Under Utdanning 3/2010 - Pedagogstudentene

Tema:Engasjert!Kjære medlemmerAllmennlærerutdanningen er nå historieog grunnskolelærerutdanningen er det nye”hippe” innen lærerutdanning. Førskolelærerutdanningenhar blitt gått i sømmeneog nyutdannedeskal få tilbud omveiledning. Detteviser at det er myesom skjer innenforvårt fagområde fortiden, og det er mange viktige og spennendedebatter for fremtiden. Karusellen er i konstantbevegelse, så her må man bare hengeseg på.Den utvikling vi har hatt nå kan være brafor å sikre at vi får gode lærerutdanningerog et godt utdanningssystem. Det handlerom vår hverdag og ikke minst vår fremtid.Nå har dere har sikkert forstått hva som erEngasjement kan kanskje høresstort og farlig ut, men det er iutgangspunktet så enkelt.poenget mitt her – vårt engasjement er viktigfor kvaliteten. Våre erfaringer og meningerer gull verd for å kvalitetssikre utdanningeneog sikre et godt utdanningssystem i fremtid.Engasjement kankanskje høres stortog farlig ut, men deter i utgangspunktetså enkelt. Det kanvære alt fra meningerom metodebruken i undervisningen, tiloppbygningen og organisering av utdanningen.Alle meninger er verdifulle fordi visamlet sett kan si hva vi som studenter eropptatt av.En ny redaksjon er allerede godt i gang,og har satt sammen et medlemsblad medmye ulikt stoff. Tema engasjement har blittvinklet på ulike måter, noe som får frem atengasjement kan være så mangt. Jeg håperdet vil være til inspirasjon. Til slutt vil jegoppfordre dere til å ta kontakt med lokallagsstyretpå din skole eller til oss sentralthvis du har en sak som engasjerer deg. Visetter alltid pris på å få innspill, og kanskjedu også har lyst til å være med å jobbe meden sak som engasjerer deg? Jeg kan ikkesnakke dere engasjert, men jeg håper at visom organisasjon kan være med på å utløseengasjementet. Lykke til videre med semesteret!StineChristensenHoltetLeder av PSHei og hopp!Det har vært et skifte i Under Utdanningsiden sist. En ny redaktør og en ny redaksjoner på plass. Noe er som før, og noe er nytt.Har du møtt en person som ikke bryr seg omnoe? Som ikke hever stemmen, sperrer oppøynene eller gestikulereruansett hvasom diskuteres?Om du ikke hardet, så kan jegfortelle deg at det er dørgende kjedelig. Imotsatt fall så kan hva som helst være spennendeså lenge det er ektefølt interesse ogkunnskap bak, om det være seg jordvarmeeller diesel-dyr.Husk en ting mensdu leser dette nummeret;Under Utdanning er ditt talerør.De fleste har heldigvis noe de bryr seg littekstra om. Noe de er engasjerte over. Pedagogstudenteneer en organisasjon full avmennesker som både mener, gestikulerer ogengasjerer seg. Når de i tilegg bryr seg omskolepolitikk og utdanningene i dette landet,og mindre omdiesel-dyr så er dethele perfekt.I dette nummeretfinner du en del saker om det å være engasjert,hvor viktig og hvor givende det er. Deer markert med tema så du lett kjenner deigjen. Ellers er det saker som er ment å inspirere,som fremtidig pedagog eller kanskjesom menneske? Når hadde du sist en datemed fordommen din?Og helt til slutt; husk en ting mens du leserdette nummeret; Under Utdanning er ditttalerør. Ikke vær redd for å sende inn bidrag!Vi kan bli dyktigere og mer reflekterte om dudeler dine erfaringer, fagtekster, blogginnlegg,kåseri eller hva det måtte være.God lesing!Elin TegnanderRedaktørunder utdanning 3 • 20103

Rock skula– kast viskelæret!Er du ein av dei som berre hermar etter det lærarar i tiår før deghar gjort? Eller er du ein av dei som set spørsmålsteikn til alt?Kanskje er du ein av dei som trur at du gjer det? Uavhengigav kvar du veljar å plassere deg sjølve oppfordrareg deg til å setje spørsmålsteikn til alt du møteri skulen – kvifor gjer me eigentleg det me gjer? Sjølvmed den minste lille ting. La meg ta viskelæret someit døme. Aller viskar, men har du nokon gong tenktover korleis me begrunnar bruken av viskelæret pedagogisk?Ikkje?Hausten 2009 gjennomførte me, eg og praksisgruppami, ei undersøking omkring viskelæret og korvidt detstøtter opp om elevanes læring.For å støtte elevane i matematikkfaget må ein følgjemed på utviklinga deira. Dette gjer ein med vurderingundervegs, formativ vurdering og vurdering i etterkant,summativ vurdering.Me tok tak i elevanes reknebøkar og sat i gang eiveke med og ei veke utan viskelær. Resultata vårevar slåande. Når elevane ikkje brukte viskelæretfant me over dobbelt så mange systematiske feilsom kan hjelpe læraren med å sjå kva eleven trongå arbeidde meir med. Så da spør me – er viskelæretberre eit overlevera, tilfeldig verktøy? Kva trur du?Eg undrar meg ikkje på bruken av viskelær i reikning,og seier: ”Kast viskelæret”. Det eg undrar megover er kor mange slike overleverte tilfeldighetarme har i skulen. Undrar du deg? Om du gjer det,så foreslår eg at du tar følgje med meg og praksisgruppami!Ta på deg forskarbrillane! Kvifor gjer me som megjer? Klarar du ikkje å finne noe kvifor? Ja, så kastdet ut av klasserommet! •under utdanning 3 • 20105

