Under Utdanning 1/2010 - Pedagogstudentene

pedagogstudentene.no

Under Utdanning 1/2010 - Pedagogstudentene

Godt nyttår kjære medlem!Året 2009 har nå blitt historie og vi kan se tilbake påalt som har skjedd med både glede og engasjement. Nylærerutdanning har blitt utviklet, flere ønsket å bli lærere,lovnad om 11 måneders studiestøtte ble glemt ogGNIST, den store lærersatsingen, ble etablert. GNISThar etablert flere 5-års mål, og man har allerede startetå jobbe for å nå disse. Av disse målene er det kanskjerekruttering som har vært mest synelig, men GNIST ermer enn det.I skyggen av denne lærersatsingen kommer fokusetpå førskolelæreren. Soria Moria I hadde fokus påbarne hageutbygging, og den nye Stoltenbergregjeringenhar nå sagt at kvaliteten i barnehagen er det neste. Dethar kommet lovnader om økt fokus på kompetanse ogmer fokus på kvaliteten, både gjennom regjeringsplattformenog statsbudsjettet. Men er målene tydelige nok?I dette nummeret har redaksjonen gjort en glimrendejobb med å få frem den viktigste enkeltfaktorenStineChristensen HoltetLeder avPedagogstudentenefor kvalitet, nemlig førskolelæreren. For oss er arbeidetmed førskolelærerutdanningene det viktigste områdeti kvalitetsarbeidet. Barnehagens samfunnsmandat harvært i store endringer de siste årene, men har innholdeti utdanningen blitt endret i tråd med dette?I disse dager evalueres førskolelærerutdanningene,og høsten 2010 kommer resultatene. Ved å evaluereutdanningene kan man videreutvikle det som er fungerergodt, rette opp skjevheter og ta tak i de elementenesom ikke fungerer. På den måten kan man jobbe viderefor å få en utdanning av høy kvalitet. I dette arbeideter studentenes stemme svært viktig. Vi, som studenter,kan ha andre opplevelser enn det som blir trukket oppi evalueringen, og det er derfor viktig at vi setter våremeninger på dagsorden. PS jobber for å sette disse meningeneut i handling, og vi håper nettopp du vil væremed på dette arbeidet.Kjære medlemmar, framtidas håp!Eg har tenkt i det siste. Ja, ikkje at det var noko nytt,men det kan vere interessant likevel. Eg har tenktmykje på framtida. På kva som eigentleg ventar osssom fremtidige pedagogar. Det kan ha ein samanhengmed at eg sjølv har begynt å jobbe som vikar. Men dethar også ein samanheng med innhaldet i denne utgåvaav Under Utdanning. Vi har nemleg fått fleire artiklarsom er relevante i forhold til framtida vår i dette nummeret.Mykje i forhold til førskulelæraryrket, men ogsålitt i forhold til det å vere pedagog generelt. Eg har, iarbeidet med artiklane, danna meg eit visst inntrykkom korleis det er å vere førskulelærar. Og eg ser ulikesider ved yrket som dykk skal ut i. Ikkje berre skaldykk ha ansvaret for fleire generasjonar framover, meni tillegg skal dykk forholde dykk til foreldre, kollegerBeate Stavdal RiiseRedaktørog andre vaksne tilknytta arbeidsplassen dykkar. Egser samanhengar mellom lærar- og førskulelæraryrkether. Vi utdannar oss ikkje berre til å skulle ta vare påein heil «skokk» med ungar, vi må også få moglegheittil å lære om relasjonsbygging til dei andre vaksne påarbeidsplassen vår. Korleis kan våre utdanningsinstitusjonargjere dette? Og gjer dei det i tilstrekkelig grad idag? Eg er usikker på kva ein skal svare på dette. Ogmeir usikker blei eg etter å ha lest artiklane du møteri dette bladet. Stiller vi nok krav til våre utdanningsinstitusjonarnår det gjeld arbeid med planar, assistentar,team-arbeid eller foreldre? Det kan vere noke å tyggepå mens du no går inn i enda ei ny utgåve av UnderUtdanning, forhåpentlegvis med nokre forventningari hovudet?God lesning, og godt nytt år!:)under utdanning 1 • 20103


Høsten 2003 var jeg ferdigutdannet som førskolelærer i Tromsø. Jeg hadde fått meg jobbog var på besøk på min nye arbeidsplass for første gang. Der møtte jeg begge assistentenejeg skulle jobbe med. Den ene var 34 år og fagarbeider, og den andre 45 år og haddelang erfaring med å jobbe med barn. De var begge veltalende og det tok ikke lang tid førjeg skjønte at dette var to meget dyktige assistenter med mange meninger. Der sto jeg da,ferdigutdannet førskolelærer. Jeg kjente skuldrene satte fart opp mot ørene og hjertet slostraks raskere. Verre skulle det bli…Mitt første møtemed barnehagen sompedagogisk lederTekst: Ann Mari Milo LorentzenFoto: Gro JohansenJeg fikk avdelingsinformasjonen i hånden. «Pedagogiskleder Ann Mari Milo Lorentzen» sto det. PEDA-GOGISK LEDER?? Jeg var fullstendig klar over at detvar det jeg hadde søkt på, men aldri sett mitt egetnavn ved siden av denne yrkestittelen. Hjertet slo endafortere og jeg tenkte i mitt stille sinn atkanskje videreutdanning var en godidé likevel. Skulle jeg, en jentepå 23 år være pedagogisk lederfor to rutinerte assistenter, 19barn og deres respektive 38foreldre? Plutselig slo detmeg hvilket stort ansvar detvar og at dette var en situasjonjeg virkelig ikke haddekontroll på.Jeg gikk hjem og begyntefor alvor å tenke over denneforferdelige situasjonen jeg føltejeg selv hadde satt meg i. Jeg haddeen lang samtale med meg selv, og måttesi at «dette kan du. Du har nettopp fullførtutdanninga di, du har jobbet hardt på skolen og ipraksis. Du kan faget, dette fikser du.» Slik satt jeg ilang tid. Det første jeg bestemte meg for var å kastebort alle fordommene jeg hadde om meg selv. Jeg varung og nyutdannet, og det var jeg og ingen andre somhadde laget dette problemet. Bort med det!Jeg lovet meg selv at jeg skulle være meg selv, væreen tydelig leder med ydmykhet fra dag en på jobb. Sitterman for lenge på gjerdet blir det fort behagelig der,og man blir passiv.Dagen kom og jeg møtte opp på jobb mildt sagtstresset på innsiden, men gjorde mitt ytterste for atdet skulle se ut som jeg hadde litt kontroll i alle fall.Jeg gav beskjed om at den første uken kom jeg til åbruke tid på å bli kjent med barna, foreldrene og deansatte.Uken gikk fort og veldig bra. Jeg var kommet til enarbeidsplass der jeg følte meg velkommen oggodt mottatt med en gang.Tiden kom etter hvert for å ha avdelingsmøte.Jeg hadde bestemt megfor å ha en «forventningsrunde»;Hva forventer assistentene av megog hva forventer jeg av dem. Jeggikk lenge og gruet meg til dennedagen. Hva om de hadde forventningertil meg som jeg ikke kunneinnfri? Hva da? Og hva om demente mine forventninger til demvar urimelige? Det var ikke annet ågjøre enn å hoppe i det, og håpe på ålande på begge beina. Runden gikk braog jeg var lettet. Dette skulle jeg mestre.Jeg ser i ettertid at dette skulle jeg skrevet ned.For etter som tiden gikk var det ikke forventningenefra kollegene jeg ikke mestret. Det var forventningenejeg hadde til meg selv. De var skyhøye, og til tiderhelt umulige å innfri. Da kunne det vært greit og hattde nedskrevet slik at jeg kunne minne meg selv påhvilken planet jeg egentlig var på. Ofte virket det somat barnehagen var på jorden og jeg selv var godt overhalvveis til månen. Jeg mener ikke med dette at enikke skal ha høye forventninger til seg selv, for det skalman ha om en vil gjøre en god jobb. Forskjellen liggeri om du planlegger månelanding eller ikke.Det første året, ja likeså andre og tredje året, er4 under utdanning 1 • 2010


tøft. Det er et tøft yrke å jobbe som pedagog i barnehage.Man bruker mye tid på å lese seg opp på nypedagogikk, foreldremøter som kan ta knekken på enhver,møter med instanser som barnevern og PPT, ogårsplanarbeid. Den evinnelige irritasjonen over at detpedagogiske opplegget du har planlagt ikke blir slik duhadde tenkt deg, fordi hverdagen med rutiner, personalmangelog møter innhenter deg.Da vi hadde avdelingsevaluering etter ett år sa denene assistenten noe klokt til meg; «Du må lære degat godt nok er bra Ann Mari». Det tror jeg hun har såaltfor rett i. Det er en avgjørende faktor om man skallykkes i og bli værende i yrket. Jeg var heldig som kompå ei avdeling med to dyktige assistenter som dro lassetsammen med meg, men jeg tror ikke dette alenevar årsaken.Jeg gikk jo tross alt tre år på førskolelærerutdanningaog lærte mye der og i praksis. Jeg brukte alltidkritisk refleksjon som metode i møte med nye teorierog pedagogiske retninger. Både på forelesninger og dajeg leste på egenhånd, reflekterte jeg over nytt stoff,hva jeg mente om det og om det var noe jeg kunne ståfor eller ikke. På den måten begynte jeg å danne meget pedagogisk grunnsyn, en plattform som var min ogsom jeg sto støtt på. Dette var med på å gjøre at jegkunne være en tydelig leder ovenfor barn, foreldre ogansatte. Jeg kunne si hva jeg mente og hadde argumentasjonog begrunnelser på hvorfor.Det at jeg har vært studentpolitisk engasjert underutdanningen, både gjennom å være tillitsvalgt ogikke minst gjennom Pedagogstudentene (PS), skal hamye av æren for at jeg har blitt en god pedagog. Somlokallagsleder i PS fikk jeg en form for ledererfaring.Ved å være på landsstyremøter og landsmøter fikk jeggod trening i å snakke foran store forsamlinger. Hersa jeg ikke alltid de rette tingene, men lærte at omjeg sa noe feil var det også helt greit. Jeg overlevdedet også. Her ble jeg tvunget til å ha egne meninger,og argumentere for dem. Vel så viktig var det at jeg idiskusjon med andre måtte inngå kompromiss der detvar uenighet, og rette meg etter det. Det er en egenskapsom er veldig viktig når en skal lede et team påen avdeling, og når man skal jobbe i et lederteam i enbarnehage.De beste rådene jeg kan komme med til deg somgår førskolelærerutdanning er å tenke over hva du selvmener og hvorfor, og videre å engasjere seg i studentpolitikk.Til deg som snart skal ut i jobb: Vær en tydeligog ydmyk leder på samme tid, og ikke minst – værdeg selv!Lykke til! Det er en gave å få jobbe i barnehage.Ingen dager er lik og du får så uendelig mye igjen frabarna. •under utdanning 1 • 20105


