Musikkpedagogisk planlegging - Norges Musikkorps Forbund

Harry RishaugEMNEHEFTE5Musikkpedagogisk planlegging

2Heftet er utgitt av Norges Musikkorps Forbund i samarbeid med Norsk Noteservice A/SForfatter: Harry RishaugAnsvarlig redaktør:Arne Amland, studiesjef i NMFTone Sæle, informasjonskonulent i NMF© Norges Musikkorps ForbundStandgaten 18Postboks 674 sentrum, 5807 BergnEpost: nmf@musikkorps.nowww.musikkorps.noISBN 82-8089-059-92. opplag september 2005Formgiving:Sats:Foto forside:Foto:Goosen DesignKonvoiSissel LarsenSissel Larsen, Anne F. Færestrand, Håvard Kroka, Håvard HinsverkMusikkpedagogisk planlegging

MusikkpedagogiskplanleggingForfatter: Harry Rishaug3Harry Rishaug var i 1974-81 prosjektleder for Samordnet musikkforsøki Trondheim, og fram til 1983 inspektør og lærer i Trondheimkommunale musikkskole. Fra 1983-95 var han rektor ved Musikkkonservatorieti Trondheim. Etter noen år i ledelsen av et familiefirma,er han nå ansatt som direktør i Norsk Kulturskoleråd.Musikkpedagogisk planlegging

4INNHOLDForord1. 1. Musikkpedagogisk planlegging 51.1.Målsetting 61.2.Noen overordnede prinsipper 71.3 Stimulering av fantasien 131.4 Gruppeundervisning velegnet for begynnere 132. Metodiske valg 152.1 Hva er metodikk? 162.2 Utviklingen av et undervisningsoppleggfor messingblåsere "messingblåseren" 192.3 Teori og praksis hånd i hånd 163. Hverdagen - metodiske utfordringer 213.1 Overgang til andre messingstrumenter 213.2 Frafallet i puberteten 224. Det obligatoriske opplegget 234.1 Musikkbarnehage 234.2 Korpset og den kommunale musikkskolen 24Musikkpedagogisk planlegging

ForordFor å gi en tilfredsstillende redegjørelse forprinsippene bak en fullverdig instrumentalopplæring,må en gå inn i en omfattendedrøfting av forsking og utviklingsarbeid pådette feltet. Det bør blant annet legges vektpå analyser av de undervisningsmetodersom er og har vært benyttet gjennom tidene.Dette vil i vår sammenheng føre for langt, oghar heller ikke vært intensjonene med detteemneheftet.Jeg har derfor valgt å ta utgangspunkt i dendebatt jeg selv medvirket i på midten av 70-tallet, og som blant annet førte til at"Messingblåseren" så dagens lys i 1983.Som navnet sier, var dette et undervisningsoppleggfor messingblåsere, men både dengenerelle debatt og de spesielle vurderingersom ble knyttet til "Messingblåseren" haroverføringsverdi til annen instrumental opplæring.Med min mangeårige bakgrunn som instruktørog dirigent for korps på alle nivåer, ogdeltaker i fagplandebattene innefor grunnskole-og musikkskolesektoren, har det værtnaturlig for meg å forsøke å sette instrumentalopplæringeninn i en større sammenheng.Begrepet "Samordnet kommunalmusikkopplæring" som ble utviklet i denneperioden, uttrykker den helhetstenkning sometter mitt syn fortsatt bør legges til grunn foren god instrumentalopplæring.Selv om "Samordnet kommunal musikkopplæring"synes å være en organisatoriskbeskrivelse av hvordan de lokale ressurser ibarnehage, grunnskole, kulturskole ogfrivillig musikkliv kan koordineres på bestmulig måte, er hovedpoenget at en på dennemåte kan legge forholdene til rette for envariert og kvalitativ god musikkundervisning.5Musikkpedagogisk planlegging

1. Musikkpedagogisk planlegging6Når en lærebokforfatter skal utarbeide en"skole" - et metodeverk - for den grunnleggendeopplæring på et instrument, børdet i utgangspunktet foreligge en analyse påtre nivåer: målsetting, didaktikk og metodikk.Prinsipielt bør også den enkelte instrumentallærerforeta den samme analyse for sittarbeid.Pedagogen må sette opp langsiktige og kortsiktigemål, tenke igjennom realistiske delmålog framfor alt ha et eller flere klarehovedmål for sin undervisning.Et kortsiktig mål kan være å få en gruppebegynnerelever til å spille et enkelt trestemtarrangement som et innslag på korpskonserten.Et langsiktig mål kan derimotvære å heve korpsets musikalske standardopp til høyeste nasjonale nivå.I min drøfting vil jeg ta utgangspunkt i deninstrumentale undervisningen av barn somskal starte i, eller allerede er medlemmer avet skolekorps.1.1 MålsettingInnledningsvis må en ha klart for seg hvilkemålgrupper undervisningen skal innrettesmot. Barnas alderstrinn, og deres fysisk/psykiske modenhetsnivå og motivasjon foropplæringen er viktige momenter å ta hensyntil ved tilretteleggingen av stoffet. Det ereksempelvis stor forskjell i hvordan enlærebok bør legges opp for en 7-åring ogen 10-åring. Den fysiske modenhet vil ogsåkunne gjøre oppstart på visse instrumenterlite egnet.Er barna sterkt motiverte allerede fra førstetime, eller må undervisningen legge an på åskape slik motivasjon? En vil kunne opplevestore forskjeller i mellom miljøene, avhengigav den status det lokale korpset har.For en elev med visse rytmiske problemer,vil et relevant delmål kunne være å bedreelevens rytmiske sikkerhet.Underveis i en opplæringsprosess vil detofte være nødvendig å justere, eventueltgjøre helt om på målsettinger. Det er enforutsetning for å oppnå gode resultater atpedagogen til enhver tid er opptatt av målsettingsproblematikken.Hovedmålsettinger i instrumentalundervisningenbør etter mitt syn være:• gi eleven et instrument/musikken som redskapfor å utvikle sin personlighet ogsosiale tilpasning.• gi eleven et instrument for å oppøve denødvendige ferdigheter, og etter hver denønskede formidlingsevne, til å kunne uttrykkeseg gjennom musikk.Begge disse målsettingene vedrører enkeltindividet,og er rettet mot personligheten ogden musikalske utvikling.I en korpssammenheng kommer felles-Musikkpedagogisk planlegging

skapets mål inn som en tredje hovedmålsetting:• at den undervisning eleven gis, er med påå skape grunnlag for et funksjonelt korpspå et høyt musikalsk nivå og med et godtsosialt miljø.Det er ikke vanskelig å forestille seg situasjonerder disse overordnede målsettingenekan komme i konflikt med hverandre, blantannet når individet av musikalske ellersosiale årsaker ikke makter å innordne segunder fellesskapets målsetting. En annen"klassisk" problemstilling ligger i det todeltemålet for korpset, der det lett kan oppståkonflikter mellom faglige og sosiale mål.korpsledere makter å samarbeide om dennekrevende balansegang.1.2 Noen overordnedeprinsipperLæren om de alminnelige lover og regler forgod og planmessig undervisning kallesdidaktikken. Dette er "overbygningen", dvsde overordnede prinsipper for det vi i vårkultur definerer som en pedagogisk tilrettelagtundervisning.Jeg vil innledningsvis drøfte noen av disseprinsippene, og de konsekvenser de kan fåfor instrumentalundervisningen.7Nå må enhver pedagog og ethvert korps ståfritt til å definere sine egne målsettinger. Devil vel i første rekke måtte svare for disseovenfor sine "medspillere", enten dette erbarna selv eller deres foreldre.På alle stadier i utviklingsprosessen er dettale om en prioritering mellom ulike målsettinger.Den dyktige pedagog og de godeElevsentrert undervisningI vår tids pedagogikk bygger en på atundervisningen skal være elevsentrert. Meddette menes at undervisningen skal væretilpasset de enkelte elevers individuelle forutsetningerog interesser.Undervisningen skal være differensiert.Dette nødvendiggjør at opplæringen tilrette-Er barnet sterkt motivert fra første time, eller må undervisningen legge opp til å skape slik motovasjon?Musikkpedagogisk planlegging

