15 MB

18 B/ve Beret Minnebok - kontingent XXVGiverglede, Frolandswing, fantasienHva vi snakkerom?Den store innsamlingsaksjonen,så klart! Denhelgen da hele NOR­BATT gikk av skaftetfor å samle inn pengertil FN-soldatenes hjelpefond.Det vil si, detvar vel ikke formåletsom var det viktigste ­men måten det blegjort på. For en stakketstund kunne man - vedå grave litt i lommeboka- få en del av sineinnerste ønsker oppfylt!Som å få sprenge platene medFrolandswingen til himmels - forden nette sum av 2280 dollar! Ogdet ønsket fikk mek-troppen oppfylt(med 15kg TNT) på Hasbaniskytebane den 3. november. Enstor dag i troppens historie!Men hevnen er søt. Den kjentebevegelsen "FrolandsswingensVenner"sørget for lusne $ 100 forat svingen opp til mek-leiren 'blehetende Frolandssvingen!Ellers haglet det med gode innfallog utfall. Befal av alle graderble "kjØpt"til oppdrag som sidemannpå septikbil, IQ-vakt, vaktved vannhull, skopussere for endag, kjøkkenvakt og så videre,Budene strømmet også inn til dettravle sekretariatet i Radio NOR­BATT på glødende telefonlinjer.Folk bØd villig vekk på å få værebataljonssjef for en dag(gikk tilNMC for $ 2040!), for at BNstabenskulle gå Saqi Alfa($ 550),for å gå bypatrulje i Chebaa($ 475), for å være den tøffeste ogkjekkeste i NORBATT($ 145), forå få heli-flight til Naqoura og møteInnsamlingsaksjonen slik bataljonens sprudlende tegner og Radio Norge operatør, Jan Tore Bjørge,oppfattet den. Og de av oss om overvar den må medgi at han er inne på noe .

Blue Beret Mlinnebok - kontingent XXV 19på topp, hevntørst og tusner av $$$$Force Commander($ 13(0), for atMIO skulle holde preken i kirka iSaqi($ 480 - og det var presten sombød høyest!) og så videre og såvidere. Blant annet gikk en boksmed norske fiskeboller for $ 65, ogdet er jo en anelse høyere enn påSamvirkelaget....Heldig var også sersjant RuneLysø, som ved å kjØpe to lodd fortilsarnmen 20 dollar, ble trukket utsom den heldige vinner av gratistur til Norge for å se cupfinalen ifotball. Og heldigvis for den svorneRosenborgtilhengeren, så bletrØnderne cupmestere!Men la oss ikke glemme formåletmidt oppe i all ståheien. NOR­BATI XXV klarte i lØpet av de todagene aksjonen varte, åsarnle innbortimot 200.000 kroner til FNsoldateneshjelpefond! Pengersom kommer godt med for demsom har fåttfysiske eller psykiskeproblemer etter FN-tjenesten.Takk for innsatsen!LPen til Frolandsswingen går i lufta - enfornøyelse som kostet mek· troppen 2280 dollar. Men det var velverd pengene, mente de. Og pengene gikk jo til et godtformål (eller to?)HEI! 1Wl\)~.sl:.N. VIT DO HVA SOM ER L\\

20 Blue Beret Minnebok - kontingent XXVForce Commander, geneneralløytnant Lars-Eric Wahlgren, overrakte UNIFIL-medaljen til 92 soldaterog offiserer i NORBATT under en praktfull seremoni i Ebel es Saqi 10. september. Dette varden 25. medaljeparaden i NORBATT siden nordmennene kom med i UNIFIL-styrkene i 1978.Kledd i paradeuniform, blåttskjerf, beret og skinnende blankestøvler marsjerte soldatene og offisereneinn på fotballbanen påSteinrnyra som for anledningenvar gjort om til arena for paraden.De sto oppstilt i givakt da ForceCommander ankom NORBATImed helikopter klokken halv ellevepå formiddagen.I tillegg til bataljonssjefen,oberstToralv NordbØ, og stabssjefen,oberstløytnant Ame Vågseter,deltok ni flaggbærere, 14 offisererfra bataljonsstaben og 22 soldaterog offiserer fra hvert av de trekompaniene i medaljeparaden.Idet generalløytnant Wahlgrenoverrakte. UNIFll..-medaljen tilmajor Ove Aardal, S-4, fyrte IDFav noen artillerigranater fra PV­92.- Du er heldig. De salutterer fordeg, sa Force Commander.Etter at medaljene var overrakt,stod underholdning på programmet.Hundetroppen viste gjestenehvUke resultater den harde treningenav hundene gir. De demonstrerteogså hvordan hundenestopper og holder fanger i sjakk.Medaljeparaden ble avsluttet

B/ve Beret M/innebok - kontingent XXVmed et gedigent lunchbord i spisemessapå Steinrnyra. Omlag 100gjester var til stede under jubileumsparaden.Fra Naqoura komForce Commander, generalløytnantLars-Brie Wahlgren medkone, Deputy Force Commander,brigadegeneral J. K. Konrote, ogNORCONTICO, oberst BjørnArild Thun.Fylkesmann Mr. Mafouz Mafouzmed kone og statsadvokatElias M. Nayfeh, representanterfra de lokale myndighetene i Marjayoun,var til stede på arrangementet.Mouchtarene og drusersjeikenevar også blant gjestene.Etter at medaljeparaden i Ebel esSaqi dro oberst Nordbø og oberstThun ut enklaveposisjonene 4-15OP og 4~18 OP, til 4-14 OP og 4­7A lagsleir med helikopter for åoverrekke UNIFIL-medaljen tilsoldatene på disse posisjonene.

