Under Utdanning 1/2009 - Pedagogstudentene

P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a dUnderUtdanningTemaDen digitale skoleog barnehageNo 1 2009Data i skolen– verktøy eller ”herktøy”Den digitale tilstandPedagogstudenteneslandsmøte 2009Ekskursjon til KenyaLærerstudenter fra Volda og masaier fra Pokot.Vi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

PedagogstudentenePostboks 9191 Grønland0134 OsloTlf: 24 14 22 90Faks: 24 14 22 91ps@utdanningsforbundet.nowww.pedagogstudentene.noLederPhilip Andreas LydingNestlederStine Christensen Holtet4 8Innhold4Annerledes skolehverdag– ut mot havet10ArbeidsutvalgetSøren KureMuna Ali OsmanRuben Sangvik Olsen778Sosial utgjevning– et historisk tilbakeblikkSammensatte tekster i norskfaget22Under utdanningRedaktørBeate Stavdal RiiseAnsvarlig redaktørPhilip Andreas Lyding19101216Data i skolen– verktøy eller «herktøy»?Ekskursjon til KenyaLandsmøtet – fra bakerste benk23RedaksjonenBeate Stavdal RiiseMuna Ali OsmanSvein Inge SjøbuTherese GabrielsenMalin Krosby BrulandIda Marie AntonsenRebecca Haga192022Ny ledelse i PedagogstudenteneStoryline – en annerledes metodeDen digitale tilstandBidragsytereFrank Inge RiiseØystein WormdalLine BrendbergTrine Berg JacobsenStine Christensen HoltetStine Hjerpbakk23Tre i landstyret20 2424SistesidenTips ossredps@udf.noDesignbyBrickwww.bybrick.seTrykkeriÅtta.45 Tryckeri ABwww.atta45.seOpplag11 00012162 under utdanning 1 • 2009

Kjære medlemmer!Under Utdanning kommer til deg når du trenger enpause fra pensumbøker og eksamensstress. Vi går lyseretider i møte, og for noen betyr det at utdanningen ertilnærmet ferdig, mens andre får en velfortjent pausefra skolebenken før det braker løs igjen til høsten.Det gleder meg at engasjementet i organisasjonener så bra. Deltakelsen på landsmøtet var en energiboblefra start til slutt, hvor mye bra politikk bleutformet, og mange vennskapsbånd knyttet. Spesieltvil jeg trekke frem en bra debatt om førskolelærerutdanningene,hvor landsmøtet besluttet å sette neden gruppe som skal se nøyere på disse studieretningene.Utsagnet ”Nå er det ikke bare Norsk organ forkvalitet i utdanningen som skal evaluere førskolelærerutdanningen,for det skal vi også” gjør meg glad.Glad fordi engasjementet er så sterkt og ambisjonenei organisasjonen er så høye. Vi håper at flere lar stemmensin bli hørt i organisasjonen gjennom å bli aktive,at flere tar grep om egen utdanning, skaper et godtstudiemiljø og lærer mye nytt!Lærerutdanning har igjen fått metervis med spalteplassi mediene, og denne gangen skyldtes det atKunnskapsdepartementet har lagt frem stortingsmeldingenom Lærerrollen og lærerutdanningen. Selvom vi i denne omgang tapte kampen om å få lærerutdanningrettet mot grunnskolen opp på mastergradsnivåer det viktig at arbeidet fortsetter i tiden fremover.Jeg er overbevist om at innføringen av mastergradenkommer, men at dette vil ta noe tid.Avslutningsvis vil jeg gratulere alle nyvalgte til vervi PS, og takke alle de som har gjort en innsats i periodensom har gått. Uten dere hadde ikke PS vært denflotte organisasjonen den er i dag.God sommer til alle lesere, og lykke til med jobbeller videre studier til høsten!Philip Andreas LydingLeder, PSKjære framtidige pedagogar!Grunnleggende digitale ferdigheter er nødvendig for atelever skal kunne fungere i en stadig mer digitaliserthverdag og kunne delta aktivt i hverdags-og samfunnslivet,og det er en forutsetning i et livslangt læringsperspektiv.(utdanningsdirektoratet.no)Kva veit vi eigentleg om bruk av digitale verktøy ipedagogiske yrke? Eg veit sjølv at eg godt kunne hattbreiare kompetanse innanfor bruk av data i skolen.Digital kompetanse blei innført som éin av fem grunnleggjandeferdigheiter når reformen Kunnskapsløftetkom i 2006. Men er vi bevisst denne grunnleggjandeferdigheiten? Føler dykk, kjære pedagogstudentar, atde får et godt nok grunnlag til å bruka og vidareføredenne ferdigheiten i dykkar framtidige yrke?Den digitale verda er i dag i stadig utvikling. Nokosom gjer at den stadig vert meir og meir synleg i bådeklasserom og barnehagar. Som pedagog vil vi møtefleire utfordringar knytt til digitale verkty. Utfordringarsom både kan vera fremmende og hemmande i vårtarbeid. Det er viktig at vi kan få eit innblikk i kva somventar oss i framtida. Noko som vi i redaksjonen hargjort eit forsøk på i denne utgåva av Under Utdanning.Det er ikkje berre éi side av denne saka, og einmå derfor gjere eit forsøk på å sjå på digitaliseringamed ulike «brille». Den digitale utviklinga kjem til åfortsette i ei rakettfart, og elevane med den. Difor børvi, som framtidige pedagogar, også ha ein moglegheittil å halde oss oppdatert. For at barn og unge skal blibevisst den informasjonen og dei moglegheitene somligg i den digitale verda, må vi kunne rettleie dei i deidigitale prosessane. Vi skal fungere som støttande,trygge rettleiarar, som ikkje nødvendigvis veit meirenn elevane når det gjeld digitale verkty, men som kanlose dei gjennom det digitale havet utan å treffe på deskarpe skjæra.Her gjelder det å vite kor ein kan finne den informasjonenein treng, og kva sider og program somfremmar læringa hos elevane. Det er frå oss kunnskapenskal kome, og det er frå oss det støttande stillasetskal byggjast. Vi må med andre ord sjå på dei digitaleverktya med kritiske auge, og ikkje sluke all informasjonrått. Det er vi som skal leve som vi lærer, og dettegjelder også når det kjem til vett ved bruk av nett.God lesing!Beate Stavdal RiiseRedaktørunder utdanning 2 • 20083

Begrepet sammensatte tekster erimidlertid ikke noe nytt. Allerede i Mønsterplanenav 1974 (M74) kan vi finne spor aven tanke om tekst som er sammensatt av ulikeelementer, og i Mønsterplanen av 1987 (M87)finner vi begrepet sammensatt tekst brukt. Fenomenetsammensatt tekst er også mye eldre enn somså, og mange tekster som er fra vesentlig tidligeretider enn læreplanenes tidsalder må sies å væresammensatte: For eksempel kan mange av de gamleegypteres skrible rier og vikingenes runetekster kallessammensatte, fordi de er satt sammen av flere typertegn, som skrift og bilde.Multimodal, multimedial – eller sammensattForuten begrepet sammensatte tekster snakker vi ofteom multimodale tekster og multimediale tekster. Dissebegrepene glir lett over i hverandre, og det er lett å la segforvirre. Begrepene er ikke uten videre lette å definere heller:Hvor går grensen mellom multimodale og multimedialetekster, og hva skiller disse? Svaret er ikke uten videre gitt,og et skille må mer antydes enn slås fast. Begrepet modalkommer av modus, som betyr måte, mens medial kommerav medium, som betyr middel. Vi kan si at i utgangspunktethandler det multi modale om på hvilke måter teksten ersammensatt, mens multimedial handler om hvilke midleren tekst bruker for å produsere mening. Multimodalitet finnervi på et mer mikroskopisk plan, som tegnstørrelse, tegntype,papirkvalitet, også videre. Multimedialitet finner vi påsin side på et litt høyere plan, som for eksempel sammensetningav tegnsett som bilde, lyd og tekst.I LK06 har de etter min mening løst dette problemet vedå nytte termen sammensatte tekster. Sammensatt tekst kaninnebære at teksten er satt sammen av ulike modalitetereller ulike medialiteter – eller begge deler. Begrepet harblitt kritisert for å være for upresist, i og med at det ikke tarfor seg de nyansene som finnes i begrepene multimodal ogmultimedial, men jeg ser begrepet som en nyttig samlebetegnelse,gitt at man forstår innebyrden i begrepene multimodalog multimedial. For øvrig anser jeg begrepet sammensatttekst som et begrep som flere vil forstå og bruke.Hvilke tekster som er sammensatte er heller ikke utenvidere gitt. I og med at begrepene er litt uklare, vil det8 under utdanning 1 • 2009

