Den verdifulle kystkulturen i Nordland - med ... - Regjeringen.no

Lofoten for en mer rettet satsing, men konkluderteden gang med at en ønsket tydelig fokuspå gode prosjekter med gjennomføringskraftog oppnåelige resultatmål. Dermed virket detriktig å starte med aktuelle prosjekter istedenforå velge ut 3-4 enkeltområder som foreslåtti forprosjektet. Det var i tillegg et ønske omå få god spredning av prosjektene over heleregionen, og aller helst i alle seks kommunene.Fiskerinæringen har vært igjennom enomfattende omstillingsprosess de siste20 årene. Dette har medført at sværtmange tidligere funksjonsbygningerknyttet til fiskeriene har mistet sinfunksjon og dermed står tomme. Disseinngår som en naturlig del av lokalsamfunnet,men oppfattes i stor gradsom samfunnsruiner over tidligerefiskeribasert virksomhet. Likevel harLofoten i samme periode bygd områdetopp til et internasjonalt anerkjentreiselivsmål. Noen av de størsteutfordringene i 2005 lå i fiskeværetHenningsvær, hvor antall fiskebrukhadde gått ned fra 25 til 5 i løpet aven tiårsperiode.Det var få reguleringsplaner med områderregulert til spesialområde bevaring (15 i alt i2008 2 ), og kommunene hadde ingen klar strategifor hvordan viktige kulturmiljøer kunnebevares for fremtiden. Situasjonen med mangetomme bygg bekymret eierne, og økende investeringsviljei markedet utgjorde et stort presspå eiere av store bygningsmasser for salg avbygninger til utvikling av leilighetskomplekser.Nordland fylkeskommune startet i 2004opp arbeidet med å utforme en regional kulturminneplanfor Lofoten – som den aller førstei sitt slag i landet. Planen viser 186 utvalgte ogprioriterte områder med nasjonal og regionaltviktige kulturminner og kulturmiljøer. Planendefinerer kulturminner med nasjonal verdi(automatisk fredet, vedtaksfredet eller fredningsverdige)og kulturminner med regionalverdi (de som er av faglig verdi for Nordland).Verdivurderingen bygger på kriterier som representativitet,sjeldenhet, autensitet, miljøsammenheng,opplevelsesverdi, symbolverdi,historisk verdi, pedagogisk verdi, arkitektoniskeller kunstnerisk kvalitet 3 . Et viktig mål medkulturminneplanen er å stimulere til at flerekulturminner etter hvert skal gis vern gjennomplan- og bygningslovens vernebestemmelser.Utvalget av kulturminner i Lofoten har dannetutgangspunkt for utvelgelse av case i verdiskapingsprogrammeti regionen.Vega fikk verdensarvstatus i 2004. Detteinnbar en helt ny situasjon for kommunennår det gjelder behov for gode planer for åivareta kulturarven som er basis for verdensarvstatusen.I innskrivingsteksten til UNESCO er detlagt særlig vekt på tradisjonen med sanking aværfugldun, og da spesielt kvinnenes innsats.Disse verdiene gjaldt spesielt fiskerbondensliv og virke, ærfugltradisjonen, bygningsvern,kunnskap om øylivet og det lange og sammenhengendesamspillet mellom mennesker ognatur. Som et resultat av verdensarvtittelenså man behov for en mer systematisk satsingpå utvikling med basis i de kulturarvverdienestatusen var gitt på. Dette var en viktig årsak tilat fylkesrådet ønsket å teste ut verdiskapingsprogrammetpå Vega i tillegg til i Lofoten. Demest tydelige kulturarvverdiene ble definert tilå ligge i området rundt Nes, samt verdensarvøyenerundt hovedøya VegaI forbindelse med verdensarvsøknaden bledet utarbeidet en oversikt over kulturminneri kommunen. Dette har også blitt lagt somgrunnlag for de årlige bygningsvernmidlenesom blir øremerket Vega i statsbudsjettet. IVega