vel ikke?at de som blir lest for som små vil bli gode lesere. Men dissepåstandene stemmer ikke helt overens med virkeligheten. Defleste guttene opplyste om at de har blitt lest for hjemme, uansettom de likte å lese som ungdom eller ikke. Gutter liker å leseforskjellige sjangre, ikke bare fantasy. Mange gutter leser ut i franytte, men mange leser også for underholdningens skyld, selv om deikke nødvendigvis leser skjønnlitteratur. Nesten 60 % av guttene oppgaat de leser for å få informasjon (PISA 2006). Er det slik lesing guttene fårmulighet til i skolen? Nina Goga har rett i at elevene må få en systematisksakprosaundervisning lenge før de begynner på ungdomsskolen (Goga 2005).Det er slike tekster som omgir oss overalt i samfunnet, dermed må elevene hakompetanse i å lese slike tekster.Guttenes egne ønsker og behov knyttet til lesingLesesenteret Universitetet i Stavanger arrangerte en nasjonal cafédialog hvorto 15 år gamle gutter fra hvert fylke møttes for å svare på spørsmålet: Hvagir dere lyst til å lese? (Solheim og Hoel 2006). Guttenes prioritering vargode leseordninger på skolen og å lese om interesser. Skolene kan medfordel melde seg på nasjonale lesekampanjer og et oppdatert skolebibliotekvil også kunne stimulere leselyst. Av høyest betydning er velen engasjert litteraturformidler, og det er læreren som må innehadenne rollen. Guttene savner gode bokanmeldeleserav bøker som appellerer til gutter.Guttene etterlyser også hobbybøker med spenning.De er ofte interessert i teorien, men dekan bli for tung leste. Guttene sier det er viktigfor dem å få velge ut stoff og at de kan lesebøker som er knyttet til temaer i andre fag.Norsklæreren kan for eksempel oppfordre elevenetil å lese en novelle eller en bok som kaneksemplifisere historiske hendelser. •>>>Forslag til hva lærerenkan sette i verk for å skapestørre leselyst hos guttene,se neste side!under utdanning 1 • 20107


Forslag til hva læreren kan settei verk for å skape større leselyst hos guttene:>>>La guttene få større frihet i valg av tekster:De må få velge ut i fra sine interesser(Lauglo 2008). Guttene savner tilgangpå aviser, krim, historie, spenning ogpolitikk i skolen. De etterlyser ogsåaktuelle ungdomsforfattere og ungdomsbøker(Solheim og Hoel). Nesten 60 %av guttene leser kun når de må (PISA2006), hvilket er et dårlig utgangspunktfor lesing. Det må fokuseres på leselyst,ikke tvang.Unngå å overlate læringen til elevene:Ansvar for egen læring fungerer ikke dersomdet ikke settes fokus på læringen.Ofte kan selve aktiviteten bli hovedmålet.Noen mener at gutter sliter medslikt selvstendig arbeid, hvor lærerenenten ikke er til stede eller ikke følgeropp godt nok (Lauglo 2008). Lærerenmå altså følge opp eleven tett og gi hamtydelige forventninger om fremgang.Lese forskjellige typer tekster for elevene:Læreren kan lese høyt for elevene ogpå denne måten inspirere og motivereelevene til å lese mer. Ved å gi demsmakebiter kan de bli nysgjerrige og fålyst til å lese videre på egen hånd. Detkan også være lurt å vise filmsnutter avfilmatiseringer av bøker. Eksempler påslike bøker er Mannen som elsket Yngve,Harry potter, Ringenes Herre, Narnia ogElling (Lauglo 2008).Bevisstgjøre elevene på lesing: Gutten børutvikle et metaperspektiv på egen lesing.Han må være bevisst på når han faktiskleser og hva han kan gjøre for å blir bedre.En prosessorientert leseopplæringvil kunne gi ham større kunnskap omegen leseutvikling (Kulbrandstad 2004).Forklare guttene hvorfor det er nyttig fordem å lese: Siden mange gutter kun leserut i fra hva de mener er nyttig, vil detvære lurt å bevisstgjøre eleven på hva lesinghar å si for informasjonsinnhenting,forberedelse til voksenlivet, personlig ogfaglig utvikling og at det kan være forunderholdningens skyldGi rom for fysisk utfoldelse: (Lauglo2008). 30 % av guttene som svarte påPISA-undersøkelsen 2006 svarte at deikke klarer å sitte stille og at det derforblir vanskelig å lese mer enn noen fåminutter (PISA 2006). Norsk skole er ihøy grad tilpasset rolige jenter som sitterstille og gjør som de blir bedt om.Dersom en gutt er veldig urolig, bør mansom lærer legge opp til aktiviteter sommedfører pauser og bevegelse.Ansette flere mannlige lærere: Dette kanføre til at guttenes interesser blir bedreivaretatt og vil ha større tilgang på mannligeforbilder (Lauglo 2008). Men manmå ikke tro at bare det å være mann ernok, han må selvfølgelig være en godpedagog og være kompetent innen leseopplæring.Flere mannlige lærere kunneha balansert den feminine dominanseni norsk skolekultur. Dessverre er det stormangel på lærere i landet og det er flestkvinner som tar lærerutdanning. Derforpågår det et nasjonalt arbeid med årekruttere flere lærere. GNIST-partnerskapetjobber aktivt for å få tak i flerelærere og heve statusen til lærerne, ogPedagogstudentene er en av partenei dette arbeidet.Ha tilgang på gode leseplasser: Gutteneser ikke på klasserommet som et egnetsted for lesing (Solheim og Hoel). Ikkeoverraskende er sofaer og komfortablestoler i stille omgivelser best egnet forgode leseopplevelser. Læreren bør gielevene muligheten til å sitte på stederde kan like, dersom de finnes i umiddelbarnærhet. Kanskje bør skolene investerei sofaer og lesekroker.La elevene skrive bokreferat og bokanmeldelser:På denne måten kan man letterekontrollere guttenes lesing og guttenekan anbefale bøker for hverandre og fågode tips om bøker som kan passe dem(Lauglo 2008).Det vil alltid eksistere store variasjonerinnenfor en gruppe. Alle guttene i norskskole må få sjansen til å finne litteratursom interesserer dem og de må ikke bliforhåndsdømt som ikke-lesere. Guttenemå bli tatt på alvor og få anerkjennelsefor det de leser. Internettekster og lesingi forbindelse med dataspill må ikke undervurderesog vi må ikke tro at gutteneikke leser bøker, for det gjør de. Vi må fåslutt på favoriseringen av jenter i norskskole. Guttene selv har kommet medmange gode forslag til hvordan man kaninspirere dem. Ikke overraskende sierforskerne at skolen er den viktigste arenaenfor leseopplæring. Det er her densystematiske opplæringen må skje og lærerenmå være en tilrettelegger og en godstøtte i elevenes utvikling. Vi kan ikkeakseptere at guttene ligger på et laverenivå enn jentene, også guttene fortjeneren leseopplæring som er tilpasset dem.8 under utdanning 1 • 2010


Er «døll» undervisning egentlig så «døll»?(–Eller er det bare noe vi tror som studenter?)Som student var jeg full av energi hver gang jegvar ute i praksis. Jeg hadde ideer om det meste,og brukte mye tid på å planlegge og utforme undervisningsopplegg.At elevene skulle være aktiveog få brukt både kropp og sinn var noe jeg lastor vekt på.I min siste praksisperiode hadde jeg en samtalemed øvingslærer. Hun ba meg passe på at elevene fikkjobbe i ro og mak med vanlige oppgaver, på sine vanligeplasser – i hvert fall innimellom. Hun sa; ”Hvisdu ikke gjør det vil du bli utbrent før du har jobbet ettår.” Dessuten liker de aller fleste elever å arbeide medoppgaver som ikke bare innebærer «hopp og sprett ogtjo og hei».Praksis er en kunstig situasjon. Fire studenter ogen lærer i klasserommet er jo slettes ikke normalt ien undervisningssituasjon. Ofte er det slik at man erheldig dersom man er to voksne i klasserommet. Detideelle hadde kanskje vært å få undervist noe alene ipraksisen. Slik kan man kanskje få opplevd hvordandet er å være lærer i virkeligheten.Nå har jeg jobbet i litt over fire måneder i skolen.Øvingslæreren min hadde helt rett. For det første erdet å skulle lage ”spesielle” opplegg tidkrevende, oger det noe lærere ikke har skrekkelig mye av, så er detnettopp tid. Det betyr ikke at elevene mine bare får”vanlig” undervisning og ”vanlige” oppgaver. Jeg sperheller på med aktiviteter og den slags her og der. Denerfaringen jeg har gjort meg i løpet av den korte tiden iarbeid, er det at elevene setter større pris på oppgaversom innebærer stillearbeid enn det jeg trodde.Elever er som folk flest, de er forskjellige. Variasjoni undervisningen er dermed meget viktig. Det var nokheller jeg som var redd for at elevene skulle kjede seg.Da jeg var i praksis hadde jeg både tid og anledning tilå lage sprell for elevene hele tiden. Klassen var barepå låns og de synes jo at det var skikkelig storveis å fåstudenter. Vi var et avbrekk fra det vanlig. Nå oppleverjeg at elevene sjelden kjeder seg når de arbeider medvanlige oppgaver individuelt på plassen sin. Tvert imotser de ut til å trives med det. Dessuten gjør det at jegkan bruke tiden til å gå rundt og se på arbeidet elevenegjør og hjelpe de som trenger det.I dag ser jeg at å tilpasse undervisningen ikke nødvendigvisbetyr at jeg skal gjøre den ”morsom”, men atden skal bli ”interessant” på ulike måter. Mine eleverfår fortsatt variert undervisning, men det er ikke til åstikke under en stol at de kjeder seg en gang i blant.For slik er verden, ikke alt vi gjør kan være like morsomt.Tro meg. •Tekst: Therese Gabrielsenunder utdanning 1 • 20109


