Den verdifulle kystkulturen i Nordland - med ... - Regjeringen.no

var uvant for aktørene med så tett oppfølging,men de aller fleste ønsket dette velkommen.Dette arbeidet var svært viktig for både gjennomføringskrafteni prosjektene og forankringav kulturarven som ressurs for utvikling, menogså veldig arbeidskrevende.Underveisevalueringen ble et viktig vendepunktog hovedpunktene ble fulgt opp oglagt til grunn for videre satsing. Når de førstecasene var kommet i gang, var det lettereå sette kriterier og forstå de enkelte casene.Søknadsbehandlingen gikk derfor enklereetter hvert. Det ble lagt stor vekt på beskrivelseav både kulturell, miljømessig, sosial ogøkonomisk verdiskaping i både søknadsskjemaog i vurderingsskjema som ble utarbeidet sombeslutningsgrunnlag. Beslutningsgrunnlagethar vært benyttet både for vedtak i styringsgruppen,hos nærings- og utviklingssjefen og ifylkesrådet. Dette har fremtvunget kontinuerligrefleksjon over verdiskapingsprogrammets”Eigarskapen har ein større dimensjon, det er ikkje berre vårt, det er noko vi må ivareta for ettertida. Vi har fått offisiell støtte – nokon haridentifisert dette som verdfullt – og det vi driv med er verdfullt””At folk utanfrå har påpeika desse kjerneverdianegjer noko med oss sjølv – vi ser det somverdfullt” 6Etablering av nettverk er definert som delmål2 i Den verdifulle kystkulturen i Nordland.Ved oppstarten av pilotprosjektet eksisterte detingen nettverk innfor feltet. Det ble utarbeideten strategi for etablering av nettverk fra startenav, med basis i kommuner og næringsaktørene.Nettverkene er gradvis utvidet og konkretisertunderveis i prosessen. Etter hvert ble nettverkeneden viktigste arenaen for utveksling averfaringer og kunnskap som ble opparbeideti pilotprosjektet.ErfaringsarenaerI mai 2007 ble det invitert til det aller førsteerfaringsseminar, hvor alle som hadde fåttstøtte, de som ikke hadde fått, virkemiddelapparat,kommuner og øvrige samarbeidspartneremøttes for utveksling av erfaringer medsatsingen så langt. Samtidig ble det åpnet fordialog om videre utvikling av programmet. Tilbakemeldingenevar stort sett positiv, bortsettfra enkelte aktører som mente det var for myefokus på næringsutvikling og for lite på kystkultur.Nettverkene har vært en god arena foroppfølging og kobling mellom prosjektledelsenog aktørene, ulike aktører seg i mellom, mellomvirkemiddelapparatet og ikke minst i forhold tilegentlige innhold, og det brede verdiskapingsbegrepethar vært ivaretatt helt fra prosjektetsoppstart, men også tydeliggjort i løpetav perioden. På mange måter kan den tettedialogformen ses på som offentlig innovasjon 5– en helt ny arbeidsmetodikk er tatt i bruk forå få frem gode case.Nettverk og kunnskapsutviklingErfaringsseminar på Sakrisøy i LofotenOrgelsaken fra februar 2007 er et eksempel påviktigheten av tydelig kommunikasjon omkringverdiskapingsfokuset i satsingen. Aktøreri Lofoten ønsket å remontere et gammelt kirkeorgeli et nybygg knyttet til et bygdemuseum,og søkte støtte til tiltaket. Målet var å kunnetilby konserter til tilreisende om sommeren.Søknaden ble avslått fordi den ikke ”i stor nokgrad ivaretar programmets hovedmål med å takulturvaren aktivt i bruk til verdiskaping”. Avslagetmedførte at prosjektledelsen ble kalt inntil Lofotrådet for forklaring og tydeliggjøringav programmets retning. Møtet resulterte i endreining av hvordan programmet ble kommunisertut. I Lofoten ble ”kystkulturprosjektet”benyttet som begrep, mens det egentlig var etverdiskapingsprogram på kulturminneområdet.En udefinert utfordring ble avdekket gjennomdenne