RÃ¥dmannens forslag til handlingsprogram - Asker kommune

Rådmannens forslagtil handlingsprogram2014 – 2017

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRådmannens innledningRådmannens forslag til Handlingsprogram 2014–2017 bygger på vedtatt Handlingsprogram 2013–2016,Kommuneproposisjonen 2014, Revidert Nasjonalbudsjett 2013, samt høringsutkastet til Kommuneplan2014–2026. Videre har kommunestyret gjennom behandling av sak om økonomiske rammer og målfor handlingsprogrammet vedtatt rammene for arbeidet. Statsbudsjettet for 2014 legges frem 14. oktober2013. Rådmannen vil i etterkant av dette utarbeide en tilleggsinnstilling til handlingsprogrammet.Tilleggsinnstillingen vil omhandle konsekvenser av statsbudsjettet, samt politiske vedtak og føringer fra2. halvår 2013.Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet tilkommunens innbyggere. Rådmannen legger til rette for et økonomisk handlingsrom gjennom etableringav handlingsregler for drift, investering og finansforvaltning. Det innebærer et netto driftsresultat påminimum 4 prosent i perioden, egenfinansiering av investeringer på minimum 40 prosent, og at veksteni lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne.For å oppnå målsettingen om minimum 4 prosent netto driftsresultat i perioden er det behov for åredusere driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinæromstilling/effektivisering på tjenesteområdene. Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vilrådmannen i tilleggsinnstillingen legge frem forslag til tiltak av prinsipiell karakter for politisk beslutning.Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, lavere dekningsgrad eller øktegebyrer/vederlag.I Handlingsprogram 2013–2016 ble det definert følgende fire hovedutfordringer for kommunens tjenester,og disse videreføres i perioden:• Forebygging og tidlig innsats• God helhet og samhandling• God kvalitet• Nødvendig kompetanseRådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden 2014–2017.Ved behandling av rådmannens forslag til handlingsprogram 10. desember, er det kommunestyrets prioriteringerog vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for perioden.Lars BjerkeRådmann3

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneInnholdRådmannens innledning........................................................................................ 31 Forslag til vedtak.................................................................................................... 91.1 Handlingsprogram 2014–2017...............................................................................91.2 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2015–2017...................................................91.3 Låneopptak..................................................................................................................91.4 Utliknet skatt..............................................................................................................91.5 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger....................................................................91.6 Ordførers lønn.............................................................................................................91.7 Budsjettfullmaktene.............................................................................................. 101.8 Bosetning av flyktninger....................................................................................... 102 Organisering............................................................................................................. 112.1 Politisk struktur....................................................................................................... 112.2 Asker kommune konsern....................................................................................... 122.3 Administrativ styring.............................................................................................. 122.4 Eierstyring................................................................................................................ 132.5 Konkurranseeksponering....................................................................................... 153 Virksomhetsstyring................................................................................................. 173.1 Prinsipper for virksomhetsstyring........................................................................ 173.2 Styringsmodell........................................................................................................ 183.3 Planlegge ................................................................................................................ 193.4 Utføre........................................................................................................................ 213.5 Følge opp og forbedre............................................................................................ 213.6 Etikk og samfunnsansvar....................................................................................... 244

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune4 Budsjett og økonomiplan...................................................................................... 274.1 Økonomiske rammer og forutsetninger.............................................................. 274.2 Driftsbudsjettet....................................................................................................... 284.3 Investeringsbudsjettet........................................................................................... 324.4 Balanse..................................................................................................................... 355 Fokusområde Samfunn.......................................................................................... 375.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 375.2 Satsningsområder i kommuneplanen................................................................. 375.3 Vekst og utvikling................................................................................................... 385.4 Areal og transport................................................................................................... 425.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet........................................................... 435.6 Folkehelse................................................................................................................ 445.7 Tettsteder og knutepunkter.................................................................................. 466 Fokusområde medvirkning.................................................................................... 476.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 476.2 Status........................................................................................................................ 476.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 497 Fokusområde Brukere............................................................................................ 537.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 537.2 Status........................................................................................................................ 537.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 548 Fokusområde Medarbeidere................................................................................. 578.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 575

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune8.2 Status........................................................................................................................ 578.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 619 Fokusområde Økonomi.......................................................................................... 679.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 679.2 Status........................................................................................................................ 679.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 6910 Fokusområde Læring og fornyelse....................................................................... 7110.1 Mål for fokusområdet............................................................................................. 7110.2 Status........................................................................................................................ 7110.3 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 7211 Tjenesteområdene.................................................................................................. 7511.1 Felles gjennomgående utfordringer.................................................................... 7511.2 Fordeling av driftsutgiftene................................................................................. 7811.3 Økonomisk profil og prioriteringer...................................................................... 7811.4 Nøkkeltall................................................................................................................. 7912 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse...................................................... 8112.1 Status........................................................................................................................ 8212.2 Sentrale utfordringer.............................................................................................. 8312.3 Driftsbudsjettet....................................................................................................... 8712.4 Investeringsbudsjettet........................................................................................... 8813 Tjenesteområde Oppvekst..................................................................................... 9113.1 Mål for tjenesteområdet........................................................................................ 9213.2 Status........................................................................................................................ 936

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune13.3 Sentrale utfordinger............................................................................................... 9613.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................10013.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................10314 Tjenesteområde Helse og omsorg.....................................................................10514.1 Mål for tjenesteområdet......................................................................................10614.2 Status......................................................................................................................10614.3 Sentrale utfordringer............................................................................................10914.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................11314.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................11615 Tjensteområde Kultur, frivillighet og fritid......................................................11915.1 Mål for tjenesteområdet......................................................................................12015.2 Status......................................................................................................................12015.3 Sentrale utfordringer............................................................................................12215.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................12715.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................12816 Tjenesteområde Teknikk og miljø......................................................................13316.1 Mål for tjenesteområdet......................................................................................13416.2 Status......................................................................................................................13416.3 Sentrale utfordringer............................................................................................13716.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................14216.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................14417 Tjenesteområde Eiendom....................................................................................14717.1 Mål for tjenesteområdet......................................................................................1487

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune17.2 Status......................................................................................................................14817.3 Sentrale utfordringer............................................................................................15217.4 Driftsbudsjettet.....................................................................................................15517.5 Investeringsbudsjettet.........................................................................................15618 Vedlegg...................................................................................................................15918.1 Budsjettfullmakter................................................................................................15918.2 Hovedoversikt drift...............................................................................................16218.3 Endringer i driftsregnskapet per målgruppe....................................................16318.4 Eksisterende investeringsprosjekter.................................................................16718.5 Nye investeringsprosjekter.................................................................................16818.6 Selvkostkalkyle.....................................................................................................16818.7 Spillemidler............................................................................................................17018.8 Prioriterte planoppgaver......................................................................................17118.9 Brukerbetalinger...................................................................................................1748

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune1 Forslag til vedtak1.1 Handlingsprogram 2014–2017Handlingsprogram 2014–2017 vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon somfremgår av handlingsprogramdokumentet.1.2 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2015–20171. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 1A og 1B.2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserven på tjenesteområdene.3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt investering 2A og 2B.4. Investeringsbudsjettet fordeles på prosjekter i henhold til Prosjektoversikt i vedlegg 18.4Eksisterende investeringsoversikter og vedlegg 18.5 Nye investeringsprosjekter.5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement fordelegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret.1.3 Låneopptak6. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2014 på 532,8 mill. kroner for å finansiere nye nettobevilgninger til investeringer.7. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 100 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse avStartlån.8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 250 mill. kroner.9. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer.1.4 Utliknet skattInntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter.1.5 Gebyrer, avgifter og brukerbetalingerAlle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifterog retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som følge av prisvekst reguleres i hovedsak ihenhold til kommunal deflator. Det gjøres visse unntak der Asker kommune sine gebyrer ligger langtunder gebyrene hos sammenlignbare kommuner.Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til vedlegg 18.9 Brukerbetalinger, gjøres gjeldendefra 01. januar 2014 dersom ikke annet er fastsatt.1.6 Ordførers lønnOrdføreres lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår.9

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune1.7 BudsjettfullmakteneBudsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret 20.11.2012 gjøres gjeldende for årsbudsjettet 2014.1.8 Bosetting av flyktningerTidligere vedtak om bosetting av 50 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige, hvert år i perioden2014–2017 opprettholdes.10

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune2 Organisering2.1 Politisk strukturAsker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærerat formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjoni kommunestyret.Kommunestyret (47 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak påvegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak.Formannskapet (11 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarligfor den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapetbehandler forøvrig saker i henhold til reglementet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg:Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring og Utvalg for plan, samferdsel og næring. Formannskapetutgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg.Asker kommune har følgende tre kommunestyrekomiteer, jf. kommunelovens § 10a: Komité for helseog omsorg, Komité for oppvekst og Komité for teknikk, kultur og fritid. Komiteene er saksforberedendeorganer for kommunestyret. De har ingen beslutningsmyndighet, men avgir innstillinger i saker somvedtas av kommunestyret.Bygningsrådet behandler saker i henhold til delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret.Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Råd for menneskermed nedsatt funksjonsevne.Innvandrerrådets arbeidsform og mandat skal evalueres etter utløpet av 2013.11

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune2.2 Asker kommune konsernTjenesteproduksjonen i Asker kommune er organisert på to ulike måter og det benyttes ulike styringsformer.Hoveddelen av tjenesteproduksjonen er organisert i basisorganisasjonen som består av rådmannenog 58 virksomheter. Den øvrige tjenesteproduksjonen utøves av selskaper som kommunen eierhelt eller delvis. Selskapene styres av de folkevalgte gjennom eierstyring.2.3 Administrativ styringAsker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannenog virksomhetslederne.Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberedesaker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videreansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmerebeskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret.Politisk struktur og fordeling av fullmakter skal evalueres våren 2015.Rådmannens ledergruppe består av fem direktører, økonomisjef og HR-sjef. Disse har rådmannens fullmaktinnen sine ansvarsområder på fullmaktsnivå 1.Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmaktersom er delegert fra rådmannen gjennom et administrativt delegeringsreglement knyttet til fullmaktsnivå2. Dette innebærer at virksomhetslederne har myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenesdrift; både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er fortiden 58 virksomheter i Asker kommune.12

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneKommunens virksomheter er inndelt i seks tjenesteområder som gjenspeiler komiteenes og direktørenesansvarsområder. Rådmannens administrasjons- og ledelsesfunksjoner, samt politisk sekretariat,inngår i tjenesteområde Administrasjon og ledelse.2.4 EierstyringAsker kommune har opprettet egne selskaper og er interessent i selskaper sammen med andreoffentlige instanser, privatpersoner og organisasjoner. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester somkommunen har et ansvar for, og som videre tilbys egne innbyggere og næringslivet. Valg av selskapsformer vurdert og vedtatt av kommunestyret.Kommunestyret vedtok i 2010 (sak 123/09) en eiermelding som omhandler de forskjellige selskapsformene,gjennomgang av de selskaper kommunen har eierinteresser i og forslag til tiltak for å forbedredialogen med og oppfølgingen av selskapene gjennom aktivt eierskap. Eiermeldingen skal revideresi 2014.Det skal fremmes sak om revisjon av kommunens eiermelding.Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) er kommunens eierstyre, og ivaretar kom munenseierinteresser i selskaper/foretak og eierstrategier for kommunalt eide selskaper/foretak. Rådmannener sekretariat for eierstyret, og legger til rette for løpende politisk oppfølging av den kom munaleselskapsporteføljen gjennom utredning av saker og oppfølging av representantskapsmøter oggeneralforsamlinger.Fra og med inneværende kommunestyreperiode blir styresammensetningen i selskapene ikke lengervedtatt av kommunestyret i forbindelse med konstitueringen. Selskapenes styresammensetning blir istedet løpende vurdert, hovedsakelig ut fra behovet for riktig kompetansesammensetning i forhold tilselskapenes virksomhet.Kommunestyret/formannskapet gjennomfører hvert år en egen eierdag der alle de kommunale selskapenepresenterer status og utfordringer. Eierdagen bidrar sammen med eiermeldingen til å styrkekommunens eierrolle overfor kommunale selskaper.For bedre å kunne følge opp selskapene, vil rådmannen utarbeide en mal for selskapenes årsrapporttil kommunen.Asker kommune har eierinteresser i følgende selskaper:SelskapEierandelAsker Produkt AS 100,0Asker Eiendomsforvaltning AS 100,0DI-Gruppen AS 20,8Asker og Bærum Brannvesen IKS 33,3Asker og Bærum Vannverk IKS 50,0Bråset bo- og omsorgssenter IKS 50,0VEAS 8,0Asker Sentrum AS 4,0Rekom AS 1,0Vestfjorden vann og avløp AS 2,4Asker kommune har vedtatt å selge seg ut av Rekom AS. Asker kommune har sammen med Bærumkommune vedtatt å omgjøre VEAS til et interkommunalt selskap (IKS). Omorganiseringen vil bli gjennomførtnår den tredje eieren, Oslo kommune, vedtar det samme. Asker Eiendomsforvaltning AS er13

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunevedtatt evaluert når Skatteetaten har truffet endelig vedtak om hvorvidt selskapet er berettiget tilmomskompensasjon. Kommunens deltakelse i Asker Sentrum AS vil også bli vurdert.Økonomiske overføringer til de selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte ellerkontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i handlingsprogrammet.Både Asker og Bærum Vannverk IKS og VEAS produserer såkalte selvfinansierte tjenester som dekkesgjennom vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer. Det samme gjelder feietjenester utført av Askerog Bærum Brannvesen IKS. DI-Gruppen AS finansierer sin virksomhet ved å selge tjenester i markedet,vesentlig til NAV. Asker Eiendomsforvaltning AS leier ut omsorgsboliger, og får sine inntekter i form avhusleie fra beboerne.2.5 KonkurranseeksponeringKonkurranseeksponering benyttes ofte som en fellesbetegnelse på følgende forhold:• Konkurranseutsetting (anbud)• Brukervalg• BenchmarkingKommunestyret behandlet i sak 83/09 områder egnet for konkurranseutsetting. Som det fremgår avsaken, er konkurranseeksponering ett av flere mulige tiltak som skal bidra til at en organisasjon løsersine oppgaver på en effektiv, fleksibel og innovativ måte. Det påpekes videre at det er en nær sammenhengmellom prinsippene for konkurranseeksponering og det generelle omstillingsarbeidet som pågåri kommunen.Som en oppfølging av saken skal rådmannen vurdere driftsform for Gullhella omsorgsboliger ogGartnerveien sykehjem, herunder om driften skal settes ut i markedet eller drives i egenregi.Konkurranseutsetting (anbud)Asker kommune kjøper varer og tjenester i markedet for ca. 1 mrd. kroner årlig over driftsbudsjettet.Mange av de tekniske tjenestene har et betydelig innslag av private utførere. Det er videre enkeltekonkurranseutsatte tjenester innenfor helse- og omsorgsområdet.De fleste investeringene i kommunen blir utført gjennom kontrakter med private utførere. Kommuneninvesterer for ca. 0,5 mrd. kroner årlig ved kjøp av tjenester i markedet.Kommunestyret vedtok i sak 120/11 Anskaffelsesstrategi for perioden 2012–2015. Det vises tiltjeneste område Administrasjon og ledelse for en nærmere beskrivelse av oppfølgingenav anskaffelsesstrategien.BrukervalgKonkurranseeksponering i form av fritt brukervalg, der flere leverandører konkurrerer om oppdraget hosbrukeren, er utvidet for praktisk bistand i hjemmet i løpet av 2012. Dette vil gjelder alle som mottardenne tjenesten i kommunen. Fra 2012 er i tillegg fritt brukervalg bli gjort gjeldende for ordningen medbrukerstyrt personlig assistanse (BPA). Prosessen med innføring av fritt brukervalg for BPA er gjennomførti samarbeid med Vestregionen.14

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneBenchmarkingSystematisk benchmarking (sammenligning) av sentrale nøkkeltall knyttet til tjenesteproduksjonener den formen for konkurranseeksponering som Asker kommune i størst grad benytter. Benchmarkinggjøres på bakgrunn av blant annet KOSTRA-analyser, og kan omfatte sammenligning med andre relevantekommuner og sammenligning av utviklingen i egen kommune.Gode sammenligninger forutsetter god kvalitet på datagrunnlaget. Det er gjennom 2012 og 2013arbeidet med å bedre kvaliteten på egne KOSTRA-tall. Rådmannen har i dette handlingsprogrammetlagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen alle tjenesteområder og de seks fokusområdene.Arbeidet med å bedre kvaliteten på nøkkeltallene videreføres i 2014.15

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune16

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune3 Virksomhetsstyring3.1 Prinsipper for virksomhetsstyringVirksomhetsstyring kan defineres på følgende måte:Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksettepolitiske vedtak, prioriteringer og mål, og å skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene.Virksomhetsstyringen omfatter begge fullmaktsnivåene og skal sikre at styringen skjer likt og samordnetmellom og innen tjenesteområdene.God ledelse er en forutsetning for virksomhetsstyring. Asker kommune har definert seks felles prinsipperfor god ledelse. Disse er gjengitt i Lederplakaten for Asker kommune. Kommunen følger opplederne gjennom en egen lederskole og systematisk lederutvikling. Kommunens arbeidsform er teamledelseog medarbeiderskap.Asker kommune har definert seks likestilte prinsipper for virksomhetsstyring.Virksomhetsstyringen skal:• baseres på mål- og resultatstyring• sikre effektiv gjennomføring av politiske vedtak• sikre etterlevelse av lover og forskrifter• baseres på risikostyring og kontinuerlig forbedring• sikre effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse• sikre læring, forbedring og innovasjonPrinsippene skal sikre rett kvalitet i forvaltningen og tjenesteytingen, og bidra til riktig forvaltning avdelegert myndighet. Prinsippene skal også understøtte Asker kommunes visjon og verdier.Det skal arbeides videre med å konkretisere de ulike prinsippene. Det er en målsetning at virksomhetsstyringenskal forenkles og bli mer effektiv, samtidig som organisasjonens forståelse og modenhet påområdet skal styrkes. Risikostyring og internkontroll er integrert i virksomhetsstyringen, men dette erområder som særlig skal styrkes.17

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune3.2 StyringsmodellAsker kommune benytter følgende styringsmodell for å sikre en god og effektiv virksomhetsstyring:Prinsippene i den såkalte PUFF-sirkelen benyttes både på strategisk nivå og i den direkte tjenesteproduksjonen.Gjennom plan- og styringsprosessene Planlegges og Utføres aktiviteter som skal sikrekvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene Følges opp i henhold til de mål ogkrav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å Forbedre tjenesteneog forvaltningen.God og effektiv virksomhetsstyring sikres gjennom kommunens system for kvalitetsledelse. Systemeter felles for all tjenesteproduksjon og for administrative prosesser, og er sertifisert i henhold til krav iISO-standardene (International Organization for Standardization) for Kvalitetsstyring (9001), Ytre miljø(14001) og Informasjonssikkerhet (27001). I tillegg er Samfunnsansvar (26000) implementert som enveiledende standard.Kvalitetsledelsessystemet har fokus på bruker- og innbyggertilfredshet, prosesser i organisasjonen ogkontinuerlig forbedring, tjenesteutvikling, læring og fornyelse. Sertifiseringene utstedes av eksternorganisasjon på bakgrunn av regelmessige vurderinger av systemet. Kommunen har for tiden avtale medDet Norske Veritas om ekstern revisjon og sertifisering av kvalitetsledelsessystemet.Figuren under illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen (4-årshjulet)og handlingsprogrammet (1-årshjulet). Tidspunktet for de ulike aktivitetene i 1-årshjulet vedtas årlig iegen sak.Det skal fremmes sak om årshjulet for 2014.18

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune3.3 PlanleggeFiguren under viser Asker kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumentervedtas av kommunestyret.19

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunePlanstrategienKommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etterkonstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunensplansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging.Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden.For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg forsamfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal itillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen.Gjeldende kommunale planstrategi for Asker kommune 2012–2015 ble vedtatt av kommunestyret 6.mars 2012 (sak 17/12).KommuneplanenKommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder målog retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og enarealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerdeår. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser.Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, ogdenne skal revideres årlig.Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanen.Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i kommuneplanen,utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Planprogram for kommuneplanen 2013–2025 ble vedtattav kommunestyret høsten 2012 (sak 88/12).Formannskapet vedtok i september 2013 å legge forslag til kommuneplan for Asker kommune2014–2026 ut til offentlig ettersyn (sak 97/13). Kommuneplanen blir endelig vedtatt av kommunestyreti januar/februar 2014.HandlingsprogrammetHandlingsprogrammet inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommendefireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de rammefaktorene somblir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. I tillegg inneholder handlingsprogrammeten rekke måleindikatorer basert på prinsippet om Balansert målstyring (BMS).Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens mange temaplaner, jf. planstrategien,må innarbeides i handlingsprogrammet for oppfølging.StrategidokumenterAsker kommune har flere politisk vedtatte tjenesteovergripende strategidokumenter som inngår i kommunensstyringssystem. Strategidokumentene skal revideres hvert fjerde år, og mål og tiltak knyttet tilde enkelte strategiene innarbeides i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging.De sentrale strategidokumentene er:• Arbeidsgiverpolitisk plattform 2011–2014 – «Asker kommune – mer enn en jobb»• IKT-strategi for perioden 2011–2014 – «Digitalt løft»• Asker kommunes kommunikasjonsstrategi for perioden 2012–2015• Anskaffelsesstrategi for perioden 2012–201520

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneArbeidsgiverpolitisk plattform og IKT-strategien skal revideres i 2014. I tillegg skal det i 2014 utarbeidesen innovasjonsstrategi for Asker kommune.VirksomhetsplanerMål og tiltak fra handlingsprogrammet, strategidokumentene og andre relevante planer som følger avplanstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanen er et administrativtdokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrigepolitiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal blant annet definere tiltak som bidrar til atvirksomheten når BMS-mål som er vedtatt i handlingsprogrammet.Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplanen skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltaki egen kompetanseplan.LederavtalerVirksomhetsplanen danner grunnlaget for lederavtaler. Det inngås lederavtaler mellom virksomhetslederog rådmannen/direktør, samt mellom virksomhetsleder og mellomleder. Hensikten er å forpliktepartene på gjennomføring av vedtatte mål og tiltak innen de rammer og fullmakter som er gitt.I tillegg inngår rådmannen en årlig lederavtale med Politisk forhandlingsutvalg (PFU).3.4 UtføreAsker kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktigtjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres ihenhold til de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Lederavtalene og virksomhetsplaneneutgjør et viktig grunnlag for tjenesteutførelsen.Det vises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av kommunens tjenester.3.5 Følge opp og forbedreInternkontroll og kvalitetssikringInternkontroll inngår som et sentralt prinsipp i virksomhetsstyringen. God internkontroll skal bidra til atorganisasjonen når mål, overholder lover, vedtak, økonomiske rammer og interne rutiner, for slik å forebyggestyringssvikt, feil og mangler.KS har definert «Rådmannens interkontroll – orden i eget hus» med følgende hensikt og formål medinternkontroll:• Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen• Helhetlig styring og riktig utvikling• Godt omdømme og legitimitet• Etterlevelse av lover og reglerArbeidet med virksomhetsstyring og internkontroll i Asker kommune tar utgangspunkt i sentrale prinsipperfra følgende tre rammeverk:• ISO 9001 (International Standard for Organization) – fokus på kontinuerlig forbedring• COSO (The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) – fokus pårisikostyring• BMS (Balansert målstyring) – fokus på måloppnåelse21

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumentene blir fulgt opp i organisasjonen, ogat kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kom muneloven§ 23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnedeinstrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsenav kommunestyrets tilsyn (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. Itillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av kommunens virksomhet.Kommunen skal videreutvikle internkontrollarbeidet i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen vili 2014 ha særlig fokus på følgende aktiviteter:• Implementere prinsipper for virksomhetsstyring.• Videreføre arbeidet med risikoanalyse og risikostyring.• Videreføre arbeidet med å utvikle og øke modenhetsnivået for internkontroll.• Gjennomføre interne revisjoner ut fra analyse av risiko og vesentlighet.• Delta i korrupsjonsforebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge.Figuren under illustrerer modenhetsnivåer for en organisasjons internkontroll. Asker kommune ervurdert av Veritas til å være på nivå 4 innen ulike områder.Kilde: Pricewaterhouse Coopers (PwC)Kommunens system for kvalitetsledelse er innrettet slik at det skal sikre at internkontroll er integrert ivirksomhetsstyringen med løpende oppfølging og kontinuerlig forbedringsarbeid (nivå 5). Også sær skilteinternkontrollkrav knyttet til enkelte tjenester eller fagområder skal være innarbeidet i systemet. ISOsertifiseringenav kvalitetsledelsessystemet bidrar til å sikre at kommunen har god internkontroll.Risikostyring, balansert målstyring, nøkkeltall, lederdialog, revisjoner, systematisk oppfølging av forbedringsforslagog rapportering er sentralt i internkontrollarbeidet, og beskrives nærmere nedenfor.22

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRisikostyringVurderingen av områder og arbeidsprosesser som skal være gjenstand for internkontroll skjer ut fra vurderingav vesentlighet og risiko. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) forå sikre at mål nås, lover og rammer overholdes og at arbeidsprosesser er effektive. Hensikten er å iverksettetiltak for å sikre ønsket utvikling og forebygge uønskede hendelser. Det gjennomføresROS-analyser for virksomhetene og for tjenesteovergripende områder.Rådmannen har i dette handlingsprogrammet identifisert mulige områder med risiko for manglendemåloppnåelse innenfor fokusområdene og tjenesteområdene. De mulige risikoområdene er identifisertmed bakgrunn i BMS-resultatene for 2011 og 2012 i gjennomgående og unike målekart. Disseom rådene vil bli nærmere vurdert og fulgt opp gjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå. Gjennomresultat oppfølging og lederdialog vil rådmannen følge opp at det iverksettes effektive tiltak for å håndtereog redusere risikoen.Balansert målstyringMål- og resultatstyring er et sentralt prinsipp for virksomhetsstyring i Asker kommune. Mål- og resultatstyringinnebærer at det planlegges og settes mål for hva virksomhetene skal oppnå, og at resultatenemåles og følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene. Balansert målstyring (BMS)inngår som et sentralt element i mål- og resultatstyringen. Gjennom å sette tydelige mål og foretasyste matisk måling av resultatene, bidrar BMS til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingeninnen de mest sentrale områdene i kommunen.Det er utarbeidet felles gjennomgående mål for alle kommunens virksomheter, samt unike mål for femav de seks tjenesteområdene. Det ble som en del av Handlingsprogram 2013–2016 foretatt en størrerevisjon av BMS-målene for Asker kommune. BMS-målene for 2013 videreføres i 2014. Som en del avarbeidet med innovasjonsstrategien og folkehelseplanen skal det utarbeides nye måleindikatorer ominnovasjon og folkehelse. Disse vil bli innarbeidet i målekartene når planene er politisk vedtatt.NøkkeltallSom et supplement til BMS-målene benyttes systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking medandre kommuner. Dette gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunenstjenestetilbud.Rådmannen har i dette handlingsprogrammet lagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen deseks fokusområdene og tjenesteområdene. Det er i hovedsak benyttet nøkkeltall basert på offentligtilgjengelig statistikk og som gir grunnlag for sammenligning med andre kommuner. I enkelte tilfellerbenyttes også interne nøkkeltall basert på kommunens egne fagsystemer. Sammen med målene skalnøkkeltallene gi et godt grunnlag for å beskrive utfordringsbildet innen de respektive fokusområdeneog tjenesteområdene.LederdialogVed inngåelse av lederavtaler gjennomføres det samtaler mellom virksomhetslederne og direktørene.I tillegg gjennomføres det oppfølgingssamtaler hvert halvår. Hensikten med dette er å vurdere status formåloppnåelse og avklare behovet for å iverksette eventuelle korrigerende tiltak.23

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRevisjonerAsker kommune gjennomfører årlig interne revisjoner for å avdekke om kvalitetsledelsessystemet er isamsvar med gjeldende krav, om kravene etterleves og om forbedringer iverksettes. Som en del avISO-sertifiseringen gjennomføres det også årlige eksterne revisjoner.Forbedringsforslag og avvikSystematisk oppfølging av forbedringsforslag og håndtering av avvik inngår som et viktig element iinternkontrollen. Asker Dialogen er kommunens verktøy for håndtering av forbedringsforslag og avvik.Forbedringsforslag og avvik meldes inn i Asker Dialogen fra både innbyggere og ansatte. I tillegg leggesfunn fra tilsyn og revisjoner inn i systemet for oppfølging.RapporteringSystematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiskeorganer, er en forutsetning for god virksomhetsstyring. Kommunens rapporteringssystem består avmånedsrapporter, tertialrapporter (endres fra 2014) og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling.Det kan i tillegg vedtas behov for særskilt rapportering.3.6 Etikk og samfunnsansvarAsker kommune implementerte i 2011 ISO-standard 26000 Samfunnsansvar som en veiledendestandard. Allerede i 2008, da Asker kommune ble deltaker i FN-initiativet Global Compact», gjorde DetNorske Veritas en omfattende undersøkelse av kommunens systematiske arbeid for å forebygge korrupsjonog uetisk adferd. Det ble i denne forbindelse utarbeidet en såkalt integritetsprofil («CorporateIntegrity Profile») som viser kommunens motstandsdyktighet mot korrupsjon og uetisk adferd. I 2013ble det gjort en ny og noe enklere gjennomgang som viser hvordan kommunen har utviklet seg påområdet.Figuren nedenfor viser Asker kommunes integritetsprofil. Resultatet for 2008 er markert med gult, mensresultatet for 2013 er markert med grønt.Gjennomgangen i 2013 viser tydelige forbedringer innenfor alle elementer som er vurdert. Det har siden2008 vært en omfattende satsning på etikk, noe som har styrket kommunens robusthet mot korrupsjonog uetisk adferd. Det Norske Veritas har påpekt at kvalitetsledelsessystemet styrker evnen til å arbeidesystematisk også innenfor etikk. Temaet har fått stor oppmerksomhet på ledernivå, og flere tiltak ergjennomført for å skape bevissthet og forståelse i resten av organisasjonen. Det er imidlertid et potensialefor ytterligere å styrke det systematiske arbeidet med etikk, spesielt i den tjenesteproduserendedelen av organisasjonen.24

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRådmannen vil følge opp arbeidet med etikk og samfunnsansvar som en del av den videre implementeringenav ISO-standarden Samfunnsansvar. I tillegg deltar kommunen fra høsten 2013 i et nyttkorrupsjons forebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge.Det skal fremmes sak om handlingsplan knyttet til arbeidet med antikorrupsjon.25

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune26

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune4 Budsjett og økonomiplan4.1 Økonomiske rammer og forutsetningerKommuneproposisjonen 2014Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6,0 og 6,5mrd. kroner. Av veksten vil mellom 5,0 og 5,5 mrd. kroner være frie inntekter, hvorav 4,0 – 4,5 mrd.kroner overføres til kommunene.Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2014 vil gå med til å dekkemerutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Beregninger utført av teknisk beregningsutvalg(TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen på 3,3mrd. kroner.I tillegg til den demografiske utviklingen har kommunesektoren store utfordringer knyttet til blantannet økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, endring i føring av merverdiavgiftskompensasjon ogfinansiering av statlige reformer.Handlingsprogrammet 2014–2017De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2014–2017 bygger på rammene fra vedtattHandlingsprogram 2013–2016 og kommuneproposisjonen for 2014 (St.prp.146 S).Inntektsveksten som er varslet i kommuneproposisjonen er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 irevidert nasjonalbudsjett for 2013. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter endresnår statsbudsjettet legges frem i oktober, vil inntektsveksten for 2014 kunne bli endret. Endringer somfølger av statsbudsjettet vil bli innarbeidet i rådmannens tilleggsinnstilling til handlingsprogrammet.Endringer som følger av kommunestyrets vedtak i halvårsrapporten for Asker kommune for 2013 vilogså bli innarbeidet i tilleggsinnstillingen.Rådmannens vurdering av den inntektsveksten det er lagt opp til gjennom kommuneproposisjonen er atdenne ikke gir rom for økt aktivitet eller nye tiltak utover det som er vedtatt i forrige handlingsprogram.Underliggende vekst i tjenesteområdene krever omstilling og effektivisering. For å oppnå målsettingenom minimum 4 prosent netto driftsresultat i perioden er det behov for å redusere driftsutgiftene med 30mill. kroner. Rådmannen vil komme tilbake til konkrete tiltak for effektivisering og innsparing i forbindelsemed tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet.For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom har det vært nødvendig å etablere en økonomiskpolitikk for Asker kommune der det styres etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettetog finansforvaltningen. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet medhandlingsprogrammet:• Et netto driftsresultat på minimum 4 prosent hvert år i perioden.• Et investeringsnivå tilpasset handlingsregelen for investeringer slik at veksten i lånegjelden ikke økermer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne.• En varig innsparing på 30 mill. kroner.• Eventuelle nye driftstiltak forutsetter omstilling gjennom• bortfall av tjenester• reduksjon i dekningsgrad• redusert kvalitet• økte egenandeler• effektivisering27

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune4.2 DriftsbudsjettetDriftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssidener det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter.Driftsrammen er deretter tatt ned med 30 mill. kroner.Regnskap Reg. bud Forslag i løpende priserHP 2014-2017 2012 2013 2014 2015 2016 2017Skatt og rammetilskudd -2 729 082 -2 907 163 -3 073 361 -3 203 430 -3 352 877 -3 496 548Gebyrer og brukerbetaling -512 688 -499 930 -518 896 -530 306 -547 592 -567 307Andre inntekter -466 155 -349 293 -273 965 -272 420 -271 780 -271 710Sum driftsinntekter -3 707 925 -3 756 386 -3 866 222 -4 006 156 -4 172 249 -4 335 564Lønn og pensjonskostnader 2 038 557 1 927 342 2 081 140 2 082 979 2 084 088 2 085 047Varer og tjenester 1 140 252 1 163 562 1 138 414 1 164 963 1 187 229 1 209 481Andre driftsutgifter 415 574 524 003 492 218 617 989 725 661 833 696Sum driftsutgifter 3 594 383 3 614 907 3 711 771 3 865 931 3 996 978 4 128 223Brutto driftsresultat -113 542 -141 479 -154 450 -140 224 -175 271 -207 341Eksterne finansinntekter -148 594 -100 570 -101 874 -106 310 -110 970 -115 865Eksterne finansutgifter 280 505 261 452 273 251 295 351 311 451 321 351Resultat eksterne finanstransaksjoner 131 912 160 882 171 377 189 041 200 481 205 486Motpost avskrivninger -183 755 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884Netto driftsresultat -165 384 -151 481 -153 957 -122 067 -145 674 -172 739Bruk av avsetninger -83 804 -10 787 -11 380 -16 379 -16 358 -14 327Avsetninger 194 900 162 267 165 338 138 446 162 031 187 066Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -54 288 0 0 0 0 0DriftsinntekterSkatt og rammetilskuddDet er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntektene 5,7 prosent fra regulert budsjett 2013til budsjettet for 2014. For årene 2015–2017 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekterpå 4,4 prosent per år.28

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneSkatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning tiløremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerneomfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn avdette bør skatt og rammetilskudd sees under ett.Asker kommunes skatteinntekter er i 2014 beregnet til 148,3 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennominntektsutjevningen trekkes Asker kommune 452 mill. kroner.Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som foreksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Asker kommune er en relativt lettdrevetkommune gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet. Indeks lavere enn 1 indikererat utgiftsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet, og for Asker kommune er denne på 0,99 i 2014.Gjennom utgiftsutjevningen trekkes Asker kommune 41 mill. kroner.Gebyrer og brukerbetalingerMange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både somselvkost- og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å ytetil fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Asker kommune er forvalter eller eier av varer ellertjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunnekreve betaling. I Handlingsprogram 2014–2017 legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalingersom ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Rådmannenvil i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet vurdere behovet for ytterligere økning av gebyrerog brukerbetalinger.Brukerbetalinger for sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til detil enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Asker kommune yter også tjenester og serviceuten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenesdrift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper.Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunaletjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon feiing, plan- og byggesak, samtskolefritidsordning. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap).Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskuddeller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond.29

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAsker kommune har hittil ikke beregnet seg fakturagebyr på utsendelse av papirfaktura. Det er tilrettelagtfor at innbyggere kan motta e-faktura gjennom flere forskjellige kanaler, og målet er å få flestmulig til å velge denne løsningen. Kommunens hustrykkeri er nedlagt fra juni 2013 og trykking avpapirfaktura må heretter kjøpes som en tjeneste i markedet. For å få dekket kommunens utgifter tildette foreslås innføring av gebyr på papirfaktura fra 2014.MerverdiavgiftskompensasjonEndring i føring av merverdiavgiftskompensasjon for investeringer medfører at denne skal føres direktei investeringsregnskapet fra og med 2014. Dette gir stort utslag på netto driftsresultat. For å følgehandlings reglene om 4 prosent netto driftsresultat kreves en varig reduksjon av driftskostnadene med30 mill. kroner.DriftsutgifterLønns- og pensjonskostnaderI Revidert Nasjonalbudsjett for 2013 ble lønnsveksten nedjustert fra 4 prosent til 3,5 prosent.Lønnsoppgjøret i 2014 er et hovedoppgjør som kan forventes å bli noe høyere. På grunnlag av dette erdet budsjettert med en lønnsvekst på 3,75 prosent i 2014.De årlige premiene til pensjon har i de siste årene økt betydelig, og er en av kommunens største utgiftsposter.Fra 1. januar 2014 innføres nye kapitalkrav for europeiske livselskaper. Livselskapene harmed bakgrunn i markedsituasjonen og nytt regelverk varslet ytterligere økning i premiene fremover.Asker kommunes pensjonsleverandør Storebrand har varslet at de fra 2015 ønsker å avvikle satsingenpå offentlig tjenestepensjon. Dette betyr at Asker kommune vil konkurranseutsette tjenestepensjonsordningen,eventuelt etablere egen pensjonskasse. I henhold til avtale vil Storebrand fortsettesom kommunens pensjonsleverandør ut 2014 og har også gitt garanti om å opprettholde dagenspremie nivå. På bakgrunn av dette er premienivået på pensjonskostnaden opprettholdt på samme nivåsom i 2013, på 17,5 prosent.Varer og tjenesterKjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 3 prosenti henhold til kommunal deflator. Budsjettposter der det er avtaler om prisregulering eller videresalg,er prisjustert med forventet prisstigning på 1,5 prosent. Vedlikeholdsbudsjettet er justert tilsvarende.Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert.FinansposterAvkastning finansforvaltningen og renteinntekterI finansforvaltningen inngår oppfølging av kommunens bankavtale, forvaltning av energi fondet,overskuddslikviditet og gjelds- og renteportefølje. Investeringsporteføljene Energifondet ogOverskuddslikviditet er skilt ut i to porteføljer i samsvar med finansreglementet.Asker kommune har forvaltningsavtale med DnB Asset Management. Nye forvaltningsmandater vil blilagt ut på anbud høsten 2013.Energifondet forvaltes med en aksjeandel på 40 prosent og en renteandel (obligasjoner) på 60 prosent.Forvaltningsstrategien forventer å gi en årlig avkastning i energifondet på 5,4 prosent. For å opprettholderealverdikapitalen i energifondet avsettes et beløp tilsvarende inflasjon til realverdifond. Detbudsjetteres med en avsetning til realverdifondet på 1,5 prosent i 2014. avkastning utover det som30

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneavsettes til realverdifondet avsettes til bufferfondet. Bufferfondet skal dekke eventuelle tap på finansinvesteringerog renteøkninger. Avsetning til bufferfondet beregnes i henhold til en standard stresstestav investeringsporteføljen. Er bufferfondet høyere enn nødvendig i forhold til stresstest benyttes overskytendetil finansiering av investeringer.Overskuddslikviditet forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer (inntil 3 år). Budsjettert forventetavkastning på overskuddslikviditet er 4,5 prosent, mens ordinære bankinnskudd forventes enavkastning på 2,8 prosent.Det budsjetteres med en avkastning på energifondet i 2014 på 67 mill. kroner, og 25 mill. kroner iavkastning på overskuddslikviditet og bankinnskudd.Rente og avdragsutgifterSignalene fra markedet indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnittmed 40 prosent fastrentelån og 60 prosent lån med flytende betingelser. En kalkulert gjennomsnittsrentebasert på disse forutsetningene på 3,5 prosent er benyttet for å beregne kommunensrenteutgifter i handlingsprogramperioden.Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens driftslikviditet gir rom for det. Budsjetterteavdragsutgifter på 126,7 mill. kroner er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle kommunelovenskrav om minimumsfradrag. I tillegg er nivået på avdragsutgiftene fastsatt etter handlingsregel for investeringer,som sier at veksten i langsiktig gjeld eksklusive startlån og VAR ikke bør overskride veksten ifrie inntekter. Kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i lånegjelden ikke økermer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne.Totale renter (netto renteutgifter) øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økendeinvesteringsbehov.Tabellen viser netto rente- og avdragsbelastninger kommunen får ved å betjene lånegjelden. Bruttorenter og avdrag øker forholdsmessig noe mer enn netto renter og avdrag. Dette skyldes økt forventetavkastning på kapitalRenter og avdrag 1) Regnskap Vedt.bud. Reg. bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kroner 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Renteutgifter 139 269 134 539 122 039 132 870 144 990 153 994 157 978Avdragsutgifter 133 467 126 720 126 723 126 723 136 723 143 723 149 723Sum brutto renter og avdrag 272 736 261 259 248 762 259 593 281 713 297 717 307 701%-vis end. fra året før -4 % -5 % 4 % 9 % 6 % 3 %Renter kompensasjon -4 995 -13 905 -13 905 -13 905 -13 905 -13 905 -13 905Avkastning Energifond* -104 093 -64 111 -64 111 -67 140 -70 766 -74 587 -78 615Renter bankkonti og overskuddslikviditet -32 520 -27 417 -27 417 -24 690 -25 632 -26 339 -27 207Sum renteinntekter -141 608 -105 433 -105 433 -105 735 -110 303 -114 831 -119 727Netto rente- og avdragsutgifter 131 128 155 826 143 329 153 858 171 410 182 886 187 974*Fom 2013 ikke inkl avkastning på overskuddslikviditet1) Eksklusive avdrag Startlån, inklusive rentekompensasjon skolebygg som regnskapsføres som tilskudd. I tabellen er ikke renteinntekter identiskmed hovedoversikt 1A, fordi blant annet rentekompensasjon ikke er budsjettert som renteinntekt, men som statlig overføringDriftsresultatNetto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskuddetter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Asker kommune sitter igjen med tilavsetninger og investeringer. Over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent.31

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAsker kommune har etablert handlingsregel for netto driftsresultat som tilsier at dette skal værei gjennomsnitt 4 prosent i handlingsprogramperioden. Forventet avkastning på energifondet ogoverskuddslikviditet er inkludert i netto driftsresultat. For 2012 og 2013 er også merverdiavgiftskompensasjonpå investeringer inkludert. Endring i føring av merverdiavgiftskompensasjon fra 2014betyr at denne ikke er inkludert i budsjettert netto driftsresultat for perioden 2014–2017.Regnskap Reg. bud Forslag i løpende priserHP 2014-2017 2012 2013 2014 2015 2016 2017Netto driftsresultat i pst av sum driftsinntekter 4,5 % 4,0 % 4,0 % 3,0 % 3,5 % 4,0 %Netto driftsresultat i kroner -165 385 -151 480 -153 957 -122 067 -145 674 -172 739Hovedoversikt drift 1AHovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «Tilfordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene.Hovedoversikt 1A Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Skatt på inntekt og formue -1 995 671 -2 176 240 -2 176 240 -2 245 329 -2 339 792 -2 440 403 -2 545 341Ordinært rammetilskudd -733 247 -730 923 -730 923 -828 032 -863 638 -912 474 -951 207Andre generelle statstilskudd -49 921 -65 038 -58 038 -64 527 -62 982 -62 342 -62 272Sum frie disponible inntekter -2 778 839 -2 972 201 -2 965 201 -3 137 888 -3 266 412 -3 415 219 -3 558 820Renteinntekter og utbytte -147 861 -100 570 -101 570 -101 874 -106 310 -110 970 -115 865Renteutg, provisjoner og andre finansutg. 145 913 134 539 135 539 146 339 158 439 167 539 171 439Avdrag på lån 133 467 126 720 126 720 126 720 136 720 143 720 149 720Netto finansinntekter/-utgifter 131 519 160 689 160 689 171 185 188 849 200 289 205 294Til ubundne avsetninger 96 536 64 802 94 444 163 122 137 149 160 755 185 749Til bundne avsetninger 1 223 0 0 0 0 0 0Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk -47 443 0 -54 288 0 0 0 0Bruk av avsetninger -1 389 0 -3 310 0 0 0 0Netto avsetninger 48 927 64 802 36 846 163 122 137 149 160 755 185 749Overført til investeringsregnskapet 53 831 92 600 92 600 0 0 0 0Til fordeling drift -2 544 562 -2 654 109 -2 675 066 -2 803 580 -2 940 414 -3 054 174 -3 167 777Hovedoversikt drift 1BHovedoversikt drift 1B viser hvordan «Til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjenesteområdene.Hovedoversikt 1B Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Administrasjon og ledelse 193 112 193 278 210 444 198 963 201 080 200 597 202 413Oppvekst 1 156 881 1 161 734 1 216 045 1 223 495 1 240 665 1 253 783 1 267 061Helse og omsorg 977 823 1 031 301 1 051 544 1 057 785 1 101 081 1 123 247 1 139 013Kultur, frivillighet og fritid 128 146 122 228 129 356 128 821 129 794 130 766 131 738Teknikk og miljø 88 564 89 778 93 589 85 772 84 803 83 663 82 475Eiendomsforvaltning 87 424 88 030 108 939 103 329 101 776 101 724 101 672Sentrale utgifter og inntekter -87 388 -32 239 -134 851 5 415 81 214 160 395 243 4052 544 562 2 654 109 2 675 066 2 803 580 2 940 414 3 054 174 3 167 7774.3 InvesteringsbudsjettetInvesteringsbudsjettet er presentert i faste 2014-priser. Investeringsprosjektene er kategorisert i forholdtil hvilken fase de befinner seg i. Dette for å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer knyttet til defremlagte budsjettavsetningene.32

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneInvesteringene ligger i all hovedsak på sykehjem, omsorgsboliger, skole og barnehagebygg. Innenfortjenesteområdet teknikk og miljø knytter investeringene seg i all hovedsak til selvkostområdenevann, avløp og renovasjon. Det henvises til tjenesteområdenes kapitler for en nærmere beskrivelse avinvesterings prosjektene. Fullstendig oversikt over forslag til investeringer finnes i vedlegg 18.4 og 18.5.Forslag faste priserTall i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 SUMInvesteringsutgifter eks. VAR 685 150 558 166 578 950 273 400 2 095 666Investeringsutgifter VAR 109 000 115 000 93 000 93 000 410 000Sum finansieringsbehov 794 150 673 166 671 950 366 400 2 505 666Finansiering:Mva-kompensasjon -123 327 -100 470 -104 211 -49 212 -377 220Tilskudd -6 000 -16 800 -65 100 -10 000 -97 900Salg av eiendom -12 000 -12 000 -12 000 -12 000 -48 000Bruk av bufferfond -50 000 -50 000 -50 000 -50 000 -200 000Bruk av disposisjonsfond -70 000 -70 000 -70 000 -70 000 -280 000Bruk av lån VAR-prosjekter -109 000 -115 000 -93 000 -93 000 -410 000Bruk av lån øvrige prosjekter -423 823 -308 896 -277 639 -82 188 -1 092 546Sum finansiering -794 150 -673 166 -671 950 -366 400 -2 505 666FinansieringInvesteringsbudsjettet finansieres med tilbakeført merverdiavgiftskompensasjon, ulike tilskudd, egenkapital,eller opptak av lån.MerverdiavgiftskompensasjonFra og med 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer føres direkte inn i investeringsregnskapettil finansiering av investeringer. Det er budsjettert med 377 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjoni fireårsperioden.TilskuddDet er etablert ulike støtteordninger for å stimulere kommunene til investeringer. Det viktigste tilskuddeter Husbankens tilskudd til opprettelse av omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Også spillemidlersom gis til idrettsbygg og idrettsanlegg er en viktig finansieringskilde. Felles for støtteordningeneer at de innvilges og mottas etter at prosjektet er ferdigstilt. Det er budsjettert med totalt98 mill. kroner i tilskudd i fireårsperioden. De største tilskuddene gjelder omsorgsboliger Gullhella ogNesøya skole.SalgsinntekterTidligere budsjetterte inntekt ved salg av eiendom på 12 mill. kroner i året videreføres i handlingsprogramperioden.Rådmannen vil legge fram sak om salg av kommunale eiendommer i løpet av 2013,og det budsjetterte beløpet vil kunne bli endret.Bruk av fondSom en del av egenfinansieringen av investeringer er det forutsatt benyttet avkastning fra finansforvaltningenmed 50 mill. kroner og bruk av disposisjonsfond med 70 mill. kroner hvert av årene ihandlingsprogramperioden.34

