Se samlet høringsdokument (pdf) - Drammen kommune

HøringsutkastBystrategi for Drammen 2013-2036Rådmannen

Innhold:Sammendrag ............................................................................................................................... 3DEL 1 ........................................................................................................................................... 8Innledning ................................................................................................................................... 8Formålet med bystrategien ................................................................................................................ 8Prosess og medvirkning ...................................................................................................................... 8Vekst med kvalitet .............................................................................................................................. 9Muligheter og utfordringer ........................................................................................................ 13Visjon ........................................................................................................................................ 22DEL 2 ......................................................................................................................................... 24Regional vekstmotor .................................................................................................................. 24Vekst med kvalitet i hele byen .................................................................................................... 28Gode nærmiljøer ........................................................................................................................ 35Idrett og friluftsliv ...................................................................................................................... 37Mestring og trygghet .................................................................................................................. 39Flere skal lære mer .................................................................................................................... 42Kultur ........................................................................................................................................ 45Trygge og gode oppvekstvilkår ................................................................................................... 47Livskvalitet og mestring .............................................................................................................. 49Alle skal med ............................................................................................................................. 54Nok vann og godt vann .............................................................................................................. 57For sikkerhets skyld ................................................................................................................... 60Levende folkestyre ..................................................................................................................... 62På innbyggernes side ................................................................................................................. 65Oppsummering av planstatus og planbehov, 2012 - 2015 ............................................................ 68Vedlegg: Statistikk om Drammen ............................................................................................... 692

SammendragVed denne rullering av kommuneplanen har bystyret valgt å se langt inn i fremtiden, mot nestebyjubileum i 2036. Drammensregionen opplever sterk vekst, og denne vil trolig fortsette. Spørsmåleter derfor hva vi skal bli når vi blir større. For å finne svar ble det i 2011 igangsatt et arbeid med åutvikle en ny bystrategi, en strategi som er robust og levedyktig nok til å gi tydelig retning i de neste25 årene. Bystrategien blir Drammen kommunes viktigste styringsdokument, og gir føringer for altannet planarbeid.Dette er andre gang det igangsettes et helhetlig strategiarbeid for utvikling av drammenssamfunnet.Forrige gang, ved behandlingen av kommuneplan 2003-2014, avsluttet bystyret med å vedtavisjonen om Naturbania:”Miljø- og kompetansebyen Drammen, en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap.”Denne planen fullførte arbeidet med å rense elva, legge trafikken utenom sentrum og ruste oppelvebreddene og torgene. Visjonen ble videreført i Kommuneplan for Drammen 2007 – 2018.Arbeidet med ny bystrategi bygger videre på kjerneverdiene i visjonen om Naturbania.I januar og februar 2012 ble det gjennomført et bredt anlagt medvirkningsprosjekt for å få innspill tildet videre arbeidet med bystrategien. For å gi næring til debatten ble det utarbeidet tre ulikescenarier – tre ulike utviklingsretninger for byen:• Globus, den internasjonale byen med størst vekt på utdanning, innovasjon og verdiskaping• Friskus, det fysisk aktive bysamfunnet, med vekt på folkehelse og helseteknologi• Inspiritus, med vekt på kultur, opplevelser og kreativitet.Illustrasjon fra fremtidsbildet Friskus.3

Tilbakemeldingene fra medvirkningsprosessen ga grunnlag for å identifisere tohovedsatsningsområder, utdanning og helse, men det er innarbeidet elementer og utviklingstrekkfra alle tre scenarier.Byvekst med kvalitetDrammen sier ja til vekst – ikke fordi befolkningsvekst er et mål i seg selv, men fordi veksten girmuligheter når det gjelder å utvikle Drammen til å bli en enda bedre by.Skisse, utvikling på MarienlystVeksten medfører også utfordringer. Flere mennesker og flere arbeidsplasser skaper press på byensarealer og transportsystemer. Dette skal møtes med flere boliger og arbeidsplasser fortrinnsvis ielvedalen, med nærhet til effektive kollektivstrenger. Et effektivt og helhetlig transportsystem skalvidereutvikles. Folk som velger å flytte til byene søker urbane kvaliteter, med kultur og nærhet tilhandel, service og et godt utbygd kollektivtilbud. Samtidig skal hele byen tas i bruk, og det skalfortsatt være lett tilgang for alle drammensere til grøntområder, til marka, elva og fjorden.Drammen skal ha et mangfoldig boligtilbud, med variasjon i pris og størrelse og med vekt påtilgjengelighet, livsløpsstandard, bevaring og miljøvennlig boligbygging og rehabilitering.4

Volleyball på Bragernes strandSåmannsarbeidDrammen har i flere år høstet fra de store investeringene som er gjort i rensing av elva, nyeveiløsninger, oppgradering av elvebreddene og offentlige uterom. De første årene i planperioden vilbyen gå inn i en ny såmannsperiode: Det er behov for store private investeringer i boliger ogarbeidsplasser og offentlige investeringer i transport, utdanning og helse.Regional vekstmotorDrammen skal være det regionale tyngdepunktet vest for Oslo hvor eksisterende næringer kanknoppskyte og videreutvikles og hvor det er attraktivt å etablere ny næring. Antall arbeidsplasserskal øke i takt med befolkningsveksten, slik at egendekningen av arbeidsplasser opprettholdes. Detskal arbeides for å få universitet og å styrke kompetanse på alle trinn fra barnehage via grunnskole tilvideregående nivå. Drammen trenger flere mastere og flere mestere, og det skal være attraktivt fordisse å utøve sitt yrke i byen. Drammen som region vil være avhengig av etablering av et nyttmoderne områdesykehus.Flere skal lære merDrammen får behov for 1 500 nye barnehageplasser og trenger skoleplass til 4 000 nye elever i løpetav de neste 15 til 20 årene. Undervisningen disse får vil danne grunnlaget for fremtidig verdiskaping ibyen. Metodikken i Norges beste skole skal gjennomføres også i byens barnehager, og barn iDrammen skal kunne oppfylle hele sitt faglige potensial – med dokumentert bedre læringsutbytteenn landsgjennomsnittet.5

Trygge og gode oppvekstvilkårFellesskapet har ansvar for å gi effektiv hjelp og gode muligheter til barn og unge som har envanskelig start i livet. De seneste årenes økning i antall barn som trenger oppfølging fra barnevernetskal møtes med forebyggende innsats og tidlig intervensjon. Dette vil redusere behovet for inngripenog forekomsten av så vel fysiske som psykiske lidelser.Livskvalitet og mestringBefolkningsøkning, og ikke minst økningen i andelen av eldre innbyggere, vil stille større krav tilkommunens tjenester innenfor helse og omsorg. Drammen har allerede i dag betydeligeutfordringer med hensyn til folkehelse. Mennesker med pleie- og omsorgsbehov skal ha innflytelsepå det tjenestetilbudet de er avhengige av, og så langt som mulig ha anledning til å fattebeslutninger som angår deres eget liv. Kommunen skal søke samarbeid med frivillige for å kunnesupplere de kommunale tjenestene, ikke minst blant de stadig flere friske eldre som vil være en storressurs for bysamfunnet.Den inkluderende byenDrammen skal være en raus og inkluderende by, med størst innsats overfor de som har de størstebehovene. Alle mennesker har ressurser, og disse skal mobiliseres til beste for den enkelte og forfellesskapet. En stadig større del av befolkningen skal være i arbeid eller i aktivitet og færre skalvære avhengig av sosialhjelp og andre offentlige ytelser. Utenforskapet skal reduseres og flere skalstyre eget liv.Fra kulturskolenKulturEn av de store endringene i drammenssamfunnet de siste ti årene har vært at innbyggerne ogbybrukerne i stadig større grad søker til og etterspør kulturtilbud. I 2011 ble det registrert mer enn6

én million besøk ved byens ulike kulturarenaer. Kulturens betydning i byen øker med graden avurbanisering. I takt med at byen vokser skal kulturtilbudet utvides, både i bredde og omfang, slik atalle grupper i befolkningen kan oppleve og delta i kulturaktiviteter.Idrett og friluftslivDrammens innbyggere skal bli mer fysisk aktive, ikke minst for å bedre folkehelsen. Terskelen for åvære fysisk aktiv skal være så lav som mulig. Så vel mosjonister som barn og eldre skal få mulighet tilå bruke infrastrukturen innenfor idrett og friluftsliv, og føle seg velkommen. Det skal også legges tilrette for mer fysisk aktivitet innen de kommunale tjenesteområdene, i barnehager og skoler og tilfunksjonshemmede og eldre.Bydelenes plassBydelene er også en del av byen, og koplingen mellom sentrum og bydeler skal bedres. Den enkeltebydels særpreg og kvaliteter skal videreutvikles, ved oppgradering av nærområder og ved å styrkeskolene som arenaer for aktiviteter i nærmiljøet.Finansiering og samarbeidDrammen kommune vil gjøre store investeringer de neste ti årene - i barnehager, skoler ogidrettsanlegg, veier og parker m.m. Store investeringer krever finansiell styring og disiplin, slik atkommunen til enhver tid kan betjene lån og avdrag. Det krever at driften er i balanse og at det settesav midler til investeringene.Drammensregionen er imidlertid avhengig av at alle ansvarlige tar ansvar. Transporttilbudet kreverstore investeringer gjennom Buskerudbysamarbeidet for å bygge effektive transporttjenester forflere både på bane, buss, vei og for gående og syklende. Bystrategien forutsetter at også Buskerudfylkeskommune og statlige etater har evne og vilje til å samarbeide om nødvendige investeringer iDrammensregionen.DemokratiDette dokumentet er ikke ferdig og foreligger kun som rådmannens innstilling. Bystrategien leggesnå ut på høring. Både folkevalgte, formelle høringsinstanser, lag, foreninger og privatpersoner kanpåvirke utformingen av bystrategien for de neste 25 årene. Drammens suksesshistorie det sistetiåret bunner blant annet i solid forankring hos innbyggere og næringsliv. Nå gjøres denne øvelsenpå nytt, for at bysamfunnet igjen skal kunne løfte i flokk.7

Fra fremtidsverksted på Sundland i februar 2012.FremtidsverkstederBorddialog/gruppearbeider stod sentralt under fremtidsverkstedene. På veggen ved hvert avgruppebordene var det hengt opp fire plakater. Tre av dem oppsummerte hovedpunktene i de trefremtidsbildene. Den fjerde plakaten innholdt hovedpunktene som er felles forutsetninger for allefremtidsbildene. De fire plakatene fungerte som arbeidsflater under gruppearbeidene.Til sammen medvirket ca. 250 personer i fire fremtidsverksteder. Det største verkstedet samlet ca.120 næringslivsledere, studenter, samt elever fra videregående skoler.Digital medvirkningTrafikktallene viser at bloggen oppnådde om lag like mange ”besøk” som fremtidsutstillingen (2800),i samme tidsrom. Det ble postet 19 ulike blogginnlegg fra forhåndsrekrutterte bloggere.Blogginnleggene var konkrete innspill til videre byutviklingsgrep. På Facebook økte trafikkenbetydelig, fra lansering og gjennom hele utstillingsperioden. 10 oppslag på Facebook omDrammen2036 ble lest nær 8000 ganger.For mer om medvirkningsprosessen i fasen før høringsutkastet, les her.Etter bystyrets første gangs behandling av Bystrategien legges denne ut på høring i seks uker. Itillegg til at høringsinstansene inviteres til å komme med innspill, vil det arrangeres høringsmøtermed ulike grupper. Innbyggere og bybrukere inviteres til å gi kommentarer og forslag via en egenwebportal.Vekst med kvalitetBefolkningsvekst er en hovedutfordring for Drammen frem til 2036. Sentrale spørsmål vil være hvorstor vekst ønsker kommunen, hvilke muligheter har kommunen for å påvirke veksten og hvordanforene kvalitet og vekst.9

Et eksempel på egenskaper som kan defineres som bykvaliteter er utarbeidet av tidsskrifter”Monocle”:Bykvalitet1. Internasjonale forbindelser2. Kollektivtransport med punktlige avganger3. Sjarme4. Vakker5. Liberale åpningstider6. Ren7. Tolerant8. Responstid for nødetater9. Trygghet/kriminalitet10. Helsetjenester11. Antall kinosaler12. Urban byutvikling13. Tilgang til naturen14. Lokale opplevelser15. Ny arkitektur med kvalitet16. Hvor enkelt det er å starte opp en bedrift17. Næringsklima18. Miljø og økologi19. SolforholdBasert på tidsskriftet Monocles vurderingskriterier for ”Liveable cites”Vekst og kvalitet er to gjennomgående tråder i denne bystrategien.For å møte utfordringene og mulighetene er drammenssamfunnet avhengig av å mobilisere de besteressursene. Drammenssamfunnet må løfte sammen, bruke kreftene klokt og effektivt.Drammen er en by og et samfunn som har tradisjon for å løfte i flokk og samarbeide om storeoppgaver.Midt på 1700-tallet, før Strømsø og Bragernes ble én by, var Drammen et internasjonalt handelsstedmed sterke forbindelser til det europeiske kontinentet og Norges viktigste utskipingshavn fortømmer.Da den store bybrannen rammet i 1866, og store deler av Bragernes ble lagt i aske, klarte byen ågjenreise seg i løpet av få år. Noen av praktbyggene i Drammen i dag er fra disse gjenreisningsårene.Da Drammen stod i fare for å bli kvalt av forurensning, trafikk og et frynsete renommé på 1980- og1990-tallet, klarte byen å rense elva, gjennomføre veipakka og løfte seg til å bli en av de mestattraktive kommunene i Norge for både de som vil bo og de som vil drive næring.Gjennom samarbeid med kunnskapsmiljøer og eiendomsutviklere, har Drammen skaptPapirbredden, bokstavelig talt på grunnvollene av det som tidligere var et av byens viktigste10

industriområder. De siste årene har byen vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser, somviser hvor langt byen har kommet.Ypsilonbrua: Et eksempel på bykvalitet i DrammenDrammen har mange muligheter i perioden frem mot 2036. Befolkningsveksten vil kunne gjøre detmulig å utvikle og modernisere Drammen, både når det gjelder næringsliv, offentlig virksomhet,kultur og opplevelser, handel, boliger og nye felles byrom. En større by vil kunne yte bedre tilbud tilhele befolkningen.Men veksten innebærer også utfordringer. Bl.a. vil veksten øke presset på kommunal økonomi, påinfrastruktur som veier og skolebygg, og tjenester som barnevern og eldreomsorg.Derfor innebærer veksten dilemmaer for Drammen. Vil Drammen vokse? Kan Drammen la være?Hva skjer om veksten uteblir?Denne bystrategien anbefaler en planlagt vekst – en vekst med kvalitet. Alternativet til vekst er ikkeat alt forblir som i dag. Alternativet er stillstand og stagnasjon, og etter hvert fraflytting og forfall.Siden Drammen geografisk er en del av en av Europas sterkest voksende storbyregioner, er det litetrolig at kommunen kan stoppe befolkningsveksten. En vekst som kommer uten at byen erforberedt, vil bety overbelastning. Derfor må det legges planer for hvordan veksten kan møtes.Planene må handle om hvordan Drammen kan skape en større by, med kvalitet.Drammen kommune vil arbeide for en vekst med kvalitet ved å:• dokumentere resultater og bruke metoder med dokumentert effekt• ta i bruk ny teknologi• rekruttere og sørge for kompetanseutvikling11

• samarbeide, med frivillige, private, nabokommuner, fylke og stat• ta vare på miljø- og kulturverdier• sørge for god økonomistyring og langsiktig forvaltning av fellesskapets verdier12

