Lilleaker - Plan- og bygningsetaten

3.3 Forurensning
n:\500\5000495\cfd\visma cfd.doc
RAPPORT
Oppdragsnr.: 5000495
Side: 18 av 24
Bebyggelse av ethvert område, vil i de aller fleste tilfeller innebære høyere forurensningskonsentrasjoner,
både pga. større utslipp og mindre utlufting av området. I forbindelse med det aktuelle området vil naturlig
nok omleggingen av trafikken kunne redusere forurensningen, men samtidig er området også belastet per i
dag, og vil få en helt annen utnyttelse i framtiden.
I forbindelse med utbyggingen av VISMA og området rundt er først og fremst problemstillingen rundt
effekten på forurensningsnivå knyttet til hvordan bebyggelsen vil påvirke den naturlige utluftingen av
områdene innenfor. Med dette menes at de høyeste forurensningsnivåene forekommer på vindstille
vinterdager hvor naturlig ”kaldluftsdrenasje” ned dalsidene (spesielt Groruddalen) og ut fjorden er det som
sørger for utlufting av byområdene. Bebyggelse som demmer opp denne ventilasjonen ytterligere vil derfor
kunne påvirke forurensningsnivået i negativ retning.
Slike vinterdager er gjerne preget av termisk inversjon, dvs. at det eksisterer et kaldt og forurenset sjikt langs
bakken. På dagene med inversjon kan det i enkelte tilfeller være større luftbevegelse høyere oppe og,
enkeltstående høye hus kan i slike tilfeller være gunstig ved å presse denne vinden nedover, som kan bidra til
å bryte opp det kalde forurensede sjiktet nær bakken og å skape bedre ventilasjon. Effekten av dette vil være
avhengig av den aktuelle tykkelsen på inversjonssjiktet (bygget må stikke over sjiktet) og mer detaljerte
klimatiske forhold i området.
Simuleringene vi har utført her gir kun en indikasjon på hvordan disse forholdene vil bli påvirket av den
antatt utbygningen. For øvrig gjelder det samme her som i forhold til vindkomfort: at forholdene er helt
avhengig av utbygningen av hele området og da spesielt med hensyn til bygningstetthet på gatenivå og
retning og lengde av gateløp. Ett enkelt bygg med en ”normal” grunnflate, vil ikke påvirke disse forholdene
annet enn i samspill med nabobyggene.
Simuleringene har vist at termisk nøytral vind som kommer fra land ut mot fjorden passerer relativt lett langs
Stasjonsallmenningen og de andre brede gateløpene ut mot fjorden. Konklusjonen er basert på at vinden ikke
akselereres gjennom gatene eller i særlig grad presses over byggene. Ut fra dette anses det som sannsynlig at
utluftingen gjennom de nye byggene langs sjøsiden av Oslo S vil være ”god nok” til å ikke påvirke
kaldluftsdrenasjen i særlig grad.
Det legges her til at dette kun er en vurdering ut fra de antatte geometriene, dvs. modellene som er benyttet i
simuleringene, og åpningsgraden ut mot sjøen langs disse. Påvirkningen vil også være påvirket av typisk
høyde for de forekommende termiske inversjoner, og hvor kraftige de er i det aktuelle området. Slike forhold
må evt. behandles nærmere i et eget studie, som da også bør ta for seg et større utsnitt av byen.