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneBruk av lånOpptak av lån påfører driftsbudsjettet fremtidige rente- og avdragskostnader. Driftskostnader knyttet tilstartlån og VAR-investeringer finansieres gjennom brukerbetalinger og belaster ikke kommunens driftsbudsjettpå samme måte. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom har det vært en målsettingå legge opp til et investeringsbudsjett med en større grad av egenfinansiering. Departementets anbefalinger at kommunene bør ha en egenfinansieringsgrad ved investeringer i bygg og anlegg i størrelsesorden30–50 prosent. Rådmannen anbefaler en egenfinansiering av øvrige investeringer på 40 prosent.Budsjettert låneopptak i fireårsperioden er på 1,1 mrd. kroner eksklusiv VAR-investeringer. I tillegg tasdet opp startlån i Husbanken på inntil 100 mill. kroner.For 2013 er det budsjettert med opptak av startlån på 120 mill. kroner. Ved utgangen av juni er detutbetalt til sammen 75 mill. kroner.4.4 BalanseBalanseregnskapet viser på den ene siden verdien av kommunens eiendeler og på den andre sidenhvordan disse er finansiert. Det utarbeides ikke fullverdig balansebudsjett, men drifts- og investeringsbudsjettetvil påvirke balanseregnskapet.EiendelerGjennomførte investeringer vil øke verdien av bokførte anleggsmidler i balansen, mens årligavskrivnings kostnad vil redusere anleggsmidlenes bokførte verdi.35

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneGjeld og egenkapitalLånegjeldTabellen viser kommunens behov for låneopptak i 2014 og videre utover i perioden. Låneopptaketinkluderer VAR-investeringer og startlån. Asker kommune hadde 3,7 mrd. kroner i lånegjeld vedutgangen av 2012. I budsjettet for 2014 er det lagt inn et totalt låneopptak på 633 mill. kroner.Resterende finansieringsbehov planlegges egenfinansiert.Lånegjeldsutvikling Regnskap Vedt.bud Reg.bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kroner 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Budsjetterte låneopptak 608 964 608 964 632 823 523 896 470 639 275 188- herav låneopptak til VAR og startlån 226 121 226 121 209 000 215 000 193 000 193 000- herav låneopptak til øvrige investeringer 382 843 382 843 423 823 308 896 277 639 82 188Avdragsutgifter 133 467 126 720 126 723 126 723 136 723 143 723 149 723Lån per 31.12 3 694 497 4 176 741 4 176 741 4 682 841 5 070 015 5 396 931 5 522 396Gjeld per innbygger 56 555 73 276 73 276 82 808 88 305 94 185 95 040Lån per 31.12 inneholder ubrukte lånemidler, men er eksklusive pensjonsforpliktelser.I KOSTRA-indikatoren gjeld per innbygger er totale utlån og ubrukte lånemidler trukket fraAsker kommune har i de senere år fokusert på å bremse lånegjeldsutviklingen og øke graden av egenfinansieringav investeringer. Gjeld per innbygger i 2014 er budsjettert til 82 808 kroner, og viser en økningi handlingsprogramperioden.EgenkapitalAsker kommunes egenkapital består av fond og kapitalkonto. Fondene består av Energifondet (grunnkapital,realverdifond og bufferfond) samt andre drifts- og investeringsfond. Ved utgangen av 2012 varenergifondet på 1,25 mrd. kroner.36

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune5 Fokusområde Samfunn5.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE SAMFUNNFokusmålLevende lokalsamfunn med fokus på folkehelse,miljø og bærekraftig utvikling.SentraleutfordringerS.1. Gode kulturogfritidstilbudS.2. Tydeligmiljøfokus.S.3. Fremme godfolkehelseMåleindikatorerØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 2012S.1.1. Opplevelse av gode kultur- og fritidstilbud. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,80 Ikke måltS.1.2. Opplevelse av gode møteplasser. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,50 Ikke måltS.2.1. Andel miljøsertifiserte virksomheter (grøntkontor/grønt flagg).S.2.2. Reduksjon av kommunale klimagassutslippmed 700 tonn pr. år, jf. Energi- og klimaplanen(80 % reduksjon innen 2020 sett i forhold til2007-nivået).S.2.3. Reduksjon av kommunalt energiforbruk(kjøpt energi) med 2,2 GWh pr. år, jf. Energi- ogklimaplanen (30 % reduksjon innen 2020 sett iforhold til 2007-nivået).S.3.1. Hver virksomhet har gjennomført minstett nytt folkehelsetiltak for å møte kommunensfolkehelseutfordringer, jf. Folkehelseloven § 7.95 - 100 % 60 - 94 % 0 - 59 % 63,00 % 72,00 %-700 tonn 0 - 699 tonn Økte utslipp- 2,2 GWh 0 - 2,1 GWh Økt forbruk100 % 95 - 99 % 0 - 94 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012. Pådenne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko for manglendemåloppnåelse:• Miljøsertifisering (tjenesteområde Oppvekst)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.Som en konsekvens av kommunestyrets vedtak av revidert energi- og klimaplan for perioden2013–2020, er det foretatt en mindre justering av måleindikatoren om reduksjon av kommunalt klimagassutslipp.Nye måleindikatorer knyttet til folkehelse vil bli innarbeidet i målekartet når kommunensoverordnede folkehelseplan er vedtatt.5.2 Satsningsområder i kommuneplanenKommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål ogretning svalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen for Asker kommune er for tiden under revisjon.Formannskapet vedtok i september 2013 å legge forslag til kommuneplan for Asker kommune2014–2026 ut til offentlig ettersyn (sak 97/13). Kommuneplanen blir endelig vedtatt av kommunestyreti januar/februar 2014.37

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRådmannen har i dette handlingsprogrammet valgt å omtale de satsningsområdene som ligger ihørings forslaget til kommuneplanen. I neste års handlingsprogram vil kommuneplanens mål og strategier,samt arbeidet med oppfølgingen av disse, i større grad fokuseres. Satsningsområdene er:• Vekst og utvikling• Areal og transport• Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet• Folkehelse• Tettsteder og knutepunkter5.3 Vekst og utviklingBefolkningsutviklingFra 1970 og frem til i dag har Asker nær fordoblet innbyggertallet til omtrent 58 000 personer. Detteutgjør en årlig befolkningsvekst på ca. 1,7 prosent. Selv med jevnt høy vekst over lang tid har Asker hatten stabil befolkningssammensetning. Det er en relativt ung befolkning med mange barnefamilier, menmed en underrepresentasjon av unge voksne i alderen 18 til 35 år. Dette er normale trekk for forstadskommunerrundt store byer.I den senere tid er det tegn på noen endringer i befolkningssammensetningen. Et trekk er at andelenbarn i barnehagealder har gått noe ned i forhold til det totale barnetallet i kommunen. Dette har sammenhengmed at flere barnefamilier flytter til Asker nærmere skolestart. Ett annet kjennetegn er atandelen eldre er sterkt økende.Asker er en del av Osloregionen, og det forventes i dette området en sterk befolkningsvekst i årenefremover. Selv med en høy regional vekst i forventes den årlige befolkningsveksten i Asker å ligge påmellom 1 og 1,2 prosent. Kommunestyret vil i forbindelse med behandlingen av Kommuneplan2014–2026 gi føringer for ønsket befolkningsvekst i Asker i perioden.38

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneBoligutviklingDet har de siste 10 årene vært en årlig boligproduksjon på omkring 260 boliger i Asker, og ca. 285 boligerde siste 5 årene. Boligproduksjonen har i hovedsak bestått av leiligheter og eneboliger.Asker har en høy andel eneboliger i forhold til leiligheter. Dette gjelder også når man ser på sammenliknbarekommuner som Bærum og Oppegård.Fordeling av boligtype i utvalgte kommuner/fylker, Folke- og boligtellingen 2011, SSB:Ca. 80 prosent av kommunens ca. 22 600 boenheter er familieboliger (eneboliger, rekkehus osv.). Desenere årene har en større andel av boligbyggingen bestått av blokkleiligheter. Andelen blokk leiligheterhar økt fra 11 prosent i 2001 til 20 prosent i 2011. Tilsvarende har andelen eneboliger, rekkehus ogvertikalt delte tomannsboliger blitt redusert til 80 prosent i 2011.Dagens sammensetning av boligmassen skaper utfordringer knyttet til etterspørsel etter boliger tilpassetulike livsfaser. Spesielt gjelder dette unge og førstegangskjøpere, «re-etablerere» , samt seniorersom ønsker en mindre og mer lettstelt bolig.Asker kommune har arealer for videre boligbygging for å kunne møte den forventede befolkningsveksten.Boligbyggingen må imidlertid sees i sammenheng med kapasiteten på teknisk og sosialinfrastruktur og ikke minst transportsituasjonen. Kommunestyret vil i forbindelse med behandling avKommuneplan 2014–2026 gi føringer for boligutviklingen i Asker i perioden.NæringsutviklingAsker har en attraktiv beliggenhet for kunnskapsbasert næring på grunn av nærhet til Oslo, et godtkollektiv tilbud og tilgang på arbeidstakere med høy kompetanse. Asker har de siste årene hatt en veksti arbeidsplasser tilsvarende øvrige kommuner i Osloregionen. Veksten var i 2012 på 274 arbeids plasser.Høy arbeidsinnvandring har påvirket arbeidsmarkedet med stor aktivitet og medført lett tilgang påarbeids kraft. Næringslivet i Asker har i den senere tid blitt mer internasjonalt orientert, og svært mangenasjonaliteter er ansatt og bosatt i Asker.39

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneTabellen nedenfor viser årlig endring i sysselsatte i Asker, Bærum og Røyken kommuner i perioden2003–2012.Årlig endring i sysselsatte (arbeidsplasser i kommunene) 2003-2012Gj.snittArbeidsstedskommune 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 siste 10 årBærum -1 248 1 299 382 2 655 3 211 2 560 -1 116 959 1 163 -378 949Asker -762 -140 -16 1 295 1 017 363 -808 720 516 274 246Røyken 124 246 8 140 193 104 22 -34 -101 214 92Akershus -1 004 2 638 3 924 8 280 10 283 6 276 -2 541 3 388 7 290 3 807 4 234Næringslivet i Asker og Bærum gir i undersøkelser utført i begynnelsen av 2013 gode tilbakemeldingerpå økt lønnsomhet, større aktivitet og behov for rekruttering. Telemarksforskning utførte i 2012 analysen«Sårbar eller robust» om norske kommuners næringsmessige sårbarhet. Asker og Bærum kommuneblir vurdert til å ha god næringsrobusthet.Figuren under viser hvor Askers innbyggere har sitt arbeidssted (SSB, 2012).40

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneFiguren under viser hvor Askers omkring 26 000 arbeidsplasser henter sine arbeidstakere fra (SSB,2012).Kommunestyret vil i forbindelse med behandling av Kommuneplan 2014–2026 gi føringer for næringsutviklingeni Asker i perioden.Internasjonalt samarbeid og nettverksrelasjoner vil være et sentralt tema i næringssammenheng,men også for organisasjonslivet og kommunens virksomheter. Internasjonalt samarbeid tilførerAskersamfunnet kunnskap, verdier og ressurser og vil kunne bidra til å løse utfordringer som lokalsamfunnetog regionen står overfor. I næringssammenheng er det særlig rekruttering og kompetanseetterspørselsom er aktuelt, men også videreutvikling og nyetablering av bedrifter.Det vil være aktuelt å vurdere samarbeid i form av vennskapsrelasjoner til ulike land og foreninger,offisielle representasjonsoppgaver og kultursamarbeid. I tillegg kan det være aktuelt å gå inn i konkreteprosjekter, for eksempel i regi av KS eller EU.Den internasjonale skolen i Asker vil være et virkemiddel for utvikling av kommunensnærings politiske strategi.Det skal fremmes sak om strategisk næringsplan.41

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune5.4 Areal og transportAsker er en forholdsvis spredtbygd kommune hvor en vesentlig del av transporten skjer med privatbil.I tillegg til køene på hovedveiene, først og fremst E18, er det tiltagende kø også på lokalveiene, særligrundt Asker sentrum. Både stat, fylke og kommune har i flere år hatt fokus på å øke antallet kollektivreisende.Asker har nå et av landets beste jernbanetilbud, fylkeskommunen satser i økende gradpå busstilbudet, og Asker kommune har tilrettelagt for arealutvikling i nærheten av knutepunkter ogkollektivsystem.Det siste tiåret har andelen kollektivreisende mellom Asker/Bærum og Oslo økt vesentlig. Antallbuss passasjerer har økt med over 50 prosent, mens antall togpassasjerer har økt med 40 prosent. Densamme prosentvise veksten har Vollenbåten hatt, mens biltrafikken mellom Asker/Bærum og Oslo isamme periode er redusert med 5 prosent.Biltrafikken over fylkesgrensen i sør og i vest øker, og det samme gjør den lokale biltrafikken internt iAsker. Dette har sammenheng med høy pendling. Pendlingen til og fra Asker har holdt seg relativt stabilfra 2011 til 2012, og er fortsatt høy. Det foretas omkring 18 000 daglige utpendlinger og 15 000 dagligeinnpendlinger til Asker.Diagrammet nedenfor viser netto pendling til og fra Asker i 2012.For å redusere transportbehov må det fortsatt satses på utvikling i knutepunktene, samt tilretteleggingfor lokal handel, service og kultur-, idretts- og fritidstilbud. Samordnet areal- og transportutvikling er etsentralt prinsipp i høringsutkastet til revidert kommuneplan.Asker kommune har status som sykkelby, og det er et mål at flere går og sykler. Dette krever tilretteleggingog avsetting av midler til planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av gangveier, turveier,sykkelveier og sykkeltraseer. Tilgjengeligheten til Asker stasjon må forsterkes med vekt på bussmatingog med kollektivfelt for buss langs lokale hovedveier.42

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNy E18 gjennom vestregionen vil være et viktig kollektivtiltak, næringstiltak, byutviklingstiltakog miljø tiltak. Arbeidet i E-18 utvalget vil fortsette med tanke på å bedre kollektivtrafikken,steds utviklingen av Asker og miljøet. Forslag til kommunedelplan for E18 på strekningenSlependen–Drengsrud vil være klar for kommunal behandling sommeren 2014. Planforslaget blir lagt uttil offentlig ettersyn høsten 2014, med en forventet endelig behandling i kommunestyret vinteren 2015.Kommunedelplanen for E18/Slependkrysset er en del av E18 gjennom Bærum, og ligger omkring ett årtidligere i prosess.5.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhetØkt innbyggertall, globalisering, transport og forbruk preger Asker og gir seg utslag i press på naturressursene.Miljøutfordringene er særlig knyttet til biologisk mangfold, luftkvalitet, klimagassutslipp ogstøy. Dette tilsier at vern av naturkvaliteter og tilrettelegging for redusert biltransport må prioriteres.Energi og klimaAsker hadde et samlet klimagassutslipp på ca. 150 000 tonn CO2e i 2009. 75 prosent kommer fratransport, 13 prosent fra stasjonær forbrenning og resten fra ulike prosessutslipp. Drøyt halvparten avden stasjonære energibruken i Asker er knyttet til husholdningene, mens resten er knyttet til næringsvirksomhet.Elektrisitet er dominerende energikilde, men utbredelsen av bergvarmepumper og andrevarmepumper øker. Kommunestyret vedtok i juni 2013 revidert energi- og klimaplan (sak 43/13).Planen omfatter mål og tiltak for redusert klimagassutslipp i Asker kommune og i Askersamfunnet.Redusert transportbehov, økt gange/sykkel og økt kollektivandel vil være viktige tiltak for å redusereklimagassutslippene i Askersamfunnet. I tillegg vil utfasing av oljekjeler være viktig. Kommunensklima gassutslipp og energibruk utgjør henholdsvis 4 og 8 prosent av totaltallene for Askersamfunnet.Kommunen arbeider målrettet med å redusere sitt klimagassutslipp og energiforbruk, jf. blant anneteget BMS-mål knyttet til dette.ForurensningLuftkvaliteten har generelt blitt bedre de siste tiårene. Utslipp av svevestøv og annen lokal luftforurensningfra veitransport er imidlertid fortsatt en utfordring. Lokalt vil lekkasje fra avløpsnett, akutteutslipp fra transport av farlig gods og avrenning fra salting av vei være blant de største risikoene knyttettil utslipp til vann og grunn i Asker. Det bør vurderes om dagens målepunkter for luftkvalitet i Drammenog Sandvika gir tilstrekkelig sikre data for luftkvaliteten i Asker. I tillegg utgjør de nærmere 3000 nedgravdeoljetankene i Asker en betydelig forurensningsrisiko etter hvert som disse eldes.Veitrafikk er hovedkilden til støy i Asker. Et eget støykart ble utarbeidet i 2012. Det er viktig å ivaretaenkelte arealer som «stille soner». Dette kan være arealer som kirkegårder, turveier, parker eller lignendeder alle skal kunne oppleve ro og stillhet.Blågrønn strukturMarka, fjorden, landbruket, vassdragene, friområdene, turveiene og de grønne arealene i boligstrukturenutgjør kommunens såkalte blågrønne struktur, og er en viktig del av kommunens særpreg, kvalitet ogkulturhistorie.Kalk- og leirskiferlandskapet på vestsiden av Oslofjorden, sammen med lokalklimatiske forhold, gjørat artsvariasjonen i Asker er stor. De viktigste negative påvirkningene er nedbygging av arealer tilbolig- og veiformål, samt arealendringer i skogbruket og i jordbruket. Grønnstrukturen er viktig for helseog livskvalitet, bidrar til bedre lokalklima og reduksjon av luftforurensning, og er nødvendig for bevaringav biologisk mangfold. Det er særlig viktig å sikre vegetasjonskledte kantsoner langs vann og vassdrag43

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunefor å bevare naturmangfoldet og landskapsverdier, og for å forebygge flom og erosjon. God kartleggingog skjøtsel er viktig med tanke på å ivareta Askers naturområder.Det fremmes sak om biologisk mangfold i Asker kommune.Det skal utarbeides en grøntplan for Asker. Dette innebærer en kartlegging av viktige sammenhengendeblågrønne strukturer i og utenfor byggesonen. Kartleggingen vil blant annet vise hvor kommunen manglersammenhengende en grøntstruktur.Det skal fremmes sak om grøntplan for Asker.KulturmiljøAsker har gjennomgått en stor utvikling de siste 150 årene, fra å være et homogent landbruks samfunnmed noen få tusen innbyggere, til et industrisamfunn og videre til dagens moderne samfunn medsnart 60 000 innbyggere og et allsidig næringsliv. Mange representative bygninger, anlegg og miljøerfra ulike tidsepoker er fortsatt intakte. Disse representerer historiske røtter og identitet, preger oppfatningenav lokalsamfunnet og er en ressurs for videreutvikling av Askersamfunnets karakter. FordiAsker er en utpreget innflytterkommune, vil kulturminnene utgjøre en felles plattform og identitet foralle innbyggere.Gjennom Forvaltningsplan for faste kulturminner fra 1994 er det registrert og sikret kulturminner fremtil ca. 1920. Arbeidet med oppdatering av kulturminnebasen vil fortsette i 2014, med mål om å få lagtinn alle kjente kulturminner innen utgangen av året.Asker rådhus er 50 år i 2014. Rådhuset er et viktig signalbygg i kommunen, og vil på sikt ha behovfor rehabilitering.Det skal fremmes sak om rehabilitering av Asker rådhus.Det skal fremmes sak om markering av 50-årsjubileet for Asker rådhus.SamfunnssikkerhetPlan- og bygningsloven setter krav til samfunnssikkerhet i kommunal planlegging. Det skal legges vektpå å redusere faren for tap av menneskeliv, samt forebygge skader på bygninger, infrastruktur, natur,kulturmiljøer og kulturminner. Kommunen har plikt til å planlegge beredskap basert på en helhetligrisiko- og sårbarhetsanalyse. Ventede klimaendringer vil trolig gi store og intense nedbør mengder,økt skred-, ras- og flomfare, og på lenger sikt økt havnivå. Håndtering av regnvann og overvann bliren stadig større utfordring. Særlig i bebygde områder vil det være vesentlig å ta høyde for dette.Videreutvikling av grøntstrukturen, gjenåpning av bekker og vassdrag og bruk av vannspeil og dammervil sammen med en aktsom utbygging være vesentlig for å møte klimaendringene.Rådmannen vil i 2014 gjennomføre relevante kriseøvelser, risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til relevantereguleringsplaner, samt gjennomføre nødvendig rassikring.5.6 FolkehelseFolkehelseperspektivet har fått en ny aktualitet som følge av blant annet ny folkehelselov som trådtei kraft 1. januar 2012. Den nye loven markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv».I dette skiftet ligger det erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn,livsstilssykdommer og psykisk helse, ikke bare kan bekjempes i dagens helsevesen. Den bredesamfunns rettede helsepolitikken må rette innsats mot de miljø- og samfunnsforhold som gjør at sykdomoppstår.44

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneEt slikt nytt perspektiv som ny folkehelselov legger opp til, fordrer en mer aktiv rolle fra kommunen,der man må vurdere det lokale utfordringsbildet for å kartlegge helsetilstanden og avdekke forskjeller ilevekår. Dette handler om sektorovergripende og helhetlig folkehelsearbeid hvor det igangsettes tiltaki alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår som legger til rette for sunne levevaner, fremmerfelleskap, trygghet og deltakelse. Dette peker mot den brede samfunnsrettede helsepolitikken, derinnbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv og kommunen sammen må medvirke for å ta ansvar ogutvikle folkehelsearbeidet i kommunen.Samhandlingsreformen har tydeliggjort kommunens rolle i folkehelsearbeidet ytterligere, og har gittkommunene et tydelig ansvar for at innbyggerne skal kunne leve sunne og helsefremmende liv. I reformenlegges det blant annet inn økonomiske insentiver for kommunen, slik at det skal kunne lønne segå drive folkehelsearbeid og forebygging.Det skal utarbeides en overordnet strategisk folkehelseplan for Asker kommune. Planen skal blantannet inneholde mål og strategier knyttet til folkehelsearbeidet.Det skal fremmes sak om folkehelseplan.Folkehelseinstituttet har lansert folkehelseprofil for kommuner i Norge som tar for seg indikatorer knyttettil demografi, levekår, levevaner, helse og sykdom hos befolkningen i kommunen. Med utgangspunkti folkehelseprofilen har rådmannen utarbeidet følgende tabell med utvalgte nøkkeltall knyttet tilfolkehelse. Resultatene for Asker er sammenlignet med Bærum, Akershus og landet.FolkehelsebarometerIndikator Asker Bærum Akershus Landet EnhetBefolkning over 80 år 3,9 5,1 3,7 4,4 ProsentVgs eller høyere utdanning, 30-39 år 87,0 89,0 83,0 83,0 ProsentLavinntekt 7,5 7,2 7,2 9,4 ProsentUføretrygdede, 18-44 år 1,5 1,4 1,6 2,3 ProsentTrives på skolen, 10.klasse 88,0 89,0 86,0 84,0 ProsentFrafall i videregående skole 19,0 14,0 23,0 25,0 ProsentPsykiske lidelser, legemiddelbrukere 121,0 118,0 124,0 131,0 Per 1000Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus 16,0 16,0 17,0 18,0 Per 1000KOLS og astma, legemiddelbrukere 94,0 87,0 100,0 97,0 Per 1000Type-2 diabetes, legemiddelbrukere 22,0 21,0 29,0 32,0 Per 1000Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten 220,0 215,0 243,0 254,0 Per 1000Vaksinasjonsdekning, MMR 6-åringer 94,2 94,8 94,8 94,1 ProsentResultatene viser at Asker og Bærum kommuner ligger på stort sett samme nivå innenfor de ulikeindikatorene, og i hovedsak scorer like bra eller bedre enn gjennomsnittet for Akershus. Asker har noehøyere frafall i videregående skole, noen flere legemiddelbrukere innen psykiske lidelser, samt en noestørre forekomst av KOLS, astma, diabetes og muskel- og skjelettplager. Sammenlignet med landetscorer Asker like bra eller bedre på alle indikatorer. Generelt er levealderen og helsetilstanden i Askerblant den beste i landet.45

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune5.7 Tettsteder og knutepunkterAsker kommune har i mange år fokusert på utvikling av tettsteder som en strategi for å bevare degrønne verdiene i kommunen. Tettsteder i kollektivknutepunktene/ kollektivaksene, med godegang- og sykkelmuligheter og god tilgjengelighet til de daglige servicebehovene, vil i tilleggredusere trafikkutfordringene.De gode tettstedene og nærmiljøsentrene har en viktig funksjon som en attraktiv og trygg møteplass forinnbyggerne, og bidrar til å skape tilhørighet i lokalsamfunnet. I de større tettstedene (Asker sentrum,Holmen, Vollen, Heggedal og Dikemark) legges det vekt på å bygge opp under stedenes identitetog historie.Infrastruktur som torg, plasser, friområder, gang- og sykkelveier og bilveier er viktige elementer i godstedsutvikling. I tillegg må det legges til rette helhetlige og robuste løsninger for energi, vann, avløp ogavfall når tettsteder planlegges og videreutvikles.Asker sentrumPlanleggingen av Føyka/Elvely skjer i samarbeid med Asker Skiklubb og de tre grunneierne på Elvely. I2014 skal det utarbeides en områdereguleringsplan. Parallelt med dette vil alternative gjennomføringsmodellerfor den videre utviklingen av området bli vurdert.Det skal fremmes sak om finansierings- og gjennomføringsmodell for Føyka.Midlertidige tiltak på torget i Asker sentrum videreføres i 2014 med tanke på økt aktivitet gjennom året.Når kommunedelplan for E18 gjennom Asker er avklart i løpet av 2014, vil arbeidet med en kommunedelplanfor Asker sentrum igangsettes. Planen vil omfatte et område som strekker seg fra Høn i øst tilDrengsrud i vest, fra Asker kirke i nord til Bondibru i sør. Planen vil ha fokus på byutvikling og fortetting.LokalsentraUtvikling av Heggedal vil prioriteres blant lokalsentrene de nærmeste årene. Heggedal sentrum utviklesi tett samarbeid mellom kommune, innbyggere og utbyggere. I 2014 fortsetter planleggingen av etinnendørs innbyggertorg. Utendørs torg og park planlegges som en aktivitetsbasert og helhetlig løsning.Vollen er i all hovedsak ferdig utviklet, mens utviklingen av Holmen og Dikemark vil komme senere ikommuneplanperioden. Det arbeides med en helhetsplan for Dikemark-området i et stedsutviklings- ogfortettingsperspektiv gjennom bevaring av stedets historie og de historiske bygningene.NærsentraDet er i høringsutkastet til Kommuneplan 2014–2026 definert 17 nærsentra i Asker. Borgen og Vettrenærsentra er nylig regulert, og utbygging med dagligvarebutikk, annen lokal service, møteplass ogleiligheter forventes igangsatt i 2014.46

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune6 Fokusområde Medvirkning6.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDVIRKNINGFokusmålInnbyggere som aktivt deltari samfunnsutviklingen.SentraleutfordringerMV.1. Stimulere tildeltakelse ogmedvirkning.MV.2. Tilretteleggefor frivillighet.MåleindikatorerMV.1.1. Oppfølging av henvendelser i AskerDialogen Ekstern ihht frist.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 201295 - 100% 85 - 94 % 0 - 84 % 91,65 % 98,60 %MV.1.2. Gode internettsider. 6 stjerner 5 stjerner 0 - 4 stjerner 5 stjerner 5 stjernerMV.2.1. Hver virksomhet har gjennomført minstett nytt tiltak som stimulerer til frivillig innsats.MV.2.2. Organisasjonenes opplevelse avkommunen som en god tilrettelegger forfrivillighet.100 % 95 - 99 % 0 - 94 % 100,00 % 96,43 %4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012.På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko formanglende måloppnåelse:• Frivillig innsats (tjenesteområde Eiendom)• Gode internettsider (tjenesteområde Administrasjon og ledelse)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.6.2 StatusFrivillighetFrivillighet Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringAntall frivillige lag som mottar komm. driftstillskudd 60 77 59 217 79 35Komm. driftstilskudd til lag/foreninger - pr lag 50 067 72 442 69 339 86 650 43 779 34 897Antall inbygg. som er medlem av en frivillig organisasjon 0 24 733 26 637Antall frivillige organisasjoner 0 380 363Antall avtaler med to eller flere samarbeidspartnere 14Driftstilskuddet til frivillige organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg, tilskudd permedlemsantall og aktivitetstilskudd. Tabellen over viser at 59 frivillige lag i Asker mottok slikt tilskuddi 2012, mens 217 lag mottok tilskudd i Bærum.Asker idrettsråd fordeler aktivitetstilskuddet til idrettsklubbene. Asker skiklubb er en av Norges størsteorganisasjoner med ca. 5000 medlemmer og 17 forskjellige aktiviteter, organisert gjennom 13 idrettsgrupper.6 av skiklubbens undergrupper mottok aktivitetstilskudd. Antallet klubber og lag som mottokkommunalt driftstilskudd i Asker i 2011 er vesentlig mindre enn Bærum. Dette skyldes blant annet ulikorganisering av idrettsklubbene.47

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneFrivillige organisasjoner er fra og med 2011/2012 registrert i den nye Frivillighetsportalenwww.frivilligiasker.no. 363 organisasjoner var registrert i Frivillighetsportalen i 2012.Brønnøysundregisterets frivillighets register har per utgangen av mai 2013 registrert 205 organisasjonermed adresse i Asker. Mange av disse er ikke registrert i Frivillighetsportalen. Det er grunn til å anta atdet reelt sett er omkring 450 frivillige organisasjoner i Asker, men dette tallet er vanskeligå dokumentere.Omkring 26 600 innbyggere i Asker var i 2012 medlem av en frivillig organisasjon. Tallet er basert påhodetilskudd til barn og unge i alderen 6 til 19 år innenfor kultur- og idrettsområdet Kommunen harikke oversikt over antall medlemskap i øvrig organisasjoner. Nasjonal statistikk tilsier imidlertid atomkring 84 prosent av befolkningen er medlem av én eller flere frivillige organisasjoner. Overført tilAsker tilsier dette at omkring 48 300 av kommunens innbyggere var medlem i en eller flere frivilligeorganisasjoner i 2012.Innspill fra innbyggere og brukereInnspill fra innbyggere og brukere Asker Asker Asker Innspill som harmedført forbedring2010 2011 2012 2012Asker DialogenAntall henvendelser i Asker Dialogen Ekstern 948 1 207 1 623 1 411Fordelt på kategori:Annet 47 83 100 73Avfall og gjenvinning 148 291 461 414Barn og familie 97 71 102 93Bolig og eiendom 361 331 423 375Eksterne tjenester 12 9 19 19Eldre 3 7 11 7Helse 13 21 29 16Internett 12 5 11 8Kultur, idrett, fritid 73 71 92 56Næringsliv 8 1 5 4Omsorg og rehabilitering 2 4 9 7Serviceerklæring 0 0 1 0Skole og utdanning 18 28 32 28Sosiale tjenester 5 5 5 2Vann og miljø 17 40 42 40Vei og trafikk 132 240 281 269Asker Dialogen er kommunens verktøy for håndtering av forbedringsforslag og avvik fra både innbyggereog ansatte. Tabellen viser at antallet henvendelser fra innbyggere og brukere gjennom AskerDialogen Ekstern har økt fra 2011 til 2012. Det er grunn til å anta at dette har sammenheng med øktkjennskap til tjenesten. Tallene må sees i sammenheng med BMS-målet for 2011 og 2012 om at hvervirksomhet skal ha gjennomført minst ett tiltak som stimulerer til økt bruk av Asker Dialogen Ekstern.Det er stor variasjon i antall innspill fordelt på de ulike kategoriene. De fleste henvendelsene i AskerDialogen Ekstern gjelder de tekniske tjenestene, mens omfanget er betydelig mindre innenfor tjenesteområdeneOppvekst og Helse og omsorg.48

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAlle innspill i Asker Dialogen skal etter gjennomført tiltak evalueres med tanke på opplevd forbedring.Oversikten viser at 91 prosent av innspillene i Asker Dialogen Ekstern som er fulgt opp med tiltak harmedført forbedringer. Dette vurderes som et godt resultat.6.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2011 og 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er detdefinert følgende sentrale utfordringer for fokusområde Med virkning:• Stimulere til deltakelse og medvirkning• Sikre representativitet i medvirkningsprosesser• Tilrettelegge for frivillighetStimulere til deltakelse og medvirkningMedvirkning er et demokratisk prinsipp og en forutsetning for å kunne påvirke beslutnings prosessene.Begrepet medvirkning brukes i kommunal sammenheng både relatert til innbyggere (innbyggermedvirkning)og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Fokusområde Medvirkningomhandler primært innbyggermedvirkning, mens brukermedvirkning er beskrevet underfokusområde Brukere.Asker kommune legger stor vekt på å motivere til deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet genereltog i de politiske beslutningsprosessene.For å ivareta de politiske medvirkningsprosessene er det etablert kommunale råd og utvalg som skalsikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon. Disse er nærmere omtalt under. I tillegggjennom føres årlige dialogmøter mellom komiteene og representanter fra brukerrådene.De administrative medvirkningsprosessene omfatter å tilrettelegge for åpenhet og involvering i kommunensplanprosesser. Dette ivaretas gjennom lovpålagte ordninger for offentlig ettersyn og høringer, ellerved gjennomføring av dialogkonferanser, nærmiljøkonferanser eller andre tiltak rettet motberørte aktører.Asker kommunes kommunikasjonsstrategi 2012–2015 har som målsetning at kommunens kommunikasjonskal bidra til dialog og medvirkning. Strategien påpeker at elektronisk kommunikasjon skal væreden primære kommunikasjonskanalen mellom innbyggerne og kommunen. I tråd med strategien er detiverksatt tiltak som skal gjøre det enkelt for innbyggerne å delta aktivt i de demokratiske prosessene,blant annet gjennom ny demokratiportal på kommunens nettsider. Innbyggermedvirkning har også værtet særskilt fokusområde i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Kravet til medvirkning er definerti kommuneloven, og det er lovfestet at kommunen i planarbeidet skal sørge for en åpen, bred ogtilgjeng elig medvirkningsprosess.Tilretteleggelse for deltakelse og medvirkning fra innbyggere og brukere må sees i sammenheng medbetydningen av å kommunisere klart og forståelig. Som en oppfølging av kommunikasjonsstrategienskal det utvikles retningslinjer for språkbruk relatert til målgrupper og befolkningssammensetning.Det vil i 2014 bli ferdigstilt en ny «høringsportal» for reguleringsplaner, lokale forskrifter, lokaleretningslinjer og lignende på kommunens hjemmesider. Hensikten er å stimulere til medvirkninggjennom enkelt brukergrensesnitt og samlet informasjon, og gi brukerne mulighet til å følge prosessenfra start til slutt. Asker vil være den første kommunen i Norge som tilbyr en slik høringsportal.49

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneSikre representativitet i medvirkningsprosesserKommunen legger vekt på å stimulere innbyggerne til deltakelse og medvirkning, og har ansvar for ålegge til rette for størst mulig representativitet i medvirkningsprosessene.For å sikre særskilte gruppers medvirkning og representasjon i de politiske beslutningsprosessene erdet etablert politiske råd og utvalg som skal ivareta disse gruppenes interesser. Asker kommune har treslike kommunale råd, hvorav to av disse er lovpålagte. Rådene benyttes som høringsinstanser i arbeidetmed strategiske styringsprosesser, slik som for eksempel kommuneplanen og handlingsprogrammet,samt politiske saker som skal behandles av komiteene eller kommunestyret.Eldrerådet er opprette av kommunestyret i medhold av lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd,og er et rådgivende organ for kommunen i saker som gjelder eldres levevilkår. Rådet består av seksmedlemmer med varamedlemmer, og et flertall av medlemmene skal være alderspensjonister.Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er opprettet av kommunestyret i medhold av lov områd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsettfunksjons evne med mer. Rådet er et rådgivende organ for kommunestyret, og skal få seg forelagt sakersom er særlig viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet består av ni medlemmer medvaramedlemmer. Hovedgruppen rullestolbrukere, hørselshemmede, synshemmede, utviklingshemmedeog skjult funksjonshemming skal være representert med faste medlemmer.Innvandrerrådet er ikke et lovpålagt kommunalt råd, men er besluttet opprettet av kommunestyret.Innvandrerrådets hovedformål er å fremme integrering og målsetningen om full deltakelse og likestillingi samfunnslivet. Innvandrerrådet er et rådgivende organ for kommunen i saker som gjelder integrering,og skal bidra til bevisstgjøring av rettigheter og plikter. Innvandrerrådet har seks medlemmer medvaramedlemmer, hvorav tre av disse er representanter fra innvandrerbefolkningen.Kommunestyret har vedtatt at Innvandrerrådets mandat og arbeidsform skal evalueres etter utløpetav 2013.Frivillighetsutvalget er ikke et lovpålagt kommunalt utvalg, men ble besluttet opprettet av kommunestyreti 2010. Kommunestyret behandlet i sak 17/13 en evalueringsrapport for frivillighetsutvalget.Det ble vedtatt at nytt mandat og forslag til ny sammensetning av frivillighetsutvalget skal utarbeidesi forbindelse med revidering av Frivillighetsmeldingen. Videre ble det lagt til grunn at utvalget skal hautvidet representativitet fra frivillig sektor. Frivillighetskoordinator er sekretær for utvalget.De unges kommunestyre møtes to ganger i året med ordfører som møteleder. De unges kommunestyrebestår av 53 representanter fra 6. og 9. trinn i grunnskolen og 1. trinn på videregående skole. Formåletmed De unges kommunestyre er å sikre barn og unge i kommunen innflytelse og demokrati opplæringved å gi mulighet til å påvirke beslutninger som har betydning for deres egen hverdag. I tillegg erDe unges kommunestyre en arena for dialog mellom barn og unge og kommunens ledelse. De ungeskommune styre prioriterer og vedtar tiltak innen en årlig budsjettramme på 300 000 kroner.Tilrettelegge for frivillighetRegjeringen har gjennom Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg og Meld. St. 34 (2012–2013)Folkehelsemeldingen påpekt at frivillig sektor er en viktig arena for å nå felles mål og forankre målenei det sivile samfunnet. Befolkningens helse og velferd er et felles ansvar, og frivilligheten kan være etviktig verktøy i dette arbeidet.Asker kommune har gjennom flere år arbeidet målrettet med å tilrettelegge for frivillighet. Kommunenhar egen frivillighetskoordinator, frivillighetsutvalg og frivillighetsportal, og det arrangeres enårlig frivillighetskonferanse.50

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneKommunens første frivillighetsmelding ble vedtatt i 2007. Det arbeides nå med revidering av meldingen,og høringsutkastet til Frivillighetsmelding 2013 ble behandlet av komité for teknikk, kulturog fritid i august 2013 (sak 32/13). Frivillighetsmelding 2013 skal legge til rette for at flest mulig avbefolk ningen skal kunne delta i frivillige aktiviteter og foreningsliv, og har derfor fått tittelen «Lett åvære frivillig i Asker».I høringsutkastet til meldingen er følgende prinsipper lagt til grunn for samarbeidet mellom Asker kommuneog frivilligheten:• I samarbeidet mellom Asker kommune og frivillige, er partene gjensidig likeverdige.• Frivillig arbeid og aktivitet skal ikke erstatte kommunale tjenester.• Samarbeid med frivillige betyr ikke overføring av ansvar.• Samarbeid med frivillige skal være uavhengig av svingninger i kommuneøkonomien.• Kommunen har ansvaret for velferdstilbudenes art, omfang, kvalitet og pris.En rekke foreninger og lag har organisert seg i paraplyorganisasjoner eller såkalte fellesråd.Fellesrådene ivaretar medlemmenes interesser overfor kommunen og andre aktører, og er dermedsentrale organer for medvirkning og representasjon.Det er flere fellesråd i Asker. Disse er kommunens samarbeidspartnere og høringsinstanser i arbeidetmed blant annet kommuneplanen og handlingsprogrammet. Asker kommune har et formalisert samarbeidog egne samarbeidsavtaler med flere av fellesrådene. De mest sentrale fellesrådene er:• Asker idrettsråd• Asker kulturelle fellesråd• Asker musikkråd• Asker velforbund• Asker kirkelige fellesråd• Asker næringsråd• Asker kommunale foreldreutvalg for grunnskolenAsker kommunale foreldreutvalg for grunnskolen ble etablert høsten 2011. Utvalget skal styrke samwarbeidetmellom de foresatte på tvers av skoler, og dialogen mellom skoleeier og foresatte. Det vil i2014 etableres et kommunalt foreldreutvalg for barnehagene. Det er utarbeidet felles reglement/vedtekterfor foreldreutvalget for grunnskolen og barnehagene som gjelder fra og med 2014.51

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune52

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune7 Fokusområde Brukere7.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålGode tjenester med fokus på kvalitet,tilgjengelighet og brukermedvirkning.SentraleutfordringerMåleindikatorerØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 2012B.1. God kvalitet . B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,78 4,84B.2. Tilgjengeligetjenester.B.3. God brukermedvirkning.B.2.1. Service og tilgjengelighet.Meget bra(81-100poeng)Bra(61-80 poeng)Dårlig(1-60 poeng)84 poeng 84 poengB.2.2. Opplevd god service. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,73 4,73B.3.1. Opplevd god brukermedvirkning. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,22 4,60Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012.På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko formanglende måloppnåelse:• Brukermedvirkning (tjenesteområde Eiendom)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.7.2 StatusBrukertilfredshet og brukermedvirkning53

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneGrafen viser resultatene fra brukerundersøkelsene i 2012. Det ble gjennomført brukerundersøkelserinnen tilnærmet alle virksomheter, samt elevundersøkelser i grunnskolen. Resultatene fra brukerundersøkelseneviser at brukerne i Asker i hovedsak er svært godt fornøyd med kommunens tjenestetilbud.Resultatene viser en fremgang fra 2011 innenfor de fleste tjenesteområdene.Detaljer for de enkelte brukerundersøkelsene fremgår av egen rapporten som ble behandlet avkommune styret i mars 2013 (sak 19/13).TilgjengelighetTilgjengelighet Asker Asker Asker2010 2011 2012Antall besøk på Servicetorget 47 150 46 150 14 500Antall besøk på kommunens internettsider 999 013 1 187 120 1 273 397Antall sidevisninger på kommunens internettsider 3 113 629 4 136 721 3 785 236Antall besøk på kommunens internettsider ift innbyggertall 15,1 21,5 22,6Antall besøk på mobiltjenesten 545 79 993 232 019Antall sidevisninger på mobiltjenesten 1 058 231 616 561 933Antall besøk på mobiltjenesten ift innbyggertall 0,01 1,40 9,90Antall venner på Facebook 860 1 118Antall followers på Twitter 450 800Tabellen viser at innbyggere og brukere i stadig større grad benytter seg av digitale medier i dialog medkommunen. Antallet besøk og sidevisninger på kommunens internettsider øker. Det samme gjelderantallet besøk og sidevisninger på mobiltjenesten. Samtidig er det en nedgang i antallet besøk påServicetorget. Forhold knyttet til datainnhentingen gjør imidlertid at det er knyttet usikkerhet til denfaktiske reduksjonen i antall besøk på Servicetorget.7.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2011 og 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er detdefinert følgende sentrale utfordringer for fokusområde Brukere:• God kvalitet på tjenestetilbudet• Tilgjengelige tjenester• God brukermedvirkningGod kvalitet på tjenestetilbudetDet er en målsetning å levere gode tjenester med riktig kvalitet til brukere og innbyggere.Gjennom mål- og resultatstyring arbeides det systematisk med å sikre riktige og effektive tjenester.Dette innebærer at det settes mål og at resultatene følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikletjenestene.Resultatene fra brukerundersøkelsene viser at brukerne i Asker i hovedsak er godt fornøyd med kommunenstjenestetilbud. I mange tilfeller kan det imidlertid være en utfordring å fremskaffe gode objektivestyringsdata om kvaliteten i kommunens tjenester.Sentrale myndigheter har de senere årene hatt økt fokus på å utvikle bedre nasjonale kvalitetsindikatorer.KOSTRA rapporterer kvalitetsindikatorer for flere kommunale tjenester, mensUtdanningsdirektoratet rapporterer en rekke kvalitetsindikatorer knyttet til grunnskoleopplæringen.I tillegg har Helsedirektoratet lansert enkelte kvalitetsindikatorer knyttet til helse og omsorg.54

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRådmannen vil følge utviklingen i arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer og legger til grunn atslike indikatorer utgjør et viktig verktøy i videreutviklingen av kommunens tjenestetilbud. Systematiskbenchmarking med andre kommuner og deltakelse i KS-nettverk er sentralt i dette arbeidet.Tilgjengelige tjenesterAsker kommune legger stor vekt på at brukere og innbyggere på en enkel måte kan komme ikontakt med kommunen og få raske svar på spørsmål og andre henvendelser. Asker kommuneskommunikasjons strategi for perioden 2012–2015 slår fast at elektronisk kommunikasjon skal være denprimære informasjonskanalen mellom innbyggerne og kommunen. Dette omfatter internettsider, sosialemedier, mobile løsninger og e-post.Kommunens nettsider er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, ansvarsområderog politiske saker, noe som bekreftes gjennom stadig økende besøk på nettsidene. Gjennom gode nettsidersikres innbyggerne mulighet for selvbetjening og døgnåpen forvaltning. Det ble i 2013 lansert nyeog forbedrede nettsider for Asker kommune.Servicetorget yter tjenester til innbyggere og brukere i tillegg til informasjonen som finnes på kommunensnettsider, eller som har spørsmål som ikke lar seg besvare elektronisk.God brukermedvirkningBegrepet «medvirkning» benyttes i kommunal sammenheng både relatert til innbyggere (innbyggermedvirkning)og brukere av kommunale tjenester (brukermedvirkning). Innbyggermedvirkning erbeskrevet under fokusområde Medvirkning, mens brukermedvirkning er nærmere beskrevet nedenfor.God brukermedvirkning er en forutsetning for å produsere effektive tjenester til brukerne. Brukerdialogblir benyttet som en samlebetegnelse på dialog mellom innbyggere og brukere på den ene siden, og defolkevalgte og administrasjonen på den andre siden.Brukerrådsordningen, dialogmøter, brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser inngår som sentraleelementer i brukerdialogen i Asker kommune, og skal bidra til å sikre god medvirkning fra brukerne.BrukerrådsordningenVed hver virksomhet i kommunen er det etablert brukerråd. Brukerrådene er rådgivende organer forvirksomhetslederne, og gir brukerne mulighet til å påvirke innholdet i og kvaliteten på de tjenestene demotta. Brukerrådsordningen bidrar dermed til å fremme dialog mellom kommunens tjenesteutøvereog brukerne.Brukerrådene skal tas med på råd i arbeidet med virksomhetsplaner for de enkelte virksomhetene,utvikling av tjenestetilbudet, samt oppfølging av bruker- og innbyggerundersøkelser.DialogmøterDialogmøter er møter mellom komiteene/andre politiske utvalg og de brukerrådene som relateres tildisse utvalgene. Hensikten å skape en arena mellom de folkevalgte og brukerrådene knyttet til videreutviklingav tjenestene. Dialogmøter gjennomføres i løpet av mars hvert år.Brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelserGjennomføring av brukerundersøkelser inngår som et viktig element i Balansert målstyring, og flere avmåleindikatorene er basert på data fra brukerundersøkelsene. Brukerundersøkelser gjennomføres årlig ialle virksomheter, også virksomheter som kun har interne brukere.55

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneEnkelte virksomheter har alle innbyggerne i kommunen som brukere. For disse virksomhetene gjennomføresdet avgrensede innbyggerundersøkelser. Det ble ikke gjennomført innbyggerundersøkelse i 2012.Resultatene fra brukerundersøkelsene og innbyggerundersøkelsene analyseres og følges opp i denordinære styringsdialogen mellom virksomhetslederne og rådmannen/direktørene. Virksomhetsledernehar et særlig ansvar for å drøfte resultatene for egen virksomhet med ansatte, tillitsvalgte og brukere,samt analysere og følge opp resultatene for kontinuerlig å videreutvikle og forbedre tjenestene.56