Muligheter og utfordringerTrender er krefter som er med på å forme fremtiden. Trendene påvirker Drammen både direkte ogindirekte. Trendene har til felles at de i liten grad kan påvirkes av Drammenssamfunnet. Derimot kanDrammen i betydelig grad påvirke hvordan effektene av trendene møtes. Trendene innebærer bådeutfordringer og muligheter.I arbeidet med bystrategien ble det identifisert et bredt sett av internasjonale og lokale trender.Dette var grunnlag for utarbeidelse av fremtidsbildene Globus, Friskus og Inspiritus:• Globus, den internasjonale byen, med fokus på utdanning, innovasjon og næringsutvikling.• Inspiritus, opplevelsesbyen, med fokus på et frodig opplevelsestilbud og kreative næringer.• Friskus, helsebyen, med fokus på folkehelse, frivillighet og helseinnovasjon.Her legges følgende trender til grunn:Trender Muligheter Utfordringer RisikoGlobaliseringNye markeder, rekrutterearbeidskraft,internasjonal befolkningTøffere konkurranse, lokalerammebetingelser fornæringsvirksomhet, klima,integrering, toleranseInternasjonalekonjunkturer, svakkonkurranseevne fornorske virksomheterBefolkningsvekstKraft til å gjennomførebyomdanning, urbanbyutvikling, arkitektur,videreutvikle bydelene,flere tilbud og tjenester,større arbeidsmarked,mindre CO2 utslipp prinnbyggerPress på tjenester, press påsosial og teknisk infrastrukturog økonomi, forventningsgap,behov for flere arbeidsplasserVesentlig lavere ellerhøyerebefolkningsvekst ennantatt.Uventet vekst innenforenkeltgrupper ibefolkningen.Kunnskap ogteknologiNye markeder, bedretjenester, økt effektivitet,sosial mobilitetØke utdanningsnivået, sørgefor kunnskap som er relevantfor arbeidslivetSårbarhet, ”braindrain”, mange velgerutdanninger som ikkeer etterspurt iarbeidslivetVi lever lenger, ogbedreEldre klarer seg selvlenger, flereressurssterke innbyggeremed god tidReduserefolkehelseproblemerFor få yrkesaktive iforhold til totalt antallinnbyggere13

LevekårGode skoler, nokarbeidsplasser,aktiviseringSosial reproduksjon av dårligelevekår, flyktninger med storebehov, store forskjellermellom bydeleneTilflytting fører til envesentlig vekst ilevekårsutfordringene,Mange blir ståendeutenfor arbeidslivetByene vokser sammenStørre felles bo- ogarbeidsmarkedSamarbeid om byutvikling,infrastruktur, transport,senterstrukturerIkke mulig å bli enigeom regionale løsningerpå viktige fellesutfordringer.Styring og legitimitetBygge bred støtte forutviklingstiltakInvolvere alle som påvirkesfør beslutningene fattes, løsenye problemer effektivtTillitssvikt i forhold tildemokratiskeprosesserGlobale trenderMange av trendene som vil påvirke Drammen frem mot 2036, vil være de samme som vil pregeDüsseldorf, Durban og Dehli. Det er disse trendene som med fellesnavn kalles globalisering.For Drammen betyr globaliseringen at næringslivet vil få mulighet til å nå ut til nye markeder og til åskaffe seg kvalifisert arbeidskraft fra et større arbeidsmarked. Globaliseringen betyr også atDrammen vil fortsette å ha en utvikling der befolkningen blir stadig mer internasjonal – flereinnbyggere fra ulike hjørner av verden. Drammen lykkes med å tiltrekke seg arbeidskraft etter hvertsom konkurransen om arbeidskraften i Norge øker. Dette er med å gjøre Drammen til en spennendeby, med en internasjonal kultur som skiller seg fra de fleste andre kommuner i Norge.Globaliseringen betyr også at innbyggerne reiser mer, og har mer kunnskap om andre land ogkulturer. Stadige forbedringer i forbindelsene over landegrensene med fly, båt, bil og tog gjør detlettere å reise og transportere varer og gods på global basis. Med sin sentrale plassering, nærjernbane, europaveier, havn og flyplassene Torp, Rygge og Gardermoen, som alle har internasjonaleflyvninger, har Drammen gode muligheter til å styrke forbindelsene til storbyer i andre deler avverden.Utfordringene ligger bl.a. i at næringslivet også vil måtte forholde seg til tøffere konkurranse. Delokale forutsetningene for å etablere og drive næringsvirksomhet i Drammen vil være en av flererammebetingelser som påvirker vilkårene for næringsvirksomhet, sammen med lovverk, skatter ogavgifter.Det innebærer også utfordringer når det gjelder å være en tolerant by; akseptere at nye innbyggerelever sitt liv på andre måter, eller har andre tradisjoner og religioner, enn det som har vært mestvanlig tidligere.Globaliseringen handler om globale endringer i klimaet, som på Østlandet bl.a. handler om størrenedbørsmengder, større fare for oversvømmelser og ustabile grunnforhold.14

En av risikoene i perioden frem mot 2036 knytter seg til internasjonale konjunkturer. Dersom eninternasjonal økonomisk krise utvikler seg over tid, vil også Norge og Drammen merke effektene.Konsekvensene kan være større arbeidsledighet og en betydelig svekkelse av inntektene tilkommunen. Drammen vil kunne være mer sårbar enn mange andre byer i Norge, fordi byensnæringsliv i mindre grad enn mange andre steder er nært knyttet til olje- og gassvirksomhet.Sterk befolkningsvekstOsloregionen er en av regionene i Europa med sterkest befolkningsvekst. Som en integrert del avdenne regionen, med bl.a. et felles bolig- og arbeidsmarked, vil Drammen også merke denne veksteni betydelig grad. SSBs befolkningsprognose frem mot 2036 spriker mellom vel 82 000 og 103 000innbyggere, avhengig av hvilke trender som legges til grunn når det gjelder hvor mange som fødesog dør, hvor mange som flytter til Drammen fra andre deler av Norge eller fra utlandet. Prognoseneviser i alle tilfelle at det vil skje en betydelig vekst i forhold til dagens innbyggertall på ca. 65 000.Dersom SSBs middelprognose legges til grunn, vil veksten i gjennomsnitt utgjøre noe under 1100 nyeinnbyggere pr år. I praksis vil antallet nye innbyggere variere fra år til år – noen år flere, og noen årfærre.Mulighetene ligger blant annet i å bruke veksten, og dynamikken som dette skaper, som en drivkrafti byens fysiske utvikling, sørge for omdanning av områder som har behov for fornyelse og legge tilrette for en moderne, urban byutvikling med mindre forurensning og klimagassutslipp.Befolkningsveksten vil øke etterspørselen etter bolig- og næringsarealer, noe som gir muligheter forny urban byutvikling og kvalitetsarkitektur. Samtidig vil også veksten bidra til bedre forutsetningerfor å ivareta byens eksisterende bygninger og fellesrom. Flere mennesker som ferdes i sentrum kanbidra til å gjøre sentrumsområdene enda mer attraktive og sjarmerende, og gi bedre kundegrunnlagfor handel og tjenesteyting.En større by gir også større mulighet til å utvikle bydelene, med en variasjon av boliger, med særpregog med gode nærmiljøer. Veksten vil kunne gjøre det attraktivt å investere i nye prosjekter.Kommunen har mulighet til å påvirke utviklingen og bidra til kvalitet gjennom arealplanleggingen.Fjell 2020 er et eksempel på utvikling av en bydel hvor kommune, beboere, borettslag og grunneieresamarbeider om oppgradering og utbygging og hvor kommunen både er utbygger og planmyndighet.Andre store utbyggingsprosjekter vil ha utbyggere som samarbeider med kommunen omutbyggingen, som for eksempel på Sundland.En større by betyr et større kundegrunnlag, som gir muligheter for et bredere tilbud innenfor handel,private og offentlige tjenester, kafeer og restauranter, kultur og opplevelser. Befolkningsveksten vilogså styrke kundegrunnlaget for offentlig infrastruktur som jernbane og kollektivtransport, der det idag er ledig kapasitet, styrke grunnlaget for å videreutvikle utdanningstilbud i Drammen, bl.a. påhøgskole/universitetsnivå og gi grunnlag for et nytt moderne sykehus.For næringslivet gir veksten muligheter når det gjelder å tiltrekke seg arbeidskraft som bedriftene eravhengige av, samtidig som innbyggerne kan velge mellom flere potensielle arbeidsgivere.Veksten vil sette kommunens ressurser under press. Flere personer som trenger kommunaletjenester øker behovet for en effektiv kommuneorganisasjon, tydelige prioriteringer og målrettedeinvesteringer. Økonomistyringen må ha et langsiktig perspektiv og sørge for drift med balansemellom inntekter og utgifter. Per i dag har Drammen inntekter pr innbygger som utgjør ca. 9415

prosent av landsgjennomsnittet. Det betyr at utgiftene må være under 94 prosent avlandsgjennomsnittet. Innenfor dette må kommunen sørge for tjenester med høy kvalitet,verdibevarende vedlikehold og nødvendig investeringsevne for å møte behovet for nye barnehager,veier, skoler og helse- og omsorgstjenester.For å sikre rask og tilstrekkelig utbygging av infrastruktur, vil det være behov for nye former forutbygging og drift, nye samarbeidsformer med frivillige og private og nye drifts- ogfinansieringsformer. Presset på kapasitet og økonomi, kombinert med høyere krav til kvalitet påtjenestene i befolkningen, kan likevel resultere i et gap mellom forventninger og hva kommunen kanlevere. En særskilt utfordring knytter seg til veksten i utgiftene til lønn og pensjon, som kan øke merenn effektiviserings- og produktivitetsveksten i kommunens tjenesteproduksjon.Utfordringene vil også knytte seg til behovet for rekruttering og kompetanseutvikling blant deansatte. Det vil også være utfordringer knyttet til å få arbeidstakere som nærmer seg pensjonsaldertil å bli værende i arbeid lenger, slik at deres erfaring, kompetanse og arbeidskraft fortsatt kankomme fellesskapet til gode.For Drammen vil veksten i antallet innbyggere også innebære en utfordring når det gjelder behovetfor at det skapes flere arbeidsplasser, slik at balansen mellom antallet innbyggere og arbeidsplasseropprettholdes.Den største risikoen når det gjelder befolkningsvekst, knytter seg til om veksten enten uteblir ellerblir langt mindre enn antatt, eller om veksten blir mye større enn det er laget planer for å håndtere. Ialle tre tilfeller vil dette slå svært negativt ut for kommunens økonomi og kvaliteten på dekommunale tjenestene.Kunnskap og teknologiGenerelt går utviklingen i retning av at kunnskap blir en stadig viktigere innsatsfaktor fornæringslivet. Den internasjonale finanskrisen presser bedriftene i landene som er hardest rammet tilå bli mer effektive, kutte kostnader og heve kvaliteten. Generelt høyere kostnader sammenlignetmed de fleste andre land, vil gjøre det utfordrende for bedrifter i Drammen, og i resten av Norge, åmøte denne konkurransen, unntatt innenfor områder der bedriftene leverer unike produkter ellerhar unik spisskompetanse som markedet er villig til å betale for.Drammens næringsliv er relativt lite eksportrettet, men er likevel konjunkturfølsomt. Det betyr atringvirkningene fra de eksportrettede næringene i Norge – om det går bra eller dårlig – påvirkerlønnsomhet og sysselsetting i Drammen. I første omgang vil dette sannsynligvis påvirkeforretningsmessig tjenesteyting, som har hatt sterk vekst i sysselsettingen de siste årene, og industri,som hatt en klar nedgang i sysselsettingen de siste tiårene. I neste omgang vil det også påvirke bl.a.handel og transport, som til sammen er store næringer i Drammen.Kunnskapsbasert teknologiutvikling vil også gjøre seg gjeldende innenfor offentlig sektor. Eteksempel er pleie- og omsorgssektoren. Teknologiutviklingen vil gjøre det mulig å øke tryggheten ogkvaliteten i omsorgen for eldre med pleiebehov. Drammen har særskilte muligheter innenforhelseteknologiområdet, fordi byen allerede har sterke miljøer innenfor dette feltet. Et samarbeidmellom kommunen, kunnskapsinstitusjonene og bedrifter innenfor dette området vil kunne være tilnytte for alle tre parter. Det er også muligheter knyttet til å trekke innbyggerne og brukerne mer inn16

i utvikling av teknologi i tjenestene. Ny teknologi kan også benyttes for å påkalle hjelp fra nødetaterog annet hjelpepersonell og redusere responstiden.Fra Vitensenteret på Høgskolen i BuskerudKunnskapsutviklingen starter i barnehagen og skolen. Gjennom målrettet satsing de siste årene, harDrammen staket ut en kurs for å løfte kvaliteten i skolen. Det handler om å gi hver enkelt elev enmulighet til å ta ut sitt potensial, uavhengig av bakgrunn. Gode skoler legger grunnlaget for sosialmobilitet.Det gjennomsnittlige utdanningsnivået i Drammen er noe lavere enn landsgjennomsnittet ogvesentlig lavere enn bl.a. Oslo. For å henge med i en utvikling der kunnskap blir stadig viktigere, erdet en utfordring å øke utdanningsnivået generelt, samtidig som innrettingen på utdanningen svarertil næringslivets og offentlig sektors reelle behov.Risikoen når det gjelder teknologi og kunnskap, ligger bl.a. i sårbarheten som ny teknologi kanrepresentere. Siden teknologi blir viktigere, er konsekvensene også større når den svikter. De sisteårene har det vært flere eksempler på at offentlig sektor har gjort kostbare teknologianskaffelsersom ikke har fungert tilfredsstillende. Teknologiske systemer er også sårbare når uforutsettehendelser oppstår, eller når noen bevisst forsøker å ramme dem gjennom angrep, for eksempel virusog hacking.Det er også en risiko at Drammen ikke selv lykkes i å ta i bruk kompetansen i befolkningen, at ungemennesker med utdanning velger å flytte, eller at Drammen blir soveby for høyt utdannede som harsin arbeidsplass et annet sted i Osloregionen. Det er også risiko knyttet til at unge mennesker velgerutdanning som ikke blir etterspurt i arbeidslivet.Vi lever lenger og bedreVi lever lenger. Viktige årsaker er bl.a. bedre helseoppfølging gjennom hele livet og mindrehelsefarlig arbeid. Utviklingen gir muligheter for at flere eldre kan være aktive lengre, og at17

ehovene for hjelp i hjemmet og pleietiltak melder seg senere enn før. Friske og aktive eldre vil væreen viktig ressurs for Drammenssamfunnet, bl.a. gjennom frivillig arbeid.En økende del av helseutfordringene vil være knyttet til livsstilsrelaterte plager. Dette skyldes dårligkosthold, manglende sosial kontakt, fysisk inaktivitet og rus, samt aldersrelaterte plager. Slikefolkehelseutfordringer utgjør først og fremst betydelige belastninger for den det gjelder, men utgjørogså store kostnader for samfunnet.Utfordringene knytter seg i denne sammenheng til å legge til rette for at befolkningen får tilbud omsosiale og fysiske aktiviteter, at de har kunnskap om hvordan de kan unngå helseplager og ermotiverte til å foreta eventuelle livsstilsendringer.Risikoen knytter seg til et scenario der antallet pensjonister stiger raskt, samtidig som en for storandel av befolkningen i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid som følge av helseproblemer. Dette vilføre til et stort press på både de menneskelige og de økonomiske ressursene i kommunen.LevekårFlertallet i Drammen har det godt og har gode levekår. Generelt har Drammen, som resten av Norge,hatt en positiv utvikling i levekårene, med bl.a. bedre helse, høyere inntekt og høyere levestandard,når man ser utviklingen gjennom de siste tiårene.Drammen har likevel større utfordringerinnenfor levekår enn gjennomsnittet avnorske kommuner. I følgeFolkehelseinstituttets Folkehelseprofil forDrammen, har Drammen bl.a. flerepersoner med grunnskole som høyesteutdanning sammenlignet med landetforøvrig. Andelen personer i husholdningermed lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig og arbeidsledigheten er noe høyereenn landsgjennomsnittet.Drammen har høyere andel innvandrereenn de aller fleste norske kommuner. Defleste innvandrere i Drammen har godelevekår. Vanskelige levekår er likeveloverrepresentert i denne gruppensammenlignet med Drammens befolkningsom helhet. Dette gjelder særliginnvandrere fra Asia og Afrika som nylighar kommet til Norge. Det er en særskiltutfordring å øke andelen kvinner medinnvandrerbakgrunn som deltar iarbeidslivet.Rusproblemer har negativ innvirkning på levekår18