I læreplanverket for Kunnskapsløftets (LK06) norskdel finner vi tre bolkersom er delt inn etter tre typer tekst: Muntlige tekster, skriftlige tekster ogsammensatte tekster. Tekstbegrepet er viktig i LK06, og mange av målenepreges av en tanke om begrepet tekst som overliggende. De sammensattetekstene er en spennende del av norskfaget som omfatter en rekke uliketekster. For noen kan begrepet sammensatt tekst virke nytt og litt fremmed.Av Øystein Wormdalvære en diskusjon i seg selv hva som skal kunne forventesav en tekst for å kunne kalle den sammensatt.Johan Tønnesson har problematisert dette, og han hevderat alle tekster er sammensatte, i og med at de alleer satt sammen av flere sett med tegn. Dette blir igjenet spørsmål om hva vi skal legge i de ulike begrepene.Vi kan vanskelig tenke oss en tekst som ikke er multimodal,mens det finnes tekster som antakelig ikke kansies å være multimediale. Vi kan forenklet si at veldigmange tekster er sammensatte.Tekster som elevene er fortrolige medMan kan lett tenke seg at sammensatte tekster er detsamme som skjermtekster eller digitale tekster. Detteer ikke tilfelle. Sammensatte tekster er mye mer enninternettsider, spill og tegnefilm: Det er absolutt intetkrav at tekstene er digitale, en rekke tekster trykt påpapir er også sammensatte. Mange av de teksteneman lager i skolen er sammensatte, og vi kan nevnecollage og tegneserie som gode eksempler. Mange vilsynes det er litt fremmed å tenke på dette som teksteri det hele tatt, men med utgangspunkt i et utvidettekstbegrep er også dette å regne som tekster. I collage,tegneserie og liknende får elevene muligheter til åsette sammen ren verbaltekst med bilder og tegninger,og elevene kan på denne måten oppdage at meningenskapes i samspillet mellom de ulike tegnsystemene.Film er også et utmerket eksem pel på sammensatttekst med et stort potensial i skolen. Enfilm er også en tekst, og det er flere tegnsystemersom virker sammen i filmen:Lyd, levende bilde og eventuelltekst skaper sammen en mening.Mange filmer har ogsåsitt utgangspunkt i en skrevenbok, og her har man etgodt utgangspunkt for å sehvordan ulike modalitetervirker og hvordan de skapermening.For øvrig er også de digitaletekstene utmerkede eksemplerpå sammensatte tekster:Nettsider, blogg, nettsamfunn(for eksempel Facebookog Nettby), chat og nettspiller noen eksempler blant demange digitale tekstene vi har. Dette er tekster sompå mange måter skiller seg fra de skrevne tekstene,både i form og innhold. Mange av de digitale teksteneer interaktive, og brukerne inviteres selv til å ta del iselve tekstskap ings prosessen. Mange digitale teksterkan også kalles skjermtekster, da de gjerne leses påskjerm. I stor grad er data det mediet som viser dissetekstene, men også i andre massemedier finner visammensatte digitale tekster, og mobiltelefon er ettypisk eksempel på et viktig medium hvor ungdom fårtilgang til sammensatte tekster. Mye av dette er sjangrervi kanskje ikke er så vant til å tenke på som teksteri utgangspunktet, og noen vil kanskje også synes at detvirker fremmed å tenke på dette som noe man kannyttiggjøre seg i skolen.En del av skolen?Det er ikke sikkert vi skal trekke disse teksttypeneinn i skolen heller. Mange av disse tekstene kan sieså være en del av ungdoms egne privatsfære, og deter ikke uten videre uproblematisk å skulle la dette blien del av skolens norskfag. Her må den enkelte lærertenke over hva som blir best, og å forsøke å finne enbalansegang. Dog er det uansett viktig at læreren erbevisst på disse tekstene, og ikke minst på hvilkentekstkompetanse dette innebærer for elevene.Ungdom er faktisk de menneskene som harbest utgangspunkt for å beherske dennetype tekster. De har de nye sjangrenesom en del av sin hverdag, og SMS,MSN og Internett utgjør en viktig delav ungdoms tekstkompetanse – en såkalthverdagsliteracy. Gjennom arbeidmed sammensatte tekster i skolenhar vi en veldig god mulighet til å inkludereungdommens språk kyndighet iunder visningen. Å ta med ungdommenshverdags kompetanse i norskfagetgjør norskfaget mer spennende oginnholdsrikt, samtidig som manlettere sikrer at elevene fårvidereutviklet noe som eren veldig viktig kompetansefor fremtiden.•Literacy er et begrep somi noen grad kan oversettesmed språkkyndighet, somdekker et menneskeskunnskap, ferdighet ogforståelse knyttet til språkog tekst. Norsk oversettelsefinnes ikke, noen forskerebruker den fornorskedetermen literasitet.Les mer:Johan TønnessonTure Schwebs/HildegunnOtnes: tekst.nounder utdanning 1 • 20099

Data i skolen– verktøy eller ”herktøy”?De siste årene har jeg gjort noen betraktninger om vår digitale tilstand fra ”kateteret” i envideregående skole. Noe som kommer fra en lærer tilhørende en generasjon som ikke erfødt med datamaskinen – men som har fulgt innføringen av data i norsk skole fra den spedebegynnelse på midten av 80 tallet, frem til vedtaket om at alle elever i videregående opplæringskulle utstyres med bærbar PC i 2007. Dette er mine tanker om hvordan datamaskinenkan oppfattes både som verktøy og som et forstyrrende «herktøy» i klasserommet.Av Frank Inge Riise.Cand. Polit. Underviser på vg1 – yrkesfaglig studieløp.Jeg har nettopp avsluttet en liten introduksjon i et nytt emne i naturfag. Presentertpå lerret via videokanon. Ja, jeg kan faktisk å bruke PowerPoint eller Impress. Jeghar brukt disse programmene over lengre tid, i ulike sammenhenger. Mest utenforjobben. I skoleverket gikk det lenge før vi fikk skikkelig taket på dette med videokanoneri klasserommet. Lenge var dette et skikkelig styr: Sette seg på liste enmåned i forkant og hente den éne videokanonen vi hadde i hvelvet hos inspektøreneller assisterende rektor.For 2 år siden fikk vi i videregående opplæring beskjed om at alle elever skulleha egen bærbar PC. Da ble det fart i sakene, og vi lærere skulle også begynne åbruke data i undervisningen. Helst skulle vi være bedre enn elevene i dette verktøyetfra dag en. Noen lærere etterlyste kursing, og fikk det. En kjapp innføring i«alt» på en gang, hvor nesten ingenting var lært i det du forlot kurslokalet. Fokusetble som vanlig satt på opplæring i ulike programmer. Den pedagogiske bruken ognytten, er fremdeles for lite i fokus.Klasseromsobservasjon:Timen har startet, og elevene mine får nå ”lov” til å åpnedatamaskinen og starte jobbingen. Jeg har gitt ut et programfor timen med lesestoff i læreboka, oppgaver og noen henvisninger til eksternelenker på internett. Min egen presentasjon til emnet ble innledet med kanskje denmest vanlige setningen på vår skole for tiden: ”Lokket på maskina ned!”Noen elever spør om de kan ta notater underveis – på data. Jeg vet at jeg burdesagt ja – og gjør det av og til. Når jeg noen ganger gir elevene lov til å notere pådata, vet jeg at dette er å gi anledning for noen til å forsvinne ut på nettet. Ut påFacebook, Nettby, Yotube, Myspace - den virtuelle verdenen som befinner seg etlite tastetrykk unna min presentasjon. Dette er et dilemma som jeg ofte løser ved åta sterk styring over databruken i klasserommet. Med god grunn, for elevene rapportereri undersøkelser gjort på skolen, at de svært ofte er på andre nettsteder enn deburde. Data er et nyttig verktøy – ikke tvil om dette – men kan også være til distraksjon– et «herktøy»!Roen og fokuset i klassen er upåklagelig. Alle sitter konsentrert med blikket motdataskjermen. Noen elever har plugget inn et par propper i ørene, og musikkenstrømmer ut. Lyden er på et nivå som er slik at naboen ikke blir forstyrret. Et ufravikeligkrav fra min side, som fører til reaksjon dersom det ikke overholdes. Dette vetelevene. Forbudslinjen på dette området er forlatt. Og det er fordi jeg har opplevdat mange elevene finner ro og konsentrasjon gjennom en slik bruk. Noe jeg selv vetalt om! Jeg jobber best med musikk eller annen radiostøy surrende i bakgrunnen.Gjennom timen rekker en og annen elev opp hånda og vil ha litt veiledning. Nårjeg beveger meg rundt i klasserommet – og slik får mer oversikt over skjermbildet10 under utdanning 1 • 2009til elevene – ser jeg at det fører til raske skifter avinnhold på skjermen. Jeg vet at elevene foretar ”sidesprang”.Noe som har skapt tanker om å ha et speil påbakveggen i klasserommet – for å kunne følge litt mermed på hva som egentlig foregår på de enkelte maskinene.Men jeg lar det være med tanken. Jeg vet hvilkeelever som trenger at jeg ”stikker” innom for at de skalkomme på rett spor. Etter noen dager i begynnelsen avskoleåret ble dette kartlagt.Det er tid for å rapportere utførte oppgaver inn tilmeg. Dette gjøres på FRONTER – vår læringsplattform– som hvert år tar 2 mnd før det fungerer hos alle elevene.Fronter gir meg anledning til å følge en del avlæringsarbeidet som foregår påKopiering er lett å få til med datamaskin. Vi er i den spededata maskinen, via Internett – og er blitt start på bruk av elektronisket litt problematisk ”biprodukt”. lærings plattform og blir bedreår for år. Det hjelper også på atstadig flere av ungdommene er vant til å bruke et sliktdigitalt verktøy. Bøygen blir vel størst for ”gamlinger”som meg. Når alt kommer til alt, ser jeg at Frontereller lignende er nyttig – når det fungerer og man harfått tid til å lære seg hvordan det kan utnyttes på engod måte.Til neste time, gir jeg elevene en oppgave de skalløse ved hjelp av ”FotoStory”. Dette er et digitalt programmange av elevene behersker imponerende godt,og jeg gleder meg allerede til det som skal presenteres.Elevene får ta utgangspunkt i et tema eller enproblemstilling, og produserer erfaringsmessig mangekreative innslag – med bilde, tekst og lyd. Dette er enbruk av data hvor verktøyet virkelig kommer til sin rett.Og en måte som gjør at elevene får vise hva de kan.I disse oppgavene bytter jeg og elevene litt roller. Delærer meg kreativ bruk av data. Men tross alt er jegfortsatt deres kritiske øye og veileder. Den rollenbeholder jeg – uansett.Helt på tampen av timen, er det tid for å levererapport fra et forsøk vi har hatt i naturfag. Tidligere var