8legges ut fra det naturlige tempo i elevensmusikalske og tekniske utvikling på instrumentet,og de mål eleven sammen med sinlærer setter seg for sitt arbeid med instrumentet.Siden undervisningens mål er å fremmeelevens personlige og musikalske utvikling,er det lærerens oppgave å velge arbeidsmetodersom forener disse målene bestmulig.Som kontrast til en elevsentrert undervisning,vil undervisningen til en lærer medoverdrevet personlig ambisjonsnivå bestkunne betegnes som "lærersentrert". Etkarakteristisk trekk ved slik undervisning erat undervisningsprosessen forsømmes -eller forseres - til fordel for orientering motundervisningens produkt.En fullverdig instrumentalundervisning måvære både prosess- og produktorientert.Opplæringen må ikke utelukkende bestå avterping av stemmer på korpsprøver, menogså inneholde en individuelt rettet undervisningsom ivaretar alle sider av det å spilleet instrument.Opptredener - hvor viktige disse er - børalltid gjenspeile det utøvende nivå denenkelte utøver har nådd på det aktuelletidspunkt, ikke være resultatet av en forseringopp til et "kunstig" høyere nivå.Alle mennesker er musikalske.En elevsentrert undervisningsmetode måbygge på prinsippet om at alle mennesker ermusikalske.Noen vil kanskje stusse over denne påstanden.Den er selvsagt ikke riktig dersomen påstår at alle er like musikalske. Som formatematikk og norsk er det grader avbegavelse fra et lavt til et meget høyt nivå.Ethvert menneske har imidlertid musikalskeevner som kan utvikles, og de fleste vil medmotivasjon og innsatsvilje ha forutsetningerfor å oppnå resultater langt utover det en ofteforestilte seg etter det første møtet.Den berømte ungarske komponist ogpedagog Zoltan Kodály har uttalt: "Alle kanlære dersom de starter på rette måten".Hvem ville for noen år siden trodd det varmulig for psykisk funksjonshemmede ådanne et korps som oppnådde høreverdigeresultater både for seg selv og tilhørerne?Ledelsen ved Torshov Skole og musikerenErik Kvebæk trodde på det!Hvem ville trodd at en i våre dager skullekomme til seriøst å drøfte musikkundervisningfor døve? Ja, du leste riktig. Det finnesterapeuter som gjør bruk av musikk slik atfullstendig døve barn kan oppleve denvarierende rytmiske pulsen fra lydbølgene,og dermed benytte musikken til å uttrykkeseg gjennom dans og bevegelse.Disse erfaringene har også konsekvenserfor den tradisjonelle instrumentalopplæringen.Nå er det ikke lenger instrumentalpedagogensoppgave å stå i døren ogsortere ut de ungene som ved det førstemøtet ikke gir inntrykk av å være musikalske.Den "moderne" pedagogen har til oppgave ålegge forholdene til rette for at begynnerelevenskal få oppleve en musikalsk ogspilleteknisk utvikling - uansett graden avvedkommendes musikalske evner.Språkopplæringen forbilledligBarns musikalske utvikling har mye til fellesmed språkutviklingen. Som for språket, vildet grunnlaget de får i sine første leveår hastor betydning for det som skjer senere.Den japanske pedagogen Shinichi Suzukihar gjennom sin undervisningsmetode vist atdet er mulig å starte den instrumentale opplæringenav barn på et svært tidlig tidspunkt.Barn helt ned til 3-års alder kan i Suzukimetodenstarte opp på små fioliner, og etterMusikkpedagogisk planlegging

kort tid utvikle en naturlig beherskelse avinstrumentet.l musikkskolen i Trondheim utviklet rektorKåre Opdal gjennom mange år en norskmetode - "minifiolinopplegget" - som byggerpå egne komposisjoner og arrangementer.Også her begynner barn ned til 3-års alderdirekte på instrument.Foreldrene deltar i undervisningen i detførste året - iblant lengre - og ved siden avfiolinundervisningen går også barn ogforeldre i en musikkbarnehage der aktiviteteneer nøye samordnet med og byggeropp under fiolinundervisningen. All undervisninger gruppeundervisning.En grunnleggende forutsetning for deninstrumentale opplæringen er at barna fysiskmestrer de instrumenter de starter på. Dettebetyr at instrumentet i størrelse er tilpassetbarnets fysikk, og at det dermed ikke spilletekniskligger hindringer i veien for deoppgaver de får. Ideelt bør barn ha instrumentersom er tilpasset dem på alle trinn ideres utvikling, det vil si at instrumentet"vokser" med barnet.Dette stiller igjen krav til at den spilletekniskeprogresjon er gjennomtenkt fra pedagogensside, at hvert nytt teknisk utviklingstrinnbygger naturlig på et forutgående trinn.På NMFs fagkonferanse i 1987 gav jeg enoppsummering av de argumenter en kanframføre til fordel for en tidligere oppstart påkorpsinstrumenter enn det en tradisjonelt gjør:• Tidlig start reduserer faren for uheldige spillestillingerog dermed muskelstramminger.• Et barns musikalske mottakelighet er størsti tidlig alder.• Dersom instrumentene er tilpasset barnafysisk, kan en starte med yngre barn enndet vi vanligvis gjør i dag.• Tidlig start gir lengre modningsperiode ogdermed bedre musikalsk/ teknisk grunnlagved oppstart i skolekorpset.• Dersom barn starter tidlig, får en kontinuerligundervisning og når et relativt høytnivå som utøvere, vil flere fortsette å spilleetter at de er kommet opp i puberteten.• Det er mange eksempler på at en tidligstart resulterer i unge musikere på usedvanlighøyt nivå. Dette forutsetter enmetode som bygger på jevnlige opptredenersom en systematisk del av opplæringen.Dermed blir det å opptre forandre forbundet med trygghet og glede.• Mye tyder på at tidlig opplæring på instrumenternår ut til flere, og at foreldrene erflinkere til å følge opp barn i førskole/småskolealder enn de som er eldre.Jeg er kjent med at det er utprøving av tidligopplæring på en del andre blåseinstrumenter,men kjenner ikke til at det ennåforeligger resultater i form av utarbeidedeundervisningsopplegg.Parallell til "naturmetoden" i språkopplæringenI vår tids musikkopplæring kan en med rettesnakke om "naturmetoden" som grunnleggendemetodisk tenkning.Som i språkopplæringen tar en utgangspunkti det talte språket, for senere å trekkeinn skriftspråket. Sagt på en annen måte:gjennom praksis til teori.Med små barn bør musikkteorien aldrikomme forut for det praktiske arbeidet medmusikk. Etter hvert som melodistoffet utvikleskan notetegnene og de vanligste musikkuttrykkeneknyttes til disse som naturligebegrep og forklaringer.Det viktigste er at begrepene benyttes omopplevd musikk. Teorien er ikke et mål i segselv, kun et hjelpemiddel.Mange norske korps har ingen ærerik fortidpå dette feltet. Tradisjonen i korpsene harvært å gi barn deres første møte medmusikkopplæring gjennom obligatoriske9Musikkpedagogisk planlegging