22 BJue Beret Minnebok - kontingent XXVGrønn hobby iNMCTibnine: - Mmm, det var godt. Leirmesteren i NorMaintCoy, kaptein EilefHerikstad, smaker påsommerens første reddik, hentet fra hans egen kjøkkenhage utenfor befalsmessen i NMC.Kålrot, reddik, sukkererter, sukkermais,vannmelon og jordbær står idag side om side på den knapt 10kvadratmeter store hageflekken.Herikstad sådde først ijuli; nå stårkjøkkenhagen i fullblomst. Avlingen er Idar til å hØstesiløpet av september.Fritidstilbud- I Ebel es Saqi finnes det mangegode fritidstilbud. Her i NMCstenges porten når det blir mørkt.Da må alle være inne i leiren. Jegville ha noe å gjøre på fritiden, ogsom jærbu var ingenting mer naturligfor meg enn å dyrke grønnsaker,sier kaptein Herikstad. Hanlegger spøkefullt til en jærbu fårdet til å gro like godt som hjemmepå Jæren, uansett hvor i verdenhan måtte befinne seg.Herikstad fikk tak i vannmelonog reddik her nede, resten blesendt fra Norge. GjØdsel, det vil sisaue- og geitemøkk, har han fått istore mengder fra bØndene iområdet. Det største problemetvar å skaffe skikkelig matjord,men også det gikk greit. Flereganger i uka tar leirmesteren tu,­ren bort til kjøkkenhagen sin for åluke ugress og vanne.Selvdyrkede reddiker iLibanon. Herlig, synes kaptein Eilef Herikstad,leirmester iNorMaintCoy.- Litt kålrabi på hver posisjon iNORBATT, det hadde vært skikkelig velferd. En trenger ikke å være jærbufor å dyrke grønnsaker,sier Herikstad.KomleI september reiser Herikstad hjempå leave. Men så snart han ertilbake, står komle (potetball) påmenyen. Og til komle skal detserveres kjØtt og kålrabi.- Vi spiser mye komle på Jæren,men aldri uten kålrabi. Det blirikke det samme, sier Herikstad.Han regner med å få nesten 30kilo kålrabi fra den vesle hageflekkensin i Tibnine. Det skullenok holde til mange komle-måltiderutover høsten.

24B/ue Beret Minnebok - kontingent XXVSvalbard-jenta Tone Terjesen (23) betjener kunder fra hele NORBATT på PX 'en iEbel es Saqi.- Neste lndian Bush-party arrangerer vi påSvalbard, sier Tone Terjesen. (Foto: Ola Ramsøy Nystøyl)Fra det "kalde nord"til varme LibanonEBEL ES SAQI, LIBANON: 23 år gamle Tone Terjesen har reist langt for å tjenestegjøre i Libanon. Hunkommer nemlig fra Svalbard, nesten 1000 kilometer nordvest for Tromsø.Tone Terjesen kommer opprin- og i taxfree-butikken i Longyear- tilbake til fastlandet, sier Tone tilnelig fra Svolvær i Lofoten, men byen. Hun har også kjØrt budbil Blue Beret.flyttet til Svalbard i 1984. Planen og værtguidepåsnøscooter-safavarå bli der ett år, men hun likteseg så godt at hun ble boende.Tone har drevet med litt av hvertetter at hun flyttet til Svalbard.Hun har arbeidet på en restaurantri. Så snart Tone er ferdig medtjenesten i Libanon, drar hun tilbaketil Svalbard.- Så lenge jeg trives der oppe,ser jeg ikke noen grunn til å flytteSpennende tjenesteTone har to kamerater på Svalbardsom tidligere har vært iLibanon.De har fortalt henne mye omNORBATT og anbefalte henne åprØve det. Også hennes overordnedepå den militære flyterminalenpå Bardufoss, der hun i fjorhadde sin førstegangstjeneste,mente at hun måtte prØve enkontingent eller to i Sør-Libanon.- FN-tjeneste i Libanon hørtesbåde spennende og interessant ut.

Blue Beret Mlinnebok - kontingent XXVJeg bestemte meg for å gjøre etforsøk og sendte inn en søknad,forteller Tone Terjesen til BlueBeret.Sprø- Hva sa foreldrene dine omplanene om å dra til Libanon?- Da jeg fortalte det første gang,sa både mamma og bestemor atjeg var sprø. Men mamma ringteto dager senere og sa at hun haddekommet til å gjøre det samme omhun hadde vært meg, sier Tone.Tone sØkte både sambandstroppenog sanitetstroppen, sanitetenfordi hun i lengre tid har ledet denlokale RØde Kors-foreningen påSvalbard. Hun fikk ikke noen avde stillingene hun hadde søkt på,men ble tilbudt jobb på PX'en iEbel es Saqi. Nå ekspederer hunkunder i NORBATTs egen butikk.Savner regnetTone føler seg likevel ikke heltvel i sommervarmen i Sør-Libanon.Hun er mer vant til klimaetpå Svalbard. Selv på sommers tidkan temperaturene krype langtned på gradestokken der oppe inord.- Det ville vært deilig med enskikkelig regnskur nå, sier Tonesom snart reiser hjem til Norge forå besøke foreldrene sine og - sist,men ikke minst - nyte det nordnorskeklimaet.Kontakt med sivileTone trives godt i Ebel es Saqi,ikke minst på grunn av kontaktenmed de sivile i byen.- Flere ganger i uka blir vi invitertpå kaffe eller middag. De flestei Ebel es Saqi vil ha besØk avoss som tjenestegjør i NOR~BATT. De sivile er veldig gjestfrie,men av og til må vi si nei,forteller Tone.MannsdominertTone synes ikke det er noe problemå være en av de få jentene iNORBATT. Hun har bodd påSvalbard i seks år, og det er etsvært manns dominert samfunn.- Men du er nødt til å si fra hvisnoe ikke er som det skal, sier ToneTerjesen til Blue Beret.Som de fleste andre som tjenestegjøri NORBATT, har også Tonesøkt om rekap. Men hun synes deter for tidlig å bestemme seg ennå.- Det er trassig å komme tilbaketil Svalbard i november. På dentiden av året er det fortsatt godt ogvarmt i Libanon, mens det er snøog temperaturer under null graderpå Svalbard, forteller Tone.

