Felin Fagdag 24.4.08.pdf - FAGUS

Hvem skal ut??Praktisk bekjempelse av problemarterTore FelinApril 2008Noen plantearter !• Kanada gullris (Solidago canadensis)• Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)• Parkslirekne (Fallopia japonica)• Burot ( Artimisia vulgaris)• Russekål (Bunias orientalis)• Hagepastinakk (Pastinaca sativa)• Kjempebjørnekjeks (Heraclummantegazzianum)• Krushøymole ( Rumex crispus)• Platanlønn (Acer pseudoplatanus)Berøringsområder• Litt om vegvesenets arbeid og policy• Litt om problematikken fra forvalter• Erfaringer med bekjempelse av noenproblemarter• Noen utfordringer framoverVegvesenet skal:Hva bør regionene gjøre NÅ?• Risikokartlegging og –vurdering vedrørendespredning av fremmede arter i 2008Vi skal videre:• Utarbeide handlingsplan for SV• Innarbeide temaet i håndbøker m.m– Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold– Håndbok 151, Styring avutbyggingsprosjekter, nytt krav til ytremiljøkartlegging• Heve intern kompetansen1) Gjøre kjent vår policy pr i dag, jfr. notat av28.06.20072) Tiltak• Prioritere arter i særlig spredning langs veg: lupin,kjempebjørnekjeks og slirekne• Prioritere tiltak der det er en samordnet innsats innengeografiske områder, f.eks med kommuner3) Heve kompetansen om fremmed arter innen drift ogvedlikeholdNB Fylkesmannen skal koordinere innsatsen25.04.20081

Biologisk ørkenKonkurransefortrinn• Vokser fort• Èn art over store områder• Andre arter forsvinner( sopp, insekter,bløtdyr, mm)• Nye arter kommer inn (sopp insekter,bløtdyr osv)• Skygger ut andre• Starter vegetering tidlig• Mange spiredyktige frø• Små frø•Kaster frø• Tett rotsystem• Giftstoffer skilles ut fra røtteneForvaltersproblemstillinger– Bekjempe / ikke bekjempea)Har vi kunnskapenb)Har vi økonomienc)Har vi teknikkend)Er det politisk viljeBekjempelses strategi”Føre vàr”, eller ”Målet helliger midlet”– Bruk av plantevernmidler i tråd med lover ogforskrifter• Selektive midler– Fluroksypyr (Starane 180)–MCPA(mcpasalt)– Mekoprop-P (Duplosan meko)• Totalbekjempelsesmidler– Glyfosat (Roundup)•Svimidler– Glyfosinat (Finale)– Dikvat ( Reeglone)Problemstillinger ved bruk avplantevernmidlerMaskinell bekjempelse– Noen er ikke tillatt brukt– Flyktig i jordmasser–Farlig for fisk– Tar med seg ønskede arter– Slått med grasklipper– Slått med grastrimmer– Jordarbeiding25.04.20083

Manuell bekjempelseBerøringsområder– Oppgraving med spade–Håndluking–Dekking–Beiting Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter• Erfaringer med bekjempelse av noenproblemarter• Noen utfordringer framoverKjempespringfrø (Impatiensglandulifera)Kjempespringfrø (Impatiensglandulifera)– Ettårig, høyde 1,5 – 2 meter– Vokser på fuktige områder eks. langselvekanter– Kaster frø 4 – 6 meter– Fortrenger naturlige springfrø.– Foretrekkes av humler ( andre somikke blir bestøvet?)–Skaper erosjonKjempespringfrø (Impatiensglandulifera)ARBEIDSBEKSRIVELSE –BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ• Bekjempes hver 3 uke i perioden juli -september– Luking der det er få– Grastrimmer på større arealer– Sannsynlig svært ømfintlig forplantevernmidler• Kjempespringfrø bekjempes like før blomsting eller tidlig iblomstringen. Det er for sent å bekjempe forekomter som er iferd med å sette frø.• Elvestrekningene gåes nøyaktig opp og alle individerbekjempes. Der det er vanskelig å komme til forekomstene fraland må man gå i elva (vadere eller våtdrakt).• Det gjøres en nøye undersøkelse 200-300 meter nedstrømsregistrerte forekomster for å bekjempe evt. forekomster somhar spredd seg videre.• Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planteroppsøkes bare i uke 30.• I uke 30 gjøres ett større ettersøk av forekomster nedstrømsregistrerte forekomster (se tidspunkter og tiltak). Dettegjelder:25.04.20084

