planprogram - Stavanger kommune

stavanger2008.no

planprogram - Stavanger kommune

KommunedelplanBybaneStavanger – SandnesVedtatt 25. januar 2011


Planprogrammet er behandleti følgende instanser:SANDNES1. gangsbehandling: Kommuneplankomitéen 27.09.20101. gangsbehandling: Formannskapet 05.10.2010Høringsperiode: 14.10-29.11.20102. gangsbehandling: Kommuneplankomitéen 17.01.2011Sluttbehandling: Bystyret 25.01.2011STAVANGER1. gangsbehandling: Kommunalstyret for byutvikling 16.09.20101. gangsbehandling: Kommunalutvalget 28.09.2010Høringsperiode: 14.10-29.11.20102. gangsbehandling: Kommunalstyret for byutvikling 20.01.2011Sluttbehandling: Kommunalutvalget 25.01.2011


FORORDFormålet med planprosessen er tilrettelegging for etablering av bybanei korridoren mellom sentrumsområdene i Stavanger og Sandnes.Bybanen vil være en nødvendig oppgradering av kollektivnettverket på Jæren, ogvil som en del av det totale transportsystemet være et viktig ledd for å kunne møteframtidige transportmengder i en region med stor vekst.På den måten bidrar den til å nå overordnede mål mht økt kollektivandel, bærekraftigbyutvikling og klima.Kommunedelplanen skal sikre beslutningsgrunnlag for plassering av holdeplasser ogtraséer for bybanen. For denne type tiltak må det legges til grunn et omfattendeteknisk utredningsarbeid. Dette gjøres gjennom en teknisk hovedplan som vil væreen integrert del i planarbeidet.En grundig prosess på overordnet plannivå vil forenkle arbeidet påreguleringsplannivå.Plan- og bygningslovens § 4-1 og 4-2 stiller krav til at det skal utarbeides planprogramog konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplaner.Hensikten med planprogrammet er å avklare rammer og premisser for kommunedelplanenmed tilhørende konsekvensutredning, herunder:Formålet med planarbeidetPlanprosessen med tidshorisontog deltakereOpplegg for medvirkningMulige alternativerBehovet for utredningerDet er etablert et eget prosjektkontor for planlegging av bybanen.Prosjektet er etablert og eid av Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger,Sola og Sandnes. Planprogrammet er utarbeidet av Bybanekontoret i samarbeid medStavanger og Sandnes kommune.Stavanger, 25. januar 2011Odd Magne Sørfossmo,prosjektleder, formell planleggingGeorg Karl Gundersen,prosjektdirektørHans Magnar Lien,prosjektleder teknisk planlegging


INNHOLDSFORTEGNELSEForord1. INNLEDNING1.1 Bakgrunn1.2 Planprosess2. MÅL2.1 Mål for bybanen2.2 Mål for planarbeidet3. BESKRIVELSE AV TILTAKET3.1 Kommunedelplaner3.2 Varslingsområde3.3 Utvikling av alternative løsninger og siling3.4 Standard og forutsetningerDefinisjonTeknisk hovedplanDriftstilbudKrav til framkommelighet og prioritetArealavsetning / sporgeometriUtforming av holdeplasser4. RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET4.1 Overordnede føringer og planer4.2 Sentrale dokumenterKonseptvalgutredningen for Transportsystemet på Jæren (KVU)Fylkesdelplan for langsiktig byutviklingpå Jæren (FDP-J)Kommuneplaner4.3 Parallelle plan- og finansieringsprosesserNord-Jæren pakke 1 (NJP 1)Jæren pakke 2 (JP 2)5. FORSLAG TIL TIL UTREDNINGSPROGRAM5.1 Planinnhold5.2 Konsekvensutredning5.3 Metode5.4 Spesielle forholdSpesielle fokusområderDirekte konsekvenser og forskjeller mellom alternativer0-alternativetAnleggsperiodenAvbøtende tiltak5.5 Planprosess og tidsperspektivStudietema konsekvensutredninger6. ORGANISERING OG MEDVIRKNING6.1 Organisering6.2 Informasjon og medvirkning67889101112121212131313141515161617171718181818181818181819212626689141826


1. INNLEDNING1.1 BakgrunnBakgrunnen for planarbeidet er å følge opp overordnedemål for byutvikling på Jæren. Blant hovedutfordringene erå imøtekomme den sterke befolknings- og sysselsettingsveksteni regionen. Samtidig er det et mål å styre utviklingeninn mot økt kollektivbruk.Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J)fra 2000 tilrettelegger for en en styrking av kollektivsystemetfor å kunne styre byutviklingen og ta i mot framtidig vekst.Høsten 2009 forelå Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemetpå Jæren som fastslår at et bybanekonsept ernødvendig. I KVU ble det utredet fire ulike konsepter, der0-alternativet er en videreføring av dagens situasjon utentiltak. Konseptalternativ 3, som innebærer et høykvalitetskollektivtransportsystem, har tre varianter:3A: Busway 3B: Kombibane 3C: BybaneKVU anbefaler konsept 3C, altså bybanekonseptet somvidereutvikling av transportsystemet. Dette ble anbefaltpå grunnlag av en samlet vurdering av kravoppfyllelseog økonomi. Bybanen er vist i KVU som et kjerneelementi kollektivsystemet. I tillegg inngår jernbanen og ethøykvalitets busstilbud i øvrige viktige byakser. Veg- ogsykkelprosjekter er også en del av konseptet.Bybanens grunnstruktur – 1. byggetrinnKVU beskriver en grunnstruktur for bybanen hvor strekningenmellom bysentrum i Stavanger og Sandnes utgjør Nord -sør korridoren. Sammen med Øst - vest korridoren fra Luranord til Sola sentrum og Stavanger lufthavn, Sola, utgjørdette første byggetrinn av bybanen.GrunnstrukturenKorridorerØst - vest korridoren:Forus - Sola - Stavanger lufthavn, SolaNord - sør korridoren:Stavanger sentrum – Sandnes sentrumEndepunkterStavanger: BekhuskaienSandnes: Vågenområdet øst for RutenSola: Stavanger lufthavn, SolaI kommunedelplanarbeidet vil en ivareta muligheten forframtidige utvidelser av bybanen.6Figur 1.1 Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jærenfastslår at et bybanekonsept er nødvendigFVNSSolaØForusØst - vestkorridorenStavangerNord - sør korridorenSandnesFigur 1.2 Grunnstrukturen - 1. byggetrinn for bybane - prinsipp ogomfangPLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