Lærernes”x-faktor”Tanker fra en lærerutdannerog tidligere grunnskolelærer.Av Geir Martinussen, Høgskolen i Oslo(høgskolelektor i matematikk og matematikkdidaktikk)Mange faktorer må være til stedeog virke sammen for at man skalframstå som en god lærer.Det er viktig å være engasjert – og å vise at man erglad i å formidle. Men engasjement og formidlingsevneer ikke nok dersom den faglige tryggheten ikke er godtnok til stede. Motsatt kan man være en kjempegodfagperson, men dersom man ikke evner å formidle,med engasjement, blir man neppe ansett som endyktig lærer.Kanskje handler det om en slags ”x-faktor” sommange lærere har – og som vi alle bør tilstrebe!Hvordan motivere elevene?Barn har mye kunnskap når de begynner på skolen.Det er viktig å ha dette som fundament når de skallære mer. Alt for ofte får de oppgaver som de ikkekjenner seg igjen i, spørsmål som stilles på mer ellermindre uforståelige måter. Selv om mange lærebøkerer gode, bør vi kunne frigjøre oss fra lærebøkene nårdet trengs, og trekke stoffet inn i sammenhenger somelevene kan leve seg inn i – sammen med både hverandreog oss lærere.Tilpasset undervisning.En forutsetning i Kunnskapsløftet er at undervisningenikke bare skal tilpasses den enkelte elev, menogså ta hensyn til enkeltelevenes utviklingsnivå.En vanlig skoleklasse kan ha 30 elever med svært ulikbakgrunn – også faglig. Noen tilhører det ”laveste”nivået – de som har store problemer med å forstå undervisningen.Motpolene i den andre enden skjønneralt. Det intellektuelle utviklingsnivået kan variere medbåde tre og fire år blant elevene i en klasse. Gjennomsnittligvil det være minst en elev i klassen som er hyperaktiv,og i tillegg vil det være noen elever som harkrav på spesiell oppfølging av andre årsaker. Det sierseg selv at det er svært så utfordrende for læreren, irolige og ryddige former, å gi elevene lovpålagt tilpassetundervisning. Dessverre er det nok slik at opplæringslovenbrytes daglig – også på dette området.I følge undersøkelser går nesten 20 % av elevene utav ungdomsskolen uten å beherske en så grunnleg-6 under utdanning 3 • 2010

gende ferdighet som å lese. Svært mange elever følgerdaglig en undervisning som de ikke har forutsetningerfor å få noe som helst faglig utbytte av. Mellom en firedelog en tredel faller ut av videregående skole.Dette forteller oss at en stor del av elevene ikke fården undervisningen de har krav på. Samtidig finnesdet mange lærere som får undervisningen til å fungere– tilpasset den enkelte elev.Hva kreves av en lærer for å få det til? Ikke usannsynliger det en sammensetning av momentene vi harvært inne på; engasjement, faglig trygghet, god formidlingsevne– men også evnen til å se og følge oppenkelteleven, motivere, være til stede for elevene, tadem på alvor, ha respekt for dem.Læreres x-faktor.I en artikkel i Aftenposten 3. juni i år påpeker forskningsdirektørTorbjørn Hægeland i Statistisk sentralbyråat i skoler som har lavest karakternivå, kunneannenhver elev fått en karakter bedre i norsk, engelskeller matematikk. Ut fra sin forskning konkluderer hanmed at det er avgjørende hva læreren kan og hva lærerengjør. Han mener at noen lærere har en ”x-faktor”som vanskelig lar seg tallfeste eller observere direkte,men som er avgjørende for hvor godt undervisningenfungerer. Jeg vil tro at momentene nevnt foran er medpå å skape en slik ”x-faktor”.Vurdering for læring.Selv om vi har planlagt et opplegg, må vi kunne justeredet underveis – eller endre det.Det kan en engasjert lærer med ”x-faktor” gjøre – nåelever som ellers ville risikere å bli ”tapere” i faget.Hva slags skole får vi av x-faktor?Vi vil ha en skole som reelt sett er tilpasset elevene– ikke en skole der alle elevene skal tvinges inn i desamme rammene. Vi trenger engasjerte lærere som kanjobbe for elevene – for at deres interesser og behov blirivaretatt, og som kan tilby elevene tilpassede undervisningsopplegg.Vi trenger sterke lærere som kan sette fokus både pådet som er bra og på det som kan forbedres. •under utdanning 3 • 20107

Tema:Engasjert!Lokallagsarbeid8 under utdanning 3 • 2010

Tema:Engasjert!Det kan ofte verke komplisert og unyttig å gje sitt engasjement for ein organisasjon– særskild med tanke på at dette krev både tid, krefter og ein gjør det med ei vissform for usikkerheit, fordi ein aldri er garantert noko resultat på førehand. Likevel såer ikkje dette noko annleis enn det å ta fatt på ei ambisiøs utdanning der målet er åbli ein pedagog i barnehage eller skule, og dermed vere ei av dei viktigaste brikkenefor samfunnsutviklinga.Tekst: Dag Atle Lee EksundFoto: Ida Marie AntonsenVerving av nye medlemmerpå Høgskolen i Volda.Lokallagene er viktig pådriverei arbeidet med å få flere til åbli enga sjerte studenter!Læraryrket gjev ingen garantiar for verken suksess ellerhøg status i det samfunnet vi ser i dag. Men skalstatusen hevast for oss som skal jobbe i barnehageneller skulen, så startar statushevinga i utdanninganeog alle studentar har eit ansvar å syte for si eiga stoltheitog kvalitet i utdanningane sine. Saman så er viogså litt sterkare, og Pedagogstudentane sine ambisjonarog kapasitet står og fell på det arbeidet somvert gjort lokalt.Det manglar ikkje på utfordringar for studentar tilknytadei ulike utdanningane våre, og vi i Pedagogstudentanehar mange saker vi ynskjer å arbeide med. Dettefor å hjelpe våre medlemmar med dei utfordinganedei møte,og syte forat vi tarvare påprinsippai vår eigenorganisasjon.Pedagogstudentane skal kjempe mange slag,men det viktigaste slaget er i tilknyting til lokallagsarbeida,og dette vert vårt eige ”Waterloo”.For dei som er kjend med europeiskhistorie gir dette assosiasjonar tilNapoleon sitt viktige slag ogikkje minst ”schlageren”-Waterloosom ABBA vant EurovisionSongcontest med i 1974.Kva for augneblunk av desseto historiske hendingane somer viktigast får heller dei lærdestrides om.Pedagogstudentane er ein veldrivenorganisasjon med mange ulike organ, ogdet arbeidet som vert gjort til dømes i arbeidsutvalet,landsstyret og dei ulike komiteane er eit resultat avdei folka, engasjementet og sakane lokallaga dyrkarfram. Kor tidkrevjande det er å engasjere seg i eitlokallag er opp til ein sjølv. Jo meir ein engasjerar segdesto meir kan eg garantere at ein vil lære om læraryrketog utdanninga si, organisatorisk arbeid, samt atdet å engasjere seg i lokallagsarbeid også har ei godsosial side ved seg.Ein kan ikkje peke på nokon stereotypar av dei somofte vel å engasjere seg i studentpolitisk arbeid, ogheldigvis er dei fleste lokallag satt saman av uliketype folk. Å syte for utvikling på lokalt nivå krev atein i lokal laget får mange ulike idear til lokallagsarbeidet,har folk som kan ta på seg oppgåver og at einer ei gruppe som kan støtte kvarandre. Mange av deiarbeidsområda som Pedagogstudentane jobbar mednå er eit resultat av, eller er sterkt prega av, det somtidlegare har vore gjort i ulike lokallag.Av eiga røynsle så veit eg at ambisiøse lokallag medgod handlekraft har ein god smitteeffekt på organisasjonenog på andre lokallag. Vi i Pedagogstudentaneprøver etter beste evne å støtte oppom kvart einastelokallag, så difor er ein aldri åleine om ein vel å engasjereseg. Lokallagsarbeidet har ikkje berre ein positiveffekt for organisasjonen, utdanninga, utdanningsinstitusjonenog yrkesprofesjonen, men også for kvar enkeltstudent vi ynskjer å hjelpe. Anten med spesifikk hjelptilknyta studiet vedkommande tek, eller å syte for atvedkommande kan møte eit yrke om nokre år der haneller ho får god oppfølging. At utdanninga har voresolid nok til å møte den ”verkelege” kvardagen og atdette gjev ei kjensle av stoltheit.Oppgåver som eit lokallag kan ta påseg er mange, og ein er alltid i eitspenn mellom det å jobbe medpolitiske sakar frå eiget lokallagog utdanningsinstitusjon,jobbe med saker sentralt fråPedagogstudentane, syte forverving av medlemmar og rekrutteringtil eiget lokallagsstyre,samt at ein har moglegheitfor å ordne til sosiale arrangementpå eigen studieplass. Det er nok ogsåpå sin plass og poengtere at lærarstudentarikkje berre er idealistar, men at vi er som folkflest. Difor så ynskjer vi som alle andre å få noko igjenfor engasjement og arbeidsinnsats. Og dette er formange ei viktig ”gulrot”; gjennom å engasjere seg såvert ein sjølv flinkare og utviklar seg som person i høvetil organisatorisk arbeid. Det byggjer rett å slett karakterå vere med på lokallagsarbeid, for det er her detviktigaste arbeidet skjer. Utan gode lokallag kan ikkjePedagogstudentane ta tak i dei største sakene, og somvi alle veit er vi som framtidige lærarar i barnehage ogskule viktige, difor treng vi dykkar engasjement! •under utdanning 3 • 20109