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune8 Fokusområde Medarbeidere8.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDEREFokusmålSentraleutfordringerMA.1. Godtarbeidsmiljø.MåleindikatorerØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 2012MA.1.1. Medarbeidertilfredshet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,87 4,90Motiverte og kompetente medarbeidere.MA.2. Godmedvirkning ogmedbestemmelse.MA.3. Nødvendigkompetanse.MA.1.2. Årlig økning i tilstedeværelse. Minst 0,5 0 - 0,4 %poeng%poeng bedre bedreMA.2.1.Opplevd god medvirkning ogmedbestemmelse.MA.3.1. Opplevd nødvendig kompetanse til åutføre egne arbeidsoppgaver.Mindretilstedeværelse0 % -0,40 %4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,51 4,584,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 5,09 5,10MA.4. God ledelse. MA.4.1. Opplevd god ledelse. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,82 4,88MA.5. Godtmedarbeiderskap.MA.6. Redusereuønsket deltid.MA.5.1. Ansatte i Asker kommune deltar aktivt iå utvikle et godt samarbeid og et inkluderendearbeidsmiljø.MA.6.1. Reduksjon i andelen deltidsansattemedarbeidere som oppgir å ha uønsket deltid.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Minst 10 %reduksjon0 - 9,9 %reduksjonØkningNy indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012. Pådenne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko for manglendemåloppnåelse:• Tilstedeværelse (tjenesteområdene Oppvekst, Helse og omsorg, Teknikk og miljø, Eiendom)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå. I tillegg har kommunen inngått et samarbeid med stiftelsenAktiv mot kreft, der hensikten er å stimulere til aktiviteter som bidrar til arbeidsglede, fellesskap og økttilstedeværelse.8.2 StatusÅrsverksutviklingTjenesteområde des. 10 des. 11 des. 12 jun. 13Adm. og ledelse 143 158 158 157Oppvekst 1 398 1 545 1 572 1 584Helse og omsorg 727 757 787 855Kultur og fritid 108 113 117 121Teknikk og miljø 152 162 148 155Eiendomsforvaltning 105 105 137 133Årsverk totalt 2 633 2 841 2 919 3 005Antall ansatte 3 264 3 523 3 632 3 746Antall årsverk i fødselspermisjon 65 65 62 77Antall lærlinger 21 21 28 25Antall BPA (Brukerstyrt personlig assistent 99 98Kilde: HRM lønn- og personalsystem. Med i utvalget er ansatte som har en fast stillingsprosent. Ansatte som er i hel ulønnet permisjon, oppdragstakereog timelønnede er ikke medregnet.57

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneTabellen viser økningen i antall årsverk fra utgangen av 2010 og frem til juni 2013. Økningen er størstinnenfor tjenesteområdene Helse og omsorg og Oppvekst, og må blant annet sees i sammenheng medøkt innbyggertall i Asker kommune. Økt fokus på tidlig innsats, kvalitet og økt lærertetthet bidrar til øktantall årsverk innenfor tjenesteområde Oppvekst. Tilsvarende bidrar etableringen av nye enheter somSøndre Borgen og Borgenbråten til en økning i antall årsverk innenfor tjenesteområde Helse og omsorg.Fra 2011 til 2012 økte antall årsverk i kommuneforvaltningen i Norge, eksklusiv Oslo kommune, medtotalt 4 300 årsverk.AlderssammensetningTabellen viser gjennomsnittlig alder fordelt på tjenesteområde:Tjenesteområde2011 2012Antall Gj.snittsalder Antall Gj.snittsalderAdm. og ledelse 167 51,7 162 52,4Oppvekst 1 844 44,4 1 815 45,2- Barnehage 424 41,7 415 41,8- Skole 1 162 45,9 1 140 46,5- Oppvekst og annet 258 44,4 260 45,0Helse og omsorg 1 196 45,3 1 185 42,8Kultur og fritid 160 45,0 166 45,7Teknikk og miljø 149 52,4 152 52,3Eiendom 136 49,8 151 49,33 652 46,1 3 631 46,2Gjennomsnittsalderen for ansatte i Asker kommune var i 2012 på 46 år. Enkelte tjenesteområder harvesentlig høyere gjennomsnittsalder enn andre. Tjenesteområdene har derfor ulike utfordringer knyttettil rekruttering og livsfasepolitikk.MedarbeidertilfredshetMedarbeiderundersøkelsen for 2012 viser at Asker kommune opprettholder en høy score påmedarbeider tilfredshet (helhetsvurdering). Resultatene indikerer at Asker kommune har en robusto rganisasjon i forhold til å møte fremtidige utfordringer. Den høye medarbeidertilfredsheten er et godtutgangspunkt for å utfordre organisasjonen til nytenkning, tjenesteutvikling og innovasjon.Kommuneforlaget offentliggjør sammenstilt resultat fra de kommunene som benytter portalen www.bedrekommune.no til medarbeiderundersøkelser. Rundt 140 kommuner bruker denne portalen, menAsker kommune er ikke blant disse. Også sammenlignet med denne gruppen kan Asker kommune visetil positive resultater.Asker har en høyere gjennomsnittlig score innen alle hovedområder med unntak av «Innhold i jobben»og «Lønnsforhold», hvor vi ligger noe under landsgjennomsnittet. Indikatoren «Stolthet over egenarbeidsplass» utpeker seg spesielt positivt. Det samme gjelder «Ledelse» og «Helhetsvurdering». Nårdet gjelder medarbeidernes opplevelse av lønnsforholdene, må det tas med i vurderingen at Askerbefinner seg i et lønnsmessig pressområde. Som en følge av dette vil forventningene til lønnsnivå værehøyere i Asker enn i mange andre kommuner i Norge.58

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune6543210Organisering av arbeidetInnhold i jobbenFysiske arbeidsforholdSamarbeid med kollegaeneLønn og arbeidstidsordningerNærmeste lederFaglig og personlig utviklingStolthet over egen…Helhetsvurdering (alt-i-alt)Asker kommune 2011Asker kommune 2012Bedre kommune 2012SykefraværDet samlede sykefraværet i Asker kommune var i 2012 på 8,6 prosent, mot 8,2 prosent i 2011. Detteer en vekst på 0,4 prosentpoeng. Fraværet i arbeidsgiverperioden økte fra 2,6 prosent til 2,7 prosent,og fravær over 16 dager økte fra 5,6 prosent til 5,9 prosent. Som tidligere er det utviklingen i langtidsfraværetsom gir størst utslag på det samlede sykefraværet. Veksten i det samlede sykefraværet i 2012gjør at trendlinjen for den siste fireårsårsperioden nå viser en flat og stabil utvikling.Tilstedeværelsen blant menn i Asker kommune økte med 0,5 prosentpoeng, mens tilstedeværelsenblant kvinner ble redusert med 0,7 prosentpoeng. Kvinner hadde i gjennomsnitt 43,3 prosent høyerefravær enn menn, og forskjellene er stabile over tid.Det er forskjeller i sykefraværsutviklingen mellom tjenesteområdene. Tjenesteområdene Kultur, frivillighetog fritid og Administrasjon og ledelse har oppnådd målet om økt tilstedeværelse i 2012. Dissetjenesteområdene har også en positiv utviklingen over tid.Tjenesteområde Oppvekst hadde i 2012 et sykefravær på 8,6 prosent mot 7,9 prosent i 2011, det vilsi en redusert tilstedeværelse på 0,9 prosentpoeng. Utviklingen siden 2009 har vært stabil, men viserytterligere vekst i sykefraværet.Sykefraværet i tjenesteområde Helse og omsorg var på 10,2 prosent i 2012, mot 9,8 prosent i 2011.Dette gir en redusert tilstedeværelse på 0,4 prosentpoeng. Trendlinjen fra 2009 viser en svak tendens tiløkt tilstedeværelse. Det er imidlertid store forskjeller mellom virksomhetene innenfor tjenesteområdet.Målsettingen om 0,5 prosentpoeng økt tilstedeværelse ble ikke nådd i 2012, og rådmannen er bekymretfor utviklingen i det samlede sykefraværet. Det er særlig grunn til bekymring for utviklingen59

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunei barne hagene, barnevernstjenesten og deler av helse- og omsorgstjenesten. Det er en tankevekkerat med arbeiderne i Asker kommune scorer svært høyt på de aller fleste spørsmålene i medarbeiderundersøkelsen,samtidig som sykefraværet ligger på et stabilt høyt nivå.Medvirkning og medbestemmelseBMS-resultatet for måleindikatoren «God medvirkning og medbestemmelse» fikk i 2012 en score på4,58 av 6 mulige. Dette er en liten oppgang fra 2011, da scoren var 4,51. Resultatet er målt gjennommedarbeiderundersøkelsen og viser at Asker kommune i stor grad legger til rette for god medvirkningog medbestemmelse på lokalt og sentralt nivå.Tillitsvalgtapparatet deltar gjennom den etablerte strukturen for medbestemmelse på kommunenivåi rådmannens medbestemmelsesmøte, i Arbeidsmiljøutvalget (AMU), og lokalt gjennommedbestemmelses møtene i virksomhetene. Partssammensatt utvalg (PSU) består av formannskapets 11medlemmer og 4 hovedtillitsvalgte.I Asker kommune er ca. 60,5 prosent av alle ansatte i et fast forpliktende arbeidsforhold tilknyttet enfagorganisasjon. 39,5 prosent er uorganiserte.Kompetanse2011 2012Type utdanning Antall Årsverk Antall ÅrsverkGrunnskole 316 316977 708Videregående skole 779 584Fagbrev 535 422 477 3743-årig høyskole/spesialister/master 1 745 1 525 1 911 1 668Div. annen høyere utdanning 119 97 200 1633 376 2 752 3 683 3 005Kilde: HRM Lønn- og personalsystem. I utvalget er det det inkludert ansatte med fødselspermisjon og arbeidsavklaringspenger. Timelønnede,oppdragstakere og lærlinger er utelatt. Det er gjort endringer i gruppering av type utdanning, noe som gir utslag i fordelingen mellom spesieltgruppen grunnskoleutdanning, videregående skole og fagbrev.Tabellen viser at de ansatte i Asker kommune gjennomgående har høy kompetanse. Antall ansatte medhøyere utdanning er treårig høgskoleutdanning har økt. Det samme gjelder antall ansatte med annenhøyere utdanning.Økt kvalitet på nøkkeltall knyttet til ansattes kompetanse vil styrkes gjennom kompetanseforvaltningssystemetObisoft.Uønsket deltid2011 2012Stillingsprosent Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt1 - 49 % 364 163 527 363 165 52850 – 99 % 942 120 1 062 1 011 165 1 1761 306 283 1 589 1 374 330 1 704Kilde: HRM lønn- og personalsystem. Tabellen viser antall ansatte under 100 prosent stilling i Asker kommune. Utelatt fra utvalget er ansatte ifødselspermisjon eller på arbeidsavklaringspenger, timelønnede, oppdragstakere og ansatte i hel ulønnet permisjon.Arbeidskraftundersøkelsen 1. kvartal 2013 som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser athver 10. deltidssysselsatt er undersysselsatt i Norge. Dette utgjør 67 000 arbeidstakere, og er en økningpå 6 000 i forhold til 1. kvartal 2012. Kvinnelige arbeidstakere er overrepresentert og utgjør 48 000 avde undersysselsatte. Også Fafo-rapport 2012:14 «Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger?»slår fast at over halvparten av de ansatte i kommunene jobber deltid, og at omfanget er størst innenfor60

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunepleie- og omsorgssektoren. Ansatte med grunnskoleutdanning har lavest gjennomsnittlig stillingsprosent,og deltidsandelen er høyest blant ansatte under 30 år.Medarbeiderundersøkelsen 2012 viser en nedgang i andelen medarbeidere som har uønsket deltid iAsker kommune. I 2011 oppga 28 prosent at de hadde uønsket deltid, mot 25 prosent i 2012.8.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for fokusområde Medarbeidere:• Godt arbeidsmiljø• God medvirkning og medbestemmelse• Nødvendig kompetanse• God ledelse• Godt medarbeiderskap• Redusere uønsket deltid• Omstilling• Offentlig tjenestepensjonArbeidsgiverpolitisk plattform er kommunens overordnede strategidokument som forankrer arbeidet ogtiltakene som iverksettes for å møte de sentrale utfordringene som Asker kommune står overfor.Godt arbeidsmiljøØkt tilstedeværelseHøsten 2012 la rådmannen fram rapporten «Fra sykefravær til økt tilstedeværelse». Saken dannetgrunnlaget for en bred debatt i arbeidsmiljøutvalget, partssammensatt-utvalg, formannskapet og kommunestyret.Det ble besluttet at rapporten skulle legges til grunn for Asker kommunes arbeid med åredusere sykefraværet blant kommunens ansatte. Med bakgrunn i kommunestyrevedtaket ble følgendekonkrete tiltak iverksatt i 2013, og vil bli videreført i 2014:• Helse og omsorg: Etiske refleksjonsgrupper og systematisk arbeid med forflytningsteknikk• Barnevern: I samarbeid med Universitetet i Oslo (Psykologiske institutt) gjennomføres et størreprosjekt for å styrke den ansattes kompetanse og mestringsevne ved håndtering av vanskelig sakerog situasjoner• Barnehagene: Gravid og i arbeid er et prosjekt for å redusere det svangerskapsrelaterte fraværet.Tiltaket omfattes nå hele organisasjonen. Ytterligere tiltak for å redusere sykefraværet /styrke nærværeti barnehagene vil bli igangsatt. Tiltak vil bli gjennomført i nært samarbeid med Synergi Helse,som er kommunes bedriftshelsetjeneste• Eiendomsforvaltningen: Det gjennomføres flere tiltak rettet mot ledelse, kompetanse og HMS. Frahøsten 2013 også spesifikke tiltak rettet mot korttidsfraværet• Aktiv mot kreft: Igangsatt i mai 2013• HMS-arbeid: For å styrke det systematiske HMS-arbeidet videreføres felles HMS-opplæring for ledereog verneombud, med fokus på temaer som konfliktforebygging og konflikthåndtering, fore byggingog håndtering av vold og trusler. I samarbeid med Synergi Helse utarbeides det planer for bruk avbedriftshelsetjenesten i virksomhetene. Samtidig gjennomføres HMS-revisjoner og overordnedevernerunder.• Kommunens omstillingsveileder er revidert i 2013. Veilederen vil bli implementert høsten 2013• Rådmannen setter i gang et forsøksprosjekt med økt grunnbemanning innen en virksomhet i tjenesteområdeHelse og omsorg for å se hvilken effekt dette har på sykefraværet.61

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAlle de foreslåtte tiltakene blir fulgt opp av rådmannen, som vil overvåke utviklingen i sykefraværet ogkontinuerlig vurdere nye tiltak. Det gis fortløpende statusrapport til aktuelle ledergrupper, arbeidsmiljøutvalgetog partssammensatt utvalg.Gjennom arbeidet med IA-avtalen er det satt stort fokus på sykefraværs- og nærværsarbeidet.Erfaringene fra Asker kommune er at dette arbeidet gjennomføres på en god måte. Skal arbeidet lykkesmå alle parter gjøres ansvarlige gjennom nødvendig samhandling mellom leder og medarbeider, ogsamarbeid med bedriftshelsetjeneste, lege og NAV. Ikke minst vil det bli satt fokus på medarbeidernesansvar for egen helse, og deres medvirkningsrett og -plikt.Det skal fremmes sak om erfaringer fra prosjekt styrket grunnbemanning innenfor Helse og omsorg.HMS-arbeidEt godt arbeidsmiljø og et godt HMS-arbeid vil styrke kommunens omdømme og posisjon som enattrak tiv arbeidsgiver. Et godt arbeidsmiljøarbeid påvirker også kvaliteten på tjenestene. De grunnleggendeføringer for HMS-arbeidet i Asker kommune er:• HMS-arbeidet skal bygge på løsningsfokuserte strategier. Forbyggende arbeid skal gis prioritet.• HMS-arbeidet skal være et felles satsingsområde der det legges vekt på aktiv involvering ogmedvirkning.• Det systematiske HMS-arbeidet i Asker kommune skal styrkes.HMS-arbeidet skal gjennomsyres av partssamarbeid. Gjennom en felles HMS-opplæring av leder ogverne ombud, er det satt fokus på avklaring av ansvar, roller og myndighet, samt utvikling av medbestemmelses-og medvirkningsarenaer både lokalt og sentralt. Arbeidstilsynet har i 2012 og 2013gjennom ført tilsyn både i skoler og helse- og omsorgstjenesten. Både egen medarbeiderundersøkelseog tilsyn bekrefter svært gode resultater på denne satsingen.I 2013 ble det utarbeidet planer for bruk av bedriftshelsetjenesten for alle virksomheter. Samtidig bledet gjennomført en HMS-revisjon og overordet vernerunde. Tiltaket ble gjennomført i samarbeid mellomvirksomhetsledere og verneombud med bistand fra Synergi Helse, som er kommunens bedriftshelsetjeneste.Tilbakemeldingen var at denne bistanden oppleves som svært nyttig, og at tiltaketsammen med en god HMS-opplæring styrker HMS-kompetantansen i hele organisasjonen. Det er et målå utvikle et enkelt og funksjonelt HMS-system som er lett tilgjengelig for både ledere, verneombud ogmedarbeidere.Med bakgrunn i tiltakene som er beskrevet vil HMS-arbeidet i neste 4-årsperiode videreføres med fokuspå forebygging, aktiv involvering og medvirkning, samt helhet og systematikk i arbeidsmiljøarbeidet.God medvirkning og medbestemmelseAsker kommune scorer relativt høyt på indikatoren «Medbestemmelse og medvirkning» i medarbeiderundersøkelsen.Det vil fortsatt jobbes for at lokal medbestemmelse i virksomhetene skal fungere bedre.Gjennom HMS-opplæringen settes det fokus på medbestemmelse og medvirkning i organisasjonen, ogbetydningen av dette arbeidet bekreftes gjennom eksterne tilsyn som etterspør virksomhetenes planarbeidpå området.62

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNødvendig kompetanseKompetanseutviklingAsker kommune har anskaffet et verktøy for medarbeiderutvikling som skal være implementert i heleorganisasjonen i løpet av 2014. Anskaffelsen må sees i sammenheng med en overordnet rekrutteringsstrategiog utviklingen av medarbeiderne i Asker kommune. Obisoft vil erstatte Kompetanseweb og gioversikt over all intern kursvirksomhet.RekrutteringUtfordringsbildet i dagens arbeidsmarked er komplekst med stor konkurranse om kvalifisert arbeidskraft.Mangel på utdanningsgrupper som sykepleiere, helsefagarbeidere, lærere, førskolelærere ogingeni ører er noe også Asker kommune blir berørt av.En viktig side av rekrutteringsstrategien er å styrke og videreutvikle kommunens samhandling medeksterne aktører, både utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Gjennom et samarbeid med Akershusfylkes kommune og blant annet Bleiker videregående skole har Asker kommune i 2014 en ambisjon omå utdanne ca. 50 ufaglærte assistenter til barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere. Målet erat samarbeidet skal føre til et årlig program for å øke det faglige kompetansenivået innenfor tjenesteområdeneOppvekst og Helse og omsorg. Antallet vil avhenge av kommunens behov og tilgangen påufaglærte med tilstrekkelig erfaring til å kunne ta fagbrev som praksiskandidater.Asker kommune har i dag 30 lærlingehjemler. Det er i neste 4-årsperiode en målsetting å øke antalletlærlingehjemler til det nasjonale målet om én lærling per 1 000 innbyggere. Antallet må tilpassessøkermengden og kommunens behov for fagpersonell. Lærlingeplassene forbeholdes søkere fra fagområdersom kommunen til enhver tid har behov for å rekruttere til.I et stramt arbeidsmarked er det viktig at Asker kommune i større grad nyttiggjør seg den arbeidskraftreservensom finnes i samfunnet, herunder å rekruttere arbeidstakere som representerer mangfoldet ogsammensetningen i samfunnet for øvrig. Andelen deltidsansatte utgjør også en arbeidskraftreserve somi større grad bør nyttiggjøres. Prosjekt uønsket deltid arbeider bredt med deltidsproblematikken og ernærmere beskrevet nedenfor.Språkkunnskap er viktig for integrering av fremmedspråklige, både sosialt og for at de skal kunne deltai arbeidsliv og utdanning. Som et ledd i dette vil det defineres tydelige krav til norskkunnskaper knyttettil stillinger og posisjoner innen de ulike tjenesteområdene. Kommunen har som mål at terskelenikke skal være høyere enn strengt tatt nødvendig. Ved å stille språkkrav knyttet til offentlig godkjentenorskprøver ved ansettelse, vil det, dersom andre sentrale kvalifikasjonskrav er tilfredsstilt, være muligå tilrettelegge for språkopplæring i arbeidstiden.I konkurransen om kompetente medarbeidere er det viktig at Asker kommune har tilstrekkelig informasjonom arbeidsmarkedet, egne arbeidstakere og organisasjonens fremtidige behov for kompetanse.Korrekt styringsinformasjon fra interne fagsystemer og eksterne kilder må i større grad tas i bruk for ålage gode analyser og et godt beslutningsgrunnlag.Behovet for å beholde og utvikle kommunens medarbeidere blir en viktig del av den nyerekrutteringsstrategien.God ledelseLedelse i Asker kommune handler om å utvikle en helhetlig forståelse for kommunens målsetting, og åjobbe systematisk for å nå denne sammen med medarbeiderne.63

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneLederskolen ble etablert i 2011 for å sikre at den enkelte leder tilegner seg forståelse, kunnskaper ogferdigheter som kreves i lederrollen. Lederskolens portefølje rommer administrative kurs og ulike lederutviklingstiltak.En hovedsatsing har vært lederutviklingsprogrammet «Team og Teamledelse» som bleavsluttet i 2013. Nytt lederutviklingsprogram er under utvikling og starter opp høsten 2014. Hovedfokusi programmet vil være helhetlig ledelse med fokus på fornyelse og innovasjon.Videre vil det i regi av lederskolen etableres et årlig talentutviklingsprogram for å sikre gode lederkandidatertil framtidig ledige lederstillinger. I tillegg etableres det et mentorprogram i samarbeid mednabokommunene Lier, Bærum og Drammen hvor hovedmålsetting er å utvikle deltakernes utøvelse avsitt lederskap.Godt medarbeiderskapMedarbeiderskap handler om hvordan vi som medarbeidere forholder oss til arbeidsoppgavene, arbeidskollegaeneog arbeidsgiveren. Asker kommune har over tid fokusert på å utvikle godt lederskap. I detvidere arbeidet vil det fokuseres på et forpliktende samspill mellom leder og medarbeider. Dette kreverrimelighet og balanse i hva partene forventer av hverandre, hvor begge parter må bidra til at den andrelykkes i sin rolle.Asker kommune vil i kommende periode videreutvikle og forsterke felles innsats for godt arbeidsmiljøog god faglig praksis gjennom felles HMS-opplæring for ledere og medarbeiderrepresentanter, team ogteamutvikling på arbeidsplassene, samt aktiv involvering av ledere og medarbeidere i sentrale og lokaleutviklingsprosesser.Redusere uønsket deltidAsker kommunes treårige prosjekt med mål om å redusere uønsket deltid fortsetter inn i 2014.Kartleggingen av uønsket deltid ved Bergsmarksetra og Engeløkka avlastning har gitt prosjektetverdif ull informasjon for det videre arbeidet. Et av de viktigste tiltakene for å øke stillings størrelsenevil være kompetanseutviklingstiltak for ansatte med grunnskoleutdanning i assistentstillinger.Helsefagarbeideropplæring for praksiskandidater igangsettes høsten 2013, og vil vare frem til sommeren2014.Prosjektet skal arbeide videre med alternative arbeidstidsordninger i de virksomheter hvor dette kanvære et hensiktsmessig tiltak for å redusere uønsket deltid, og nye virksomheter skal vurderes inn iprosjektet i 2014.I tillegg til å redusere andelen med uønsket deltid, forventes det at prosjektet også vil bidra til reduksjonav sykefraværet, bedre arbeidsmiljø, stabile arbeidstakergrupper og reduksjon av ekstravakter ogovertid. Dette vil igjen øke kvaliteten på tjenestene.Det skal fremmes sak om arbeidet med uønsket deltid.OmstillingEndring og omstilling er sentrale virkemidler for innovasjon og tjenesteutvikling.Partssammensatt utvalg(PSU) vedtok i 2013 en ny omstillingsveileder for Asker kommune. Denne skallegges til grunn for omstillingsprosesser i Asker kommune.Offentlig tjenestepensjonStorebrand og DNB Livsforsikring har varslet at de går ut av markedet for offentlig tjenestepensjon. KLPer dermed eneste leverandør igjen i markedet.64

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAsker kommune har fått utarbeidet en pensjonsanalyse, og starter høsten 2013 en politisk og administrativprosess med sikte på å fatte vedtak om opprettelse av egen pensjonskasse eller tilslutning tilpremiefellesskap i KLP. Ny pensjonsløsning, det vil si egen pensjonskasse eller utjevningsfellskap, erplanlagt senest å være på plass fra 1. januar 2015.Det skal fremmes sak valg av fremtidig pensjonsordning.65

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune66

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune9 Fokusområde Økonomi9.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE ØKONOMIFokusmålGod økonomistyring og godtøkonomisk handlingsrom.SentraleutfordringerØ.1. Godøkonomistyring.Ø.2. Godtøkonomiskhandlingsrom.Ø.3. Effektivtjenesteproduksjon.MåleindikatorerØ.1.1. Avvik i forhold til budsjett(virksomhetene).Ønsketresultat0 % negativtavvikLavesteaksepterteresultat0,1 - 0,75 %negativt avvikIkke godkjentresultatMer enn 0,75% negativtavvikØ.2.1. Netto driftsresultat. 3 % eller bedre 2,5 - 2,9 % Mindre enn2,5 %Ø.2.2. Andel investeringsprosjekter i vedtattHandlingsprogram med tidsavvik.Ø.2.3. Kostnadsavvik mellom prognose ogbudsjett knyttet til investeringsprosjekter ivedtatt Handlingsprogram.Ø.3.1. Andel utvalgte produktivitetsindikatorer(KOSTRA) med bedre resultat enn gjennomsnittetfor kommunegruppe 13.Resultat 2011 Resultat 20120,72 % 0,26 %2,64 % 4,40 %0 - 19 % 20 - 30 % 31 - 100 % 27,08 % 4,65 %0 - 4 % 5 - 10 % 11 - 100 %71 - 100 % 50 - 70 % 0 - 49 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene for fokusområdet i 2011 og 2012, jf. årsrapporten for 2012.På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områder med risiko formanglende måloppnåelse:• Budsjettavvik (tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid)• Kostnadsavvik investeringsprosjekter (tjenesteområde Eiendom)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.9.2 StatusDriftsbudsjettetNetto driftsresultat 2010 2011 2012 HP 2013Netto driftsresultat kroner 237 000 90 800 165 400 151 500Netto driftsresultat % 7,5 % 2,7 % 4,4 % 4,0 %Avvik i forhold til budsjett tjenesteområdene 32 700 17 600 7 000 0Avvik i forhold til budsjett tjenesteområdene % 1,7 % 0,7 % 0,3 % 0,0 %Sentrale myndigheter anbefaler at netto driftsresultat bør ligge på 3 – 5 prosent av driftsinntektene.Asker kommune har etablert en handlingsregel på 4 prosent netto driftsresultat. I 2012 ble netto driftsresultat4,4 prosent. Bærum oppnådde et netto driftsresultat på 6,5 prosent. For KOSTRA-gruppe 13 vargjennomsnittlig netto driftsresultat på 2,6 prosent og for landet var det på 2,7 prosent. Både Asker ogBærum har store beløp til forvaltning i finansmarkedet, noe som påvirker netto driftsresultat.I halvårsrapporten for 2013 viser rådmannen til at det er enkelte budsjettmessige utfordringer påtjeneste områdene, og at det etter tilførsel av 13,5 mill. kroner fortsatt ligger an til et merforbruk for åretpå 12 mill. kroner. Det forventes at virksomhetene iverksetter nødvendige tiltak for åoppnå budsjettbalanse.67

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneKommunens totale kapitalforvaltning hadde ved utgangen av juni en regnskapsmessig verdiøkning på104, 5 mill. kroner, hvilket gir en meravkastning i forhold til budsjett på 53,7 mill. kroner. Frie inntekter(skatt og rammetilskudd) er i henhold til budsjett og det samme gjelder betalte pensjonsutgifter.InvesteringsbudsjettetDet er et mål å redusere tids- og kostnadsavvik i investeringsprosjekter. Det er et økt fokus på styringog rapportering av prosjektene, og det er utarbeidet egne måleparametere for å følge opp avvikene.I 2011 lå måleindikator for tidsavvik på laveste aksepterte resultat. Resultatet for 2012 er betydeligbedre, og ligger også innenfor akseptert resultat 2. kvartal 2013.Tidsavvik investering 3. kv 2012 2. kv 2013Antall prosjekter 87 111Antall prosjekter med negativt tidsavvik 4 7Andel av prosjekter med negativt tidsavvik 4,6 % 6,3 %Kostnadsavviket mellom prognose og budsjett for investeringsprosjektene lå i 2012 så vidt innenforgrensen for akseptert resultat, men har vist en stor forbedring i 2. kvartal 2013.Kostnadsavvik investering 3. kv 2012 2. kv 2013Prosjektenes totalbudsjett 2 909 800 3 304 000Forventet avvik i kroner -110 298 -12 366Forventet avvik i prosent -3,8 % -0,4 %68

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneTjenesteproduksjonDet er et mål å holde kostnadene på tjenester og ytelser så lave som mulig, hvilket innebærer ådrive mest mulig kostnadseffektivt. Gjennom innrapportering av regnskaps- og tjenestedata tilKOSTRA får kommunene tilgang på nøkkeltall som kan benyttes til å sammenligne egne kostnader/produktivitet, prioriteringer og dekningsgrader med andre kommuner. Produktivitetsindikatorene viserkostnader/ ressursinnsats i forhold til tjenesteproduksjonen og er et godt mål for effektivitet i tjenesteproduksjonen.Asker kommune har en målsetting om å ha et bedre resultat enn kommunegruppe 13 påutvalgte produktivitetsindikatorer. Utvalgte indikatorer i nedenstående tabell viser at det kun er innenforområdene vann og avløp at Asker kommune er bedre enn kommunegruppe 13. Dette indikerer at detfortsatt er et stykke igjen til ønsket resultat.Produktivitetsindikatorer alle tjenester Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012Produktivitet/enhetskostnader pleie og omsorgstjenesterDriftsutgifter per mottaker av komm. pleie og omsorgstj. 343 222 338 681 380 515 435 698 364 189 356 233Driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester 181 463 198 952 230 052 268 165 216 089 211 508Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester per mottaker 0,51 0,51 0,52 0,53 0,48 0,48Produktivitet/enhetskostnader sosiale tjenesterDriftsutgifter per sosialhjelpsmottaker 73 327 76 225 74 702 96 419 90 127Gjennomsnittlig stønadslengde i mnd. 5,5 5,2 5,0 4,8Produktivitet/enhetskostnader skole og barnehageDriftsutgifter per oppholdstime i komm. barnehage 50 51 54 51 53 53Driftsutgifter til grunnskole per elev 87 919 93 098 98 595 93 531 95 488 103 218Produktivitet/enhetskostnader vann, avløp og renovasjonÅrsgebyr vann 1 566 1 500 1 644 1 800 2 054 3 107Årsgebyr avløp 1 527 1 500 1 527 1 980 2 808 3 433Årsgebyr renovasjon 2 668 2 815 2 815 2 200 2 246 2 439Produktivitet/enhetskostnader samferdselDriftsutgifter i kr. per km. komm. vei og gate inkl. gang- og sykkelvei 153 622 168 123 178 082 207 523 141 178 110 437Produktivitet/enhetskostnader plan- og byggesakGj.snittlig saksbeh.tid vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 492 241 488Saksbeh.gebyr privat reguleringsplan boligformål 216 000 216 000 258 060 238 875 98 318 39 918Produktivitet/enhetskostnader eiendomUtgifter per kvm til eiendomsforvaltning inkl. avskrivn. 1 128 1 071 1 141 972 930 923Vedlikeholdskostnad per kvm. 158 124 134 116 111 1099.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for fokusområde Økonomi:• God økonomistyring• Godt økonomisk handlingsrom• Effektiv tjenesteproduksjonGod økonomistyringGrunnlaget for et godt økonomisk handlingsrom legges gjennom handlingsprogrammet, og oppfølgingenskjer gjennom styringssystemet og de prosessene som følger av dette. Styringssystemet byggerpå balansert målstyring og rammestyring, og ivaretar en tett oppfølging av økonomi og oppnådde resultater.Dette skjer gjennom inngåelse av lederavtaler, utarbeidelse av virksomhetsplaner, ROS-analyserog gjennom månedlig rapportering og oppfølging. Kommunens økonomistyring er basert på stor grad avdelegasjon der fordelingen av ansvar og myndighet er klart definert.69

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneFor å gjøre virksomhetene bedre i stand til å styre og å fatte riktige beslutninger er verktøy for økonomiogvirksomhetsstyring under kontinuerlig utvikling. Det er etablert en løsning for mål- og virksomhetsstyringsom videreutvikles videre. Verktøyet er sektorovergripende og skal bidra til mer åpne og tydeligeplanleggings- og økonomistyringsprosesser. Løsningen er nærmere beskrevet under tjenesteområdetAdministrasjon og ledelse.Godt økonomisk handlingsromUtviklingen i de frie inntektene er avgjørende for en kommunes økonomiske handlingsrom ogutviklingen i tjenestetilbudet. Asker kommune har en høyere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittetog har gjennom flere år bygget opp differensierte og tilrettelagte tjenester med godkvalitet innenfor flere områder. Prognoser utarbeidet av KS viser at kommunesektoren i tiden fremovervil ha en utgiftsvekst som overstiger inntektsveksten og som vil gi et begrenset handlingsrom. Sett ilys av dette vil det være behov for tilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser, ogogså for effektivisering og omstilling.For å sikre kommunens handlingsfrihet i perioden fremover er det etablert handlingsregler for drift,investering og finansforvaltning. Dette innebærer et netto driftsresultat på minimum 4 prosent ip erioden, en egenfinansiering av investeringer på minimum 40 prosent, og at veksten i lånegjelden ikkeøker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Avkastningen fra finansforvaltningenskal benyttes til oppbygging av bufferfond og til egenfinansiering av investeringer. For åoppnå målsettingen om minimum 4 prosent netto driftsresultat er det nødvendig med en varig reduksjoni driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Det vises for øvrig til kapittel 4 – Budsjett og økonomiplan fornærmere omtale av forutsetningene for driftsbudsjettet.Effektiv tjenesteproduksjonTilpasning av tjenesteproduksjonen til endrede økonomiske rammebetingelser innebærer at det måarbeides målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Bruk av ny teknologi og IKT vilkunne bidra til effektivisering og lette arbeidet på visse områder, men det må også letes etter organisatoriskeog faglige modeller som på en best mulig måte kan møte fremtidens utfordringer.Asker kommune har stort fokus på å effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom kontinuerligeinnovasjonsprosesser. Kunnskapssenteret er etablert som en sentral arena for kompetanseutviklingog samhandling og skal tilrettelegge for innovasjon gjennom verktøy- og prosesstøtte. Som en oppfølgingav IKT strategien iverksettes flere prosjekter for å avvikle papirbaserte løsninger og erstattemanuelle arbeidsprosesser med digitale arbeidsprosesser. Det vises til fokusområde Læring og fornyelseog tjenesteområdenes kapitler for nærmere beskrivelse av innovasjon og effektivisering av tjenester ogadministrative prosesser.70

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune10 Fokusområde Læring og fornyelse10.1 Mål for fokusområdetGJENNOMGÅENDE MÅLEKART - FOKUSOMRÅDE LÆRING OG FORNYELSEFokusmålFremtidsrettet oglærende organisasjon.SentraleutfordringerMåleindikatorerL.1. Kultur for L.1.1.Opplevelse av at organisasjonenlæring og fornyelse tilrettelegger for læring, utvikling og fornyelse.- innovasjon.L.1.2. Ansatte i Asker kommune bruker aktivt demuligheter som arbeidsgiver tilbyr for opplæring,utvikling og etisk refleksjon.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 20124,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,43 4,504,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Nye måleindikatorer knyttet til innovasjon vil bli innarbeidet i målekartet når kommunens innovasjonsstrategier vedtatt.10.2 StatusVelferdsutfordringer og innovasjonØkende forventinger til velferdsstaten og en tiltagende knapphet på ressurser utgjør en sentral utfordringi årene fremover. «Wicked problems» eller «samfunnsfloker» brukes som en fellesbetegnelse pådisse samfunnsutfordringene, som kjennetegnes ved komplekse årsakssammenhenger og uoversiktligekonsekvenser. Dette vil kreve stor grad av nytenking og innovasjon fra alle samfunnsaktører.Kommunal- og regionaldepartementet la i april 2013 frem regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren.KS har også satt innovasjon på dagsordenen gjennom en egen innovasjonsstrategi. Idette arbeidet samarbeider KS med et utvalg kommuner, deriblant Asker, om å utvikle ulike verktøy forå støtte opp under gjennomføring av innovative prosesser.Kommunen har de senere årene kunnet vise stabil økonomi og gode resultater på årlige bruker- og medarbeiderundersøkelser.Skal tjenestekvalitet og kommunens rolle som samfunnsutvikler opprett holdes,vil det likevel kreve evne til omstilling, endring og fornyelse. Organisasjonen må finne nye måter å arbeidepå for å møte velferdsutfordringene.Asker kommune har gjennom implementering av ISO-standarden for Kvalitetsstyring (9001) arbeidetmålrettet med kontinuerlig forbedring. Mange av disse forbedringene resulterer i mindre innovasjonerinnenfor et avgrenset fagområde. Kommunen har imidlertid et stort potensial knyttet til større grad avdeling og samarbeid på tvers av tjenesteområder. I tillegg vil økt involvering og samarbeid med andresamfunnsaktører gjøre kommunen bedre rustet til å møte komplekse utfordringer på smartere og mereffektive måter.71

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune10.3 Sentrale utfordringerAsker kommune vil effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom å bygge en åpen ogd ynamisk, men samtidig robust innovasjonskultur.Det er definert følgende sentrale utfordringer for fokusområdet Læring og fornyelse:• Utvikle en tydelig kultur for læring og fornyelse• Strukturere og tilrettelegge for innovasjonUtvikle en tydelig kultur for læring og fornyelseKultur sier noe om de holdninger, verdier og normer som er rådende i organisasjonen. Gjennom å utvikleen kultur for erfaringslæring og styrke evnen til å omsette kunnskap til ny praksis og bedre tjenester,har Asker kommune som ambisjon å være en innovativ og lærende organisasjon.KunnskapssenteretKunnskapssenteret er etablert som en arena for kompetanseheving og samhandling mellom medarbeidere,virksomheter og tjenesteområder. Her skal det legges til rette for:• Kompetanseutvikling for ledere og medarbeidere• Kobling mellom kompetanseutvikling og innovasjonsprosesser• Tjenesteutvikling i et horisontalt perspektiv• En delingskultur på tvers i organisasjonen• Forvaltning og videreutvikling av kommunens prosjektmodell• Kompetanse og systemstøtte til utviklingsprosjekter og innovasjonsprosesser• Samarbeid med høgskole- og universitetsmiljøer• Samspill og partnerskapsutvikling mellom kommune, næringsliv, frivillighet og andre aktørerArbeidsgiverpolitikkArbeidsgiverpolitisk plattform for perioden synliggjør kommunens overordnede strategivalg for å opprettholdeog videreutvikle en serviceinnstilt og effektiv organisasjon. Plattformen skal revideres i 2014,og vil få et forsterket fokus på å tilrettelegge for de ansattes aktive deltagelse i utviklingen av nye ideerog løsninger. Utfordringer knyttet til tilgang på arbeidskraft og nye krav til tjenestene krever at kommunensledere og medarbeidere er faglig oppdaterte og kan medvirke i det løpende utviklingsarbeidet.Riktig kompetanse er avgjørende for å sikre god kvalitet, tjenesteutvikling og innovasjon. Askerkommune har i samarbeid med Obisoft utviklet et kompetanse- og medarbeiderutviklingsverktøy.Implementeringen vil pågå ut 2014. Verktøyet vil tydeliggjøre organisasjonens kompetansegap, slik attiltak kan iverksettes for å ivareta organisasjonens fremtidige kompetansebehov.Asker kommunes arbeidsgiverpolitikk og nøkkeltall knyttet til HR-området er nærmere beskrevet underfokusområde Medarbeidere.Strukturere og tilrettelegge for innovasjonVåren 2013 startet rådmannen opp arbeidet med en helhetlig innovasjonsstrategi for Asker kommune.Formålet med strategien er å tilnærme seg innovasjonsarbeid på en mer bevisst og systematisk måte.Kommunens «innovasjonsmuskel» skal analyseres og styrkes der det er nødvendig, slik at god arbeidsmetodikkog resultater i større grad kan gjenbrukes og deles på tvers i organisasjonen. Strategiarbeidetvil ta utgangspunkt i følgende modell:72

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneSom nevnt ovenfor, legger kommunen stor vekt på arbeidet med kontinuerlig forbedring. Det finnesderfor mange gode eksempler på det som i modellen omtales som «småstegs-innovasjoner». Disseoppstår gjerne innenfor samme tjenesteområde. Utfordringen er å tilrettelegge for økt grad av delingmellom tjenesteområdene.Det som i modellen omtales som radikale innovasjoner, skapes på tvers av flere tjenesteområder ellersammen med eksterne aktører, og forekommer derfor sjeldnere. Radikale innovasjoner er komplekse oghar gjerne lengre tidshorisont og større styringsutfordringer, men også økt gevinstpotensial.Gjennom arbeidet med innovasjonsstrategien søker kommunen å etablere en strukturert innovasjonsogdelingskultur, både på tvers i egen organisasjon og i samvirke med eksterne aktører. Det skal utarbeidesmåleindikatorer knyttet til innovasjon som vil bli innarbeidet i BMS-målekartet når strategiener vedtatt.Metoder og verktøyInnovasjon handler i stor grad om gjennomføring og delingsarbeid. For å lykkes med dette kreves enhelhetlig arbeidsform fra idé til nyttiggjorte erfaringer og løsninger. Dette innebærer behov for bådemetodikk og verktøystøtte.Modellen nedenfor viser sammenhengen mellom innovasjons- og prosjektmetodikk, hvor målet ersystematisert erfaringsinnhenting og erfaringslæring.Gjennom arbeidet med innovasjonsstrategien skal det tilgjengeliggjøres metoder og verktøy som vilgjøre medarbeidere og ledere i bedre stand til å lykkes med innovasjonsarbeid. I samarbeid med KSpiloterte Asker kommune våren 2013 utviklingen av et praktisk metodeverktøy for kommuner som ønskerå jobbe mer innovativt. Verktøyet er tilgjengeliggjort på http://ks-innovation-tool.herokuapp.comtil fri bruk for alle kommuner under navnet «N3 - Nytt, Nyttig og Nyttiggjort».73

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneProsjektgjennomføringsmetodikk utgjør også et sentralt verktøy i innovasjonsarbeidet.Våren 2013 implementerte kommunen en oppdatert prosjektmodell, basert på den nasjonalemodellen www.prosjektveiviseren.no. Kunnskapssenteret tilbyr metode- og verktøyskurs forprosjekt- og styringsgrupper.Arenaer og nettverkKunnskapssenteret er hovedarenaen for metodestøtte, kursing og veiledning rundt innovasjon.Det skal fokuseres både på opplæring og nettverksbygging, både internt og utenfor egen organisasjon.Internt vil arbeidet ha fokus på å forankre innovasjonsarbeidet på alle nivåer i kommunen.Innovasjonsmetodikken må også integreres i kommunens planprosesser og styringsdokumenter.Eksternt vil fokus være å finne gode arenaer for dialog og samarbeid med andre innovative aktører. Detligger et stort potensiale i å tenke helt nye løsninger gjennom samarbeid mellom det offentlige, detprivate næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere. Et viktig bidrag vil også være å tilretteleggeog koble innovasjonsinitiativ med akademia, forskning og tilretteleggingsapparatet.74

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune11 Tjenesteområdene11.1 Felles gjennomgående utfordringerAsker kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktigtjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvarog myndighet fra kommunestyret, via rådmannen til virksomhetslederne. Asker kommune har i dag 58virksomheter fordelt på seks ulike tjenesteområder.Ambisjonen for handlingsprogrammet er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernesbehov. Den overordnede målsetningen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighetog brukermedvirkning.75

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneKommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, sliksom usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styrings reformer.Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunene må ta i bruk nyeløsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være etkontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettetmed innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering.Virksomhetene innen de seks tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likeveler behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og bruker tilfredshet.Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområdekapitteler det nærmere definert hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor.Utfordringene er i hovedsak definert med bakgrunn i måloppnåelsen i 2011 og 2012, analyse av sentralenøkkeltall og politiske føringer.Det er imidlertid også flere likheter knyttet til de utfordringene tjenesteområdene står overfor. IHandlingsprogram 2013–2016 ble det definert fire utfordringer gjennomgående for tjenesteområdene.Disse videreføres i Handlingsprogram 2014–2017, og er i tillegg forankret i høringsutkastet til kommuneplanfor Asker kommune 2013–2025.• Forebygging og tidlig innsats• God helhet og samhandling• God kvalitet• Nødvendig kompetanseKommunens prinsipper for virksomhetsstyring, sett i sammenheng med de tjenesteovergripende strategiene,skal bidra til å sikre oppfølgingen av de gjennomgående utfordringene.Nedenfor gis en generell beskrivelse av kommunens arbeid knyttet til de ulike utfordringene. Det visestil tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av konkrete tiltak og aktiviteter for åmøte utfordringene.Forebygging og tidlig innsatsAsker kommune skal arbeide målrettet med å rette ressursinnsatsen fra ressursbruk på reparasjonstiltaktil forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er særlig viktig sett i et folkehelseperspektiv.Forebygging og tidlig innsats er sentrale strategier innen samfunnsutvikling, tjenesteutvikling ogarbeidsgiverpolitikk. Det innebærer at fokuset på forebygging og tidlig innsats omfatter alle kommunenstjenesteområder.Kommunesektoren vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunenesøkonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stramkommuneøkonomi krever nytenkning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsatser nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene. I tillegg kommer dette brukerne til gode gjennomøkt kvalitet i tjenestene.God helhet og samhandlingDet kan i enkelte tilfeller være en utfordring at kommunens tjenestetilbud fremstår som fragmentert oguoversiktlig. Det er derfor viktig at alle tjenesteområder arbeider med å sikre helhet og samhandling.Økt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder,slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig og organisasjon. Betydningenav koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av76

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneflere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektivressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger.Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medførebehov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil i 2014 ha et særlig fokus på å hente utsamordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder.God kvalitetDet er en overordnet målsetning at kommunen skal levere tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggereut fra de rammebetingelser som vedtas.En god og effektiv virksomhetsstyring skal bidra til å sikre effektive tjenester av god kvalitet. Detteinnebærer blant annet at det planlegges og settes mål, og at resultatene følges opp for kontinuerlig åforbedre og videreutvikle tjenestene. Internkontroll inngår som et viktig element i dette arbeidet. I tilleggbenyttes nøkkeltall, systematisk benchmarking med andre kommuner og deltakelse i KS-nettverksom grunnlag for kvalitetsarbeidet.Nødvendig kompetanseDe ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet tilbrukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler forå kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte harden nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål.Etableringen av Kunnskapssenteret er et viktig strategisk virkemiddel for å videreutvikle Asker kommunesom en fremtidsrettet, dynamisk og lærende organisasjon. Kunnskapssenteret skal sikre helhet ogsamordning av kompetanseutvikling på tvers av virksomheter og tjenesteområder.77

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune11.2 Fordeling av driftsutgifteneTjenesteområdenes netto driftsutgifter ligger i 2014 på totalt 2,8 mrd. kroner.Tabellen viser tjenesteområdenes driftsbudsjetter i perioden.TjenesteområdeneTall i 1000 2014Forslag i løpende priser2015 2016 2017Administrasjon og ledelseDriftsutgifter 207 126 209 289 208 852 210 715Driftsinntekter -8 162 -8 209 -8 255 -8 301Administrasjon og ledelse 198 963 201 080 200 597 202 413OppvekstDriftsutgifter 1 412 503 1 432 630 1 448 066 1 464 901Driftsinntekter -189 008 -191 965 -194 283 -197 840Oppvekst 1 223 495 1 240 665 1 253 783 1 267 061Helse og omsorgDriftsutgifter 1 180 431 1 225 972 1 250 383 1 268 393Driftsinntekter -122 646 -124 891 -127 136 -129 380Helse og omsorg 1 057 785 1 101 081 1 123 247 1 139 013Kultur, frivillighet og fritidDriftsutgifter 173 610 175 412 177 214 179 015Driftsinntekter -44 788 -45 618 -46 448 -47 277Kultur, frivillighet og fritid 128 821 129 794 130 766 131 738Teknikk og miljøDriftsutgifter 344 177 352 860 362 868 372 007Driftsinntekter -258 405 -268 057 -279 206 -289 533Teknikk og miljø 85 772 84 803 83 663 82 475EiendomsforvaltningDriftsutgifter 230 806 230 794 232 283 233 771Driftsinntekter -127 477 -129 018 -130 559 -132 099Eiendomsforvaltning 103 329 101 776 101 724 101 672Sum tjenesteområdeneDriftsutgifter 3 548 652 3 626 957 3 679 665 3 728 803Driftsinntekter -750 487 -767 758 -785 885 -804 431Sum tjenesteområdene 2 798 165 2 859 199 2 893 779 2 924 372Det er lagt opp til en varig innsparing i driftsbudsjettet på 30 mill. kroner. Halvparten av innsparingener forutsatt gjennomført ved ordinær effektivisering i tjenesteområdene. Tjenesteområdenes rammer erredusert i henhold til dette. Resten av innsparingen er foreløpig lagt inn i driftsbudsjettet på overordnetnivå. For å ta ut denne innsparingen vil det være nødvendig å legge frem forslag til tiltak av prin sipiellkarakter for politisk beslutning. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet,lavere dekningsgrad eller økte gebyrer. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til konkrete tiltak itilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet, eventuelt gjennom egne saker.11.3 Økonomisk profil og prioriteringerDriftsbudsjettets økonomiske profil bygger på handlingsregelen om 4 prosent netto driftsresultat. Detteinnebærer at det er nødvendig å gjennomføre innsparings- og effektiviseringstiltak. Samtidig er det tatthøyde for en sterk vekst både innenfor oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren som følge avbefolkningsendringer, økt kostnadsdekning til private barnehager og bygging av nye omsorgsboliger.78

