Praktisk planlegging av betongproduksjon Halvard ... - buildingSMART

Masteroppgave Praktisk planlegging av betongproduksjon Halvard Wethelund 2011direkte og skalert, rotert og plassert. Med bruk av Autodesk Navisworks Manage 2011 harplanleggeren også funksjoner som kan berike simuleringen med ytterligere detaljer. Dette kanføre til overdreven detaljering. Faren for dette blir imidlertid ansett å være av mindrebetydning, siden det er planleggeren selv som produserer modellen og vet hvilke detaljer somer viktige å fremheve. På bakgrunn av den enkel 4Dmodelleringen kan hensiktsmessigedetaljer bli laget av planleggeren.Selv om modelleringen kan utføres med enkle programverktøy vil en implementering av4Dmikromodell hos entreprenør møte utfordringer. Det er begrenset med systemer, kunnskapog kompetanse hos entreprenør omkring bruk av disse verktøyene, og dette er helt essensieltfor å kunne bruke metoden effektivt. Dette er antatt den største utfordringen for brukbygningsinformasjonsmodeller og 4D mikromodell hos entreprenør i dag. Likevel er dette etøkonomisk spørsmål og disse elementene må kunne imøtekommes ved en bred satsning fraentreprenørens side. Systemer som kan beskrive informasjonsflyt kan utvikles ogkompetanseheving i praktisk bruk av verktøyet vil kunne løse dette. Manglende systemer,kunnskap og kompetanse omkring verktøyene begrenser en mulig implementering avverktøyene.Ved modelleringen av arbeidsbolkene/volumene i Sketchup oppstod det noen utfordringer iforsøket. Organiseringen i lag og bygningsinformasjonsmodellens inkonsistens i detteprogrammet skapte utfordringer. Dette gjordet at arbeidsbolkene måtte kontrolleres i forholdtil modellen i Autodesk Navisworks Manage 2011. Volumenes plassering i bygningenfungerte likevel godt. En optimal løsning ville vært en bedre skissemodell i Sketchup ,slik atarbeidsbolkene kunne planlegges direkte ut av denne. Modelleringsarbeidet i Sketchup haddeenkelte utfordringer, men gav et tilfredsstillende resultat.I forsøket ble det vist at visualiseringen av bygningsinformasjonsmodellen kunne gi enoverordnet forståelse og være et godt utgangspunkt for en konstruksjonsgranskning. Ved åkunne manøvrer seg rundt i modellen ble prosessen med forståelse av bygget svært forenklet.Detaljeringen av utfordrende løsninger i konstruksjonen gjennom viewpoints var en ryddig ogoversiktlig måte å arbeide med planene. Dette kan danne et oversiktlig grunnlag forkommunikasjon omkring vanskelige detaljer. En utfordring i dette arbeidet er konsistensen tilmodellen. Er det feil i modellen kan dette svekke påliteligheten til tegningunderlaget. Enproduksjonsleder trakk fram visualisering som et nyttig verktøy, men det var opplevd at dedetaljer som var ønsket gransket heller ikke fantes i modellen. Likevel er den visualiseringensom enkelt kan vises ved hjelp av en bygningsinformasjonsmodell egnet til å gi en viktigforståelse av bygget som ingen andre planuttrykk kan gi. Modellen kan gjennom visualiseringi tre dimensjoner bli en plattform for drøfting og kommunikasjon omkring produksjonen.Tidsestimeringen av aktivitetene i forsøket var utfordrende. Da volumene var plassert iAutodesk Navisworks Manage 2011 begynte selve tidsplanleggingen ved hjelp av 4D CADfunksjonen i programmet. Selve koblingen mellom arbeidsbolker/volum og aktivitet gikkeffektivt tross enkelte manuelle metoder. Det var selve strengoppbygningen ved defineringenav tiden til aktivitetene som tok lang tid. I hver aktivitet ble dato og tidspunkt for planlagtstart og slutt lagt til. Det måtte gjennomføres mange simuleringer underveis for at strengene65