Tema:Engasjert!Karl har feiret mang en bursdag på PS sine landsmøter.På vervetur med PS.Engasjement kosterAv Karl Reksten TellefsenFoto: Pernille Adolfsen/PedagogstudenteneTidligere PS’er.I dag ansatt somavdelingslederi en barnehage.Fra 2004 og frem til 2010 var jeg på alle landsmøtenetil Pedagogstudentene (PS). Til sammen sju landsmøtermed skole- og barnehagepolitikk fra morgen tilkveld. I tillegg var det alle konferansene, landsstyremøtene,høstleirene, arbeidsutvalgsmøtene og all tidensom gikk med til å lese ymse sakspapirer. I løpet avdisse årene hadde jeg mange ulike roller i organisasjonen.Først som styremedlem i lokallaget på Høgskoleni Bergen (HiB). Så som landsstyrerepresentant. Deretterble jeg valgt som vara-arbeidsutvalgsmedlem etterfulgtav et år som medlem i arbeidsutvalget. Etter dettesatt jeg som nestleder i organisasjonen, og avsluttetmin karriere i PS med tre perioder i kontrollkomiteen.Og alt sammen frivillig, uten noen form for kompensasjon,bortsett fra året som nestleder på fulltid.Hva er det som driver folk til å ofre mye tid og krefterpå å organisere seg i slikt arbeid? Det kan nok væremange svar på dette spørsmålet. Min motivasjon endretseg i de årene jeg var med i PS. I begynnelsensyntes jeg disse PS’erne var noen rare folk. De sto påstand og delte ut drikkeflasker og kulepenner utenforkantina. De arrangerte fagdager og faglige diskusjonerpå skolen. T-skjortene (noen gråbeige, skikkelig styggenoen den gangen... Det må ha vært et offer bare å hadisse på seg. De nye svarte ser mye bedre ut) kunneman se over hele skolen i alle sammenhenger. I tillegghadde de et kontor rett ved røykeplassen påhøgskolen, så det var ikke til å unngå å treffe dem.Selv om jeg syntes noen av dem var litt rare, spesieltlederen av lokallaget på den tiden (Knut Eri Bjelland,som senere ble leder av PS, red. anm.), beundret jegkunnskapen de hadde og pågangsmotet de viste i ulikesammenhenger.Litt tvilende ble jeg med på PS sin konferanse i Hønefossi 2003. Betingelsen var at jeg måtte være med påminst et lokallagsmøte før jeg fikk bli med på konferansen.Jeg innrømmer at motivasjonen den gang ikkevar faglig begrunnet. Jeg ville bare henge litt rundtmed de kule, men fremdeles litt rare og over gjennomsnittlignerdete når det gjaldt utdannings politikk, folkajeg hadde blitt kjent med. Og på møtet jeg var på, vardet jo pizza og hygge hjemme hos en (av dem) i styret,så det var ikke noe stress. På konferansen var det somvanlig tett program på dagtid, og enda tettere på kveldeneog nettene:) Jeg ble fanget. Lurt. Indoktrinert.Jeg begynte en lang og farlig ferd inn i PS.Lokallaget på HiB var godt organisert. Det var fastemøtedager, av og til i alle fall. Det var et stort lokallagmed mange engasjerte mennesker i styret. Styret varinndelt i ulike seksjoner etter utdanning og interessefelt.Det var førskolelærergruppe, allmennlærergruppe,fagdagsgruppe, en gruppe for GERFEC-konferansen(en årlig konferanse som handler om livssyn og etikk iskolen) og sogar en engasjementsgruppe. Det skjeddeutrolig mye sosialt, og sakspapirene ble diskutertheftig før hvert møte. Vi arrangerte fagdager, sto påstand, hadde kro, og avholdt flere av de store arran-10 under utdanning 3 • 2010

