Fjellposten - OSI Fjell

18Her blandes riktignok metaforene, i detsynssansen blir et forståelsesverktøy fornettopp forståelsesprosessen. Men somgrunnlag ligger forbindelsen mellom høytliggendesteder og høytliggende tanker.Teksten er forøvrig plassert under et bildeav en kvinne og en mann som står på enknaus og skuer utover et fjellandskap. SomRobert Pirsigkanskje villeformulert det, harde kjempet seg opptil et sted der luftener kald og klar, deranstrengelsene harlønt seg.Men blir dette forenkelt? Vi må stillespørsmålet omhvorvidt fjellklatringener en fullt utdekkende metaforfor anstrengendetankevirksomhet.Metaforer er tilenhver tid nødvendigefor å forståfenomener somikke ellers ville lattseg gripe. Samtidiger det interessant åse på metaforenesgrenser, og på deav deres aspektersom bidrar til å tilsløreheller enn åopplyse.hundrevis, som myldrer opp og ned, fremog tilbake i det samme landskapet.Samtidig finnes det et element av målrettethetog nærmest garanterte resultater i fjellklatringensom mangler i filosofien. Gitt atman i det hele tatt har godt nok vær til ålegge ut på en fjelltur, kommer man seg etsted, man opplevernaturen, brukerkroppen, pusterinn luften. Hvorfilosofien fører en,er ikke godt å si.Fjellet symboliserer så mangt: Visbretind, Kyrkjeoksliog Semelholstind fra plakaten til høstens storenorske skrekkfilm. Vi gleder oss! Plakat: SF NorgeEt av klimaksene iZen and the Art ofMotorcycleMaintenancekommer i det etaspekt av fortellerenspersonlighet,en filosofisk søkerskikkelsesom kallesPhadreus (etteren aggressiv ogtruende antagonisttil Sokrates i enPlaton-dialog),svømmer til overflaten.Det mentalesammenbruddetsom følger kankanskje sammenlignesmed falletetter at tauet rykereller en sikringløsner.Det finnes aspekter ved filosofering ogspekulasjon som ikke lar seg dekke av fjellklatringsmetaforen.For det ene finnes detikke nødvendigvis et endepunkt for tankevirksomheten,vi har (med mindre vi eroverbeviste gnostikere) ingen garanti for atdet finnes en mental Skagastølstind. Tankerkrysser hverandre, går i flere retninger samtidigog mangler ofte synlige mål – detholder ikke med én fjellklatrer, vi trengerI så fall må vi foreta en kuvending – metaforener ikke bare begrensende for forståelse,den gir også uante kreative muligheter.Kan hende er det flere sider av fjellklatringensom lar seg oversette til filosofisk aktivitet– hvor passer kartet og kompasset inn?Hva med plutselig tåke? Hva med primusen?Og hva er egentlig forskjellen på nedoverskiog bortoverski? Svar mottas medtakk.Fjellklatring som metafor