saken. Løsningen ble tydeligerefokus på verdiskapingsbegrepene og mindrefokus på kystkultur som generelt begrep.Avslutningsfasen (2010) har vært preget avoppfølging av igangsatte prosjekter, sluttføringav case og samtidig søknadsbehandlingav nye. Det faktum at det er igangsatt nærmere100 delprosjekter har gjort det veldigarbeidskrevende og delvis vanskelig å få innalle opplysninger fra prosjekteiere. Dette harvært krevende fordi en del prosjekter, av flereårsaker, er inntil to år forsinket i forhold tilberegnet avslutningstid. I tillegg har det værtjobbet med forankring av resultatene fra satsingenbåde administrativt og politisk, samtdefinering av videreføring av deler av satsingen.kontakt mot kommunene og fylkeskommunen.Prosjektledelsen har også benyttet nettverkenetil å spre informasjon fra Riksantikvaren ogMiljøverndepartementet, noe som bidro til ataktørene tidlig fikk opplevelsen av å delta i etnasjonale satsingsområde, og dette motiverteaktørene til videre arbeid. Fra høsten 2007 blenettverkene utvidet med erfaringsseminar forLofoten og for Vega. Da gikk man dypere inn ispesielle problemstillinger for hver av prosjektområdeneut fra tilbakemeldinger fra aktørene.Det er i tillegg gjennomført prosjektopplæring,fortellerkurs og ikke minst byggeskikkurs forblant andre snekkere (Vega). Gjennom dettelyktes en med å etablere arenaer for kulturarvensom ressurs for utvikling. Det var stor grad averfaringsoverføring mellom de ulike aktørene idisse møtene. Enkelte opprettet egne nettverkut fra spesielle behov, som for eksempel hvordanløse og få støtte til brannsikring.Offentlige myndigheterPå regionalt nivå har det fra starten av vært lagtvekt på styrking av samarbeidet mellom ulikedeler av det regionale nivået. Det ble tidlig iforprosjektfasen etablert et godt samarbeidmed Kulturminner i Nordland som er regionalkulturminnemyndighet. Den sterke relasjoneninternt i fylkeskommunen har vært en forutsetningfor god forankring av både prosjekter ogresultater. Det politiske nivået har utvist storinteresse for utviklingen i programmet og ikkeminst alle gode case som det er gitt tilskuddtil. Enkelte politikere har definert sakene som”gladsaker” det har vært en glede å behandle.Det er også arbeidet aktivt for å forankre satsingeni egen organisasjon gjennom samarbeidmed virkemiddelgruppa, innovasjonsgruppaog reiseliv/opplevelsesgruppa i avdeling fornæring- og regional utvikling.Prosjektleder og styringsgruppens leder var i 2år samlokalisert med Innovasjon Norge, Nordland.Dette skapte muligheter for dialogbasertvurdering av prosjekter både gjennom internemøter, felles møter med prosjekteiere og fellesvurdering/behandling av søknader. På dennemåten fikk vi tidlige avklaringer på hvilkesøknader det var aktuelt med samfinansieringav, og kunne arbeide sammen om best muligfinansieringspakke for prosjektene. En slik ordningviser seg å være nokså personavhengig, oghar fungert mer tilfeldig etter at samlokaliseringenopphørte. Innovasjon Norge er veldigrettet mot utvikling av opplevelsesprodukterog der kan kulturarven falle godt inn. Prosjekteierei satsingen har deltatt i ulike programhos Innovasjon Norge, som Fram - program,vertskapskurs og etablereropplæring. Samarbeidetmed Innovasjon Norge har totalt settvært med på å utvikle pilotprosjektet i riktigretning og det er oppnådd både bedre dialogog det er enklere å ta kontakt med hverandrefor å diskutere felles prosjekter.NæringslivDet var et tydelig mål for satsingen i Nordlandå nå ut til private eiere av kulturminnerog mobilisere disse til å aktivisere kulturarventil