Leder<strong>Moelven</strong><strong>Magasinet</strong> nr. 3/2006RedaksjonEn varm augustkveld i høst skjeddedet som vi frykter aller mest.Det oppsto en alvorlig brann på et avvåre sagbruk –<strong>Moelven</strong> Telemarksbruket AS.Direktør Svein Olav Munthe har tattkvelden og er akkurat ferdig i dusjenda beskjeden fra en forbipasserendevenn kommer: «Det ryker alvorlig frasagbruket ditt». Det farer nok mangetanker igjennom hodet på en sagbruksdirektøri en slik situasjon.– Hva har skjedd? Er det alvorlig? Ermenneskeliv gått tapt? Er saga totalskadd?Blir det lang produksjonsstans?Ja, brannen var alvorlig. Brannen bleslukket, men ikke tidsnok til å unngå attømmerinntaket ble totalskadet.Heldigvis ble det ingen personskader.Årsaken til brannen var trolig varmeutviklingi en av rullene under ettransportbånd.Tankene er mange og sikkert forvirrendefor den som har ansvaret når detskjer. For Munthe er tap av menneskelivdet som fryktes aller mest.Midt oppe i denne forferdelige, iskaldefrykten, føler han også ansvaret forkundene. – Klarer vi å holde det vi harlovet markedet?KommunikasjonsrådgiverTOM ERIK HOLMLUNDNår ulykker rammer...Hadde dette vært for noen år tilbakei et helt ordinært sagbruk, hadde hanhatt større grunn til å frykte forkundene.<strong>Moelven</strong> har etter innspill fra forsikringsselskapetZürich laget en såkaltkontinuitetsplan som blant annet skalsikre at <strong>Moelven</strong> leverer som avtalt,uten unødig opphold, dersom en lengrestans i produksjonen oppstår.Det ble straks ordnet med alternativproduksjon hos sagbrukets søsterbedrifterinnenfor <strong>Moelven</strong>konsernet.Kundene ble orientert og ekstraordinæremarkedstiltak ble iverksatt.Etter det vi kjenner til merket ikkekundene stort etter brannen på <strong>Moelven</strong>Telemarksbruket som forårsaket totalstansover en lengre periode.Ledelse og medarbeidere i <strong>Moelven</strong>fortjener stor honnør for hvordan detaklet ettervirkningene av brannen.Når ulykker skjer, viser denne episodenhvor viktig det er at ledelsen har tenkti forkant og satt tankene ned på papiret.At det forligger en plan for hva manskal gjøre hvis en ulykke plutseligrammer, er helt avgjørende for å begrenseskadene kundene og <strong>Moelven</strong>ville kunne få i en slik situasjon.tom-erik.holmlund@moelven.comAnsvarlig redaktør:Tom Erik Holmlund,<strong>Moelven</strong> Industrier ASATlf.: +47 91 66 86 68E-mail: tom-erik.holmlund@moelven.comJournalister:Bjørn KvaalBosse AnderssonRedaksjonelle medarbeidere:Gønner Jevne UlvenBirgitta KihlmanTorgeir Berg (prosjektleder)Egil BjerkeGjesteskribenter:Aasmund BunkholtTone Haugen-FlermoeUtgiver/MålgrupperUtgiver:<strong>Moelven</strong> Industrier ASAOpplag: 6000 norske og 4500 svenskeRedaksjonen avsluttet: 4.12.2006.Målgrupper:Kunder, forbrukere, leverandører,fagmiljøer, eiere, ansatte.Grafisk produksjonLayout:idé trykk asE-mail: finn@idetrykk.noGrafisk produksjon og Trykk:ide trykk as, HamarOversetting:Lillehammer Oversetting ASForside: Bildet viser påføring av lim påtrelameller hos <strong>Moelven</strong> Limtre ASFoto: Morten Brakestad<strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> er trykket på Galleri ArtGloss som er et helt klorfritt papir.Galleri Art Gloss er også et aldringsbestandigpapir i henhold til ISO 9706.2 <strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 3/2006