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneDiagrammet nedenfor viser tjenesteområdenes andel av brutto driftsutgifter i henhold til fordelingen ihandlingsprogrammet, og gjennom dette også prioriteringen av de ulike sektorene. Tjenesteområdenesprioriteringer fremgår av tjenesteområdekapitlene.11.4 NøkkeltallKOSTRA-analyseI dette handlingsprogrammet legges det vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen alletjenesteområder. Hoveddelen av nøkkeltallene er basert på KOSTRA eller annen offentlig tilgjengeligstatistikk. I enkelte tilfeller benyttes interne nøkkeltall basert på kommunens egne fagsystemer.For KOSTRA-tallene er det gjort et utvalg av de mest relevante tallene.Nøkkeltallene er presentert slik at de viser utviklingen i Asker de siste tre årene, samt en sammenligningmed Bærum kommune, gjennomsnittet for kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet.Nøkkeltallene presenteres både som tabeller og grafer. I grafene er gjennomsnittet for kommunegruppe13 satt til 100, mens søylene viser hvordan Asker kommune ligger i forhold til dette gjennomsnittet.Det er utarbeidet en kort analyse av nøkkeltallene for hvert tjenesteområde. Det understrekesat ressurs bruk ikke nødvendigvis dekker kvalitet og tjenestenes evne til behovsdekning fullt ut.Det vil være behov for videre analyser for å konkludere og vurdere riktige tiltak for åoptimalisere ressursbruken.Kommunebarometeret 2013Kommunebarometeret utarbeides årlig av Kommunal Rapport, og har til hensikt å gi et bilde av hvordankommunene driver sine tjenester. Kommunebarometeret gir en indeksert rangering av kommunene påbakgrunn av utvalgte nøkkeltall innenfor de ulike sektorene.79

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneTabellen nedenfor viser de 11 største kommunenes plassering i Kommunebarometeret 2013, både blantstorkommunene, på landsbasis, og innenfor de ulike sektorene. Asker kommune oppnådde i 2013 besteplassering blant de 11 største kommunene. På landsbasis ligger Asker på 13. plass.Kommunebarometeret 2013 - De største kommunenes plasseringStorkommuene Landsbasis GrunnskolePleie ogomsorg Barnevern Barnehage ØkonomiKorrigert forinntektAsker 1 13 5 419* 195 272 23 102Bærum 2 37 2 358 247 350 115 103Tromsø 3 75 110 256 35 200 205 103Bergen 4 77 59 161 182 269 289 98Stavanger 5 147 80 221 323 360 165 107Trondheim 6 149 92 384 188 247 200 99Kristiansand 7 163 134 207 148 270 382 99Drammen 8 188 187 272 36 348 319 94Oslo 9 238 104 380 59 333 76 103Sandnes 10 250 197 379 38 407 173 97Fredrikstad 11 329 276 330 175 210 244 96* Som det fremgår av oversikten, er Asker rangert på 419. plass av landets kommuner innenfor området pleie og omsorg. Dette skyldes en feil igrunnlagsdataene hos Statistisk sentralbyrå, der Asker kommunes 100 sykehjemsplasser på Bråset bo- og omsorgssenter feilaktig er registrertpå Røyken kommune.Tabellen nedenfor viser at Asker årlig har forbedret sin samlede plassering i Kommunebarometeretsrangering av kommunene.Kommunebarometeret - Asker kommuneÅr Plassering samlet I Akershus I kommegruppe 13Uten justering forkorrigert inntektKorrigert inntekt2013 13 1 1 32 101,72012 83 6 8 116 101,32011 157 5 15 176 102,52010 145 5 16 167 102,580

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune12 Tjenesteområde Administrasjonog ledelseTjenesteområde Administrasjon og ledelse omfatter administrativ ledelse, forvaltning og utvikling,politisk sekretariat, personal, lønn, økonomi, anskaffelser, regnskap, Servicetorget, IKT, kommunikasjon,dokumentsenter, post og internservice i rådhuset. Kunnskapssenteret inngår som en delav tjenesteområdet.Enhetene har ansvar for å tilrettelegge for politiske og administrative beslutnings- og styringsprosesserog gi driftsstøtte til virksomhetene, samt servicetorgtjenester til kommunens innbyggere. I tilleggutføres tjenesteutvikling, analyse- og utredningsarbeid, styringsprosesser i samsvar med årshjulet ogproduksjon av saker som fremmes for politiske organer. Tjenesteområdet har ansvar for å følge opp ogstyre implementeringen av tjenesteovergripende strategier: Arbeidsgiverpolitisk plattform, IKT-strategi,kommunikasjonsstrategi og anskaffelsesstrategi. Tjenesteområdet har også ansvar for utarbeidelse avkommunens innovasjonsstrategi.81

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune12.1 StatusDriftsutgifterDriftsutgifter Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 LandetProduktivitet / enhetskostnader2010 2011 2012 2012 2012 2012Bto dr.utg. F100 Politisk styring, kr per innbygger 137 195 222 243 238 351Bto dr.utg. F110 Kontroll og revisjon, kr per innbygger 94 90 92 80 77 102Bto dr.utg. F120 Administrasjon, kr per innbygger 1 997 2 242 2 628 2 875 2 769 3 583Lønnsutgifter i administrasjon og styring, kr per innbygger 1 712 1 993 2 313 2 333 2 366 2 978Utgifter til IKT (totalt) per innbygger 601 694 831 1 028Tabellen viser at Asker har en økning i brutto driftsutgifter til administrasjon og styring fra 2011 til2012. Økningen skyldes ikke økning i antall årsverk innenfor tjenesteområde Administrasjon og ledelse,men er relatert til administrative utgifter i alle tjenesteområder. Asker kommune ligger imidlertid underBærum kommune, kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Det samme gjelder lønnsutgifter foransatte i Administrasjon og ledelse. Utgifter til kontroll og revisjon ligger høyere i Asker kommune ennBærum kommune og kommunegruppe 13, men noe under landsgjennomsnittet.Som en konsekvens av Asker kommunes vedtatte IKT-strategi for perioden 2012–2015 og økt fokus påbruk av digitale arbeidsprosesser og verktøy i tjenesteproduksjonen, har kommunens IKT-utgifter øktmed 23,7 prosent fra 2011 til 2012.Årsverk2010 2011 2012Antall årsverk i Administrasjon og ledelse 143 158 158Antall ansatte i Administrasjon og ledelse 150 168 169Antall årsverk i Asker kommune pr. årsverk i Administrasjon og ledelse 18,41 17,98 18,47Antall årsverk i administrasjon og ledelse har vært stabilt i perioden 2011 til 2012, samtidig som antallårsverk i kommunen totalt har steget med 2,75 prosent. Dette indikerer en effektivisering i perioden.Med Asker kommunes høye ambisjonsnivå, vil en ytterligere effektivisering innenfor administrasjonenprimært realiseres gjennom økt digitalisering av arbeidsprosessene.82

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneDigitalisering2010 2011 2012Andel utgående e-faktura 31,6 37,6 41,4Andel digitale lønnsslipper 73 73 73Andel digitale jobbsøknader 100 100 100Andel digitale reiseregninger 0 0 0Antall sider papir kopiert på Hustrykkeriet 2 023 000 1 750 000 1 125 000Tabellen viser eksempler på tjenester med gradvis overgang fra papirbaserte til digitaliserte ogautomatiserte tjenester. Noen tjenester, som barnehagesøknader og jobbsøknader, er i dag bortimot100 prosent digitale. Andre tjenester har et potensial for ytterligere digitalisering. Informasjon om ogmarkedsføring av den digitale muligheten til innbyggerne er viktig for å kunne hente ut større gevinstav digitaliseringen. Eksempler på tjenester som ble digitalisert i 2012/2013 er inngående e-faktura,meldingsutveksling med NAV, meldingsutveksling med Bærum og Drammen sykehus og meldingsutvekslingmed fastlegene.Politiske saker2010 2011 2012Antall saker behandlet i Kommunestyret 105 126 110Antall saker behandlet i Formannskapet 218 217 217Antall saker behandlet i Komitè Oppvekst 42 41 50Antall saker behandlet i Komitè Helse og omsorg 24 31 33Antall saker behandlet i Komité Teknikk, kultur og fritid 34 30 52Antall saker behandlet i Bygningsrådet 128 141 154Antall saker med saksordfører behandlet i kommunestyret 24 23 19Tabellen viser at saksmengden i kommunestyret og formannskapet har vært relativt stabil de siste treårene. Også antallet saker med saksordfører behandlet i kommunestyret ligger stabilt på omkring 20saker årlig.Når det gjelder komiteene, viser tabellen en økning i antall saker til behandling. Dette er i tråd medintensjonen i den valgte politiske modellen. Også antall saker behandlet i Bygningsrådet har økti perioden.Oppsummering for tjenesteområdetKOSTRA-tallene viser at Asker kommune har lavere administrasjonskostnader enn sammenlignbarekommuner. Selv om kostnadene har økt fra 2011 til 2012 ligger Asker fortsatt lavere enn Bærum kommune,gjennomsnittet for kommunegruppe 13 og landet.Det understrekes at det er vanskelig å sammenligne utgiftsnivået i administrasjonen mellom kommuner,fordi dette har sammenheng med ulik organisering av tjenestene. For styring av kommunensressursbruk er det derfor ofte relevant å følge egen utvikling over tid.12.2 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i analyse av nøkkeltallene og vedtatte tjenesteovergripende strategier er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Tilrettelegge for politisk styring• Følge opp og implementere tjenesteovergripende strategier83

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune• Omstilling og effektivisering• Folkehelseperspektivet i Administrasjon og ledelse• InnovasjonTilrettelegge for politisk styringTjenesteområdet har ansvar for å tilrettelegge for gode politiske styringsprosesser. Dette innebærerblant annet å gi de folkevalgte gode arbeidsvilkår og utarbeide saksdokumenter som gir godtbeslutningsgrunnlag og gode politiske prosesser.Det har de siste årene vært et særlig fokus på digitalisering. Rådmannen arbeider med nettbaserteløsninger som legger til rette for utvidet digital samhandling med de folkevalgte. Prosjektet«Fullelektronisk saksbehandling i Asker kommune» starter opp høsten 2013, og har som mål at Askerskal bli en fullelektronisk kommune når det gjelder politisk og administrativ saksbehandling og saksflyt.Prosjektet vil blant annet gi gevinster i form av løpende styrings- og beslutningsdata for kommunensfolkevalgte, noe som igjen vil bidra til gode politiske prosesser.I tillegg har rådmannen fokus på videreutvikling av administrasjonens kompetanse knyttet til politisksaksbehandling, for slik å sikre at alle politiske saker har høy kvalitet og er fullstendig ogkorrekt utredet.Følge opp og implementere tjenesteovergripende strategierArbeidsgiverpolitisk plattformArbeidsgiverpolitisk plattform for perioden 2011–2014 synliggjør kommunens overordnede mål ogstrate gier for å fremme organisasjonskultur, resultat og omdømme gjennom å utvikle medarbeiderneskompetanse, trivsel og engasjement.Det vil i 2014 arbeides særlig med tiltak som skal redusere sykefraværet, samt sikre tilstrekkelig ogriktig kompetanse i organisasjonen. Det vises for øvrig til fokusområde Medarbeidere.Arbeidsgiverpolitisk plattform skal revideres i 2014 for å opprettholde og videreutvikle en serviceinnstiltog effektiv organisasjon.Det skal fremmes sak om Arbeidsgiverpolitisk plattform 2015–2018.IKT-strategienIKT-strategien for perioden 2011–2014 viser Asker kommunes ambisjonsnivå, mål og prioriteringerinnenfor IKT-området/digitalisering.Den teknologiske utviklingen fortsetter i et høyt tempo, med det resultat at prosesser og tjenesterdigitaliseres og automatiseres i økende antall innenfor alle kommunens tjenesteområder. Dette gir bådemuligheter og utfordringer i årene fremover.KS lanserte ny digitaliseringsstrategi i juni 2013. Asker kommune vil i 2014 gjennomføres en strategiprosessfor etablering av Asker kommunes IKT-strategi for perioden 2015–2018, for å bestemme periodensambisjonsnivå og å sette nye mål og prioriteringer.Det skal fremmes sak om Asker kommunes IKT-strategi 2015–2018.AnskaffelsesstrategienAnskaffelsesstrategien har en implementeringsfase som strekker seg fra 2012 til 2015, og skal understøtteAsker kommunes målsetting om å være en fremtidsrettet, dynamisk og lærende organisasjon.84

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAnskaffelsesstrategien skal bidra til at organisasjonen foretar korrekte, kostnadsreduserende og effektiveanskaffelser som også ivaretar kommunens samfunnsansvar. Gjennom ny teknologi og innovativeløsninger skal anskaffelsesstrategien også bidra til god virksomhetsstyring, bedre internkontroll og digitaliseringav prosesser.Det har hittil i perioden vært arbeidet med ulike aspekter som organisering, definisjon av roller,kompetanse utvikling, utvikling av malverktøy og teknologiske løsninger. Målet har vært å redusereantall bestillere, tydeliggjøre roller og kompetansekrav og etablere løsninger slik at hele anskaffelsesprosessenstøttes elektronisk. I 2013 og videre inn i 2014 arbeides det med innføring av e-handelsløsningintegrert med økonomisystemet.Innføring av e-handel vil gi en mer effektiv arbeidsflyt og større sporbarhet av alle transaksjoner. For åsikre at anskaffelsene gjennomføres i henhold til avtalte rammevilkår skal det etableres internkontrollrutinerfor dette. Videre skal det utvikles nøkkeltall for anskaffelser.KommunikasjonsstrategienKommunikasjonsstrategien for perioden 2012–2015 viser Asker kommunes kommunikasjonsmål ogoverordnede prioriteringer.Internett er hovedkanalen for informasjon fra Asker kommune, og kommunen lanserte nye nettjenesteri mars 2013. Basert på erfaringer, brukerundersøkelser og analyser skal kommunens nettjenesteri 2014 videreutvikles. Med mobilitet og tilgjengelighet som fokus skal nettjenestene tilpasses for åmøte brukernes og lokalsamfunnets behov. Sosiale medier skal brukes mer aktivt til dialog der det erhensikts messig, og i henhold til kommunens retningslinjer.Intranettet «Innsiden» skal også videreutvikles for å møte kommunens og de ansattes behov.Omstilling og effektiviseringAdministrasjonen skal fremstå som effektiv, kompetent og innovativ. Administrasjonens hovedoppgaverer å sikre demokratifunksjoner, god service og tjenestekvalitet, samfunnsplanlegging, styring og kontroll.Rådmannen legger til grunn at administrasjonen skal ha et tilstrekkelig og riktig nivå for å kunneivareta disse viktige funksjonene.Nasjonale undersøkelser viser at Asker er blant de kommunene i landet med lavest administrasjonskostnaderper innbygger. Selskapet NyAnalyse AS utarbeider et årlig byråkratibarometer som rangererkommunene etter andel av ressursbruken som benyttes i administrasjon. Asker ligger i 2013 på plassnummer 19 av landets kommuner, mot plass nummer 25 i 2012.Tjenesteområdet hadde i 2013 et innsparingskrav på 3,7 mill. kroner, noe som tilsvarer omkring 2prosent av driftsbudsjettet. Som en del av det generelle innsparingskravet, får tjenesteområdet i 2014et ytterligere innsparingskrav på 1,1 mill. kroner, noe som gir et samlet innsparingskrav på 4,8 mill.kroner over to år.Innsparingen vil innebære både årsverksreduksjon og reduksjon i driftsutgiftene. Reduksjonen i årsverkskal gjennomføres i tråd med de regler, rettigheter og plikter som følger av lov- og avtaleverk.Folkehelseperspektivet i Administrasjon og ledelseDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn kreveret sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivillige85

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneorganisa sjoner, næringslivet og kommunen må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette ernærmere beskrevet under fokusområde Samfunn.Asker kommune har et sykefravær som ligger over ønsket nivå. Det er en målsetning å øke tilstedeværelsenmed 0,5 prosentpoeng årlig, noe som er nærmere beskrevet under fokusområde Medarbeidere.Som et ledd i revisjon av arbeidsgiverstrategien ønsker Asker kommune å stimulere ytterligere til øktfysisk aktivitet blant de ansatte. Kommunen har derfor innledet et samarbeid med stiftelsen Aktiv motkreft. Hensikten med samarbeidet, som i første rekke strekker seg over tre år, er å stimulere til aktivitetersom bidrar til arbeidsglede, felleskap og økt tilstedeværelse.I løpet av 2013 opprettes det en 2-årig prosjektstilling som folkehelsekoordinator i kommunen.Folkehelsekoordinatoren skal arbeide for et helhetlig og samordnet folkehelsearbeid i kommunen, slikat folkehelseaspektet ivaretas i all planlegging og innenfor alle tjenesteområder. Stillingen vil organisatorisktilknyttes tjenesteområde Administrasjon og ledelse. Folkehelsekoordinatoren vil få et særligansvar knyttet til oppfølging av folkehelsestrategien i kommuneplanen, samt arbeidet med en overordnetfolkehelseplan for Asker kommune.InnovasjonAsker kommune har stort fokus på å effektivisere og videreutvikle tjenestetilbudet gjennom kontinuerligeinnovasjonsprosesser. Kunnskapssenteret er etablert som en sentral arena for kompetanseutviklingog samhandling på tvers i organisasjonen, og skal tilrettelegge for innovasjon gjennomverktøy- og prosesstøtte. Det vises til fokusområde Læring og fornyelse for en nærmere beskrivelse avKunnskapssenterets virksomhet.Det arbeides innenfor tjenesteområde Administrasjon og ledelse med flere sentrale utviklingsprosjekter.For å understøtte arbeidet med Balansert målstyring og gi bedre beslutningsstøtte i styringsprosessene,har Asker kommune tatt i bruk en BI-løsning (Business Intelligence). Ved å hente data fra ulike datakilderkan relevant styringsinformasjon bearbeides, sammenstilles og presenteres på en enklere måteenn tidligere. Dette gir bedre beslutningsgrunnlag både på rådmanns- og virksomhetsledernivå, og vildermed også bidra til økt kvalitet i tjenestene. Asker kommune er en foregangskommune i dette arbeidet,og samarbeider tett med leverandøren i utviklingen av løsningen. Løsningen vil innen utgangen av2013 gi bedre styringsinformasjon innenfor økonomi- og personalområdet, samt bidra til bedre ressursstyringinnenfor tjenesteområde Helse og omsorg.KS sin digitaliseringsstrategi ble lansert i juni 2013, og har som visjon at norske kommuner skal værefremst i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv e-forvaltning. Rådmannensetter i gang flere prosjekter for å gjennomføre de nødvendige endringsprosessene, slik at Asker blir enfullelektronisk kommune. Fokuset vil i 2014 særlig ligge innenfor områdene personaladministrasjon ogpolitisk og administrativ saksbehandling. Papirbaserte løsninger skal i så stor utstrekning som muligavvikles, og manuelle arbeidsprosesser skal erstattes av digitale arbeidsprosesser. Dette er en oppfølgingav prosjektet «Innovasjon i administrasjonen» som startet i 2013 med fokus på digitalisering ogeffektivisering av de administrative arbeidsprosessene.For å sikre god og effektiv prosjektstyring har kommunen innført en ny prosjektmodell og tatt ibruk et nytt prosjektverktøy. Modellen er basert på PRINCE2-rammeverket og DIFIs prosjekt modellProsjektveiviseren, hvor kommunen har deltatt i utviklingsarbeidet. Modellen legger til grunn atprosjektene skal styres etter fastlagte faser med vedtatte beslutnings- og rapporteringspunkter. Dettearbeidet videreutvikles i 2014 gjennom etablering av et prosjektkontor innenfor rammenav Kunnskapssenteret.86

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneTjenesteområdet har også ansvar for utarbeidelse av innovasjonsstrategi for Asker kommune. Arbeidetmed innovasjonsstrategien er nærmere beskrevet under fokusområde Læring og fornyelse.Det skal fremmes sak om innovasjonsstrategi for Asker kommune.12.3 DriftsbudsjettetAdministrasjon og ledelse Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Administrasjon 179 790 179 410 196 414 186 058 187 099 187 540 188 281Politisk styring 13 322 13 868 14 030 12 906 13 981 13 057 14 133Sum administrasjon og ledelse 193 112 193 278 210 444 198 963 201 080 200 597 202 413Tjenesteområde Administrasjon og ledelse har et samlet driftsbudsjett på 199 mill. kroner i 2014.Det totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:Vedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye driftstiltak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre tiltak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtattehandlingsprogramdokumenter.Vedtatt handlingsprogram 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013ADMINISTRASJON OG LEDELSETilleggsinnst - Administrasjon og ledelse - omstilling -3 700Tilleggsinnst - Etableringsstøtte Internasjonal skole 500Valg 1 000Netto administrasjon og ledelse -2 20087

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNye tiltak 2014–2017Effektivisering/omstillingDet vises til redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær omstilling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Administrasjon og ledelse innebærer dette et innsparingskrav på 1,1mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammetlegge frem forslag til tiltak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, lavere dekningsgradeller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparingstiltakene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.TilskuddsmidlerSkjønnsmidlerDet er søkt om skjønnsmidler fra fylkesmannen til flere kommunale utviklingsprosjekter.Dette gjelder videreutvikling av verktøy for virksomhetsstyring med særlig fokus på tjenesteområdeneOppvekst og Teknikk og miljø, prosjekt tidlig innsats i oppvekst, effektivisering og samordning avarbeidet og IKT-løsninger i Barne- og familieenheten, arbeidet med innovasjonsstrategien, samtregionalt folkehelsesenter.Andre tilskuddsmidlerDet finnes en rekke tilskuddsordninger i privat, statlig og fylkeskommunal regi. Det er også mulig åsøke midler gjennom EU-systemet. Søknader knyttet til disse midlene vil vurderes i planleggingen avalle nye innovasjons- og utviklingsprosjekter.12.4 InvesteringsbudsjettetAdministrasjon og ledelse Bevilgn. Forslag i faste priserPrognoseTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020Eksisterende prosjekt 21 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000IKT felles S 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000Jørgenløkka 66 11 000Nytt prosjekt 0 500 0 0 0 0Rådhusparken 500Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investeringsforslag – Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart)F1 = Gjennomført mulighetsstudie – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan88

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjektIKT-investeringerVed kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 10 mill. kroner årlig tilinvesteringer innenfor IKT-området. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme.Jørgenløkka 66I forbindelse med sak 72/12 om halvårsrapporten for 2012 bevilget kommunestyret 5 mill. kroner tilprosjektet og det ble avsatt ytterligere 6 mill. kroner til opprusting av lokalene i 2013.Nytt investeringsprosjektRådhusparkenI halvårsrapporten ble det foreslått å avsette 2 mill. kroner til rådhusparken i 2013. Rådmannen foreslårat det avsettes 0,5 mill. kroner til dette formålet i 2014.89

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune90

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune13 Tjenesteområde OppvekstTjenesteområde Oppvekst omfatter barnehagetilbud, grunnskoleopplæring, Barne- og familieenheten,Barnevernstjenesten og Asker voksenopplæring. Kommunens tjenesteutvikling innenfor oppvekstområdetskal tilrettelegges slik at alle barn og unge hver dag har muligheten til å bli sett, stilt krav tilog oppleve gleden av å lykkes med noe. Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til retttid, på rett sted, med riktig hjelp og så tidlig som mulig. For å oppnå dette er det viktig med god kvalitetpå tjenestene og fokus på kompetanseutvikling for alle ansatte innenfor tjenesteområdet.91

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune13.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålSentraleutfordringerB-O.1.Forebygging ogtidlig innsats.MåleindikatorerB-O.1.1. Andel nyfødte med hjemmebesøk innento uker etter hjemkomst.B-O.1.2. Gjennomsnittsalder for barn som blirhenvist til tjenester for barn og unge.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 201280 - 100 % 60 - 79 % 0 - 59 % Ny indikator Ny indikatorfra 2013 fra 2013< 8 år 9 - 10 år > 11 år 10,54 år 10,56 årGode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og bruker-medvirkning.B-O.2. Godkvalitet .B-O.1.3. Opplevelse av barnehagenstilrettelegging for tidlig innsats og oppfølging avbarn med særskilte behov.B-O.1.4. Opplevelse av barnehagenstilrettelegging for å fremme barns sosialekompetanse.B-O.1.5. Opplevelse av overgang mellombarnehage/barneskole ogbarneskole/ungdomsskole.B-O.1.6. Andel elever med mer enn 10 % fraværsom følges opp av skolen.B-O.1.7. Andel elever med spesialundervisning,sett i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt.B-O.2.1. Vaksinasjonsdekning ihht anbefaltbarnevaksinasjonsprogram fraFolkehelseinstituttet.B-O.2.2. Andel saker i barnevernstjenesten medavvikende saksbehandlingstid, jf. barnevernloven.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,94,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,94,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 201395 - 100 % 90 - 95 % 0 - 94 % 72,85 % 93,12 %> 100 100 < 100 Ny indikatorfra 201390 - 100 % 70 - 89 % 0 - 69 %Ny indikatorfra 20130 - 5 % 6 - 49 % 50 - 100 %Ny indikatorfra 2013B-O.2.3. Andel saker i PP-tjenesten medavvikende utredningstid, jf. veileder.0 - 20 % 21 - 50 % 51 - 100 % Ny indikatorfra 2013B-O.2.4. Opplevelse av barnehagens evne til å 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 Ny indikatorstimulere språkutvikling.fra 2013B-O.2.5. Antall førskolelærerårsverk per 12 barn > 1 0,8 - 0,9 < 0,7 Ny indikator(barnehageplasser) over 3 år.fra 2013B-O.2.6. Andel menn i barnehage og barneskole. > 30 % 20 - 29 % 0 - 19 % Ny indikatorfra 2013B-O.2.7. Gjennomsnittlig prosentvis utvikling i > 102 % 99 - 101 % < 98 %resultater på nasjonal prøve i lesing fra 5. trinn tilNy indikator8. trinn, sett i forhold til gjennomsnittlig nasjonalfra 2013utvikling.B-O.2.8. Gjennomsnittlig prosentvis utvikling iresultater på nasjonal prøve i lesing fra 8. trinn til9. trinn, sett i forhold til gjennomsnittlig nasjonalutvikling.B-O.2.9. Gjennomsnittskarakter påavgangseksamen (10. trinn).> 102 % 99 - 101 % < 98 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013> 3,9 3,7 - 3,8 < 3,6 3,68 3,82B-O.2.10. Andel elever som trives på skolen. 92 - 100 % 80 - 91 % 0 - 79 % 91,06 % 91,91 %B-O.2.11. Andel elever som opplever arbeidsro itimene.75 - 100 % 65 - 74 % 0 - 64 % 72,35 % 75,50 %B-O.2.12. Andel elever som vet hva de skal lære. 80 - 100 % 70 - 79 % 0 - 69 % 80,99 % 82,26 %B-O.2.13. Andel elever som opplever å lære avtilbakemeldinger.B-O.2.14. Andel elever som opplever mobbing(indeks), sett i forhold til et nasjonaltgjennomsnitt.B-O.1.15. Andel elever som opplever god kvalitetpå utdanningsveiledningen (10. trinn).60 - 100 % 40 - 59 % 0 - 39 % 55,46 % 51,38 %> 100 100 < 100Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 201370 - 100 % 60 - 69 % 0 - 59 % 58,34 % 55,78 %B-O.3. God helhetog samhandling.B-O.2.16. Opplevelse av SFO-tilbudet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 61,62 % 60,06 %B-O.1.17. Gjennomsnittskarakter for> 3 2,6 - 2,9 < 2,5 Ny indikator Ny indikatorgrunnskolens avgangseksamen for voksnefra 2013 fra 2013B-O.3.1. Opplevd helhet i tjenestetilbudet. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,75 4,54B-O.3.2. Andel saker i tverrfagligesamarbeidsmøter der foreldrene har deltatt.90 - 100 % 60 - 89 % 0 - 59 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 201392

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• Tilstedeværelse• Variasjon i kvalitet i tjenestene• Miljøsertifisering (grønt kontor/grønt flagg)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.13.2 StatusBarn og ungeBarn og unge Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringNto driftsutg. pr innb. 0-17 år, barneverntj. 5 146 5 220 5 083 4 994 6 383 6 830Nto driftsutg. forebygging, helsest.- og skolehelsetj.Pr innb. 0-20 år 1 356 1 554 1 790 1 856 1 721 1 834DekningsgraderAndel barn med barnevernstiltak pr innb. 0-17 år 3,3 3,1 3,1 2,6 4,8Andel undersøkelser pr år som fører til tiltak ibarneverntj. (%) 33,2 35,9 40,1 37,4 48,1Andel barn med omsorgstiltak i barneverntj. (%) 9,2 10,8Produktivitet / enhetskostnaderBarn med undersøkelse eller tiltak per årsverk ibarneverntjenesten 15,5 14,3 14,8 18,8Utdypende tjenesteindikatorerAndel nyfødte med hjemmebesøk innen 14 dgr etterhjemkomst 78 84 79 96 77 81Prioriteringen av tjenester til barn og unge har vært et satsningsområde i Asker de senere årene. Askerbruker mer ressurser på dette området enn Bærum kommune, men mindre enn de andre i utvalget.Utviklingen i helsesøstertjenesten de siste fire årene er en bevisst økt satsning.Asker kommune finansierer barnevernstjenesten med mer ressurser enn Bærum kommune, men medfærre ressurser enn både kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet. Årsaker er blant annet at Askerhar både asylmottak og transittmottak for enslige mindreårige flyktninger. Asker kommune bosetterogså mange enslige mindreårige flyktninger.93

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneBarnehageBarnehage Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringDriftsutgifter pr innb. 1-5 år i kroner, barnehager 25 768 108 600 116 242 119 753 113 604 114 994DekningsgraderAndel barn 1-2 år med barnehageplass 80,9 83 82,4 82,7 81,3 80,2Andel barn 3-5 år med barnehageplass 96,5 96,7 96,8 96,4 97,1 96,6Produktivitet / enhetskostnaderDriftsutgifter pr oppholdstime i komm bhg 50 51 54 51 53 53Utdypende tjenesteindikatorerAndel ansatte med førskolelærerutdanning 30,5 31,9 32,8 26,8 34,4 33,3Ant barn pr årsverk til basisvirksomhet i kommunale bhg 6,3 6,1 6,2 6 6,3 6,2Andel barn med ekstra ressurser til styrket tilbud 15,8 16,1 18,4 20,2 17 17,2Fra 2011 har kommunene overtatt finansieringsansvaret for barnehagene. De tidligere øremerkedes tatlige midlene til barnehagene har blitt erstattet med frie inntekter i form av rammetilskuddtil kommunene.I 2012 brukte Asker kommune 116 242 kroner per innbygger i aldersgruppen 1–5 år til barnehageformål.Dette er litt over gjennomsnittet for landet. Bærum kommune har høyere netto driftskostnader ennAsker, da Bærum kommune har flere private barnehager som mottar en høyere andel av tilskuddssatsen.Dette har blant annet sammenheng med at Bærum har flere nye barnehager med høyt kostnadsnivå. Detgår også flere bærumsbarn i barnehager i nabokommuner, noe som er en dyrere løsning for Bærum.Økningen i antall barn som får ekstra ressurser skyldes både økt behov/forventninger, tidligere identifiseringav utviklingsvansker og fokus på betydningen av å igangsette tiltak tidlig. Det har vært en generelløkning i antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, og omfanget av hjelpen har økt.I tillegg ytes det særskilte støttetiltak i barnehagene for barn med helsemessige utfordringer, samtpedagogisk forebyggende tiltak som språkgrupper og individuell oppfølging innen motorikk ogsosiale ferdigheter.Asker har en relativt høy andel førskolelærere tatt i betraktning at konkurransen om arbeidskraften erstor i Oslo og Akershus.94

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneGrunnskoleSkole Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 LandetPrioritering2010 2011 2012 2012 2012 2012Nto dr.utg gr.skolesektoren pr innb. 6-15 år 77 908 82 559 87 919 80 845 88 568 95 362- herav nto dr.utg gr.skoleundervisn inkl spes.skole pr innb. 6-15 år 59 658 65 384 69 763 66 373 72 056 76 248- herav nto dr.utg SFO pr innb. 6-9 år 2 842 3 255 3 197 724 3 184 4 231Nto dr.utg til voksenopplæring, pr innb 169 198 184 114 171 169DekningsgraderAndel elever i gr.skolen med særskilt norskoppl. 6,6 6,8 7,2 6,8 7 7,4Andel elever i gr.skolen med morsmålsoppl/tospråklig fagoppl. 3,1 3 2,7 4,7 3,8 3,1Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning 6,8 8,2 8,3 7,2 7,9 8,5Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 1.-4. trinn 4,1 5,1 5,3 4,8 5,1 5,6Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 5.-7. trinn 7,4 8,3 9,2 8,4 8,9 9,8Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 8.-10. trinn 9,7 12,1 11,6 9,2 10,6 11,1Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 81,7 83,6 82,7 85,8 64,4 60,5Andel elever i kommunal SFO med 100% plass 61 62,5 57,6 72,6 61,2 56,8Produktivitet / enhetskostnaderKor. bto driftsutg til grunnskolesektoren pr elev 87 594 93 098 98 595 93 531 97 367 104 744Utdypende tjenesteindikatorerGjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 15,2 14,6 14,1 15,4 14 13,3Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 15,9 15 14,9 15 13,9 13Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 16,6 15,4 15,3 16,6 15,6 14,7Andel lærere med universitets-/høgskoleutd. og ped. Utd. 84,6 83,9 85,7 81,8 88,1 87,1Andre indikatorerAndel elever (pst) som deltar i leksehjelp, 1 - 4. trinn 53,6 59,2 64,7 69,2 … 49,8Skriftlig eksamen i hovedmål 3,8 3,6 3,9 3,7 3,5 3,4Skriftlig eksamen i sidemål 3,6 3,3 3,5 3,5 3,3 3,3Skriftlig eksamen i engelsk 4,2 4,1 4,2 4,2 3,8 3,8Skriftlig eksamen i matematikk 3,9 3,6 3,8 3,7 3,1 3,1Nasjonale prøver i lesing 5. trinn 2,2 2,1 2,2 2,2 2 2Nasjonale prøver i regning 5. trinn 2,2 2,1 2,1 2,3 2 2Nasjonale prøver i lesing 8. trinn 3,5 3,6 3,5 3,5 3,1 3,1Nasjonale prøver i regning 8. trinn 3,5 3,5 3,6 3,6 3,1 3,1Nasjonale prøver i engelsk 8. trinn 3,4 3,4 3,5 3,5 3 3Nasjonale prøver i lesing 9. trinn 3,8 3,8 3,8 3,9 3,5 3,5Nasjonale prøver i regning 9. trinn 3,8 3,7 3,8 3,9 3,5 3,4Andel av avlagte prøver voksenoppl. med bestått norsk 2 skriftlig (%) 60 59 93 91 … 62Andel av avlagte prøver voksenoppl. med bestått norsk 3 skriftlig (%) 54 63 67 60 … 51Andel av avlagte prøver voksenoppl. med bestått norsk 2 muntlig (%) 100 88 69 61 … 89Andel av avlagte prøver voksenoppl. med bestått norsk 3 muntlig (%) 76 80 90 66 … 74Netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole har økt med 6,5 prosent fra 2011 til 2012, noesom skyldes Askers satsning på høyere lærertetthet. De høyere nettoutgiftene til SFO skyldes atAsker har tilbud gjennom spesialavdelinger på barnetrinnet og ungdomstrinnet, og at dette inngår iKOSTRA-tallene for SFO.Det var i 2012 en høyere andel elever som fikk spesialundervisning sammenlignet med Bærum kommune.Økningen på ungdomstrinnet var markant fra 2011 til 2012, og økte også fra 2012 til 2013.95

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAsker kommune har høyere utgifter enn Bærum kommune til voksenopplæring per elev, blant annetfordi Asker har et utvidet tilbud.S k o l e å r e t2004/05 2005/06 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13Gjennomsnittlige gruppestørrelser1. - 7. trinn 16,1 16,4 16,7 16,7 16,6 16,2 15,5 14,8 14,18. - 10. trinn 15,3 15,9 16,4 16,1 16,5 16,8 16,6 15,4 14,91. - 10. trinn 15,8 16,3 16,6 16,5 16,6 16,4 15,9 15 15,3Asker kommune jobber mot å få lærertettheten (det vil si gjennomsnittlig gruppestørrelse) opp på2004-nivå. Kommunen ligger nå nær dette målet.De faglige resultatene til elevene i Asker kommune i 2012/2013 ligger godt over landsgjennomsnittet,og gjennomsnittlig eksamensresultat viser en positiv utvikling i alle fag fra 2011 til 2012. Resultatenefra nasjonale prøver viser også at elevene i Asker kommune har en god faglig utvikling sammenlignetmed tidligere år. Resultatene ligger på samme nivå som i Bærum, men er bedre enn gjennomsnittet forkommunegruppe 13 og landet. Elevundersøkelsen viser at elevene opplever en positiv utvikling når detgjelder sosial trivsel og arbeidsro. Andelen som opplever å bli mobbet er også redusert.Det er fortsatt store forskjeller i resultatene skoler og klasser i mellom, både når det gjelder læringsresultaterog læringsmiljø. Det vises til den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen i Asker for nærmeredetaljer om dette.Oppsummering for tjenesteområdetAsker kommune bruker mer ressurser på tjenester til barn og unge enn Bærum kommune, men mindreenn de øvrige kommunene i utvalget. Netto driftsutgifter per innbygger i aldersgruppen 1–5 år tilbarnehageformål ligger over landsgjennomsnittet, og netto driftsutgifter per innbygger til grunnskolehar økt som følge av Askers satsning på høyere lærertetthet. Det var i 2012 en høyere andel elever somfikk spesialundervisning i Asker kommune sammenlignet med Bærum kommune.Resultatene for grunnskolen (karakterer og brukerundersøkelser) viser en positiv utvikling, noe som ermed på å bekrefte kommunens fokus og at de iverksatte tiltakene har effekt.Nøkkeltallene for barnehagene i Asker ligger stort sett på linje med landsgjennomsnittet, og kommunenhar full barnehagedekning etter loven. I 2012 hadde 82,4 prosent av barna under 3 år og 96,8 prosent avbarna over 3 år en barnehageplass.Det er nedgang i fristoverskridelsene i Barne- og familieenheten og en markant nedgangi Barnevernstjenesten.13.3 Sentrale utfordringerKomité for oppvekst vedtok i sak 22/13 følgende prioriteringer og føringer for Handlingsprogram2014–2017:• Videreføre vedtatte overordnete satsningsområder (kvalitet, tidlig innsats og samordning av tjenester)• Oppfølging og gjennomføring av vedtatte handlingsplaner i oppvekst• Rekrutteringsstrategi der blant annet etter- og videreutdanning av ansatte og pedagogiske ledere, ogkarriereveier for faglærere står sentralt• Iverksette en realfagsstrategi i samarbeid med lokalt næringsliv og relevante fagmiljø• Øke erfaringsutvekslingen mellom virksomhetene i oppvekstområdet (beste praksis)• Gratis kjernetid i barnehage for minoritetsspråklige96

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Forebygging og tidlig innsats• Prosjekt oppvekst- og bomiljø Borgenområdet• God kvalitet og kompetanse• God helhet og samhandling• Kapasitet i barnehager og skoler• Folkehelseperspektivet i Oppvekst• InnovasjonDe sentrale utfordringene må sees i sammenheng. Det er generelt en utfordring at tiltakene rettet motbarn og unge ofte settes inn for sent i barnets livsløp og for sent etter at problemer oppstår, at tiltakenehar varierende kvalitet, og at innsatsen er for lite samordnet og helhetlig. God brukermedvirkning, høykompetanse hos de ansatte og en ledelse med god implementeringsevne er avgjørende for å lykkes iarbeidet med disse utfordringene.Forebygging og tidlig innsatsProsjekt tidlig innsats i oppvekst ble etablert i 2012 med mål om å snu ressursbruken fra sent til tidligi barnets livsløp. Prosjektet har som mål at tiltak skal iverksettes så tidlig som mulig når bekymringoppstår, og at alle barn i så stor grad som mulig skal inkluderes i ordinært barnehage- og skoletilbud.Prosjektet har også som mål å styrke kvaliteten på spesialundervisningen for de som har vedtakom dette.Prosjektet har i 2013 kartlagt dagens situasjon (ståstedsanalyse) i alle virksomheter i tjenesteområdetut fra perspektivet tidlig og riktig innsats. Som en oppfølging av kartleggingen er det definert en forpliktende«grunnpakke» som beskriver hvilken kvalitet det ordinære tjenestetilbudet skal ha. Noen tiltakskal prøves ut videre gjennom piloter som vil følges opp og evalueres, og deretter eventuelt innlemmesi «grunnpakken» i løpet av 2014 og 2015. Implementering av «grunnpakken» vil ha hovedfokus i 2014.Prosjekt oppvekst- og bomiljø BorgenområdetKommunestyret vedtok i forbindelse med Handlingsprogram 2012–2015 at det i 2012 skulle starteset arbeid for å skape et best mulig oppvekst- og bomiljø i Borgensonen. En rekke tiltak og strategierer iverksatt eller under planlegging knyttet til blant annet revisjon av kommuneplanen, boligsosialhandlings plan og innenfor barnehager, skoler og i skolehelsetjenesten.I 2013 ble det etablert et prosjekt som skal foreslå kortsiktige og langsiktige tiltak for etablering avgode leve- og oppvekstvilkår i Borgenområdet. Prosjektet fikk i halvårsrapporten for 2013 bevilget1,5 mill. kroner til iverksetting av fase 1. Dette inkluderer midler til prosjektledelse, overgang mellombarne hage og skole, styrket språkopplæring, utvidet leksehjelp, kompetanseutvikling for personaleti barnehager og skoler, forskningsprosjekt på språk og språkutvikling i samarbeid med Universitetet iOslo, samt tiltak etter skoletid.Det vil i 2014 utredes ytterligere tiltak med tanke på tjenesteutvikling og samfunnsutviklingi Borgenområdet.Det skal fremmes sak om oppvekst- og bomiljø i Borgenområdet, med fokus på samfunnsutvikling(fase 2).97

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneGod kvalitet og kompetanseDet ble i forbindelse med Handlingsprogram 2013–2016 vedtatt å utarbeide en Strategi for kvalitet ioppvekst. Strategien skal sikre god og helhetlig kvalitet, og skal være førende for alt utviklingsarbeidinnenfor tjenesteområdet. Tiltakene i strategien må sees i sammenheng med den allerede vedtatteStrategi 2020 innenfor tjenesteområde Helse og omsorg.Det skal fremmes sak om Strategi for kvalitet i oppvekst.Fokuset på forebygging og tidlig innsats vil prege tjenesteområdets satsning på kvalitet ogkompetanse utvikling i perioden. Det er viktig at fokuset er langsiktig, fremtidsrettet og innovativt,og dermed i tråd med innbyggernes behov for tjenester.For å øke kvaliteten vil det i kommende periode være et særlig fokus på brukermedvirkning og godtsamarbeid med foresatte, da dette er avgjørende for å lykkes med kommunens tjenester og tiltak forbarn og ungdom. Foreldresamarbeid og styrking av foreldres kompetanse vil også være et sentralt temai Strategi for kvalitet i oppvekst.Det er utarbeidet tre standarder for Askerskolen: Standard for god dialog og samarbeid mellom hjem ogskole, Standard for vurdering for læring og Standard for et trygt og godt læringsmiljø. Dokumentene skaldanne grunnlag for et planmessig arbeid i virksomhetene. Rådmannen vil også vurdere felles føringerinnenfor pedagogisk bruk av IKT, språk, lesing/skriving og matematikk i tråd med Strategi for kvalitet ioppvekst, Kunnskapsløftet og Rammeplan for barnehagene.Ungdomstrinnet har særlige utfordringer med tanke på kvalitet og relevant innhold som forberederelevene til videregående opplæring. Rådmannen vil derfor utarbeide egen plan for ungdomstrinnet.Det skal fremmes sak om plan for ungdomstrinnet og forberedelse til videregående opplæring.Implementering av strategiene og standardene krever en tydelig og kompetent ledelse som kan driveutviklingsarbeidet. Det skal utarbeides en felles kompetanseplan som favner hele oppvekstområdet. Detvil videre bli organisert kompetanseutvikling og nettverk for ledere og annet personale med fokus pågod praksis, læring i nettverk, refleksjon og erfaringsutveksling. Pedagogisk ledelse vil være et sentraltområde i kommunens kompetanseutviklingsprogram det kommende året.Rådmannen har iverksatt og vil videreføre kompetansegivende kompetanseheving (studiepoeng) innenhele tjenesteområdet. Det vil i barnehage-/skoleåret 2013/2014 også bli tilbud for assistenter i barnehageneog SFO som grunnlag for fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.Støtten til ansatte som i kommunale og private barnehager deltar på arbeidsplassbasert utdanning forførskolelærere (ABF) videreføres i perioden for å øke andelen førskolelærere i barnehagene.Som en oppfølging av kommunestyret behandling av sak 41/13 om opplæring av elever med særskilteog spesielle behov, skal det utarbeides en kompetanseplan for ansatte ved spesialavdelinger og i nærskoler.Det vil også bli etablert nettverk for kompetanseutvikling og erfaringsdeling. Rådmannen vilforeta en gjennomgang av rutinene for overganger for denne elevgruppen, for å sikre helhet, sammenhengog forutsigbarhet i opplæringsløpet.Det skal fremmes sak om kompetanseplan for ansatte ved Askerskolens spesialavdelinger ogi nærskoler.98

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneGod helhet og samhandlingRådmannen vil i perioden ha større fokus på samhandling innenfor og på tvers av tjenesteområdene.Strategi 2020 innenfor tjenesteområde Helse og omsorg berører flere av delstrategiene innenfor oppvekstområdet.Dette må synliggjøres i arbeidet med Strategi for kvalitet i oppvekst. Spesielt gjelderdette forebygging og tidlig innsats for alle barn, samt tilbud til barn og unge med sammensatte behov.Vedtaksmyndigheten og tildelingen av styrkingsmidler vil i 2014 bli overført til Barne– og familieenheten.Dette vil medføre bedre utnyttelse av ressursene.Universitet i Tromsø foretok høsten 2013 en evaluering av Asker kommunes Tverrfaglig samarbeidssystem(TFS). Resultatene skal brukes til videreutvikling og forsterking av TFS-arbeidet. Det vil bliutviklet tydeligere føringer for brukermedvirkning (foreldre og barn/ungdom) i møtene. Videre vil dede private barnehagene bli involvert i større grad enn tidligere. Dette skal bidra til at private og kommunalebarnehager gir et mer likeverdig tilbud, og at de ansatte får et likeverdig tilbud om kompetanseutvikling.I tillegg vil en psykolog delta i TFS-møtene fra 2014. Dette skal bidra til økt kompetanse,styrket kartlegging/vurdering og mer samordnede tiltak. TFS videreutvikles også gjennom etablertenettverk med annenlinjetjenesten som yter tilsvarende tjenester i andre kommuner.Som en følge av formannskapets vedtak i sak 55/13 ble det i 2013 startet et arbeid knyttet til evalueringav Barne- og familieenheten. Evalueringen vil foregå i to faser med sluttrapport ultimo 2015.Evalueringen vil ha fokus på i hvilken grad tjenestetilbudet til barn og deres familier oppleves som tilgjengelig,helhetlig og koordinert. Videre vil evalueringen ha fokus på i hvilken grad Barne- og familieenhetenhar en hensiktsmessig organisering med tanke på styrket samhandling og økt helhet og kvaliteti tjenestene, noe som er en forutsetning for å kunne lykkes med forebygging og tidlig innsats.Kapasitet i barnehager og skolerHøsten 2013 blir det fremmet en sak om kommunens strategier for barnehage- og skolestruktur,utnyttelse av eksisterende barnehager og skoler, samt krav til fremtidige barnehage- og skole anlegg.Som en oppfølging av revidert kommuneplan vil det i 2014 utarbeides en fireårig barnehageogskolebehovsplan.Det skal fremmes sak om barnehage- og skolebehovsplan for perioden 2014–2026.Utviklingen i antall barn i alderen 0–5 år i perioden 2014–2017 viser en liten vekst. Kommunen harhittil klart å innfri den lovmessige retten til barnehageplass innenfor kommunegrensen, og har i tillegggitt tilbud til flere barn som fyller ett år i løpet av høsten. De nærområdene som har lavest barnehagekapasiteter Billingstad, Nesøya og Nesbru. Den planlagte utbyggingen i Heggedal krever i tillegg øktbarnehagekapasitet i dette området innenfor perioden.Drengsrudtunet barnehage ble overtatt av kommunen fra 1. februar 2013, og det planlegges noe øktkapasitet. Vendla barnehage viderefører leieavtalen av det røde huset på Hvamodden fram til juli 2014.For å opprettholde kapasiteten ved Solgården barnehage, er nabohuset rehabilitert og paviljonger blirbrukt til kontor.Leikvoll barnehage blir erstattet av Bleikerfaret barnehage som ferdigstilles ved årsskiftet 2014/2015og får økt kapasitet med ca. 65 plasser. Kommunestyret har vedtatt å bygge ny kommunal barnehagei Heggedal ved Kistefossdammen, jf. omtale under investeringsbudsjettet. Trygge barnehagerbygger ny barnehage på Nesbru med plass til ca. 100 barn, og denne ferdigstilles vinteren 2014.Læringsverkstedet Billingstad barnehage søker om nybygg og utvidelse med ca.50 plasser.99