Tema:Engasjert!Karl holder kurs i tale-og debatteknikk på PS sin høstleir.Landsmøtet er et årlig høydepunkt for aktive PS’ere.Det har gått med utallige helger og sene kvelder som engasjert student.Tid som jeg kunne ha brukt til å studere flittig, tjent penger, eller rett ogslett hatt fritid til å leve livet. I stedet valgte jeg altså å bruke tiden mintil en liten organisasjon som driver med utdanningspolitikk.gementene i PS-sammenheng. Det ble skrevet brev tilflere utdanningsministre og til media. Det var møtermed administrasjonen på HiB (stakkars folk, de fikkgjennomgå noen ganger) og det ble avholdt julebordog sommerfester. Og hver gang noen hadde vært påmøter eller konferanser møttes vi til inneboning (forsøkå skrive det engelske ordet «homecoming» på telefonendin med ordlista på) der det ble diskutert hva somhadde skjedd på arrangementet de hadde deltatt på.Men engasjementet har en pris. Det tar tid å engasjereseg. Ofte mye tid. Flere av de mest engasjertehar studiepoeng i fleng i ”hengefag”. Hengefag varet uttrykk vi brukte på HiB, og det betyr rett og slettfag som man av en eller annen grunn ikke har fått tatteksamen i. Det tar på å ha ansvar for alt det arrangementsmessigeved et landsstyremøte og samtidig værelandsstyrerepresentant og nattevakt to netter på rad. Itillegg blir man ikke nødvendigvis mest populær av åkrangle med administrasjonen gang etter gang...Hva sitter jeg selv igjen med etter nesten sju år medfrivillig arbeid i en organisasjon? Det er innlysendeat man møter utrolig mange dyktige mennesker frahele landet som har samme interessefelt som en selv.Man får muligheten til å diskutere problemstillingerog finne løsninger sammen med folk som har støtt påde samme problemstillingene et annet sted. (Utrolig)mange av dem jeg har møtt i PS er i dag nære og godevenner. I tillegg lærer man mye faglig som er relevanti den jobben man skal ut i. Vet ikke helt hvor mangeNOU’er (Norsk Offentlig Utredning) og stortingsmeldingerjeg har lest i løpet av disse årene – men det eren del. Jeg har også lært mye om politisk påvirkningsarbeid,og om hvordan man kan forsøke å påvirkebeslutninger.Etter disse årene har jeg verdifull erfaring fra møtearbeid.Møtene til PS er noen av de mest effektiveog velorganiserte jeg har deltatt i. Dette er nyttig nårjeg skal organisere møter i barnehagen. Enten det nåer foreldremøter eller møter med personalet. Jeg harlært mye om hvordan man skal forholde seg i en møtesituasjon,og om hvordan man skal sørge for at detman blir enige om på møtet faktisk gjennomføres. Mittinntrykk er at det ikke alltid er så god møteskikk rundti norske barnehager og skoler.Den tryggheten jeg har fått av PS, både sosialt og faglig,vil jeg alltid ha med meg. Øving i tale- og debatteknikkhar kommet meg til nytte flere ganger. Både isammenheng med store møter, og når man skal svarefor seg i jobbintervjuer og lignende. Plutselig er ikketalerstolen fullt så skummel – heller ikke å måtte forsvaresin faglighet foran fire stykker som lurer på omdu passer til å jobbe hos dem. Jeg kan oppsummeredet jeg har fått fra PS med tre ord: Vennskap. Kunnskap.Trygghet.Til slutt vil jeg bare si: Det koster å engasjere seg, men det koster mer å la være! •under utdanning 3 • 201011

Tema:Engasjert!”Jeg hadde ikkegiddi, om det ikkevar morro”Tekst og foto: Elin TegnanderSommeren har kommet til Tønsberg. Det betyr at solaskinner, gradestokken kryper mot 25 grader og byen syderav liv. Det betyr også at lokallagsstyret i PS Vestfold harfått sommerferie. De skal feire dette, og seg selv, med etsiste møte og tapas på brygga. I forkant av dette møter jeglokallagsleder Irene Nystrøm på Høgskolen i Vestfold. Hunstråler sommerfrisk mot meg i en solgul kjole.Irene Nystrøm er en engasjert lærerstudent– hun er både leder av PS sitt lokallagsstyreved HiVe og medlem av kontrollkomiteen i PS.12 under utdanning 3 • 2010

Tema:Engasjert!LedervervetIrene er imøtekommende og pratsom. På bussen uttil skolen passer det fint å høre om litt om hvem hunegentlig er. Hun har akkurat avsluttet tredje året påHøgskolen i Vestfold og trådte inn som lokallagslederetter valget i februar. Tidsplanen hennes, selv i ferien,er nokså stram. Hun trekker et lettelsens sukk over atdet hele virker å gå som planlagt i dag.– Er det tidskrevende å være engasjert?,lurer jeg på. Hun svarer nokså kontant.– Ja. Det kommer stort sett av at jeg reiser så mye.Jeg ønsker å være med på så mange av de sentralearrange mentene som mulig. Jeg får bøttevis igjen.Vennskap og opplevelser. Jeg elsker å reise!Pedagogstudentene har flere arrangementer det gåran å reise på. Årlig arrangeres høstleir, konferanse ogregionalt seminar, samt landstyremøter fem ganger årlig.I tillegg arrangeres Landsmøtet én gang i året. Jegmerker meg at hun syns det er tidskrevende, og følerfor å følge opp spørsmålet.– Tar det mye tid vekk fra studiene?Her er hun også raskt ute med svar.– Nei, det gjør det ikke. Den tiden jeg bruker til PSville jeg ikke brukt på studier. Det handler om prioritering.Målrettet i tale og i handling. Bussen er fremme og vigir oss i vei mot høgskolebygget. I sola er det få bekymringerog lite hemmeligheter.– Hvorfor ble du med i Pedagogstudentene?Irene ler mot meg.– Faktisk var det på grunn av dårlig samvittighet.Søren Kure, som går i samme klasse, ville starte lokallagsstyreog bestilte inn pizza til første møte. Jeg satt ikantina da møtet skulle begynne og tenkte at jeg liksågodt kunne spise litt pizza. Det var en del som kom,men ikke så mange som skulle fortsette. Da ble jeg littsånn halvveis med, uten å engasjere meg noe særlig.Tilfeldigvis kunne jeg bli med på regionalt seminar. Etterdet ble jeg veldig engasjert! Det var da det begyntefor alvor. Det var noe med stemningen og folkene der.De var så dyktige! Vi diskuterte og ble kjent. En kanvel si at jeg ble engasjert av engasjementet.– Hva er PS vestfold sin største bragd?– Vi er et lokallagsstyre som raskt har vokst seg sterkt.Nå har vi aktive medlemmer i mange sentrale deler avorganisasjonen. Jeg sitter for eksempel også i kontrollkomiteenog vi har to medlemmer i et utvalg som skaljobbe med prinsipprogrammet.Styremøtet avholdes denne gangen påBryggen i Tønsberg.BryggemøteVel inne i byen er det på tide å møte de andre. De skal ha ett sistemøte og planlegge høsten, før sommeravslutning senere. Den billedskjønnebrygga i Tønsberg er åsted. Smil, klemmer og velrettedespøker fra sist de møttes florerer over bordet når de setter seg. MarianneTollefsen og Søren Kure er de som har mulighet til å delta påmøtet. Etter en del koseprat setter Irene det hele bestemt i gang.Praten går lett mellom dem. Ulike ideer om hvordan en best løserutfordringene med verving av nye medlemmer. De er sjenerøse medros til hverandre. Det gir mange gode forslag og det er tydelig at deer vant til å tenke høyt sammen. Mindre gode forslag blir diskutertog forkastet. På den måten skjerper de hverandre. Stadig er deinnom noe som er blitt sagt eller gjort før. Det er mye latter. Etterhvert er det latteren som dominerer og møtet sklir ut i samtale mellomgode venner.under utdanning 3 • 201014

