LAMBERTSETER PLANPROGRAM

LAMBERTSETERPLANPROGRAMPlan- og bygningsetaten, mai 2004.Saksnr. 200302382 - 8

BAKGRUNNBakgrunn for arbeidet med planprogrammet ligger i at det foreligger flere konkrete planforslag omfortetting i Lambertseterområdet. Det har også vært møter om ytterligere utbyggingsforslag rundtLambertseter senter. (se kart neste side). Forslagene kan innebære 400-600 boliger.Saksnummer i Plan- og bygningsetaten:1. 200212299 159/137,211 BERGKRYSTALLEN2. 200306893 159/274 CECILIE THORESENS VEI 33. 200300200 159/244 CECILIE THORESENS VEI4. 200212465 159/203,209 MELLOMBØLGEN5. 200304303 159/137-3 PYNTEN BRL. GRANITTVEIENBystyrets vedtak av Kommuneplan 2000 peker på områdene rundt T-banestasjonene Lambertseter ogBergkrystallen som to av flere stasjonsnære områder der en kan vurdere fortetting. Oppfølging avdette inngår i foreliggende dokument.Det har vært oppført få nybygg i Lambertseter siden den store utbyggingen av Oslos første drabantbypå 50-tallet. Området (tidligere bydel Lambertseter) har stort sett en enhetlig 50-talls blokkbebyggelse.Plangrunnlaget er hovedsakelig de opprinnelige planene fra 50-tallet.Bydelsutvalget på Lambertseter og en gruppe med representanter fra flere borettslag har iforhåndsuttalelser til de konkrete reguleringsforslag vært opptatt av å se disse i en helhetligsammenheng. Dette blant annet i forhold til bebyggelsesstruktur, offentlig og privat service oginfrastruktur, trafikk og parkeringsproblemer.Plan- og bygningsetaten utarbeidet på denne bakgrunn en mulighetsanalyse som grunnlag for egnestandpunkt til reguleringsforslag i området.Analysen er av etaten besluttet omgjort til planprogram som legges ut til høring og vil bli oversendt tilpolitisk orientering / behandling.Planprogrammet består av et sammendrag med anbefalinger og et handlingsprogram, samt etutfyllende vedlegg med statusbeskrivelse og vurderinger.Handlingsprogrammet gir retningslinjer for behandling av plan- og byggesaker. Det gir også forslag tiloppfølging med ansvarsfordeling, for å oppnå en helhetlig utvikling i området.Vedlegget inneholder en overordnet del 1 som tar for seg generelle problemstillinger. Del 2 og del 3tar for seg henholdsvis området Lambertseter senter /Karlsrud og Bergkrystallen. Disse områdeneinngår i etatens arbeid med vurdering av fortetting i stasjonsnære områder, samtidig er det konkreteutbyggingsforslag i disse områdene.Planprogrammet er utarbeidet av representanter fra Plan- og bygningsetatens avdelinger forOmrådeutvikling og Byutvikling. Prosjektansvarlig har vært Gro Vig. Medarbeidere har vært HansVidar Olsen, Kari Stuvøy Hjermann, Silje Hoftun, Berit Unni Larsen og Stig Eide.Oslo, ………PLAN- OG BYGNINGSETATENAVDELING FOR OMRÅDEUTVIKLINGLiv ZimmermannavdelingsdirektørKjell Kristian Jacobsenavdelingsleder