10teorikurs, ofte over flere måneder. Mange 9-10 åringer har strevd seg gjennom puggingav toneartene opp til fire b og fire kryss - ogknapt hørt en klingende tone spilt ellersunget i kursperioden.De senere års debatt om instrumentalopplæringer i vesentlig grad preget av førskolepedagogenesinnsikt i barnas verden.For mange instrumentalpedagoger har dettebetydd en helt ny forståelse av behovet fornytenkning i den instrumentale begynneropplæringen.Sang og bevegelse som del av deninstrumentale opplæringenRytmiske og gehørsmessige problemer hoselevene stiller ofte instrumentallærerenovenfor store pedagogiske utfordringer.Med en tradisjonell undervisningsmetodeer det vanskelig å møte disse problemenepå en tilfredsstillende måte. Dersom sangog bevegelse benyttes som ledd i ensystematisk trening, har det likevel vist segmulig å oppnå forbausende gode resultatermed denne typen problemer.Prinsippet om sangen som basis for deninstrumentale opplæringen er sterkt framhevetav den ungarske komponist ogmusikkpedagog Zoltan Kodály. I en avbøkene som er skrevet om ham gjengis enav hans mange og klare musikkpedagogiskeutsagn:"Alle som lærer seg å spille skulle syngeførst. Sangen, uavhengig av et instrument,gir den virkelige dype skolering avde musikalske evner. Før vi oppdrarinstrumentalister, må vi oppdra musikere."Videre har han sagt:"Et barn som lærer å spille et instrumentfør det synger kan forbli umusikalskgjennom hele livet. Derfor finner vi såmange pianister som ikke har en ide omessensen i musikken."Opptredener er av uvurderlig betydning som motiverende faktor i undervisningen.Musikkpedagogisk planlegging

Bevegelse er i alt for liten grad benyttet iinstrumentalopplæringen. Gjennom bevegelsetil musikk vil elevene kunne retteoppmerksomheten mot musikkens puls ogstemning, og de vil både kunne utvikle sinrytmiske sans og sin evne til musikkopplevelse.I metodeverk for allmenn musikkundervisningvil en kunne finne flere ideer til hvordanbevegelse og dans kan trekkes inn iinstrumentalopplæringen, og styrke motorikkog rytmikk hos elevene."Fra det enkle til det sammensatte"I all undervisning er det viktig at ikke elevenfår for mange nye oppgaver å mestre på engang. I instrumentalopplæringen er dettekanskje vanskeligere å unngå enn i de flesteandre sammenhenger.En kan bare liste opp alt som skal skjesamtidig på de første timene: elevene skalholde instrumentet, de skal trykke på ventilereller klaffer på en riktig måte, koordinerelepper og pust for å frambringe tone iinstrumentet - og sist, men ikke minst - lesenotetegnene og nødvendige musikkuttrykkfra læreboka.Flere moderne instrumentalmetoder tar siktpå å starte med få oppgaver på en gang, oginnføre nye trinnvis over flere timer og meden lav progresjon. På denne måten er detliten tvil om at undervisningen vil kunne nåflere barn enn det de tradisjonelle "skoler" hargjort. Den samme tenkning kan også være etargument for ikke å starte for tidlig medsamspill mellom forskjellige instrumenttyper. Ide såkalte "multi-instrument"-metoder ernettopp en av intensjonene at elever medinstrumenter av forskjellige typer og stemningerkan starte opp samtidig. Svakhetenmetodisk sett er at de enkelte elevene isamme gruppe vil få med ulike "språk" ågjøre på samme tid. Noen må forholde seg tilventiler, noen til klaviatur, noen til B-stemning, noen til Ess osv.Etter at elevene har gått en tid i grunnopplæring,vil imidlertid denne type samspillkunne være en naturlig innledning til etaspirantkorps og etter hvert til hovedkorpset."Fra det kjente til det ukjente"Et byggende element i all undervisning ergjenkjennelsen. For mindre barn innebærerdette at læreren bør gjøre bruk av kjentemelodier for å gjøre innlæringen lettere ogøke motivasjonen.Dette bør ikke overdrives. Siden noteopplæringfor de fleste er en nødvendig del avden instrumentale undervisningen, er det enfordel at det kjente og ukjente melodistoffeter ganske jevnt fordelt.I valget av ukjent melodi- og etydestoff kanlæreren legge vekt på å benytte det sammetonemateriale og de samme rytmiske elementersom i det kjente stoffet på hvert trinni utviklingen.11De tradisjonelle metoder har vært rettet innmot modne og sterkt motiverte elever somhar vært i stand til å holde ut en krevendestartfase.Formidle til andreIblant kan en oppleve at elever som i flere århar gått i instrumentalopplæring bare sporadiskhar opptrådt for andre.Opptredener er av uvurderlig betydning sommotiverende faktor i undervisningen. Barnsom opptrer ofte og i ulike sammenhenger,øver opp en naturlig holdning til det å spillefor andre, og vil sjelden oppleve den nærmestlammende "sceneskrekk" mangeandre utsettes for i slike situasjoner.Dette forutsetter igjen at instrumentallærereni alle sammenhenger er i stand til åplanlegge opptredener der eleven makter deoppgaver de er gitt på en for dem tilfreds-Musikkpedagogisk planlegging

12Barn som opptrer ofte og i ulike sammenhenger, øver opp en naturlig holdning til å opptre.Musikkpedagogisk planlegging

stillende måte. En god regel er å velge oppgaversom teknisk sett ligger klart under detnivå eleven viser på undervisningstimene.Foreldre som "medlærere"Foreldrenes betydning for et barns grunnleggendeinstrumentalopplæring kan vanskeligovervurderes.Dersom dette overhodet er mulig bør foreldrenei startfasen ha ansvar som ”medlærere"i perioden mellom hver undervisningstime.Den tiden læreren har til rådighetmed den enkelte elev er ofte svært begrenset,og foreldrenes oppfølging og motiveringhjemme kan derfor være svært verdifull.Utallige eksempler viser hvilken betydningmusikkinteresserte foreldre har hatt for sinebarns musikalske utvikling.For at foreldrene skal kunne stå for en slikoppfølging må pedagogen legge forholdenetil rette for at de til enhver tid er orientert ombarnas utvikling og jevnlig blir trukket inn itimene til "minikonserter" og samtaler.1.3 Stimulering av fantasienMusikalsk virksomhet er i sitt vesenskapende aktivitet. Gjennom musikken vilden enkelte utøver kunne utvikle evnen til ågi uttrykk for egne følelser og stemninger iden musikk som spilles. For at dette skalstyrkes bør også barnas egen skaperevnestimuleres gjennom bruk av deres egnekomposisjoner, tegninger og tekster.1.4 Gruppeundervisningvelegnet for nybegynnereTradisjonelt har korpsopplæring i Norge værtdrevet med undervisning i grupper. Ut framoderne terminologi har nok dette ofte værten form for undervisning som best kankarakteriseres som "individuell undervisningi gruppe", og ikke som det vi i dag betegnersom gruppeundervising.Kravet til gruppeundervisning som metodeer at læreren skal aktivisere alle elevenegjennom hele undervisningstimen, også nåren enkelt elev instrueres. Slik er gruppeundervisningi dag ment å være en undervisningsformsom fanger opp både det bestei den individuelle undervisningsmetode og iden kammermusikalske arbeidsmåte.Det er en kjensgjerning at ren individuellundervisning er en krevende undervisningsformfor eleven. All oppmerksomhet i timen vilbli sentrert om den ene eleven, og han ellerhun vil ikke få de samme "pustehull" ioppmerksomheten rettet mot seg som eleveri en gruppesituasjon.Organisering av gruppeopplæringDet vil for eksempel være mulig for læreren ådrive med samspill og fortsatt ha full oppmerksomhetrettet mot de enkelte utøvere.I de aller fleste gruppesituasjoner vil det etteren tid være nødvendig med individuelletillegg for å kunne ivareta og følge opp denenkelte utøvers utvikling. For en gruppe påfire kan det for eksempel være hensiktsmessigå ha et tillegg i tid der to og to undervisessammen, tre og en eller de fire hver forseg.15 min 30 min 15 minA/BACBDC/DInnenfor gruppen kan læreren vekslemellom det individuelle og det felles stoffet,mellom det faglige og det trivselskapendearbeid. Sammenlignet med individuell undervisning,vil læreren kunne ha flere strenger åspille på i gruppeundervisning.Gruppeundervisning styrker elevene sosialt,forbedrer deres evne til samspill, og dermedden rytmiske sikkerhet. Elevene inspirererhverandre og det blir naturlig å spille forandre fra første time.13Musikkpedagogisk planlegging

