Vegnorm for Jæren - Stavanger kommune

INNLEDNINGINNLEDNINGVegnorm for Jæren er et samarbeidsprosjekt i regi av NKF Nettverksgruppe for Jæren. Normen bygger på en eksisterende normsom var utviklet for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Normen gjelder nå for 10 kommuner, oversikt overkommunene og kontaktinformasjon er vist på neste side.Vegnorm for Jæren vil bestå av fem deler:1. Norm for veg og gateutforming2. Norm for vegbygging3. Veileder for drift og vedlikehold4. Veileder for veg og gatebelysning5. Vedlegg (Definisjoner, skjema, tittelfelt, kommunale tillegg osv.)Det er innført en fargekoding av hvert fagområde:NORM FORVEG OG GATEUTFORMINGNORM FORVEGBYGGINGVEILEDERDRIFT OGVEDLIKEHOLDVEILEDERVEG OGGATEBELYSNINGGENERELTVEDLEGG OSV.Ved bruk av normen linkes det direkte til det aktuelle fagområdet gjennom innholdsfortegnelsen og på neste nivå detaljerteinnholdsfortegnelse for hvert fagområde. Det skilles mellom de to første kapitlene som er defineres som NORMER og de toneste som er VEILEDERE.RETTELSERRettelser, linker som har sluttet og virke og henvendelser angående uklarheter i normen rettes til NKF Nettverksgruppe Jærenv/sekretær TURAO as v/Turid Åsen Olsgård, e-post: turao@online.no tlf. 901855712

KOMMUNERFORSANDGJESDALHÅKLEPPwww.forsand.kommune.nowww.gjesdal.kommune.nowww.ha.kommune.nowww.klepp.kommune.noRANDABERGSANDNESSOLASTAVANGERwww.randaberg.kommune.nowww.sandnes.kommune.nowww.sola.kommune.nowww.stavanger.kommune.noSTRANDTIMEwww.strand.kommune.nowww.time.kommune.no3

NORMENENormene for planlegging og bygging følger Statens vegvesen håndbok 017 Veg og gateutforming”, håndbok ”018 Vegbygging”og andre relevante håndbøker der dette er hensiktsmessig. Der håndbøkene passer for kommunale veger angir vegnormensærskilt tilpassede krav. Normen er redigert etter kapitler i håndbok 017 og 018. Vegnormen henviser til de aktuellehåndbøkene gjennom lenker direkte til Statens vegvesens hjemmeside.INNLEDNINGAVVIK FRA NORMENDet skal søkes om avvik dersom prosjektering/utførelse avviker fra det som er oppgitt i normen. Avviksskjema skal benyttes.Der standarden avviker mellom kommunene skal overtakelse av anlegg gjøres i henhold til den enkelte kommunes standard.KRAV TIL DOKUMENTASJONSjekklister og kontrollplaner skal utfylles og følge med søknad om godkjenning av anlegget. Tegninger skal merkes og vedleggesi henhold til tegningsstandard. Aktuelle skjema og tittelfelt følger som vedlegg til vegnormen.NORM FORVEG OG GATEUTFORMINGNORM FORVEGBYGGINGVEILEDERDRIFT OGVEDLIKEHOLDVEILEDERVEG OGGATEBELYSNINGGENERELTVEDLEGG OSV.VEILEDEREDe to veilederne er ment som utgangspunkt for beskrivelse av oppgaver og standarder innenfor drift og vedlikehold og veg oggatebelysning. Nivåene må tilpasses de aktuelle økonomiske rammebetingelsene i kommunene.Disse veilederne bygger på anbefalinger fra Vegforum for byer og tettsteder og innhold i eksisterende kontrakter medleverandør av veg og gatebelysning.LOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GI FØRINGER ITILLEGG TIL NORMENNoen av kommunene har lokale vedlegg til normen supplerer eller gir alternative krav ut fra stedlige forhold. En oversikt over dissevedleggene er angitt til slutt i normen.4

INNHOLDHOVEDMENY/ INNHOLDDEL 0INNLEDNINGDEL 1DEL 2DEL 3DEL 4DEL 5VEG OG GATEUTFORMING NORMA. SYSTEMDELB. GATERC. VEGERD. UTBEDRING EKSISTERENDE VEGE. DIMENSJONERINGSGRUNNLAGVEGBYGGING NORM0. OVERORDNET DEL1. FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK2. UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER3. TUNNELER4. GRØFTER KUMMER OG RØR5. VEGFUNDAMENT6. VEGDEKKER7. VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK8. BRUER OG KAIERDRIFT OG VELIKEHOLD VEILEDER1. TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING2. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER3. VEGUTSTYR4. KOSTRUKSJONER5. VEGETASJON OG GRØNTAREALER6. RENHOLD7. VINTERDRIFT8. DRENERINGVEG OG GATEBELYSNING VEILEDER1. FORVALTNINGSOPPGAVER2. PLANLEGGING3. REHABILITERING OG BYGGING4. DRIFT OG VEDLIKEHOLDVEDLEGG/DEFINISJONERLOKALE TILLEGG5

VEG OG GATEUTFORMINGutenom lokale tillegg og avviktilsvarer normen i sin helhetStatens vegvesen Håndbok 017VEG OG GATEUTFORMINGPå de 5 påfølgende sider følgerinnholdsfortegnelsen i Håndbok 0176

VEG OG GATEUTFORMINGVEG OG GATEUTFORMING – oversikt over lokale tillegg og avvikVegnorm for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Statens vegvesens håndbok 017 og andrehåndbøker som 017 henviser til. Avvik fra håndbok 017 er dette angitt i denne innholdsoversikten og underhvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren.ASYSTEMDELBGATETverrprofilet er tatt med under definisjoner for å klargjøre viktige begreperTegningsstandard, krav til innhold i komplett detaljplanUniversell utformingLink til Deltasenteret i Helsedirektoratet som har oversikt over gjeldende regler og veiledereVegbredder – byggegrense for kommunale gater.Bussluse - nedsenketSideCVEGERVegbredder kommunale veger – genereltVegbredder kommunale veger – samlevegerSnuhammer i adkomstvegerPrivat avkjørsel for personbiler (P)Siktregler tabell og skisser som viser de mest relevante kravene i 017 (7 påfølgende sider)Sikt i uregulerte kryss kommunale veger – lokale avvikDUTBEDRINGER EKSISTERENDE VEGEDIMENSJONERINGSGRUNNLAGMinimum veghøyde over havet7

VEG OG GATEUTFORMINGVEG OG GATEUTFORMINGtilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017A SYSTEMDEL SIDE 11A.1 Sikkerhet Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikkenA.2 FremkommelighetA.3 MiljøA.4 Universell utforming Håndbok 278 Veileder i universell utformingA.5 Veger og gaterA.6 Planlegging og prosjekteringA.7 Forutsetninger for utformingA.8 Eksempler på transportnettB GATE SIDE 29B.1 Transportsystem i gaterB.1.1 Overordnede mal og forutsetningerB.1.1.1 Prinsipper for gateutformingB.1.1.2 Ombygging fra veg til gateB.1.1.3 Planlegging og analyserB.1.1.4 Fart og trafikkseparering Håndbok 072 Fartsdempende tiltakB.1.1.5 Prioritering og fravik fra normalbestemmelseneB.1.2 TransportnettB.1.2.1 GangtrafikkB.1.2.2 Sykkeltrafikk Håndbok 233 SykkelhåndbokaB.1.2.3 PersonbiltrafikkB.1.2.4 Kollektivtrafikk Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på vegB.1.2.5 Gods- og servicetrafikk Håndbok 250 Byen og varetransportenB.2 GateutformingB.2.1 Generelle normalkravB.2.2 FortauB.2.3 KantsteinsklaringB.2.4 KjørebaneB.2.4.1 Ett kjørefeltB.2.4.2 To kjørefeltB.2.4.3 Fire kjørefeltB.2.4.4 SykkelfeltB.2.4.5 KollektivfeltB.2.4.6 Sambruksfelt11121215151718222929293030313131323233333436363637373838393940418

