Kjøp boka på www.verbumforlag.noeller i din lokale bokhandel.Foto: Lars O. FlydalMotstanden på Eidsvoll i 1814 mot å slippe jøder inn i Norge, kom ikke først og fremst fra konservative kristne, men fra liberalister som bygget på frykt for jødisk konkurransei handelen, mener historikere.Foto: NTB scanpixFryktet jødisk konkurranseTurid Sylteturid.sylte@vl.no 22 310 380Det er bemerkelsesverdigat liberalistersom varopptatt av handel,ivret mest for åstenge jøder ute frariket i 1814, menerhistorieprofessor.KNUT SKRAM:Fra dansebandtil operasang‘En jøde kanaldri bli godborger avnoen stathvor ikkejøderregjerer’Christian M. Falsen,Grunnlovens farSkroterordetAlle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg nedfor tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom,takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen. Åp 7,11-12fredag2. mai2014 / uke 18nr. 9970. årgangkr. 20,-FØR SØNDAGEN:Sauegjetingskaper splid25 30 fredagGrunnlovensfedre visstegodt hvade gjorde– Jødeparagrafen som ble lagetpå Eidsvoll i 1814 var slett ikkenoe arbeidsuhell, sier forfatterog idéhistoriker Håkon Harket.40 42TilkonfirmantenHåkon livssynsrapportHarket Bibelen mener–en gave for livet!jødeparagrafenikke opp Stålsett-i Grunnloven Nærmere kildetekstene ble i et nytt lagetRegjeringen følgerTydelig skrift og vakkert oppsett.medog levende språk.utvalgets utredning.– Rapporten lagtoverlegg.. død, sier HøyresVårt Land 02.05.14Svein Harberg.16Christhard Hoffmann, professori historie ved Universiteteti Bergen, mener det er verd åmerke seg at det var personersom var opptatt av frihet, somville stenge jøder ute fra Norge.Han mener at eksperter nåmå se nærmere på hva filosofog idéhistoriker Håkon Harkethar funnet om hvordan grunnlovsmennenebegrunnet dette.– De bygger på religionskritiskeog nesten dogmatiskeforestillinger om jødene, og argumenterermed at jødene følgerMoseloven og derfor ikkepasser som statsborgere i våremoderne samfunn, sier Hoffmann.Viste ingen interesse. Det vardette tilfellet ikke konservativekristne som var motstandere avat jøder skulle få samme rettighetersom andre og adgang tilriket, påpeker Hoffmann, menliberale, sekulære og opplystemenn.Han mener det er bemerkelsesverdigat grunnlovsmennmed en ideologi som frihet ibunnen, heller ikke var interesserti hva som skjedde innenforden jødiske minoriteten påden tid. Der skjedde store endringer,fra tradisjonelle til mermoderne måter å leve og tenkepå. Den jødiske eliten i Europable raskt del av opplysningssamfunnet,ifølge Hoffmann.I årene rett før 1814 var detsærlig handelsinteresser ogfrykt for konkurranse som låbak ønsket om å stenge jøderute, både i Norge og Europa.– Frykten for konkurransekom tydelig til uttrykk i diskusjonenom jøder i Bergen. ITyskland var hansabyene medLübeck i sentrum energiske ogville trekke tilbake rettigheterjødene hadde fått, sier Hoffmann.Han viser til at prøyssiske reglerhadde åpnet adgang for jøder,men at flere tyske byer ifasen etter Napoleons fall villesnu og igjen kaste ut jøder.– Napoleon støttet større frihetog likhet for jødiske innbyggere.Men like før 1813-1814 skiftet stemningen og blemer negativ mot jøder flere stederi Europa, sier Hoffmann.Det var i denne settingen atden norske Grunnloven ble til.Settingen var en litt annen etpar tiår senere da Henrik Wergelandbegynte å kampen for åfjerne forbudet mot å gi jøderadgang til Norge. Han var sønnav Nicolai Wergeland, som varen av eidsvollsmennene somkjempet for et forbud mot atjøder skulle ha adgang.Bønder og kremmere. I bokaParagrafen påpeker Harketat Henrik Wergeland etterlotet inntrykk av at det var denuopplyste bonde som var imotat jøder skulle kunne bli norskeborgere.– I debatten som fant sted iNorge fra slutten av 1830-tallet,var det bønder og handelsstandensom argumenterte forå holde på jødeparagrafen. Detinntrykket kan ha blitt skapt avdette, tror Hoffmann.Han viser også til at tre forskjelligestorting behandletspørsmålet om å oppheve jødeparagrafen,og at StortingetJødeparagrafenGrunnlovens paragraf 2 vedtattpå Eidsvoll i 1814 er blitthetende jødeparagrafen.«Den evangelisk-lutherskeReligion forbliver Statensoffentlige Religion. De Indvaanere,der bekjende seg til den,ere forpligtede til at opdragesine Børn i samme. Jesuitterog Munkeordener maae ikketaales. Jøder ere fremdelesudelukkede fra Adgang tilRiget.»I 1842 lykkes Henrik Wergelandmed å få Stortinget til åbehandle en opphevelse avparagrafen.Et flertall stemte for å fjernedet, men med 51 mot 43stemmer var ikke flertalletstort nok til å endre Grunnloven.Ved fjerde gangs behandlingble endringen vedtatt i 1851.Først ved grunnlovsjubileet i1964 fikk paragraf 2 følgende1. ledd: «Alle Indvaanere af Rigethave fri religions-øvelse».først i 1851 vedtok å oppheveforbudet, seks år etter at NicolaiWergeland var død.side 6– VÅRT LAND – lørdag 3. mai 2014Presentasjon: Jarle Sanden