Plan for mennesker med demens 2008-2012 - Drammen kommune

Personer med demens og utviklingshemmingGjennomsnittlig levealder for mennesker med utviklingshemming øker. Nye studier omforekomst av demens hos mennesker med utviklingshemming viser en utvikling som er likbefolkningen for øvrig. For personer med Downs syndrom er bildet imidlertid annerledes.Debutalder for demens hos personer med Downs syndrom er ca. 50 år, med engjennomsnittlig varighet på åtte år. Demensforekomst hos personer med Downs syndrom erca. 10% for 40-49 år, 20-40% for 50-59 år og 25-55% for 60-69 år.Rettssikkerhet og brukermedvirkningPleie- og omsorgstjenesten har ansvar for at personer med demens har rettssikkerhet og at dettilrettelegges for medvirkning. Dette gjelder spesielt vurdering av samtykkekompetanse,behov for hjelpeverge og unngå bruk av tvang.Inngrep i den enkeltes frihet og integritet krever hjemmel i lov. Dette gjelder båderettighetsbegrensninger og bruk av tvang. Pasienten kan imidlertid samtykke til inngrep,forutsatt at vedkommende har samtykkekompetanse, jfr. pasientrettighetsloven kapittel 4,særlig §§ 4-3 og 4-6:§ 4-3. Hvem som har samtykkekompetanseMyndige personer, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser har rett til åsamtykke til helsehjelp.Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiskeeller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er istand til å forstå hva samtykket omfatter. Den som yter helsehjelp avgjør om pasientenmangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientensalder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rettefor at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. § 3-5.Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, ogom mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasientennærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for helsepersonell som angitt i § 4-8.Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som manglersamtykkekompetanse etter annet ledd og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse ellermotsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven kapittel 3.Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 45 (i kraft 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1422).§ 4-6. Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanseDersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp taavgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang ogvarighet.Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være ipasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Derdet er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hvapasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig forside 19