Tema:Engasjert!Lokallagstyret ved HiVe i Tønsberg benytterseg av premien de fikk da de vant PS sinvervekonkurranse: en bedre middag til helestyret.SommerkveldDet lir mot kveld og det er på tide å begynne å feire. På grunn avPS vestfold sin formidable verveinnsats i fjor, vant de en bedre middagsom de nå skal nyte sammen. Jeg skal få nyte den sammenmed dem, og treffe flere av medlemmene. De samles festkledde påtapas-restauranten. Stemningen kan kalles god fra første stund – deter venner som møtes for å være sammen før sommeren bringer demhvert til sitt. Snart bugner bordet av lekre retter. Stian Westby lederan samtalen, og kanskje særlig humoren sammen med Søren Kure.Jeg stjeler oppmerksomheten hans litt.– Hvorfor er du med i PS? Stian lener seg mot meg. Han eralvorlig, men glimtet i øyet er på plass.– Jeg liker å diskutere skjønner du. Jeg diskuterte faktisk hele tida,og så oppdaga jeg at det fantes et sted jeg kunne diskutere uten åirritere på meg alle og enhver. De var nemlig likedan!Jeg gjengjelder smilet hans og noterer, når jeg kikker opp igjen erhan blitt mer alvorlig.– Det er viktig å ha et bevisst valg til vår egen fremtid, som fremtidigelærere. Nei, vent, som fremtidige pedagoger.Vi har fått oppmerksomheten fra flere rundt bordet. Det passer å gidem alle et spørsmål.– Hvis flere engasjerte seg, hva hadde skjedd da?– Verdensherredømme! Kommer det lynkjapt fra flere hold. Latterenregjerer litt før de blir alvorlige igjen.– Om vi var flere kunne vi få gjort mer. Delt opp oppgavene. Detkunne blitt mer festligheter og mer arbeid som ble gjort.– Har dere noen råd til de som vurderer å engasjere seg?– Bare gjør det! Smeller Søren ifra og nikker til meg over et glass øl.Flere snakker litt i munnen på hverandre før Marianne Tollefsen bryterigjennom og tar ordet.– Det kan være mye å gjøre, men det er lite som er så givende.Jeg hadde ikke giddi, om det ikke var moro! •under utdanning 3 • 201015

Tema:Engasjert!under utdanning 3 • 201013

Tema:Engasjert!Elevorganisasjonener en en organisasjonfor elever og lærlingerunder videregåendeopplæring.Vil du vite mer om EOkan du finne dem på:www.elev.noIngrid Liland (t.h.), tidligere leder av EO,og Elena Bogen Slydal, tidligere leder avEO Nordland (t.v.).Å bli sett og bli hørt– elever med glødTekst og foto: Karina Solli IversenVi tar en titt på hva to tidligere ledere i Elevorganisasjonen (EO) tenker om den norske skoleog deres personlige utbytte av å være engasjerte elever. Med oss har vi tidligere leder av EO,Ingrid Liland, og tidligere leder av EO Nordland, Elena Bogen Slydal.Hva er kampsakene for deres organisasjonakkurat nå?Ingrid gir meg rask og kampklar en liste med tre punkter:1. Læreplasser til alle2. Skolebygg3. Sterkere elevdemokratiDisse punktene var de nasjonale, men jeg var også spent påsats ningsområdene lokalt i Nordland. Elena listet like bastantopp følgende:1. Skolebygg2. Økt stipend3. Todelt rådgivningHva er det som er bra med den norske skole?– Oi, det spørsmålet var vi ikke forberedt på!, uttrykker jentenei kor. Det var tydeligvis ikke et spørsmål de fikk så ofte.– Vi syns gratisprinsippet er det beste, sier jentene.– Vi er kanskje ikke helt der, men vi er på vei!– Jeg synes det er flott at vi har et lovverk som sikrer elevenesrett. Vi har lik rett til opplæring og det er mange som tar utdanning,tilføyer Ingrid.Hvordan ser dere på elevaktiviteten i skolen,med tanke på engasjerte elever som tillitsvalgteog i elevråd?Ingrid svarer at det står godt til med elevaktiviteten og viser tilat de en gang i året får samlet 500 elever til elevtinget. Selvleder hun et kontor med 16 stykker.Hvilket personlig utbytte har dere hatt av å væreengasjerte elever?Ingrid framhever at det mest essensielle hun har med seg frasin tid i EO er evnen til å samarbeide og evnen til å se seg selv iforhold til andre.Elena forteller at hun i gjennom sine tre år i EO har lært myeomkring debatteknikker, politiske systemer og sosiale ferdigheter.Selv har hun 700 venner på Facebook, og hun anslår at600 av disse er venner hun har møtt gjennom EO.– Minner for livet! Avslutter Elena med et smil. •16 under utdanning 3 • 2010

