Beiterettigheter og konfliktområder - Norsk Sau og Geit

Beiterettigheter ogkonfliktområderTore BjørnbetJordskiftedommerOppdal, 11.02.2012Jordskifteretten 1

Disposisjon• Aktualitet og årsak til konflikter• Gjerde og beitelovgivningen• Beiterett• Gjerde- og beitespørsmål ijordskifterettenJordskifteretten 2

AktualitetTallet på husdyr (*1000)30002500200015001000HestStorfeSauGeit50001835 1900 1955 1985 1998Jordskifteretten 3

Foruttaket fra utmark ved beiting og annen høstingJordskifteretten 4

Årsak til problemer• Strukturendringer• Få beitebrukere• Lovverket gjenspeiler ikke dagens bruk- oppleves som vilkårlig og uklart• Utøving av beite samsvarer ikke medrettighetsstrukturen - streifbeite• Manglende bevissthetJordskifteretten 5

• Dyrka mark• Skogbruk• Hytteutbygging• Friluftsliv• Jakt• Veg/ jernbaneKonfliktområderJordskifteretten 6

Problemeksempel• Utmarka delt til full eiendom• Ikke organisert beitebruk• Beitedyr har streifa på tversav eiendomsgrensene• Gjerder forfaller• Hvem skal holdeutmarksgjerde?• Hvem har beiterett hvor?Jordskifteretten 7

Jordskifteretten 8

”Jaget nabo med nødbluss””Lusetersaka dårlig reklame for bygda””Oddekalv aksjonerte i Lusetermorkje””Nekter straffeskyld””Hyttegjerdene får stå på Luseter””Liten forliksvilje på Luseter””Sel-ordføreren gav Lusæter sin støtte””Lusæter trues med dagmulkt””Dommer krever Lusæter straffet””Lusæter anker til Miljøverndepartementet””Fjerner ikke gjerde på Luseter””Fredsforslag om Luseter”Jordskifteretten 9

Sentrale lover•Gjerdeloven, 1961•Beiteloven, 1961•Jordskifteloven, 1979Jordskifteretten 10

Litt historikk• 1000- årig lovhistorie• Fram til 1860 – hver fredet sin innmark• Prinsippet snudd i 1860• Gjerdelov 1961: Gjerdeplikt etter nytte• Beitelov 1961: Vokteplikt for dyreeierJordskifteretten 11

Gjerdeloven• Gjelder gjerde i eiendomsgrenser• Gjelder også beiterettsgrenser• Gir rett til ha gjerde mot nabo• Gjerdeplikt• Kostnadsfordeling; likedeling eller etter nytte• Lovbestemmelsen kan fravikes ved avtale• En generell lov som gjelder alle eiendommerJordskifteretten 12

Gjerdeplikt ved oppsett av nyttgjerde• Gjerde må være til nytte for begge parter• Summen av nytte for begge eiendommer måoverstige kostnadene• Dvs. ikke gjerdeplikt om en av grunneierneikke har nytte av gjerdet, eller om kostnad/ulempe overstiger nyttenJordskifteretten 13

Gjerdeplikt ved opphør avhusdyrdrift• Nytten faller ikke bort om den eneeiendommen slutter med husdyr• Ingen automatikk i de gjenværendehusdyrbruk skal overta helegjerdeplikten• En objektiv vurdering av den drift somkunne ha vært, og kanskje vil bliJordskifteretten 14

Vedlikehold av eldre gjerder• Skal vedlikeholdes så lengevedlikeholdskostnader er mindre enn nyttenfor begge eiendommene sammenlagt• For eksisterende gjerder erkostnadsaspektet det primære, motsatt ernytteaspektet det primære for nye gjerder• Tilstrekkelig at kostnad og nytte er lik,i motsetning til oppsetting av nytt gjerde, derdet må være klar overvekt av nytteJordskifteretten 15

