Last ned GENialt 3/2004 (pdf). - Bioteknologinemnda

NR. 3/2004rin viste at vann pumpesaktivt ut og inn av cellenegjennom nøye regulerteprosesser. Tilsvarendeaktiv transport av vannmolekylerer nå oppdagetå spille en viktig rolle hosmange andre arter også,for eksempel hos planter,og er et godt eksempel påhvordan det i naturen erlike løsninger hos ulikelivsformer. Agre fortalteom hvordan de haddeoppdaget proteinets funksjon,og undret seg over aten så vesentlig mekanismeikke var blitt oppdaget før.Oppdagelsen somAgre fikk nobelprisenfor er bokstavelig talt avbetydning for liv og død.Hjerneødem, væskeansamlingersom kan oppståved hodeskader, kan væredødelige fordi hjernenikke har noen mulighet tilå ”bule ut” - omgitt somden er av en hard skalle.Det vil være verdifullt ålære mer om vanntransporteni slike tilfeller, ogAgre arbeider med dettesammen forskningsgruppentil professor Ottersenved Universitetet i Oslo.Ikke fullt så dramatisk,men problematisk ogalvorlig nok for alle detangår, er sengevæting.Agre antok at mangetilfeller av sengevætingkan skyldes en unormalregulering av aquaporini nyrene, slik at urinenikke lar seg konsentreretilstrekkelig.Den siste foredragsholderenvar svenske SvantePääbo. Pääbo er professori genetikk og evolusjonsbiologived universiteteti Leipzig, Tyskland, ogleder for Max Planckinstituttetfor evolusjonærantropologi, også det iLeipzig. Han er en avverdens fremste eksperterpå sjimpansens genom ogforhistorisk DNA. Pääbodiskuterte hva det er ivårt genom som egentliggjør oss til mennesker, oghvordan man kan brukekunnskapen om mennesketsfortid og slektskapmed apene i arbeidet medå forstå genenes betydning.Pääbo sa at selv omdet humane genom nå erkartlagt, så gjenstår detet stort arbeid med å lagemening av all informasjonen.En av de viktigsteinnfallsvinklene for ågjøre det, er å foreta sammenligningermed andrearters DNA. Tidligere harman arbeidet mest medmodellarter som er veldigforskjellige fra mennesket,som fisk og fluer. Dedelene av arvematerialetsom er like mellom oss ogdem er områder som erblitt bevart i hundrevis avmillioner av år, og fortellernoe om hva som eravgjørende for å være envertebrat, et pattedyr og såvidere.Stadig bedre teknologihar gjort det lettere å gjøresammenligninger ogsåmed nært beslektede artersom sjimpansen, bonobo(dvergsjimpansen) og deandre apene. Her er deområdene av genmaterialetsom er forskjelligespesielt interessante.Forskjellene i genene ermeget små, eksempelviser det bare rundt 1,2 % avvårt arvemateriale som erforskjellig fra sjimpansens,men det er ved å studeredenne lille forskjellen vikan få innsikt i hva i våregener som gjør oss til mennesker.Pääbo tok spesieltfor seg genet FOXP2.Dette er et regulatoriskgen, det skrur av og påandre gener, og har betydningfor muskelkontrolli stemmebånd, lepper ogtunge og dermed bestemmendefor vår taleevne.Han forklarte hvordanman kunne beregne nårendringene i dette genet eroppstått, og hvordan mankan vise at endringene harutgjort en selektiv fordel ievolusjonen.Pääbo la også vekthvor viktig det er å stilleKonferansen samlet over 700 tilhørere. Foto: Forskningsdagenespørsmålet ”Hva er typiskfor mennesket?” fraflere perspektiver. Hanfortalte hvordan ulikeforskergrupper ved MaxPlanck-instiuttet i Leipzigarbeider med denneproblemstillingen medulike tilnærminger, ikkebare genetiske. Kolleger avPääbo undersøker eksempelvisforskjeller i kulturelleegenskaper mellomforskjellige sjimpansegrupper,når og hvordankognitive forskjellerbegynner å tre frem hossjimpansebarn og mennesker,eller studerer språk ogfossiler. Dette omfattendeog flerdisiplinære arbeidethar vist at det meste av detvi tenker på som noe uniktfor mennesket – språk,kulturell utvikling oglignende, egentlig er egenskapervi deler med apene.Det er gradsforskjeller,ikke absolutte forskjeller.En rapport på norsk framøtet er under utarbeiding,og vil bli lagt ut påwww.bion.no.15