• Ved etablering av flere dagligvareforretninger i Lambertseterområdet skaldekningsgrad/omsetning pr. innbygger i området utredes.Skole og barnehagerSkolebehovDet ikke ser ut til at det vil oppstå dramatisk endrede skolebehov som gjør det aktuelt å diskuterestørre utvidelser av eksisterende skoler eller bygging av flere skoler i området. Fortettingspotensialetgenerelt på Lambertseterplatået synes ikke stort nok til dette. Undervisningsbygg KF har ikke værtbekymret for kapasiteten ved Karlsrud og Lambertseter skole ved en utbygging på ca. 450 boliger.Dersom noen av skolene mot formodning skulle få problemer med kapasiteten, vil dette kunne løsesgjennom justering av ”skolegrensene” til tilliggende skoler.Anbefaling skoler• Fortettingspotensialet generelt på Lambertseterplatået synes ikke stort nok til at det vil oppstådramatisk endrede skolebehov som gjør det aktuelt å diskutere større utvidelser aveksisterende skoler eller bygging av flere skoler i området.• Dersom det skulle vise seg at det kommer mange eller store innsendte planforslag medboligformål og med høy utnyttelse i ”beltet” mellom Lambertseter sentrum og Karlsrud, kandet likevel være aktuelt å vurdere situasjonen på nytt.BarnehagebehovDersom behovet i Lambertseterområdet er det samme som i dag, vil det være behov for åreguleringsmessig gi mulighet for ytterligere 85 plasser. Dette er mer enn en 4-avdelingers barnehage.I tillegg kommer behov som et resultat av de foreliggende reguleringsforslagene.Behovet for barnehager er etter alt å dømme ikke blitt mindre ved endringene i bydelsinndelingen. Detidligere bydelene Nordstrand og Ekeberg-Bekkelaget hadde ikke god barnehagedekning. Detanbefales i handlingsprogrammet at den nye bydelen utarbeider en behovsplan for offentlig service ogkultur i området, herunder barnehager.Anbefaling barnehager• Det vil være naturlig å holde en dialog med den aktuelle bydelen m.h.t. barnehagebehovet pådet tidspunkt private reguleringsforslag med reguleringsformål bolig foreligger.• Ved større boligreguleringer vil det på bakgrunn av dette være aktuelt å kreve regulering avbarnehage som en del av planen dersom bydelen til kan bekrefte at behovet er tilstede.TrafikkLambertseterområdet betjenes av T-bane til Bergkrystallen med stasjonene Karlsrud, Lambertseter,Munkelia og Bergkrystallen. Det går også buss gjennom området.Lambertseterveien fungerer som samlevei med tilknytning til E6, og har størst trafikk i området.Mellom Lambertseter senter og E6 hadde den 10.000 ÅDT i 2001. Cecilie Thoresens vei hadde 5.900ÅDT og Langbølgen hadde 5.100 ÅDT.Veisystemet rundt senteret er i sin utforming lite tilpasset fotgjengere.Lokalveinettet er godt etablert, i hovedsak i god standard med fortau.Et nett av friområder gir alternativ mulighet for trygge skoleveier.Støy vurderes til først og fremst å være et problem i forhold til eksisterende boliger langsLambertseterveien. Etablering av flere boliger i Lambertseterområdet vil øke trafikken noe, spesielt iLambertseterveien, som er viktigste samlevei. Den økte trafikken blir imidlertid ikke så stor at manrisikerer vesentlig forverring av støysituasjonen (dobling av trafikkmengde vil eksempelvis gi 2-3 dBøkning støy).

Nye boliger langs relativt trafikkerte veier (for eksempel Cecilie Thoresens vei) vil kunne planleggesfra start med hensyn til støy. Støymengden her regnes som håndterbar, men må tas alvorlig med kravtil utredninger og tiltak i de enkelte planer.Samferdselsetaten har i møte vært positive til tiltak på vegsystemet som omfatter f.eks innsnevring avveibane, opparbeiding av sykkelfelt og bedring av gangvei/fortau-situasjonen, men det er ikke avsattoffentlige midler til dette.Anbefaling:• Krysset Lambertseterveien/Cecilie Thoresens vei og tilstøtende veistrekninger bør ved videreutbygging i området omarbeides med smalere kjørefelt (3,0 – 3,25 m) og fortau på begge sidergjennom hele området. Samtidig bør de estetisk oppgraderes med beplantning osv.Gateparkering i området rundt Lambertseter senter anbefales ikke.• På sikt bør det opparbeides sykkelfelt gjennom Lambertseter/Karlsrudområdet og (dersom deter mulig) langs Lambertseterveien til Europaveien. Dersom dette gjøres bør imidlertid bådeevt. regulering og opparbeidelse skje som et helhetlig forbindelsesnett.• Lambertseterveien gjennom senteret bør utformes på fotgjengernes premisser i større grad enni dag. Mulige utformingsalternativ bør utredes med hensyn til trafikksikkerhet og estetikk.ParkeringVurdering av krav til erstatning av regulerte parkeringsplasserParkeringssituasjonen er generelt vanskelig på Lambertseter. Det er derfor viktig at nye reguleringerikke bidrar til en forverring av situasjonen. Reguleringsmessig skal det legges til rette for at det finnes,så langt mulig, tilstrekkelig med plasser i området.Der mulighetsanalysen åpner for en omregulering av områder som er regulert og benyttet til parkeringvil det være et relevant planfaglig vilkår å kreve tilrettelegging for de tapte plassene i tillegg til attilstrekkelig parkering dekkes for nye prosjekter.Vurdering av parkeringsnormEtter kriterier benyttet ved utarbeidelsen av de nye parkeringsnormene vil det være naturlig å krevenorm for ”åpen” by. Dette gjelder også for Lambertseter sentrum og Bergkrystallen. Dette gjelder forbåde boligformål og næringsformål.Muligheten for å kunne vurdere områders sentralitet og nærhet til knutepunkt forelå med densentralitetsanalyse som ble utarbeidet etter at forslaget til bolignorm var oversendt politisk behandling.I sentralitetsanalysen er graden av sentralitet definert som antall personer som fra sin bopel kan nå engrunnkrets innenfor en viss reisetid. Lambertseter faller inn i den tredje laveste klassen hva sentralitetangår.Anbefaling:• Det vil være et relevant planfaglig vilkår i en reguleringssak å kreve tilrettelegging for evt.tapte P-plasser i tillegg til at tilstrekkelig parkering er dekket for det nye prosjektet.• Reguleringsmessig skal det legges til rette for at det finnes, så langt mulig, tilstrekkelig medplasser i området.• Erstatningsplassene kan ikke kreves anlagt for en bestemt eiendom ved tinglyst erklæring.• Det kreves at parkeringsnorm for ”åpen by” oppfylles, både ved bolig- og næringsreguleringer.Dette gjelder også for Lambertseter senter og Bergkrystallen stasjon.

