Bekjempelse av russesvalerot - FAGUS

Kunnskapsblad fra FAGUS RådgivningNr. 03 / 2010Bekjempelse av russesvalerotAv Kristina BjurekeRussesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen iIndre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt IndreOslofjord og i Drammen. Voksesteder er i hovedsak lysåpne plasser, ustabileskråninger, kantkratt og steinete områder. De siste ti årene er det registrert atarten kan etablere seg i tett løvskog og på fukteng.Planten er flerårig. Den blir oftest 70-100cm høy på tørre vokseplasser, mens den imer fuktig og skyggefulle miljøer kanutvikle seg til en 2-3 meter høy slyngplante.Det engelske navnet dog-stranglingvine viser at den kan kvele annenvegetasjon. Blomsten er brun, flat ogregelmessig 5-delt. Frukten er en belgkapsel,der frøene utvikler frøull. Det kanvære 5-40 belgkapsler på en stilk.Russesvalerot sprer seg med frø ogknopper øverst i rota. Frøene spres ett ogett, og blir derved ikke bare spredt romlig,men også over tid. Planten kan pollinereseg selv, en fordel ved invasiv spredning.Russesvalerot er svært konkurransesterkog kan danne tette bestander der det ikkeer plass og lys for andre planter. På noenplasser danner den monokulturer.ble den samlet inn på Bygdøy.Spredningen ut på øyene I Oslofjordenbegynte først på midten av 1900-tallet,men arten var på 1980-tallet fremdeleset uvanlig syn. Etter denne over hundreår lange etableringsfasen har plantennå spredt seg kraftig og danner tettebestand på omtrent ti øyer og er itillegg observert på flere kystlokaliteter.Arten har stort potensial for å etablereseg på flere strandnære områder iOslofjorden og spre seg utover storedeler av Oslofjorden.Russesvalerot tilhører svalerotfamilienAsclepiadaceae, en overveiende subtropiskog tropisk familie. Det opprinneligeutbredelsesområdet er Ukraina ogeuropeisk Russland.Det er uvisst når og hvordan russesvalerotkom til området Indre Oslofjord. Det allerførste daterte herbariebelegget er fraEkebergskråningen i 1865. Det var mangehager på Ekeberg på 1800-tallet ogskråningen huser ennå i dag forekomsterav russesvalerot som kan ha vokst ihagene for 150 år siden, samt en rekkeandre arter som antagelig er hagerømlinger.Kort tid etter det første funnetBlomsten er brun og 5-delt.,Foto: Kristina Bjureke.Side 1 av 6Dette FAGUS Fakta er utgitt av FAGUS i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus.Ettertrykk er tillatt. www.fagus.no

Kunnskapsblad fra FAGUS RådgivningNr. 03 / 2010SpredningFrø fra russesvalerot har god spiredyktighetog kan bevare spireevnen lenge.Bekjempelse må alltid utføres førfrøsetting for å unngå at nye frøplanteretablerer seg og for å hindre spredning tilnye voksesteder. Tette bestand medrussesvalerot kan produsere 30.000 frø /m 2 . Rotsystemet er dypt og vidt. Plantenskyter nye skudd etter luking eller slått.Effektivt rotsystem og lang spireevnemedfører at tiltak mot russesvalerot på enlokalitet må følges opp over flere år.målsetting at arten ikke skal spre seg tilandre deler av landet.Russesvalerot er oppført på Norsksvarteliste 2007 og er vurdert til åutgjøre høy risiko mot stedegentbiologisk mangfold. Den vokser ihovedsak på grunnlendt mark påkalkrik grunn, en spesielt verdifullnaturtype som er sjelden i vårt land ogsom huser mange truete arter.Kartlegging av den totale utbredelsen,målretta tiltak, god veiledning av desom skal utføre bekjempelsen,oppfølging av bekjempelsestiltakeneflere ganger gjennom vekstsesongenog rapportering vil være den bestemåten å få kontroll med russesvalerot.Ved