Den digitale tilstandData har blitt en selvfølgelig del av vår hverdag, mye av vårt modernesamfunn ville ikke fungert på den måten vi er vant til uten datateknologi.Derfor er det en selvfølge at data er en del av og skal være en del avnorsk skole, både som hjelpemiddel og som et kompetansemål i seg selv.Men data er ikke noe vidundermiddel for læring, potensialet er der menrealiseringen av potensialet forutsetter tilrettelegging og reflekterte brukereog pedagoger.Skrevet av: Svein-Inge sjøbu, lærer ved Kjerringøy SkoleProgram for digital kompetansevar regjeringensvisjon om å integrere IKTmer helhetlig i læringsprosesseni norsk skole, IKTskulle være et læringsmåli seg selv samtidig somdet skulle bli et relevanthjelpemiddel for delærende. Regjeringen harselv gitt uttrykk for at deter ambisiøst mål. Visjonenhandler om at digitalkompetanse skal gjøres tilalles eiendom. Dette viserat digital kompetanse er enkompetanse alle vil trengefor å kunne delta aktivt iarbeids- og samfunnsliv.Mer om dette på kunn skapsdepartementetssider:http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/.Klikk på norsk, derettervelger du tema. Videreklikker du på utdanning,og ikt, og velger til sluttPFDK – Program for digitalkompetanse 2004-2008.Norsk skole kan, sammenlignet med resten av Europa(og verden), være fornøyde med at infrastrukturen ertilgjengelig for å utvikle digital kompetanse. Det generellebildet er at vi har mange pc-er pr elev, og atdet er gode nok nettlinjer tilknyttet norske skoler for åbruke dem på en fornuftig måte med tanke på undervisning.Syv av de ni delmålene som har blitt oppfylti forbindelse med Program for digital kompetanse2004–2008 er da også i tilknytning til infrastruktur.Altså er de fysiske forutsetningene på mange måter tilstede for å høste fruktene av det digitale tre. Likevelkan det se ut som om fruktene lar vente på seg, og imellomtiden er det for mye frustrasjon knyttet til denøkende graden av digitalisering. Det er slik jeg kan sedet tre viktige forutsetninger som må håndteres for atvi skal kunne realisere potensialet til den digitale infrastrukturensom er bygd ut i norsk skole.1. Velfungerende nettverksløsningermed ansvarspersonMange skoler har ikke en egen nettverksansvarlig, ogdenne stillingen innehas som en delstilling for en lærersom ikke alltid er tilgjengelig dersom noe går galt.En time hvor man har lagt opp til bruk av data er sårbarmed tanke på tekniske svikt – og dersom da dataansvarligselv er opptatt med undervisning må man tanoe annet på sparket. Dersom IKT skal bli et fullverdigverktøy for å bruke i alle fag må systemene være velstyrte,og da trengs det en person som har dedikert sinarbeidstid til det.2. Kompetanse hos lærereNeste skritt må være å gjøre skolen i stand til å gjørelærerne trygge på å bruke data som et pedagogiskverktøy som virker, og som gagner barn og unges læring.Altfor ofte får jeg i dag inntrykk av at databrukenbegrenser seg til å bruke ferdige nettressurser, se videoerpå youtube og lignende. Er det dette vi mener medå utvikle digital kompetanse? Eleven kan meget godt,uten lærernes hjelp, finne frem til underholdingstjenesterpå nett, eller installere spill. Vi som pedagogerskal gi dem kunnskap om å bruke IKT til noe mer ennunderholdning – det forutsetter at lærene selv følerseg trygge på å bruke det til mer enn tekstbehandling.Potensialet for god læring gjennom bruk av IKT realiseresgjennom pedagoger med «digital trygghet». Herhar lærerutdanningene en kjempeutfordring med tankepå det forestående generasjonsskiftet blant lærere. Deter ikke nok å kreve at studenter skal levere inn arbeiderpå Fronter eller «It’s Learning», det utvikler ikkedigital kompetanse i seg selv. Mange studenter brukerdata aktivt i sin hverdag, men