1.2 PlanprosessPlanlegging av bybanenGenerelt søker en å gjøre planleggingen for en bybane tilen ideell prosess, der prosessen og innholdet skal ha ethøyt kvalitativt nivå og skal kunne være etterprøvbart forde fleste forhold. Planprosessen går gjennom to nivåer:1. Kommunedelplannivå, 2. Reguleringsplannivå.En grundig behandling på det første nivået vil forenkleprosessen videre med en eller flere reguleringsplaner.Kommunedelplannivået skal søke avklaringer på strategiskeog stedsmessige forhold og nedfelle føringer for merdetaljerte avklaringer/tilrettelegginger i etterfølgendereguleringsplannivå for anbefalte holdeplasser og trasé.Planprosessen for nivå 1 og nivå 2, gjennom krav tilbehandling og mål om kvalitet, vil strekke seg over enantatt 5-års periode. Dette plasserer en mulig utbygginginn i neste lokale finansieringspakke (Jæren pakke 2).2009 2010 2012KonseptvalgKDP-nivåReguleringsplannivå2015UtbyggingsbeslutningTidsvindu for planleggingav Bybane i grunnstrukturenFigur 1.3 Bybane er en integrert del av et helhetligtransportsystemI KVU opererer man med to tidsperspektiv: Utbygging avgrunnstruktur innen 2020 og fullt utbygd system innen2040. Det anbefales at hele grunnstrukturen bygges førstfor å oppnå vesentlig høyere kollektivandeler.For å oppnå høyere kollektivandeler er det også viktig atde andre tiltakene og virkemidlene som er anbefalt ogvedtatt i KVU planlegges og gjennomføres som en koordinertog helhetlig pakkeløsning. Flere av de aktuelle tiltakenemå derfor avstemmes og prioriteres i Jæren pakke 2.KVU har vært på høring og er vedtatt lokalt i Fylkestingetog i de berørte kommunene. Arbeidet med bybaneprosjektetholder fram med utgangspunkt i lokalt valg av konsept, ogdet forutsettes at KVU blir godkjent sentralt.Arbeidet med KVU har vært på konseptnivå, og det betyrat det har ikke vært rom for eller mål om å gjennomføreoptimalisering og endelig valg av traséer og løsninger i deutredede konseptene. Utvikling av alternative løsninger ogtraséer og endelig valg av løsninger gjøres derfor bl.agjennom denne videre planprosessen som dette planprogrammeter en del av.Nord-Jæren pakke 1Plan- og bygningslovens (Pbl) § 4-1 og 4-2 stiller krav omat det skal utarbeides planprogram og konsekvensutredning(KU) i forbindelse med kommunedelplaner. Spesielt forplanlegging av bybane er at det må ligge til grunn et relativtomfattende teknisk utredningsarbeid (teknisk hovedplan).Denne gjennomføres som en sentral del i planprosessen.Tekniske spesifikasjoner tilpasses de to nivåene i forholdtil detaljeringsgrad.Strekningen mellom bysentrum i Stavanger og Sandnesforeslås fremmet som én plan, med separate vedtak i deto kommunene.Planarbeidetskal resulterei et gjensidigavhengighetsforholdmellomtekniske behovog samfunnsmessigehensyn.Jæren pakke 2Figur 1.4 Frem til finansiell avklaring benyttes tiden til enideell planprosessKommunedelplan (KDP)m/konsekvensutredning:arealdel (plankart),bestemmelser ogplanbeskrivelseTeknisk hovedplan(støttedokument)7PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


TastaE 39BjergstedKvernevik3.2 VarslingsområdeSundeOmrådet som vil gjelde for planen kan deles inn i etvarslingsområde som et utgangspunkt for den tidligefasen av planleggingen, og senere et endelig planområde.JåsundRevheimVarslingsområdet omfatter hele området som kan bliberørt av planen. Det vil si at det er tatt høyde for atdet på flere delstrekninger skal vurderes flere alternativer, Madlabåde for plassering av holdeplasser og traséer.509StokkaSandalTjensvollStavangerE 39ParadisHillevåg44LervikTananger Endelig planområde vil først bestemmes når forslag tilanbefaling av holdeplasser og traséer foreligger. Detteområdet vil bli mindre enn området som er varslet.UllandhaugMarieroRisavikaHafrsfjordHinna509GrannesJåttåvågenGandsfjorden510GauselForus VestDaleSolaE 39Forus ØstStavangerLufthavn, Sola44Lura505509KART ELLEN JEPSON510SmeaheiaHanaVarslingsområdeKommunegrense44E 39SandnesBrueland13Figur 3.2Vatne10PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes505