kommune er to områder med i alt 32bygninger fredet etter Kulturminneloven:Bremstein fyrstasjon med tre objekter, inkludertstøpejernstårnet, og fiskeværet Skjærværmed 29 bygninger/enheter. Begge områdene erdirekte og indirekte med i utviklingen av verdiskapingsprogrammetpå Vega. Arkeologiskefunn på øyene vitner om bosetting alt for 1500år siden, og forteller en historie om tradisjonellbruk som har hatt kontinuitet helt frem til vårtid. Til sammen 59 øyer innenfor området harvært eller er bosatt. I tillegg er det også annenbebyggelse på mange av de andre øyene. Deter blant annet fjøs, naust, brygge, sjå, ildhus,rorbu og e-hus. De særegne ærfuglhusene(steinhus, e-hus, og e-baner) preger landskapetpå mange av øyene og er viktige kulturminner.På Vega har det også vært omstruktureringerinnen fiskeriene. På 70-tallet ble innbyggernepå øyene anmodet om å flytte. Mange av husenehar deretter forfalt og øylivet var på turtil å forsvinne. Gjennom verdensarvstatusenhar også øyværene blitt sikret. I verdensarvkonvensjonenforventes det at statusen skal gi enfunksjon i lokalsamfunnet. Derfor var det ogsåviktig at Vega ble med i verdiskapingsprogrammet,slik at ny bruk av kulturarven kunne bidratil å ta vare på tradisjonsnæringene, øykulturenog bygningsarven. Nordland fylkeskommunehar utarbeidet en oversikt over nasjonalt ogregionalt viktige kulturminner på Vega, somskal inngå i regional kulturminneplan forHelgeland. Denne er fortsatt under arbeide.I 2009 vedtok fylkesrådet i Nordland å utvideinnsatsområdet i verdiskapingsprogrammetog inviterte kommunene til å sende innsøknader om deltakelse i programmet. Det bleVegabue havkafé på Vega. Foto: Hanne Jakhellnvalgt å legge vekt på større kulturmiljøer i utvelgelsenav nye områder for å kunne se størresammenhenger og kjøre mer tilpassa prosesser.Prosjektet Rognanfjæra i Saltdal kommune blevalgt ut på grunn av sin spesielle kulturarv ogbygninger knyttet til båtbyggertradisjonen påRognan. Området består av mange kulturminnersamlet innenfor et relativt lite og avgrensageografisk område. Det var allerede gjennomførten områdebeskrivelse og kommunenhadde vedtatt at området skulle prioriteres tilnæringsutvikling med basis i kulturarven. Områdeter ikke under press for utbygging, blantannet fordi kommunen har tatt et valg om åbevare og utvikle områdets kvaliteter. Dette tiltross for at enkelte mener at det beste haddevært å rive anleggene og heller utvikle det somet attraktivt boligfelt. Kulturminnene omfatterblant annet skipshall, slip, naust, verkstedog lagerlokaler. Området består i stor grad avindustriminner fra 1800 - tallet og frem tilmoderne tid. De karakteristiske store trebygningene,Rognanbryggene, inngår i prosjektet.Haagensenverkstedet fra tidlig 1900-tall er detvarslet fredningsprosess på. Det gjennomføresnå et dokumentasjons- og formidlingsprosjektknyttet til verkstedet. Kommunen er eier avmange av bygningene, men det er også en delprivate eiere involvert. Som en del av prosjektetblir det gjennomført en kartlegging av kulturminneri området. Området er regulert tilspesialområde bevaring. En vesentlig del avgrunnlaget i prosjektet er immaterielle, særligfortellingene om hvordan næringen utvikletseg og menneskene som arbeidet der. I tilleggtil verdiskapingsprosjektet har kommunen satti gang stedsutviklingsprosjekt i området. Deto prosjektene sees i sammenheng.Fra å være ”byen” i Vesterålen i oppgangstidenrundt forrige århundreskifte, ble