter inn.Datoene i 2007 og 2008 er cirkadatoer.8 Moelven Magasinet 3/2006

ReportasjeBygården Zitty i Drammen kommerpå tomta bak prosjektlederJon Lerstang hos Peab.Valgte moduler på dårlig grunnDet er dyrt og vanskelig åbygge store hus i Drammensentrum på grunn av dårligegrunnforhold.Det bidro til at Peab Boligervalgte moduler da de skullebygge bygården Zitty.sikker leverandør var også viktig for oss,sier prosjektleder Jon Lerstang hos Peab.Blir Zitty til 90 millioner kroner vellykket,noe Lerstang tror, blir dette et viktigprosjekt for både Peab og Moelven.– At moduler i tre kan brukes til bygårdertror jeg vil åpne folks øyne for hvamoduler kan brukes til, tror Lerstang ogviser rundt på Zitty-tomta hvor en gammelbensinstasjon snart skal rives.leiligheten med best utsikt i femteetasjegikk først. Kundene har vært i fra 20-åreneog opp til nær 60 år.– I følge Eiendomsmeglerforbundetsprisundersøkelse steg prisene på nye ogbrukte boliger i Drammen med 13 prosentfra september 2005 til september 2006.Sånn sett er kvadratmeterpris på 30.000kroner i Zitty prisgunstig, mener Solheim.Moduler i tre er lett. Det sparte Peabfor mye bryderi som betongelementerkunne ha gitt dem.– Åpner folks øyne– Vi vurderte flere leverandører og byggetekniskeløsninger, men endte på MoelvenByggModul. Kort byggetid, selv om det nåhar blitt ventetid også hos Moelven. En20–60 årI Peabs salgskontor for Zitty-prosjektet harselger Knut Solheim hatt en travel høst.Salget av leiligheten startet 16. september.Da sto ti kjøperer utenfor døra. De førstestilte seg opp klokken tre om natten,etter at de hadde brukt høsten til å kikkepå brosjyrer og minimodellen av Zitty.De rimeligste leilighetene i andre etasje ogStartet i 2005Peab bolig skal markedsføre og selgeleilighetene. Selv eller via datterselskapog underentreprenører skal de også ståfor grunn- og betongarbeid, heissjakterog svalganger.Samarbeidet om utviklingen avmodultilpassede leiligheter med MoelvenByggModul startet høsten 2005.Arkitekten for Zitty er Finn Kleiva.Moelven Magasinet 3/20069

Moelven-bark berger snøSnøen som falt i fjor bidrotil tidlig sesongstart iRenabakken i år, takket værebark fra Moelven.AV BJØRN KVAALSnøsparerne i Rena IL står ikke påbar(k) bakke, selv om sola har gjortinnhugg i haugen med 3000 kubikkmetremed snø i sommer.– Oi, her har det skjedd ting, sier HansPetter Wahl Adolfsen i det vi svinger innpå sletta i Renabakken.Det er noen uker siden lederen i RenaIL har vært i bakken. Den rekordvarmesommeren og høsten har fått det barkdektesnøfjellet til å krympe. Men da snøenbegynte å falle rundt 1. november, var detfortsatt igjen cirka en tredjedel i haugensom opprinnelig var på 3000 kubikkmeter.– Målet er å framskynde sesongstartén-to måneder for skihopperne, sierWahl Adolfsen i det han klatrer opp på det40 centimeter tykke laget med bark somdekker snøen.Moelvens sagbruk på Elverum produserer18.000 kubikkmeter bark årlig,likt fordelt på furu og gran. Halvpartenbruker de selv til oppvarming og tørking avmaterialer. Ti prosent av årsproduksjonenav granbark havnet i Renabakken.– Vi selger cirka 4000 kubikkmetergranbark årlig med Nordic Garden ASsom største kunde. Men jeg har aldri hattidrettslag som trenger solbeskyttelse somkunde før nå, sier driftssjef Knut HenningØiseth hos Moelven på Elverum.Prisen til Rena IL var cirka 50 kronerper kubikkmeter pluss moms for de 400kubikkmetrene. I tillegg kom transport påcirka tusen kroner per lass for de vel firemilene fra Elverum til Rena. En lastebilmed henger tar 60–80 kubikkmeter bark.Hoppsporten er liten målt i antall utøvere,og for Rena IL er Renabakken kostbar.Hvis laget klarer å få hundre hoppereekstra til Rena på grunn av tidlig sesongstart,og hver av dem legger igjen tusenkroner daglig til heiskort, mat og overnattingi en uke, så blir det nye inntekter.Svenske snølagre bruker flis i stedetfor bark. Grunnen til at Rena IL ikkebruker flis, skyldes bebyggelsen rundtRenabakken. Med tørr flis og kraftig vind,ville området bli flislagt.– Det er hyggelig å hjelpe idrettslag,men noen gode råd om isolasjonsevne ogmengde som er nødvendig kan viikke gi, sier Knut HenningØiseth.Da Rena kartonfabrikk gikk konkurspå 1990-tallet, fikk kommunen offentligeomstillingsmidler. I alt 250.000 kronerav dette brukes til snøprosjektet iRenabakken.Snøen hopperne skal lande på vilvære fri for bark. I tillegg suppleres detmed kunstsnø og snø fra åsene rundtRena.Og barken etter at snøen er hentet ut?Den skal brøytes ut langs kanten på sletta.– Konklusjonen fra årets snøsparing erat det smeltet mere snø enn forventet. Detkan skyldes at sommeren og høsten blerekordvarm, og at vi startet tildekkingenmed bark litt for sent. Snøen har fått en littgulaktig farge fra avrenning fra barken. Hvabarken har betydd som isolasjonsmaterialevet jeg ikke, siden vi ikke har noe åsammenligne med, sier Wahl Pedersen.Moelven på Elverum• Moelven Våler AS avdeling Elverumhar 17 ansatte.• Sagbruket vil i år ta i mot cirka 90 millionerkubikkmeter tømmer. Seks av tistokker er gran, resten er furu. Alt ersmåtømmer. Det vil si at stokkene hardiameter på 12–16 centimeter.• Omsetningen i 2006 vil bli cirka60 millioner kroner og et resultat førskatt på rundt fire millioner kroner.• Avdelingen får lønn, fakturering,tømmer, salg og økonomi utført hosMoelven i Våler.Sola har gjort innhugg i snøhaugendekket med bark bak Hans Petter WahlAdolfsen, leder i Rena IL. Haugen varpå 3000 kubikkmeter snø, halvpartenav hva som skal til for å gjøre bakken klartil bruk. Da vinteren kom var det tusenkubikkmeter snø igjen.(Alle foto: Bjørn Kvaal)10 Moelven Magasinet 3/2006

ReportasjeTi prosent av granbarken avdelingssjef KnutHenning Øiseth (t.v.) og sorterer Ole JacobOpberget ved Moelven på Elverum produserer,ga nytt liv til snøen i Renabakken.Knut Henning Øiseth (øverst) vet ikke hvormye bark som trengs for å skjerme snøen.– Skal det brukes store mengder bark for å tavare på snø, må idrettslag huske på faren fordannelse av varme i barken, sier Ole JacobOpberget (nederst).Kan bli kampom barken– Snøen under barkenblir billigere enn kunstsnø,og for hopperne erdet bedre å ha snø ennporselen i bakken, sierHans Petter WahlAdolfsen i Rena IL.Norsk treteknisk institutt har ikke studerthvor mye bark som trengs for å skjermesnø mot sol og sommer.– Bark er en ressurs. Det blir stadigmer fokus på bruk av bark i bioenergi, foreksempel, så idrettslag kan ikke regnemed å få barken gratis. Da blir det etregnestykke for idrettslagene om det blirbilligere å hente snø fra fjellet, avhengigav hvor langt unna dette er. Et annetspørsmål er hva man gjør med barkenetter bruk. Om den er våt må den ogsåtørkes hvis den skal brennes, sier avdelingslederKnut Magnar Sandland.Heller ikke Norges Skiforbund kan gigode råd om bark og snø.Moelven Magasinet 3/200611

Nye trenderKundene er i endring – menDen norske forbrukeren og detnorske forbruket er i endring ogutvikling. Norge er ett av landenei verden med størst kjøpekraftog det generelle forbruketøker. Det gjelder også forbruketav byggevarer. Norske husholdningerer meget ivrige i forholdtil oppussing og vedlikehold avegne hjem. I denne sammenhenger kunnskap og holdninger tilulike materialer sentralt.AV TONE HAUGEN-FLERMOE OGAASM. BUNKHOLT, TREFOKUS ASDen norske forbruker er i endring ogutvikling. De siste årene har blantannet økt reising medført nyeimpulser fra utlandet. Utvikling innen IKThar også medført et mye bredere spekterav tilgjengelig informasjon – på alle måter.Synovate MMI gjennomfører en rekkeomfattende og mindre omfattende holdningsundersøkelseri Norge. En av de størreer Norsk Monitor, som kartleggerutviklingen i nordmenns grunnleggendeholdninger og verdier. Undersøkelsendeler befolkningen langs de to hovedaksene«idealistiske og materialistiske» og«moderne og tradisjonelle». Den generelletrenden de siste årene er at nordmenn harblitt mer moderne, eller endringsvillige,og mer idealistiske. Samtidig registrererman at det private forbruket de 10 sisteårene er fordoblet. Gjennomsnittskundenhar også blitt mer krevende de siste åreneog flere enn før klager på produktene hvisde ikke holder det de lover eller har feil ogmangler. Fortsatt er fokuset sterkest påproduktene «tekniske ytelser», men estetikk,identitet og miljø er områder som erpå fremmarsj.Synovate MMI har også kartlagtnordmenns forhold til boligen, oppussingog holdningen til ulike produkter og materialer.Nordmenn er generelt sett opptattav å ta vare på hus og hjem. Dette hengerblant annet sammen med at en stor andelav befolkningen, rundt 85%, eier sin egenbolig. Slik er det ikke i våre naboland.MMI-undesøkelsen viser at tre gir god verdi for pengene. Illustrasjon: Synovate MMI.Annenhver nordmann bor i en bolig medsalgsverdi på mer en 1,5 mill. Vedlikeholdog oppgradering av boligen er i fokus ogmellom 30–80% av boligeierne har tilenhver tid et større eller mindre oppussingsprosjektpå gang. Dette omfatter altfra paneling, nytt gulv, nye vinduer, kledningeller uteplatting. I et parforhold erdet kvinnen som har «beslutningsmyndighet»i forhold til innvendige arbeider, menmannen har styring på det utvendige.Tre- og treprodukter har en sterkstilling i tilknytning til oppussing og vedlikehold.Når man skal oppgradere ellerskifte gulv vil nesten «alle», eller over 85%,satse på tregulv. To av tre ønsker seg trepå veggene, gjerne overflatebehandleteller malt. Når det gjelder utvendig brukså foretrekker over 60% tre på uteplattingerog det samme gjelder hagemøbler.Holdingene til tre som materiale ogprodukt er generelt positive. Tre oppfattessom et ekte og naturlig materiale og merenn 75% av de spurte vurderer tre som etmiljøvennlig materiale. Samtidig er detverdt å merke seg at miljø generelt ikke ernoe fremtredende argument ved valg avprodukter. Det er kun en begrenset del avforbrukerne som kan tenke seg å betaleekstra for å få innfridd spesifikke miljøkrav.En stor del av forbrukerne vurderertre til å være godt tilpasset moderne byggeskikkog 1/3 av de spurte ser på tresom et trendy materiale. Når det gjeldervedlikehold scorer treproduktene lavt,men her er det i første rekke aluminiumsom kommer godt ut. Treprodukter kommergodt ut i forhold til «value for money».Nærmere 60% av de spurte mener tre sombygningsmateriale gir «god verdi for pengene».På et punkt skiller tre og treprodukterseg positivt ut. Dette er i forhold tilombygginger, endringer og påbygginger.De aller fleste, dvs. over 85%, vurderer attre og treprodukter er velegnet i forhold tilsenere endringer i boligen.Universitetet for miljø- og biovitenskap hargjennomført en analyse av ulike treproduktertil utegulv. Hensikten var å kartleggeforbrukerens holdning til ulike typerprodukter og hvordan produktene falt ismak. Et knippe vanlige treprodukter tilbruk utendørs ble forelagt et utvalg forbrukereog de skulle redegjøre for sine12 Moelven Magasinet 3/2006

Nye trenderliker fortsatt trepreferanser. Et generelt resultat var atmajoriteten foretrakk produkter medgylne fargetoner. Samtidig ble det avdekketet «hull» i markedet fordi et flertall avkonsumentene etterspurte produkter medet visuelt utseende som i dag ikke errepresentert i markedet. Dette gir selvsagtnye muligheter for leverandører av dennetype produkter.Hvilke muligheter har så tre og treprodukteri morgendagens marked og iforhold til morgendagens konsumenter?Tre som materiale står fortsatt sterkt ifolks bevissthet. Tre er et tradisjoneltmateriale med mange bruksområder ogmange har et forhold til bruk av tre.Samtidig viser undersøkelsene at tre oppfattessom moderne og trendy og at detidentifiseres med ny byggeskikk. «Allevet» at det er miljøvennlig, men krav ommiljøvennlighet har fortsatt forholdsvis lavstatus hos forbrukeren. Dette kan imidlertidfort endre seg. Økt fokus på miljø vilvære en fordel for treet. Det fremste fortrinni forhold til bruk av tre er fleksibilitetog anvendelighet. Dette gjelder ikke minstved senere endringer, ombygginger ogoppussing. Og er det noe som er sikkertså er det at disse endringene kommer.I følge Synnovate MMI vurderer en stor delav forbrukerne tre til å være godt tilpassetmoderne byggeskikk. Bildet viser en dialogom tregulv mellom en selger og kunde hosMontér i Brumunddal.Moelven Magasinet 3/200613

Modullageret er bunnRekorden til MoelvenByggModul er 28 ferdigmøblerte leiligheter på 78dager. I høst har det imidlertidstrømmet på med så mangebestillinger, at det har vært timåneders leveringstid påmoduler.AV BJØRN KVAALImonteringshallen til Moelven Bygg-Modul legges det steinullmatter påstore flater som snart skal bli taket i enny modul. Litt lengre inn i hallen trekkesdet kabler og monteres vannrør i kommendevegger. Og snart har også oppvaskkumog vinduer kommet på plass.Klare til høstenSelv om spikerpistolene går varme,smeller de ikke fort nok i forhold til etterspørselen.Bestillinger som er gjort tidligere i årblir levert til avtalt tid, lover direktørHans Erik Stadshaug i MoelvenByggModul AS. Men nye bestillinger ihøst av overnattingsmoduler til boliger oganlegg vil ikke kunne stå ferdig før oversommeren 2007.Og det til tross for at selskapet har tattinn 20 nye medarbeidere i høst, og øktantall ansatte fra 164 i 2004 til 230 i dag.Den store etterspørselen etter modulerskyldes i følge Stadshaug større forståelsefor hva byggmoduler kan brukes til oghøy aktivitet i byggebransjen.Moelven ByggModul AS på Moelv hartre monteringslinjer. Ei monteringslinjekan levere opptil fem moduler daglig.Prosjekt utsettes– Det er sikkert ting vi kunne ha gjortannerledes slik at ventetiden hadde blittkortere for kundene. Men vi har vært opptattav å bygge ut organisasjonen og å økeantall ansatte på en god måte som ivaretarkundene, de ansatte og kvaliteten påproduktene. For hurtig vekst kan føre tilkvalitetsforringelse, sier Stadshaug.Det er først og fremst kapasiteten forbygging av moduler til leiligheter og overnattingsom er fylt opp til langt ut i 2007.Nå i desember ligger det allerede innebestillinger for 300 millioner kroner forkommende år. Til sammenligning bliromsetningen i 2006 rundt 320 millionerkroner.– Ventetiden er et problem for kundersom trenger hurtig levering av moduler.Dette kan føre til at prosjekt må utsettes.Moelven risikerer også at utbyggerne går14 Moelven Magasinet 3/2006