Sebastian Johansen er hiv-positivog har vært med som frivillig”bok” i Menneskebibliotek i 6 år.Å lære bortgode holdningerTekst: Anne Håskoll-Haugen. Foto: Erlend Berge.Rasisme og diskriminering er som et såpestykke i dusjen; hver gang man forsøker å ta fatt idet, skvetter det unna. Men som lærer har du et medansvar for å lære elevene å respekteremenneskeverdet. Hvordan skal man lære bort gode holdninger uten å moralisere?Jævla homo, jødepakk, mongo, pakkis og svarting. Vi vet at mangeelever opplever rasisme og diskriminering på skolen. Undersøkelserviser at mange homofile, etniske minoriteter og funksjonshemmedeopplever å bli frosset ut eller mobbet på andre måter.I løpet av en karriere som lærer kan man ikkeunngå å komme opp i situasjoner hvor elevenesmanglende respekt for det som oppleves annerledestyter frem. Men det er vanskelig å gi elevenegode holdninger i lekse – toleranse kan ikkepugges. Det vi trenger er gode, praktiske metoder hvor elevene fårmuligheten til å sette seg inn i andre mennesker sin situasjon. Detfinnes metoder – en av dem er Menneskebiblioteket.sjon. Det er svært sjeldent vi får muligheten til å sette oss ned medde som fordommene retter seg mot for å høre deres historie.Hvordan er det å komme som asylsøker til Norge?Kan en HIV-positiv jobbe som lærer? Når skjønnerman at man er homofil? Blir man deprimert av åsitte i rullestol? Hva tror Bahaier på? Og hvordaner det egentlig med denne hijaben? Hvem kan velbedre svare på disse spørsmålene enn dem selv?I et Menneskebiblioteket får elevene mulighet til å ”låne” en levendeperson på samme måte som man låner en bok i biblioteket. Menneskebiblioteketformidler virkelige historier om mennesker som blirEn date med fordommen din?utsatt for fordommer og blant bøkene finner du for eksempel homofile,muslimer, hiv-positive, blinde, rullestolbrukere og flyktninger.Fordommer er gjerne basert på uvitenhet, frykt for det fremmede oget ønske om å passe inn. Vi vet at media, venner, lærere og foreldre Gjennom å tilrettelegge for nysgjerrig dialog kan annerledeshet blihar stor innvirkning på hvordan elever oppfatter ulike grupper i samfunnet.Ofte baserer vi meningene våre på bruddstykker av informanoeelevene blir inspirert av, istedenfor noe de tar avstand fra.>>>under utdanning 3 • 2010

1 2Foto: Norsk Folkehjelp>>>1. Jan Kåre forteller elevenepå Helse- og sosialfag påSogn Vgs hvordan det erå leve med Hiv-diagnose.Innsikten får de bruk for nårde snart skal ut i praksis.2. Mange elever er engasjertei spørsmål om bruk avhijab, og Mehda forklarerelever på Oslo Handelsgymhvorfor hun har valgt åbruke hijab og hvordannegative holdninger påvirkerhennes hverdag.Anne Håskoll-Haugener sosialantropolog ogjobber som rådgiver iNorsk Folkehjelp. Hunhar gjennom mange århar jobbet med praktiskeundervisningsmetoder forå fremme toleranse ogintegrering i skolen ogarbeidslivet. Ønsker du merinformasjon, ta kontakt påannehh@npaid.org.Hvordan arrangere et Menneskebibliotek?For å arrangere et Menneskebibliotek trenger du førstog fremst gode ”bøker”. I dag er det hovedsakeligNorsk Folkehjelp som driver aktivt med denne metodenog kan hjelpe deg med nettverk innenfor de ulikemiljøene. Men bruk gjerne eget nettverk; tenk etter,så kjenner du sikkert noen som kunne egne seg for åstille opp og fortelle om hvordan livet i rullestol arterseg, hvilke utfordringer man møter, både praktiske ogsosiale. Hoved-ideen til Menneskebiblioteket er dialog,det skal ikke ha form som et foredrag. Elevene delesinn i små grupper på rundt fem personer og forberederseg med spørsmål. Det bør være minst tre ”boktitler”,altså tre ulike kategorier av minoriteter. Aller bestfungerer menneskebiblioteket i sammenheng med annenundervisning om integrering, toleranse, religioner,menneskerettigheter og lignende. Det er også viktig atelevene får bearbeidet inntrykkene de sitter igjen med,enten i en felles muntlig samtale eller som skriftligeoppgaver. Opplegget kan således fungere fint både isamfunnsfag, religion og norskundervisning.Nye perspektiverNorsk Folkehjelp har drevet med Menneskebiblioteketsiden 2003 og haretter hvert opparbeidet seg lang erfaringmed hvordan metoden fungerer iskolesammenheng. Vi har reist medprosjektet på skoler over hele landetog tilbakemeldingene fra elever oglærere har vært overveldende positive.Å delta på et Menneskebibliotekoppleves som nært og ekte. Det blirplutselig vanskelig å snakke nedsettende om noennår man har fått muligheten til å snakke med en sommå tåle konsekvensene av fordommene og uvitenhetenvår. En innsikt elevene ofte kommer frem til, er at detikke nødvendigvis er handikappet, hudfargen eller sykdommeni seg selv som er belastende, det er hvordanandre reagerer på den som kan være tungt å leve med.Det er ikke slik at Menneskebiblioteket skal tvingeelever til å endre holdninger, det vi ønsker er å gi demet bredere erfaringsgrunnlag å basere meningene sinepå. Eller som en elev i 8. klasse på Groruddalen skoleutbrøt etter å ha lånt en ung mann i rullestol: Jeg harendret helt, helt sånn… Hva heter det, perspektiv påting! Og det er nettopp det Menneskebiblioteket påsitt beste kan bidra til, gi elevene en erfaring som manvanskelig kan lese seg til i en pensumbok. •Om holdninger i læreplanenLæreplanen er helt tydelig på at elevene i dennorske skolen ikke bare skal få teoretisk kunnskap:”Oppfostringen skal bygge på det syn atmennesker er likeverdige og menneskeverdet erukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle erunike: enhver kan komme videre i sin egen vokster,og individuell egenart gjør samfunnet rikt ogmangfoldig”. […] Synet på menneskets likeverdog verdighet er en spore til stadig på nytt å sikreog utvide friheten til å tro, tenke, tale og handleuten skille etter kjønn, funksjonsevne, rase, religion,nasjon eller posisjon. Dette grunnsyn er envarig kilde til endring av samfunnet for å bedremenneskenes kår” .Nye regler i Opplæringsloven (kapittel 9a) presisererlærernes plikt til å gripe inn mot alle formerfor mobbing og mot utslag av vold, rasismeeller diskriminering på skolen. Å være gode forbilderfor elevene og vise at man ikke tolerererdiskriminering og rasisme er derfor en viktig sideved lærerjobben.Oslo Handelsgym i frontGjennom skoleåret 2009/2010 har Norsk Folkehjelpsamarbeidet med Oslo Handelsgym om åsette fokus på holdninger og integrering på skolen.Ulike metoder har vært prøvd ut, blant annethar det blitt arrangert tre store Menneskebibliotekhvor til sammen 300 elever har deltatt. Elevenehar fått delta på et todagers kurs satt sammen avpraktiske øvelser og hele 1. klasse har vært medpå et undervisningsopplegg med fordommer ogflyktninger som tema. Elevene har på eget initiativopprettet et ”Integreringsråd” som jobber forå fremme integrering og styrke samholdet blantelevene på skolen. Rådet jobber nå med å erklæreskolen for ”Rasismefri Sone”, et konsept NorskFolkehjelp har utviklet for næringslivet, men somnå også tilbys og tilpasses skoler. Samarbeidethar kommet i stand gjennom entusiastiske læreresom så et behov for å jobbe for et bedre skolemiljøog samtidig utfordre elevene på deres holdninger.Metodene settes i sammenheng med måli læreplanen og sammen jobber vi for å få Menneskebiblioteketinn på pensum.18 under utdanning 3 • 2010

