Pigghuder, fisk, amfibier og krypdyr

Ekskresjon via opistonefriske nyrer (gr. opisthe - bak; nephros - nyre) og rektalkjertel.Blodet har høyt innhold av urea og trimetylaminoksid, og som er med å motvirke denhøye saltkonsentrasjonen i sjøvannet. Blodet er isoosmotisk eller hyperosmotisk iforhold til sjøvann.Fordøyelsesystemet er forholdsvis kort sammenlignet med andre vertebrater, og harJ-formet magesekk, unntatt kimærer/havmus som mangler magesekk. Kort rett tynntarmhar spiralventil som øker de indre overflatene i fordøyelsessystemet og gjør at matenbeveger seg saktere gjennom tarmen. De største haiene og rokkene ersuspensjonsspisere. De tar inn vann i munnen som går via svelget ut gjennom gjellenehvor maten fanges i silstrukturer.Bruskfisk har velutviklet nervesystem med hjerne med to lukt- og synslapper, tohjernehalvdeler, lillehjerne (cerebellum), forlenget marg (medulla oblongata), 10 parkranialnerver, og tre par semisirkulære kanaler. Bruskfisk er særkjønnete med indrebefruktning. Reproduktive kanaler har åpning til kloakk. Havmus/kimærer har atskiltanal- og urogenitial kanal. Det er indre befruktning og bukfinnen med en slank spaltebrukes til å føre sperm inn i kloakken på hunnen. Egget befruktes i den øvre del avegglederen. Deler av egglederne har skjellkjertler som lager en beskyttende kappe rundtegget. Skater og noen hai er ovipare og legger egg. Mange hai er ovovivipare hvor eggklekkes i hunnen og får næring fra eggeplommen. Noen hai er vivipare og ungene fårnæring fra plommen rundt egget og fra blod i veggen i livmora. Bruskfisk (haier, skater,rokker og havmus) oppstod i ferskvann og utvandret til marine miljøer. Noen harelektriske organer på hver side av hodet, utviklet fra modifiserte muskler. Bruskfiskenevar en stor dyregruppe i jordens oldtid. Tenner i munnen har utviklet seg fra hudtennerhos bruskfiskene.Underklasse Haier, skater og rokker (Elasmobranchii/Eluselachii) (gr.elasmos - plate; branchia - gjelle; eng. sharks, skates & rays)Ganebrusken er ikke vokst sammen med hjernekassen. Mangler gjellelokk. Amficoelevirvler ( gr. amphi - begge; koilos - hul) (konkave på begge sider).Orden Haier (Pleurotremata/Selachii)Haier er rovdyr (predatorer) med god luktesans som kan identifisere et bytte på langavstand. Hvalhai er filterspiser. Skjelettet er av brusk. Amficoele ryggvirvler. Tverrstiltmunn på undersiden av hodet. Rostrum med parvise nesebor til lukteorganer og godluktesans. Velutviklet syn og elektroreseptorer i hodet registrerer muskelaktivitet hosandre dyr. Vibrasjoner og følger i vannet fra andre dyr registreres av et sidelinjeorgan,en spalte med små åpninger. Indre øre har åpning til utsiden via endolymfatisk kanal.Tennene i over- og underkjeven i munnen er plassert i rekker bakover mot svelget. Nårde forrerste tennene slites kommer de andre etter. Svelget er stort og har åpninger tilgjellespalter og sprøytehull. Utvendige gjellespalter uten gjellelokk. Må svømmebestandig. Første gjellespalte kan hos noen være omdannet til sprøytehull (spirakel)som ligger bak hvert øye. Et kort vidt spiserør fører inn magesekk og videre til tarm medspiralklaffer. Klaffene øker overflaten og senker farten på passasjen av maten. Lever ogbukspyttkjertel (pankreas) har åpning til tarmen. Ved rektum er det en rektalkjertel somskiller ut salt. Ekskresjon med en lang dorsal opistonefrisk nyre. Haier har ett par stivebrystfinner, to bukfinner, to dorsale ryggfinner samt en assymmetrisk heterocerkhalefinne (spore) som gir oppdrift når den svinger fra side til side. Finnene kan ikke34