Havbeite og kultivering av ville bestander - Havforskningsinstituttet

More documents

Recommendations

Info

Figur 5.9 G.O. Sars oppdaget i 1864 at torsken hadde pelagiske egg. The Norwegian biologist G.O. Sars discovered that the Atlantic cod had pelagic eggs in 1864 and learned to hatch eggs in the laboratory, and suggested that artificial hatching and releases of larvae could increase the cod recruitment. Torsk «Kunde man nu ved Kunst her hjælpe paa Naturen og bevirke, at større Masser af Rogn kom til Udvikling paa Steder, hvor den kunde være sikret for den skadelige Indflydelse af Strøm og Veir, synes man berettiget til at kunne haabe, at dette ikke vilde være uden gavnlig Indflydelse paa de fremtidige Fiskerier.» * Sitat fra: Sars, G.O. 1879. Indberetninger til Departementet for det Indre fra Dr. G.O. Sars om de af ham i aarene 1864-1878 anstillede undersøgelser angaaende saltvandsfiskerierne. Christiania 1879. Utsettinger av plommesekklarver Sammenlignet med laksefisk er de fleste marine artene mye vanskeligere å kultivere og har svært små egg og larver. I 1864 oppdaget G.O. Sars at torsken har pelagiske egg, og han greide å klekke eggene i laboratoriet. Sars foreslo (se sitat ovenfor) at en kunne hjelpe naturen med kunstig klekking av eggene i beskyttede omgivelser, en idé som ble tatt opp av sjøkaptein G.M. Dannevig som grunnla Flødevigen Klekkerianstalt i 1882. De første plommesekklarvene ble satt ut i 1884, og helt fram til 1971 pågikk det stort sett årlige utsettinger av millioner av plommesekklarver i fjordene på Sørlandet. Tilsvarende aktiviteter startet også samtidig i USA og Canada. Motivasjonen for å starte kultivering var delvis politisk betinget. Utvikling av nye motordrevne fiskefartøy med tyngre fiskeutstyr resulterte i økt fiskepress i Nordsjøen og det nordlige Atlanterhavet på slutten av 1800-tallet. Både politikere og fiskere ble bekymret for konsekvensene, og bygging av klekkeri og utsetting av larver ble sett som en mulighet for å bøte på dette. "Klekkeribevegelsen" varte i nesten 90 år, selv om en aldri klarte å bevise effekter av utsettingene. Å dokumentere virkningene av å sette ut umerkede larver er vanskelig. Det er store naturlige variasjoner i antall klekte larver fra år til år, samt at disse er utsatt for høy naturlig dødelighet. I seinere år har en målt overlevelsen til utsatte larver ved bruk av genetisk merking. I 1995 ble det satt ut ca. 18 millioner genetisk merkede larver i Heimarkspollen på Austevoll. Etter ett år
var bare i overkant av 100 individer i live. Dette viser at hundre år med larveutsettinger sannsynligvis ikke har hatt noen effekt på de ville bestandene. Utsettinger av yngel Fra midten av 1970-årene kombinerte Havforskningsintituttet basseng- og feltstudier for å studere torskens tidlige livssyklus. Bassengforsøkene startet ved Statens biologiske stasjon Flødevigen, og det viste seg tidlig at fiskelarver hadde høy overleving i bassenger uten predatorer. Fra 1980 ble denne metoden videreutviklet ved Austevoll havbruksstasjon, og i 1983 lyktes en med å produsere 60.000 torskeyngel i en avstengt sjøvannspoll (Hyltropollen). Vel 20.000 av disse ble merket med ytre merker og satt ut i Austevollområdet, og utsettet gav til dels høye gjenfangster. Dette markerte starten på en ny epoke med havbeiteforsøk, men denne gang med stor torskeyngel. I 1985 ble "torsk i fjord-prosjektet" satt i gang gjennom Norges fiskeriforskningsråd, med deltagelse fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Norges fiskerihøyskole (Universitetet i Tromsø). Arbeidet ble siden videreført og oppskalert under PUSH-programmet. I perioden 1983-95 ble det totalt satt ut mer enn 1 million merket torskeyngel fra Risør i sør til Troms i nord. Alle torskeprosjektene brukte stamfisk som var fanget i utsettingsregionen. Den oppdrettede torsken syntes godt tilpasset til et liv i det fri, og i likhet med tidligere forsøk ble det dokumentert at kysttorsk er stedegen. Det ble observert en svak trend i økt vandring langs en sør-nordgradient, og økt vandring med økende størrelse, samt at oppdrettet torsk sprer seg noe mer enn vill torsk av samme alder. Torsk vokser hurtigere i åpne kystområder enn inne i fjorder, noe som er i samsvar med prediksjoner fra økologiske modeller. Åpne kystområder har en større tilgang av potensiell torskeføde. Bæreevnen for torsk (maksimal biomasse torsk per km 2 ) er høyere i Nord-Norge enn lengre sør. Videre ble det oppnådd høyere vekst i sørlige områder sammenlignet med nordlige områder. Dette kan delvis forklares av en synkende middeltemperatur nordover langs kysten. Når en senker temperaturen, går de biologiske prosesser saktere, inklusiv vekst. I de fleste av de undersøkte områdene er det funnet en nær sammenheng mellom overlevelse og størrelse ved utsetting. Når torsken vokser blir det færre og færre predatorer som er i stand til å spise den. Det er også store forskjeller i total dødelighet mellom de ulike områdene langs kysten på grunn av ulik fødetilgang og tetthet av predatorer. Forskjeller i gjenfangstprosent mellom utsettingsområder kan også tilskrives forskjeller i fiskepress og størrelsesseleksjon i fisket, samt andel av gjenfangstene som blir rapporterte. Forsøkene med torsk viste at naturlig rekruttering vanligvis er stor nok til å nytte den føden som er tilgjengelig. I tillegg er torsk en utpreget kannibal, noe som betyr at en kan få en negativ tilbakekobling på grunn av økt kannibalisme på liten torsk ved oppbygging av en større torskebestand. Basert på de økologiske forhold langs norskekysten i 1980- og 1990årene, og de gjennomførte havbeiteforsøkene, konkluderte PUSH-programmet med at utsetting av torskeyngel ikke vil bidra med økte torskefangster i betydelig grad. Ingen av de gjennomførte utsettingsforsøkene ble vurdert som lønnsomme, basert på de økonomiske rammebetingelser, dagens kunnskap og teknologiske løsninger. Hummer
Page 1 and 2: Havbeite og kultivering av ville be
Page 3: Blant laksefiskene er det også gje
Page 7 and 8: fortrenger vill hummer, men kommer
Page 9 and 10: Figur 5.11 Oversikt over omfang av

Havbeite og kultivering av ville bestander - Havforskningsinstituttet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?