Pigghuder, fisk, amfibier og krypdyr

Hodet går rett over i bred kropp. Lange baklemmer som springbein/hoppebein,svømmebein med svømmehud mellom tærne, eller gravebein med utvekster.Ryggsøylen har 8-9 frie virvler. Underkjeven uten tenner. Larvene har 2-3 ytre gjeller påhver side, og 1-2 sugeorganer som de kan feste seg til planter. I starten lever de avplommen. Deretter utvikles munn og gatt. Det vokser ut et gjellelokk fra tungebuen somdekker indre gjeller på 4 gjellebuer. De ytre gjellene forsvinner. Klebeorganet forsvinner.De lever nå av planteføde og har hornkjever med horntenner. Etterhvert utvikleslemmer. Forlemmene har ligget skjult i gjellehulen. Ved metamorfosen (forvandlingen)kommer lemmene fram, det dannes ekte tenner, øyelokk osv. Tar opp oksygen gjennomlungene og en fuktig hud med blodkar. Kjertler som produserer slim gjør at dyret blirglatt og kan skli unna predatorer. Slimet kan også inneholde giftstoffer. Har store øynemed bevegelig øyelokk. Noen går i vinterdvale. Egg legges i vann eller i skum. De harmange fiender, er ofte forsvarsløse, men kan flykte ved å hoppe. Tropiske former kanha aggresiv atferd og i tillegg være giftige.Underorden ArchaebatrachiaFamilien Halefrosk/Ny Zealand-frosker (Leiopelmatidae)Familien Skivetungefrosker (Discoglossidae)Underorden AglossaFamilien Pipafrosker/tungeløse frosker (Pipidae)Mangler tunge og øyelokk. Lever bare i vann. Svømmehud på baklemmene. Pipa;Xenopus.Underorden RhinophrynoideaFamilien Nesepadder (Rhinophrynidae)Underorden PelobatoideaFamilien Løkfrosker/paddefrosker (Pelobatidae)Underorden NeobatrachiaFamilien Australtannpadder (Myobatrachidae)Familien Egentlige frosker (Ranidae)Glatt hud. Egg i klumper. I tropiske områder lever flere i tilknytning til vannreservoirer ikrukker laget av bladrosettene i ananasfamilien (Bromeliaceae). Noen legger egg påblader som først faller ned i vannet ved klekking. Derved reduseres muligheten for ateggene skal bli spise opp av fisk og andre predatorer. Trelevende frosk kan ytterst ha etbeskyttende fettlag som beskytter mot transpirasjon og vanntap. Vanlig frosk (Ranatemporaria) med synlig tromhinne. Mest vanlig i Norge. Overvintrer og livsprosessenesenkes under hiberneringen. Hannen ofte innefrosset og kommer derved raskere ut ivannet om våren. Glycerol og glukose i kroppsvæsken hindrer at det dannes iskrystaller.Klumper av egg synker for deretter å flyte opp. Spissnutet frosk (Rana arvalis) finnesomkring Oslofjorden. På innsiden av fotroten en hard knute. Levevis som frosk. Eggeneflyter ikke opp. I S-Sverige flere arter.Familien Egentlige padder (Bufonidae)64