26 B/ue Beret Minnebok - kontingent XXVI denheteoarstidRåd og vinkom varmestressDet er varme tider.Denne artikkelen gjørdet ikke kjøli~ere fordeg (med mindre duvifter deg med bladet),men opplysningene vilvære interessante for defleste som puster ogpeser og synes varmener plagsom.Generelt om varmestressUnder sterk varmepåkjenningkan man regne med at en litersvette pr. time er den maksimalemengde svette som kan holdesnoen timer.Svettemengderpå 1/2liter pr. time kan holde relativtlang tid hos akklimatiserte personer,det vil si 10-12 liter pr. døgn.Det er dog store individuelle variasjoner.Kvinner akklimatiseresvanskeligere enn menn, og fetekvinner får lettest de egentligevarmesykdommer.De første dagene under varmestresskam man måle en høyererectumtemperatur, som tegn på atvarmereguleringen enda ikke harkommet i orden. Samtidig er deten høyere pulsfrekvens. Subjektivtkan heten føles som en storpåkjenning, med slapphet, uvelbefinnendeog aversjon mot ågjøre noe kroppslig. Etterhvertfaller kroppstemperaturen ogpulsen går ned. Spebarn og eldreakklimatiseres vaskeligere ennandre, og hos eldre kan påkjenningenpå hjertet bli farlig. Denfysiske akklimatiseringen sies åvære nesten fullstendig etter ca. touker. I lØpet av denne tiden sermanatsaltkonsentrasjonen i svettenfaller fra normalt 2 - 4 gram /liter til 1 gram eller mindre pr.liter. Akklimatiseringsprosessenfaller dersom man tar inn lite salteller væske den første tiden. Selvetter at akklimatiseringsprosessener fullført, opplever de flesteat arbeidskapasiteten fysisk ogpsykisk er redusert i forhold tilhjemme.Man bør være spesielt oppmerksompå kombinasjone avvarmestress, sterk svetting, diaretendensmed salt-tap, apetittløshetog hodepine. Man kan her lettledes inn i en ond sirkel medøkende svikt i salt- eller væskeinntak.Pasienten vil islike tilfellekunne få en mer eller mindre sterkheteutmattelse som kan vare ilengre tid, uten at man egentligblir klar over hva som er i veien.Som eksempel på mulig salttapvia svette kan nevnes en personsom svetter fem liter på ett døgn,med ca 2 gram salt pr. liter. Dettetilsvarer 10 gram salt, eller innholdeti 20 vanlige salttabletter,men en regner med at normaltsaltinntak i kosten er 6-10 gramper døgn.Overheting og heteslagSkal omtales senere. Heteslag eren meget alvorlig tilstand, somhar en betydelig dØdelighet.Varmetretthet er en fellesbetegnelsepå forstyrrelser i væske- ogsaltbalansen, som gir seg uttrykki tretthet inntil fullstendig utrnattelse.Det kan ende opp med kollapsog heteslag.

13lue Beret Mlinnebok - kontingent XXV27• JA) Væsketapet dominererForekommer hos personer somunder en periode med sterk svettingikke har fått nok væske. Dehar ignorert tørsten og ikke drukketnok, eller de har brekket segeller hatt diare.Pasienten er tørst, slapp, trett ogmed hodepine. Det er dårlig urinproduksjonog lett temperaturforhøyeise.Muskelkramper er ikkevanlig.Omtåkethetkanforekomme.Behandlingen erro og væsketilførsel.I et middels alvorlig tilfellekan en pasient ha et væskeunderskuddpå 4 til·Rliter.B) Saltmangelen dominererDen er mer sjelden. Kommer ofteetter flere dagers sterk svetting,der pasienten har drukket rikeligmen ikke fått i seg nok salt. Brekninger,diare og febersykdommervil kunne være medvirkende.Utviklingen er som regel langsom,med tretthet, hodepine ogapetittløs~et flere dager. Muskelkramperkan forekomme, somforverres dersom pasienten drikkermeget vann uten tilsvarendesalt.Brekninger og diare kan ogsåforekomme, uten at det foreliggerannen sykdom. Det er nedsatturinproduksjon og nedsatt megndesalt i blodet.Behandlingen er ro og tilførselav salt og eventuelt væske. I etmiddels alvorlig tilfelle kan enmann på 70 kg ha en saltunderskuddpå 35-50 gram~C) Kombinerte formerVedkombinerte former av varmetretthetder væsketapet er dominerendeog varmetretthet der saltmangelener dominerende, blirdert kliniske tilstand en mellomtingmellom A og B.HetekramperDette ytrer seg som smertefullemuskelkramper under arbeid isterk hete. Sees særlig hos personersom svetter mye og som drikkermye væske uten tilsvarendesalt.Krampene kan begynne plutseliguten forvarsel av noe slag. Dekan være meget sterke, men varersom regel ikke mer enn et minutteller så. Krampene kommer helsti de muskler man bruker mest.Krampene kan opptre someneste tegn på saltmangel, menkan også komme som ledd i enmer generell prosess i forbindelsemed såkalt heteutmattelse.Behandlingen er ro, og salttilførsel.3-4 gram salt hver dag ersom regel ~ok, men viser storeindividuelle variasjoner.Hetekramper er også kalt fyrbøterkramper,idet de mest typiskferekommer hos personer medhardt arbeid i hete omgivelser,(for eksempel imaskinromme~påskip i Rødehavet).HeteslagDefmeres som kortvarig bevisthetstapeller omtåkelse i sterkhete. UtlØsende faktorer: Blantannet hetestress (særlig hos ikkeakklimatiserte),dehydrering, infeksjonssykdommer,alkohol,emosjonell påkjenning (smerte /frykt / spenning / ubehag), medikamentbruk,rekonvalesens ettersykdom, langvarig slåing, medfØdtdisposisjonog annet.Klinikken: Man fØlerseg svak,uvel, kvalm, tom i mellomgulvet,ser uklart, svetter. Oftest kommerdette så langsomt at man kan setteseg eller legge seg ned. I andretilfelle kommer besvimelsen såhurtig at man faller, er blek medlangsom puls og helt slapp. Somregel er man borte bare et sekundeller to, med det kan også vare etminutt eller lenger. Hvis anfalleter utløst av langvarig og sterkhete, følges det gjerne av hodepineog uttalt tretthet.Behandling: Pasienten legges istabilt sideleie, trangt tøy børløsnes. Hvis overoppheting erinne i bildet, bØrpasienten leggesi et kjØligrom .Forebyggende er det viktig åvise moderasjon med henhold tillegemsanstrengelser de førstedagene i varmen.Oberst Toralv Nordbø overrekkes FN-flagget av Norconticooberst Bjørn Arild Thun, som et tegn på at Nordbø nå harkommandoen over Norbatt XXV(Foto:STein Heida'l)HANDOVERXXIV-XXVOnsdag 30.mai overtok kontingent XXV ansvaret for Norges delav de fredsbevarende styrkene i Sør-Libanon. Overtakelsen blemarkert med enparadeoppstilling på Steinmyrai Ebel es Saqi, deroberst Toralv Nordbø overtok kommandoen som ny sjef forNorbatt.

