universitas_2015-17

onsdag 20. mai 2015 | KULTUR |13Bunads-blitzBUNAD: Søndag var Oslos gaterfulle av bunader fra hele landet. Høysom lav bresket seg stolt i nasjonaldrakter,men for drøyt hundre år sidenville dette vært helt utenkelig.– Frykten for bondekulturen vardatidens innvandrerfrykt. Det at noenønsket å gjeninnføre bondespråk ogklær i Norge var et klart angrep påsamfunnets elite og unionen medSverige, forteller kulturhistoriker ogkonservator ved Norsk Folkemuseum,Anne Kristin Moe, til forskning.no.For det som nå både er statussymbol,tradisjon og tilhørighetsmarkør,var før et symbol på bondestandog kulturradikalisme.I boken Broderte bunader: hundreår med norsk bunadhistorie fortellerMoe og hvordan jenter på norskefolkehøgskoler på 1880-tallet gjordeopprør ved å bruke bygdeklær. Ibyene ble bunadsrebellene møtt medspyttklyser, og de kunne gjøre skandalei overklassens selskapsliv.Utover 1900-tallet ble folkedraktenmer vanlig, og ble et symbol fornorskdomsrørsla kamp mot embetsmannskulturen.Vendepunktet kom delvis i 1914,da Hulda Garborg (bildet) lagde sinegen versjon av folkedrakten fraValdres. Flere i eliten så med positiveøyne på bunaden, og lere bygderville nå ha sin egen versjon.Garborg designet sin egen bunad,men etter krigen ble kravene strenge.I 1947 kom Statens bunadsnemd,som nå fungerer som rådgivende organunder navnet Norsk institutt forbunad og folkedrakt (NBF).FOTO: WIKIMEDIACOMMONSrødlistaSkumle humle: Insektartene kan ofte se like ut på overlaten. Et nyttig tips er derfor å se på kjønnsorganene deres, som alltider forskjellige fra art til art, sier kartleggingskoordinator Kristoffer Bøhn. Biologistudent Ingvild Fonn Asmervik følger med.derfor ikke bygges hvor som helst.Etterspørselen etter arts- ognaturtypekartleggere øker baremer og mer. Stortinget har derforbevilget 25 millioner kroner til å«styrke kunnskapsgrunnlaget fornaturmangfold». Likevel er det fåstudier som tilbyr spesiikk opplæringi kartlegging av arter ognaturtyper.– Naturkartleggere er nestenutrydningstruet de òg. Studentenekommer seg jo ikke ut i naturen, desitter bare inne, sier Even W. Hanssen,også kartleggingskoordinator.Både han og Kristofer Bøhnjobber i Samarbeidsrådet for biologiskmangfold (SABIMA). Organisasjonener en av få aktørersom tilbyr slik opplæring. Bøhn ogHanssen er enig i at studenteneskunnskapsgrunnlag er for tynt nårdet gjelder arter og naturtyper.Naturkartlegging• Å undersøke et områdefor hvilke arter og naturtypersom innes der• For å drive god naturforvaltningtrenger man kunnskapom artenes utbredelse,mengde og tilstand• I dag er bare 25 prosent avantatt verdifull natur kartlagt• Frivillig kartleggingsarbeid avnorsk natur står for 50 prosentav alle registrerte artsfunn• 26.– 27. mai arrangeresdet gratis kartleggingskursfor studenter på UiOkilde: sabima.noPå Fornebu er den massive rullebanensom en gang var der, blittgjort om til park med mose, lav ogandre norske vekster som naturligvokser ute på Osloøyene. 13studenter har møtt opp for å blikurset i arts- og naturtypekartleggingav SABIMA-kollegene.Fornebu skal granskes, og ikkeuten grunn. Bærum er nemlig enbiologisk hotspot, ikke bare ensosiokulturell kuriositet.Følget har Lilleøyplassen naturhussom turmål for dagen. Idag holder Norges fremste humleekspert,Atle Mjelde, kurs i hvordanman lager humlekasser. Detrøde trehuset er derfor omgitt avturglade Osloboere. I et hjørneserveres vafel til valgfri pris, ogi enga rundt virvler sommerfuglene– etterfulgt av ivrige håver.– For en fangstteknikk!En medstudent kaster fra segsin egen håv og kommer løpendebort i det Ingvild Fonn Asmervik,utluktsjef i Biologisk fagutvalgved Det matematisk-naturvitenskapeligefakultet (MatNat) påUniversitetet i Oslo (UiO), lukkerdet hvite nettet over en intetanendehumle. Uten å la seg stikke avbrodden plasserer hun den skånsomtinn i et lite sylinderformetglass, med lokk. Det viser seg åvære en steinhumle, en av de vanligstehumleartene vi har i Norge.Likevel skal den registreres inni Artsdatabanken. 5000 poster registrereshver dag, og til sammenutgjør dette nøyaktig og ferskedata som staten må ta hensyn tilnår de skal bygge neste motorvei.Plantefantastene har alleredesakket akterut med nesa godt begraveti grønne vekster. Bergansfaktorener høy og kikkertene erute av sekken. Fonn Asmervik erikke den eneste med håv i håndai dag. Noen kommer langveisfrafor å høre kartleggingskoordinatorenetale naturens sak. BådeHøgskolen i Telemark og Norgesmiljø– og biovitenskapelige universitet(NMBU) i Ås er representert.Etterspørselen etter opplæringi kartlegging går langt utoverUiOs grenser.– Det er viktig at biologistudenterfår erfare i praksis det deleser om i pensumbøkene, sierFonn Asmervik.Feltarbeid er det lite av i biologistudiet,og per i dag er det nesteningen opplæring i naturkartleggingi utdanningen. Rune Halvorsen,professor i geo-økologi ved Naturhistoriskmuseum, har i mange årargumentert for at naturkartlegginger noe som må tilbys studenteneved UiO. For å dekke behovettrengs en stor andel ferdig utdannedenaturkartleggere innen satsingsperiodenfrem mot 2020.– Norge trenger denne kunnskapen,blant annet for å vite hvorvi i fremtiden kan bygge hus ogveier. Det er en forutsetning for engod forvaltning av naturressurser.Nå som det plutselig er kommeten stor etterspørsel etter naturkartleggere,tror Halvorsen enendring vil skje. I løpet av 2016 skalenkelte studieprogram ved Mat-Nat-fakultetet ved UiO revideres,deriblant biologistudiet. Halvorsener i dialog med Institutt for biovitenskap,og en mastergrad medfordypning i naturkartlegging kanvære underveis.– For øyeblikket står det ikkebra til, men jeg vil gjøre alt jeg kanfor en forandring.Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet,Jens FrølichHolte, mener grunnen til at de nåsatser på kartlegging er fordi detrett og slett har vært et glemt områdegjennom mange år.– Vi ser det tydelig når vi jobbermed plansaker eller veibygging.Da er det alltid naturen som kartleggessist.Departementet ønsker nå å fåpå plass en bedre plan for hvordanvi kan jobbe med kartlegging.– Er dette først og fremst for åredde naturen, eller er det for å effektiviserevei- og boligutbygging?– Det er begge deler. Naturenog økosystemene har en egenverdifor samfunnet, samtidig somByggenæringens landsforeningstøtter prosjektet fordi det gir merefektive plan- og byggeprosesser.Det er Miljødirektoratet sombestiller naturkartleggingsoppdrag.Også de etterlyser lere naturkartleggere.Til nå har det ikkevært noe problem med å få nokfolk til å ta oppdragene, men detkan bli mangel om Stortingets