Den verdifulle kystkulturen i Nordland - med ... - Regjeringen.no

til ulike virkemidler, råd om gode kontaktpersonerog diskusjonspartnere underveis. INyksund, Henningsvær og Kjeøy er det i storgrad private aktører som har vært pådriverebåde i prosesser og i forhold til restaureringog ny bruk av bygninger. Mange har meldttilbake at de har fått bedre kontakt med bådekommuner og fylkeskommunen gjennom åvære med i verdiskapingsprogrammet.Hovedutfordringen har vært knyttet til atKompetansemiljøerDet ble ikke inngått avtale om samarbeid medkompetansemiljø ved oppstarten av satsingeni Nordland. Nordlandsforskning ble kobletpå med oppdrag om underveisevaluering fra2007. Evalueringen ga en vurdering av satsingensmåloppnåelse halvveis og innspill tilprosessen videre. Dette var nyttig for prosjektledelsenog ikke minst for de øvrige aktørene.De har i tillegg deltatt på mange av erfaringsseminareneog erfaringskonferanser med nyttigeinnspill. Dialogen har etter fylkeskommunenesmening gitt økt forståelse hos forskningsmiljøetog har allerede stor overføringsverdi inni andre programmer, blant annet VRI 7 og etableringav kompetansesatsing gjennom Ovesentret8 . Nordlandsforskning er engasjert til ågjennomføre sluttevaluering for Den verdifullekystkulturen i Nordland. De er også knyttetopp mot prosjektet Rognanfjæra. Det har ikkevært etablert et formelt samarbeid med Høgskoleni Bodø, men de har deltatt på mangeav arenaene hvor verdiskapingsprogrammethar vært tema. Høgskolen i Bodø har meldtEiereI forhold til private aktører er det tatt direktekontakt med de en visste var aktuelle og haddekonkrete prosjekter. Det er helt tydelig behovnæringsaktørene var vanskelig å få tak i, ogsåfordi dette ikke er fylkeskommunens primæremålgruppe. Det ble derfor igangsattsystematisk jobbing med direkte informasjonog svært mange møter i mobiliserings oggjennomføringsfasen. Vega kan brukes someksempel på en vellykket satsing mye på grunnav Vega næringsselskap. Prosjektkoordinatorvar identisk med daglig leder og kunne derfordrive aktiv mobilisering på mange arenaer.interesse for å følge nettverket på Vega videre,som en del av deres innsats i VRI, reiseliv.Universitetet i Tromsø og NORUT er involverti utviklingsplanen for Nyksund ogprosjektleder har gitt innspill til et større forskningsprosjekti forhold til kystsoneplanleggingi Nord-Norge. Torgar utviklingsselskaphar vært involverte i flere konkrete prosjekterpå Vega og viktige prosessdrivere for Lånan ogVega kystgård. De har bistått i forhold til bådeetablereropplæring og bedriftsutvikling. Totaltsett har de vært en viktig aktør på Vega gjennomdeltakelse i prosesser og erfaringsseminarer.Deres bidrag innen kompetanseoverføringog opplæring har vært svært viktig både forkvalitet og fremdrift i flere prosjekter. Dettehar resultert i lavere terskel for næringsaktørerpå Vega for å knytte til seg kompetanse. ILofoten klare en aldri å mobilisere næringshageninn i konkrete prosjekter, men de deltok inettverkene og har gjennomført prosjekt innebyggeskikk. En del av årsaken til at man ikkefor en god dialog med eiere av bevaringsverdigebygg for å bistå med kompetanse, både inneforvern og ny bruk. Erfaringene viser at eiere ofteBefaring på Nes, Vega ordfører Andre Møller,Einar Holtane fra MD og miljø og utviklingsministerErik SolheimDette var vanskeligere i Lofoten fordi regionenmangler en regional overbygging/organiseringav næringslivet. Det ble derfor jobbet tettereopp mot kommunene for å identifisere godetiltak. Nødvendigheten med tett dialog