14Denne undervisningsformen utnytter ressursenebedre, både økonomisk og faglig. Imange sammenhenger er det sløsing medfaglærerens tid og krefter å gjenta desamme tingene til stadig nye enkeltelever.Dette betyr likevel ikke at gruppeundervisninger en uproblematisk metode. Detstilles store krav til sammensetningen avgruppen både når det gjelder barnas modenhetsgradog at de har et relativt likt ferdighetsnivåpå sine instrumenter.Det er også en forutsetning at barn i engruppe går sosialt godt sammen. Gutter ialderen 7 til 10 år er normalt mindre modneenn jenter på samme alder. Dette gjør at engruppe men to jenter på 7 år kan gå godtsammen med to gutter på 9 år, mens denmotsatte aldersfordeling lettere vil kunneskape problemer.En fare med gruppeundervisning eråpenbar. Som en mer ressursbesparendeundervisningsform enn individuell undervisningopplever en altfor ofte at gruppestørrelsenpresses for høyt. Dette fører til ensvekkelse av undervisningens kvalitet.Elever i grupper med 2-4 deltakere på noenlundesamme modenhets- og ferdighetsnivåer en funksjonell gruppestørrelse for blåsereog slagverk.Gruppeundervisning fungerer aller best forbegynnere og for viderekomne elever pånoenlunde samme nivå. På et viderekommetnivå vil det ofte være ønskelig at individuelletimer kombineres med kammermusikalskvirksomhet og "masterclass" (der en elevundervises i for eksempel et soloverk mensde andre hører på)..Gruppeundervisning krever at læreren aktiviserer alle elevenegjennom hele undervisningstimen.Musikkpedagogisk planlegging

2. Metodiske valg"Metodikk" er en beskrivelse av systematiskearbeidsmåter som bygger på deoverordnede prinsipper en finner i didaktikken.Metodikken uttrykker dermed instrumentallærerens"veivalg" eller "måte å gjøreting på", og denne forutsettes å lede i retningav de overordnede mål som er satt forundervisningen.Som oftest må en for å kunne beskrive enbestemt metode gjennomgå de lærebøkerog/eller den lærerveiledning en metodeforfatterhar utarbeidet. En kan også ved åfølge en instrumentallærer i en praksissituasjonover tid få et inntrykk av denmetode vedkommende benytter.opplegg for sine elever til hver undervisningstime,men som samtidig er i stand tilå improvisere over dette når dette behøves.Dette kan ofte være nødvendig når en elev ien gruppe blir syk, når noen av elevene haropplevd noe spesielt det kan være grunn til åbearbeide i timen osv.Den ideelle lærer er dessverre langt på veien teoretisk modell. De aller fleste somarbeider med denne type undervisning er ien situasjon der det ikke er mulig å produsereeget materiell til hver time. De må derforfinne fram til et ferdig opplegg og i det minstebenytte dette som basisstoff i sin undervisning.15Det finnes ingen "endelig" metodeSelv om en har visse allmenngyldigeprinsipper for god musikkopplæring, er detikke mulig å beskrive den "sanne" eller"endelige" metode. Det finnes mange "veiertil Rom".Rutinerte lærere velger da gjerne en ellerflere "skoler" og etydehefter som "ryggrad" isin undervisning, og kan komplettere dissemed samspillstoff eller solistiske stykker - fratid til annen også komposisjoner ellerarrangementer de selv har laget.En vil kunne ha med flere metoder å gjøre,alt etter hvilke arbeidsmåter forskjelligelærere foretrekker å benytte. En og sammelærer kan også velge å bruke ulike metoderparallelt, dels ut fra egne behov for å varierearbeidsmåter, men like ofte fordi en metodeikke alltid er like godt egnet til alle elever.Valget av metode bør som nevnt overforvære elev- og situasjonsbetinget. Skulle enforestille seg den perfekte instrumentallærer,måtte det være en lærer som skreddersyr etSom leder for Samordnet musikkforsøk iTrondheim, og messinglærer ved Trondheimkommunale musikkskole, fikk jeg i årene1974-81 anledning til å bruke en god del tidtil å utvikle et læreverk for begynnere påmessinginstrumenter. Siden den metodiskedebatt som lå bak dette undervisningsoppleggetvar av generell karakter, og utentvil har overføringsverdi til andre instrumenter,vil jeg beskrive en del av "Messingblåserens"problemstillinger nærmere.Musikkpedagogisk planlegging

162.1 Utviklingen av et undervisningsoppleggformessingblåsere –"Messingblåseren""Messingblåseren" ble utarbeidet samtidigmed metoder for fiolin, piano, gitar og elorgel,og hentet som disse en rekke impulserfra de omlag 200 kurs i allmenn- og instrumentalmetodikksom ble arrangert i forsøksperioden.Selv om alle disse metodene ble utviklet ifagmiljøet ved Trondheim kommunalemusikkskole, ble flere av oppleggene prøvdut også i andre miljøer. I alt deltok 25musikkskolelærere/korpsinstruktører i 1980med sine omlag 400 elever i utprøvingen avde to første variantene av messingopplegget.De fleste av disse lærerne haddemange års erfaring som instrumentalpedagogerog dirigenter. Flere var profesjonellemusikere, andre amatører.Materialet er utviklet over en periode på 4 år,og er beregnet for gruppeundervisning i et1/2 - 2 år for begynnere på messinginstrumenter.For mitt eget vedkommende hadde arbeidetmed "Messingblåseren" også sin bakgrunn imin hovedoppgave ved Universitetet iTrondheim fra 1973 ("Trombonen", Tonika1974), der jeg ved å gjennomgå all tilgjengeliginternasjonal litteratur om messingblåserepå dette tidspunkt blant annet kunne drøfteinstrumentenes virkemåte og spilleteknikkinngående.I forsøksrapporten om gruppeundervisning(1981) listet jeg opp de synspunkter messinglærernehadde på det undervisningsmaterialetde hadde til rådighet før 1980:• De norske "skolene" var ikke beregnet forgruppeundervisning.I begynneropplæringen, er det viktig å velge rette instrumenter til elevene.Musikkpedagogisk planlegging