VEG OG GATEUTFORMINGVEG OG GATEUTFORMINGtilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017BGATE forts.B.2 Gateutforming forts.B.2.5 Parkering, varelevering og holdeplass for bussB.2.5.1 KantparkeringB.2.5.2 VareleveringB.2.5.3 Holdeplass for bussB.2.6 Gågate, sykkelgate og kollektivgateB.2.6.1 GågateB.2.6.2 SykkelgateB.2.6.3 KollektivgateB.2.7 Gatekryss Håndbok 263 Geometrisk utforming av veg og gatekryssB.2.7.1 Kryssinger for gåendeB.2.7.2 Kryssinger for syklendeB.2.7.3 Signalregulering av kryssB.2.7.4 SiktkravB.2.7.5 AvkjørslerB.3 Detaljkapitler for gaterB.3.1 Holdeplass for bussB.3.1.1 Kantstopp for bussB.3.1.2 BusslommeB.3.2 VareleveringB.3.3 ParkeringB.3.3.1 SykkelparkeringB.3.3.2 Parkering for personbilerB.3.3.3 Parkering for forflytningshemmedeB.3.3.4 Kantparkering for busserB.3.4 KantsteinB.3.5 Ledelinjer i gategrunnB.3.6 Vegetasjon i gaterommetB.3.7 Gatebelysning424243444545454647474949495051515252535454545757575858589

VEG OG GATEUTFORMINGVEG OG GATEUTFORMINGtilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017C VEGER SIDE 61C.1 VegsystemC.2 DimensjoneringsklasserS1 Stamveger og andre hovedveger, ADT 0 – 12 000 og fartsgrense 60 km/tS2 Stamveger, ADT 0 – 4 000 og fartsgrense 80 km/tS3 Stamveger, ADT 0 – 4 000 og fartsgrense 90 km/tS4 Stamveger og andre hovedveger, ADT 4 000 – 8 000 og fartsgrense 80 km/tS5 Stamveger og andre hovedveger, ADT 8 000 – 12 000 og fartsgrense 90 km/tS6 Stamveger og andre hovedveger, ADT over 12 000 og fartsgrense 60 km/tS7 Stamveger og andre hovedveger, ADT over 12 000 og fartsgrense 80 km/tS8 Stamveger og andre hovedveger, ADT 12 000 – 20 000 og fartsgrense 100 km/tS9 Stamveger og andre hovedveger, ADT over 20 000 og fartsgrense 100 km/tH1 Andre hovedveger, ADT 0 – 1 500 og fartsgrense 80 km/tH2 Andre hovedveger, ADT 1 500 – 4 000 og fartsgrense 80 km/tSa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/tSa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/tSa3 Samleveger, fartsgrense 80 km/tA1 Atkomstveger i boligområder, fartsgrense 30 km/tA2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/tA3 Atkomstveger i spredt bebyggelse, fartsgrense 50 km/tC.3 Detaljkapitler for vegerC.3.1 Utforming av T- og X- kryssC.3.1.1 LinjeforingC.3.1.2 Trafikkøy i sekundærvegC.3.1.3 VenstresvingefeltC.3.1.4 HøyresvingefeltC.3.1.5 SiktkravC.3.1.6 Passeringslomme61646872757882858891949710010310610911211411611811811811911912112212510

VEG OG GATEUTFORMINGVEG OG GATEUTFORMINGtilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017CVEGERC.3 Detaljkapitler for veger forts.C.3.2 Utforming av rundkjøringerC.3.2.1 SirkulasjonsarealetC.3.2.2 SentraløyC.3.2.3 TilfarteneC.3.2.4 DeleøyerC.3.2.5 AvbøyningC.3.2.6 UtfarterC.3.2.7 Losninger for gående og syklendeC.3.2.8 SiktkravC.3.3 Utforming av planskilte kryssC.3.3.1 RampeutformingC.3.3.2 RetardasjonsfeltC.3.3.3 AkselerasjonsfeltC.3.3.4 SiktkravC.3.3.5 Primær- og sekundærvegens utformingC.3.4 AvkjørslerC.3.4.1 Geometrisk utformingC.3.4.2 SiktkravC.3.5 ForbikjøringC.3.5.1 ForbikjøringsmuligheterC.3.5.2 Forbikjøringsfelt i stigningC.3.5.3 Geometrisk utforming av forbikjøringsfeltC.3.6 Losninger for gående og syklendeC.3.6.1 Gang- og sykkelløsningerC.3.6.2 GeometrikravC.3.6.3 Kryss mellom gang- og sykkelveg og kjørevegC.3.6.4 SiktkravC.3.7 Kollektivanlegg for bussC.3.7.1 Plassering av busslommerC.3.7.2 Utforming av busslommer12612712812812812912913013113413413513613813814014014014214214314314514514614714714814814811

VEG OG GATEUTFORMINGVEG OG GATEUTFORMINGtilsvarer i sin helhet Statens vegvesen Håndbok 017CVEGERC.3 Detaljkapitler for veger forts.C.3.8 VegbelysningC.3.8.1 BelysningsklasserC.3.8.2 Etablering av belysningsanleggC.3.8.3 Valg av belysningsklasseC.3.9 SideanleggC.3.9.1 ServiceanleggC.3.9.2 RasteplasserC.3.9.3 StopplommeC.3.9.4 KjettingplasserC.3.9.5 KontrollplasserC.3.9.6 SnuplasserC.3.10 VegetasjonC.3.11 ViltkryssingerC.3.12 MiljøgaterC.3.13 Bruer og tunnelerD UTBEDRINGER EKSISTERENDE VEG SIDE 167150150152153157157159159159159160162163164165D.1 Veger ADT 0 – 4 000 og fartsgrense 30 – 60 km/tD.2 Veger i spredt bebyggelse, ADT 0 – 4 000 og fartsgrense 80 km/tE DIMENSJONERINGSGRUNNLAG SIDE 171167167E.1 Dimensjonerende malE.1.1 Gående og syklendeE.1.2 MotorkjøretøyE.2 Framkommelighet – dimensjonerende kjøremåteE.3 Breddeutvidelse horisontalkurverE.4 Fri høyde17117117417517717812

TEGNINGSSTANDARDVEG OG GATEUTFORMINGTegningstype ForklaringAForside, innholdsfortegnelse, tegningsliste, tegnforklaringMålestokkB Oversiktskart 1:5000C Vegplan, plan og profil 1:500 / 1:100EFVed behov: Vegkryss, avkjørsler, serviceanlegg, rasteplasser,parkeringsanlegg, busslommer, møteplasser m.m.NormalprofilerNormalt 1:200Tverrsnitt 1:50Overbygning1:10G VA-plan og detaljer. Slukplan med drensledning Som vegplanHOffentlige og private ledninger: Eksisterende ledninger, omleggingerog nyanleggSom vegplanIKabler og linjer (e-verk, televerk m.m.): Eksisterende kabler og linjer,omlegginger og nyanlegg.JByggetekniske detaljer, for eksempel kantstein, rekkverk,støyskjermer, bruer, underganger, tunnel, støttemurer m.m.K Konstruksjoner, f.eks. undergangerLNOSkilt og oppmerkingsplaner. Signalanlegg. Godkjenning nødvendig.BelysningsplanerBeplantningsplaner og møbleringU Tverrprofiler 1:100WXSpesielle tegninger vedrørende grunnervervSpesielle temategningerDet anbefales at tegningene sendes inn i A3 format (pdf)13

VEG OG GATEUTFORMINGVEGBREDDER KOMMUNALE GATERGENERELTGenerelle bestemmelserKommunale veger er i hovedsak definert som samleveger eller adkomstveger. Kommunale veger skal i reguleringsplanreguleres med minimum 5 meters bredde .Reguleringsplaner skal angi byggegrense langs veg og vegkryss. Garasje, uthus og lignende legges minimum 1 meter(nærmeste bygningsdal) fra regulert trafikkareal.Unntaksvis kan kommunale veger reguleres i 4 meter bredde , og ved kjøring inn til hver eiendom skal det for et 0,5 meterbredt område langs begge sider av vegen gis bestemmelser som sikrer sikt og rom til manøvrering for større kjøretøy. Vedbehov skal trafikkarealet utvides for å sikre møteplasser og kurveutvidelser.ForklaringDen regulerte vegbredden er i de fleste tilfeller nødvendig for å sikre en arealfordeling som gir tilgjengelige og tryggetrafikkarealer tilpasset en blandet trafikk. Byggegrensene sikrer siktforhold og rom for manøvrering av større kjøretøy (foreksempel brannbiler).I tillegg sikrer det regulerte trafikkarealet plass og tilgjengelighet til vedlikehold av ulike infrastruktur som legges ned ivegene. Dette kan være forskjellige ledninger og rør. Avløpsledninger ligger dypest i vegkonstruksjonen. Ved reparasjonerpå denne typen ledninger må grøfteskråningene ha en trygg vinkel slik at den ikke kan rase ut over de som arbeider igrøfta og reparerer ledningsnettet.14