28 B/ve Beret Minnebok - kontingent XXVStatssekretær på Libanonbesøk- Jeg har inntrykk av at det norske personellet iUNIFIL tar sine oppgaver alvorlig og gjør enmeget god jobb, sier statssekretær John KristenSkogan i Forsvarsdepartementet (FD).Skogan besøkte NORBATT og andre UNIFILavdelingermed norsk personell i begynnelsen avoktober. Representanter fra bl.a. FD, UD og FNavdelingeni FO var også med på turen.- Hensikten med ~.~øket varførst og fremst å gjøre meg kjentmed de oppgavene NORBATIskal gjøre, hvilke problemer ogutfordringer bataljonen står overfor,sier statssekretær Skogan somer i Midt-Østen for første gang.Skogan fikk sett mye av NOR­BATI AO i lØpet av de dagene hanvar i området, og sier at han haddestort utbytte av oppholdet.- Jeg forstår mer enn tidligerehvordan det er å tjenestegjøre her iLibanon. Til tross forkorte avstander,det tar tid å komme seg fram,sier Skog an.Under oppholdet i Saqi haddestatssekretæren samtaler med bådebefal og menige. En av de sakenesom ble.diskutert, var selvfølgeliglønnsforholdene for FN-personelleti Libanon. Og misnøyenhar vært ekstra stor blant soldatenefordi mannskapet på Andenes fikken så gunstig avtale.- Det at mannskapet på Andenesfår høyere lønn, betyr ikke at viverdsetter deres innsats høyereenn den innsatsen som gjøres avFN-soldatene i Libanon. Årsakentil at mannskapet på KV Andenesfår så hØy lønn er at de er ute på etordinært tjenesteoppdrag, samt atde i utgangspunktet tjener sværtgodt, sier statssekretæren og presisererat departementet setter storpris på det arbeidet NORBATIgjør.Forsvarsdepartementet vil ikkeblande seg opp i lønnsforhandlingeneetter at saken nå er sendt tillønnsnemnd, ifølge Skogan. Hansynes det er synd at partene i forhandlingene,departementet og organisasjonene,ikke kom til enighet.Selv om lØnnsnemda kommerfram til et resultat som gir FN-soldatenehøyere lønn, er det ikkesikkert at det kommer personelleti kontingent 25 til gode.Det gode forholdet mellomnorsk FN-personell og de flestesivile i området gjorde et sterktinntrykk på statssekretær Skogan.- Særlig alle de bama som stodved veien, vinket og ropte halloidet vi kjørte forbi, sier han ogunderstreker afhan også hadde ethyggelig møte med den 90 årgamle mouchtaren i Chebaa. John Kristen Skogan nyter utsiktenfra taket på 4-7 HQ i Chebaa.(Ola RamsøyNystØyl)Møtet med mouchtaren i Chebaa gjort et sterkt inntrykk på statssekretær John Kristen Skogan.

