Stavangeren 1-2004.pdf - Byhistorisk forening

- 11 -noe problem å gjøre det tydelig hva i tekstensom er kunnskapsoppsummering sombygger på forskningsbasert og annet publisertmateriale, og hva som er hans personligetolkninger og vurderinger.Rogaland – et Kirkelig og religiøst kraftsentergjennom århundreneDet er mange før Baasland, og som han ogsåhenviser til i sin bok, som har skrevet bredtog konseptuelt om Rogalands og Stavangershistorie, herunder også regionens kirkehistorieog troshistorie. (Brøgger, Kolsrud, Erichsen,Helle, Petersen, Tveterås, Elgvin, Birkeli,Lillehammer, Lindanger, Lexow, Mølleropm.fl.) Det nye er at Stavangers biskopfi nner det nødvendig å fortelle både det lokalemiljøet, men også fagmiljøene i Norge, at herer det fortsatt mye uutforsket land å gi seg ikast med. Og det er også verdifullt at han girleseren kunnskaper om hvordan lokale utviklingstrekkfaller sammen med eller endogpåvirker og inspirerer utviklingen av det kirkeligeog religiøse liv på nasjonalt plan, slik deteksempelvis skjedde da Det Norske Misjonsselskapble stiftet i Stavanger i 1842. Sværtmye av vår kultur på dette området er hentetfra europeiske strømninger.Rogaland er uniktRogaland skiller seg fra resten av Norge påmange felt. Vi var den siste landsdel somble underlagt det første forsøket på riksdannelsepå slutten av 800-tallet, og vi havnetpå ”feil side” da Olav Haraldsson, seinereOlav den Hellige, lyktes i å undergrave denrogalandske selvstendighet fram mot slagetved Stiklestad i 1030. Rogaland var trolig denførste del av landet hvor kristendommen slorot i befolkningen. Og det gikk svært lang tidfør at det som den siste katolske biskop påStavangers bispestol kalte ” denne fordømtevantro og lutheri, som mange dessverre erforblindet av”, ble akseptert av befolkningen.Mye av dette henger nok sammen medlandsdelens beliggenhet. Den var isolert, iperioder økonomisk svak og lå med ryggentil andre maktsentra i Norge, i hvert fall ide perioder hvor makten ikke lå i Rogaland.Samtidig hadde landsdelen naturlig nærhettil landene rundt Nordsjøen og inngikk i allianser,kulturelle og økonomiske forbindelsermed maktsentra i England og Danmark.Dette ga trolig kunnskaper og impulser somvar mer eller mindre fremmede for resten avlandet.Samtidig har Rogaland i store deler avsin historie vært relativt fattig på egenprodusertematerielle ressurser. Først da sildeinnsigenebegynte i 1808, fi kk landsdelenbetydning i landets økonomiske liv. Detteble starten på en utvikling som siden harplassert Rogaland som landets nest viktigsteregion. I europeisk sammenheng og perspektivkanskje den viktigste.Det siste ord blir aldri sagt …For sin bok om Rogalands historie har biskopenmåttet tåle særdeles besk kritikk i ogfra Stavanger Aftenblad. Anmelder, kulturredaktørog desk har etter min vurdering gittet feil bilde av boken. Denne kritikk angårogså Byhistorisk Forening, Stavanger, fordiforeningens stiftelsesgrunnlag nettopp varfrustrasjon over byhistoriens stemoderligebehandling. Stavangerområdet er en smeltedigel.Mye er blitt bedre de ti siste årene,men fortsatt er det mye om å gjøre før byenshistorie er blitt et kulturelt felleseie og endel av regionens identitet. Dette er vår egenfeil og det er en lokal utfordring å gjøre noemed det.Kritikken fra Aftenbladet og avisens rollei denne saken, krever en egen analyse ogartikkel som det er for tidlig å skrive. Sisteord er ikke sagt i denne saken. La det likevelvære nevnt, at på tross av Aftenbladetsrolle i behandlingen av Baaslands bok, såer kulturredaktøren i Aftenbladet selv eneminent historieformidler, som videreføreren stolt tradisjon i avisens historie. Aftenbladetsdekning av historiske emner vil blibrukt som kilder av både faghistorikere, forskereog amatører.