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneFolkehelseperspektivet i OppvekstDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunnkrever et sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivilligeorganisa sjoner, næringslivet og kommunen må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette ernærmere beskrevet under fokusområde Samfunn.Folkehelsearbeidet innenfor tjenesteområde Oppvekst vil særlig rettes mot barn, ungdom og deresfamilier. Forebyggende arbeid gjennom å fremme gode og trygge leke- og læringsmiljøer, godeoppvekst vilkår og god fysisk og psykisk helse vil være bærebjelkene for alle målgrupper. Det vil ogsåvære fokus på særlige grupper med levekårsutfordringer som for eksempel, barn og ungdom i utfordrendelivssituasjoner, ungdom med risiko for å droppe ut av videregående opplæring, inaktive barn/ungdommer, barn/ungdommer som opplever utrygge leke- og læringsmiljø, samt barn/ungdommer somsliter med egen eller foresattes psykiske helse. Folkehelseperspektivet vil innarbeides i Strategi for kvaliteti oppvekst og felles plan for kompetanseutvikling.Kommunestyret bevilget i Handlingsprogram 2013–2016 1 mill. kroner til et prosjekt for å vurdereetablering av et Vitensenter Folkehelse i Asker kommune. Som en del av erfaringsinnhentingengjennom førte NaKuHel høsten 2013 en NaKuHel-dag for omkring 280 elever på 5. trinn. Formålet meddagen var å gi barn gode natur- og kulturopplevelser i et langsiktig folkehelseperspektiv.Det skal fremmes sak om erfaringer fra forprosjekt NaKuHel-dag for elever på 5. trinn.InnovasjonSom det fremgår av beskrivelsen under fokusområde Læring og fornyelse, har Asker kommune i samarbeidmed KS pilotert utviklingen av et praktisk metodeverktøy for kommuner som ønsker å jobbe merinnovativt. Verktøyet vil bli prøvd ut i forbindelse med deler av Prosjekt tidlig innsats i oppvekst. Etkonkret innovasjonsverktøy vil bidra til å sikre en systematisk utprøving i tråd med behov, nytteverdiog brukermedvirkning.Kommunestyret skal høsten 2013 behandle temaplan om velferdsteknologi 2014–2020. Teknologi forbarn og unge med særskilte behov er ett av innsatsområdene i planen. Det vil innenfor tjenesteområdeOppvekst igangsettes to pilotprosjekter i barnehage og skole rettet mot barn med nedsatt funksjonsevnesom har behov for supplerende og/eller alternativ kommunikasjon. Prosjektene tilknyttesArnestad spesialavdeling og Bleikerfaret barnehage, og starter opp i 2014.13.4 DriftsbudsjettetOppvekst Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Barnehagetilbud 415 148 435 473 430 482 441 018 453 234 460 100 466 966Grunnskole 565 400 556 864 595 422 591 850 595 356 600 161 605 126Voksenopplæring 16 245 16 631 17 790 17 595 18 147 18 699 19 250Barn og unge 160 089 152 766 172 351 173 033 173 928 174 823 175 718Sum oppvekst 1 156 881 1 161 734 1 216 045 1 223 495 1 240 665 1 253 783 1 267 061Tjenesteområde Oppvekst har et samlet driftsbudsjett på 1,2 mrd. kroner i 2014.100

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneDet totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:Vedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye driftstiltak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre tiltak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtattehandlingsprogramdokumenter.Vedtatt handlingsprogram 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013OPPVEKSTBarnehagetilbudKvalitet, tidlig innsats og samhandling 7 000Økt antall barnehageplasser - bortfall av kontantstøtte for 2 åringer 4 900Konsekvensjustering bhg - antall barn 1 900Økt kostnadsdekning private barnehager 6 900Økt pedagogtetthet i barnehager 340GrunnskoleKonsekvensjustering skole - antall barn 3 000Lærertetthet tilbake til 2004-nivå, gradvis opptrapping til 2013 7 350Valgfag i ungdomskolen 2 180KST - Styrke SFO 1 000KST - Styrke tiltak i fattigdomsplan 1 500VoksenopplæringIntroduksjonsprogram flyktninger -1 100Barn og ungeKrisesenteret Asker og Bærum 300Mottak enslige mindreårige flyktninger 384Opptrapping skolehelsetjenesten 2 stillinger 2 300Netto oppvekst 37 954101

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNye tiltak 2014–2017Effektivisering/omstillingDet vises til redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær omstilling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Oppvekst innebærer dette et innsparingskrav på 7,1 mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammetlegge frem forslag til tiltak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, laveredekningsgrad eller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparingstiltakene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.Barnetallsutvikling (barnehagebarn og skolebarn) - konsekvensjusteringDet er en svak årlig vekst i barnetallet i perioden. Det gjøres derfor en konsekvensjustering. Det avsettes 2millioner kroner for skolen og 1,3 millioner kroner for barnehagene i 2014 med en videre økning i perioden utfra prognosen.Økt kostnadsdekning private barnehagerOpptrappingen av likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager økes gradvis i perioden2010 til 2015 i tråd med sentrale føringer. Det avsettes 6,5 millioner kroner i 2014.Økt pedagogtetthet i barnehagenKommunestyret behandlet 14. juni 2011 sak om kvalitet i barnehagene (sak 65/11) og vedtok i denne forbindelseen opptrapping til to førskolelærere per avdeling over åtte år. Dette betyr at det skal være én førskolelærer pr. 12barn når barna er over 3 år. Det avsettes 0,3 millioner kroner til tiltaket i 2014.Valgfag på ungdomstrinnetKunnskapsdepartementets innføring av valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012 medfører en økt kostnad i2014 på 1,5 millioner kroner, stigende til 2,4 millioner kroner i perioden. Den økte kostnaden kompenseres gjennomrammetilskuddet.TilskuddsmidlerTilskudd til minoritetsspråklige barnTilskuddet beregnes etter antall minoritetsspråklige. I 2013 ble det bevilget 1,515 mill. kroner.Statlige kompetansemidler for barnehageneEtter søknad bevilges støtte til kompetansemidler for barnehagene basert på statlige prioriterteområder. I 2013 ble det bevilget 403 500 kroner.Kompetanseutvikling for lærereAsker kommune søker og mottar hvert år tilskuddsmidler til ulik kompetanseutvikling og etter utdanningfor lærere. Det vil søkes slike tilskuddsmidler også for 2014.BarnevernstjenestenGjennom det statlige Barnevernsløftet er kommunen tildelt 0,236 mill. kroner i 2013.Tilskuddet skal brukes til kompetanseutvikling innenfor temaet barnesamtaler med oppstart 2014.102

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune13.5 InvesteringsbudsjettetOppvekst Bevilgn. Prognose Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 kostnadOppvekst: 262 700 264 600 191 000 277 000 147 800 278 900Koordineringspott Oppvekst - eiendom S 5 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000Nesøya skole F3 179 000 130 000 41 000 0 0 0 350 000Heggedal skole F1 45 400 74 600 97 000 20 000 0 0 237 000Landøya ungdomsskole inkl flerbrukshall F0 5 200 5 000 5 000 200 000 114 800 0 330 000Risenga skole F0 1 100 0 0 5 000 5 000 248 900 260 000Arnestad skole - utskifting av paviljonger F0 0 0 2 000 10 000 18 000 0 30 000Spesialskole/ Tilpasning spesialavd 4 skoler F2 6 000 5 000 0 0 0 0 11 000Ny barnehage Heggedal - 6 avd F0 0 1 000 29 000 32 000 0 0 62 000Bleikerfaret bhg - 6 avd F1 21 000 39 000 7 000 0 0 0 67 000Nye prosjekt 0 0 0 0 30 000Føyka bhg - utvidelse F0 30 000Eksisterende investeringsprosjekterKoordineringspott for Oppvekst – eiendomVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 5 mill. kroner årlig tilkoordineringspott for Oppvekst. Prosjektet videreføres og årlig budsjettramme økes til 10 mill. kroner.Midlene benyttes til mindre investeringer i bygningsmassen i skoler og barnehager.Nesøya skoleNesøya skole skal utvides til full treparallell skole med stor idrettshall og underjordisk parkering.Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 179 mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet vari Handlingsprogram 2013–2016 på 350 mill. kroner, og er uendret. Budsjettet for 2014 er på 130 mill.kroner. Planlagt innflytting er ved årsskifte 2014/2015, og uteanlegget ferdigstilles våren 2015.Heggedal skolePå grunn av skolekapasiteten ble det i Handlingsprogram 2011–2014 vedtatt å utvide Heggedal skoletil treparallell i 2013–2014. Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 45,4 mill. kroner. Forventet totalprognosevar i Handlingsprogram 2013–2016 på 230 mill. kroner, og er uendret. Budsjettet for 2014 er74,6 mill. kroner. Planlagt innflytting er ved årsskiftet 2015/2016, og uteanlegget ferdigstillesvåren 2016.Landøya ungdomsskole inkludert flerbrukshallProsjektet er i skissefasen og har startet med programmering av rom- og funksjonsprogram, og har per2013 en bevilgning på 5,2 mill. kroner. Totalkostnad for prosjektet er 330 mill. kroner. Oppstart kan tidligstskje i januar 2016 på grunn av endret fremdrift på Heggedal skole. Innflyttingen kan da skje vedårsskiftet 2017/2018.Risenga skoleMulighetsstudie er gjennomført og byggestart kan tidligst skje i januar 2018. Prosjektet har per 2013 enbevilgning på 1,1 mill. kroner. Totalprognosen for budsjettet er 260 mill. kroner, men det er stor usikkerhetpå grunn av antall paralleller/elever. Skolen er planlagt ferdigstilt 2. halvår 2019.Arnestad skoleDet ble i handlingsprogram 2013–2016 avsatt en bevilgning på 30 mill. kroner til utskiftning av paviljongeneved Arnestad skole med permanente bygg. Tiltaket er planlagt ferdigstilt i 2017.103

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneSpesialskole – oppgradering av spesialavdelingeneDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 vedtatt en totalbevilgning til prosjektet på 11 mill. kroner.Prosjektet har en bevilgning per 2013 på 6 mill. kroner. Arbeidet planlegges ferdigstilt i 2014. Det vil bligjort tiltak på blant annet Hvalstad skole, Blakstad skole og Stordammen skole.Ny barnehage HeggedalI Handlingsprogram 2011–2014 ble en ny 6 avdelings barnehage i Heggedal vedtatt som følge avutbyggingsvekst i Heggedal. Prosjektet medfører i tillegg til kapasitetsøkning en mulighet for å avvikleeksterne leieavtaler, samt samlokalisering av små satellittavdelinger. Det ble i Handlingsprogram2013–2016 avsatt 60 mill. kroner til ny barnehage, som vil være innflytningsklar ved årsskiftet2016/2017. Prosjektets bevilgning i Handlingsprogram i 2014–2017 er prisjustert, slik at ny prognoseer 62 mill. kroner.Bleikerfaret barnehageVedtatt plan om ny barnehage som erstatning for Leikvoll barnehage videreføres.Barnehagen utvidesfra tre til syv avdelinger, inklusiv spesialavdelingen som overflyttesfra Føyka barnehage. Barnehagenetableres på deler av tomten til tidligere Bleikerbehandlingshjem og får navnet Bleikerfaret barnehage.Planleggings- ogreguleringsarbeidet er igangsatt. I sak 133/12 til formannskapet anslås kostnaden forBleikerfaret barnehage til 63 mill. kroner. Dette er nå prisjustert til ny totalramme på 67 mill. kroner.Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 21 mill. kroner. Bleikerfaret barnehage planlegges ferdigstiltved årsskiftet 2014/2015.Nye investeringsprosjekterFøyka barnehage – utvidelseDet er et behov for utvidelse av Føyka barnehage. Det er vurdert å bygge på en ekstra etasje på dagenseksisterende bygningsmasse. Budsjettforslaget er estimert til 30 mill. kroner. Arbeidet er planlagt i tidsrommet2018 til 2020.104

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune14 Tjenesteområde Helse og omsorgTjenesteområde Helse og omsorg omfatter helsetjenester, psykisk helsetjeneste, sosiale tjenester,tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne, sykepleietjenester og omsorgstjenester for eldre.Sykehjemsplasser og omsorgsboliger som driftes av private og/eller interkommunale selskaper inngårogså i tjenesteområdet.105

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune14.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålGode tjenester med fokus på kvalitet,tilgjengelighet og brukermedvirkning.SentraleutfordringerB-HO.1. Godbrukermedvirkning.B-HO.2. Godkvalitet.B-HO.3. Godhelhet ogsamhandling.MåleindikatorerB-HO.1.1. Opplevd god brukermedvirkning iutformingen av tjenestetilbudet.B-HO.1.2. Opplevd tilfredshet med informasjonfra tjenesten.B-HO.2.1. Opplevd nytteverdi av Individuell plan(IP).ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultat4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 Ny indikatorfra 2013Resultat 2011 Resultat 2012Ny indikatorfra 20134,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,72 4,824,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9B-HO.2.2. Opplevd tilfredshet med tiltaksplan. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013B-HO-2.3. Opplevd helhet i tjenestetilbudet 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,45 4,61B-HO.2.4. Opplevd tilfredshet medbooppfølgingsteamet.B-HO.3.1. Gjennomsnittlig liggetid på sykehusetter at pasienten er definert somutskrivningsklar.B-HO.3.2. Gjennomsnittlig stønadslengdesosialhjelp.B-HO.3.3. Opplevd god samhandling mellomvirksomhetene.B-HO.3.4. Andel korttidsplasser belagt medkorttidspasienter.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,90 - 3 døgn 4 døgn < 5 døgn< 4,5 mnd. 4,4 - 5,4 mnd. > 5,5 mnd.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,990 - 100 % 75 - 89 % 0 - 74 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• TilstedeværelseDette området vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.14.2 StatusPleie og omsorgFramskrivning av dekningsgrad for sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnstjenester:2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2024 2025 2030Sykehjem 369 369 369 385 395 435 435 435 450 495 575Omsorgsboliger 85 145 145 145 145 145 145 145 205 205 270Sum sykehjem og omsorgsboliger 454 514 514 530 540 580 580 580 655 700 845Antall innbyggere over 80 år 2 363 2 407 2 463 2 494 2 573 2 669 2 738 2 841 3 094 3 294 4 025Dekningsgrad 19,2 % 21,4 % 20,9 % 21,3 % 21,0 % 21,7 % 21,2 % 20,4 % 21,2 % 21,3 % 21,0 %Kommunestyret vedtok i sak 71/12 om omsorgstjenester for eldre 2015–2030 å utvikle heldøgnsomsorgfor eldre (sykehjem og omsorgsboliger) i tråd med en dekningsgrad på 21 prosent. Tabellenviser den forventede utviklingen av dekningsgraden i årene fremover, justert i forhold til oppdatertebefolknings prognoser. Det er i oversikten lagt til grunn at plasser på Søndre Borgen sykehjem innfasesgradvis fra 2018, sett i sammenheng med etableringen av et helsehus. Rådmannen vil komme tilbake tildette i forbindelse med utredningen av helsehuset.106

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunePleie og omsorg Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 LandetPrioritering2010 2011 2012 2012 2012 2012Netto driftsutgifter pr. innb. i kr, pleie- og omsorg 10 848 11 645 12 761 15 598 14 020 14 899Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innb over 80 år 280 366 295 022 320 942 315 189 329 636 339 628Plasser i inst. i pst. av mottakere av pleie- og omsorgstj. 20,1 18,8 19,9 21,7 16,8 18,4Netto driftsutg. til aktivisering/støttetj. pr. innb. over 18 år 1 274 1 410 1 559 1 215 1 043 1 020DekningsgradMottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 292 298 299 354 410 431Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 1) 23,1 23,9 19,2 16,1Andel innbyg 80 år og over som er beboere på institusjon 14,7 12,7 11,8 13,2 12,5 14,1ProduktivitetBrutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester 181 463 198 952 230 052 268 165 216 089 211 508Brutto driftsutgifter pr. mottaker av komm. pleie og omsorgstj. 343 222 338 681 380 515 435 698 364 189 356 233Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjen. pr. mottaker 0,51 0,51 0,52 0,53 0,48 0,481) Asker 2012: Lagt til plasser på Bråset som ikke var med i KOSTRA-tallene pga kjøp fra annen kommune.KOSTRA-tallene viser at Asker bruker mindre utgifter per innbygger til pleie og omsorg enn de andrekommunene i utvalget. Asker har hatt en jevn økning fra 2010, men ligger fortsatt godt under bådeBærum og landet. Økningen fra 2011 har vært på 10 prosent for Asker, men kun 6–7 prosent for Bærum,kommunegruppe 13 og landet. Dersom utgiftene fordeles på antall innbyggere over 80 år, ligger Askerlavere sammenlignet med landet og kommunegruppe 13, men noe høyere enn Bærum.Asker prioriterer institusjonsplasser høyere enn gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 13, mennoe lavere enn Bærum.Asker ligger en god del lavere enn landet og kommunegruppe 13 og noe lavere enn Bærum når detgjelder mottakere av hjemmetjenester. Noe av årsaken er blant annet at Asker har satset mer enn andrekommuner på sykehjemsplasser i forhold til hjemmetjenester.Asker ligger på nivå med Bærum og over kommunegruppe 13 og landet når det gjelder andel plasseravsatt til tidsbegrenset opphold (korttidsplasser).Asker ligger høyere enn landet og kommunegruppe 13 når det gjelder brutto driftsutgifter per mottakerav hjemmetjenester, men en god del lavere enn Bærum. Asker har økt med 16 prosent fra 2011, mensde andre i utvalget har økt mellom 7 prosent og 9 prosent. Årsaken til dette kan være at Asker i løpetav 2012 har økt andelen brukere som mottar omfattende tjenester fra hjemmesykepleien.Asker ligger høyere enn landet og kommunegruppe 13, men lavere enn Bærum, når det gjelder bruttodriftsutgifter per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Asker har økt med 12 prosent fra2011, mens de andre i utvalget har øket med mellom 6 prosent og 8 prosent. Noe av årsaken til dettekan være at Asker har et økende antall ressurskrevende brukere.107

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneSosialtjenestenSosialtjenesten Asker Asker Asker Bærum K.gr. 13 LandetPrioritering2010 2011 2012 2012 2012 2012Nto. driftsutg. til sosialtj. pr. innb. 20-66 år 2 036 2 059 1 992 2 672 2 944 3 006Nto. driftsutg. til råd, veiledn. og sos.foreb. arb. pr. innb. 20-66 år 586 637 632 967 1 008 1 165Nto. driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år 1 148 1 129 1 057 1 243 1 471 1 344DekningsgradAndelen sos.hjelpsmot. 20-66 år, av innbyggere 20-66 år 2,9 2,8 2,8 2,9 3,7Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger 0,63 0,68 0,74 1,08 1,08 1,16ProduktivitetBto. driftsutg. pr. sosialhjelpsmottaker 73 327 76 225 74 702 96 419 90 127Bto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 41 560 41 128 37 254 43 021 37 586Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 7 443 7 737 7 382 9 061Gjennomsnittlig stønadslengde i mnd. 5,5 5,2 5,0 4,8Asker kommune har lavere utgifter til sosialhjelp per innbygger i aldersgruppen 20–66 år enn Bærumkommune, kommunegruppe 13 og landet. Beløpet har vært ganske stabilt siden 2010, mens de andre iutvalget har økt noe.Asker kommune har i likhet med Bærum kommune en lavere andel av befolkningen med behov forsosial tjenester sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet. Dette må blant annet sees i sammenhengmed at kommunen har en svært lav arbeidsledighet.Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 20–66 år ligger i Asker stabilt på 2,8 prosent, mensandelen for landet er 3,7 prosent og for Bærum kommune 2,9 prosent.Den gjennomsnittlige stønadslengden er redusert fra 5,2 måneder i 2011 til 5 måneder i 2012.Nedgangen må sees i sammenheng med den økte innsatsen for å få sosialhjelpsmottakere over på ulikeformer for tiltak tidlig i forløpet.108

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNøkkeltall knyttet til utskrivningsklare pasienter fra sykehus første halvår 2013 viser at det i gjennomsnitthar blitt overført 98 personer fra sykehus til kommunen per måned. Av disse har 29 personer fåtthjemmesykepleietjenester i hjemmet, 10 klarer seg uten hjelp, 36 har fått ordinær korttidsplass og 23har fått annen kommunal hjelp.I første halvår er det gjennomsnittlig 26 personer som venter på langtidsplass på sykehjem. 92 prosentav disse har tilbud om korttidsplass mens de venter på langtidsopphold. Gjennomsnittlig effektueringstidfor langtidsopphold (fra søknad innvilget til plass er tilgjengelig) i første halvår 2013 er 85 dager,noe som ligger godt innenfor målet om at alle som får vedtak om langtidsplass skal ha fått et tilbudinnen tre måneder. I tillegg venter bare 8 prosent hjemme.Oppsummering for tjenesteområdetKOSTRA-tallene viser at Asker kommune har lavere netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorgenn kommunegruppe 13 og landet. Dette kan ha sammenheng med økt brukerbetaling i form av egenandeltil institusjonsopphold på grunn av høyere inntekter.Brutto driftsutgifter per mottakere av tjenester er derimot høyere enn gjennomsnittet for gruppe 13og landet, men lavere enn Bærum kommune. Dette kan ha sammenheng med at Asker kommune harmange ressurskrevende brukere.Asker har færre mottakere av hjemmetjenester, men ligger noe høyere enn kommunegruppe 13 oglandet når det gjelder dekningsgrad av institusjonsplasser. Her vil imidlertid tjenestene endre seg noefremover i tid, med økt fokus på hjemmesykepleie og hjelp i hjemmet, slik at brukerne skal kunne bohjemme lengst mulig.KOSTRA-tallene viser videre at Asker kommune bruker mindre til sosialtjenesten og har lavere andelsosialhjelpsmottakere enn både Bærum kommune, kommunegruppe 13 og landet.14.3 Sentrale utfordringerKomité for helse og omsorg vedtok i sak 12/13 følgende prioriteringer og føringer for Handlingsprogram2014–2017:• Styrking av hjemmesykepleien• Psykisk helse med vekt på forebygging og lavterskel tilbud• Forebygging og rehabilitering• Funksjonshemmede• Velferdsteknologi• Styrking av ettervernet for rusmisbrukereMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Strategi 2020 – Helse og omsorg• Boligsosialt arbeid• God brukermedvirkning• God kvalitet• God helhet og samhandling• Folkehelseperspektivet i Helse og omsorg• Innovasjon109

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneStrategi 2020 – Helse og omsorgKommunestyret behandlet i sak 6/13 en overordnet strategisk plan for helse- og omsorgstjenesten mot2020. Visjonen i Strategi 2020 er «Sammen gjør vi det mulig». Strategien med tilhørende temaplanerdanner grunnlaget for et helhetlig plansystem for helse- og omsorgstjenesten, forankret i kommunensplan- og styringssystem. Gjennom plansystemet, visjonsbasert ledelse og iverksettelse av tiltak sikresden systematiske og målrettede tilnærmingen som skal snu ressursinnsatsen fra reparasjon og behandlingtil forebyggende arbeid og tidlig innsats.Figuren nedenfor viser plansystemet i helse- og omsorgstjenesten.Strategiplanen bygger på den nasjonale helse- og omsorgsplanen 2011–2015. Fem strategiske satsningsområderble vedtatt lagt til grunn for det videre arbeidet med å utvikle tjenestene:• Styrke, videreutvikle og samle de forbyggende helsetjenestene med spesiell oppmerksomhet påhelhet og tilgjengelighet.• Styrke, videreutvikle og samle helse- og omsorgstjenesten med et «Medisinsk senter» somhovedbase.• Fremme aktiv brukerrolle fra tidlig alder.• Sikre faglig kvalitet, kompetanse og innovasjon.• Sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse.Implementeringen av Strategi 2020 og visjonsbasert ledelse startet i 2013 og vil pågå systematisk ogkontinuerlig i årene fremover.Boligsosialt arbeidDet arbeides målrettet med å øke antallet kommunalt eide boliger til vanskeligstilte, jf. eget BMS-målknyttet til dette. Fordelingen av investeringsmidlene til de ulike målgruppene/boligtypene fremgår avinvesteringsbudsjettet.110

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneKommunestyret har gjennom Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) vedtatt å etablere en kjede av ulikeboligpolitiske og sosialfaglige virkemidler. Disse er satt i system gjennom opprettelse av ulike boligtypermed varierende grad av booppfølging. Boligsatsningen må sees i sammenheng med kommuneplanensboligbyggeprogram med fokus på bygging av leiligheter av varierende størrelse.BOSO-programmet vil i 2014 ha fokus på følgende aktiviteter:• Etablering av boligkontor for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester ut fra prinsippet om endør inn.• Tverrfaglig booppfølging.• Boligfaglig kompetanseutvikling for å sikre kunnskap om boligsosialt arbeid, boligvirkemidler ogboligpolitikk.• Samarbeidsprosjekter mellom kommunale tjenester og frivillige.• Tiltak for å skaffe til veie boliger for vanskeligstilt ungdom.• Startlån som virkemiddel for å sikre flere vanskeligstilte inn i det ordinære boligmarkedet.Differensierte boliger for mennesker med rusrelaterte utfordringer er et satsningsområde i perioden.Figuren nedenfor viser modell for en helhetlig kjede av differensierte boliger til målgruppen.Det skal fremmes sak om statusrapport for BOSO-programmet.God brukermedvirkningBrukermedvirkning som et grunnleggende prinsipp i tjenesteutøvelsen, og skal videreutvikles gjennomholdningsskapende arbeid. Fokus på godt samarbeid og dialog med brukerne skal være et bærendeprinsipp for fagpersonellet i tjenesteutførelsen.Brukernes kompetanse om egen situasjon skal økes slik at de kan oppnå best mulig funksjon i eget livlengst mulig.111

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneGod kvalitetFor å sikre fortsatt god kvalitet i tjenestene gjennom høy etisk kompetanse og kunnskapsbasert praksisi det daglige arbeidet, er det etablert et systematisk kvalitets- og utviklingsarbeid. FOU-enheten haransvar for å samordne utviklings- og opplæringsaktivitetene innenfor tjenesteområdet, samt bidra tileffektiv ressursutnyttelse og kompetanseutvikling ved å utnytte kunnskaper og erfaringer på tvers.Tjenesteområdet har systematisert det strategiske kvalitetsarbeidet gjennom opprettelse av kvalitetsforumog kvalitetsnettverk på ulike nivåer i organisasjonen. Dette skal sikre strategisk kompetanseplanlegging,synergieffekter mellom tjenestene og kvalitetsforbedrende arbeid.Følgende utviklingstiltak skal i 2014 danne grunnlaget for det kontinuerlige arbeidet med kvalitet ihelse- og omsorgstjenestene:• Kompetanseutvikling: Iverksettelse av tiltak i samsvar med strategisk kompetanseutviklingsplan fortjenesteområdet, for å sikre nødvendig kompetanse for å nå definerte mål.• Etisk refleksjon (ETHOS): Systematisk etisk refleksjon med fokus på verdier som fremmer livskvalitet,trygghet og respekt implementeres i løpet av 2013 i alle virksomheter. Arbeidet videreføres i 2014.• Forskningsbaserte metoder: Implementering av forskningsbaserte metoder i tjenesteutøvelsenpågår kontinuerlig.• Ressursnettverk: Opprettelse av ressursnettverk på tvers av virksomhetene for utviklingav kvalitetsindikatorer.• Kvalitetshåndbok: Utarbeidelse av en kvalitetshåndbok for ansatte i tråd med kvalitetsforskriften.God helhet og samhandlingSamhandlingsreformenSom det fremgår av nøkkeltallene ovenfor, har Asker kommune på flere områder oppnådd gode resultaterknyttet til samhandlingsreformens fase 1. I tråd med reformens intensjoner har kommunens fokusvært rettet mot ny og endret kompetanse, styrking av eksisterende tjenester, samt opprettelse av nyeog koordinerte tjenester. Kommunen har utviklet og tatt i bruk et system bestående av styringsdatafor helhetlig produksjonsstyring, styrket samarbeidet med spesialisthelsetjenesten, samt styrket samarbeidetinternt mellom kommunens tjenester for å sikre et helhetlig pasientforløp.Strategiene i Strategi 2020 skal sikre en fortsatt utvikling av helse- og omsorgstjenestene i tråd medsamhandlingsreformen. Det legges stor vekt på at fremtidens utfordringer kun kan løses ved at ressursenebrukes på nye måter og at det må innføres nye arbeidsmetoder og arbeidsformer.Fase 2 i samhandlingsreformen har fokus på folkehelse og psykisk helse/rus, og iverksettes gradvis fra2014. Målet er at tjenestetilbudene primært skal bygges opp og gis gjennom kommunale tjenester inærmiljøet, i tett samarbeid med distriktspsykiatriske sentra (DPS). Spesialisthelsetjenesten skal støtteopp om arbeidet i kommunene og gi tilbud om utredning og behandling av mer alvorlige tilstander.Mestrings- og brukerperspektivet skal legges til grunn i tjenesteutviklingen og bidra til bedre levekårfor mennesker med psykiske lidelser og utfordringer knyttet til rusavhengighet.Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan oppgaveoverføringen og finansieringsordningene skal innfases.Som en del av det forberedende arbeidet, skal det utarbeides en temaplan for psykisk helse og rus.Det skal fremmes sak om temaplan for psykisk helse og rus.Det skal fremmes sak om erfaringer, resultater og videre arbeid med samhandlingsreformen, både pånasjonalt og lokalt nivå.Det skal fremmes sak om innfasing av øyeblikkelig hjelp for somatiske pasienter.112

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneFolkehelseperspektivet i helse- og omsorgstjenestenDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn kreveret sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivillige organisasjoner,næringslivet og kommunen må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette er nærmerebeskrevet under fokusområde Samfunn.Folkehelsearbeidet i helse- og omsorgstjenesten har fokus på tidlig innsats, samt læring og mestringfor personer med økt risiko for sykdom, eller som allerede har utviklet sykdom. Dette vil være sentralesatsningsområder i perioden, og skal legges til grunn i tjenesteutviklingen og tjenesteutøvelsen. Somen oppfølging av den overordnede strategiske folkehelseplanen for Asker kommune, skal det utarbeidesen temaplan for folkehelsearbeidet i Helse og omsorgInnovasjonAsker kommunes systematiske innovasjonsarbeid er nærmer beskrevet under fokusområde Læringog fornyelse.I helse- og omsorgstjenesten vil innovasjonsarbeidet i perioden først og fremst være rettet motendringen av tjenesteprofilen fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats.Holdninger og verdier skal endres, og mulighetsrommet for endring skal synliggjøres ved ikke å gjøremer av det samme, men finne nye løsninger.Videre er innovasjonsarbeidet knyttet til den velferdsteknologiske utviklingen og satsningen slik detfremkommer i den kommende temaplanen om velferdsteknologi 2014–2020, som behandles politiskhøsten 2013. Planen ville legge grunnlaget for kommunens satsning på den velferdsteknologiske utviklingenfor brukere og pårørende av helse- og omsorgstjenester i perioden 2014–2020. Målet er atteknologien skal bidra til økt livskvalitet og selvstendighet for brukerne, samt optimal ressursutnyttelsefor tjenestene.FOU-enheten vil i 2014 styrkes med ett årsverk knyttet til utvikling og implementering av velferdsteknologiskeløsninger i helse- og omsorgstjenesten.14.4 DriftsbudsjettetHelse og omsorg Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Funksjonshemmede 226 676 256 628 267 622 269 333 302 638 303 714 304 640Sosiale tjenester 185 975 181 302 197 492 200 279 203 930 207 581 211 232Psykisk helse 69 604 67 700 70 370 71 503 72 337 73 471 74 605Eldreomsorg 405 438 435 757 422 251 419 890 424 423 428 057 437 141Helsetjenester 90 130 89 913 93 809 96 781 97 752 110 423 111 394Sum helse og omsorg 977 823 1 031 301 1 051 544 1 057 785 1 101 081 1 123 247 1 139 013Tjenesteområde Helse og omsorg har et samlet driftsbudsjett på 1,06 mrd. kroner i 2014.113

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneDet totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:9 %25 %Funksjonshemmede40 %19 %Sosiale tjenesterPsykisk helse7 %EldreomsorgHelsetjenesterVedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye driftstiltak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre tiltak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtattehandlingsprogramdokumenter.Vedtatt handlingsprogram 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (tall i 1000) 2013HELSE OG OMSORGFunksjonshemmedeBorgenbråten - boliger utviklingshemmede/aktivitetssenter 30 745Borgenfaret - private boliger funksjonshemmede 2 750Ressurskrevende brukere 3 900Økning antall brukere avlastning/EST 3 500KST - Styrke avlastning funksjonshemmede 1 500Sosiale tjenesterRessurskrevende brukere 2 200KST - Styrke midlertidig rustiltak på Kraglund 1 500KST - Styrke tilbud ettervern rus/psykiatri 1 000Psykisk helseBefolkningsendring psykisk helse 350Ressurskrevende brukere 900EldreomsorgBefolkningsendring hjemmetjenesten 1 900Bråset - økte kostnader pensjon 1 000Generell budsjettstyrking 11 000Husleie 900Søndre Borgen 17 700HelsetjenesterFastleger 350Vitensenter Folkehelse 1 000Fysioterapeuter 129Tilleggsinnst - Basistilsk leger/fysioterapauter 1 860KST - Styrke rehabilitering ergoterapi/fysioterapi 1 500Netto Helse og omsorg 85 684114

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNye tiltak 2014–2017Effektivisering/omstillingDet vises til redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær omstilling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Helse og omsorg innebærer dette et innsparingskrav på 5,2 mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammetlegge frem forslag til tiltak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, lavere dekningsgradeller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparingstiltakene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.BefolkningsendringerInnenfor områdene Etter Skole Tilbud, avlastning, hjemmesykepleie, fastleger, fysioterapeuter ogpsykisk helse er det foretatt nye beregninger som viser en økning i antall brukere innenfor målgruppene.Det avsettes omkring 4,8 mill. kroner til formålet.BorgenfaretDet er avsatt 2,8 mill. kroner til helårsvirkning av driften til de private boligene på Borgenfaret.Boliger Fusdal 4 og HospitsDet avsettes 2 mill. kroner til økte driftskostnader til boliger på Fusdal 4, samt etablering av midlertidighusvære (hospits).Bortfall øremerkede midler rusomsorgI forbindelse med statsbudsjettet 2012 ble det endret finansieringsform fra øremerkede tilskudd tilramme finansiering av tiltak/prosjekt innen rusomsorgen. Det avsettes 3,3 mill. kroner som kompensasjonfor bortfall av øremerkede midler.Omsorgsboliger GullhellaDet avsettes 31,6 mill. kroner fra 2015 til drift av omsorgsboligene på Gullhella.Nesbru sykehjemDet avsettes netto 5,5 mill. kroner (fratrukket brukerbetaling) til drift av Nesbru sykehjem fra 2017.Nesbru sykehjem er planlagt med 72 plasser, herav 56 plasser som overflyttes fra Søndre Borgen.Øyeblikkelig hjelp-plasser (ø-hjelp)Fra 1. januar 2016 er kommunene lovpålagt å ha tilbud om øyeblikkelig hjelp-plasser. Plassene skalvære selvfinansierende gjennom rammetilskuddet, og foreløpige anslag tilsier en kostnad på 11,7 mill.kroner fra 2016.Legevakt Asker og BærumDet avsettes 2 mill. kroner til økte utgifter til Asker og Bærum legevakt.TilskuddsmidlerHelse og omsorg mottar årlig tilskuddsmidler knyttet til bestemte målgrupper. De største tilskuddene115

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneknytter seg til ressurskrevende brukere og flyktninger. I tillegg til disse midlene finansieres enkeltetjenester med statlige øremerkede tilskuddsmidler etter søknader. Noen av disse gjengis nedenfor.FlyktningerIntegreringstilskudd er beregnet i forhold til et mottak på 50 nye flyktninger og beløper seg til ca. 33mill. kroner i 2014.RustiltakTilskuddsmidler til kommunalt rusarbeid er lagt inn i rammen til kommunene fra 2013.Kommunen mottar 1,09 mill. kroner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til ambulant bo-oppfølging(rus) for perioden 2012–2014. Midlene gjelder styrking av ambulant bo- oppfølgingsteam for åforebygge bostedsløshet.14.5 InvesteringsbudsjettetEksisterende prosjekter er videreføring av prosjekter fra Handlingsprogram 2013–2016. Politiske sakerog administrative vurderinger har medført enkelte endringer, både på prosjektenes totale kostnader ogfremdrift i forhold til Handlingsprogram 2013–2016.Helse og omsorg: Bevilgn. Forslag i faste priserPrognose Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 kostnadEksisterende prosjekter 213 534 283 100 187 866 148 000 32 500 297 500Koordineringspott Helse og omsorg - eiendom S 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000Boligsosial handlingsplan S 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000Gullhella omsorgsboliger F2 70 134 165 100 34 766 0 0 0 270 000Nesbru sykehjem - tomt F3 30 000 0 0 0 0 0Nesbru sykehjem F1 14 900 87 000 100 600 97 500 0 0 300 000Flytting av Kraglund til Fusdal F3 58 000 -4 000 0 0 0 0 54 000Flytting av Kraglund til Skustadgata F1 8 000 500 0 0 0 0 8 500Omsorgsboliger funk/utv.hemmede F0 0 2 000 20 000 18 000 0 0 40 000Søndre Borgen Helsehus F0 0 0 0 0 0 100 000 230 000Tilbakeføring fra Bråset BOS F0 0 0 0 0 0 100 000 300 000Utstyr Helse og omsorg S 500 500 500 500 500 1 500Nye prosjekter 0 1 000 0 0 0Solgården sansehage F0 0 1 000 0 0 0Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart)F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplan116

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjekterKoordineringspott for Helse og omsorgVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 2 mill. kroner årligtil koordineringspott for Helse og omsorg. Midlene benyttes til mindre investeringer i bygningsmassenetter prioritering.Boligsosial handlingsplanVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 15 mill. kroner årlig tilboliger til sosialt vanskeligstilte. Kommunestyret vedtok en årlig økning på 15 mill. kroner, slik at årligkostnadsramme er satt til 30 mill. kroner. Midler avsatt til ny bolig for enslig mindreårige flyktninger iHandlingsprogram 2012–2015 forutsettes dekket av bevilgningen.Tabellen nedenfor viser årlig fordeling av midlene innenfor ulike målgrupper og boligtyper. Kostnadeneer et foreløpig estimat, og vil bli kvalitetssikret i forbindelse med hvert prosjekt.Målgruppe/boligtypeForslag i faste priserSumTall i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2014-2017Psykisk helse og rus 18 500 19 500 18 000 14 000 70 000Enkeltstående boliger, samlokaliserte utleieboliger,omsorgsboligerFlyktninger 3 000 3 000 3 000 6 000 15 000Utleieboliger av varierende størrelse i det ordinæreboligmarkedet.Sosialt vanskeligstilte 3 000 3 000 3 000 6 000 15 000Rehabilitering av kommunale eiendommer. Kjøp avutleieboliger i det ordinære markedet.Buffer 5 500 4 500 6 000 4 000 20 000SUM 30 000 30 000 30 000 30 000 120 000Gullhella omsorgsboligerDen vedtatte planen om bygging av 60 nye omsorgsboliger for eldre og kontorer på Gullhella videreføres.Det bygges i tilknytning til Gullhella sykehjem. Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 70,1mill. kroner. Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 2013–2016 på 262 mill.kroner. Totalkostnad for prosjektet er nå 270 mill. kroner på grunn av prisstigning. Budsjettet for 2014er 165,1 mill. kroner. Prosjektet er planlagt ferdigstilt høsten 2015.Nesbru sykehjemDet skal bygges 72 nye sykehjemsplasser på Nesbru. 56 plasser på Søndre Borgen omdisponeres, slikat det blir en netto økning på 16 plasser. Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 44,9 mill. kroner.Forventet totalbevilgning for prosjektet var i Handlingsprogram 2013–2016 på 278 mill. kroner. Det eravsatt 87 mill. kroner i 2014 med planlagt byggestart januar 2015. Totalprognosen for prosjektet er 300mill. kroner eks. 30 mill. kroner til anskaffelsen av tomt. Innflytting er planlagt til januar 2017.117

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneFlytting av Kraglund – Fusdalbråten og SkustadgataRelokalisering av Kraglund er et todelt løp, der Fusdalbråten 4 vil være hovederstatningen, mensbotreningen i Skustadgata skal være med for å gi et komplett tilbud.Det skal bygge 8 faste og 6 midlertidige boliger på Fusdalbråten 4. Prosjektet har per 2013 fått bevilgethele prosjektbevilgning på 54 mill. kroner. Det ble byggestart i 2013, med ferdigstillelse og innflyttingvåren 2014.Det bygges 6–8 ettervernsboliger i Skustadgata. Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 8 mill. kroner.Det skal brukes 8,5 mill. kroner av BOSO-midler i tillegg til de 8,0 mill. kroner som ble bevilget iHandlingsprogram 2013–2016. Bevilgning for 2014 er på 0,5 mill. kr, slik at totalbudsjettet for prosjekteter på 17 mil. kroner. Planlagt ferdigstillelse er i løpet av 2015.Omsorgsboliger til funksjonshemmede/utviklingshemmedeKommunestyret behandlet i sak 83/11 tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sakenredegjør for behovet for å øke kapasiteten i antall omsorgsboliger til denne gruppen. Utredningen av22 nye omsorgsboliger ble i Handlingsprogram 2013–2016 gitt en bevilgning på 2 mill. kroner i 2014.Utbygging foretas som to prosjekter. Byggestart for første trinn (10–12 enheter) planlegges i 2015 ogkostnadsrammen er vedtatt til 40 mill. kroner. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2016, avhengig avtomte valg og reguleringsarbeid. Usikkerheten er stor både med hensyn til kostnadsramme og fremdrift.Det er ikke avsatt midler til andre byggetrinn.Søndre Borgen HelsehusUtviklingen av et Helsehus i tilknytning til sykehjemmet på Søndre Borgen er en del av det lokalmedisinskekonseptet. I tillegg til lokalmedisinske tjenester kan eksempelvis helsestasjon foreldre, lokalt vitensenter og lærings- og mestringssenter samlokaliseres i et Helsehus. Det ble iHandlingsprogram 2013–2016 signalisert et behov på 220 mill. kroner i perioden 2017–2019.Prosjektet er nå forskjøvet til 2020–2022 med et behov på 230 mill. kroner.Tilbakeføring fra Bråset bo- og omsorgssenterArbeidet med å tilbakeføre de 100 plassene ved Bråset bo- og omsorgssenter er i en innledende fase, ogusikkerheten er stor både med hensyn til kostnadsramme, eventuelle inntekter og fremdrift. Stipulerttotal kostnadsramme i Handlingsprogram 2013–2016 var satt til 200 mill. kroner i perioden 2017–2019,til etablering av erstatningsplasser for Bråset og økt behovsdekning for heldøgnsomsorg. Ny prognose ernå 300 mill. kroner.Utstyr Helse og omsorgVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2011–2014 ble det avsatt 0,5 mill. kroner årligtil kjøp av utstyr for Helse og omsorg. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme.Nye investeringsprosjekterSolgården sansehageKommunestyret vedtok i forbindelse med Handlingsprogram 2013–2015 verbalforslag knyttet til utredningav sansehage på Solgården sykehjem. Det avsettes 1 mill. kroner til tiltaket fra 2015.118

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune15 Tjenesteområde Kultur,frivillighet og fritidTjenesteområdet omfatter virksomhetene biblioteket, kulturskolen, kulturhuset og idrett og friluft.I tillegg omfatter tjenesteområdet viktige virksomheter som utøves av andre i nært samarbeid medkommunen, slik som kulturminnevern, stiftelsen Akershus fylkesmuseum/avdeling Asker museum ogavdeling Oslofjordmuseet, Asker kirkelige fellesråd og øvrige trossamfunn. Tilrettelegging for frivillighetkoordineres og utøves gjennom frivillighetssentraler, tilskuddsordninger til lag og foreninger og øvrigfrivillig virksomhet og kulturformidling.119

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune15.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITID - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålGode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighetog brukermedvirkning.SentraleutfordringerB-KFF.1. Godekultur- ogfritidstilbudB-KFF.2. GodemøteplasserMåleindikatorB-KFF.1.1. Antall strender med Blått flagg.B-KFF.1.2. Prosentvis økning i antall virituellebesøk på bibliotektes hjemmesider.B-KFF.1.3. Andel elever i grunnskolealder ikommunens musikk- og kulturskole, av antallbarn i alderen 6-15 år.B-KFF.1.4. Dekningsgrad i idrettshaller - timer peruke pr oppmeldte lag.B-KFF.2.1. Prosentvis økning i antall utleieforholdi Kulturhuset.B-KFF.2.2. Prosentvis økning i antall fysiskebesøk i biblioteket.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultat5 - 100 % 0 - 4 % Nedgang Ny indikatorfra 2013Resultat 2011 Resultat 2012> 4 3 0 - 2 23Ny indikatorfra 201315 - 100 % 12 - 14 % 0 - 11 % 11,70 % 12,60 %> 1,2 timer 1,0 - 1,1 timer 0 - 0,9 timer 1,03 timer 1,02 timer5 - 100 % 0 - 4 % Nedgang5 - 100 % 0 - 4 % NedgangNy indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• Budsjettavvik• Miljøsertifisering strender (Blått flagg)Disse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.15.2 StatusTabellen nedenfor viser nøkkeltall for idrett, friluftsliv og kulturtilbud. Nøkkeltall for frivillighet finnesogså under fokusområde Medvirkning.Asker Asker Asker Bærum K.gr.13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringNto drifts utgifter til folkebibliotek pr innbygger 297 290 311 293 253 270Nto drifts utg komm musikk- og kultuskole, pr innb 6-15 år 1 329 1 375 1 353 1 620 1 669 2 013Nto drifts utg kultursektoren per innbygger i kroner 2 143 2 117 2 222 1 924 1 761 1 860Nto drifts utgifter til idrett per innbygger 229 312 312 128 196 186Nto drifts utg aktivitetstilbud barn og unger pr innb 6-20 år 620 534 604 901 892 1 040DekningsgradBesøk i folkebibliotek per innbygger 7,8 7,4 .. 4,7 4,3 4,1Andre indikatorerUtlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 7,4 7,1 7,0 6,2 5,1 4,9Asker brukte i 2012 omkring 3000 kroner per innbygger på idrettsaktiviteter. Dette er langt høyere ennBærum, sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for landet, og gjenspeiler kommunens satsingpå idrett.Driftsutgifter til biblioteket er på nivå med Bærum kommune, og noe over kommunegruppe 13 oglandet, noe som gjenspeiler kommunens satsing på biblioteket. Asker har gjennom flere år hatt et høytantall besøk og utlån ved biblioteket, og brukerundersøkelser viser at brukerne er svært fornøyde.120

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAsker kommune har i overkant av 1500 elever i kulturskolen og en dekningsgrad på 12,6 prosent ialdersgruppen 6–15 år. Driftsutgiftene for kulturskolen ligger fortsatt lavere enn Bærum, sammenlignbarekommuner og gjennomsnittet for landet.Aktivitetstilbud for barn og unge inkluderer fritidssentre, korps, kor og speider. Det er usikkerhet knyttettil kvaliteten på dette nøkkeltallet. Driftsutgiftene har økt noe fra 2011, men ligger fortsatt vesentliglavere enn Bærum, kommunegruppe 13 og landet.Asker kirkelige fellesråd og de fem menighetene har i alt 66 årsverk, hvorav 45 er lønnet av kommunalemidler. Tellinger fra 2012 viser at kirkene i gjennomsnitt hadde 5700 besøk per uke ved gudstjenesterog ulike arrangementer. Om lag halvparten av de besøkende kommer til gudstjenester eller andre kirkeligehandlinger, mens den resterende halvparten besøker kirken i forbindelse med annet kultur- ogmenighetsarbeid. Kirkens feltarbeid hadde ca. 5100 besøk i Varmestua i 2012, og 21 personer overnattetpå herberget på Kraglund.Asker museum hadde i 2012 nesten 33 000 besøkende, mot 28 500 i 2011. Det har vært gjennomførttotalt 24 arrangementer.2010 2011 2012Antall idrettslag 54 58 55Antall medlemmer i idrettslag 25 300 25 271 25 837Antall besøkende på Risenga badeanlegg 211 160 252 000 260 000Antall besøkende på Landøya 79 483 81 363 92 950Det er fra 2010 en stor økning i antall besøk ved både Landøya bad og Risenga svømmehall. Antallidrettslag viser en liten nedgang, som følge av bortfall av noen mindre lag.121