Brannen ved <strong>Moelven</strong> Telemarksbruket AS 18. august i år startet i tømmerinntaket bak direktør Svein Olav Munthe (til venstre) og risiko- ogforsikringsansvarlig Erik Weisser-Svendsen i <strong>Moelven</strong> Industrier. (Alle foto: Bjørn Kvaal)rbeidsdagen er slutt. Ute er det en 17:53: Det frivillige brannvesenet isommervarm fredagskveld i Bø i Bø kommer med sin brannbil, samtidig erTelemark. <strong>Moelven</strong> Telemarksbruketsdirektør Svein Olav Munthe kan veg.tankbil fra Gvarv sju kilometer unna påhøre glade barnehyl fra naboen, badeanleggetBø Sommarland. Klokken har passert17.40 denne augustkvelden. Munthe badet, samtidig kommer en venn innom.17:55: Svein Olav Munthe er ferdig pågår i dusjen for å vaske av seg støvet fra Han har nettopp kjørt forbi <strong>Moelven</strong><strong>Moelven</strong> Telemarksbruket.Telemarksbruket. «Det ryker», sier han.På sagbruket sju kilometer unna er På Munthes mobiltelefon ligger beskjedenbare en medarbeider igjen. Gudmund om brannen. Han kaster seg i bilen. ÅtteVestgarden skal vaske maskiner som skal brannfolk er i gang med slokkingen.AV BJØRN KVAALha overhaling dagen etter. Sommerkveldener stille. Alt virker normalt, også 18:50: Brannen er slukket.ved tømmerinntaket.Tømmerinntaket er totalskadd.17:45: Vestgarden retter opp ryggen og ser 19:30: Munthe undersøker om det kanseg rundt. Da ser han røyken fra maskinene skaffes mobile barkeanlegg eller kjøreved tømmerinntaket. Det brenner. Det ubarket tømmer inn i anlegget. Beggeverste som kan skje et sagbruk har skjedd. deler frarådes.Vestgarden varsler brannvesenet.18 <strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 3/2006• Eid av <strong>Moelven</strong> Industrier ASA (51%) og20:50: To og to ansatte ved <strong>Moelven</strong> mandag til onsdag etter brannen og cirkaAT Skog BA (49%).Telemarksbruket går brannvakt og driver 65 prosent kapasitet fram til 1. november• Rustet opp for 48 millioner kroner ietterslokking til søndag kveld.kommer i tillegg.2004, med blant annet ny saglinje, flisbinger,veger og målestasjon.Flytting av produksjon fra <strong>Moelven</strong>Lørdag 10:30: Det gamle saganlegget på Telemarksbruket: Sagbrukene <strong>Moelven</strong> • Tar i mot 75 000 kubikkmeter furu, som<strong>Moelven</strong> Telemarksbruket er solgt til Dalaträ AB i Dalarna og <strong>Moelven</strong> Våler AS er en økning på 30 000 fra 2004.Russland, men står fortsatt i utkanten av i Hedmark leverer 200 kubikkmeter materialerhver og <strong>Moelven</strong> Soknabruket AS • Furubruk som produserer skurlast til• 27 årsverksagbruket. Om to dager starter demontering.<strong>Moelven</strong>-selskapet UJ Trading AB, hundre kubikkmeter til <strong>Moelven</strong>panel og listverk, råstoff til møbel- ogsom har stått for salget av anlegget, kontaktes.De får russerne til å starte demon-rundt ti lastebillass.Telemarksbrukets kunder. Dette tilsvarer trevare, K-virke for impregnering,emballasjeråstoff og lignende. Ingenvidereforedling.tering i anleggets bakerste del, altså motsattende av tømmerinntaket. Samtidig får<strong>Moelven</strong> der <strong>Moelven</strong> Langmoen AS er• Sju prosent av produksjonen går tilTelemarksbruket låne tømmerinntaket istørste kunde, 10 prosent til eksport ogdet gamle anlegget. Klargjøring av inntaketstarter.83 prosent til andre kunder i Norge.Mandag: Teknisk sjef Jan Arne Holter i<strong>Moelven</strong> Timber og den svenske maskinleverandørenog underleverandørerkommer til <strong>Moelven</strong> Telemarksbruket forå vurdere skadene og behovet for nyttutstyr.Tømmerlaster leies inn. Den skal kjøreskapene ville være med å ta risiko. Det viltømmer ned til gamle saglinja for