innsynBedre blikk med matematikkAv: Peter GrutleI denne utgaven av Observator kan dulese portrettintervjuer med to av deviktigste aktørene i utformingen av norskøkonomisk politikk, finansråd ToreEriksen og sentralbanksjef Svein Gjedrem.Begge har sin utdannelse fra Økonomiskinstitutt. I denne forbindelse fikk vi hørehva de mente var det viktigste en studentpå samfunnsøkonomistudiet bør tilegneseg. Både Eriksen og Gjedrem vektlamatematikk og analytiske ferdigheter.At Økonomisk institutt har fokus pådisse områdene er velkjent og mangestudenter har nok tvilt på om all dennematematikken vil komme til nytte. Da kandet være greit å få en bekreftelse fra to avNorges mest fremstående økonomer.”Når man starter må man passe på åfå det løftet i matematikk-kunnskapersom gjør at en kan lese lærebøker, oglese artikler slik at en kan bruke detinstrumentet som matematikken er. Hvisikke vil jeg tro at det kan bli veldig myeoppoverbakke”, uttalte sentralbanksjefen.”Det kreves tålmodighet for å skjønne atman vil få stor nytte av dette senere. Jegså lyset etter et par år, men jeg så det ikkemed en gang”, meddelte finansråden.Forhåpentligvis vil dette gi motivasjontil studenter som kanskje ikke har settlyset ennå. For bachelorstudenter ogmasterstudenter som velger henholdsvisECON4120 - Mathematics 2: Calculusand linear algebra og ECON4145Mathematics 3: Differential equations,static and dynamic optimizationsom valgfag, vil dette kanskje væreen bedre investering enn de selv tror.Portrettintervjuene kan leses i sin helhetpå sidene 13- 17.Dersom en likevel skulle ønske mindrefokus på matematikk eller et annerledesfagtilbud i ett eller to semestre, er det nokav muligheter gjennom utveksling. Dissemulighetene blir stadig bredere; somUiO-student kan du i dag velge mellomutallige utdanningsinstitusjoner over heleverden. Er privatøkonomien et hinder,finnes det en rekke stipender og legatersom venter på søkere. I denne utgavenav Observator får vi innblikk i hvordandet er å være utvekslingsstudent ved toanerkjente universiteter; Mannheimuniversiteteti Tyskland på side 31 ogUniversity of Washington i USA på side18- 19.Observator-redaksjonen ønsker godlesing og alle våre medstudenter lykke tilmed eksamen!Utskiftninger ved instituttetDet er ikke bare studenter som drarutenlands. Professor Jon Strand fikktidligere i år forlenget sin permisjonfor å arbeide i forskningsavdelingeni Verdensbanken. Mens noen tarpermisjon, fratrer andre sine stillinger;Senere i år vil Atle Seierstad og YngveWillassen fratre sine stillinger somprofessorer. Michelle Rendall har sagt oppsin stilling som postdoktor fra august.ECON4310-duoen Espen Henriksen ogKaiji Chen slutter også innen sammemåned. Vi ønsker dem lykke til videre.REDAKTØRERAskill Harkjerr HalsePeter GrutleMichael W. MadsenJonas ChristensenADMINSTRASJONGuri Lise PettersenKathrine LebesbyKorneliya KyosevaRunar AlmsengenØVRIGE SKRIBENTERMorten GrindakerEspen Willassen HoelLasse ThorvaldsenRasmus Bøgh HolmenAndré AnundsenTord Kopland EidPaal WangnessKaren Contreras LisperguerAnsvarlig redaktørMedredaktørMedredaktørMedredaktørØkonomiansvarligHR-ansvarligPR-ansvarligWeb-ansvarlig
utsynI gode og onde dagerAv: Askill HalseSelv om finanskrisa er i alle medierom dagen, er det slående lite fokus påde realøkonomiske konsekvensene avkrisa i forskjellige land. Vi har fått viteat antallet arbeidsledige amerikanerevokser i et skremmende høyt tempo, ogat ledigheten har begynt å øke også herhjemme. Men hvordan står det til i andreland som er mye hardere rammet ennoss, for eksempel i Øst-Europa?I nyhetsmagasinet Der Spiegel (23. mars)gis det noen innledende svar: Blant denye EU-landene 1 har flertallet hatt enårlig nedgang i industriproduksjonen fradesember 2007 til 2008 på mellom 10 og20 prosent. Til sammenlikning haddeNorge en økning i samme periode på fireprosent i følge SSB. (Januartallene viserimidlertid nullvekst.)Som du kan lese i denne Observatorutgavenpå side 10- 12 har både Ungarn,Latvia og Romania fått store kriselånfra Det internasjonale pengefondet(IMF) blant annet for å hjelpe bankenesine. Dette