Bioenergi nr. 1 2013 pdf 3458.95 KB - Norsk Bioenergiforening

BIOENERGI01|13TEMA: NÆRVARME s.4-16SAGBRUK MED BI(O)PRODUKT s.17KOMBINERER IS OG VARME s.21

14 8281721INNHOLDNær eller fjern varme?.........................................4Nytt fra nærvarmeforum......................................4Biostøtte fra IN nærvarmer1200 gårdsbruk .............................................5Portrettet: Brenner for bryggog bio-nærvarme ........................................8Database over bioenergianlegg......................13Ferdig varme på døra........................................14Billig brensel og store kunder.............................17Fordoblet varmebehov......................................20Fjernvarme og «Nærkulde»på Jevnaker................................................21Midlertidig og mobilt anleggredder varmeforsyningen..........................24Fjernvarme, nå også av trepulver.....................26Her skal matavfallet bli til drivstoff.....................28Svensk biogass blir til drivstoff............................31Oppgjør etter volum, vekt eller watt?..............33Materialet som kan brukes til «alt»....................35Hva koster 16 TWHbioenergi fra skog?.....................................38Endringer i energilovenog energilovforskriften................................42Biokurs for kommune i Trøndelag......................43Næring med muligheterog utfordringer............................................44Nordisk Baltisk bioenergi 2013............................47Presseklipp............................................................50BIOENERGIFagtidsskrift utgitt avNorsk Bioenergiforening01|13Norsk BioenergiforeningRoald Amundsens gate 6Postboks 1808 Vika0123 OsloTelefon: 23 36 58 70Telefaks: 22 60 41 89E-post: post@nobio.nowww.nobio.noRedaktør:Astri KløvstadRedaksjonsutvalg:Andreas Bratland,Norges forskningsrådArnold Kyrre Martinsen, NobioErik Nilssen, Bioenergi ASHrefna Johannesdottir, Nobio

SAGBRUK MED BI(O)PRODUKT s.17KOMBINERER IS OG VARME s.21”... Bioøkonomien måidentifiseres og næresi årene som kommer.Bioenergi for framtiden!Vi har hatt noen kalde uker i store delerav landet. Dermed øker energiforbruket. Utenbioenergi i dens ulike former ville mange fåttdet kaldt. Ja, frosset!Bioenergi fungerer både som grunnoppvarmingog som ekstraoppvarming ved toppbelastning.Landets mange fjernvarmenett og langtover 1000 nær- og punktvarmevirksomhetersørger for behagelig, praktisk og økonomiskoppvarming for hundretusener. I byer og tettstederer fjernvarmenettet garantisten for riktiginnetemperatur når gradestokken er langt nedpå blå side i uker i strekk. I mange bygderog på landet gir nærvarme tilsvarende løsning.Det er nødvendig at også framtidens hjemvarmes med vannbåren varme. Som oljeogenergiminister Ola Borten Moe uttaltepå Enovakonferansen i slutten av januar: Vi måsikre fleksibilitet og prøve ut ulike løsninger.Dette har også en viktig langsiktig betydning.På sikt vet vi at vi er nødt til å legge om vårt energiforbrukslik at det blir bærekraftig. Fornybarenergi i en fornybar bioøkonomi er avgjørendeskal vi vinne kampen mot klimaendringene.Skal vi ha en biobasert økonomi med tilstrekkeligbærekraft i løpet av en generasjon ellerInge Olav FureDaglig lederså, er det helt avgjørende at bedrifter, virksomheterog næringer vi vet må være en del avdenne økonomien, tas vare på i dag.Å overta verdiskapning og teknologiutviklingfra oljebransjen er ingen enkel sak.Men, skal vi ha et klima vi kan leve med og i,så er det helt nødvendig.Bioøkonomien må identifiseres og næresi årene som kommer. Vi må sikre at myndigheterog andre beslutningstakere vet hva detstår om. Og vi må sikre at beslutninger ikkevekselvis styrker og svekker framtidsnæringene!Slik er det dessverre alt for ofte i dag.Det er mange næringer som kommer tilå være del av en bærekraftig framtid. Bioenergier en av disse. Både helt nødvendig produksjonav vannbåren varme og ulike former forbiodrivstoff vil være avgjørende i en slik økonomiskmodell. I tillegg er det viktig at vi haren effektiv og aktiv forvaltning av våre skogogandre bioressurser.Sekretariat:Det norske SkogselskapWergelandsveien 23 B,0167 OsloTelefon: 23 36 58 50Telefaks: 22 60 41 89E-post: post@norsk-skogbruk.noGrafisk design:Cecilie Cappelen GrandtJudith PløenAnnonser:bioenergi@medievekst.noTelefon: 77 78 10 10Bioenergi distribueres til NOBIOsmedlemmer, energi verkene,kommuner, fylkeskommuner,forskningsinstitusjoner ogkonsulentfirmaer.Forsiden:Overskuddsvarmen frakunstisproduksjonen inngår ifjernvarmen i Jevnaker.Foto: Astri KløvstadBIOENERGI01|13TEMA: NÆRVARME s.4-16

○○○ Tema: NærvarmeNær eller fjern varme?I dette nummeret ønsker vi å sette fokus pånærvarme og nærvarmeproduksjon. Men hvorgår grensen, mellom den nære og den fjernevarmen? Er det bare et spørsmål om meter rørledning?Det er opplagt at fjernvarme er et langt merinnarbeidet begrep og at benevnelsene går littom hverandre. Men én grense går i hvert fall ved10 MW. Det er grensen for krav om fjernvarmekonsesjon,og alle anlegg med en samlet effektover dette kan vi kalle fjernvarme. Det forhindrerikke at også en del varmeleveranser fra mindreanlegg ofte blir kalt fjernvarme i dagligtale.Med nærvarme tenker vi først og fremst påbønder som varmer egen gård og kanskje noennaboer i tillegg, men også varmesentraler forbedrifter, borettslag etc. Og siden det er englidende overgang mellom begrepene nær- ogfjernvarme vil dette bladet inneholde litt avbegge deler.Med dette nummeret kommer Bioenergimed fornyet utseende og i et mer hendig format.Vi håper Nobios medlemmer og andrelesere vil finne seg til rette med endringene.God fornøyelse!Astri Kløvstad, redaktørNytt fra NærvarmeforumAktørene i Nærvarmeforum er når Bioenergi går i trykken inne i årets travleste periode. Detgår i fyring og varmeleveranse døgnet rundt. Men leder Katharina Månum forteller at detlikevel er aktiviteter på gang.I første omgang har forumets medlemmer fått tilbud om studietur til Østerrike i februar.Her blir det anledning til å inspisere fabrikken ETA Heiztechnik, delta på Energisparmessei Wels og besøke flere nær- og fjernvarmeanlegg. Turen organiseres av Innovasjon Norge,og flere andre instanser er samarbeidspartnere.Når fyringssesongen forhåpentligvis er på hell i mai har forumet planer om et seminarrettet mot flisprodusenter.Nærvarmeforum er et nettverk av små varme- og brenselprodusenter, både de som alleredeer etablert og de som ønsker å starte opp som produsenter av biobrensel og biovarme.Oppdatert informasjon over aktiviteter blir sendt ut til medlemmer så snart den foreligger.Er du interessert i å bli medlem, ta kontakt med Katharina Månum, katharina@hbio.noeller via Nobio sine nettsider.4 BioEnergi 01/13

Tema: Nærvarme ○○○Et typisk nærvarme gårdsanlegg i Skjeberg som går på ved og halm og blant annet tørker korn.Biostøtte fra IN nærvarmer 1200gårdsbrukBioenergiprogrammet begynte opprinnerlig som et flisstøtteprogram i 2003,men da var det ingen som trengte flis. Etablering av anlegg de siste ti årene harrettet opp det markedet og totalt sett produserer nå landbruket 237,9 GWh,tilsvarende et halvt Alta-kraftverk.TEKST og foto: Line VennInnovasjon Norges (IN) Bioenergiprogramstøtter investering av nærvarme i landbruket.Enova tar seg av industri og den «fjernere» varmen,og SLF (Statens Landbruksforvaltning)gir noe midler til drift, for eksempel gjennomflisstøtteordningen.– Målet er å gi landbruket et ekstra ben åstå på, der de kan spare kostnader eller tjenepå produksjon for salg. Før 2003 måtte mansøke BU-midler og det var ikke lett å utløsetil slike prosjekter, minnes dagens leder forBioenergiprogrammet Øyvind Halvorsen (seogså portrett side 8).Formål og anleggFormål: Programmet skal stimulere jord- ogskogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergii form av brensel eller ferdig varme. I til-BioEnergi 01/13 5

○○○ Tema: NærvarmeFAKTAProsjekter støttet av IN siden fra 2003 tilog med 2012Antall GWhBiogass 35 2,9Brenselproduksjon 121 0Forprosjekt 123 0Forstudie 184 0Gårdsvarme Næring 598 90,6Gårdsvarme Bolig 563 25,5Kompetasneog utredning120 0Varmesalgsanelegg 127 98,4Vekstehus 24 20,6Totalt 1899 237,9FAKTAStøtte fra IN gitt til prosjekter mellom2003 og 2012:År Saker kWhMill kr istøtte2003-05 21 5,4 43,92006 344 31,7 19,72007 241 27,1 30,62008 241 34,9 46,92009 275 30,1 64,22010 258 35,9 69,22011 300 42,5 78,92012 219 30,35 58,2legg til å gi økt verdiskaping skal det legges vektpå de ringvirkningene og den kompetanseeffektenprogrammet kan bidra til, står det på INs sider,der det videre vises til målet om å få til salg avbiovarme, bruk i egne bygninger og virksomhetog salg av biobrensel.– Brenselet er ved på mindre anlegg opptil 100kW innfyrt effekt (porsjonsfyrte anlegg) og flisog halm på de større. Skogsråstoffet dominererimidlertid. 80-90% av anleggene går på ved ogflis. Resten går på halm og så er det en marginalandel på biogass. Men det kommer nok merog mer, tror Halvorsen i IN som er med på endel utviklingsprogrammer for nye reaktorerog gode løsninger. Nedbetalingstiden på alleanleggene er normalt på 7-11 år.InvesteringstøtteInvesteringsstøtten fra IN deles i fire typer:1. Varmesalgsanlegg med planlagt biokjel på0 til 2 MW. Her gis opptil 35% støtte, menminst 50% av eierandelen må være hosbønder. Øvre grense fra IN er på seks millionerkroner.2. Gårdsvarmeanlegg, Næring eller Bolig.Næring kan være drift på gården somkylling og kalkunoppdrett, smågris ellerannen energikrevende produksjon. Tildette gis inntil 30% støtte og maks 300.000kroner. For Boligstøtte stilles ikke sammelønnsomhetskrav. Her gis det opptil 30.000kroner til anlegg for ved eller halm og 40.000til flisanlegg.3. Veksthus får opptil 35% investeringsstøttemed en øvre grense på 1 MW fyrkjelog ca 3 GWh årlig. – Nå viser det seg atveksthusbransjen har forhandlet fram egenordning med Enova, så de fleste går dit,forteller Halvorsen.4. Biogassanlegg, 40% støtte.6 BioEnergi 01/13

I tillegg gis støtte til en del annet som utredningog kompetanse – blant annet forstudiertil varmesalg og forprosjekter. Og til brenselproduksjon.Flisproduksjon i tilleggSammen med Bioenergiprogrammet gir IN ogsåstøtte over Flisproduksjonsprogrammet. Detskal bidra til å oppfylle regjeringsmålet på de14 TWh bioenergi fra landbruket innen 2020.Her gis 50% til kompetanse og utviklingstiltakog 25% i investeringssaker.Stort potensialeHalvorsen vil gjerne bruke mer penger. – I dagproduseres det altså 237,9 GWh. Potensialetfor nærvarme i landbruket ligger på 2500GWh (2,5 TWh). I fjor bygde vi ut30 GWh mot 40 GWh året før. Mendet avhenger av strømprisen og vinterkulda,påpeker han.– Utfordringen er å holde gårdsvarmenoppe. Landbruket har joikke tradisjonelt hatt spesielt godeordninger for kjøp av strøm, og vedå ta i bruk bioenergi er det enkeltå spare kostnader med rask innvirkningpå lommeboka. Raskereenn jordbruksavtalen der virkningenførst kommer året etter, smilerHalvorsen.Det er forøvrig fra departementet,men over jordbruksavtalen. støttemidlenetil Bioenergi-programmetkommer. Flisordningen støttesdirekte over statsbudsjettet. DenTema: Nærvarme ○○○årlige rammen fra departementet har stegetjevnt og trutt fra 15 millioner til 62 millionersiden 2003.Tom for midlerSelv om Halvorsen vil bruke mer penger måmarkedsføringen stå i stil med rammene.– I 2011 gikk vi jo tom for midler på høstenog fikk pepper for det. Da stoppet det opp fordifolk trodde det ikke var midler med inn i 2012heller. Med mer midler, ville sterkere markedsføringføre til flere anlegg, tror Halvorsen, somlikevel har forståelse for at det er flere om beinetover jordbruksavtalen og statsbudsjettet.– Men fra mitt ståsted synes få tiltak i landbruketå ha bedre inntjeningseffekt enn investeringi bioenergianlegg, avlutter han overbevisende.Nordic Baltic Bioenergy 201321. -22mai, Radisson Blu Scandinavia, OsloGjør deg klar for åretsviktigste bioenergibegivenheti Norge og Nord Europa!Norden og Baltikums største og viktigste bioenergikonferansearrangeres i år av Nobio. Arrangementeterstatter de norske Bioenergidagene og er årets storemulighet til å møte bransjen og utveksle oppdatertinformasjon innen bioenergisektoren.Velkommen til årets største bransjetreff!Program, påmelding og mer informasjon:www.bioenergy2013.noBioEnergi 01/13 7