Nyksundpå 70-tallet ”spøkelsesbyen”; eiendommene bleforlatt og hus falt i havet. Nyksund ble et reisemålfor mennesker fra fjern og nær som ønsketå oppleve forfallets estetikk. Bygningsmassenbestår av brygger fra midten av 1900-tallet oger alle i privat eie. Stedet var rammet av brann i1933 og de aller fleste bygningene er derfor fraetter brannen. Noe av særtrekkene ved bryggeneer den spesielle fasongen og murbryggenemed et eget Nyksundmønster. På 80-tallet blemange av bygningene restaurert gjennom ettysk ungdomsprosjekt, og nye virksomheterble forsøkt etablert. Da dette tok slutt ble bygningeneigjen stående til forfall. Kommunendefinerte i kommuneplan fra 2008 at Nyksundskulle være et satsingsområde. De arbeider nåmed en utviklingsplan som skal kartlegge ogbeskrive potensial, kulturminnemiljøene ogaktuelle aktører i området. Planen tar utgangspunkti eksisterende planer som vedtatt kommunedelplan,arealplan, reiselivsplan osv. somskal sikre varig bevaring og samtidig utviklingav området. Når prosjektet er ferdig skal planenstimulere til fortsatt utvikling av området.Meløygården i Meløy kommune bestårav et rekketun med laftede trehus, kledt medpanel, og det er muligens det eldste fellestuneti Nordland. Benkestokkslekta hadde sitthovedsete på gården på 1500-tallet. Bygningenehar tidligere rommet bank, pensjonat,dagligvare og post, og kirka er en del av tunet.Bygningene som står der i dag er fra midtenav 1800-tallet og frem til 1930. De eies i dagdelvis av private, av Meløy kommune og avstiftelsen Meløygårdens venner. Bygningenevar organisert som et fellestun, og på det mesteskal det ha bestått av 13 bygninger. I dag bestårtunet av i alt 7 bygninger, om man regner medMeløy sparebanks bygg fra 1925: Almuestua(kommunelokalet), Kjeipen (også kalt Helgesenhuset,hvor bl.a. kirkekaffen ble drukket påsøndagene), Tostrupgården (Øverstua), Nerstua(Andreassenhuset), Anders Larsa-huset(Hybelhuset, bl.a. brukt som bolig for rekepillerneved Meløy Fiskeindustrier på 1960-tallet),Dybvikhuset (Borterstua) og Banken (brukes idag som arkiv for eldre lokalhistoriske skrifterfra hele kommunen). Fra midten av 1900-talletstilnet den offentlige virksomheten i Meløygårdenmer og mer av. Kommuneadministrasjonenog de fleste andre funksjoner flyttet inntil Ørnes på fastlandet. I dag er Meløygårdenoverdratt til "Stiftelsen for vern av Meløygården".En del av bygningene er i privat eie, men inngårsom en del av fellestunet. Det ble utarbeidet enbevaringsplan for området i 1990, men denneer ikke fulgt opp. Området er regulert til spesialområdebevaring.Meløygården. Foto: Hanne JakhellnPå slutten av 1700-tallet var Kjeøy det viktigstehandelsstedet i Lødingen prestegjeld. Handelsstedeteies i dag av private aktører og består avfiskebruk, trandamperi, fyrlykt, oppsynsbolig,fjøs og hovedhus. Store deler av bygningsmassenvar satt i stand når prosjektet ble med i verdiskapingsprogrammet,men arbeidet var gjortmed en slik kvalitet at antikvariske verdier i storgrad var ivaretatt. Kulturminner i Nordlandgjennomførte en befaring før oppstart. Det erutarbeidet en tilstandsrapport med anbefaltestrategier videre for ivaretaking av resterendebygningsmasse. I dag er handelsstedet arena forinternasjonale forskningsmiljøer innen naturvitenskapog miljø. Eierne har planer om bevaringav alle bygningene på stedet.8 | RAPPORT Bryggene i Rognanfjæra. Foto: Hanne JakhellnNyksund i ØksnesFyrlykta på Kjeøy. Foto: Bjarne J. EriksenRAPPORT | 9