Reportasje– De store bestillingene av moduler gjør atogså 2007 blir et travelt år for oss. Men etterspørselenetter moduler til hoteller og leiligheterkan flate ut. Samtidig kan vi få ny økningi moduler til bygg og anlegg når nye vegprosjekterskal i gang, sier Moelven ByggModuldirektørHans Erik Stadshaug. I bakgrunnenMoelven-brakka, slik modulproduksjonenstartet i 1952 og der Stadshaug sov i underen av sine sommerjobber i studietiden.(Foto: Bjørn Kvaal)2502001501005002004 2005 2006Illustrasjonen viser utviklingen i antallansatte i Moelven ByggModul.skrapttil andre modulprodusenter som eventuelthar ledig kapasitet, eller at det velges tradisjonellebyggemetoder, sier Stadshaug.I OL-modulerMoelven kunne ha holdt av noe produksjonskapasitettil kunder som trenger kortleveringstid, men har valgt å fylle opp allkapasitet etter hvert som bestillingene hartikket inn.Selv sitter Stadshaug og administrasjoneni ByggModul i moduler brukt underOL på Lillehammer. Og bare et par modullengderunna står en Moelven-brakke somdet hele startet med i 1952.Stadshaug tilbrakte selv netter i en slikbrakke som ung sivilingeniørstudent frabygglinja på NTH i Trondheim. Hanhadde sommerjobb og utbedret E6 nordfor Moelv. I brakka var det en Jøtul-ovn ogfire senger.Modul-ABC• Moduler brukes til bygg og anlegg(overnatting og kontorer), boliger,barnehager, skoler, hotell, midlertidigebygg, omsorgsboliger og myeannet.• Modulene er opptil 10,2 meter langeog 4,2 meter brede. De leveres ferdigmøblert og med alt av vann, varmeog sanitær på plass. Og med golfsimulatorhvis det ønskes. Det blelevert i noen av de 1500 modulenesom ble heist i land og montert sammeni løpet av tre måneder i mørketidapå Melkøya ved Hammerfest.• Bygninger satt sammen av moduleri Norge leveres i opptil fire etasjer.I Sverige kan antall etasjer værehøyere.Dagens «Moelven-brakker» er tilsammenligning små, enkle, men greitutstyrte hotellrom med dusj, toalett og énseng.Fikk svenskehjelpMoelven ByggModul AB i Sverige hjalpsøsterbedriften i Norge med å produseremoduler til det norske markedet2003–2005. Men siden 2005 har øktetterspørsel i Sverige gjort at MoelvenByggModul AB har hatt nok med å produserefor det svenske markedet, plussDanmark som de også selger til.Byggmodulproduksjonen på Moelv harderfor tatt hånd om det norske markedetselv, i tillegg til Island som MoelvenByggModul AS også har ansvaret for.500450400350300250200150100500mill.2004 2005 2006Ant. modulerTok av til julAnt. moduler2500200015001000500Det var førjulsmånedene i 2005 at MoelvenByggModul AS særlig merket at bestillingenebegynte å strømme på. Da hadde de alleredei februar samme år ansatt 30 nye medarbeidere.Dette viste seg altså ikke være nok.– Vi merker vi er en populær arbeidsplass,og trenger knapt å annonsere etterfolk. Det jeg er ekstra glad for, er at vi harklart å stanse strømmen av eldre, erfarnemedarbeidere som ønsker å gå av medavtalefestet pensjon, sier Stadshaug.I 2001–2004 tok samtlige ansatte over62 år ut avtalefestet pensjon (afp). Det vilsi i snitt syv ansatte årlig. I tillegg til atByggModul mistet arbeidskraft, var detogså de mest erfarne medarbeiderne somforsvant ut porten. De over 55 år er ogsådem med lavest sykefravær.Sammen med klubben kartlaByggModul hvorfor de eldste medarbeidernesluttet. Svaret var i all hovedsakønske om mer fritid. ByggModul svartemed å gi ni uker ferie for alle ansatte over62 år, det vil si 15 arbeidsdager eller treuker ekstra for dem over denne alderen.Dette ble innført i 2005. Siden har kunén medarbeider ved Moelven ByggModulAS sluttet med afp ved fylte 62 år.0Omsetning, mill. krMoelven Magasinet 3/200615

Slik lages en modulIllustrasjon: Arild Sæther1Første trinn er gulvet. Førsttverrbjelker, deretter langbjelker.Modulen kan være opptil 10,2 meterlang og 4,2 meter bred.6 Sluttmontering avinnredning. Fliser ogskjulte kabler og rør harkommet på plass.2 Gulvene isoleres med15–30 centimeter tykke isolasjonsmatter.Boligmodulene har de tykkestemattene. Eventuelle rør, ledninger ogvarmekabler legges i gulvet.3Spikring av gulvplater som er22 millimeter tykke sponplater.Skal modulen brukes i permanentbolig, kommer for eksempelparkett på topp.4Gulv heises på plass, derettermonteres vegger og til slutt taket.16 Moelven Magasinet 3/2006

7Emballering før utkjøring frafabrikk. Dette beskytter motvær og vind under lagring ogtransport.8Modulen kjøres ut pålager før transport.5Arbeid på nesten ferdig modul kanbestå av som her montering av dører og tilslutt transportsikring.9På byggeplassen fjernesemballering og modulenheises på plass, her somdel av leilighetsbygg.

ReportasjeBrannmenn og sagbrukBrannen ved Moelven Telemarksbruket AS 18. august i år startet i tømmerinntaket bak direktør Svein Olav Munthe (til venstre) og risiko- ogforsikringsansvarlig Erik Weisser-Svendsen i Moelven Industrier. (Alle foto: Bjørn Kvaal)Først ble brannvesenet varslet,da deler av MoelvenTelemarksbruket AS sto ibrann en fredagskveld iaugust. Deretter rykket søstersagbruki Norge og Sverigeinn for at kundene ikke skullebli skadelidende.AV BJØRN KVAALArbeidsdagen er slutt. Ute er det ensommervarm fredagskveld i Bø iTelemark. Moelven Telemarksbruketsdirektør Svein Olav Munthe kanhøre glade barnehyl fra naboen, badeanleggetBø Sommarland. Klokken har passert17.40 denne augustkvelden. Munthegår i dusjen for å vaske av seg støvet fraMoelven Telemarksbruket.På sagbruket sju kilometer unna erbare en medarbeider igjen. GudmundVestgarden skal vaske maskiner som skalha overhaling dagen etter. Sommerkveldener stille. Alt virker normalt, ogsåved tømmerinntaket.17:45: Vestgarden retter opp ryggen og serseg rundt. Da ser han røyken fra maskineneved tømmerinntaket. Det brenner. Detverste som kan skje et sagbruk har skjedd.Vestgarden varsler brannvesenet.17:53: Det frivillige brannvesenet iBø kommer med sin brannbil, samtidig ertankbil fra Gvarv sju kilometer unna påveg.17:55: Svein Olav Munthe er ferdig påbadet, samtidig kommer en venn innom.Han har nettopp kjørt forbi MoelvenTelemarksbruket. «Det ryker», sier han.På Munthes mobiltelefon ligger beskjedenom brannen. Han kaster seg i bilen. Åttebrannfolk er i gang med slokkingen.18:50: Brannen er slukket.Tømmerinntaket er totalskadd.19:30: Munthe undersøker om det kanskaffes mobile barkeanlegg eller kjøreubarket tømmer inn i anlegget. Beggedeler frarådes.18 Moelven Magasinet 3/2006

ykket innDette er MoelvenTelemarksbruket20:50: To og to ansatte ved MoelvenTelemarksbruket går brannvakt og driveretterslokking til søndag kveld.Lørdag 10:30: Det gamle saganlegget påMoelven Telemarksbruket er solgt tilRussland, men står fortsatt i utkanten avsagbruket. Om to dager starter demontering.Moelven-selskapet UJ Trading AB,som har stått for salget av anlegget, kontaktes.De får russerne til å starte demonteringi anleggets bakerste del, altså motsattende av tømmerinntaket. Samtidig fårTelemarksbruket låne tømmerinntaket idet gamle anlegget. Klargjøring av inntaketstarter.mandag til onsdag etter brannen og cirka65 prosent kapasitet fram til 1. novemberkommer i tillegg.Flytting av produksjon fra MoelvenTelemarksbruket: Sagbrukene MoelvenDalaträ AB i Dalarna og Moelven Våler ASi Hedmark leverer 200 kubikkmeter materialerhver og Moelven Soknabruket AShundre kubikkmeter til MoelvenTelemarksbrukets kunder. Dette tilsvarerrundt ti lastebillass.• Eid av Moelven Industrier ASA (51%) ogAT Skog BA (49%).• Rustet opp for 48 millioner kroner i2004, med blant annet ny saglinje, flisbinger,veger og målestasjon.• Tar i mot 75 000 kubikkmeter furu, somer en økning på 30 000 fra 2004.• 27 årsverk• Furubruk som produserer skurlast tilpanel og listverk, råstoff til møbel- ogtrevare, K-virke for impregnering,emballasjeråstoff og lignende. Ingenvidereforedling.• Sju prosent av produksjonen går tilMoelven der Moelven Langmoen AS erstørste kunde, 10 prosent til eksport og83 prosent til andre kunder i Norge.Mandag: Teknisk sjef Jan Arne Holter iMoelven Timber og den svenske maskinleverandørenog underleverandørerkommer til Moelven Telemarksbruket forå vurdere skadene og behovet for nyttutstyr.Tømmerlaster leies inn. Den skal kjøretømmer ned til gamle saglinja for barkingog deretter barket tømmer tilbake til denuskadede delen av MoelvenTelemarksbruket.Tirsdag: Nytt produksjonsutstyr bestilles.Markedskoordinator Bjørn Kristiansen iMoelven Timber og styreleder JohanPadel kommer til Moelven Telemarksbruket.De bistår i utforming av brev tilkundene.Moelven Telemarksbrukets søstersagbrukkontaktes. Hvem kan overta bestillingenetil det brannskadde sagbruket?Onsdag: Brev til de 15 største kundenesendes ut. Her informeres det om brannenog at Moelven Telemarksbruket skal gjøredet de kan for at eventuelle forsinkelser ileveringene blir minst mulig.Brevet følges senere opp med telefonkontaktmed kundene.Midlertidig løsning for barking er klarog saglinja starter opp.Brannårsak: Trolig varmeutvikling i en avrullene under et transportbånd.Totalskadd: Operatørhytte, hovedkablingeninn til Moelven Telemarksbruket, enrotreduserer og tre transportbånd forbark.Kostnad: Rundt fire-fem millioner kroneri tekniske ødeleggelser. Full driftsstansSparte 14 millioner kronerMoelven har skjerpet sittbrannforebyggende arbeid.Det kuttet kostnadene tilforsikring med nesten14 millioner kroner.I 2001–2003 brukte Moelven 60 millionerkroner på sprinkelanlegg og utstyr somoppdager flammer og gnister i rørgater.Dette var nødvendig for at forsikringsselskapeneville være med å ta risiko. Det vilsi forsikre Moelvens produksjonsbedriftermot brann og andre alvorlige ulykker.De ansatte førstDisse brannforebyggende tiltakene bidrotil å halvere forsikringskostnadene, fra27 millioner kroner til cirka 13,5 millionerkroner.Moelven laget også en kontinuitetsplan,etter innspill fra blant annet forsikringsselskapetZürich.– Brannen har gjort oss endamer nøye med renhold ogfjerning av flis og barkfra steder de ikke skal være,sier direktør Svein Olav Munthei Moelven Telemarksbruket AS(til høyre) til risiko- og forsikringsansvarligErik Weisser-Svendsen.Moelven Magasinet 3/200619

– Kontinuitetsplanen hjalp oss med ågjøre de rette tingene litt raskere.Vi sparte i hvert fall to dager, trorfungerende direktør Johan Padel iMoelven Timber.Han er risiko- og forsikringsansvarlig iMoelven, og legger til at kontinuitetsplanener en del av Moelvens forsikrings- ogrisikostrategi.Moelven Telemarksbruket AS klarte ålevere alle sine varer innen samme ukesom var avtalt, etter hjelp fra sagbrukene iMoelven Våler AS og Moelven Dalaträ AS.Planen består av tre deler, og tas i brukved branner og andre store ulykker:• Innsatsplanen trer i kraft umiddelbartetter brannen. Å redde liv har prioritetnummer én, deretter materielle verdier.• Katastrofeplanen betyr at en forhåndsutpektorganisasjon kommer sammen.De får ansvaret for blant annet å ivaretapårørende, presse og kunder.• Avbruddsplan har fokus på kunder ogsettes i gang som tredje trinn. De skalordne med alternativt produksjonsstedinnenfor Moelven, eventuelt hos konkurrenter,og orientere kunder om tiltaksom er iverksatt.Skal levere i tideKontinuitetsplanen lover at Moelven skallevere som avtalt uten unødig opphold,hvis en brann oppstår. Dette er mulig vedat alle produksjonsbedrifter i Moelven haren eller flere søsterbedrifter som kan treinn ved behov.Sammen med mer fokus på orden ogrenhold, overrislingsanlegg og detektorersom oppdager gnistrer og mye annet, fikkMoelven store prisreduksjoner.– Forsikringsselskapene vil ha minstmulig utbetalinger etter skader, vi vil haminst stans i vår produksjon av hensyn tilkundene. Sammen har vi oppnådd beggedeler, mener Erik Weisser-Svendsen.Moelven skal være pålitelige– Den største utfordringen i vårt tilfellevar ikke å flytte produksjonen, men at allesagbruk fra før gikk for fullt, sier Munthe.Weisser-Svendsen legger vekt på at selvom Moelven nå har en viktig plan på plass,må den brukes aktivt.– Dessuten er brannforebygging likeviktig som før, sier han. Når ulykker skjer,kan verdifull tid gå tapt hvis man da skalbegynne å planlegge alle kritiske ting sommå gjennomføres av hensyn til ansatte ogkundene.– Pålitelighet er én av verdieneMoelven er tuftet på. Det har bidratt til atMoelven har satt ned på papiret hva manskal gjøre hvis en ulykke plutselig rammerproduksjonen, sier Johan Padel, fungerendeadministrerende direktør i MoelvenTimber.Dette er kontinuitetsplanen• Alle produksjonsbedrifter i Moelven harfått øremerkede søsterbedrifter i konsernet.Ved brann, naturkatastrofer oglignende som stanser eller redusererproduksjonen, skal disse kontaktes forå overta bestillinger fra kunder.• Utvalgte nøkkelpersoner skal kommesammen for å vurdere skadeomfanget,starte informasjonsarbeid og andrenødvendig tiltak.• Kundene skal informeres snarestmulig. De skal bli minst mulig skadelidendeved at søsterbedrifter overtarproduksjonen.Røyking er i utgangspunktetbannlyst på et sagbruk. Skal det røykesved Moelven Telemarksbruket AS,skal det skje her, utenfor administrasjonsbygget.20 Moelven Magasinet 3/2006