○○○ PortrettetBrenner forbrygg og bio-nærvarmeMister «Nærvarme på landsbygda», Øyvind Halvorsen deler ut støtte til bioenergianleggi Innovasjon Norges regi. Av 50.000 aktuelle gårdsbruk, er 1100til nå bygget ut. Det synes Halvorsen er kjempebra. Gårdbrukeren vet nemliggodt hva det innebærer av arbeid.tekst: line venntegning: knut høihjelle– Traktorer har vi, vet du. Den eldste eren Ferguson fra 1948 med tre sylindre.Gårdbrukeren Øyvind Halvorsen retter påbeltespennen som ser ut som den er hentethos Moods of Norway, men sannsynligvis erden ikke det. I knapphullet skinner en grønnnål og i lomma en grønn penn. Lederen forBioenergiprogrammet hos Innovasjon Norge(IN) deler ut penger til nærvarmeprosjekter.Han har vært med siden oppstarten i 2003,men først fra 2010 som sentral leder. Ca 1100anlegg med en produksjon på nesten 240 GWher satt i sving på de ni årene Halvorsen harvært med. Kombinasjonen av å være praktikerog teoretiker er et av Halvorsens varemerker oginnbyr til tillit hos søkerne. Både bakgrunnenfra gård, men også initiativet til å starte oppet eget anlegg gir verdifull erfaring i behandlingav «kunder» på jobben.– Ja, det er riktig at jeg har et eget anlegghjemme på gården i Sarpsborg, men det harikke mottatt støtte fra Innovasjon Norge altså,understreker Halvorsen. Produksjonen erpå 40-50.000 kWh i året avhengig av hvormye som går med til å tørke korn. – Vi harsåkorn og grasfrø og vi har hatt slaktekyllingog kalkun. Anlegget går på ved, så vedaukhar vært en naturlig del av drifta, også for salg,forteller Halvorsen.8 BioEnergi 01/13

○○○ PortrettetDette er et typisk «Gårdsvarmeanlegg Næring»som Innovasjon Norge har støttet nesten 600 av.– Jeg ville legge om varmeleveransen på brukettil vannbårent, for da har du et fleksibeltoppvarmingsmedium. Slik kan sønnen min foreksempel bore i bakken, når jeg er plassert ikasse i hagen om 50 år, hvis det er mer lønnsomt.Der ligger vi så langt bak svenskene,klager Halvorsen.– Vi ligger jo generelt sett langt bak svenskenenår det gjelder bioenergi. Hva skal til for å fåfart i denne næringen i Norge?– Det som trengs for bioenerginæringen iNorge er en høyere energipris. Vi klarer ikkeå være konkurransedyktige mot vannkraftanleggfra 20-tallet med en avskrivning på 100år. Prisen på strøm i forrige uke var 68 øre/kWh. Det finns ikke noen fortrinn for bioenergiutover investeringsstøtte. At småkraftog vindkraft fikk grønne sertifikater og ikkebiovarme, er et tankekors. Det er jo like miljøvennlig,påpeker Halvorsen. Han ønsker seg enharmonisering av energiprisene her til lands,uten favorisering, slik at man kan velge fritt.– For eksempel må vi få bort ordningen medutkoplbar kraft. Det var jo sagt den skulle bort,men så dukket den opp igjen i ulike formerrundt om i landet. Vi kunne godt hatt høyereel-avgift og avgift for fyringsolje også, foreslårHalvorsen som mener et løft for bioenergi måordnes politisk.–Og få tiltak er så lønnsomme som biotiltakenei landbruket, mener han og utdyper:– Investeringsstøtta ligger på 8 øre pr kWh/år over 20 år og med 6% kapitalisertingsfot. Tilsammenlikning lå grønne sertifikater på 18 øre/kWh/år sist uke. Vi ligger altså under halvparten.Det er billigere for staten å kanalisere pengenegjennom Innovasjon Norge enn gjennomgrønne sertifikater, overbeviser økonomen.Selv om Halvorsen tok teknikk da han utdannetseg på NLH tidlig på søttitallet, har han arbeidetØyvind Halvorsen pendler mellom sitt eget bioanleggpå garden I Sarpsborg og jobben som leder for BioenergiprogrammetI Innovasjon Norge. Vekslingen mellomdet praktiske og teoretiske faller ham lett. Og nå får han også til å sove på toget.store deler av sitt yrkesaktive liv med øknomi.Først på landbrukskontoret i Råde, siden somfylkesagronom i økonomi hos Fylkesmannen iØstfold. Det var herfra han skled over i dagenspost. – I år 2000 ble BU-ordningene innlemmeti SND (Statens nærings-og distriktutviklingsfond)som senere har blitt IN. Da ble jeg medover og inn i bioenergien, forteller Halvorsen,som har stortrivdes med det.Økonomisk bakgrunn passer også bra nårhovedkriteriet for å få støtte til prosjekter er«lønnsomhet».– Investeringsprosjekter kan søke om støttepå inntil 35% til Varmesalgsanlegg, 30% til10 BioEnergi 01/13

Portrettet ○○○Øyvind HalvorsenAktuell som leder for Bioenergiprogrammeti Innovasjon Norge som gir støtte tilbiovarmeprosjekter i landbruketFødt i 1952 år på «doktorstuggu´n» påLøkken, 800 meter over der de sluttet å taut kis. Vokste opp på et småbruk i«Meddaln», Sør-TrøndelagBor på Sikkeland gård, Sarpsborg, med211 dekar jord og en del skog.Gift med Inger Johanne Sikkeland,rådgiver i Bondelaget.Barn: Elin (30) i Bioforsk og Olav (26)som er tømrer og skal overta gården iØstfold.Bakgrunn: NLH - teknikk (1974), driftplanleggermed økonomi på landbrukskontoreti Råde (Østfold), Fylkesagronomi Østfold, rådgiver i dengang StatensNærings- og distrikstutviklingsfond.Gårdsvarme og 40% til Biogass. Kriteriet er atstøtten skal være utløsende. Er det for lønnsomtkan støtten avkortes, påpeker Halvorsensom sjelden har møtt på det problemet.Lønnsomheten kan forøvrig regnes ut påhjemmesiden til IN. Her ligger et verktøy hvorblant annet energi inn og ut, driftskostnader,inntekt og liknende kan legges inn.– Vi ser på internrenta med og uten støtte.Kravet er at anlegget skal være samfunnsøknomisklønnsomt uten støtte (4 % internrente),og bedriftsøkonomisk lønnsomt med støtte(6% internrente).Men å fylle inn de rette tallene i «verktøyet» erikke alltid lett.– Det kan være en utfordring å finne denegentlige energiprisen for et gårdsbruk medfor eksempel én vedovn, olje/gass til kyllinghuset,strøm og olje til dagens korntørke osv.Mandag skal vi ha kurs for energirådgiverei Norsk landbruksrådgiving i trøndelagsfylkene.Da skal vi besøke ulike gårdsbruk og gåigjennom hva som er energipris, varmebehov,investeringskostnader og så videre, med andreord viktige innganger i lønnsomhetsberegningene.Gårdsbrukene er svært uensartete. Eigammal uisolert trønderlån krever naturligvismye mer energi enn en ny bolig, eksemplifisererHalvorsen fra befaringene sine. – Jeg kunnevært ute hver dag og arbeidet med opplæringav saksbehandlere og rådgivere som skal setteigang anlegg, og bønder i planleggingsfasen,men det må jo nødvendigvis gjøres en del påkontoret her også, medgir han.For Halvorsen sverger til informasjon ut derdet skjer og eksempelets makt.– Jeg ser jo at det er størst tilslag i fylker medet aktivt miljø på bioenergi. Grønn Varme iHedmark og bioenergiprosjekter i Oppland ogNord-Trøndelag er gode eksempler. Folk dukkeropp på informasjonsmøter og har man nyemøter, er det nye folk. Fordommene er mangeder ute; «Flis stopper opp i anlegget» eller «Fliser ikke å få tak i». Det er jo ikke tilfelle lengerog da er det viktig å nå ut med den informasjonen.Kunnskap og kompetanse bygges dessutenopp i de miljøene der det skjer noe, så dettehenger sammen, påpeker Halvorsen.Det er også bakgrunnen for to undersøkelsersom utarbeides av IN for tiden. Den første er eneffektundersøkelse gjort på 81 varmesalgsanleggsom har fått støtte og er ferdig i disse dager.Den andre er studiet av 450 gårdsvarmeanlegg.– Undersøkelsen inngår i masteroppgaven tilKåre Gunnar Fløystad og resultatene vil foreliggeutpå våren engang, lover Halvorsen.Han er i det store og hele imponert overhvordan landbruket og bønder har tatt i brukbioenergi og vannbåren varme. – Det er storetterspørsel etter midlene våre og det er ingenselvfølge med dagens lave energipris. Selv i fjorbrukte vi 58 milloner kroner, mot storåret 2011på 78 millioner. Men det var jo etter en strengBioEnergi 01/13 11

○○○ Portrettetvinter året før. Bønder er flinke til å gjøre detpraktiske selv og bruke egne ressurser. Det harde tradisjoner for. Derfor går kanskje slike småprosjekter lettere enn for større anlegg hvor altsettes vekk, tror Halvorsen.Bioenergiprogramlederen har tro på fortsattjevn utbygging av anlegg i landbruket. – Detteer kortreist energi og man kan «serve» seg selvog være uavhengig av kjøp av olje, strøm oggass. Det appellerer til mange. Klimaeffektener dessuten åpenbar. For eksempel sparer devarmesalgsanleggene vi har gitt støtte til 5300tonn CO 2utslipp i året. Og totaltallet på gårdsvarmeer enda høyere, understreker Halvorsenfornøyd. Han vil gjerne gi støtte til alle de50.000 aktuelle gårdsbrukene der ute på engang, men må nok innse at det er en prosesssom går over tid og 1100 anlegg til nå skal manikke kimse av.Det fins dessuten andre ting å drive med iverden også, – for eksempel ølbrygging...– Å ja, smiler Halvorsen spørrende. – Har dusnakket med Trond Hammern nå? (Tidligerekollga, red anm). Trønderdialekten blir plutseligbreiere.– Men det er riktig det. Det begynte på nittitalletda jeg var studieleder i Varteig bondelag.Der så vi at kvinnfolka hadde så mange hobbyerde gjorde sammen; strikking, toving og heklingog sånn. Så ville vi gutta også ha en arena utoverknivmaking. Så da ble det kurs i ølbrygging.Siden har vi vært 3-4 stykker som har kommetsammen et par ganger i året og brygget mørk«ale» til jul og lys «lager» til sommeren. Og øletblir så levende når det er overgjæra. Vårt øl harmer smak og lukt enn det du får i butikken,bedyrer hjemmebryggern begeistret.Ølet tar én dag å brygge og en halv dag å tappe.– Det er både sosialt og hyggelig og har dessuten«blitt en vitenskap», smiler Halvorsen. Utstyrethar han selvfølgelig satt sammen selv. Gamlemelketanker og en varmtvannbeholder som erskrella av og bygd om, – teori og praksis i skjønnforening – også her. Et år forsynte han til og medINs julebord. Det skal ha vært en suksess ?Unik Flistørke! -effektiv, god tørking av treflis og lignende materialer. For nærmere informasjon: Lars Mortensen mobil: 952 56 223, e-post: epro@online.no 12 BioEnergi 01/13

Tema: Nærvarme ○○○Database over bioenergianleggInnovasjon Norge har siden 2003finansiert over 1000 gårdsvarmeanleggog over 100 gårdsanlegg for varmesalgi gjennom Bioenergiprogrammet.NoBio skal i løpet av året utvikle en databasemed informasjon om de enkelteprosjektene og bioenergianleggene somhar fått støtte fra Innovasjon Norge.Tekst: Nobio Foto: Astri KløvstadSynliggjøring av regionale og lokale bioenergianlegger viktig for å stimulere til etablering avlokale og regionale klynger og næringsmiljøerfor leverandører av biobrensel og biovarme.Det hjelper også i arbeidet med å få etablertflere småskala bioenergianlegg i områder medfå anlegg. Alle prosjekter som har mottatt finansieringgjennom Innovasjon Norge godkjennerat de skal være villige til å profilere prosjektetunder kontraktinngåelse.Uavhengig informasjonskildeNobio ser behov for og ønsker å etablere ennettbasert database over bioenergianlegg iNorge, basert på Innovasjon Norges registre.Databasen skal inneholde en liste over utbygdeanlegg og vil synliggjøre referanseanlegg bådepå lokalt og regionalt nivå for potensielle ogallerede etablerte aktører. En slik database vilvære viktig som en uavhengig informasjonskildeog en kvalitetsforbedring av informasjoni forholdt til erfaringer med produsenter, leverandører,byggplanlegging, tekniske løsninger,drift, konsulenter, etc. Potensielle aktører somønsker å bygge et bioenergianlegg kan henteinformasjon fra databasen i planleggingsfasenav eget anlegg.I dag finnes ingen søkbar database over bioenergianleggi Norge. Tidligere har prosjektetGrønn Varme gjennomført en registrering avgårdsvarmeanlegg i Hedmark og Oppland, ogMer enn 1000 gårdsvarmeanlegg og nærvarmeprodusenterhar fått støtte fra Innovasjon Norge - som dennevarmesentralen til Eivind Strøm på Lesteberg i Vestby.Nå skal Nobio gjennomføre en spørreundersøkelseblant disse og samle opplysningene i en database.dessuten samlet Bioenergiprosjektet i Nord-Trøndelag 2007-1010 en oversikt over biovarmeanleggi fylket.Sikrere beslutningsgrunnlagHensikten med databasen er å gi potensielle ogetablerte aktører tilgang på faktainformasjonog erfaringer fra eksisterende anlegg, og pådenne måten bedre beslutningsgrunnlaget i forbindelsemed nye prosjekter og anlegg. Nobiohar utviklet et spørreskjema i samarbeidemed Nærvarmeforum og Innovasjon Norge.Skjemaet skal benyttes for å kartlegge informasjonfra de ulike anleggene. Arbeidet med selvedatabasen er i gang og den forventes å bli klari løpet av våren. Spørreskjemaet sendes ut tilalle som har mottatt finansiering fra InnovasjonNorge når databasen er klar for bruk.Nobio har arbeidet for et så brukervennligspørreskjema som mulig og håper på god respons.BioEnergi 01/13 13