Kjære pedagogstudentarDe som skal bli lærarar og førskulelærarar, kjem til å få eit interessant,spanande og utfordrande yrke. De har all grunn til å sjå fram til og glededykk til yrkeslivet. Det inneber ikkje at det ikkje òg vil kome arbeidsdagarsom er strevsame og slitande. Det høyrer med til læraryrket. Utan deninnsatsen og det strevet blir det heller ikkje interessant og spennande. Ogdet er bra å hugse på at ikkje alt strev er utslitande. Strev som fører til nymeistring, kan tvert om gi ny inspirasjon og nytt pågangsmot. Det gjeldbåde for dei som skal lære og for dei som skal vere lærarar.Tekst: Helga Hjetland, tidlegare leiar av Utdanninsforbundet.Foto: Bo MathisenBarnehage og skule er delar av det same utdanningssystemet. Begge institusjonaneer sentrale i barns læring og utvikling. Begge skal medverke til å gi barn og ungelivsorientering og livsdugleik.I den seinare tida har vi sett at det, særleg frå politisk hald, blir framheva atbåde barnehage og skule må førebu til det neste steget i utdanninga, i tydingatrene på aktivitetar som kjem seinare i utdanningsløpet. Leseopplæringa må startei barnehagen; dess tidlegare opplæringa tar til, dess meir lærer barna, er parolen.Fag frå vidaregåande opplæring må ned i grunnskulen, og elevar i vidaregåandeskule må få ta universitetsfag.På mange måtar er det bra å vere utolmodig i læringsarbeidet. Lærarar skal hahøge forventningar til barn og unge, og det er deira ansvar å leggje til rette for atalle kan utvikle seg og lære, kvar einaste dag. Men det må ikkje gjerast på ein måtesom fører til at dei unge mistar verdfulle opplevingar og erfaringar som høyrer tili barndommen og ungdommen. Barne- og ungdomsår har verde i seg sjølv, ikkjeberre som førebuing til vaksenlivet. Derfor må lærarar ibarnehage og skule ta omsyn til barnas alder og utvikling.Å finne den rette balansen mellom krav og oppmuntringer ei sentral utfordring for alle lærargrupper.Ta vare på alleVi veit at barn og unge utviklar seg svært ulikt. Derforvil alle lærarar møte ei svært mangfaldig barne- og elevgruppe.I vårt land har mangfaldet vokse dei seinare åra, med aukande innflyttingav menneske frå andre land og kulturar.Utfordringa er å ta vare på alle, innanfor fellesskapet. Ikkje slik at somme skaldominere og andre bli oversett, men slik at kvar enkelt skal få fram si røyst og fåutviklingsvilkår for sine evner og krefter. Vi har ikkje vore gode nok til å møte dettemangfaldet i det norske utdanningssystemet til no. For mykje har vore innretta moteit gjennomsnitt som ikkje finst.Det betyr at mange unge går gjennom utdanningssystemet utan å lære det deiskal og kan, og utan å få lyst til å lære meir.Eg er ikkje i tvil om at noko av det viktigaste lærarane kan gjere for å styrkjekvaliteten på opplæringa i tida framover, nettopp vil vere å arbeide for å møtemangfaldet i barne- og elevflokken på ein god måte. Kunnskap om barn og unge,god kompetanse når det gjeld å leie læringsarbeid, og – ikkje minst – syn for denenkelte, vil vere avgjerande føresetnader.Fleire enn lærarane må arbeide for å skape ein betre situasjon for dei barn ogunge som utdanninga no ikkje når godt nok fram til. Det gjeld dei politiske styresmaktenepå ulike nivå, og det gjeld dei lokale arbeidsgivarane.Det er likevel lærarane som har det direkte ansvaret for korleis kvart enkelt barnog kvar enkelt elev har det i barnehagen og skulen, og for korleis dei blir møtt av10 under utdanning 1 • 2010Det handlar om at barn og ungeskal få så gode utviklingsvilkårsom det er råd å gi dei, og at alleskal få lære alt dei kan.dei vaksne. Det gjer at dei har ansvar, både for sineeigne handlingar og haldningar, og for å seie klart fråom kva for rammevilkår som trengst for å skape godelærings- og utviklingsvilkår for alle.Det beste i tradisjonaneBåde barnehagen og skulen har etter mitt syn godetradisjonar å byggje på. Barnehagen har vore prega avein utviklingsorientert pedagogikk som stimulerer barntil å utfalde seg, vere aktive og spørjande – og stadiglære meir. Ei slik pedagogisk tilnærming gir godtgrunnlag for at barna kan utvikle seg på eigne premissarog ta del i fellesskapet ut frå eigne føresetnader.Samtidig ligg det ei oppmuntring i utviklingsorienteringafor dei vaksne i barnehagentil heile tida å leggje tilrette for nye utviklingsorienterteaktivitetar og oppgåver,for heile barneflokken og forkvart enkelt barn.Slik eg ser det, passar utviklingsorienteringai barne hagen godt saman medskulens krav om at alle elevane skal ha undervisningsom er tilpassa evnene og føresetnadene deira. Utviklingsorienteringaog prinsippet om tilpassa opplæringgir til saman eit framifrå utgangspunkt for å skape eingod overgang mellom barnehage og skule, i samarbeidmellom førskulelærarar og lærarar. Det handlar i beggetilfelle om at barn og unge skal få så gode utviklingsvilkårsom det er råd å gi dei, og at alle skal få lærealt dei kan. Hovudoppgåva for lærarane er å leggje tilrette for det.Nye tider, nye utfordringarDagens unge er forhandlingsbarn, seier vi ofte, deigodtar ikkje lenger vaksen autoritet eller vaksne sanningar.De som skal bli lærarar no, vil møte andre barnog unge og andre utfordringar enn det eg gjorde da egtok til som lærar. I gamle dagar hadde skulen, og dermedlærarane, ein sjølvsagt autoritet. I undervisninga


Helga Hjetland, tidlegareleiar av Utdanningsforbundetbetydde det at mykje var fastlagt, det vart ikkje stiltspørsmål, slett ikkje kritiske spørsmål. Det var nestenalltid klart kva som var sant og usant, kva som var rettog kva som var gale. Slik er det ikkje lenger. Den roaog disiplinen som autoritetssystema skapte, er avløystav brytningar mellom ulike synsmåtar som til og medkan føre til ulike sanningar. I den forstand er det pluralismensom pregar vår tid.Dagens unge trur ikkje lenger at det finst ei sanning,dei aksepterer ikkje utan vidare at det finst einautoritet som står over alle andre. I enda mindre gradenn før kan elevane bli dikterte til å lære. Men detskulen har mista i sjølvsagt autoritet, har vi fått igjeni ei utfordring om å bruke opplæringa til å utvikleetiske og kulturelle normersaman med dei unge. Detmå vi gjere på ein måte somelevane sjølve finn relevant ogmeiningsfylt. Det er ved å leiearbeidet i klasserommet utfrå ei slik tenking at læraren idagens skule kan etablere autoritet, utan å vere autoritær,men likevel vere tydeleg leiar – ein myndig lærari dialog og samarbeid med elevane.Vi må utvikle opplæringsformer som legg vektpå både kunnskapar, kritisk tenking, sjølvstende ogsamarbeid. Fundamentet må vere respekten for kvareinskild elev. Utfordringa på dette området går ikkjeminst til kvar og ein av dykk som er unge. De skal ògvente av lærarutdanningsinstitusjonane at dei legg tilrette for at studentane, gjennom si eiga utdanning,kan lære kva som er god pedagogisk praksis å møtedagens barn og unge med. Når ein er med og bestemmer,kan ein lære å ta ansvar og sjå konsekvensane avdei vala ein gjer. Det er grunnleggjande lærdom, forbarn og vaksne.LærarrollaLæraren vart gjenoppdaga ein gong på nittitalet, saein utdanningsforskar nyleg. Brått vart alle opptatteav kor mykje den gode læraren har å seie for læring ogDet er krevjande, det erinteressant og det er lærerikt.Ver stolte av det yrket de har valt!utvikling. Det er ikkje berre eit norsk fenomen. Nær sagt over heile verda blir detno slått fast på ulike måtar at ”teachers matter”.Likevel ser vi rett som det er at det er stor avstand mellom liv og lære. I festtalarbruker politikarar og styresmakter store ord om kor viktig lærarane er; i praksis kandei godt gjere vedtak om saker som gjeld lærararbeidet utan å spørje lærarane tilråds og utan å bry seg om kva lærarane meiner. Når reformer skal gjennomførast,vil styresmaktene helst ha stor oppslutnad frå lærarane, utan for mange spørsmål,sjølv om spørsmåla er godt grunngitte.For Utdanningsforbundet har det vore viktig å understreke at lærarar og førskulelærararmå framstå som kompetente og sjølvstendige profesjonsutøvarar. Lærararhar stort ansvar, og dei må ha eit profesjonelt handlingsrom som samsvarer meddet ansvaret dei er pålagde.Etter mi oppfatning må lærarane først og fremst knyte profesjonsrolla si til forvaltningaav god praksis, basert på ei fagleg fundert og sjølvstendig vurdering. Vurderingamå kvile både på relevante teoretiske kunnskaparog på praktisk røynsle. Lærarane kjem ikkje til god praksisutan å arbeide målmedvite for å utvikle og forbetre eigenpraksis. Dei må samarbeide, i kollegium og i større grupper,gjennom felles refleksjon og drøfting og ved å utnytteforskingslitteraturen. Yrkesetisk refleksjon og drøfting måha ein tydeleg plass. I det pedagogiske arbeidet som førskulelærararog lærarar driv, må grunnleggjande lojalitet til barna og elevane verekjernen i arbeidet med yrkesetiske spørsmål, og fundamentet for dei profesjonellevala vi tek.Læring krev arbeid, frå den som skal lære og frå den som skal vere lærar. Fråbegge partar krevst personleg innsats og engasjement. Når vi krev eit faglegpedagogiskhandlingsrom for kunne oppfylle vårt ansvar som lærarar, må vi òg vereklar over at alt vi gjer i arbeidet vårt som lærarar og førskulelærarar må vi kunnesvare for, kunne forklare og grunngi, slik at foreldre, politikarar og andre forstår kvavi seier. Skulen og barnehagen har bruk for alliansar, og det er ein del av læraransvaretå medverke til å etablere gode kontaktar med omverda. Det er òg ei stimulerandeoppgåve. Folk flest er nemleg interesserte i barnehage og skule og vil dei vel.Barn er framtida, og det tjueførste hundreåret er definert som kunnskapen ogkompetansen sitt hundreår. De har valt ei utdanning som vil gje dykk trygge arbeidsplassarog spanande kvardagar, der ingen dag er lik den førre. De har valt eiprofesjonsutdanning som set krav til dykk om å takle både fagleg arbeid og arbeidmed relasjonar mellom menneske. Det er krevjande, det er interessant og det erlærerikt. Ver stolte av det yrket de har valt!På tampen vil eg òg gjerne gi eitt råd til unge lærarar og førskulelærarar: Ta godtvare på gleda ved å lære, det er kjernen i alt ekte læringsarbeid, og ein umistelegspore til å lære meir. •under utdanning 1 • 201011