barkingsi forsikre <strong>Moelven</strong>s produksjonsbedrifterog deretter barket tømmer tilbake til denmot brann og andre alvorlige ulykker.uskadede delen av <strong>Moelven</strong>Telemarksbruket.De ansatte førstDisse brannforebyggende tiltakene bidroTirsdag: Nytt produksjonsutstyr bestilles.til å halvere forsikringskostnadene, fraMarkedskoordinator Bjørn Kristiansen i27 millioner kroner til cirka 13,5 millioner<strong>Moelven</strong> Timber og styreleder Johan I 2001–2003 brukte <strong>Moelven</strong> 60 millioner kroner.Padel kommer til <strong>Moelven</strong> Telemarksbruket.De bistår i utforming av brev til oppdager flammer og gnister i rørgater. etter innspill fra blant annet forsikrings-kroner på sprinkelanlegg og utstyr som <strong>Moelven</strong> laget også en kontinuitetsplan,kundene.Dette var nødvendig for at forsikringsselselskapetZürich.<strong>Moelven</strong> Telemarksbrukets søstersagbrukkontaktes. Hvem kan overta bestillingenetil det brannskadde sagbruket?Onsdag: Brev til de 15 største kundenesendes ut. Her informeres det om brannenog at <strong>Moelven</strong> Telemarksbruket skal gjøredet de kan for at eventuelle forsinkelser ileveringene blir minst mulig.Brevet følges senere opp med telefonkontaktmed kundene.Midlertidig løsning for barking er klar– Brannen har gjort oss endaog saglinja starter opp.mer nøye med renhold ogfjerning av flis og barkBrannårsak: Trolig varmeutvikling i en avfra steder de ikke skal være,rullene under et transportbånd.sier direktør Svein Olav MuntheTotalskadd: Operatørhytte, hovedkablingeninn til <strong>Moelven</strong> Telemarksbruket, en(til høyre) til risiko- og forsikrings-i <strong>Moelven</strong> Telemarksbruket ASrotreduserer og tre transportbånd foransvarlig Erik Weisser-Svendsen.bark.Kostnad: Rundt fire-fem millioner kroneri tekniske ødeleggelser. Full driftsstans<strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 3/200619AV BOSSE ANDERSSON22 <strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 3/2006– Innen tre år tror jeg at det bare vil og derfor ønsker å selge. På små steder,være igjen fem prosent med små privateidebedrifter innen bygghandel. Alle de lokale, godt etablerte forhandlerne seghvor det er langt til varehusene, klarer deandre inngår i medlemskjedekonstellasjonereller er heleide av sterke industrisel-best.leverandører til byggmarkedet fått vanskelighetermed å skaffe nok av enkelte trevareri år. Denne situasjonen kan komme sjef i <strong>Moelven</strong> Wood.I dag bygger man opp et fundament innenskaper,sier Yngve Gustafsson, markeds-Ikke alle kan overlevetil å vare i 2007 og kanskje helt inn i 2008. I Norge, Danmark og Finland har for bygghandelen som kan håndtere rundtI den svenske bygghandelen er det denne omstruktureringsprosessen i 30 millioner svensker. Ikke alle kan overlevei en slik overetableringsfase, så på sikt,store omveltninger i gang. For ikke lenge hovedsak allerede skjedd, mens utviklingeni Sverige av historiske grunner har tatt når den kraftige høykonjunkturensiden fantes det bare noen få kjeder ogmange små byggforhandlere, og det meste lengre tid. Nå blir det satt opp nye byggvarehusi rasende fart på store og mellom-år, vil mansenker farten om noengikk sin vante gang. Men bare på seks årer mye snudd på hodet. Tidligere var 85 store steder i Sverige. Kjempene kjøperprosent av Sveriges byggforhandlere selvstendigeog eid av lokale leverandører. eierne snart skal pen-opp lokale byggforhandlere, hvorI dag er rundt 85 prosent av byggforhandlernetilknyttet kjeder eller eiet av indusjonerestriselskap.Byggkonjunkturen er svært sterk i allede nordiske landene og i deler av Sentral-Europa, og det er et rush hos byggforhandlerne.I Sverige er behovet for nyeboliger større enn det som faktisk bygges,og tre- og byggindustrien kan regne med ensterk etterspørsel i flere år fremover.<strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 3/200623AV BOSSE ANDERSSON46 <strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 3/2006un-Britt Mårtensson brenner forsamarbeid innenfor boligbyggebransjen,for en konsekventkvalitetstenking innenfor boligbygging, ogfor mer og vakrere tre både utenpå oginni husene.Det er to ting som stopper en sværtrask vekst av tre i dag: De som skal tegneog bygge kan ikke nok om tre, og man måfå et kostnadsbilde som kan konkurrere pålik linje med andre materialer, mener hun.– Vet du hvilket hus som er Sverigesstørste trehus, spør Gun-Britt Mårtenssonpå velklingende skånsk i et intervju med<strong>Moelven</strong><strong>Magasinet</strong>, og svarer selv:– Jo, det er Stockholms slott. Hele konstruksjonener av tre.Gun-Britt Mårtensson har det kongeligeslottet nesten som nabo i dag, men hennesliv begynte desto lengre unna, og er enillustrasjon på en demokratisk utvikling i etvelferdssamfunn. Hun er født i Ystad, lengstsyd i Sverige, faren var møbelsnekker, morenvar husmor. Barndomsmiljøet er steinbyenMöllevången midt i 40-tallets Malmö, ensterkt segregert by både da og nå, fattig,– Fortsatt får jeg en god følelse når jeg Blandaren: Man dør ikke av dårlig arkitektur,man løses sakte opp, det er som åtenker på da min far kom hjem og sa at«nå skal vi flytte inn i en kjøpeleilighet». bade i salpetersyre. Jeg jobber intensivtHan var så stolt. Det var liksom tegnet på for at vi virkelig skal stå for god arkitekturat man var et ordentlig menneske, som og god kvalitet. Det er spesielt viktig forhadde spart opp litt penger og kunne flytte de som ikke har så mye penger til overs atinn i en HSB-leilighet. Og slik ønsker jeg de har pene miljøer så de kan utvikle segat HSB skal bli oppfattet, sier Gun-Britt som mennesker.Mårtensson.Siden da har hun bodd i alle boligtyper, Føler det med en gangogså villa. Nå bor hun i HSB-land på Innenfor en boligkjempe som HSB, tenkerReimersholme, en øy med eksklusiv beliggenhetmidt i Stockholm, og med fem husenes og leilighetenes utseende ogman jo hele tiden på fremtidens bygg,svært aktive HSB-foreninger. Gun-Britt funksjoner samt materialvalg.Mårtenssons kjøkken er et originalt– Når du kommer inn i en leilighet såborettslagskjøkken fra 40-tallet.kjenner du det i magen med en gang: Hervil jeg bo, eller å nei, her vil jeg ikke bo.Det minste kontoretDet handler om slike ting som hvordanI passe bussavstand fra hjemmet finner du lyset skinner inn, er det fine vinduer somHSBs riksforbund på Kungsholmen. I det filtrerer lyset, er rommene lett tilgjengelige,og ikke minst, er det pene lister?aller minste kontoret ved heisene nederst ikorridoren og med spiserommet rett utenfor,sitter formannen Mårtensson. For en Med god arkitektur mener jeg alt sammenMen det holder ikke å bare se overflaten.moderne sjef er det selvfølgelig bra å være – huset, materialvalget, hva man gjør mednær den uformelle praten over en kaffekoppeller i lunsjen, men alt fra starten har umålbare verdier, det som du kjenner ide stadig viktigere overflatene, og boligenshun tydelig markert sitt syn på sin rolle, magen når du ser den.og riksforbundets rolle i den store HSBfamilien:Den omvendte pyramidens rolle. omsorg