Nytt om navnNy adm. dir. i MoelvenBioenergi ASSom adm. direktørfår Ole EdvardBakken ansvaretfor å lede og utvikleMoelvenBioenergi AS■ Fra 1. desember2006 er Ole EdvardBakken ansatt somDirektør i det nyopprettedeselskapet Moelven Bioenergi AS.Bakken kommer fra stillingen som utviklingslederi Ring Mekanikk AS.Bakken er sivilingeniør med erfaring fraprosjektledelse og prosjektutvikling. – Hanshovedansvar vil være ledelse og utvikling avselskapet og sikre kompetansen for videredrift. Med Bakkens bakgrunn tror jeg at detansvaret er plassert i trygge hender, sierProsjektdirektør Berit Rødseth i MoelvenVirke AS.Sammen med flere aktører skal MoelvenIndustrier ASA etablere Moelven BioenergiAS. I første fase planlegges bygging av etbioenergianlegg i Brumunddal som skal hasom hensikt å produsere energi tilsvarende60–65 GWh pr år basert på fornybart brenselfra skog og treindustri. Varmesentralen vedanlegget i Brumunddal skal levere prosessdampog varme til nærliggende industri samtfjernvarme for oppvarming i nærområdet.Prosjektet skal være et pilotprosjekt forvurdering av videre utvidelse innen feltetbioenergiområde, sier Rødseth.Ny plassjef i MoelvenByggModul AB i Sandsjöfors■ Thomas Molander er ansatt som ny plassjefi Moelven ByggModul i Sandsjöfors. Hanbgynner i jobben 8. januar 2007.Nåværende plassjef Sverker Andersson skaltilbake til tidligere prosjekter som måttevente da han tok på seg heltidsjobben somplassjef i Sandsjöfors.Thomas er 40 år og bor i Vetlanda. Hankommer nå fra stillingen som produksjonslederi Smålandsvillan AB i Vrigstad. Han harogså jobbet som avdelingssjef på Elitefönsteri Lenhovda og drevet eget skogsentreprenørselskap.– Jeg synes Thomas er en trivelig ogpålitelig leder. Hans store engasjement blirviktig i hans arbeid med stadige prosessforbedringer,noe som har stor betydning forvår industrielle utvikling, sier Lars Atterfors,Adm. dir. i Moelven ByggModul AB.Ny adm. dir. ved MoelvenSoknabruket AS■ Lars Brede Aandstad er ansatt som adm. dir.ved Moelven Soknabruket AS. Han er utdanneti bedriftsøkonomi og internasjonal handel ogfinans ved Norges Landbrukshøgskole.Aandstad har tidligere arbeidet som prosesssjefpå Moelven Østerdalsbruket og det sisteåret har han vært markedsanalytiker iMoelven Wood AS. – Jeg ser frem til åbegynne ved Moelven Soknabruket, og harrespekt for de utfordringene som ligger foranoss med å utvikle Moelven Soknabruket til engod kombienhet i Wood, sier Aandstad.Lars Brede Aandstadser frem tilutfordringene med åutvikle MoelvenSoknabruket til ensolid kombienhet.Ny direktør vedMoelven Eidsvold Værk AS■ Knut Amund Skatvedt er ansatt somdirektør ved Moelven Eidsvold Værk AS.Han etterfølger Ole Helge Aalstad som bleutnevnt til direktør ved Moelven MjøsbruketAS i vår.Skatvedt begynner i jobben som direktørrett etter nyttår. Han er utdannet vedNorges Landbrukshøgskole og kommersenest fra stillingen som administrerendedirektør ved Gran Tre ANS. – Knut Amund harlang erfaring fra en rekke ledende stillingerinnenfor markedsføring, salg, teknikk ogproduksjon i flere norske sagbruk oghøvlerier. Han har en bred utdanning påhøyskolenivå. Vi ser fram til å arbeide medKnut Amund, sier styreformann Dag Sand iMoelven Eidsvold Værk AS.Knut AmundSkatvedt begynner ijobben som direktørved MoelvenEidsvold Værk ASrett etter nyttår.Jostein Takle ansatt som direktørfor Moelven Utvikling ASJostein Takle er ansatt som direktør forMoelven Utvikling AS.Han har tidligere jobbet i mekanisk industrii Moelven og i Øveråsen AS.■ Moelven Utvikling er et nyetablert selskapsom skal være en støttespiller for personermed gode forretningsideer, samt etablere ogutvikle nettverk i forhold til marked, kompetanseog kapital. Selskapet eies av MoelvenIndustrier (70%) og Selskapet for industriellvekst (30%). (Gudbrandsdølen Dagningen)Moelven ByggModul AB forsterkersin organisasjon i SverigeJonas Franssonselger boligprosjekteri Sør-Sverige.■ For å forsterke Marknad Bostäder harJonas Fransson blitt ansatt som selger ogprosjektutvikler. Jonas er plassert vedenheten i Sandsjöfors og hans hovedoppgaverer kundebehandling og salg av boligprosjekteri Sør-Sverige.– Byggmarkedet i Sverige er inne i enhøykonjunktur. For å bedre kunne ta håndom kundene på alle plan – fra første kontaktentil den ferdige leveransen – har mangjennomført en rekruttering i løpet avhøsten, sier direktør Lars Atterfors i MoelvenByggModul AB.Moelven Magasinet 3/200621

Moelven Wood AB vokseri takt med bygghandelskjeI hele Norden og i store deler av Europa er det høy aktivitetinnenfor byggebransjen. Samtidig pågår det en rask omstruktureringav byggvarehandelen i Sverige. Nye kjeder, eid avinternasjonale byggkjemper, etablerer seg raskt og det er hardkonkurranse om kundene og leverandørene. Små leverandørerutkonkurreres mens de store, som Moelven Wood, er i stadigvekst – i takt med de store kjedene.AV BOSSE ANDERSSON22 Moelven Magasinet 3/2006

MarkedDen sterkt økende etterspørselen påmange markeder samtidig er enuvant situasjon for trevareindustrien.Moelven Wood har akkurat som andreleverandører til byggmarkedet fått vanskelighetermed å skaffe nok av enkelte trevareri år. Denne situasjonen kan kommetil å vare i 2007 og kanskje helt inn i 2008.I den svenske bygghandelen er detstore omveltninger i gang. For ikke lengesiden fantes det bare noen få kjeder ogmange små byggforhandlere, og det mestegikk sin vante gang. Men bare på seks årer mye snudd på hodet. Tidligere var 85prosent av Sveriges byggforhandlere selvstendigeog eid av lokale leverandører.I dag er rundt 85 prosent av byggforhandlernetilknyttet kjeder eller eiet av industriselskap.– Innen tre år tror jeg at det bare vilvære igjen fem prosent med små privateidebedrifter innen bygghandel. Alle deandre inngår i medlemskjedekonstellasjonereller er heleide av sterke industriselskaper,sier Yngve Gustafsson, markedssjefi Moelven Wood.I Norge, Danmark og Finland hardenne omstruktureringsprosessen ihovedsak allerede skjedd, mens utviklingeni Sverige av historiske grunner har tattlengre tid. Nå blir det satt opp nye byggvarehusi rasende fart på store og mellomstoresteder i Sverige. Kjempene kjøperopp lokale byggforhandlere, hvoreierne snart skal pensjoneresog derfor ønsker å selge. På små steder,hvor det er langt til varehusene, klarer delokale, godt etablerte forhandlerne segbest.Ikke alle kan overleveI dag bygger man opp et fundament innenforbygghandelen som kan håndtere rundt30 millioner svensker. Ikke alle kan overlevei en slik overetableringsfase, så på sikt,når den kraftige høykonjunkturensenker farten om noenår, vil maneneByggkonjunkturen er svært sterk i allede nordiske landene og i deler av Sentral-Europa, og det er et rush hos byggforhandlerne.I Sverige er behovet for nyeboliger større enn det som faktisk bygges,og tre- og byggindustrien kan regne med ensterk etterspørsel i flere år fremover.Moelven Magasinet 3/200623

Markedmed all sannsynlighet merke et visstutslag.– På en måte dannes dette nå. Hvis viser på hvitevarebransjen, for eksempel, såer det jo en priskrig i dag ovenfor sluttkundene,der hvitevareforhandlerne selgernoen enkelte varer til lavere priser enn deselv kjøper inn for. De går bevisst med tappå enkelte artikler bare for å holde sinemarkedsandeler og for å se hvem somholder ut lengst. Og det er kanskje sammespor som bygghandelen går i, fordi sluttkundeprisenei forhold til byggdelen ikkehar økt.Og i takt med omstruktureringen ibygghandelen skjer det en like drastiskendring blant leverandørene. De småutkonkurreres og de store blir større.De mindre høvleriene i Sverige – redusertfra 370 til nå 320 – og sagbrukene hengerikke lenger med når den nye bygghandelenovertar.– De får ikke være med i det store racetfordi de ikke har kapasitet, de har ikkeartikler, de har ikke distribusjon, de harikke kunnskap og de har ikke markedsføringsfolk.Det som skjer nå er at vi somen av de store aktørene følger med dissestore byggevareforhandlerne når det gjeldervekst, men det innebærer også at viikke hele tiden kan henge med og klare åha tilstrekkelig vareforsyning i alle deler.I denne tilveksten blir behovet større ogsåhos oss, sier Yngve Gustafsson.– For oss gjelder det hele tiden å finneoptimale løsninger for distribusjon ogvarebeholdning.Trenger fortsatt vekstDet skjer en maktforskyvning innenforbygghandelen. Et fåtall store sterke aktørerstyrer som oftest innkjøpene sentralt tilet lite antall større leverandører som gjørdistribusjonen. Dette fører til at leverandørersom Moelven på sikt får en sterkereposisjon enn det man hadde før omstruktureringen.En utvikling som forsterkesnår konkurransen om råvaren øker.For å kunne henge med bygghandelskjempenefullt ut og oppnå en maktbalanse,burde Moelven Wood kanskje vært to tiltre ganger større enn i dag, mener YngveGustafsson. Hvis Moelven Wood ikkevokser når kundene vokser, risikerer manå miste dem til konkurrentene.– Vi trenger fortsatt vekst for ihvertfallå beholde vår markedsandel på de størrekonstellasjonene. I 2001 hadde vi et salgpå det svenske markedet på cirka 60 millionerkroner og budsjettet for neste år erpå 700 millioner, og dette har gått på femår. Tilveksten fortsetter og slik det er nå,så vokser vi av egen kraft. Akkurat nå kanvi ikke vokse så veldig mye mer innenforbyggtresegmentet, men på listverk ogplatemateriale har vi mer å gå på.Økt eksport til EuropaNoe som bidrar til at vareforsyningen fordet svenske markedet er blitt vanskeligere,er at eksporten fra Sverige har øktnår det europeiske markedet har tattordentlig fart, spesielt i Tyskland.Samtidig har man redusert sin produksjonav industritre i Finland. Prisen på industritrehar gått kraftig opp, og eksporten fraSverige øker kraftig. Men 90 prosent avproduksjonen i Moelven Wood skal selgesi Sverige.I tillegg til byggeboomen, den økteeksporten og strukturendringen i bygghandeleni Sverige, har det også værtmangel på lastebilkapasitet i 2006.– Men det er ingen mangel på varer.Det er noen produkter som har værtvanskelige å skaffe fordi sagbrukene harprioritert annerledes, men totalt sett trorjeg at vi i Moelven Wood har klart ossrelativt godt. Lokalt kan en del forhandlereha hatt problemer med å skaffe lekter tilutvendig kledning, endepløyd og underpanel.De sidebordene som man bruker tildette velger noen sagbruk å gjøre om tilflis for bruk i pellettsproduksjon.Det brukes stadig mindre olje og stadigmer pelletts. Energisiden vokser enormtog da går prisene på råvarene i været, sierYngve Gustafsson.Kunder finner andre løsningerDen økte konkurransen om denne råvarener et enda større problem i Europa, derman bygger store enheter for flisfyringeller for fyring av treråvare. Noen industriersom produserer byggeplater har blitttvunget til å stenge da de ikke har fått nokråvare, som i stedet går til oppvarming.– Det kan føre til at kundene tvinges tilandre løsninger. Hvis det er bra tilgang påkryssfinérplater, for eksempel, kjøper mandet i stedet, som erstatning for endepløydog underpanel som man egentlig skulle hakjøpt. For Moelvens del vil vi ikke at kundeneskal bli så finurlige at de finner alternativtil tre, og at for eksempel stendere istål tar over.I mange land bygges det nå for fullt, ogmens man venter at etterspørselen skalutjevne seg på flere markeder neste år,forventes den gode konjunkturen i Sverigeå fortsette i enda flere år. I løpet av 2006 erdet bygget cirka 35 000 leiligheter og småhus.For to år siden var tallet 28 000 og forfem år siden 14 000. Industribyggingen ogROT-renoveringer er ikke med i dissetallene.Byggboomen og økt eksport har ført til at dettidvis har vært mangel på bestemte treprodukterpå markedet, og hyllene har værttomme hos byggforhandlerne. – Det er ingenstor mangel på varer, og totalt sett tror jeg atvi i Moelven Wood har klart oss relativtgodt, sier Yngve Gustafsson, markedssjef iMoelven Wood.For 2007 regner man med en økning ibyggeri på ytterligere 4 prosent og for2008 på 2 prosent. Deretter begynner det åutjevne seg, og økningen fra 2009 vil ikkebli like kraftig.Bra etterspørsel også på sikt– Vi bygger fortsatt mindre i Sverige ennvi har behov for, så det er et høyt potensial.Behovet i dag er 45.000 enheter per år,og da er ikke industrien og ROT-siden tattmed. Det vil senere oppstå store renoveringsbehovpå småhussiden. Et hus leverjo i nesten 100 år, og den store mengden70-tallshus er på vei til å bli 40 år. Med10-15 års mellomrom gjør man mindrerenoveringer, tapetserer om, lager nye bad,men etter 50 år, halve livslengden, foretasofte en større renovering, man bytter gjernevinduer, dører og tak. Så vi ser jo at det vilbli god etterspørsel også på litt lengre sikt– og med det scenariet i krystallkulen,sammen med strukturutviklingen, så følervi oss i Moelven Wood trygge på at vi fortsattkommer til å ha en spennende utvikling,sier Yngve Gustafsson.24 Moelven Magasinet 3/2006

– Moelven Wood behøver fortsatt vekst for åkunne henge med de nye bygghandelskjempenei Sverige og ikke miste markedsandeler tilkonkurrenter, sier Yngve Gustafsson,markedssjef i Moelven Wood.Moelven Magasinet 3/200625

TEMA Limtre❖ Navn: Terje Strand❖ Alder: 45❖ Stilling: Salgsingeniør❖ Utdanning: Ingeniør❖ Antall år i Moelven Limtre: 2❖ Hva gjør jobben meningsfull:Utfordringen med å bygge storekonstruksjoner i tre❖ Mitt drømmelimtreprosjekt:Bowlingball godkjent til bruk❖ Navn: Rolf Evensen❖ Alder: 52❖ Stilling: Produktsjef❖ Utdanning: Ingeniør❖ Antall år i Moelven Limtre: 10❖ Hva gjør jobbenmeningsfull: Varierte prosjekt❖ Mitt drømmelimtreprosjekt: Vet ikke❖ Navn: Jostein Elde❖ Alder: 38❖ Stilling: Konstruktør❖ Utdanning: Ingeniør❖ Antall år i Moelven Limtre: 10❖ Hva gjør jobben meningsfull:Spennende og varierte oppgaver❖ Mitt drømmelimtreprosjekt:300 meter høye Eiffeltårnet26 Moelven Magasinet 3/2006