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune15.3 Sentrale utfordringerKomité for teknisk, kultur og fritid vedtok i sak 22/13 følgende prioriteringer og føringer forHandlingsprogram 2014–2017:• Vedlikehold og tilrettelegging for turstier og nærmiljøanlegg.• Tilrettelegging for idrett på Drengsrud (til erstatning for Føyka) planlegges og klargjøres i løpet av2016 – 2017.• I løpet av perioden investeres i Kulturlåven.• Økonomiske konsekvensene av å utvide sesongbegrepet når det gjelder leie av idrettsanlegg utredesi 2014.• Med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Gode kultur- og fritidstilbud• Gode møteplasser• Tilrettelegge for frivillighet• Organisasjonsutvikling – blågrønne tjenester• Folkehelseperspektivet i Kultur, frivillighet og fritid• InnovasjonGode kultur- og fritidstilbudKunst, kultur og museerStrategisk plan for visuell kunst blir behandlet av kommunestyret høsten 2013. Oppfølging av planen vili første omgang innebære utvelgelse av en kjernesamling, utarbeidelse av tilstandsrapport og vedlikeholdsplan,digitalisering og formidling av kjernesamlingen. Arbeidet påbegynnes i 2014.Museumsplan for Asker kommune blir behandlet av kommunestyret høsten 2013. Det vil i 2014arbeides med implementering av planen, særlig i forhold til Asker museum og Dikemark museum.Det er et mål at museumsvirksomheten i kommunen samordnes med de øvrige kulturtilbudene, og atdet legges til rette for at frivilligheten kan bidra.Oslofjordmuseet, som ble åpnet i juni 2013, er et regionalt museum. Det blir viktig å bidra til atOslofjordmuseets visjoner innfris. Dette forutsetter samarbeid med den kommunale sjøskolen, Vollenvel, Vollen historielag, og kommunens øvrige virksomheter. Det er ønskelig å få realisert en museumshavnved Oslofjordmuseet. Kommunen vil initiere en prosess for å bidra til statlig og/eller privat finansieringav en museumshavn.Det skal fremmes sak om Strategiplan for kulturhuset.Det skal fremmes sak om Kulturplan for Asker kommune.I 2014 skal 200-årsjubileet for den norske grunnloven markeres. Målet med markeringen er å fremmedemokrati og deltakelse. Det vil utarbeides innsatsområder og aktivitetsplan koordinert med nasjonaleog lokale institusjoner og organisasjonsliv.Arbeidet med vedlikehold og restaurering av kommunens bygg med kulturhistorisk verdi videreføresmed bakgrunn i tilstandsvurderingen fra 2010 og i tråd med formannskapets vedtak i sak 30/11.Kulturutredningen 14 gir signaler om styrking av kulturfeltet. Det anbefales at 1 prosent av statsbudsjettetskal gå til kulturformål innen 2014. Utredningen anbefaler videre vurdering av øremerking avstatlige midler til et lokalt kulturløft i en tidsavgrenset periode, rettet mot blant annet bibliotek, kulturskoleog øvingslokaler i kommunene.122

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAsker kommune har i 2013 inngått en intensjonsavtale med Opole kommune i Polen om kulturutvekslingfor å fremme forståelse for andre kulturer. Målet er å gi Askers største innvandrergruppe etkulturtilbud og fremme integrering. I 2014 planlegges en dukketeaterforestilling.Det skal fremmes sak om innhold, form og ambisjonsnivå for samarbeidet med Opole kommunei Polen.Bibliotek og kulturhusAsker kulturhus er en felles og samlende arena for kulturlivet i hele kommunen. Kulturhuset har gjennomåret flere store arrangementer og produksjoner. Husets program favner bredt, og det er et mål atflest mulig skal finne arrangementer som oppleves som interessante og som innfrir forventningene.Stort besøk og flerbruk i mange av kulturhusets lokaler medfører slitasje på inventaret. For å kunnevære et attraktivt alternativ til profesjonelle artister og næringskunder, er det nødvendig å ha oppdatertteknisk utstyr. Det er fortsatt behov for teknisk utstyr knyttet til den nyetablerte vestibylescenen.Kulturhuset skal først og fremst være hovedscene og fellesarena for kulturelle opplevelser i profesjoneltformat. Det frivillige kulturlivet skal ha tilgang til scener for fremføringer, opptredener og presentasjoner.Øvelser og forberedelser bør i større grad legges til andre lokaler på grunn av kapasitet, prisnivåog forventet leieinntekt. Prissystemet ved utleie av kommunale kulturlokaler vurderes kontinuerlig ogindividuelt på grunn av et skiftende marked og skiftende behov. En eventuell ytterligere subsidiering avhusleien bør primært gjøres ved å øke tilskuddene til frivillige kulturorganisasjoner.KulturskolenAsker kulturskoles aktivitet omfatter undervisning i musikk, teater og visuelle kunstfag for aldersgruppen6–19 år. I tråd med kommunestyrets vedtak av strategiplanen Kulturskole for alle i sak 70/11,er det i tillegg etablert tilbud til barn fra 0–6 år og et seniorteater for innbyggere over 70 år. Det eretablert samarbeid med Bleiker videregående skole, barneskoler, SFO, ungdomsskole og Steinerskolengjennom salg av undervisningsressurser og prosjekter. I tillegg er kulturskolen aktiv i å tilrettelegge forsamarbeids prosjekter på tvers av kommune, frivillige lag og organisasjoner og private musikk-, kulturogdanseskoler.Kulturskolen har gjennom Utdanningsdirektoratet mottatt tilskuddsmidler til utvikling av nye aktiviteterog samarbeidstilbud. Ordningen har bidratt til at kulturskolen har fått etablert et eget talentprogram ogfordypningsprogram for talentfulle og interesserte elever.Den kulturelle skolesekken (DKS) og Den kulturelle spaserstokken (DKSS) er administrert og organisertgjennom kulturskolen.Det skal fremmes en sak om finansiering og organisering av Den kulturelle skolesekken (DKS) og Denkulturelle spaserstokken (DKSS).Kulturskolen underviser i dag på 16 ulike skoler/undervisningssteder. Det er et mål å etablere godetverrfaglige miljøer ved undervisningsstedene, med fokus på samarbeid og god ressursutnyttelsemellom kulturskole og grunnskole.I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget midler over rammebudsjettet til innføring av en kulturskoletimefor 1. til 4. trinn. Kulturskoletimen legges i forlengelsen av skoledagen/SFO. Kulturskolen vil isamarbeid med grunnskolen/SFO videreutvikle modeller for innhold og gjennomføring av dette tilbudet.123

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneIdrettTilstrekkelig kapasitet i haller og på anlegg er avgjørende for å tilby gode idrettstilbud. Kommunal planfor fysisk aktivitet 2012–2015, som ble vedtatt av kommunestyret i sak 75/11, inneholder flere prioriterteog ikke-prioriterte tiltak, og er et grunnlagsdokument for videre planlegging av driftsoginvesteringstiltak.Det treårige prosjektet «IdrettsGlede for alle» i regi av Asker idrettsråd skal bidra til integrering av menneskermed nedsatt funksjonsevne eller flerkulturell bakgrunn i ulike idrettsaktiviteter. Kommunenbidrar årlig med 150.000 kroner, og deltar i styrings- og prosjektgruppene. Prosjektet sluttføres i 2014.Samarbeidsavtalen med Asker idrettsråd ble inngått i februar 2010, og skal evalueres og eventuelt revideresi 2014.Det skal fremmes sak om evaluering/revisjon av samarbeidsavtalen med Asker idrettsråd.Nye idrettshaller etableres nå i hovedsak som en integrert del av nye skoler. I lys av dette bør eksisterendedriftskonsept og driftsavtaler vurderes og eventuelt revideres. Målet er å åpne skolene for idrett,kultur og frivillige organisasjoner.Det skal fremmes sak om fremtidig organisering av driftsmodell og tilsyn i skoler, haller og anlegg.Kapasitet, dekningsgrad og grunnlag for en rettferdig fordeling av treningstid i idrettshaller har stortfokus. Askermodellen er et verktøy for å fordele treningstid i Asker kommunes idrettshaller, og ble reviderti 2013. Modellen skal videreutvikles til også å gjelde flere av kommunes idrettsanlegg, eksempelvisishaller, svømmehaller og fotballbaner.Det skal fremmes sak om Askermodellen.Prosjektet Vardåsen fase 1, som innebærer vannforsyning til snøproduksjon, sluttføres høsten 2013.Det avsettes foreløpig ikke ytterligere midler til videreutvikling av skisenteret. Gjennom bruk avopsjon i avtalen vil drift av anlegget for sesongen 2013/2014 ivaretas av samme driftsoperatør somi 2012/2013. Det tas sikte på å inngå en langsiktig kontrakt om drift av skisenteret med virkning frasesongen 2014/2015.Det arbeides videre med reguleringsprosessen for et skianlegg på Solli, utfartsparkering og adkomstløsninger.Tidligere bevilgede midler periodiseres i tråd med forventet fremdrift.Kommunestyret har gjennom sak 90/10 vedtatt sesongdefinisjoner for ulike anleggstyper. For barnog unge er det gratis leie av kommunale idrettsanlegg i sesong, og avgiftsbelagt leie utenfor sesong.Rådmannen har fokus på sesongdefinisjonene innen idretten, herunder praktiske og økonomiske konsekvenserknyttet til ulike alternativer.Det skal fremmes sak om sesongdefinisjoner for idrettsaktivitet.I henhold til i komiteens prioriteringer vil det arbeides med planlegging og klargjøring for idrett påDrengsrud (til erstatning for Føyka) i løpet av 2016–2017.Det skal fremmes sak om utvikling av idrettsanleggene på Drengsrud.FriluftslivFriområdene og friluftsområdene er viktige arenaer og møteplasser for befolkningen. Områdene stimulerertil aktivitet som fremmer folkehelse og naturopplevelse. Lag og foreninger benytter områdene tilegne aktiviteter, men også aktiviteter til glede for hele Askersamfunnet.124

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneUtvidet bruk av friområder og friluftsområder medfører økt behov for vedlikehold. Vedlikehold og tilretteleggingfor turstier og nærmiljøanlegg er et prioritert område for komiteen. Kommunen vil opprettholdedet gode samarbeidet med ulike lag, foreninger og vel vedrørende rydding og merking/skilting avstier og turveier.Det skal fremmes sak om utredning/mulighetsanalyse for videre utvikling av stier og turveier i Askerkommune (DNT-avtalen).Asker kommune viderefører sitt engasjement rundt drift og vedlikehold av de største og mest besøktestrendene langs Oslofjorden. Kvaliteten på strendene synliggjøres gjennom søknad om og tildeling avBlått Flagg.Skiforeningen er kommunens avtalepart og utfører når det gjelder preparering av skiløyper.Samarbeidsavtalen med Skiforeningen ble utvidet i 2012, og opprettholdes på dette nivået i perioden.For å stimulere til ytterligere bruk av kommunens natur- og friluftsområder, er god informasjon vesentlig.Det arbeides videre med informasjon via nettsider, kart og merking av stier/turveier. Asker Turlag ogAsker kommune arbeider i fellesskap om gode nettbaserte turkart.Gode møteplasserBiblioteket og kulturhuset i Asker sentrum er sentrale møteplasser for alle generasjoner. Søndagsåpentbibliotek opprettholdes som et populært tilbud til barnefamilier, unge og eldre. Hovedbiblioteketprioriteres. Dette er et viktig tilholdssted for barn og unge i Asker sentrum, med bredt aktivitetstilbudog voksen tilstedeværelse.Biblioteket vil i perioden arbeide videre med å utvikle formidlingsvirksomheten, biblioteket som møteplassog å tilpasse medietilbudet i takt med behovet og den teknologiske utviklingen. Det er viktig å haet oppdatert mediatilbud med både e-bøker og papirbøker. I perioden planlegges nytt bibliotektilbud iHeggedal samlokalisert med seniorsenter, nærmiljøsentral og kafé.Andre viktige møteplasser er arenaer der egenorganisert aktivitet kan utøves, slik som skateparkenpå Føyka, skøytebanen på Risenga, sandvolleyballbaner, treningsparker, fotballbaner, balløkker, badestrender,torg og plasser. Skateparken på Føyka ble stengt etter sesongslutt 2013, da det ikke lenger varforsvarlig med videre drift med dagens elementer. Det foreslås et midlertidig anlegg med mobile skateelementeri 2014.Tilrettelegge for frivillighetNasjonale undersøkelser i 2007 og 2012 viser at frivillig sektor er i endring. Antall medlemmer i dettradisjonelle organisasjonslivet synker, og det er en større tendens til at innbyggerne «shopper» frivillighetfra sak til sak. Det er en målsetning at det skal være lett å være frivillig i Asker, noe som fremgår avFrivillighetsmeldingen 2013 som skal politisk behandles høsten 2013.Utviklingstrenden innen frivillig sektor medfører at etablering og drift av den enkelte organisasjon blirmer krevende. For å imøtekomme denne utviklingen anbefales det at det offentlige finner gode metoderfor å tilrettelegge for frivillighet. Fordi frivillighet særlig utvikler seg i lokalsamfunn ved etablering avnye, nære organisasjoner, er kommunenivået særlig viktig.Asker kommune tildeler årlig tilskudd til ulike lag og foreninger, og har et særlig fokus på idretts- ogkulturaktiviteter rettet mot barn og unge. Totalt tildes årlig om lag 12 mill. kroner, inklusive tilskudd tildrift av frivillighetssentraler.125

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneDet vises til fokusområde Medvirkning for en bredere omtale av frivillighet og Frivillighetsmeldingen2013. Tiltak vil bli iverksatt i tråd med Frivillighetsmeldingens tiltaksliste innenfor de rammerhandlings programmet gir.Organisasjonsutvikling – blågrønne tjenesterKommunens tjenester knyttet til vann, vassdrag, marka, landbruket og grøntområdene (de blå og grønneressursene) er i dag lagt til flere virksomheter avhengig av oppgavetype, arealtype, eierforhold og historikk.Kommunens landbrukskontor er lokalisert i Bærum.En gjennomgang viser at fordelingen av oppgaver og ansvar i noen tilfeller er uklar, overlappende ellermangelfull. Oppdelingen medfører også at den totale tjenesteutførelsen blir lite helhetlig. Med forventetbefolkningsvekst følger et økt press på kommunens blå og grønne ressurser, og kravene til effektivog helhetlig forvaltning skjerpes. Rådmannen vil derfor vurdere en mer hensiktsmessig organisering avtjenester knyttet til de blå og grønne ressursene.Folkehelseperspektivet i Kultur, frivillighet og fritidDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn kreveret sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivillige organisasjoner,næringslivet og kommunen må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette er nærmerebeskrevet under fokusområde Samfunn.God folkehelse innebærer god fysisk helse, men også gode og meningsfylte liv. Folkehelsearbeidetinnebærer derfor både tilrettelegging for fysisk aktivitet, men også tilrettelegging for deltakelse isamfunnet, i nærmiljøet og på ulike kulturarenaer. De gode møteplassene, frivillige lag og foreningerog kulturinstitusjonene er alle sentrale arenaer i folkehelsearbeidet. Kulturskolens utvidede tilbud ogsamarbeid med skoler vil gi flere barn og unge mulighet til å delta i kulturlivet.Tilrettelegging for både organisert og uorganisert idrettsaktiviteter har stor betydning for folkehelsen.Prosjekter som «IdrettsGlede for alle» bidrar til å inkludere nye grupper i idrettsaktiviteter. Stier, turveier,skiløyper og friområder er med på å legge til rette for hverdagsaktivitet i nærområdene. Askerkommune inngikk i 2013 en avtale med Den Norske Turistforening/Asker Turlag med sikte på å utviklefriluftslivet innenfor nye områder og for nye grupper.I samarbeid med NaKuHel planlegges etablering av et regionalt senter for folkehelse ved Sem. Senteretinngår i kommunens helhetlige plan for Semsvannsområdet, og må sees i sammenheng med prosessenknyttet til kommunalt erverv av sentrale eiendommer på Sem.Det skal fremmes sak om utvikling av regionalt senter for folkehelse på Sem.InnovasjonEn etablering av et regionalt senter for folkehelse ved Sem vil være det første i sitt slag i Norge.Senteret vil bidra til økt forståelse av årsakssammenhenger, og dermed sette kommunen og frivillige istand til å gjøre gode prioriteringer i folkehelsearbeidet.Asker kommune har innledet et samarbeid om gjensidig kulturutveksling med Opole kommune iPolen. I dette arbeidet vil kultur være et virkemiddel for bedre integrering av den store gruppen polskearbeidsinnvandrere som bor i Asker.126

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneI samarbeid med Norges sykkelforbund vurderes det muligheter for etablering av et nasjonalt senter forsykkelsporten i Asker.15.4 DriftsbudsjettetKultur, frivillighet og fritid Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priser2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Frivillighet 12 112 12 396 13 122 12 532 12 931 13 330 13 728Idrett og friluft 33 590 29 399 29 399 33 385 33 175 32 966 32 756Kulturskolen 14 423 31 903 34 325 15 872 15 671 15 471 15 270Kulturhuset 12 754 2 335 2 335 12 836 12 787 12 738 12 689Biblioteket 18 451 2 619 2 619 19 025 19 036 19 047 19 057Museumsdrift 3 190 13 865 15 210 2 689 2 760 2 830 2 901Kirken 30 269 18 401 19 140 30 076 30 958 31 840 32 722Andre trossamfunn 3 357 11 309 13 206 2 405 2 475 2 545 2 615Sum 128 146 122 228 129 356 128 821 129 794 130 766 131 738Tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid har et samlet driftsbudsjett på 128,8 mill. kroner i 2014.Det totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:127

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneVedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye driftstiltak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre tiltak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtattehandlingsprogramdokumenter.Vedtatt handlingsprogram 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITIDFrivillighetIdrettsglede for alle 150KST - Hasselbakken frivillighetssentral, drift av bygning 250Idrett og friluftTilleggsinnst - Bedre treningsfasiliteter 1 650KulturskolenKulturskolen - 2012-2014 årlig økning 0,7 mill, totalt 2,1 mill kroner 700MuseumsdriftKystkultursenteret - driftsstøtte 500KirkenKST - Kirkens feltarbeid/arbeidstiltak 500Netto kultur, frivillighet og fritid 3 750Nye tiltak 2014–2017Effektivisering/omstillingDet vises til redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær omstilling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid innebærer dette et innsparingskrav på 0,725mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammetlegge frem forslag til tiltak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, laveredekningsgrad eller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparingstiltakene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.15.5 InvesteringsbudsjettetKultur, frivillighet og fritid Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 tom 2017 kostnadEksisterende prosjekter 20 200 29 700 95 700 90 200 30 200 298 600 266 000Kirkelige investeringer S 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000Ny gravlund F0 0 0 0 0 0 0 100 000Kommunale kulturminnebygg S 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 15 000 25 000Koordineringspott for kulturarenaer S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Kulturhuset - trekk i tak på scenen i teatersalenF1 0 3 500 0 0 0 0 3 500 3 500Biblioteket - bokrobot F0 0 0 4 500 0 0 0 4 500 4 500Idrett og friluft S 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 3 600 6 000Solli skianlegg (eks vei og p-plass) F0 6 000 0 9 000 0 0 0 15 000 15 000Ny ishall på Risenga F1 1 000 1 000 0 0 0 248 000 2 000 250 000Skateanlegg F0 0 0 0 0 0 20 000 0 20 000Badeanlegg og infrastruktur Holmenområdet F1 3 000 15 000 72 000 80 000 20 000 0 190 000 190 000Nye prosjekter 0 5 600 4 000 4 000 4 000 41 500 20 600Østenstad kirkegård - driftsbygning 7 500 0Skatepark på Føyka - moduler F0 600 600Miljøtiltak friområder S 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 7 000Rehabilitering av kunstgressbaner S 3 000 3 000 3 000 6 000 9 000Borgen skole - flerbrukshall F0 25 000 50 000Risenga bad - automatisk overvåking F0 1 000 1 000Holmen ishall rehabilitering F0 3 000 3 000128

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneProsjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart)F1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplanNedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjekterKirkelige investeringerDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 bevilget 3 mill. kroner årlig i perioden til investeringer knyttettil kirkene. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme. Midlene i 2014 benyttes til mindreinvesteringer i bygg som Asker kirkelige fellesråd har ansvar for.Kommunale kulturminnebyggDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 bevilget 5 mill. kroner årlig i perioden til investeringer i kommunalekulturminnebygg. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme.Koordineringspott for kulturarenaerDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 etablert en pott for mindre investeringer i kulturbygg på 1 mill.kroner årlig. Prosjektet videreføres i perioden med samme årlige kostnadsramme.Kulturhuset – trekk i tak på scenen i teatersalenTrekkene i teatersalen er fra 1982 og utgjør i dag en HMS-risiko. Scenen fremstår som uprofesjonell,utdatert og arbeidskrevende. Nye trekk vil fjerne risiko ved bruk og driften vil bli mer effektiv. Det ble iHandlingsprogram 2013–2016 avsatt 3,3 mill. kroner til tiltaket i 2014. Inkludert prisstigning er bevilgningeni Handlingsprogram 2014–2017 forslått til 3,5 mill. kroner i 2014.Bibliotek – BokrobotBokrobot er et selvbetjent anlegg med automatisk sortering av innleverte media, som avlaster personaletfor tunge løft og bemanningsmessig er effektiviserende. Det ble i Handlingsprogram 2013–2016bevilget 4,5 mill. kroner til dette i 2015.Idrett og friluftDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 bevilget 1,2 mill. kroner årlig i perioden til investeringer iidrett og friluft. Prosjektet videreføres med samme årlige kostnadsramme. Midlene benyttes til opparbeidelse/etableringog rehabilitering av stier/turveier og skiløyper, samt inventar og utstyr idrettshallerog haller.Solli skianlegg (eks. vei og parkeringsplass)Prosjektet har per 2013 en bevilgning på 6 mill. kroner, som er benyttet til planprosessen. Det foreslås åavsette 9 mill. kroner til tiltaket i 2015, og forventet totalbevilgning blir 15 mill. kroner.129

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNy ishall på RisengaProsjektet har per 2013 en bevilgning på 2 mill. kroner til planlegging av ny Askerhall. Av hensyn tilkommunens totale investeringsbelastning, foreslås det at prosjektet skyves ut i tid. Oppstart er skisserttil 2018–2020. Budsjettavsetningen på 250 mill. kroner er beheftet med betydelig usikkerhet.SkateanleggDet ble i Handlingsprogram 2013–2016 vedtatt en bevilgning til ny skatepark på 20 mill. kroner iperioden 2017–2019. Totalkostnaden er fortsatt meget usikker og det foreslås at prosjektet skyves uttil perioden 2018–2020. Med utviklingen som planlegges for Føyka-Elvely blir dagen skateanleggberørt. Ved behandlingen av kommunal plan for fysisk aktivitet 2012–2015, ble et slikt anlegg som vilstimu lere uorganisert aktivitet prioritert høyt. Lokalisering for et skateanlegg er foreløpig ikkeendelig klarlagt.Badeanlegg og infrastruktur HolmenområdetFormannskapet behandlet i sak 134/12 mulighetsstudie for nytt badeanlegg på Holmenområdet.I Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 180 mill. kroner til badeanlegg inklusive infrastruktur.I Handlingsprogram 2014–2017 er forventet totalramme 190 mill. kroner justert for to års prisstigning.Det er til og med 2013 bevilget 3 mill. kroner til planlegging av anlegget. Anlegget planlegges ferdigstilti 2017.Nye investeringsprosjekterSkatepark på Føyka – modulerEksisterende skateanlegg rives og arealet ryddes og opparbeides. Det anskaffes (leies) vedlikeholdsfriemoduler for skating. Det settes av 0,6 mill. kroner til tiltaket i 2014.Miljøtiltak friområderDet avsettes 1 mill. kroner årlig i perioden til vedlikehold og opprustning av friluftsområder, turveier ogstier i Asker kommune.Rehabilitering av kunstgressbanerKunstgressbaner anses å ha en levetid på 10 år, og kunstgressbanene i Asker er nå modne for rehabilitering.Det planlegges å rehabilitere Arnestad kunstgressbane først. Det settes av 3 mill. kroner årlig iperioden til rehabilitering av kunstgressbaner fra 2015.Risenga bad – automatisk overvåkingDagens overvåkningssystem i Risenga bad er utdatert, og må oppgraderes. Det avsettes 1 mill. kroner tiltiltaket i 2014.Holmen ishall – rehabiliteringHolmen ishall ble i sin tid bygget med enkel standard. Etter mange års drift er de tekniske anleggenenedslitt, og bygget har utfordringer knyttet til kondens og vanninntrenging. Dette har etter hvert begyntå gi følgeskader. Tekniske anlegg må dermed oppgraderes, da de er nedslitte og gir usikker drift medhøye servicekostnader.Nødvendige tiltak er blant annet ny avfukter og sanering av fuktproblemer, oppgradering av kompressorog pumpe, sikring av tak og nedløp, drenering og håndtering av overflatevann, samt nytt SD-anlegg. Detavsettes 3 mill. kroner til tiltaket.130

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneTilskudd fra spillemidlerSpillemidler inngår som et tilskuddselement til finansiering av idrettsanlegg, friluftsanlegg og nærmiljøanlegg.Det kan også søkes tilskudd til kulturbygg. Hvert år mottar Asker kommune og privateutbyggere i størrelsesorden 5–9 mill. kroner i slike tilskudd. Det foreligger til enhver tid flere godkjentesøknader enn det er mulig å imøtekomme. Det er derfor ventetid for å få utbetalt godkjente søknader,og det kan ta opp mot 4–6 år før spillemidlene tildeles. Det skal søkes spillemidler til prosjekter somvist i vedlegg 18.7.131

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune132

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune16 Tjenesteområde Teknikk og miljøTjenesteområdet dekker tjenester levert av virksomhetene kommunalteknisk avdeling (vann/avløp/vassdrag, vei/parkering og avfall/gjenvinning), plan- og bygningsavdelingen, Asker Drift, samt Asker ogBærum Brannvesen IKS. Tjenesteområdet har viktige grensesnitt spesielt mot tjenesteområde Eiendom,idretts- og friluftsavdelingen og Servicetorget.133

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune16.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE TEKNIKK OG MILJØ - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålGode tjenester med fokus på kvalitet,tilgjengelighet og brukermedvirkning.SentraleutfordringerB-TM. 1. Godsaksbehandling.B-TM. 2. Tydeligmiljøfokus.B-TM. 3. Godtvedlikehold.MåleindikatorerB-TM.1.1. Opplevd tilfredshet medsaksbehandlingen.B-TM.1.2. Andel vedtak omgjort av fylkesmannen iprosent av totalt antall vedtak.B-TM.1.3. Opplevd god tilgjengelighet tilsaksbehandler.B-TM.1.4. Andel plan- og byggesaker som erbehandlet innenfor gjeldende tidsfrister.B-TM.2.1. Årlig innfasing av LED-armaturer iprosent av totalt antall armaturer (veibelysning).B-TM.2.2. Materialgjenvinningsgrad i % av totalthusholdningsavfall.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 20124,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,70 4,800 - 15 % 16 - 20 % 21 - 100 % 26,23 % 15,29 %4,5 - 6 4 - 4,4 0-3,9 4,27 4,7098 - 100 % 95 - 97 % 0 - 94 % Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 201325 - 100 % 15 - 24 % 0 - 14 % 2,50 % 41,50 %55 - 100 % 51 - 54 % 0 - 50 % 48,07 % 54,40 %> 2 1 0 Ny indikatorfra 2013B-TM.2.3. Årlig økning i antall el-billadepunkter påkommunale parkeringsplasser.B-TM.3.1. Fornyingstakt på ledningsnett vann. > 1 % 0,6 - 1 % 0 - 0,5 %Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• Tilstedeværelse• Saksbehandlingstid på byggesakDisse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.16.2 StatusSamferdselSamferdsel Asker Asker Asker Bærum K.gr.13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringNetto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel 532 600 646 659 659 706DekningsgradGang- og sykkelvei i km som er komm. ansvar pr 10.000 10 11 10 11 11 13ProduktivitetBrutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inklgang- og sykkelveier 153 622 168 123 178 082 207 523 141 178 110 437134

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneAsker kommune ligger på samme nivå som Bærum og kommunegruppe 13 når det gjelder netto driftsutgiftertil samferdsel per innbygger, men noe under landsgjennomsnittet. Asker kommune har høyerebrutto driftsutgifter per kilometer kommunal vei enn landsgjennomsnittet, noe som kan skyldes størrevedlikeholdsbehov og eventuelt noe høyere veistandard.135

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneVann, avløp og renovasjonVAR Asker Asker Asker Bærum K.gr.13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012DekningsgradAndel av befolkning som er tilknyttet kommunalavløpstjeneste 98 97 96 99 .. 84ProduktivitetÅrsgebyr Vann 1 566 1 500 1 644 1 800 2 054 3 107Årsgebyr Avløp 1 527 1 500 1 527 1 980 2 808 3 433Årsgebyr Avfall 2 668 2 815 2 815 2 200 2 246 2 439Utdypende tjenesteindikatorerAndel fornyet ledningsnett, gjennom siste tre år - vann 0,449 0,897 0,947 1,028 .. 0,659Andel fornyet ledningsnett, gjennom siste tre år - avløp 0,38 0,60 0,92 0,87 .. 0,48Husholdingsavfall per innbygger (kommune) 415 417 407 407 451 430Husholdningsavfall sendt til materialgjenv. pr innb 178 195 218 159 189 169Årsgebyret for vann og avløp i Asker ligger under nivået for Bærum kommune, og utgjør om lag halvpartenav gjennomsnittlig årsgebyr for landet.Årsgebyret for avfall er høyere i Asker enn i sammenlignbare kommuner. Dette har blant annetsammenheng med ulik gebyrstruktur og boligsammensetning i kommunene. Askers innbyggereproduserer noe mer avfall enn Bærum, men mindre enn kommunegruppe 13. Andel avfall som sendestil material gjenvinning er høyere enn i Bærum og gjennomsnittet for kommunegruppe 13.Materialgjenvinningsgraden har økt betydelig som følge av utsortering av matavfall.136

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunePlan- og byggesakPlan og bygg Asker Asker Asker Bærum K.gr.13 LandetPrioritering2010 2011 2012 2012 2012 2012Brutto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger 179 220 234 229 223 248Brutto driftsinntekter til plansaksbehandling per innbygger 83 39 36 68 68 74Brutto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger 230 251 229 134 188 213Antall melding om tiltak per 10 000 årsinnbygger 30 43 31 42 5 171 6 513Antall søknader om tiltak per 10 000 årsinnbygger 90 108 81 121 20 635 6 513ProduktivitetGj.sn saksb.tid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 492 241 488Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf PBL-08 §20-1 a 18 900 18 900 21 598 29 400 16 697 9 524Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. Jf. PBL-08 § 33-1 216 000 216 000 258 060 238 875 98 318 39 918Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredetlovpålagt saksbehandlingstid 5 3 6 5 5 5Antall meldinger og søknader varierer noe fra år til år, og har gått ned fra 2011 til 2012. KOSTRA-tallenefor meldinger og søknader om tiltak for kommunegruppe 13 og for landet er ikke tilgjengelige. Bruttodriftsutgifter til behandling av plansaker ligger på nivå med sammenlignbare kommuner og noe undergjennomsnittet for landet.Etter flere år med fokus på saksbehandlingstid i byggesaker, kan det fra 2010 vises til jevnt gode resultater.Saksbehandlingstiden for byggesaker har hatt en liten økning fra 2011, men er halvert fra 2010 ogligger på 1/3 av resultatet fra 2009.Saksbehandlingsgebyret for enebolig og private reguleringsplaner ligger på nivå med Bærum, menvesentlig over kommunegruppe 13 og landet. Dette skyldes geografisk betingede forhold.16.3 Sentrale utfordringerKomité for teknisk, kultur og fritid vedtok i sak 22/13 følgende prioriteringer og føringer forHandlingsprogram 2014–2017:• Vedlikehold og tilrettelegging for turstier og nærmiljøanlegg• Tilrettelegging for idrett på Drengsrud (til erstatning for Føyka) planlegges og klargjøres i løpet av2016–2017137

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune• I løpet av perioden investeres i Kulturlåven• Økonomiske konsekvenser av å utvide sesongbegrepet når det gjelder leie av idrettsanlegg utredes i2014.Med bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• God saksbehandling• Godt kollektiv- og sykkeltilbud• Trafikksikkerhet• Godt vedlikehold• Tydelig miljøfokus• Organisasjonsutvikling – blågrønne tjenester• Folkehelseperspektivet i Teknikk og miljø• InnovasjonGod saksbehandlingNøkkeltall fra saksbehandlingen gir viktig styringsinformasjon i forhold til å effektivisere og forbedrekommunens saksbehandling, samt sikre brukerne nødvendig forutsigbarhet. Det arbeides med automatisertintegrering av nøkkeltall i kommunens styringssystem. God informasjonsflyt, samarbeid og bruk avfelles data på tvers av virksomhetene i tjenesteområdet er et annet viktig tiltak for økt effektivisering.Det nedsettes derfor et prosjekt med mål om større helhet, samordning og kvalitet i dataflyten.Prosjektet vil i 2014 ha fokus på oppdaterte data, høyere kvalitet og økt tilgjengelighet av geografiskinformasjon. Skråfoto er et nyttig verktøy for byggesaksbehandling, og bør fornyes annet hvert år.Skråbilder og ortofoto oppdateres i 2014.KS-prosjektet «IKT-samordning i kommunesektoren» har som målsetting å skape en felles arkitekturog standard som muliggjør sømløs digital samhandling på tvers av forvaltningen og mot innbyggere ognæringsliv. Asker deltar i styringsgruppe og arbeidsgruppe for ByggLett/KomIT.Det ble i 2004 utredet en ordning med lokal klagenemd i byggesaker. Målet var å behandle alle k lagerpå avgjørelser i byggesaker i en lokal klagenemnd i stedet for hos fylkesmannen. I ettertid er detinnført 12 ukers frist for fylkesmannens behandling av klage på vedtak etter plan- og bygningsloven.Saksbehandlingstiden i Asker kommune er også vesentlig redusert, og behovet for en særordning skulledermed ikke være til stede i samme grad som i 2004.Det skal fremmes sak om bruk av formalisert megling i byggesaker for å redusere klager.Arbeidet med opprydding og klargjøring av gamle planbestemmelser ble utsatt i påvente av rullering avkommuneplanen. Mye av forenklingsarbeidet gjøres gjennom rullering av forvaltningsbestemmelsene.Prosjektet videreføres i 2014, men i mindre skala.Det vil i 2014 arbeides videre med registrering og beskrivelse av de boligområdene som ennå ikke erbeskrevet i fortettingsrapporten.Godt kollektiv- og sykkeltilbudAntallet innbyggere i Asker øker, og dette legger press på transportsystemet. For å redusere transportbehovetog tilrettelegge for en økt andel kollektivreisende, vil Askers fremtidige vekst i all hovedsaklokaliseres i forbindelse med eksisterende kollektivtilbud.138

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneGjennom både fysiske og holdningsskapende tiltak vil det være fokus på å øke andelen syklende oggående. Øremerkede midler til sykkel er nødvendig for å sikre jevn progresjon av tilbudet. Ny sykkeltelleri Asker sentrum er etablert og sykkelparkeringen har stadig økende tilslutning. Kommunen harstatus som sykkelby og er også med i FutureBuilt prosjektet «Get a bike – break free». Dette er etprosjekt som skal vise ulike konsepter for økt sykkelandel. Videre ferdigstiller kommunen i 2014 ensykkel-applikasjon for smarttelefoner som vil vise turtilbud, kart, høydemeter og annen informasjon.For at barn skal kunne lære gode trafikkvaner vurderes ulike muligheter for etablering av en sykkeløvingsbane.I revidert parkeringsnorm, som følger kommuneplanen, foreslås det krav om sykkelparkeringmed takoverbygg til sykkeltraller i nye barnehager. Det er ønskelig å etablere et slikt tilbud i5–10 eksisterende barnehager. Muligheten for praktisk gjennomføring vil bli vurdert i samarbeid mellomulike virksomheter.Internasjonalt øker utbredelsen av elsykler, mens Norge foreløpig henger litt etter. For mange i Asker vilelsykkel kunne være et reelt transportalternativ. Det vil i 2014 bli iverksatt ulike motiverende tiltak forå fremme elsykling i Asker.Kommunen er i dialog med næringsbedrifter i Drammensveien, Drengsrudbekken og Solbråveien ometablering av et bedriftssykkeltilbud ved Asker stasjon. Konseptet legger til grunn at bedriftene kjøperog vedlikeholder syklene i egen regi, mens kommunen tilbyr sykkelparkering i sykkelhus på stasjonen.Det vil gjennomføres flere kommunale gang- og sykkelveiprosjekter i 2014. Det kan blant annet nevnesferdigstilling av sykkelfelt langs Røykenveien forbi brannstasjonen, planlegging av videreføring av dettefeltet i en gang-/sykkelvei langs Bleikerveien mot sentrum, samt gang-/sykkelvei langs Otto Blehrsvei som videreføres mot Østre vei. Det etableres fortau langs Drammensveien mellom Øvre og NedreMåsan, samt fortau langs Gudolf Blakstads vei fra Røykenveien ned mot Blakstad skole.Innfartsparkering for både sykkel og bil tilknyttet kollektivknutepunktene er viktige tiltak for åøke andelen kollektivreisende. Ansvaret ligger primært hos Jernbaneverket og Statens vegvesen.Lokalveinettet rundt Asker sentrum er nær kapasitetsgrensen i morgen- og ettermiddagsrush. På siktmå den stadig økende kollektivandelen fra Asker stasjon løses ved bedre tilrettelegging for gående,syklende og buss til kollektivterminalen.Det vurderes etablering av en midlertidig innfartsparkering for bil i Asker sentrum ved siden avbrannstasjonen. Kommunen samarbeider med Jernbaneverket og Statens vegvesen om etablering avparkerings plasser for sykkel og bil knyttet til lokale togstasjoner og langs busskorridorenpå Slemmestadveien.TrafikksikkerhetTrafikksikkerhetsplanen 2011–2014 ble vedtatt januar 2011 (sak 113/10). I samarbeid med Akershusfylkeskommune og Statens vegvesen arbeides det målrettet med å gjennomføre de fysiske tiltakenesom ble vedtatt. Tiltakslisten blir revidert årlig.Ulykkesstatistikken for Asker viser en reduksjon i antall ulykker i trafikken fra 2007. Antall hardt skaddevarierer noe fra år til år. Det har imidlertid ikke har vært dødsfall som følge av trafikkulykker siden 2008.Trafikk ulykker 2007 2008 2009 2010 2011 2012Antall ulykker 74 52 64 53 55 39Drepte 1 2 0 0 0 0Hardt skadde 6 4 6 2 0 4SUM ulykker/drept/skadd 81 58 70 55 55 43139

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneDen årlige bevilgningen til trafikksikkerhetstiltak ble gjennom kommunestyrets vedtak avHandlingsprogram 2012–2015 økt til 4 mill. kroner. Kommunen søker årlig tilskuddsmidler fra Statensvegvesen til «Aksjon skolevei».Det arbeides også målrettet innenfor de tjenesteområdene som i trafikksikkerhetsplanen fikk ansvar forå gjennomføre holdningsskapende tiltak. Dette gjelder spesielt tjenesteområdene Oppvekst og Helse ogomsorg, som samarbeider tett med Trygg Trafikk, Statens vegvesen og politiet.Det vil i 2013 bli sluttført flere viktige trafikksikkerhetstiltak. Dette gjelder blant annet ferdigstilling avsykkelfelt langs Røykenveien forbi brannstasjonen, fortau og vei-/gatebelysning i Almedalsveien, oggang-/sykkelvei langs Jørgensløkka. Samtidig er det gjort flere fysiske tiltak som oppsett av bilsperrerpå gang- og sykkelveier, etablering av flere fartshumper etter fastlagte kriterier, samt merking og skiltingav gangfelt. For 2014 arbeides det med planlegging av videreføring av sykkelfelt og gang-/sykkelveilangs Bleikerveien frem til Fusdalkrysset, videreføring av fortau i Østre vei fram til Søndre vei, etableringav fortau langs Drammensveien mellom Øvre og Nedre Måsan, samt etablering av fortau langsGudolf Blakstads vei fra Røykenveien mot Blakstad skole.Godt vedlikeholdVann og avløp er blant de viktigste infrastrukturtjenestene kommunen har ansvar for. Kommunen har320 kilometer offentlig vannledningsnett og 280 km offentlig spillvannsnett. Omkring 38 prosentav vannet lekker ut av ledningsnettet mellom vannbehandlingsanlegg og abonnent. I henhold tilHovedplan vann, avløp og vassdrag er det et mål at 1 prosent av ledningsnettet fornyes årlig, jf. egetBMS-mål knyttet til dette. Det ser ut til at dette målet nås i 2014.Asker kommune overtok fra 2013 eierskapet til veilyset. Det er et lovpålagt krav at energibruken knyttettil veilyset skal måles, og dette arbeidet vil påbegynnes i perioden.Det har i flere år vært arbeidet med å legge eksisterende luftstrekk i bakken. Dette gjøres i stor gradi forbindelse med andre grave- eller anleggsarbeider. For å legge ytterligere trykk på arbeidet, vil detfokuseres på et tettere samarbeid mellom kommunen, kabeletatene og Hafslund.Tydelig miljøfokusBåde godt vedlikehold og tiltak for å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende har en tydeligmiljøprofil i form av god ressursutnyttelse og lavere utslipp.Kommunens energi- og klimaplan ble revidert i 2013 (sak 43/13). Fra den første energi- og klimaplanenble behandlet i 2009, er det oppnådd gode resultater i egen drift. Likevel gjenstår flere tiltak for å nåmålet om 80 prosent reduksjon av klimagassutslipp og 30 prosent reduksjon i kjøpt energi i egen organisasjoninnen 2020.Det ble i 2012 utført en energikartlegging knyttet til gatevarme, vann og avløpsanlegg og idrettsanlegg.Denne viser at det er et potensial for betydelige innsparinger knyttet til pumpestasjoner for vann ogavløp. I 2014 vil det, basert på en gjennomgang av kommunens avløpspumpestasjoner, påbegynnes etarbeid med å implementere tiltak som reduserer energibehovet.Vinteren 2012/2013 er det gjennomført oppgraderinger og innført ny praksis for drift av gatevarmeanleggeti Asker sentrum. Basert på disse erfaringene vil det gjennom vinteren 2013/2014 bli iverksattytterligere tiltak for å redusere energibruken og utslipp av CO2.Etablering av oljefyring i private hjem var vanlig fra 1960-tallet, noe som medfører at det i dag liggermange nedgravde oljetanker i kommunen. Risikoen for forurensning øker etter hvert som tankene nårsin maksimale levetid. Det er nødvendig med et målbevisst kartleggings- og informasjonsarbeid rettet140

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunemot både innbyggere og næringsvirksomheten for å unngå forurensning og minne eierne om forbudetmot oljefyring fra 2020.Ventede klimaendringer har satt nytt fokus på risikoen knyttet til ras, flom og overvann. Asker kommunevil undersøke kommunens sårbarhet i forhold til ras i fast fjell og løsmasseskred. Innledendeundersøkelser er gjort av kommunen selv høsten 2013. De videre undersøkelsene gjøres av eksternefagpersoner i 2014. Arbeidet med sikring av rasutsatte områder fortsetter. I 2014 vil sikringstiltak knyttettil ras langs en strekning på Vendla prioriteres.Et godt ytre miljø handler også om gode vaner hos den enkelte. I denne sammenheng er informasjonog holdningsskapende arbeid viktig. Det arbeides videre med aktivt å informere Askers innbyggere for åmotivere til oppslutning om miljøordninger og miljøtiltak som kildesortering, forsøplingstiltak, energiøkonomiseringog sykling.Organisasjonsutvikling – blågrønne tjenesterRådmannen vil vurdere en mer hensiktsmessig organisering av tjenester knyttet til de blå og grønneressursene. Det vises til beskrivelsen under tjenesteområde Kultur, frivillighet og fritid.Folkehelseperspektivet i Teknikk og miljøDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunn kreveret sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivillige organisasjoner,næringslivet og kommunen må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette er nærmerebeskrevet under fokusområde Samfunn.Hverdagsmosjon er et av de viktigste bidragene til god fysisk folkehelse. Tilrettelegging for gående ogsyklende vil derfor være vesentlig med tanke på det forebyggende folkehelsearbeidet i kom munen.Tiltak for å øke andelen syklende er beskrevet ovenfor. Det vil bli utarbeidet et digitalt turogfriluftskart.InnovasjonDet skal utarbeides en geodataplan for kommunen, på tvers av virksomhetene. GIS og geodata er innei en rivende utvikling, sterkt preget av teknologi og samfunnstrender. Kommunen har store mengderstedfestede data som kan utnyttes bedre enn i dag. Geodataplanen vil bli en overordnet plan som trekkeropp linjer for hvordan kommunen kan effektivisere dataflyten mellom enheter og effektivisereoppgaver gjennom bruk og analyse av dataene. På sikt vil dette gi innbyggerne bedre tjenester påAskerweb, smarttelefoner, nettbrett osv.Det skal fremmes sak om geodataplan for Asker kommune.141

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune16.4 DriftsbudsjettetTeknikk og miljø Regnskap Vedt.bud. Reg.bud.Forslag i løpende priser2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Vann og avløpDriftsutgifter 113 058 117 896 117 343 119 870 125 967 132 486 138 682Driftsinntekter -104 893 -111 844 -111 844 -114 314 -121 592 -129 344 -136 710Netto driftsutgifter 8 165 6 052 5 499 5 556 4 375 3 141 1 972RenovasjonDriftsutgifter 63 616 67 141 67 605 65 575 66 953 68 333 69 169Driftsinntekter -68 049 -67 367 -67 367 -68 392 -70 104 -71 917 -73 283Netto driftsutgifter -4 432 -226 238 -2 818 -3 151 -3 584 -4 114SamferdselDriftsutgifter 40 305 35 470 36 615 37 105 37 509 37 912 38 316Driftsinntekter -13 614 -10 710 -10 710 -10 949 -11 189 -11 428 -11 667Netto driftsutgifter 26 691 24 760 25 905 26 156 26 320 26 484 26 648Brann og redningDriftsutgifter 32 828 41 123 41 123 39 443 39 773 41 004 42 242Driftsinntekter -5 387 -6 269 -6 269 -5 646 -4 916 -5 107 -5 312Netto driftsutgifter 27 442 34 854 34 854 33 797 34 857 35 897 36 931Asker driftDriftsutgifter 34 752 38 904 39 827 37 036 37 454 37 873 38 281Driftsinntekter -38 085 -38 266 -38 266 -38 834 -39 401 -39 969 -40 536Netto driftsutgifter -3 332 638 1 561 -1 798 -1 947 -2 096 -2 255Plan og byggDriftsutgifter 55 960 43 385 49 489 45 147 45 204 45 261 45 318Driftsinntekter -21 929 -19 685 -23 957 -20 270 -20 855 -21 440 -22 025Netto driftsutgifter 34 032 23 700 25 532 24 878 24 349 23 821 23 293Tjenesteområdet Teknikk og miljøDriftsutgifter 340 520 343 919 352 002 344 177 352 860 362 868 372 007Driftsinntekter -251 956 -254 141 -258 413 -258 405 -268 057 -279 206 -289 533Netto driftsutgifter 88 564 89 778 93 589 85 772 84 803 83 663 82 475Tjenesteområde Teknikk og miljø har et samlet driftsbudsjett på 85,8 mill. kroner i 2014.142

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneDet totale driftsbudsjettet fordeler seg på målgruppene som følger:Vedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye driftstiltak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre tiltak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtattehandlingsprogramdokumenter.Vedtatt handlingsprogram 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013TEKNIKK OG MILJØTilleggsinnst - Arkeologiske registreringer Brønnøya 600Tilleggsinnst - Midlertidige tiltak Asker torg 1 000Brann og redningBrannvesenet 2 700Tilleggsinnst - Asker og Bærum brannvesen - nytt høyderedskap 1 900Netto Teknikk og miljø 6 200Nye tiltak 2014–2017Effektivisering/omstillingDet vises til redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroner i2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær omstilling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Teknikk og miljø innebærer dette et innsparingskrav på ca. 0,4 mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammetlegge frem forslag til tiltak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, laveredeknings grad eller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparingstiltakene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.143