○○○ Tema: NærvarmeRykende fersk pellets produsert og pakket på fabrikken i Brumunddalpå vei ut på markedet for privatkunder. Foto Astri Kløvstad.Leverer varmen ferdig på døra«Ferdig varme» er et av produktene til Pemco Trepellets. Pellets er – som navnetsier – et annet. Og selskapets folk har stor tro på framtida.TEKST: Astri Kløvstad– Det er veldig positivt at det innen 2020blir slutt på oppvarming med fossil fyringsolje.Og vi merker at industrien også våknerog ser etter alternativer til de petroleumsbaserteløsningene, sier daglig leder i Pemco Trepellets,Håkon Knappskog.Pemcos forretningsidé er å tilby nye og gamlebygg såkalt «ferdig varme». Knappskog forklarerat det innebærer at selskapet bygger en varmesentral,står for innkjøp av energiråstoff ogleverer varmen over kundens måler. Kundenpå sin side, det være seg en skole, et hotell,14 BioEnergi 01/13

Tema: Nærvarme ○○○et sykehjem eller et helt borettslag får varmenlevert «på døra». Varmen fordels så viderei kundens bygningsmasse ved hjelp av kundensopplegg for vannbåren varme.Fleksible løsninger– Vi er selvfølgelig avhengig av å gjøre litt langsiktigeavtaler om disse investeringene skallønne seg, forteller Knappskog. En slik varmekjøpsavtaleer gjerne på 10-15 år i utgangspunktet.Om kunden ikke skulle ønske å forlengeavtalen når perioden er ute, kan varmesentralenenten selges til kunden, eller – omden ikke er bygd inn i et fyrrom i huset – flyttestil et annet sted.først inn dersom det lønner seg økonomisk.Vi har ikke opplevd kunder som er så miljøbevissteat de er villige til å betale mer for åfå varme som er miljøvennlig, sier Morken.– Derfor er det en forutsetning for oss at vi erkonkurransedyktige. Vi skal kunne dokumentereen økonomisk besparelse for kunden ved ågå inn på en varmeavtale med oss, fortsetter han.Pemco Trepellets har 13 anlegg i Norge og 56i Sverige. – Det at vi har så mange anlegg, gjøross fleksible, forteller Knappskog. – Vi kan tilpassevarmensentralen til kundens behov. Omen kunde bygger ut og trenger mer varme, kanvi supplere med en ekstra, mobil sentral.Hjemmelagd pelletsMange av varmesentralene til Pemco fyres medpellets. Og den produserer selskapet selv. Dehar en fabrikk i Brumunddal og en i Säffle iSverige. Om lag halvparten av pelletsen somlages ved disse to fabrikkene bruker selskapeti sin egen varmeproduksjon, resten selges tilandre varmesentraler, store fjernvarmeanleggog privatkunder. Men Knappskog understrekerat de ikke er programforpliktet til å brukepellets som energiråstoff.– Vi regner på alternativene i hvert enkelt tilfelle.Flis er ofte billigere i innkjøp, men så erdriftskostnadene høyere. Dessuten kreves detofte større plass til lager og råstoffhåndtering,forteller salgssjef Hans Ivar Morken.Økonomi førstMorken forteller at potensielle kunder er opptattav energipris i øre per KWh og leveringssikkerhet.Og miljø. – Men miljøaspektet kommerPemco Trepellets sin nævarmesentral på Vinstra erutformet for å passe inn med øvrige bygg i området.Foto Hans Ivar Morken, Pemco.Campus ÅsDen eldste varmesentralen til Pemco Trepelletsvarmer opp hele universitetsområdettil Universitetet for miljø og biovitenskappå Ås. – Her har jo kunden sitt egen nærvarmenettsom går til bygninger over et stort areal,mens vi leverer varmen på ett punkt som «ferdigvarme», forteller Morken. Og det er derhvor Pemco leverer all varmen over én målerog sender én faktura at de kaller produktet sittfor ferdig varme. De har også varmesentralerhvor det er flere kunder knyttet til samme sentral,og i de tilfellene omtales det som nærvarme.God utviklingPemco Trepellets har 30 ansatte fordelt påhovedkontoret som ligger i Sandvika, produksjonsanleggenei Brumunddal og Säffle og en BioEnergi 01/13 15

○○○ Tema: NærvarmeHans Ivar Morken, Håkon Knappskog og Stein Haugan tilbyr ferdig varme og nærvarme– og pellets for de som vil fyre sjøl. Foto Astri Kløvstad.salgs- og driftsorganisasjon i Sverige. Per i dager kundene spredd på Østlandet og i søndredel av Sverige.– Vi er i dag Norges ledende leverandør av FerdigVarme basert på pellets sier Morken og leggertil at selskapet har som målsetning å doble dennorske varmeporteføljen i løpet av 3-4 år.– Vi er fornøyde med å ha bygget 5 nye varmesentraleri Norge i sommer forteller Knappskog.De nye anleggene har bidratt kraftig til å økePemco sin varmeportefølje fra ca 105 GWhtil 130 GWh. Størst av de nye anleggene ernærvarmesystemet på Kjeller som i tillegg tilå varme opp Forsvarets Flybase leverer varmetil Forsvarets Forskningsinstitutt. – Prosjektetpå Kjeller er meget spennende. Det er Norgesførste flyplass på pellets og vi vant anbudskonkurranseni konkurranse med fjernvarme,avslutter Knappskog.Pemco Trepellets• Norsk selskap med portefølje av56 varmesentraler i Sverige og 13 iNorge, som årlig til sammen levererca. 130 GWh.• Størrelse på anlegg fra 500 kw til8 000 kW, fornybarandel i varmeleveranseni 2012 var 96%.• Pemco står for prosjektering, investeringog drift. Kunden forholderseg kun til avlest og forbrukt energimengde.• Pelletsproduksjon i Brumunddal(15 000 tonn årlig) og Säffle i Sverige(45 000 tonn årlig)16 BioEnergi 01/13

Nær- og fjernvarme ○○○Sagflis (i midten) og bark (til høyre) utgjør hovedmengden av brenselet som går inn i varmesentralen til InnTrei Verdal. Til venstre en haug med flis fra ubehandlet rivningsvirke, som unntaksvis tas imot.Billig brensel og store kunder– Ingen har bedre forutsetninger for å få til et lønnsomt bioenergiprosjekt ennet sagbruk med varmeforbrukende industribedrifter rundt seg. Likevel var detførst det fjerde året at anlegget vårt begynte å lønne seg, forteller Ola Trønsdal,fabrikksjef ved InnTre as Trones Bruk i Verdal.TEKST og foto: Johs. BjørndalDet var i 2008 at trelastfirmaet InnTre tok beslutningenom å etablere et fjernvarmenett medtilhørende varmesentral ved sagbruket på Ørinindustriområde i Verdal. Den totale investeringenvar på nesten 38 millioner kroner, hvorav22 millioner gikk til varmesentralen, der en8MW Järnforsen kjel beregnet på rå flis svelgerunna biproduktene fra sagbruket. – Vi har rikeligtilgang på brensel, vi må uansett ha fyrkjelfor å få tørket trelast og vi har altså flere storebedrifter med betydelig behov for prosessvarmetett på oss. Ytterst få har et slikt utgangspunkt.I tillegg fikk vi 9,6 millioner fra Enova for åutløse prosjektet, et helt nødvendig bidrag forå få regnestykket til å gå opp, forteller Trønsdal.Fjernvarmeprosjektet har nemlig vært vurdertflere ganger tidligere. – Vi regnet seriøst på detmidt på 90-tallet. Men da var ikke virkemidlenetilstrekkelige til at det var mulig å få bedriftsøkonomisklønnsomhet. I stedet har vi sendt 400trailerlass i året til varmesentralen i Östersund,denne transporten har gitt et forbruk på rundt80.000 liter diesel, forteller Trønsdal.Kunne vært størreMen i 2008 vurderte man det altså annerledes,og med bedrifter som Tine, Aker og Spennconi nærområdet kombinert med et eget varmebehovpå 8 GWh årlig tok man sjansen på å satsesåpass stort. – I begynnelsen var vi opptatt avhvor lav effekt vi kunne kjøre kjelen på utenå få driftsproblemer. Det viste seg at vi kunnekjøre ned til 2 MW, noe som var mer enn det vihadde behov for de to første somrene, fortellerTrønsdal. I dag er problemet snudd på hodet.– Med flere nye kunder og økt varmebehov hosBioEnergi 01/13 17

○○○ Nær- og fjernvarmeFabrikksjef Ola Trønsdal ved Trones Bruk viser framvarmesentralen som i fjor produserte 31 GWh basertpå sagbrukets biprodukter.Fyranlegget hos InnTre er helt støvtett, noe som gjør atdet selv etter flere års drift er gullende rent i fyrrommetTine (se egen sak) kunne vi gjerne hatt en størrekjel. Vi har nå måttet si nei til nye kunder somønsker å koble seg på, forteller Trønsdal.Han mener det er helt avgjørende å hakunder som tar unna mer energi enn det somkreves til oppvarming om vinteren. – Mendette er jo profesjonelle og kostnadsbevissteenergikjøpere som har stor energifleksibiliteti sine anlegg og kan kjøre på gass, olje ellerel. Vi må derfor ha konkurransedyktig pris tilenhver tid, sier Trønsdal. Han vil ikke være altforspesifikk, men sier InnTre Energi har måttetlære seg å leve med priser under 50 øre prlevert kWh.Biprodukter – til markedspris– Produksjon av biovarme er en typisk volumsport.Grovt sett kan man si at kapitalkostnadeneog brenselskostnadene er omtrent likestore de første årene. Da gjelder det å få oppvolumet, og ifjor produserte vi 31 GWh ogInnTre Energi as gikk med overskudd for førstegang. Forutsetningen for Enova-støtten var atdet skulle leveres 20 GWh til eksterne kunderinnen 2017, det har vi allerede innfridd. I årser det ut til at vi skal komme opp i 40 GWhog da kan vi faktisk snakke om at InnTre harfått et nytt bein å stå på, sier Trønsdal. Praktisktalt alt som puttes inn i fyrkjelen er biprodukterfra Trones Bruk, som skjærer rundt 100.000kubikkmeter tømmer årlig og videreforedlermesteparten ved eget høvleri. Dette gir rundt10.000 fastkubikkmeter bark og omtrent likemye rå sagflis, dette er fraksjoner med litensalgsverdi og rundt 57% fuktighet. I tillegg harvi rundt 5.500 fastkubikkmeter tørr høvelflismed 17-18% fuktighet samt en del rå kutterflisog kapp. Til sammen er dette omtrent det somer nødvendig for å produsere de 40 GWh som erforventet i 2013. Den tørre høvelflisa må briketteresfor å få tyngde nok til å holde seg på rista,deretter blandes disse med det øvrige brenselet.– Vi tilstreber å ha en jevn fuktighet på 50-55%på brenselet når det går inn i ovnen, forklarerTrønsdal. Han vil ikke være altfor konkret påhvor mye InnTre Energi må betale moderselska-18 BioEnergi 01/13

Nær- og fjernvarme ○○○Flisa skyves fram fra bunkersen ved hjelp av stangmatere.– Vi var opptatt av å unngå mateskruer, disseskaper ofte problemer når man bruker rått brensel omvinteren, sier Ola Trønsdal.pet for dette brenselet, men nøyer seg med å siat det er markedspris, og at brenselkostnadeneligger mellom 10 og 25 øre pr KWh.Heller celluloseflis enn grotVi besøker InnTre en januardag med 15 kuldegrader.Anlegget produserer for fullt, noe sombetyr at 300 løskubikkmeter flis i døgnet matesinn. – Om vi kjører for fullt elleve av åretsmåneder vil vi kunne levere 50 GWh. Men damå vi gå løs på celluloseflisa som i dag går tilNorske Skog på Skogn, sier Trønsdal. Ved sagbruketproduseres årlig en mengde celluloseflissom tilsvarer 27.000 kubikkmeter tømmer,med like mye brennverdi som de øvrige biproduktfraksjonenetil sammen. Her ligger altså enstor reserve. – Med den prisen vi får for denneflisa nå taper vi ikke mye på å fyre med den istedet, husk at transportavstanden da bare er50 meter. Jeg vurderer det som mer aktuelt åfyre med den enn å hente grot og stammevirkefra skogen, sier Trønsdal.– Bygg for fuktig brenselOla Trønsdal er styremedlem i NoBio og hardermed skaffet seg en viss oversikt over bransjen.– Det har jo kommet opp mange brukbareanlegg. Men jeg mener altfor mange av dem erbasert på tørt brensel. Anlegg av en viss størrelsebør kunne ta brensel med mer enn 50%fuktighet, det gir langt bedre muligheter til åkunne utnytte billige brenselsfraksjoner. Ikkeer det mye dyrere heller, det kreves bare et noestørre ristareal og en mer robust røykgasshåndtering,sier han.Et annet tema som opptar den rutinertesagbruksbestyreren og bioenergientusiasten erordningen med lav nettleie for utkoblbar kraft.– NVE avskaffet offisielt denne ordningen fra ifjor sommer. Men tilbudet finnes fortsatt, bareunder andre navn. Med dagens lave strømpriser el bioenergiens tøffeste konkurrent.Myndighetene kunne godt gi bransjen litt drahjelpved å sørge for at utkoblbar kraft-ordningenikke bare er avviklet i navnet, sier Trønsdal.Klimatiltak som monnerÅ erstatte fossilt brensel med biobrensel somfinnes på stedet gir naturligvis et utmerket CO 2-regnskap. – Erstatter vi 30 GWh olje gir dette enreduksjon på 6000 tonn CO 2årlig. I tillegg slapptrailerne som fraktet flisa til Östersund også utrundt 200 tonn, til sammen utgjør dette utslippetfra rundt 2500 personbiler. Etableringen avvarmesentralen og fjernvarmenettet var en storinvestering for en bedrift som InnTre. Ønskeom å bidra positivt for klima talte også med dabeslutningen ble tatt, sier han.Nå vurderer InnTre om det er mulig å økebedriftens energileveranse også fra sagbruket iSteinkjer. Her finnes allerede en varmesentralsom i tillegg til å forsyne sagbruket leverer 10GWh til et fjernvarmenett som i løpet av desiste 20 årene er bygd opp på nordsiden avbyen. – Men en videre økning krever at detlegges ledning over elva til sørsiden av byen,sier Ola Trønsdal.BioEnergi 01/13 19