Blue Beret Mlinnebok - kontingent XXVSoga om Svein Snauhoveog panserskallane hans29Det var i dei dagar, i kontingent XXV, at nye panserskallar kom ned til riket som Sigurd Jorsalfar haddereist gjennom nokre år tidligare. Dei nye stridsmennene tyktest bleike om nebbet og lute i ryggen, men hugnei sjela. Difor varte det ikkje lenge før blikket vart klårt og dei heIste med strak arm på heidningane. Ellevetjukkhuda vagner skulle dei ha, men lagnaden tykte det ansleis. Berre fire gjekk.Ein dag vart det stor oppstand. Heidningane kom, dei ville byggjeveg inn i riket til nordmennene. Panserskallane tykte ille om dette.Vår hovding og heidningehovdingen skreik til kvarandre og reivkvarandre i håret, men heidningehovdingen ville ikkje gå holmgangmed vår hovding. Alle tykte ille om dette.Brått kom det sendebod fra kongen ved havet, heidningane lyt fåbyggje vegen sin. Krigsmennene tykte ille om dette, men kunne inkjegjera noko då dei hadde svore truskap til den store Sveakongen vedhavet. Men noko gildt kom det så ut av dette, ein ny og framifråkappleik. Kappleiken rullesteins-ridning. Monge har prøvd, nokrevart skada. Som Kjetil Snauhove, småhovding i Kaoukaba; einkappleik for dei djervaste.Etter dette seig Svein Snauhove og panserskallane hans ner i kvardagensgråe gytje og tok til med det dei var best til, å stirre vonlaustinn i dåreteina og venta på at berserklura skulle blæse. Då kunne deimed skrik og skrål fare dit kor tapre menn var i naud for vene vakrejomfruer fins t korkje i dette riket, korkje hjå hovdingen i Saqi.Einaste ljospunktet i den mørkje kvardagen var i ride så snøgt somvinden gjennom de vantros land til Finnfolkets rike, kvileslaust att ogfram, att og fram. På desseferdane kom det ofte vantro og ville mengjeseg med følget, men panserskallane viste korkje omsyn eller mjukskapmed dei, ikkje sjeldan retta dei tordemør mot dei.Om natta jakta panserskallane på skuggane frå nord. I soga omskuggane finst detmonge av dei. Hjå panserskallane hadde alle hø yrtom skuggane, men ingen hadde korkje høyrd eller sett dei.Ibland stod dei langs vegen og vakta på ferdafolk og reisebrevadeira. Det var mykje vent og morosamt å skue. Her fantes det venejomfruer i hopetal, men ikkje til stridsmennene. I ny og ne kom derferdafolk som ein kunne mistenkje for å ha ete for mykje fluesopp tilfrukost. Desse kunne vere vrange å ha med og gjere, men panserskallanevar harde mot dei harde.No og då fekk menn frå hirden som hadde skikka seg vel, fara forå kvila seg. Kvila, det tykte brynjeskoItane ille om. Dei ville ha mjødog friller, of tast tykte dei det var godt å kome attande til hirden.Grønpengane var of tast oppbrukte og hirdmannen var både raud iaugane og trengd til sørnn. Nokre var og skakke i ganga.Tenesta i riket som Sigurd Jorsalfar vitja, er ikkje noko å bli feit av,difor vendar dei fleste ferda heimatt etter eit eller to solkvarv. Deifleste lengtar etter å bli frakta heim i sØlvfulgens buk, åt det land deidrøymerom.DER EIN BELTE OG GALNE SEG KAN, ER MEKTROPPENFYRSTE MANN.

30Brødre • lBlue Beret Minnebok . kontingflnt XXVNORBATTBegge heter Fredriksen til etternavn og kommer fra Nøtterøy ved Tønsberg. Begge er geværmenni NORBATT i kontingent 25. Lars og Tomm Gran Fredriksen er brødre.Lars og Tomm Gran Fredriksen er et av to brødrepar iNORBATT ikontingent 25. De andre er Ole Anders og Lars Øivind Authen.Lars og Tomm trives veldig godt iLibanon, og anbefaler gjerne andre ungdommer til å søke FN·tjeneste.- Hvorfor søkte dere FN-tjenestei Libanon?- Det var først og fremst på grunnav pengene, sier Tomm som nyligkjøpte seg hus sammen med forloveden.Han sender hjem omtrent80 prosent av lønna han får utbetalt.Det går til huset.Lars fikk derimot ikke tilfredsstilteventyrlysten sin da han varher i kontingent 23. Han villeoppleve mer av Libanon og søktepå nytt.- Et halvår er ikke nok. Da har duakkurat satt deg inn i situasjonen.To kontingen'ter, enten sammenhengeneeller hver for seg, er passende,mener yngstemann Lars.Hva sparing angår, er han på langtnær så flink som sin eldre bror.StortrivesDe to brødrene, som forøvrig harbursdag på samme dag, trives veldiggodt i Libanon, og anbefalergjeme andre ungdommer hjemmei Norge å SØkeseg til NORBATI.- Tjenesten her nede gir oss enfin anledning til å oppleve og forståandre kuiturer enn den vi ervant til hjemmefra. Forholdet tilde sivile er godt, vi blir stadig bedtinn til kaffe eller te, sier Lars.- Det samholdet og vennskapetsom oppstår blant guttene i troppenher nede, er helt spesielt. Vi ersom en stor familie, sier Tomm, oglegger til at han etter snart seksmåneder i Libanon, har lært å settepris på Norge og innsett hvor godtvi egentlig har det hjemme.Psykiske problemerTomm synes det er gærnt at FNtjenestenskal få all skylda for atfolk som har vært i Libanon, fårpsykiske problemer en stund ellerat de er kommet hjem.- Skjer det noe i NORBATT, foreksempel at noen blir beskutt,prater vi ut om det. Først blantgutta på laget, siden i troppen. Detfungerer så bra at ingen trenger Håpsykiske skader av tjenesten, medmindre de har problemer fra før,mener Tomm.- Men det er klart at tjenesten hernede setter tolmodighetsterskelenpå prøve. Ingen har godt av å væreseks måneder i NORBATT AOuten å komme seg ut, skyter Larsinn og legger til at det er mangemåter å avreagere på. Enkelte gjør

