2005-01_Helseivest_web - Helse Vest

Utdrag frå dagboka:Far til Erik fortel17. mars 2004Sitter på møte i Houston. Tone ringer og sier at Erik har vært pårøntgen med kneet forrige uke og blitt bedt om å komme på MR da dehar funnet noe som de må sjekke nærmere. Hun nevner at det muligenskan være kreft.2. april 2004På kvelden kommer Trovik innom på avdelingen og snakker med oss.Det søkker i meg når han sier at prøvene viser at det nok er kreft, da deallerede kan se at det er unormal celledeling. Vi snakker litt rundt dette,det er tungt å holde seg og ikke bryte sammen i gråt, føler Erik klartforstår meldingen men fortrenger det, han ønsker å se TV. Jeg trekkerut telefonledningen, da jeg føler at jeg ikke klarer å gjennomføre ensamtale uten å miste kontrollen. Går ut for å ringe til Tone, men detblir i stedet mye gråting i parkeringshuset.14. juli 2004Operasjon. Erik var koblet opp i alle slags overvåkningsutstyr og haddefått lagt inn dren fra såret, kateter og smertepumpe i ryggmargen, spinalbedøvelse.25. september 2004Blodprøvene var endelig over grensene og vi fikk reise hjem, slitsom turda Erik har mistet mye av kreftene i løpet av disse tre ukene, veier nå51 kilo og det er snart ikke muskler igjen. Godt å komme hjem til mor,lengselen har vært stor og det blir som å ta lokket av en trykkoker.5. november 2004Dagen har vært bra, men Erik mangler totalt matlyst, ikke spist sidenmandag bortsett fra en ostepølse på onsdag.7. desember 2004Klokka 16 kommer Monge for å ta en siste samtale med oss (troddevi), men så sier han at blodprøvene er gode nok for å ta en kur til. Førstså tror jeg både vi og Erik tenkte han spøkte, men da Erik skjønte hanmente det, så ble han veldig skuffet og reagerte ganske sterkt. Etter littdiskusjon fram og tilbake konkluderte Monge med at Erik nok ikke vartjent med å gjennomføre en kur til. Dette føler vi også var riktig da deter så lang tid mellom kurene, så godt resultat ved operasjon og så sterkebivirkninger. Vi føler det ikke er behov for en kur til, og at det vil gjøregodt med en måned med opptrening, uten en ny bølgedal, og så startepå skolen på nyåret.Nærsjukehuset tar formNærsjukehuset i Florø opna dørene 3. januar i år. Herskal folk få behandling for dei vanlegaste sjukdommane.Målet er eit tett samarbeid med kommunehelsetenesta.- Eg trur denne typen sjukehus kan passe mange andre stader òg. Vihar eit godt tilbod til eldre og kronikarar som høyrer til i vårt nærområde.Rehabilitering og læring og meistring er jo blant dei viktigastesatsingsområda innan helse. Det blir ei utfordring at vi stadig får fleire eldrei samfunnet. Dei lever lenger enn før og har større sjanse for å bli sjuke,gjerne kronisk sjuke, seier avdelingssjef Signe Nordvik ved Florø sjukehus.Ho meiner nærsjukehuset er godt rusta til å møte denne utfordringa.- I tillegg har vi eit bra dagkirurgisk tilbod innan dei vanlegaste sjukdomanesom treng kirurgisk behandling, for eksempel åreknute-,brokk-, og meniskoperasjonar, fortel Signe Nordvik.Ein av hovudtankanebak nærsjukehusmodellen er å få til eit tett samarbeid mellomkommune- og spesialisthelsetenesta.- Eit nærare samarbeid med fastlegane gir mange moglegheiter. Detsame gjeld for fysio-, ergoterapeut-, jordmor- og legevakttenesta ikommunane. Her er samarbeidet meir formalisert no, fortel SigneNordvik. Blant anna har den kommunale legevakta flytta inn i sjukehusetutanom kontortid, på ettermiddagen og i helga. I det sametidsrommet er det òg mogleg for gravide å treffe jordmor på sjukehusetdersom dei har behov for det.Avdelingssjef Signe Nordvik ved Florø sjukehus.- Dette har vore veldig vellykka, no kan for eksempel legevaktslegenfå hjelp frå sengeposten på sjukehuset når det er nødvendig, forklarerSigne Nordvik.Ho understrekar at nærsjukehuset framleis er i prosessen med å finne siform. 3. februar blir det halde eit dialogmøte for fastlegar, ambulansepersonellog sjukehustilsette. Tema for møtet er korleis ein skal få til eitsamarbeid som tenar pasientane best.Foto: Olav Hatlemark, Firdaposten19