○○○ Nær- og fjernvarmeFordoblet varmebehovDen største kunden på InnTre Energi sitt fjernvarmenetter Tine meieriers anlegg i Verdal,noen hundre meter fra fyrsentralen. Detteanlegget har hittil tatt 7-8 GWh årlig, men signalererat de i 2013 gjerne vil ha dobbelt såmye. – Her er det investert 800 millioner kroneri et nytt anlegg som produserer proteinpulverog melkesukker. Det skjer ved at myse – etbiprodukt fra osteproduksjonen – dampes inn.Dette er naturligvis energikrevende, forklarerRune Frøseth, teknisk sjef ved meieriet.Han viser fram de to varmevekslerne som tarimot hetvann på 115 grader fra InnTre og overførerenergien til Tines eget hetvannsnett, dissevarmevekslerne er InnTre sin eiendom. – Vi harinvestert 1,8 millioner i fyrhuset her hos Tine.Vi lar ikke noen andre tukle med varmtvannetvårt, sier Ola Trønsdal.Med slike investeringer hos kunden trengsdet en viss langsiktighet, det er inngått en tiårskontrakt om varmeleveranse til Tine. Men fyrrommetinneholder fortsatt elkjel og gasskjel,den siste er stadig i bruk for å ta toppbelastninger.– Avtalen forutsetter at vi hele tiden leverertil konkurransedyktig pris, sier Ola Trønsdal.Rune Frøseth er teknisk sjef ved Tines meieri i Verdal.Han er godt fornøyd med samarbeidet med InnTre ogvil gjerne ha mer varmeenergi.ENERGIGÅRDENSenter for Bioenergi– Rådgivning og prosjektering– Kurs og opplæring– Omvisning og demonstrasjoner– Utleie av kurs- og møterom– Fagbok og informasjonsmateriellRøykenviklinna 617,2760 BrandbuTelefon: 61 33 60 90www.energigarden.noIngen har varmet mennesker med brukav vannbåren varme like lenge som ossEnergigården 1991 - 201167 52 21 21 www.sgp.no20 BioEnergi 01/13

Nær- og fjernvarme ○○○Ordfører Hilde Brørby Fivelsdal skalikke stå for fylling av flissiloen alene,det blir nok med dette trillebårlasset.Fjernvarme og «nærkulde»på JevnakerPå Jevnaker inngår nå overskuddsvarmen fra den nye kunstisbana i oppvarmingenav kunstgressbane, skoler, sjukehus og boliger. Kuldemaskin, varmepumpe,to fliskjeler og en oljekjel virker sammen i et hybridanlegg som det ikke finnesmaken til.Tekst og foto: Astri KløvstadDet nye anlegget med både varmesentralog idrettsbaner ble åpnet like før jul. Til stede varen stolt ordfører, idrettstopper, prosjektledereog økonomiske støttespillere. Der var også entreprenører,leverandører og brukere av anlegget.En stor dagDagen startet med energiseminar med foredragav Energigårdens Erik Eid Hohle, og festtaleri fleng:– Dette er en stor dag for alle og spesieltde som er glad i idrett og skøyter, sa presidenteni idrettsforbundet, Børre Rognlien.– En stor og modig beslutning i en ikke altforstor kommune, sa styreleder i OplandskeBioenergi, Helge Bryhni. Oplandske har ledetenergiprosjektet og drifter energianlegget.– Dette prosjektet setter Jevnaker på verdenskartet,sa Jonny Asplund fra finske Scancoolsom har utviklet de tekniske løsningeneog levert anleggets kjøle- og varmesystem.– Jeg tror ikke vi var klar over i hvor storgrad dette faktisk gjør oss til en foregangskommune,sa ordfører Hilde Brørby Fivelsdal.– Dette hadde ikke gått uten økonomiskstøtte, sa Ståle Kvernrød fra Enova.– Da Jonny (Asplund) i det første møtet vårt sa- om en slik kombinasjon av bioenergi og kuldeBioEnergi 01/13 21

○○○ Nær- og fjernvarmeEn fornøyd trio: idrettspresident Børre Rognlien, ordfører Hilde Brørby Fivelsdalog visepresident i skøyteforbundet, Erland Kroken.– at det har de aldri gjort før, da ble jeg nervøs,sa prosjektleder Jørgen Galtestad i Oplandske.Holder styr på gradeneMen nå står anlegget der. Med kunstisbane,kunstgressbane, varmesentral og rørsystemrundt i bygda. Og hvit damp stiger fra pipaog vitner om energiproduksjon på den miljøvennligemåten.I perioden fra midt i oktober til midt i marser kjølesystemet i funksjon så snart det er varmereenn fire kuldgrader. Da sendes saltlakemed minus åtte grader ut i rørsystemet underskøytebana. Jo varmere det er i været, jo kalderesaltlake er nødvendig. Ved 12 varmegraderer saltlaka på minus 14 når den forlaterkuldemaskina.Om sommeren henter varmepumpa varmefra kunstgressbana, og så lenge det er over 4varmegrader, leverer denne det som trengs avvarme til hele fjernvarmesystemet. Når det blirkaldere fyres det i tillegg opp i den ene – ogetter hvert begge – fliskjelene. Er det kaldereenn minus 16 grader tas oljekjelen i bruk. Denfyres med bioolje.Mest bio, litt strømDet er lagt opp til at 63 prosent av energibehovetskal dekkes med skogsflis, 27 prosentmed varmepumpa, 7 prosent med restvarmefra kuldeproduksjonen til kunstgressbana og3 prosent med bioolje. Men Jørgen Galtestadunderstreket at alle tall er beregninger og noeavvik kan det bli, avhengig av alle ytre forholdsom spiller inn – det være seg været, teknikkeneller fliskvaliteten.Drift av både kuldemaskin og varmepumpekrever strøm. Pumpa som er installert i dennevarmesentralen har en beregnet gjennomsnitts-COP(coefficient of performance) vednormale temperaturer på 2,29. Det vil si at forhver kW elektrisitet som tilføres kommer 2,29kW varme ut. Tilsvarende har kuldemaskinaen COP på 3,35.22 BioEnergi 01/13

Nær- og fjernvarme ○○○Prosjektleder Jørgen Galtestad i Oplandske Bioenergihar fått overlevert en nøkkel som etter all sannsynlighetikke passer til døra i den nye varmesentralen.Men den symboliserer at entreprenøren er ferdig medsin jobb, og anlegget overleveres videre.Driftsanvarlig i Oplandske Bioenergi, Tord Rindal,ønsker driftsoperatør Vidar Nordlund lykke til medden daglige betjeningen av anlegget.Idrettsbaner med varme og kuldeRestvarmen fra kuldeproduksjonen blir delsløftet til fjernvarmetemperatur i varmepumpaog sendt ut i det systemet, og dels brukes dentil å holde kunstgressbana mjuk gjennom heleåret. Når det er kaldt går det 11 graders vanninn i rørsystemet her. Men det er ikke meningenat systemet skal smelte snøen som kommer.Brøyting skal gjøres av maskiner. Også underkunstisbana er det behov for varmetilførsel.Det er for at ikke telen skal gå ned i bakken.Under skøytebana er det derfor to nivåer medrør – et med iskald saltlake og et med varmtvann,og med et lag isolasjon i mellom.NøkkelstafettDet er som tidligere nevnt Oplandske Bioenergisom har bygget anlegget og som skal stå fordriften og energileveransene. Men selskapet gjørikke noe av det praktiske sjøl. Lokale entreprenørerog eksterne leverandører er engasjert. Nåskal også lokale driftsoperatører ta over det dagligetilsynet av sentralen, dog med OplandskesTord Rindal som driftsansvarlig. Under åpningenav sentralen 12.12.2012 ble dette illustrertmed en symbolsk nøkkelseremoni hvor Jo HelgeGilje fra hovedentreprenøren SGP overraktenøkler til Oplandske Bioenergis prosjektlederJørgen Galtestad, som ga en nøkkel videre tilordføreren og en til Rindal. Rindal ga så nøkkelenvidere til Vidar Nordlund som sammenmed Øystein Løvaas skal betjene dette avanserteanlegget i tida som kommer.Deretter var det duket for selve åpningen, hvorordføreren tippet et lass flis i sjakta. Riktignokbare et trillebårlass, men alle monner drar. Så vardet snorklipping før alle interesserte slapp inni det aller helligste og fikk se de nå mye omtaltetanker og kjeler og pumper og rør.Energianlegget har kostet 34,5 millioner kronersom er finansiert dels ved støtte fra Enova, delsved innskudd fra kommunene, banklån og egenkapitalfra Oplandske Bioenergi. Det skal levere6000 MWh varme og 2000 MWh kulde per år.BioEnergi 01/13 23

○○○ Nær- og fjernvarmeTrond Hammeren i Mistberget Biovarme opplever rift om varmeleveransen, og må bygge ut.Midlertidig og mobilt anleggredder varmeforsyningenI pressområdet rundt Gardermoen vokser befolkningen og kundegrunnlaget tilMistberget Biovarme fort. Når dårlige grunnforhold stopper oppbyggingen avny og større varmesentral, må man ty til midlertidige løsninger.TEKST og foto: Astri KløvstadUnder Agroteknikkmessa på Lillestrøm før julga Trond Hammeren interesserte seminardeltakereet innblikk i erfaringene han har gjort iselskapet Mistberget Biovarme. Han etablertefirmaet i 2007 sammen med to andre personer.Innovasjon Norge støttet investeringen på 11millioner kroner med 30 prosent, 2,2 millionervar egenkapital, og resten av pengene ble lånti bank og hos Innovasjon Norge. I 2009 varanlegget i drift og varmet 4 bygg. Så har nyebygg og nye metere på rørledningen kommettil år for år, og varmesentralen er blitt for liten.TomtetrøbbelHelt fra starten av har planen vært at en størrevarmesentral skal avløse den første. Og nå vartiden kommet til at det skulle realiseres. Menså viste det seg altså at grunnforholdene påtomta der den nye sentralen skulle bygges varfor dårlige, og byggetillatelse ble avslått.24 BioEnergi 01/13

Nær- og fjernvarme ○○○– Så nå må vi starte på nytt og finne ny tomtog få på plass en reguleringsplan der, og det tartid, fortalte Hammeren.Og i mellomtiden skal jo kundene ha varmensin. For å holde bioandelen på et anstendignivå, og slippe å ty til spisslastkapasiteten sombestår av elektrisitet og fyringsolje, er en midlertidigløsning planlagt.Konteinerløsning– Det kommer to nye konteinere som plasseressammen med det eksisterende anlegget,sa Hammeren. – I den ene vil det være enHeizomat fyrkjele på 500 kW, og den andrevil være flissiloen. Dette blir en krokløftkonteinermed stangmater i bunen. En krokløftbilkommer og henter konteineren når den er tom,kjører 1,5 km til flisleverandøren og returnerermed full konteiner, forklarte han.– Til sammen utgjør disse to konteinerneen mobil enhet som vi kommer til å bruke herpå Råholt i Eidsvoll i to sesonger. Da regnervi med at den nye varmesentralen er på plassher, og da kan vi bruke dette anlegget et annetsted, sa Hammeren.Fra 3 til 5 GWh på fem årDen fyrkjelen som har vært i drift fra startenav, skal i følge leverandøren være på 360 kW.– Men i praksis kan vi ikke kjøre den på merenn 300, fortalte Hammeren. – Vi kjører mednesten maks pådrag fra vi starter opp om høstenog hele vinteren igjennom, og det tåler denikke om vi tar ut 360 kW. Da kjører vi den i hjelog får store kostnader til vedlikehold, sa han.I 2012 var levert energimengde fra MistbergetBiovarme 3 GWh, men Hammeren antarat leveransen vil stige til 5 GWh i løpet av 5 år.Han anser de lave strømprisene som den størstetrusselen. – I fjernvarmekonsesjonen liggerdet en betingelse om at vi ikke kan selge varmetil en høyere pris enn om kunden hadde kjøptelektrisitet direkte. Og nå er strømprisen lavereen det vi har budsjettert med for dette anlegget.På den andre siden har vi bygd ut raskere ennførst planlagt, så det veier opp litt for den laveenergiprisen, sa han.Ekstrainntekt på annet anleggNå har firmaet fått et ekstra bein å stå på.Akershus Energi trengte lokale og kompetentefolk til å drifte Eidsvoll fjernvarme, ca ei milfra Råholt. Akershus Energi har sine folk 5 milunna, men så at det var nødvendig å ha driftsoperatørersom er lokalisert nærmere.– Selv om anleggene kan overvåkes overinternett, er det å ha folk som er i nærhetenalfa og omega når en driver varmesentral,sa Hammeren. Selv har han alliert seg meden lokal entreprenør som kan stille opp på kortvarsel om det skulle være tekniske problemerved Mistberget når han selv eller de andre i firmaeter langt unna.Eidsvoll Fjernvarme har en 2 MW fliskjelog leverer til 11 kunder. – Vi må jo være operativeåret rundt, så det å få betalt for jobben vigjør for Akershus Energi mens vi kan drifte vårteget anlegg samtidig, er en god løsning for oss,sa Hammeren.BioEnergi 01/13 25

○○○ FjernvarmeProsjekteleder Steffen Birkeland er snart i mål med omleggingen av varmesentralen på Haraldrud i Oslo.Fjernvarme, nå også av trepulverHafslund Varme øker varmeleveransen og fornybarandelen sin i Oslo. Den gamleoljekjelen på Haraldrud er byttet ut med en kraftigere varmekjele fyrt med trepulver.Og det mens anlegget var i drift.Tekst og foto: Astri KløvstadProsjektleder for etableringen av det nye trepulveranleggetHaraldrud på Brobekk i Oslo,Steffen Birkeland, presenterte prosjektet underBioenergidagene på Hamar i høst. Han sa at daHafslund skulle øke fornybarandelen i sin varmeproduksjon,var det naturlig at det skjeddepå Haraldrud, som er selskapets største enkeltsentralog selve «hjertet» i hele fjernvarmesystemeti Oslo.Prosjektet har gått ut på å bytte ut en 20 MWoljekjel med en ny 56 MW kjel som kan brukeenten trepulver, biofyringsolje eller begge deler.– Den er ikke ulik en oljekjel plassmessig, ogden er like enkel å regulere varmen opp og nedpå, fortalte Birkeland.Under åpen himmelUtskiftingen av kjelen var utfordrende. For å fåut den gamle, måtte de ta hull i taket og heiseden opp og ut. – Det var upraktisk å ha et 200m 2 stort hull i taket i 3-4 uker med med myenedbør! Alt innendørs måtte dekkes til, fortaltehan. I tillegg var de avhengig av å utnyttetidsvinduer for tilkobling på det eksisterendeanlegget, i og med at sentralen fortløpendeleverte varme gjennom hele byggeperioden.Installering av ny kjele, utvidelse av bygg ogoppsetting av ny skorstein ble løst som treadskilte totalentrepriser. Det hele var beregnet26 BioEnergi 01/13