Konferansen 2009«Motivasjon og Motivasjonsteknikker» Kathrine Hestø HansenKathrine Hestø Hansens foredrag om Motivasjon og motivasjonsteknikkervar det første foredraget på konferansen.Hansen sa her at man ikke kan motivere andre mennesker til å gjøre detde bør gjøre, men man kan være delaktig i å utløse motivasjon ved å byggeopp og legge til rette for andre. Man kan for eksempel ikke tvinge elever tilå gjøre de oppgavene som kreves av dem, men man kan tilrettelegge slik atde selv ønsker å gjøre dem. Hansen sa videre at det er to forskjellige typermotivasjon som begge kan brukes; den ytre og den indre motivasjon. Denytre motivasjonen er den som gjør at følgene av en aktivitet er en belønning– for eksempel at man jogger for å holde seg frisk og sunn. Den indremotivasjonen er den som gjør at aktiviteten i seg selv er en belønning – foreksempel at selve joggingen gir en glede.Å sette mål.Når man setter seg mål, er det viktig at de ikke blir for urealistiske og forlangt frem i tid. Mange setter seg så høye mål at de allerede fra start hardiskvalifisert seg. De målene man setter seg må være oppnåelige, fordifallhøyden og skuffelsen er enorm dersom man skulle falle igjennom ogmålene ikke blir nådd. Et godt eksempel er igjen tatt fra jogging. En tenktsituasjon er at man jogger på et fortau med mange lyktestolper. Man kjenneretter hvert at man begynner å bli sliten. I stedet for å tenke at manskal holde hele løpet ut, tenker man at «nå skal jeg jogge to lyktestolper tilfør jeg stanser». Neste gang setter man seg kanskje et mål om å jogge tolyktestolper til, og slik holder man på til man har klart hele runden. Detteer ifølge Hansen hva man kan kalle bruk av milepæler. Det å gradvis økevanskelighetsgraden gir en konstant følelse av mestring, og denne følelsengir mer motivasjon til å fortsette.Gi selvtillit – dyrk suksessen.Hansen sa også at man skal påpeke sammenhengen mellom gode prestasjonerog personens kvalitet, og gi flere og ærlige tilbakemeldinger pådette, med fokus på det positive. Det å ikke bli verdsatt og å bli oversetter veldig umotiverende for alle. Hansen påpekte at alle mennesker trengerskryt og oppmerksomhet for det de er flinke til, spesielt når dette er ærligekommentarer. Hansen avsluttet her sitt foredrag med to ord som er veldigviktige for lærere som skal jobbe med å motivere elever; VÆR TÅLMODIG!Har nyutdannede lært de riktige tingene? Per Tore GranrustenGranrusten åpnet sitt foredrag med å snakke om gapet mellom utdanningog yrke. Samfunnskravene til en førskolelærer og feltet endrer seg heletiden. Av og til får samfunnskravene mye å si i forhold til utdanningsinstitusjonensom utdanner førskolelærere, og barnehagen de skal jobbe i. Etspørsmål man kan stille seg i den sammenheng er om førskolelærerne hargod nok mulighet til å være med å definere samfunnskravene til barnehageog sitt eget yrke. Og får utdanningsinstitusjonene sjansen til å påvirke samfunnsmandatet.Granrusten fortsatte sitt foredrag med å sette fokus på den konstanteforskyvningen av tid vekk fra barna man skal jobbe med, og mot det administrativeog ledelse. Dette kan også ha noe å gjøre med at omorganiseringav barnehager om til større enheter, ofte kan endre tidsbruken til de førskolelærernedet gjelder.Ifølge Granrusten har førskolelærerrollen endret seg de siste ti åreneog han satte derfor spørsmålstegn ved hvorvidt kravene i yrket lenger ståri forhold til utdanningens innhold? Har man sikret seg at utdanningsinstitusjonenehar klart å holde følge med forandringene av yrket slik at de harkunnet tilpasse seg denne endringen godt nok, og har førskolelærerne lærtde ”riktige tingene” i forhold til den jobben de skal gjøre?12 under utdanning 1 • 2010


Deltakerne på konferansen fikk flere gode opplevelser i løpet av helgen, både faglig og sosialt. Ikke bare fikk de delta på flere interessante foredrag,de ble også bedre kjent gjennom lokallagets gode bli-kjent-leker. Blir det like bra neste år, kan vi bare glede oss!«Læring og utvikling; kan skolen hente noe fra toppidretten?» Marit BreivikBreivik var første foredragsholder ut på lørdags morgen, og åpnet dette medå si at som lærer må man bidra til å utvikle andres egenskap, og lære demtil å lede seg selv. Vi er alle oppdratt til å sette grenser for oss selv og forandre, og man må derfor prøve å gå vekk fra disse holdningene. Man skalikke sette grenser for hva andre kan klare. Man skal ikke sette grenser forhva elevene kan klare.Som topptrener for en idrett er det viktig å kartlegge styrker og svakheter,fortalte Breivik. Dette gjøres blant annet i tre steg: Kartlegging avkompetanse; hva kan du? Kartlegging av kvalitet; hvor godt kan du det? Og,kartlegging av kapasitet; hvor mye orker du i øyeblikket og i øyeblikket overtid?Breivik fortsatte så med en setning som skulle definere så godt somhele hennes foredrag.”Ingen fortjener å være med i et bedre team enn det de er villig til åvære med på å skape selv” noe som også kunne overføres til alle settingerhvor man skal forholde seg til andre mennesker, og jobbe sammen meddem. For eksempel: «Ingen fortjener å være med i et bedre kollegium, enndet de er villig til å være med å skape selv.»Breivik sa videre at for å oppnå best mulig resultat må man være hundreprosent tilgjengelig for det som gagner saken i nuet. Man bør bruke sinenergi på det som gagner saken, og på de tingene man kan gjøre noe med.Man må tenke på hva man skal ta ansvar for, og ikke bruke tid og energi påå kritisere andre eller å være ufin. Dersom man blir for fokusert på noe somtapper en for energi, finnes det alternative måter å frigi denne energien på.Marit Breivik kalte dette for et pusteanker: Dra pusten godt ned i magenog pust rolig ut. Eller start en indre dialog med deg selv dersom du er i enstressende situasjon. Dialogen kalte Breivik for SOAL. Stopp, Observer,Aksepter og La det gå. Breivik kom også her med et eksempel som kanvære et problem i sporten; urettferdige dommeravgjørelser. Spillerne kanav og til bli for fokusert på dommerens avgjørelse, og glemme av kampende spiller. Dette gjør at de bruker energi på noe de ikke får gjort noe med,istedenfor å bruke energi på spillet. Dommeren kommer ikke til å forandreavgjørelsen ved at man skriker til ham eller kritiserer avgjørelsen. Man måderfor sette ting litt i perspektiv, sa Breivik. Stopp, og tenk over hvordandu håndterer ting du ikke kan få gjort noe med, og om det er bedre måterå håndtere dette på.Å gi tilbakemelding er også viktig, fortsatte Breivik. Det er tre typer tilbakemeldingsom funker best for å få noen til å yte sitt beste. Det er informativtilbakemelding, eller konstruktiv kritikk som det også kan kalles. Ros;hva var det som var bra med det som nettopp ble gjort, og anerkjennelse,eller det å se hele mennesket uavhengig av en prestasjon. Breivik påpekteogså at vi er oppdratt til å ikke ta imot ros, men å hele tiden finne noe negativtved en positiv kommentar. For eksempel dersom man har kjøpt en nybukse og noen sier ”åh, så fin bukse du har” så er det ofte man svarer ”Ja,men jeg kjøpte den på salg” eller ”Ja, men den er litt stor til meg” istedenforat vi sier ”Takk, jeg synes det samme og det var derfor jeg kjøpte den”.«God, Bedre eller best – lederens valg» Øyvind SørreimeNeste foredrag var ved skoleleder Øyvind Sørreime fra Stavanger. Han begynteforedraget med å sette fokus på hva vår ambisjon som lærere og skoleledereskal være: å yte vårt beste. Han forklarte at lærere er den viktigsteenkeltfaktoren for elevenes læring.Videre fortsatte Sørreime med å komme med en kommentar til den norskeskolen - dens mangler og styrker. I Norge er det blant annet underbrukav læringssituasjoner. Det er mye aktivitet i den norske skolen, men i altforliten grad blir disse aktivitetene omgjort til læringssituasjoner. Norge harogså økt fokus på tidlig innsats og trenger flere og flere lærere med kompetansei begynneropplæring. Mange elever får ikke god nok informasjon omhvordan de ligger an i forhold til læreplanens mål, og får et urealistisk bildeav egen kompetanse, mener Sørreime.Han fortsatte foredraget med å kommentere den konstante målingen avnorske elever og norske skoler som foregår. Ifølge Sørreime gir ikke målingenei seg selv bedre resultater, men det er måten man bruker dem på somkan være et hjelpemiddel. Målingen skal være en kartlegging av hva som erfungerer bra og hva elevene og skolen må jobbe mer med. Når man brukermålinger, som for eksempel den nasjonale prøven, på en slik måte, kan denhjelpe skoler med å bli bedre. Når man derimot bruker nasjonale prøverog andre målinger som en konkurranse skolene og lærerne i mellom, ermålingene til ingen hjelp, sa Sørreime. Offentliggjørelse av resultatene medpåfølgende rangering, vil reprodusere forskjeller, redusere kvaliteten påområder som ikke blir målt og hindre barnehage og skole i å bli en lærendeorganisasjon. Nasjonale prøver kan derfor være både bra og dårlig. De erfungerer godt når de brukes korrekt, nemlig for å utvikle og bedre det somfungerer mindre godt. De blir derimot dårlige når de bare brukes til rangering,fordi dette ofte resulterer i at skolene driller elevene i det de trenger åvite til de nasjonale prøvene, og kun dette.under utdanning 1 • 201014