B/ue Beret Mlinnebok - kontingent XXVdet med å gå på fylla i Tel Aviv.Sel v har Lars bare tatt noen fåpils siden han kom til Libanontidlig på sommeren. Tomm harikke drukket det hele tatt.- Det har ikke vært problemermed alkohol i Blate i det hele tattdenne kontingenten, sierTomm ogfår et bekreftende nikk fra brorenom at det samme er tilfelle i Tr 1/KpB.På bittetTomm mener det er viktig. å fåfram de positive erfaringene somen får gjennom tjenesten i NOR­BATT.- Hvis det skjer noe, må du opp.Det til tross for at du kanskje harvært på vakt det siste døgnet og erdØdstrøtt. Du må være på bittethele tiden, 24 timer i døgnet. Stårdu i en CP og noe uventet og dramatiskskjer,jadamådu selv ta enavgjørelse på brøkdelen av et sekund.Tjenesten er full av utfordringer,sier han.Tomm sier også at månedene iFN-tjeneste trolig er eneste gang ilivet at en får være diplomat, ogmed det mener han at FN-soldateneprater seg ut av situasjoner istedet for å skyte. Som eksempelnevner han ciashen mellom israelskesoldater og NORBATTsoldaterved 4-24 CP.- Selv om det ble truet med kanoner,ble det ikke løsnetet enesteskudd. Situasjonen ble lØst gjennomå prate, sier Tomm.Bruk erfaringene hjemmeLars tror at mange føler et antiklimaksnår de har kommet til bake tiINorge, har levert fra seg utstyretog går ut av porten på SØr-Gardermoen.- Forsvaret og UNIFIL har sagttakk til deg. Det neste som møterdeg er arbeidsledighet, forklarerLars. Han tror at mange har lett forå gi opp i en slik situasjon.Tomm er enig med broren i atden selvtilliten som soldatene harbygd opp under tjenesten i Libanon,fort brytes ned hvis de ikkehar noe arbeid å gå til hjemme.- Så snart du kommer ut av portenpå SØr-Gardermoen står duforan en ny utfordring. Da er tideninne for å bruke det du har fått meddeg fra FN-tjenesten; erfaring,arbeidslyst, selvtillit og evne til åstå på når det er behov for det. Dumå ta med deg det positive når dutar av deg uniformen, og bruke det,sier 26-åringen som ser enhverjobb som en ny utfordring.Tomm har gjort sitt beste for å fåen god tjenesteuttalelse. Han trorat arbeidsgivere i Norge vil leggestor vekt påen positiv tjenesteuttalelsefra FN-tjeneste i Libanonfordi den sier noe om hvorvidt entakler hardt press eller ikke.- Det kan virke som om mangeav de som ikke får jobb når dekommer tilbake, ikke har problemermed å nå målet, men med i dethele tatt å komme fram til startstreken,sier yngstemann Lars. Han vilbegynne på skole igjen når kommertilbake til Norge.Støtte hverandreDe to brØdrene har ikke truffethverandre så ofte i løpet av demånedene de har vært her, bare 3­4 ganger, men de har hatt kontaktover telefonen flere ganger.- Vi har da vel sett hverandre noki løpet av 24 år, sier Lars spøkefullttil sin eldre bror.- Men, legger Tomm til, hvis enav oss har problemer, stiller denandre opp med det samme. Da drarvi ut midt på natta eller sitter itelefonen hele natta om så skullevære.- Har tjenesten vært etter forventningene?- Det har vært lange vakter ogmye arbeid, men det visste jeg førjeg reiste nedover, sier Tomm somba om å få slippe OP-tjeneste,fikk det.Lars hadde vært her nede tidligere,og visste hva han gikk til.Ikke rekapVerken Lars eller Tommogskal harekap. Tomm hadde innstilt seg påå bli et halvår, og tror det blir meddenne kontingenten.- Seks måneder med CP-tjenesteog ambushpatrulje er nok. Jeg trorikke et halvår til i Libanon kan gimeg så mye mer. Det måtte i sMallbli i FMR (Force Mobile Reserves)eller i mektroppen. Der får enmulighet til å komme seg littrundt, sier han.Lars er enig. Han har vært her tokontingenter. Det er nok, foreløpig.Nå er skolegang og utdanningviktigere. Og selvsagt kjærestenog familien. Både han og brorenskriver og ringer hjem så ofte dekan.I midten av november drar de toNøtterøy-brødrene hjem til Norgeigjen. Hjemme venter to ungejenter og et par stolte foreldre ispenning.