Tidspunkter for tiltakKjempespringfrø bekjempes påfølgende måte:• Tiltakene gjennomføres på de sammesteder/strekninger 4 ganger med 3 ukersintervaller:• uke 27 (begynnelsen av juli)• uke 30 (slutten av juli)• uke 33 (midten av august)• uke 36/37 (begynnelsen/midten avseptember)• Forekomster og deler av forekomster med få individer lukes.• Store og tette forekomster slås med grastrimmerForekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik atman får med unge individer og begrenser gjenveksten.• Plantene skal bli liggende på stedet. For å begrensespredningen bør plantematerialet i minst mulig grad havne ielva, (gjenvekst)• Dersom noen enkeltplanter er i ferd med å utvikle frø puttesdisse i tett sekk på stedet (grip rundt frøene) for senere å blifraktet til forbrenning.• Dersom man får frø eller jord som kan inneholde frø på seg erdet viktig at man fjerner dette fra kropp og maskiner og putterplantemateriale i tett sekk for senere destruksjon. Dette erviktig for å hindre at man sprer fra frø til nye steder.Kjempebjørnekjeks (Heraclummantegazzianum)Kjempebjørnekjeks (Heraclummantegazzianum)- 2, 3 til flerårig, høyde 1,5 – 4,5 meter– Vokser på fuktige og tørre områder eks. langselvekanter og vegkanter– Sørger for seg selv ved lite vann– Lette frø som spres med vind, vann, dyr ogmennesker– Fortrenger alt annet planteliv– Legger til rette for erosjon, visner tidlig.– Gir forbrenningslignende skader på bar hudKjempebjørnekjeks (Heraclummantegazzianum)• Bekjempes hver 3 – 4 uke i perioden maitil august/september–Spas opp– Grastrimmer og fullt verneutstyr påstørre sammenhengende arealer– Klipping av frøstanderKjempebjørnekjeks (Heraclummantegazzianum)– Ved erosjons problemer.• Plante dekkvekster• Så gras– Termisk bekjempelse !?– Aktuelle plantevernmidler• Glyfosat (Roundup eco)• Fluroksypyr (Starane 180)• Sprøyte på store planter før blomstersetting25.04.20085

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS /TROMSØPALME ARBEIDSBESKRIVELSE- Tiltakene skal utføres minst så godt at ingen planter rekker åutvikle formeringsdyktige frø.• Rotkutting*, mai - juni:• Alle bestander der det sannsynligvis finnes planter, oppsøkesog bekjempes første gang innen uke 25. I utgangspunktet skalalle de plantene som ventes å kunne blomstre i 2006,rotkuttes innen denne datoen. Arten skal ettersøkes ogbekjempes innenfor, i kanten av og 10-30 meter (mestnedstrøms) utenfor hver enkelt forekomst som er avgrensetpå kart.• Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planter,oppsøkes ikke i mai –juni, men kontrolleres bare i juli (se”kontroll og rotkutting i juli). De mest solrike lokalitetene børbehandles først.• Roten kuttes med spade e.l. under vekstpunktet, ca 15 cmunder bakken.• Den avkuttede planten etterlates slik at roten ikke har kontaktmed jorda. Planten visner da som regel i løpet av et par uker.• I bestander med få planter rotkuttes alle plantene.BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS /TROMSØPALME ARBEIDSBESKRIVELSE• I tette bestander kan man begrense seg til å rotkutte deplantene som skal blomstre samme år (de kraftigsteindividene), slik at de mellomstore plantene som ikke skalblomstre, kan utkonkurrere flest mulige av de små.BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS /TROMSØPALME ARBEIDSBESKRIVELSEBEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS /TROMSØPALME ARBEIDSBESKRIVELSE• Kontroll og rotkutting*, juli:• Alle bestandene oppsøkes andre gang i første halvdel av julifor å rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentligførste gang og evt. planter som er i ferd med eller på vei til åblomstre (omfatter i alle fall alle planter med påbegyntstengeldannelse).• I tillegg ettersøkes kjempebjørnekjeks langs bekkestrengen(opp til flommvannstandsnivå) i hele vassdrag nedstrømskjente forekomster for å se om det har etablert seg plantersom tidligere ikke er oppdaget eller som nylig har etablert seg.• Kikkert kan være egnet redskap der det er vanskelig å kommetil• Nyoppdagete forekomster bekjempes.• Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes avfor at det ikke skal dannes frø. I tillegg deles stengelen opp.• Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tasmed i en tett sekk og leveres til forbrenning.• Kontroll og rotkutting*, august:• Bestandene oppsøkes tredje gang i siste halvdel av august forå rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentligtidligere og evt. planter som er i ferd med eller på vei til åblomstre.• Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes avfor at det ikke skal dannes frø. I tillegg bør stengelen delesopp.• Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tasmed i en sekk og leveres til forbrenning.• Tiltakene i juli og august er mindre omfattende enn tiltakene imai og juni.BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS /TROMSØPALME ARBEIDSBESKRIVELSE• Slått gjennomføres i store bestander som samtidig er spesielttette, samt i bestander som ikke er mulige å grave opp.Forekomster som er rotkuttet tidligere, skal ikke slås. Planteneskal slås så nær bakken som mulig. Slåtten må begynne tidlig(i slutten av mai eller juni), og gjentas hver 3-4 uke tilbegynnelsen av september for å hindre at plantene spirer igjenfor å danne blomster og frukt. Grastrimmer er sannsynligvisdet best egnede verktøyet til slått.•BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS /TROMSØPALME ARBEIDSBESKRIVELSE• Sprøyting• All bruk av kjemiske plantevernmidler skal skje ihtMattilsynets gjeldende forskrifter om plantevernmidler ograpporteres iht gitte krav.Arbeider i mai:• Statens vegvesen har anledning til å benytte kjemiskeplantevernmidler til bekjempelse av kjempebjørnekjeks.• Forekomstene oppsøkes i mai og individene sprøytes medfluroksypyr (Starane 180) eller glyfosat ( Roundup).• Det skal benyttes sterkeste tillatte dose.Arbeider i juni, juli, og august:• Forekomstene oppsøkes på nytt i juni, juli og august for åsjekke utvikling på sprøytingen fra mai.• Nye individer skal bekjempes, evt etterbekjempes.• Der individer har utviklet frøstand skal disse fjernes og leverstil forbrenning.25.04.20086

