Havbeite og kultivering av ville bestander - Havforskningsinstituttet

More documents

Recommendations

Info

Drømmen om å kultivere hummer har vært levende i mange år i Norge så vel som i andre land i verden. G.M. Dannevig klarte i 1885 å klekke egg fra europeisk hummer og å få overlevelse fram til det første bunnlevende stadiet (ca. fire uker) ved Flødevigens Utklekningsanstalt ved Arendal. Samme år ble også egg klekket for første gang hos den nær beslektede amerikanske hummeren i Woods Hole, Massachusetts, USA. Interessen for kultivering hadde blitt vekket i Canada og USA på midten av 1800-tallet, og tidlig på 1900-tallet var en rekke klekkerier etablert på østkysten. Som en kuriositet kan det nevnes at klekkemetoden som ble benyttet i den tidlige fasen, ble patentert av den norske fiskerieksperten Adolf Nielsen i 1893. Mellom 1885 og 1903 ble 880 millioner larver i det første frittlevende stadiet klekket og satt ut. Det var derimot vanskelig å påvise noen effekt på bestanden siden larvene var umerket, og utsettingene opphørte i 1917. I Norge fremkalte den sterke nedgangen i hummerbestanden i 1880-årene spørsmålet om hvorvidt man kunne hjelpe bestanden, og Stavanger filial av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme, bevilget i 1891 midler til Dr. Appeløf til å bygge en hummerpark på Kvitsøy i Rogaland. Et stort antall rognhummer skulle samles for å klekke eggene. Det ble konstatert store forekomster av yngel i det første frittlevende stadiet, men ikke i andre stadier. Til tross for at noen ungdyr ble fanget i parken fire-fem år seinere, de hadde etter all sannsynlighet vokst opp i parken, ble konklusjonen at dette ga få målbare resultater. Mye av innsatsen ble så lagt ned i å prøve ut ulike klekkemetoder, men først i 1923 lyktes det å utvikle en metode som kunne brukes til å masseprodusere larver frem til det første bunnlevende stadiet. I 1932 ble et hummerklekkeri bygd i Flødevigen. I Europa ble flere hummerklekkerier opprettet i begynnelsen av 1900-tallet, hovedsakelig i England og Frankrike. På grunn av at den kultiverte hummeren ikke kunne gjenkjennes i naturen, har det ikke vært mulig å evaluere effekten av noen av utsettingene. Neste kapittel som ble skrevet tok til i 1970-årene. I Canada ble ideen om kommersielt oppdrett realisert ved at flere private selskaper ble etablert, men ingen hummer er til nå blitt produsert for kommersielt salg. I Norge startet S. Grimsen og professor J.G. Balchen opp med et pilotforsøk i Flødevigen, og målet var å produsere opp mot ett år gammel yngel til utsettingsformål. Det resulterte i en prøveutsetting i Trondheimsfjorden, som igjen la grunnlaget for at Tiedemanns Tobakksfabrikk bygget et stort hummerklekkeri på Kyrksæterøra i Trøndelag med en kapasitet på 120 000 hummerunger hvert år. I perioden fra 1981 til 1986 ble det satt ut flere hundre tusen ett år gammel hummer flere steder langs norskekysten. Disse kunne etter fem til åtte år gjenkjennes i det kommersielle fisket fordi de fleste hadde utviklet to sakseklør under kultiveringsprosessen. Identifiseringen er imidlertid noe usikker fordi forskjellen mellom saks- og knuseklo varierer, særlig hos mindre dyr og hos hunnene. Etter utsagn av fiskere utgjorde de en vesentlig del av fangstene i enkelte områder. I England ble det på midten av 1980-tallet utviklet merkemetoder (mikromerker) som var egnet for hummerunger. Dermed lå forholdene til rette for å kunne vurdere effekter av utsettinger. I 1989 overtok Havforskningsinstituttet Tiedemanns hummerklekkeri på Kyrksæterøra, og