VEG OG GATEUTFORMINGVEGBREDDER KOMMUNALE GATERSAMLEVEGERHåndbok 017 har følgende alternative utforminger:Sa1 Samleveger i boligområder, fartsgrense 50 km/t (side 103)Samleveger i boligområder bør ikke være lengre enn 2 km, og ikke ha en trafikkbelastning på mer enn ÅDT 1 500.Samleveger med ÅDT > 1 500 utformes til standard vist i dimensjoneringsklasse Sa2.Alt 1: 5 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 6 mAlt 2: 5,5 m kjørebaner + min 2,5 m fortau, totalt min 10,5 mSa2 Samleveger, fartsgrense 50 km/t (side 106)Samleveger Sa2 utformes for en fartsgrense på 50 km/t. Disse er interne vegforbindelser i byer eller vegforbindelsermellom bygder hvor vegen går gjennom bebygde omrader. Denne dimensjoneringsklassen brukes når ÅDT > 1 500.Alt 1: 5,5 m kjørebaner + 0,5 m skulder + rabatt min 1,5 m + g/s-veg min 3 m, totalt min 10,5 mAlt 2: 6 m kjørebaner + min 2,5 m fortau på begge sider, totalt min 11 mSa3 Samleveger, fartsgrense 80 km/tDette er veger i spredtbygde områder som knytter bygder og byer sammen. Disse vegene har en øvre grense fortrafikkbelastning på ÅDT 1 500. Veger med høyere trafikkgrunnlag utformes som hovedveg.Alt 1: 3 m kjørebaner møteplass hver 250 m + 0,5 m skulder, totalt 4 mAlt 2: 5,5 m kjørebaner + 0,5 m skulder, totalt 6,5 m15

VEG OG GATEUTFORMINGBUSSLUSE NEDSENKET16

VEG OG GATEUTFORMINGSNUHAMMERSnuhammer kan benyttes iadkomstveger.Arealet i snuplassene skal ikkebrukes til oppsamlingsplass forprivate avfallsdunker. Der dette kanbli et problem må det settes avtilleggsareal til formålet.Figurene angir minimumsmål foroffentlig snuplass. Snuplass forlastebil (L), se Statens vegvesennormal 017, figur C 61.Snuplass for kjøretøyer større ennlastebil bestemmes ved bruk avsporingskurver (kjøretøysjablonger).17

VEG OG GATEUTFORMINGPRIVAT AVKJØRSEL FOR PERSONBILFiguren viser avkjørsel – Type P (personbil). Alle mål er i meter. Når φ ligger mellom 90° og 110° skal stiplet utforming benyttes.Avkjørsel til 1-3 boliger, hytter, samt driftavkjørsel til jord-/skogbruk utformes normalt som type P.Øvrige avkjørsel utformes i henhold til Håndbok 017 Kapittel C.3.4 Avkjørsler (side 140).Det skal asfalteres ca. 3 m inn i avkjørselen målt fra skulderkant hovedveg, kantstein skal være nedsenket gjennomavkjørselen.Vann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal veg.18

VEG OG GATEUTFORMINGKrav til frisikt (L1 og L2) på de forskjellige vegtyper (eksisterende veg)(Ny 017)Kryss (L1)Vegtype S/H S/H S/H S/H SA SA SA A3Ådt 0-1500 1500-4000 4000-8000 >8000 0-1500 1500-4000 >4000 0-300L1=1,5xLS L1=1,5xLS L1=1,5xLS L1=1,5xLS L1=1,2xLS L1=1,2xLS L1=1,2xLS L1=LSFartsgrense/Fartsnivå30 38 40 42 43 26 28 30 20 S/H = Stamveger/Andre hovedveger40 55 58 61 64 38 41 44 30 SA = Samleveger50 76 80 84 88 52 56 61 45 A3 = Adkomstveger, spredt bebygd60 100 105 111 117 69 74 81 6070 129 136 143 150 89 95 104 8080 161 170 180 188 112 120 130 100Avkjørsel (L1)Vegtype S/H S/H S/H S/H SA SA SA A3ÅDT 0-1500 1500-4000 4000-8000 >8000 0-1500 1500-4000 >4000 0-300L1=1,2xLS L1=1,2xLS L1=1,2xLS L1=1,2xLS L1=LS L1=LS L1=LS L1=LSFartsgrense/Fartsnivå30 30 31 33 35 20 22 24 2040 44 46 48 51 30 32 34 3050 60 63 66 70 45 49 53 4560 80 84 88 93 60 65 70 6070 103 108 114 120 80 87 94 8080 129 135 142 150 100 109 118 100(L2)Traff.mengde i sek.vegFartsgrense/Fartsnivå i primærveg30 og 40 50 og 60 70 og 80Avkj. ÅDT50 4 6 6 Sør-Rogaland distriktKryss ÅDT

VEG OG GATEUTFORMINGSIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR B 6 (side 50)Siktkrav mellom gående og syklende i gatekryss20

VEG OG GATEUTFORMINGSIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 31 (side 122)Siktkrav i uregulert t-kryss21

VEG OG GATEUTFORMINGSIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 32 (side 123)Siktkrav i forkjørsregulert t-kryss22

VEG OG GATEUTFORMINGSIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 33 (side 124)Siktkrav i uregulerte x-kryss23

VEG OG GATEUTFORMINGSIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 50 (side 141)Siktkrav i avkjørsler24

VEG OG GATEUTFORMINGSIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 54 (side 147)Sikt til gående og syklende i avkjørslerSIKTKRAV I HENHOLD TIL HÅNDBOK 017 FIGUR C 55 (side 147)Siktkrav mellom to gang- og sykkelveger ved kulvert25

VEG OG GATEUTFORMINGSIKT I UREGULERTE T-KRYSS KOMMUNALE VEGER26

VEGBYGGINGutenom lokale tillegg og avviktilsvarer normen i sin helhetStatens vegvesen Håndbok 018VEGBYGGINGPå de 4 påfølgende sider følgerinnholdsfortegnelsen i Håndbok 018og oversikt over aktuelle håndbøkeri tilknytning til Håndbok 018.28

VEGBYGGINGVEGBYGGING – oversikt over lokale tillegg og avvikVegnorm for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Statens vegvesens håndbok 018 og andrehåndbøker som 018 henviser til. Avvik fra håndbok 018 er dette angitt i denne innholdsoversikten og underhvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren.0 OVERORDNET DELSkisse som viser vegens overbygning er tatt med under definisjoner for å klargjøre viktige begreper1 FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK2 UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER3 TUNNELER4 GRØFTER KUMMER OG RØR5 VEGFUNDAMENT6 VEGDEKKERDimensjonering av overvannsledningerUtvendig drensgrøft i jordUtvendig drensgrøft i fjellDrensgrøft ved rabatt og g/s-vegSandfangHjelpeslukSideslukTilkobling til kommunalt ledningsnettForenklet tabell for dimensjonering av overbygning.Natursteindekker7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK8 BRUER OG KAIERGjerder, Støyskjermer,TrærKantsteinRabatter med kantsteinSluk i terreng (rabatter uten kantstein)29

VEGBYGGINGVEGBYGGING – utenom lokale tillegg og avvik tilsvarer normen i sin helhetStatens vegvesen Håndbok 018Innhold/oversikt:0 OVERORDNET DEL SIDE 700. Generelt01. Funksjonsrelaterte krav02. HMS03. KvalitetssikringReferanser9161719231 FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK SIDE 2510. Overordnet del11. Hensyn til omgivelser12. Rigging13. Forberedende produksjonsarbeider14. Drift og vedlikeholdReferanser2730333438382 UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER SIDE 4120. Generelt21. Vegetasjonsrydding22. Skråninger og skjæringer i berg23. Grunnforsterkning24. Skråninger og skjæringer i jord25. Fyllinger26. Skråninger mot vannReferanser435657657685959730