Nyhet– egen forsikringspakkeTekst: Miriam Sommersethfor studenter!Som student kan man verken stole på foreldreeller englevakt fra oven om ulykken skullevære ute. Pedagog studentene, Utdanningsforbundetog Tryg Forsikring lanserer nåen egen forsikringspakke som er spesielttil passet behovene man har som student.Utdanningsforbundets studentforsikring inneholder derfor en del ekstradekninger, som man ikke får i ordinære forsikringer. Den består av innbo,reise ulykkes- og uføreforsikring, og er rimeligere enn om man skulle kjøptde samme forsikringene hver for seg.I tillegg får man en del ekstra dekninger, som man ikke får i ordinæreforsikringer. Et eksempel på dette er en redusert egenandel vedtyveri eller plutselig skade på småelektronikk (som for eksempelPC, mobiltelefon, ipod, etc.)Studentpakken koster kr. 1296,- per år, og kan kun kjøpes somen pakkeløsning. Har du derimot andre behov enn innholdet ipakken, kan du fortsatt velge Utdanningsforbundets ordinæreprodukter. Utdanningsforbundets forsikringer er i utgangspunktet sværtprisgunstige, og har ofte bedre vilkår enn hva man kan få hos andre aktører.Ønsker du å bestille forsikringen, send sms: udf 223 til 2080, ring oss påtlf 02014 eller send en mail til forsikring@udf.noNB. for å kunne bestille forsikringen må man være registrertsom medlem av Pedagogstudentene.Forsikringspakken inneholder:Innboforsikring• Forsikringssum kr. 500.000,-• Egenandel kr. 2000,-Spesielt for studentpakken:Redusert egenandel ved tyveri ellerplutselig skade på småelektronikk(PC, mobiltelefon, ipod etc)kr. 1500,-Reiseforsikring for en person• Gjelder hele døgnet, i hele verden,med unntak av i hjemmet og påarbeid/studiested.• Dekker reiser med inntil 90 dagersvarighet.• Ingen egenandel.Spesielt for studentpakken:Det utbetales kr. 10.000,- vedsykdom eller ulykke som medførerstudieavbrudd i minst 60 dager.Dekker hjemtransport fra studiestedi Norden ved alvorlig sykdom inærmeste familie.Ulykkesforsikring• Forsikringssum 500.000,-• Dekker invaliditet etter en ulykke,samt behandlingsutgifter.Spesielt for studentpakken:Gir utbetaling på kr. 5000,-ved bruddskade. (ben, arm skulder,hodebrudd).Uføreforsikring• Dekker 5 G* ved minst 50 % varigarbeidsuførhet.Spesielt for studentpakken:Det kreves ingen helseerklæring for åkjøpe forsikringen.*: «G» er en forkortelse som står for grunnbeløpeti folketrygden. Trygdesystemet iNorge er bygget opp omkring et regulerbartgrunnbeløp, som benyttes ved fastsettelseav pensjonspoeng og beregning av pensjonerfra folketrygden. Grunnbeløpet justeressom regel en gang i året, og er pr. 1. mai2010 kr 75 641.De som har enkeltforsikringer i Utdanningsforbundet fra før, kan enkelt overføre disse til pakkeløsningen. Dette må skje fra hovedforfall31.12.10. Ønsker du å kjøpe Utdanningsforbundets studentforsikring, kan du kontakte oss på forsikring@utdanningsforbundet.no,eller tlf 02014. Du kan lese mer om forsikringen på www.utdanningsforbundet.no.under utdanning 3 • 201019

Hva er dengode lærer?Harald Ødegaard ogGry Anita R. Bjelland franrKs tv-serie ”klasse 10B”.Tekst og foto: Karina Solli IversenVed Høgskolen i Nesna satses det på å implementerekreative og varierte arbeidsformer i alle fag. Innenforhøgskolens vegger befinner det seg et sterkt fagligmiljø innen de estetiske fagene og skolen har etterhvert utviklet bred erfaring med bruk av kreativelæringsformer som arbeidsform.I den forbindelse ble det avholdt en konferanse omkreative læringsformer i skole og utdanning ved Høgskoleni Nesna våren 2010. Konferansen bar navnet:– Hva er den gode lærer? Ut fra denne overskriften bleskolen og lærerollen – i spenningsfeltet mellom kunnskapskrav,dannelse og innovasjon satt fokus på.Hva er den gode lærer?Bård Vegard Solhjell, tidligere kunnskapsminister ognåværende stortingsrepresentant uttrykte i sitt innleggat en god lærer måtte ha følgende:• Hode• Ryggrad• HjerteI kroppsdelen hode la han fagkunnskaper, i ryggradenledelse og i hjertet la han evnen til å se hver enkeltelev. Videre diskuterte han hvorvidt en kan lære seg å20 under utdanning 3 • 2010

Satsning på kreativelæringsformeri grunnskolelærerutdanningenTidligere Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell snakketom hvilken kompetanse og hvilke egenskaper en godlærer må ha.Harald Ødegaard og Gry Anita R. Bjelland fra nrKs tv-serie ”klasse 10B”holdt et innlegg med temaet ”Den gode lærer”.bli en god lærer, eller om en må være det i utgangspunktet.Selv henviste han til Harald Eias utsagn:”E du født sånn, eller e du blitt sånn?” Etter å ha stiltdette spørsmålet uttalte Solhjell selv følgende: ”Å haen god lærerutdanning er nødvendig for å ha en godskole!”Hva er en god skole?Dette bringer oss videre til to kjente fjes fra TV-skjermensom har bidratt til å sette den norske skole underdebatt. Harald Ødegaard og Gry Anita R. Bjelland fraNRK-serien ”Klasse 10 B” holdt et innlegg med tema”Den gode lærer”. Salen gav dem stor applaus for deresmot, men stilte samtidig spørsmål ved hva seriengjorde med lærerollen, og hvordan den beskyttet personvernettil elevene.Etter å ha fått innspill både av en representant frastaten og to læreres syn på hve den gode lærer er,fikk vi muligheten til å få temaet belyst fra en annensynsvinkel. Hvordan betegner elevene selv dengode lærer? Som representant for elevenes syn deltokIngrid Liland, tidligere leder for Elevorganisasjonen(EO). Liland holdte et innlegg med tittelen ”Å bli sett– samspill mellom lærer og elev” hvor hun fremmeten opplæring basert på elevenes prinsipper. Lærerensviktigste oppgave i hennes øyne, var ”å finne eleven”,både som menneske og som deltager i kunnskapssamfunnet.På denne konferansen møttes de: høgskoleansatte, politikere,lærere, studenter og elever rundt den sammeproblemstillingen: Hva er den gode lærer? •Å sette utdanning under debatt er svært viktig for skoleutviklingen,men hvilke midler skal en bruke,og på hvilket forum skal en operere?under utdanning 3 • 201021