• Materiell som var beregnet for gruppeundervisningvar utelukkende av utenlandsopprinnelse, og dermed preget av andrepedagogiske betingelser og et annetmelodivalg enn det en foretrakk for norskeforhold.De såkalte "multi-instrumentoppleggene"hadde mange positive sider i forbindelse medden innledende samspilltrening for sammensattegrupper (grupper av instrumenter medforskjellig stemning, ofte også kombinasjonentreblåsere og messingblåsere).Denne type materiell ble imidlertid ikke vurdertsom ideell for den individuelt rettedeopplæringen i en musikkskolesammenheng,idet det hele måtte bestå av en rekke kompromissermed hensyn til progresjon, omfangosv.En foretrakk et materiell som bygde pågrupper med lettspilte instrumenter av likstemning - for messinginstrumenter ventilinstrumentersom for eksempel kornetter/tenorhorn (B-stemning) eller althorn/litentuba (Ess-stemning).I grupper med lik stemning kunne en leggeprogresjonen opp idiomatisk (best muligtilpasset instrumentenes egenart.)Dette ble forsøkt løst gjennom nivåbeskriveren,et referansesystem i lærerveiledingensom på alle trinn i lærebøkenegav en beskrivelse av vanskelighetsgradentil samtlige melodi- og samspillstemmer.Siden nivåbeskriveren sammenholdt elevbøkene,samspillbok, lærerplansjens melodistoffog tilleggsstoffet, fikk læreren maksimalhjelp til prioritering av progresjon istoffet.Med hjelp av nivåbeskriveren kunne messingpedagogeri en større musikkskole, elleri samarbeid mellom flere musikkskoler,utarbeide og utveksle undervisningsmateriellav ønsket vanskelighetsgrad.Læreren kunne få til en bedre registrering avundervisningsstoffet, slik at en slapp denørkesløse letingen gjennom hele stabelenmed messingnoter i musikkskolens notebibliotekfør hver time.Valg av egnede instrumenter forbegynneropplæringen.Mange lærere hadde tidligere gjort denerfaring at de instrumentene som i størrelseegnet seg aller best til begynneropplæringvar kornett, althorn og tenorhorn.17"Messingblåseren" tar sikte på å imøtekommedisse ønskene fra lærerne, ogbygget også på en rekke av de generelleprinsipper som hadde utkrystallisert seggjennom forsøksperioden.Her er en kortfattet orientering om hovedintensjonenei messingopplegget:Metodisk fleksibilitetEn ønsket å lage et undervisningsoppleggsom• var lett å bruke for urutinerte instruktører• gav muligheter for stor fleksibilitet i sammensetningenav melodistoff og samspillstoff forprofesjonelle pedagoger, og dermed utstraktgrad av differensiert undervisning.Når kornetten ble foretrukket framfortrompeten, er det fordi kornetten både erkortere og lettere å holde, og selv svært småelever kan holde den riktig. Trompeten viletter kort tid peke ned mot gulvet, og føre tilen uheldig "knekk" i nakken for små elever.Althornet ble av flere ansett som det instrumentsom egnet seg aller best for de minsteelevene, det er godt å holde og har etmiddels stort munnstykke. Tenorhornet ernoe større, men er også velegnet for mange.For storvokste elever viste det seg også aten liten Ess-tuba kunne fungere godt sombegynnerinstrument.Musikkpedagogisk planlegging

18Grupper med ren B- eller Ess-stemningMateriellet ble ut fra lærerens ønskertilrettelagt for rene B eller Ess-grupper.På hvilket alderstrinn burde barnastarte?Metodeopplegget måtte være lagt opp slik atdet egnet seg for 9-10 åringer, som fortsatt erden aldersgruppen der de fleste starter opppå denne type instrumenter. Med bruk avkornetter, althorn og tenorhorn viste utprøvingensenere at det var fullt mulig å starte oppmed 7-åringer. Lærebøkene måtte derforutformes slik at en kunne legge opp til en lavprogresjon i lærestoffet for den enkelte eleveller for en gruppe. Nivåbeskriveren gjordedette mulig.Hvordan burde lærebøkene se ut?Utformingen av lærebøkene ble drøftet medandre instrumentallærere og metodeforfattereved flere anledninger. Den konklusjonen kom til var at det i elevbøkene burdevære minst mulig tekst. Dermed ville notebildetkunne gis en enda mer framtredendeplass, og det ble lærerens ansvar å utdypeforståelsen av de symboler og musikkuttrykkbarna etter hvert møtte.Notetegnene skulle være store og godtlesbare.Lærerveiledning og lærerplansje.All utdypende tekst ble samlet i enlærerveiledning. Denne fikk kapitler medbeskrivelser av instrumentenes akustikk,blåseteknikk og eksempler på hvordan dengrunnleggende opplæringen kunne tilrettelegges.Nivåbeskriveren inngikk som etviktig hjelpemiddel i lærerveiledningen.Uerfarne instruktører kunne ved hjelp avlærerveiledningen få hjelp i planleggingenfra time til time i begynnerfasen.For lærerveiledningen ble et også utarbeidetet tilleggsmateriell for kopiering og enreferanseliste som inneholdt annen aktuellundervisningslitteratur.Transportabel tavleDet ble laget en læreplansje som skullevære en slags transportabel u tavle ". Idenne fant læreren en rekke prima-vistamelodier, leppeøvelser og rytmeøvelser.Tegninger av leppene og tungen var ment åhjelpe læreren i forklaringen av hvordandisse skulle brukes.Denne plansjen ble laget lett for å kunnetransporteres mellom skoler og klasserom,som musikkskolelærere daglig gjør.Ved hjelp av tusj og selvklebende plast kunnelæreren selv på innsiden av omslaget lage entavle for "Zumle-melodier " og en for noteringpå vanlige notelinjer. Med tusj som lett kunneviskes bort med en fille var det mulig åbenytte denne tavlen om og om igjen.Det ble dessuten satt av plass til barnasegne tegninger. Til inspirasjon for andrebenyttet jeg ved flere anledninger tegningerav min egen datter Sunniva som hadde fulgtutviklingen av materiellet med interesse.Heftene var trykt i svart-hvitt. Dermed kunnebarna selv fargelegge de tegninger som varder og i tillegg lage egne tegninger."Zumle-melodier"Motiverende øvelser for oppøving av gehørog lepper.Ut fra ønsket om å isolere enkelte oppgaverfor øving, og samtidig stimulere lepper, pustog gehør, laget jeg figuren "Zumle ". "Zumle "er ei humle, og er selvsagt symbolet på denleppelyden en messingblåser kan lage ved åspille på munnstykket.Rapporter fra brukerne viser at "Zumle " harhatt en betydelig motiverende virkning ovenforelevene. Arbeidet med å finne fram tilslike motiverende midler, er verdt innsatsennår en har med mindre barn å gjøre.Musikkpedagogisk planlegging

2.3 Teori og praksis hånd ihåndSelvsagt må en messingblåser kunne teori.Det forutsettes god kjennskap til notesymbolerog musikkuttrykk for å kunne tilegneseg repertoaret i et korps.I "Messingblåseren" som i de fleste modernelærebøker for korpsmusikanter, knyttes deninstrumentale opplæringen sammen medden nødvendige teori. Progresjonen i stoffeter relativt langsom, slik at de aller fleste barnvil kunne tilegne seg spilleteknikk ogteoretisk kunnskap side om side.Barnas egne komposisjoner.I innlæringen av noter er det svært nyttig forbarna å skrive notetegnene. For at detteskulle skje i en meningsfull sammenheng, ogikke som en passiv avskrift av lærerensnoter på tavla, kom ideen om barnas egnekomposisjoner inn i bildet.Erfaringene har vist at dette kan fungeresvært bra under tre forutsetninger:• Læreren er motivert for å bruke tid på noeså "utradisjonelt".• "Komposisjonene " bygger på hvert trinnpå det tonematerialet (og dermed de notesymboler)som eleven kjenner.• Det arbeides jevnlig med dette, ikkesporadisk.Som andre metoder eller skoler er "Messingblåseren"et av flere mulige metodiskeveivalg. Det er etter at dette materiellet kompå markedet i 1983, blitt utgitt en rekke lærebøkerav norske forfattere. En fyldig oversikter satt opp i slutten av dette heftet.Utvikling av læreverk - også for korpsinstrumenter- bør være en kontinuerlig prosess.Etter at en lærebok i en del år har vært påmarkedet, bør nye opplegg tas i bruk somhar valgt et delvis nytt repertoar, og andremåter å gripe sakene an på. Ikke minst vil19I innlæring av noter, er det svært nyttig for barn å skrive notetegnene.Musikkpedagogisk planlegging

dette kunne virke utviklende og inspirerendefor lærerne.Det er ønskelig at det kan settes inn ressurserfra forlagenes side for å utvikle nyemetodeverk som både bygger på en"moderne" pedagogisk tenkning, og samtidighar sine røtter i norsk musikktradisjon. Detteer imidlertid et meget ressurskrevendearbeid idet de ideelle løsninger opplagt liggeri et samarbeid mellom flere bidragsytere, ogen utprøving før materiellet utgis.Selv om en slik metodisk utvikling på ingenmåte vil overflødiggjøre behovet for denenkelte lærers egne metodiske tilpasninger,er det liten tvil om den betydning metodeverkenehar hatt for den generelle heving avkvaliteten på norsk instrumentalopplæring.20Musikkpedagogisk planlegging