VEGBYGGINGVEGBYGGING – utenom lokale tillegg og avvik tilsvarer normen i sin helhetStatens vegvesen Håndbok 018Innhold/oversikt:3 TUNNELER SIDE 9930. Generelt 1004 GRØFTER, KUMMER OG RØR SIDE 10140. Overordnet del41. Åpne grøfter42. Lukkede rørgrøfter43. Rørledninger44. Rørsystem for kabelanlegg45. Stikkrenner/kulverter46. Kummer, sluk, rister og lokk47. Forsterkning av grøfter og elve- og bekkereguleringerReferanser5 VEGFUNDAMENT SIDE 20150. Generelt51. Dimensjonering av vegoverbygning52. Materialer og utførelse53. Forsterkning av vegReferanser6 VEGDEKKER SIDE 30560. Generelt61. Grusdekker62. Asfaltdekker, generelt63. Asfaltdekker, verksproduserte64. Overflatebehandling65. Andre asfaltdekketiltak66. Betongdekker67. Dekker av belegningsstein og heller av betongReferanser106158161168176182187193198205206245296303309320326345370374377391395 31

VEGBYGGING – utenom lokale tillegg og avvik tilsvarer normen i sin helhetStatens vegvesen Håndbok 018Innhold/oversikt:VEGBYGGING7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK SIDE 39970. Generelt71. Murer72. Støytiltak73. Sikring av skråninger74. Grøntarealer og skråninger75. Kantstein, rekkverk og gjerder76. Trafikkregulering og belysning77. Vegoppmerking og optisk ledning78. Skilt79. Miljøtiltak og serviceanleggReferanser4034054094164174254364424434444468 BRUER OG KAIER SIDE 45180. Generelt 452VEDLEGG SIDE 4531. Frostsikring av veger. Lagtykkelser 4552. Årsmiddeltemperatur og frostmengder 4593. Steinmaterialer 4634. Dimensjonering, vegoverbygning, nivå 1, indeksmetoden 4695. Grunnundersøkelser for dimensjonering, vegoverbygning 4716. Nedbøyningsmålinger 4737. Dimensjonering av vegoverbygning, nivå 2 og 3 4758. Grunnlagsdata for planlegging av forsterkningstiltak 4819. Forsterkningstiltak 48310. Bindemidler 48911. Metodikk for beregning av levetidskostnader/årskostnader 50112. Enheter 50913. Ordforklaringer 511455459463469471473475481483489501509511 32

VEGBYGGING – aktuelle håndbøker i tilknytning til Håndbok 018VEGBYGGINGUNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGERHåndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger (NB! pdf 16 MB)TUNNELERHåndbok 021 VegtunnelerVEGUTSTYR OG MILJØTILTAKHåndbok 169 Vegetasjon ved trafikkårerHåndbok 231 RekkverkHåndbok 267 Standard vegrekkverkHåndbok 242 Veger og dyrelivHåndbok 048 TrafikksignalanleggHåndbok 062 TrafikksikkerhetsutstyrHåndbok 264 Teknisk planlegging av veg og gatebelysningHåndbok 049 VegoppmerkingHåndbok 050 Trafikkskilt:1. Fellesbestemmelser, 2 Fareskilt mm, 3 Forbud Påbud mm,4A Vegvisningsskilt planlegging , 4B Vegvisningsskilt utforming , 5 Serviceskilt og virksomhetsvisningHåndbok 204 RasteplasserHåndbok 232 KollektivtransportBRUER OG KAIERHåndbok 004 Ferjeleier 1 Ferjeleiers landområderHåndbok 026 Prosesskode 2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaierHåndbok 100 Konstruksjoner i fylling 1 : Plasstøpte kulverterHåndbok 100 Elementbruer (Bruhåndbok 3)Håndbok 100 Plassproduserte platebruer (Bruhåndbok 4)Håndbok 100 Konstruksjoner i fylling 5 : GangvegbruerHåndbok 122 Kabler til hengebruer : tekniske spesifikasjoner med engelsk kapittelHåndbok 129 BruregistreringHåndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer (NB! pdf 30 MB)Håndbok 141 Ferjeleier-2 : ferjekaier : planlegging og prosjekteringHåndbok 145 Brudekker : fuktisolering og slitelag (pdf 6,9 MB)Håndbok 147 Forvaltning, drift og vedlikehold av bruerHåndbok 164 Utforming av bruer (NB! 13,8 MB)Håndbok 238 BruklassifiseringHåndbok 268 Brurekkverk (pdf 8 MB)33

VEGBYGGINGKantsteinen skal ha faspå min 20 mm + 20 mmValg av avrundet ellerrett kant skal værestedstilpasset.34

VEGBYGGINGDIMENSJONERING AV OVERBYGNINGNedenforstående tabell skal benyttes ved dimensjonering av overbygning for veger med min. ÅDT = 100 for adkomstvegerog min ÅDT = 800 for samleveger.MIN ÅDT:Adkomstveger: ÅDT = 100Samleveger: ÅDT = 800vegtype Slitelag** Bindelag ØvrebærelagG/S-vegFortauAdkomstvegSamlevegSamlevegIndustrigate4 cmAgb 8*6 cmAgb 11*ÅDT50004 cm Ab 114 cmAb 16Forsterkningslag***Masse i undergrunnT1 T2 T2-T3 T4Fjell og Steinfylling Grus, sand og Silt og leire.steinfylling.morene.Bæreevne- Bæreevne- Bæreevne- Bæreevnegruppe1 gruppe 3 gruppe 4/5 gruppe 6Grus, sand,moreneBæreevnegruppe2- 20 cm Fk 0 cm 0 cm 20 cm 35 cm- 20 cm Fk 0 cm 10 cm 25 cm 40 cm3 cm Agb(11-16)3 cm Agb(11-16)3 cm Agb(11-16)20 cm Fk 0 cm 10 cm 35 cm 50 cm20 cm Fk 0 cm 10 cm 35 cm 50 cm6 cm Ag10 cm Fk0 cm 10 cm 35 cm 50 cmTabell 2.1: Dimensjonering av overbygning. * Steinstørrelse kan variere etter avtale med kommunen. ** Asfalttyper kanvariere. *** Ved bæreevnegruppe dårligere enn 6 må overbygning beregnes etter ”018 vegbygging”. Behov for duk vurderesved bæreevnegruppe 6 eller dårligere.Forsterkningslag dimensjoneres etter masse i undergrunnen etter tabell i Statens vegvesen normal ”018Vegbygging”. ”Fyllitt” regnes normalt som telefarlighetsklasse T3 eventuelt T2.Gjenbruksasfalt (25-30% asfalt i blandingen) kan benyttes til bærelag (0-16 knust asfalt +4 –32 Fk).35

VEGBYGGINGDIMENSJONERING AV OVERVANNSLEDNINGERDimensjonering og utførelse av overvannsledninger skal utføres i henhold til kommunenes egne normer forVA-anlegg der dette foreligger.Maks vegareal pr sluk: 400 m²Maks avstand mellom sluk: 50 mVann fra private avkjørsler skal ledes bort på egen eiendom før kommunal veg. Vann fra kommunal veg skalheller ikke ledes inn på privat grunn.Stikkrenner dimensjoneres i henhold til håndbok 018.Vann skal kunne ledes til fordrøyning i grøntområder/terreng framfor sluk der det er mulig.36

VEGBYGGINGUTVENDIG DRENSGRØFT I JORD37

VEGBYGGINGUTVENDIG DRENSGRØFT I FJELL0,5 m ved G/S1,0 m ved veiBærelagForsterkningslagDypsprengningmin 0,2 m0,15 mmin 0,75 m0,5 m38

VEGBYGGINGDRENSGRØFT VED RABATT OG G/S-VEGG/SMatjord min. 0,15 mÅpen grøftmå evt. vurderesForsterkningslagEv. fiberdukklasse 3min. 0,2 m0,5 mmin 0,15 mmin. 0,2 m0,5 mDrenerende masse4-16 mm singelmin. 0,15 m39

VEGBYGGINGSANDFANGStandard sandfangkum (Ø1000 SKI sandfangkum). *Gjelder alle kummer som monteres i kommunal veg.Dykker skal tangere lysåpning i mannhull. Rist skal være sykkelvennlig og settes inntil kantstein.Det skal brukes kjegle på alle kummer. Flatt lokk godkjennes i hvert enkelt tilfelle.40