3.3 Utvikling av alternativeløsninger og silingSom nevnt vil varslingsområdet gi rom for drøfting avalternativer for plassering av holdeplasser og traséer.KVU har allerede gitt en grunnstruktur og det er fradenne man nå søker alternative løsninger. Videre vilaktuelle traséer framkomme gjennom å knytte sammenframtidige holdeplasser.Strekningen mellom Stavanger og Sandnes utgjørca. 1,5 mil, avhengig av hvilke trasékombinasjonersom til slutt velges. Som det går fram av figur 3.3vil noen strekninger i utgangspunktet ha ett traséalternativsom det skal arbeides videre med. Andredelstrekninger har flere mulige løsninger som måutredes før endelig trasé blir valgt. I løpet av prosessenvil sannsynligvis ytterligere løsninger bli vurdert.Flere alternativvurderesE 39BjergstedStavangerE 39HillevågForeløpig ettalternativParadisKvaleberg441234Stavangersentrum:Bekhuskaien -BergelandbruaBergelandbrua -ParadisParadis -KvalebergKvaleberg -VaulenAntall vurderte alternativer forventes å bli større enn detsom er hensiktsmessig å fremme i kommunedelplanen.Det foreslås derfor å utarbeide en silingsrapport i en tidligfase av utredningsarbeidet. Ved å ta utgangspunkti de samme tema som er del av utredningsprogrammet(se kap. 5), tar man sikte på å kunne sile ut hvilkealternativer som skal inngå i forslag til konsekvensutredning(KU) og kommunedelplan (KDP). Silingsrapportenskal vurdere konsekvenser på overordnet nivå.Silingen skal være basert påminimum følgende hovedtema:E 39ForusVestHinnaGauselVaulenJåttåvågen56Vaulen-JåttåJåttå -Lura NordForus ØstByutviklingogarealbrukMiljøTrafikk,sikkerhetog risikoØkonomi44Lura7Lura Nord -“Kvadrat”Silingsrapporten skal altså gi en dokumentasjon påalle alternativer det har vært arbeidet med, og begrunnehvilke som ikke tas med videre som del av KU og KDP.Rapporten/anbefalinger forutsettes behandlet politiski kommunene før videre utredning.Smeaheia8“Kvadrat” -SandnessentrumDet skal gjennomføres en prosess, der kommunene erviktige premissgivere, for å se på hva som er den mesthensiktsmessige metoden for å gå fra et bredt utvalgav alternativer og ned til ideelt én anbefaling. Det villegges vekt på at man skal ha en like god dokumentasjonpå hvorfor ikke anbefale et alternativ som hvorforanbefale et alternativ.KART ELLEN JEPSON1144E 39505Sandnes13Figur 3.39SandnessentrumPLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


FOTO: ODD MAGNE SØRFOSSMOVed planlegging av en bybane er det viktig å vurdere helheten i tverrsnittet3.4 Standard og forutsetningerDefinisjonBybane er et moderne banesystem med høy passasjerkapasitet,konkurranseevne og universell tilgjengelighet.Banen går som hovedregel i egen trasé eller harprioritet i gater med blandet trafikk.Teknisk hovedplanFor planleggingen av bybanen må det utarbeides en tekniskhovedplan. Planen vil være et sentralt grunnlag i KDPprosessen.Videre vil den ytterligere detaljeres som grunnlagfor framtidige reguleringsplaner.I en teknisk hovedplan vil følgende tematikk bli utredet:DriftstilbudI KVU er det definert 3 driftslinjer, hver med 10 min. frekvens.Linjene vil overlappe hverandre slik at det på hver holdeplassvil være en avgang (i begge retninger) gjennomsnittlighvert 5. minutt. Det endelige driftsopplegget kan bli merdifferensiert i forhold til kapasitetsbehov og servicetilbud.Det legges som en forutsetning at holdeplasserog trasé for grunnstrukturen også skal tilretteleggefor fremtidige byggetrinn og gi mulighet for etrasjonelt driftstilbud. Dette vil gjelde spesielti sentrumsområdene i Stavanger og Sandnes.Det er lagt til grunn et prinsipp om3 driftslinjer som skal trafikkere bybanen:Stavanger• Teknisk regelverk og kravspesifikasjon• Sporgeometri• Holdeplasser• Krysningsutforming• Tekniske anlegg og konstruksjoner• Grunnforhold• Overbygning / underbygning• Anleggsfase• Kostnadsoverslag• Viktige elementer til KU1. Stavanger sentrum - Sandnes sentrum2. Stavanger sentrum - Stavanger lufthavn, Sola3. Sandnes sentrum - Stavanger lufthavn, SolaDet totale driftstilbudet er en premiss forbeslutningsgrunnlagetSola12Figur 3.4SandnesPLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


Krav til framkommelighet og prioritetBybanen skal som det mest passasjerintensive transportmiddeleti byområdene ha høyest prioritet i konflikt medannen trafikk. Det er derfor behov for utarbeidelse av entrafikkplan i forbindelse med KDP-prosessen. Denne børvise prinsipp for hvilken funksjon de ulike transportmidlerhar og hvilken prioritet de har til hverandre.Arealavsetning / sporgeometriBanetraséen planlegges med dobbeltspor som en forutsetningfor pålitelig drift og kapasitet. Tilpasning avsporgeometrien henger sammen med tilgjengelig areal,integrasjon i bybildet og samspillet med transportnettetfor øvrig. Arealavsetting for bybanetraséen vil derfor variere- og i planprosessen vil en vurdere nøye hvordan helheteni et tverrsnitt kan ivaretas for øvrige arealbehov.Figur 3.5 viser at man på et overordnet KDP-nivå for selvetraséen vil ta utgangspunkt i en total bredde på ca. 10 meterder det er parallelle spor med minimumsavstand.På reguleringsplannivå kan dimensjonene avklares ytterligeretil et tverrsnitt på ca. 8 meter.DistanserttraséSporgeometriUtforming av holdeplasserDet er en forutsetning at holdeplasser er universelt tilgjengeligeog er godt integrert i bybildet. I tillegg skal deha en høy designmessig standard som gir et identitetsskapendebidrag til stedene de er lokalisert. Lengden påholdeplasser vil bli rundt 40-50 m, inkludert eventuelleramper. Bredden på plattformer vil variere avhengig av omde er sidestilte eller midtstilte. Det vil også være behov forå definere arealer i tilknytning til for eksempel omstigning,sykkelparkering og eventuell innfartsparkering.PlannivåFDP / KP - nivå:Valg av korridorFOTO: HANS MAGNAR LIENParallelltraséTraséi kryssEksempelvis vil enfor tette og parallellespor, der sidearealetikke er definert, påKDP-nivå anvendeen arealavsetning/tverrsnitt på ca. 10 mKommunedelplan:Total bredde ca. 10 mReguleringsplan:Total breddeca. 8 mGjennomføring:cm/mmFigur 3.5 Tilrettelegging og arealanvisning/arealavsetning for en bybane, vil for ulike plannivå ha ulik nøyaktighetsgrad avhengig av dettilhørende tekniske detaljeringsnivå. Tekniske minimumsverdier for en bybane anbefales kun brukt i helt spesielle tilfeller i et tverrsnitt13PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


