2011 nr. 4 - BMW Klubben Norge

Kapittel 2 – EuropaVår TurVår tur eller vårturAv Bjørn & Kirsten HagenNå har vi reist fra Ungarn og er på vei sørover: FørstSlovakia, lite grann i Kroatia og så inn i Bosnia. Vikjører mot Banja Luka og så inn en smalere vei motGradakac. Vi må finne et sted å overnatte, stopperpå en gård og jeg sier ”Dober dan, kako si”. Dettebetyr «god dag, hvordan står det til» på serbokroatisk.Etter å ha gitt mannen det forhåndskrevne arket somforklarer på et språk han forstår. Denne mannen ringerså til en nabo som kan engelsk. I det naboen kommer,sier han til oss at vi skal bli med ham hjem. Mannenvi var hos først hadde sagt om han skulle ta oss medhjem på grunn av språkvansker.Hvem er vi to?Bjørn er født i 1956, dvs at jeg fyller55 år på denne tur. Jeg har kjørtmotor sykkel siden jeg var 14 år oghar hatt moped fra 15 års alderen ogsiden motorsykkel siden jeg var 17;Yamaha, Maico, MZ, Suzuki, Fantic.Flere Moto Guzzier fra 1987 frem til2001 og etterpå BMW. Høsten 2004byttet jeg til BMW R 1150 GS Adv.og i 2008 BMW R 1200 GS Adv. Jegkjører et sted mellom 10,000 og15,000 km i året.Kirsten er født i 1961, og fyller50 år på denne turen. Før dennetid har jeg sittet på motor sykkelen gang. Jeg har kjørt motor sykkelsiden 2006. Den første var en 2006model BMW F 650 GS, ensylindret.I 2008 byttet jeg denne ut i enBMW F 650 GS twin. Dette er lillesøsterentil den som heter F 800 GS.Av en eller annen merkelig grunn såhar BMW døpt denne for F 650 GS,selv om motoren er en 800 ccm.F 650 GS er en veldig lettkjørt MCsom fungerer utmerket for oss somikke er så lang i “lortafallet”.Etter å ha innlosjert oss hos naboen, såbegynte ”slivo”-inntak. Frem med spekematog kos de luxe, dette er livet. Planen var åligge i telt, men vi kom ikke lengre etter atdet ble laget i stand dobbeltseng på loftet.Så praten gikk langt ut i de sene nattetimer.Opp klokken ni neste dag – vi takker for ossog reiser videre mot Tuzla for å inspiseregamle trakter. Jeg var her som FN-soldat i1995 og var stasjonert på flybasen i seksmåneder. Vi er på sightseeing. Kjører etterdette mot Banovici og har tenk å finne”Blitzhuset” eller på fint ”Bravo Hotel”. DetFra torget i Sarajevo.Den kjente broen iMostar er nå bygdopp igjen etterkrigen.er så mye nytt etter femten år at vi ikkeklarte å finne veien, og det ender opp motKakanje. Når vi stopper, er det alltid noensom spør om vi trenger hjelp for å finneveien. Vi takket alltid ja, om ikke annetenn for å snakke med folk, selv om vivisste veien dit vi skulle.Vi er nå på vei mot Mostar; hvis jeg ikkehusker feil er det ca 25 mil fra Sarajevoog det er såpass sent at vi må finne ossovernatting. Det ble til at vi tar inn på etrimelig hotell langs veien. Alt er rimelig iforhold til norske kroner, men prute må viuansett. Prisen blir likevel doblet når toBMW’er med norske flagg bakpå kommer.For å komme til Mostar så bør du unngå åkjøre gjennom Sarajevo. Det går en litenvei tvers over dalen før Sarajevo, da slipperdu trafikkaos. Det var en opplevelseallikevel.Fin utsikt på veien til Mostar.Når solen går ned blir det fort kjølig her –dette kunne jeg ikke huske var slik da jegvar her i 1995. Jeg var her fra den 19. aprilog husker at det var godt og varmt. Nestedag kjører vi mot Moster i nydelig sol, godtog varmt. Utsikten er helt fantastisk og deter synd at bilder ikke fullt rettferdiggjørdette. Dalen vi kjører ned er et nydelig skue.Flotte og svingete veier. Da vi endelig kommertil Mostar, så er det å kjøre gjennomsmale, trafikkerte gater og finne en tryggparkeringsplass for motorsyklene. Vi finnerdet, det er til og med vakt slik at vi slapp ådemontere alt. Jeg husker ikke hvor mye vibetalte, men det var ikke mye. Vel, nå vardet ikke lenge etter at vi parkerte at det komen ”reiseguide” og skal vise oss rundt. Vitrodde vi kom til et større reisefølge, mendet viste seg at det var kun oss to, at viskulle bli loppet for penger tenkte vi ikke på.Det var ikke i vår villeste fantasi at folk skallure deg, så snart de får en sjanse.Vi nordmenn er kanskje litt for blåøyde ogtror at alle er snille og greie, og det er destort sett. Ikke et vondt menneske. Etterpåskulle guiden vår ha 50 Euro for 20 min,og her kommer pruteferdighetene inn. Hanprøvet med å fortelle om høy arbeidsledighet,fire barn hjemme og at han måtte tjenetil sitt levebrød de fire sommermånedene forå kunne få familien gjennom vinteren. Dettebiter ikke jeg på og jeg sa at jeg ikke vil gihan en månedslønn for 20 minutter. Det varikke så mye for oss nordmenn, for vi ”driterpenger”. Så jeg måtte bløffe og si at jeg harsolgt huset vårt og si opp jobben for å finansieredenne turen.Etter et par timer i Mostar er det igjen ”onthe road again” mot Kroatia og videre i retningDubrovnik. Igjen var det å finne en22 BMW-bladet nr. 4 – 2011BMW-bladet nr. 4 – 2011 23