VEGBYGGINGHJELPESLUK400 mm BTG rør160 mm bend90° - PP/PVCSkal føres via sandfangRist skal være sykkelvennlig41

VEGBYGGINGSIDESLUKKJEFTSLUKViktig å utføre i henhold til monteringsanvisning42

VEGBYGGINGTILKOPLING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETTmin 20 mmin 20 mØ1000 mmKum160 mm PPØ1000 mmOvervannsledningKum160 mm PPSandfang skal tilkoples direkte til overvannskum der avstanden fra sandfang til kum er mindre enn 20 m.Ved større avstander tillates kopling med grenrør.Det skal benyttes sort PVC/PP-ledning fra sandfang til overvannskum/ledning.43

VEGBYGGINGGJERDER, STØYSKJÆRMER OG TRÆRVed plassering av gjerder, støyskjermer, stolper og lignende må det tas hensyn til sporingskurve/overheng for aktuelle kjøretøyGJERDER OG MURERAnbefalt avstand:Samleveg: > 0,75 mAndre veger: > 0,5 mAlle veger med kantstein: >0,75 mSTØYSKJÆRMERAnbefalt avstand:Alle veger: > 0,5 mSkjerm m/klartreplanter: >1,0 mTRÆRAnbefalt avstand:Alle veger: > 0,75 m til trestammen.44

VEGBYGGINGNATURSTEINDEKKER OG KANTSTEINNormen for Jæren krever at NS 3420 med referanselitteratur fra A-88 legges til grunn for arbeidene.A-88 Undervisning1. Anlegg og vedlikehold. Hovedbok. (NS 3420)2. Legging av brostein (NS 3420)3. Legging og hogging av skifer og natursteinplater (NS 3420)4. Setting av granittkantstein i betong (NS 3420)5. Betongstein legging, normer og krav6. Geoteknikk for anleggsgartnere7. Økonomi for anleggsgartnereKANTSTEINI tettbygde strøk og sentrumsområdene skal det normalt brukes granittkantstein. Hver enkelt kommune definerer områderhvor det skal brukes granitt og dette må derfor avklares i hvert enkelt tilfelle.Hver enkelt kommune definerer også områder der det skal benyttes platekantstein i granitt.Alt.Det skal benyttes granittkantstein i hovedveger, samleveger, industriområder og sentrumsområder.Ved bruk av betongkantstein kan kommunene kreve trykkprøving.45

VEGBYGGINGRABATT MED KANTSTEINRabatt med kantstein mot kjøreveg og G/S-veg (G/S og kjøreveg på samme nivå)Rabatt med kantstein mot kjøreveg og G/S-veg (G/S og kjøreveg på forskjellig nivå)BELEGG I RABATTERBredde [m] Type belegg1 Belegningstein1 – 2,5 Gress/busker> 2,5 TrærRabatt med kantstein ved grøntareal utenfor veg46

VEGBYGGINGSLUK I TERRENGI områder utenfor tettbebyggelse der krav om kantstein i spesielle tilfeller kan fravikes.47

DRIFT OG VEDLIKEHOLDutenom lokale tillegg og avviktilsvarer veilederen i sin helhetDrift- og vedlikeholdsstandardutarbeidet av Vegforum forbyer og tettstederDRIFT OG VEDLIKEHOLDPå de 5 påfølgende sider følgerinnholdsfortegnelsen i standardenEtter dette er det satt opp enanbefalt fordeling av kostnader tildrifts- og vedlikeholdsoppgavene tilKOSTRA.48

DRIFT OG VEDLIKEHOLD – oversikt over lokale tillegg og avvik.Veilederen for Jæren følger i hovedsak kravene som stilles i Vegforum for byer og tettsteder sin drift ogvedlikeholdsstandard. VBT DRIFT OG VEDLIKEHOLDSSTANDARD. Avvik fra standarden er dette angitt idenne innholdsoversikten og under hvert tema med link til egne datablad som gjelder for Jæren.DRIFT OG VEDLIKEHOLD0 INNLEDNING1 TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING2 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER3 VEGUTSTYRFORTANNING VED REPARASJON AV ASFALTDEKKER4 KONSTRUKSJONER5 VEGETASJON OG GRØNTAREALER6 RENHOLDFRI HØYDE7 VINTERDRIFT8 DRENERING49

DRIFT OG VEDLIKEHOLD – utenom lokale tillegg og avvik tilsvarer normeni sin helhet VBTs drift og vedlikeholdsstandardInnhold/oversikt:DRIFT OG VEDLIKEHOLD0 INNLEDNING0.1 INNLEDNING0.1.1 Vegforum for byer og tettsteder0.2 SAMMENDRAG0.3 BEGREPER0.3.1 Veger og gater med tilhørende sidearealer og utstyr0.3.2 Vegetasjon og grøntområder0.3.3 Plasser, torg og gågater0.3.4 Drift og vedlikehold0.3.5 Drift – vedlikehold – investering0.4 ULIKE KRAV FRA ULIKE BRUKERGRUPPER TIL ULIKE DELER AV VEGNETTET0.4.1 Universell utforming0.4.1.1 Ulike grupper funksjonshemninger0.5 RAMMEVILKÅR0.5.1. Offentlig innkjøp og etisk handel0.5.1.1 Etisk handel0.5.2 0-visjonen0.5.3 Luftkvalitet og støy44566667899911111111121 TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING1.1 Løpende tilsyn1.2 Systematisk tilsyn1.3 Avviksregistrering og -behandling1.4 Sikring av skadested/arbeidssted1.5 Opprydding1.6 Refusjon av utgifter etter skader12121313141550

DRIFT OG VEDLIKEHOLD – utenom lokale tillegg og avvik tilsvarer normeni sin helhet VBTs drift og vedlikeholdsstandardInnhold/oversikt:DRIFT OG VEDLIKEHOLD2 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER2.1 Asfaltdekker2.1.1 Drift av asfaltdekker2.1.2 Vedlikehold av asfaltdekker2.2 Grusdekker2.2.1 Grusdekker – drift2.2.2 Grusdekker – vedlikehold2.3 Heller og brostein2.3.1 Heller og brostein – drift2.3.2 Heller og brostein – vedlikehold2.4 Kantstein2.4.1 Drift av kantstein2.4.2 Vedlikehold av kantstein2.5 Vegmerking, optisk ledning og ledelinjer2.5.1 vegmerking, optisk leding og ledelinjer – drift2.5.2 vegmerking, optisk leding og ledelinjer - vedlikehold16171921212122222323232324242451

DRIFT OG VEDLIKEHOLD – utenom lokale tillegg og avvik tilsvarer normeni sin helhet VBTs drift og vedlikeholdsstandardInnhold/oversikt:DRIFT OG VEDLIKEHOLD3 VEGUTSTYR3.1 Vegrekkverk og støtputer3.1.1 Vegrekkverk og støtputer - drift3.1.2 Vegrekkverk og støtputer – vedlikehold3.2 Gjerder3.2.1 Gjerder – drift3.2.2 Gjerder – vedlikehold3.3 Signalanlegg3.3.1 Signalanlegg - drift3.3.2 Signalanlegg – vedlikehold3.4 Belysningsanlegg3.4.1 Belysningsanlegg - drift3.4.2 Belysningsanlegg - vedlikehold3.5 Skilt3.5.1 Skilt - Drift3.5.2 Skilt - Vedlikehold3.6 Lehus3.6.1 Lehus - drift3.6.2 Lehus – vedlikehold3.7 Ferist3.7.1 Ferist - drift3.7.2 Ferist - vedlikehold25252525252526262627272728282829292929292952

DRIFT OG VEDLIKEHOLDDRIFT OG VEDLIKEHOLD – utenom lokale tillegg og avvik tilsvarer normeni sin helhet VBTs drift og vedlikeholdsstandardInnhold/oversikt:4 KONSTRUKSJONER4.1 Bruer4.1.1 Driftstiltak på bruer4.1.2 Vedlikeholdstiltak på bruer4.2 Murer4.2.1 Murer – drift4.2.2 Murer – vedlikehold4.3 Støyskjermer4.3.1 Støyskjermer – drift4.3.2 Støyskjermer – vedlikehold4.4 Stabilitessikring4.4.1 Stabilitetssikring – drift4.4.2 Stabilitetssikring - vedlikehold4.5 Underganger4.5.1 Underganger – drift4.5.2 Underganger – vedlikehold4.6 Kaier4.6.1 Kaier – drift4.6.2 Kaier - vedlikehold3030313233333333333333333434343434345 VEGETASJON OG GRØNTAREALER5.1 Gress5.2 Busker og trær36366 RENHOLD6.1 Renhold av vegbane og vegområde 3753