ANBEFALING - OMRÅDER MED STØRST UTBYGGINGSPOTENSIALE

2 - LAMBERTSETER SENTRUM – KARLSRUDMed bakgrunn i Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) ogKommuneplan for Oslo 2000, der man ønsker å videreutvikle stasjonsnære områder, er området rundtLambertseter senter og nordover mot Karlsrud et aktuelt transformasjonsområde. Dersom man skalopprettholde de spesielle kvalitetene i Lambertseter bydels boligområder, tåler dette området sterkesttransformasjon uten at dette er til ulempe for eksisterende boligområder eller grøntstruktur.Arealbruk, boliger, utnyttelse, bebyggelsesstrukturOmrådet mellom Lambertseter senter og Karlsrud har høyere utnyttelsespotensial enn store deler avLambertseter. Eksisterende eiendomsstruktur gir mulighet for en etappevis, frivillig transformasjon.Flere boliger vil med sin sentrale beliggenhet i forhold til service, kollektivdekning og vei videreføreintensjonene i RPR-ATP og Kommuneplan 2000.Boliger her vil kunne tilby andre typer bokvalitet enn Lambertseterområdet generelt, med større vektpå sentral beliggenhet enn de grønne kvalitetene.Det bør legges stor vekt på boliger i midtre del av det langstrakte området, nær turveien, mensområdene nærmest Karlsrud og Lambertseter senter kan vurderes for mer blandet formål, bolig, kultur,kontor, service, forretning.Området bør kunne tåle en TU på omkring 150%, begrenset til TU omkring 130 % i en ren boligdel.Det kan stilles noe lavere krav til uteareal pr. bolig og leilighetsstørrelser enn ellers på Lambertseter.Erfaring viser at et rimelig krav kan være minst 45 m2 uteareal pr. bolig, hvorav minst 25 m2 skaltilfredsstille støykrav.Høyder på omkring 5 etasjer bør være uproblematisk. Det kan vurderes enkelte høyere bygninger evt. iform av punkthus. Bebyggelsesstruktur og høyder må imidlertid vurderes i forhold til optimalebokvaliteter mht. støyforhold og solforhold. Trafikkmengdene er ikke større enn at det kan byggesboliger her.Parkeringsområdene øst for Cecilie Thoresens vei og sør for Lambertseterveien er stasjonsnæreområder hvor det er vanskelig å oppnå ideelle støykrav, da boliger vil kunne bli liggende medvestfasaden mot trafikkert gate. Områdene er likevel ønskelig å bebygge, også med boliger, på grunnav nærhet til service, infrastruktur og friområder. Områdene bør ha en urban bebyggelse oggatestruktur med forhager, støyskjermer langs gate anbefales ikke. Ved en utbygging påparkeringsområdet sør for Lambertseterveien vil det eksisterende gateløpet i Langbølgen videreføresog gi friområdet en klarere avslutning.Det bør i samråd med Byantikvaren vurderes om Lambertseters opprinnelige senterbebyggelse erbevaringsverdig som senteret i den første drabantbyen i Oslo. En utbygging her bør i tilfelle kunneskje ved utnyttelse av arealene langs T-banen og ved T-banestasjonen. Man bør være forsiktig medpåbygg på den lave delen av senteret. Symra kino bør bevares som kino evt. kulturhus.Overbygging av T-banetraseen kan vurderes der denne ligger lavt i terrenget, nord og sør forLambertseterveien.Generelt bør bebyggelse ha et relativt stramt formspråk, i volum og detaljering.Anbefaling arealbruk, boliger, utnyttelse, bebyggelsesstruktur:• Området rundt Lambertseter senter og nordover mot Karlsrud er et aktuelt transformasjonsområde.• Boliger vil kunne etableres på ubebygde tomter og ved en transformasjon av næringstomter.• Det bør legges stor vekt på boliger i midtre del av området, mens områdene nærmest Karlsrudog Lambertseter senter kan vurderes for mer blandet formål.• Det kan stilles noe lavere krav til uteareal pr. bolig og leilighetsfordeling enn for øvrig påLambertseter. Mindre og mellomstore leiligheter kan også aksepteres.• Området bør tåle en TU på omkring 150%, begrenset til TU omkring 130 % i en ren boligdel.• Høyder på omkring 5 etasjer anbefales. Det kan vurderes enkelte høyere bygninger, evt. i formav punkthus. Bebyggelsesstruktur og høyder må vurderes i forhold til optimale bokvaliteter.• Parkeringsområdene øst for Cecilie Thoresens vei og øst for Langbølgen kan bebygges medboliger og blandet formål.