32 Blue Beret Minnebok - kontingent XXVpå biler og pakninger som passerergrensa til Israel. Bruken av hundpå slike oppdrag er effektivt ogtidsbesparende, og hundens utroligskarpe luktesans gjør den istand til å oppdage selv svært småmengder narkotika. Hundeførerneroterer på denne tjenesten slik atde er i MP-COY en uke av gangen.Det foretas også rutinesøk på postsom går ut fra NORBATT, og somde fleste sikkert har merket seg,blir også leave-bagasjen sjekketfør avreise. I tillegg har sØksgruppaen sprengstoffsøkshund somhovedsaklig brukes til å klarerebygninger og kjøretøy.Hundetroppen er forlagt på4-S DP(Dog Platoon) med 4-S(HQ (Tr 1/Kp B) som nærmeste nabo. Posisjonenble tatt i bruk for førstegang i kontingent XIX, så det er enrelativt ny leir med bra standard påforlegninger og fellesrom. Enkennel med plass for 20 hundersamt hundekjøkken, veterinærromog treningsrom hører selvsagtmed, og kennelen må sies å væresvært funksjonell og lettstel t. Påsørsiden av leiren finnes en mineklarertsti som benyttes til fysisktrening av både to- og firbeinte.Troppen er organisert med entroppsstab, en sØksgruppe og enpatruljegruppe. I tillegg har troppeni lengre perioder underlagt tosvenske hundeførere fra SWE­DENGCOY.Troppsstaben består av sjek, NKog en kokk. SØksgruppa består avto hundeførere og tre hunder, henholdsvisto narkotikasØks- og ensprengstoffsøkshund. Patruljegruppabestår av Il hundeføreresom hver har sin patruljehund.Troppens oppdrag og gjøremåler i hovedsak: En hund og fører frasØksgruppa er til enhver tid avgitttil MP-COY ved UNIFIL HQ iNaqoura. l samarbeid med MPforetar disse rutinesøk etter narkotikai hele UNIFIL AO, samt søkPatruljegruppa har som hovedoppgaveå støtte geværkompanienenår det gjelder patrulje tjeneste.En hundefører med hund avgis tilde avdelingene hvor det er mesthensiktsmessig, og de oppholderseg som regel ved avdelingene enuke av gangen. Hund og hundeførerbrukes som speidere i patruljen,og hundene har flere gangerbevist at de ved hjelp av sin overlegnehørsel og luktesans kanvarsle patruljen i god tid dersomnoen skulle nærme seg deres posisjon.Itillegg vil hunden støtte veden eventuell pågripelse. Hundenkan også brukes til å stanse enflyktende person slik at en ikketrenger å løsne skudd, og dervedgjøre minst mulig skade. Antalletpatruljer som er ute i NORBATThver natt er som kjent stort, oghundetroppen har ikke mulighet tilå avgi hunde-ekvipasjer til allesom ønsker det. Men ifølge tilbakemeldingerfra de som har medseg hund og hundefører, fungerersamarbeidet svært bra. Og det er joen fin atteståfå med seg for desomer ute og gjør en god innsats, nattetter natt.Som tidligere nevnt, finnes detogså svenske hunder og hundeførerei troppen. Disse er spesielt

B/ue Beret Mlinnebok - kontingent XXV 33utdannet for minesøk, og enhund er til enhver tid i beredskapfor å rykke ut feks. vedMEDEVAC der det ernødvendigå klarere et område raskt.Både de to- og firbeinte er utdannetog opplært ved ForsvaretsHundeskole i DrØbak. Ilikhet med alle andre hunder iForsvaret, er også "våre" hunderkjØpt av sivile som aveneller annen grunn ikke kunneha hunden lenger, og alternativettil militærtjeneste ville I10kfor noen av hundene være avlivning.På hundeskolen fårhundene en grunnleggende treningog blir deretter satt ut itjeneste ved andre avdelinger,f.eks. ved Brig N eller GSv. Defleste hundene har derfor littforskjellig bakgrunn, alt etterhvor de har hatt "førstegangstjenesten".Noen av hundenehar sogar tjenestegjort somfallskjermhopper på HærensJegerskole med full utsjekk påautomathopp.Alt personell som skal brukehund i Forsvaret, får også utdannelsepå FHSK. Befal ogsØkshundeførere gjennomgåret II ukers kurs. Førere til patruljehunderhar et kurs på sjuuker. Disse kursene går før avdelingsperiodenpå Sør-Gardermoen,så det blir en langkontingent for noen. Soldatenesom tjenestegjør som hundeførerei Libanon har som oftestvært hundeførere under førstegangstjenesten,ikke noe absoluttmen dette erkrav.Det viktigste er at en er skikkeligmotivert for å jobbe medhund. Uten denne motivasjonener det bortimot umulig å fåtil noe fornuftig med en hund.Det er heldigvis ikke noestort problem å finne folk somduger, og at de er motiverte, jadet kan de som jobber sammenmed dem skrive under på.Fenrik OleK.AutenNK HundetroppAmi og søskenene hennes har fått nye klær fra Norge.Feltprest og major Knut Engebu og tolk Fawaz Fawaz gjør klar de siste sekkene med klær. Nå er lageret tomt.To tonn med vinterklærfra Norge til TibnineSivilbefolkningen i Tibninebehøver ikke lengerå frykte en kald vinter.Den forrige feltpresten iNMC, Christian Brodtkorb,har samlet inn overto tonn med klær hjemmei Norge og sendt nedtil Libanon.Brodtkorb hadde ikke tjenestegjortlenge i NMC da han ble klarover hvilken levestandard en delfamilier i og i nærheten av byenhadde. Han alarmerte sin menigheti Norge, Vestre Gausdal menighet,som umiddelbart begynte åsamle inn klær og sko.Resultatet lot ikke vente på seg.Over to tOlm med klær, sko og litttoalettartikler ble kjØrt med militærtransport fra Jørstadmoen vedLillehammer til Gardermoen.Klærne ble sendt videre med Forsvaretsflytil Tel Aviv, der UNIFILhentet dem.- Kartongene med klær kom tilNMC i slutten av juni. Vi samletalle klærne i en verkstedhall, kontrollerteog sorterte dem. De var imeget god stand, vi kastet ikkemer enn 2-3 sekker, sier majorKnut Engebu, feltpresten i NMC ikontingent 25.Engebu fikk god hjelp av bådeTeam Bravo og lederen av dengresk -katolske kirken i Tibnine daklærne skulle fordeles. Kirkendelte ut klær til innbyggerne ibyen, Team Bravo kjørte ut klær tillandsbyer ute i enklaven.- Vi ga også klær direkte til trengendefamilier i området. De somfikk for mye, ga videre til andrefamilier. Hele tiden tenkte vi påhvem som var mottakere, kristneeller muslimer, forteller Engebu.En muslimsk familie i utkantenav byen fikk nokså mye klær. Farendøde for to år siden,tilbakesitter moren og 16 bam. DatterenAmi på 16 år steller huset og arbeiderved siden av. Hun tjener under50 $ i måneden, og av det skal hunforsørge den store familien. Ennorsk FN-soldat brukte til sammenlikningover 2000 $ på en 60­timer i Israel. Den muslimskefamilien får også mat fra NMC engang i uka.Nå er alle klærne delt ut, verkstedhallener tom. Feltpresten,major Knut Engebu, sanitetsoffiseren,løytnant Inger Sandnes, ogden sivile tolken Fawaz Fawazkan si seg godt fornøyd med innsamlingsaksjonensom feltpresteni kontingent 24 salte i gang.- Det har vært moro. I ettertid harjeg møtt mange takknemligemennesker som har fått klær fraoss, sier major Engebu.(Av Ola Ramsøy NystØyl)

