For egen regningBeredskapskulturi støpeskjeenHvor godt beredt er din kommune dersom en u<strong>for</strong>utsett hendelse inntreffer? Svaretvarierer, avhengig av hvor du bor. Med ny lov om kommunal <strong>beredskap</strong>splikt vil regjeringengi det lokale <strong>beredskap</strong>sarbeidet et løft tilpasset den lokale virkelighet. Skal vilykkes med å utvikle en bedre <strong>beredskap</strong>skultur, må det større grad av samordning til.16Colourbox
Vi lever i en tid der vårt moderne, høyteknol<strong>og</strong>iske<strong>og</strong> globaliserte samfunn ut<strong>for</strong>drer oss. Vi ersårbare uavhengig av om det skyldes en varsletpandemi eller en skyteepisode i det vi trodde varet trygt nabolag. U<strong>for</strong>utsette hendelser har endretseg både i innhold <strong>og</strong> omfang.Av Per Olaf Torkildsen, leder av planavsnittet,Oslo politidistrikt <strong>og</strong> Anne Johanne Enger,in<strong>for</strong>masjonssjef Bærum kommune.Felles <strong>for</strong> det vi kaller kriser, er at de defineres avsubjektive, <strong>og</strong> ikke objektive, kriterier, av de somer berørt. Mediehåndtering <strong>og</strong> publikumsin<strong>for</strong>masjonpreger <strong>for</strong>ståelsen av hvordan oppståttehendelser eller kriser håndteres. I en krisesituasjonvil der<strong>for</strong> evnen til å kommunisere bli sattunder ekstra sterkt press.<strong>Direktoratet</strong> <strong>for</strong> <strong>samfunnssikkerhet</strong> <strong>og</strong> <strong>beredskap</strong>(DSB) har siden direktoratet ble etablert i 2003,gjennomført årlige kommuneundersøkelser omstatus <strong>for</strong> <strong>beredskap</strong>sarbeidet i landets kommuner.Undersøkelsen <strong>for</strong> 2008 viser en klar <strong>for</strong>bedringi antall kommuner som gjennomfører risiko- <strong>og</strong>sårbarhetsanalyser (ROS) <strong>og</strong> at det er et betydeligantall kommuner (53 %) som årlig oppdaterer sinekriseplaner.Å håndtere kritiske situasjoner er selvsagt ikkenytt <strong>for</strong> norske lokalsamfunn. Kommunene harhatt <strong>og</strong> skal <strong>for</strong>tsatt ha ansvar <strong>for</strong> å ta vare påinnbyggernes liv <strong>og</strong> helse innen<strong>for</strong> sitt ge<strong>og</strong>rafiskeområde. Det er samtidig et paradoks at det frem tili dag ikke har vært hjemlet i lov, som et pålegg, tilkommunene om å etablere en generell kommunal<strong>beredskap</strong>. Resultatet er store variasjoner frakommune til kommune. I april la regjeringen fremStortingsproposisjon om innføring av kommunal<strong>beredskap</strong>splikt. Lokale fare<strong>for</strong>hold skal kartlegges,det skal utarbeides <strong>beredskap</strong>splaner med muligescenarioer <strong>og</strong> konkrete tiltak <strong>for</strong> hvordan løseulike kriser best mulig.”Mange kommuner tar segråd til å la være å prioriteretid <strong>og</strong> ressurser på muligehendelser”L<strong>og</strong>isk sett bør alle virksomheter planlegge <strong>for</strong>å være <strong>for</strong>beredt på å takle en hvilken som helstkrise. Å planlegge <strong>for</strong> hendelser som i sin natur eru<strong>for</strong>utsigbare, er selvsagt svært krevende. I detdaglige viser undersøkelsen at mange kommunertar seg råd til å la være å prioritere tid <strong>og</strong> ressurserpå mulige hendelser som kan ramme lokalsamfunnet.Dette har nå heldigvis blitt en kommunalplikt.Spørsmålet om det bør pålegges en generell plikttil å drive <strong>beredskap</strong>splanlegging, har vært etgjennomgangstema siden omleggingen av densivile <strong>beredskap</strong>en tok til på begynnelsen av1990-tallet. Spørsmålet vi stiller, er hva dette kan<strong>og</strong> bør bety <strong>for</strong> å utvikle en styrket <strong>beredskap</strong>skultur.Det er <strong>for</strong>eløpig ikke særlig vanlig å snakke om<strong>beredskap</strong>skultur som en del av en organisasjonskultur.DSBs kommuneundersøkelse fra 2008avdekker et <strong>for</strong>bedringspotensial <strong>for</strong> den kommunale<strong>beredskap</strong>en. Både kommunene <strong>og</strong> Fylkesmannenhar der<strong>for</strong> en