tdanningenvidere3. Hvilke forventninger har PS til gjennomføringav praksis?– Vi har store fovetninger. Det er satt tydeligere kravtil praksis enn det som har vært tidligere. PS har værtopptatt av prakis og kvalitetsikring av denne lenge,både i forhold til allmennlærerutdanninga og i arbeidetmed den nye utdanninga. Nå kommer en del av detsom vi har etterlyst. Eksempelvis så er det nå krav omat alle øvingslærere skal ha veiledningskompetanse.Øvingslærerne er viktige i forhold til det en faktisk læreri praksisfeltet, og en kvalitetssikring av dem ønskervi gledelig velkommen. Kravene til praksis ser bra utpå papiret, men det er nødt til å gjøres om til handling.PS skal følge nøye med. •Kort beskrivelse avgrunnskolelærerutdanningen:• Todelt lærerutdanning: 1.–7. eller 5.–10.Studentene søker seg til en av utdanningene.• 60 studiepoeng i Pedagogikk og elevkunnskap.• Fokus på læringsutbytte i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.• Mulighet for overgang til masterstudier etter 3.studieår.• Strengere krav til praksisopplæringen.• 100 dager veiledet og vurdert praksis.• Alle undervisningsfag skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfagog omfatte fagdidaktikk og arbeid med grunnleggende ferdigheter i faget.• Obligatorisk bachelor-oppgave 3.studieår.• 1.–7.trinn:– Omfatter normalt fire undervisningsfag, der minimum ett skal værepå 60 studiepoeng.– Obligatoriske fag: Pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk.• 5.–10.trinn:– Omfatter normalt tre undervisningsfag, hvert på 60 studiepoeng.– Obligatoriske fag: Pedagogikk og elevkunnskap.5. til 10.trinnunder utdanning 3 • 201023

(oppgavene er hentet fra www.oppgave.net)Fyrstikkoppgave 1Fyrstikkoppgave 2Hvor mangefyrstikker mådet fjernes for ålage en figur utenkvadrater?Ved å flytte4 fyrstikker,lag 3 kvadrateri forskjelligestørrelser.Løsning på oppgavene finner du på http://www.oppgave.net/text/diverse/fyrstikkoppgaver_intro.htm (de to over er nr.7 og nr. 2)Vi skal ta fatt på nye fag,til både glede og ubehag.Man må sko seg godt,for året blir flott.Her kommer studenter av alle slag!Spennende blir det med GLU,noen ser på det med gru.Politikerne får snart se,hva de nå har satt til ved.Men det gjelder vel bare å «tru»!Det gjelder å være engasjert,og holde sitt hode oppdatert!For nå skjer det så mangt,og noen kan gå for langt.Jeg synes visse burde være utplassert!TankenøttDu er på ferie på landet og har for anledningen leid deginn på en bondegård. En dag mens bonden og kona eri byen, får du en forferdelig tannpine og må oppsøketannlege. Men du er ikke kjent på veien og må spørredeg frem. Ved et veikryss møter du to gutter, et tvillingpar.En av guttene forteller alltid sannheten mens denandre aldri snakker sant. Du kan bare stille et enestespørsmål til en av tvillingene, og du må være sikkerpå at svaret er det du trenger for å finne fremtil tannlegen. Hva er spørsmålet du må stille og tilhvem må du stille spørsmålet?2) Dersom du stiller spørsmålet til tvillingen som alltid lyver,ville han lyve om hva broren ville ha svart, hvilket også villeindikere at du ville ta den gale veien.1) Dersom du stiller spørsmålet til tvillingen som alltid fortellersannheten, ville han si hva broren ville ha svart, hvilket ville væreløgn. Så svaret ville da indikere at du ville ta den gale veien.Svar: Du spør en av tvillingene: ”– Dersom jeg spurte bror din omhvilken vei jeg skulle ta for å komme til tannlegen, hva ville han dasvart?” Og etter at du hadde fått svaret, ville du ta den motsatteveien av det du fikk fortalt, fordi:

Kjapt, godt og billigQuesadillas med ruccula,ost, skinke og soltørket tomatTekst og foto: Pernille AdolfsenQuesadilla er opprinnelig enmeksikansk rett der basen bestårav mais – eller hvetetortillas medsmeltet ost, men resten av innholdetkan du variere etter egen smak.Denne oppskriften fant jeg på den inspirerende matbloggenTrines mektige matblogg (http://trineblogg.blogspot.com), og jeg synes den kan fungere like godtom den stekes på grillen en varm sommerdag, eller omden stekes i panne en høstkveld.8 hvetetortillasrucculasalatca 200 gram ost, feks Cheddar eller Jarlsberg, i skiver8-10 soltørkede tomater, i strimler8-12 skiver skinke eller salami8 tannpirkereFordel ruccula, osteskiver,soltørket tomat og skinkepå den ene halvdelenav hver tortilla. Brett såover den andre halvdelenav tortillaen og trykksammen. For å holde tortillaensammen kan du brukeen tannpirker til å feste den.Stek eller grill tortillaene på begge sider på svakvarme til de har fått gylden farge og osten har smeltet.Del til slutt de ferdige quesadillaene i to og server.Det fine med å lage quesadilla er at innholdet lett kanbyttes ut etter hva man selv har lyst på, og kjøttpåleggsresterkan for eksempel fungere ypperlig som endel av ingrediensene. I tillegg er retten både enkel ålage og smaker godt!under utdanning 3 • 201025

Møtedatoer fremover29. – 31.oktober Pedagogstudentenes konferanse.Årets tema: ”Barn og unge som utfordrer”12. – 14.november LandstyremøteTema for neste nummerav Under Utdanning:Eksponering av barnog unge i mediaFlyttet?Husk å melde adresseendring til kontoret!Send fyll ut et skjema på våre nettsider eller send ene-post til ps@utdanningsforbundet.no.Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo.Tlf. 24 14 22 90. Faks 24 14 22 91. ps@utdanningsforbundet.no www.pedagogstudentene.no