• Områdene bør ha en urban bebyggelses- og gatestruktur. Se også under ”de offentlige rom”.• Bebyggelsen bør ha et relativt stramt formspråk.• Lambertseter senter fra 50-tallet bør bevares. Forsiktig ombygging/ utvidelse kan tillates,fortrinnsvis på arealene langs T-banen. Senterets struktur med gågate og torg videreføres.• Symra kino bør bevares, som kino eller annet kulturhus.• T-banetraseen kan vurderes overbygget ved Lambertseter senter.• Det anbefales ikke å oppføre støyskjerm langs Cecilie Thoresens vei eller de øvrige senternæreveistrekningene.• Det bør kunne anbefales boligbebyggelse i området selv om støyen er i overkant av krav i T-8/79. Det må tilstrebes at boligene får et skjermet felles og/ eller privat uteareal.Grøntstruktur, det offentlige romEn bebyggelse på parkeringsområdene øst for senteret vil bidra til å ramme inn friområdene.Veiene rundt Lambertseter sentrum har en standard som kan gi fotgjengere problemer. Farten bør ned.Dette krever endret utforming med smalere kjørebane, fortau på to sider, evt. sykkelfelt, beplantning.Viktige tverrforbindelser for gående bør understrekes. Det nåværende gangstrøket i senteret kanvidereføres mot nord ved en videreutvikling av servicefunksjoner, næring og boliger. Sammenhengenmot plassene og forretningsgaten i sør bør understrekes.Det bør vurderes opparbeidet en bydelspark/plass i sammenheng med kulturfunksjoner, f.eks mellomskolen, Lambertseter gård og ungdomsklubben. God tilgjengelighet til senteret er viktig.Turvei gjennom Solkollen videreføres til turvei E6 (se parkmelding).Gangveien langs Lambertseterparken bør ikke benyttes som kjørevei til ungdomsklubben.Det er viktig å sørge for opprettholdelse av krysningsmulighetene av T-banetraseen.Anbefalinger for grøntstruktur og det offentlige rom• Det offentlige rommet med gater, veier, plasser og grøntdrag bør bygge opp om deteksisterende hierarkiet; med bydelssenteret og nærsenteret.• Grøntstrukturen og de mer urbane offentlige rom bør opprettholde og videreføre en innbyrdessammenheng.• Opprinnelig plans prinsipp om bebyggelse med fellesareal grensende direkte opp mot denoffentlige grøntstrukturen kan videreføres.• Ved Lambertseter senter bør de offentlige rom, herunder veiene, få en mer urban karakter.• Det bør utvikles en bydelsplass/ park.• I reguleringsplaner må det vurderes hvordan det enkelte bygg forholder seg til det offentligebyrommet.• Reguleringsplaner bør ha rekkefølgebestemmelser for opparbeiding av vei med tilhørendegrøntstruktur.ParkeringParkeringsnorm for åpen by danner grunnlaget for antall plasser som skal kreves for ny bebyggelse.God kollektivtilgjengelighet og samlokalisering av ulike funksjoner taler for at normens nedre sjiktbør legges til grunn.Det er et viktig poeng å sikre tilstrekkelig parkeringsareal i forhold til eksisterende senter, og videreutvikling. Det vil imidlertid ikke være rimelig å kreve at utbygger opparbeider flere plasser enn deantall plasser som faktisk forsvinner som følge av en omregulering. Det bør imidlertid kunne kreves atdet vises erstatningsareal for de plassene som er regulert men ikke opparbeidet.Anbefaling parkering• Der reguleringsforslag medfører omregulering av regulert parkering bør det reguleringsmessiglegges til rette for at det finnes tilstrekkelig med plasser i området, herunder for senteret..• For ny bebyggelse bør parkeringsnorm for åpen by legges til grunn, herunder nedre sjikt fornæring.