Personer med psykiske plager eller rusproblemer utgjør også grupper som statistisk sett har størrelevekårsutfordringer enn gjennomsnittsbefolkningen.Mulighetene knytter seg bl.a. til å sørge for sosial mobilitet. Arbeid og utdanning er sentralt i dennesammenheng. I tillegg er helseoppfølging og gode boliger av stor betydning.Utfordringene knytter seg til å unngå at dårlige levekår reproduseres fra en generasjon til den neste,eller at mennesker over lang tid forblir i en livssituasjon med dårlige levekår.Det vil også være en utfordring dersom det over tid skjer en utvikling der forskjellene mellombydelene øker når det gjelder levekår.Risikoen når det gjelder levekår, knytter seg bl.a. til om Drammen får en stor innflytting avmennesker som fra før har vanskelig levekår og store hjelpebehov og om mange blir stående utenforarbeidslivet.Byene vokser sammenDrammen er en del av en raskt voksende Osloregion. Mobiliteten og de indre forbindelsene innenfordenne regionen vil forsterkes. I flere deler av regionen vil bysamfunn vokse sammen, på tvers avdagens kommune- og fylkesgrenser.Oslo er den viktigste motoren for vekst i befolkning og verdiskapning i regionen. Drammen er etregionalt tyngdepunkt vest for Oslo. Byen har flere arbeidsplasser enn innbyggere. Drammen haregne bykvaliteter, og egen byidentitet, i tillegg til å være et av flere tyngdepunkt innenfor Stor-Osloregionen.Fra byggingen av Papirbredden 2Denne trenden skaper muligheter når det gjelder å legge til rette for større integrerte bolig- ogarbeidsmarkeder. Det betyr at bedriftene får et større tilbud av arbeidskraft, at innbyggerne kan19

finne arbeid blant et større antall arbeidsgivere og finne en bolig som passer for dem innenfor etstørre geografisk område.Det blir stadig tøffere konkurranse mellom de ulike delene av Osloregionen. En utfordring forDrammen blir å hevde seg i denne konkurransen, og være attraktiv å flytte til og etablerenæringsvirksomhet i. Byutvikling og arealpolitikk vil være viktige virkemidler for å utnyttemulighetene som dette innebærer, bl.a. med tilrettelegging for den type næring og den type boligersom Drammen ønsker å tilby, som del av en større funksjonell region. Viktige spørsmål i dennesammenheng, er hvor veksten skal komme, hvordan utbyggingen skal skje, hvordan sikre variasjon iboligtilbudet, hvordan skape gode bomiljøer, fornyelse og bevaring og tilstrekkelige boliger for desom ikke kan skaffe seg en bolig på vanlig måte. Valgene som gjøres, vil være med å forme byensattraktivitet og identitet.For innbyggere og bedrifter, vil de administrative grensene mellom kommunene fortone seg som litebetydningsfulle. Det avgjørende er hvordan infrastruktur, transportsystemer, byutvikling ogsenterstrukturer er tilrettelagt i forhold til behovene. For eksempel vil et attraktivt kollektivtilbud,med hyppige avganger og god regularitet, avhenge av at kommunene samarbeider om byutviklingsom gir kollektivtrafikken kundegrunnlag og god fremkommelighet. Lokalisering av enkeltearealkrevende funksjoner krever også regionalt samarbeid. Det er utfordrende å få til et godtsamarbeid som gjør at regionen i fellesskap klarer å få til en god helhetlig utvikling. Kommunene kanha motstridende interesser som må avveies, og det er avgjørende at alles interesser blir ivaretatt sågodt som mulig for at et samarbeid kan være mulig.I noen tilfeller vil samarbeid med de nærmeste kommunene være riktig nivå for å få til godeløsninger, i andre sammenhenger vil Buskerudbyen eller Stor-Osloregionen være arenaene forsamarbeid.Risikoen ligger i at det ikke er mulig å finne frem til gode konsensusbaserte løsninger. Det vil i så fallbety at man gjør valg som resulterer i uhensiktsmessige løsninger for regionen som helhet.Styring og legitimitetGod styring handler bl.a. om å sørge for trygghet og velferd for innbyggerne. Dette forutsetter godbruk av ressursene, både menneskelige og økonomiske, så vel som gode beslutninger.Gode og legitime beslutninger vil i økende grad stille krav til prosessene som leder frem tilbeslutningene. Det er ikke tilstrekkelig at vedtak er fattet på formelt riktig grunnlag. For å værelegitime, må det være mulighet for deltakelse fra de som påvirkes av beslutningene. For Drammenhandler det bl.a. om å ha åpne demokratiske prosesser, og at kommunen er proaktiv når det gjelderå engasjere og informere om de politiske prosessene som foregår. Mulighetene ligger i å byggekonsensus rundt viktige veivalg for Drammen, slik Drammen også tidligere har lykkes med.Styring handler også om evnen til å løse nye problemer. Dette stiller bl.a. krav til kommunen om åomstille seg raskt, være fleksibel og mulighetsorientert. Det handler også om å løse problemenegjennom nye organisasjonsformer. Stadig oftere vil det melde seg behov for at problemer må løsesgjennom samarbeid på tvers av administrative grenser og nivåer, for eksempel gjennom samarbeidover kommunegrensene eller med fylkeskommune og stat. Samhandlingsreformen er et eksempelpå dette. Samarbeid om oppgaveløsning vil også omfatte privat og frivillig sektor.20

I perspektivet frem mot 2036, vil det også kunne skje endringer i ansvarsdelingen, for eksempel atnye oppgaver blir overført til kommunene eller at nasjonale myndigheter beslutter endringer ikommunestrukturen som påvirker kommunegrensene i Drammensregionen.Risikoen knytter seg til konsekvensene av at Drammen ikke lykkes med å legge til rette for godebeslutningsprosesser. I verste fall vil det over tid undergrave tilliten til Drammen kommune og tillokaldemokratiet i byen.Medvirkning, fremtidsverksted 2036 på Sundland, februar 201221

VisjonMed visjon menes et langsiktig mål å strekke seg mot – en ønsket tilstand frem i tid.I høringsutkastet er visjonen for Drammen 2036 ikke ferdig formulert. Under følger flere forslag tilvisjon, og det inviteres til å foreslå andre visjoner enn disse.• Drammen – Vilje til læring, evne til vekst: Vekt på Globus og friskus. Forbedring, fornyelse,kvalitet, ambisiøs.• Drammen – lett å like, best å bruke: «Liveable and loveable», effektiv, safe and clean, lett åbo i, hjemby, nærbyen, varm, romslig, raus, sjarmerende, attraktiv.• Drammen - den lille storbyen: Hyggelig, nær, trivelig, mangfoldig, vakker.• Drammen i 100: Vokse til 100 000 innbyggere, by for ytterligere 100 000, mer enn 100 %dekning av arbeidsplasser, minst 100 % av landsgjennomsnittet innen viktigetjenesteområder – holde høyeste lovlige hastighet.Drammens visjon handler om en vekst med kvalitet. Drammen skal være en by som hilser vekstvelkommen - veksten skal være en drivkraft i den videre utviklingen av Drammens positivebykvaliteter.Drammen skal være en by, med urbane kvaliteter som man finner i de beste byene internasjonalt,tilpasset Drammens skala.Drammens fremtid skal bygges på et kompetent næringsliv, utdanning med høy kvalitet på bådegrunnskole, videregående og universitets-/høyskolenivå, utnyttelse av teknologi og en bykultur somer romslig og tolerant.22

Innbyggernes velferd og trygghet skal ivaretas gjennom satsning på boliger som er tilpasset denenkeltes behov, flere arbeidsplasser og god helse, bl.a. gjennom tilrettelegging for fysisk aktivitet ogen sunn livsstil.23

DEL 2Bystrategien skal angi mål for hele bysamfunnet. For de områder kommunen selv har ansvar for, ermålene konkrete og målbare. Det vises hvordan kommuneorganisasjonen vil arbeide for å nå måleneover tid under overskriften ”strategier”. De langsiktige målene i Bystrategien vil følges oppØkonomiplanen som rulleres årlig.Regional vekstmotorPapirbreddenNasjonal og internasjonal konkurranse tilsier at det må være attraktivt å drive og etablerenæringsvirksomhet i Drammensregionen. Tilsvarende er regionen avhengig av at mange vil bo ogarbeide her.Samarbeid mellom kommuner og med næringslivet er en forutsetning for å lykkes.Offentlige infrastruktur og tjenester som bl.a. høgskoler, universitet, sykehus, godetransportsystemer, osv. gir grunnlag for verdiskapning og arbeidsplasser.Status i dagDrammen har mange tjenestebedrifter, handelsbedrifter og viktige industribedrifter. Denelektrotekniske bransjen er spesielt godt utviklet i Drammensregionen. Industrien har hatt ennedgang i sysselsettingen de siste tiårene. Siden 2000 har det vært en reduksjon på ca. 1500sysselsatte, men industrien har fortsatt ca. 2500 sysselsatte. Drammen har også sterke fagligemiljøer innenfor helseområdet, med Drammen sykehus (Vestre viken helseforetak) og Høgskolen iBuskerud.24

Grunnet endringer i det internasjonale klassifiseringssystemet som benyttes av SSB, ble kategoriene i statistikken noeendret i 2008. I praksis slår dette i imidlertid ut i liten grad for Drammen, og vi har derfor valgt å vise tall for hhv. 2000 og2011.Drammen er en by med stor andel små- og mellomstore bedrifter. Næringslivet som helhet er liteeksportrettet.Næringslivet i Drammen har vært mer konjunkturfølsomt enn i Buskerud og landet som helhet desiste 20 årene.Drammen har et overskudd på arbeidsplasser. Halvparten av Drammens 34 000 arbeidsplasserbemannes daglig av innpendlere, de fleste fra nabokommunene. Flesteparten som pendler inn er fraBuskerud eller Oslo. De som pendler inn har gjennomgående lavere utdannelse enn de som pendlerut.Drammen befinner seg geografisk i en sterk næringsregion vest for Oslo, med et internasjonaltrettet, kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv. Drammen er omgitt av sterkekunnskapsbaserte industrimiljøer i bl.a. Akershus vest, Kongsberg og Horten.Andelen med kortere universitets- eller høgskoleutdanning har økt fra vel åtte prosent i 1980 til 22prosent i 2011, noe som er like over landsgjennomsnittet.Utviklingen i personlig inntekt i Drammen viser et inntektsnivå for de yrkesaktive som er lavere enn ilandet ellers. Inntektsnivået for skatteytere i Drammen har vist en jevnt nedadgående tendens, måltsom andel av inntektsnivået i landet som helhet, og siden 2006 har det ligget underlandsgjennomsnittet.Det har de siste årene skjedd en betydelig styrking av Drammen som kunnskapsby gjennometableringen av Papirbredden, med en samlokalisering av Høgskolen i Buskerud, BI, inkubator ogannen kunnskapsbasert virksomhet. Det er igangsatt et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud ogHøgskolen i Vestfold med mål om å etablere et nytt universitet, bl.a. med campus i Drammen.25

HiBu, studiested Drammen, tilbyr utdanning innenfor sykepleie, visuell kommunikasjon, radiograf,allmennlærerutdanning, lysdesign og statsvitenskap. HiBu i Drammen hadde i 2011 1311 studenter.BI Drammen tilbyr bachelorstudier innenfor økonomi, markedsføring og internasjonal markedsføringpå heltid, samt etter- og videreutdanning. Studiestedet har i 2012 750 studenter fordelt på heltidsogdeltidsstudier.Trender og utviklingstrekkNorsk økonomis styrke ligger i overskudd fra eksport av gass og olje. Et antall bedrifter i regionenleverer varer og tjenester til denne næringen, som ser ut å være inne i en god vekstperiode. Deler avdet regionale næringslivet er eksportbedrifter som møter økt internasjonalisering og høyere krav tilkvalitet og pris på det som produseres og selges.De største arbeidsgiverne i Drammen finnes innen helse og sosial, offentlig og privat tjenesteyting oghandel. Industri, bygg og anlegg og transport sysselsetter mange i privat næringsliv.Tømmer har historisk vært et viktig fundament for næringslivet i Drammen. Fra 1980-tallet harnæringslivet gradvis blitt mindre råvareavhengig, og tømmer har i dag relativt liten betydning fornæringslivet i Drammen.Kompetanse forventes å bli en viktigere innsatsfaktor i næringslivet.Et sunt næringsliv er hele tiden i utvikling og omstilling. Det må være grobunn for å etablere nyevirksomheter.Drammen er et viktig regionalt tyngdepunkt for handel. Handelen i sentrum utfordres av nyehandelstilbud i byen og regionen for øvrig.UtfordringerUtfordringene fremover vil særlig dreie seg om å videreutvikle næringslivet med utgangspunkt inæringslivet som allerede finnes, samtidig som det tilrettelegges for nye bedrifter gjennomentreprenørskap og innovasjon.For at helsetjenester og -næringer skal utvikle seg videre, er det viktig at kommune, høgskole ogsykehus samarbeider om å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger.Det er en viktig utfordring å legge til rette for at Drammen sentrum skal forbli et attraktivt sted forhandel. Et levende sentrum med handel vil være av betydning for å tiltrekke seg også annennæringsvirksomhet.Næringslivet er avhengig av kompetanse med høy kvalitet, både på master- og mesternivå. Det er enutfordring å ha tilstrekkelig mange og gode utdanningsplasser, og tiltrekke seg personer medtilstrekkelig utdanning og kompetanse for å dekke arbeidsgiveres behov.Det må være tilgjengelige og attraktive arealer for å tiltrekke seg bedrifter. For regionen stiller detkrav til kommunene om samarbeid om langsiktighet i arealplanleggingen og kommunene som aktivetilretteleggere.26

Næringslivet er avhengig av en kommune som kan snu seg hurtig for å imøtekomme næringslivetsbehov for arealer og lokaler. Kommunal tilrettelegging er viktig for å tiltrekke seg arbeidskraftgjennom bl.a. variert botilbud, jobbmuligheter for ektefelle, aktivt fritid og godt kommunalttjenestetilbud.Drammen er godt kjent for sin byutvikling, men mindre kjent for sitt næringsliv og bokvaliteter.HovedmålDrammensregionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser i næringsliv og offentlig sektorLangsiktig mål:• Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser• Utdanningstilbud og forskningsaktivitet på universitetsnivå• Etablering av et nytt moderne områdesykehus i DrammenStrategier:• Være konkurransedyktig som næringsregion• Samarbeide med næringsliv og nabokommuner rundt utvikling og markedsføring avnæringsarealer og etableringer.• Arbeide for etablering av et nasjonalt senter for helseteknologi i Drammen• Markedsføring og omdømmebygging skal bidra til byvekst med kvalitetPlanstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet.Forslag til strategisk næringsplan er lagt frem for politisk behandling i oktober 2012.Gjeldende planerStrategisk næringsplan ivaretar planbehovet for dette temaet i inneværende valgperiode.27