«Førskolelærerrollen i barnehagen Siv-Merethe StendahlNeste dame på listen over foredragsholdere var Siv-Merethe Stendahl, somhadde et foredrag hun hadde kalt for” Førskolelærerollen i barnehagen medfokus på veiledning av medarbeidere”.Stendahl sa her at man skal alltid strekke seg mot å bli den beste, ikkefor å være bedre enn alle andre, men for at egenutviklingen ikke skal stagnere.Som førskolelærer er det også seks punkter man skal tenke over nårman er i jobb.1) Jakten på barneperspektivet: Man skal være oppriktig interessert i det enkeltebarn og uttrykke nysgjerrighet på hva barnet driver med og tenker på. Man skalvære barnas guide ved å få barnet til å utforske nye sider av seg selv og ved åutvikle seg selv, og man må prøve å se verden slik barnet ser den. Mange tingsom er en selvfølge for voksne, kan være nytt og spennende eller skummelt forsmå barn, som ikke har sett det før.2) Møt barna med en positiv og anerkjennende holdning: man må fokusere pårelasjonskompetanse.3) Definisjonsmakt: De voksne har makt i forhold til barna fordi det er de voksnesom blant annet definerer hva som er rett og hva som er galt. Man må ogsåtenke over hvordan man skal henvende seg til dem, måten man skal svare dempå, kroppsspråket og så videre. Man skal for eksempel ikke svare surt til et barnsom kommer å spør om noe, man skal ikke vise med kroppsspråket at man erlikegyldig til barnets undrende henvendelser.4) Ha tid til nærvær: Dersom man ikke har tid, ikke er nærværende eller respektererbarnets eget uttrykk, krenker man både deres integritet og bryter ned barnetsselvfølelse.5) Etabler et godt samarbeid med foreldre: Gjør foreldre inneforstått med barnehagensfunksjon, hva deres egen rolle som foreldre er i forhold til barnehagen.Barnehagen er barnas første møte med en institusjon. Når de begynner på skolenhar de allerede et forhold til relasjoner med andre. Det har de som regel ikkenår de begynner i barnehagen. Hovedansvaret for barnets utvikling ligger dermedhos barnehagen, og hovedansvaret for oppdragelsen ligger hos foreldrene.Derfor er det viktig at et godt og stabilt forhold til foreldrene opprettes.6) Reflekter over egen rolle: Et godt tips er å skrive praksishistorier (skrive omen episode fra dagen som var enten bra eller dårlig). Stendahl fortalte her atmange studenter mistrives med å skrive slike praksishistorier, men at hun alltidpleide å få dem til å skrive flere enn utdanningsinstitusjonen krevde av dem,fordi hun mener at dette er et viktig redskap for en førskolelærer å kunne. Praksishistorienskal bidra til å reflektere rundt situasjoner som har skjedd. Man børblant annet tenke over om man hadde øyekontakt med barnet, når man eventueltfikk det og i hvilke tilfeller man ikke fikk det. På hvilket tidspunkt fangetman barnets oppmerksomhet og interesse? Ville barnet dele sine interesser medførskolelæreren? Opplevdes gjensidig forståelse mellom førskolelærere og barn?For Stendahl var fokus på holdninger og roller viktig; som leder må manvære bestemt og direkte og man skal tør å si hva man mener og tror. Det erikke alltid enkelt å fortelle medarbeidere som har jobbet der i flere år hvaman mener, men for den personen som sitter med hele ansvaretvil dettevære avgjørende.GLSM Matematikk ” Barn må gripe før de kan begripe” Nina Vasseljen”Vi trenger en matematikkundervisning som er tilpasset elever med ulikelæringsstiler, som gir konkrete og varierte erfaringer, og som stimulererungenes språk. Vi må sikre forståelse før automatisering! Men vi må ogsåjobbe grundig med automatisering”. sa Vasseljen.Vasseljen introduserte oss for noe hun kaller for tellesnoren. Den bestoav hundre perler som alle var en cm lang, og til sammen utgjorde en meter.De var gruppert etter farge. For eksempel så kunne det være ti gule, så tiblå, ti rosa, og så videre. I eget arbeid med tellesnorene påpekte Vasseljenaldri for elevene at det var hundre perler, at alle var en cm store og at detil sammen utgjorde en meter, men ventet til elevene selv oppdaget det.Da hadde de selv fått et klart bilde på hva en centimeter og en meter var.Tellesnoren var for Vasseljen et fantastisk konkretiseringsredskap både påskolen og i hjemmet. Den er rask å ta frem og perlene er sortert med engang. Dette gjør også at elever som for eksempel er autister kan bruke denmed enkelhet. Perlene skal være der de er og er allerede i et system, såde slipper å tenke mer på å systematisere dem selv. Fordelen med en snorfremfor en kork eller en pinne, fortsatte Vasseljen, er at eleven kan sittetett, se hverandre, sammenligne lettere og at læreren lettere kan se hvordande tenker. Snora fungerer også bedre enn å telle på fingrene, fordi deter lettere å kvitte seg med snora enn med fingrene når tiden er moden.Vasseljen fortsatte sitt foredrag med å forklare hvordan man skulle introduseretellesnoren for elevene. Hun pleide alltid å starte med å spørrehva de trodde dette var. Når hun hadde fått svaret –det er en snor medperler på- fortsatte hun med å spørre hvor mange perler det var. Og når desammen da har kommet frem til at det er hundre perler på snoren, fortsatteVasseljen med å spørre hvilke farger som var på perlene, om alle snorenevar like i lengde og farge, og hvorvidt noen av fargene var like. Etterpåspurte hun elevene om de kunne finne et felt på snora si som var for eksempelgult, og hvor mange perler som var gule, hvor mange som var blå oghvor mange som var rosa. Når elevene da kom til konklusjon om at det varti gule perler, ti blå perler og ti rosa perler, spurte Vasseljen om de troddedet var ti perler hver gang før det skiftet farge?Alt i alt var dette en utrolig spennende og aktiviserende avslutning påen innholdsrik konferanse, og mange hadde nettopp nå funnet ut hvilkenmetode de skulle bruke når de gikk inn i sine praksisperioder. Mon tro omleketøysbutikker plutselig merket en enorm interesse for perler blant lærerstudenter?under utdanning 1 • 201015


Den 23.–25. oktober, var over 100 studenter samlet på konferanse i Trondheim i regiav Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Tema for konferansen var «motivasjonog ledelse i skole og barnehage», og blant foreleserne var tidligere landslagstreneri damehåndball, Marit Breivik. Konferansen ble avholdt på Dronning Maudsminnehøgskole og ble arrangert av lokallaget ved NTNU, med god hjelp av lokallagetpå Hist (Høyskolen i Sør-Trøndelag).TTekst: Rebecca HagaFoto: Rebecca Haga og Beate Stavdal RiiseForedragsholdere:1. Kathrine Hestø Hansen erutdannet allmennlærer vedHøgskolen i Sør-Trøndelag.I dag jobber hun somorganisasjonskonsulent iNorges Diabetesforbundhvor hun er prosjektleder for”Motivasjonsgruppen”.142. Marit Breivik har hattenlang og suksessfull karrieresom trener for det norskekvinnelandslaget gjennom 15år. I tillegg er hun utdannetlærer. I dag jobber hun iOlympiatoppen som coach forlagspillidretter.3. Per Tore Granrusten erutdannet sosiolog og erhøgskolelektor ved DronningMauds Minnehøgskole forførskolelærerutdanning.254. Siv-Merethe Stendahl erpedagogisk leder i Romosliabarnehage i Trondheim. Hunhar lang og bred erfaringsompedagogisk leder i barnehageog har også vært øvingslæreri flere år.5. Øyvind Sørreime har jobbetsom rektor i 17 år og er i dagrektor på Skeie barneskole iStavanger.366. Nina Aagesen Vasseljenhar vært lærer i 18 år, og harjobbet med 1.-4. trinn i Malvikog Trondheim kommune.Hun underviser i dag vedStrindheim skole i Trondheim.under utdanning 1 • 201013