ANBEFALING - KART LAMBERTSETER - KARLSRUD

3 - BERGKRYSTALLENBergkrystallen har et åpnere og landligere preg enn Lambertseter – Karlsrud området. BergkrystallenT-banestasjon er endestasjon for Lambertseterbanen og området har såpass lav trafikkbelastning at detikke utgjør noe problem ved boligbygging. Kommuneplanen 2000-2015 åpner for fortetting bl.a. vedoverbygging av veier og sporområder, samt på P-arealer og næringstomter. Kommuneplanen siervidere at det skal etableres flere treffsteder i drabantbyen.Arealbruk, boliger, utnyttelse, bebyggelsesstrukturBergkrystallen ble regulert i 1952 og bygd ut på 50-tallet og arealbruken og bebyggelsesmønsteret er idet store og hele det samme i dag. Boligbebyggelsen på Bergkrystallen er inndelt i 5 nabolag som eradskilt av grønne korridorer. Boligbebyggelsen - som består av punkthus, lameller og noen rekkehus -er vendt mot et åpent, grønt fellesareal. Bebyggelsesstrukturen og grøntstrukturen utgjør trolig deviktigste kulturhistoriske verdiene på Bergkrystallen og ønskes bevart.Boligområdene har lav tetthet; noe fortetting innenfor regulerte boligområder kan derfor aksepteres.Utbygging/fortetting aksepteres derimot ikke innenfor regulerte friområder, viktige grøntkorridorereller innenfor det grønne fellesarealet mellom blokkene.Bergkrystallen T-banestasjon kan tåle en økning av forretningsvirksomhet, maks. 2000 m2forretningsareal. Høyere utnytting rundt T-banestasjonen vil kunne gi positive bidra til stedet ved atområdets funksjon som kollektivknutepunkt og forretningsområde vil bli forsterket. Ved ev. fortettingav områder utenfor T-baneområdet, er det imidlertid viktig at ny bebyggelse innordner segeksisterende bygningsstruktur og byggehøyder. I dag dominerer mindre leiligheter (2- og 3-roms) ogved nybygging bør 4-roms leiligheter eller større gis høy prioritet.Anbefalinger arealbruk, boliger, utnyttelse, bebyggelsesstruktur:• Boligfortetting kan aksepteres innenfor eksisterende regulerte boligområder, men ikkeinnenfor friområder, viktige grøntkorridorer eller de grønne fellesarealene mellom blokkene.• Ny lamellbebyggelse bør orienteres mot veien med fellesareal mellom blokkene.• Ny bebyggelse bør innordne seg eksisterende bygningsmasse, dvs. gis samme byggehøydesom bebyggelsen på nabotomten. Rundt T-banestasjonen kan 1-2 høye punkthus med maks.10 etasjer aksepteres.• Området kan tåle en noe høyere tetthet enn eksisterende.• Det bør oppmuntres til oppføring av flere 4-roms leiligheter og større.Grøntstruktur, det offentlige romLambertseterskråningen (regulert friområde) omgir boligområdene og er registrert med biologiskmangfold. Mellom boligområdene er det grønne korridorer som fungerer som transportsårer forsyklister og fotgjengere. Bergkrystallen mangler imidlertid et offentlig byrom som kan fungere somlokalt treffsted og møteplass. Det naturlige stedet for en offentlig møteplass er ved forretningene påBergkrystallen T-banestasjon. Bergkrystallens ”grønne” preg utgjør en del av områdets særpreg ogattraktivitet og bør bevares eller forsterkes.Anbefaling for grøntstruktur og det offentlige rom:• Det ubebygde området mellom Rabben og Pynten bør reguleres til friområde for å sikrefremkommelighet for fotgjengerne.• Opparbeidelse av offentlig møteplass ved Bergkrystallen T-banestasjon bør prioriteres.Materialer og opparbeidelse bør være av høy kvalitet.• Det grønne preget på Bergkrystallen bør forsterkes ved at grøntdragene trekkes inn motmøteplassen og T-banestasjonen og ved at den visuelle kontakten ut til grøntdrageneopprettholdes.• Det bør opparbeides atkomst til T-banen fra vest, nord og øst/syd.