DRIFT OG VEDLIKEHOLDDRIFT OG VEDLIKEHOLD – utenom lokale tillegg og avvik tilsvarer normeni sin helhet VBTs drift og vedlikeholdsstandardInnhold/oversikt:7 VINTERDRIFT8 DRENERING7.1 Strategi vinterveg7.1.1 Snøbrøyting7.1.2 Snø- og isrydding7.1.3 Strøing7.2 Strategi bar veg7.2.1 Snøbrøyting7.2.2 Snø- og isrydding7.2.3 Salting7.3 Vinterdrift gang- og sykkelveger og fortau8.1 Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter)8.1.1 Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) - drift8.1.2 Åpne grøfter (overvanns- og drensgrøfter) - vedlikehold8.2 Lukkede grøfter8.2.1 Lukkede grøfter – drift8.2.2 Lukkede grøfter - vedlikehold8.3 Sluk, sandfang og kummer8.3.1 Sluk, sandfang og kummer - drift8.4 Stikkrenner og bekkeinnslag.8.4.1 Stikkrenner og bekkeinnslag - drift8.4.2 Stikkrenner og bekkeinnslag – vedlikehold383840404141414242434344444444444444454554

DRIFT OG VEDLIKEHOLDDRIFT OG VEDLIKEHOLD – føring i KOSTRAFra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles påfunksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker måletom universell utforming er angitt i egen kolonne.OPPGAVE/PROSESS1. TILSYN, AVVIKSHÅNDTERING OG SIKRING1.1 Løpende tilsyn 3331.2 Systematisk tilsyn 3331.3 Avviksregistrering og avviksbehandling 333FUNKSJON333/3341.4 Sikring av skadested/arbeidssted 3341.5 Opprydding. 3341.6 Refusjon av utgifter etter skader 3332. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGDEKKER2.1 Asfaltdekker 333 UU2.2 Grusdekker 3332.3 Heller og brostein 333 UU2.4 Kantstein 333 UU2.5 Vegmerking, optisk ledning og ledelinjer 334 UU3. VEGUTSTYR3.1 Vegrekkverk og støtputer 3343.2 Gjerder 334 UU3.3 Signalanlegg 3343.4 Belysningsanlegg 334 UU3.5 Skilt 334 UUUU55

DRIFT OG VEDLIKEHOLDDRIFT OG VEDLIKEHOLD – føring i KOSTRA forts.Fra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles påfunksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker måletom universell utforming er angitt i egen kolonne.OPPGAVE/PROSESS3. VEGUTSTYR forts.FUNKSJON333/334UU3.6 Lehus 334 UU3.7 Ferist 3343.8 Gatemøbler 334 UU4. KONSTRUSJONER4.1 Bruer 3334.2 Murer 3334.3 Støyskjermer 3344.4 Stabilitetssikring og fjellrensking 3334.5 Underganger 3344.6 Kaier 3335. VEGETASJON OG GRØNTAREALER5.1 Gress 3345.2 Busker og trær 3346. RENHOLD6.1 Renhold av vegbane og vegområde334 UU56

DRIFT OG VEDLIKEHOLDDRIFT OG VEDLIKEHOLD – føring i KOSTRA forts.Fra regnskapsåret 2010 er det besluttet at kostnader til drift og vedlikehold av veger skal fordeles påfunksjonene 333 og 334 i henhold til tabellen nedenfor. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver som påvirker måletom universell utforming er angitt i egen kolonne.OPPGAVE/PROSESS7. VINTERDRIFTFUNKSJON333/334UU7.1 Strategi vinterveg 334 UU7.2 Strategi bar veg 334 UU7.3 Vinterdrift gang- ­og sykkelveger og fortau 334 UU8. DRENERING8.1 Åpne grøfter 3338.2 Lukkede grøfter 3338.3 Sluk, sandfang og kummer 3338.4 Stikkrenner og bekkeinnslag 33357

DRIFT OG VEDLIKEHOLDFORTANNING VED REPARASJON AV ASFALTDEKKERI kjørebanen skal det freses i 5 cm dybde, ved dekketykkelser > 8cm, ogminimum 50 cm bredde inn på eksisterende dekke utenfor skjære-kantenslik at fortanning/ utkiling oppnås når ny asfalt legges.Fortanningen/utkilingen skal klebes og forsegles.Dersom tilstøtende asfaltdekke er for tynt eller er så dårlig at fortanningsynes unødvendig eller lite hensiktsmessig, kan fortanning sløyfes dersomvegholder godkjenner det.FRI HØYDEDet skal ikke henge greiner og kvister lavere en 3 meter over fortau oggang- og sykkelveg. Langs kjørebane gjelder det en høyde på 4,7 meter.58

VEG OG GATEBELYSNINGVEG OG GATEBELYSNINGVeilederen bygger på eksisterende avtaletekster mellom Sandnes kommune og Lyse Infra AS, råd som er gitt i veilederensom ble utarbeidet for VBT av Petter Kristiansen i Veglyskompetanse as samt annen faglitteratur innenfor vegbelysning.Ut fra det som er vanlig praksis i avtaler mellom kommune og leverandør av tjenester tilknyttet veglysanlegg beskriveskvalitetskrav på følgende områder:• FORVALTNINGSOPPGAVER• PLANLEGGING• REHABILITERING OG BYGGING• DRIFT OG VEDLIKEHOLDDenne veilederen skal kunne brukes som vedlegg til avtale med leverandør.59

VEG OG GATEBELYSNINGFORVALTNINGSOPPGAVERGrunnleggende forutsetningerKommunen er formell eier av veglysanleggene innenfor kommunens grenser. For veglysanlegg langs riksveger og riksveger som bleomklassifisert til fylkesveger fra 1. januar 2010 mottar kommunen refusjon fra Statens vegvesen og fylkeskommunen.Leverandør skal sørge for at forsvarlig forvaltning, planlegging, bygging, rehabilitering, vedlikehold og drift i henhold til gjeldenderegelverk og kommunens krav.KompetanseLeverandør skal ha et godt fagmiljø, med høy faglig kompetanse for å kunne være kommunens rådgiver innen fagområdet. Detteinnebærer tilstrekkelig kunnskap om de arbeidsoppgaver som skal utføres, metodene og fremgangsmåtene som skal anvendes samtoppdatert kunnskap om aktuelt regelverk innenfor fagområdet.KvalitetLeverandør skal dokumentere at løsninger anbefales ut fra energiøkonomiske, kvalitetsmessige og kostnadseffektive hensyn.For å sikre kapasitet og lønnsomhet forplikter leverandør å konkurranseutsette prosjekterings-, bygging, drifts- ogvedlikeholdsoppgaver til kvalifiserte aktører. Leverandør skal søke å inngå gunstige leverandøravtaler for utstyr benyttet til dekommunale anleggene. Omfanget og betingelser i rammeavtaler skal godkjennes av kommunen for å sikre ønsket fleksibilitet ileveransene og muligheter for å velge andre leverandører der rammeavtalene ikke dekker kommunenes egne valg eller behov.Register og kartverkLeverandør skal sørge for å registrere og holde kartverk, nødvendige registre og databaser à jour. Ved forespørsel skal data leveres tilkommunen. Uavhengig av dette skal det utarbeides en årlig rapport med oversikt over kommunens belysningsanlegg.60