Vekst med kvalitet i hele byenBragernes strandDrammen skal være en vakker by, en ren by, en trygg by og en spennende by, som har godtilgjengelighet til viktige felles byrom, transportknutepunkter, marka, elva og fjorden.Drammen ønsker flere innbyggere og flere som bruker byen. Veksten, og dynamikken som denneskaper, skal benyttes til å gjøre Drammen til en bedre by.Drammen skal ha en stor variasjon av boliger med kvalitet, med ulike prisnivåer, ulik utforming, iulike deler av byen.Drammen skal tilby attraktive arealer for næringsvirksomhet.Drammen skal tilby et effektivt, helhetlig og miljøvennlig transportsystem.Status i dagDrammen har gjennomgått en snuoperasjon der formålet har vært å ruste opp sentrum og styrkebyens omdømme. Ren Drammenselv og Veipakke Drammen, opprusting av elvebreddene, torg ogplasser, Ypsilon og Papirbredden, er enkeltelementer i dette. Byjubileet i 2011 markerte fullføringenav denne snuoperasjonen. Grunnlaget er med dette lagt for en langsiktig byutvikling med kvalitet iDrammen.Med gjennomføringen av Veipakke Drammen, har Drammen fått flyttet gjennomgangstrafikken utav sentrum, og ut på omkjøringstunneler og sentrumsringen. Dette har vært en av de avgjørendepremissene for utviklingen av bedre bymiljø, spesielt i Drammen sentrum.Når det gjelder transporten til og fra Drammen, er det de siste årene foretatt betydeligeoppgraderinger av jernbanetilbudet med flere avganger, særlig mot Oslo, og direkte forbindelse medflytoget til Gardermoen.28

Veiinfrastrukturen mellom Drammen og Oslo er preget av betydelige kapasitetsutfordringer.Via flyplassene Torp, Rygge og Gardermoen, som alle ligger i relativt kort reiseavstand til Drammen,er det gode forbindelser til utlandet.Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge. Havnen er en intermodal knutepunkthavn, dergods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og effektivt. Havnen har et kundegrunnlag på tomillioner mennesker innenfor en radius av 10 mil.Veksten i Osloregionen preger Drammen i dag. Drammensområdet utgjør en del av vekstområdetrundt Oslo. Siden 2006 har netto befolkningsvekst i Drammen utgjort 5823 innbyggere, 1165 igjennomsnitt pr år.For å møte felles areal- og transportutfordringer i regionen deltar Drammen i samarbeidetBuskerudbyen. Buskerudbysamarbeidet omfatter kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, ØvreEiker og Kongsberg, i tillegg til Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Jernbaneverket,Statens vegvesen og Kystverket. Buskerudbyesamarbeidet er svært viktig for å sikre etvelfungerende transportnett og en optimal arealutvikling for å takle fremtidig vekst.Drammen søker også samarbeid med nabokommunene om områdeutvikling av tilgrensende arealersom faller inn under Buskerudbyens arealpolitikk. Samarbeid med Lier kommune om utvikling avLierstranda/Brakerøya er et eksempel på dette.Drammen deltar også i perioden 2010 – 2020 i prosjektet FutureBuilt sammen med Oslo kommuneog Bærum kommune, og en rekke statlige virksomheter. Prosjektets visjon er å utvikle klimanøytralebyområder og arkitektur med høy kvalitet. Det er gjennomført flere enkeltprosjekter innenfor detteprogrammet i Drammen.I 2011 var det 29831 boliger i Drammen. I snitt bor det 2,2 mennesker pr bolig. Antallet fullførte nyeboliger har variert betydelig siste ti år og fra toppåret 2007 til 2011 er antall redusert. Det ernærliggende å knytte dette bl.a. til effektene av den internasjonale finanskrisen. Tall fra 1. halvår2012 kan tyde på en svak vekst igjen fra 2012. Det er ledige arealer for boligbygging.Befolkningsveksten og etterspørselen etter boliger er avgjørende for utbyggingstakten.29

Veksten i boliger i perioden etter 2006 har særlig kommet i form av blokkleiligheter, som i 2011 erden boligtypen det var flest av i Drammen, etterfulgt av eneboliger og tomannsboliger.12 000Boliger (bebodde og ubebodde) etter boligtype unntatt bygning forbofellesskap. Kilde: SSB10 0008 0006 0004 0002 00002006 2007 2008 2009 2010 2011EneboligTomannsboligRekkehus, kjedehus og andre småhus BoligblokkAndre bygningstyperTrender og utviklingstrekkSSBs prognoser anslår en vekst fra dagens 65 000 innbyggere til et sted mellom 82 000 og 103 000innbyggere i 2036. Middelalternativet innebærer en vekst til 91 000 innbyggere.30

Tallene nedenfor er basert på siste tilgjengelige tall fra SSB. Tabellen har følgende forutsetninger:• Antall arbeidsplasser skal øke i takt med befolkningsveksten, slik at egendekningen avarbeidsplasser og sysselsettingsgraden opprettholdes på dagens nivå• Antall personer som er registrert per bolig holder seg stabilt• Andelen barn i barnehagealder holder seg stabilt i forhold til befolkningen som helhet• Andelen barn i skolealder holder seg stabilt i forhold til befolkningen som helhet• Biltettheten per innbygger beholdes på dagens nivå• Antall kjørte kilometer per bil som er registrert i Drammen holder seg på samme nivå som i dagNøkkeltall for vekst fram mot 2036 – SSBs middelalternativStatus i dag Økning Status i 2036Folketall 65 000 + 26 000 91 000Arbeidsplasser 35 000 + 14 000 49 000Boliger 30 000 + 12 000 42 000Barnehageplasser 3 500 + 1 400 4 900Skoleplasser 7 500 + 3 000 10 500Registrerte personbiler 46 000 + 18 500 64 500Trafikk i km 659 000 000 + 263 000 000 922 000 000Omsetningstall detaljhandel 5 226 000 000 2 090 000000 7 316 000 000Trender har i de siste årene gått i retning av at flere ønsker å bo sentralt og sentrumsnært. Dettegjelder særlig unge mennesker uten barn og eldre som ønsker å bo i leiligheter med mindrevedlikehold enn eneboliger. Mange barnefamilier etterspør fortsatt eneboliger, men det antas at etøkende antall barnefamilier ønsker å bo sentrumsnært.Næringsstrukturen har gradvis endret seg i retning av en høyere andel kunnskaps- service- oghandelsbedrifter, mens andelen arealkrevende virksomhet og produksjonsbedrifter er redusert.Mennesker med kompetanse er næringslivets viktigste innsatsfaktor.31

Befolkningsveksten vil føre til økt bruk av transportinfrastrukturen i Drammen. I tillegg kommerarbeidspendlingen til og fra Drammen og transportarbeidet som utløses av næringslivets behov fortransport av varer og annet gods.UtfordringerDe største utfordringene knytter seg til konsekvensene av befolkningsvekst og alderssammensetningog behovene dette skaper for boliger, næringsarealer og et velfungerende transportsystem.I årene fremover vil det være behov for store private investeringer i boliger og arbeidsplasser ogoffentlige investeringer i transport, utdanning og helse.Økt utnyttelse vil i deler av byen skape dilemmaer i forhold til bevaring, utbygging og fornyelse.Veksten i innbyggere og arbeidsplasser vil innebære et betydelig press på transportinfrastrukturen.En utfordring er derfor å legge til rette for en byutvikling som gjør at flere kan gå, sykle, eller brukekollektivtrafikk, fremfor personbil.Fortetting med kvalitet setter store krav til tilrettelegging og gjennomtenkte løsninger. Det er enspesiell utfordring å bygge og utforme urbane boområder med høy tetthet slik at de blir attraktiveogså for barnefamilier.Et mangfold av boliger når det gjelder type, pris, beliggenhet og kvalitet, sammen med attraktivekvaliteter i bydeler og nærmiljø, vil bidra til at Drammen er en attraktiv kommune å bo i.Boligbyggingen har i de siste årene vært lavere enn tidligere. Takten i boligbyggingen må økes.Økningen i antallet eldre innbyggere innebærer behov for flere tilrettelagte boliger for dennealdersgruppen, slik at flere kan bo hjemme lengre.Behovet for næringsarealer må vurderes med utgangspunkt i den næringslivsstrukturen somDrammen har i dag, og prognoser og ønsker for fremtiden. Næringslivet i Drammen består i storgrad av tjenesteyting og handel, og det er innen disse næringene en venter at veksten i fremtiden vilskje. Disse næringene er arbeidsplassintensive og lite arealkrevende, og veksten kan skje gjennomutvikling innenfor dagens byområde, på arealer med bred tilgjengelighet (kollektiv, bil, sykkel oggange).Transportutfordringene må i økende grad løses på tvers av kommunegrensene, på en slik måte atarealbruksløsninger og transportløsninger henger sammen på en mest mulig effektiv og miljøvennligmåte.Fra nasjonale og regionale myndigheter legges det sterk vekt på at offentlige virkemidler innenforbl.a. areal- og transportområdet skal benyttes for å redusere privatbilens andel av transportbehovet,og dermed redusere utslippene fra transportsektoren. Reduksjon av lokal forurensning samt støy fratransportsektoren, vil også ha positiv effekt på folkehelsen til drammenserne.En betydelig del av det kommunale veinettet, fortauene og gang- og sykkelveiene har en dårligtilstand.32

For at Drammen skal være en attraktiv by, må byens oppleves som trygg og ren, med uterom somhar høy standard. Byens attraktivitet forutsetter at det stilles høye kvalitetskrav til renhold ogvedlikehold.Hovedmål:Drammen skal mestre veksten og skape en bedre by.Langsiktige mål:• Drammen skal være en vakker, ren, trygg og spennende by• Det skal være et mangfold av boliger i Drammen når det gjelder, pris, størrelse, type,beliggenhet og utforming. Nye boliger skal være energieffektive, og flere boliger skal hauniversell utforming• Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, service,kontorarbeidsplasser og kulturinstitusjoner. Lokalt betjenende tilbud kan etableres ibydelssentrene.• Drammen skal ha et enkelt, trygt og raskt transportsystem som er tilpasset alle innbyggernesog næringslivets behov for mobilitet.Strategier:• Byveksten skal fortrinnsvis skje i elvedalen og skal legge til rette for at en større andel avtransporten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport.• Kommunen skal føre en aktiv eiendomspolitikk i byområdet, med strategiske oppkjøp aveiendommer med tanke på utbygging av sosial infrastruktur og tilrettelegging for annenutbygging.• Områdeutvikling og investeringer skal prioriteres der dette kan gjennomføres somsamarbeid mellom kommunen, andre offentlige etater og private.• Kommunen skal opprettholde høy kompetanse og kapasitet til å drive egne planoppgaver ogsamhandlingsplanlegging med private interessenter og nabokommuner.• Kommunen skal arbeide for at det blir etablert en bytransportpakke med bred finansiering,med utbygging og drift av kollektivtransport, gang-/sykkelveier, samt et tjenlig veinett ogparkeringstilbud.• Samarbeide med politiet for å skape en trygg by• Fellesområder skal ha godt renhold og vedlikeholdPlanstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen, gjennom rullering av kommuneplanens arealdel og gjennom temaplaner innenforprogramområdet.33

Gjeldende planerSentrumsplanen med temakart. Vedtatt 2006Planen vil bli revidert og innarbeidet som del av kommuneplanens arealdel i forbindelse med nyarealdel i 2013.Kommuneplanens arealdel. Vedtatt 2007Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt i 2007 og skal rulleres i 2013, fremmes i 2014. Grunnlagetfor rulleringen er Bystrategi 2036, og felles areal- og transportplan for Buskerudbyen.Hovedplan for sykkelvegnettet. Vedtatt 1993.Det foretas en rullering av planen, som koordineres med Buskerudbyens areal- ogtransportplanarbeid. Den rullerte planen legges frem for politisk behandling i 2013.Hovedplan for vei og trafikksikkerhet. Vedtatt 2007Det er behov for å revidere planen. Ny plan vil foreligge til behandling i 2013.Øvrig planbehovBuskerudbyen, Felles areal og transportplan legges frem i 2012Boligstrategi fremmes i 2013Uteromstrategi fremmes i 2013Kollektivtrafikkstrategi fremmes i 2013Interkommunalt plansamarbeid med Lier kommune om utvikling av Lierstranda og Brakerøya34

Gode nærmiljøerSeniorsyklister på ÅssidenDrammen skal ha trygge og gode bomiljøer med nærmiljøkvaliteter.Status i dagDrammen har åtte bydeler: Konnerud, Skoger, Austad/Fjell, Gulskogen, Åssiden, Bragernes,Strømsø/Danvik, Tangen/Åskollen.Bydelene har ulik identitet og har ulike funksjoner innenfor byen som helhet. Bragernes ogStrømsø/Danvik er sentrumsbydeler. Austad/Fjell, Gulskogen, Åssiden og Tangen/Åskollen dannerrandsonen rundt sentrum. Konnerud og Skoger, som er de minst urbaniserte av bydelene, ligger sørfor bykjernen.For å bidra til en bedre utvikling på området Fjell, har Drammen kommune igangsatt prosjektet Fjell2020. Hovedmålet for Fjell 2020 er at befolkningen på Fjell i 2020 skal ha høyere sysselsetting ogfærre på lavinntekt enn i 2010 basert på tre strategier; områdeutvikling, tjenesteutvikling ogressursmobilisering. Les mer om Fjell 2020 her.Trender og utviklingstrekkBefolkningsveksten vil prege bydelene i perioden frem mot 2036. Dersom husstandene i fremtidenbestår av like mange personer som i dag, betyr det at det skal bygges ca. 11 000 flere boliger iDrammen frem mot 2036, dersom SSBs middelprognose legges til grunn.35

Trendene har de siste årene pekt i retning av en forsterkning av forskjellene mellom bydelene nårdet gjelder levekår.UtfordringerUtfordringene fremover vil handle om å bruke veksten, og nybyggingen som dette vil skape behovfor, til å legge til rette for gode og attraktive bomiljøer med nærmiljøfunksjoner i alle bydelene.For å legge til rette for større mangfold av mennesker i alle bydelene, vil det være nødvendig å leggetil rette for større variasjon av boliger når det gjelder pris, type bolig, størrelse, estetiske kvaliteter,beliggenhet, med mer.For å styrke samholdet og tilhørigheten i nærmiljøene, er det nødvendig å ha arenaer for lokaltforeningsliv og lokale kulturaktiviteter.Terskelen for fysisk aktivitet bør være lav og tilgangen til lekeplasser, gang- og sykkelveier,ballbinger, skiløyper og skøytebaner bør være god.Samtidig er det en utfordring å få til gode forbindelser, og et godt bymessig samspill mellom sentrumog de andre bydelene.Hovedmål:Bydelene skal ha nærmiljøkvaliteter som gir innbyggerne trygghet, tilhørighet og gode bomiljøerLangsiktige mål:• Et større og mer variert tilbud av boliger i bydelene• Skolene skal være nærmiljøanlegg for sine bydeler• Ta vare på kulturlandskapet utenfor bykjernenStrategier:• Planlegge og gjennomføre større utbyggingsprosjekter.• Oppgradering av nærområder• Forbedre forbindelsene mellom sentrum og bydelenePlanstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen, gjennom rullering av kommuneplanens arealdel og gjennom temaplaner.Gjeldende planerKommuneplanens arealdel. Vedtatt 2007Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt i 2007 og skal rulleres i 2013. Grunnlaget for rulleringen erBystrategi 2036, og felles areal- og transportplan for Buskerudbyen.36