«Førskolemamma»ekst og foto: Beate Stavdal Riise«Mamma, ka ska e gjør? E ska ha eventyr me førsteklasse! Men e vil ikkje baaare leseeventyr liksom!» «Jo du kan jo for eksempel bruke de figurene her? Og lage til et kostyme slikat du er forteller? Eller du kan la barna få være med? Eller synge sanger du har med barnapå? Eller ta de med ut i skogen, og lage eventyrskog der? Eller..eller..eller..»Tekst og foto: Beate Stavdal RiiseJeg, Beate, har en mor som er førskolelærer.Og det har vært gull verdt både i egenoppvekst, og i senere praksis i barneskolen.For min mor er ikke bare førskolelærer, huner også en vandrende idébank. Det er ikkeett emne hun ikke har en sang eller fortellingeller et kostyme som passer til. Og dettefascinerer meg! Det fascinerer meg at hunkan få et emne, og så spretter det ut ideerom hva jeg kan gjøre, i hytt og gevær! Hvordankan det være slik, at min mor, som harvært førskolelærer i snart 30 år, fortsatt sitteroppe sent om kveldene for å lage til nyeog spennende aktiviteter til ungene i barnehagen?Skulle ikke hun være «innkjørt» isamlingsstunder om både høst, vinter og jul,for lenge siden? Jeg mener, de kommer jo tilsamme tid hvert år.Tydeligvis er det ikke slik. Jeg blir fortsattoverrasket over hvor mye hun, som førskolelærer,har å gi til ungene i barnehagen.Og ikke minst, at hun fortsatt kommer hjemmed artige historier fra jobben, som fortsattfår henne til å le høyt og fortelle med entusiasmei stemmen. Er det slik jeg selv kommertil å være, etter 30 års arbeid, skal jegvære «steike fornøyd»!Jeg setter meg rett og slett ned for enprat med min mor, for å finne ut mer omdenne «engasjements-kilden» hun må hafunnet en plass. Hva er det som gjør at enførskolelærer fortsatt kan holde koken påden måten hun gjør?Vi sitter i sofaen hjemme hos meg. Jeg serlitt lurt på mamma, og spør om hun er klarfor intervju med sin egen datter? Selv omsituasjonen er litt «klein», virker det sommamma morer seg litt ved tanken. Jeg tar påmeg «reporter-stemmen» og fyrer løs før hunfår ombestemt seg.Hva er det i barnehagehverdagen som gjør atdu vil gi alt du har, selv om du kunne valgt en «lettere vei»?− Ingen dag er lik, det er stadig nye opplevelser i en barnehage. Selvom jeg har arbeidet med barn lenge, lærer jeg stadig mer om dem.Hver dag er forskjellig og alle barn er forskjellige. Det er også nyeendringer i barnehagen hele tiden, med tanke på for eksempel rammeplanerog årsplaner, som gjør at jeg ikke kan drive samme praksishvert år. Barnehagen går stadig gjennom en fornyelsesprosess.Mamma ser fornøyd ut med svaret sitt, så jeg sklir elegant videre tilneste vel gjennomtenkte spørsmål.Hvilke erfaringer har du gjort deg som du fortsatt kan tenketilbake på?– Det ligger lagret, uten at jeg hele tiden tenker på akkurat hvorforjeg gjør det jeg gjør. Stadig nye innspill gjennom bøker, kurs og lignende,blir integrert i egen praksis uten at jeg tenker over det. Jegsynes samtidig at det er morsomt å gjøre nye ting. Jeg klarer ikkegjøre én ting to ganger. Nye barn, nye utfordringer! Om jeg skal nevneen spesiell erfaring jeg har gjort meg, er det at jeg får ny giv ognye erfaringer når jeg begynner på en ny arbeidsplass. Nettopp fordidet er andre måter å gjøre ting på, og nye mennesker å arbeide med.Mamma har i løpet av sine 28 år i yrket, arbeidet på fem forskjelligebarnehage. Den ene var en foreldrebarnehage som mine foreldrestartet sammen med noen andre foreldrepar. Mamma var ogsåbarnehagestyrer i denne barnehagen, hvor både jeg og min søstergikk. Noe jeg alltid tenker på når jeg tenker på jobben til mamma,er at hun alltid har prøvd ut nye ting og alltid har vært leken ogbarnslig. Akkurat den siste biten var jo selvfølgelig helt grusom dajeg begynte på ungdomsskolen! Men hun har uansett alltid holdt på«gnisten», tross visse protester hjemmefra...Hvordan kan man holde på gnisten?– Være genuint interessert i barna, og observere hvordan de leker,lærer, hva de liker. Jeg tror en inspirasjonskilde for meg er at jeg serhva barna er interessert i, og bruker dette i læringsøyemed – noesom blir en spennende reise. For de små barna, er alt nytt. Og duer som førskolelærer, i en posisjon hvor du kan presentere mange avverdens kuriositeter til dem. Ta vare på lekenheten, barnsligheten ideg, og fortsett å lek. Vær deltakende i barnas verden!Sant så sant! Jeg tror nok man som førskolelærerstudent har mangegode og fine opplevelser å glede seg til, men hva tror du mamma?16 under utdanning 1 • 2010


Hva er det beste med å være førskolelærer?Hva kan studentene glede seg til?– Det er maaange ting det! Du får bruke alle sider ved deg selv,du får utfordringer på alle plan. Du får omsorg, og gir omsorg. Myeglede og latter, og du blir millionær på klemmer. Du får et arbeidsom er både ute og inne. Stadig møter du nye utfordringer, bådemed tanke på tilrettelegging og læring, også i forhold til barn medspesielle behov. Og så er jo barn Norges viktigste ressurs! De førstesyv leveårene er noen av de viktigste årene i barns liv, og de får jegvære med på.Når jeg ser entusiasmen til mamma blir jeg nesten «gira» selv. Ogdet engasjementet hun har er absolutt smittsomt. Det er egentligslik jeg alltid har sett henne; som en engasjert, nyvinnende og seriøsførskolelærer. Og er det en ting mamma kan uttale seg om, såer det forandringer i barnehagehverdagen fra hun startet og fram tilnå. Både gjennom egne erfaringer, og gjennom å være aktivt med iUtdanningsforbundet.Tror du framtidas førskolelærere får andre utfordringer ennde du møtte da du var nyutdannet?– Barnehagen har forandret seg veldig! Alle barn har nå rett til barnehageplass,og det er en voldsom utbygging av nye barnehager.Barnehagen blir nå sett på som en del av utdanningssystemet. Jegtror derfor det er viktig å sette fokus på hva som er kvalitet innenforbarnehagen. Og det bør forskes mer på barnehageområdet. Vi vetjo det at mange flere av de små barna vil komme inn i barnehagen.Barnegruppene blir større og derfor blir barnehagen større. Det erogså stor mangel på førskolelærere, og derfor arbeider mange utenutdannelse i barnehagen nå. Dette gir ekstra utfordringer til nyutdannedesom kommer ut i arbeid.Det er vanskelig å holde reporter-maska når jeg vet så mye om intervjuobjektetsom jeg gjør. Men uten å forstrekke en mine, langer jegut med neste spørsmål.Er alt du gjør ellers i barnehagehverdagen en lek?– Nei..hehe, det er jo en del skrivearbeid som må gjøres, og informasjonsflytsom skal gå. Og det kommer stadig nye ting du må settedeg inn i og lære deg. Du har på en måte en plikt til å oppdateredeg hele tiden, og det kan være en lek, alt etter hva du legger i det.Du har mange samarbeidspartnere å forholde deg til, for eksempelkolleger eller PPT. Det er mye ansvar i dette yrket, og det er mangebarn du skal ivareta, og foreldre som skal ivaretas. Nettopp fordi duskal legge et godt grunnlag for barnet.Jeg nikker og skriver i full galopp, mens mamma ser ut til å trives irollen som «Under Utdanning-kjendis». Når hun sitter der og svarerpå spørsmålene mine, er det akkurat som om minnene fra barndommenkommer sivende tilbake for meg. Jeg er vant til at hun praterom disse tingene, men hele situasjonen surrer fram gamle minner.Uten å tenke over det, kommer et nytt spørsmål skytende ut avreporter-munnen min.Har min oppvekst blitt preget av at du er førskolelærer?– Det tror jeg. Ikke på den måten at du har vært en prøveklut, menmye av formidlinga av sanger, fortellinger, turer med fortellingerog søken etter detaljer i naturen. Jeg har tatt med meg mye av førskolelærerrollenhjem i stua, og kanskje motsatt også? Det blir littvanskelig å skille morsrolla fra arbeidet, fordi det har med oppdragelseå gjøre. Ting som har med formidling gjør du både med egneog andres barn. Men det er mye mer følelser involvert hjemme. Oghjemme er det jo heller ikke en profesjon.Har «førskolemamma»-rollen avtatt, eller?– Haha...det kan vel du svare på. En gang mor, alltid mor;)Det blir vel verre når jeg blir bestemor, da får jeg sikkert trøbbel.Ja! Jeg kan faktisk svare bedre på dette. For er det noe jeg bådehar gledet og ergret meg over når det gjelder mamma, så er det athun alltid har en sang eller at hun kommer med irriterende mangeforslag til noe jeg spør om! Det blir jo så vanskelig å velge til slutt!Men som sagt, både glede og frustrasjoner der ja...Jeg kan spesieltnevne at en «førskolemamma» har vanvittig dårlig humor! Noe somigjen har vist seg å være arvelig… med den lille tvist at jeg faktisk ermorsom (hehe)!Får du dårlig humor av å jobbe i barnehage? Ta en vits da?:)– Jeg har aldri blitt beskyldt for å ha god humor, jeg! Men massehumor har jeg i hvert fall. Og humor er viktig i hverdagen! Vits... Jegkan jo ta den derre… Har du hørt om de to tomatene som gikk overen vei? Hahahaaaa..Men en ting kan mamma, og det er å ta vare på gullkorn fraførskolehverdagen!Har du noen gullkorn du vil dele?− Det er hele tida gullkorn i hverdagen! Du må bare lytte etter dem.Plutselig oppdager du dem; «Der sitter en og lærer seg språk» foreksempel. Man må ha sansene skjerpet for slike ting, da blir jobbenen gullgruve!under utdanning 1 • 2010