ParkeringVed regulering av området i 1952 ble området gitt en svært lav parkeringsdekning. Området er i dagpreget av mye gateparkering og det er ønske om å forbedre eksisterende parkeringssituasjon. Områdetsgode kollektivdekning og kort gangavstand til lokalbutikk tilsier imidlertid at for næring kanparkeringsnormens nedre sjikt for åpen by anvendes.Anbefaling – parkering:• Områder avsatt til parkering kan omreguleres forutsatt at eksisterende parkeringsplasser blirerstattet og at nye boliger tilfredstiller kravet til parkering i tråd med gjeldendeparkeringsnorm.• For ny bebyggelse bør parkeringsnorm for åpen by legges til grunn, nedre sjikt for næring.ANBEFALING - KART– BERGKRYSTALLEN

LAMBERTSETER – HANDLINGSPROGRAMRETNINGSLINJER FOR PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLINGPlanprogrammet er retningsgivende for videre planlegging og utbygging på Lambertseter.Planprogrammet definerer to områder som er egnet for transformasjon:1. Strekningen Lambertseter senter / Karlsrud og 2. Bergkrystallen.Tiltak/ prosjekter (nybygg / hovedombygging / riving) vil kreve reguleringsplan. Kommunen kanfrafalle kravet etter vurdering i det enkelte tilfelle. Det kan innenfor transformasjonsområdene væreaktuelt å vurdere Bygge- og deleforbud ved søknader etter § 93 i Plan- og bygningsloven som er i stridmed planprogrammets intensjoner og prinsipper.Det forutsettes at nye reguleringsplaner utarbeides med utgangspunkt i og i samsvar medplanprogrammet.Planprogrammet tar ikke stilling til omfang av hver enkelt reguleringsplan. Det kan stilles krav omsamlet plan for enkelte områder. Dette må avklares med PBE før innsendelse av planforslag.I områder utenfor planprogrammets transformasjonsområder kan gjeldende regulering legges til grunnfor behandling av søknader etter § 93. Behov for reguleringsendring må vurderes i det enkelte tilfelle.Det forutsettes at nye reguleringsplaner utarbeides med utgangspunkt i og i samsvar medplanprogrammet.Ved behandling av reguleringsplaner vil det bli vurdert behov for rekkefølgebestemmelser foroppfølging av planprogrammets intensjoner. Dette kan gjelde f.eks offentlig service og opparbeidelseav vei.GJENNOMFØRINGAdministrative / organisatoriske tiltak:Etablere prosjekt for offentlig og privatsamordning.Definere prioriterte prosjekter,Utarbeide investeringsplanOrganisere og gjennomføreparallelloppdrag i transformasjonsområdetLambertseter senter / KarlsrudHOVEDANSVARI SAMARBEIDEMEDEBYPBE, Bydel, SAMF,FRIL, UB, BYA,grunneiereAEBY, grunneiere Bydel, SAMF, FRIL, BBYAPBE grunneiere APRIOR.Planlegging av fysiske tiltak:Behovsplan for offentlig service og kultur Bydel EBY, UB, FRIL BVurdere bevaringsverdier i hele området BYA AUtarbeide forprosjekt for offentlig plass / FRIL Bydel, PBE, EBY Bparker / idrett/ turveiOpparbeidelse av torg og gangstrøk ved grunneiere SAMF, Bydel, EBY CLambertseter senter og torg BergkrystallenUtarbeide forprosjekt medkostnadsoverslag for Cecilie Thoresensvei, samt Lambertseterveien gjennomsenteretSAMF grunneiere APBE - Plan- og bygningsetatenSAMF – SamferdselsetatenBYA – ByantikvarenEBY – Eiendoms og byfornyelsesetatenFRIL – FriluftsetatenUB – Undervisningsbygg KF