for detaljer, den gamle håndverks-Nå for tiden er det sjelden tid til en slik– Vi holder til lengst nede på pyramiden tradisjonen, der de som jobbet inne iog medlemmene og foreningene er høyst leilighetene var stolte av å overlevere etoppe – det er de som er viktigst. Hvis man kvalitetsarbeid, og der den som flyttet inn,begynner å tro at det er her i huset det kjente at her er det noen som har vist demviktige skjer, mister man det som er selve omtanke. Løsningen nå er å utvikle modulbyggingen,mener Gun-Britt Mårtensson.poenget med borettslaget, at det er medlemmenesom eier borettslaget og tar varepå det.Modulbygg kan bli et løftI løpet av de siste årene har HSB arbeidetmye med sin historie, snakket med modulbygg, og det kan bli et kvalitetsløft.– Vi kommer til å bygge veldig mye imedlemmene, løftet fram de grunnleggendeverdiene og forankret dem.annet enn tidligere. Slipp inn en god arki-Dagens modulbygging er noe helttekt som kan se på hvordan modulene serLivsviktig med god arkitektur ut innvendig, slipp inn dyktige fagfolk som– Er man en føderativ organisasjon så må forteller hvordan listene skal sitte og somman vite hvilken identitet man har. Siden ser at vinduene har det de skal ha. Man1923 har vi bygget 480.000 leiligheter med har jo en fantastisk mulighet til å lagegod kvalitet på absolutt det meste. Man er ulike fasader! Nå må modulbyggerne viseveldig stolt over at slikt faktisk fungerer i at det som blir laget også ser fint ut og athverdagen, at man alt i 1923 sa at det viskal bygge skal ha god kvalitet og godtrangbodd og med utedo i bakgården. Siden arkitektur – det skal kunne stå i 100 år oghar hun skaffet seg karriere på rekordfart: folk skal være stolte over å bo der. Fakta/Gun-Britt MårtenssonCand. fil. snakker flytende engelsk, tysk og – Jeg tror at svært mye av mitt politiskefransk, har 26 år som engasjert kommunalrådlangt unna det skånske – i jämtlandske bodde i Möllevången. Det er grunnen til atengasjement ble vekket av at jeg faktiskÖstersund, og deretter snart ti år i forbundsformannsjobbeni HSB, en av de så viktig. Vi som vokste opp i Möllevångenjeg synes at arkitektur, vakre hus og tre erbeste jobbene for en lidenskapelig boligkooperatør.HSB er for eldre generasjoner sterk arkitektur som betydde noe og vivar lutfattige, men vi hadde en identitet, ensvensker synonymt med gode leiligheter. trodde aldri at vi skulle bli noe annet ennDa Gun-Britt Mårtensson var 17 år mennesker som betyr noe. Vi følte ossflyttet familien inn i sin første moderne ikke spesielt merket av at vi var fattige.leilighet.Et av mine favorittsitater har jeg hentet fra<strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 3/200647InnholdDrammen sentrum får et nyttkvartal med leiligheter lagetav moduler i tre. Boflatentilsvarer nesten to tredjedelsfotballbane.AV BJØRN KVAALitty skal bygges 200 meter fra jernbanestasjoneni Drammen ogZ Drammenselva. Fordi elva kan gåover sine bredder, blir det bilgarasjer forleilighetskjøperne i første etasje i stedetfor under bakkenivå. Førsteetasjen skalogså romme butikker.Omgitt av vegerZitty er et helt kvartal, omgitt av veger påalle fire sider. Fem blokker med like mangeetasjer skal knyttes sammen. <strong>Moelven</strong>ByggModul AS skal lage modulene.Modulene til hver enkelt blokk skalleveres Drammen fortløpende. Slik kanmontørene gjøre hver enkel blokk ferdig,før neste forsending kommer.Salgssjef Gunnar Erik Skjæret hos<strong>Moelven</strong> ByggModul er stolt over at de vantprosjektet og samtidig spent på gjennomføringen.