utvikling. I perioden har det vært svært godtsamarbeid med ulike private aktører. Hele 24Åpning av Bremsteinvær. Fra venstre fylkesrådsleder i Nordland Odd Eriksen,miljø og utvilingsminister Erik Solheim, kulturminneleder Egil Murud ogassisterende fylkesmann Ola BjerkaasErfaringen viser at det er viktig å ha en åpendialog om hvilket potensial som ligger i bådeaktører, tiltak og finansieringsmåter for å fåutløst størst mulig verdiskapingseffekt. Det eruvanlig at en offentlig aktør som fylkeskommunentar en så aktiv rolle inn i enkeltprosjekter,men det var nødvendig for å avdekke flaskehalserog finne gode løsninger. Prosjektledelsenfungerte i disse sammenhengene som en slagsoversetter og døråpner mellom ulike virkemidler.Alle søknader ble imidlertid utarbeidetav prosjekteierne selv. En slik arbeidsform eravhengig av gjensidige tillitsforhold og ikkeminst at prosjekteier søker hjelp tidlig i prosessen.Erfaringen viser at søknader som detikke hadde vært dialog om på forhånd, haddemangler spesielt i forhold til tydeliggjøring avverdiskapingspotensialet.Fylkesmannen i Nordland, avdeling forlandbruk ønsket i 2008 å utarbeide et forsøkprosjektfor å ta vare på og finne ny bruk avfjøs i Nordland. Prosjektet ble utviklet medinspirasjon fra og bakgrunn i verdiskapingsprogrammetog det ble utvekslet erfaringer fraprogramarbeidet til utformingen av prosjektet”Liv i fjøsan”. Fylkeskommunen finansierer itillegg store deler av denne treårige satsingenhvor Hamarøy/Steigen og Hattfjelldal erprosjektområder. Husbanken er også sentrali dette arbeidet, sammen med InnovasjonNorge.Norsk kulturminnefond er en sentral aktør forbevaring og bruk av kulturarven. Ved etableringav satsingen i Nordland, var fondet nyetablertog ikke godt kjent. Det ble ikke etablert etformelt samarbeid med fondet før våren 2007.Fondet deltok i flere av erfaringsseminarenemed informasjon om hvordan søknader skulleutarbeides. Prosjektkoordinatorene har bruktmye tid på å veilede søkere frem til søknadaksjeselskap har igangsatt prosjekter, og nærmere20 privatpersoner. Andelen aksjeselskaper størst i Lofoten. Dette kan forklaresmed at Lofoten allerede hadde et oppegåendenæringsliv innen opplevelser. Nettverkeneoverfor kulturminnefondet.I forprosjektet var det fokus på mobiliseringog forarbeide for å avklare interesse for tema.Fiskeridirektoratet har bidratt med tilskuddtil flere prosjekter. Kystverket, som eier avkulturminner, har tatt initiativ og ansvar forde to fyrene Bremstein og Skomvær, hvor sistenevnteer restaurert i perioden. Pilotprosjektethar deltatt i diskusjoner og samarbeidsgruppefor ny bruk.Samarbeidet med museene har vært godt. Flereav museene har initiert og gjennomført egnedelprosjekter med støtte fra verdiskapingsprogrammeti Nordland. De har også deltattaktivt i nettverkene. Det som ikke har fungertlike bra, er å etablere tetter samarbeid mellommuseene og næringslivet. Dette vil det bli arbeidetvidere med i fylkeskommunen gjennomseminarer og aktivt samarbeid.Hovedutfordringene i forhold til øvrige offentligeinstanser har vært knyttet til koordineringog forståelse av ulike virksomhetsområder, i tilleggtil forståelse for enkeltsakers kompleksitet.Samarbeidet med mange regionale aktører hargitt flere viktige dimensjoner ved satsingen oghar vært med på å forankre dette i utviklingsarenaenei fylket.medførte at det ble en bedre dialog mellomulike bedrifter i prosjektområdene og flerehar brukt hverandre som ”mentor” i forholdtil ulike problemstillinger som har oppståttunderveis, for eksempel utforming av søknad12 | RAPPORT RAPPORT | 13