4. RAMMER OG FORUTSETNINGERFOR PLANARBEIDET4.1 Overordnede føringer og planerBybaneprosjektet har forankring i planer og føringer på nasjonalt og lokalt nivå. I utredningsarbeidet vil dette blibehandlet og det vil bli laget en oversikt over forutsetningene. Det avklares da hvorvidt disse er gjeldende for KDP ellerevt. suppleres av planarbeidet.Nasjonale føringerVeileder - Kommunal energi- og klimaplanlegging (1-2007)Framtidens byer, nasjonalt miljøprosjekt som Sandnes og Stavanger er en del avRikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanleggingNasjonal transportplan (rev. hvert 4. år)St. meld nr. 34 (2006 - 2007), Norsk klimapolitikkSt. meld nr. 26 (2006 - 2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstandStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommuneneRikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingRegionale føringerKonseptvalgutredningen (KVU) for Transportsystemet på JærenFylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (revisjon pågår)Regional plan for klima og energi i RogalandStrategisk plan for kollektivtrafikken i Rogaland fylkeFylkesdelplan for samferdsel i RogalandFylkesdelplan for universell utforming (2007 - 2011)Overordnede kommunale planerKommuneplan for SandnesKommunedelplan for Sandnes sentrumMiljøplan for SandnesKommunedelplan med konsekvensutredning for Gandsfjordforbindelsen (Sandnes)Kommuneplan for StavangerKlima- og miljøplan for StavangerVedtattVedtatte planer / pågående planarbeid – reguleringsplannivåplan200612920081152008119200910220101102010113210623442299Finansiering- og handlingsplaner for samferdselsprosjekterNord-Jæren pakke 1BybanearbeidJæren pakke 2PågåendeplanarbeidEndret regulering for Rv 44 Forussletta fra Stokkaveien til Hans og Gretestien, SandnesOmrådeplan Lura bydelssentrum, SandnesDetaljplan for kollektivfelt langs Fv 44 fra Gausel stasjon til Hans og Gretestien, SandnesDetaljregulering for Fv 509 Oalsgata, SandnesEndret detaljregulering for Fv 332 Gravarsveien og del av Ole Bulls gate, SandnesDetaljregulering av endret kryssutforming i krysset Fv 328 Somaveien x Bedriftsveien, SandnesOmråderegulering for Stavanger sentrumOmråderegulering for Jåttåvågen 2, StavangerReguleringsplan for kollektivfelt langs Rv 44 Hillevåg – Mariero, StavangerKommunedelplan for Jåttå Nord Plan 123 K, StavangerReguleringsplan for Rv 44 mellom Diagonalen og Gausel stasjon, StavangerReguleringsplan for Rv 44 Gausel stasjon – Hans og Gretestien (igangsatt, videreføring Sandnes)Konseptavklaring Planlegging KDP Reg.plan Mulig utbygging Mulig driftFigur 4.1 viser noen av de føringer og planer som det vil være naturlig å forholde seg til i planprosessen (med forbehold om endringer)14PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


4.2 Sentrale dokumenterI det følgende gis en kort omtale av de mest sentrale ogrelevante planene i denne planprosessen.Konseptvalgutredningen for Transportsystemetpå Jæren (KVU)Konseptvalgutredningen la til grunn Fylkesdelplanensarealbruk. Denne gav en anbefaling for hvilket transportkonseptsom best imøtekommer transportbehovet på Jærenfram mot 2040.KVU har ikke planstatus, men er lokalt pr. 2010 det sistvedtatte, mest oppdaterte og helhetlige dokument forvidereutvikling av transportsystemet på Nord-Jæren.KDP tar derfor med seg de nye føringer fra KVU.Relevant innenfor varslingsområdet:I KVU pkt 11.1.1 står det følgende:”I perioden frem til realisering av grunnstruktureni bybaneløsningen anbefales det at investeringeri kollektiv tilrettelegging for buss i banetraséeneutover det som er finansiert i Jæren pakke 1,begrenses til trafikkstyrings- og nødvendigeframkommelighetstiltak.Gitt beslutning om utbygging av bane, vil realiseringligge relativt nært fram i tid. Det vurderes atmerkostnader og ulemper ved trinnvis utbyggingmedfører at dette ikke anbefales som strategifor banetraséene i grunnstrukturen”.KVU ble sendt på lokal høring i perioden november2009–april 2010. Fylkesmannen i Rogaland, Rogalandfylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola,Klepp og Time anbefalte alle bybanekonseptet (konsept3C) i sine uttalelser. Kommunene Randaberg og Hå gikkinn for bussbasert kollektivløsning (konsept 3A).Fylkestinget i Rogaland fattet 20. april 2010følgende vedtak, sak 19/10:1. Rogaland fylkeskommune mener at konseptvalgutredningenfor transportsystemet på Jærengir et godt grunnlag for å ta stilling til hvilketlangsiktig hovedkonsept som bør legges tilgrunn for transportsystemet i regionen.2. Rogaland fylkeskommune gir sin tilslutningtil at konsept 3C, bybanekonseptet, legges tilgrunn for planleggingen av areal- og transportsystemetpå Jæren.3. Rogaland fylkeskommune forutsetter at viderekonkretisering, avklaring av rekkefølge, tidsfasingog finansiering av de enkelte prosjekteneavklares i revisjon av fylkesdelplan for langsiktigbyutvikling på Jæren og Jæren pakke 2 i samarbeidmellom kommunene, fylkeskommunen og deregionale statsetatene.4. Vedtatt plan for Energi og Klima, samt klimaforliket,skal være styrende med hensyn tilvirkemiddelbruk.KVU er for tiden til ekstern kvalitetssikring (KS1) ogvurdering av Samferdsels- og Finansdepartementet førden blir gjenstand for sluttbehandling av Regjeringen.FOTO:ODD MAGNE SØRFOSSMO15PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling påJæren (FDP-J)Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J),vedtatt i 2000, er nå under revidering. Hovedgrepet, arealbrukenog framtidige byutviklingsretninger forblir uendretfra gjeldende plan, men man vil i rulleringen særlig se påhvordan styring av byutviklingen med transportsystemog utbyggingsrekkefølge kan forbedres og ytterligerekonkretiseres.KDP vil i stor grad gå parallelt med revisjonen av FDP-J, ogdet er da naturlig å knytte disse planprosessene tett oppmot hverandre.Et banekonsept er allerede vist som en del avgjeldende FDP-J, men utgangspunktet var da etkombibanekonsept der en bybane delvis baserte segpå bruk av nytt dobbeltspor på jernbanen. GjennomKVU ble det anbefalt å gå bort fra dette og etablereen separat bybane som kan operere uavhengig avjernbanen for å kunne imøtekomme krav og gioptimal måloppnåelse.I revisjonen av FDP-J vil bybanekonseptet somanbefalt i KVU bli en viktig basis.Bybaneutredningen1999Fylkesdelplan for langsiktigbyutvikling på Jæren, vedtattav Fylkestinget oktober 2000I FDP-J fra 2000blir sammenhengenmellom dobbeltsporetpå Jernbanenmed en tilknyttendebybane som etkombibaneprinsippvedtatt og kartfestetKVU fra 2009 utpekeret rent bybanekonseptsom ett av hovedelementeneforvidereutvikling avtransportsystemeti byområdet på JærenFigur 4.2 Det har vært en utvikling av en bybane i kollektivsystemetsstruktur. Denne har blitt justert i henhold til byområdets utviklingog krav til kollektivtrafikkens andel og innvirkning på Nord-Jæren.16Figur 4.3 Utsnitt fra FDP-J viser vedtatt bybanetraséKommuneplanerGjeldende kommuneplaner for Sandnes og Stavanger omtalerikke bybanen detaljert, men beskriver mulige traséer.Grunnleggende areal- og transportstrategier i kommuneplaneneer i tråd med bybanesatsingen.Begge kommuneplaner er under revisjon med sannsynliggodkjenning i 2011.PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