VEG OG GATEBELYSNINGFORVALTNINGSOPPGAVER fortsPublikumshenvendelserGenerelt skal vegbelysning bygges ut langs alle kommunale veger som er åpne for offentlig trafikk/ ferdsel. Offentlig vegbelysning ikommunen er definert som belysning av veger, gater, torg, gang- og sykkelveger samt tur- gangveger som er åpne for alminneligferdselForespørsler om nye veglysanlegg og supplerende lyspunkt i eksisterende anlegg skal behandles av kommunen.Leverandør skal betjene system for publikumshenvendelser. Publikumshenvendelser, mørke lamper og andre feilmeldinger skalregistreres, sammen med responstid for utbedring. Det skal utarbeides rapporter som jevnlig blir oversendt til kommunen.Leverandør skal i arbeidstiden være operativ til å ta imot meldinger om feil og slukte lamper. Ved større feil og utfall, skadeverk etc.utenfor ordinær arbeidstid, skal det utarbeides rutiner med vaktberedskap som rykker ut og utbedrer skade/feil. Denne må da være avslikt omfang/ karakter at det er fare for trafikksikkerheten eller fare for skade på tredjemann. Forøvrig gjelder utløsende standard i fordrift og vedlikehold av veglysanleggene i kommunen.Leverandør søker å få skader påført veglysanlegg dekket av skadevolder eller av forsikring.SamarbeidsmøterDet holdes rutinemessige samarbeidsmøter mellom leverandør og kommunen minimum hvert kvartal.61

VEG OG GATEBELYSNINGPLANLEGGING AV VEGLYSANLEGGOffentlig vegbelysning i kommunen er definert som belysning av veger, gater, torg, plasser gang- og sykkelveger samt tur- gangvegersom er åpne for alminnelig ferdsel.Vegbelysningen på veger med mye biltrafikk er i første rekke motivert ut fra hensynet til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og trivsel.Miljøhensyn og estetisk tilpassing til omgivelsene skal også vektlegges.Belysningen skal medvirke til at trafikantene får tilstrekkelig synsinformasjon i mørke, om fotgjengere, farlige hindringer, andrekjøretøys plassering, fart på vegen, gangfelt, vegkryss, vegens linjeføring samt skilting og oppmerking.Statens vegvesens håndbok 264 Teknisk planlegging for veg- og gatebelysning legges til grunn for planleggingen i slike tilfellerSentrumsgater, gågater, parker og plasser er ikke biltrafikken dimensjonerende av lysanleggene. Følgende forhold er viktig å vektleggepå denne typen anlegg:• HISTORE/ARKITEKTUR• IDENTITET OG BYFORSKJØNNELSE• TRYGGHET, SIKKERHET OG ORIENTERING• STEMNING OG SOSIAL AKTIVITET• KVALITET OG MILJØ• ØKONOMILysmaster/ stolperDisse bør plasseres ca. 0,5 – 1.0m fra asfaltkant, montert på fundament med fotplate.Ved plassering av master i boligfelt (gangveger) bør det tas hensyn til at det skal utføres vintervedlikehold, slik at brøyteskader kanunngås. Likeså skal det tas hensyn til at feiemaskin skal unngå slitasjeskader på master.Ved plassering av master når det er langsgående fortau til vegen, skal disse som hovedregel plasseres i bakkant fortau. Unntak frahovedregel skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle av vegholder.62

VEG OG GATEBELYSNINGPLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG fortsArkitektonisk helhet/ estetikkUtendørsbelysningens utforming og karakter kan være med på å gi tettstedene identitet.Lysanlegget må i størst mulig grad harmonere med vegens utforming og tilhørende omgivelser. Lysmaster som settes i tilknytning tilbygninger skal ikke være høyere enn gesimshøyden. I sentrumsområder kan armaturene plasseres direkte på husvegg.I kommunen skal miljøtilpassing av belysning i henhold til formål og omgivelser gis prioritet ved utforming av anlegg.I nye veglysanlegg benyttes pulverlakkerte master (kommunens farge) som standard. Farge på master i sentrumssone, kan ha en egenfarge.Det kan gis dispensasjon fra normen ved bygging av plasser, torg og lignende som krever spesiell belysning eller valg av annen farge.Belysningsplanen skal fremlegges for godkjenning hos kommunen.Lystekniske kravPå gang- og sykkelveger benyttes 5 m lampehøyde hvis ikke spesielle forhold tilsier en annen høyde.På tur- og gangveger benyttes 4- 5m lampehøyde.I parkområder benyttes i hovedsak rundtstrålende parkarmaturer med hvitt lys.I boliggater (adkomstveger) søker en å tilpasse belysningen etter de stedlige forhold. Det skal tas hensyn til bebyggelse, gatebredde,trafikkforhold og miljø. Minste lampehøyde er 5m.Til belysning av veger og tilhørende gang- sykkelveger benyttes armatur med veglysopptikk, montert på mast eller stolpe (tre).63

VEG OG GATEBELYSNINGPLANLEGGING AV VEGLYSANLEGG fortsLysmaster/ stolperDisse bør plasseres ca. 0,5 – 1.0m fra asfaltkant, montert på fundament med fotplate.Ved plassering av master i boligfelt (gangveger) bør det tas hensyn til at det skal utføres vintervedlikehold, slik at brøyteskader kanunngås. Likeså skal det tas hensyn til at feiemaskin skal unngå slitasjeskader på master.Ved plassering av master når det er langsgående fortau til vegen, skal disse som hovedregel plasseres i bakkant fortau. Unntak frahovedregel skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle av vegholder.Flytting og endring av veglysanleggLovlig oppsatte veglysanlegg, eller enkeltmaster i etablerte boligområder, tett eller sprett bebyggelse skal ikke uten skjellig grunnflyttes.Dersom det gjennom godkjente planer, utbyggingsavtaler, feltutbyggingsregler og lignende, foreligger avtale om flytting skal flytting avmaster eller stolper, skal dette normalt bekostes av tiltakshaver for utbyggingen.Flytting av master kan unntaksvis dekkes av kommunen når søknad er innvilget og plan for endringen er forelagt og godkjent plan avkommunen.Ved endring eller omlegging av veg hvor kommunen er tiltakshaver, dekkes kostnadene av kommunen.64

VEG OG GATEBELYSNINGREHABILITERING OG BYGGING AV VEGLYSANLEGGVed utbygging av ny belysning skal kostnadene tillegges prosjektet, slik som bygging av veger, boligfelt og andre offentligearealer, på lik linje som annen pålagt infrastruktur. Belysningsplaner skal godkjennes av kommunen før bygging og tilkoblingtil veglysnettet.Kabler og ledningerAlle anlegg skal innmåles, dokumenteres og ajourføres av leverandør.Det skal benyttes kabel type PFSP 4x25 AL som standard for alle veglysanlegg. Anleggene skal til enhver tid bygges i henholdtil gjeldende EL-Forskrifter.Lysmaster/ stolperAlle master skal være dimensjonert i henhold til NS- 3491.Fundament for belysningsanleggDet skal som hovedregel benyttes platefundament på alle nyanlegg. Fundamentet tilpasses hver mast. Det skal somhovedregel ikke benyttes fundamenter mindre enn L= 1000mm. Alle fundamenter av stål skal være galvanisert ogpulverlakkert.ArmaturerPå kjøreveger benyttes armaturer med veglysoptikk (asymmetrisk). Armaturer skal ha en tetthetsgrad på minimum IP44(elektrodel).Elektrotekniske krav ved utbygging og kvalitetssikringAnleggene skal til enhver tid bygges og kvalitetssikres i henhold til gjeldende EL- forskrifter.RehabiliteringLeverandør skal utarbeide planer og forslag til prioriteringslister for rehabilitering av vegbelysning som skal godkjennes avkommunen. I forbindelse med nødvendig ombygging og kabling av fordelingsnettet, hvor vegbelysningen er med somfellesføring, kan det bli nødvendig å foreta tiltak med vegbelysningen. Bestilling av disse arbeidene skal foretas avkommunen og prioriteres innenfor budsjettets rammer. Det er derfor av betydning at planer om slike tiltak fremlegges i godtid.65