dette håndskrevne dokumenter med tegninger. Kvalitetenpå arbeidet var av forskjellig art. Men de var i allefall til en viss grad egenprodusert. Håndskriften varen slags garanti for det. I dag får jeg inn godt leseligerapporter laget på data. Med fotografi, figurer og etdesign som langt overgår det jeg fikk tidligere. Kvalitetenslik sett er god, men det er blitt en svakere garantifor egenproduksjon. Kopiering er lett å få til med datamaskinen,via Internett – og er blitt et litt problematisk”biprodukt”. Et dilemma for en lærer som vet atdet er viktig med egenproduksjon i læringsarbeidet.Klipp og lim kan gi flotte produkter, men læring avinnhold er ikke garantert gjennom slik aktivitet.Den neste timen skal vi ha matematikk. Ofte erdette timer uten bruk av data. Unntaksvis er vi innomnoen læreprogrammer – eller nettsteder hvor elevenekan jobbe på alternative måter. Noe av matematikkensformspråk, gjør datamaskinen til et relativt uegnetverktøy. Dessuten har vi ennå ikke klart å løse problemetmed bruk av data i prøvesituasjoner og ved eksamen.Særlig på grunn av mulighetene til kommunikasjonelevene i mellom og medomverdenen. Elevene kan altså brukedata i timene – få viktig opplæring inyttige programmer som blant annetregneark, men de får ikke dra nytte avdenne kompetansen på prøver og ved eksamen.Datamaskinen er igjen innenfor begrepet ”herktøy”.Jeg sitter og ser utover klassen. Jeg ser fremtiden.Elevene og datamaskinene. Elever er jeg kjent medetter mange års erfaring med dem, mens datamaskinener relativt ny. Men de er framtiden, det er jegikke i tvil om. Jeg vet at mye av det vi nå sliter meder «barnesykdommer». Datamaskiner, i det omfangetvi har nå, er nytt og vi har bare så vidt begynt på vår”dataalder”. Elevene vil være stadig mer kompetente ibruk av det nye verktøyet. Fremtidige generasjoner avlærer likeså. Dette er generasjoner som har vokst oppmed data. Og slik sett kan man se lyst på framtiden.Jeg ser likevel noen skjær i sjøen.Jeg leste nylig at noen amerikanske skoler hadde startet å fjerne de bærbarePC-ene. På grunn av en mistanke av at de ikke fungerte som læringsfremmendeverktøy. Jeg ser også disse sidene ved bruk av data. Det er et nyttig verktøy – menogså et forstyrrende ”herktøy”. Skolen, elever og lærere har antakelig en god vei ågå før man har funnet «den rette plass» for data i skolen. Det gjelder å få til en godbalanse mellom nytte og unytte. En balanse hvor bruk av data supplerer og utvidermuligheten for læring – utover det å være en viktig kompetanse i seg selv. Noe avnøkkelen her vil ligge i økt forståelse og erfaring med fordeler og ulemper. Per i dag”strever” vi litt med dette, og prøver og feiler. Forskning på området er heller ikkeså omfattende, men vil forhåpentligvis gi oss viktig innsikt og støtte i den videreutvikling.Elevene trenger veiledning i sin bruk av IKT, gitt av lærere med innsikt ogkompetanse. Læring via IKT er best om det bearbeides i andre kontekster(www.intermedia.uio.no). Her er jeg ikke så sikker på om skoleeier er helt bevisstsitt ansvar. Det er eier som må ta ansvar for kursingen, slik at lærerne får den kompetansende trenger. Jeg har antakelig en datakompetanse som ligger noe over snittetfor lærerne i skolen. Dette er kompetanse jeg har skaffet meg på eget initiativ gjennomtilleggsutdannelse, og fordi jeg forsøker å følge med i utviklingen av den digitaleverdenen. Mine arbeidsgivere har i løpet av de 30 årene jeg har undervist, gittmeg samlet ca 60–70 timer opplæring i bruk av data. Dette tilsvarer 2–3 timer pr.år. Dersom dette tilbudet av skolering er representativtfor det store flertall av lærere i norsk skole, tviler jegsterkt på at dette er nok til et Kunnskapsløft!Jeg mener at datamaskinen i en del sammenhengerbør være fraværende i læringsarbeidet. Det er viktig å tavare på gode læringsstrategier som allerede er i bruk, og å gi rom for andre viktigekvaliteter i det å bli et (ut)dannet menneske. Det er fortsatt mange områder derdet ”gammeldags” analoge har klare fortrinn framfor det digitale! Datamaskinen kannok aldri erstatte den gode fortelling og den gode samtale, eller andre estetiskeopplevelser.Vi er i dag ”omringet” av eksperter på data og markedsføring, som maner tildigitalisering. Data har blitt et slags mantra på en skole som er moderne og god,enten IKT fremmer læring eller ei. Men samtidig er det forskning som viser at brukav data i seg selv ikke nødvendigvis fremmer læring. Databruk må suppleres avgod veiledning. Veiledning av en kompetent lærer som vet å ta kontroll og styringover teknologien. Ikke nødvendigvis fordi lærere er best på data, men fordi vi ereksperter på læring. •Datamaskinen kan nok aldri erstatteden gode fortelling og den gode samtale,eller andre estetiske opplevelser.under utdanning 1 • 200911

Ekskursjon tilKenyaGjennom studiet «skolerettet samfunnsfag» ved Høgskolen i Volda dro 14 studenter tilKenya. De fleste av studentene var allmennlærerstudenter, og i løpet av måneden vi var derfikk vi møte en kultur, som vi ellers ikke ville fått like mye innblikk i dersom vi skulle holdtoss til pensumbøkene. Som lærerstudent var det interessant å møte kenyanske elever,lærerstudenter og lærere. Å observere undervisning i en annen verdensdel og kunnesammenligne den med norsk skole og lærerutdanning var både spennende og lærerikt.Tekst og foto: Ida Marie AntonsenSafari i Masai Mara nasjonalpark.1.2.12 under utdanning 1 • 2009

I løpet av måneden vi var i Kenya fikk vi oppleveveldig mye. Vi spilte fotballkamp mot gatebarn i Kapenguria,bodde hjemme hos lokalbefolkningen i fjelllandsbyenSakat, underviste om Norge og observerteundervisning på tre skoler. I løpet av turen fikk vi ogsåsnakket med afrikanske studenter og lærere, handletpå markedet i Lomut. Videre fikk vi se hvordan folkbodde i slummen, dra på safari i nasjonalparken MasaiMara og vi besøkte kaffe-, te - og sukkerfabrikk. Noenav studentene besteg til og med Mount Kenya (toppenLenana 4985 m.o.h.). I denne artikkelen vil jeg fokuserepå møtet med de kenyanske lærerstudentene ogskoleverket.Møte med afrikanske lærerstudenterPå Togoto Teacher Training College i Nairobi fikk vi sehvordan afrikanske lærerstudenter bor og studerer. Internatskolenhuser fem studenter per rom, som haddeforheng i stedet for dører. Klær ble oppbevart i kofferterog dusjene hadde barekaldt vann. Det var ikke sålett å forstå at de virkeligbodde slik. Studentboligenei Norge kan regnessom luksus i forhold.Lærerskolens bibliotekbestod stort sett avbøker vi nordmenn vilregne som utdaterte.Datarommet haddesvært sparsommeliginternettilgang ogtoalettene var noenhull i gulvet. Menselv om standardenvar lav hadde skolenet såkalt mikrorom.Der fikk lærerstudentene øve segpå å undervise før de skulle ut i praksis. Studenteneble filmet og fikk se opptakene etterpå. Alene medlæreren eller samlet med de andre studentene kunnede diskutere undervisningen. Dette var en spennendeøvelse hvor studentene fikk prøve ut metoder.Etter å ha deltatt aktivt i en geografitime, snakketvi med de kenyanske studentene. Det å kunne sammenligneforholdene i sitt eget land med andres, er ennyttig erfaring å ha med seg. Studentene fortalte at dehar høye mat- og boligutgifter og at pengene ikke rekkertil så mye mer. De vil heller ikke tjene godt når deer ferdigutdannede lærere. En lærers lønn varierer veldigi Kenya, men lærere ved offentlige skoler kan tjenemellom 1000-2000 kr i måneden. I tillegg kommerulike former for godtgjørelser i form av bosted, medisinog transport. Lønna deres vil uansett være langtlavere enn den er i Norge. Kenyanske lærere føler segunderbetalte og streiket i januar. Styresmaktene lovte20 % lønnsøkning i år og videre økning de kommendeårene. Hittil har ikke disse løftene blitt innfridd.SkolebesøkUnder de tre skolebesøkene vi var på, underviste vi omNorge og observerte en skoletime på hver av skolene.Vi opplevde elevene som svært lydige og motiverte. Detkan ha en sammenheng med at skolegang i Kenya eren nødvendighet for å kunne ha muligheter innen utdanningog arbeidsliv. Ved slutten av 8.klasse må elevenebestå eksamen for å kunne bli tatt opp til videregåendeskole. På mange skoler er det i tillegg oppflyttingsprøverved slutten av hvert skoleår. Slike prøver ervanlige fra og med 5.klasse og vanligere jo høyere oppi klassetrinnene man kommer. Dette legger et presspå barna fra de er veldig unge og de lærer tidlig at detkreves konsentrasjon og hard arbeid for å lykkes.All undervisning i kenyansk skole foregår på engelsk,selv om swahili er elevenes morsmål. Det erbare i faget swahili at undervisningen foregår på språketde selv snakker. Dette kan få konsekvenser for læringsutbyttetderes. Spesielt de første årene på skolenvil språket være en stor utfordring for elevene. På denandre siden får elevene en god mulighet til å lære engelsk,som igjen er en stor fordel når man skal ta videreutdanning og skaffe seg en jobb. Turisme og industrier voksende næringer i Kenya og det er derforen fordel å kunne engelsk. En lærer jeg snakket medpå denne skolen uttrykte fortvilelse angående eksamensoppgavenesom er formulert på engelsk. Det er4.5.under utdanning 1 • 2009146.