Fjernvarme ○○○til å koste 217 millioner kroner og Enova bidromed 40. – Vi ser nå at vi antagelig kommer utmed en total investering på ti millioner merenn budsjettert, sa Birkeland.Pulver fra pelletsOg pulveret – det som er hovedbrenselet i dennye kjelen, lages av pellets. 40 000 tonn i åretvil det være behov for. Det tilsvarer 8-10 lastebileri døgnet som skal komme til Haraldrud ogtippe pellets i sjakta der. Lastebilene kommerenten fra norske produsenter, eller fra lageretsom Hafslund har på Øra ved Fredrikstad, hvorbåtlaster med pellets i bulk blir losset. – Vi harbåde Norge og Europa som leverandørmarked,men skjeler også litt til andre kontinenter. Deter avgjørende at pelletsen vi kjøper inn er denmest konkurransedyktige på pris, sa han.– Selve prosessen i sentralen er enkel, forklarteBirkeland. – Hovedkjernen er kverningav pellets, resten er logistikk og transport.Pellets heises og skyves via pelletssiloen tilhammermøllene hvor kverningen foregår. Ogpulveret transporteres videre, bl.a. ved hjelpJUSKURSKJØP OG SALG AV BIOVARME10. april og 10. september, OsloKurset gir en grundig innføring i de rettsligeforhold knyttet til salg av varme til offentlige ogprivate kunder, herunder risikostyring og risikofordelingi kontraktsforholdet. Særlige reglergjelder for offentlige oppdragsgivere ved kjøp avvarme, herunder krav til anskaffelsesprosess ogutvelgelse av leverandør. I «Veien til Biovarme»har Nobio utarbeidet standardmaler for bruk.Disse vil bli gjennomgått. Målgruppen for kurseter leverandører og innkjøpere av varme i privatog offentlig virksomhet.Hovedmomenter for kursetKjøp og salg av biovarme- Risikofordeling i kontraktsforholdet- Salg til offentlige kunder og forholdet tilanskaffelsesregelverketav sugevifter, over filtere og inn i pulversiloen.Så doseres pulveret til cellematerne og blåsemaskinerblåser inn luft sammen med pulvereti brenneren på kjelen.Per 6. november, da tilhørerne på Bioenergidagenefikk denne orienteringen, var bygg ogprosessanlegg ferdig, og testkjøring med oljeog trepulver i gang. Prøvedrift var planlagttil januar. Og forutsatt at denne var vellykketog ytelsestesten bestått, skulle Hafslund Varmeoverta anlegget i februar 2013.Litt forsinketRett før dette nummeret av Bioenergi går i trykkener det fortsatt testing som pågår i trepulveranleggetpå Haraldrud.– Anlegget er for så vidt ferdig, og har levertvarme ut på fjernvarmenettet siden oktobernovember.Men vi har litt inntrimmingsproblemer.Alle prosesser og funksjoner skal testesog justeres slik at anlegget fungerer optimalt,og det tar tid, sier Birkeland. Han anslår nåat prøvedriften kan starte i uke 6.Et samarbeid mellomwww.nobio.no- Innføring og bruk av standardmaler for salgav varmeKl. 09.00 – 14.00 i Bygdøy allé 2 (gamle Hydrobygget)Foredragsholdere er advokatene Espen Bakkenog Merete Kristensen, Arntzen de BescheAdvokatfirma.Mer informasjon og online påmelding på Nobioshjemmeside, www.nobio.noBioEnergi 01/13 27

○○○ BiogassAnlegget står ferdig og skal ta hånd om hovedstadens matavfall i 2013. Men kapasiteten er det dobbelte og markedssjefØystein Ihler i EGE kan begynne å selge behandlingskapasitet for 25.000 tonn våtorganisk avfall fra 2014.Her skal matavfallet bli til drivstoffMed en kostnadsramme på 510 millioner kroner er det et gedigent anlegg OsloKommune Energigjenvinningsetaten (EGE) har etablert på Esval i Nes. I 2013skal Romerike biogassanlegg (RBA), som det nå har blitt hetende, forvandle25.000 tonn matavfall fra Oslo til drivstoff, tilsvarende et par millioner literdiesel. Senere skal også andre fraksjoner eller regioner inn, slik at anleggetskapasitet på 50.000 tonn utnyttes fullt ut. Da blir det dobbelt så mye drivstoff.TEKST og foto: Johs. BjørndalOla Elvestuen, byråd for miljø- og samferdseli Oslo, deltok da det rett før jul ble markert atanlegget står ferdig. Han roste det bystyret somi juni 2006 nær enstemmig vedtok å innføreet såkalt kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo.Elvestuen satt for øvrig selv i bystyret da. – Detvar en modig avgjørelse og vi bør i dag værestolte av at dette har blitt gjennomført selv omdet koster mye. Noen ganger er det riktig ogviktig å være ambisiøs og dette anlegget bidrartil at Oslo står fram som en internasjonaltledende miljøby. Ingen har noe mer avansertenn dette anlegget, det ble da også tildeltForskningsrådets innovasjonspris for 2012. Nåmå vi sørge for å få så stor effekt som mulig avdenne investeringen, sa han.28 BioEnergi 01/13

Biogass ○○○Ola Elvestuen, byråd for miljø- og samferdsel i Oslo,uttrykte glede over at bystyrets miljøambisjoner faktiskhar latt seg realisere.Nes-ordfører Oddmar Blekkerud hadde gjerne sett atanlegget ga mer enn seks arbeidsplasser, men var likevelglad for at en langvarig lokaliseringsprosess endtemed bygging på Esval.Omfattende forbehandlingOg det er da heller ikke skydd noen anstrengelserfor at dette anlegget skal virke etter hensikten.Spesielt i forbehandlingen – som har skaptstore problemer ved andre biogassanlegg – erdet spandert både belter og bukseseler. Etterat avfallet har vært gjennom en såkalt posefjernerog kvern med magnet går det gjennom ensyklon der sand og grus fjernes, og så videretil hele fire såkalte biosep-enheter. Dette er ennorsk oppfinnelse, en slags vaskemaskin for åfå ut plasten av matavfallet. Oppfinneren BjørnBu i Tønsberg har nå gleden av å se at det satsespå slike enheter i dette prestisjefylte anlegget,det er også ettermontert Biosep ved Ecoproanleggeti Verdal. – I dette anlegger er det dobleløsninger for de fleste operasjoner, vi vil ikkeat anlegget skal måtte stoppe fordi enkeltkomponentersvikter, forklarer Nils Finn Lumholdtsom er sjef på anlegget. Det er anslått at andelensåkalt reject – altså fraksjoner som skillesut i forbehandlingen – vil ligge på rundt 20%.Lett spill for bakterieneResten går etter forbehandlingen inn i densåkalte Cambi-prosessen. Her varmes avfalletførst opp til minst 130 grader i 20 minutter,før det settes under høyt trykk som plutseligavlastes. I den dampeksplosjonen som da skjerødelegges cellestrukturen i tungt nedbrytbaremolekyler og de metanproduserende bakterienefår lettere tilgang til energien i avfallet.Etter i snitt 24 dager i en drøyt 40 grader varmråtnetank skal gasspotensialet i avfallet væreBioEnergi 01/13 29

○○○ BiogassAnlegget skal kjøres kontinuerlig, men er helautomatisert og ikke avhengig av at det er folki kontrollrommet til enhver tid.tatt ut. Det er to slike tanker, hver på 3.300 m³,i første omgang vil bare den ene tas i bruk. Nåranlegget kommer i full drift vil det produsere40-50 GWh årlig, noe som altså tilsvarer 4-5millioner liter diesel.Selve biogassanlegget er ferdig og når detteleses skal bakteriekulturen i råtnetanken væreetablert og i gang med å gjøre restene av hovedstadensjulemat om til gass. Men anlegget somskal foredle gassen videre til drivstoff i flytendeform (LBG) er ikke installert, det skal etter planenstå ferdig 18. april.Liten interesse for biorestenDet har vært stort fokus på utnyttelsen avden såkalte bioresten, det ideelle er å bli kvittdenne i form av bløtgjødsel. Men med anleggeti full drift vil dette utgjøre 90.000 tonn årligsom bare kan spres på jordene i vekstsesongen.Mellomlagringskapasitet finnes foreløpig ikkeverken på anlegget eller hos bøndene i området,så det er installert et inndampingsanleggsom kan redusere mengden til 12.000 tonngjødselkonsentrat. Nes er landets største kornkommuneog anlegget ligger dermed gunstig til.Men foreløpig har man ikke fått etablert avtalerfor avsetning av bioresten. Ordfører OddmarBlekkerud i Nes klarte ikke helt å skjule sinirritasjon over dette: – Jeg håper bøndene nåkjenner sin besøkelsestid og bidrar til at vi fårutnyttet ressursene denne langsiktige satsingenskaper, sa han. Cambi-direktør Per Lillebø varikke like bekymret: – Selv skottene betaler nåfor biogjødselen fra vårt anlegg der borte. Detsamme vil skje her, mente han.Felleskjøpet blir agentOg man har i hvert fall skaffet seg en kanal foravsetning av bioresten som bøndene kjennerfra før. På nyåret ble det nemlig inngått enkontrakt mellom EGE og Felleskjøpet Agriom markedsføring og salg av biogjødsel fraanlegget. Dette skal skje på provisjonsbasis.Felleskjøpet er fra før en dominerende aktørpå salg av kunstgjødsel til landbruket ogJohn Arne Ulvan, administrerende direktør iFelleskjøpet Agri, sier at denne avtalen passergodt i forhold til selskapets kjernevirksomhet.Også EGE-direktør Pål Mikkelsen er fornøyd:– Felleskjøpet er en kunnskapsrik og anerkjentaktør i dette markedet, og vi er derfor veldigglade for å få dem med på laget, sier han.Gjødselproduksjonen ved anlegget vil kommei gang i løpet av våren.30 BioEnergi 01/13

Biogass ○○○Gassdrevne biler kan nå tanke på 135 steder i Sverige, takket være støtteordningen for etableringav slike stasjoner. Foto Energigas Sverige, Nils-Olof Sjödén.Svensk biogass blir til drivstoffI Sverige ble det i fjor produsert biogass tilsvarende 1,5 TWh biogass ved tilsammen 233 anlegg. Rundt halvparten av gassen ble videreforedlet til drivstoffved et femtitalls oppgraderingsanlegg, resten brukes hovedsakelig til varme, bare8% fakles. Svenske myndigheter har konsentrert sine virkemidler «nedstrøms»,med støtte til tankestasjoner og gunstige ordninger for transportnæringen.TEKST: Johs. BjørndalLønnsomheten ved produksjon av biogasstemmelig marginal også i Sverige. AndersMathiasson i bransjeorganisasjonen EnergigasSverige fortalte på høstens Zerokonferanse at sågodt som all biogassen er basert på avfallsprodukter,43% produseres i kloakkrenseanlegg,28% i såkalte samråtningsanlegg der husdyrgjødselkombineres med ulike avfallsfraksjoner,og 18% er deponigass. Med andre ord harhovedmotivet bak biogassanleggene hittil værtå bli kvitt problematiske fraksjoner, ikke førstog fremst å skaffe fornybar energi.Stort potensiale i skogsavfallMen dette kan være i ferd med å endres. Sverigehar et kolossalt potensiale for biogassproduk-BioEnergi 01/13 31

○○○ Biogasså utløse særlig mange nyanlegg i landbruket.Mer effektiv har ordningen med 30% tilskuddtil etablering av nye tankstasjoner vært, i dagkan man tanke biogass på 135 ulike steder.Hittil er det særlig busser og andre store kjøretøyersom opererer lokalt som har tatt unnabiogassen, det er i dag rundt 1600 biogassdrevnebusser i nabolandet. Også den videresatsingen retter seg mot transportsektoren,forteller Mathiasson. – Nå bygges flere anleggfor oppgradering til LBG – flytende biogass. Dakan man også forsyne langtransportbransjenog etter hvert skipsfarten, sa han.Anders Mathiasson i Energigas Sverige fortalte at nabolandethar et samlet biogasspotensial på hele 75 TWh.Foto Eneregigas Sverige, Malin Hoelstadsjon, både fra husdyrgjødsel og ikke minstskogsavfall. Mathiasson mente det kan produseres60 TWh basert på en forgassing av restproduktenefra skogen, det første store anleggetav dette slaget er nå under bygging i Göteborg.Energigas Sveriges visjon er at det i 2020 skalproduseres 14,5 TWh, halvparten fra samråtningog halvparten fra forgassing av skogsavfall.Men om denne visjonen realiseres kreves ettemposkifte og økt støtte til produksjon.Satser på LBGStaten ga 30% investeringstilskudd til biogassanleggi 2003-2008, men dette var ikke nok tilFordelaktigBrukerne av biogass nyter inntil videre enrekke fordeler i nabolandet. Som i Norge er detfullt avgiftsfritak på biogass som drivstoff utneste år, og Mathiasson tror på en forlengelse.Næringsbiler som går på biogass kan avskrivesmed 40% første året, og drosjer som gårpå biogass har for eksempel rett til å «snike ikøen» på Arlanda. – Det har vært bred politiskenighet om å satse på biogass som drivstoff.Kommuner og fylker har stilt krav om biogassi kollektivtrafikken, også energiselskapene harengasjert seg kraftfullt. Vi håper nå på et samarbeidmellom ulike aktører for å få opp noenstørre anlegg, sa Anders Mathiasson.Inn på naturgassnettetMen ikke all biogass i nabolandet brukes til drivstoff.Mathiasson fortalte at det er mulig å «fyllepå» biogass åtte steder på naturgassledningensom går langs Sveriges vestkyst, fra sydspissenog opp til Stenungsund, noen mil sør forStrømstad. – Energiselskapene har etter hvertengasjert seg sterkt for biogass. Det har også værtviktig at fylker og kommuner har stilt miljøkravtil kollektivtrafikken slik at det har blitt etablerten stor flåte av gassbusser, sa Mathiasson.32 BioEnergi 01/13