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune16.5 InvesteringsbudsjettetTeknikk og miljø Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 tom 2017 kostnadEksisterende prosjekter 236 355 140 950 138 100 105 250 105 400 316 650 726 055VAR-prosjekter:Utbygging VA S 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 60 000 100 000Rehabilitering vann og avløp S 64 700 81 000 87 000 65 000 65 000 195 000 362 700Småanlegg S 3 400 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 400Omlegging av VA v/veiutbygging S 900 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 4 900Tekniske anlegg nye boligfelt S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Fyllplass, gassanlegg. Miljøtiltak S 4 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 12 000Returpunkter - Nedgravde løsninger S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Andre prosjekter:Utbedring kommunale veier S 2 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 18 000Fortau - Otto Blehr del 1 til Margrethes vei F3 63 000 8 000 0 0 0 0 71 000Fortau Østrevei 60 til Vendla 14 F0 16 000 6 000 0 0 0 22 000Fortau Margrethes vei til Østre vei 60 F0 5 000 5 000 0 0 0 10 000 10 000Trafikksikring S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000Samferdsel, tiltak i hovedplan parkering S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Sentrumsutvikling Heggedal - fase 1 S 35 555 0 0 0 0 0 35 555Utskifting av veilys til LED-lys F3 17 000 7 000 0 0 0 0 24 000 24 000Oppfølging av sykkelstrategi S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Asker Drift - investeringer S 1 800 1 950 2 100 2 250 2 400 7 650 10 500Nye prosjekter 0 7 500 5 500 500 500 0 12 000Andre prosjekter:Rassikring Nesøya 2 000Underlandsveien - ny gang- og sykkelvei F0 5 000 5 000 10 000Luftstrekk i bakke S 500 500 500 500 2 000Prosjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investeringsforslag - Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklartF1 = Gjennomført mulighetsstudie - Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplanNedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjekterUtbygging VAVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 20 mill. kroner i 2013til utbygging VA. Nye ledninger bygges for å forsterke eksisterende ledningsnett. Dette øker kapasitetenog sikkerheten i nettet. Den årlige kostnadsrammen er 20 mill. kroner i perioden. Dette inngåri selvkostområdet.Rehabilitering av vann og avløpVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 64,7 mill. kroner i2013 til rehabilitering av vann og avløp. Investeringsbehovet er økende innenfor rehabilitering av144

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunevann- og avløpsnettet, og kostnadsrammen for 2014 er 81 mill. kroner, og økende frem til 2016. Detteinngåri selvkostområdet.Småanlegg, omlegging av VA ved veiutbygging og tekniske anlegg nye boligfeltVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 5,3 mill. kroner i 2013til prosjekter innenfor disse kategoriene. I forbindelse med statlige og private utbygginger er det oftebehov for tilpasning av kommunale anlegg. Midlene er nødvendig for ikke å forsinke disse prosjektene.Det settes av 5 mill. kroner årlig i perioden til slike prosjekter. Dette inngår i selvkostområdet.Fyllplass, gassanlegg, miljøtiltakVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 4 mill. kroner i 2013til tiltak på fyllplass og gassanlegg. Det settes av 2 mill. kroner årlig i perioden til slikt tiltak. Dette inngåri selvkostområdet.Nedgravde løsninger for returpunkterVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 1 mill. kroner i 2013til nedgravde løsninger for innsamling av glass- og metallemballasje. Tiltaket videreføres med 1 mill.kroner årlig i perioden. Dette inngår i selvkostområdet.Utbedring av kommunale veierVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 2 mill. kroner i 2013til utbedring av kommunale veier. Økt behov for utbedring av kommunale veier medfører en økning fra 2mill. kroner i 2013 til en årlig kostnadsramme på 4 mill. kroner i perioden.Otto Blehrs vei, del 1 til Margrethes veiVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 21,5 mill. kroner i2013 til bygging av fortau langs Otto Blehrs vei til Margrethes vei. Det er frem til og med 2013 bevilgettotalt 63 mill. kroner til gang- og sykkelvei og fortau langs Otto Blehrs vei. For 2014 settes det av ytterligere8 mill. kroner til dette tiltaket.Margrethes vei – Østre vei – VendlaVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–16 ble det avsatt 32 mill kroner i2013 til bygging av gang- og sykkelvei langs Margrethes vei frem til Østre vei. Dette har i åretsHandlingsprogram blitt delt opp i to egne prosjekter. Det avsettes 5 mill. kroner i henholdsvis 2014 og2015 til bygging av fortau langs Margrethes vei frem til Østre vei, samt 6 mill. kroner i 2015 til byggingav fortau fra Østre vei til Vendla.TrafikksikringVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 4 mill. kroner årlig tiltrafikksikringstiltak. I tråd med trafikksikkerhetsplanen (sak 113/10) avsettes det årlig 4 mill. kroner iperioden til slike tiltak.Samferdsel – parkeringVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 1 mill. kroner årlig tilgjennomføring av tiltak i hovedplan for parkering (sak 34/06). Det avsettes 1 mill. kroner årlig i periodentil slike parkeringstiltak.145

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneUtskifting av veilys til LED lysGjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram 2011–2014 ble det bevilget 24 mill. kroner forutskiftning av veilys til LED-lys. Det er frem til og med 2013 bevilget totalt 17 mill. kroner til tiltaket.Budsjettet for 2014 er på 7 mill. kroner. Arbeidet forventes ferdigstilt i 2014.Oppfølging av sykkelstrategiVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 1 mill. kroner årlig tiloppfølging av sykkelstrategi. Asker har status som sykkelby og ønsker å øke andelen syklister og sikkerhetenfor de syklende. Asker får som sykkelby tildelt statlige midler til ulike tiltak, forutsatt at kommunenogså prioriterer midler til dette. Det avsettes 1 mill. kroner årlig i perioden.Asker Drift – investeringerVed kommunestyrets behandling av Handlingsprogram 2013–2016 ble det avsatt 1,8 mill. kroner årligtil investeringer i Asker Drift. Gjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram 2012–2015 bledet bevilget 1,65 mill. kroner i 2012 og en årlig økning på 0,15 mill. kroner i perioden til nødvendig utskiftningog oppgradering av maskinparken. Budsjettet for 2014 er på 1,95 mill. kroner. Det er stilt kravom et tilsvarende beløp til avskrivning i virksomhetens driftsbudsjett.Nye investeringsprosjekterRassikring NesøyaDet avsettes 2 mill. kroner i 2014 til rassikring langs Vendla på Nesøya.Underlandsveien – Ny gangs sykkelveiDet avsettes 5 mill. kroner i henholdsvis 2014 og 2015 til ny gang- og sykkelvei langs Underlandsveien.Luftstrekk i bakkeDet avsettes 0,5 mill. kroner årlig i perioden til å legge eksisterende luftstrekk i bakken.146

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune17 Tjenesteområde EiendomTjenesteområdet omfatter kommunal eiendomsutvikling, prosjektgjennomføring, forvaltning, driftog vedlikehold, samt ivaretakelse av kommunens boligbehov. Tjenesteområdet er organisert i de tovirksomhetene Eiendomsforvaltning (EF) og Prosjekt- og utbyggingsavdelingen (PRU).Asker kommune disponerer omkring 388.000 kvm bygningsmasse (eide og leide lokaler) hvor eid arealer på omkring 365.000 kvm til en verdi av 7 mrd. kroner. Formålsbygg utgjør den langt største andelen(66 prosent), men bygningsmassen omfatter også boliger og arealer som leies ut kommersielt.147

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune17.1 Mål for tjenesteområdetUNIKT MÅLEKART - TJENESTEOMRÅDE EIENDOM - FOKUSOMRÅDE BRUKEREFokusmålSentraleutfordringerB-E.1. GodkvalitetMåleindikatorB-E.1.1. Andel avvik knyttet til lov/forskrift somlukkes i henhold til frist fastsatt av tilsynsmyndighet.ØnsketresultatLavesteaksepterteresultatIkke godkjentresultatResultat 2011 Resultat 201295 - 100 % 80 - 94 % 0 - 79 % 87,81 % 88,42 %B-E.1.2. Andel avvik i prosent av totalt antallvedlikeholdstiltak i henhold til plan.0 - 10 % 11 - 19 % 20 - 100 % 9,76 % 9,79 %Gode tjenester med fokus på kvalitet,tilgjengelighet og brukermedvirkning.B-E.2. Tydeligmiljøfokus.B-E.3. Godbrukermedvirkning.B-E.1.3. Responstid på melding(retting/tilbakemelding om fremdrift) av feil ogmangler.B-E.2.1. Andel prosjekter i % av totalt antallprosjekter hvor det foreligger miljøgjennomgang ogevt miljøplan.0 - 3 arbeidsdager4 - 5 arbeidsdager> 6 arbeidsdager22 arbeidsdager 8arbeidsdager90 - 100 % 70 - 89 % 0 - 69 % 100 % 84,38 %B-E.2.2. Opplevd tilfredshet med inneklima. 4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9 4,60 4,80B-E.3.1. Opplevd god dialog mellom brukere ogEiendomsforvaltningen knyttet til drift ogvedlikehold.B-E.3.2. Opplevd god brukermedvirkning iplanleggingen av prosjekter.4,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,94,5 - 6 4 - 4,4 0 - 3,9Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013B-E.4.Tilstrekkeligkapasitet ogvariasjon ikommunalboligmasse.B-E.4.1. Økning i antall kommunalt eide boliger tilvanskeligstilte på boligmarkedet.> 6 stk. 4 - 5 stk. 0 - 3 stk.Ny indikatorfra 2013Ny indikatorfra 2013Rådmannen har vurdert resultatene i gjennomgående og unikt målekart for tjenesteområdet i 2011 og2012, jf. årsrapporten for 2012. På denne bakgrunn har rådmannen identifisert følgende mulige områdermed risiko for manglende måloppnåelse:• Brukermedvirkning• Tilstedeværelse• Frivillig innsats• Styring av investeringsprosjekter• Responstid på melding om feil og manglerDisse områdene vil som en del av den ordinære virksomhetsstyringen bli nærmere vurdert og fulgt oppgjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå.17.2 StatusEiendomEiendomAsker Asker Bærum K.gr.13 Landet2010 2011 2012 2012 2012 2012PrioriteringUtgifter til kom.eiendomsforvaltning per innb. 5 225 4 757 5 068 4 383 3 797 4 183Utgifter til kom.eiendomsforvaltning per innb., i prosent av samlede utgifter 14,8 10,9 10,7 9,1 8,4 8,5DekningsgraderSamlet areal formålsbyggene i kvm. per innbygger 4,5 4,6 4,4 4,5 4,3 4,8ProduktivitetUtgifter eiendomsforvaltning inkl. avskrivninger per kvm. 1 128 1 071 1 141 972 930 923Avskrivninger per kvm. 441 427 446 321 261 260Utgifter til eiendomsforvaltning eks. avskrivninger per kvm. 687 644 695 651 669 663Forvaltningskostnad per kvm. 68 70 81 64 46 44Driftskostnad per kvm. 467 495 525 449 513 511Vedlikeholdskostnad per kvm. 158 103 111 74 79 82Energikostnad per kvm. 158 124 134 116 111 109Merk: Verdier for utgifter til eiendomsforvaltning og driftskostnad Asker 2012 er korrigert med totalt 18,8 mill. kroner grunnet feilføring avkostnader knyttet til aktiviteten som foregår i idrettsbyggene.148

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneKOSTRA-tallene for eiendom omfatter kun regnskapsdata for kommunens 255 000 kvm formålsbygg.Det utgjør om lag 66 prosent av det totale bygningsarealet som forvaltes i kommunen. I tillegg er detfremdeles noe usikkerhet knyttet til om de ulike kommunene foretar ens artet rapportering i KOSTRA.Asker kommune har gjennom flere år hatt store investeringer til bygg, noe som medfører større avskrivningerenn sammenlignbare kommuner. Andelen avskrivninger for 2012 er på om lag 40 prosent av detotale utgiftene til eiendomsforvaltning.Korrigert for avskrivninger er summen av brutto driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold ogsåi 2012 på nivå med sammenlignbare kommuner og lavere enn anbefalte normtall, selv om verdien harøkt med 8 prosent i forhold til 2011. Denne økningen skyldes blant annet at kommunen i 2012 styrketdet verdibevarende vedlikeholdet med 10 mill. kroner samtidig som forvaltningskostnadene økte med16 prosent.Eiendomsforvaltning - Tjenesteprofil200180Prioritering Dekningsgrad Produktivitet per kvm.160140120100806040200Utgifter tilkom.eiendomsforvaltning perinnb.Samlet areal formålsbyggene ikvm. per innbyggerUtgifter eiendomsforvaltning inkl.avskrivningerAvskrivningerUtgifter til eiendomsforvaltningeks. avskrivningerForvaltningskostnadDriftskostnadVedlikeholdskostnadEnergikostnadAsker2012Bærum2012K.gr.132012Energikostnadene totalt for Asker kommunes formålsbygg har økt med 8 prosent fra 2011 til 2012.Økningen kommer hovedsakelig innenfor bygningskategoriene skoler, kultur og idrett, og skyldes blantannet radontiltak i skolene med utvidet driftstid for økt ventilering, samt defekt styring i ishallog gatevarme.149

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneEnergiprofil250Energibruk per kvmEnergikostnad per kvm200150Asker2012100Bærum201250K.gr.1320120Landet2012Totaltadm.lokalerførskolelokalerskolelokalerinstitusjonslokalerTotaltadm.lokalerførskolelokalerskolelokalerinstitusjonslokaleridrettsbyggkulturbyggStatistisk sentralbyrå har for første gang i 2012 etablert en rutine for rapportering av energibruken ikommunene. Dataene er derfor beheftet med en viss usikkerhet og bør benyttes med forsiktighet.Kommunen disponerer ulike typer lokaler til de ulike formålene i kommunen. Dette er fordelt på eide ogleide lokaler.3 % Arealfordeling eide lokaler4 %4 %Administrasjon14 %Førskole17 %35 %SkoleInstitusjonKulturIdrettBolig9 %Næring5 % 9 %Annet45 %Fordeling av kostnad tileiendomsforvaltning9 %7 %39 %AvskrivningerForvaltnigDriftVedlikeholdInvesteringsprosjekterProsjekt- og utbyggingsavdeling har ansvar for å gjennomføre prosjekter for til sammen ca. 1,7 mrd. kronerfordelt på 15 prosjektledere (totalt 12 årsverk). Hver prosjektleder har dermed i gjennomsnitt ansvarfor prosjekter for omlag 113,3 mill. kroner.Det arbeides med å etablere en erfaringsdatabank for investeringsprosjekter hvor blant annet erfaringstallskal inngå. Nøkkeltallene er basert på data fra Opak og Holteprosjekt, samt egenutvikling i prosjektogutbyggingsavdelingen.Nøkkeltallsanalyse på områder med ekstern konkurranseKOSTRA-rapporteringen omfatter ikke næringseiendom. For å få tilgang til nøkkeltall for næringsbygghar Eiendomsforvaltningen siden 2011 vært medlem i Norsk nettverk for Næringseiendom (NfN).150

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneNettverket består av 45 medlemsbedrifter eller virksomheter. Deres analyse for 2012 viser at Askerkommune ligger på nivå med gjennomsnittet for medlemmene i nettverket for samlede kostnader knyttettil forvaltning, drift og vedlikehold.140Næringslokaler12010080604020AK - 2012Snitt NfN0SUM FDVSUM FELLESKOSTNADERSUM DRIFT OG VEDLIKEHOLDSUM ADMINISTRASJONSUM RENHOLDSUM ENERGIRENHOLDSFREKVENSDRIFTSTIMER PER UKEENERGIFORBRUK KWH/KVMSom et ytterligere supplement til KOSTRA-tallene og Tjenesteanalyse for eiendomsforvaltning 2011,har Eiendomsforvaltningen gjennomført en nøkkeltallssammenligning av konkurranseutsatte skoler ogbarne hager i kommunen. I analysen er kostnadene til renhold og energi holdt utenfor driftskostnaden.Analysen viser stor variasjon mellom type bygg. For skoler har de konkurranseutsatte byggene laveredriftskostnader enn referansebyggene. For barnehagene er det imidlertid referansebyggene som harlavere driftskostnader. Vedlikeholdskostnadene for byggene varierer fra år til år, og vil til enhver tidgjenspeile de prioriteringer som er gjort av kommunen. En sammenligning av årlige vedlikeholdskostnadermellom enkeltbygg vil derfor være av begrenset verdi.Drift og Vedlikeholdskostnad 2012450400SkolebyggFørskolebygg350300250200150100500Hvalstadskole NEASBlakstadskoleHovedgårdenskole NEASMellom-NesskoleSkolebygg EFMorellveienbhg NEASFøyka bhgLandøya bhgNEASHvalstad bhgFørskolebyggEFVedlikehold 27 60 18 29 85 25 121 84 28 223Drift 70 81 74 85 89 194 177 208 181 196151

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneTjenesteanalysene som Eiendomsforvaltningen har forestått vil videreføres og fremlegges til politiskbehandling.Det skal fremmes sak om nøkkeltall og tjenesteanalyse for Eiendomsforvaltningen.17.3 Sentrale utfordringerMed bakgrunn i måloppnåelsen i 2012, analyse av nøkkeltallene og politiske føringer er det definertfølgende sentrale utfordringer for tjenesteområdet:• Eiendomsfunksjonene - videreutvikling• Styring av investeringsprosjektene• God kvalitet og godt vedlikehold• God brukermedvirkning• Tydelig miljøfokus• Enhetlig standard• Tilstrekkelig kapasitet og variasjon i kommunal boligmasse• Folkehelseperspektivet innenfor Eiendom• InnovasjonEiendomsfunksjonene – videreutviklingNy eiendomsdirektør ble tilsatt i 2013, og det ble gjennomført organisasjonsmessige endringer blantannet for å styrke tidligfaseplanleggingen. Rådmannen vil i 2014 videreutvikle eiendomsfunksjoneneslik at det skapes et godt fundament for at de øvrige sentrale utford ringer for tjenesteområdet kaninnfris.Styring av investeringsprosjekteneAsker kommune har et høyt investeringsnivå, og det er viktig med god politisk og administrativ styringav investeringsprosjektene.For å bedre presisjonsnivået både på budsjett- og fremdriftsangivelser i rapporteringen, inndeles prosjektenei fire ulike faser fra investeringsforslag (F0), gjennomført mulighetsstudie (F1), gjennomførtforprosjekt (F2) og til gjennomført anbudskonkurranse (F3).Det skal fremmes frem sak om tettere oppfølging av investeringsprosjekter som er under 100mill. kroner.God kvalitet og godt vedlikeholdAsker kommune har et høyt investeringsnivå, og det er derfor avgjørende at rehabiliteringer og nybygghar god kvalitet. Kommunen har fokus på gode og entydige bestillinger, og at de nødvendige politiskeavklaringene skjer i forbindelse med tidligfaseplanleggingen. Investeringskostnadene må seesi sammenheng med livsløpskostnadene for bygget, og at nybygg i større grad baseres på enhetligestandarder.For å dempe fremtidig investeringsbehov, er det viktig at kommunens bygningsmasse vedlikeholdes påen formålstjenlig måte. Dette innebærer blant annet et økt fokus på å skille mellom planlagt og løpendevedlikehold, og hvor en større andel av vedlikeholdet vil være planlagt. I tillegg er det vesentligmed regelmessig tilsyn og kartlegging, noe som blant annet gjennomføres ved implementering av verktøyetIK-bygg. Formannskapet vedtok i sak 65/13 prinsipper for vedlikehold av kommunens eiendommer.Det ble samtidig vedtatt kvartalsvis rapportering knyttet til vedlikehold.Arbeidet med systematisk sammenligning av FDV-kostnader med andre kommuner og eksterne foretak,samt kvaliteten på nøkkeltall, videreføres.152

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneDet skal fremmes sak om disponering av vedlikeholdsmidlene/vedlikeholdsplan.God brukermedvirkningBrukermedvirkning knyttet til investeringer krever stor grad en forventningsavklaring. Med tanke på øktfokus på enhetlig standard på kommunens bygg, må valgte standarder, normer og løsninger kommuniserespå en hensiktsmessig måte til brukerne. Tidspunktet for medvirkning må kommuniseres tydelig.Brukerundersøkelsen for Eiendomsforvaltningen viser en fremgang i brukernes opplevelse av godbrukermedvirkning. For ytterligere å tydeliggjøre samspillet mellom muligheten for å gi innspilltil nybygg/rehabiliteringsprosjekter, vil også Prosjekt- og utbygging fra 2013 gjennomføre egenbrukerundersøkelse.Til tross for fremgang på alle hovedområdene, har imidlertid Eiendomsforvaltningen generelt en lavscore på brukerundersøkelsen. For å styrke resultatene vil det etableres en tettere dialog mellom forvalterog bruker, blant annet for å etablere en felles oppfatning av hvilke vedlikeholdstiltak som skalgjennomføres i perioden. I tillegg vil samtlige vedlikeholdstiltak gjøres elektronisk tilgjengelig for kommunensøvrige virksomheter. Eiendomsforvaltningen vil også etablere et felles «callsenter» hvor brukernekan henvende seg.Tydelig miljøfokusTjenesteområdets viktigste bidrag innen miljøfeltet er knyttet til energiforbruk i eksisterendebygnings masse. Energiforbruket har økt fra 2011 til 2012, og det er et generelt siktemål atenergiforbruket reduseres.Det skal fremmes sak om energiforbruk og energikostnad per m2.Riktig energiforbruk i byggene forutsetter god drift, og driftsorganisasjonen har en stor del av ansvaretfor byggets energiforbruk. Som en del av Eiendomsforvaltningens EPC-prosjekt er det definert et egetprosjekt knyttet til energioppfølging. Prosjektets mål er å forbedre driftsorganisasjonens fokus, kunnskapog rutiner for energioppfølging, samt informere brukerne/leietakerne av byggetom energiforbruket.For nye bygg hvor Asker kommune er byggherre, har formannskapet truffet vedtak om at det somhovedprinsipp skal velges passivhusstandard.I tillegg til fokuset på energioptimalisering, er det behov for forbildeprosjekter innen bygg og miljøsom kan gi innsikt og erfaring i hvordan fremtidige prosjekter bør gjennomføres. Asker kommune søktederfor i 2012 om medlemskap i FutureBuilt, som er et utstillingsvindu for innovative enkeltprosjekterbåde innen bygg og miljø.Det skal fremmes sak om hvilke prosjekter/utviklingsområder som skal legges inn iFutureBuilt-programmet.For større utbyggingsprosjekter gjøres det særskilte energiutredninger, blant annet for å se på muligheterfor optimale/klimanøytrale energiløsninger. Dette vil særlig kunne være aktuelt for utvikling avFøyka/Elvely.Enhetlig standardRådmannen vil ha fokus på å implementere bruk av enhetlige standarder for kommunale formålsbygg.Dette er viktig for å sikre at innbyggerne tilbys lik kvalitet, at planleggings- og gjennomføringsfasen effektiviseres,samt at en nøktern standard kan bidra til å opprettholde en forsvarlig kommuneøkonomi.153

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneDet skal fremmes sak om enhetlig standard og arealeffektivitet for kommunale formålsbygg.Tilstrekkelig kapasitet og variasjon i kommunal boligmasseEiendomsforvaltningen har ansvaret for kommunale boliger til innbyggere som på grunn av økonomiskeeller sosiale forhold er vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette innebærer å ha tilstrekkelig kapasitet ogvariasjon i de boligene kommunen har til disposisjon.Det er et mål for kommunen å besitte en effektiv boligkjede som fremmer rehabilitering og mestring avegen livssituasjon, slik at den enkelte på sikt kan komme inn i det ordinære boligmarkedet.Eiendomsforvaltningen skal aktivt bidra til kommunens mål om en tverrfaglig boligkjede med koordinertetjenester for mennesker med nedsatt boevne, og at kommunen har en-dør-inn-tiltak for å gjørebrukeren selvhjulpen når det gjelder forhold som er knyttet til boligen. I denne prosessen vil det værefokus på bedre bruk av arbeidsverktøy for å utveksle informasjon, samt utarbeide statistikker og oversikterover boligsituasjonen.Folkehelseperspektivet innenfor EiendomDen nye folkehelseloven fra 2012 markerer et skifte fra et «sykdomsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv».Dette innebærer en erkjennelse av at de store helseutfordringene i dagens samfunnkrever et sektorovergripende og helhetlig arbeid innenfor alle sektorer, der både innbyggere, frivilligeorganisa sjoner, næringslivet og kommunen må ta et felles ansvar for folkehelsearbeidet. Dette ernærmere beskrevet under fokusområde Samfunn.Tjenesteområdet har et særlig ansvar for godt inneklima i kommunale formålsbygg. Andre tiltak somtilrettelegging for sykkelparkering på kommunale eiendommer kan også være aktuelle.Utforming av bygg (innvendig og utvendig) og etablering av uteområder og møteplasser vil kunne habetydning for brukernes opplevelser og dermed den psykiske helsen. Dette gjelder særlig for bygg hvorbrukerne tilbringer mye tid, slik som for eksempel omsorgsbygg og skoler/barnehager.InnovasjonInnen forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, og ved prosjektering av nye bygg, er det gode muligheterfor bruk av innovative løsninger. Det utvikles stadig nye løsninger knyttet til energibruk og miljøvennligebyggemetoder som kommunen forventes å ta del i og nyttiggjøre seg av.En hovedutfordring, både i forhold til kommunale formålsbygg og boligmarkedet generelt, er høyetomte- og byggekostnader. For kommunen innebærer dette et høyt kostnadsnivå ved oppføring av formålsbygg.I tillegg medfører det ulike boligpolitiske utfordringer for eksempelvis førstegangsetablererepå boligmarkedet eller personer med lav inntekt. Disse problemstillingene forutsetter også nye og innovativeløsninger og samarbeid.Kommunestyret skal i løpet av høsten 2013 behandle temaplanen om velferdsteknologi 2014–2020.Planen ville legge grunnlaget for kommunens satsning på den velferdsteknologiske utviklingen iperioden 2014–2020. Målet er at teknologien skal bidra til økt livskvalitet og selvstendighet for brukerne,samt optimal ressursutnyttelse for tjenestene. Rådmannen vil i planen foreslå at det skal leggestil rette for infrastruktur i alle nye omsorgsbygg, og at eksisterende omsorgsbygg uten slik infrastrukturskal oppgraderes etter en prioritert plan.Det skal fremmes sak om plan for oppgradering av infrastruktur i eksisterende omsorgsbygg for å bidratil effektiv bruk av velferdsteknologi.154

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune17.4 DriftsbudsjettetEiendom Regnskap Vedt.bud. Reg.bud Forslag i løpende priser2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017Lønn 65 708 62 966 67 832 67 832 67 832 67 832 67 832Vedlikehold 43 298 53 940 50 251 47 990 47 229 47 968 48 706Energi 21 771 23 408 20 533 20 533 20 533 20 533 20 533Øvrige driftsutgifter 69 768 49 150 80 793 79 493 80 243 80 993 81 743Driftsutgifter Eiendomsforvaltning 200 545 189 463 219 409 215 849 215 837 217 326 218 814Driftsutgifter Prosjekt og utbygging 15 422 15 802 15 466 14 957 14 957 14 957 14 957Sum driftsutgifter 215 967 205 265 234 876 230 806 230 794 232 283 233 771Driftsinntekter Eiendomsforvaltning -115 560 -103 201 -112 775 -114 119 -115 462 -116 805 -118 149Driftsinntekter Prosjekt og utbygging -12 982 -14 034 -13 161 -13 359 -13 556 -13 753 -13 951Sum driftsinntekter -128 543 -117 235 -125 937 -127 477 -129 018 -130 559 -132 099Netto driftsutgifter Eiendomsforvaltning 84 985 86 262 106 634 101 730 100 375 100 520 100 666Netto driftsutgifter Prosjekt og utbygging 2 439 1 767 2 305 1 599 1 401 1 204 1 006Sum Eiendom 87 424 88 030 108 939 103 329 101 776 101 724 101 672Tjenesteområde Eiendom har et samlet driftsbudsjett på 103,3 mill. kroner i 2014.Det totale driftsbudsjettet fordeler seg på kostnadsarter som følger:155

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneVedtatt Handlingsprogram 2013–2016Nedenfor gis en oversikt over nye driftstiltak som ble vedtatt i forbindelse med Handlingsprogram2013–2016. Andre tiltak som er vedtatt for fireårsperioden fremgår av tidligere vedtattehandlingsprogramdokumenter.Vedtatt handlingsprogram 2013-2016Målgruppe eks. prisstigning (Tall i 1000) 2013EINEDOMSFORVALTNINGBorgenbråten 1 545Husleie Borgenbråten - fra boligdelen -1 900FDV Kystkultursenter og sjøskolen 570Inntekter på Kystkultursenteret -125Idunnsvei 3 55Kulturhuset - endrede leieforhold 700Tilleggsinnst - Nesøya skole - driftstiltak i anleggsperioden 4 500Netto Eiendomsforvaltning 5 345Nye tiltak 2014–2017Effektivisering/omstillingDet vises til redegjørelsen i økonomikapittelet om behovet for en innsparing på totalt 30 mill. kroneri 2014. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær omstilling/effektivisering på tjenesteområdene.For tjenesteområde Eiendom innebærer dette et innsparingskrav på 0,5 mill. kroner.Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammetlegge frem forslag til tiltak av prinsipiell karakter for politisk beslutning, slik at disse kangis helårseffekt fra 2014. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, laveredeknings grad eller økte gebyrer/vederlag. Disse innsparingstiltakene vil fordeles på tjenesteområdenei etterkant.FDV – nye byggGjennom formannskapets behandling av sak 84/12 vedlikehold av kommunens eiendommer ble detvedtatt at FDV-budsjettet ved nybygg skal økes med 1 prosent av prosjektkostnaden. Dette medfører atnybygget Holmen flerbrukshall øker FDV-budsjettet med 0,4 mill. kroner for 2014.Nesøya skole – driftstiltak i anleggsperioden – tiltak 2013 og 2014Det ble i formannskapet 19. juni 2012 vedtatt skoledrift i byggeperioden på Nesøya skole. For å dekkekostnader til leie av paviljonger og nødvendige tilpasninger innvendig i eksisterende bygningsmasse,ble det avsatt 4,5 mill. kroner i Handlingsprogram 2013–2016. Bevilgningen for 2014 var 1,5 mill. kroner,altså en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til 2013. Totalbevilgningen for tiltaket er 8,5mill. kroner.17.5 InvesteringsbudsjettetEiendom Bevilgn. Forslag i faste priserPrognose Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 kostnadEksisterende prosjekter 39 300 22 200 10 000 7 000 6 000 18 000Generelt grunnerverv S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000Generelle brannkrav S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000ENØK 2010-2012/2014 - fase 2 S 24 600 11 000 0 0 0 0Universell utforming S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000Rehab stikkledninger V/A -komm eiend. S 1 000 1 000 1 000 0 0 0Nye SD-anlegg for skoler F1 1 200 1 200 0 0 0 0 2 400Føyka utvikling F0 6 500 3 000 3 000 1 000 0 0 13 500Nye prosjekter 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000Tettstedsutvikling F0 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000156

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneProsjektene er i ulike faser, noe som betyr ulikt presisjonsnivå både på budsjett- og fremdriftsangivelser.S = SekkepostF0 = Investeringsforslag – Budsjettavsetning, kostnad og fremdrift er ikke avklart)F1 = Gjennomført mulighetsstudie – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF2 = Gjennomført forprosjekt – Budsjettavsetning beheftet med usikkerhetF3 = Gjennomført anbudskonkurranse – Vedtatt budsjettramme og fremdriftsplanNedenfor gis en kort beskrivelse av investeringsprosjektene.Eksisterende investeringsprosjekterGenerelt grunnervervGjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 1 mill. kroner årlig iperioden til generelt grunnerverv. Årlig investeringsramme på 1 mill. kroner videreføres. Midlene benyttestil kjøp av mindre eiendommer som det er hensiktsmessig at kommunen erverver.Generelle brannkravGjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 4 mill. kroner årligi perioden til generelle brannkrav. Årlig investeringsramme på 4 mill. kroner videreføres. Prosjektetomfatter løpende nødvendige investeringer i brannsikringstiltak.ENØK 2010–2014ENØK fase 2 ble behandlet i formannskapet i sak 134/11. Gjennom kommunestyrets vedtak avHandlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 12 mill. kroner i 2013 og 11 mill. kroner for 2014 for åkonsentrere prosjektet over 3 år og for å få en mer effektiv gjennomføring av tiltakene. Investeringerutover denne perioden bør komme som nytt prosjekt.Universell utformingDet er behov for løpende investeringer for å øke tilgjengeligheten i den kommunale bygningsmassen.Gjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 1 mill. kroner årlig iperioden til universell utforming. Årlig investeringsramme på 1 mill. kroner videreføres.Rehabilitering av stikkledningerDet er behov for investering i stikkledninger til kommunale bygg. Gjennom kommunestyrets vedtak avHandlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 1 mill. kroner årlig i perioden til rehabilitering av stikkledninger.Årlig investeringsramme på 1 mill. kroner videreføres i 2014 og 2015.SD-anlegg for skolerSentral driftsstyring er et svært effektivt virkemiddel i forhold til forvaltning og god drift av byggene,og er innført på de fleste kommunale bygg. Gjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram2013–2016 ble det bevilget 1,2 mill. kroner til SD-anlegg for skoler i 2013 og 2014.Føyka-utviklingGjennom kommunestyrets vedtak av Handlingsprogram 2013–2016 ble det bevilget 3 mill. kroner årlig.For 2013 forventes det et merforbruk og total kostnad på ca. 3,8 mill. kroner. Årsaken til økningen er at157

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommunearbeidet med helhetsplanen ble med omfattende enn antatt. Prognosene for 2014 og 2015 kan dermednedjusteres noe, slik at det legges opp til 1,5 mill. kroner i 2014 og 1,8 mill. kroner i 2015.Midlene går i hovedsak til prosjektstyring og honorarer. Helhetsplan for Føyka/Elvely planlegges vedtattav kommunestyret og de øvrige eierne høsten 2013. Reguleringsarbeidet vil igangsettes i løpet av høsten2013, avtale er inngått med Dark arkitekter om utarbeidelse av forslag til områdereguleringsplan.Som en del av reguleringsplanarbeidet skal det blant annet utarbeides arkeologiske undersøkelser.Nye investeringsprosjekterTettstedsutviklingDet foreslås en samlet årlig avsetning på 30 mill. kroner til tettstedsutvikling i Asker sentrum,Heggedal, Holmen m.m. Beløpet disponeres etter nærmere behov og prioriteringer i løpet av året,og skal blant annet dekke grunnerverv, anleggsbidrag, infrastruktur, mindre bygg og andre tiltak for åstimulere utvikling av tettstedene. Utviklingen av Føyka/Elvely er ikke omfattet av avsetningen.TilskuddsmidlerI forbindelse med ENØK fase 2 ble det søkt ENOVA-støtte til de ulike tiltakene. Støttens omfang avhengerav besparelsen i kWh og type tiltak. Støtten utbetales når tiltaket er gjennomført og besparelsen erdokumentert. ENØK fase 2 har en total brutto investeringsramme på ca. 37 mill. kroner, og ut fra dettebeløpet er det gitt tilsagn om 6,6 mill. kroner i støtte. Det er så langt i 2013 anmodet om utbetaling av1,6 mill. kroner av dette beløpet. Tiltakene det er bedt om støtte til er varmepumpeløsning og LED-/lysstyring i Kulturhuset, samt etablering av pelletsfyr på Bondi skole.158

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune18 Vedlegg18.1 BudsjettfullmakterKommunestyret har det overordnede ansvaret for kommunens økonomiforvaltning.Kommunelovens kapittel 8 ”Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering” og kapittel 9”Gjeldsforpliktelser” angir hvordan kommunens økonomiforvaltning skal skje. Kommunen er også bundetav forskrift om årsbudsjett, forskrift om årsregnskap og årsberetning og forskriftom finansforvaltning.Delegeringssperrer i lov og forskrift innebærer at kommunestyret selv må treffe beslutninger i en rekkesaker som gjelder kommunens økonomiforvaltning, herunder:• vedta rullerende økonomiplan for minimum de nærmeste fire årene• vedta kommunens budsjett for kommende år• vedta kommunes årsberetning og regnskap for foregående år• vedta regler for kommunens finansforvaltningFormannskapets innstillingsrett i økonomisakerEtter kommuneloven § 8 nr. 3 skal formannskapet innstille overfor kommunestyret i saker som gjelderøkonomidelen av kommuneplaner, økonomiplan, årsbudsjett, skattevedtak og årsmelding.FordelingsfullmaktenMed ”fordelingsfullmakt” menes myndighet til å fordele de bevilgninger som er ført opp i årsbudsjettetsamt myndighet til å gi interne retningslinjer knyttet til de inntekter som er ført opp i årsbudsjettet.Med hjemmel i kommuneloven §§ 45-47 vedtar kommunestyret i Asker:Kommunestyret i Asker gir ikke fordelingsfullmakt til andre kollegiale organer.Kommunestyret fordeler selv bevilgningene i årsbudsjettet som rammebevilgninger på følgendetjenesteområder:01 Administrasjon og ledelse02 Oppvekst03 Helse og omsorg04 Kultur, frivillighet og fritid05 Teknikk og miljø06 EiendomKommunestyrets rammebevilgning for hvert av tjenesteområdene i driftsbudsjettet er bindende, og åanse som en nettobevilgning; dvs. differansen mellom brutto utgifter og brutto inntekter.Kommunestyrets rammebevilgning for hvert av tjenesteområdene i investeringsbudsjettet er bindende,og å anse som en bruttobevilgning; dvs. ramme for brutto utgifter uavhengig av inntekter knyttettil formålet.Alle midler i investeringsregnskapet, med unntak av midler som er reservert til særskilte formål i henholdtil lov, forskrift eller avtale, er å anse som frie midler som benyttes til felles finansiering av investeringene.Budsjetterte prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår, skalderfor rebudsjetteres.159

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneForuten rammebudsjett for hvert av tjenesteområdene, vedtar kommunestyret selv også i årsbudsjettetrammer for:• frie inntekter, herunder skatt og rammetilskudd• finansinntekter• finansutgifter• sentrale avsetninger• eventuelle overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettetKommunestyret i Asker gir rådmannen fullmakt til følgende:• å fordele vedtatte rammebevilgninger for hvert av tjenesteområdene i driftsbudsjettet som rammebevilgningertil underliggende virksomheter innenfor tjenesteområdet.• å fordele vedtatte sentrale avsetninger på tjenesteområdene, herunder lønns- og pensjonsreservenog driftsreserven.Endringer i vedtatt budsjettKommunestyrets bindende beslutninger om rammebevilgninger i årsbudsjettet kan bare endres av kommunestyretselv, med de unntak som kommunestyret selv har vedtatt.Kommunestyret foretar selv endringer i vedtatte investerings- og finansieringsrammer.Budsjettendringer må være vedtatt av kommunestyret innen budsjettårets utgang.Kommunestyret i Asker gir rådmannen fullmakt til følgende:• å foreta budsjett-tekniske endringer i driftsbudsjettet i forhold som ikke er avprinsipiell betydning• å bestemme at en bevilgning over driftsbudsjettet, eller en andel av en slik bevilgning, kan benyttestil å finansiere kjøp av maskiner, utstyr eller andre tiltak av investeringsmessig karakter innen sammetjenesteområde, ved at driftsbevilgningen omdisponeres gjennom overføring fra tjenesteområdetsdriftsbudsjett til tjenesteområdets investeringsbudsjett• å omfordele mellom vedtatte prosjekter i investeringsbudsjettet for hvert av tjenesteområdene, såsant dette ikke medfører økt låneopptak eller bruk av fond, og det prosjektet hvor midlene omfordelesfra ikke senere vil få behov for bevilgningerRådmannen kan løpende foreta endringer av egen fordeling av driftsbudsjettets rammebevilgninger tilunderliggende virksomheter, så sant dette ikke endrer kommunestyrets vedtatte og bindende nettorammerfor tjenesteområdene.Disponeringsfullmakt og anvisningsmyndighetMed «disponeringsfullmakt» menes fullmakt til å disponere de bevilgninger som er ført opp i kommunensårsbudsjett. Med ”anvisningsmyndighet” menes fullmakt til å anvise et beløp til utbetaling;dvs. å gå god for at en disposisjon som belaster kommunens budsjett er innenfor disponibel ramme.Kommunestyret i Asker vedtar følgende:Rådmannen tildeles disponeringsfullmakt og anvisningsfullmakt for alle kommunale formål og innenforalle kommunens tjenesteområder, i samsvar med vedtatt budsjett. Dette gjelder så langt kommunestyretikke selv har besluttet noe annet.Rådmannen kan kun videredelegere sin disponeringsfullmakt og anvisningsmyndighet til ledere ogandre som er underlagt rådmannens instruksjonsmyndighet. Den som gis disponeringsfullmakt160

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneinnenfor et gitt område skal som hovedregel også gis anvisningsmyndighet for dette. Det forutsettes atdisponerings fullmakt/anvisningsmyndighet ikke spres for mye, av hensyn til løpende kontrollmed virksomheten.Kjøp av varer og tjenester skal skje i samsvar med reglene for offentlige anskaffelser.Rådmannen pålegges å utarbeide eget reglement for anvisning og attestasjon.Reglementet legges fram for formannskapet til godkjenning.Ordfører tildeles disponeringsfullmakt for formannskapets disposisjonskonto.Ordfører tildeles anvisningsmyndighet i tilfeller der rådmannen er inhabil.Fremføring av mer- og mindreforbrukÅrsberetning og årsregnskap for kommunen skal i henhold til regnskapsforskriften vedtas av kommunestyretselv, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.Rådmannen pålegges å utarbeide reglement for fremføring av mer- og mindreforbruk i forbindelse medårsavslutningen, herunder avsetning til og bruk av disposisjonsfond, bruk av negative fond, frie og bundneperiodiseringer, prioriteringer av strykninger i driftsregnskapet, håndtering av mer- og mindreforbrukfor kommunen som sådan, per tjenesteområde og per virksomhet. Reglementet skal også inneholdebestemmelser om korrigeringer i investeringsregnskapet.Reglementet legges fram for formannskapet til godkjenning.161

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune18.2 Hovedoversikt driftHovedoversikt drift Regnskap Reg. bud Forslag i løpende priserTall i 1000 kr 2012 2013 2014 2015 2016 2017Brukerbetalinger -157 273 -160 053 -170 674 -175 637 -179 960 -185 523Andre salgs- og leieinntekter -355 415 -339 877 -348 222 -354 669 -367 632 -381 783Overføringer med krav til motytelser -381 365 -266 799 -192 622 -192 622 -192 622 -192 622Rammetilskudd fra staten -733 410 -730 923 -828 032 -863 638 -912 474 -951 207Andre statlige overføringer -78 017 -82 091 -81 002 -79 457 -78 817 -78 747Andre overføringer -6 774 -403 -340 -340 -340 -340Skatt på inntekt og formue -1 995 671 -2 176 240 -2 245 329 -2 339 792 -2 440 403 -2 545 341Sum driftsinntekter -3 707 925 -3 756 386 -3 866 222 -4 006 156 -4 172 249 -4 335 564Lønnsutgifter 1 585 668 1 518 979 1 620 787 1 622 626 1 623 735 1 624 695Sosiale utgifter 452 889 408 363 460 353 460 353 460 353 460 353Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t 502 767 459 391 487 219 489 809 493 299 497 088Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep 637 485 704 172 651 195 675 155 693 931 712 392Overføringer 281 480 411 411 382 083 508 727 617 269 726 172Avskrivninger 183 755 170 885 170 885 170 885 170 885 170 885Fordelte utgifter -49 661 -58 292 -60 750 -61 623 -62 493 -63 361Sum driftsutgifter 3 594 383 3 614 907 3 711 771 3 865 931 3 996 978 4 128 223Brutto driftsresultat -113 542 -141 479 -154 450 -140 224 -175 271 -207 341Renteinntekter, utbytte og eieruttak -147 978 -100 570 -101 874 -106 310 -110 970 -115 865Mottatte avdrag på lån -615 0 0 0 0 0Sum eksterne finansinntekter -148 594 -100 570 -101 874 -106 310 -110 970 -115 865Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 145 989 134 551 146 349 158 449 167 549 171 449Avdragsutgifter 133 467 126 723 126 723 136 723 143 723 149 723Utlån 1 049 179 179 179 179 179Sum eksterne finansutgifter 280 505 261 452 273 251 295 351 311 451 321 351Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 131 912 160 882 171 377 189 041 200 481 205 486Motpost avskrivninger -183 755 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884 -170 884Netto driftsresultat -165 385 -151 480 -153 957 -122 067 -145 674 -172 739Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk-47 443 0 0 0 0 0Bruk av disposisjonsfond -9 147 0 0 0 0 0Bruk av bundne fond -27 213 -10 787 -11 380 -16 379 -16 358 -14 327Sum bruk av avsetninger -83 804 -10 787 -11 380 -16 379 -16 358 -14 327Overført til investeringsregnskapet 59 185 92 600 0 0 0 0Avsetninger disposisjonsfond 102 636 66 002 164 322 138 349 161 955 186 949Avsetninger til bundne fond 33 079 3 665 1 016 97 76 117Sum avsetninger 194 900 162 267 165 338 138 446 162 031 187 066Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -54 288 0 0 0 0 0162

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune18.3 Endringer i driftsregnskapet per målgruppeRådmannens forslag til handlingsprogram 2014-2017 2014 2015 2016 2017Målgruppe (tall i 1000)ADMINISTRASJON OG LEDELSEAdministrasjonBrukerdialog (bruker- og innbyggerundersøkelsen hvert 4. år) 0 300 0 0Effektivisering - 15 mill kroner -1 119 -1 119 -1 119 -1 119Etableringsstøtte Internasjonal skole - kun 2013 -500 -500 -500 -500Tilbakeført midler fra kulturhuset 150 150 150 150Pris- og deflatorvekst 741 1 482 2 223 2 964Administrasjon -728 313 754 1 495Politisk styringTilbakeført midler til formannsskapets disp.fond (stemmerettsjubileet) 300 300 300 300Pris- og deflatorvekst 76 151 227 303Valg -1 000 0 -1 000 0Politisk styring -624 451 -473 603Netto Administrasjon og ledelse -1 352 764 281 2 098OPPVEKSTBarnehagetilbudEffektivisering - 15 mill kroner -3 134 -3 134 -3 134 -3 134Konsekvensjustering barnehage - antall barn 1 250 2 900 2 900 2 900Pris- og deflatorvekst 6 523 13 047 19 570 26 093Økt kostnadsdekning private barnehager 6 500 10 200 10 200 10 200Økt pedagogtetthet i barnehager 343 686 1 028 1 371Barnehagetilbud 11 483 23 699 30 565 37 431GrunnskoleEffektivisering - 15 mill kroner -3 968 -3 968 -3 968 -3 968Konsekvensjustering skole - antall barn 2 000 5 600 11 300 17 200Pris- og deflatorvekst -915 -1 831 -2 746 -3 661SFO-inntekter - befolkningsvekst -1 750 -1 870 -1 350 -2 070SFO-utgifter - befolkningsvekst 1 700 1 800 1 300 2 000Valgfag i ungdomskolen 1 542 2 384 2 384 2 384Grunnskole -1 391 2 116 6 921 11 885VoksenopplæringPris- og deflatorvekst 552 1 104 1 656 2 207Voksenopplæring 552 1 104 1 656 2 207Barn og ungeEffektivisering - 15 mill kroner -20 -20 -20 -20Pris- og deflatorvekst 895 1 790 2 685 3 581Barn og unge 875 1 770 2 665 3 561Netto Oppvekst 11 519 28 689 41 806 55 084163

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRådmannens forslag til handlingsprogram 2014-2017 2014 2015 2016 2017Målgruppe (Tall i 1000)HELSE OG OMSORGFunksjonshemmedeAsker produkt - prosjekt ekte og enkelt 0 -100 -100 -100Borgenfaret (priv. boliger funk.hem.) 750 750 750 750Borgenfaret (priv. boliger funk.hem.) - midler disponert til sykehjemsdrift 2 000 2 000 2 000 2 000Effektivisering - 15 mill kroner -3 195 -3 195 -3 195 -3 195Omsorgsboliger for eldre Gullhella 0 31 600 31 600 31 600Pris- og deflatorvekst 406 812 1 217 1 623Økning antall brukere avlastning 1 000 1 000 1 000 1 000Økning antall brukere etter-skole-tilbud 750 2 150 2 820 3 340Funksjonshemmede 1 711 35 017 36 092 37 018Sosiale tjenesterBemanning flyktningseksjonen -900 -900 -900 -900Effektivisering - 15 mill kroner -465 -465 -465 -465Hospits og Fusdal 4 2 000 2 000 2 000 2 000KST - Styrke midlertidig rustiltak på Kraglund -1 500 -1 500 -1 500 -1 500Pris- og deflatorvekst 3 651 7 303 10 954 14 605Sosiale tjenester 2 786 6 438 10 089 13 740Psykisk helseBefolkningsendring Psykiatri 350 700 1 050 1 400NaKuHel prosjekt 0 -300 -300 -300Pris- og deflatorvekst 784 1 568 2 352 3 136Psykisk helse 1 134 1 968 3 102 4 236EldreomsorgBefolkningsendring hjemmetjenesten 2 300 3 200 3 200 3 200Effektivisering - 15 mill kroner -1 575 -1 575 -1 575 -1 575Uttrekk av engangstilskudd nytt HR-system Bråset 2013 -600 -600 -600 -600Nesbru sykehjem 0 0 0 5 450Rus - Bortfall øremerkede midler 3 300 3 300 3 300 3 300Pris- og deflatorvekst 3 634 7 267 10 901 14 535Eldreomsorg 7 059 11 592 15 226 24 310HelsetjenesterFastleger 300 600 900 1 200Fysioterapeuter 135 270 405 540Legevakt 2 000 2 000 2 000 2 000Pris- og deflatorvekst 536 1 072 1 609 2 145Øyeblikkelig hjelp - plasser 0 0 11 700 11 700Helsetjenester 2 971 3 942 16 614 17 585Netto Helse og omsorg 15 661 58 957 81 123 96 889164

