LAMBERTSETER PLANPROGRAM

2 - LAMBERTSETER SENTRUM – KARLSRUDMed bakgrunn i Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) ogKommuneplan for Oslo 2000, der man ønsker å videreutvikle stasjonsnære områder, er området rundtLambertseter senter og nordover mot Karlsrud et aktuelt transformasjonsområde. Dersom man skalopprettholde de spesielle kvalitetene i Lambertseter bydels boligområder, tåler dette området sterkesttransformasjon uten at dette er til ulempe for eksisterende boligområder eller grøntstruktur.Arealbruk, boliger, utnyttelse, bebyggelsesstrukturOmrådet mellom Lambertseter senter og Karlsrud har høyere utnyttelsespotensial enn store deler avLambertseter. Eksisterende eiendomsstruktur gir mulighet for en etappevis, frivillig transformasjon.Flere boliger vil med sin sentrale beliggenhet i forhold til service, kollektivdekning og vei videreføreintensjonene i RPR-ATP og Kommuneplan 2000.Boliger her vil kunne tilby andre typer bokvalitet enn Lambertseterområdet generelt, med større vektpå sentral beliggenhet enn de grønne kvalitetene.Det bør legges stor vekt på boliger i midtre del av det langstrakte området, nær turveien, mensområdene nærmest Karlsrud og Lambertseter senter kan vurderes for mer blandet formål, bolig, kultur,kontor, service, forretning.Området bør kunne tåle en TU på omkring 150%, begrenset til TU omkring 130 % i en ren boligdel.Det kan stilles noe lavere krav til uteareal pr. bolig og leilighetsstørrelser enn ellers på Lambertseter.Erfaring viser at et rimelig krav kan være minst 45 m2 uteareal pr. bolig, hvorav minst 25 m2 skaltilfredsstille støykrav.Høyder på omkring 5 etasjer bør være uproblematisk. Det kan vurderes enkelte høyere bygninger evt. iform av punkthus. Bebyggelsesstruktur og høyder må imidlertid vurderes i forhold til optimalebokvaliteter mht. støyforhold og solforhold. Trafikkmengdene er ikke større enn at det kan byggesboliger her.Parkeringsområdene øst for Cecilie Thoresens vei og sør for Lambertseterveien er stasjonsnæreområder hvor det er vanskelig å oppnå ideelle støykrav, da boliger vil kunne bli liggende medvestfasaden mot trafikkert gate. Områdene er likevel ønskelig å bebygge, også med boliger, på grunnav nærhet til service, infrastruktur og friområder. Områdene bør ha en urban bebyggelse oggatestruktur med forhager, støyskjermer langs gate anbefales ikke. Ved en utbygging påparkeringsområdet sør for Lambertseterveien vil det eksisterende gateløpet i Langbølgen videreføresog gi friområdet en klarere avslutning.Det bør i samråd med Byantikvaren vurderes om Lambertseters opprinnelige senterbebyggelse erbevaringsverdig som senteret i den første drabantbyen i Oslo. En utbygging her bør i tilfelle kunneskje ved utnyttelse av arealene langs T-banen og ved T-banestasjonen. Man bør være forsiktig medpåbygg på den lave delen av senteret. Symra kino bør bevares som kino evt. kulturhus.Overbygging av T-banetraseen kan vurderes der denne ligger lavt i terrenget, nord og sør forLambertseterveien.Generelt bør bebyggelse ha et relativt stramt formspråk, i volum og detaljering.Anbefaling arealbruk, boliger, utnyttelse, bebyggelsesstruktur:• Området rundt Lambertseter senter og nordover mot Karlsrud er et aktuelt transformasjonsområde.• Boliger vil kunne etableres på ubebygde tomter og ved en transformasjon av næringstomter.• Det bør legges stor vekt på boliger i midtre del av området, mens områdene nærmest Karlsrudog Lambertseter senter kan vurderes for mer blandet formål.• Det kan stilles noe lavere krav til uteareal pr. bolig og leilighetsfordeling enn for øvrig påLambertseter. Mindre og mellomstore leiligheter kan også aksepteres.• Området bør tåle en TU på omkring 150%, begrenset til TU omkring 130 % i en ren boligdel.• Høyder på omkring 5 etasjer anbefales. Det kan vurderes enkelte høyere bygninger, evt. i formav punkthus. Bebyggelsesstruktur og høyder må vurderes i forhold til optimale bokvaliteter.• Parkeringsområdene øst for Cecilie Thoresens vei og øst for Langbølgen kan bebygges medboliger og blandet formål.