Gjerdelovens nyttebegrep• For dyreeierReduserte utgifter til vakthold, redusertfare for erstatningsansvar• For innmarkseierReduserte skader på åker/eng, hindrertråkk av uvedkommende• For boligeierMarkerer eiendomsgrensen, hindrerinnsyn, hindrer tråkk av uvedkommende,økt markedsverdiJordskifteretten 16

Begrensninger i gjerdelov• Omfatter kun gjerde i eiendomsgrenserog beiterettsgrenser• Regulerer ikke sperregjerderJordskifteretten 17

Beiteloven• Regulerer ansvar for husdyr(vokterplikten)• Hovedregel: Husdyreier har plikt til åsørge for at dyrene ikke oppholder segpå steder de ikke har rett til å være• Regulering av beite, (organisering,off.forvaltning)Jordskifteretten 18

Sagt om beite og gjerdelovgivingen:”et uløst problem som ligg og verker isamfunnet, særlig over bygdene”(Austenå 1993)Jordskifteretten 19

Beiterett i utmark• Grunneierrett• Beiterett på annen mannsgrunneiendom• Avtaler, hevd, sedvane eller alders tidsbruk• ”Streifbeiterett”Jordskifteretten 20

BruksrettBruksrett tilbeite pånabobrukJordskifteretten 21

SameieFelles utmark ogfelles beiterettJordskifteretten 22

Felles beiterettFelles grunn iutmark ogfelles beiterett,men delt skogEller:Delt grunn, menbeiteretten erfellesJordskifteretten 23

Streifbeiterett• Har sitt utgangspunkt i NOU 1980:49Revisjon av gjerde og beitelovgivningen• Forsøk på å lovhjemle en praksis• Ikke fått gjennomslag i domstolene• Tålt bruk• Lokal sedvaneJordskifteretten 24

Kommunal forvaltning• Avklaring av rettigheter i forkant avutbygging og planprosesser• Bestemmelser om gjerde i reg.plan• Beitebruksplaner• (Tilskuddsordninger)Jordskifteretten 25

Gjerde og beitespørsmål ijordskifterettenJordskifteretten 26

Når er det aktuelt medjordskifterettens bistand?• Tvist om rettigheter• Uenighet om tiltak• Enighet om tiltak, men behovfor bistand til rettsavklaring/organiseringJordskifteretten 27

ProblemløsningSperregjerde uavhengig avrettighet/ eiendomsgrenserBeiteeierlagGjerdelagKostnadsfordelingStyringsverktøy for lageneJordskifteretten 28

JordskifterettenVirkemidler:• Rettsfastsetting (avklare grenser /beiterett)• Rettsendring- Fellestiltak (sperregjerde)- Bruksordning (regler om beitebruk, uten åendre eiendomsforholdene)Jordskifteretten 29

Gjerdeskjønn• Kan kreves etter gjerdeloven § 14• 2 muligheter; Jordskifterett ellerlensmannsskjønnJordskifteretten 30

Kostnader med gjerde1 dekar beite: 126 meter gjerde/dekar1000 dekar beite: 4 meter gjerde/dekarJordskifteretten 31

Jordskifteretten 32

Jordskiftesak på Selbustrand• 70 000 dekar utmark -115 grunneiere• Ikke felles beiterett• Opprettet utmarkslag som omfattet alle eiendommer• Ulike interesser (beite, jakt, fiske og skogbruk)• Bestemmelser om felles beitebruk• 13 km sperregjerde• Kostnader og ansvar for framtidig vedlikehold fordelt• Maks 700 storfeenheter• Beiteavgift• 0,4 meter gjerde per dekarJordskifteretten 33

Utfordringer:- Å organisere stort nok områdetil at gjerdekostnaden blirakseptabel- Å få med nok beitebrukere til åbære kostnadenJordskifteretten 34

Jordskifteretten 35

Hvor stor gjerdekostnad kan envinterfora sau forsvare?Jordskifteretten 36

Oppsummering• Dagens gjerde- og beitelov er ikke hensiktsmessig• Jordskifteloven kan være ”redningen ” for effektivtutmarksbeiteJordskifteretten 37

Håvamål:”Gard set fred mellom grannar”Jordskifteretten 38