Idrett og friluftslivFotballkamp på MarienlystDrammen skal ha en infrastruktur som inviterer befolkningen til større fysisk aktivitet.Status i dagNasjonale undersøkelser viser at blant seksåringer er mer enn 85 prosent aktive i 60 minutter ellermer daglig. Blant niåringene er tallet synkende og bare 50 prosent av femtenåringene ertilstrekkelige fysisk aktive. Blant voksne er egenorganisert aktivitet og friluftsliv den viktigste arenaenfor fysisk aktivitet. Totalt sett er voksne mindre aktive, mens trening på fritiden øker noe. Færre eraktive, men de aktive trener mer enn før.Det er ca. 24 000 medlemskap i idrettsforeningene i Drammen, hvorav ca. 9000 er barn og unge. Deter imidlertid en del som er medlem av flere foreninger, så antallet personer som er medlemmer ernoe lavere. Drammen har 10 store treningssentre og en del mindre, som til sammen har ca. 20 000medlemmer.Trender og utviklingstrekkUndersøkelser viser at folkehelseutfordringer er overrepresentert i Drammen sammenlignet medlandsgjennomsnittet. Fysisk inaktivitet er en vesentlig og økende årsak til folkehelseutfordringer.Barn og unges utvikling er spesielt viktige i denne sammenheng, fordi de gjerne tar med seg vanersom innebærer liten aktivitet inn i voksen alder. Les mer om Drammens folkehelseprofil her.Drammen har tradisjonelt hatt en sterk turkultur. Trendene peker i retning av redusert interesse ibefolkningen for å bruke marka.37

UtfordringerFlere bør være fysisk aktive.Det er en utfordring å overføre interessen for bruk av marka til aktivitet og friluftsliv til nyegenerasjoner.En utfordring er å gjøre terskelen for å være fysisk aktiv så lav som mulig. Når det gjelder åpenidrettsinfrastruktur, som turveier, ballbinger og løyper, er det en utfordring å utvikle inkluderendebrukerkultur slik at også mosjonister, barn og eldre får mulighet til å bruke infrastrukturen, og følerseg velkommen.Generelt er tilgjengelighet til områder som kan benyttes til gåturer, sykling, skiturer, ballspill, ogannen fysisk aktivitet en viktig utfordring for å legge til rette for fysisk aktivitet.Det er også en utfordring å øke den fysiske aktiviteten innenfor de tjenesteområder som kommunenhar ansvaret for, som barnehager, skoler og tilbud til funksjonshemmede og eldre.Hovedmål:Bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder skal økesLangsiktige mål:• Drammens innbyggere skal være i fysisk aktivitet og ha god helseStrategier:• Sikre og utvikle gode forhold for friluftsliv i nærmiljøet• Samarbeide med organisasjoner og frivillige for å øke aktiviteten for alle grupper avbefolkningen• Styrke fysisk aktivitet som en del av kommunens tjenesteproduksjon.Planstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom kommuneplanensarealdel, den årlige rulleringen av økonomiplanen og gjennom temaplaner.Gjeldende planerSkjøtselsplan Bragernesåsen, Hamborgstrømskogen og deler av Drammen Nordmark. Vedtatt 2012.Planen er nylig vedtatt og ivaretar planebehovet i inneværende valgperiode innenfor temaet.Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Vedtatt 2009Det er behov for en rullering av planen for at den skal være oppdatert i forhold til gjeldende føringer,utfordringer og behov. Ny plan vil foreligge i 2013.38

Mestring og trygghetFra en av Drammens barnehager.Barnehagene skal sørge for at alle barn får oppfylt sitt fulle potensial og blir et trygt og selvstendigmenneske.Alle barn fra fylte ett år skal kunne motta et tilbud om barnehageplass med et godt pedagogiskinnhold.Barnehagene er en del av utdanningssystemet fra fylte ett år til fullført utdanning.Et mangfold av barnehager med ulik tematisk innretting er et gode. Foreldre skal fritt kunne velgebarnehage.Status i dagMålet om full barnehagedekning har bidratt til høy utbygging av barnehager. Det er 40 private og 23kommunale barnehager med totalt ca. 3500 barn i Drammen.Dekningsgraden for barn over 3 år var ved utgangen av 2011 96,5 prosent. For 1-åringer vardekningsgraden 73,2 prosent, som er lavt sammenlignet med andre større byer. De to bydelene somer omfattet av gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer har en dekningsgrad på 97 prosent.Familiene etterspør i dag primært barnehage i sitt nærmiljø.39

Av de ansatte har ca en tredel førskolelærerutdanning, ca. fem prosent har annen pedagogiskutdanning og ca. 15 prosent har fagutdanning.For å utvikle kvaliteten i alle barnehagene i Drammen er prosjektet ”Norges beste barnehage”opprettet fra og med 2012. Prosjektet omfatter både private og kommunale barnehager.En brukerundersøkelse for de kommunale barnehagene i Drammen, viser at disse barnehagene eromtrent på landsgjennomsnittet når de gjelder foreldrenes tilfredshet.Trender og utviklingstrekk5 5005 0004 5004 0003 5003 000Befolkningsvekst 1-5 åringer i perioden 2012-20362 012 2 014 2 016 2 018 2 020 2 022 2 024 2 026 2 028 2 030 2 032 2 034 2 0361-5 åring totaltFrem til 2025 er det anslått å være behov for ca. 1500 flere barnehageplasser i Drammen. SSBsbefolkningsprognoser viser en vekst i aldersgruppen 1 – 5 år frem mot 2025, da antallet i gruppen vilnå et toppunkt på ca. 5200 barn. Deretter vil det være en utflating frem mot 2036.Utviklingen går i retning av at nær alle foreldre ønsker at 1 – 5 åringene skal gå i barnehage. Foreldrevil trolig stille større krav til at barnehagene har praktiske og fleksible tilbud.Teknologi utgjør en del av barns hverdag. Barnehagene må møte utfordringene som detteinnebærer.UtfordringerKvalitet i barnehagene handler om at barnet får utvikle sitt fulle potensial og bli trygge ogselvstendige mennesker. Det krever kompetanse blant ansatte, gode pedagogiske metoder,dokumentasjon og tett samarbeid med foresatte. Barnehagene må tilpasse seg familiens praktiskebehov i barnehagen.Utbygging av barnehager er en utfordring i Drammen. Nye barnehageplasser må stå klare nårbehovet melder seg.40

Hovedmål:Et barnehagetilbud der hvert enkelt barn oppfyller sitt potensial og blir et trygt og selvstendigmenneske.Langsiktige mål:• Barnehagene skal utvikle barna slik at de ved skolestart er trygge og kan mestreutfordringene som skolen byr på.• Foreldre skal være sikret barnehageplass.Strategier:• Bruke et felles kvalitetssystem for alle barnehager i Drammen for å dokumentere utviklingenhos det enkelte barn.• Satse på pedagogiske metoder med dokumentert effekt.• Faglig utvikling for ansatte.• Plan for å regulere, kjøpe tomter og bygge barnehager.Planstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet.Gjeldende planerBarnehage- og skolebehovsanalyse 2010 – 2026. Vedtatt 2011.Barnehage- og skolebehovsanalyse rulleres i 2012. Ny analyse utarbeides som grunnlag forøkonomiplan 2015 – 2019.Øvrig planbehovPlan for Norges beste barnehage fremmes i 2013.41

Flere skal lære merUngdomsskoleelever ved Gulskogen skole.Drammensskolen skal sørge for at hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygtog selvstendig menneske.Skolene skal være arenaer for aktivitet og læring på dag- og kveldstid.Skolebyggene skal være tilpasset behovene for undervisningen og ha tilstrekkelig kapasitet.Skoleanleggene skal være arenaer for aktivitet i sitt nærmiljøStatus i dagDet er i dag 19 ordinære grunnskoler og en interkommunal spesialskole i Drammen. Til sammen hardisse ca. 7500 elever og ca. 650 lærere.Prosjektet ”Norges beste skole” ble igangsatt i 2007 med mål om at hver enkelt elev skal oppfylle sittfaglige potensial og bli et trygt og selvstendig menneske. Fra 2012 er ”Norges beste skole” en varigdel av drammensskolen. Gjennom ”Norges beste skole” gjennomføres kompetanseutvikling avlærere og skoleledere. Både lærere og skoleledere i Drammen har i dag høy kompetanse.Resultater fra skriftlig eksamen i Drammen i perioden 2009 – 2011 viser en positiv utvikling og liggerover landsgjennomsnittet i de fleste fag. Elevundersøkelsen fra 2012 viser at elevene opplever atdet har skjedd en forbedring, men at det fremdeles er utfordringer knyttet til skolenes læringsmiljø.Det er de siste årene investert mye i å ta igjen vedlikeholdsetterslep og sørge for rehabilitering, mendet gjenstår likevel behov for rehabilitering ved enkelte skoler. Kapasiteten ved skolebyggene er idag godt utnyttet.42

Trender og utviklingstrekk120001100010000Prognose for utvikling i antall i aldersgruppen 6 - 15 år iDrammen, 2012 - 2036. Kilde: SSBAntall90008000700060002012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036I perioden frem mot 2030 vil det være behov for øke kapasiteten for å ta i mot 4000 flere elever enni dag. Det representerer et behov for å bygge en ny skole hvert annet år. SSBs prognoser viser atantallet barn og unge i aldersgruppen 6 – 15 år vil kunne øke fra ca. 7500 i dag til ca. 11 500 i 2036.Tallene er usikre og utviklingen må følges nøye.Flere trender påvirker utviklingen i skolen, og sammenhengene er komplekse. Det har de siste årenevært en trend at en del elever ikke finner seg til rette og at for mange faller fra i videregåendeopplæring. Teknologi og sosiale medier er blitt en del av elevens hverdag, og vil fortsette å pregeskolen i årene fremover.Trendene går i retning av en heldagsskole allerede fra først trinn, selv om det er vanskelig å forutsinår dette fullt ut vil være en realitet.UtfordringerDet er en betydelig utfordring for Drammen å sørge for en utbygging av skoler i det tempo sombefolkningsprognosene tilsier.Skolen må hele tiden arbeide med å heve kvaliteten på elevenes læringsutbytte og redusere antalletsom ikke mestrer skolen. Det er et stort reformbehov i ungdomsskolen og det er behov for å bedreovergangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring.Skolen må forholde seg til at elevene stadig tar i bruk teknologi på nye områder. Elevenes aktivebruk av sosiale medier kan være en utfordring for skolen, men kan også åpne opp for nye måter åtilrettelegge undervisningen på elevenes premisser.43

Hovedmål:En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt faglige potensial og blir et trygt og selvstendigmenneske.Langsiktig mål:• Elevens resultater skal være bedre enn landsgjennomsnittet.• Det skal være nok skoleplasser til alle elever.• Foreldre skal kunne velge mellom ulike pedagogiske skoletilbud.• Skolene skal arenaer for aktivitet og læring på dag- og kveldstid.• Spesialskoletilbud skal sørge for at elever med funksjonshemninger oppfyller sitt fagligepotensial og blir trygge og selvstendige mennesker.Strategier:• Ta i bruk pedagogiske metoder med dokumenterte resultater.• Bruke et felles kvalitetssystem for alle skoler i Drammen for å dokumentere utvikling for denenkelte elev.• Plan for å regulere, kjøpe tomter og bygge skoler.• Faglig utvikling av ansatte i skolen.• Aktivt tilrettelegge for en bredde i pedagogiske skoletilbud.Planstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet.Gjeldende planerNorges beste skole. Vedtatt 2008Planen inneholder overordnede målsettinger som følges opp gjennom årlige handlingsplaner. Detforetas en helhetlig gjennomgang av planen i 2013.Barnehage- og skolebehovsanalyse 2010 – 2026. Vedtatt 2011.Barnehage- og skolebehovsanalyse rulleres i 2012. Ny analyse utarbeides som grunnlag forøkonomiplan 2015 – 2019.44

KulturKonsert på Bragernes torgKultur handler om å gi mennesker opplevelser og stimulere til aktivitet og mestring.Status i dagDrammen er et regionalt senter for kultur vest for Oslo og har flere tilbud og arrangementer avregional betydning. I 2011 var det over 1 million kulturrelaterte besøk. I tillegg var det ca. 390 000besøk ved Drammensbadet.Ca. 11 prosent av innbyggerne i aldersgruppen 6 – 15 deltar på undervisning i regi av Drammenkulturskole.Drammen etablerte i 2007 et nytt bibliotek som del av kunnskaps- og kultursenteret Papirbredden, isamarbeid med Buskerud fylkesbibliotek og Høgskolen i Buskerud. Drammensbiblioteket er Norgeseneste felles bibliotek av denne type. Biblioteket har hatt økende besøk og utlån av bøker de sisteårene.Trender og utviklingstrekkTrendene de siste årene, har pekt i retning av økt etterspørsel etter både det å oppleve kunst ogkultur og det å selv delta i kulturaktiviteter.Innbyggerne søker et stadig bredere mangfold av kulturtilbud og aktiviteter.UtfordringerKulturlivet har utfordringer i forhold til å nå ut og inkludere alle grupper i befolkningen.Det er en utfordring å fylle både nye og eksisterende arenaer med kulturaktiviteter.45

Hovedmål:Flere og bedre opplevelser og økt aktivitetLangsiktige mål:• Øke antall besøkende ved kulturinstitusjonene i Drammen• Kunstopplevelser av nasjonal og internasjonal kvalitet• Opplevelse og aktivitet for alle deler av befolkningen• Brageteateret skal ha status som regionteater• Tre – fem kulturarrangementer av nasjonal interesse årlig• Mange lokale foreninger/frivillige med høyt aktivitetsnivåStrategier:• Fornye og forbedre kulturtilbudene kontinuerlig• Høy kunstfaglig kvalitet i utvalgte utstillinger, forestillinger, konserter mv.• Anerkjenne og tilrettelegge for flere og for nye kulturuttrykk• Forpliktende samarbeid mellom eiere og stat om investering i og drift av Brageteateret• Prioritere arrangementer av nasjonal interesse• Tilrettelegging gjennom bl.a. lokaler og forutsigbare rammebetingelser for foreninger ogfrivillige.Planstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet.Gjeldende planerKunstnerisk og kulturelt mangfold. Kunst- og kulturstrategisk plan for Drammen 2006 – 2011.Vedtatt 2006Planen har ikke lenger en relevant innretting og fornyes ikke.Øvrig planbehov:Det utarbeides en plan for digitalisering av Drammensbiblioteket. Planen legges frem for politiskbehandling i løpet av 2013.Det legges frem en sak om kunstnerisk utsmykning av kommunale bygg i 2013.46

Trygge og gode oppvekstvilkårFisketurDet er et ansvar for fellesskapet å gi effektiv hjelp og gode muligheter for barn og unge som har envanskelig start i livet.Små forskjeller økonomisk og sosialt er en grunnleggende verdi, nasjonalt og i bysamfunnet.Alle skal ha like muligheter, men det er resultatene som teller.Status i dagI 2011 var det nær 14000 barn og unge mellom 0 og 17 år i Drammen. Flertallet klarer seg godt. I2011 var det imidlertid ca. 1500 barn i familier der foreldrene har sosialhjelp som inntekt. Det harvært en betydelig økning i antallet de siste fem årene.Det er cirka 100 barn under omsorg i barnevernet i Drammen, og dette tallet har holdt seg stabilt desiste årene. Barnevernvakten hadde i 2011 kontakt med 748 barn/ungdommer. Mangledeomsorgsevne, rus og psykiatri er de vanligste årsakene til at barn og foreldre får hjelp frabarnevernet.Det var i 2011 Det er 192 aktive brukere innenfor habiliteringstjenesten. Bekkevollen barne- ogavlastningsbolig for funksjonshemmede barn hadde i 2011 32 brukere.Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) hadde i 2011 ca. 1500 brukere.Trender og utviklingstrekkSSBs prognoser viser en betydelig vekst i antallet barn og unge i Drammen i perioden frem mot 2036.Dette vil også bety en vekst i antallet barn og unge med behov for bistand fra kommunen.47