ikke alltid elevene forstår oppgavene grunnet språketog dermed kan de prestere lavere enn de ville gjort påswahili.I klasserommeneKlasserommet i Propoi Primary School i Chepareria varsvært slitt. Murvegger, sementgulv, bølgeblikktak ogvinduer uten glass med gitter. På den ene kortveggenvar det malt ei svart tavle, hvor malingflak var falt av.Siden det ikke fantes elektrisitet og lamper, var rommetganske mørkt. Elevantallet i klassene varierte fra20 opptil 60. Pultene hadde en hylle hvor slitte bøkerog blyanter ble oppbevart. Skolesekker fantes ikke.Under observasjonen erfarte vi at tavleundervisning varsvært vanlig. Lærerne forholdt seg stort sett til elevenesom gruppe og elevene svarte ofte i kor. På dennemåten ble mange, til tider alle, aktivert. Noen lærermer når de må uttrykke seg, enn når de sitter passivtog lytter. Jeg mener likevel det er lurt å legge opp tilat elevene også individuelt skal setter ord på tankenesine.I Kenya har man ikke en enhetsskole, slik som iNorge. Elever med store lærevansker eller ulike diagnosersom medfører behov for spesialundervisning, harikke plass i den kenyanske skolen. Dermed blir detikke behov for tilpasset opplæring i like stor grad som iNorge. Det blir mer gjennomførbart å utøve tavleundervisningen hel time (eller hele skoledagen for den saksskyld) enn det hadde vært i Norge. Likevel så vi behovetfor å legge opp undervisningen på en slik måte atden kunne ivareta elevenes ulike læringsstiler.Motiverte eleverElevene i Kenya er nok ikke like kravstore når det kommertil å bli underholdt. Under praksis i Norge har velmange opplevd at elevene må engasjeres med bilder,konkretiseringsmidler og morsomme aktiviteter. Deter som regel alltid enkelte elever som har problemermed å sitte i ro over lengre tid. Slik så det ikke ut til åvære på skolene vi besøkte i Kenya. Dette henger noksammen med at Kenya er lite modernisert i forholdtil Norge. I Kenya har barn liten eller ingen erfaringmed TV, dataspill og Playstation. Etter skolen hjelperbarna til hjemme eller leker ute. Dermed blir de ikkeeksponert for underholdningsbransjen, slik som barnai Norge blir. Det skal kanskje derfor mindre til for åengasjere elevene i Kenya?Respekt for lærerenI følge afrikansk kultur skal man vise respekt for densom er eldre enn seg selv og dette viste seg gjennomat elevene ikke lagde noe særlig uro. Da en lærer fraHøgskolen i Volda kom inn i klasserommet, spratt enelev opp og hentet stol til ham. Ingen elever var uroligei skoletimene. Da timen var over ringte en elevmed bjellen, helt presis. Det var tydelig at disiplin ogrutiner stod sterkt, og det kan vel ha en sammenhengmed at de har en holdning om at disiplin er nødvendigfor mestring. Samtidig var det ikke strengere enn atnoen elever kunne fnise av læreren da han skreiv noefeil på tavla, uten at det ble slått ned på.TakknemlighetDet var fantastisk å møte de kenyanske elevene. Detvar helt spesielt å se hvor jublende glade elevene påen skole ble da de fikk en fotball av oss og hvor takknemligede var for at vi kom og fortalte om Norge. Detvar ikke bare elevene som hadde glede av vårt besøk,vi studentene hadde også stort utbytte av det. Å fåmøte et folk som har så lite, men som viser så myeåpenhet og varme er en sterk opplevelse. Det var ikkebare på skolebesøkene vi møtte gjestfrie og hyggeligefolk. Uansett hvor vi kom, ble vi hjertelig mottatt ogman ble selv mer åpen. Å dra på ekskursjon til et landsom Kenya gjør noe med deg som person. Man tenkerover ting man ellers ikke ville tenkt på. Når man åpnerpensumbøkene etter en slik studietur får teksten ethelt nytt innhold. Man forestiller seg stedene, menneskene,luktene og lydene. Gjennom opplevelser hvorman har kjent på sine egne og andres reaksjoner, bearbeidetdisse og tatt de innover seg har man tilegnetseg en ny måte å forstå fagstoffet på. Har du mulighetentil å dra på studietur, så gjør det! •1. Lærerstudentene fraTogoto Teacher TrainingCollege sammen medstudenter som var påekskursjon.2. Ida Marie Antonsen igeografitime med noenav lærerstudenteneTogoto Teacher TrainingCollege.4. I sjette klasse på «OurLady of Peace, Nurseryand Primary School».5. Klasserommettil åttende klassepå «Propoi PrimarySchool».6. Elever fra Pumwanislummeni Nairobi,sammen medallmennlærerstudentØyvind SteinsvikPaulssen.7. Marita Myklebustog unger fra Pumwanislummen.7.under utdanning 1 • 200915

Vanskelig å ta farvel! T.h. Amanda Tomren Farstad.1. Lærerstudentene fraTogoto Teacher TrainingCollege sammen med studentersom var på ekskursjon.2. Ida Marie Antonsen igeografitime med noen avlærerstudentene TogotoTeacher Training College.3. Elevene fra «Our Ladyof Peace, Nursery andPrimary School» underholdtmed sang og dans.3.under utdanning 1 • 200913

1 2 3Landsmøtet frabakerste benkTekst: Trine Berg Jacobsen Foto: Pernille Adolfsen og Beate Stavdal RiiseAvdeling for lærerutdanning ved høgskolen i Bergen,har de gangene jeg har vært der vært en summendegryte av studenter fra ulike lærerutdanninger. Torsdagsmorgen er intet unntak, men man merker at det ernoe annet som skal skje. En etter en kommer detstudenter til skolen bærende på kofferter, liggeunderlagog soveposer. Noen kjenner tydeligvis andre somsurrer rundt i gangene, og varme hilsener og klemmerutveksles. Andre ser litt mer bortkomne ut, og manser at blikket søker etter noen de kjenner. Plutseligkommer det noen bort til dem, hilser varmt, og drardem raskt med seg bort til de andre og inn i varmen.Studentene som har ankommet stedet samler segi kantinen, eller står ute i det vakre bergensværet.Studentene skal være med på landsmøtet til Pedagogstudentene.De er det jeg kaller for engasjerte studentersom er villig til å bruke fire dager på å dele sinemeninger og erfaringer, slik at man samlet kan stillekrav om forbedringer i lærerutdanningene. I år er detmange nye som er med. Jeg er en gammel PSer somfor første gang skal sitte på bakerste benk, og somikke får diskutere politikk. Er det rart at jeg observereralle disse nye studentene, som skal bringe organisasjonenvidere?Der slår klokken landsmøtestart. Arbeidsutvalgetåpner møtet med en flott sang, og stemningen i salener stigende. Leder Phillip Andreas Lyding holderåpnings tale, han er som alltid veltalende og vet åenga sjere de i salen. Ordstyrerne tar over og loser ossigjennom konstitueringen.Det nærmer seg tiden for det i alle fall jeg har ventetspent på. Minister for forskning og høyere utdanning,Tora Aasland, kommer inn i salen og entrer talerstolen.Jeg synes det er utrolig bra at hun har tatt segtid til å hilse oss. Hun holder en presentasjon om dennye lærersatsingen (GNIST), og stortingsmeldingen omlærerutdanning (St.meld. nr.11).Vi klapper for innlegget til Tora, og ordstyrerne spørom det er noen i salen som har spørsmål til statsråden.Dette er en unik mulighet til å legge frem de prioriteringenevi som lærer- og pedagogstudenter vil ha sattfokus på! Jeg løfter blikket ut over salen, og ser mangedelegatskilt som blir løftet i været. Det var kjekt å seat også noen av de nye i organisasjonen brukte sinførste tur opp på talerstolen, for å stille et direkte16 under utdanning 1 • 2009