VEG OG GATEBELYSNINGDRIFT OG VEDLIKEHOLD forts.Nyanlegg bygges iht vegnormalenes og veglederen for bygging av veglysanlegg i kommunen.Leverandør skal organisere drifts og vedlikehold av veglysanleggene. Leverandør skal ha tilstrekkelig kunnskap om de arbeidsoppgaversom skal utføres, metodene og fremgangsmåtene som skal anvendes.Kommunen angir den normale utløsende standard for tiltak. Ved redusert standard skal dette avviket fra gjeldende standardfremkomme i rapporteringen til kommunen.Hensikten med drifts- og vedlikeholdsrutiner er å ivareta belysningsanleggene over tid samt sørge for at disse er i forskriftsmessigstand.DriftstidVeglysanleggene skal knyttes opp til et styrbart tennsystem. Innkoplingstiden for belysning er begrenset til 4100 timer i budsjettåret,men kan endres av kommunen. Kostnader for tiltak ved endring av innkoblingstid dekkes av kommunen, så som lysanlegg som ikkefølger naturlig innkoblingstid. Innkoplingstiden vil danne erfaringsgrunnlag for videre avtaler og styring av vegbelysning etter at nytttennsystem er etablert.Utbedring av slukte lamperAlle feilmeldinger registreres i feilmeldingssystemet. Prioriteringsliste for utbedring av slukte lamper etter melding fra publikum er vistsom utløsende standard på neste side. For å holde de økonomiske rammene uten at syns- og sikkerhetsforhold reduseres for mye, erdet nødvendig å sette utløsende standard i forhold viktigheten av vegen eller området .Kontrollkjøring og feil på anleggDet gjennomføres 2 kontrollkjøringer årlig av alle hovedveger. Kontrollkjøring foretas i tidsrommene15. august – 15. septemberog15. januar – 15. februar66

DRIFT OG VEDLIKEHOLDVEG OG GATEBELYSNINGUtbedring av skaderVed skader på anleggsdeler herunder enkle master og skap, iverksettes tiltak for utbedring så snart som mulig.Utløsende standard:LampeskiftLampeskiftVegtype (i perioden 15.09 - 15.02) (i perioden 15.02 - 15.09)HovedvegHer definert som RV og FVInnen 2 uker (kontroll eller henvendelse) Innen 4 uker (kontroll eller henvendelse)HovedsamlevegHer definert som øvrige komm.hovedveg og bussgaterInnen 2 uker (kontroll eller henvendelse) Innen 4 uker (kontroll eller henvendelse)Adkomstveg Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser)Gang- og sykkelveg Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser)Plasser og torgInkl. parker i sentrumInnen 1. virkedag (kun ved henvendelser) Innen 1. virkedag (kun ved henvendelser)Parkområder og turveger Innen 2 uker (kun ved henvendelser) Innen 4 uker (kun ved henvendelser)Ved større feil på det elektriske forsyningsanlegget eller tennsystemet, søkes dette reparert umiddelbart eller senest nestevirkedag.Øvrige feil på gatelysanlegget iverksettes tiltak for utbedring eller reparasjon så snart som mulig.67

VEG OG GATEBELYSNINGDRIFT OG VEDLIKEHOLD fortsSkift i gruppesonerKommunen kan etter avtale inndeles i fire tilnærmet like store soner, hvorav en sone gruppeskiftes hvert år. Gruppeskift innebærer atalle lamper i sonen skiftes. Generelt forutsettes gruppeskift av lamper utført hvert 4. år etter oppsatt plan. Arbeidet kombineres medrengjøring av armaturer samt besiktelse og kontroll av anleggsdeler.Rutinekontroll av anleggsdeler, hvert 4. årStyringssystemFunksjonsprøving av brytere, kontaktorer, fotoceller, kontakter, ledninger, jording og lignende.LuftledningerKontrollere fester og koblinger (isolatorer m.m.)Kontrollere nærføring og høyder i henhold til gjeldende forskrifter.Fjerne kvister og trær som er eller kan komme i berøring med anlegg, samt være til hinder for lysets virke.Gatelysanlegg (som er en del av park-, tur-, og gangveg) kvistes og beskjæres av kommunen.KablerKontrollere synlig isolasjon og tilkobling på eller i stolperStolper/ masterVurdere generell tilstand med tanke på skader og råte eller rust.ArmaturerKontrollere ledninger og koblingerKontrollere armaturstilling og eventuelt vridning på mast eller stolpe.Kontrollere avskjermingRengjøring skjerm og reflektor.68

DEFINISJONERTVERRPROFILETOVERBYGNING69

LOKALE TILLEGGLOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GI FØRINGERI TILLEGG TIL NORMEN (trykk på angitt kommune for oversikt)Noen av kommunene har lokale vedlegg til normen supplerer eller gir alternative krav ut fra stedlige forhold.Foreløpig foreligger slike vedlegg kun for Gjesdal, Hå, Stavanger Strand og Time kommuner.ForsandkommuneGjesdalkommuneHåkommuneKleppkommuneRandabergkommuneSandneskommuneSolakommuneStavangerkommuneStrandkommuneTimekommune70

GJESDAL KOMMUNELOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GIFØRINGER I TILLEGG TIL NORMENGjesdal kommune følger retningslinjer som er vedtatt i vegnorm for Jæren medfølgende unntak:NORMALPROFILER: Alle veger skal ha plass for nødvendig snøopplag, minimum 1m, gjelder også ved snuplasser.FORTAU : Minimum ferdselsbredde er 2,5 m.DIMENSJONERING AV OVERBYGNING: Alle veier (også Adkomstveier) skal ha 2 lag asfalt.KANTSTEIN: Granittstein skal brukes på alle kommunale veier i Gjesdal kommune.GJELDER FOR GJESDAL KOMMUNE71

HÅ KOMMUNELOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GIFØRINGER I TILLEGG TIL NORMENHå kommune følger retningslinjer som er vedtatt i vegnorm for Jæren med følgendeunntak:Kantstein er ikke et absolutt krav på alle kommunale veger men vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.(asfaltvulst er alternativ tilkantstein)Betong kantstein (kompakt) skal settes i mørtel. På baksiden av kantstein skal det som forstøtting støpes en kile av betong.Medgått betong regnes til ca. 0,22 m 3 pr. lm, betongkonsistensen skal være tungtflytende.Snuhammer skal alltid bygges i enden av kommunal veg med mål 14/17 evnt. 11/16Granittstein skal benyttes i sentrumsområde(egen plan som viser sentrumsområde), og industriområder hvor det er stor slitasjepå stein. (mye tungtrafikk).Asfaltering av veger skal utføres i to omganger 2 x 3 cm. 1. lag før utbygging 2. lag senest 2 år etter at kommunen har overtattveg.Vann- og avløps normenGJELDER FOR HÅ KOMMUNE72

STAVANGER KOMMUNELOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GIFØRINGER I TILLEGG TIL NORMENStavanger kommune har følgende tillegg til normen:GravereglementBelysningsplan for Stavanger sentrumVann- og avløps normenGJELDER FOR STAVANGER KOMMUNE73

STRAND KOMMUNELOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GI FØRINGER ITILLEGG TIL NORMENStrand kommune har følgende tillegg til normen:Normalprofiler: Alle kommunale kjøreveger i nye boligområder skal reguleres i minimum 5 meterbredde. Det skal i alle boligfelt med kommunale kjøreveger gis Strand kommune rett til å leggesnøopplag inn på privat eiendom, når det er behov for snøfresing.Fortau: Fortau reguleres med minimum bredde på 2,5 meter for å tilfredsstille krav til universellutforming. Alle kjøreveger som pr. definisjon er samleveg skal ha regulert fortau.Dimensjonering av overbygning: Alle veger i regulerte områder (også boliggater) skal ha 2 lag(3+3 cm) asfalt.Kantstein: Granittstein skal brukes på alle kommunale veger i sentrumsområder, industriområder ogboliggater. Det skal utarbeides kantsteinsplan ved nyanlegg, som skal godkjennes av kommunen.Private avkjørsler/fellesveger: Dersom stigningen er brattere enn 1:10 ned mot kommunal vegstilles det krav til utbygger å legge fast dekke på hele vegarealet. Krav til opparbeidelse av R=5 meter iavkjørsler gjelder ikke dersom avkjørselen er tilknyttet gate av type boliggate. Kravet gjelder forsamleveger og andre kommunale veger.GJELDER FOR STRAND KOMMUNE74

TIME KOMMUNELOKALE PLANER, RETNINGSLINJER OG VEILEDERE SOM KAN GIFØRINGER I TILLEGG TIL NORMENTime kommune har følgende tillegg til normen:Retningsliner for vintervedlikehaldPrinsippskisse for plass for tømming av avfallscontainereSe også prinsippskisse plass for tømming av avfallscontainer på neste side.GJELDER FOR TIME KOMMUNE75

TIME KOMMUNEPRINSIPPSKISSE FOR PLASS FOR TØMMING AV AVFALLSCONTAINEREGJELDER FOR TIME KOMMUNE76