4.3 Parallelle planogfinansieringsprosesserNord-Jæren pakke 1 (NJP 1)Nord-Jæren pakke 1 (NJP 1) er den konkrete utbyggingsogfinansieringsplanen for prosjekter på Jæren. Pakken girmulighet for realisering av de anbefalte prosjektene iFDP-J. Planmessig utføres da gjerne reguleringsplanleggingog byggeplaner innenfor perioden pakken omfatter.Handlingsprogrammet for NJP 1 ble vedtatt i Fylkestingeti 2005 og bygger på premisser fra gjeldende fylkesdelplan.Dagens NJP 1 har en varighet fram til 2011/2012.Det arbeides med en forlengelse av denne perioden fremtil en Jæren pakke 2 er på plass.Anbefalingen i KVU gir nå nye premisser for gjeldendehandlingsplan, og Bybaneprosjektet vil følge de nye føringene.Jæren pakke 2 (JP 2)Jæren pakke 2 (JP 2) blir en videreføring av NJP 1. Arbeidetmed JP 2 er startet opp, men kan ikke sluttføres før detforeligger sentral godkjenning av KVU.JP 2 inneholder på samme måte som NJP 1 bompenger, ogmå behandles i Stortinget.Endelig prioritering og finansiering må gjøres i NasjonalTransportplan (NTP) og gjennom de årlige budsjettene.I korridoren er det i løpet av 2009 og 2010 iverksatt flereplanprosesser på reguleringsplannivå i henhold til NJP 1med formål kollektivfeltutbygging. Et uttalt utgangspunkthar vært at kollektivfelt senere kan bygges om til bybane.Kollektivfeltutbyggingen har ikke finansiering i periodengjeldende for NJP 1 og er forutsatt videreført gjennom JP 2.Planleggingsprosessen for bybanen vil komme i en parallellitettil plan- og finansieringsprosessen for kollektivfelt.Regionen ønsker nå å få etablert bybane. Samtidig er deten erkjennelse av at det er behov for tiltak som fremmerframkommeligheten for kollektivtransporten i periodenfram mot etablering av bybane.Det er en forutsetning at alle tiltak for buss på strekningenStavanger - Sandnes ikke legger hindringer for etableringav bybane. Dette kan betydning for flere reguleringsplanersom er vedtatt, er i en planprosess eller i forberedelse tilplanprosess.Problemstillingen faller inn i grensesnittet mellom NJP 1 ogJP 2 . Det vises foreløpig til at kollektivfeltplanleggingen haret utgangspunkt i NJP 1 (og Fylkestingsvedtak av 2005)mens Bybaneplanleggingen vil ta utgangspunkt i en nyJP 2 (se Fylkestingvedtak 2010).Fylkestinget i Rogaland fattet 20. april 2010følgende vedtak, sak 19/10:Rogaland fylkeskommune forutsetter at viderekonkretisering, avklaring av rekkefølge, tidsfasingog finansiering av de enkelte prosjektene avklaresi revisjon av fylkesdelplan for langsiktig byutviklingpå Jæren og Jæren pakke 2 i samarbeid mellomkommunene, fylkeskommunen og de regionalestatsetatene.NJP 1Reg.planerRv44Bygging kollektivfelt Rv44JP 2Bybane mellom Stavanger–SandnesReg.planer Fv44Mulig byggingkollektivfelt Fv44 Stavanger – SandnesJP 2KonseptavklaringKommunedelplanBybaneReguleringsplanerBybaneMulig byggingBybaneDriftHandlingsplan/finansieringNord-Jæren pakke 1 Jæren pakke 2Figur 4.4Illustrert problemstilling for parallelle plan- og finansieringsprosesser relatert til større kollektivtiltak i samme trasé/korridor17PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


5. FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM5.1 PlaninnholdVarslingsområde for kommunedelplanen går fram avfigur 3.2., side 10.Kommunedelplanen skal inneholde plankart, planbeskrivelseog bestemmelser i tråd med krav gitt i Plan- og bygningsloven(Pbl), med tilhørende forskrifter, retningslinjer ogveiledere.Det tas sikte på en disponering av området til hovedformål”samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur” og i hovedsakunderformål ”bane, veg og kollektivknutepunkt”, jfr.Pbl § 11.7. Hensyn og restriksjoner tilknyttet arealbrukenskal vises, jfr. Pbl § 11.8 Henssynsoner.Konsekvensutredningen og hovedinnholdet i tekniskhovedplan innarbeides i planbeskrivelsen.5.2 KonsekvensutredningKonsekvensutredningen skal gjennomføres for de alternativersom står igjen etter behandling av silingsrapporten.Endelig avgrensing av konsekvensvurderingen gjøres etteren vurdering av hvilke alternativer som skal utredes oghvilke tema som vil være viktige og beslutningsrelevantefor planforslaget. Det kan bli aktuelt å gjøre en vekting avtemaene.5.3 MetodeSom grunnlag for anbefaling av plassering av holdeplasserog traséer, skal temaene utredes på en systematisk ogetterprøvbar måte.Det vil til planprosessen søkes tilknyttet høyt kvalifisertekompetansemiljøer med vekt på både internasjonal ognasjonal erfaring.Metodene som velges skal være relevante for denne konkreteplanoppgaven.Den metodiske tilnærmingen skal belyse kvantifiserbareog ikke- kvantifiserbare forhold slik at disse framstår somoversiktlige, transparente og etterprøvbare.Det skal avdekkes forhold som man lett kan enes om,forhold som det er uenighet om og for målkonflikter.Metodene skal bidra til objektivitet og kvalitet i utredningenog gi et godt grunnlag for beslutningstakerne.5.4 Spesielle forholdSpesielle fokusområderUtredningen skal spesielt ha fokus på sentrumsområdenei Stavanger og Sandnes, holdeplasser og traséer.ØKONOMIBYUTVIKLINGRISIKOSentrumi Stavangerog SandnesMILJØTraséerAREALBRUKHoldeplasserTRAFIKKSIKKERHETFigur 5.1 Fokus &helhetsperspektivDirekte konsekvenserog forskjeller mellom alternativerUtredningsprogrammet gjelder for strekningen mellomStavanger og Sandnes og vil primært fokusere på direktekonsekvenser og forskjeller mellom alternative løsningeri Nord-Sør korridoren, inkludert samfunnsøkonomiske.For samlet samfunnsmessig og økonomisk analyse forbybanens grunnstruktur vises til KVU, og til utredningersom skal gjøres samlet for hele grunnstrukturen.0-alternativetAlternativene skal sammenlignes mot 0-alternativet(sammenligningsgrunnlaget). 0-alternativet er en fremskrivingav dagens situasjon uten at bybane bygges oguten at det tilføres økte midler til drift av kollektivtilbudut over det som eksisterer i dag. Det vil være aktuelt ålegge inn tiltak som inngår i vedtatt Nord-Jæren pakke 1.AnleggsperiodenKonsekvensene for anleggsperioden skal angis for de enkeltetemaene der dette er relevant.Avbøtende tiltakAvbøtende tiltak (virkemidler for å redusere negative konsekvenser)skal omtales der det er aktuelt på et overordnet nivåog som grunnlag for et kommende reguleringsplanarbeid.18PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


5.5 Planprosess ogtidsperspektivDet er som nevnt definert fire hovedtemasom skal danne grunnlag for siling avalternativer og for utredningen:Byutviklingog arealbrukMiljøTrafikk, sikkerhetog risikoØkonomiKommunedelplanprosess bybaneBehandling av planprogrami kommunene.Kunngjøring avplanoppstartHøring og offentligettersyn av planprogram.MedvirkningsprosesserBehandling av merknaderog fastsettelseav planprogramPlan- og utredningsarbeidUtvikling og siling avalternativerUtredningav aktuellealternativerTidsrom2010201020102011Tabellene på de neste sidene angirutredningsbehovet for aktuelle tema knyttettil det foreslåtte varslingsområdet.1. gangs behandlingav forslag tilkommunedelplanHøring og offentligettersynMedvirkningsprosesser20122012Behandling avmerknader, evt.tilleggsutredninger20122. gangs behandlingkommunene- planvedtak2012Figur 5.2 Kommunedelplanprosessen – tidsplan på kvartalsnivå19PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


FRAMDRIFTSPLANBYBANEPROSJEKTET2000 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren2009201020112012KonseptvalgutredningKonseptstudierKommunedelplanerog teknisk hovedplanUtvelgelsesstudierGjennomførbarhetstudierKonsekvensutredningKommersiellutredningEierskap infrastrukturog rullende materiellOrganisering av drift2013201420152016Reguleringsplaner og tekniske planerDetaljprosjekteringBygging og materiellanskaffelseAnbudsprosessGrunnervervAnleggsarbeidInnkjøp av materiell20172018DriftsforberedelserOpplæring personell etc.SertifiseringerFerdigstillelse/driftIgangsettingog kalibreringFigur 5.3 Bybaneprosjektet – forenklet fremdriftsoversikt for 1. byggetrinn20PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


HOVEDTEMA: Byutvikling1) Areal-, by- og næringsutviklingHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMAEtablering av holdeplasserog traséer vil endre påinfrastrukturelle og samfunnsrelaterteforhold i bybanensinfluensområdeDet søkes god integrasjon avholdeplassene ift omgivelserArealmessige konsekvenser/inngrep i eiendommerSTUDIERUtredning av plassering av holdeplasser med bakgrunn ieksisterende kundegrunnlag, framtidig utbyggingspotensiale,tilgjengelighet og integrering i byområdetBeskrive utviklingsscenarier mht arealbruk i tilknytning tilholdeplasser langs banetraséen (overordnet nivå)Utredning av konsekvenser for overordnet by- og grønnstrukturUtredning av de direkte arealmessige inngrepeneKartlegging og utredning av parallelle planprosesser ogførende plandokumenterUtredning av hvordan Nord-Sør korridoren forbindes medØst-Vest korridoren i form av plassering av holdeplasseri og rundt dette områdetUtredning av hvordan grunnstrukturen forbindes medframtidige byggetrinn i form av plassering av holdeplasseri og rundt de aktuelle områdene.2) Byform, byrom og gatebrukHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMAKonsekvenser for bebyggelse,byrom og romlige sammenhengerKonsekvenser for opphold ogbruk av sentrumsområderSTUDIERUtredning av konsekvenser for byrom og romlige sammenhengersamt for opphold og bruk av disseUtarbeide stedsanalyser i sentrumsområder / sentrale holdeplasserUtredning av konsekvenser for barn og ungeVurdering av tilgjengelighet og evt. barrierevirkning3) Bybilde, landskapsbilde og estetikkHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMATiltakets innvirkning på estetiskeverdier og visuell opplevelseSTUDIERUtredning og visualisering av tiltakets konsekvenser for bybildetog landskapsbildet i berørte områder21PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