Det har vært et økende antall barn som får hjelp fra barnevern, habilitering og PPT. Drammen har enhøy andel barn som får bistand fra barnevernet sammenlignet med andre kommuner.Trendene har de siste årene gått i retning av økt fokus på rettigheter, behov for nye tjenester ogtilbud, samt erstatning for de som ikke har fått de tjenester rettsapparatet mener de har krav på.Flere reformer har hatt som målsetting å integrere alle barn i felles arenaer. Samtidig hartjenestetilbudet gått i retning av økt spesialisering.UtfordringerAntall brukere og kostnader øker mer enn befolkningsveksten skulle tilsi.Det vil være nødvendig å øke kapasiteten i tjenestene som følge av flere barn med behov.Dårlige levekår reproduseres ofte fra en generasjon til den neste. Det er vanskelig å bryte dettemønsteret.Hjelpetilbudet er fragmentert. Hjelpeapparatet har varierende kompetanse til å bistå barn ogfamilier med innvandrerbakgrunn.Det er flere og mer kompliserte former for funksjonsnedsettelse blant barn.Manglede fysisk aktivitet er en voksende utfordring for barn og unge, og øker risikoen forhelseproblemer senere i livet.Fordi så mange faktorer påvirker den enkeltes livssituasjon, er det vanskelig å vurdere hvor goderesultater som oppnås og hvilke metoder og arbeidsformer som gir best resultater, bl.a. når detgjelder barnevernstjenester.Hovedmål:Alle barn skal kunne bli trygge mennesker som får bruke sine evner.Langsiktige mål:• Fysiske og psykiske lidelser blant barn og unge skal reduseres.• Bedre folkehelse blant barn og unge• Redusere behovet for langvarige eller permanente tilbud fra barnevernet• Andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal reduseresStrategier:• Styrke det forebyggende arbeidet overfor barn og familier med en utfordrende livssituasjon• Øke den fysiske aktiviteten blant barn og unge• Rekruttere flere ansatte med minoritetsspråklig bakgrunn.• Bruke metoder og tiltak med dokumentert effekt.Planstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen.48

Livskvalitet og mestringHårstellMennesker som i kortere eller lengre perioder har omsorgsbehov som blir dekket av kommunen,skal oppleve en hverdag med trygghet, livskvalitet, mestring og glede.Mennesker med pleie- og omsorgsbehov skal ha innflytelse på det tjenestetilbudet de er avhengigeav, og så langt som mulig ha anledning til å fatte beslutninger som angår deres eget liv.Status i dagBefolkningsutvikling for angitte aldersgrupper i perioden 2001-2011. KIlde:SSB6 5006 0005 5005 0004 5004 0003 5003 0002 5002 0001 5001 000500067-79 år 80-89 år 90 år eller eldre2001201149

Siden 2001, har det vært særlig vært en vekst i gruppene 67 – 79 år og 90 år eller eldre. I gruppen 80– 89 år, har veksten vært lavere.Drammen har større folkehelseutfordringer enn gjennomsnittet av norske kommuner.Folkehelseinstituttets oversikt viser at Drammen ligger markant lavere på indikatorer knyttet tilhelse, sykdom og levekår.Folkehelseproblemene er ikke jevnt fordelt i befolkningen, men gjør seg særlig gjeldende blantpersoner som også har andre utfordringer i forhold til helse og levekår.Les mer om Drammens folkehelseprofil her.En del mennesker i Drammen opplever ensomhet og isolasjon, noe som kan påvirkehelsesituasjonen i negativ retning.Trender og utviklingstrekkDrammen vil oppleve en betydelig befolkningsvekst i årene fremover. Andelen eldre over 67 år viløke mer enn andre aldersgrupper. I figuren under er denne gruppen fordelt på 67 – 79 år, 80 – 89 årog 90 år eller eldre.Veksten i 80 – 89-åringene kommer fra 2019 og utover, med en spesielt kraftig vekst i årene 2023 –2030. Veksten i aldersgruppen over 90 år vil skje mellom 2026 og 2036.Sammenligner vi med resten av Norge, er den prosentvise veksten i Drammen lavere for gruppene67 – 79 år og 80 – 89 år, mens den er noe høyere enn landsgjennomsnittet for gruppen 90 år ellereldre.Drammen har en høy andel innvandrere, som statistisk har større utfordringer innefor folkehelseenn befolkningen for øvrig. Det forventes at vekst i innvandrerbefolkningen vil stå for en betydeligandel av den totale befolkningsveksten i årene fremover. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse50

tallene. Forskjellen mellom SSBs høyeste og laveste prognose for innvandring utgjør en forskjell påca. 15 000 innbyggere i 2036.Levealderen øker, og flere er friske lengre. Samtidig viser trendene økende forekomst av demens hosde aller eldste.Trendene vil trolig gå i retning av det vil stilles enda høyere krav til kvalitet på tjenestene, både aveldre og pleietrengende selv, og av deres pårørende. Flere vil også ønske å kjøpe uliketilleggstjenester i tillegg til de som finansieres av kommunen.Det er grunn til å tro at folk også i årene fremover vil ta vare på seg og sine. Det behovet som er overdet som familiene kan ta seg av, må ivaretas av kommunen.Det er sannsynlig at man i årene fremover vil se nye tjenester i skjæringspunktet offentlig/privat.Den frivillige innsatsen vil øke, og vil være en viktig ressurs. Veksten i antallet friske over 67 år vilrepresentere en ressurs for samfunnet.De siste årene har vi sett begynnelsen på en ny trend når det gjelder teknologi innenfor pleie ogomsorgsområdet. De tekniske mulighetene vil trolig utvikle seg betydelig i årene fremover, bl.a. medhensyn til teknologi som gjør flere i stand til å klare seg selv lenger.Det er mye som tyder på at det blir flere mennesker med funksjonshemninger med store behov. Detkan også se ut til å være en vekst i antallet mennesker med psykiske problemer.UtfordringerEn hovedutfordring knytter seg til veksten i antallet innbyggere generelt, og antallet eldre spesielt.Utfordringene vil preges av hvordan man skal bruke ressursene best mulig, for de få som har storebehov og de mange som har mindre behov. Dette vil kreve stor grad av etisk bevissthet.Det vil være en dobling av antallet over 90 år fra 2026 – 2036, dvs. ca. 500 flere. Det vil også være ennær dobling av antall over 80 år fra 2019 – 2036, dvs. en vekst på ca. 2000.Bruk av ny teknologi innenfor pleie og omsorg vil kunne være et bidrag til økt trygghet, effektivitetog kvalitet i tjenestene, som samtidig kan bety at flere kan bo hjemme lenger. Det vil værenødvendig å diskutere når man skal bruke teknologi og hvilke behov som må møtes gjennommenneskelig kontakt og oppfølging.En utfordring vil trolig være at det er få tilpassede boliger med universell utforming. Dersom ikketilbudet av slike boliger øker, vil det kunne bety større behov for tjenester fra kommunen.Samhandlingsreformen innebærer et utvidet ansvar for kommunene for folkehelse, og større vekt påforebyggende helsearbeid. Kommunen får ansvar for en del pasienter som tidligere fikk plass påsykehus. Dette stiller økte krav til kommunen når det gjelder spesialiserte helsetjenester.Samtidig stiller innbyggerne selv større krav til tjenestetilbudet, bl.a. når det gjelder tilgjengelighet,valgfrihet, mer tjenester og bedre tjenester. I sum fører dette til et større press på økonomieninnenfor disse tjenestene.51

Det er utfordringer i forhold til tjenestekjeder, både forebyggende og i forhold til personer som harbehov for mange type tjenester.Psykiatrireformen har i stor grad handlet om boliger. En utfordring innenfor psykiatrifeltet er å fåmer kunnskap om hva som påvirker psykisk helse, hvordan man kan leve best mulig med psykisksykdom og hvordan tilrettelegge best mulig tilbud for den enkelte.Folkehelseutfordringene er sammensatte, og kan ikke løses av enkeltstående tiltak. For å lykkes medforebyggende folkehelsearbeid, er det viktig med bevisstgjøring og informasjon, et koordinert arbeidinnenfor det offentlige og samarbeid med frivillige organisasjoner.Økning i antall pleietrengende, vil stille økt krav til kapasitet og kompetanse. Kommunen må ytetjenester som svarer til den enkeltes behov på en kostnadseffektiv måte, samtidig som det tenkesnytt rundt alternativer til å motta ytelser fra det offentlige. Det vil være en utfordring å hatilstrekkelig kapasitet innenfor bl.a. helsetjenester og fysioterapi.Det er behov for flere nivåer på omfang og type omsorgstjenester som tilbys, slik at disse er bestmulig tilpasset den enkeltes behov.For at personer med utviklingshemming og fysiske og psykiske helseplager skal kunne mestre eget livog delta i samfunnet, må tjenestene tilpasses individuelt. Dette krever koordinerte og robustetjenester. Psykisk helsesvikt kan forebygges gjennom gode oppvekstvilkår, utviklingsmuligheter,meningsfullt arbeid, fritid, aktivitet og tilhørighet i samfunnet. For personer som har psykiskhelsesvikt, vil kunnskap om egen sykdom og tiltak som hindrer nye sykdomsgjennombrudd ha godeffekt.52

Hovedmål:Drammen skal være en trygg og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kanleve og bo selvstendig.Langsiktige mål:• Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med eller over sammenlignbare byer.• Drammen skal oppfylle nasjonale og lokale krav til kvalitet av helse- og omsorgstjenestene.• Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selvStrategier:• Aktive og meningsfulle dager / aktivitet og mening i hverdagen• Dokumentere utviklingen av folkehelse og kvaliteten på alle kommunale helse ogomsorgstjenester.• Velge forebyggende tiltak med dokumentert effekt.• Systematisk bruk av kvalitetsstandarder på sentrale tjenester.• For at flere skal kunne bo hjemme lengero Oppgradering av eksisterende boliger med moderneo Flere boliger med universell utformingo Kommunen kan kjøpe brukt bolig fra de som har behov for å flytte til tilrettelagt• Løpende oppgradering og vedlikehold av kommunale bygg, torg og parker med sikte påutforming og bybruk for alle.• Aktiv bruk av helseteknologi.• Satse på frivilligePlanstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet.Gjeldende planerPlan for mennesker med demens. Vedtatt 2008Planen innarbeides som en del av en temaplan for helse, sosial og omsorg. Fremmes i 2012.Helse- og sosialplan. Vedtatt 2008Planen rulleres med sikte på tydeligere formulering av mål og indikatorer for måloppnåelse. Revidertplan fremmes i 2013.Øvrig planbehovPlan for forebyggende folkehelsearbeid fremmes i 2013.Innovasjon/velferdsteknologistrategi fremmes i 201353

Alle skal medNAV-bygget i DrammenAlle har ressurser – ressurser som må brukes til fordel for den enkelte og for fellesskapet.Drammen skal være en raus by med størst innsats for de som har de største behovene.Det skal være en balanse mellom rettigheter og plikter.Status i dagDet er en opphopning av levekårs- og folkehelseutfordringer innenfor deler av befolkningen iDrammen. Problemene er sammensatte, og har en tendens til å reproduseres fra en generasjon tilneste.Utgiftene til sosialtjenester i forhold til antall innbyggere var i Drammen i 2011 ca. 35 prosent høyereenn landsgjennomsnittet. Utgiftene til sosialhjelp har holdt seg på samme nivå i perioden 2007 –2011. Totalt var det noe under fem prosent av innbyggerne i Drammen som mottok sosialhjelp i2011. Drammen har en lavere andel brukere som mottar sosialhjelp ut over seks måneder ennsammenlignbare kommuner.Det har de siste årene vært en utvikling i retning av at flere unge blir mottagere av støtte fra NAV. IDrammen utgjør mottagere under 25 år ca. en firedel av alle mottagere. Dvs. at ca. 8,5 prosent avalle mellom 18 – 25 år mottar støtte fra NAV.Antallet bostedsløse hadde i 2011 holdt seg på samme nivå som ved forrige nasjonale oversikt i2008.Noe av dette bildet kommer frem i Folkehelseinstituttets levekårsprofil. Her kan du lese Drammensfolkehelseprofil.54

3,3 prosent var registrerte arbeidsledige i Drammen i 2011. I følge SSB hadde Drammen noe høyereledighet enn fylket (2,6 prosent) og landet for øvrig (2,7 prosent) i 2011. 66,7 prosent av de bosatte iDrammen i alderen 15-74 år var sysselsatte i 2011.Trender og utviklingstrekkDet er noen indikasjoner på at en del unge mennesker søker etter suksessarenaer utenfor skole ogarbeid. Det er nærliggende å anta at dette kan knyttes til manglede mestringsopplevelser på disseområdene. Andre arenaer som spill, sosiale medier og rus, kan i slike tilfeller oppfattes som merattraktive.Omfanget av rusutfordringene i Drammen ser ut til å være omtrent konstante, samtidig som detpreges av nye trender når det gjelder type rusmidler. Når det gjelder alkohol, ser det ut til å være enrelativ økning av alkoholkonsumet blant eldre, og også en økning i alkoholrelaterte sosiale oghelsemessige problemer i denne gruppen.UtfordringerEn sentral utfordring på sosialområdet er hvordan enkeltmennesker kan stimuleres til å bli merrobuste og selvhjulpne, og utnytte sin arbeidsevne på en optimal måte, eventuelt på tilrettelagtearenaer.Det er en viktig utfordring å gjøre utdanning og arbeid til arenaer der den enkelte opplever mestringog kan utvikle sitt selvbilde. En forutsetning er bl.a. at den enkelte har realistiske forventninger tilhva deltagelse i arbeid og utdanning innebærer, og hvilke muligheter og gevinster det gir.Innvandring fra EU/EØS-området og fra land i den tredje verden innebærer utfordringer forkommunens tjenester. Språkkunnskaper er en avgjørende faktor for deltagelse og suksess iutdanning og arbeidsliv.Hovedmål:Drammen er en trygg og helsefremmende by der den enkelte kan leve og bo selvstendigLangsiktige mål:• Flere i arbeid og aktivitet• Redusere skadene av rusStrategier:• Andelen som mottar sosialhjelp skal være på nivå med sammenlignbare kommuner.• Mobilisere ressurser hos den enkelte, i nettverket og i lokalsamfunnet.• Helhetlige tjenester som løser den enkeltes behov.• Velge tiltak med dokumentert effekt.• Rekruttere til norskopplæring, kvalifisering og arbeid• Samarbeid med bl.a. sosiale entreprenører og frivillige/humanitære organisasjoner.55

Planstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet.Gjeldende planerBoligsosial handlingsplan. Vedtatt 2012.Planen er helt nylig vedtatt og ivaretar planbehovet innenfor boligsosialt arbeid.Øvrig planbehovRuspolitisk handlingsplan.Det utarbeides en ruspolitisk handlingsplan for perioden 2013 – 2016. Planen legges frem i 2012.56

