Musikkpedagogisk planlegging - Norges Musikkorps Forbund

18Grupper med ren B- eller Ess-stemningMateriellet ble ut fra lærerens ønskertilrettelagt for rene B eller Ess-grupper.På hvilket alderstrinn burde barnastarte?Metodeopplegget måtte være lagt opp slik atdet egnet seg for 9-10 åringer, som fortsatt erden aldersgruppen der de fleste starter opppå denne type instrumenter. Med bruk avkornetter, althorn og tenorhorn viste utprøvingensenere at det var fullt mulig å starte oppmed 7-åringer. Lærebøkene måtte derforutformes slik at en kunne legge opp til en lavprogresjon i lærestoffet for den enkelte eleveller for en gruppe. Nivåbeskriveren gjordedette mulig.Hvordan burde lærebøkene se ut?Utformingen av lærebøkene ble drøftet medandre instrumentallærere og metodeforfattereved flere anledninger. Den konklusjonen kom til var at det i elevbøkene burdevære minst mulig tekst. Dermed ville notebildetkunne gis en enda mer framtredendeplass, og det ble lærerens ansvar å utdypeforståelsen av de symboler og musikkuttrykkbarna etter hvert møtte.Notetegnene skulle være store og godtlesbare.Lærerveiledning og lærerplansje.All utdypende tekst ble samlet i enlærerveiledning. Denne fikk kapitler medbeskrivelser av instrumentenes akustikk,blåseteknikk og eksempler på hvordan dengrunnleggende opplæringen kunne tilrettelegges.Nivåbeskriveren inngikk som etviktig hjelpemiddel i lærerveiledningen.Uerfarne instruktører kunne ved hjelp avlærerveiledningen få hjelp i planleggingenfra time til time i begynnerfasen.For lærerveiledningen ble et også utarbeidetet tilleggsmateriell for kopiering og enreferanseliste som inneholdt annen aktuellundervisningslitteratur.Transportabel tavleDet ble laget en læreplansje som skullevære en slags transportabel u tavle ". Idenne fant læreren en rekke prima-vistamelodier, leppeøvelser og rytmeøvelser.Tegninger av leppene og tungen var ment åhjelpe læreren i forklaringen av hvordandisse skulle brukes.Denne plansjen ble laget lett for å kunnetransporteres mellom skoler og klasserom,som musikkskolelærere daglig gjør.Ved hjelp av tusj og selvklebende plast kunnelæreren selv på innsiden av omslaget lage entavle for "Zumle-melodier " og en for noteringpå vanlige notelinjer. Med tusj som lett kunneviskes bort med en fille var det mulig åbenytte denne tavlen om og om igjen.Det ble dessuten satt av plass til barnasegne tegninger. Til inspirasjon for andrebenyttet jeg ved flere anledninger tegningerav min egen datter Sunniva som hadde fulgtutviklingen av materiellet med interesse.Heftene var trykt i svart-hvitt. Dermed kunnebarna selv fargelegge de tegninger som varder og i tillegg lage egne tegninger."Zumle-melodier"Motiverende øvelser for oppøving av gehørog lepper.Ut fra ønsket om å isolere enkelte oppgaverfor øving, og samtidig stimulere lepper, pustog gehør, laget jeg figuren "Zumle ". "Zumle "er ei humle, og er selvsagt symbolet på denleppelyden en messingblåser kan lage ved åspille på munnstykket.Rapporter fra brukerne viser at "Zumle " harhatt en betydelig motiverende virkning ovenforelevene. Arbeidet med å finne fram tilslike motiverende midler, er verdt innsatsennår en har med mindre barn å gjøre.Musikkpedagogisk planlegging