året etter ble hummer en av de fire artene i PUSH-programmet. Fra 1990 til 1994 ble det satt ut 125 000 merkede hummerunger (ett år gamle) på Kvitsøy i Rogaland. Hovedmålet var å øke den totale rekrutteringen ved å sette ut hummerunger, samt å kartlegge potensialet for kommersielt havbeite. Lignende forsøk ble også utprøvd i Storbritannia og Frankrike. Det er blitt dokumentert at utsettingene på Kvitsøy virkelig har bidratt i fangstene, og at hummerbestanden sannsynligvis er styrket. I det kommersielle høstfisket 1998 utgjorde utsatt hummer 60 % av den totale fangsten. Foreløpige tall for total fangst av hummer per enhet innsats viser også en kraftig økning høsten 1998, noe som først og fremst skyldes økningen i fangsten av havbeitehummer. Fangstene av vill hummer per enhet innsats har vært tilnærmet stabil gjennom hele forsøksperioden, noe som tyder på at den utsatte hummeren ikke
fortrenger vill hummer, men kommer som et tillegg og en reell økning i bestanden (jfr. "Gjenfangst og status i Kvitsøyprosjektet"). Figur 5.10 Kan kultivering og forvaltning sammen oppfylle drømmen om store fangster av hummer? Med dagens fangstnivå må det drastiske tiltak til for å oppnå tidligere kvanta. Is it possible that joint forces of cultivation and management can fulfil the dream of catching large quantities of lobster? Drastic actions must be taken in order to achieve previous levels of landings. På bakgrunn av de lovende gjenfangstene av havbeitehummer, tok Kvitsøy kommune i 1995 initiativ til å etablere et lokalt hummerklekkeri. Dette ble utformet i samarbeid med Havforskningsinstituttet, og i løpet av sommeren 1998 var klekkeriet en realitet. Formålet er hovedsakelig å føre videre utsettingene på Kvitsøy, men innsats blir også lagt ned i å utvikle og utbedre klekke- og oppvekstmetoder. Kvitsøyprosjektet har også stimulert til andre aktiviteter med hummer, blant annet innen genetikk. Se forøvrig "Hummerforsøk i Norge" for mer informasjon. Veien videre Hvor går så veien videre etter flere tiår med sporadiske forsøk og nærmere sju år med storskala kultiveringsforsøk? Det er lett å bli pessimistisk når de økonomiske analysene presenteres. Imidlertid bør man huske at den intense forsk-ningen som pågikk innen PUSHprogrammet faktisk var det første kontrollerte i større skala på fire ulike arter, og at merkeforsøk for første gang ble fullt ut benyttet til å vurdere reelle effekter av utsettingene. På mange måter har denne forskningen vært preget av en slags "prøve- og feilemetodikk", og sju år er en alt for kort periode for å klarlegge de økologiske og fysiologiske faktorene som er avgjørende for de utsatte organismenes vekst og overlevelse i naturen. Fokuseringen på gjenfangsttall har en tendens til å glemme det faktum at viten om de optimale forhold med hensyn til utsettingssted og tidspunkt, kvalitet av utsettingsdyrene etc. ikke eksisterte på begynnelsen av 1990-tallet. Tildels eksisterer den ikke i dag heller. Allikevel kan man med den kunnskapen som nå er etablert i Norge kort oppsummere enkelte momenter som må være oppfylt, eller vil være kritisk for den arten som skal kultiveres. Arten bør ha en høy kilopris ved gjenfangst, høy overlevelse, en hurtig vekst og være lett
Page 1 and 2: Havbeite og kultivering av ville be
Page 3 and 4: Blant laksefiskene er det også gje
Page 5: var bare i overkant av 100 individe
Page 9 and 10: Figur 5.11 Oversikt over omfang av

Havbeite og kultivering av ville bestander - Havforskningsinstituttet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?