Utgave 1 • 2005 Magasin om funksjonshemming, rehabilitering og ...

En sosialpolitikk fra1800-tallet?Del 2Av Ebba Wergeland, spesiallegei arbeidsmedisin, Institutt forsamfunnsmedisin, Universitetet iOslo.Wergeland skrev denneartikkelen i 1997, men vitrekker den fram som høystrelevant for dagens sosialpolitiskedebatt.Arbeidslinja, SATS, pensjonskommisjonensinnstilling,alle tiltakene for å reduseresykefravær og uføretrygd– det er kanskje verkennye problemer eller nyeløsningsforslag vi må forholdeoss til? Det er interessant ålese denne artikkelen i lys avden utviklingen vi har hatt fra1997 fram til i dag.Artikkelen har tidligere (1997)stått på trykk i tidsskriftetArbeidsforum. Red.Første del av artikkelen sto på trykk iREspekt nr. 4 – 04.Artikkelens første del er en reise isosialpolitikkens historie på jakt etterforgjengerne til Attføringsmeldingen(St.meld.nr.39, 1991-92) og Velferdsmeldingen(St.meld.nr.35, 1994-95).Nå går forfatteren nærmere inn på hvameldingene sier om årsakene til at folkhavner på uførepensjon, attføring ogsykelønn, og sammenlikner det medandre forklaringer og data fra virkeligheten.Hun peker på de overordnede,økonomiske hensiktene bak de sosialpolitiskelinjene som blir streket opp, og pånoen av de menneskelige konsekvenseneav denne politikken. Til slutt sier hun littom hva hun tror kan gjøres for å påvirkesosialpolitikken.5. Hva bestemmer variasjonenei bruk av uføretrygd ogsykepenger - egentlig?5.1. SykefraværetErik Bolinder, svensk LOs medisinskeekspert, skrev i 1966 at forholdet mellomarbeidsløshetstallene og sykefraværstallenei et samfunn var et mål på densosiale tryggheten i samfunnet:«Konflikten mellom helsemessig arbeidskapasitetog for høye arbeidskrav kommertil uttrykk så vel i sykefraværsstatistikksom i arbeidsløshetsstatistikk. Det er etspørsmål om sosial trygghetsgrad hvorvidttilfellene skal dukke opp på den ene ellerden andre siden.»(Bolinder (11) s.55)Bolinder viser til den velkjente sammenhengenmellom fravær og arbeidsløshet.Når arbeidsløsheten er høy, blir fraværetlavt fordi bare de friskeste beholder jobben,og fordi alle som har jobb er redde for å bli«stemplet» som dårlig arbeidskraft på grunnav tegn på dårlig helse. Jo svakere arbeidstakerneer i forhold til arbeidsgiverne, jolavere er fraværet. For hundre år siden vararbeiderne pliktige til å holde seg friske, ogmåtte ty til økonomisk hjelp fra naboer ogarbeidskamerater hvis de ble syke.Svenskene har fra egne tall beregnetsom en «tommelfingerregel» at 1%økning i arbeidsløsheten (andel avarbeidsstyrken) fører til 5 % fall i fraværet(målt som fraværsdager pr. ansatt).Tallene for 1980-1996 tyder på at noeliknende gjelder Norge.Stigende fravær er ofte et sunnhetstegn,i alle fall når det er arbeidsløshet,fordi det kan skyldes at flere enn Ramboog hans brødre får jobb igjen. Hvis«arbeidslinja» skaffet flere plass i arbeidslivetslik det blir lovet, ville det føre tiløkende sykefravær. Men en bedrift kanvanskelig kombinere det å tilretteleggearbeidsforholdene for yrkeshemmete,kronisk syke osv., med å redusere sykefraværetslik det nå blir forlangt.En svensk forsker, Olli Kangas, rådetironisk regjeringa som ville senke sykefraværet,til å kvitte seg med kvinner ogeldre arbeidstakere:«För att få verklig bukt med problemetmåste dock populationen föryngras medtio år, kvinnorna fördrivas från arbetsmarknaden,karensperiod införas ochfrånvarokontrollen skärpas. Regeringenär bara i början av en lång väg.»(Sitert i U Lidwall, S Ørnhall:Sjukpenningreformernas effekter påsjukfrånvaron, med hensyn tagen tillarbetsmarknads-situasjonen. - En analysav reformerna 1987 och 1991.Nationalekonomiska Institutionen,Stockholms Universitet 1991.)Tall både fra Norge, Sverige og andreland illustrerer sammenhengen mellomsykefraværsprosent og arbeidsløshet. Tallfra Sverige viser også at fraværet går nednår de økonomiske rettighetene blir dår-REspekt 1-200519