I barnehagene i Norge mangler det ca 4400førskolelærere, i Oslo over 800. Andelen av ansatte ibarnehagene med pedagogisk utdanning ligger på 33 prosent,og 13 prosent av barnehagene benytter seg av dispensasjon frautdanningskravet.Jeg jobber som avdelingslederi en stor barnehagei hovedstaden. Vi har niavdelinger, rundt 150 barnog over 40 ansatte, altsånærmere 200 ansatte medstort og smått. Barnehagen erheldig, for den har et stabiltpersonale med lite sykefravær,det vil si- ifølge statistikken.Likevel er det knapt etmorgenmøte på kontoret deren eller flere avdelinger ikkehar fravær. Dette fører naturligvistil ekstrabelastning forandre ansatte.Å jobbe i barnehageer fantastisk.Hva er det folk sier? ”Ingendager er like”, og det har dejammen meg rett i. Hver daghar nye utfordringer. Somman må løse. Der og da. Enav mine kolleger telte antallhenvendelser han behandleti løpet av en dag på jobb. Han endte med over 250 henvendelsersom han måtte besvare. Alt fra å skubbe påhusken, knytte skoen, sette på et plaster, lese en bok,dele ut vann, finne riktig sang på cden, skifte bleie,hjelpe på do, fylle vann i bøtta, ta tilbake spaden,spørsmål om vaktplanen for i morgen,finne den manglende crocsen (hva erdet egentlig med crocs?) og svarepå hvilke planer han hadde forhelgen.Du må elske barn!Utbryter mange når jeg forteller at jeg er pedagogiskleder. Tja… Spesielt når det regner, noen har tettetvasken med sand, igjen, jeg har skiftet tøy på en somakkurat har sluttet med bleie og den andre regnbuksaer til vask hjemme, ryggen er litt vond, tre av gullungenestreiker og har tatt av seg støvlene, en kommerløpende med blødende hode, en forelder var ikke igodt humør i dag tidlig, og en av assistentene er påkurs… Joda, svarer jeg diplomatisk. Omtrent like myesom alle andre mennesker… Så går jeg gjerne påkjøkkenet og vasker opp! Utrolig deilig med kjøkkentjenesteav og til.September måned……var egentlig ganske avslappende. De nye småbarnahar begynt å komme seg på toalettet i tide. De storebarna har nesten sluttet å si ”F**k you b**ch”. Vi harfått avklart en del med foreldrene. Jeg har hatt sju foreldresamtaler,avholdt foreldremøte, deltatt på to kurs,hatt fire avdelingsmøter, sju morgenmøter, veiledningmed fagleder, to pedleder-møter, to møter med NAV,ringt IKT-avdelingen og fått installert «mediaplayer»på dataen (tok jammen meg bare to timer, så nå kanvi spille cder på den også, fantastisk!), hatt to studenterinnom, jeg har fått laget månedsplan, skrevetinformasjonsbrev, markert Id, vært på teater, gått turlangs Akerselva og sluppet båtballonger ned, vært ibiblioteket, i skogen, tatt bussen, t-banen og trikk oghatt fellesaktiviteter utendørs med hele barnehagen,jobbet meg opp en dag med avspassering (hvis jegklarte å få med meg alt nå da), hatt fire førskolegrupperog lært noen nye sanger i samme åndedrag. Viktigå få med alle sju fagområdene i Rammeplanen. Skullebare ønske jeg hadde litt mer tid til planlegging, dokumentasjonog vurdering.18 under utdanning 1 • 2010


Praksissjokket.Jeg begynte som avdelingsleder 19. mai. Egentligskulle jeg begynne 18. mai, men det går jo ikke an. Dahadde jeg jobbet som vikar i den samme barnehageni et halvt år. Avdelingslederen som jeg vikarierer forhadde vært flink og laget ferdig e-postlister til foreldrene,laget klar de fleste skjemaer jeg behøvde, oglagret alt på en minnepinne. Så alt var klart til å overtaskuta. Personalet på min avdeling kommer godt overens,og vi samarbeider fint. Slik er det ikke alltid. Deter ikke nødvendigvis sånn at en nyutdannet førskolelæreri midten av tjueårene blir tatt godt i mot av toassistenter som har jobbet i barnehagen siden forrigeårtusen. Jeg har snakket med mange som sliter fordide ikke får gjennomført de store visjonene fordi restenav personalet butter i mot. Barnehagen som jeg jobberi har også en god ledelse som jobber etter prinsippetmed løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Dette eren rød tråd for hele barnehagen, og alle er flinke tilå fokusere på det positive og dyrke dette. Personaleter godt sammensatt med ansatte fra mange forskjelligekulturer, i alle aldre, god kjønnsspredning, og deter gode rutiner på huset. Likevel er det slitsomt å fåendene til å møtes. Tiden strekker rett og slett ikke til.Man har ikke mange nok hender, hoder eller fang.Jeg håper at PS vil fortsette åjobbe for en høyere pedagogtettheti barnehagene, og fortsette å ta tak i denskjeve kjønnsfordelingen, både i barnehagenog i skolen. Jeg håper også at organisasjonen viljobbe for at det skal bli en høyere voksentetthet ibarnehagene. Man kan skrive så pedagogiske planer ogevalueringer man bare vil, men det hjelper så lite om manikke har ressursene til å gjennomføre eller iverksette tiltak.Nesten til slutt.Dersom du skal ut i din første jobb som avdelingsleder vil jeg ginoen velmenende tips. Våg å være deg selv. Vær en tydelig leder.Sett pris på de andre ansatte på avdelingen. Krev å få nok tid til avdelingsmøter,selv om det er vanskelig. Forbered deg godt til avdelingsmøtenesom du har fått god tid til. Lag en saksliste til avdelingsmøtene.Skriv referat. Diskuter både praktiske og faglige problemstillinger meddem du jobber med.Etter Rammeplanen skal personalet i en barnehage være: Oppdaterte,lyttende, oppdagende, skapende, tilbydende, oppmerksomme, givende,skapende, utviklende, erfarende, stimulerende, tilretteleggende, støttende,bevisste, resonnerende, undrende og innsiktsgivende. Det er førskolelærernesansvar å få dette til. Verre er det ikke.Lykke til med en langt og godt yrkesliv. •under utdanning 1 • 201019


Høstleir ogTekst: Ida Marie AntonsenFoto: Pernille Adolfsen20 under utdanning 1 • 2010


landsstyremøte18.-20.september ved Høgskulen i VoldaBlant fjord, fjell og nydelig høstvær møttes omtrent 60 ferske og erfarnemedlemmer av organisasjonen vår, klare for å utveksle meninger og ideerom videre arbeid. Målet med høstleiren var å gi nye tillitsvalgte en innføringi hva Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) står for og jobbermed. Samtidig ble det avholdt landsstyremøte.>>>Skolering av nye aktiveDet kommer stadig til nye aktive i PS og disse prøverman å ta imot så godt som mulig. Under høstleirenfikk de innsikt i PS som organisasjon, hvordan mankan drive lokallagsarbeid og drive politisk påvirkning.Det ble også holdt tale- og debatteknikkurs og deltakernefikk i tillegg mange nyttige tips om hvordan dekan skrive leserinnlegg og resolusjoner. Til tross for atsvært få av de nye aktive kjente noen fra før, deltokde entusiastisk og viste et stort engasjement. Det bleogså organisert en kafédialog rundt problemstillingen«Hvordan bør praksis organiseres og hvorfor bør detorganiseres slik». Deltakerne skulle diskutere dette igrupper, og videre skrive ned punkter de kom frem tilpå egne plakater. Ledelsen fikk overrekt punktene, ogtok med seg innspillene til videre debatt om temaet iblant annet arbeidet med den nye lærerutdanningen.I løpet av økten om hvordan man kan drive lokallagsarbeid,lagde deltakerne en dramatisering som defremførte for resten av deltakerne på søndagen. Del-takerne fokuserte på hvordan PS vil se ut i fremtiden,der blant annet lokal aktivitet og påvirkningskraft bleframhevet. Det var fantastisk å se hva de hadde fått tilpå så kort tid, og det var tydelig at de hadde fått medseg mye om PS.Spennende saker i landsstyretUnder høstleiren ble periodens andre landsstyremøteavholdt. Landsstyret diskuterte blant annet ny rammeplanfor grunnskolelærerutdanning, spesialpedagogikkensplass i allmennlærerutdanningen, LISTEN(nordisk samarbeid mellom lærerstudentorganisasjoner)sin fremtid, regionale GNIST-partnerskap og stortingsvalget.Felles diskusjonNår folk først var samlet var det interessant å la allekomme til ordet. Alle deltakerne deltok i en fellesdebatt om førskolelærerutdanningen. I år evalueresdenne utdanningen av Nasjonalt organ for kvalitet iunder utdanning 1 • 201021


forts. Høstleir og landsstyremøte>>>I løpet av høstleiren fikk både erfarne og nye medlemmer medseg gode diskusjoner, artige rollespill og spennende skolering.«Røkla» serverte en super tolkning av hvordan Pedagog stu dentenekommer seg opp og fram i løpet av de neste 10 årene.utdanning (NOKUT) og det er på sin plass at også studenteneblir hørt når en skal finne ut hvordan førskolelærerutdanningenerundt om i landet kan forbedres.Under debatten ble det trukket frem at man savner etfokus på ledelse, småbarnspedagogikk, samt at detmange steder savnes høyere kvalitet på utdanningen.Pedagogstudentene skal jobbe seg fram til en politiskplattform som skal vedtas av landsmøtet i mars, og detvil derfor bli tatt opp saker om førskolelærerutdanningenpå hvert landsstyremøte frem til landsmøtet. Enannen sak vi arbeidet med felles, var den kommendeidèbanken. Alle de gode ideene som organisasjonensmedlemmer har, enten det gjelder ulike arrangement,sosiale opplegg i lokallagene, vervetips og så videre,skal samles. På sikt skal dette legges på internett derman kan få tips om det aller meste, noe som kan væretil god hjelp for både ferske og gamle lokallag.Mange venner i PSDet ble som alltid tid til mer enn møter og skolering.Som aktiv i PS blir man kjent med mennesker fra helelandet, og det er alltid hyggelig å møtes igjen. Lørdagformiddag gjorde det godt å komme seg ut i vestlandsnaturen.Fiskebåten «MS Hindholmen» tok oss med utpå Voldsfjorden i strålende høstsol. Frisk luft og koseligprat med nye og gamle venner var et flott avbrekk.Vellykket høstleirHøstleiren ble en fantastisk helg med mange engasjerte,flotte mennesker, vakker natur, spennende sakerog nyttig lærdom. Det er godt å vite at mange dro hjemtil sine lokallag med økt kunnskap og nye ønsker forvidere arbeid i denne organisasjonen som vi er så gladfor at vi har engasjert oss i. Og dersom du ikke ble medpå årets høstleir, er det alltids en ny sjanse neste høst!•22 under utdanning 1 • 2010