5 64 7spørsmål til statsråden! Det er akkurat slik jeg ønskerengasjerte pedagogstudenter skal være.En etter en går de frem og stiller spørsmål. Erdeparte mentets lærerutdanningspolitikk distriktsfiendtlig?Hvorfor straffes institusjoner som følger denlovpålagte skikkethetsvurderingen økonomisk gjennomden resultatbaserte finansieringsmodellen? Hvor erambisjonene om å løfte allmennlærerutdanningen opppå masternivå? Mens spørsmålene hagler ser ordstyrernepå klokken, og meddeler at vi bør sette strek forspørsmål slik at statsråden kan svare. Tora Aaslandsvarte så godt hun kunne, men mange av spørsmålenevar så konkrete at det var vanskelig å få gode svar.Akkurat slik det bør være!En av sakene jeg var spent på, var debatten omvidere arbeid innenfor førskolelærerutdanningene.Hvordan bør utviklingen av den være sett i lys avNOKUTs evaluering, og endringene som har skjedd ogskal skje i andre lærerutdanninger? Tidligere har debattenrundt førskolelærerutdanninger vært vanskeligå få varige resultater ut av, men flere gode innspill fraspesielt førskolelærerstudentene i salen, gjorde at dennesaken virkelig kan bli satt fokus på. PS sin politikkhar lenge hatt hovedfokus på allmennlærerutdanningen,men nå ser det ut som at vi kan starte arbeidetmed evalueringen av førskolelærerutdanningen på enmåte som tilsier at PS blir premissleverandør på hvalærer- og pedagogstudentene mener kvalitet i deresutdanninger er.Selv om man vedtar mye politikk på et landsmøte,er det også saker som dreier seg om organiseringenav organisasjonen. På dette møtet ble forslag til nyevedtekter til PS vedtatt. Vedtektene regulerer hvemsom kan bli medlem, hvordan organisasjonen er bygdopp og hvem som har makt hvor. I landsstyrets forslagtil vedtekter var det lagt inn en endring som ville endreorganisasjonskultur og organisasjonspraksis. Landsstyretville at de skulle få stemmerett ved personvalgpå landsmøtet. Forslaget lå ikke bare i forslag tilvedtekter, men også i andre dokumenter landsmøtetallerede hadde vedtatt, og som ga landsstyret stemmerettallerede på dette møtet. Dette fikk mye oppmerksomhetda enkelte ikke var klar over at forslaget varlagt inn flere steder. Det ble en heftig debatt båderundt prinsippet om stemmerett, og prinsippet om åbelyse viktige endringer før de blir vedtatt, men landsstyretsforslag ble til slutt vedtatt. Saker som omhandlerorga nisasjonsutvikling er viktig for PS, for det eretter slike debatter organisasjonen endrer seg.Landsmøtemiddagen på lørdagskvelden er absolutten arena for å løfte frem de som har gjort en innsatsfor organisasjonen gjennom året. Da er det tid for penkjolerog dresser, takketaler, damenes tale og herrenestale. Tårer skal felles, og de som har lagt ned ekstramye arbeid i organisasjonen skal få sin ekstraordinæretakk. Etter det er det på tide med fest. Undertegnedefikk ikke med seg konserten etter middagen, men kominn i festlokalet der stemningen sto i taket. Utroligherlig å få slippe seg løs etter tre dager med intensmøtevirksomhet. Alle vet at morgendagen også blirlang, men den bekymring tar vi til frokost. Det ble ialle fall en vellykket kveld.Siste dagen er den verste, og den beste. Det er ikketil å komme unna med at folk er slitne, men de møtertil frokost og engasjementet blir hentet frem igjen>>>1. Utforsking av såpeboblerpå Vil Vite-senteret.2. Opplæring på dansematteer ikke alltid like lett.3. Noen av medlemmenefra lokallaget i Voldaprøver seg på en ny typelokallagsbilde.4. Gruppearbeid er viktig nårfremtidens politikk i PSskal diskuteres.5. Årets nye tradisjon pålandsmøtene til PS,«Landsmøtedansen».6. Leder og nestledererklærer årets landsmøtefor hevet.7. Et stolt, spent og nyvalgtarbeidsutvalg.under utdanning 1 • 2009

8 9121011 13Mystiske tilstander påVil Vite-senteret.Ledelsen, arbeidsutvalgetog lands styrerepresentantermed sinenyinnkjøpte t-skjorter.God live-musikk bleservert etter landsmøtemiddagen.Sosialtog veldig koselig!En fullsatt møtesal, hvorbåde stemningen ogdebattene stod i taket!Arbeidsutvalget som harstøttet oss i et år, måtteselvfølgelig hylles pålandsmøtemiddagen.Statsråd Tora Aaslandmed sin innledningstaletil landsmøtet.8.9.10.11.12.13.>>>etter en nødvendig kopp kaffe. Det er ingen mulighettil å henge med hodet, for ordstyrerne takker for igår og setter i gang med vedtakssesjonen. Da går detfort i svingene; «Det åpnes for et innlegg for eller motkomiteens innstilling, vi går til vedtak, de som er forkomiteens innstilling viser det ved å rekke stemmeskilteti været, det stemmes, kontra, avholdene, komiteensinnstilling ble vedtatt/falt med x stemmer mot ogx avholdene.» Prøv å si den remsen fort femti ganger.Det er nemlig slik en vedtakssesjon høres ut, og alledelegatene skal fortløpende klare å løfte stemmeskilteti været på riktig tidspunkt.Når ny politikk er vedtatt så er det på tide medvalg. Av en eller grunn går pulsen raskere med valg.Valgtaler og støttetaler skal holdes, og så skal detskriftlig votering til. Leder, nestleder og arbeidsutvalger først ut. Det er disse som driver organisasjonenfremover mellom landsstyremøtene og landsmøtene.Videre så skal ny valgkomité og kontrollkomité og nyredaktør velges. Det er noen intense timer, og når alter avgjort er håndflatene røde og såre etter all applaussom blir gitt.Det er morsomt å se hvordan PS har utviklet seg.Av de som var på landsmøtet, er det noen som harvært med lenge, noen som jeg selv har vervet inn, oghelt ferske medlemmer, som det sittende arbeidsutvalgetog de engasjerte i lokallagene har fått medseg. Gamle meninger blir utfordret av nye synspunkter,og til sammen skapes det jeg mener er god utdan nings ­politikk. Deltakerne er engasjert både morgen og kveld,og selv om de er helter på nattetid, så er jammen megde fleste superhelter på dagtid.I løpet av lærerutdanningen min savnet jeg mulighetentil å lære mer om andre typer lærere, og instanser somjeg skal samarbeide med når jeg begynner å arbeidei skolen. For meg, som er allmennlærer, er det av avgjørendebetydning å kjenne til hva som skjer i barnehagen,på videregående, og hvilke utdanningsgruppersom faktisk jobber der. PS` landsmøte er bortimot deneneste arenaen der jeg har fått muligheten til å diskuteredette. I år, for eksempel, markerte de som tarungdomsskolelærerutdanning etter Vestfold-modellenseg på landsmøtet, og nye perspektiver ble tatt med iutdanningsdebatten. Jeg gikk nok en gang klokere utav salen enn jeg var da jeg gikk inn. Det er sånn detskal være.Det er noe eget ved å være på landsmøtet til PS.Man sover i gymsal, dusjer i garderober og spisersamme i kantinen. Dagene går så fort. Debatten raserbåde inne i møtesalen, og hvor som helst ute i pausene.Gamle PSere snakker med nye, og engasjementet blantalle er unikt. Mye har blitt sagt om lærerstudenter imedia, men lite av det reflekterer det engasjementetsom finnes blant dem jeg møtte på landsmøtet. Jegblir stolt av å ha vært lærerstudent og engasjert i PSnår jeg hører debattene, når jeg ser engasjementet, oghvordan de tar ansvar for å videreutvikle organisasjonenvår. Til de studenter som leser dette og som ikke harengasjert seg i utdanningen sin; sjekk ut om det er etlokallag fra PS ved institusjonen deres som var pålandsmøtet. Hvis det er det, så pass på å gi dem enklapp på skulderen. De har tatt ansvar for at lærer- ogpedagogstudenter nok et år kan gå ut å ha en tydeligstemme i utdanningsdebatten. •18 under utdanning 1 • 2009