oppdagelse av nye bestand medrussesvalerot må det settes inn effektivbekjempelse straks for å forhindre atdisse individene utvikler modent frø ogdanner en frøbank i jorden. Grundigbekjempelse av hvert nytt individ kanmedføre at slike populasjoner utryddeshelt.Rotsystemet er dypt og vidt.Foto: Kristina Bjureke.MålsettingNår bekjempelse settes inn motrussesvalerot må målsettingen være ågjennomføre tiltakene slik at viderespredning hindres og at forekomsten blirsterkt begrenset eller på sikt varig fjernetfra lokaliteten. Det må også være enBekjempelsesmetoderBekjempelsestiltakene skal utføresminst så godt at ingen planter rekker åutvikle spiredyktige frø. Russesvalerotbør bekjempes før blomstring. Detmest effektive er om planten i sinhelhet, med rotsystem, fjernes.Tiltakene for bekjempelse skal være desamme for nyoppdagete,gjenoppdagete og allerede kjenteforekomster. Aktuelle tiltak er i førsterekke luking og slått. Bruk avplantevernmidler er ofte uønsket på delokalitetene der russesvalerotforekommer, fordi sprøyting kan skadeannen verdifull flora.Side 2 av 6Dette FAGUS Fakta er utgitt av FAGUS i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus.Ettertrykk er tillatt. www.fagus.no

Kunnskapsblad fra FAGUS RådgivningNr. 03 / 2010Stengler med knopper, blomster og fruktermå ikke legges på kompost, da risikoen forvidere spredning av frø er stor. Oppgravderotbiter må også håndteres på forsvarligmåte. Alt plantemateriale må legges iplastsekker som lukkes ordentlig. Sekkenemed russesvalerot skal leveres til forbrenningsannlegg.Husdyr beiter ikke russesvalerot, så beiteer ikke en egnet metode for bekjempelse.Amerikanske studier av brenning sombekjempelsesmetode viste at det hellerikke er en effektiv metode.LukingManuell bekjempelse med luking er denmest effektive metoden for å fjerne russesvalerot.Det er samtidig en tidkrevendemetode. Lukingen skjer ved at plantenetrekkes opp med så mye av rotmassensom mulig. Om man rykker opp planteneetter regnvær kan hele rotsystemet følgemed. I perioder med tørt vær er det mervanlig at stilken brekker av ved jordoverflaten.Det er en fordel om man lykkespå sikt færre timer med manuellbekjempelse.SlåttSlått fjerner ikke planten, men forsinkereller utelukker muligheten forblomstring og frøsetting i løpet avsesongen. Det robuste rotsystemet gjørat arten er vanskelig å utrydde kun vedbruk av slått. Mekanisk nedskjæringmed grastrimmer eller ljå kan brukespå flate felt med tette bestander for åunngå frøsetting. Plantene slås sålangt ned mot bakken som mulig, slik atman får med unge individer ogbegrenser gjenveksten.Maskinell slått av russesvalerot på Gressholmen.Foto: Kristina Bjureke.Luking av hele planter med rotsystemet er det beste.Foto: Kristina Bjureke.med å luke hele planter med intakte rotsystemtidlig i vekstsesongen mensmarken fortsatt er noe fuktig før sommertørkensetter inn. Dette medfører mindrebiomasse i sekker som skal destrueres ogFor å unngå ny blomstring ogpåfølgende utvikling av frukter og frø erdet viktig at slått gjennomføres treganger per sesong, med 3-4 ukersmellomrom. Første slått bør gjennomføresi midten eller slutten av juni. Deter viktig å følge opp arealer som erslått over flere år for gradvis å kunneutarme plantene. Utstyr og redskapermå rengjøres før de brukes på andreområder for å forhindre spredning avfrukter og frø.Side 3 av 6Dette FAGUS Fakta er utgitt av FAGUS i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus .Ettertrykk er tillatt. www.fagus.no