er høyst nødvendig ettersomdisse landene verken har et bunnløstoljefond å øse av eller har den sammekredittverdigheten som de vesteuropeiskeindustrilandene når det gjelder å lånepå de internasjonale kapitalmarkedene.Muligheten deres til å drive aktivmotkonjunkturpolitikk for å redde restenav økonomien er av samme grunn sterktbegrenset.Samtidig ser vi en viss ideologiskmotvilje mot keynesiansketterspørselsstimulering også. Underen debatt i Europaparlamentet kalteden tsjekkiske presidenten MirekTopolanek ifølge den danske avisenPolitiken president Obamas økonomiskestrategi mot finanskrisen for ”en vei tilhelvete”. Topolanek, som fortsatt lederEUs formannskap denne perioden tiltross for at han ikke har tillit i sitt egetparlament, kritiserte USAs presidentBarack Obamas oppfordring til verdensledere om å bruke mer offentlige midlerfor å skape vekst og optimisme. ”EUsstørste suksess er å unngå å gå den veien,”sa presidenten.Da den alternative økonomen ErikReinert gjestet U1 for debatt i mars, vardet med dystre spådommer om kaos og”nyføydalisme” i Øst-Europa som følgeav finanskrisen. (For mer om debattense side 26- 27.) Landet der han har sinuniversitetsstilling, Estland, er for øvrigdet landet på Spiegels oversikt som hardet største fallet i industriproduksjonen.Den økonomiske bråstoppen i østkommer etter år med svært høy fart.De nye EU-landene har nytt godtav alle de fire frihetene: De har fåttnye eksportmarkeder og tilgang påfinanskapital til investeringer. De harkunnet reise vestover for å arbeide,og bedrifter har flyttet motsatt vei.EUs vektlegging av bedriftsmobilitetkan imidlertid ha ført til hardereskattekonkurranse landene imellom,og for eksempel i Baltikum er en flat(og lav) skattesats svært utbredt. Dettegjør mulighetene for sosial utjevningmindre. De bedriftene som flytterraskest på seg ved utsikter til litt lavereskattesatser er heller neppe de medmest kunnskapsbasert produksjon oglangsiktig perspektiv.Og hva med de som har jobbether i landet? Senterpartiets PerOlaf Lundteigen foreslo å begrensearbeidsledige østeuropeeres rettighetertil å motta dagpenger på lik linje medandre arbeidsledige, rettigheter de selvhar opparbeidet seg gjennom arbeid pånorske byggeplasser og i andre bransjer.Utsagnet kan tolkes som et enkeltståendehåpløst utspill, men også som eksempelpå en nasjonalistisk retorikk som en sermer av i krisetider.Vi burde heller bekymre oss for dearbeidsinnvandrerne som drar tilbaketil sine hjemland etter å ha mistetjobben, og de andre der som nå møteren hverdag med et langt mer usikkertinntektsgrunnlag enn for bare sværtkort tid siden. Tsjekkia nærmerseg for eksempel ifølge Spiegel enarbeidsledighet på 12 prosent. Bildet erikke entydig når det gjelder utbredelsenav velferdsordninger i de nye EUlandene,men sosiale sikkerhetsnetthar ikke vært prioritert så høyt som dekunne ha vært i de eventyrlige vekstårenelandene har opplevd. Dersom dissenettene ikke i stor nok grad fanger oppde som faller fra arbeidslivet, kan det føretil massive sosiale problemer og politiskuro.Det knytter seg også spenning til ihvilken grad de rike nabolandene i vestvil iverksette krisetiltak som redder egnebedrifter på bekostning av de i andreland. Tiden framover kan gi svar på omintegrasjonen med deler av det gamlejernteppet er et forhold både for gode ogonde dager.1De ”nye” EU-landene er Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Romania og Bulgaria. Jeg beklager for øvrig at det i dennekommentaren ikke gis mer plass til de viktige forskjellene mellom disse landene.POSTADRESSEObservatorPostboks 1095 Blindern0317 OSLOANNONSEPRISERKvartside kr 750,-Halvside kr 1250,-Helside kr 2000,-Observator tilbyr utformingUTGIS MED STØTTE FRAØkonomisk insitutt ved<strong>Universitetet</strong> i <strong>Oslo</strong> ogKulturstyret vedStudentskipnaden i <strong>Oslo</strong>REDAKSJON AVSLUTTET05.06.<strong>2009</strong>OPPLAG600KONTAKTINFORMASJONTelefon: 22 85 59 42Fax: 22 85 50 35e-post: tidsskrift.observator@gmail.comABONNENTPRISERKr 100,- for personerKr 200,- for institusjonerTRYKKLobo Media46. ÅRGANG