34 BJue Beret Minnebok - kontingent XXVEksamen blant våpenog piggtrådsperringerSist NORBATT arrangerte avgangseksamener for elever i leA, fant vaktene en bilbombe på flerehundre kilo. Denne gang gikk alt mye roligere for seg.Sikkerheten var høyt prioritert da NORBATT arrangerte eksamener for 800 avgangselever fradet libanesiske "gymnaset". Skolen i Saqi var rene festningen. Da elevene kom for å ta eksamen,møtte de piggtråd, hunder og væpnede vakter.Og ikke nok med det. Transportenstilte samtlige ledige kjøretøy tildisposisjon. Lastebiler, personbilerog busser bIt? parkert utenforpiggtråden som ekstra sikring.Ingen uvedkommende skulle fåanledning til å slippe gjennom"muren",Bemanningen på 4-2B og 4-2CCP ble styrket i eksamens uka. ltillegg opprettet NORBATT tomobile CPer inne i sentrum. Ingenslapp gjennom uten å bli grundigsjekket av soldatene.50-60 soldaterHele NORBATT gjorde en kjempeinnsatsda eksamenene ble avvikleti august. Kp A avga i overkantav 20 soldater og to 113­PPKer. Soldatene bidro først ogfremst til å styrke CPene inn tilSaqi og til å holde vakt på denmidlertidige parkeringsplassen

Blue Beret Mlinnebok - kontingent XXVIlike ved Dana. Kp A etablertedessuten en utrykningsstyrke pååtte mann.Kp B stilte med 15 soldater og etbefal. Fem av soldatene hjalp tilmed å kroppsvisitere elevene etterhvert som de møtte til eksamen,resten holdt vakt på og utenforskoleområdet.MP-Iaget hadde knapt nok tid tilsine vanlige oppgaver, de haddemer enn nok å gjøre i forbindelsemed eksamenene. Personell fraStKp registrerte alle mistenkeligebevegelser på skoleområdet fravaktposter på taket av Fort Knoxog Down Town. StKp hjalp ogsåtil med å kroppsvisitere elevenefør de gikk inn til eksamen.Hundetroppen avga to hundermed hundeførere som patruljerterundt skolen både natt og dag. Itillegg ble hele skoleområdetgjennomsøkt med eksplosivhundhver morgen før eksamenene startet.- På dagtid var mellom 50 og 60befal og soldater travelt opptattmed å avvikle eksamenene, noefærre på kveldstid og omnatta, sierkoordinator for arrangementet,kaptein Harald Hveding, og leggertil at 5-6 mann fra Gendarmerietogså deltok i vaktholdet.- Hvorfor et så strengt og voldsomtsikkerhetsopplegg?- Fordi det deltok elever fra heleICA på eksamenene. Alle de religiøsegruppene i området varrepresentert blant elevene; bådekristne, drusere, shia- og sunnimuslimer,forteller Hveding.Store forberedelserMye arbeid måtte også gjøres påforhånd. Buntvis med piggtråd blefraktet inn til Saqi og lagt rundthele skolen. Det var et tidkrevendearbeid som PI-troppen tok seg av.- Pådet meste hadde 400 elevereksamen samtidig. Imidlertidhadde ikke skolen pulter og stolertil mer enn 180 elever. StKp droderfor til skolene i Marjayoun ogHasbaiya og hentet 200 pulter ogstoler der. De satte også opp sjuplasttelt utenfor skolen, telt somNORBATT lånte fra SWED­MEDCOY i Naqoura, fortellerHveding.FuskelapperSamtlige elever, jenter og gutter,ble kroppsvisitert før de slapp innpå skoleområdet. Først og fremstble dette gjort for å hindre at noentok med seg våpen inn, men ogsåbøker og fuskelapper ble tatt.- Det ble ikke beslaglagt våpenav noe slag, men derimot "tonnevis"med fuskelapper. Det varsærlig jentene som prøvde seg.Flere hadde gjemt fuskelapperbåde i BH'en og i trusa, sier Hveding.Søppelsekkene med bøker ogfuskelapper, 2-3 hver dag, ble lagtinni et av plastteltene. En dag stormeten del elever teltet for å fåtilbake sine ting, andre ville bankeopp lærerne fordi de ble fratattfuskelappene. Det var vel det alvorligstesom skjedde under åretseksamener.Ingen ferieI likhet med den videregåendeskolen iNorge, er også den libanesiskedelt 'i tre linjer eller seksjoner.Forskjellen mellom dem bestårførst og fremst i at de leggervekt på ulike fag, henholdsvisnaturfag, filosofi, og matematikk.Seksjonene hadde tre dager hvertil disposisjon for sine eksamener.Unntaket var filosofi-elevene, degjorde seg ferdig på to dager.- Elevene hadde slett ingen ferie.De hadde opptil tre eksamenerhver dag, forteller George Shoufanisom ledet eksamensavviklingeni Saqi. Han er svært godt fornøydmed innsatsen fra NORBATTsside.øverst:Oberst Toralv Nordbø og GeorgeShoufani er godt fornøyd medavviklingen av eksamenene.Kroppsvisitasjon og grundig sjekkav samtlige elever før eksamenenetar til.Nederst:Travel eksamenstid for libanesiskeelever.