Pigghuder, fisk, amfibier og krypdyr

varmeregulerende organ.ReproduksjonKrypdyrene har innvendig befruktning hvor spermiene føres inn i reprodukskanal/kloakkved hjelp av et kopulasjonsorgan, siden spermiene må nå fram til egget før det bliromgitt av et skall. Spermiene fra ett par testikler kommer via vasa deferentia tilkopulasjonsorganet som er en utkrengning av kloakkveggen. Hunnen har parviseeggstokker og eggledere. Den kjertelrike veggen til egglederne gir materiale til proteiner,mineraler, vann og eggeskall. Krypdyrene legger næringsrike amniote egg som erbeskyttet mot uttørking med et læraktig skall og kan legges på land, i motsetning tilamfibieeggene. Fosteret har flere fosterhinner. Amnion, en av fosterhinnene somligger rundt en væskefylt hule med en næringsrik plommesekk, omgir fosteret ogmottar ekskresjonsprodukter. Fosteret blir derfor istand til å leve i et vannholdig miljøpå land. Væsken i amnion hindrer uttørking og virker støtabsorberende. Hinneneallantois og chorion (serosa) er delvis vokst sammen på innsiden av skallet(chorioallanntoinmembranen), og er forsynt med blodårer som letter gassutvekslingengjennom skallet. Allantois danner en respirerende overflate og et rom for lagring avavfall fra nitrogenstoffskiftet. Omkring amnion og allantois ligger membranen chorion utmot skallet hvor oksygen og karbondioksid fritt kan passere gjennom. Egget er ytterstomgitt av et porøst hardt kalkaktig eller læraktig skall. Egget representerer et lukketselvforsynt system kalt kleidoisk egg (gr. kleis - sperre/skranke; oon - egg). Hos slangerog øgler kan eggeskallet være redusert, og ungene kommer ut av egget ved fødselen(ovovivipare). For havslanger og krypdyr som lever i kalde områder er det en fordel åkunne slippe å legge egg, og disse har ofte evnen til å føde levende unger (vivipare).Hos krypdyr som føder levende unger kan membranene omkring embryo utvikles til enplacenta. Krypdyr har ikke noe akvatisk larvestadium.SystematikkEn monofyletisk linje med dyr kalt Amniota som startet utvikling seint i Paleozoikum harfått navn fra den indre fostermembranen amnion. Amniota danner i Karbon tre atskiltelinjer: anapsider, diapsider og synapsider basert på åpninger i kraniet, som seinere gautvikling av krypdyr, fugl og pattedyr. Kranieåpningene påvirket bl.a. festet forkjevemusklene. Den klassiske taksonomiske inndelingen er i krypdyr (Reptilia), fugl(Aves) og pattedyr (Mammalia). Krypdyrene viser en ytterligere tilpasning til landliv medskjell og et vanntett skinn bestående av proteinet keratin. Det skjer en indre befruktningfør eggeskallet dannes. Kroppstemperaturen hos krypdyrene reguleres via atferd.Krypdyrene var mer vanlige i Mesozoikum og hadde den første store radiasjonen påslutten av Perm. Den andre radiasjonen skjedde i sein Trias for ca. 200 millioner årsiden. Det var to store hovedgrupper krypdyr: Dinosaurene med stor variasjon i form ogstørrelse med to hovedlinjer, Ornithishcia som var mest herbivore og Saurischia hvordet var herbivore og karnivore og endoterme former ga opphav til fuglene. Den andregruppen var flyveøgler (pterosaurer) som hadde en membranhud mellom kroppsveggenog forlemmene til spissen av en lang finger.Krypdyrene er en parafyletisk gruppe. Synapsidene utviklet seg til pattedyrene ogsauropsidene utviklet seg til fugl og krypdyr. Sauropsidene er delt i anapsider ogdiapsider. Primitive krypdyr hadde kompakt kranium uten huler, hull eller forsenkninger(apsider) bak øyenhulene (orbis), og tilhører underklassen anapsider (Anapsida).Eneste nålevende til denne gruppen er skilpaddene.68