30.07.2015 Views

Under Utdanning 1/2009 - Pedagogstudentene

Under Utdanning 1/2009 - Pedagogstudentene

Under Utdanning 1/2009 - Pedagogstudentene

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Data i skolen– verktøy eller ”herktøy”?De siste årene har jeg gjort noen betraktninger om vår digitale tilstand fra ”kateteret” i envideregående skole. Noe som kommer fra en lærer tilhørende en generasjon som ikke erfødt med datamaskinen – men som har fulgt innføringen av data i norsk skole fra den spedebegynnelse på midten av 80 tallet, frem til vedtaket om at alle elever i videregående opplæringskulle utstyres med bærbar PC i 2007. Dette er mine tanker om hvordan datamaskinenkan oppfattes både som verktøy og som et forstyrrende «herktøy» i klasserommet.Av Frank Inge Riise.Cand. Polit. <strong>Under</strong>viser på vg1 – yrkesfaglig studieløp.Jeg har nettopp avsluttet en liten introduksjon i et nytt emne i naturfag. Presentertpå lerret via videokanon. Ja, jeg kan faktisk å bruke PowerPoint eller Impress. Jeghar brukt disse programmene over lengre tid, i ulike sammenhenger. Mest utenforjobben. I skoleverket gikk det lenge før vi fikk skikkelig taket på dette med videokanoneri klasserommet. Lenge var dette et skikkelig styr: Sette seg på liste enmåned i forkant og hente den éne videokanonen vi hadde i hvelvet hos inspektøreneller assisterende rektor.For 2 år siden fikk vi i videregående opplæring beskjed om at alle elever skulleha egen bærbar PC. Da ble det fart i sakene, og vi lærere skulle også begynne åbruke data i undervisningen. Helst skulle vi være bedre enn elevene i dette verktøyetfra dag en. Noen lærere etterlyste kursing, og fikk det. En kjapp innføring i«alt» på en gang, hvor nesten ingenting var lært i det du forlot kurslokalet. Fokusetble som vanlig satt på opplæring i ulike programmer. Den pedagogiske bruken ognytten, er fremdeles for lite i fokus.Klasseromsobservasjon:Timen har startet, og elevene mine får nå ”lov” til å åpnedatamaskinen og starte jobbingen. Jeg har gitt ut et programfor timen med lesestoff i læreboka, oppgaver og noen henvisninger til eksternelenker på internett. Min egen presentasjon til emnet ble innledet med kanskje denmest vanlige setningen på vår skole for tiden: ”Lokket på maskina ned!”Noen elever spør om de kan ta notater underveis – på data. Jeg vet at jeg burdesagt ja – og gjør det av og til. Når jeg noen ganger gir elevene lov til å notere pådata, vet jeg at dette er å gi anledning for noen til å forsvinne ut på nettet. Ut påFacebook, Nettby, Yotube, Myspace - den virtuelle verdenen som befinner seg etlite tastetrykk unna min presentasjon. Dette er et dilemma som jeg ofte løser ved åta sterk styring over databruken i klasserommet. Med god grunn, for elevene rapportereri undersøkelser gjort på skolen, at de svært ofte er på andre nettsteder enn deburde. Data er et nyttig verktøy – ikke tvil om dette – men kan også være til distraksjon– et «herktøy»!Roen og fokuset i klassen er upåklagelig. Alle sitter konsentrert med blikket motdataskjermen. Noen elever har plugget inn et par propper i ørene, og musikkenstrømmer ut. Lyden er på et nivå som er slik at naboen ikke blir forstyrret. Et ufravikeligkrav fra min side, som fører til reaksjon dersom det ikke overholdes. Dette vetelevene. Forbudslinjen på dette området er forlatt. Og det er fordi jeg har opplevdat mange elevene finner ro og konsentrasjon gjennom en slik bruk. Noe jeg selv vetalt om! Jeg jobber best med musikk eller annen radiostøy surrende i bakgrunnen.Gjennom timen rekker en og annen elev opp hånda og vil ha litt veiledning. Nårjeg beveger meg rundt i klasserommet – og slik får mer oversikt over skjermbildet10 under utdanning 1 • <strong>2009</strong>til elevene – ser jeg at det fører til raske skifter avinnhold på skjermen. Jeg vet at elevene foretar ”sidesprang”.Noe som har skapt tanker om å ha et speil påbakveggen i klasserommet – for å kunne følge litt mermed på hva som egentlig foregår på de enkelte maskinene.Men jeg lar det være med tanken. Jeg vet hvilkeelever som trenger at jeg ”stikker” innom for at de skalkomme på rett spor. Etter noen dager i begynnelsen avskoleåret ble dette kartlagt.Det er tid for å rapportere utførte oppgaver inn tilmeg. Dette gjøres på FRONTER – vår læringsplattform– som hvert år tar 2 mnd før det fungerer hos alle elevene.Fronter gir meg anledning til å følge en del avlæringsarbeidet som foregår påKopiering er lett å få til med datamaskin. Vi er i den spededata maskinen, via Internett – og er blitt start på bruk av elektronisket litt problematisk ”biprodukt”. lærings plattform og blir bedreår for år. Det hjelper også på atstadig flere av ungdommene er vant til å bruke et sliktdigitalt verktøy. Bøygen blir vel størst for ”gamlinger”som meg. Når alt kommer til alt, ser jeg at Frontereller lignende er nyttig – når det fungerer og man harfått tid til å lære seg hvordan det kan utnyttes på engod måte.Til neste time, gir jeg elevene en oppgave de skalløse ved hjelp av ”FotoStory”. Dette er et digitalt programmange av elevene behersker imponerende godt,og jeg gleder meg allerede til det som skal presenteres.Elevene får ta utgangspunkt i et tema eller enproblemstilling, og produserer erfaringsmessig mangekreative innslag – med bilde, tekst og lyd. Dette er enbruk av data hvor verktøyet virkelig kommer til sin rett.Og en måte som gjør at elevene får vise hva de kan.I disse oppgavene bytter jeg og elevene litt roller. Delærer meg kreativ bruk av data. Men tross alt er jegfortsatt deres kritiske øye og veileder. Den rollenbeholder jeg – uansett.Helt på tampen av timen, er det tid for å levererapport fra et forsøk vi har hatt i naturfag. Tidligere var

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!