Landsmøtet til Utdanningsforbundet2.–5.november arrangerte Utdanningsforbundetlandsmøte. Landsmøtet blir avholdthvert tredje år, og denne gangen fant det stedpå Lillehammer. Pedagogstudentene haddetre delegater med tale- og forslagsrett, og iden anledning reiste leder Stine ChristensenHoltet, Ruben Sangvik Olsen (AU) og SørenEvensen Kure (AU).Mange viktige sakerI løpet av møtet behandlet vår moderorganisasjon mange sakersom også er viktige for oss. De store politiske sakene var Verdier ogprinsipper i Utdanningsforbundet og Morgendagens barnehage ogskole. Dette var dokumenter som både handlet om prinsipper i organisasjonen,om hvordan den ideelle barnehage og skole skal være,og hva Utdanningsforbundet må gjøre for å nå disse målene. PS sindelegasjon var aktive på talerstolen med forslag og replikker, og fikkgehør for mye av det som ble foreslått. Større fokus på lærerutdanningenei prinsippdokumentene og konkrete punkter om finansieringog veiledning av nyutdannede var noe av det som ble løftet frem fraPS sin delegasjon.Valgets kvalerPå dette landsmøtet skulle Utdanningsforbundet også gjennomføremange personvalg, blant annet valg av ny ledelse. Mimi Bjerkestrandble valgt som leder, og Haldis Holst og Ragnhild Lied blevalgt som henholdsvis første og andre nestleder. Disse kan derese på baksiden av bladet. Det ble også valgt nytt sentralstyret fororganisasjonen. PS gratulerer de nyvalgte og ser frem til å samarbeidemed dem de neste tre årene! •Landsmøtet utdanningsforbundet Lillehammer.Kristin Halvorsen og Helga Hjetland.Foto:Tom-Egil JensenTidligere PS-lederinn i sentralstyret iUtdanningsforbundetPå Utdanningsforbundetslandsmøte i november ifjor ble det avholdt flerespennende valg. I tilleggtil valg av ny leder ognestledere skulle det velgesnye representanter tilsentralstyret, og for førstegang var en tidligere tillitsvalgti Pedagogstudenteneinnstilt til et avvervene – valgkomiteenhadde innstilt ReidunBlankholm, leder av PSi perioden 2005–2006,som 1.vara. Etter to spennendevalgomganger, hvordet sto mellom to kandidaterfra Akershus, var detklart at Blankholm haddevunnet. •Vi ønsker Reidun Blankholm lykke tili sitt nye verv!Foto: PrivatMange nye PS-medlemmerNytt semester og nytt studieårbetyr oppstart av studieaktiviteter,og ikke minst mulighetentil å engasjere seg istudentpolitiske organer ogorganisasjoner. Semesterstartinnebærer også ofte en rundemed verving av nye medlemmerfor lokallagene til Pedagogstudentene(PS). De sisteto årene har PS arrangert envervekonkurranse for lokallagene– og det med stor suksess:Fra 1.august og frem til31.oktober 2009 fikk PS hele1360 nye medlemmer!Leder, Stine Holtet, ognestleder, Stine Hjerpbakk,er overveldet over innsatsen Foto: Pernille Adolfsentil lokallagene, og er svært fornøyd med å kunne konstatere at såmange nye studenter ønsker å melde seg inn i Pedagogstudentenei Utdanningsforbundet.– Jeg tror mye av grunnen til at vi har vervet mange i år er fordilokallagsstyrene har vært flinke til å være synlige. PS er et viktigtalerør, og jeg håper flere av de nye medlemmene ønsker å væretillitsvalgte på sitt studiested, sier leder Stine Christensen Holtet.•under utdanning 1 • 201023


MiddelsTi raske spørsmål:1. Hvem vant årets Nobels fredspris?2. Hva heter de to nordmennene som sitterfengslet i Kongo?3. Fullfør uttrykket: ”Den skal tidlig krøkes…”4. Hvem skrev boken ”Sataniske vers”?5. Blir alle i Norge tilbudt svineinfluensavaksine?6. Hvor gammel kan en kveite bli?7. Hvem har nest høyest rang i Norge? (Kongen har denhøyeste rangen)8. Hvor mange stjerner kan man få i Michelin-guiden?9. Hva heter hunnsauen og hannsauen? (Svar: Søye og vær)10. Hva er verden største bær, og hvor stort kan det bli?VanskeligSvarene finner du nederst på siden.De måtte se seg selv i speilet,og hvordan de styrer seilet.De utdanner mange,og snor seg som en slange.Men evalueringen har ikke feilet.Hva kommer så ut av dette?Bør vi en ny utdanning flette?Der er jo så mangt,og mellom ordene er det trangt.Hvilken fortelling vil de berette?Framtida ser vi der fremme,her er flere som vil føle seg hjemme.Man må jo kjempe,og tunge stener lempe.For vi vil være med å bestemme!Svar:1: Barack Obama. 2: Tjostolv Moland og Joshua French.3: Som god krok skal bli. 4: Salman Rushdie. 5: Nei, de med ekstremeggallergi får ikke ta den. 6: Opptil 60 år.7: Stortingspresidenten. 8: 3 stjerne. 9: Søye og vær.10: Gresskaret er verdens største bær og kan bli opptil 500 kilo tungt.


Kjapt, godt og billig!Tekst: Therese GabrielsenDenne første retten er deilig og varm og passerperfekt nå midtvinters. Den er ikke vanskelig ålage og den er heller ikke dyr. Asiatiske supperminner meg om sommeren og derfor tenker jeg ådele denne lille godbiten med dere i hustrige vintermåneder.Er du vegetarianer eller bare blakk kan duselvfølgelig sløyfe kyllingen. Suppen er nydelig uansett.Og ikke bare det, den er også kjempsunn!Kyllingsuppemed chili og ingefær(2 porsjoner)• 1 liter vann• 1 buljongterning (gjerne kyllingsmak)• 1 boks kokosmelk• 1 gulrot• 1 liten ingefærrot• ½ chili (kan sløyfes om du ikke liker så sterk mat)• Litt kål skåret i strimler• 1 pakke salatkylling• 1 pakke nudler (Det billigste alternativet er bra,men ikke bruk krydderet som følger med)Kok opp vannet og løs opp buljongterningeni det. Skrell og skjærgulroten i tynne staver. Fjernstygge blader fra kålen og skjærden i tynne strimler. Ha gulrot ogkål i den varme buljongen. Skjærchili i små biter. Riv cirka en spiseskjemed ingefær. Ha chili og ingefær i suppen. Tilsettomtrent halvparten av kokosmelken i suppen og laden småkoke. Er den for sterk kan du ha oppi merkokosmelk, er den for svak kan du ha oppi en halvbuljongterning ekstra eller mer chili eller ingefær. Laden koke cirka ti minutter mens du rører innimellom.Ha i kylling og nudler. Når nudlene er ferdig er suppenklar til servering. Server gjerne med godt brød ogsmør. Velbekomme!Denne andre retten er litt dyrere, men veldigenkel og veldig god. Den passer like godt tilhverdags som fest.Kyllingmed mascarpone(2 porsjoner)• 2 kyllingfileter• 1 beger mascarpone, 250 gram (Italiensk smøreost.Fås kjøpt i de fleste butikker)• Salt, pepper, rosmarin• Sitron• RisOm du vil ha en salat til synes jeg denne er god:• Revet salat• Avokado• Tomat• Agurk• Fetaost• Paprika• Pinjekjerner• Olivenolje, salt og pepperSalaten kan selvfølgeligbåde endres eller sløyfes!Kyllingfiletene gnir du inn medolivenolje, noen dråper sitron,salt, pepper og rosmarin. Du kansteke kyllingen som hele filetereller i biter. Stek kyllingen til den ergjennomstekt. Skru ned til svak varme og ha oppi allosten fra begeret. Krydre litt ekstra med salt, pepperog rosmarin. Noen dråper til med sitron er nydelig. Rørinnimellom mens retten godgjøre seg på svak varmei cirka 15 minutter. Synes du sausen blir altfor tykkkan du vanne den ut med litt melk, eller eventuelt littfløte. Serveres med ris og gjerne godt brød og smør..under utdanning 1 • 201025


Pedagogstudentene gratulerer Utdanningsforbundetmed valg av nye ledelse!Tirsdag 3.november valgte lands møtet til Utdannings forbundet ny ledelsefor de kommende tre årene – én leder og to nestledere.Foto: Linda CartridgeMimmi Bjerkestrand (44)ble valgt til leder, HaldisHolst (48) ble 1.nestlederog Ragnhild Lied ble valgttil 2.nestleder.De tre har sittetsammen i sentralstyretsiden 2002 og har værtleder for hver sin seksjon.Mimmi Bjerkestrand harvært leder for seksjonbarnehage, Haldis Holstfor seksjon grunnskole ogRagnhild Lied for seksjonvideregående. Den nyeledelsen tiltrådte i sineverv 1.januar i år.Mimmi Bjerkestrand, leder.Haldis Holst, 1.nestleder. Ragnhild Lied, 2.nestleder.Endringer i kontingentsatser for studenter med bistillingUtdanningsforbundets landmøte 2009 gjorde et vedtak om kon tingentsatsenesom innebærer en endring blant annet for student medlemmermed bistilling. End ringene blir gjort gjeldene fra og med 1. januar 2010.StudentmedlemmerMedlemskapet for heltidsstudenter uten bistillingerer fremdeles gratis. Studentmedlemmer som arbeiderinnenfor barnehage- og skolesektoren ved siden avstudiene, i en stilling på 20 % eller mer (inkl. assistentstillingeri barnehage eller skole), betaler ordinærkontingent av denne inntekten. Dette innebærer ogsåat disse medlemmene har fulle rettigheter og pliktersom arbeidstakermedlem i en slik stilling.Tidligere var det kun studentmedlemmer ansatt ipedagogiske stillinger som var pliktig i å betale kontingent.Dette er imidlertid nå endret slik at studentersom er ansatt i f.eks. assistentstillinger eller som fagarbeidereogså skal betale full kontingent og dermedfå fulle rettigheter. Unntaket gjelder studentmedlemmersom er medlem av annen fagforening. Disse kanvelge å opprettholde dette medlemskapet og ikke betalekontingent til Utdanningsforbundet, men kan ikkepåregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold.RettelseArtikkelen ”Nynorsk i Noreg– berre tomme løfte?” iUnder Utdanning nummer 2– 2009 står oppført medØystein Wormdal somartikkelforfatter. Artikkelener skrevet av Siv MariHoem, Hanne Lien ogØystein Wormdal. Vibeklager at denneinformasjonenuteble i artikkelen.Flyttet?Husk å melde adresseendring til kontoret!Ring, send e-post eller fyll ut skjema på nettsidene våre.Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo.Tlf. 24 14 22 90. Faks 24 14 22 91. ps@utdanningsforbundet.no www.pedagogstudentene.no

More magazines by this user
Similar magazines