Kunnskapsblad fra FAGUS RådgivningNr. 03 / 2010Sprøyting:Sprøyting bør brukes i minst muligutstrekning av hensyn til miljøet, særlig derplanten vokser i artsrike miljøer med andresjeldne og truede arter. Tiltakshaverbestemmer om det ønskes brukt plantevernmidler.Alternativ til bladsprøyting kanvære påføring direkte på enkeltplantermed svamp. Dette vil være tidkrevende,men kan være effektivt ved små forekomsterder det er viktig å skåne annenverdifull vegetasjon.• Plantene bør behandles tidlig isesongen, helst før blomstring imai-juni. Aktuelt plantevernmiddeler et preparat med glyfosat somvirksomt stoff. Det bør brukeshøyeste tillatte dose, se etiketten fordet valgte preparatet.• Plantevernmiddelet skal påføresplantenes blader mest mulig direkteslik at spredningen i naturenbegrenses.• Forekomstene må oppsøkes igjen10 til 14 dager etter sprøyting for åsjekke utviklingen på sprøytingen,og gjenta tiltaket om nødvendig.• Tiltakene skal skje i henhold tilforskrift om plantevernmidler § 17-22.• Alle som bruker plantevernmidlerskal ha sprøytesertifikat.• Arealet som skal behandles, skalmerkes med plakat som er godkjentav Mattilsynet når området er åpentfor allmenn ferdselhttp://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00039/Advarselskilt_for_om_39690a.pdfBekjempelse i praksisTiltakene gjennomføres på de sammelokalitetene 2-3 ganger i løpet av vekstsesongenfra begynnelsen av juni (luking)og frem til september. Nye skudd kommerforholdsvis raskt opp fra individer somhar blitt kuttet tidlig i sesongen. Sidendet lett å overse planter under arbeidet,og fordi planter ofte kommer opp på ny,er gjentatte besøk på steder medrussesvalerot nødvendig for at forekomsteneskal bli effektivt bekjempet.Spredning av frø til nye steder måforhindres.• Alle lokaliteter skal oppsøkes ogbekjempes i henhold tilovennevnte kvalitetskrav.• Dersom noen enkeltplanter er iferd med å utvikle frø, puttesdisse i en tett sekk på stedet forsenere å bli fraktet til forbrenning.Avblomstrete blomsterstanderbehandles som frø.Småplantene er lette å luke når det er fukt ibakken.Foto: Kristina Bjureke.ForsiktighetsreglerRussesvalerot kan hos noenmennesker fremkalle allergiskereaksjoner i form av opphovning ogutslett. Hansker må brukes for å unngåkontaktallergi og andre skader.Side 4 av 6Dette FAGUS Fakta er utgitt av FAGUS i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og AkershusEttertrykk er tillatt. www.fagus.no

Kunnskapsblad fra FAGUS RådgivningNr. 03 / 2010Russesvalerot vokser dels på lysåpneenger hvor den er lett å luke, dels langtinne i rose- og slåpetornkratt. For å unngåskader anbefales langermet skjorte/jakkeog lange bukser.Individer av russesvalerot kan vokse imeget bratte skråninger og på skiferrik løsgrunn hvor det er lett å skli. Ombekjempelse skal utføres i slike områdermå det av sikkerhetsmessige grunnervære to personer til stede. Tau må brukesom arbeidet skal utføres i skråning hvordet er risiko for fall.Ved slått med ryddesag og trimmer måpåbudt sikkerhetsutstyr som hjelm medvisir, vernesko og arbeidsbukser medknebeskyttelse benyttes.Personlig utstyr og maskiner må værerene for frukter/frø og jord som kaninneholde frø eller rotbiter, etterbehandling av den enkelte bestand. Detteer viktig for å hindre spredning avrussesvalerot eller andre uønskedeorganismer til nye steder. Arbeidsredskapog fottøy må derfor rengjøres før debrukes på lokaliteter uten russesvalerot.Massehåndtering og gravingDersom det skal graves eller fjernesmasser der det er russesvalerot, skal dissemassene• håndteres lokalt slik at