mednæringslivet ble definert inn i de nye casenefra 2009 fra begynnelsen av som en premissfor suksess.klarte å involvere miljøet mer i Lofoten lå iutviklingsfokusfokus og i vanskelige forholdinternt i selskapet, som nå er oppløst.Distriktssentret har deltatt på verdiskapingsseminarog er godt orienterte om programmet iNordland. Det arbeides med en tydeliggjøringav resultatene i deres databaser.I ettertid ser man at pilotprosjektet kunne hattnytte av å involvere en mentor eller koplet påforskere mer konkret fra starten av. Utfordringerknyttet til definering av aktuelle prosesserog prosjekter en kunne gå inn i var uklar pået tidlig stadium, også fordi dette var pilotarbeid.Totalt sett har likevel kontakten medkompetansemiljøene vært god og så konkretsom mulig i forhold til prosessene som er kjørt.Et av spørsmålene videre vil være hvordan enkan kople på kompetansemeglere i det viderearbeidet og ta i bruk fylkeskommunens egneforskingsmidler.ser på det å eie et kulturminne som forbudetmed mange og uhåndterlige utfordringer knyttettil bruk av bygningene. Også i forhold tildenne aktørgruppen har satsingen bidratt til åskape bedre kunnskap om kulturminneverdiene,synliggjøre utviklingspotensialet (ofte noeeiere ikke så selv) og ikke minst kople eieremed riktig fag- og utviklingskompetanse. Dethar vært et annet behov for oppfølging ennhos næringsaktører og offentlige på grunn avmanglende kompetanse innen prosjektstyring,kulturminner og forretningsutvikling. Det eret tydelig behov for bedre rådgiving overforprivate eiere og informasjon om hvilke mulighetersom finnes for støtte. I dag eksistererikke dette i kommunene, men vi ser at det harbefestet seg i prosjektområdenes kommuner,uten at det er definert ansvar for oppfølging.I underveisevalueringen påpeker en av eierne atå eie et kulturminne er ”Eit eigarskap som gårut over det private”. Utsagnet oppsummerer påmange måter også utfordringene som er avdekketi arbeidet i Den verdifulle kystkulturen iNordland.FrivilligeSatsingen overfor frivillige har ikke vært systematiskfra Den verdifulle kystkulturen. Likeveler det oppnådd god kontakt og flere prosjekterer gjennomført av grendelag, historielag, folkehøgskoleog festivaler. Dette arbeidet har istor grad vært basert på frivillige foreningersbehov for utvikling av egne prosjekter. Samarbeidmed frivillige har vært en utfordring fordide er mindre forutsigbare enheter og vanskeligå stille krav til resultater til. Ting tar oftelenger tid når det er frivillige involvert (ikkeheltidsansatte) og de har hatt behov for annentype oppfølging, blant annet i forhold tilformelle tilbakemeldinger. Slik ad- hoc styrtfrivillighet gir likevel mye positivt igjen, ogaktørene har vært en viktig drivkraft lokalt.Frivillige lag og foreninger er eiere av prosjekterBefolkningI stedsutviklingsprosjektene i Henningsvær, Åog på Nes har det vært utstrakt mobiliseringav befolkningen både gjennom idéseminarer,fortellerkurs og folkemøter. Ideen bak harvært å bidra til identitetsbygging, kunnskapspåfyllog holdningsendringer i forhold til åta vare på kulturminner. Tilbud om kurs ihistoriefortelling og fortellerseminar gikk uttil befolkningen, og ble gjennomført som etledd i kunnskapsspredning og tiltak rettet motden immaterielle kulturarven. På Rognan og iHenningsvær har det vært arrangert folkemøtersom en viktig del av prosessene knyttet tilstedsutvikling. Fremtidsverkstedet på Nes ganyttige innspill til prosessen. Erfaringene viserat dette er med på involvere befolkningen påen ny måte. Kulturarven