Last ned GENialt 3/2004 (pdf). - Bioteknologinemnda

NR. 3/2004handling som overhodetikke ga noen mening forurfolkene. Flaggplantingenmedførte at folk gjordekrav på urfolks land ogbegynte å holde dem vekkfra deres landområder.Det moderne rettssamfunnetsstore utfordring blirå møte spørsmålet omeierskap til genressursenepå en bedre måte ennlandrettighetsproblemet.Potensielle konfliktermellom urbefolkningenog andre fastboende sombor i de samme områder,mente Somby måtte løseseksempelvis ved at allesom sogner til et områdefår en andel av rettigheten,altså en likebehandlingi slike tilfeller. Sombyrefererte til et eksempel påforhandlinger når mangeurfolksgrupper gjør kravpå de samme ressursene:Den såkalte ”Alaska nativeclaims settlement act”,som ble forhandlet frammellom den Amerikanskeregjeringen og de 9 forskjelligeurfolksgruppene iAlaska.Sissel Rogne, direktør iBioteknologinemnda, fremhevetavslutningsvis atman raskt vil komme opp ikonflikter og få et demokratiproblemdersom ikkeflere er med og diskuterereierskap til genressurser. Idag arbeides det både globaltog nasjonalt med dissespørsmålene. Vår lovgivningblir påvirket gjennominternasjonale avtaler,men Norge påvirkerigjen disse. Hun påpekteogså at Biomangfoldlovutvalgetvil fremleggesitt forslag før jul i 2004til hvorledes Norge skalregulere forvaltningen avdet biologiske mangfoldetog tilgang og fordeling avgoder fra genressursene.Bioprospektering i nordHva leter vi etter, hvordan og hvorforMarin bioprospektering defineres som leting etter interessante ogunike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø. I Tromsø erdet under etablering to infrastrukturer som vil legge forholdene godt til rettefor satsning innen marin bioprospektering. Det etableres en marin biobank,Marbank, som vil gi norske forskningsmiljøer tilgang til et bredt spekter avmarint biologisk materiale. Samtidig etableres Marbio, som er en plattformutstyrt for storstilt screening av bioaktiviteter i ekstrakter fra biologiskeprøver. Med utgangspunkt i vår beliggenhet mot nord, er det naturlig å leteetter bioaktive molekyler fra kaldtvannsorganismer som kan ha betydning forDet moderne samfunnkrever en kontinuerligutvikling av nye legemidler,enten for å erstattegamle og mindre effektivestoffer, eller for behandlingav sykdommer hvordet i dag ikke finnes godemedikamenter. Nye legemidlerer gjerne basert påmolekyler som har annerledesstruktur enn demsom allerede er i bruk.Utviklingen av nye farmasøytiskeprodukter harhovedsakelig tatt utgangspunkti fremstilling ogscreening av syntetiskestoffer, men i den seneretid har det vært en utviklinghvor både forskereog farmasøytisk industrii stadig større grad ser påmulighetene for å utforskenaturlige produkterfor deres potensial sommedisin. Bioprospekteringhar for eksempel gitt osscyclosporin som i 1969fremtidig medisinsk eller industriell utnyttelse.Jeanette Hammer Andersen og Kjersti Lie Gabrielsenble funnet i en sopp fra enjordprøve på Hardangervidda.Forskere oppdagetat cyclosporin hadde enimmundempende effekt.Dette stoffet revolusjonertemulighetene for åkunne utføre organtransplantasjoner.Havet som kildeTradisjonelt har man bruktlandjorda som utgangspunktved leting etter nyebioaktive stoffer, men ide senere år har man fåttøynene opp for havet somen rik kilde. I bryozoa,et mosdyr i havet, erdet funnet et nytt stoff,bryostatin, med sværtlovende effekt mot kreft.Denne forbindelsen dreperkreftceller svært selektivtog har i motsetning tiltradisjonell kjemoterapi itillegg en positiv effekt påproduksjon av røde blodceller.Forskere har ogsåfunnet flere stoffer somproduseres av en sjøbusksamlet inn utenfor Floridaog Bahamas og som virkerbetennelsesdempende ogsmertestillende. Forbindelsenesom er funnet kallespseudopterosiner og ersvært potente. De redusererhevelser, hud-irritasjonerog virker helendepå sår. Pseudopterosinerer i dag under kliniskutprøving for behandlingav både psoriasis ogrevmatisme. Ett av stoffene,pseudopterosin E, erogså tatt i bruk innenforkosmetikkindustrien. IEstée Lauders hudkrem,Resilience, er pseudopterosinE listet opp somen av ingrediensene somreduserer rynker.Marine invertebraterDen store genetiskevariasjon som er tilgjengeligi marine planter,20