Årsmelding 2007 - Norges Bondelag

uk av utenlandsk arbeidskraft overfor offentlige myndigheter, skjemaer osv, harblitt lagt merke til blant annet hos Arbeidstilsynet.Videre fokuserte han på temaene omdømme, holdninger og tillit. Han viste bl.a tilHMS, KSL, og luftet ideen om en ”Vær varsom plakat” som kan henge synlig på allegårder og arbeidsplasser som er tilknytning til norsk landbruk.Til slutt takken han styremedlemmene og kontoret for noen uforglemmelige år somstyremedlem og leder i Vestfold Bondelag.Tale ved Per Roskifte, konserndirektør i Norgesgruppen og styreleder i MatmerkFormålet til KSL Matmerk er å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon gjennomå arbeide med kvalitetssystemer og kompetanse, samt synliggjøring avkompetansefortrinn.Videre å få aksept for KSL som bransjeveileder for primærlandbruket, øke revisjonsprosentengjennom grupperevisjoner og gå gjennom styringsstrukturen for KSL-systemet.Han opplyste videre at Godt Norsk skal legges ned og erstattes av en ny nasjonalmerkeordning.Han nevnte også merkeordningen ”Spesialitet”. Det er 34 bedrifter og 102 produktersom er blitt godkjent her. Videre var han innom ordningen som juridisk sikrer produktenebeskyttelse mot misbruk og etterligninger.Han avsluttet med å påpeke at det var viktig å kunne omstille seg i et marked i raskendring, og at det i framtiden vi stilles større krav til bl a produktenes sporbarhet ogproduksjonsmåte. Vi er avhengig av forbrukertillit og det setter krav til dokumentasjonfor varene som leveres.Hilsningstale fra Norges Bondelag ”Landbrukspolitisk situasjon” v/ Eli ReistadIngen skal være i tvil om at Norges Bondelag vil bidra til å øke prisene der markedettillater det, sa 1ste nestleder i Norges Bondelag på årsmøtet i Vestfold Bondelag .Reistad er med i forhandlingsutvalget og sa at budsjettpengene ikke skal prioriterestil kun små og snevre områder. De må drysses ut over hele landet. sa Reistad. Hunsvarte på spørsmålet om hun mente at det er distriktene og de små bruka som trengertillegga aller mest i år.Men hun sa at når en øker tilskudda mest for de første dekarene og de første dyra såfår alle bruksstørrelser del i økningene. Men de minste får relativt mest i forhold tilprodusert mengde.Hun var klar på at regjeringa nå må levere i jordbruksoppgjøret til våren dersom deskal oppfylle løftene i regjeringserklæringa og i løftene regjeringspartiene avga i sinekommentarer ved behandlingen av jordbruksoppgjøret i Stortinget i fjor.Ellers var hun innom at velferdsordninger og midler til å lette investeringene framovermå prioriteres i tillegg til inntekt20