❖ Navn: Linda Rømoen❖ Navn: Kato Sveen❖ Alder: 55❖ Stilling: Prosjektsjef❖ Utdanning: Ingeniør❖ Antall år i Moelven Limtre: 32❖ Hva gjør jobben meningsfull: Variertedager med stadig nye prosjekter❖ Mitt drømmelimtreprosjekt: Å finnekonkurransedyktige alternativ i limtrefor bæresystem på 20–30 meter❖ Navn: Harald Liven❖ Alder: 29❖ Stilling: Prosjektingeniør❖ Utdanning: Ingeniør❖ Antall år i Moelven Limtre: 3❖ Hva gjør jobben meningsfull: Å kunnebistå kundene, slik at de får løst sinelimtreprosjekt på en god måte❖ Mitt drømmelimtreprosjekt: Vet ikke,men håper generelt å få synliggjortmer av det limtreet som brukes i konstruksjoneri dag❖ Navn: Harald Bjerke❖ Alder: 52❖ Stilling: Salgsingeniør❖ Utdanning: Sivilingeniør❖ Antall år i Moelven Limtre: 22❖ Hva gjør jobben meningsfull: Stadignye grensesprengende konstruksjoner❖ Mitt drømmelimtreprosjekt:Bru over Mjøsa❖ Alder: 38❖ Stilling: Konstruktør❖ Utdanning: Sivilingeniør❖ Antall år i Moelven Limtre: 5❖ Hva gjør jobben meningsfull:Utfordrende komstruksjoner❖ Mitt drømmelimtreprosjekt:Fuglekasse for kondorerDu tar 200 store grantrær, splitter dem i 45 millimeter tykkelameller og smører på nitti kilo lim. Deretter legges det ispenn. Resultatet blir en 5500 kilo tung halvbue i limtre,som på bildet. 32 meter lang rekker den fra bakken og opp tilmidten av taket over en ny idrettshall. Sammen med 19 andreslike halvbuer skal den holde tak og vegger på plass.Ingeniørene i Moelven Limtre er mer enn brohoder.Limer treMoelven Magasinet 3/200627

Lamellene er 45 millimeter tykkeog vanligvis av gran. Skal deimpregneres er tykkelsen 33 millimeterog laget av furu. Allelamellene er 15 meter lange. Forå få denne lengden blir de fingerskjøtt.15 meter er en effektivlengde i forhold til kundenesbehov, maskinene i produksjonenog transportbegrensinger.Lamellene har 12 prosent fuktighet mot15–18 prosent på vanlige planker.Det gjør at limet sitter bedre. Lamelleneskal også ha minst mulig kvist og værepene å se på.Vil ikke ha kvistSaktevoksende trær og tette årringer girikke automatisk kompakt og god kvalitetsom Moelven Limtre er ute etter i sinelameller. Mengde kvist og jordsmonn dertreet vokste er like viktig, når trærne plukkesut.Denne utvelgelsen skjer på sagbrukenesom leverer lameller til Moelven Limtre.Færrest mulig kvist er viktig, fordi kvistikke gir strekkstyrke. Det er også viktigmed mye stivhet i treet. Lameller somMoelven kjøper kan ha dobbelt så myestivhet som rimeligste planker.Styrke er viktig for at konstruksjonerikke skal bryte sammen. Stivhet teller forå unngå at gulv svikter og knirker når dugår på dem.Romtemperert limog herder påføres,deretter limes åtteog åtte lamellersammen. For å få limt lamellene til bjelker,høvles først sidene der limet skal påføres.Limtrebjelken er...• 15 meter lang• 14,5 centimeter bred• 36 centimeter høy• 390 kilo tung• inneholder cirka sju kilo lim.• laget av fem velvokste gran- eller furutrær(halvparten av massen ender ipapirindustrien)• Svinnet per bjelke, altså det som ikkeblir solgt, er cirka to prosent.Limtrebjelker klar fortørking, som pågår ito timer i femtigrader. Samtidig presses lamellene sammen.Trykket tilsvarer hundre meter vannsøyleeller vekten av 80 personbiler perkvadratmeter (hundre tonn).Hvorfor 45 millimeter?Tidligere brukte Moelven 33,3 millimetertykke lameller, men 45 millimeter gir åtteprosent lavere produksjonskostnader. Detskjer ved at lamellene blir rimeligere ålage for sagbrukene, færre meter å håndtereper limtrebjelke for Moelven og mindrebruk av lim. Og det gir samme styrke ibjelkene som før.28 Moelven Magasinet 3/2006

TEMA LimtreTreenighetNoen limtrebjelker må fraktesmed isbryter til Longyearbyen ogbrukes i et klima der frostenaldri slipper tak. Andre bjelkerskal bære vekten av 100.000 kilotunge stridsvogner. Ingeniørenehos Moelven beregner dimensjonenpå limtrebjelkene og hvorstålbeslagene skal plasseres.AV BJØRN KVAAL OGMORTEN BRAKESTAD (FOTO)Ingeniørene sitter vegg-i-vegg i én avgangene hos administrasjonen tilMoelven Limtre AS. Herfra dimensjonereslimtrebjelkene slik at bygg skal blitrygge, solide og bruksvennlige. Dermedmå Moelven-medarbeiderne også vite hvormange bolter som trengs og hvor de måplasseres, for å holde det hele sammen.Skoler og idrettshallerNår de beregner limtretverrsnitt og stålkomponenter,benyttes forutsetningene iNorsk standard.Sammen med tegningene til arkitekteneog de rådgivende ingeniørene finner deriktig limtredimensjon ut fra byggets egenlasterog hvor mye snø, vind og nyttelastbyggverkene skal tåle, blant annet.Moelven Limtre får mye oppmerksomhetfor sine trebruer. Men prosjektsjefKato Sveen mener det særlig er allsidighetensom er bedriftens styrke. For øyeblikkethar de under planlegging eller oppføringtakkonstruksjoner til en idrettshall,fire driftsbygninger, en videregåendeskole og flere kontorbygg, i tillegg til firebruer.Tre i fem etasjerI 1995–2001 leverte de bærende konstruksjonertil ti innendørs fotballhaller iFotballforbundets «Hall-i-nord»-prosjekt.Nå planlegger Ishockeyforbundet en tilsvarendesatsing. I så fall vil Moelvengjerne være med her, også.– Det er veldig hyggelig med den positiveoppmerksomheten vi får rundt trebruene,men faktisk er dette arbeidet ofteenklere å planlegge for oss enn mangeandre større prosjekter, sier ingeniør ogbrohode Jostein Elde.Vegvesenets ingeniører lager klarespesifikasjoner og tegninger på hvordanbruer skal være. Så må Moelven-ansattespesifisere og utarbeide produksjonsunderlagfor limtre og stålkomponenter.Vel så utfordrende var det daTrondheim kommune valgte å bygge oppde brannødelagte trehusene i Trondheimsentrum i fem etasjer. Dette ble gjort medblant annet limtre fra Moelven i 2004.Bjelker til havsOg da Svalbard forskningspark ble åpnetsamme år, var de store limtrekonstruksjonenelevert av Moelven. Da var det ikkerom for prøving og feiling. Limtrebjelkenemåtte være på plass da kapteinen på isbryterenla fra kai i Tromsø, for iLongyearbyen ventet montører og kraner.Neste lasteskip ville gå en måned senere.Trehus i flere etasjer vil være satsningsområdei framtiden. Å konkurrere medstål og betong som er langt mer etablertsom bærende materialer er krevende. TilÅtte og åtte lameller limes sammen.Etter tørking blir bjelkenesjekket visuelt og eventuelleskader repareres.Sidene på limtrebjelkene høvles og nøyaktiglengder på 15 meter kappes. Limtrebjelkeri blå plast er ubehandletgran, grønn plast inneholderimpregnertelameller i furu.

TEMA Limtregjengjeld får store trekonstruksjoner myeoppmerksomhet.– Vi får omtale våre kolleger og betongogstålbransjen sikkert misunner oss.Vi er små i forhold, derfor vekker vi oppmerksomhetnår vi sprenger grenser.Men jeg tror det også skyldes at limtre eret produkt som assosieres med skog ognatur. Tre lukter godt. Når jeg er i produksjonshallenmå jeg alltid ta på limtrebjelkenenår jeg går forbi. Jeg tror ikke kollegeri stål- og betongbransjen gjør noe sliktmed sine konstruksjoner, sier sivilingeniørHarald Liven.Kritikerne er mangeKritikerne til store limtrekonstruksjonerer mange. Her fra 2005:Ei trebru vil bli dyrere enn ei bru ibetong eller stål, sa skeptikerne.Nybergsundbrua i Trysil ble 15 prosentbilligere enn stålkonkurrenten.Trebruer kan ikke bygges med stor nokkapasitet til å ta unna store trafikkmengder,ble det hevdet. Den 80 meter lange trebruapå E6 i Steinkjer og verdens første isitt slag på europaveg håndterer trafikken.Trebruer er ikke sterke nok, sies det.På Rena ruller 100.000 kilo tunge stridsvognerover trebru fra Moelven.Ny Mjøsbru = 550 tømmerbilerDen 1400 meter lange Mjøsbrua fra Moelv til Birikan trenge utvidelse når E6 skal få fire felt.Ordføreren i Ringsaker har foreslått at da må detbygges ny bru – i limtre.– Dumt hvis limtre ikke blir vurdert hvis nyMjøsbrua skal bygges, sier Kato Sveen (fravenstre), Harald Liven og Jostein Elde hosMoelven Limtre. I så fall må det kjøres framen tømmermengde kanskje tilsvarende12 kilometer med tømmerbiler parkert etterhverandre. I bakgrunnen dagens 1400meter lange bru over Mjøsa.Teknisk vil det la seg gjøre, selv omlimtreingeniørene ikke vil si hvormye de har tenkt på dette.– Vi sprenger stadig grenser, antyderprosjektsjef Kato Sveen.Mengde limtre i ei slik bru vil væreavhengig av avstand mellom fundamenteneog om dekket der bilene skal kjøreskal lages av tre. Et uoffisielt anslag er9600 kubikkmeter limtre. For å produseredette trengs det mer enn dobbelt så myetømmer. Dette betyr 550 tømmerbiler eller12,1 kilometer med slike lastebiler hvis destår etter hverandre.– Hvis det skal bygges ny bru, ville detvære dumt å ikke utrede trebru sidenMoelven Limtre ligger 500 meter fraMjøsa, sier Sveen.30 Moelven Magasinet 3/2006

MOELVÅLANDOSLOSTOCKHOLMKarlstadÖrebroSKAGERRAKLegges limtrebjelkene Moelven Limtre produserer i løpet av ett år etter hverandre, tilsvarer det strekningen Moelv–Oslo–Stockholm.Limtre Moelv-StockholmI 1980 produserte MoelvenLimtre i Moelv 9000 kubikkmeterlimtre.I år blir tallet 20.000 kubikk.Det tilsvarer 600 kilometerlimtrebjelker eller avstandenfra Moelv, ned til Oslo ognesten til Stockholm.At Moelven i 1959 begynte å produserelimtre, skyldtes at fabrikken alltidhar drevet med bearbeiding av tre.Samtidig var Moelven-sjefen fra 1947,Johannes Mageli, opptatt av å finne nyebruksområder.Vanskelig transportDe siste års omsetningsøkning til 200 millionerkroner i 2006, skyldes oppkjøp avkonkurrenter og økt satsing.I tillegg kommer Moelven-fabrikkenAgder Limtre med 17 ansatte. Med en produksjonpå 4000 kubikkmeter forsyner deførst og fremst det lokale markedet i Sør-Norge.– Limtrekonstruksjoner er lange ogderfor ofte kompliserte å transportere.Lokal produksjon er derfor viktig, menerÅge Holmestad, direktør for MoelvenLimtre AS.Fabrikken på Moelv med 94 ansatte erblant de største i Nord-Europa på spesialkonstruksjoner.Dette er målet også iframtiden.20.000 leveringer– Samtidig har vi 20.000 leveringer i Norgeårlig. Limtrebjelker på lengder normaltmellom to og 15 meter sendes land ogstrand rundt i løpet av én til fem dager.Slike leveranser vil ikke fabrikker iBaltikum slå oss på, sier Holmestad.Limtre hadde første glansperiode underførste verdenskrig på grunn av mangel påstål. Senere kom stål og betong tilbake.I dag består mye av Holmestad og kollegenesjobb i å overbevise arkitekter ogrådgivende ingeniører om treets egenskaperogså i store konstruksjoner.I konkurranse med tre andre norskefabrikker og en svensk produsent, harMoelven i underkant av 60 prosent av limtremarkedeti Norge. Men bare Moelvenlager krummet limtre og her er de størsti Skandinavia.Midt i Moelven-landMange er opptatt av miljø og estetikk, menfå vil betale for det, i følge Holmestad.Derfor er det viktig at de kan være konkurransedyktigepå pris.10.000 hule stolperInteressen rundt limtre skyldes ikkeminst at OL i 1994 ble lagt midt i Moelvenland.Utbyggerne valgte limtre iVikingskipet. Det samme ble valgt i terminalenpå Gardermoen. Senere kom trebruaover Glomma ved Evenstad.– Disse prosjektene har en sammenheng.De åpnet øynene på mange arkitekterfor hva som er mulig med limtre. Jegtror krumme konstruksjoner i limtre tilidrettshaller hadde vært det dominerendeproduktet hos oss fortsatt uten OL, sierHolmestad. ■Moelven har levert over 10.000 hulekraftledningsstolper til e-verk landetrundt. Limtrestolpene er særlig egnet fortunge kraftlinjer og når stolpene skalvære over 20 meter. Moelven har patentpå de firkantede stolpene som smalnermot toppen.Moelven Limtre AS har i år fått færrestore brukontrakter enn i 2005. Til gjengjelder det ofte mer bearbeiding av limtrebjelkene.Ved bruer sørger for eksempel Moelvenogså for stålleveransen og montasjearbeidet,i tillegg til at limtreet skal behandles for åtåle vær og vind.– Det skjer ved hjelp av kjemikalier eller medkonstruktiv beskyttelse, sier Åge Holmestad,direktør for Moelven Limtre AS.Moelven Magasinet 3/200631