det betyr ikke nødvendigvisat de er drevne nok til å utvikle elevers kompetanse.En lærer bør sitte inne med mer kunnskap ennden som skal undervises, eller i alle fall en kunnskapsom er tilstrekkelig til at man kan oppfattes som enfaglig autoritet. Dersom en elev, uavhengig av fag ellertema, opplever at han/hun kan mer enn sin lærer, gjørdet noe med forholdet lærer/elev som er uheldig forbegge rollene.3. Elever som oppfatter IKT som et arbeidsverktøySelv om lærere etter hvert vil komme til å tilegne segden kompetansen som trengs for å bruke teknologiensom en ressurs i undervisning, må vi også være ossbevisste på elevenes holdninger til bruk av data. Formange elever er datamaskinen ensbetydende medunderholdning og fritid – en del elever har vanskeligfor å ta steget over til å benytte seg av datamaskinentil skolearbeid. En del undersøkelser viser at bruk avdata i undervisningen kan være uheldig med tanke påkonsentrasjon, og for mange elever kan veien være korttil Youtube og Facebook, dersom oppgaven som skalløses viser seg å være utfordrende.Bruk av data gir variasjon som kan være en verdi iseg selv, men data må være noe mer enn det. Det måbrukes på en slik måte at man virkelig utvikler digitalkompetanse, og elever må få et bevisst forhold til hvavi legger i dette fine begrepet. Det handler om merenn underholdning, det handler om å løse arbeidsoppgaverpå en effektiv måte ved hjelp av moderneteknologi.I møtet med IKT må vi alle innse at for å være digitaltkompetente vil vi løpende møte nye krav til kunnskapom programmer. •22 under utdanning 1 • <strong>2009</strong>
3 i landsstyret1. Hvordan opplever du at din utdanning stimulerer til utvikling av digital kompetanse?2. Ser du noen utfordringer i forhold til bruk av den digitale læringsplattformen?Tekst og foto: Beate Stavdal RiiseMarianne Egren Halvorsen,førskolelærerstudent,32 år fra Høgskolen i Vestfold:1. Vi har ikke hatt særlig fokus på det iunder visningen. Men vi har egen hjemmeside,hvor vi har innlevering på digitalemapper. Jeg kunne godt tenkt meg mer IKTi utdanningen. Vi får ikke nok innsikt i digitaleverktøy vi kan bruke i barnehagen.2. Siden vi ikke får noe særlig informasjongjennom vår læringsplattform, er dendårlig brukt. Det er vanskelig å komme påutford ringer, når vi ikke bruker Fronter noesærlig. •Hilde Lotsberg, allmennlærerstudent,23 år fra Høgskolen i Volda:1. Oi..(tenker seg om en stund). Vi har bruktdata i de fleste fag, og jeg har vel fått littbedre kompetanse nå enn da jeg begynte påstudiet. Vi har blant annet brukt forskjelligedataprogram i fag som mat og helse, matematikkog kunst og håndverk. Det kunnevært mer stimulering til utvikling av digitalkompetanse, men jeg føler jeg har fått etgenerelt greit grunnlag.2. Det kan være frustrerende dersom manikke har tilgang til Internett. Men jegsynes det fungerer bra. Man kommer fortinn i det. •Aase-Marie Storeng, allmennlærerstudent,27 år fra Høgskolen i Bergen1. Jeg synes ikke vi får noen spesielt godkompetanse innenfor IKT. Vi har hatt noenkurs på «It’s learning». Og vi var på bibliotekethvor vi lærte å bruke søkemotoren de harder. Vi får ikke noe særlig innsyn i digitaleverk tøy på skolen, det har vi fått mest ipraksis.2. Det har vært liten informasjon om hvordanman kan benytte «It’s learning» ute iskolen. Bare én gang har jeg fått tilbud omå lære hvordan man kan lage en test på«It’s learning». Denne fikk jeg dessverre ikkevært med på, men kan likevel bruke «It’slearning» i skolesammenheng. Jeg tror folkkan vegre seg litt for å ta fatt på den digitalelæringsplattformen. Selv tenker jeg at detmå være mye mindre tidkrevende å lage entest for hånd, enn å måtte legge den inn på«It’s learning». •under utdanning 1 • <strong>2009</strong>23
Change language