– Bygård blir omgitt av veger påalle kanter. En fordel med moduler er atvegene blir stengt kun i kortere perioder,sier Skjæret.Fraktes om nattenProsjektavdelingen hos <strong>Moelven</strong>ByggModul har ansvar for transport plussheising og montering på byggeplassen.De 159 modulene skal transporteres fraMoelv til Drammen nattestid mellom midnattog seks om morgenen. Hver lastebiltar én modul. På grunn av bredden påmodulene er det ikke lov med henger,med unntak av 16 mindre moduler somfraktes på åtte lastebiler med henger.Målt i antall leiligheter er Zitty det størsteenkeltprosjekt til <strong>Moelven</strong> ByggModulinnenfor leilighetssegmentet. Kontraktenfor <strong>Moelven</strong> er i overkant av 50 millionerkroner. Til sammenligning har selskapetbudsjettert med salg av leilighetsmodulerfor 160 millioner kroner i 2007.– Dette skal vi klareEn av de tre produksjonslinjene hos<strong>Moelven</strong> ByggModul blir øremerket Zittyi tre måneder høsten 2007.<strong>Moelven</strong> ByggModul foreslo for Peabs arkitektat balkongene, taket over balkongeneog svalganger i Zitty kunne byggesi tre i stedet for betong.Ideen ble godt mottatt og betyren levering fra <strong>Moelven</strong> MassivTrepå over 3,5 millioner kroner.(Ill.: Young Fehn AS)– Tre moduler per dag får vi til, så lengedet settes på nok folk. Vi har tatt utfordringerfør, sier Jan Ødegården, Per ArneGranberg og Jan Dårstad i produksjonshallentil <strong>Moelven</strong> ByggModul på Moelv.Dette er Zitty• For første gang vil <strong>Moelven</strong>ByggModul bygge et helt sentrumskvartalmed moduler.• 159 moduler gir til sammen75 leiligheter.• Hver leilighet består av to eller tremoduler.• Produksjonen av modulene skjer iløpet av cirka 50 arbeidsdager på énav produksjonslinjene hos <strong>Moelven</strong>ByggModul, det vil si tre modulerper dag. Da er også alt fast inventarsom kjøkken, garderobe, baderomsinnredningog sanitærutstyr installerti tillegg til flislagte bad ogparkett. Leilighetene er også ferdigmalt utvendig og innvendig.• Produksjonen av modulene starter1. oktober 2007. Leilighetsbyggetskal være ferdig overlevert senest1. juli 2008.• Les mer på www.zitty.noKvartal av tremoduler i DrammenDette er prisenLeilighetene i Zitty inkluderer garasje iførsteetasje. Alle leiligheter har minst åttekvadratmeter balkong eller terrasse.Antall, størrelse og pris for leilighetene:• Åtte ettroms á 33 kvadratmeter.Pris: Fra 999.000 norske kroner.• 25 toroms á 51 kvadratmeter.Pris: Fra 1,35 million norske kroner.• 33 treroms á 65 kvadratmeter.Pris: Fra 1,7 million norske kroner.• Ni fireroms á 76 kvadratmeter.Pris: Fra 2,25 millioner norske kroner.Salgssjef Gunnar Erik Skjæret hos<strong>Moelven</strong> ByggModul (til venstre) skalsammen med blant annet Jan Ødegården(fra venstre, Jan Dårstad og Per ArneGranberg bygge leilighetsmoduler påcirka 4000 kvadratmeter eller to tredjedelsfotballbane i Drammen.(Alle foto: Bjørn Kvaal)Rita Jane Gulliksen forlater toetasjersenebolig med dobbeltgarasjetil fordel for treromsleilighet på 65 kvadratmeter.57-åringen gleder seg.Gulliksen stilte seg i kø utenfor Peabssalgskontor klokken tre om natten før salgetav Zitty-leilighetene skulle starte. Davar hun nummer to i køen.Frykter ikke gjeld– Det gjorde ikke noe da jeg hørte at hanforan meg hadde sett seg ut en annen leilighetenn min, ler hun.I overkant av 1,9 millioner kroner måhun gi for leiligheten i nest øverste etasje.Prisen inkluderer garasje. Huset i Åssidentre kilometer vest for Drammen sentrumReportasjeRita vil ha enklere livhåper hun å få i overkant av to millionerkroner for.