TEMA LimtreEn «flis» å regne medMoelven Limtre blir bare somen flis å regne i forhold tilproduksjonen til de størstelimtreprodusentene i verden.Men få slår Moelven på skreddersøm.INorge produseres det 40.000–50.000kubikkmeter limtre årlig. Moelvenproduserer 20.000 kubikkmeter.Stor på det spesielleDen norske produksjonen er stabil, etterat økt salg innenlands har kompensert foreksportnedgang.Til sammenligning lager fabrikken tilBinder i Østerrike 150.000 kubikkmeterrette limtrebjelker alene hvert år. Og iBaltikum, Tyskland og Østerrike finnesdet mange fabrikker som har årlig produksjonpå rundt 100.000 kubikkmeter.– Moelven er svært liten på det jeg kallerkjedelige, rette limtrebjelker. Derimoter de store i europeisk målestokk på spesialkonstruksjoner,sier avdelingsleder ErikAasheim ved Norsk Treteknisk Institutt.– En suksess– Jeg tror Moelven Limtre vil leve om ti år,fordi de evner å omstille seg og har godkunnskap i bedriften.Det sier professor Harald Landrø,daglig leder ved Tresenteret i Trondheim.Han har ikke problemer med å kalleMoelven Limtres utvikling en suksess.– Nå blåser det en trevind over Europa,men bedriften har uavhengig denne god– Moelvens spesialkonstruksjoner av limtrebjelkerhar få konkurrenter de ti neste årene,mener avdelingsleder Erik Aasheim vedNorsk Treteknisk Institutt.Han tror ikke europeiske produsenteri hvert fall de ti første årene vil bli enalvorlig konkurrent til Moelvens spesialproduksjon.fagkompetanse kombinert med ledelsesom er dyktige og som har god samhandlingmed andre, mener Landrø.Han viser til at Moelven Limtre harvåget å satse og har tatt utfordringer, kombinertmed evnen til å omstille seg. Hvisdette fortsetter, tror Landrø at bedriftenlever om ti år i konkurransen med bedrifteri Europa som særlig satser på masseproduksjonav limtrebjelker. ■Brant seg på Japan– Du må ha kompetanse og erfaring, noesom tar tid å bygge opp. Ansatte må haopplæring på maskiner, som også tar tid.Det langsiktige arbeidet Åge Holmestad,hans medarbeidere og tidligere ledere forMoelven Limtre har bygget opp, har værthelt avgjørende for at bedriften har overlevdog har fått et godt omdømme, sierAasheim.Mange fabrikker i Europa satser påeksport blant annet til Japan. OgsåMoelven har forsøkt på dette – og brentseg.Binder eksporterer særlig til Italia, ogandre store produsenter satser på Japan.Behovet her er ofte mindre og enklerelimtrebjelker enn det Moelven lager, ogprodusentene satser på store volum.Knuter og slisser– Disse fabrikkene ute i Europa har i dagikke kunnskaper og teknologi om knutepunkterog slisser der stålplater freses inni bjelkene og festes med stavdybler ellerhodeløse stålbolter, sier Aasheim.Noen ganger skjules enden av stavdyblenemed tre av estetiske og brannforebyggendeårsaker.– Erfaringen Moelven har på sliktarbeid er det få som slår dem på, sierAasheim og viser til Vikingskipet, terminalenpå Gardermoen og Evenstad bru iStor-Elvdal, blant annet. ■Visste du at...... til en idrettshall går det med rundt4000 gran- eller furutrær for å lage debuede limtrebjelkene? Halvparten av hverttre skjæres til lameller, resten av stokkenblir flis og går til papirindustrien elleroppvarming.4000 trær tilsvarer cirka syv dagersproduksjon på en skogsmaskin.Bildet er fra bygging av den nye idrettshallenpå Moelv.Daglig leder Harald Landrø ved Tresenteret.32 Moelven Magasinet 3/2006

TEMA LimtreKrummet limtre i hundre årIår har krumme limtrekonstruksjonerholdt tak og vegger på plass i hundreår. Den førte limtrefabrikken i Norgegikk imidlertid opp i røyk, før Moelvenkom på banen.De første krumme limtrekonstruksjoneneble produsert i Tyskland i 1906. I 1916ble de tatt i bruk i Norge, og to år senerei Sverige.Otto Karl Friedrich Hetzer (1846–1911)fra Tyskland begynte å lime sammen plankerrundt århundreskiftetIngeniøren Guttorm Brekke kjøpte allerettighetene for Norge, Sverige og USA i1916 for 60.000 kroner. Fabrikken hanstartet i Mysen i 1918 brant ned i 1924.På disse seks årene ble det levert trekonstruksjonertil 300 bygninger med spennviddepå opptil 50 meter.Etter brannen var det ikke limtreproduksjoni Norge før i 1959 da A/SLaminator ble startet av Moelven Brug A/Sog Ringsaker Almenning.Her er andre historiske høydepunkt:1960–1973: A/S Laminator blir størst på retteog krumme limtrekonstruksjoner iNorge. Spesialiteten er buekonstruksjonermed spennvidde 50–60 meter tilidrettshaller og hangarer.1974: Moelven overtar aksjene i selskapet ognavnet blir Moelven Limtre AS.1975: Limtreboka utgis.1980: Kraftledningsstolper utformet som etfirkantrør blir lansert.1982: Moelvens første utenlandske produksjonsselskapblir kjøpt ved overtakelseav Töreboda Limträ AB i Sverige.1985: Moelven blir Europas største limtreprodusent.1988: Lillehammer blir tildelt OL i 1994 ogstore haller med spennvidde opp tilhundre meter for skøyteløp og ishockeyutvikles. Forbindelsene mellom staverog gurter (knutepunktene) løses medinnslissede stålplater og stavdybler.1992: Vikingskipet blir levert.1994: Oslo Lufthavn, Gardermoen velgerlimtre til takkonstruksjonene.1996: Verdens første store kjørebru basert pålimtrekonstruksjoner, Evenstad Bru overGlomma, leveres. Fem buespenn påtotalt 180 meter.1999: Moelven Limtre AS fusjonerer medSplitkon Limtre AS og Agder Limtre ASog blir til Mocon AS.2001: Bedriften tok tilbake navnet MoelvenLimtre AS.2003: Verdens lengste trebru ble byggetpå Flisa.2004: Limtreproduksjonen på Splitkon blenedlagt og massivtreproduksjon blestartet opp.Les mer på www.limtre.noMoelven Magasinet 3/200633

Danskdesignet rekkehusDansker elsker små røde stuer – hvis de står i svenske Småland.Hjemme vil de ha dansk design, selv om den er produsert imørkeste Småland. Moelven ByggModul i Sandsjöfors byggernå Skandinavias første rekkehus i BoKlok-regi til et boligområdenær København. Husene er tegnet av det danske prestisjearkitektbyråetVandkunsten.AV BOSSE ANDERSSONEn rekkehuslengde tar form. Selvemonteringen av boligmodulene tarnoen dager, så fortsetter arbeidetmed tilkoblinger.34 Moelven Magasinet 3/2006

ProsjektHver rekkehuslengde består av fire boliger, som i sin tur består av fire moduler. Designen er hovedsaklig dansk, men med noe inspirasjon fra Sverige.fra mørke Småland– Jeg er kjempefornøyd med utseendet ogsluttresultatet, og det har vært sværtlærerikt, sier Lars Sörsjö på MoelvenByggModul Sandsjöfors, som har værtansvarlig for prosjekteringen, og som harhatt en travel høst med et svært intensivtprosjekt.De danske BoKlok-rekkehusene er etpilotprosjekt for Moelven ByggModulSandsjöfors. BoKlok er et samarbeidmellom IKEA og Skanska hvor ideen er åbygge gode boliger til rimelige priser.Normalt er etterspørselen så stor at boligenemå loddes ut blant de interesserte.I bydelen Søndergård Sø i Måløv, tomil vest for sentrum av København, skal39 toetasjes rekkehus stå ferdige i begynnelsenav neste år. Husene sitter sammenfire og fire og hvert hus består av fireulike byggmoduler. Boarealet er på117 kvadratmeter fordelt på fem rom.Vinduene er store og det er høyt oppunder taket.Innflyttningsklare på to dagerMoelven ByggModul Sandsjöfors levererboligmodulene i en takt på tre hus i uken,for montering på stedet i to etapper med21 respektive 18 hus. I midten av novemberble de fire første husene satt opp påsine betongfundament og til jul flytter deførste danskene inn. Den andre etappenstarter etter nyttår. ByggModul har etmonteringsteam på fem-seks mann påplass under monteringen. Modulene erhelt komplette med ferdige innredninger,bad og kjøkken. Når de settes sammen tilen bolig er det stort sett å bare koble tilstrøm, vann og kloakk som gjenstår.Rekkehusprosjektet er et samarbeidmellom fire parter: IKEA og Skanska– Det finnes en stor kulturforskjell ved Öresund mellom danske og svenske arkitekters arbeid,konstaterer Erling Lind (til venstre) og Lars Sörsjö. De har hatt ansvaret for produksjonsdelenav prosjektet og har hatt en intensiv høst med å produksjonsmessig håndtere det danskearkitektbyråets krav til de rekkehusene som Moelven ByggModul Sandsjöfors leverer.Danmark, samt Tegnestuen Vandkunstenog Moelven ByggModul. Vandkunsten hartegnet husene som har et tydelig danskformspråk – selv om de danske arkitektenesynes at husene ser ganske svenskeut, forteller Lars Sörsjö. Han har jobbetmed rekkehusene siden i sommer og dethar vært en krevende jobb.Vet hva de vil– Man kan trygt si at Vandkunsten vet hvade vil. Danske arkitekter er utrolig myemer bestemte enn svenske arkitekter ogdet gjelder om å ha gode argumenter nårman arbeider med dem, sier Lars Sörsjö,som har erfaring fra et tidligere BoKlokprosjekt,der ByggModul også samarbeidetmed Skanska i Danmark ogVandkunsten. Da handlet det om leiligheteri Hillerød på Sjælland.Det er mye av Vandkunstenhus i disserekkehusene, og det er meningen. De skalvære vakre og det skal synes hvem somhar tegnet dem. Arkitektene har hatt kravMoelven Magasinet 3/200635

som økte produsenten ByggModuls produksjonskostnadersom i sin tur bestillerenogså måtte ta stilling til. Her måttepartene både gi og ta – noen ganger medlitt skarp tone.– Danske arkitekter ser ikke på kostnadenemed samme omhu som svenske arkitektergjør, og i Sverige er man mer villigtil å inngå kompromisser. Det finnes ikkeen detalj, en eneste detalj ute eller inne påmodulene og i innredningen, somVandkunsten ikke har gransket og godkjent,og man har også hatt meninger ommaterialvalgene, sier Lars Sörsjö.Minimalistisk, men enkeltVandkunstens detaljkrav har iblant kollidertmed kravet om en svært rasjonell produksjonsprosesshos ByggModul. Menden typiske danske designen er i seg selvikke noe problem for en produsent somByggModul, sier Erling Lind, markedsansvarligog utviklingsansvarlig for MarknadBostäder i Moelven ByggModul.– Dansk design skiller seg mye fra hvavi er vant til fra svensk småhusbyggeri, ogved første øyekast virker den mer komplisert,men det behøver den ikke være. Dener minimalistisk og dermed egentligenklere. Så det går fint å forene danskdesign med rasjonelt byggeri, og det erogså mulig å dra fordeler av dette industrielt,sier Erling Lind.– Jeg tror det er nyttig med et nordiskbyggsamarbeid og det innsynet man får ide ulike landenes byggkultur. Det er bådeinspirerende og utviklende. Vi kan lære avhverandre.Ulike reglerI Danmark er det delvis andre byggereglerenn i Sverige, og dessuten kan kraveneogså være ulike mellom de ulike kommu-Et montasjeteam fra Moelven ByggModuli Sandsjöfors setter på plass modulene iMåløv, vest for København.36 Moelven Magasinet 3/2006

ProsjektDet legges gulv i ask, fliser på badet og kjøkkenet får IKEA-innredning.En boligmodul til hus nr 6 har kommet fremtil sluttstasjonen i fabrikken og pakkes innfor levering til Danmark.Rekkehusmodulene produseres i et behagelig inneklima i fabrikken i Sandsjöfors. Liggendepanel er vanligere i Danmark enn i Sverige, og ytterpanelene grunnes også på innsiden.Det var et krav fra dansk hold.nene. ByggModul har hatt hjelp av etdansk ingeniørfirma i forhold til lovverket.Et eksempel er våtrommene.– I Sverige kan vi bruke sponplater ogvi anser at det er nok med kun et tettsjikte.I Danmark kreves det en spesiell typefinerplate til våtrom og alle lag skal værefukttette. Men i disse rekkehusene har vifått dispensasjon av Ballerup kommune forvåre svenskbygde våtrom, sier Lars Sörsjö.– I Danmark er man mer vant til murhusenn hus av tre, og det kan være enforklaring på at man stiller krav som vi iSverige kan synes er overdrevne.Parallelt med det danske prosjektetarbeider de samme partene med å utvikleet nordisk BoKlok-rekkehus. Ambisjoneneer å komme frem til en felles husmodellsom blir så lik som mulig, uansett land.– Rekkehusene som vi nå bygger iDanmark kommer til å stå som modeller.Men det blir en del detaljforskjeller sommå tilpasses de ulike landenes byggekulturerog tekniske krav. InnenforMoelven drives prosjektet sammen medvårt søsterselskap ByggModul AS i Moelv,sier Erling Lind.Forventningene er store, og målet er åkomme i gang med det første prosjektet iløpet av 2007. Norge står først for tur ogErling Lind regner da med at det kan bliaktuelt med produksjon både i Moelv og iSäffleanlegget.Moelven Magasinet 3/200637

Interessen for tre øker hele tiden i Danmark, og Moelven Danmark skal ta markedsandeler, blant annet gjennom et nært samarbeid medarkitekter. – Det er ikke noe annet selskap i Danmark som har det produktutvalget som vi har, og det er fortsatt mye innen konsernet somenda ikke er markedsført her, sier Moelven Danmarks adm. dir. Michael Helmershøj.Arkitekter nøkkelen til fremgangI et marked som er svært fragmentert har MoelvenDanmark A/S etter bare tre års virksomhet lykkes i ågjøre selskapet kjent og etterspurt i trebransjen,og først og fremst blant arkitekter, som er en viktiggruppe for bruk av tre i Danmark. Dette fremgår aven varemerkeundersøkelse som ble foretatt i år.AV BOSSE ANDERSSONMange markeder er tøffe, men dendanske er blant de tøffeste. I etland uten egen produksjon avtreprodukter, har man en omfattende tradingvirksomhetog tradisjonelt mange agenterog mellomledd. Bygghandelen skiller segogså fra de øvrige nordiske landene; dener mer oppdelt mot ulike kundegrupper,for eksempel er DIY-segmentet velutviklet.– Det er en spesiell kultur. Det er ingenaktører i Danmark med en total markedsandelinnen trebaserte materialer på over38 Moelven Magasinet 3/2006

MarkedOperahuset i København som sto ferdig i 2005, har fått mye internasjonal oppmerksomhet.Operahuset har en spektakulær design, med et rundt auditorium som er kledd med lønnetre påutsiden mot foajeen. Det er Moelven Danmark som har levert treet. Den danske treprisen2006 går til en arkitekt som brukte veggplater fra Moelven i et annet spektakulært bygg iKøbenhavn, Tietgenkollegiet. – Dette er uvurderlig profilering for oss, konstaterer Helmershøj.I 2004 åpnet et museum i København om den danske jødiske kulturen - Dansk Jødisk museum,tegnet av den verdensberømte arkitekten Daniel Liebeskind. Moelven Danmark har levert tre tilinnredningen i det spennende og originale bygget.for Moelven Danmark10 prosent. Det er faktisk MoelvenDanmark som har den største markedsandelenpå nordiske trebaserte materialer,og vi ligger på cirka 8 prosent. Vi harambisjon om å nå 10–12 prosent, sieradm. dir. Michael Helmershøj.Virksomheten drives fra Glostrup rettutenfor København og fra Silkeborg påJylland.– Det vi må gjøre i Danmark, er å prøveå selge det volumet som passer best forMoelvenkonsernets produksjonsenheter,til lavest mulige kostnad. Vår oppgave er åvære en edderkopp i spindelvevet – sentralti nettet mellom markedsbehovet ogproduksjonsbehovet, og å samordne dettebest mulig.Ekstrem byggkonjunkturDet er kraftig høytrykk innenfor byggvirksomhetogså i Danmark. Byggkonjunktureneer de sterkeste på 30–40 år.Følgene er som på andre steder, det manglerbyggvarer, og Michael Helmershøj trorat mangelen også vil fortsette i 2007.Moelven Danmark vokser, men kunnevokst enda mer hvis man hadde fått mervarer frem til kundene.– Så sent som i dag skriver de størstedanske dagsavisene på forsiden at det erknapt med byggmaterial og at dette er etflaskehalsproblem. Det er leveringstid påtre til fire måneder på produkter sombetongelementer, vinduer og en del avvåre egne produkter. Noen produkter erdet vanskelig å få tak på i det hele tatt.Moelven Magasinet 3/200639

