Magasinet - Moelven

Portrettetdet er i god kvalitet. Selve poenget med åbygge bra er at man slipper høye vedlikeholdskostnadersenere.– I dag hører man ofte i Sverige at manmå bygge billig! Men poenget er å byggemed god kvalitet slik at det blir billig pålang sikt. De som bygger for å selge og såstikker, kan koste på seg å bygge billig,men vi i HSB er her fortsatt om 20 og 30år og kan ikke ta billige, korttenkte snarveier.Arkitekter trenger mer kunnskapGun-Britt Mårtensson sitter blant annet iTräbyggnadsdelegationen, og er en engasjertambassadør for å bruke mer tre ognye måter å bruke tre på. At trelandetSverige bruker tre på en så begrensetmåte, skyldes det hundreårige forbudetmot å bygge trehus i mer enn to etasjer.Dette forbudet ble laget etter flere ødeleggendebybranner i Sverige på 1800-tallet.«Et idiotisk forbud», mener Gun-BrittMårtensson, for konsekvensen er at kunnskapenom å bygge med tre nesten harforsvunnet i hele byggkjeden. En av destore utfordringene er å bygge opp dennekunnskapen igjen, ikke minst hos arkitekter,og å øke kvalitetstenkingen når detgjelder tre. Nesten ingen arkitekter elleringeniører er utdannet for å bygge i tre imer enn to etasjer.– Når man tenker på tre, ser man oftefor seg en trefasade, selv om det jo handlerom hele bygget, og det er jo det somgjør dette her så utrolig spennende. Vi haret materiale som hver svenske og hvernordmann har et forhold til. Det som fascinerermennesker som besøker Sverige ogNorge, er vår bruk av skogen, og at vi haret forhold til naturen – til og med jeg, somvokste opp midt i en steinørken! Tre ervårt eget materiale. Det er en så naturligmåte å tenke på, man bruker det som erfornybart og som man har nær seg, ogman bruker det som man vet er tiltalende.Men det er ikke det samme som å si at vibare kommer til å bygge trehus i fremtiden.Kommer til SkandinaviaGun-Britt Mårtensson var juryformann forBomässan i Malmö 2001, «Bo01».– Vi fikk veldig mange bidrag, og detviste seg at svært mange arkitekter haddespennende designforslag for Storlienshøyfjellshotell. Men det var to ungedanske arkitekter som hadde tegnet etkjempetøft trehus og det åpnet virkeligmine øyne når jeg så hvor langt unnakunnskapen om tre lå.I Europa og først og fremst i Alpenefinner vi en like ekte tretradisjon som iSkandinavia, men forskjellen mellom ossher oppe og dem er at der har man utvikletbyggingen av trehus på alle plan – arkitekturen,valg av treslag og treoverflater,hvordan treet brukes og hvilke materialeman blander det med.Gun-Britt Mårtensson har sett på spennendebygninger i Sveits og Østerrike.Hun er overbevisst om at dette kommer tilSkandinavia også.– De gjør fantastiske ting, med utroligspennende arkitektur og nytenking.Det er laget for eksempel et kommunehusi en blanding av betong og tre som erutrolig sjarmerende, og et lavenergihusder man får den gode følelsen når man serat det er brukt virkelige dyktige snekre.Så her er det masse å lære.Som leder i Boverkets Energiråd vilhun også se en kobling mellom lavenergihusog trebygging.Kostnadene må nedMen det skjer likevel en del, også iSverige. I Umeå og Skellefteå har Gun-Britt Mårtensson sett hvordan man på etseksetasjershus bygger på tre nye etasjer– i tre.– Det er fantastisk fine påbygg, menprisen er 16.000 kr per kvadratmeter.Jeg tror at man er svært avhengig av åredusere kostnadene på dette. Dessutener det jo slik at bæreevnen ikke er noeproblem hvis man bruker tre. Vi i HSBhar mange borettslag med fireetasjeshusuten heis der man kan bygge på etasjer itre. Da kan man også få inn heiser somgår opp i hele huset, og på den måten kanman lage leiligheter som er tilgjengeligefor eldre og få flere leiligheter for yngre.Så det kommer, men jeg tror at det kommermed mye større kraft når man også har fåtthele byggindustrien til å se at denne mulighetenfinnes.– Betongindustrien er ikke glad for atman prøver å løfte frem treet, og det synesjeg er trist. Man ser tre som en konkurrenti stedet for å spørre om hva kan vigjøre sammen.I Sveits og Østerrike blander manbetong og tre og man får ikke inntrykk avat det er noe slagsmål om materialvalgene.Kutte bidrag en trusselHSB og Gun-Britt Mårtensson jobber for åetablere gode kontakter med alle politiskepartier, men i dag er hun sterkt urolig forden nye svenske regjeringens planer om åkutte rente- og investeringsbidragene tilbygging av leie- og boenheter og studentboliger.Dersom dette blir gjennomført,blir det dyrere å bygge flerfamiliehus ogmye vanskeligere å bygge gode boliger formennesker med små inntekter, og det slårogså mot sysselsettingen, mener hun.– Jeg har en forhåpning om at vi skal fåpolitikerne i tale om dette og håper at mankan se nøye på boligfinansieringen. For enklok regjering - vi har ikke hatt en boligpolitikkpå mange år i Sverige – er detviktig at man gjenskaper muligheten for åkunne ta opp lån og betale avdrag viaborettslaget. Det er svært viktig og rettferdigat vi får samme avdragsmulighetersom villaeierne slik at også de med småinntekter kan flytte inn. Alle undersøkelserviser at det er billigere å bo i borettslagenn i leide boliger, men den gamle regjeringenbeskyttet bare utleierne. Dettevirker veldig dumt, synes jeg.– En annen feil er å bygge for den boligkøensom finnes. Det smarte vil være åfrigjøre leiligheter i stedet – som de ungekan betale for, ved å bygge tilgjengeligeleiligheter for eldre. Unge folk orker å bo ihus uten heis. Det er en politikk sommangler sunt bondevett å gjøre noe annet.Gun-Britt Mårtensson forlater HSBneste år, men hun vil fortsette å jobbe medboligkooperative spørsmål ute i verden,samtidig som hun vil ha enda mer tid medsitt ettårige barnebarn, Karla. Det skjermye spennende i utviklingsland der boligkooperativ,ifølge Gun-Britt Mårtensson,er en viktig velferdsfaktor.80-tallsgenerasjonen forstår detteHvordan ser boligkooperasjonens fremtidut i Sverige? Gun-Britt Mårtensson sier atfremtiden ser lys ut, og er overbevisst omat 2000-tallet blir kooperatørenes århundre.– Det som skjer i samfunnet nå, er 80-tallsgenerasjonens innmarsj, og hver storgenerasjon setter stort preg på hvordansamfunnsverdiene endres. Dette er utroligspennende. Denne generasjonen er gruppearbeidsgenerasjonen,de er veldig globale,de har forstått at vi ikke kan redde verdenalene, men at vi må gjøre det sammen.Når man er veldig global blir man ogsåveldig lokal fordi man må ha en trygghetder man er. Det er den første generasjo-48 Moelven Magasinet 3/2006