oppgave <strong>for</strong>an seg.Formålet med en styrket <strong>beredskap</strong>skultur <strong>og</strong>innsats er rett <strong>og</strong> slett å gi befolkningen best muligvern mot konsekvensene av kriser <strong>og</strong> katastrofer.Skal vi lykkes med det, må vi bort fra et tankesetthvor man kun setter egen virksomhet i sentrum <strong>for</strong>analyser, planlegging <strong>og</strong> håndtering. Regjeringenpresiserer i St.meld. 22 om <strong>Samfunnssikkerhet</strong>(2007-2008) at ansvar, nærhet <strong>og</strong> likhetsprinsippeneskal videreføres som bærende <strong>for</strong> samfunnetssamlede <strong>beredskap</strong>. De tre prinsippene om ansvar,nærhet <strong>og</strong> likhet er nå modne <strong>for</strong> å suppleres med etfjerde prinsipp; prinsippet om samordning.Mange bruker begrepene ”kriseeier” i <strong>for</strong>bindelsemed en større, uønsket hendelse. Det kan lett bli<strong>for</strong> snevert. Riktignok vil det være noen som haret større eller ledende ansvar i <strong>for</strong>bindelse med enakutt situasjon, men i hovedsak løses enhver kriseav fellesskapet. Vi har helt siden 1961/62(St. meld. 86) hatt en <strong>for</strong>venting om samvirkeinnen<strong>for</strong> krisehåndtering.“Samordning gir oss ut<strong>for</strong>dringeri <strong>beredskap</strong>sarbeidet”I starten var dette begrepet mest benyttet iredningstjeneste, men er i de senere årene <strong>og</strong>såblitt benyttet i andre <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> krisehåndtering.Samvirke har en operativ klang <strong>og</strong> vil som regel<strong>for</strong>stås som at man skal samvirke om håndteringenav hendelsen. Samordning gir oss ut<strong>for</strong>dringerfør en krise, altså i <strong>beredskap</strong>sarbeidet. Både somet <strong>for</strong>ebyggende tiltak <strong>og</strong> <strong>for</strong> å legge kriseplanermed tilhørende tiltaktskort <strong>og</strong> andre prosedyrer.Spørsmålet er om vi er beredt til å slippe hverandretil eller om ønsket om mer samordning vilskape uklare ansvars<strong>for</strong>hold.Gevinsten ved å samordne <strong>beredskap</strong>en mellomFylkesmann, politi, brannvesen, helsevesen, frivillige<strong>og</strong> kommune er at lokalsamfunnet blir bedrei stand til å planlegge <strong>for</strong> å håndtere u<strong>for</strong>utsettehendelser.Colourbox– Formålet med en styrket <strong>beredskap</strong>skultur <strong>og</strong>innsats er rett <strong>og</strong> slett å gi befolkningen best muligvern mot konsekvensene av kriser <strong>og</strong> katastrofer.For å lykkes må <strong>beredskap</strong>skulturen i langt størregrad bli en del av kommunenes organisasjonskultur.Kultur finnes i enkeltmenneskenes hoderenten vi kaller det normer, verdier, antagelser elleroppfatninger. En god <strong>beredskap</strong>skultur kjennetegnesav eierskap <strong>og</strong> <strong>for</strong>ankring i ledelsen, trygghettil å slippe andre inn, god intern <strong>og</strong> eksternkommunikasjon, erfaringsutveksling <strong>og</strong> ikkeminst toleranse <strong>for</strong> menings<strong>for</strong>skjeller.Skal Fylkesmannens tilsyn ha <strong>for</strong>ankring <strong>og</strong>eierskap i kommunene, må han mer på banen enn idag når han nå skal føre tilsyn med all sivil <strong>beredskap</strong>splanleggingi fylket. Er Fylkesmannen klar<strong>for</strong> det? På hvilken måte ser Fylkesmannen <strong>for</strong> segå fylle sin utvidede rolle? Det ser vi frem til å fåsvar på. Lykkes vi i å utvikle en samordnet <strong>beredskap</strong>skultur,vil kulturen <strong>og</strong>så preges av medarbeideresom trives <strong>og</strong> på den måten der<strong>for</strong> gjør enbedre jobb. Evnen til å nå definerte <strong>beredskap</strong>småler avhengig av en god <strong>beredskap</strong>skultur. Det vil”Skal Fylkesmannens tilsynha <strong>for</strong>ankring <strong>og</strong> eierskap ikommunene, må han mer påbanen enn i dag”bare være vinnere av en økt samordning. Om vierkjenner at vi faglig sett er smartere sammen ennhver <strong>for</strong> oss, spiller vi hverandre gode.17
Change language