3. Hverdagen- metodiske utfordringerDe første timeneDe første timene med læreren er trolig dealler viktigste i barnets instrumentale opplæring.Trivselsmomentet i en trygg og avslappetundervisningssituasjon betyr mer forelevens senere utvikling enn en noe mangelfullspilleteknikk i starten. Læreren bør selvsagtikke unnlate å påpeke uregelmessighetersom hindrer den tekniske utvikling, menkorrigeringene må skje i en god atmosfære,og som små drypp av påvirkning over tid.For rutinerte lærere er dette problemer enoftest møter når en får elever som har spilt iflere år uten kvalifisert opplæring. Dettestiller læreren ovenfor store utfordringer somproblemløser.En gylden regel i slike situasjoner er å arbeidemed indirekte måter å angripe problemenepå. I "Messingblåserens" lærerveiledning harjeg brukt et helt kapittel til å beskrive egne ogandres erfaringer på dette feltet.21Læreren bør prøve å holde fast på en kjerneav elementer som gjentas i alle timer istartfasen. For messingblåserne er detteblant annet leppesumming, bruk av sang førspill, øvelser for å bevisstgjøre leppemuskulatur,pust og tunge osv. Dessuten børelevens egne komposisjoner inngå i timene,bli gjennomgått og spilt i fellesskap.ProblemløsingEt faremoment med enhver metodisktenkning er at det så lenge det bare nedfellespå papir, kan bli en realisert teori. I hverdagener det ofte evnene til å improvisere over detpå forhånd planlagte som er kjennetegnenepå den dyktige pedagog.Særlig på ett felt er dette uunngåelig: nårutøvere kommer opp i spilletekniske ellerrytmiske vanskeligheter som krever myearbeid for å overvinnes. Iblant blir slike problemeraltoverskyggende hindre for envidere positiv utvikling på instrumentet.Et av argumentene for å benytte de allerbeste lærerne til begynnerelever, er at dissebedre enn andre kan legge opp sin undervisningslik at elevene unngår spilletekniskeproblemer.3.1 Overgang til andremessinginstrumenterInstrumenter som trompet, valthorn,trombone, euphonium og tuba egner segerfaringsmessig bedre til noe større barnenn de "Messingblåseren" er ment for. Nårbarna fysisk er i stand til å mestre disseinstrumentene, vil en overgang fra kornett,althorn eller tenor være uproblematisk.Ved overgang til trombone har min erfaringvært at det er best å spille i den kjente G-nøkkelen de første timene. På den måten vilelev og lærer kunne konsentrere seg mestom riktig spillestilling og posisjoner. Etternoen få uker kan F-nøkkelen trekkes inn, forderetter å spille i de to nøklene parallelt. MinMusikkpedagogisk planlegging

For et livslangt engasjement, er det viktig at musikanten stadig opplever utvikling både i innsikt og ferdighet.22erfaring er at alle trombonister bør arbeidemed begge disse nøklene (og senere tenorog altnøkkel) i sin grunnopplæring. Det vil giet tilfredsstillende grunnlag for allsidigmusikalsk virksomhet senere. De aller flestevil dessuten synes det er morsomt ogavvekslende å spille etter forskjellige nøkler.Mitt råd til alle trombonelærere er dessutenat F-nøkkel bør læres in natura, det vil si aten tone notert f eks. på fjerde linje er en F.Den samme tonen vil som kjent hete gl i G-nøklene. Mens G-nøkkelen er en transponerendenøkkel i korpsnotasjon, er dettenormalt ikke tilfellet for F-nøkkelen.3.2 Frafallet i pubertetenDette er et problem for norske korps, og medsynkende barnekull en økende utfordring foralle instrumentallærere og dirigenter.Kanskje kan en best møte dette med:• å starte tidligere slik at eleven når denkritiske tenåringsperioden med et så godtnivå som utøver at negativ selvkritikk ikketar overhånd.• å innse at barn og ungdom stiller krav tilkvalitet i den egenaktivitet de driver. Dettehar ikke noe med de genre av musikk dearbeider med, men til den personlige ogmusikalsk utviklingsprosess den enkelteopplever.Iblant kan en få inntrykk av at enkelte av desom er ansvarlige for ledelsen av korps i vårtland i dag tror at en må ty til en overvekt avlett tilgjengelige populærstykker for å fengebarnas interesse for korpset.Slik jeg har opplevd det i mine år som dirigentog instruktør, krever barn generelt allsidighetog kvalitet i det de beskjeftiger seg med.Dette utelukker selvsagt ikke at alle genrekan ha sin plass, forutsatt gode arrangementerfor besetningen. Det er imidlertid minerfaring at den musikalske leder i sammensetningenav repertoar må bygge påkvalitetskrav både i valg av komposisjoner/arrangementer og i selve utførelsen.En forutsetning for at barn og ungdom skalfå et livslangt engasjement i utøvendemusikk, synes å være at de stadig oppleveren utvikling både i innsikt og ferdigheter.Det er i denne sammenheng ikke noemotsetningsforhold mellom kravet til kvalitet idet musikalske arbeidet og betydningen av åskape et sosialt godt miljø i korpset. Den enekan ikke fungere uten det andre.Musikkpedagogisk planlegging

4. Det obligatoriske opplegget4.1 MusikkbarnehageDet stilles store krav til de som skal tilretteleggeen musikkopplæring for små barn.Et slikt tilbud bør fortrinnsvis være et samarbeidmed den lokale barnehage, eventueltmed kommunens kulturskole, der en harstørst mulighet for å skaffe kvalifiserteførskolelærere/musikkbarnehagelærere.Disse vil ha den faglige skolering som trengstil å kunne aktivisere barn i førskolealdermed musikk på en systematisk måte.Det er en stor fordel for den senere instrumentaleopplæring at barn har gått imusikkbarnehage eller fått et godt aktivitetstilbudi musikk i en vanlig barnehage. Barnavil på denne måten utvikle et sangrepertoar,lære å uttrykke seg gjennom musikk ogbevegelse, og tilegne seg en del begrepersom er nyttige å ha med seg i instrumentalopplæringen.Ideelt skulle alle barn hatt etslikt tilbud. For instrumentalpedagogen vildet kunne gi differensieringsproblemer nårbare noen av begynnerelevene har fattdenne bakgrunn.23Musikkbarnehager vil ha den faglige skoleringen som trengs for å kunne aktivisere førskolebarn systematisk.Musikkpedagogisk planlegging