kan på mange måterSamordning av virkemidlerEt av delmålene med satsingen har vært å samordnevirkemidler og avdekke flaskehalser forstøtte til prosjekter der kulturarven tas aktivti bruk som ressurs for utvikling. Den verdifullekystkulturen i Nordland har hatt egneretningslinjer for tilskudd, der fokus har værtå få til både sosial, miljømessig, kulturell ogøkonomisk verdiskaping. En kunne gi støttetil prosjekter som tok i bruk og vernet omkulturminner, kulturmiljøer eller landskap inærmiljøet. Det ble lagt særlig vekt på infrastruktur,formidling, identitet, stedsutvikling,byggeskikk, Lofotfisket og ærfugldrift. Detteinnebar en nokså bred tilnærming til bruk avmidlene, og involverte flere målgrupper ennfylkeskommunen vanligvis henvender seg til.Det ble stilt krav om at prosjektet skulle værefullfinansiert før igangsetting. Norsk Kulturminnefondhar gitt støtte til bygningsmessigetiltak og ble en naturlig samarbeidspartner.Innovasjon Norge har ordninger knyttet tildet kommersielle aspektet og var også en viktigi Hysvær, Vinstad, Meløy, Henningsvær ogStamsund. Fra 2009 ble det etablert samarbeidmed Fortidsminneforeningen i Nordland, ogforeningens formann orienterte og deltok påerfaringsseminar i Lofoten våren 2009. Foreningenhar ikke lokallag i prosjektområdene,men det arbeides nå med etablering av lokallagi Lofoten. Dette er en uvurderlig ressurs fordet videre arbeidet og derfor er det startet etarbeide for etablering av et kulturminneforumi Nordland bestående av foreningen, fylkeskommunenog fylkesmannen.sees som en brobygger for lokal identitetsbygging.Tilbakemeldingene viser også at det harvært viktig for befolkningen å møte offentligeetater på en mer uformell og hjemlig arena.Markeringen av Kulturminneåret 09 er også eteksempel på hvordan kulturminner engasjererog inspirerer lokalt. Alle de 10 arrangementenesom ble gjennomført hadde stor deltakelse oggod respons hos lokalbefolkningen.Ungdomsprosjektet "Mitt sted", i regi av TeaterNor,er et eksempel på hvordan kulturarvenkan bidra til identitetsbyggende og holdningsskapendekunnskapsløft. Ungdommer på femsteder i kommunene i Lofoten fikk utdelt etengangskamera og skulle fotografere det somvar viktige symboler på eget steds kulturarv.Hågensenverkstedet på Rognan. Foto: Bjarne J. EriksenVed Sakrisøy Rorbuer i Lofoten token tilfeldig turist kontakt med eier avanlegget. Han tilbød seg å ta de ansattei sin bedrift fra Oslo på bedriftstur tilSakrisøy og stille opp som frivillige iarbeidet med å rydde ut av Gammelbutikkensom var under restaurering.Dette gjorde han utelukkende fordihan hadde hatt en så god opplevelseved et besøk tidligere, og fattet stor interessefor arbeidet som skulle gjøres iverdiskapingsprosjektet med Gammelbutikken.Eieren fikk på denne måtenryddet hele bygget i løpet av en helg,til ingen kostnad.De utforsket sitt eget sted, fant historiene,minnesmerkene og miljøene som gjør stedetsæregent. Ut fra materialet de fant, og historienesom er knyttet til stedet, ble de bli satt ikontakt med en kunstner. Kunstneren lagde etkunstverk ut fra stedets historier, i samarbeidmed ungdommene. Arbeidet resulterte i enfilm om ørnefanging og lundefugel på Værøy,musikkvideo fra Sørvågen, kulturminnekalenderfra Skjelfjord, arkitektur og bilder fraHenningsvær og roadmoovie fra Stamsund.Resultatene ble presentert på vernissasje medlokalbefolkning til stede og ble svært godtmottatt. Arbeidet var også tema under LofotenInternasjonale teaterfestival samme år. (www.mittsted-lofoten.com)14 | RAPPORT RAPPORT | 15