MarkedMoelven – som andre leverandører– tvinges til å si nei til kunder, en spesieltvanskelig situasjon for et selskap somsatser på nettopp god kundeservice.Byggvirksomhetene stopper opp når detmangler materialer, og det får store konsekvenser.Løser problemer sammen– Vi håndterer dette ved å diskutere fremog tilbake mellom alle parter hvordan vikan løse problemene sammen, og detsynes jeg at vi er flinke på, ikke bare iMoelven, men også her i Danmark. Manmå prøve å tenke noen måneder fremover,regne ut hva som vil skje og minimerenegative konsekvenser. Inntil videre hardet lykkes oss å bli enige om dette, og jegtror det har å med å gjøre at kundene vetat vi som leverandør erkjenner når vi tarfeil, og at vi gjør alt for å prøve å avhjelpesituasjonen.I en slik knapphetssituasjon er det alltiden risiko for at kundene forlater tre, ogsærlig i et land hvor bruk av tre i storskala er en temmelig langsom foreteelse.Selv om danskene lenge har brukt tre ihusene på en frekkere måte enn sine nordiskenaboer, har likevel betong og steinhatt stor dominans. Men tre blir stadigmer populært, og på ti år har andelen småhussom bygges i tre økt fra 6–7 prosenttil hele 25 prosent. I Norge er treandelen90 prosent. Grunnen er at tre er billigereå bygge med, og kanskje frem for alt hardanskene blitt litt trette av betong ogsynes at tre er vakkert også. Statusenmellom stein- og trehus jevnes nå ut.Arkitekter vil ha mer treNår det gjelder design er danske arkitekteren maktfaktor, og de er vant til endyktig håndtering og balansering av materialersom betong, sink, tre, aluminiumog stål. Miljøaspektene er ikke spesieltviktige for den vanlige dansken, men forarkitektene har det betydning at tre er etgodt valg med tanke på miljøet.– Arkitektene påvirker utviklingen myeher, og nå vil de gjerne ha en annendesign, et annet uttrykk på sine bygg, somofte er betong, men noen ganger brukesogså tre. Som selskap har vi også værtmed og utviklet dette sammen med arkitekter,og en stor del av det foredlede treetsom arkitekten bruker, leverer vi, sierMichael Helmershøj.I Danmark bruker man også mye eksklusivetreslag, som Western Red Cedar(sedertre fra Canada) som MoelvenDanmark leverer ved siden av den nordiskeproduksjonen – og de har nesten heledet danske markedet for dette.Prosjektkunnskap viktigMoelven Danmark arbeider innenfor tresåkalte megasegmenter: – Bygghandelen– oppdelt i proff og DIY industrien, derindustritre ofte leveres direkte til kundeneuten mellomledd, samt prosjektforedledeprodukter, der man selger produktløsningersom bærekonstruksjoner, bekledningog interiører i et samspill med arkitekter,konstruktører og entreprenører.– Forskjellen mellom MoelvenDanmark og andre Moelvenselskaper er atvi har denne prosjektdelen som er ganskeutviklet her i huset, og den er svært viktigøkonomisk sett, både for oss og forfabrikkene.I fremtiden ser Michael Helmershøj enendring av det danske markedet motfærre mellomledd og mindre avhengighetav de sterke danske distributørene ogvidereforhandlerne, som historisk settogså har vært mer lønnsomme enn produsentene.Distributørene bruker mer ogmer private merker – egne varemerker,noe som innebærer at Moelvenprodukter inoen tilfeller selges under andre navn.Dette er en situasjon som MoelvenDanmark har vært tvunget til å akseptere– på godt og vondt.– Som selskap kommer vi til å ha merog mer kontakt med sluttbrukere, bådeinnen industri og blant byggherrer ogentreprenører, fordi det er slik vi kanpåvirke markedet mest effektivt.Hjemmesiden gir konkurransefordelMichael Helmershøj regner med at markedsføringgjennom en videreutvikling avhjemmesiden og en noe begrensete-handel, vil bli et avgjørende konkurransemiddelfor Moelven Danmark.– Vi har stor tro på at dette fører frem,selv om vi jobber i en svært konservativog tradisjonell bransje. Og det er ikkespesielt vanskelig for oss å skille oss ut frakonkurrentene i trebransjen for de flestehar ikke kommet langt når det gjelderprofilering på Internett.– Vi vil henvende oss både til privatkunder,entreprenører og arkitekter.Vi har jo en målsetning om at om tre år vilarkitektene velge oss, de vil kontakteMoelven fordi vi finner den rette løsningen,eller de går inn på hjemmesiden ogfinner den informasjonen de trenger. Hvisman henvender seg til privat- og prosjektmarkedetog ønsker å markedsføre sineprodukter i kampen mot private merker,så er dette veien frem. Det er utrolig myeman kan gjøre på dette området, og påkonsernnivå åpner vi nå for at dette er enkanal som vi kan bruke til vår fordel, sierMichael Helmershøj.Mangelen på bestemte produkter til et dansk byggmarked i sterk vekst er en utfordring, konstatererMoelven Danmarks adm. dir. Michael Helmershøj (til venstre) og selger Sune Nødskou.Sammen med kundene prøver man å finne løsninger som minsker konsekvensene.40 Moelven Magasinet 3/2006

ProsjektKontorhuset «Svarta Borgen» i Örebro,med 3700 kvadratmeter gulvflate,vil bli leid av et telemarketingselskap.Innredningens systemvegger er levert avMoelven Eurowand i Örebro.En svart borgMest mulig fleksibilitet– Vi satte oss ned og gjennomgikk hvordanvi skulle få en innredningsløsningmed mest mulig fleksibilitet, både forAspholmens Fastigheter og for leietakerenPool Media, som jobber med telemarketing.Så ble arkitekten kontaktet og deretterdannet man en prosjektgruppe, sierTony Andersson.Resultatet i «Svarta Borgen» gir enfølelse av svært mye glass. Det er lyst ogåpent gjennom bruken av Flush Frontglasspartier.I kontrast til alt det lyse er demørke gulvene som gir følelsen av at manstår på et båtdekk.– I «Svarta Borgen» har vi bruktgjennomgående samme komponenter ogmål når det gjelder veggpartier og dører,utregnet etter ytterfasaden og vindusinn-med fleksible systemvegger«Svarta Borgen» på Aspholmensindustriområde i Örebro er enbygning som vekker oppmerksomhetmed en fasade i svarttegl og en strategisk beliggenhet.Systemveggene i innredningener levert av Moelven Eurowand iÖrebro. Svarta Borgen er et godteksempel på Moelven Eurowandsnye måter å jobbe på og somman kaller Idé og prosjekt.AV BOSSE ANDERSSONPoenget med Idé og prosjekt er atMoelven Eurowand kan presentereulike systemveggløsninger alleredefør byggestart. Bestilleren får da et overblikkover hvordan den optimale løsningenfor hans behov ser ut. Etter å ha lyttet tileiers, arkitekters og leietagers ønsker ogbehov, tar man frem tegninger og 3D-bilder,og samler alt i en lettilgjengelig perm.På den måten kan alle involverte parter sehvordan det kommer til å se ut den dagenman flytter inn i de ferdige lokalene.Idé og prosjekt brukes både ved nybyggog ved ombygginger. For en eiendomseierinnebærer dette at utleieprosessen blirenklere og raskere – og gir dermed laverekostnader og raskere leieinntekter.Ola Carlsten i eiendomsselskapetAspholmens Fastigheter, som er byggherre,kontaktet Tony Andersson for to oget halvt år siden, og det er Tony Andersson,Leif Evertsson og Niklas Persson påMoelven Eurowand i Örebro som har jobbetmed «Svarta Borgen» på idéstadiet.

delingen. Eieren kan dermed enkelt plukkened mellomveggene og omgjøre etterbehov når leietagerne øker eller minskersine virksomheter i fremtiden, sier NiklasPersson.Riktig rekkefølge er mer rasjoneltByggtidene i byggbransjen presses mer ogmer, og inne i bygningene er det fortsattofte gamle byggmetoder som blir brukt.Snekkere, elektrikere, rørleggere og gulvleggerejobber om hverandre.– Når det gjelder innredningen så erdet jo mer rasjonelt å gjøre tingene i riktigrekkefølge. Vår arbeidsmåte,Eurowandmetoden, innebærer at gulv oghimling er klare før systemveggene monteresi lokalet, som for øvrig er helt tomt,sier Niklas Persson.– Det handler mer om innredningsarbeidenn bygging. Hvis man gjør detslik, krympes byggtiden på alle deler iprosessen.– Det er jo det som er vår forretningsidé.Fleksible innredningsløsninger somgir kunden lønnsomhet i løpet av eiendommenshele levetid, det er dette vi egentligjobber med. Det er enkelt å bygge om ifremtiden og man kan gjenbruke opp til90 prosent av de komponentene som alleredefinnes. Hvis vi dessuten samarbeideri en tidlig fase får vi en kostnadsbesparelse,sier Tony Andersson.Ventilasjonsanlegget Eurowand Air erplassert vertikalt i veggsystemet, og girgod lufting og høy lydreduksjon.Bildene er tatt under byggprosessen.Du får virkelig en middelalderfølelse aveksteriøret på kontorhuset «Svarta Borgen».Svart tegl er brukt til ytterveggene, et materialesom fortsatt er uvanlig i Sverige.42 Moelven Magasinet 3/2006

ProsjektInnerveggene med store glasspartier heterFlush Front og er levert av MoelvenEurowand. Veggene kan enkelt plukkes nedog flyttes om hvis man senere ønsker åomdisponere lokalene. Bildene er tatt underbyggprosessen.– Jo tidligere Moelven Eurowand kankomme inn i et byggprosjekt, desto merpenger kan kunden spare, sierNiklas Persson og Tony Andersson påMoelven Eurowand i Örebro.Moelven Magasinet 3/200643

Rammeavtale med SABO for nyttMoelven ByggModul AB harlagt frem et forslag på et flerbolighusmed bærere i tre, i3 eller 4 etasjer og medmellom 15 og 30 leiligheter.SABOs (de allmännyttigabostadsföretagens organisation)innkjøpsorganisasjonHBV har nå tegnet en rammeavtalemed Moelven ByggModulfor denne husmodellen. Detinnebærer at alle allmennyttigeboligselskaper i Sverigesom er tilknyttet HBV, ca 250stykker, har mulighet til åkjøpe disse husene uten åmåtte gjennomføre en offentliganbudsrunde.AV BOSSE ANDERSSONVeggåpninger med brystning gir leiligheteneutsyn og volum samtidig som møblerbarhetenbeholdes. Moelven ByggModuls Vekstmodulerer bygget opp rundt en trappehusmodellsom de øvrige helprefabrikkertemodulene i lettkonstruksjonav tre er koblet sammen til. Systemet er såfleksibelt at det gir mulighet til å kombinereulike hustyper med varierende leilighetsutformingerog størrelser. Det er da fult muligå komme med justeringer og for eksempelendre på størrelsen på vinduene. Husenekan tilpasses mange skiftende miljøer.– Dette er en utvikling av et konseptsom vi har jobbet med i flere år, som nettopper laget for utleieboliger i flerbolighus,og som først og fremst gir oss mulighettil å bygge høyere hus enn tidligere.En stor del av teknikken og modellene erallerede brukt i Svedmyraprosjektet, som isin tur er et skritt på veien fra et prosjektmed hundre leiligheter som vi begyntemed i Linköping, forteller Erling Lind,markeds- og utviklingsansvarlig forMarknad Bostäder i Moelven ByggModul.Helt siden starten har han vært sværtengasjert i prosjektets utvikling.Det er Moelven ByggModuls produksjonsanleggi smålandske Sandsjöfors somer sentrum for utviklingen av bolighus iMoelvenkonsernet.Svedmyraprosjektet i Enskededalen søri Stockholm inneholder flerbolighus med48 leiligheter, både ett-, to- og treroms. Detkommunale boligselskapet Familjebostädervar bestilleren, Skanska Hus AB bygde ogMoelven ByggModul levererte de hel-prefabrikkertemodulene. Leilighetene varinnflytningsklare i vår. Svedmyraprosjektetbeskrives nærmere i MoelvenMagasinetnr 2 2006.Konkurranse for teknikkutviklingI begynnelsen av 2006 utlyste SABO ogHBV en entreprisekonkurranse for byggselskaper.Hensikten var å få i gang en teknikkutviklingfor boliger med bærere i tre,og å gi medlemsbedriftene tilgang til goderammeavtaler. Bakgrunnen er at hittil harhus av denne typen vært underrepresenterttil tross for at det har vært tillatt åbygge opptil åtteetasjers høye hus i tre iSverige i 10 år nå.Konkurransen ble gjennomført i to trinn,og Moelven ByggModul var et av seks selskapersom gikk videre til andre etappe.Derfra leverte fem av de deltagende selskapeneinn forslag som ble vurdert av enjury. På slutten av sommeren ble konkurransenavgjort og fire forslag, inkludertMoelven Byggmoduls Vekstmoduler, fikkså bra vurdering at HBV har tilbudt sinemedlemmer rammeavtale med disse byggselskapenefrem til juli 2010. Av de fire bledet utnevnt en vinner, og det ble PEAB.Det var en rekke krav som skulle oppfyllesav de deltagende byggselskapene.En utfordring for samtlige konkurrentervar blant annet kravene om energihusholdningi husene uten at man måtte gi avkallpå noe annet. Juryen så på drifts- og vedlikeholdskostnader,utforming av husene,konstruksjonen, leilighetenes møblerbarhet,tilgjengelighet og anvendbarhet, samtmaterialvalg ute og inne.Mer trehus en samfunnsinteresseAdm. dir på Sabo, Bengt Owe Birgersson,forklarte etter konkurransen at han varimponert over kvaliteten i forslagene.– Det finnes nå fire alternativer som erbaserte på den siste trebyggingsteknikkensom tilbys det svenske boligmarkedet.En milepæl i satsingen for å skape en bedrefungerende konkurranse innen boligbyggingi Sverige, kommenterte LorentzAndersson, som er regjeringens kontaktpersonfor utvikling av den moderne trebyggingeni Sverige.I Sverige øker interessen for å brukemer tre i bygninger. Sveriges Träbyggnadskansliinformerer og støtter kommuner ogbyggherrer, og særlig når det gjelder fleretasjeshus,offentlige bygg og større bruerfor veitrafikk. Träkansliet er et samarbeidmellom Skogsindustrierna, Trä- och möbe-44 Moelven Magasinet 3/2006

