Under Utdanning 1/2009 - Pedagogstudentene

dette håndskrevne dokumenter med tegninger. Kvalitetenpå arbeidet var av forskjellig art. Men de var i allefall til en viss grad egenprodusert. Håndskriften varen slags garanti for det. I dag får jeg inn godt leseligerapporter laget på data. Med fotografi, figurer og etdesign som langt overgår det jeg fikk tidligere. Kvalitetenslik sett er god, men det er blitt en svakere garantifor egenproduksjon. Kopiering er lett å få til med datamaskinen,via Internett – og er blitt et litt problematisk”biprodukt”. Et dilemma for en lærer som vet atdet er viktig med egenproduksjon i læringsarbeidet.Klipp og lim kan gi flotte produkter, men læring avinnhold er ikke garantert gjennom slik aktivitet.Den neste timen skal vi ha matematikk. Ofte erdette timer uten bruk av data. Unntaksvis er vi innomnoen læreprogrammer – eller nettsteder hvor elevenekan jobbe på alternative måter. Noe av matematikkensformspråk, gjør datamaskinen til et relativt uegnetverktøy. Dessuten har vi ennå ikke klart å løse problemetmed bruk av data i prøvesituasjoner og ved eksamen.Særlig på grunn av mulighetene til kommunikasjonelevene i mellom og medomverdenen. Elevene kan altså brukedata i timene – få viktig opplæring inyttige programmer som blant annetregneark, men de får ikke dra nytte avdenne kompetansen på prøver og ved eksamen.Datamaskinen er igjen innenfor begrepet ”herktøy”.Jeg sitter og ser utover klassen. Jeg ser fremtiden.Elevene og datamaskinene. Elever er jeg kjent medetter mange års erfaring med dem, mens datamaskinener relativt ny. Men de er framtiden, det er jegikke i tvil om. Jeg vet at mye av det vi nå sliter meder «barnesykdommer». Datamaskiner, i det omfangetvi har nå, er nytt og vi har bare så vidt begynt på vår”dataalder”. Elevene vil være stadig mer kompetente ibruk av det nye verktøyet. Fremtidige generasjoner avlærer likeså. Dette er generasjoner som har vokst oppmed data. Og slik sett kan man se lyst på framtiden.Jeg ser likevel noen skjær i sjøen.Jeg leste nylig at noen amerikanske skoler hadde startet å fjerne de bærbarePC-ene. På grunn av en mistanke av at de ikke fungerte som læringsfremmendeverktøy. Jeg ser også disse sidene ved bruk av data. Det er et nyttig verktøy – menogså et forstyrrende ”herktøy”. Skolen, elever og lærere har antakelig en god vei ågå før man har funnet «den rette plass» for data i skolen. Det gjelder å få til en godbalanse mellom nytte og unytte. En balanse hvor bruk av data supplerer og utvidermuligheten for læring – utover det å være en viktig kompetanse i seg selv. Noe avnøkkelen her vil ligge i økt forståelse og erfaring med fordeler og ulemper. Per i dag”strever” vi litt med dette, og prøver og feiler. Forskning på området er heller ikkeså omfattende, men vil forhåpentligvis gi oss viktig innsikt og støtte i den videreutvikling.Elevene trenger veiledning i sin bruk av IKT, gitt av lærere med innsikt ogkompetanse. Læring via IKT er best om det bearbeides i andre kontekster(www.intermedia.uio.no). Her er jeg ikke så sikker på om skoleeier er helt bevisstsitt ansvar. Det er eier som må ta ansvar for kursingen, slik at lærerne får den kompetansende trenger. Jeg har antakelig en datakompetanse som ligger noe over snittetfor lærerne i skolen. Dette er kompetanse jeg har skaffet meg på eget initiativ gjennomtilleggsutdannelse, og fordi jeg forsøker å følge med i utviklingen av den digitaleverdenen. Mine arbeidsgivere har i løpet av de 30 årene jeg har undervist, gittmeg samlet ca 60–70 timer opplæring i bruk av data. Dette tilsvarer 2–3 timer pr.år. Dersom dette tilbudet av skolering er representativtfor det store flertall av lærere i norsk skole, tviler jegsterkt på at dette er nok til et Kunnskapsløft!Jeg mener at datamaskinen i en del sammenhengerbør være fraværende i læringsarbeidet. Det er viktig å tavare på gode læringsstrategier som allerede er i bruk, og å gi rom for andre viktigekvaliteter i det å bli et (ut)dannet menneske. Det er fortsatt mange områder derdet ”gammeldags” analoge har klare fortrinn framfor det digitale! Datamaskinen kannok aldri erstatte den gode fortelling og den gode samtale, eller andre estetiskeopplevelser.Vi er i dag ”omringet” av eksperter på data og markedsføring, som maner tildigitalisering. Data har blitt et slags mantra på en skole som er moderne og god,enten IKT fremmer læring eller ei. Men samtidig er det forskning som viser at brukav data i seg selv ikke nødvendigvis fremmer læring. Databruk må suppleres avgod veiledning. Veiledning av en kompetent lærer som vet å ta kontroll og styringover teknologien. Ikke nødvendigvis fordi lærere er best på data, men fordi vi ereksperter på læring. •Datamaskinen kan nok aldri erstatteden gode fortelling og den gode samtale,eller andre estetiske opplevelser.under utdanning 1 • 200911