HOVEDTEMA: Miljø4) Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjonHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMAInnvirkning på nærmiljø ogfriluftslivBarrierevirkningTilgjengelighetSTUDIERUtredning av konsekvenser for bruk av de berørte områdene.Eksempelvis endringer av de fysiske forholdene for trivsel,samvær og fysisk aktivitet i uteområderUtredning av konsekvenser for barn og ungeVurdering av barrierevirkninger og tilgjengelighet5) Støy, strukturlyd og vibrasjonerHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMAEndret støybilde, strukturlydog vibrasjoner fra tiltaketEndret trafikkfordeling kan giendringer i støysituasjonenSTUDIERBeregne støy og strukturlyd langs traséen iht T-1442(Miljøverndepartements veileder)Vurdering av områder / konstruksjoner som kan væreutsatt for vibrasjoner, samt utredning av konsekvenserfor disse6) Kulturminner og kulturmiljøHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMAKulturhistorisk verdi av berørteområder: automatisk fredetekulturminner, nyere tidskulturminner, kulturmiljøerog kulturlandskapRegistreringer av samtlige kjentekulturminner legges til grunn forutredningenSTUDIERKartlegging og analyse av registrerte kulturminnerVurdering av potensialet for ikke kjente kulturminnerUtredning av tiltakets innvirkning og konsekvenser22PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


7) NaturressurserHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMABruk av naturressursene, herunderlandbruk, vannforekomster, skog,berggrunn og løsmasserSTUDIERKartlegge og utrede tiltakets innvirkning på naturressurser8) NaturmiljøHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMANaturtyper og artsforekomster somhar betydning for dyr og plantersitt levegrunnlag, samt geologiskeelementer. Alle forekomster på landog i vann, og tilknyttet biologiskmangfoldGjelder hovedsakelig der banen gåri ny trasé i grøntområder/friområderSTUDIERKartlegging av viktige områder for biologisk mangfold,inklusive sårbare områder, samt vurdering av tiltaketUtredning av konsekvenser for naturmiljøet knyttet tilulike natur- og miljøverdier9) Klima, utslippHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMAOverordnet mål er å økekollektivandelen, ogredusere klimagassutslipp(jfr. ”Framtidens byer”)Det er metodiske utfordringerknyttet til å kunne beregneglobale effekter av lokale tiltakSTUDIERKartlegging av mulige metoder for beregning / illustrasjonav utviklingsscenarier for klimagassutslippOverordnet vurdering av hvordan tiltaket påvirkerklimagassutslippet med bakgrunn blant annet i endringi reisemiddelfordeling23PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


HOVEDTEMA: Trafikk, sikkerhet og risiko10) Trafikale konsekvenser, trafikksikkerhetHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMABybanen representerer en nytransportform med andre/nye regler.Trafikksikkerheten er et viktigforhold for alle trafikantgrupper(kollektiv, bil sykkel og gående)Samspill/arbeidsfordeling mellomulike transportformerPrioritering mellom transportformene(forutsetning: bybanenskal ha prioritet)Endringer i trafikkmønster ogtrafikkoverføring pga. tiltaketOmstigning mellom ulike transportformer(bybane, buss, tog og sykkel)STUDIERUtredning av omfang av framtidig busstrafikk, stoppestederfor buss/samlokaliseringUtredning av samspillet mellom de ulike transportformenepå overordnet nivå- Vurdering av nettverkseffekt, tiltak og arealbehov- Vurdering av flaskehalser i nettverket og utredning avstrategi for løsning i viktige kryss og vegsystem- Utredning av overføring av biltrafikk til andre veger/gaterUtredning av trafikksikkerhet i traséen, ved kryss,holdeplasser og krysningspunktUtredning av konsekvenser for syklister langs traséenVurdering av tiltak og arealbehovUtredning av system for omstigning mellom reisemidlerog av innfartsparkering (bil)11) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)HOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMAEndringer i risiko- og sårbarhetsforhold,som følge av tiltaket.Eksempelvis metodebruk etterveilederen ”Samfunnssikkerheti arealplanlegging, kartleggingav risiko og sårbarhet” (DSB,Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap)Trafikksikkerhet går fram avpunkt 10STUDIERUtarbeiding av ROS-analyse (område med fare, risikoeller sårbarhet kan innarbeides i KDP (plankartet) somhensynssoner)- Identifisering av mulige hendelser og potensielle farer(eksempelvis naturmessige fenomen, menneske- ogvirksomhetsbaserte farer og klimaendringer).Vurdering av beredskap og ulykkesrisiko, ihtPlan- og bygningslov (PBL) § 4-324PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


HOVEDTEMA: Økonomi12) Økonomi: investering, drift og inntekterHOVEDPROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSTEMATemaet omfatter:investeringskostnader,driftsinntekter og driftskostnadersett over et langtidsperspektivOverordnede, grunnleggendeøkonomiske vurderinger forvalg av av bybane som konsepter gjort i Konseptvalgutredning(KVU), kapitel 8Samfunnsnytte og -kostnadermå ses i sammenheng for helegrunnstrukturen og skal beregnesi en samlet, egen utredningFor korridoren Stavanger-Sandnes skal det gjøres en egensamfunnsøkonomisk vurderingfor å få frem forskjeller mellomalternativerSTUDIERUtredning/beregning av Investeringskostnader(vha anslagmetodikk med 25 % nøyaktighet)Etablering av beregningsmodeller for passasjergrunnlagEtablering av beregningsmodeller for driftskostnaderBeregning/utredning av inntektsgrunnlag og driftsutgifter25PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