Reportasjeflerbolighus fra ByggModulVekstmoduler er et system som bygger på hel-prefabrikkerte moduleri lettkonstruksjon av tre. Systemet gir muligheter for å benytte ulikehustyper med varierende leilighetsutforminger og størrelser.Mye av teknikkenog leilighetsmodellenei Vekstmodulerer allerede brukt iSvedmyraprosjektetsør i Stockholm,som ble ferdigstilti vår.lindustriförbundet, Skogs- och träfacketsamt Näringsdepartementet.– Man ser det som en samfunnsinteresseat tre som naturresurs brukes mer iboligproduksjon, sier Erling Lind.– Jeg er overbevist om at treandelen ogsåvil øke kraftig. Kostnadsmessig er trehus10–15 prosent billigere enn alternativene.Da vi bygger inne og på halve tiden sammenlignetmed plassbygde hus, får bestillerenraskere inntekter på sin investering.En annen fordel med modulproduksjoni et kontrollert industrimiljø i stedet for ute– i all slags vær og vind – er at det er lettereå få tak i personell. Det blir stadigvanskeligere for den øvrige byggindustrienå rekruttere håndverkere, mens ByggModulkan ansette personer med annen industrierfaringsom kan skoleres innen modulbygging.Endrede forutsetningerNår rente- og investeringsbidrag for blantannet utleieboliger oppheves etter årsskifteti Sverige, blir forutsetningeneendret for alle parter. Det er uklart hvordande kommunale boligselskapene vilforholde seg i denne nye situasjonen.– Når produksjonskostnadene stigerblir økonomien enda viktigere i byggprosjekter.Jeg tror at vi som en liten aktørmed kostnadseffektiv produksjon kan tamarkedsandeler, sier Erling Lind.– Samtidig øker våre underleverandørersine priser. For å kunne redusere produksjonskostnadeneytterligere, trenger manflere standardiserte løsninger og produkterog en enda mer rasjonell produksjon.I vårt tilfelle vil det si mer like moduler ogmer samlebånd i produksjonen.Moelven Magasinet 3/200645

Hun er nærmest født under farens høvelbenkog vokste opp i klassisk svensk arbeiderklassemiljø.Etter en lang reise som politiker harhun fra 1997 vært leder i HSB, Sveriges størstekooperative boligbyggelag.AV BOSSE ANDERSSONØnsker mer, bedreog vakrere tre i våreGun-Britt Mårtensson brenner forsamarbeid innenfor boligbyggebransjen,for en konsekventkvalitetstenking innenfor boligbygging, ogfor mer og vakrere tre både utenpå oginni husene.Det er to ting som stopper en sværtrask vekst av tre i dag: De som skal tegneog bygge kan ikke nok om tre, og man måfå et kostnadsbilde som kan konkurrere pålik linje med andre materialer, mener hun.– Vet du hvilket hus som er Sverigesstørste trehus, spør Gun-Britt Mårtenssonpå velklingende skånsk i et intervju medMoelvenMagasinet, og svarer selv:– Jo, det er Stockholms slott. Hele konstruksjonener av tre.Gun-Britt Mårtensson har det kongeligeslottet nesten som nabo i dag, men hennesliv begynte desto lengre unna, og er enillustrasjon på en demokratisk utvikling i etvelferdssamfunn. Hun er født i Ystad, lengstsyd i Sverige, faren var møbelsnekker, morenvar husmor. Barndomsmiljøet er steinbyenMöllevången midt i 40-tallets Malmö, ensterkt segregert by både da og nå, fattig,46 Moelven Magasinet 3/2006

Portrettet– Et hus skal føles som om det nestener vokst opp på stedet, det skal følessom om man har forstått hva slagssjel dette stedet har før man setterhuset der. Når man ser et hus så serman om det er godt eller dårlig bygget,og det handler svært mye omutforming av detaljene. Det er alltidslik at «the devil is in the details»,sier Gun-Britt Mårtensson.hustrangbodd og med utedo i bakgården. Sidenhar hun skaffet seg karriere på rekordfart:Cand. fil. snakker flytende engelsk, tysk ogfransk, har 26 år som engasjert kommunalrådlangt unna det skånske – i jämtlandskeÖstersund, og deretter snart ti år i forbundsformannsjobbeni HSB, en av debeste jobbene for en lidenskapelig boligkooperatør.HSB er for eldre generasjonersvensker synonymt med gode leiligheter.Da Gun-Britt Mårtensson var 17 årflyttet familien inn i sin første moderneleilighet.– Fortsatt får jeg en god følelse når jegtenker på da min far kom hjem og sa at«nå skal vi flytte inn i en kjøpeleilighet».Han var så stolt. Det var liksom tegnet påat man var et ordentlig menneske, somhadde spart opp litt penger og kunne flytteinn i en HSB-leilighet. Og slik ønsker jegat HSB skal bli oppfattet, sier Gun-BrittMårtensson.Siden da har hun bodd i alle boligtyper,også villa. Nå bor hun i HSB-land påReimersholme, en øy med eksklusiv beliggenhetmidt i Stockholm, og med femsvært aktive HSB-foreninger. Gun-BrittMårtenssons kjøkken er et originaltborettslagskjøkken fra 40-tallet.Det minste kontoretI passe bussavstand fra hjemmet finner duHSBs riksforbund på Kungsholmen. I detaller minste kontoret ved heisene nederst ikorridoren og med spiserommet rett utenfor,sitter formannen Mårtensson. For enmoderne sjef er det selvfølgelig bra å værenær den uformelle praten over en kaffekoppeller i lunsjen, men alt fra starten harhun tydelig markert sitt syn på sin rolle,og riksforbundets rolle i den store HSBfamilien:Den omvendte pyramidens rolle.– Vi holder til lengst nede på pyramidenog medlemmene og foreningene er høystoppe – det er de som er viktigst. Hvis manbegynner å tro at det er her i huset detviktige skjer, mister man det som er selvepoenget med borettslaget, at det er medlemmenesom eier borettslaget og tar varepå det.I løpet av de siste årene har HSB arbeidetmye med sin historie, snakket medmedlemmene, løftet fram de grunnleggendeverdiene og forankret dem.Livsviktig med god arkitektur– Er man en føderativ organisasjon så måman vite hvilken identitet man har. Siden1923 har vi bygget 480.000 leiligheter medgod kvalitet på absolutt det meste. Man erveldig stolt over at slikt faktisk fungerer ihverdagen, at man alt i 1923 sa at det viskal bygge skal ha god kvalitet og godarkitektur – det skal kunne stå i 100 år ogfolk skal være stolte over å bo der.– Jeg tror at svært mye av mitt politiskeengasjement ble vekket av at jeg faktiskbodde i Möllevången. Det er grunnen til atjeg synes at arkitektur, vakre hus og tre erså viktig. Vi som vokste opp i Möllevångenvar lutfattige, men vi hadde en identitet, ensterk arkitektur som betydde noe og vitrodde aldri at vi skulle bli noe annet ennmennesker som betyr noe. Vi følte ossikke spesielt merket av at vi var fattige.Et av mine favorittsitater har jeg hentet fraBlandaren: Man dør ikke av dårlig arkitektur,man løses sakte opp, det er som åbade i salpetersyre. Jeg jobber intensivtfor at vi virkelig skal stå for god arkitekturog god kvalitet. Det er spesielt viktig forde som ikke har så mye penger til overs atde har pene miljøer så de kan utvikle segsom mennesker.Føler det med en gangInnenfor en boligkjempe som HSB, tenkerman jo hele tiden på fremtidens bygg,husenes og leilighetenes utseende ogfunksjoner samt materialvalg.– Når du kommer inn i en leilighet såkjenner du det i magen med en gang: Hervil jeg bo, eller å nei, her vil jeg ikke bo.Det handler om slike ting som hvordanlyset skinner inn, er det fine vinduer somfiltrerer lyset, er rommene lett tilgjengelige,og ikke minst, er det pene lister?Men det holder ikke å bare se overflaten.Med god arkitektur mener jeg alt sammen– huset, materialvalget, hva man gjør medde stadig viktigere overflatene, og boligensumålbare verdier, det som du kjenner imagen når du ser den.Nå for tiden er det sjelden tid til en slikomsorg for detaljer, den gamle håndverkstradisjonen,der de som jobbet inne ileilighetene var stolte av å overlevere etkvalitetsarbeid, og der den som flyttet inn,kjente at her er det noen som har vist demomtanke. Løsningen nå er å utvikle modulbyggingen,mener Gun-Britt Mårtensson.Modulbygg kan bli et løft– Vi kommer til å bygge veldig mye imodulbygg, og det kan bli et kvalitetsløft.Dagens modulbygging er noe heltannet enn tidligere. Slipp inn en god arkitektsom kan se på hvordan modulene serut innvendig, slipp inn dyktige fagfolk somforteller hvordan listene skal sitte og somser at vinduene har det de skal ha. Manhar jo en fantastisk mulighet til å lageulike fasader! Nå må modulbyggerne viseat det som blir laget også ser fint ut og atFakta/Gun-Britt MårtenssonAlder: 59, «en herlig alder!»Yrke: Forbundsformann i HSB,Hyresgästernas Sparkasse- ochByggnadsförening, et svensk kooperativtboligbyggelag med 535.000medlemmer og 3850 borettslag.Familie: Mannen Arne, to voksnebarn, ett barnebarn.Intresser: Jobben, byggerilitteratur,barnebarnet.Moelven Magasinet 3/200647

Portrettetdet er i god kvalitet. Selve poenget med åbygge bra er at man slipper høye vedlikeholdskostnadersenere.– I dag hører man ofte i Sverige at manmå bygge billig! Men poenget er å byggemed god kvalitet slik at det blir billig pålang sikt. De som bygger for å selge og såstikker, kan koste på seg å bygge billig,men vi i HSB er her fortsatt om 20 og 30år og kan ikke ta billige, korttenkte snarveier.Arkitekter trenger mer kunnskapGun-Britt Mårtensson sitter blant annet iTräbyggnadsdelegationen, og er en engasjertambassadør for å bruke mer tre ognye måter å bruke tre på. At trelandetSverige bruker tre på en så begrensetmåte, skyldes det hundreårige forbudetmot å bygge trehus i mer enn to etasjer.Dette forbudet ble laget etter flere ødeleggendebybranner i Sverige på 1800-tallet.«Et idiotisk forbud», mener Gun-BrittMårtensson, for konsekvensen er at kunnskapenom å bygge med tre nesten harforsvunnet i hele byggkjeden. En av destore utfordringene er å bygge opp dennekunnskapen igjen, ikke minst hos arkitekter,og å øke kvalitetstenkingen når detgjelder tre. Nesten ingen arkitekter elleringeniører er utdannet for å bygge i tre imer enn to etasjer.– Når man tenker på tre, ser man oftefor seg en trefasade, selv om det jo handlerom hele bygget, og det er jo det somgjør dette her så utrolig spennende. Vi haret materiale som hver svenske og hvernordmann har et forhold til. Det som fascinerermennesker som besøker Sverige ogNorge, er vår bruk av skogen, og at vi haret forhold til naturen – til og med jeg, somvokste opp midt i en steinørken! Tre ervårt eget materiale. Det er en så naturligmåte å tenke på, man bruker det som erfornybart og som man har nær seg, ogman bruker det som man vet er tiltalende.Men det er ikke det samme som å si at vibare kommer til å bygge trehus i fremtiden.Kommer til SkandinaviaGun-Britt Mårtensson var juryformann forBomässan i Malmö 2001, «Bo01».– Vi fikk veldig mange bidrag, og detviste seg at svært mange arkitekter haddespennende designforslag for Storlienshøyfjellshotell. Men det var to ungedanske arkitekter som hadde tegnet etkjempetøft trehus og det åpnet virkeligmine øyne når jeg så hvor langt unnakunnskapen om tre lå.I Europa og først og fremst i Alpenefinner vi en like ekte tretradisjon som iSkandinavia, men forskjellen mellom ossher oppe og dem er at der har man utvikletbyggingen av trehus på alle plan – arkitekturen,valg av treslag og treoverflater,hvordan treet brukes og hvilke materialeman blander det med.Gun-Britt Mårtensson har sett på spennendebygninger i Sveits og Østerrike.Hun er overbevisst om at dette kommer tilSkandinavia også.– De gjør fantastiske ting, med utroligspennende arkitektur og nytenking.Det er laget for eksempel et kommunehusi en blanding av betong og tre som erutrolig sjarmerende, og et lavenergihusder man får den gode følelsen når man serat det er brukt virkelige dyktige snekre.Så her er det masse å lære.Som leder i Boverkets Energiråd vilhun også se en kobling mellom lavenergihusog trebygging.Kostnadene må nedMen det skjer likevel en del, også iSverige. I Umeå og Skellefteå har Gun-Britt Mårtensson sett hvordan man på etseksetasjershus bygger på tre nye etasjer– i tre.– Det er fantastisk fine påbygg, menprisen er 16.000 kr per kvadratmeter.Jeg tror at man er svært avhengig av åredusere kostnadene på dette. Dessutener det jo slik at bæreevnen ikke er noeproblem hvis man bruker tre. Vi i HSBhar mange borettslag med fireetasjeshusuten heis der man kan bygge på etasjer itre. Da kan man også få inn heiser somgår opp i hele huset, og på den måten kanman lage leiligheter som er tilgjengeligefor eldre og få flere leiligheter for yngre.Så det kommer, men jeg tror at det kommermed mye større kraft når man også har fåtthele byggindustrien til å se at denne mulighetenfinnes.– Betongindustrien er ikke glad for atman prøver å løfte frem treet, og det synesjeg er trist. Man ser tre som en konkurrenti stedet for å spørre om hva kan vigjøre sammen.I Sveits og Østerrike blander manbetong og tre og man får ikke inntrykk avat det er noe slagsmål om materialvalgene.Kutte bidrag en trusselHSB og Gun-Britt Mårtensson jobber for åetablere gode kontakter med alle politiskepartier, men i dag er hun sterkt urolig forden nye svenske regjeringens planer om åkutte rente- og investeringsbidragene tilbygging av leie- og boenheter og studentboliger.Dersom dette blir gjennomført,blir det dyrere å bygge flerfamiliehus ogmye vanskeligere å bygge gode boliger formennesker med små inntekter, og det slårogså mot sysselsettingen, mener hun.– Jeg har en forhåpning om at vi skal fåpolitikerne i tale om dette og håper at mankan se nøye på boligfinansieringen. For enklok regjering - vi har ikke hatt en boligpolitikkpå mange år i Sverige – er detviktig at man gjenskaper muligheten for åkunne ta opp lån og betale avdrag viaborettslaget. Det er svært viktig og rettferdigat vi får samme avdragsmulighetersom villaeierne slik at også de med småinntekter kan flytte inn. Alle undersøkelserviser at det er billigere å bo i borettslagenn i leide boliger, men den gamle regjeringenbeskyttet bare utleierne. Dettevirker veldig dumt, synes jeg.– En annen feil er å bygge for den boligkøensom finnes. Det smarte vil være åfrigjøre leiligheter i stedet – som de ungekan betale for, ved å bygge tilgjengeligeleiligheter for eldre. Unge folk orker å bo ihus uten heis. Det er en politikk sommangler sunt bondevett å gjøre noe annet.Gun-Britt Mårtensson forlater HSBneste år, men hun vil fortsette å jobbe medboligkooperative spørsmål ute i verden,samtidig som hun vil ha enda mer tid medsitt ettårige barnebarn, Karla. Det skjermye spennende i utviklingsland der boligkooperativ,ifølge Gun-Britt Mårtensson,er en viktig velferdsfaktor.80-tallsgenerasjonen forstår detteHvordan ser boligkooperasjonens fremtidut i Sverige? Gun-Britt Mårtensson sier atfremtiden ser lys ut, og er overbevisst omat 2000-tallet blir kooperatørenes århundre.– Det som skjer i samfunnet nå, er 80-tallsgenerasjonens innmarsj, og hver storgenerasjon setter stort preg på hvordansamfunnsverdiene endres. Dette er utroligspennende. Denne generasjonen er gruppearbeidsgenerasjonen,de er veldig globale,de har forstått at vi ikke kan redde verdenalene, men at vi må gjøre det sammen.Når man er veldig global blir man ogsåveldig lokal fordi man må ha en trygghetder man er. Det er den første generasjo-48 Moelven Magasinet 3/2006