– Skulle boligprisene falle mye, så viljeg kanskje få litt gjeld på min eldre dager.Men akkurat det bekymrer ikke mye, forså stor gjeld kan det i så fall ikke bli, sierGulliksen, som er kundeansvarlig i renholdsselskapetElite servicepartner.Gulliksen føler seg i god form, selv ombeina er litt slitne. Stort hus, stor hage ogkraftig snøfall sist vinter ga tanken om noeenklere og mer praktisk næring.Snille naboer– Som enslig er det mye å holde i orden.Selv om snille naboer hjalp meg med snømåking,er det godt å være selvhjulpen.I den nye leiligheten blir alt på én flate,og det blir ikke lenger utmarsj fra stua tilkjøkkenet for å hente seg en kaffekoppslik det er i dag, smiler hun.6Drammen sentrum får et nytt kvartalmed leiligheter laget av moduler i tre.Boflaten tilsvarer nesten to tredjedelsfotballbane.6 <strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 3/2006ReportasjeBrannmenn og sagbruk rykket innFørst ble brannvesenet varslet,da deler av <strong>Moelven</strong>Telemarksbruket AS sto ibrann en fredagskveld iaugust. Deretter rykket søstersagbruki Norge og Sverigeinn for at kundene ikke skullebli skadelidende.A<strong>Moelven</strong> har skjerpet sittbrannforebyggende arbeid.Det kuttet kostnadene tilforsikring med nesten14 millioner kroner.Dette er <strong>Moelven</strong>TelemarksbruketSparte 14 millioner kronerI hele Norden og i store deler av Europa er det høy aktivitetinnenfor byggebransjen. Samtidig pågår det en rask omstruktureringav byggvarehandelen i Sverige. Nye kjeder, eid avinternasjonale byggkjemper, etablerer seg raskt og det er hardkonkurranse om kundene og leverandørene. Små leverandørerutkonkurreres mens de store, som <strong>Moelven</strong> Wood, er i stadigvekst – i takt med de store kjedene.en sterkt økende etterspørselen påmange markeder samtidig er enD uvant situasjon for trevareindustrien.<strong>Moelven</strong> Wood har akkurat som andre<strong>Moelven</strong> Wood AB vokseri takt med bygghandelskjedeneHun er nærmest født under farens høvelbenkog vokste opp i klassisk svensk arbeiderklassemiljø.Etter en lang reise som politiker har hunfra 1997 vært formann i HSB, Sveriges størstekooperative boligbyggelag.18 22 46MarkedØnsker mer, bedreog vakrere tre i våre husGPortrettetAlder: 59, «en herlig alder!»Yrke: Forbundsformann i HSB,Hyresgästernas Sparkasse- ochByggnadsförening, et svensk kooperativtboligbyggelag med 535.000medlemmer og 3850 borettslag.Familie: Mannen Arne, to voksnebarn, ett barnebarn.Intresser: Jobben, byggerilitteratur,barnebarnet.Kommentarer2 Leder4 Konsernsjefens kommentarReportasjer5 Ekte seterost fra modulmeieri6 Kvartal av tremoduler i Drammen7 Rita vil ha enklere liv8 Ti leiligheter på tretti minutter9 Valgte moduler på dårlig grunn10 <strong>Moelven</strong>-bark berger snø14 Modullageret er bunnskrapt16 Slik lages en modul18 Brannmenn og sagbruk rykket inn19 Sparte 14 millioner kroner44 SaboTrender12 Kundene er i endring – men likerfortsatt treMarked22 <strong>Moelven</strong> Wood AB vokser38 Arkitekter nøkkelen til fremgangTEMA26 Limer tre29 Treenighet30 Ny Mjøsbru = 550 tømmerbiler31 Limtre Moelv-Stockholm31 10.000 hule stolper32 En «flis» å regne med32 – En suksess33 Krummet limtre i hundre årProsjekt34 Danskdesignet rekkehus fra mørkeSmåland41 En svart borg med fleksible veggerPortrettet46 Gun-Britt Mårtensson lederSveriges største boligbyggelag<strong>Moelven</strong> <strong>Magasinet</strong> 3/20063
Change language