12.07.2015 Views

LAMBERTSETER PLANPROGRAM

LAMBERTSETER PLANPROGRAM

LAMBERTSETER PLANPROGRAM

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

• Områdene bør ha en urban bebyggelses- og gatestruktur. Se også under ”de offentlige rom”.• Bebyggelsen bør ha et relativt stramt formspråk.• Lambertseter senter fra 50-tallet bør bevares. Forsiktig ombygging/ utvidelse kan tillates,fortrinnsvis på arealene langs T-banen. Senterets struktur med gågate og torg videreføres.• Symra kino bør bevares, som kino eller annet kulturhus.• T-banetraseen kan vurderes overbygget ved Lambertseter senter.• Det anbefales ikke å oppføre støyskjerm langs Cecilie Thoresens vei eller de øvrige senternæreveistrekningene.• Det bør kunne anbefales boligbebyggelse i området selv om støyen er i overkant av krav i T-8/79. Det må tilstrebes at boligene får et skjermet felles og/ eller privat uteareal.Grøntstruktur, det offentlige romEn bebyggelse på parkeringsområdene øst for senteret vil bidra til å ramme inn friområdene.Veiene rundt Lambertseter sentrum har en standard som kan gi fotgjengere problemer. Farten bør ned.Dette krever endret utforming med smalere kjørebane, fortau på to sider, evt. sykkelfelt, beplantning.Viktige tverrforbindelser for gående bør understrekes. Det nåværende gangstrøket i senteret kanvidereføres mot nord ved en videreutvikling av servicefunksjoner, næring og boliger. Sammenhengenmot plassene og forretningsgaten i sør bør understrekes.Det bør vurderes opparbeidet en bydelspark/plass i sammenheng med kulturfunksjoner, f.eks mellomskolen, Lambertseter gård og ungdomsklubben. God tilgjengelighet til senteret er viktig.Turvei gjennom Solkollen videreføres til turvei E6 (se parkmelding).Gangveien langs Lambertseterparken bør ikke benyttes som kjørevei til ungdomsklubben.Det er viktig å sørge for opprettholdelse av krysningsmulighetene av T-banetraseen.Anbefalinger for grøntstruktur og det offentlige rom• Det offentlige rommet med gater, veier, plasser og grøntdrag bør bygge opp om deteksisterende hierarkiet; med bydelssenteret og nærsenteret.• Grøntstrukturen og de mer urbane offentlige rom bør opprettholde og videreføre en innbyrdessammenheng.• Opprinnelig plans prinsipp om bebyggelse med fellesareal grensende direkte opp mot denoffentlige grøntstrukturen kan videreføres.• Ved Lambertseter senter bør de offentlige rom, herunder veiene, få en mer urban karakter.• Det bør utvikles en bydelsplass/ park.• I reguleringsplaner må det vurderes hvordan det enkelte bygg forholder seg til det offentligebyrommet.• Reguleringsplaner bør ha rekkefølgebestemmelser for opparbeiding av vei med tilhørendegrøntstruktur.ParkeringParkeringsnorm for åpen by danner grunnlaget for antall plasser som skal kreves for ny bebyggelse.God kollektivtilgjengelighet og samlokalisering av ulike funksjoner taler for at normens nedre sjiktbør legges til grunn.Det er et viktig poeng å sikre tilstrekkelig parkeringsareal i forhold til eksisterende senter, og videreutvikling. Det vil imidlertid ikke være rimelig å kreve at utbygger opparbeider flere plasser enn deantall plasser som faktisk forsvinner som følge av en omregulering. Det bør imidlertid kunne kreves atdet vises erstatningsareal for de plassene som er regulert men ikke opparbeidet.Anbefaling parkering• Der reguleringsforslag medfører omregulering av regulert parkering bør det reguleringsmessiglegges til rette for at det finnes tilstrekkelig med plasser i området, herunder for senteret..• For ny bebyggelse bør parkeringsnorm for åpen by legges til grunn, herunder nedre sjikt fornæring.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!