nen, når man spør gymnasiaster, hvor treav fem kan tenke seg å sitte i styret i etborettslag. Men vårt problem er at de ikketror at vi er som dem, så derfor må vikunne møte dem. Disse unge menneskeneleter etter det ekte og genuine og vil ikkejobbe i bedrifter med dårlige verdier. Storebedrifter leter med lys og lykte etter degode verdiene som de ønsker å presentere,men HSB har alltid hatt dem uten atvi har gått ut og snakket høyt om det.Store eller små kjøkken?De som vokste opp på 60- og 70-tallet harmed seg denne økonomiske sansen – fordem er bolig en investering og ikke noesom skal brukes for å gjøre inntrykk.Men hvordan ønsker ungdommene åbo? De vil blant annet ha store kjøkkenmed plass til mange maskiner. Dette sierde når vi spør dem, men på gatene serman dagens unge med kaffe i beger fra7-Eleven på vei til jobb og skole, og påhjemveien med mat som kan varmes imikroen. På kvelden leser man kokebøker– i sengen.Så her er det en nøtt å knekke forGun-Britt Mårtenssons kooperasjon!– Jag tror den gamle kollektivhustanken,det å kunne ha hele leiligheten, men ogsåklare ting sammen, kommer tilbake,og at mennesker prøver å finne måter åforenkle sitt liv på. Så må vi finne en måteå bygge boliger for eldre på – enkle ting somvi ikke har kunnet gjennomføre enda, sombrede døråpninger, lave terskler og heis i allehus, sier Gun-Britt Mårtensson.Moelven Magasinet 3/200649

NorgeMoelven Industrier ASABox 134, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 34 71 88post@moelven.comwww.moelven.comMoelven Are ASNO-1820 SpydebergTel. +47 69 83 67 10Fax. +47 69 83 67 05post.are@moelven.comMoelven Bioenergi ASBox 134, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 34 71 88post@moelven.noMoelven Byggfinansiering ASBox 134, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 93 22Moelven Byggsystemer ASBox 63, NO-2051 JessheimTel. +47 63 99 65 50Fax. +47 63 97 04 86post.byggindustri@moelven.comMoelven ByggModul ASBox 163, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 95 78post.byggmodul@moelven.comwww.byggmodul.moelven.comMoelven Eidsvoll ASNO-2080 EidsvollTel. +47 63 92 48 80Fax. +47 63 92 49 00post.eidsvoll@moelven.comMoelven Eidsvold Værk ASNO-2074 Eidsvoll VerkTel. +47 63 95 92 00Fax. +47 63 95 92 01post.eidsvark@moelven.comMoelven Elektro ASBox 54, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 34 72 71post.elektro@moelven.comMoelven Langmoen ASStrandsagvn. 4, NO-2380 BrumunddalTel. +47 62 33 27 00Fax. +47 62 33 27 19post.langmoen@moelven.comMoelven Limtre ASBox 143, NO-2391 MoelvTel. +47 06 123Fax. +47 62 33 40 01post.limtre@moelven.comwww.limtre.noMoelven Limtre ASAvdeling AgderNO-4730 VatnestrømTel. +47 06 123Fax. +47 37 96 11 80post.limtre@moelven.comMoelven Løten ASRokosjøen, NO-2340 LøtenTel. +47 62 54 75 00Fax. +47 62 54 75 01post.loten@moelven.comMoelven Mjøsbruket ASNO-2836 BiriTel. +47 61 14 52 00Fax. +47 61 14 52 10post.mjosbruket@moelven.comMoelven Nordia ASAsfaltvn. 1, NO-2051 JessheimTel. +47 06 050Fax. +47 63 97 04 86post.nordia@moelven.comwww.nordia.noMoelven Nordia Prosjekt ASBox 2904 Tøyen, NO-0608 OsloTel. +47 06 050Fax. +47 22 68 79 65post.nordia@moelven.comwww.nordia.noMoelven Numedal ASNO-3620 FlesbergTel. +47 32 29 50 00Fax. +47 32 29 50 01post.numedal@moelven.comMoelven Soknabruket ASNO-3534 SoknaTel. +47 32 14 45 00Fax. +47 32 14 45 01post.soknabruket@moelven.comMoelven Telemarksbruket ASRotebergvegen 21, NO-3800 BøTel. +47 35 95 44 00Fax. +47 35 95 44 01post.telemarksbruket@moelven.comMoelven Timber ASBox 164, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 90 88post.timber@moelven.comwww.timber.moelven.comMoelven Treinteriør ASNO-2372 BrøttumTel. +47 62 35 97 77Fax. +47 62 35 97 70post.treinterior@moelven.comMoelven Utvikling ASBox 134, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 92 80post@moelven.noMoelven Van Severen ASServicebox 1015, NO-7809 NamsosTel. +47 74 21 33 00Fax. +47 74 21 33 91post.vanseveren@moelven.comMoelven Virke ASBox 164, NO-2391 MoelvTel. +47 62 34 70 00Fax. +47 62 36 90 88post.virke@moelven.comMoelven Våler ASNO-2435 BraskereidfossTel. +47 62 42 80 00Fax. +47 62 42 39 31post.valer@moelven.comMoelven Våler ASAvdeling ElverumVestsiveien 269, NO-2411 ElverumTel. +47 62 42 59 80Fax. +47 62 42 59 81post.elverum@moelven.comMoelven Wood ASNO-2074 Eidsvoll VerkTel. +47 63 95 97 50Fax. +47 63 95 97 80post.wood@moelven.comwww.wood.moelven.comMoelven Østerdalsbruket ASNO-2480 KoppangTel. +47 62 46 29 00Fax. +47 62 46 29 01post.osterdalsbruket@moelven.comSverigeMoelven Industrier ABBox 8006, SE-650 08 KarlstadTel. +46 (0)54 53 62 50Fax. +46 (0)54 53 46 57post.industrierab@moelven.comwww.moelven.seMoelven ByggModul ABAdministration och MarknadProduktionsenhet KilSnickerigatan 1, SE-665 33 KilTel. +46 (0)554 68 80 00Fax. +46 (0)554 68 80 29post.kil@moelven.comwww.moelvenbyggmodul.comMoelven ByggModul ABProduktionsenhet SäffleBrovägen 27, SE-661 93 SäffleTel. +46 (0)533 461 30Fax. +46 (0)533 461 66post.saffle@moelven.com50 Moelven Magasinet 3/2006

AdresserMoelven ByggModul ABProduktionsenhet SandsjöforsSE-571 64 SandsjöforsTel. +46 (0)380 37 57 50Fax. +46 (0)380 37 52 12post.sandsjofors@moelven.comMoelven ByggModul ABProduktionsenhet TorsbyOleby. SE-685 92 TorsbyTel. +46 (0)560 68 98 80Fax. +46 (0)560 68 98 89post.torsby@moelven.comMoelven Component ABBox 8060, SE-650 08 KarlstadTel. +46 (0)54 55 55 30Fax. +46 (0)54 55 55 40post.component@moelven.comMoelven Dalaträ ABSE-780 40 MockfjärdTel. +46 (0)241 21 800Fax. +46 (0)241 21 159post.dalatra@moelven.comMoelven Edanesågen ABArvid Olofssons Väg, SE-671 70 EdaneTel. +46 (0)570 27 50 00Fax. +46 (0)570 27 50 01post.edanesagen@moelven.comMoelven Eurowand ABAspholmsvägen 12ABox 1322, SE-701 13 ÖrebroTel. +46 (0)19 21 86 00Fax. +46 (0)19 27 22 75post.eurowand@moelven.comwww.moelven.eurowand.seMoelven List ABLovene, SE-531 96 LidköpingTel. +46 (0)510 54 59 90Fax. +46 (0)510 54 59 99post.list@moelven.comMoelven Norsälven ABNorsälvsvägen 11, SE-660 50 VålbergTel. +46 (0)54 54 50 25Fax. +46 (0)54 54 52 44post.norsalven@moelven.comMoelven Notnäs ABBox 223, SE-685 25 TorsbyTel. +46 (0)56 01 68 00Fax. +46 (0)56 07 17 90post.notnas@moelven.comMoelven Notnäs Wood ABBox 223, SE-685 25 TorsbyTel. +46 (0)56 01 68 00Fax. +46 (0)56 01 09 85post.notnas@moelven.comMoelven Nössemark Trä ABRörviken 170, SE-668 91 EdTel. +46 (0)534 664 40Fax. +46 (0)534 301 04post.nossemark@moelven.comMoelven Ransbysågen ABBranäsvägen 35, SE-680 60 SysslebäckTel. +46 (0)564 431 20Fax. +46 (0)564 431 45post.ransby@moelven.comMoelven Skog ABBox 18, SE-668 21 EdTel. +46 (0)534 622 50Fax. +46 (0)534 622 59post.moelvenskog@moelven.comwww.moelven-skog.comMoelven Tom Heurlin ABSE-662 97 ÅnimskogTel. +46 (0)532 60 76 00Fax. +46 (0)532 60 76 21post.tomheurlin@moelven.comMoelven Töreboda ABBox 49, SE-545 21 TörebodaTel. +46 (0)50 64 81 00Fax. +46 (0)50 61 62 63post.toreboda@moelven.comwww.moelventoreboda.seMoelven Valåsen ABBox 404, SE-691 27 KarlskogaTel. +46 (0)58 66 55 00Fax. +46 (0)58 67 28 014post.valasen@moelven.comMoelven Valåsen Wood ABBox 405, SE-691 27 KarlskogaTel. +46 (0)586 655 00Fax. +46 (0)586 72 81 95post.woodab@moelven.comMoelven Valåsen Wood ABAvdeling KarlstadKulinggatan 2, SE-652 21 KarlstadTel. +46 (0)541 877 98Fax. +46 (0)541 502 27post.woodab@moelven.comMoelven Värmlands Trä ABBox 136, SE-661 23 SäffleTel. +46 (0)533 69 10 60Fax. +46 (0)533 69 10 88post.varmlandstra@moelven.comMoelven Wood ABBox 8006, SE-650 08 KarlstadTel. +46 (0)54 53 64 00Fax. +46 (0)54 53 64 10post.woodab@moelven.comwww.moelvenwood.comMoelven Årjäng Såg ABBox 103, SE-672 23 ÅrjängTel. +46 (0)573 71 10 55Fax. +46 (0)573 71 17 89post.arjang@moelven.comUJ-Trading ABGransnåret 17, SE-711 95 GusselbyTel. +46 (0)581 502 00Fax. +46 (0)581 503 81post.uj-trading@moelven.comWEDA Skog ABBox 8006, SE-650 08 KarlstadTel. +46 (0)54 57 91 50Fax. +46 (0)54 56 93 20info@wedaskog.seDanmarkMoelven Danmark A/SSmedeland 3, DK-2600 GlostrupTel. +45 82 37 48 00Fax. +45 43 43 63 43moelvendanmark@moelven.comwww.moelven.dkEnglandMoelven Laminated TimberStructures Ltd. Unit 10 Vicarage FarmWinch R. Fair OAK Eastleigh Hampshire5O57 HDTel. +44 238 06 95 566Fax. +44 238 06 95 577moelvenlts@aol.comFinlandFinnforest CorporationBox 10, Fl-02020 MetsäTel.: +358 (0)1046 05Fax: +358 (0)1046 94863info@finnforest.comwww.finnforest.comMetsäliitto OsuuskuntaBox 10, Fl-02020 MetsäTel.: +358 (0)1046 01Fax: +358 (0)1046 94400Moelven Magasinet 3/200651

PORTO BETALTVEDINNLEVERINGP.P.NORGEMoelven Industrier ASAKommunikasjons-/personalavdelingenPostboks 134NO-2391 MoelvTel. + 47 62 34 70 00Fax + 47 62 34 71 88Internett: www.moelven.comE-mail: teh@moelven.comFå andre ingeniører får så god følelse med byggeaktiviteten i Norge som ingeniør John Martinsen hos Moelven Limtre.Han gir råd til bonden som skal ha ny driftsbygning, huseieren som skal utvide garasjen, arkitekten som tegner funkisvillaog den rådgivende ingeniøren som er med i planlegging av ny fire etasjers bygård. Foto: Morten BrakestadArkitekten skal tegne funkisvilla for kunden. Men hvorkraftige må bærebjelkene i limtre være når de skalplasseres to meter til høyre for peisen? Og kan taksperrenegå tre meter over terrassen? John vet svaret.AV BJØRN KVAALDaglig kommer 20–25 henvendelser på faks, telefon ellere-post til John Martinsen hos Moelven Limtre. Ingeniørenbetjener kontoret for dimensjonsservice.Må tåle snøHit ringer garasjebyggeren som lurer på hvor mye snøtaket skal tåle og hvor sterke bærebjelkene må være.Byggevareforretninger spør om råd når de blir usikre påhva de skal svare kunder, og arkitekter og rådgivendeingeniører trenger hjelp til å finne riktig plassering ogdimensjon på bærende stolper, for eksempel. John brukerhodet, kalkulator, Norsk Standard og beregningsprogram.Noen ganger finner han riktig dimensjon på et halvtminutt, andre ganger tar det timer å finne riktig svar.– Vi skal yte service, men det blir selvfølgelig en vurderingnår jeg blir sittende lenge med beregninger somarkitekter og ingeniører kan finne ut selv hvis de vil. Vi vetjo heller ikke alltid om arbeidet fører til at det blir bruktlimtre, sier han.Alle spør JohnPå Johns arbeidsbord ligger det mappe etter mappe medtegninger som han har til vurdering. I tillegg til å finneriktig dimensjon, kan jobben også være å foreslå enannen plassering av bjelker. John forklarer da hvordandette vil øke bæreevnen.Dimensjonering krever dokumentasjon. Og arkitekterbruker ofte rådgivende ingeniører til dette. Og alle brukerJohn.– Beregningsprogram på pc’en og arkitektens tegningerer viktig. Det er også viktig å sjekke hva Norsk Standardsier om vindstyrke og snølast i området det skal bygges,sier John.Utenfor vinduet hans i Moelv må hustak bygges for åtåle 350 kilo snø per kvadratmeter. 20 minutter unna, ihytteområdet på Sjusjøen, er kravet 650 kilo.Moelven Industrier ASA er et skandinavisk industrikonsernsom leverer trebaserte byggprodukter med tilhørendetjenester til det skandinaviske byggmarkedet.Konsernets virksomheter har 3200 medarbeidereog omsetter årlig for NOK 6,5 milliarder.Konsernets førtifem resultatenheter er organisert i tredivisjoner: Timber, Wood og Byggsystemer.Moelven er en virksomhet i Metsäliitto Andelslag.