planter ikkespres til nye steder. Det er ønskeligat massene legges i arealer somskal tilsås med gras som klippesregelmessig, helst ved nedgravingog evt. tett duk over, eller• deponeres i varig deponiDersom massene skal kjøres bort fordeponering er det viktig å• dekke massene godt undertransport• fjerne jord fra bil og maskiner før detas i bruk andre steder• levere til godkjent varig deponi /mottak med egne rutiner forhåndtering av denne typenspesialavfallMassene skal under ingenomstendigheter benyttes i annenjordproduksjon eller der det skalplantes flerårige vekster.RapporteringTiltakshaver bør kreve rapportering avgjennomførte tiltak og oppdagete nyeforekomster. Ta stilling til hvor ofte loggskal leveres.• Utarbeid oversikter over dato fortiltak, hvilke tiltak som har blittgjennomført, mengde planter førtiltak og status etter tiltak. Loggføres fortløpende for hverforekomst for hverbekjempelsesrunde (se forslagtil logg side 6).• Dersom det oppdages nye forekomstereller utvidelser aveksisterende, bør disse tegnesinn på kart og beskrives (datooppdaget, mengde, utviklingsstadium)og rapporteres tiltiltakshaver. Nye forekomster avrussesvalerot bør i tilleggrapporteres til Fylkesmannensmiljøvernavdeling, slik at de kankontakte berørte kommuner forRussesvalerot, det har lykkes å få med røttene.Foto: Kristina Bjureke.Side 5 av 6Dette FAGUS Fakta er utgitt av FAGUS i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og AkershusEttertrykk er tillatt. www.fagus.no

Kunnskapsblad fra FAGUS RådgivningNr. 03 / 2010raske bekjempelsestiltak.• Hvis det oppdages forekomster på andres forvaltningsområder som ikke ertilstrekkelig bekjempet, er det ønskelig at også disse rapporteres slik at deikke bidrar til ytterligere spredning. Det er viktigst å rapportere i områder derdet gjennomføres bekjempelsestiltak.• Bygge- og gravearbeider på eller ved kjente forekomster av russekål børrapporteres slik at tiltakshaver kan gjøre utbygger kjent med eventuell farefor spredning.Registrering av forekomster av russesvalerot (eksempel)Lokalitet DatofortiltakBekjempelsesmetodeMengdefør tiltakStatusettertiltakMerknadForklaring til kolonnene:• Lokalitet: Beskrivelse av stedet.• Mengde før tiltak: få, noen eller mange planter• Status etter tiltak: Angi det umiddelbare resultat av tiltaket eller mengdeplanter som står igjen. For eksempel ”ingen planter igjen”, ”alle planter luket”,”alle planter påført glyfosat”• Merknad: Andre ting som kan være nyttig. For eksempel naturbeskrivelse(skog, eng, landbruksareal, veikant, bekk, nær hager)Det anbefales at alle funn av russesvalerot legges inn i www.artsobservasjoner.no .Referanser:Bjureke, K. 2007. Russesvalerot Vincetoxicum rossicum på øyene I Indre Oslofjord – fra rødlistestatustil pest-status. – Blyttia 65: 76-85.Cappuccino, N, Mackay, R. & Eisner, C. 2002. Spread of the invasive alien vine Vincetoxicumrossicum: Tradeoffs between seed dispersability and seed quality. – Am. Midl. Nat. 148: 263-270.Ernst, C. E. & Cappuccino, N. 2005. The effect of an invasive alien vine, Vincetoxicum rossicum(Asclepiadaceae), on arthropod populations in Ontario old fields. – Biological Invasions 7:417-425.___________________________________Kristina Bjureke er universitetslektor ved Naturhistorisk Museum, Universitet i Oslo.Dette FAGUS Fakta er sist oppdatert: 16.04.2010Se www.fagus.no/publikasjoner for siste utgave.Side 6 av 6Dette FAGUS Fakta er utgitt av FAGUS i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og AkershusEttertrykk er tillatt. www.fagus.no