Omsetning ○○○Driftsleder Tommy Haugom ved Moelvens nyeflisfyringssentral i Brumunddal forteller at lastebilvektabrukes til å veie flisbilene både når dekommer og når de drar. Og da alle deltakerne påutferden til dette anlegget sto på vekta samtidig,utgjorde de nøyaktig 2,14 tonn.Oppgjør ettervolum, vekt eller watt?Skogeierne er vant til å selge kubikkmeter, mens varmesentralene er opptatt avhvor mange megawattimer de får ut av virket de kjøper. Hvilke enheter bør manmåle og hvordan kan det løses i praksis?Tekst og foto: Astri KløvstadSvein Bøhler er administrerende direktøri Skogdata. På Bioenergidagene på Hamar inovember var han en av foredragsholdernei sesjonen «Brenselproduksjon og logistikk».Han orienterte om arbeidet som har vært gjortfor å komme fram til gode IT-løsninger formåling av virke til bioenergi. Et nettverk beståendeav både selgere, kjøpere, interesseorganisasjonerog myndigheter har vært involvert.For varmeverkene er det viktig at kvalitetenpå flisa er god, slik at de unngår driftsstans.Dessuten at flisa ikke inneholder formye fuktighet.– Men virket har lav verdi og tåler ikkestore ekstra kostnader, understreket Bøhler.Derfor er det tatt tak i de løsningene som finnesfor rundvirke og energiflis i dag, for å sepå om disse kan tilpasses til måling av virketil bioenergi.BioEnergi 01/13 33

○○○ OmsetningVekt gir watt og volumOg det som per i dag ser ut til å være den mesthensiktsmessige løsningen, er å veie virket ogmåle tørrstoffinnholdet. Ved hjelp av en relativtenkel formel kan man da regne om til MWh.– Dette er en formel som ikke tar hensyn tilnedre brennverdi eller til ulikt askeinnhold.Slike ting kan man heller ha med i avtalen mellomkjøper og selger, sa Bøhler.– Med en slik løsning får man ut et måledokumentsom viser vekt, tørrstoffinnhold, beregnetantall MWh og et beregnet volum, til statistiskbruk. Det er flere av aktørene i markedet somer opptatt av statistikk, bl.a. Nobio, opplysteBøhler. Og for å få god statistikk er man avhengigav at registrering av data blir gjort korrektog konsekvent.Bøler fortalte at det per i dag er to måter å gjøredette på. Det ene er en metode hvor vekt ogtørrstoffprøver blir registrert med enkelt utstyrog rapportert via en webløsning. Det andre eren metode som er tatt i bruk ved Moelvens nyeflisfyringsanlegg i Brumunddal.Transportørene bidrarHer veies flisbilen på en nøyaktig vekt i detden ankommer anlegget. Transportøren ordnerdette selv ved å identifisere seg og registrerebilen med et elektronisk kort på vekta. Når såflisa skal tippes i sjakta, tar transportøren ut enflisprøve i ei dertil egnet bøtte. Denne merkesmed de nødvendige opplysninger og settes inni et utendørs skap for videre veiing og tørkingav anleggets folk. Så går veien med tom lastebiltilbake til vekta, slik at både brutto- ognettovekt på bilen blir registrert.Operatøren på sentralen henter bøtta med flis,veier den, setter den i varmeskap og tørker tilen bestemt fuktighetsprosent, og veier på nytt.Administrerende direktør i Skog-Data, Svend Bøhler,mener vekt kombinert med tørrstoffprosent er denbeste parameteren for måling av biovirke.Vanninnholdet i flisleveransen regnes ut og detsamme gjør MWh og volum.Overvåkes av partsnøytral instansDet er Norsk Virkesmåling som har levertutstyret og bemyndiget de ansatte hos Moelveni Brumunddal til å gjøre disse oppgavene. Ogbåde Mjøsen Skog som leverer flisa og Moelvensom betaler for den, er fornøyd med løsningen.– Man må være litt pragmatisk ved målingav virke som er av såpass lav verdi, sa utviklingssjefFrans Kockum i Norsk Virkesmåling.Det blir dessuten gjennomført regelmessigekontroller av NVM, så det skal ikke være romfor å ta seg til rette for verken den ene ellerandre parten.34 BioEnergi 01/13

Forskning ○○○Lignocellulose er en fellesbetegnelse på plantemateriale som inneholder både cellulose, hemicellulose og lignin.Det omfatter dermed både trevirke og annet vedholdig plantemateriale. Og det har et utall bruksmuligheter, skalvi tro forskerne.Materialet som kan brukes til «alt»Trevirke kan brukes som det er – til bygningsmaterialer og brensel. Det kanslipes opp og gjennomgå kjemiske og fysiske prosesser og bli til papp og papir.Men mulighetene stopper ikke der.Tekst og foto: Astri KløvstadDet oppdages og utvikles stadig nye muligheterfor anvendelse av trevirke. Forskerneplukker biomassen fra hverandre og granskerde enkelte bestanddeler bit for bit. Cellulose,hemicellulose, lignin. Fibre, fibriller, molekyler.Dette er komponenter som forskningsinstitutterbåde nasjonalt og internasjonalt nå ersvært opptatt av. Og studentene er også i ferdmed å fatte interessen.– En økende del av studentene er interesserti å jobbe med biomasse og biomassekonvertering,det er veldig moro, sa Karin Øyaas somer forsker og gruppeleder ved PapirindustriensForskningsinstitutt, PFI, på Treforedlingsforumi høst.Hun innledet med å si at den trebaserte verdikjedener avhengig av at det etableres nybruk av massevirke i Norge. Den tremekaniskeindustrien er avhengig av avsetning for sineBioEnergi 01/13 35

○○○ Forskningrestprodukter, og flere av de store massevirkeforbrukendefabrikkene er lagt ned.Fibre eller kjemikalier– I bioøkonomien ser man for seg alle de nyemulighetene som treet kan gi. Det er mangemuligheter, men også stor variasjon i markedsprisog kompleksitet, sa hun. Og hun forklartevidere at både fiberstruktur og fiberkjemi erviktig i disse nye prosessene. Dersom man skallage papir, isolasjon eller komposittmateriale, erdet viktig å behandle råstoffet slik at man får utden riktige fiberstrukturen. Men dersom manskal lage kjemikalier, må man få separert ut dekomponentene man ønsker fra fiberkjemien.Og denne separasjonen kan skje enten ved enbiokjemisk prosess eller ved en termokjemiskprosess. I den biokjemiske prosessen separeresfibrene først, for eksempel ved dampeksplosjon,og deretter ekstraheres de forskjelligekomponentene. Polysakkaridene brytes ned tilenkeltsukker som omformes biokjemisk ellerkjemisk til ønsket produkt.Ved termokjemisk konvertering brukes heleråstoffet uten å skille ut enkeltkomponentenepå forhånd. Konverteringen foregår ved ulikeoppvarmingsmetoder, med og uten tilførsel avoksygen – som pyrolyse, torrifiering eller gassifisering.Dette resulterer i mellomproduktersom siden omformes til ønskede sluttprodukter.Som for eksempel bioolje.Tekstiler av treOg spekteret av mulige produkter er stort.Dissolvingmasse er et av dem. Det brukesblant annet til tekstilproduksjon, og har hattstor etterspørsel de siste årene som erstatningfor så vel bomull som syntetiske tekstiler lagetav oljebaserte fiber. Bomullsproduksjonen erareal- og vannintensiv, og dette er ressursersom er begrenset i en verden med en voksendebefolkning. Samtidig øker velstanden og meddet etterspørselen etter klær. Tekstiler basert påcellulose spås derfor en lys framtid.Ny bruk av trefiber kan gi så vel nye energiproduktersom kjemikalier og fiberprodukter, fortalte KarinØyaas fra PFI.MirakelfibrillerMikrofibrillert cellulose er et annet materialesom man ser stor nytte av i framtida. Her er trefibrenespaltet til de tynne trådene som fibreneer bygget opp av. Det har den egenskapen at detdanner veldig tette filmer som kan utgjøre enoksygenbarriere, og vil kanskje kunne erstattealuminium og EVOH-belegget i drikkekartong.Dessuten kan mikrofibrillert cellulose bedrestyrkeegenskapene i emballasjen. Det kan ogsåforbedre overflateegenskapene til papir i andresammenhenger, for eksempel ved å gi bedretrykkbarhet eller ved å gjøre det mulig å leggeelektroniske kretser på papiret.– Det er bare fantasien som setter grenser forantall anvendelsesområder, sa Øyaas. Slikefibriller kan også brukes til å stabilisere olje ivann-emulsjoner, for eksempel maling. Hydrofobefibriller kan stabilisere vann i olje-emul-36 BioEnergi 01/13

Forskning ○○○sjoner, for eksempel vann i diesel. De harviskositetshevende effekt i vannsuspensjoner,noe som kan utnyttes i næringsmiddel- og kosmetikkindustri.Overflaten på mikrofibrillene har mangehydroksylgrupper, det er grupper som deter mulig å gjøre kjemiske modifiseringer på.– Man kan for eksempel sette på antimikrobiellegrupper, noe som kan utnyttes bådetil sykehusutstyr og noe så hverdagslig somkjøkkenkluten vår, fortalte Øyaas. Også tilmedisinsk bruk – ved sårheling og til materialersom brukes til å etablere nytt vev har dissemirakelfibrillene en anvendelse.KompositterBiokompositter er enda et produkt – eller retteresagt et spekter av produkter – hvor lignocellulosehar muligheter. Fiber-polymer kompositterbrukes i bildeler, og sprøytestøptekompositter i møbler, vinduer, dører, terassebord,bilinteriør og mye annet.– Jeg har veldig stor tro på at lignocellulose blirviktig i framtidas industriprosesser. Og det erviktig at vi tar vare på den kompetansen vi harfra før i treforedlingsbransjen, de nye prosessenevil være basert nettopp på denne kompetansen.Det skjer mye internasjonalt på dette området,og vi er nødt til å være med, avsluttet Øyaas.Installasjon av biobrenselanleggi varmesentralenKurs for installatører, konsulenter,driftsansvarlige og andre interesserte28.-29. mai. Oslo17.-18. sept. Trondheim05.-06. nov. OsloBruk av bioenergi i nær- og fjernvarmeanlegghar økt betydelig de siste årene, og markedet vilutvikle seg kraftig også for mindre vannbårnesentral-varmesystemer.Norsk Bioenergiforening arrangerer to-dagerskurs om installasjon av biobrenselanlegg i varmesentraleni Trondheim den 18. og 19. septemberog i Oslo den 21. og 22. november. Vi har knyttettil oss noen av bransjens beste fagfolk tilå forelese på kurset.Hovedmomenter for kurset:• De viktigste biobrenselstypene som er aktuellei varmesentralen.• Dimensjonering og valg av lagersilo og utstyrfor brenselhåndtering• Valg av riktig kjelteknologi• Automatisk styring. askehåndteringsutstyr,røykgassrensing og skorstein, løsninger forvarmebackup og spisslast.• Beregning av effekt og størrelse på anlegget.• Montering og tilknytning til vannbårnesystemer.• Prøvedrift og generell trimming av anlegget.• Pelletskaminer og vedkjeler.• Sikkerhet, brannvern og miljøkravtil biovarmeanleggKurset inngår som en del av prosjektetVarmekompetanse som er utviklet av syvsentrale bransjeforeninger for å bedre kompetanseninnen vannbåren varme og fornybarenergi. Varmekompetanse tilbyr for tiden5 forskjellige kurs innen fornybar energiog energifleksible løsninger.Mer informasjon og online påmeldingpå NoBios hjemmeside, www.nobio.no.BioEnergi 01/13 37

○○○ ForskningBåde rundvirke og hogstavfall kan brukes til energi. Men hvor mye vil detkoste å skaffe 16 TWh fra skogen, spør forskerne i denne artikkelen.Hva koster16 TWh bioenergi fra skog?Biomasse fra skog er den viktigste kilden til bioenergi dersom vi skal komme inærheten av målene regjeringen har satt. Hvor langt på vei kan egentlig skogenbidra og hva kommer det til å koste?TEKST: Even Bergseng, Tron Eid, Per KristianRørstad og Erik TrømborgInstitutt for naturforvaltning, Universitetetfor miljø- og biovitenskap, ÅsRegjeringen satte i 2007 et mål om øke bioenergibrukenmed 14 TWh innen 2020 sammenlignetmed 2008. Det innbærer en økningpå om lag 10 TWh fra dagens nivå. Biomassefra ”marginale” arealer som for eksempel veikanter,kraftlinjer og åkerkanter har et begrensetpotensial i bioenergisammenheng (se foreksempel Eid m fl, Bioenergi 3/11: 16-17).Det er biomasse fra produktiv skog, i formav hogstavfall eller rundvirke, som virkeligkan utgjøre et bidrag. Vi presenterer her noenresultater fra en analyse av potensialet for bioenergifra skog og kostnader for dette. Arbeideter finansiert av CenBio forskningssenter formiljøvennlig energi og NVE.Beregningene baserer seg på informasjon omskogen fra Landsskogtakseringens permanenteprøveflater og modeller som beregneroptimal skogbehandling ut fra skogtilstand,miljøhensyn, behandlingsstrategier og økonomiskeforutsetninger. Miljørestriksjonene er enoperasjonalisering av Levende Skog-systemet(nå Norsk Skogsertifisering), og tar i tillegghensyn til registrerte nøkkelbiotoper og vernedearealer. I tillegg legger vi restriksjoner pånasjonal avvirkning i modellen. Dette gir oss tohovedscenarioer.Basisscenarioet speiler dagens situasjon ved attotal avvirkning nasjonalt (inkl. forbruk av38 BioEnergi 01/13