6. ORGANISERING OG MEDVIRKNING6.1 OrganiseringForskrift om konsekvensutredninger stiller krav til redegjørelsefor medvirkning, spesielt i forhold til grupper somantas å bli særlig berørt (§ 6)Bybanekontoret er opprettet og eid av Rogaland fylkeskommuneog kommunene Stavanger, Sola og Sandnes.Det er opprettet en styringsgruppe for arbeidet. Denne haren administrativ og politisk deling. Styringsgruppen vil haen overordnet rolle i koordinering og forankring av dettotale planarbeidet.Bybanekontoret har ansvar for utarbeidelse av forslag tilKDP inklusiv KU og teknisk hovedplan. Kommunene haransvar for den formelle behandlingen etter Plan- ogbygningsloven.StyringsgruppeRogaland fylkeskommuneStavanger kommuneSandnes kommuneSola kommuneBybanekontoretROGALAND FYLKESKOMMUNESTAVANGER KOMMUNEI prosessen etableres plangrupper med en sammensetningetter behov og knyttet til ulike tema. Utredningsoppdragenefor planarbeidet vil i stor grad bli utført ved hjelp avkonsulent- og rådgivningsfirmaer.De to berørte kommunene, Fylkeskommunen, Fylkesmannenog Statens vegvesen vil utgjøre en basisorganisering i gruppene(se figur 6.1). Relevante kompetansemiljøer / interessentertrekkes inn etter behov og knyttes til de ulike tema.Organisering av og sammensetning av disse gruppene ledesav Bybanekontoret, men vil til enhver tid være gjenstandfor en dynamisk prosess (bruk av referansegrupper,kvalitetssikringsprosesser etc.)6.2 Informasjon og medvirkningBybanekontoret har som målsetting å gi god innsikt iprosjektet og vil invitere til medvirkning.Målgruppen for medvirkning i bybaneprosjektet er:Berørte myndigheter og offentlige etaterBerørte beboere og naboer til tiltaketInteressegrupper og organisasjonerFramtidige brukere av bybanenBarn og andre som ikke selv er i stand tilå delta direkte skal sikres gode muligheter formedvirkningDet utarbeides i prosjektet en egen informasjons- ogkommunikasjonsstrategi for bl.a medier, berørte oginteresserte.ProsjektdirektørProsjektlederePlangruppe KU / KDPStavanger – SandnesBybaneprosjektet (leder)Rogaland fylkeskommuneStavanger kommuneSandnes kommuneStatens vegvesenFylkesmannen i RogalandSANDNES KOMMUNEFYLKESMANNEN I ROGALANDStatens vegvesenVi ønsker at bybanen skal kunne bli et “folkelig” prosjektog hvor et delmål er å bidra til at kjennskap til prosjektetkan utvikle seg til kunnskap hos folk flest – og derav leggegrunnlag for et godt og konstruktivt engasjement iprosjektutviklingen.Plan- og bygningsloven sikrer bred medvirkning i selveplanprosessen, men ambisjonen i Bybaneprosjektet er åkunne skape en medvirkningsprosess som er mer enn baredet som loven pålegger.Foruten medvirkning som en del av den formelle planprosessen,blir det lagt opp at en skal kunne få kontakt oghente informasjon om prosjektet gjennom flere sosialemedier - se bla. prosjektets nettside (www.by-banen.no).Figur 6.1 Organisering i kommunedelplanutarbeidelsen med fastplangruppe fra de lokale rammesettere26PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


I kommundelplanfasen vil flere tiltak gjennomføres. Fordet første vil det legges opp til et tett samarbeid medberørte myndigheter og offentlige etater i form av arbeidsgrupper.I tillegg vil en plangruppe være et mer formalisertkoordinering- og beslutningsorgan bestående av deltakerefra de samme berørte myndigheter og offentlige etater.Det kan også være aktuelt å opprette referansegruppe somkvalitetssikrende ledd. Prosessen som skal lede fram til enanbefaling av plassering av holdeplasser og traséer harflere faser der medvirkning vil spille en stor rolle. Etter detførste alternativsøket vil det være naturlig å gi en bredinformasjon om de alternativer som har framkommet.I form av for eksempel arbeidsseminarer og debattforumkan det legges til rette for diskusjon som videre kan validerealternativer. I tillegg kan medvirkning her sikre at det søkesetter alternativer i en god nok bredde.Det er viktig med god og riktig informasjon gjennom flerekanaler for å sikre godt grunnlag for medvirkning. Bybanensegen nettside vil sammen med kommunenes nettsider gioppdatert informasjon til enhver tid. Informasjonsmøter ide enkelte lokalsamfunn / bydel vil i tillegg gi mulighet forat publikum kan følge hele planleggingsprosessen og kommemed innspill i forhold til hvordan tiltaket påvirker deresnærmiljø. I det videre arbeidet vil det også sikres at barnog unge og eventuelt andre grupper som ikke selv er i standtil å delta direkte skal få muligheten til å medvirke.Et kommunikasjonsforum bestående av kommunikasjonsrådgiverefra kommunene og bybanekontorets egeninformasjonsrådgiver er opprettet for å ivareta blant annethåndtering av informasjon og medvirkning i prosjektet.27PLANPROGRAM Kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes


PLANLEGGING AV BYBANENHvor plasserer vi dette dokumentet?Beslutning:Konseptvalg(Bybane)BeslutningomvidereføringBeslutningomutbyggingMulig driftav bybanen for1. byggetrinn20092010201220152018KonseptfaseKonseptdefineringKonseptdetaljeringRealisering & DriftKVUKDPKommunedelplanerTekniske hovedplanerForslag til planprogramKONTAKTINFOBYBANEKONTORETProsjektdirektør Georg Karl Gundersen 51 51 69 27 / 90 56 65 14Prosjektleder - Formell planlegging Odd Magne Sørfossmo 51 51 69 45 / 91 38 91 58Prosjektleder - Teknisk planlegging Hans Magnar Lien 51 51 66 87 / 90 05 74 49www.by-banen.noLAYOUT, KART, FIGURER: ELLEN JEPSON

More magazines by this user
Similar magazines