FORSIKTIGHETSREGLER:Parkslirekne (Fallopia japonica)• Kjempebjørnekjeks har plantesaft som er fototoxisk, dvs atman kan få skader på hud der den er eksponert for plantesaftog sol. Erfaringsmessig kan skadene opptre forskjellig:1. Solforbrenningsliknende skader, rød og irritert hud. Unngåsoleksponering av hudområdet i noen dager, behandle hudensom ved solforbrenningsskader.2. Blemmer, ser ut som andre grads forbrenning av hud, småvæskefylte blemmer, til større områder med væskefylt, størreblemme. Behandles som 2. grads forbrenning, når blemmenesprekker er huden eksponert for infeksjon. Kontakt evt legefor resept på lindrende og infeksjonshindrende salve.3. Varige pigmentforandring i huden. Oppstår erfaringsmessig ietterkant av store blemmer. Pigmentforandringen kan legesover tid, men det er observert pigmentforandringer også etter2 år. Kontakt hudlege.• Skader under pkt 2 og 3 skal behandles som yrkesskade ograpporteres iht gjeldende regelverkParkslirekne (Fallopia japonica)– Flerårig staude 1,5 – 2,5 m– Spres med rot og stengelbiter– Vokser på fuktige og tørre områder– Fortrenger alt annet planteliv medrotutbredelseBekjempelse av Parkslirekne (Fallopiajaponica)– Jordarbeiding–Spas opp– Grastrimmer, klipping hver 4. uke– Klipping i kombinasjon med bruk avplantevernmidlerBekjempelse av Parkslirekne (Fallopiajaponica)Kanada gullris (Solidagocanadensis)– Gjentagende sprøytinger– Aktuelle plantevernmidler• Glyfosat (Roundup eco)• Fluroksypyr (Starane 180)• Sprøyte på store planter fra juni25.04.20087

Kanada gullris (Solidagocanadensis)Bekjempelse av Kanada gullris– Flerårig staude, høyde 30 – 150 cm– Vokser på fuktige og tørre områder– Lette frø som spres med vind, vann,dyr og mennesker– Fortrenger alt annet planteliv– Danner store sammenhengende flater-Jordarbeiding–Spas opp– Grastrimmer før blomstersetting– Klipping av frøstander– Aktuelle plantevernmidler• Glyfosat (Roundup eco)• Fluroksypyr (Starane 180)• Sprøyte på store planter før blomstersettingAndre plantearterAndre plantearterRussekål Bunias orientalisBurot, Artimisia vulgarisLupin, Lupinus sspØvrige i skjemplantefamilien,– Reguleres godt med slått– Slåttetidspunkt• Rett før, eller i starten av blomstringa• Nedholdende slått 2 – 4 ganger pr sesong– Utstyr• Rotorklippere• Trimmere• SlagklippereBerøringsområderSpesielle bestemmelser Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noenproblemarter• Noen utfordringer framover• Dersom det skal graves eller fjernesmasser der artene er observert, bør dissemassene deponeres i varig deponi ellerlegges som toppmasser i arealer som skalskjøttes som grasmark eller grasplen.• Massene bør under ingen omstendigheterbenyttes i annen jordproduksjon• Sporing av jordmasser?????25.04.20088

BEKJEMPELSE AV UØNSKEDE ARTERUtfordringer framover• Rapportering til forvalter pga:OvervåkingKartleggingGrunnlag for tiltak lokalt, regionalt og nasjonalt– Nye arter– Mer av de artene vi har fått inn i vår fauna• Økt transport av ugrasinfiserte masser– Behov for å tenke nytt, tradisjonell kunnskap brukt på nyemåter– Politisk vilje• Større behov for handling– Økonomi• Øremerkede midler?Berøringsområder Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noenproblemarter Noen utfordringer framoverHåndtering av problematiskearterLinker;www.artsdatabanken.nowww.dirnat.nowww.ski.nowww.friluftsetaten.oslo.kommune.nowww.bioforsk.nowww.vegvesen.noTakk for meg25.04.20089