Tabell 1. Økonomiske forutsetninger for beregning av kostnaderfor produksjon av energiflis fra GROT.Forskning ○○○Kostnadskomponent øre/kWh kr/lm 3Kompensasjon til skogeier 2,9 25Administrasjon og andre kostnader 2,0 17Flising og terminalkostnader 6,6 57Veitransport 2,8 24Sum eks innsamling og fremkjøring 14,3 123Oppsamling og fremkjøring >2,0 >17Totalt >16,3 >140Tabell 2. Kostnader for energiflis basert på rundvirke.Kostnadsfaktor Kostnad kr per m 3 Kostnad øre/kWhMassevirke levert bilveg 200-250 10-12,5Transport 30-80 1,5-4Flising 50-80 2,5-3,5Terminalkostnader 50-90 2,5-4,5Sum 330-500 16,5-25ved) holdes under 12 millioner m 3 . Samtidigfår ikke avvirkningen i hvert fylke variere merenn 10% fra periode til periode. I balansekvantumsscenarioetholdes nasjonal avvirkning pådet høyest mulige nivået uten at avvirkningenmå reduseres i fremtiden (såkalt balansekvantum),men vi lar avvirkningen i fylkene varierefritt fra periode til periode. Dette scenarioetgir et årlig avvirkningskvantum på omtrent 17millioner m 3 . Modellen viser mengden tømmerog hvor mye biomasse som ligger igjen etterat trærne er hogd (greiner og topper, heretterGROT). Vi har samlet inn tall fra de nordiskelandene og laget funksjoner for å beregnekostnadene ved oppsamling og fremkjøring avGROT. Driftskostnader for GROT avhenger avomtrent de samme faktorene som ved vanligetømmerdrifter, med kjørelengde og mengdebiomasse per arealenhet som de viktigste. Vihar så regnet ut hvilken mengde energi det tilgjengeligevolumet med biomasse tilsvarer ogrelatert dette til en beregnet kostnad. Dette blirfra 2 øre/kWh og oppover.For å sammenlikne energikostnaden med andreenergikilder må vi legge til kostnader ved administrasjon,kompensasjon til skogeier, transportvidere til energianlegg og flising av biomassen(se tabell 1). Transportkostnaden øker medavstand til energianlegg og dette håndteres meden enkel funksjon i beregningene våre (24kr+ 0,6 kr/km). Til sammen antar vi andre elementerenn oppsamling og fremkjøring utgjøromtrent 14 øre/kWh (for midlere transportavstandfra velteplass til anlegg).BioEnergi 01/13 39

○○○ Forskning29Kostnad levert anlegg, øre/kWh - innfyrt27252321191712 mill m317 mill m3150 2 4 6 8 10 12TWh/årTWhFigur 1. Nasjonal tilgang på energiflis i 2020 fra hogstavfall som funksjon av kostnad og avvirkningsnivå.Kostnad levert anlegg inkl. flising og transport (midlere transportavstand).1614Rundvirke til energi12Hogstavfall10Biomasse fra andre arealer86420Avvirkning 12 millAvvirkning 17 millFigur 2. Potensialet for energileveranser fra biomasse i skog 2020 vedsamlet avvirkning på hhv 12 og 17 mill. m 3 /år og flispris 30 øre/kWh.40 BioEnergi 01/13

Forskning ○○○Sammenhengen mellom energipris levertanlegg og levert mengde energi fra hogstavfallblir da som i figur 1. Figuren viser tydelig hvormye avvirkningsnivået har å si, ved at tilgjengeligenergimengde for en gitt kostnad er langthøyere når det hogges 17 mill m 3 enn når dethogges 12 mill m 3 , med henholdsvis omkring10 og 7 TWh som maksimalt teknisk potensial.Disse energimengdene kan realiseres innenforen energipris på 30 øre/kWh.Hogstavfall kan altså bare oppfylle delerav det nasjonale bioenergimålet, selv vedhøy avvirkning. I tillegg til GROT kan vanligrundvirke brukes til bioenergi. Dette omtalesofte som energivirke. Dersom vi tenker oss atmassevirkebasert skogindustri i Norge på mellomlangsikt ikke endrer størrelse og at forbruketav massevirke dermed holdes konstant, viløkt hogst gi tilgang på virke som kan nyttes tilenergiformål. Ved hogst av balansekvantum vildette utgjøre omtrent 3,5 millioner m 3 , hvilkettilsvarer drøyt 7 TWh. Vi forutsetter da at øktmengde sagtømmer får avsetning i Norge ellerkan eksporteres. Samlet kostnad for energiflisfra rundvirke vil ligge i intervallet 16-25 øre/kWh (massevirkepris pluss transport, flising oglagring; se tabell 2).Med en flispris på 30 øre/kWh kan vi samletfå energileveranser fra skog som i figur 2, medomtrent 7 TWh med dagens avvirkning og 16TWh om hogsten økes til nasjonalt balansekvantumpå 17 millioner m 3 /år.Et relevant sammenlikningsgrunnlag for energikostnadener elektrisitetsprisen. Den har sålangt i år variert mellom 14 og 45 øre/kWh(Oslo-regionen, Nord Pool spot). Dette skulletilsi at bioenergi er konkurransedyktig somenergikilde dersom infrastrukturen er på plass.Dersom infrastrukturen ikke eksisterer, vilkonkurransen fra alternative energikilder somfor eksempel varmepumper være sterk.Et meget sentralt spørsmål dersom bruken avbioenergi skal økes er hva som må til for at hogstenskal økes. Vi har ikke svar på det, men detvirker tydelig at dagens rammebetingelser ikkegir tilstrekkelig insentiver til å øke avvirkningen.På spørsmålet om det er mulig å nå bioenergimåletved hjelp av norsk biomasse fra skog ersvaret ja rent teknisk, men med utgangspunkti rådende markedsforhold og rammebetingelsergår vel heller svaret i motsatt retning.BioEnergi 01/13 41

○○○ LovgivningEndringer i energilovenog energilovforskriftenOlje- og energidepartementet sendte ut et høringsbrev 7. desember 2012 med forslagtil endringer i energiloven og energilovforskriften. Her ble det blant annet foreslått enforhandlingsplikt for fjernvarmekonsesjonærer som mottar en forespørsel om leveranseeller adgang til fjernvarmenettet fra tredjepart. Etter forslaget kan Norges vassdragsogenergidirektorat megle i tvister mellom konsesjonær og tredjepart som ønsker adgangeller levere varme. Her er Nobios svar til Olje- og energidepartementet.Tekst: Hege Holte Nielsen, NobioNorsk Bioenergiforening (Nobio) stiller segpositive til forslaget. Forhandlingsplikt forleveranse og adgang til fjernvarmenett kan imange sammenhenger føre til en bedre utnyttelseav eksisterende energiressurser i og rundtfjernvarmenett. Vi mener imidlertid at følgendeforhold må innarbeides:1. Økt fornybarandel som forutsetning foradgang og leveranse.Det er en forutsetning at oppkobling somgir adgang og leveranse til fjernvarmenettetkun er aktuelt dersom både fjernvarmeselskapetog tredjepart tjener på dette. Nobioønsker i tillegg at økt fornybarandel i fjernvarmenettetskal inngå som en forutsetning.Dersom en tredjepart ikke kan levere varmemed en høyere fornybarandel enn det varmesentralentil fjernvarmekonsesjonærenkan levere så kan dette være selvstendiggrunn til avvisning av forhandlingsplikten.2. Evaluering av lovendring etter 2 årDet er flere kriterier som må oppfylles forat fjernvarmekonsesjonæren skal akseptereadgang og leveranse fra tredjepart. Spesieltnår det gjelder tredjepartsadgang til fjernvarmenettetkan forhandlingsplikt medførestore kostnader og ressursbruk knyttettil forhandlingene som ikke nødvendigvisøker effektiviteten i energiforsyningen.Nobio mener derfor at det vil være nødvendigmed en evaluering av lovendringenetter en periode på for eksempel 2 år.3. NVE evaluerer priser på varmeleveranseUtfordringer knyttet til prisforskjell mellomfjernvarmeselskap og tredjepart kanoppstå, og NVE burde derfor ha mulighettil å verifisere oppgitte priser fra fjernvarmeselskapetog tredjepart.Konsesjonskraft, fjernvarme og en kommuneselektrisitetsforbruk til alminnelig forsyning.NVE har i brev datert 14. desember 2012sendt ut en presisering i forhold til konsesjonskraft,fjernvarme og en kommunes elektrisitetsforbruktil alminnelig forsyning. Utbygging avfjernvarme i en kommune vil kunne redusereomfanget av konsesjonskraft til kommunenettersom dette fordeles i forhold til alminneligelektrisitetsforbruk i kommunen.Nobio mener at dette kan bidra til å redusereinsentivet for utbygging av fjernvarme i enkommune ettersom den økonomiske gevinstenfor kommunen ved redusert elektrisitetsforbruksamtidig kan gi et tap i tildelt konsesjonskraftsom oppveier denne gevinsten. Dersomen kommune og fylkeskommune ønsker merutbygging av fjernvarme vil imidlertid dettekunne bli tatt hensyn til i en avtale om fordelingskraftmellom de to partene.42 BioEnergi 01/13

Kurs ○○○Biokurs for kommunene i TrøndelagBioenergi er en vekstnæring i Trøndelag, med økende betydning for landbruket.Nå inviterer landbruksskolene til seminar for kommunene.Skjetlein grønt kompetansesenter og Mærevideregående skoler har i senere år satset sterktpå kompetanse innen fornybar energi i landbruket.Energiproduksjon har økende betydningfor landbruket i Trøndelag, og bidrarpositivt for næringa hva gjelder både økonomiog omdømme. Som ledd i å styrke satsingen erdet nå utviklet et kurs i samarbeid med . Kursetretter seg primært mot kommunene.Øyvind Halvorsen, leder for Bioenergiprogrammethos Innovasjon Norge er en avinitiativtakerne til utvikling av kurset. Hanpeker på at landbruksbasert bioenergi harhatt et oppsving. Nye undersøkelser gjort avInnovasjon Norge viser at de aller fleste anleggenegår godt og har god økonomi. Landbruketer blitt en sentral bidragsyter til utfasing avfyringsolje og reduksjon av klimagassutslipp,ikke minst i kommunal bygningsmasse. – Nårdette på samme tid gir dokumentert verdiskapingmå vi kunne kalle det en vinn-vinn situasjon,mener Halvorsen.For å sikre det faglige nivået har man engasjertrådgiverfirmaet Rambøll som kursholdere.Prosjektledere Morten Indbryn og Arne FredrikLånke kan fortelle at Rambøll Energi har brederfaring med hele verdikjeden for bioenergi.Rambøll arbeider tett med blant annet kommunerog varmeleverandører innen varmeplanlegging,anskaffelser, utforming og drift av anlegg.– Utvikling av biovarme kan være møysommeligeprosesser, og suksess er gjerne avhengigav at flere ildsjeler drar i samme retning.Morten Indbryn (til høyre) hos rådgiverfirmaetRambøll er en av foredragsholderne på kurset.Her i en varmesentral i Orkanger sammenmed tekniker Knut Sørum.Samtidig er det alltid et behov for kompetanseog erfaring, uten dette ser man at prosjekteneofte strander, blir liggende på is over lengre tid,eller at man ikke realiserer de beste løsningene,sier Lånke.BioEnergi 01/13 43

○○○ Arrangementer– Gjennom kurset ønsker vi å sette søkelys påhvordan kommunene effektivt kan reduseresine klimagassutslipp og skaffe seg sikker ogmiljøvennlig energiforsyning. Vi vil fokuserepå de viktigste mulighetene og utfordringenekommunene ofte møter. Det viser seg at desamme spørsmålene går igjen i svært mangesammenhenger, påpeker Morten Indbryn.Fagakademiet ved Lars Metlid vil stå for denadministrative delen av gjennomføringen.– Selv om vi driver med kursvirksomhet selvogså, er det her ønskelig å ha med en aktørmed spesielt godt nettverk i kommunal sammenheng,sier Martin Solli, prosjektleder vedSkjetlein grønt kompetansesenter. – Med dempå laget håper vi å kunne nå kommunene medbudskapet om at bioenergi er et framtidsrettetområde som man bør bygge kompetanse på.Et viktig poeng for Innovasjon Norge i dennesammenhengen er at det kan bli aktuelt med tilsvarendekurs flere steder i landet. Da kan mandra nytte av Fagakademiets nasjonale nettverk.Næring med muligheterog utfordringerBioenergidagene ble arrangert for 25. gang i november. Arrangementet var lagttil Hamar og om lag 230 personer fikk med seg alt fra overordnede strategier tilforskningsresultater og erfaringer fra aktører i næringa.Tekst og foto: Astri KløvstadBioenergien har store muligheter i en verdensom trenger mer energi. Men det er tøffetider med lave energipriser og høye kostnader,og utfordringene er store. Det var de tolitt sprikende hovedkonklusjonene på åretsBioenergidager.Fylkesmann Sylvia Brustad ønsket forsamlingenvelkommen til Norges største skogfylkehvor vedfyringen har gått foran, men hvorandre former for biovarme har fått innpassbåde som gardsvarmeanlegg og fjernvarmeutbygging.Hun oppfordret til bedre synliggjøringav næringa.Sterk økning på 10 årOg statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Oljeogenergidepartementet presenterte regjeringesprioriterte tiltak. Hun var tydelig på at myndighetenehar gjort mye for å hjelpe fram næringaog pekte konkret på Bioenergiprogrammet ogEnergiflisordningen. Investeringene i produksjonsanleggog fjernvarme har økt fra mellom200 og 300 millioner kroner for 10 år siden til3,6 milliarder i 2010.Kismul var klar på at der markedet fungerer ogutviklingen går rett vei av seg selv, er det ingengrunn for myndighetene til å blande seg inn.Her siktet hun til utskiftingen av vedovner tilde nye rentbrennende variantene. – Jeg konstaterermed glede at det nå brennes mer vedi nye rentbrennende ovner enn i gamle ovner.Utviklingen bidrar til at vi får mye mer varmeper kubbe, vi får bedre luftkvalitet lokalt og vifår mindre sløsing med energi, sa hun.44 BioEnergi 01/13

Arrangementer ○○○Statssekretær i Olje- og energidepartementet,og tidligereNobio-medarbeider, AneHansdatter Kismul, mente atmyndighetene har lagt godttil rette for bioenergisatsingog at det nå er opp til næringasjøl å ta tak i de mulighetenesom finnes.Alle fikk mulighet til å si sin mening under rundebordsdrøftingene før paneldebatten.BioEnergi 01/13 45