24Det finnes flere fine og opplysende bøker pådette området. For egen del har jeg satt storpris på bøkene til Ruth Winsnes Ravndal ogLise Gran Kalve. Jeg viser til litteraturlisten.4.2 Korpset og denkommunale kulturskolenI 1998 vedtok Stortinget en lovparagraf iOpplæringsloven som forutsetter at allekommuner alene eller i samarbeid medandre kommuner, gir et kulturskoletilbud.Når en i Norge har kommet så langt, er dettebl.a. et uttrykk for musikklivets behov forkvalifiserte vokal- og instrumentallærere. Ettav hovedmålene for kulturskolen er å væreden arbeidsplassen i kommunen som sikrerkontinuitet og en overkommelig pris for dengrunnleggende opplæringen.Kulturskolene har sin berettigelse bare nårdisse behov kan tilfredsstilles på en godmåte.Av dette følger at også norske musikkorps -med sin sentrale posisjon innenfor det frivilligemusikkliv i Norge - har krav på kulturskolenshjelp og støtte i sin opplæring avmedlemmene.Dessverre er ikke alltid de praktiske premisserfor kulturskolens virksomhet slik atdisse målene lar seg gjennomføre.Det er spesielt to forhold som kan slånegativt ut. For det første blir altfor oftekulturskolene begrenset i antall elevplasserved at de får et utilstrekkelig timetall. Mangekulturskoler har derfor ventelister av søkeresom ikke har fått plass i første omgang.I tillegg har de norske kulturskolene, i motsetningtil det fullt utbygde kulturskoletilbudeti Sverige, tildels svært høye skolepenger.Det finnes eksempler på skoler som tar over3.000 kr pr elev pr år, og der friplassordningerog søskenmoderasjon er fjernet. Dettegir både en sosial slagside i søkermassen tilkulturskolen, og slår svært uheldig ut for bl.a.de lokale korpsene.Etter at det øremerkede statstøtten tilkulturskolene ble innlemmet i den generelleoverføringen til kommunene i 2004, er det nåopp til den enkelte kommune å bestemmeomfanget og pris på kulturskoletilbudet. Enkommune som ønsker å ha en offensivbarne- og kulturpolitikk burde tilstrebe symbolsknivå på skolepengene, slik at ingenstenges ute av økonomiske årsaker. Mangekommuner har holdt fast på den tidligeresatsen på kr 1.600 pr år i skolepenger somen ”innmeldingsavgift” i kulturskolen. Kombinertmed friplassordning og søskenmoderasjon,er dette et godt tilbud til innbyggerne,også de familier som ønsker å ha sine barnog unge med i skole- og voksenkorps.Det er av stor betydning at foreldrene iskolekorpsene engasjerer seg i det undervisningstilbudkulturskolen gir. Som skattebetalerebør de kunne forvente at det gis etgodt skoletilbud til barna i kommunen. I fleretilfeller har det vist seg at det gjennomforeldreengasjement har lyktes å utvikle ettilfredsstillende kulturskoletilbud til alle delerav det lokale musikkliv.IdealsituasjonenIdeelt bør kulturskolen (ut fra en best muligveiledning til den enkelte elev) ta opp allesom ønsker det - barn og unge, men gjerneogså voksne.En slik oppgave er faglig og økonomiskkrevende. I sin natur for krevende for detenkelte kor, korps, orkester og andreensembler som skal ivareta hensynet tilgruppens størrelse, balanse og funksjonalitet.Å gi et tilbud til alle er et offentligansvar, og må dermed være oppgaven forden kommunale kulturskolen.Den politiske debatt om heldagsskole, åpnerfor at en om noen år kan se deler avkulturskolens instrumentale og vokale undervisningsom en integrert del av skoledagen.Dette kan igjen medføre at en får en debattom prisen på denne undervisningen. HvorforMusikkpedagogisk planlegging

Billedtekst25skal opplæringen i kunstfagene være dyrereenn opplæring i matematikk, norsk og andresentrale fag – dvs. kr 0?Både for rekruttering av utøvere, og somstøtte til de voksne som er ville til å påta segtillitsverv og lederfunksjoner i norske korps,er et offentlig ansvar for opplæringen et avde viktigste bidrag til fortsatt positiv utvikling.Ideelt bør derfor kommunens kulturskole haansvaret for all individuell opplæring avkorpsmusikantene. gjerne i korpsets egetlokalmiljø, og i nært samarbeid med korpsetsfaglige ledelse.Korpset kan imidlertid ikke uten videre ta oppalle - i hvert fall ikke til enhver tid og ut fra denenkeltes eget ønske om valg av instrument.Korpset må ha en besetning som fungerer,og dermed så langt som råd tilstrebe enrekruttering til samtlige instrumentgrupperetter hvert som det blir ledige plasser.Sagt på en annen måte: Kulturskolen harkrav på seg om å være en skole for alle,korpset vil ofte måtte bli en "utvalgsskole".En felles oppgave for kulturskolen og korpsetblir derfor å samarbeide best mulig for å giveiledning til søkere, og - etter opptaket avnye medlemmer - samordne grunnopplæringog de innledende ensemble- og korpssamspill.I mange kommuner fins det i daggode eksempler på hvordan dette gjøres påen forbilledlig måte.Opptak av aspiranterDet er viktig at kulturskolelæreren ogkorpsets ledelse samarbeider om de innledendesamtaler med barn og foreldre.Alt for ofte utleveres de instrumenter korpsettilfeldigvis har til rådighet på det aktuelletidspunkt til nybegynnerne. Dette resulterergjerne i at enkelte får utlevert instrumenter deikke er fysisk modne til å mestre. Det er ofteMusikkpedagogisk planlegging

vanskelig å vurdere et barns forutsetninger forvalg av instrument. Det kan for en som ønskerå starte på et messinginstrument være muligå danne seg et inntrykk av leppemuskulaturensstyrke, og barnets kontroll oversummelyden på leppene. Blant annet kan enrutinert lærer i noen grad veilede barna i valgav et instrument med lite eller stort munnstykke,eksempelvis kornett eller tenor.Det er ofte vanskelig å vurdere et barns forutsetninger forvalg av instrument.26Det er også mulig å få et inntrykk av barnetsrytmesans ved å klappe eller synge enklerytmemønster som barnet gjentar. Barnetkan også bes om å synge en sang, ellergjenta tonehøyder som synges først avlæreren.Slike tester bør imidlertid kun benyttes somutgangspunkt for veiledningen av barnet nårdet gjelder valg av instrument, og for atlæreren kan danne seg et bilde av hvor i sinfysiske og musikalsk modning barnet befinnerseg.Mange av de mest erfarne instrumentalpedagogerunderstreker usikkerheten medinnledende tester, og at en ikke må stole formye på det bildet som skapes. Det har oftevist seg at barn som har gitt et dårlig inntrykkved første møte har fått en overraskendepositiv utvikling senere. En skal være klarover at for små barn som det her er tale om,vil en i hovedsak teste det musikkmiljøetdette barnet har hatt i sitt hjem.Når enkelte har et brennende ønske om åstarte på et bestemt instrument, viser erfaringeneat det er mange fordeler med å forsøkeå imøtekomme dette ønsket. Dette vil riktignokkunne skape en ubalanse i sammensetningenav instrumenter som rekrutteres tilkorpset senere.Skifte av instrumentEtter grunnopplæringsperioden – ideelt 1 1 /2til 2 år - vil det være lettere å få det nødvendigeantall aspiranter til å skifte instrumentdersom dette må til for at de skal komme inni korpset. Selv om opplæringen har foregåttpå et bestemt instrument, kan det å få tilbudom en plass i korpset gi en sterk nok motivasjontil å skifte over til et annet instrument.I det store og hele har opplæring på etinstrument overføringsverdi til et annet. Deter imidlertid fordelaktig desto nærmere slektskapdet er mellom begynnerinstrumentet ogdet en senere går over til. Mange (av oss)har gjennom tidene skiftet mellom å spilleflere av messinginstrumentene uten at dettehar bydd på særlige overgangsproblemer.I små miljøer har det etter hvert blitt mer ogmer vanlig å bygge opp brassband, idetdenne type korps vil kunne fungere med etfærre antall deltakere og ha større fleksibilitetved at utøverne uten store vansker kanflytte over fra et instrument til et annet.For et nødvendig skifte av instrumenter, erdet overmåte viktig at læreren får bådebarnet og foreldrene til å innse at alle instrumenterer like viktige i et korps. Selv om ikkeoppgavene i alle stemmer til enhver tid erlike krevende, behøves en like stor innsatsog dyktighet fra den enkelte utøvers sidedersom korpset som ensemble skal fungere.Videre kan en regne med en rekruttering fraMusikkpedagogisk planlegging

lavere stemmer opp til førstestemmer etterhvert som den enkelte utvikler seg, og deeldste går ut av skolekorpset.Undervisning ut over begynnertrinnetKorpsdirigenten bør være klar over hvilketutviklingsnivå den enkelte musikant harnådd både ved inntak i korpset, og på ethverttidspunkt senere. Bare da er det muligå gi individuelt tilpassende oppgaver, ogsamtidig være trygg på at barnet til en hvertid mestrer de utfordringer det får.Det er av stor betydning for utviklingen avdet enkelte barn - og dermed av det korps dedeltar i - at den individuelle undervisningenfortsetter etter at barnet er tatt opp i korpset,l altfor mange tilfeller får barna etter at de erkommet inn i korpset ikke lenger individueltrettet undervisning. Dette fører til at denenkelte stagnerer i sin musikalske utvikling,og deltakingen i korpset blir mer og mindreterping av enkeltnumre uten mulighet fornødvendig individuell utvikling. At barn ogungdom i en slik situasjon faller fra etter fåår, er ikke til å undres over.Skolering av dirigenter og instruktørerSom tidligere medlem av NMFs musikkfagligeutvalg har jeg de senere år fulgtutviklingen av det kurssystem som NorgesMusikkorps Forbund har utarbeidet innenforsin organisasjon.Dette kurssystemet framstår nå som enutmerket måte for interesserte utøvere,instruktører og dirigenter til å heve sittkompetansenivå. Kursene fører opp til ethøyt nivå for utøvere og dyktiggjør instruktørerog dirigenter på et bredt spekter avfagområder. Mange av de som får en slikskolering vil ha en utmerket bakgrunn vedeventuelt senere opptak ved en av de høyeremusikkutdanningsinstitusjonene i Norge.27Musikkpedagogisk planlegging