Nok vann og godt vannVannet i Drammen er godt.Drammens befolkning skal sikres nok drikkevann med høy kvalitet.I tilfelle brann skal det til enhver tid være nok slukkevann.Kloakken skal ledes vekk på en trygg måte, uten skade for helse og miljø.Vann- og avløpsinfrastruktur må sammen med byens øvrige infrastruktur være dimensjonert ogbygget slik at det tåler flom og ekstremnedbør, uten at store materielle verdier blir ødelagt.Status i dagVann- og avløpsbehandlingsanleggene i Drammen er i god stand, men det er betydelige svakheterved ledningsnettet med hensyn til lekkasjeproblemer. Omtrent halvparten avdrikkevannsproduksjonen når aldri forbruker, og nesten halvparten av avløpsvannet som nårrenseanleggene er fremmedvann.Drammen får sitt drikkevann fra Røysjø og Glitre via Glitrevannverket IKS.Solumstrand renseanlegg er oppgradert og overholder dagens rensekrav, mens Muusøyarenseanlegg ikke tilfredsstiller kravene. Anleggene har til sammen kapasitet til å rense kloakktilsvarende 146 000 personenheter. Noe av kapasiteten går med til rensning av konsentrert avløp franæringsmiddelindustrien.57

Trender og utviklingstrekkVeksten i folketall og arbeidsplasser innebærer økt press på kapasiteten i vann- og avløpssystemet.Klimaendringene innebærer økte nedbørsmengder og økt fare for oversvømmelser.UtfordringerDersom en ikke klarer å redusere lekkasjene fra distribusjonsnettet, vil det være behov for å etablereekstra drikkevannskilde rundt år 2030, gitt at befolkningsveksten følger prognosene.Den største utfordringen innen vann og avløp på kortere sikt er å etablere og vedlikeholde et merlukket rørsystem for linjen vannproduksjon – vannforbruk – avløpsbehandling.Hovedmål:Befolkning og næringsliv skal tilbys nok vann og godt vann.Langsiktig mål:• Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv.• Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge avklimaendringer.• Vann- og avløpssystemet skal takle en byvekst på 25 000 innbyggere, gjennom intensivertvedlikehold og utvikling av ledningsnettet, før det utløses behov for å ta i bruk nyevannkilder eller utvidelse av renseanlegg.Strategier:• Kartlegging av tilstand på ledningsnettet, som grunnlag for å prioritere utskifting av de mestkritiske strekningene.• Overvann separeres fra avløpsvann i utbyggings- og rehabiliteringsprosjekter hvor det erhensiktsmessig og økonomisk forsvarlig.• Utvikle strategi for håndtering av overvann som er robust i forhold til klimaendringerPlanstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet.Gjeldende planerFelles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen. Vedtatt 2010Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen 2010-2021 er en relativ ny plan,med robuste mål og strategier. Det vurderes ikke å være behov for en tyngre gjennomgang av denneplanen i valgperioden.58

Øvrig planbehovDet er igangsatt et arbeid med å kartlegge tilstand og behov for fornyelse av ledningsnettet. Planenlegges frem for politisk behandling i 2014.Det er i 2012 startet opp et arbeid med å utarbeide en overvannsstrategi. Strategien skal legges fremtil politisk behandling i 2013.59

For sikkerhets skyldDykkerbil, Drammensregionens brannvesen IKS.Gjennom tilstrekkelige ressurser, gode rutiner, øvelser og god samordning skal innbyggerne iDrammen ha trygghet for at grunnleggende sikkerhet for liv, helse og eiendom er ivaretatt på bestemulige måte.Status i dagDrammensregionens interkommunale brannvesen eies i fellesskap av kommunene Drammen, Lier,Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik. Brannetaten har seks brannstasjoner og dekker et områdemed en befolkning på ca. 140 000 innbyggere.Det er etablert et kommunalt beredskapsråd for Drammen. Dette er et samarbeidsorgan på lokaltplan som har som formål å utveksle informasjon, gi råd og finne felles løsninger påberedskapsspørsmål. Rådet består av den politiske og administrative toppledelse i kommunen,fylkesmann, nødetater, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, heimevernet og statens vegvesen, itillegg til beredskapskoordinator.Det er også etablert et interkommunalt utvalg for akutt forurensning bestående av kommunene iBuskerud samt Svelvik og Sande.Trender og utviklingstrekkEndringene i klimaet øker risikoen for større nedbørsmengder, oversvømmelser og mer ustabilitet igrunnforhold.60

IKT – teknologi tas i bruk innenfor stadig flere samfunnsområder. Dette innebærer en ny typesamfunnssårbarhet, som arbeidet med samfunnssikkerhet må legge stor vekt på.De siste tiårene har det vært en vekst i internasjonal terrorisme.UtfordringerVoldelige konflikter, kriger, terror og terrortrusler er en internasjonal utfordring. Hendelsene 22. juli2011 er en viktig påminnelse om utfordringene som samfunnets beredskap stilles overfor ved slikehendelser.En rekke samfunnsfunksjoner er avhengig av komplekse tekniske systemer som lett kan skades vedså vel naturlige hendelser som ved menneskelige inngrep.Det er av stor betydning at det er en god innbyrdes koordinering, med klare rutiner, mellomberedskapsetater og relevante myndighetsorganer, i tilfelle større katastrofer.Hovedmål:Drammen er en robust og trygg kommune med god samfunnssikkerhet.Langsiktig mål:• Innbyggernes behov for profesjonell hjelp ved brann, ulykker, akutt forurensning og andrekriser, skal være ivaretatt gjennom et effektivt samarbeid med brannvesen og andrenødetater.Strategier:• Styrke samfunnssikkerheten som et element i kommunens planlegging.Planstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet.Gjeldende planerBeredskapsplan. Vedtatt 2011.Planen skal oppdateres gjennom en omfattende revisjon. Revidert plan legges frem for politiskbehandling i 2013.61

Levende folkestyreDrammen bystyreEt godt og levende folkestyre, der flest mulig deltar i valg og andre former for medvirkning, er enforutsetning for legitime beslutninger.Kommunen og frivillig sektor skal samarbeide om viktige samfunnsutfordringer.Åpenhet og innsyn er viktig for å sikre god forvaltning av samfunnets felles verdier og for atinnbyggerne skal kunne ivareta sine rettigheter overfor kommunen.Status i dagValgdeltakelsen i Drammen ved kommunevalget i 2011 var 61,2 prosent. Valgdeltakelsen vedstortingsvalget i 2009 var 75,1 prosent. Som i landet for øvrig, har valgdeltakelsen tradisjonelt værthøyere ved stortingsvalg, og har vist en svakt nedadgående tendens de siste ti årene.Bystyret i Drammen har 49 faste medlemmer. Etter kommunestyrevalget i 2011 består bystyret av19 kvinner og 30 menn.Etter kommunestyrevalget i 2011 er det 10 politikere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk iDrammen. Sammenlignet med forrige valgperiode er dette en nedgang med to representanter.Drammen er etter Oslo likevel den kommunen i Norge med flest politikere med innvandrerbakgrunn.I tillegg til den folkevalgte arena, har Drammen kommune de siste årene etablert en rekke ordningersom skal bidra til medvirkning fra innbyggerne den demokratiske prosessen. Bl.a. eldreråd,ungdomsråd, råd for funksjonshemmede, barnas bystyre, dialogmøter med brukere ogbystyrepolitikere ved alle virksomheter, bydelskonferanser i alle åtte bydeler og ordførers nettmøtemed innbyggerne. Det er lagt opp til at flest mulig av de politiske møtene skal være åpne forpublikum med anledning til å fremme forslag og stille spørsmål.62

En utfordring er likevel å få innbyggerne til å gjøre bruk av disse arenaene. Mulighetene for å kommemed innspill benyttes i begrenset grad.Bystyret har etablert Dialogforum med representanter for det internasjonale Drammen og viktigesamfunnsinstitusjoner som politi, NAV, livssyns- og trossamfunn. Forumet ledes av ordfører, og allegruppelederne møter. Det er dessuten etablert et ungdomsdialogforum i samarbeid med Nansenfredssenter, der bl.a. ungdomsrepresentantene for partiene i bystyret møter. Forumet gjennomførerdialogprosjekter ved to skoler i Drammen.Trender og utviklingstrekkUtviklingen i Norge har i de siste tiårene gått i retning av lavere politisk deltakelse gjennommedlemskap i politiske partier og oppslutning ved valg, og økende engasjement gjennom deltakelse iorganisasjoner med fokus på enkelttemaer og aksjonsgrupper i forbindelse med enkeltsaker. Ikjølvannet av terroraksjonen den 22. juli 2011, har det vært et oppsving i ungdoms deltakelse ipolitiske organisasjoner. Det er usikkert om dette er en varig trend eller en mer kortvarig effekt.Epost og internett har økt mulighetene for kommunikasjon og tilgjengelighet. Tendensene går iretning av at det stadig utvikles nye måter å ta i bruk informasjonsteknologi. Dette er med å endreforutsetningene for deltakelse i det politiske ordskiftet.Politiske prosessers legitimitet ser ut til å avhenge stadig mer av hvordan ulike grupper og interesserivaretas og høres underveis.Kravene til medbestemmelse ser ut til å bli særlig viktig i forhold til enkeltmennesker som er brukereav tjenester som kommunen leverer. Det er samtidig en utvikling i retning av at brukere oginnbyggere får tydeligere formulerte rettigheter overfor kommunen, og en sterkere bevissthet omrettigheter generelt.Innbyggere med ulik kulturbakgrunn har ofte ulik forståelse og erfaring med hensyn til hvordanbeslutninger i samfunnet skjer. Det er forventet at Drammens befolkning vil bli enda mer mangfoldigog internasjonal i årene fremover enn den er i dag.Stadig flere ser verdien og gleden ved frivillig arbeid. I tillegg til at dette er en stor ressurs forsamfunnet, er det også med på å styrke balansen mellom offentlig sektor og det sivile samfunn.UtfordringerEn utfordring fremover blir hvordan Drammen kan opprettholde en høyest mulig politisk deltagelse ibefolkningen, bl.a. i forbindelse med valg til bystyret, deltagelse i planprosesser, på arenaer somforeldreutvalg i skolen og i barnehagen og brukerutvalg innenfor andre tjenesteområder.For at politisk deltagelse skal oppleves som meningsfullt, er det avgjørende at innbyggerne oppleverat deres synspunkter blir lyttet til og at de har reell mulighet til å påvirke. For Drammen er det viktigå videreutvikle arenaer for medvirkning som flest mulig kan, og vil, benytte seg av.63

Hovedmål:Drammen skal ha et aktivt lokaldemokrati og god medvirkning.Langsiktige mål:• Valgdeltakelsen skal være på minst samme nivå som ved valget i 2011.• Åpen kommune med gode muligheter for innsyn og medvirkning i politiske prosesser.Strategier:• Arenaene for medvirkning skal videreutvikles for å legge til rette for størst mulig deltagelse.• Gjennomføre jevnlige brukerundersøkelser.• Ha en oppsøkende arbeidsform i forbindelse med planer som skal behandles i kommunen.• Bruke media og informasjonsteknologi aktivt for å få opp engasjementet i forbindelse medviktige prosesser der innbyggerne kan være med å påvirke.• Samarbeide med og understøtte frivillig innsats.Planstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen.64

På innbyggernes sideServicetorget i RådhusetDrammen skal være en effektiv og moderne servicekommune.Kommunen skal sørge for en effektiv drift og en langsiktig forvaltning av fellesskapets verdier.Status i dagDrammen kommune har de senere årene lagt ned et betydelig arbeid med å gjøre kommunen til ene-kommune, med digitale selvbetjeningsløsninger og tilgjengeliggjøring av informasjon om saker ogtjenester på nettet.Drammen kommune har en god økonomi, bl.a. som følge av en rekke effektiviseringstiltak de sisteårene. Kommunen må klare seg med mindre inntekter pr innbygger enn landsgjennomsnittet.For å opprettholde høy kompetanse for alle ansatte i Drammen kommune gjennomføres opplæringinnen flere ulike fagfelt og innen helse, miljø og sikkerhet. Kommunen har kontinuerlig fokus påledelse og lederutvikling, med sikte på at alle ledere skal være trygge og kompetente i lederrollen.Som et ledd i å sikre at tjenestene er tilpasset brukernes behov, gjennomfører kommunen årligebrukerundersøkelser.Trender og utviklingstrekkDet stilles stadig høyere krav til innholdet i kommunens tjenester, ikke minst innenfor tunge sektorersom pleie og omsorg, barnehage og skole. Denne utviklingen er både drevet frem av politiskeambisjoner på de forskjellige områdene og av forventninger fra brukerne.Befolkningen blir gradvis eldre, noe som betyr at antallet yrkesaktive skattebetalere i forhold til desom ikke deltar i arbeidslivet endres. Konsekvensene kan bli generelt strammere budsjetter innenforoffentlig sektor.65

Kommunen vil også oppleve en generell vekst i antallet innbyggere som vil utfordre kommunenskapasitet på nesten alle områder.Prognoser for de kommende 10 år, basert på forventet befolkningsvekst i perioden, viser en årligvekst i de frie inntektene til kommunen på ca. 40 - 45 millioner kroner (2012-kroner) pr år. Sett isammenheng med økningene i antallet barnehagebarn og skoleelever i denne tiårsperioden,innebærer dette at kommunen må ha en god økonomistyring med høy bevissthet om hva som børprioriteres.UtfordringerVeksten i antallet innbyggere, forventningene når det gjelder kvalitet i tjenestene, kombinert medutviklingen i skatteinntekter og overføringer til kommune, utfordrer Drammen kommune medhensyn til kompetanseutvikling og organisering. Kommunen må ha ledere og personale som harkompetanse til å levere tjenester med høy kvalitet i det omfang som er nødvendig.Befolkningsveksten vil gjøre det nødvendig ha god økonomistyring. For å sikre handlingsrom fornødvendige investeringer, bør det hvert år settes av midler i et fond. Kommunen må dessuten jobbesmart og finne måter å organisere virksomheten på som holder kostnadene nede. Slik kankommunen samlet opprettholde en økonomisk bærekraft over tid.Parallelt med at det arbeides videre med å ta i bruk teknologi for å forbedre tjenestene ogtilgjengeligheten overfor innbyggere og brukere, er det nødvendig å opprettholde muligheten forpersonlig kontakt når det er behov for det. Den personlige kontakten med brukerne selv, pårørendeog foresatte bør særlig videreutvikles innenfor tjenesteområder som pleie og omsorg, oppvekst,barnehage og skole.66

Hovedmål:Drammen skal være blant de beste kommunene i Norge når det gjelder kvalitet i tjenestene ogeffektiv ressursbrukLangsiktige mål:• Utvikle gode mål for kvalitet på alle viktige kommunale tjenester• Regelmessig måle kvaliteten på tjenesten og gjennomføre tiltak for å heve kvaliteten• Effektiv bruk av kommunens ressurser ved høy produksjon og kvalitet ved å være blant detre mest effektive bykommuner• Drammen kommune skal han en bærekraftig økonomi som sikrer vekst med kvalitet forbyens innbyggereStrategier:• Definere mål og standard for kommunale tjenester• Måle resultater og systematisk rette feil og mangler• Videreutvikle digitale selvbetjeningsløsninger som er tilgjengelig døgnet rundt og å ytepersonlig service når det er behov for det.• Ta i bruk nye organisasjonsformer og samarbeid med privat og offentlig sektor der det kanbidra til høyere kvalitet, større effektivitet eller økt kapasitet på kommunens tjenester.• Ta i bruk ny teknologi innenfor kommunens administrasjon og tjenesteproduksjon.• Arbeide med rekruttering, kompetanseutvikling og en seniorpolitikk som får flere til å velgeå jobbe lenger i kommunen, for å sørge for tilstrekkelig og god kompetanse i hele denkommunale organisasjonen.Planstatus og planbehov i valgperiodenMålene i bystrategien skal i inneværende valgperiode følges opp gjennom den årlige rulleringen avøkonomiplanen og gjennom temaplaner innenfor programområdet.Gjeldende planerStrategisk arbeidsgiverpolitikk. Vedtatt 2007Arbeid med revidering av arbeidsgiverpolitikken er igangsatt, og revidert plan ventes å bli fremmettil behandling i mars 2013.Øvrig planbehovEiermelding fremmes i 201267