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRådmannens forslag til handlingsprogram 2014-2017 2014 2015 2016 2017Målgruppe (Tall i 1000)KULTUR, FRIVILLIGHET OG FRITIDFrivillighetHasselbakken frivillighetssentral, drift av bygning - tilsk 2013 -250 -250 -250 -250Effektivisering - 15 mill kroner -60 -60 -60 -60Uttrekk engangstilskudd til Galleri Trafo og Asker Idrettsråd -1 100 -1 100 -1 100 -1 100Pris- og deflatorvekst 399 797 1 196 1 595Frivillighet -1 011 -613 -214 185Idrett og friluftEffektivisering - 15 mill kroner -133 -133 -133 -133Uttrekk engangstilskudd til skatepark Vollen ungdomslag -320 -320 -320 -320Pris- og deflatorvekst -210 -419 -629 -839Idrett og friluft -663 -872 -1 082 -1 292KulturskolenKulturskolen 700 700 700 700Effektivisering - 15 mill kroner -115 -115 -115 -115Pris- og deflatorvekst -201 -402 -602 -803Kulturskolen 384 183 -17 -218KulturhusetEffektivisering - 15 mill kroner -86 -86 -86 -86Tilbakeført midler til administrasjon og ledelse -150 -150 -150 -150Pris- og deflatorvekst -49 -99 -148 -197Kulturhuset -285 -335 -384 -433BiblioteketEffektivisering - 15 mill kroner -126 -126 -126 -126Pris- og deflatorvekst 11 22 33 43Biblioteket -115 -104 -93 -83MuseumsdriftPris- og deflatorvekst 70 141 211 282Museumsdrift 70 141 211 282KirkenEffektivisering - 15 mill kroner -205 -205 -205 -205Pris- og deflatorvekst 882 1 764 2 646 3 528Kirken 677 1 559 2 441 3 323Andre trossamfunnPris- og deflatorvekst 70 140 210 280Andre trossamfunn 70 140 210 280Netto kultur, frivillighet og fritid -873 100 1 072 2 044165

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneRådmannens forslag til handlingsprogram 2014-2017 2014 2015 2016 2017Målgruppe (Tall i 1000)TEKNIKK OG MILJØVann og avløpArkeologiske registreringer Brønnøya - tiltak i 2013 -600 -600 -600 -600Pris- og deflatorvekst -524 -1 048 -1 573 -2 097VAR - konsekvensjusteringer selvkost 500 -158 -867 -1 512Vann og avløp -624 -1 806 -3 040 -4 209RenovasjonPris- og deflatorvekst 166 333 499 666VAR - konsekvensjusteringer selvkost -3 222 -3 721 -4 321 -5 017Renovasjon -3 055 -3 388 -3 822 -4 351SamferdselPris- og deflatorvekst 251 415 580 744Samferdsel 251 415 580 744Brann og redningAsker og Bærum brannvesen - tilsk 2013 -1 900 -1 900 -1 900 -1 900Effektivisering - 15 mill kroner -252 -252 -252 -252VAR - konsekvensjusteringer selvkost -7 -50 -112 -181Pris- og deflatorvekst 1 102 2 205 3 307 4 410Brann og redning -1 056 3 1 043 2 077Asker driftAsker Drift -2 860 -2 510 -2 160 -1 820Pris- og deflatorvekst -499 -998 -1 498 -1 997Asker drift -3 359 -3 508 -3 658 -3 817Plan og byggEffektivisering - 15 mill kroner -126 -126 -126 -126Pris- og deflatorvekst -528 -1 057 -1 585 -2 113Plan og bygg -654 -1 183 -1 711 -2 239Netto Teknikk og miljø -8 498 -9 467 -10 607 -11 795EIENDOMFDV - nye bygg 400 400 400 400Effektivisering - 15 mill kroner -509 -509 -509 -509Nesøya skole - driftstiltak i anleggsperioden - tiltak 2013 og 2014 -3 000 -4 500 -4 500 -4 500Pris- og deflatorvekst -52 -104 -157 -209Radontesting -400 -400 -400 -400Netto Eiendom -3 561 -5 113 -5 166 -5 218OVERORDNETInnsparing 15 mill kroner til politisk behandling -15 000 -15 000 -15 000 -15 000Integreringstilskud flyktninger 511 2 056 2 696 2 766Kompensasjon lønnsoppgjør 2013-2017 59 000 140 000 224 000 312 000Kompensasjon lønnsoppgjør 2014-2017 -10 500 -10 900 -11 000 -12 000Korr. Ikke varige budsjettendringer 2013 2 619 2 619 2 619 2 619Merinntekter ressurskrevende brukere -7 000 -7 000 -7 000 -7 000Pris- og deflatorvekst 6 12 18 24Rammetilskudd - Øyeblikkelig hjelp - plasser 0 0 -11 700 -11 700Saldering mot disposisjonsfond 95 981 66 382 86 167 107 133Skatt og rammetilskudd -166 198 -296 267 -434 014 -577 685VAR - konsekvensjusteringer selvkost -840 -5 646 -10 372 -14 368Økning avkastning og renteinntekter 2 725 1 915 1 076 209Økning pensjonsutgifter 2014-2017 15 000 15 000 15 000 15 000Økning renter og avdrag 2014-2017 10 800 22 900 32 000 35 900Økte avdragskostnader 0 10 000 17 000 23 000Netto overordnet -12 895 -73 930 -108 509 -139 102166

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune18.4 Eksisterende investeringsprosjekterInvesteringsoversikt eksisterende prosjekter Bevilgn. Prognose Tot.bevilgn. Anslag totTall i 1000 kr Fase tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 tom 2017 kostnadSum eksisterende prosjekter, inkl event. endringer 793 089 750 550 632 666 637 450 331 900 1 239 650 3 145 655Herav VAR 95 000 109 000 115 000 93 000 93 000 279 000 505 000Eiendomsforvaltningen 39 300 22 200 10 000 7 000 6 000 18 000 84 500Generelt grunnerverv S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Generelle brannkrav S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000ENØK 2010-2012/2014 - fase 2 S 24 600 11 000 0 0 0 0 35 600Universell utforming S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Rehab stikkledninger V/A -komm eiend. S 1 000 1 000 1 000 0 0 0 3 000Nye SD-anlegg for skoler F1 1 200 1 200 0 0 0 0 2 400 2 400Føyka utvikling F0 6 500 3 000 3 000 1 000 0 0 13 500 13 500Oppvekst: 262 700 264 600 191 000 277 000 147 800 278 900 1 143 100Koordineringspott Oppvekst - eiendom S 5 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 45 000Nesøya skole F3 179 000 130 000 41 000 0 0 0 350 000 350 000Heggedal skole F1 45 400 74 600 97 000 20 000 0 0 237 000 237 000Landøya ungdomsskole inkl flerbrukshall F0 5 200 5 000 5 000 200 000 114 800 0 330 000 330 000Risenga skole F0 1 100 0 0 5 000 5 000 248 900 11 100 260 000Arnestad skole - utskifting av paviljonger F0 0 0 2 000 10 000 18 000 0 30 000 30 000Spesialskole/ Tilpasning spesialavd 4 skoler F2 6 000 5 000 0 0 0 0 11 000 11 000Ny barnehage Heggedal - 6 avd F0 0 1 000 29 000 32 000 0 0 62 000 62 000Bleikerfaret bhg - 6 avd F1 21 000 39 000 7 000 0 0 0 67 000 67 000Helse og omsorg: 213 534 283 100 187 866 148 000 32 500 297 500 865 000Koordineringspott Helse og omsorg - eiendom S 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 10 000Boligsosial handlingsplan S 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000 150 000Gullhella omsorgsboliger F2 70 134 165 100 34 766 0 0 0 270 000 270 000Nesbru sykehjem - tomt F3 30 000 0 0 0 0 0 30 000Nesbru sykehjem F1 14 900 87 000 100 600 97 500 0 0 300 000 300 000Flytting av Kraglund til Fusdal F3 58 000 -4 000 0 0 0 0 54 000 54 000Flytting av Kraglund til Skustadgata F1 8 000 500 0 0 0 0 8 500 8 500Omsorgsboliger funk/utv.hemmede F0 0 2 000 20 000 18 000 0 0 40 000 40 000Søndre Borgen Helsehus F0 0 0 0 0 0 100 000 0 230 000Tilbakeføring fra Bråset BOS F0 0 0 0 0 0 100 000 0 300 000Utstyr Helse og omsorg S 500 500 500 500 500 1 500 2 500Kirken: 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000Kirkelige investeringer S 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 000Ny gravlund F0 0 0 0 0 0 0 100 000Kultur: 6 000 9 500 10 500 6 000 6 000 18 000 38 000Kommunale kulturminnebygg S 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 15 000 25 000Koordineringspott for kulturarenaer S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Kulturhuset - trekk i tak på scenen i teatersalen F1 0 3 500 0 0 0 0 3 500 3 500Biblioteket - bokrobot F0 0 0 4 500 0 0 0 4 500 4 500Idrett og friluft: 11 200 17 200 82 200 81 200 21 200 271 600 213 000Idrett og friluft S 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 3 600 6 000Solli skianlegg (eks vei og p-plass) F0 6 000 0 9 000 0 0 0 15 000 15 000Ny ishall på Risenga F1 1 000 1 000 0 0 0 248 000 2 000 250 000Skateanlegg F0 0 0 0 0 0 20 000 0 20 000Badeanlegg og infrastruktur Holmenområdet F1 3 000 15 000 72 000 80 000 20 000 0 190 000 190 000Teknikk og miljø: 236 355 140 950 138 100 105 250 105 400 316 650 726 055VAR-prosjekter:Utbygging VA S 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 60 000 100 000Rehabilitering vann og avløp S 64 700 81 000 87 000 65 000 65 000 195 000 362 700Småanlegg S 3 400 3 000 3 000 3 000 3 000 9 000 15 400Omlegging av VA v/veiutbygging S 900 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 4 900Tekniske anlegg nye boligfelt S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Fyllplass, gassanlegg. Miljøtiltak S 4 000 2 000 2 000 2 000 2 000 6 000 12 000Returpunkter - Nedgravde løsninger S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Andre prosjekter:Utbedring kommunale veier S 2 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 18 000Fortau - Otto Blehr del 1 til Margrethes vei F3 63 000 8 000 0 0 0 0 71 000Fortau Margrethes vei til Østre vei 60 F0 5 000 5 000 0 0 0 10 000 10 000Fortau Østrevei 60 til Vendla 14 F0 16 000 6 000 0 0 0 22 000Trafikksikring S 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 12 000 20 000Samferdsel, tiltak i hovedplan parkering S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Sentrumsutvikling Heggedal - fase 1 S 35 555 0 0 0 0 0 35 555Utskifting av veilys til LED-lys F3 17 000 7 000 0 0 0 0 24 000 24 000Oppfølging av sykkelstrategi S 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 5 000Asker Drift - investeringer S 1 800 1 950 2 100 2 250 2 400 7 650 10 500Administrasjon og ledelse: 21 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 61 000IKT felles S 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 30 000 50 000Jørgensløkka 66 11 000 0 0 0 0 0 11 000167

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune18.5 Nye investeringsprosjekterInvesteringsoversikt nye prosjekter Bevilgning Prognose Tot.bevilgn. Anslag tot.Tall i 1000 kr tom 2013 2014 2015 2016 2017 2018-2020 tom 2017 kostnadSum nye prosjekter 43 600 40 500 34 500 34 500 161 500 153 100Herav VAREiendomsforvaltningen 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000 120 000Tettstedsutvikling 30 000 30 000 30 000 30 000 90 000 120 000Helse og omsorg 0 1 000 0 0 0 1 000Solgården sansehage F0 1 000 1 000Oppvekst 0 0 0 0 30 000 0Føyka bhg - utvidelse F0 30 000 0Kirken 0 0 0 0 7 500 0Østenstad kirkegård - driftsbygning 7 500 0Kultur 600 0 0 0 0 600Kulturlåven F1 0Skatepark på Føyka - moduler F0 600 600Idrett og friluft 5 000 4 000 4 000 4 000 34 000 20 000Miljøtiltak friområder S 1 000 1 000 1 000 1 000 3 000 7 000Rehabilitering av kunstgressbaner S 3 000 3 000 3 000 6 000 9 000Borgen skole - flerbrukshall F0 25 000 50 000Risenga bad - automatisk overvåking F0 1 000 1 000Holmen ishall rehabilitering F0 3 000 3 000Teknikk og miljø 7 500 5 500 500 500 0 12 000VAR-prosjekterAndre prosjekterRassikring Nesøya 2 000Underlandsveien - ny gang- og sykkelvei F0 5 000 5 000 10 000Luftstrekk i bakke S 500 500 500 500 2 000Adm og ledelse 500 0 0 0 0 500Rådhusparken 500 50018.6 SelvkostkalkyleTabellene nedenfor viser selvkostkalkylene for henholdsvis vann, avløp, septik, renovasjon og feiing oghvilke beregningselementer som er lagt til grunn for beregningene. For beregning av kapitalkostnadeneer det brukt serielånsmetoden som tilsvarer lineære avskrivninger, avskrivningsperioden for ledningsnetteter endret fra 20 år i perioden 1997-2001 til 40 år i perioden 2002-2017. Kalkulerte kapitalkostnaderknyttet til nye investeringer er med i gebyrgrunnlaget året etter at anlegget er tatt i bruk.Dette er i tråd med kommunaldepartementets retningslinjer for selvkostberegninger. Kalkylerenten er iperioden 2014-2017 lagt på 3,5 prosent. Renten skal tilsvare norske statsobligasjoners 3 års rente plusset risikotillegg på 1 prosent.168

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneUtvikling i dekningsgraderTabellen under viser utviklingen av dekningsgrader for selvfinansierende tjenester innenfor teknisksektor. Beregningene for handlingsprogramperioden 2014-2017 er basert på kostnadsprognoser og planlagteinvesteringer for perioden.Fondene skal håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes mest muligstabile innenfor et 3-5 års perspektiv. Innenfor vann og avløp har vi relativt høye fondsavsetninger.Innenfor avløp gjør fondets størrelse at gebyrene foreslås å ikke økes i 2014. i perioden 2015–2017foreslås det en økning i avløpsgebyrene på henholdsvis 10 prosent årlig. Kostnadsnivået økes innenforperioden. Årlig legges det opp til 40 millioner kroner i investeringer. Dette nødvendiggjør gebyrøkningenmot slutten av perioden. Fondet vil bygges ned i løpet av perioden.Innenfor vann foreslås det stabile priser i 2014 og 2015, mens man legger opp til 10 prosentøkning i 2016 og 2017. Kostnadsnivået og planlagte investeringer på 50 millioner kroner årlignødvendiggjør dette.Fond tilknyttet renovasjon hadde en størrelse på 11,8 millioner kroner på slutten av 2012. dette muliggjørat vi holder prisene stabile i hele perioden.Feiing har fremdeles et negativt fond. Prognoseberegningen viser at vi i 2013 vil innhente dette underskuddet.I årene 2014 og 2015 legger vi derfor opp til en prisreduksjon, for å deretter å holde prisenestabile i 2016 og 2017.169

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneFeiing Feiing har har fremdeles et et negativt fond. fond. Prognoseberegningen viser viser at at vi vi i 2013 2013 vil vil innhentedette dette underskuddet. I årene årene 2014 2014 og og 2015 2015 legger legger vi vi derfor derfor opp opp til til en en prisreduksjon, for for åderetter å holde holde prisene stabile stabile i 2016 2016 og og 2017. 2017.Innenfor området septik septik septik foreslås foreslås det en det det økning en en økning økning på 10 prosent på på 10 10 og prosent 5 prosent og og 5 i 2014 prosent og 2015. i 2014 2014 dette og og er nødvendig2015. 2015. sett dette dette i forhold er er nødvendig til kostnadsnivået. sett sett i forhold Deretter til til kostnadsnivået. foreslås prisene å Deretter være stabile foreslås i 2016 prisene og 2017.åvære være stabile stabile i 2016 2016 og og 2017. 2017.BarnehageneBarnehageneTabellen nedenfor viser viser selvkostkalkyle for for forslag forslag til til tilskuddssatser til til privateTabellen nedenfor viser selvkostkalkyle for forslag til tilskuddssatser til private barnehager. Beregningenbarnehager. Beregningen har har tatt tatt hensyn til til lønnsøkning og og generelt innsparingskrav ihar kommunen. tatt hensyn Satsene til lønnsøkningvises vises på på ognivågenerelt nivå 100 100 innsparingskrav prosent av av selvkost, i kommunen.og og planlagt Satsenenivåvises nivå for for på nivå private 100 prosentbarnehager av selvkost, vil vil og være være planlagt 98,25 98,25 nivå prosent for private av av satsene barnehager i tabellen. vil være 98,25 prosent av satsene i tabellen.Forslag til til satser for for tilskudd til til private barnehager 2014Ordinære barnehager små barn 188 881Ordinære barnehager store barn 95 95 801Familiebarnehager små barn 132 749Familiebarnehager store barn 103 502Kommunen Kommunenskal skal skalunderrette underrettede private de de privatebarnehagene barnehageneom fastsatte om om fastsattetilskuddssatser tilskuddssatserinnen 1. februar innen innen2014. 1. 1.februar 2014. 2014.18.7 SpillemidlerSpillemiddelsøknader 2014-2017 2014-2017 (Nye(Nye (Nye søknader)søknader)ProsjektProsjektStatusStatusFinansieringFinansieringKostnaderKostnaderSpillemidlerSpillemidlerVardåsenVardåsenskisenter,skisenter,1.byggetrinn1.byggetrinnProsjektProsjektstartetstartetHPHP –2011-14/252011-14/25mill.mill.2727000000000000 ?HeggedalHeggedalskole,skole,idrettshallidrettshall –IkkeIkkepåbegyntpåbegyntHP-HP-2011-14/2302011-14/230mill.mill.3838500500000000 4000000000000volleyballstørrelse*volleyballstørrelse*ØstreØstreJansrudJansrudballbingeballbinge(Brendsrud/Padderud)(Brendsrud/Padderud)FerdigstiltFerdigstiltRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig527527000000200200000000NesøyaNesøyaballbingeballbinge(Nesøya(NesøyaIL)IL)IkkeIkkepåbegyntpåbegyntRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig615615342342200200000000HeggedalskogenHeggedalskogenBarnehageBarnehageballbingeballbingeFerdigstiltFerdigstiltRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig575575887887200200000000ØvreØvreIsveienIsveienSameieSameieballflateballflateIkkeIkkepåbegyntpåbegyntRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig524524325325200200000000NesøyaNesøyatreningsparktreningsparkIkkeIkkepåbegyntpåbegyntAskerAskerkommunekommune ? ?HeggedalHeggedaltreningsparktreningsparkIkkeIkkepåbegyntpåbegyntAskerAskerkommunekommune ? ?VollenVollentreningsparktreningsparkIkkeIkkepåbegyntpåbegyntAskerAskerkommunekommune ? ?AskerAskerskiklubb,skiklubb,rehabiliteringrehabiliteringkartkartIkkeIkkepåbegyntpåbegyntAskerAskerskiklubbskiklubb ? ?HolmenHolmensvømmehallsvømmehallIkkeIkkepåbegyntpåbegyntAskerAskerkommunekommune180180000000000000 ?NyNyishall/flerbrukshallishall/flerbrukshallRisenga**Risenga**IkkeIkkepåbegyntpåbegyntAskerAskerkommunekommune250250000000000000 ?AskerAskerKulturhus,Kulturhus,innesceneinnescenevestibylevestibyle2.etg.2.etg.FerdigstiltFerdigstiltAskerAskerkommunekommune 2958958000000986986000000AskerAskerkulturhus,kulturhus,utesceneutesceneIkkeIkkepåbegyntpåbegyntAskerAskerkommunekommune ? ?LandøyaLandøyaskole,skole,idrettshallidrettshallIkkeIkkepåbegyntpåbegyntHP-2012/300HP-2012/300mill.mill. ? ?BertelsmyråsenBertelsmyråsenO-kart,O-kart,rehabiliteringrehabiliteringPåbegyntPåbegyntAskerAskerskiklubbskiklubb1901900000006363000000*Kr.*Kr.38,538,5mill.mill.avavbevilgningbevilgningtiltilidrettshall.idrettshall.**Mulighetsstudiet**Mulighetsstudiettiltilpolitiskpolitiskbehandlingbehandlingii2013.2013.KostnaderKostnaderavsattavsattiilangtidsbudsjettlangtidsbudsjett(prognose(prognose2017-2019).2017-2019).Spillemiddelsøknader 2014 2014 – 2017 2017 (Godkjente, men men enda enda ikke ikke tildelt tildelt spillemidler)170

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneSpillemiddelsøknader 2014–2017 (Godkjente, men enda ikke tildelt spillemidler)Prosjekt Status Finansiering Kostnader SpillemidlerBondi Prosjekt skole idrettshall Ferdigstilt Status HP-2009-12/ Finansiering 200 mill. 24 800 Kostnader 000 4 Spillemidler000 000Vollen Bondi klubbhus skole idrettshall Ferdigstilt Ferdigstilt Halvårsrapport HP-2009-12/ 2009 mill. 3 692 24 800 000 000 700 4 000 000Heggedal Vollen idrettshall, klubbhus rehabilitering gulv Ferdigstilt Ferdigstilt HP 2009 Halvårsrapport – 12/2,5 mill. 2009 2 500 3 692 000 000 700 700 000 000NesøyaHeggedalidrettspark;idrettshall,delanleggrehabiliteringfriidrett IIgulvFerdigstiltFerdigstiltNesøyaHP 2009idrettslag– 12/2,5 mill.2 3162 500000000700700000000NesøyaNesøyaidrettspark;idrettspark;7-erbanedelanleggkunstgressfriidrett IIFerdigstiltFerdigstiltNesøyaNesøyaidrettslagidrettslag2 4642 316000000900700000000NesøyaNesøyaidrettspark;idrettspark;Tennisbaner7-erbaneIkunstgressIkkeFerdigstiltpåbegynt NesøyaNesøyaidrettslagidrettslag3 1372 464000000700900000000NesøyaNesøyaidrettspark;idrettspark;TennisbanerTennisbanerIIIIkkeIkkepåbegyntpåbegyntNesøyaNesøyaidrettslagidrettslag2 1023 137000000700000700 000HolmenNesøyabasishallidrettspark; Tennisbaner IIIkkeIkkepåbegyntpåbegyntHP 2012Nesøya+ halvårsrapportidrettslag362mill.102 0008 mill.***700000Holmen basishall Ikke påbegynt2012HP 2012 + halvårsrapport 36 mill. 8 mill.***Bjerkåsbanen Lysanlegg Påbegynt Sak FSK2012august 2012 1 020 000 340 000HolmenBjerkåsbanengrus – omleggingLysanleggtil kunstgress PåbegyntPåbegyntHolmenSak FSKidrettsforeningaugust 20125 2001 0200000002 200340000000NesøyaHolmenskole,grusidrettshall– omlegging til kunstgressPåbegyntPåbegyntHP –Holmen2011-14/210idrettsforeningmill. 63 6725 2000000007 0002 200000000Holmenskjæret Nesøya skole, ballbinge(Holmen idrettshall og Landøen vel) Ferdigstilt Påbegynt Røkke/Eidsvig HP – 2011-14/210 mill. 672 63 672 000 000 200 7 000 000Nes Holmenskjæret Hageby Vel ballbinge ballbinge(Holmen og Landøen vel) Ferdigstilt Ferdigstilt Røkke/Eidsvig 489 672 000 000 200 200 000 000BallbingeNes HagebyVakås TomtefestelagVel ballbingeFerdigstiltFerdigstiltRøkke/EidsvigRøkke/Eidsvig678489000000200200000000Ballbinge Ballbinge v/Hvalstad Vakås Tomtefestelag skole Ferdigstilt Ferdigstilt Røkke/Eidsvig 643 678 000 000 200 200 000 000Ballbinge Ballbinge Sem v/Hvalstad og Omegn skole Vel Ferdigstilt Ferdigstilt Røkke/Eidsvig 514643 000 000 200 200 000 000Ballbinge Ballbinge Vollen Sem Vel, og Gislebanen Omegn Vel Ferdigstilt Ferdigstilt Røkke/Eidsvig 627 514 000 000 200 200 000 000Ballbinge Ballbinge v/N. Vollen Bondi Vel, gård Gislebanen (Aktiv fritid) Ferdigstilt Ferdigstilt Røkke Røkke/Eidsvig 698 627 000 000 200000000Vardåsen Ballbinge vel sandvolleyballbane v/N. Bondi gård (Aktiv fritid) Ikke Ferdigstilt påbegynt Vardåsen Røkke Vel Eidsvig 373 698 000 000 186 500 200000Ballbinge Vardåsen Engelsrud vel sandvolleyballbane Vel Påbegynt Ikke påbegynt Røkke/Eidsvig Vardåsen Vel 986 373 000 000 200 186 000 500Ballbinge Engelsrud Vel Påbegynt Røkke/Eidsvig 986 000 200 000*** 5 mill. i spillemidler og 3 mill. i programsatsingsmidler fra staten.*** 5 mill. i spillemidler og 3 mill. i programsatsingsmidler fra staten.18.8 Prioriterte planoppgaver18.8 Prioriterte planoppgaverTjenesteområde Gjeldende planer Nye planerTjenesteområde Gjeldende planer Nye planer PlanlagtNavnVedtak Navn/temavedtak PlanlagtNavnVedtak Navn/temaAdministrasjon ogrullering -vedtakKommuneplan 2007-ledelse Administrasjon og2007 Kommuneplan 20142020rullering -Kommuneplan 2007-ledelse2007 2014-2026 Kommuneplan 20142020IKT-strategi 2011-2014 2011 rullering 2014-2026 2014Strategisk IKT-strategi næringsplan 2011-2014 2006 2011 rullering 2014 2014Strategisk næringsplan 2006 Kommunedelplanrullering 20142014folkehelse Kommunedelplan2014Innovasjonsplan folkehelse 2014KommunikasjonsstrategiInnovasjonsplan 20142012 rullering 20152012-2015 Kommunikasjonsstrategi2012 rullering 2015Arbeidsgiverpolitisk2012-20152011 rullering 2015plattform Arbeidsgiverpolitisk2011-20142011 rullering 2015plattform 2011-2014Boligpolitisk2014strategi Boligpolitisk2014Anskaffelsesstrategi 2012 rullering strategi2015Energi- Anskaffelsesstrategi og klimaplan 2013 2012 rullering 2017 2015OppvekstSkole- Energi- og og klimaplan 2013 rullering 2017Oppvekst barnehagebehovsplanSkole- og2013 rullering 2014(skolebehovsplan)barnehagebehovsplan 2013 rullering 2014(skolebehovsplan)Strategi for2014kvalitet Strategi i oppvekst for2014Plan kvalitet for i oppvekst2014ungdomstrinnetPlan for2014Temaplan ungdomstrinnet2013demensomsorgTemaplan2013Plan demensomsorgfor psykisk2014helse Plan og for rus psykisk2014helse og rus171

Arbeidsgiverpolitisk2011 rullering 2015plattform 2011-2014Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneBoligpolitisk2014strategiAnskaffelsesstrategi 2012 rullering 2015Energi- og klimaplan 2013 rullering 2017OppvekstSkole- ogbarnehagebehovsplan 2013 rullering 2014(skolebehovsplan)Strategi forkvalitet i oppvekst2014Plan forungdomstrinnet2014Temaplandemensomsorg2013Plan for psykiskhelse og rus2014Boligsosialhandlingsplan2014Tjenester formennesker mednedsatt2015funksjonsevneTemaplan forfolkehelse2015Tjenester for menneskermed nedsatt2011 rullering 2015funksjonsevneHandlingsplan forbekjempelse avfattigdom med fokus på2012 rullering 2016barnOmsorgstjenester foreldre 2015-20302012 rullering 2016Ruspolitisk handlingsplan20122012 rullering 2016Vold i nære relasjoner 2013 rullering 2016Strategiplan for helse ogvelferdsteknologi2013 rullering 2017Helse og omsorg«strategi 2020»2013 rullering 2017Kultur, frivillighet Asker kommunesog fritidmuseumspolitikk2012Frivillighetsmelding 2013172Teknikk og miljøPlaner etter PlanogbygningslovenKunstplan for AskerkommunePlan for fysisk aktivitet2012-20152013Hovedplan vann og avløp 2012Kommunedelplan forHolmen-SlependenOmrådeplan for SolliskianleggKulturmelding forAsker kommune20142012 rullering 201520122013Hovedplan vei 2014VA-plan for Askersentrum2013Grønplan for Asker 2014Kulturminner ogkulturmiljø2016KommunedelplanE18 AskerOmrådeplan forFøyka-Elvely20142014

Kultur, frivillighetog fritidTeknikk og miljøPlaner etter PlanogbygningslovenStrategiplan for helse ogvelferdsteknologi2013 rullering 2017Helse og omsorg Rådmannens forslag 2013 til handlingsprogram rullering 2014–2017 – Asker 2017 kommune«strategi 2020»Asker kommunesmuseumspolitikk2012Frivillighetsmelding 2013Områdeplan forDrengsrud gård ogKunstplan for Askerkommune2013DrengsrudidrettsparkKulturmelding for2014Områdeplan Asker kommune for2015Plan for fysisk aktivitetBerger2012 rullering 20152012-2015Områdeplan for2015SolliveienHovedplan vann og avløp 2012Kommunedel-/områdeplanHovedplan vei 2015 2014Dikemark VA-plan for Asker2013Områdeplan sentrum for2015LandåsjordetGrønplan for Asker 2014KommunedelplanKulturminner og2017Asker2016kulturmiljø sentrumKommunedelplan for2012Holmen-SlependenOmrådeplan for Solli2013skianleggKommunedelplanE18 AskerOmrådeplan forFøyka-ElvelyOmrådeplan forBrønnøyaOmrådeplan forMarkveienOmrådeplan forBjerkåsholmen20142014201420142014173

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommune18.9 BrukerbetalingerTJENESTEOMRÅDE - ADMINISTRASJON OG LEDELSEGrunnlagsenhet forberegning Asker 2013Rådmannensforslag 2014Type brukerbetaling, gebyr eller avgiftAdministrasjon og ledelseFakturagebyr Per stykk - 35,00TJENESTEOMRÅDE - OPPVEKSTType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegningAsker 2013Rådmannensforslag 2014BarnehageneForedrebetaling barnehagebarn per mnd. per mnd.Full barnehageplass 5 dager per uke 2 330,00 2 330,00Redusert barnehageplass 4 dager per uke 1 864,00 1 864,00Redusert barnehageplass 3 dager per uke 1 398,00 1 398,00Halv plass Halv plass 1 165,00 1 165,00Ved delt plass er det reduksjon i forhold til antall timer.Søskenmoderasjon: 30 pst moderasjon for første søsken, detter 50 pst.Skolefritidsordningen per mnd. per mnd.SFO - brukerbetaling 5 dager per uke 2 251,00 2 318,00SFO - brukerbetaling 4 dager per uke 1 804,00 1 858,00SFO - brukerbetaling 3 dager per uke 1 352,00 1 392,00SFO - brukerbetaling Feriedager, per dag 224,00 230,00SFO - brukerbetaling Dagbarn, per dag 146,00 150,00174

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneTJENESTEOMRÅDE - HELSE OG OMSORGType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning Asker 2013Praktisk bistand i hjemmet timepris timeprisIngen egenbetaling Inntekt 0-2 G - -Rådmannensforslag 2014Betales maksimalt for 2 timer pr mnd Inntekt 2-3 G 420,00 434,00Betales maksimalt for 3 timer pr mnd Inntekt 3-4 G 420,00 434,00Betales maksimalt for 4 timer pr mnd Inntekt 4-5 G 420,00 434,00Betales maksimalt for 6 timer pr mnd Inntekt 5-6 G 420,00 434,00Betales maksimalt for 8 timer pr mnd Inntekt 6 G + 420,00 434,00Trygghetsalarm per mnd. per mnd.Ingen egenbetaling Inntekt 0-2 G - -Egenbetaling Inntekt 2G+ 195,00 200,00Institusjonsopphold per døgn per døgnOpphold på trygghetsavdeling 168,00 173,00Korttidsopphold eldreMakspris ihht forskriftKorttidsopphold rehabiliteringMakspris ihht forskriftDagsentertilbud inkl transportMakspris ihht forskriftLangtidsopphold i institusjonMakspris ihht forskriftTransport til/fra arbeid og aktivitet per mnd. per mnd.Ingen egenbetaling Inntekt under 2 G - -Egenbetaling Inntekt over 2 G:Egenbetaling 1 dag i uken 137,00 141,00Egenbetaling 2 - 3 dager i uken 336,00 346,00Egenbetaling 4 - 5 dager i uken 430,00 575,00Etter skoletid (EST) per mnd. per mnd.EST-brukerbetaling 5 dager per uke 1 008,00 1 160,00EST-brukerbetaling 4 dager per uke 852,00 980,00EST-brukerbetaling 3 dager per uke 720,00 828,00EST-brukerbetaling 2 dager per uke 516,00 594,00EST-brukerbetaling 1 dag per uke 371,00 427,00Egenbetaling for middag per porsjon per porsjonEgenbetaling Varm middag 68,00 70,00Egenbetaling Dessert 13,00 15,00SnømåkingEgenbetalingEtter regning fra utførerBrukerbetaling seniorsentre per aktivitet per aktivitetAktivitet 10,00 15,00175

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneKultur, frivillighet og fritidType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegningAsker 2013Rådmannensforslag 2014KulturhusTeatersalen (min. leie 4 timer***) Per time 1 270,00 1 290,00Teatersalvestibyle/Multisalvestibyle Per time Gratis GratisMultisalen (min. leie 4 timer***) Per time 945,00 975,00Festsalen (min. 2 timer) Per time 245,00 350,00Festsalen, hele. Selskapspakke: 1 dag Per time 3 655,00 6 380,00Festsalen, hele. Selskapspakke: hele helgen Per time 7 065,00 10 840,00Kjøkken Per time 75,00 77,00Prøvesalen (min. leie 2 timer) Per time 110,00 115,00Møterom Per time 90,00 95,00Bjørn Carlsen rommet Per time 110,00 115,00Radar Scene*** Per time (min. 4 timer) 640,00 660,00Radar Kafe (rusfri) Per time (min. 4 timer) 305,00 350,00Radar kafe selskapspakke (+discoanlegg) Per time (min. 4 timer) 2 235,00 2 300,00Radar sang studio (+tekniker 50 kr) Per time (min. 4 timer) 25,00 25,00Radar studio (+tekniker 50 kr) Per time (min. 4 timer) 50,00 55,00Bandøvingsrom (rusfritt) Per 3 timer 205,00 210,00Bibliotek (foredragssal eller grupperom) Min 2 timer 85,00 90,00Venskaben, hele Per time (min. 2 timer) 445,00 460,00Venskaben, storsalen Per time (min. 2 timer) 165,00 170,00Venskaben, Formannskapsalen Per time (min. 2 timer) 110,00 115,00Venskaben, Salongen Per time (min. 2 timer) 90,00 95,00Venskaben, Kjøkken Per time (min. 2 timer) 90,00 95,00Venskaben, hele. Selskapspakke: 1 dag Pakkepris 6 625,00 6 825,00Venskaben, hele. Selskapspakke: Hele helgen Pakkepris 12 805,00 13 190,00Teknikere Per time 360,00 370,00Servicepersonell (Vaktmester/arr.ansvarlig) Per time 310,00 320,00176

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning Asker 2013Rådmannensforslag 2014Kulturhus forts.Lyd og lyspakke Radar Dagspris 2 030,00 2 090,00Flygel Steinway, Teatersal Dagspris 1 525,00 1 500,00Stort piano, Sauter Dagspris 510,00 525,00Piano, lite, (Venskaben)**** Dagspris 205,00 355,00Stemming, flygel/piano Dagspris 1 525,00 1 500,00Video, lysbildefremviser, overhead, videokanon Dagspris Gratis GratisMusikkanlegg, Venskaben Dagspris 500,00 500,00Musikkanlegg Kulturhuset - Festsalen Dagspris 300,00 300,00Utleie utenfor huset Lyspakke Dagspris 790,00 815,00Utleie utenfor huset Dobbel lyspakke Dagspris 1 320,00 1 360,00Lite lydanlegg Dagspris 760,00 780,00Discoanlegg/sub Dagspris 1 015,00 1 050,00Taleanlegg (1høytaler m/mikrofon), 50 % påfølg. dager Dagspris 410,00 450,00PA-pakke Dagspris 2 030,00 2 100,00Billettavgift Dagspris 10,00 10,00Festsalen (min. 2 timer) Per time 55,00 65,00Prøvesalen (min. leie 2 timer) Per time 30,00 40,00Møterom Per time 25,00 30,00Radar Scene (min. leie 4 timer) Per time 160,00 160,00Venskaben, Storsalen (min. leie 2 timer) Per time 45,00 60,00Teatersalen (min. leie 4 timer) Per time 1 675,00 1 675,00Teatersalsvestibyle (min. leie 4 timer) Per time 275,00 275,00Multisalen (min. leie 4 timer) Per time 1 270,00 1 320,00Multisalsvestibylen (min. leie 4 timer) Per time 325,00 325,00Festsalen (min. leie 2 timer) Per time 815,00 815,00Festsalen, hele. Selskapspakke: 1 dag Per time 6 040,00 9 515,00Festsalen, hele. Selskapspakke: hele helgen Per time 11 675,00 16 900,00Kjøkken Per time 255,00 255,00Prøvesalen (min. leie 2 timer) Per time 375,00 375,00Møterom Per time 265,00 265,00Bjørn Carlsen rommet Per time 220,00 250,00Radar Scene Per time (min. 4 timer) 760,00 790,00Radar Kafe (rusfri) Per time (min. 4 timer) 560,00 590,00Bibliotek (foredragssal eller grupperom) Per time (min. 2 timer) 365,00 380,00177

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning Asker 2013Rådmannensforslag 2014Kulturhus forts.Venskaben, hele Per time (min. 2 timer) 1 370,00 1 400,00Venskaben, Storsalen Per time (min. 2 timer) 795,00 820,00Venskaben, Formannskapsalen Per time (min. 2 timer) 400,00 415,00Venskaben, Salongen Per time (min. 2 timer) 265,00 275,00Venskaben, Kjøkken Per time (min. 2 timer) 265,00 275,00Venskaben, hele. Selskapspakke: 1 dag Pakkepris 10 300,00 10 600,00Venskaben, hele. Selskapspakke: Hele helgen Pakkepris 20 300,00 20 900,00Teknikere Per time 540,00 560,00Servicepersonell (Vaktmester/arr.ansvarlig) Per time 440,00 455,00Stor lyd og lys pakke Teater- og Multisalen Dagspris 5 280,00 5 400,00Liten lyd og lys pakke Teater- og Multisalen Dagspris 2 640,00 2 700,00Stor lyd og lys pakke Radar Dagspris 4 265,00 4 400,00Liten lyd og lys pakke Radar Dagspris 2 135,00 2 200,00Taleanlegg, dias, overhead, 16 med mer fremviser,internetttilkobling og videokanon Dagspris Inkl i timespris Inkl i timesprisFlygel Steinway, Teatersal Dagspris 2 900,00 2 990,00Stort piano, Sauter Dagspris 955,00 985,00Piano, lite, (Venskaben) Dagspris 530,00 545,00Stemming, flygel/piano Dagspris 1 880,00 1 940,00Musikkanlegg, kulturhuset - festsalen Dagspris 410,00 425,00Musikkanlegg, Venskaben Dagspris 410,00 650,00Adm. gebyr for innkjøpstjenester 20 % 20 %Utleie utenfor huset: Lyspakke Dagspris 1 270,00 1 300,00Utleie utenfor huset: Dobbel lyspakke Dagspris 2 135,00 2 200,00Utleie utenfor huset: Lite lyd-/discoanlegg Dagspris 1 270,00 1 300,00Utleie utenfor huset: Taleanlegg (1 høyttalerm/mikrofon), påfølgende dager 50 % Dagspris 640,00 660,00Utleie utenfor huset: PA pakke Dagspris 2 650,00 2 730,00Billettavgift 25,00 25,00178

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning Asker 2013Rådmannensforslag 2014KulturskoleOrdinær undervisning Per år 4 000,00 4 000,00Interpretasjon (20 min ekstra spilletid per uke) Per år 4 000,00 4 000,00Gitargruppe (de som har gitargruppe ordinært tilbud) Per år 3 200,00 3 200,00Samspillgruppe, storband og minigr. bosatt i Asker Per år 2 200,00 2 200,00Samspillgruppe, storband og minigr.ikke bosatt i Asker Per år 3 200,00 3 200,00Talentprogram Per år 2 200,00 2 200,00Kor Per år 1 000,00 1 000,00Musikk fra livets begynnelse Per år 2 200,00 2 200,00Musikk verksted Per år 2 200,00 2 200,00Instrumentleie Per år 1 000,00 1 000,00Risenga SvømmehallBillettpris 0-2 år, vanntett bleie Stykkpris 35,00 35,00Billettpris 3-17 år (man-fre) Stykkpris 80,00 80,00Billettpris 3-17 år (helg) Stykkpris 95,00 100,00Student over 18 år (man-fre) Stykkpris 80,00 85,00Student over 18 år (helg) Stykkpris 125,00 130,00Voksen (man-fre) Stykkpris 105,00 110,00Voksen (helg) Stykkpris 125,00 130,00Familie (man-fre) (2 voksne + 2 barn (3-17år). Ekstrabarn, ordinærpris - 10 %) Stykkpris 330,00 340,00Familie (helg) (2 voksne + 2 barn (3-17 år). Ekstra barnordinærpris - 10 %) Stykkpris 400,00 415,00Uføre og funksjonshemmede (man-fre) (Gyldigdokumentasjon/henvisning fremvises) Stykkpris 80,00 85,00Uføre og funksjonshemmede (helg) (Gyldigedokumentasjon/henvisning fremvises) Stykkpris 95,00 100,00Klippekort Barn 3-17 år, 10 besøk Per kort 640,00 660,00Klippekort Barn 3-17 år, 25 besøk Per kort 1 500,00 1 545,00Årskort Barn (personlig) Per kort 2 650,00 2 700,00Klippekort, Voksen, 10 besøk Per kort 840,00 865,00179

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning Asker 2013Rådmannensforslag 2014Risenga Svømmehall forts.Klippekort, Voksen, 25 besøk Per kort 1 975,00 2 035,00Årskort Voksen (personlig) Per kort 3 550,00 3 655,00Helårskort Familie (2 voksne +2 barn (3-17 år) + 500 ,- Per kort 7 700,00 7 900,00per Grupperabatt barn utover mer 2) enn 10 personer Grupperabatt 10 % 10 %Grupperabatt mer enn 20 personer Grupperabatt 15 % 15 %Kurs per time i terapibasseng, idrettslag barn og unge Per time 282,00 295,00Kurs per time i terapibasseng (man-fre), idrettslagm/voksne deltagere og offentlige institusjoner Per time 436,00 450,00Kurs per time i terapibasseng (man-fre), kommersiellaktør Per time 1 250,00 1 300,00Arrangement i idrettsbasseng, junior Per time 282,00 295,00Arrangement i idrettsbasseng, senior Per time 436,00 450,00Arrangement i stupbasseng, junior Per time 282,00 295,00Arrangement i stupbasseng, senior Per time 436,00 450,00Andre arrangement som bursdager, lukkedearrangementer, events og lignende Etter avtale Etter avtale Etter avtaleKunstisbane RisengaTrening for lag/organisasjoner hjemmehørende iAsker. Barn og unge Per time Gratis GratisArrangement for lag/foreninger hjemmehørende iAsker. Barn og unge Per time 421,00 430,00Trening og arrangement for lag/organisasjonerhjemmehørende i Asker. Voksne Per time 436,00 450,00Trening og arrangement for lag/organisasjoner ikkehjemmehørende i Asker. Per time 1 145,00 1 180,00Landøya badEnkeltbillett barn (tom. 17 år) Stykkpris 35,00 35,00Enkeltbillett voksne Stykkpris 65,00 70,00Enkeltbillett, morgensvømming (mandag, onsdag ogfredag frem til kl 12.00) Stykkpris 35,00 35,00Enkeltbillett for skoleelever, studenter og vernepliktige Stykkpris 35,00 35,00Enkeltbillett for pensjonister, uførepensjonister ogfunksjonshemmede Stykkpris 35,00 35,00Klippekort for barn (tom. 17 år) 12 klipp Per kort 350,00 350,00Klippekort voksne, 12 klipp Per kort 650,00 700,00Klippekort for pensjonister, uførepensjonister ogfunksjonshemmede, 12 klipp Per kort 350,00 350,00Familiebillett (2voksne + 2 barn) Stykkpris 190,00 195,00Arrangementer, aktiviteter i regi av klubber, lag ogandre leietakere: lørdag og søndag Etter avtale Etter avtale180

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneTeknikk og miljøType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning Asker 2013Rådmannensforslag 2014KommunaltekniskÅrsgebyr, vann pr m³ * Per m³ 13,70 13,70Årsgebyr, avløp pr m³ * Per m³ 12,73 12,73Årlig vannmålerleie Annet 281,00 281,00Årsgebyr, tømming av septikktank for inntil 3 m³ * Per 3 m³ 1 872,75 2 060,02deretter pr m³ over 3 m³ * Per m³ 462,00 508,20Tilknytningsgebyr for boliger, vann og avløp per m² * Per m² 181,25 181,25Tilknytningsgebyr for kontor, erverv og industri per m² Per m² 125,00 125,00Renovasjon (restavfall)Grunnbeløp Annet 1 408,43 1 408,43Literspris 2-hjulsbeholder (henting hver 14 dag) Per liter 15,08 15,08Literspris 4-hjulsbeholder/nedgravdløsning ≤ 1 100 l.(min 5 i samarbeid, ukes henting) Per liter 14,24 14,24Literspris stor container/nedgravd løsning ≥ 1 100 l.(ukeshenting) Per liter 10,69 10,69Ekstrabeløp for henteavstand 10-20 m Annet 989,50 989,50Ekstrabeløp for henteavstand 20-30 m Annet 1 319,00 1 319,00Ekstra blå restavfallssekk Annet 50,00 50,00Ekstratømming papir og plastemballasje Annet 375,00 375,00Ekstratømming rest- og matavfall Annet 375,00 375,00Ekstratømming rest- og matavfall på hentedag imellomuke ved 14 dagers hentefrekvens Annet 150,00 150,00Kompostering (skal ikke ha beholder til matavfall),reduksjon i gebyr Annet -264,00 -264,00SommerabonnementGrunnbeløp 50 % 704,22 704,22Variabelt beløp (50 % regnet ut i henhold til beholdervolum)Rengjøring av 2-hjuls beholder Per gang 132,00 132,00Rengjøring av 4-hjuls beholder Per gang 198,00 198,00Rengjøring av nedgravd beholdere Per stykk 1 319,00 1 319,00Literspris næringskunder restavfall Per liter 17,15 17,15Literpris næringskunder restavfall stor cont > 1 100 l Per liter 13,71 13,71Literspris næringskunder papir Per liter 7,25 7,25Literspris næringskunder papir, stor cont > 1 100 l Per liter 5,80 5,80Literspris næringskunder plastemballasje Per liter 7,63 7,63Literspris næringskunder plastemballasje, stor cont >1000 l Per liter 6,01 6,01Literspris næringskunder matavfall Per liter 12,50 12,50Ekstratømming papir Annet 500,00 500,00Ekstratømming plastemballasje Annet 500,00 500,00Ekstratømming rest- og matavfall Annet 500,00 500,00Tømmegebyr Yggeset avfallspark - husholdningsavfallEkspedisjonsgebyr Yggeset avfallspark, inntil 150 kg Annet 50,00 50,00Avfallsmengder over 150 kg Per tonn 1 000,00 1 000,00NæringsavfallFra første kilo Per tonn 1 000,00 1 000,00181

Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014–2017 – Asker kommuneType brukerbetaling, gebyr eller avgiftGrunnlagsenhet forberegning Asker 2013Rådmannensforslag 2014FeiertjenesteÅrlig feiegebyr Annet 414,00 372,50ParkeringsavgiftParkeringsavgift Asker sentrum Per time 15,00 15,00Graving i veiBehandlingsgebyr Per søknad 3 750,00 3 750,00Forringelsesgebyr pr gravestedOppgravd areal 0-10 m² * Per gravested 2 500,00 2 500,00Oppgravd areal 0-20 m² * Per gravested 3 750,00 3 750,00Oppgravd areak 0-50 m² * Per gravested 6 250,00 6 250,00Oppgravd areal 50-100 m² * Per gravested 12 500,00 12 500,00Plan og bygningsavdelingMinstegebyr (M) i gebyrregulativ Plan og bygning Annet 1 870,00 1 925,00182

ISO 9001/ISO 14001/ISO/IEC 27001Asker kommuneKnut Askersvei 25Postboks 353, 1372 Askerwww.asker.kommune.noSERTIFISERT BEDRIFT