Ny ledelse iPedagogstudenteneFoto: Pernille AdolfsenLeder: Stine Christensen HoltetJeg har flere mål for den kommende perioden, og vil blant annet styrke organisasjonen ved å jobbe for å fåen bred politisk debatt. Det er gjort mye bra i løpet av denne perioden, og jeg ønsker å videreutvikle dette ialle ledd i PS. Den faglige politikken må komme tydelig frem i arbeidet vårt, og jeg ønsker at vi styrker vårplass i utviklingen av gode lærer- og pedagogutdanninger. Arbeid på lokalt plan er særs viktig for å påvirkekvaliteten. Det ligger mange nasjonale føringer på utdanningene, men det er arbeidet på hver enkelt utdanningsinstitusjonsom er avgjørende for kvaliteten. Der er våre tillitsvalgte og deres erfaringer er viktigei arbeidet med å styrke og utvikle utdanningene. Jeg ser utfordringer ved at vi ikke har tillitsvalgte ved alleutdanningsinstitusjoner, og vil jobbe for å opprette flere lokallagsstyrer i løpet av året.Vi jobber for god kvalitet i våre utdanninger, noe som betyr mye for meg. Det er viktig at vi tørr å setteting på dagsorden, og at vi setter fokus på kvaliteten i de ulike elementene utdanningene består av.Oppfølging og vurdering av studentene er en av de sakene jeg personlig brenner for.I den neste perioden blir det viktig å sette fokus på kvaliteten i førskolelærerutdanningen og integrertlærerutdanning. Vi er en organisasjon som har mange medlemmer fra disse utdanningene, og kvaliteten hermå settes på sakskartet. Utviklingen av ny grunnskolelærerutdanning og arbeidet i partnerskapet GNIST vilogså stå sentralt. Her er vi en viktig aktør, og den plassen skal vi bruke godt i tiden fremover.Ny leder og nestleder,Stine Christensen Holtetog Stine Hjerpbakk.Navn:Stine Christensen HoltetAlder:26 årUtdanning:Allmennlærerstudietved Høgskoleni Sør- TrøndelagErfaring fra PS:Representant i landsstyreti 2 perioder, enperiode i arbeidsutvalgetog snart en periode somnestleder.Nestleder: Stine HjerpbakkDet blir viktig for meg i den kommende perioden å fortsette oppbygging og styrking av lokallagene rundt omi landet – og dermed organisasjonen som helhet. Gjennom lokallagene har vi gode muligheter til få fremstuden tenes stemme på hver institusjon, og dermed være delaktige aktører i utviklingen av vår utdanning.PS har påvirkningskraft – og den skal vi bruke!Jeg vil jobbe videre for opprettelsen av en idébank der de forskjellige lokallagene kan dele erfaringerom lokallagsaktiviteter; verving, arrangering av fagdager, sosiale aktiviteter, ulike arbeidsgrupper man kanetable re – kort sagt ALT som har med lokallagsarbeid å gjøre. Målet er på sikt å få til en interaktiv side deralle kan gå inn og hente ideer til hva man kan gjøre og hvordan det kan være lurt å gå frem. På samme tider alle viktige bidragsytere i å videreutvikle idébanken. En slik, felles idébank tror jeg kan få i gang nyelokal lag, og opprettholde og styrke nåværende lokallag, og samtidig gjøre dem mer selvstendige.Ellers er jeg opptatt av at PS skal være en tydelig aktør i det videre arbeidet med de ulike utdanningene– ikke minst skal få frem vår politikk i aktuelle saker som for eksempel utvikling av ny lærerutdanning ogfora som GNIST. Men det er også viktig at PS setter de andre lærer- og pedagogutdanningene på agendaen.I følge stortingsmelding nr 11: Læreren – rollen og utdanningen, har 25 % av alle lærere på ungdomstrinnettatt veien til yrket gjennom PPU. Dette er en utdanning som virker å ha mange utfordringer, og det er viktigat PS er synlig i arbeidet med å kvalitetssikre denne i tiden fremover.Jeg ser fram til å begynne i en jobb med mange spennende utfordringer og gode debatter!Vi ser frem til å få jobbe for dere, og kvaliteten i deres utdanninger!Navn:Stine HjerpbakkAlder:23 årUtdanning:Allmennlærerstudietved Høgskoleni Sør- TrøndelagErfaring fra PS:Representant i landsstyreti halvannen periodeog lokallagsleder en halvperiode.under utdanning 1 • 200919

Storyline– en annerledes metodeJeg går for tiden mitt siste semester på lærerhøgskolen i Oslo. I samfunnsfaghar vi nettopp hatt skoleovertakelse. Under denne over takelsenskulle vi lære mer om hvordan benytte storyline i klasserommet.Skrevet av: Therese GabrielsenDe som utviklet metoden storyline var Steve Bell,Sallie Harkness og Fred Rendell. I 1965 krevde dennye læreplanen i Skottland at fagene skulle integreresi metoden. Lærerne hadde liten erfaring i å undervisetverrfaglig og det ble behov for nye metoder. Gradvisover de neste tretti årene dukket det opp en arbeidsmetodevi i dag kjenner som «Storyline». Metodentar i bruk den kunnskapen elevene allerede besitter,gjennom bruk av nøkkelspørsmål. Elevene blir oppfordrettil å bruke den kunnskapen de besitter til å løseoppgaver. Læreren kjenner til nøkkelspørsmålene fordihan/hun laget dem. Læreren forbereder også aktivitetersom skal skje under storylinen. Forskjellen fra«vanlig undervisning» ligger i at det er elevene somskaper innholdet i aktivitetene, og det er de som skalutvikle dem. Læreren skaper rammen for en oppgaveved å fortelle hva som skal skje, for eksempel at eleveneskal lage dukker, tegne hus eller lage biografier tildukkene de skal bruke. På denne måten bruker elevenekunnskap de allerede har når de arbeider. Og fordielevene kommer på banen i mye større grad med denkunnskapen de har, blir den tradisjonelle lærerrollenforandret i denne opplæringsmetoden.I praksis fikk jeg tildelt en fjerdeklasse som jegskulle ha undervisningsansvar for i 8 dager. Underhele perioden stod storyline i fokus. Temaet i storylinenvar rasisme, empati og menneskerettigheter– et veldig viktig og bredt tema.Den første dagen introduserte jeg temaet for elevene.Før timen begynte hadde jeg hengt opp en storplakat av gråpapir i klasserommet. På denne plakatenhadde jeg tegnet opp en vei, noen trær, et fotgjengerfeltog jeg hadde klippet ut og laget et hus. Da elevenekom inn i klasserommet hadde de mange spørsmål tilplakaten.Elevene i klassen ble delt i ”familier” som alle bori en gate, Regnbuegata. Navnet spiller på forskjellenesom finnes i en gate. Vår Regnbuegate la jeg til Osloøstkant. Dette var rett og slett fordi en der kan finneet større mangfold av kulturer. Jeg forklarte elevene atde skulle bli delt i grupper. Alle disse gruppene skulleforestille en ”familie”. Hver familie skulle få vite avmeg hvilken nasjonalitet de hadde og hvilken religionde tilhørte. Før rollene ble fordelt snakket vi sammen iklassen om hvilke religioner som finnes i verden. Nøkkelspørsmålenevar: Hvem bor i en slik gate? Hvordankan den se ut? Hvordan er folk forskjellige fra hverandre?Når man stiller slike spørsmål i en klasse, erdet viktig å ikke spørre elevene om det er noen somvet. Det kan gjøre at mange ikke tør å svare, fordi dekanskje frykter at svaret deres er ”feil”. Læreren kanskape trygghet i en klasse ved å bruke spørsmål somhar rom for meninger og gjetning. For eksempel: Hvordantror dere...? Kan noen tenke seg...? Har noen hørtom...? Om ingen elever rekker opp hånden kan manla dem gjette. Dette skaper rom for elevene. Hver elevskulle dessuten lage hver sin dukke av papp. Dissedukkene laget vi av geometriske figurer. Jeg haddefunnet frem tøy, garn og ulike stoffer elevene fikk bruketil å lage klær sko og hår til dukkene sine. Da dukkenevar ferdige limte vi dem på grillpinner. Slik ble det lettereå bruke dem til rollespill og slikt senere i uken.Den andre dagen møtte elevene en familie somhadde flyttet inn i gaten. Denne familien hadde læreren,jeg, laget på forhånd. Fordi jeg ønsket å brukeengelskfaget i skoleovertakelsen bestemte jeg at dennefamilien jeg hadde laget bare snakket engelsk. Klassenfikk vite at familien het Sing og at de kom fra India.Elevene fikk vite at familien Sing bare snakket hindiog engelsk. Vi snakket om hvordan familiene som elevenevar delt inn i kunne ta i mot den nye familien.Elevene fant ut at de ville invitere familien Sing tildugnad i regnbuegaten den påfølgende dagen og påfest tirsdagen uken etter. Hver av familiene fikk i oppgaveå skrive et brev på engelsk til familien Sing. Førde gikk i gang med skrivingen snakket vi sammen omhva de kunne skrive i et slikt brev. På tavlen gjennomgikkjeg gloser og setninger. Dette var for å gi elevenede verktøyene de trengte for å kunne løse oppgaven.Elevgruppen hadde forskjellige forutsetninger, ogmålet mitt var å gi alle mulighet for å mestre og lære.20 under utdanning 1 • 2009