Oppsummering av planstatus og planbehov, 2012 - 2015Programområde Gjeldende planer Nye planerNavn Status Tema FremleggesBarnehager Barnehage- ogVedtatt 2011 Plan for Norges beste 2013skolebehovsanalyse 2010-2026barnehageOppvekstSamfunnssikkerhet Beredskapsplan Vedtatt 2011ByutviklingKommuneplanens arealdel Vedtatt 2007 Kommuneplanens arealdel 2014rulleres fra 2013Sentrumsplanen medtemakartHovedplan forsykkelvegnettetHovedplan for vei- ogtrafikksikkerhetVedtatt 2006Revideres ifm.ny arealdelVedtatt 1993Vedtatt 2007Helse og omsorg Helse- og sosialplan Vedtatt 2008.Revidert planfremmes i 2013KulturLedelse,organisasjon ogstyringKompetanse,markedsføring ognæringPolitisk styringSamferdsel ogfellesarealerKunstnerisk og kultureltmangfold. Kunst- ogkulturstrategisk plan forDrammen 2006-2011StrategiskarbeidsgiverpolitikkStrategisk næringsplanSkjøtselsplan Bragernesåsen,Hamborgstrømskogen ogdeler av DrammenNordmark.Hovedplan for fysiskaktivitet, idrett og friluftslivVedtatt 2006UtgårVedtatt 2007.Revidert planfremmes i2013.Lagt fremoktober 2012Vedtatt 2012Vedtatt 2009,revidert plan i2013Skole Norges beste skole Vedtatt 2008BoligstrategiUteromstrategiKollektivtrafikkstrategiSykkelstrategi,Hovedplan sykkelBuskerudbyen, Felles arealogtransportplanInterkommunaltPlansamarbeid med Lierkommune om utvikling avLierstranda og BrakerøyaPlan for forebyggendefolkehelsearbeid2013201320132013201420122013Innovasjon/velferdsteknologistrategi2013Folkehelseplan 2013Plan for digitalisering av 2013DrammensbiblioteketKunstnerisk utsmykning av 2013kommunale byggEiermelding 2012Barnehage- ogVedtatt 2011skolebehovsanalyse 2010-2016Sosiale tjenester Boligsosial handlingsplan Vedtatt 2012 Ruspolitisk handlingsplan2013-2016Vann og avløpFelles hovedplan forvannforsyning og avløp iDrammensregionen.Vedtatt 2010Tidlig 2013Kartlegging av tilstand og 2014behov for fornyelse avledningsnettet.Overvannsstrategi 201368

Vedlegg: Statistikk om Drammen1 Demografisk utviklingBefolkningsstrukturFigur 1.1 Folkemengde 2001 – 20011, Drammen kommuneSom det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i perioden fra 2001 til2011. Mens folketallet steg moderat fra 2001 til 2007, har det vært en sterk økning i årene etter2007.Figur 1.2 Folkemengde for aldersgruppene 0-19 år, 20-66 år og 67 år og eldre 2001 – 2011, Drammen kommune69

Figur 1.2 viser folkemengden for de utvalgte aldersgruppene for perioden fra 2001 til 2011. Som vikan se har det vært størst økning i aldersgruppen 20-66 år. For aldersgruppen 0-19 år har det værten moderat vekst fra rett i underkant av 13 000 i 2001 til om lag 15 000 i 2011. Antall personer somer 67 år eller eldre har vært mer eller mindre konstant gjennom perioden.Befolkningsendringer1.3 Naturlig tilvekst/fødselsoverskudd 2001 - 2011, Drammen kommuneI følge figur 1.3 var det i perioden 2001- 2005 en relativ konstant naturlig tilvekst – antall fødtefratrukket antall døde- på om lag 125 personer per år. Fra og med 2007 til 2009 var det en markantøkning hvor den naturlige tilveksten passerte 250 personer i året i 2009. Frem mot 2011 faltimidlertid den naturlige tilvekst ned mot 200.1.4 Nettoinnvandring 2001 - 2011, Drammen kommune70

Etter å ha vist en moderat tilbakegang fra 2001 til 2003 tok nettoinnvandringen til Drammenkommune tatt seg opp frem mot 2011. Størst var den årlige veksten i perioden mellom 2005 og2007. Etter 2007 har det vært en jevn stigning mot den foreløpige toppen som ble nådd i 2011.1.5 Innvandring etter regional bakgrunn 2002 - 2012, Drammen kommuneInnvandringen til Drammen kommune er i all hovedsak dominert av innvandrere fra Asia og andredeler av Europa. Mens antall innvandrere med asiatisk bakgrunn er i flertall viser figur 1.5 at antalletinnvandrere fra Europa er i ferd å ta igjen antall innvandrere med asiatisk bakgrunn. Antallinnvandrere fra Afrika har økt jevnt gjennom perioden og har nå passert 1000 individer.1.6 Netto innenlandsk innflytting 2002 - 2011, Drammen kommune71

Etter å ha falt fra i perioden 2002 til 2005 tok nettoinnflyttingen seg kraftig opp i perioden fra 2005til 2009. Til forskjell fra nettoinnvandringen (Statistisk sentralbyrå skiller mellom innvandring oginnflytting) viser figur 1.6 imidlertid at nettotilflyttingen i perioden 2007 til 2011 hadde en negativutvikling.1.7 Forventet befolkningsmengde 2012 – 2036, Drammen kommuneFigur 1.7 viser forventet befolkemengde perioden fra 2012 til 2036 ved middels, lav og høy nasjonalvekst. Som vi kan se vil Drammen kommune, ved middels nasjonal vekst, oppleve en økning ifolkemengden hvor forventet folkemengde i 2036 vil passere 90 000 innbyggere. Ved lav og høynasjonal vekst er forventet befolkningsmengde i Drammen på henholdsvis ca. 85 000 og 105 000 i2036.72

2 UtdanningBarnehager2.1 Barnehagedekning 2001 – 2011, Drammen kommuneSom det fremgår av oversikten over barnehagedekningen i figur 2.1 har dekningsgraden for bådealdersgruppe 1-2 år og 3-5 år steget i tidsrommet mellom 2001 og 2011. For hele perioden hardekningsgraden har vært høyest for aldersgruppen 3-5 år.2.2 Andel barnehageansatte med førskolelærerutdanning 2001 – 2011, Drammen kommuneI følge figur 2.2 har var det en økning i andelen barnehageansatte med førskolelærerutdanning iperioden fra 2001 til 2003 i Drammen kommune. Fra 2003 til 2007 falt imidlertid andelen og låstabilt frem til 2009, hvor den frem mot 2011 tok seg opp igjen. For Drammen kommune lå andel73

arnehageansatte med førskolelærerutdanning over landsgjennomsnittet frem 2005. Etter å haligget under landsgjennomsnittet i frem 2009 tok det seg opp igjen, og fra 2010 var andelen igjenhøyere i Drammen enn i landet for øvrig.Skole og universitet2.3 Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning 2003 – 2011, Drammen kommune og NorgeEtter å ha sunket fra 2003 til 2005 stabiliserte andelen grunnskoleelever med spesialundervisningseg på mellom seks og sju prosent i perioden 2005 til 2009. I perioden fra 2009 til 2011 voksteimidlertid andel raskt og var i 2011 på et høyere nivå enn i 2003. Sammenliknet med landet for øvrighadde Drammen kommune en høyere andel grunnskoleelever med spesialundervisning frem til2007. Etter dette har andelen vært lavere i Drammen enn i landet før øvrig. Det er imidlertid verdt åmerke seg at andelen grunnskoleelever med spesialundervisning i Drammen i var på omtrent sammenivå som for lander for øvrig.2.4 Utdanningsnivå 2001 – 2011, Drammen kommune74

Som man kan se av figur 2.4 steg andelen av befolkningen fra 16 år med høgskole-/universitetsutdanning gjennom hele perioden fra 2001 til 2011. For personer, hvor høyeste fullførteutdanning er grunnskole eller videregående, var det på motsatt side en moderat nedgang i perioden.2.5 Andel med videregående skole 2001- 2011, Drammen kommune og Norge.Som illustrert i figur 2.5 har andelen av befolkningen over 16 år med videregående som høyesteutdanning sunket i perioden 2001 til 2011. Når man sammenligner Drammen med landet for øvrigser man en tendens til at Drammen følger den nasjonale utviklingen. Andelen ligger imidlertid underlandsgjennomsnittet for hele perioden.2.6 Andel med universitets- og høgskoleutdanning 2001 - 2011, Drammen kommune og Norge75

I likhet med landet for øvrig har andelen personer over 16 år med universitets- høgskoleutdanning iDrammen steget jevnt i perioden fra 2001 til 2011. Andelen ligger under landsgjennomsnittet i heleperioden.3 Arbeid og næringArbeid3.1 Sysselsettingsgrad av befolkning mellom 15 – 74 år 2005 -2011, Drammen kommuneEtter å ha steget jevnt fra 2005 til 2007 flatet ut og falt sysselsettingen fra 2007 til 2009. I periodenetter 2009 har sysselsettingen stabiliserte sysselsettingen for menn og hadde en moderat oppgangfra 2010 til 2011. For kvinner, derimot, falt sysselsettingen også etter 2009 og i 2011 hvor den vartilbake på nesten samme nivå som i 2005. Sysselsettingen i Drammen kommune var noe lavere enn ilandet for øvrig gjennom hele perioden.76

3.2 Bruttoinntekt etter kjønn 1999 – 2009, Drammen kommune og NorgeFra 1999 til 2009 steg bruttoinntekten for både kvinner og menn i Drammen kommune. I heleperioden var gjennomsnittsinntekten høyere for menn enn for kvinner. Når man sammenlignerDrammen med landet for øvrig ser man at både kvinner og menn i Drammen hadde høyeregjennomsnittsinntekten enn landsgjennomsnittet i perioden 1999 til 2009.3.3 Husholdningens samlede inntekt 2006 – 2010, Drammen kommuneUtviklingen i bruttolønnen har bidratt til økt inntekt for husstandene. Mens andelen husholdningermed en samlet inntekt på under 150 000 kr falt gjennom i hele perioden fra 2006 til 2010 var det enmarkant oppgang i andelen husholdninger som har en samlet disponibel inntekt på over 750 000 kr.77

Boliger og pendling3.4 Boliger etter type unntatt bygging for bofellesskap 2006 – 2011, Drammen kommuneFor de aller fleste boligtyper holdt det årlige antallet seg stabilt i perioden fra 2006 til 2011. Det varimidlertid en oppgang i boligtyper av typen som ligger i boligblokk, hvor antallet passerte 10 000 i2008.3.5 Igangsatte og fullførte boliger 2000 – 1. halvår 2012, Drammen kommuneEtter å ha nådd toppunktet i 2006, har det årlig antall igangsatte boliger sunket frem mot 1. halvår2012. Etter å ha steget fra 2000 til 2001 sank det årlige antall fullførte boliger frem mot 2004 før det78

steg til toppunktet i 2007. I likhet med igangsatte boliger falt det årlige antall fullførte boliger fremmot 1. halvår 2012.3.6 Sysselsatte ut- og innpendlere 2001-2011, Drammen kommuneSom knutepunkt i sør-Buskerud var det årlig i Drammen kommune i perioden 2001 til 2011 et størreantall sysselsatte som pendlet inn til byen, enn det var sysselsatte som pendlet ut av byen. For beggegruppene var det en oppgang når man ser perioden under ett.3.7 Nyetablerte foretak med og uten ansatte unntatt offentlig forvaltning 2001- 2011, Drammen kommuneSom det fremgår av figur 6.4 var antall nyetableringer utenom offentlig forvaltning, vesentlig høyerefor foretak uten ansatte enn foretak med ansatte.79

3.8 Nyetablerte foretak med ansatte 2001 – 2011, Drammen kommuneMed målsetning om å være en regional vekstmotor var det for Drammen kommune i perioden fra2001 til 2011 en nedgang i antall årlige nyetableringer av foretak med ansatte. Eter å ha falt fra 2001til 2003 tok antall årlige nyetableringer seg opp frem mot 2007. Etter 2007 sank den årligenyetableringen av foretak med ansatte. Blant de nye foretakene med ansatte som ble etablert iperioden er andelen størst for små bedrifter med mellom 1-4 ansatte. Det i perioden ingennyetablering av selskaper med 100 ansatte eller mer.4 Helse og levekårHelse- og omsorgstjenester4.1 Legeårsverk per 10 000 innbygger 2002 – 2010, Drammen kommuneAntall legeårsverk per 10 000 i Drammen steg i perioden fra 2002 til 2008. Fra 2008 til 2010 sankantall legeårsverk per 10 000 innbygger med om lag 2 årsverk. Sammenlignet med landet for øvrig80

hadde Drammen flere legeårsverk per 10 000 innbygger frem til 2008 enn landsgjennomsnittet. I2010 var imidlertid situation snudd.4.2 Årsverk i pleie- og omsorgstjenesten 2003- 2011, Drammen kommuneEtter å ha falt moderat fra 2003 til 2005 steg antall årsak i pleie- og omsorgstjenesten i perioden2007 til 2011.Mottakere av trygder og stønader4.3 Trygdemottakere fordelt på alderspensjonister og uførepensjonister 2002 – 2010, Drammen kommune81

Antall trygdemottakere holdt seg stabilt i perioden fra 2002 til 2010. Mens det var en svak oppgang iantall alderspensjonister fra 2008 til 2010 har et vært en svak nedgang i antall uførepensjonister omser perioden under ett.4.4 Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere 20 -66 år 2002 – 2011, Drammen kommuneFra 2002 til 2003 steg andelen sosialhjelpsmottakere med om lag ett prosentpoeng i Drammenkommune. I perioden 2003 til 2008 falt imidlertid andelen sosialhjelpsmottakere igjen og nåde etbunnivå for perioden sett under ett. Etter 2008 tok andelen sosialhjelpsmottakere seg opp igjen ognådde i 2010 samme nivå som i 2002. Sammenlignet med landet for øvrig har Drammen kommunegjennom hele perioden hatt en høyere andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i yrkesaktiv alderenn landsgjennomsnittet.Barnevern4.5 Andel barn med barnevernstiltak av innbyggere mellom 0-17 år, Drammen kommuneSom det fremgår av figur 4.5 har det i perioden 2001 til 2011 vært en økning i andelen barn sommed barnevernstiltak. Etter å ha steget fra 2001 til 2006 falt andelen ned mot landsgjennomsnittet i82

2008. Fra 2008 var det imidlertid en markant økning og andelen barnevernsbarn nådde sittperiodiske høydepunkt i 2011, hvor om lag seks prosent av innbyggerne mellom 0-17 år var påbarneverntiltak.Kriminalitet4.6 Antall anmeldte lovbrudd per 1000 innbygger, per 2-år.Antall anmeldte lovbrudd (inkludert forseelser) har for hver to-årsperiode ligget høyere forDrammen enn for landet for øvrig. Etter å ha sunket fra perioden 2007-2008 til perioden 2009-2010,steg antall anmeldte lovbrudd marginalt i perioden 2010-2011.Sivilsamfunn4.7 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 2007-2011, Drammen kommuneEtter å ha falt i perioden fra 2007 til det periodiske bunnpunktet i 2009 tok det årlige antalletfrivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd seg kraftig opp frem mot 2011.83

Grafisk Utforming og trykk: Grafisk Senter, Drammen Kommune - Foto: Birgitte Simensen Bergwww.drammen.kommune.noRådmannenEngene 1, 3008 Drammen - Telefon 03008E-post: kommunepost@drammen.kommune.no