Referanser/supplerende litteratur:Dehli, Johnsen, Fostås "Lære, spille, synge sammen". Aschehoug 1980Kalve, Lise/Gran Sæverud, Åse "Møte med musikk". Universitetsforlaget/Norges Musikkorps Forbund 1987Fostås, Kolstad/Osnes, Rishaug Grunnskolerådets informasjonshefte nr 25/1982Ravndal, Ruth Winsnes "Førskolebarn og Musikk", Norsk Musikkforlag 1978"Musikalske uttrykk i småskolens hverdag". Norsk Musikkforlag 1984Rishaug, Harry "Trombonen". Tonika 197328"Gruppeundervisning i en kommunal musikkskole" Norsk Musikkforlag1978"Gruppeundervisningsrapport". Samordnet musikkforsøk i Trondheim 1980"Postludium samordnet musikkforsøk" Artikkel i festskrift til LandslagetMusikk i Skolen, Norsk Musikkforlag 1982"Messingblåseren", Aschehoug 1983Szabo, Helga "The Kodály Concept of Music Education", Boosey & Hawkes 1969Kommunenes sentralforbund Mønsterplan og fagplaner for kommunale musikkskoler (1988-89)Norges Musikkorps Forbund Fagplaner (1989->)Musikkpedagogisk planlegging

Oversikt over nordiske lærebøker for korpsinstrumenterFløyteJeg spiller det jeg hører 1-4 m/CD Morten Mortensen Norsk Noteservice asMidt i blinken 1-2 m/CDNorsk Musikforlag asVi spiller fløyte 1-4 Carl Bertil Agnestig Musikk-Husets ForlagFløjt.nu 1-2Notfabriken abFløyta og jeg 1-4Norsk MusikforlagMin egen fløyteskole 1-2Norsk MusikforlagKlarinettJeg er musikk m/CD Knut Henriksen Norsk Noteservice asMin egen klarinettskole 1-4 Halvor Lunde/Steinar Eielsen Norsk Musikforlag asVi spiller klarinett 1-4 Carl Bertil Agnestig Musikk-Husets ForlagMidt i blinken 1-2 m/CD Stein Ivar Mortensen Norsk MusikforlagKlarinett.nu 1-3NotfabrikenRett på musikken 1 m/CDNorsk NoteserviceKlarinetten och jag 1-4Ehrlingförlagen29SaxofonJeg er musikk altsax m/CD Jon Cederbrand Norsk Noteservice asJeg er musikk tenorsax m/CD Jon Cederbrand Norsk Noteservice asMidt i blinken 1-2 m/CD Stein Ivar Mortensen Norsk MusikforlagAltsax.nu 1-3 m/CDNotfabrikenSaxofonen och jag 1-4EhrlingförlagenDax för sax 1-2Kornett/TrompetJeg er musikk 1-2 m/CD Hans Andreas Kjølberg Norsk Noteservice asMin egen trompetskole 1-4 Espen Rækstad Norsk Musikforlag asVi spiller trompet 1-2 Carl Bertil Agnestig Musikk-Husets ForlagTrumpet.nu 1-2 m/CDNotfabrikenTrumpeten och jag 1-4EhrlingförlagenTure Trumpet 1-2 m/CD Janne Linkqvist NotpostenMidt i blinken 1-3 m/CD Stein Ivar Mortensen Norsk MusikforlagRett på musikken 1-2 m/CD Pål Kristensen-Gry Aubert Bang Norsk Noteservice asAlthornJeg er musikk m/CD Hans Andreas Kjølberg Norsk Noteservice asMin egen althornskole Espen Rækstad Norsk MusikforlagMidt i blinken 1-3 m/CD Stein Ivar Mortensen Norsk MusikforlagRett på musikken 1-2 m/CD Astrid Nøkleby Norsk Noteservice asWaldhornJeg er musikk m/CD Sissel Grøndahl Norsk Noteservice asHulda Horn 1-2 Janne Lindqvist NotpostenHornskole 1-2 Reidun Gran Norsk MusikforlagMusikkpedagogisk planlegging

Tenorhorn/BarytonJeg er musikk 1-2 m/CD Hans Andreas Kjølberg Norsk Noteservice asMin egen barytonskole 1-4 Espen Rækstad Norsk MusikforlagMidt i blinken 1-3 Stein Ivar Mortensen Norsk MusikforlagTobbe trombone Ventil Janne Lindqvist Notposten30TromboneJeg er musikk m/CD Hans Andreas Kjølberg Norsk Noteservice asTobbe Trombon 1-2 Janne Lindqvist NotpostenMidt i blinken 1-2 m/CD Stein Ivar Mortensen Norsk MusikforlagMaalen Tromboneskole Ragnar Maalen Norsk MusikforlagRett på musikken 1-2 m/CD Astrid Nøkleby Norsk Noteservice asTubaMin egen tubaskole 1-3 Espen Rækstad Norsk MusikforlagMidt i blinken 1-3 m/CD Stein Ivar Mortensen Norsk MusikforlagTore Tuba Janne Lindqvist NotpostenSlagverkMin egen trommeskole 1-2 Ernst Viggo Sandbakk Norsk MusikforlagMin egen slagverkskole 1-2 Ernst Viggo Sandbakk Norsk MusikforlagPraktisk Trommeskole 1-2 Kjell Samkopf Musikk-Husets ForlagVirvel 1-2 m/CD Lage Thune Myrberget New Media GenerationBegynnerboka Trommer m/DVD-CDNorsk Noteservice asHvordan spille moderne trommesett m/CD Ernst Viggo Sandbakk Norsk MusikforlagMer Moderne trommesett m/CD Ernst Viggo Sandbakk Norsk MusikforlagMusikkpedagogisk planlegging

Musikkpedagogisk planlegging31

• 22524Strandgaten 18,Postboks 674 Sentrum,5807 Bergen.Tlf: 815 56 777.Faks 4000 17 07.E-mail: nmf@musikkorps.no.Hjemmeside www.musikkorps.noDette er Norges Musikkorps ForbundNorges Musikkorps Forbund er interesseorganisasjonentil musikkorpsene i Norge.I internasjonal sammenheng har Norge enenestående kulturtradisjon, der musikkkorpsbevegelsenhar vært en hjørnestein ide lokale kulturmiljøene og i musikkopplæringen.Hva ville for eksempel nasjonaldagenvært uten musikkorpsene? NMFarbeider for synliggjøring og stadig bedrerammevilkår for alle de tusenvis av utøvereog støttespillere som utgjør musikkorpsbevegelsenog det frivillige kulturliv i Norge.NMF har over 1700 medlemskorps og70.000 enkeltmedlemmer i alderen 8-85 år,fordelt på skolekorps, generasjonskorps ogvoksenkorps.