Den tredje dagen ble husene i Regnbuegata bygget.Elevene klippet og limet og utviklet hus som de hangopp på den store gråpapirplakaten. De fikk bare lov tilå lage hus av geometriske figurer. Hvilke figurer detskal være er opp til læreren. Vi brukte kvadrater, trekanter,rektangler og romber. Elevene ble veldigfornøyde med resultatet.Familien Sing hadde skrevet til hver familie, og takketfor tilbudet de hadde fått. Etter første time møttede opp og vi hadde dugnad i Regnbuegata. Alle lagetbiler, trær, blomster, butikker og skole til gaten. Noenlaget til og med bussholdeplass, en politistasjon ogpolitibiler. Elevene lærte om regler og skikker somtilhørte den religionen deres ”familie” hadde. Derettergikk elevene rundt i klasserommet og besøkte andre”familier”. På besøket måtte elevene hilse på denandre familiens språk og passe på å følge den andresfamilies skikker.Den fjerde dagen skjedde det noe som opprørtehele klassen. Tidlig om morgenen før elevene kom påskolen tok jeg med en sprittusj og tagget på huset tilfamilien Sing. Det er veldig viktig under en storyline atalt negativt som skjer i løpet av perioden ikke skjermed noen av elevens dukker, hus eller andre ting dehar laget. Dette gjelder spesielt i de lavere trinnene.På huset til familien Sing var det tagget rasistiskebemerk ninger; for eksempel ”Norge for nordmenn”,”lær norsk!”. Meningen med dette var å sette i gangen samtale elevene mellom. Nøkkelspørsmålene hervar: ”Hvem kan ha gjort dette?”, ”Hvorfor vil noen gjørenoe slikt?”, ”Hva kan vi gjøre med dette?”. Elevenefant raskt ut at de ville skrive et innlegg i Regnbueposten,avisen vi laget for gaten. Elevene satte i gangog skrev overskrifter, tegnet illustrasjonsbilder og skrevleserinnlegg om tagging og rasisme. Elevene mentedet måtte ha vært en rasist som hadde begått ugjerningen.Vi snakket om rasisme, urettferdighet og det åvære ulike som mennesker. Elevene laget dessutensmå rollespill om urettfer dighet.Den femte dagen hadde jeg funnet frem politianmeldelserpå Internett. Elevene skrev hva som haddeskjedd, hvem de mente kunne ha gjort det og hva somburde skje videre. Dette gjorde vi fordi jeg mener deter viktig at elevene føler at de kan utgjøre en forskjell.Å ringe politiet, eller på annet vis ta kontakt med demnår noe har skjedd, er både lov og viktig. Vi snakketom menneskerettigheter og FNs barnekonvensjon.Nøkkelspørsmål: ”Hva er en rettighet?” ”Har barn ogsårettigheter?” ”Har alle mennesker rettigheter?” Klassenlaget dessuten en stor plakat med alle de rettig hetenede ønsket beboerne av Regnbuegaten skulle ha. Hverog en skrev under på plakaten med navnet på personende hadde laget til Regnbuegata.Den sjette dagen fikk elevene møte en lærer-i-rolle.En av høgskolelektorene møtte opp i klasserommetmed Norges lover under armen. Han ga seg ut for åvære politijurist og snakket med elevene om menneske ­rettigheter og rasismeparagrafen 135b. Det var en veldigspennende stund og elevene ivret med spørsmål.Den syvende dagen var det fest. Elevene fikk saftog vi lekte leker med faglig innhold. En av lekenevar en oppsummeringslek hvor elevene ble delt i togrupper. Hver gruppe ble plassert på hver sin side avklasserommet. I midten av rommet plasserte jeg tostoler. Den ene stolen var en Ja-stol, den andre varen Nei-stol. En elev fra hver gruppe ble bedt om åkomme frem og sette seg på gulvet. Jeg stilte dem etspørsmål, som kun kunne besvares med ja eller nei.For eksem pel spurte jeg: ”Har alle mennesker likerettigheter?” Det var om å gjøre at de to elevene somsatt på gulvet skulle sette seg på stolen med det rettesvaret. I dette tilfellet Ja-stolen. Resten av klassenhadde lov til å hjelpe laget sitt, men de fant raskt utat dersom de gjorde det kunne eleven fra det konkurrerendelaget også høre svaret. Det laget som haddevært raskest ute med rett svar flest ganger vant. Hososs vant de heder og ære, og jeg tror det var like brasom noen premie.I tillegg til festen planla elevene en fremføring avdet de hadde gjort og lært disse dagene. Dagen etterkom nemlig elevenes lærer tilbake, og det var hennede laget en liten forestilling for.Til slutt hadde jeg en samtale med elevene om hvade følte de hadde lært, hva de synes hadde vært mestspennende og utfordrende og hva de fortsatt lurtepå. Noen av elevene ønsket å vite mer om de ulikereligionene. Det at man spiser forskjellig mat og klerseg forskjellig var spennende for mange. Andre igjenville lære mer om rasisme. En gutt ville vite mer ompolitiet. Alle ville gjerne gjøre storyline igjen. Det ergjennom en slik evaluering at man får vite hva elevenesitter igjen med. Evalueringen kan skje gjennommuntlig samtale, slik vi gjorde, men kan også gjøresskriftlig. For læreren er det viktig at elevens læring er ifokus hele tiden.Målet med storyline denne skoleovertakelsen, var atelevene skulle få kjenne på hvordan det er å være enannen. Empati er viktig, noe kommer innenfra, noe målæres. Å få møte ulike utfordringer i undervisningen,slik elevene gjorde denne perioden, tror jeg er med påå styrke deres medfølelse for andre.Utfordringene jeg møtte var for eksempel da elevenetok opp vanskelige temaer knyttet til rasisme. Derfor erdet viktig at læreren er godt forberedt når slike temaerskal gjennomgås. Ulike fagsløyfer, slik som engelskog matematikk bringer tverrfaglighet inn i bildet, noesom er med på å nyansere undervisningen. Elevene fårbruke egen kunnskap og er med på å skape en verden.Dette gir mestring. Elever lærer best i trygge rammerder det er rom for utfoldelse gjennom det å mestre.Storyline er en nyttig arbeidsmetode og en god avvekslingtil tradisjonell undervisning. Selv om det krever engod del planlegging fra lærerens side, er dette virkelignoe jeg vil anbefale alle som er eller skal bli lærere. •under utdanning 1 • 200921

Den digitale tilstandData har blitt en selvfølgelig del av vår hverdag, mye av vårt modernesamfunn ville ikke fungert på den måten vi er vant til uten datateknologi.Derfor er det en selvfølge at data er en del av og skal være en del avnorsk skole, både som hjelpemiddel og som et kompetansemål i seg selv.Men data er ikke noe vidundermiddel for læring, potensialet er der menrealiseringen av potensialet forutsetter tilrettelegging og reflekterte brukereog pedagoger.Skrevet av: Svein-Inge sjøbu, lærer ved Kjerringøy SkoleProgram for digital kompetansevar regjeringensvisjon om å integrere IKTmer helhetlig i læringsprosesseni norsk skole, IKTskulle være et læringsmåli seg selv samtidig somdet skulle bli et relevanthjelpemiddel for delærende. Regjeringen harselv gitt uttrykk for at deter ambisiøst mål. Visjonenhandler om at digitalkompetanse skal gjøres tilalles eiendom. Dette viserat digital kompetanse er enkompetanse alle vil trengefor å kunne delta aktivt iarbeids- og samfunnsliv.Mer om dette på kunn skapsdepartementetssider:http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/.Klikk på norsk, derettervelger du tema. Videreklikker du på utdanning,og ikt, og velger til sluttPFDK – Program for digitalkompetanse 2004-2008.Norsk skole kan, sammenlignet med resten av Europa(og verden), være fornøyde med at infrastrukturen ertilgjengelig for å utvikle digital kompetanse. Det generellebildet er at vi har mange pc-er pr elev, og atdet er gode nok nettlinjer tilknyttet norske skoler for åbruke dem på en fornuftig måte med tanke på undervisning.Syv av de ni delmålene som har blitt oppfylti forbindelse med Program for digital kompetanse2004–2008 er da også i tilknytning til infrastruktur.Altså er de fysiske forutsetningene på mange måter tilstede for å høste fruktene av det digitale tre. Likevelkan det se ut som om fruktene lar vente på seg, og imellomtiden er det for mye frustrasjon knyttet til denøkende graden av digitalisering. Det er slik jeg kan sedet tre viktige forutsetninger som må håndteres for atvi skal kunne realisere potensialet til den digitale infrastrukturensom er bygd ut i norsk skole.1. Velfungerende nettverksløsningermed ansvarspersonMange skoler har ikke en egen nettverksansvarlig, ogdenne stillingen innehas som en delstilling for en lærersom ikke alltid er tilgjengelig dersom noe går galt.En time hvor man har lagt opp til bruk av data er sårbarmed tanke på tekniske svikt – og dersom da dataansvarligselv er opptatt med undervisning må man tanoe annet på sparket. Dersom IKT skal bli et fullverdigverktøy for å bruke i alle fag må systemene være velstyrte,og da trengs det en person som har dedikert sinarbeidstid til det.2. Kompetanse hos lærereNeste skritt må være å gjøre skolen i stand til å gjørelærerne trygge på å bruke data som et pedagogiskverktøy som virker, og som gagner barn og unges læring.Altfor ofte får jeg i dag inntrykk av at databrukenbegrenser seg til å bruke ferdige nettressurser, se videoerpå youtube og lignende. Er det dette vi mener medå utvikle digital kompetanse? Eleven kan meget godt,uten lærernes hjelp, finne frem til underholdingstjenesterpå nett, eller installere spill. Vi som pedagogerskal gi dem kunnskap om å bruke IKT til noe mer ennunderholdning – det forutsetter at lærene selv følerseg trygge på å bruke det til mer enn tekstbehandling.Potensialet for god læring gjennom bruk av IKT realiseresgjennom pedagoger med «digital trygghet». Herhar lærerutdanningene en kjempeutfordring med tankepå det forestående generasjonsskiftet blant lærere. Deter ikke nok å kreve at studenter skal levere inn arbeiderpå Fronter eller «It’s Learning», det utvikler ikkedigital kompetanse i seg selv. Mange studenter brukerdata aktivt i sin hverdag, men det betyr ikke nødvendigvisat de er drevne nok til å utvikle elevers kompetanse.En lærer bør sitte inne med mer kunnskap ennden som skal undervises, eller i alle fall en kunnskapsom er tilstrekkelig til at man kan oppfattes som enfaglig autoritet. Dersom en elev, uavhengig av fag ellertema, opplever at han/hun kan mer enn sin lærer, gjørdet noe med forholdet lærer/elev som er uheldig forbegge rollene.3. Elever som oppfatter IKT som et arbeidsverktøySelv om lærere etter hvert vil komme til å tilegne segden kompetansen som trengs for å bruke teknologiensom en ressurs i undervisning, må vi også være ossbevisste på elevenes holdninger til bruk av data. Formange elever er datamaskinen ensbetydende medunderholdning og fritid – en del elever har vanskeligfor å ta steget over til å benytte seg av datamaskinentil skolearbeid. En del undersøkelser viser at bruk avdata i undervisningen kan være uheldig med tanke påkonsentrasjon, og for mange elever kan veien være korttil Youtube og Facebook, dersom oppgaven som skalløses viser seg å være utfordrende.Bruk av data gir variasjon som kan være en verdi iseg selv, men data må være noe mer enn det. Det måbrukes på en slik måte at man virkelig utvikler digitalkompetanse, og elever må få et bevisst forhold til hvavi legger i dette fine begrepet. Det handler om merenn underholdning, det handler om å løse arbeidsoppgaverpå en effektiv måte ved hjelp av moderneteknologi.I møtet med IKT må vi alle innse at for å være digitaltkompetente vil vi løpende møte nye krav til kunnskapom programmer. •22 under utdanning 1 • 2009