○○○ ArrangementerBioenergiens rammevilkår ble debattert av f.v. Lars Egeland, SV, Ane Kismul, SP, Eirin Sund, AP, Per Arne Karlsen,Nobio og Gunnar Gundersen, H. og ordvekslingen ble styrt av Aslak Bonde.Kismul oppfordret næringa til å utnyttemulighetene som finnes i ressursgrunnlaget,i regelverket og i støtteordninger. – Vi måhugge mer, vi må plante mer og vi må brukemer fornybart tre i bygg og til energiformål.Her kommer det en viktig mulighet når oljefyreneskal fases ut. Da må alle i biobransjenvære med på å presentere løsninger som gjørat bioenergi fremstår som enkelt og attraktivt åbruke, understreket hun.Debatt rundt bord og på sceneForsamlingen fikk anledning til å lufte tankerog meninger i mindre grupper under «rundebordsdrøftingene»etter Kismuls innlegg. Oghovedkonklusjoner og spørsmål derfra bletatt med til paneldebatten som avsluttet dag1. Den ble ledet av politisk journalist AslakStyreleder i Nobio, Per Arne Karlsen, takket snartpensjonist Eiliv Sandberg for innsatsen gjennommange år.46 BioEnergi 01/13

Arrangementer ○○○Bonde som spurte ut stortingspolitikere, statssekretærenog Nobios styreleder. Politikernefikk klar beskjed om at det må bli slutt påå støtte konkurrerende og mer miljøskadeligeenergiformer med langt mer midler enn detsom tilgodeses bioenergien. Og bioenergibransjenfikk klar beskjed om å synliggjøre seg selvog komme opp med gode løsninger.Styreleder Per Arne Karlsen fikk siste ordi debatten og svarte politikerne slik: – Jegtror dette blir bra. Dere utfordrer oss til å sii fra om hva som må til. Det skal vi gjøre.Men da må dere også høre etter.På andre dag av konferansen var det parallellsesjonermed temaene bioenergiforskningen,biovarme, pellets, brenselproduksjon og logistikk,biodrivstoff og biogass og småskala bioenergiløsninger.Konferansen ble avsluttet medstudieturer til anlegg i nærområdet.Neste år er det ikke nasjonale bioenergidager.Da står isteden Nobio for den internasjonalekonferansen Nordic Baltic Bioenergy 2013 somarrangerers i Oslo 21.-22. mai.Nordisk Baltisk bioenergy 2013Nobio arrangerer 21. og 22. mai NordicBaltic Bioenergy 2013 på Radisson BluScandinavia i Oslo. Konferansen arrangeresi samarbeid med våre søsterorganisasjoner ide nordiske og baltiske land. Dette blir åretsBioenergidager i Norge. Hold av datoen ogfølg med på www.bioenergy2013.no former informasjon. Nordic Bioenergy ble sistarrangert i Finland i 2011. Med årets arrangementblir de baltiske landene også inkludertfor å synliggjøre Nordens og Baltikumskompetanse og markedsdominanse innenbioenergisektoren.Konferansen ble sist gang arrangert i Norgei 2005. Den gang ble konferansen arrangertpå Radisson Royal Garden i Trondheim medrundt 500 deltakere fra Skandinavia, resten avEuropa, Asia og USA.Årets konferanse vil i stor grad dreie seg omfaglige spørsmål innen handel, marked og økonomiinnenfor bioenergisektoren. Konferansenvil også sette fokus på nye teknologier og markedsmuligheterfor de viktigste fagsektoreneinnen biobrenselproduksjon og omforming.I tillegg er det lagt vekt på å presentere og diskuteresentrale emner angående klimatiltak ogandre miljørelaterte spørsmål innenfor bruk avbioenergi.Nordic Baltic 2013 vil være en attraktiv møteplassfor eksperter og beslutningstakere innenfinans, industri, politikk, forskning, rådgivningog fra hele bioenergibransjen.Merk dere early bird registration innen 15. mars.Hjemmesiden blir stadig oppdatert med nyesteinformasjon om konferansen.BioEnergi 01/13 47

○○○ ArrangementerBioenergi på AgroteknikkDet var folksomt i messehallen under åretsAgroteknikkmesse. Hele det 39 400 kvadratmeterstore messeområdet var tatt i bruk da166 utstillere tok i mot publikum på Lillestrøm.Tidligere publikumsrekorder ble slått hvereneste av de fire dagene messa varte. Totalt vardrøyt 28 000 besøkende innom og fikk medseg utstillinger, demonstrasjoner og seminarer.Mest å se på var det for de jordbruksinteresserte,men turen var ikke bortkastet for enskogbruker heller. Og på et eget bioenergitorgvar produsenter av flisfyringsanlegg og andremed tilknytning til denne næringa samlet.Messa hadde også sitt eget seminarprogram,og her var en halv dag viet temaet Bioenergi.Interesserte deltakere kunne få med seg foredragmed både forskere og praktikere. Det gikkpå utstyr for høsting og produksjon av flis,fliskvalitet, drifting av flisterminal, flistørke ogvarmesentraler.AKAudun Flåtten fra Re i Vestfold har gått til innkjøp avflisfyringsanlegg som skal varme både hovedbygning,verksted og grisehus på gården. Her diskuteres tekniskedetaljer med selger Rønnaug Slottfeldt hos TangenAutomasjon på Bioenergitorget.– Fortsatt stort potensial for varmeproduksjonDaglig leder i Nobio, Inge Olav Fure, holdtinnlegg om bioenergi som del av et framtidigklimanøytralt samfunn på Treforedlingsforum ihøst. Her ble tilhørerne minnet om klimatrusselensom kan bli en følge om vi ikke klarer åbegrense utslippene av fossilt CO 2. Og de fikken innføring i hva Nobio er og gjør.– Det er fortsatt et stort potensial i varmeproduksjon,sa Fure. Det søkes nå om etableringav få nye fjernvarmeanlegg, men veksteni antall nærvarmeanlegg er stabil, sa han. Hanunderstreket at CO 2-avgiftene må opp, og antydetogså at det burde tas i bruk feed in-tarifferfor å oppmuntre til etablering av flere anlegg.AKInge Olav Fure presenterte Nobios tanker om klimaløsningenpå Treforedlingsforum.48 BioEnergi 01/13

○○○Ny medarbeider i NobioHege Holte Nielsen (41) er ansatt som energipolitiskrådgiver i Nobio. Hun har nylig deltattpå masterprogrammet for fornybar energived Universitetet for Miljø- og Biovitenskap.Hege er tidligere utdannet siviløkonom fraSkottland og har flere års erfaring fra bankhvor hun arbeidet med finansielle analyser ogkredittvurderinger av store konsern med virksomhetinnen industri, handel, eiendom, oljeog energi. Hun er født og oppvokst i Oslo, menflyttet for 14 år siden til landlige omgivelser iÅs hvor hun stortrives.I Nobio skal Hege arbeide med energipolitiskespørsmål og rammebetingelser for bioenergii Norge. Hun gleder seg til å ta fatt påoppgavene. –Norge har et stort potensial for øktbærekraftig bruk av bioenergi. Lave energipriserog dagens virkemidler gjør det utfordrende foraktører å delta i bioenergibransjen. Norge haren målsetning om bruk av bioenergi til energiformåltilsvarende 28 TWh årlig innen 2020.Dette medfører en betydelig økning fra dagensnivå på 17 TWh. Det er derfor viktig at rammebetingelseneog virkemidlene for bioenergi iNorge blir tilpasset for å nå målene, mener hun.StøttE til ulikE typErVarMESEntralErMed treffsikre energitiltak kan din virksomhet redusereforurensing og samtidig spare energi. Få med degmerverdien som ligger i fremtidsrettede energiløsninger.Vurder Enovas støtteprogrammer:«Støtteprogram varmesentral forenklet»«Støtteprogram varmesentral utvidet»Myndighetene vil ha en omlegging til mer klimavennligvarmeproduksjon. Enova gir deg og din virksomhet rådog økonomisk støtte til å oppnå dette.Jo høyere ambisjonsnivå, jo større støtte fra Enova.Les mer og søk på www.enova.no/stotte eller ring 08049Husk å søke før dere begynner!Enova er et statlig foretak som skal drivefram en miljøvennlig omlegging avenergibruk, fornybar energiproduksjonog ny energi- og klimateknologi.

○○○ PresseklippFjernvarmenettet fungerer bedreI 2009 ble fjernvarmenettet på Koppang vedtatt, og i løpet av november 2011 var det oppe,men problemene kom fort. Etter kun et par måneder i drift, viste det seg at rørene var fortynne og kommunen slet med å varme opp skolene.Etter den harde vinteren i fjor, har Stor-Elvdal Energi med leder Ole Arne Hagen i spissen,brukt fjorårets vår, høst og sommer på vedlikehold av rørene.– Det var mye møkk i systemet, forklarer Hagen. De fant mye steiner og grus i rørene somførte til dårligere effekt. Hagen forklarer videre at anleggsarbeidet, utført av BT Rørsystemer,ikke er optimalt. Men til tross for tynne rør, har det heldigvis gått bra så langt i vinter.Østlendingen, 23. januar 2013Posten bygger eget biogass-anleggPosten Norge har en målsetning om å redusere miljøutslippene sine med 30 prosent innen2015 ved å fornye bilstallen sin. I dag har de rundt 650 elektriske kjøretøy og 74 biogass-drevnebiler, og i løpet av året planlegger de å kjøpe inn hele 200 biogass-drevne lastebiler.Men i Norge i dag finnes det bare elleve steder totalt hvor man kan fylle på biodrivstoff - etproblem posten nå tar i sine egne hender.– Vi er opptatt av å ta i bruk nye miljøvennlige løsninger, men siden det er mangel påtilgang på biogass, må vi bygge vårt eget anlegg for å kunne fylle bilene våre, forteller konsernsjefi Posten Norge, Dag Meidel. Meidel oppfordrer samtidig oljeselskapene til å ta i ettak for å gjøre tilgjengeligheten av biodrivstoff i Norge bedre.NRK Østlandssendingen, 25. januar 2013Gunstig med pellets for borettslagetForskjellen mellom å fyre med pellets i stedet for olje utgjør 22 øre pr kWt. Dette er den ferskeerfaringen som er gjort ved Lønnealleen Borettslag i Oslo, men da er ikke investeringeni nytt anlegg medregnet. Den tar det ca fem år å tjene inn for laget.- Dagens oljepris ligger høyere enn i 2010, og besparelsene vil dermed være enda større nå,det har vært en god investering, sier nestleder i borettslaget Merete Fuglevåg til Vvsforum.Prisen på pellets har vært stabil, og borettslaget har avtale om fast pris som løper for to år omgangen. Lønnealléen Borettslag består av 204 leiligheter fordelt på 3 blokker hvor hver blokker på 11 etasjer. For tre år siden kastet man ut sine to oljefyrer til fordel for en pelletsbrennerog et mindre aggregat for elektrisk oppvarming i hver blokk.Men man gjorde også noe annet smart. Hver leilighet fikk individuell energimåler, slik atman ikke lenger fyrer på fellesskapets regning.- Etter at individuell varmemåling ble innførthar fyringskostnadene gått ned med ca 20%, forteller nestleder Fuglevåg.VVS Forum, 25. januar 201350 BioEnergi 01/13

Presseklipp ○○○Frå havre til varme i MossMatindustrien kan bli ein viktig leverandør av bioenergi. Ved mølla i Moss blir havreskal brukttil å lage fjernvarme til byen.Ved Lantmännen si mølle i Moss blir det produsert nok varme til å fyre opp om lag 2000 leilegheiteri året, i tillegg til at produksjonen er sjølvforsynt med prosessvarme.– Havre er verdas beste råvare, men skalet rundt utgjer 25 til 30 prosent av eit havrekorn.Skalet er i praksis rein cellulose, og det er berre kua som kan fordøye det. Det vart stor utfordringfor mølla då behovet for biprodukt er fallande og volum av biprodukt er aukande, seierSolbakken, som har vore tilsett ved mølla i Moss i 28 år.Nationen, 29. januar 2013Miljoner till forskning om bioenergiEn grupp forskare vid Umeå universitet har beviljats tio miljoner kronor till forskning förförbättrade processer vid termokemisk omvandling av biomassa.– De närmaste åren kan vi nu göra nya viktiga satsningar, både inom väletableradeforskningsspår och på nya spännande initiativ, säger forskaren Christoffer Boman i ett pressmeddelande.Termokemisk omvandling av biomassa innebär att det fasta bränslet under högtemperatur omvandlas antingen till koldioxid och vatten (förbränning), syntesgas (förgasning)eller koks och olja (pyrolys).Forskningen om termokemisk omvandling av biomassa syftar till att förstå omvandlingsprocessenbättre, optimera industriella processer, undvika tekniska driftproblemoch minimera skadliga restprodukter och utsläpp. För anslagen står Vetenskapsrådet,Energimyndigheten och Kempestiftelserna.Lantbrukets Affärstidning, 30. januar 2013«EU glömde biodrivmedlen i sitt förslag till pumplag»EU-kommissionen glömmer helt bort biodrivmedlen när man föreslår en ”pumplag” för helaEU. Förslaget innebär att det ska installeras laddningsstolpar för elfordon och pumpar förvätgas och flytande naturgas. Men de rena biodrivmedlen, som etanol och biodiesel, saknas iförslaget. Det säger Svebios vd Gustav Melin i en kommentar till EU-kommissionens förslag.– Kommissionen ska ha en ros för att man vill ha obligatorisk kundinformation på pumparna.Men man glömde det viktigaste – att alla bränslen ska märkas med vilken klimatpåverkande har. Likaväl som vi kan välja ”bra miljöval” i butiken och få information påcigarettpaketen om vilken skada tobaksrökningen ger, måste vi som konsumenter få vetavilken skada olika bränslen ger på klimatet när vi tankar.Branchnytt, 31. januar 2013BioEnergi 01/13 51

B - BLADWergelandsveien 23B, 0167 Oslo6,0Ragnhild Borchsenius, tillitsvalgt for Naturviterne i Norsk Landbruksrådgiving, forhandlet medledelsen på vegne av medlemmene. Den g jennomsnittlige lønnsveksten for naturvitergruppenpå arbeidsplassen hennes ble på 6 prosent.Fagforeningen Naturviterne synliggg jør naturviterkompetansen din og viser hva den er verdt.BLi meDLem i Dag: www.naturviterne.noLønn er mer enn et tresLagvet det, kan det og gjør noe med det