3 i landsstyret1. Hvordan opplever du at din utdanning stimulerer til utvikling av digital kompetanse?2. Ser du noen utfordringer i forhold til bruk av den digitale læringsplattformen?Tekst og foto: Beate Stavdal RiiseMarianne Egren Halvorsen,førskolelærerstudent,32 år fra Høgskolen i Vestfold:1. Vi har ikke hatt særlig fokus på det iunder visningen. Men vi har egen hjemmeside,hvor vi har innlevering på digitalemapper. Jeg kunne godt tenkt meg mer IKTi utdanningen. Vi får ikke nok innsikt i digitaleverktøy vi kan bruke i barnehagen.2. Siden vi ikke får noe særlig informasjongjennom vår læringsplattform, er dendårlig brukt. Det er vanskelig å komme påutford ringer, når vi ikke bruker Fronter noesærlig. •Hilde Lotsberg, allmennlærerstudent,23 år fra Høgskolen i Volda:1. Oi..(tenker seg om en stund). Vi har bruktdata i de fleste fag, og jeg har vel fått littbedre kompetanse nå enn da jeg begynte påstudiet. Vi har blant annet brukt forskjelligedataprogram i fag som mat og helse, matematikkog kunst og håndverk. Det kunnevært mer stimulering til utvikling av digitalkompetanse, men jeg føler jeg har fått etgenerelt greit grunnlag.2. Det kan være frustrerende dersom manikke har tilgang til Internett. Men jegsynes det fungerer bra. Man kommer fortinn i det. •Aase-Marie Storeng, allmennlærerstudent,27 år fra Høgskolen i Bergen1. Jeg synes ikke vi får noen spesielt godkompetanse innenfor IKT. Vi har hatt noenkurs på «It’s learning». Og vi var på bibliotekethvor vi lærte å bruke søkemotoren de harder. Vi får ikke noe særlig innsyn i digitaleverk tøy på skolen, det har vi fått mest ipraksis.2. Det har vært liten informasjon om hvordanman kan benytte «It’s learning» ute iskolen. Bare én gang har jeg fått tilbud omå lære hvordan man kan lage en test på«It’s learning». Denne fikk jeg dessverre ikkevært med på, men kan likevel bruke «It’slearning» i skolesammenheng. Jeg tror folkkan vegre seg litt for å ta fatt på den digitalelæringsplattformen. Selv tenker jeg at detmå være mye mindre tidkrevende å lage entest for hånd, enn å måtte legge den inn på«It’s learning». •under utdanning 1 • 200923

PS UiSPS ved Universitetet i Stavangerhar over 630 medlemmer.Disse fordelt på flere utdanninger.Styret har per dags dato fire aktive,men vi er ALLTID interessert i flere.Vi er akkurat nå bare allmennlærerstudenteri styret, så dersom du går førskolelærerutdanningeller PPU og kunne tenke deg åvære med å påvirke din egen utdanning, ta gjernekontakt med oss.Vi er en fagforening for deg som er pedagogstudent,og kan være ditt organ inn mot universitetet,enten det skulle gjelde ris eller ros. Ikke vær redd for åkomme til oss og la oss tale din sak,Vi arrangerer debatter, møter og lignende,hvor du som student kan kommeog si din mening om utdanningen din tilnoen som virkelig kan gjøre noe med det.Vi samarbeider også med Universiteteti Stavanger(UiS) på saker hvor de vil hastuden tenes synspunkt.Vi arbeider for bedre lærerutdanningerpå UiS, og til dette trenger vi DEG og DINEinnspill.PS HiFmVi i Alta har gjennomført et årsmøte og fått et aktivtlokallag ved Høgskolen i Finnmark. Vi har blant annetengasjert oss i «Drømmejobben», som er et prosjekt forå rekruttere flere studenter til allmennlærer og førskolelærerstudiet ved Høgskolen i Finnmark og SamiskHøgskole. Ellers håper vi på og få til en rekrutteringsrundeog muligens få arrangert et jobbsøkerkurs og entemakveld eller liknende.Du er din læring bevisst,og vinner kunnskap til sist.Er du glad i dine fag,vil jobbe med unge hver dag?Da kan læreryrket tenne din GNIST!Vil du få bruk for alt du er,engasjere deg i fremtidens trær?Å lede de unge,selv om byrdene kan være tunge.Du har en fremtid her!Vi ønsker velkommen til deg,som søker en lærers vei.Hver dag er en gave,i skolens have.Med GNISTEN blir du aldri lei!Beate’srimeligehjørne!24 under utdanning 1 • 2009

PedagogstudentenesarbeidsutvalgPå landsmøtet i mars ble det valgt nye studentrepresentanter til arbeidsutvalget.Her presenteres det sittende arbeidsutvalget:Fullfører dustudienevåren 2009?Gå ikke glipp av ett års gratismedlemskap i Utdanningsforbundetmed alle rettigheter!Alle som har fullført enpeda gogisk utdannelse hargratis medlemskap i Utdanningsforbundetdet førsteskole-/barnehageåret etterendt utdanning.Muna Ali Osman;23 år, tar en bachelorgradi pedagogikk ved Norges teknisknaturvitenskapligeUniversitet(NTNU) i Trondheim.Søren Kure;31 år, går på lærerutdanningfor ungdomstrinnet ved Høgskoleni Vestfold.Ruben Sangvik Olsen;23 år, går på førskolelærerutdanningved Universiteteti Agder.Meld i fra påwww.utdanningsforbundet.nofra Logg inn-knappen øverstpå siden, eller hent endringsskjemapå nettsidene underoverskriften MedlemGNIST er en 5-åring partnerskapsavtale mellomKunnskaps departementet, Utdannings forbundet,KS, LO, NHO, Pedagogstudentene, StudentenesLandsforbund, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund,Norsk Skolelederforbund og Nasjonalt rådfor lærerutdanning.Hensikten med GNIST er å målrette og samordneinnsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedrelærernes kompetanse og bidra til god og stabilrekruttering til læreryrket, og det har blitt etablertflere 5-års mål som det skal jobbes med å oppnå iløpet av perioden.Har du det i deg?Et av de konkrete tiltakene som har blittsatt i gang er rekrutteringskampanjen”Har du det i deg?”. 18.mars ble kampanjenettsidenwww.hardudetideg.nolansert av statsrådene Tora Aasland ogBård Vegar Solhjell. På nettsiden kan dublant annet finne informasjon om lærerutdanningeneved de ulike studieinstitusjonenei Norge, lese om erfaringer fra bådelærerstudenter og lærer som allerede er iyrket, og finne mer informasjon om GNIST.I tillegg kan du delta mer interaktivt ved å taen test for å se om du egner deg som lærer,eller ved å delta i en idédugnad på nettsidensdiskusjonsforum. Kom med innspill om hvordandu mener lærerutdanningen – og yrketkan bli bedre!Flyttet?Husk å melde adresseendring til kontoret!Ring, send e-post eller fyll ut skjema på nettsidene våre.Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo.Tlf. 24 14 22 90. Faks 24 14 22 91. ps@utdanningsforbundet.no www.pedagogstudentene.no